aksjon nabo

Stiftere:

– et kriminalitetsforebyggende

tiltak på grasrotplan!Velkommen som nabohjelper ............................................ side 1

Etablering av nabo-sone-område ...................................... side 2

Forslag til oppstart ............................................................ side 3

Slik kan du informere beboerne ........................................ side 4

Geografisk oppdeling ........................................................ side 5

Organisering ...................................................................... side 6

Arbeidsfordeling ................................................................ side 7

Skilting .............................................................................. side 8

Hvordan skal vi oppnå godt naboskap? ............................ side 9

Start opp en egen natteravnordning.................................. side 10

Åpent hjem ........................................................................ side 11

Mobbing ............................................................................ side 12

Spesielt utsatte aldersgrupper.......................................... side 13

Tiltak mot vold, skadeverk og rusmidler .......................... side 14

Tiltak for et tryggere trafikkmiljø ...................................... side 14

Forebyggende tiltak mot hverdagskriminalitet.................. side 15

Sjekkliste for mistenkelig aktivitet .................................... side 16

Unngå å pågripe selv! ........................................................ side 17

Still opp som vitne ............................................................ side 17

Kjære nabo! ...................................................................... side 18

Spørreskjema .................................................................... side 19

Innbydelse ........................................................................ side 20

Oversikt over kontaktpersoner .......................................... side 21

Hvem, hva og hvor ............................................................ side 22

Tilbakemeldingsskjema .................................................... side 23

I N N H O L D S F O R T E G N E L S E

Stiftere:


tiltak på grasrotplan!

1

V E L K O M M E N S O MN A B O H J E L P E R

Takk for din interesse for Stiftel-

sen Nabohjelps nabopakke.

Pakken inneholder en del gode

råd og tips om hvordan du og

dine naboer kan sette i gang et

nabo-sone-område. Startpakken

er kun ment som et hjelpemiddel.

Hvert enkelt boområde må ut fra

stedlige forhold og forutsetninger

sette opp egne strategier og mål-

settinger. De aktuelle behovene

for tiltak vil helt sikkert variere

fra nabolag til nabolag. Bruk

fantasien, benytt de av elemen-

tene i startpakken som passer

best for nettopp dere.

Du finner også en del brosjyrer

som vi håper kan være til hjelp.

Uansett – målet er at man i

organisert form hjelper hverandre

til å gjøre boområdet til et tryg-

gere sted å være.

Hensikten er ikke å starte et

”borgervern”, men at man med

enkle, rimelige løsninger, og i et

samarbeid med politiet og andre,

kan gjøre hverdagen tryggere for

barn og voksne.

Snakk med naboene dine.

Sammen er det mye dere kan

gjøre for at nærmiljøet skal være

trygt. Bli kjent med hverandre og

gi hverandre ”nabohjelp”. Slike

tiltak kan også være nok til å

redusere kriminaliteten i nær-

miljøet.

Med din og dine naboers hjelp

kan vi arbeide mer effektivt.

Vi lærer hverandre også bedre

å kjenne gjennom en felles

målsetting: Å gjøre hverdagen

tryggere for alle!

Grunntekst og grunnoppsett samt illustrasjoner er utarbeidet av Kriminalvernet,

Oslo politidistrikt.

Stiftere:



2

Målsetting:

- skape bedre kontakt og

samhold i nærmiljøet

- øke beboernes engasjement

i kriminalitetsforebyggende

tiltak ved at en sikrer seg selv

og sine eiendeler

- oppnå bedre sosialt nettverk

i nabolaget

- bidra til å skape trygghet og

gode bomiljøer i samarbeid med

offentlige etater og frivillige

organisasjoner/foreninger

- lette oppklaringen av begåtte

kriminelle handlinger

Å etablere Nabo-sone bør ikke

oppfattes som et kortvarig

initiativ, men som en lang-

siktig strategi for å:

- redusere kriminalitetsnivået

- høyne befolkningens bevissthet

på at det er nødvendig å sikre

seg selv og sine eiendeler

- oppmuntre til bedre kontakt

mellom naboene

- utvikle større kontakt mellom

politiet og befolkningen

- redusere frykten for kriminalitet

- øke beboernes engasjement i

kriminalitetsforebyggende tiltak

generelt

E T A B L E R I N G A VN A B O - S O N E - O M R Å D E

Hovedmålet er å skape tilhørighet, trygghet

og trivsel i boområdet

Stiftere:



3

F O R S L A G T I L O P P S T A R T

Tillit og nærhet naboer

imellom, bygger på grunn-

leggende verdier og for-

skjeller som det må tas

hensyn til.

