Aktivitet på MestringssenteretÅffor då då?

2

Innhold

3

Aktivitetsteori

• Mennesker har en iboende kraft for å være i aktivitet, skulle man som følge av sykdom være forhindret, skal man som fagutøver tilstrebe mennesket å tilfredsstille dette behovet.

• Utgangspunktet er individets ønsker, interesser, aktivitetshistorie og hva man finner meningsfullt.

4

Aktivitetsteori

• Aktivitet utrykker forbindelsen mellom individet og omgivelsene.

• Aktivitet inneholder en ytre og indre side: observerbar handling og det man ikke ser. Planlegging, motivasjon, bearbeiding.

• Alt hva mennesket gjør i hverdagen: egenomsorg, fritid (også fysisk aktivitet), arbeid/skole, sosial omgang med andre.

6

Aktivitetsteori

• Aktivitet fremmer helse.• Meningsfull deltagelse i aktivitet påvirker

selvbilde. Gjennom å gjøre blir mennesker konfrontert med muligheter for å fungere kompetent og ta kontroll over eget liv. Økt tro på egen ferdigheter og føle seg verdsatt – som igjen påvirker selvtillit, emosjonell stabilitet, sosial fungering, optimisme for framtiden og autonomi.

7

Positiv psykologi

8

Positiv psykologi

• Helsefremmende og forebyggende faktorer. Hva skaper mestring?

• Målsettingen beskrives som tredelt:1. finne fram til styrker mennesker har.2. utvikle teorier som kan frigjøre menneskets potensial.3. fokusere på hva som kan gi beskyttelse mot psykisk ubalanse.

9

Positiv psykologi

• Menneskets positive følelser som håp, tro, tillit, mot og lojalitet – og egenskaper, evner, og ferdigheter er viktig.

• Positive erfaringer gjør at de negative følelsene forsvinner raskere.

• Menneskets styrker fungerer som ”buffere” mot psykiske utfordringer og utgjør nøkkelen til oppbygging av motstandskraft.

10

11

Salutogenese (1979)

• Antonovsky (1923-1994): lanserte en salutogenetisk forståelse der han var opptatt av hva som fremmer helse.

• Hva er det som gjør at noen mennesker til tross for påkjenninger har god helse?

• Kilder til sunnhet, hva er helsefremmende, hvordan håndterer vi stress, hvilke motstandsressurser har vi?

12

«Opplevelse av sammenheng» (OAS)

• Begripelighet: man ser på en påkjenning strukturert og evner å forklare bakgrunnen for hvorfor.

• Håndterbarhet: man håndterer problemet ut fra ressurser tilgjengelig, både sine egne og evt. nettverk man har tillit til. En dveler ikke ved opplevelse av urettferdighet eller føler seg som et offer for omstendighetene.

13

«Opplevelse av sammenheng» (OAS)• Meningsfullhet: Mennesker ønsker å

være involvert i sine hverdagserfaringer. Det at man opplever å ha aktiviteter som engasjerer og er verd å bruke tid på, skaper mening i tilværelsen. Betydningsfulle områder som skaper mening i livet, gjør oss bedre i stand til å takle utfordringer.

14

«Opplevelse av sammenheng» (OAS)• En sterk opplevelse av sammenheng, blir

oppfattet som en mestringsfaktor som skaper trygghet og struktur i tilværelsen. Det gir en mulighet for å tolke og forstå hendelser i omgivelsene, og derav en større evne og kapasitet for å håndtere problematiske situasjoner. Mennesker med høy grad av OAS har et bedre utgangspunkt for å fremme sin egen helse (Antonovsky, 2000).

15

Recovery –återhämtning

• Individuell bedringsprosess• Likestilt og gjensidig relasjon, brukerens

erfaringer og historie er avgjørende • Utgangspunkt i ressurser og sosiale

forhold• Hvilken betydning har psykiske

utfordringer for hverdagen? Arbeid, aktivitet, nære relasjoner.

• Tro på at man kan bli frisk

16

”Leva mitt liv”

http://www.youtube.com/watch?v=oKKNTVBEnuA

17

Recovery

Poenget er at hjelpen må være:•tilgjengelig •tilpasset den enkelte og•at hjelpen må gis i en samarbeidsrelasjon.

Forskning

• Dagbehandling gir innhold i dagen, mulighet til å jobbe med seg selv i relasjon til andre, bli bevisst egne affekter og hvordan håndtere affektsvingninger.

• Bli bevisst problemløsende strategier og unngåelsesmekanismer.

19

Forskning

• Aktivitet øker motivasjon for å komme seg ut.

• Det gir kompetanseøking og man utvikler selvfølelse.

• Gjennom meningsfull aktivitet fikk man en følelse av tilhørighet.

• Gjennom deltakelse i gruppe og det å lære nye aktiviteter, gjorde at man ble bedre rustet til å takle påkjenninger.

• Man fikk en opplevelse av å være betydningsfull.

20

21

Forskning

• Gruppetilbud trekkes fram som arena for sosial støtte og mestre sosial fungering bedre.

• Noe å gå til, struktur på hverdagen• Motivasjon til å motvirke isolasjon samt

øke eget nettverk

22

Forskning - utfordringer

• Stor grad av egen påvirkning både når det gjelder deltagelse og type aktiviteter

• Bør tilpasses unge mennesker• Bedre kultur og fritidstilbud• Et springbrett videre til arbeid

23

Forskning

• Åpne og fleksible kommunale tilbud er viktig for å mestre hverdagen og delta i samfunnet

• Brukererfaring må påvirke det kommunale arbeidet innen psykisk helse

24

«Doing and communicating can be very powerful»