3-5 personer bør ta et initiativ i

eget boligområde for å få

i gang prosessen med å etablere

Nabo-soner. En god oppstart er

viktig for at tiltaket skal lykkes.

Tiltaket NABO bør ikke oppfattes

som et kortvarig initiativ, men

som en langsiktig strategi.

Skal vi etablere Nabo-sone

i vårt boområde?

Startpakken inneholder et ferdig

skrevet brev samt et enkelt

spørreskjema som kopieres og

sendes naboene. Når spørre-

skjemaet kommer i retur, og om

interessen er stor nok, kan du

innkalle til et informasjonsmøte.

Oppgi tid og sted for oppmøte.

Lag en enkel agenda.

(Se forslag til brev ”innkalling til

informasjonsmøte” i start-

pakken.)

Informasjonsmøte

Det første møtet med beboerne er

viktig, og må være mest mulig

motiverende. Vær grundig for-

beredt! Ordne med litt bevertning

(vent med dette til du har presen-

tert ideen om oppstart av Nabo-

sone). La deretter politiet orien-

tere om sitt kjennskap til nær-

miljøet og hvike muligheter man

ser i et samarbeid mellom

beboere og politi. Slik får dere

sikkert i gang diskusjonen.

På møtet bør kanskje også andre

foredragsholdere/sentrale

personer få komme med sine

innspill. Ikke avslutt møtet før

koordinator- og kontaktpersoner

er valgt. NABO er i gang. Lykke til!

Om politiet ikke skulle ha anled-

ning til å delta på informasjons-/

etableringsmøtet, er det ingen-

ting i veien for at ordningen NABO

likevel kan etableres. Dette kan

gjøres ved at en av beboerne tar

ansvar, og sammen med noen av

stiftelsens samarbeidspartnere,

gir beboerne informasjon om

hvordan ordningen skal fungere,

jfr. retningslinjer utarbeidet av

Stiftelsen Nabohjelp.

Oppfølgingsmøte

Når ordningen er igangsatt, er det

viktig med oppfølgingsmøter ca.

1 til 2 ganger pr. år, eller når en

spesiell sak bør tas opp.

Diskuter eventuelle problemer og

hva som bør iverksettes. Gruppe-

arbeid gir ofte gode resultater.

For at tiltaket ikke skal ”sovne

inn”, er disse oppfølgingsmøtene

svært viktige.

Stiftere:



4

S L I K K A N D UI N F O R M E R E B E B O E R N E

For at NABO skal bli kjent i

ditt område, må du fortelle om

tiltaket. Den beste måten er at

du eller flere bruker ”dør til

dør-metoden”. Dette tar litt

tid, men tilbakemeldingene

blir flere og mer positive.

Andre måter som kan

benyttes er:

- sende brev til beboerne

- sende pressemelding til lokal-

avisen

- kontakte nærradioen eller

lokal-TV

- bruke den lokale informasjons-

tavlen, om en slik finnes

- bruke dør til dør-aksjon

- sette opp informasjon ved

postkassestativ

- sende barna ut med løpesedler i

nærmiljøet

Stiftere:



5

Det er vanskelig å gi faste regler

for hvordan man geografisk skal

dele inn naboområder. Oppdeling

av et boområde i Oslo bør kanskje

gjøres annerledes enn f.eks. i

Tønsberg. Vi kan likevel gi noen

generelle regler som bør følges,

uansett hvor i landet dere bor.

Det settes krav til god organi-

sering. Det er ikke noen regler om

hvor stort et område skal være,

men politiets erfaringer er best

med områder som består av 50 til

100 boenheter. Hver sone bør ha

et eget kart som viser de

geografiske ytter- og inner-

grensene i hele boområdet samt

avgrensingene av hver enkelt

sone. Med kartet bør det også

følge en komplett liste med navn,

husnummer og telefon-/mobil-

nummer til de som bor i sonen.

Det er fornuftig å avgrense nabo-

sone-området i forhold til større

ferdselsveier, naturlige skiller i

naturen etc. Sonene kan deles inn

etter småveier i området, boligtun

etc.

G E O G R A F I S K O P P D E L I N G

Stiftere:



6

Det er beboerne som «eier»

NABO og i et samarbeid

arbeider for å oppnå mål-

setingen om Tilhørighet,

Trygghet og Trivsel i eget

nærmiljø.

En organisasjon skal ikke frata

eller passivisere hver enkelt

koordinators ansvar for eget

boområde. Et mål må være at

hver enkelt nabo-sone fungerer

uten noen organisatorisk

tilknytning.

NABO skal være enkelt, men en

viss form for organisering er

likevel viktig for at beboerne skal

ha en mulighet til å påvirke

utviklingen av konseptet NABO.

Velforeninger/borettslag

I områder som har etablert vel-

foreninger, styre for borettslag,

sameie eller lignende, anbefales

det et nært samarbeid med disse.

Ved at f.eks. velforeningen eller

styret i borettslaget tar initiativ til

og ansvar for ordningen, vil man

sikre kontinuiteten. Kontinuiteten

styrkes ytterligere ved at NABO

blir nedfelt i vedtekter eller

lignende, som en varig ordning.

Koordinator/kontaktpersoner

Alle områder som etableres skal

ha sin koordinator. Er området

større enn for eksempel 50 bo-

enheter anbefales det at koordi-

nator deler området opp i

ansvarsområder/teiger, hvor

kontaktpersoner får ansvar for

x-antall boenheter i hver teig.

Dette for å lette og sikre informa-

sjonsflyten mellom beboerne i

området, politiet og andre samar-

beidspartnere.

Bydelsvise koordinator-

grupper

I Kristiansand og bydelen Vågs-

bygd med 20.000 innbyggere er

det dannet en koordinatorgruppe.

Denne gruppen består av

koordinatorer fra hver Nabo-sone.

Gruppen har valgt sin ”leder”,

som tar opp generelle problem-

stillinger med sekretariatet for

Stiftelsen Nabohjelp, politiet og

andre samarbeidspartnere.

Lederen innkaller også til møter

etter behov - 2 til 3 ganger pr. år.

Representant fra politiet/samar-

beidspartnere deltar på møtene

etter behov.

By/region

Ser man for seg en positiv

utvikling av tiltaket NABO i byer

med flere bydeler, anbefales det

at lederne fra ”bydelsgruppene”

danner en ”bygruppe” med en

representant fra hver bydel. En

tilsvarende utvidelse av organi-

seringen kan tenkes opp i mot

region/fylke.

O R G A N I S E R I N G

Stiftere:



7

SJEKKLISTE FOR

KOORDINATOR

Innkalle til etableringsmøte.

Velge koordinator.

Velge ut kontaktmenn for del-

områder, ca. 10-20 hushold.

Opprette navneliste på

kontaktpersoner.

Gi navnelistene til politiet

som kaller inn personene til

et informasjonsmøte.

Bestemme sammen med

kontaktpersonen hvor mange

skilt som skal settes ut og

hvor disse bør plasseres.

NB! Det kan være lurt å

kontakte offentlige kontorer

om skilt skal plasseres i

nærheten av offentlig vei.

Skilt/oblater og annen

informasjon kan kjøpes

ved henvendelse til Stiftelsen

Nabohjelp.

Fordele materiellet til

kontaktpersonene.

Samle inn navnelistene fra

kontaktpersonene.

Holde kontakten med politiet/

offentlige etater og andre

samarbeidspartnere.

Rapportere aktuell informa-

sjon til kontaktpersonene.

Delta i oppfølgingsmøter

med politiet og øvrige

hovedkontaktpersoner.

SJEKKLISTE FOR KONTAKT-

PERSON

Gi kontaktpersoner innsikt i

nabo-arbeidet. Dette kan

gjøres av politiet, koordinator

eller andre i samarbeidsnett-

verket til Stiftelsen Nabohjelp.

Informer naboene med hjelp

av Stiftelsen Nabohjelp sin

startpakke, eventuelt andre

typer av informasjons-

materiell.

Lage en liste over de som

ønsker å være med i NABO.

Sørg for å få telefon-/mobilnr.

Fordele trykksaker, oblater

etc. til øvrige deltakere.

Holde kontakten med

koordinator og øvrige naboer

som ønsker å være med i

prosjektet.

Informere eventuelle nye

naboer om prosjektet.

Følge opp prosjektet.

Hjelpe koordinator med

utdeling av informasjons-

materiell etc.

A R B E I D S F O R D E L I N G

Stiftere:



8

Det er en lurt å varsle

fremmede, med skilting som

viser at her i vårt boområde

ser vi etter hverandre. Før

dere setter opp skilt f.eks. på

offentlig sted, kreves det god-

kjenning av myndighetene.

Undersøk dette. Når mindre

skilt settes på privat bolig,

garasje o.l., kreves det ingen

tillatelse. Selvklebende

oblater kan rekvireres hos

Stiftelsen Nabohjelp.

(NB! Kun ved reell oppstart

av nabo-sone-område.)

S K I LT I N G

Skilt 40 cm diameter for

montering på plate

m/stolpe, evt. på garasje

eller stativ, slik at skiltet

synliggjør at området

er en nabo-sone.

Oblat 8 cm diameter

for montering på

postkasser, dører og

innvendig på vinduer.

➾

➾

➾

• Minst 50% tilslutning fra

beboerne

• Avholdt informasjonsmøte

• Valgt koordinator

• Skriftlig tilbakemelding til

stiftelsens sekretariat fra

koordinator eller noen av

stiftelsens samarbeidspartnere

• Organisering av området

(inndeling og valg av kontakt-

personer)

• Igangsett sikringstiltak

Dette kreves for å få utlevert skilt/oblater:

Stiftere:



9

H V O R D A N K A N V I O P P N ÅG O D T N A B O S K A P ?

Stiftelsen Nabohjelp skal

arbeide for inkluderende bo-

miljøer og skape forståelse og

toleranse mellom beboerne.

Norsk Folkehjelp er en av

stifterne og vil kunne bidra

med bl.a. foredragsholdere og

temakvelder om antirasistisk

og holdningsskapende arbeid.

(Se www.nabohjep.as eller

www.folkehjelp.no)

- fysiske og psykologiske

forskjeller

- familiære forskjeller

- kulturelle forskjeller

- generasjonsforskjeller

- religiøse forskjeller

- politiske forskjeller

Med dette menes at det i et nabo-

lag alltid finnes mennesker med

forskjellig bakgrunn og ulike opp-

fatninger av ting. I nabosammen-

heng kan dette slå ut både posi-

tivt og negativt. En av mange

positive sider, er mangfoldet av

ressurser og den kreative kraft

som finnes i et naboområde.

Uansett forskjeller – det viktigste

for nabolaget er at vi samarbeider

om et opplegg som så mange

som mulig kan akseptere.

For å bryte ned de unødvendige

grensene, foreslår vi sosialt

samvær utover den tradisjonelle

hilsingen på gangen eller over

gjerdet. Forslag til sosialt samvær

kan f.eks. være å arrangere en

grillfest, felles sankthansfeiring,

aketur, skitur o.l. Skal det

arrangeres felles aktiviteter, må

dette være lystbetont, ikke

tvungent samvær.

La alltid barna få være med. Lag

et hyggelig arrangement hvor folk

blir kjent med hverandre under

trygge og ordnede forhold.

Målet er å utvikle nærhet og tillit

– uansett bakgrunn og personlige

meninger!

Stiftere:



10

Natteravnene er i dag et av de

viktigste forebyggende tiltak for

å hindre vold og kriminalitet.

• En Natteravngruppe bør være på

minst tre personer. Det

anbefales at de iføres de gule

og blå Natteravnjakkene og at

gruppen er sammensatt av

begge kjønn. Minste alder for å

gå er 18 år.

• Natteravnordningen skal ikke

være noe borgervern, og Natte-

ravnene blander seg aldri i

uroligheter, men tilkaller politiet

om det skulle være nødvendig.

• Natteravnordningen skal utvikle

kontakt mellom barn, ungdom

og voksne i eget nærmiljø.

Natteravnene skal bidra til å

skape trygghet for alle i

lokalområdet, spesielt de unge,

når de er ute på kvelden/natten.

• De som går Natteravn skal ikke

gripe inn i konflikter. Direkte

rådgiving til barn og unge bør

overlates til barnas foresatte

eller profesjonelle.

Råd ved oppstart av en lokal

Natteravnordning:

• Kontakt ditt lokale politi for å få

råd og veiledning.

• Sett gjerne ned en styrings-

gruppe som organiserer

ordningen.

• Ta gjerne kontakt med den/de

som organiserer Natteravn-

ordningen på ditt hjemsted, for

å se om det kan samarbeides

mellom dere i boligområdet og

de som går Natteravn eksempel-

vis i sentrumsområder.

• Vesta Forsikring AS er hoved-

samarbeidspartner for mer enn

300 Natteravngrupper i Norge,

og vil også kunne være

behjelpelige med råd og veiled-

ning, samt å skaffe til veie alt en

trenger for å få til en effektiv

Natteravnordning, for eksempel

jakker, forsikring, etc.

Kontakt Vesta Forsikring på

telefon 55 17 14 03.

En Natteravnordning gir trygg-

hetsfølelse for unge og eldre!

S T A R T O P P E N E G E NN AT T E R A V N O R D N I N G

Stiftere:



11

Som foresatte hører vi ofte fra

våre barn at vi er ”teite og

gammeldagse”. Det er kanskje

noe riktig i dette? Vi får trøste oss

med at de fleste barn og

ungdommer er svært glade i ”sin”

hule og sine ”fossiler”. De søker

trygghet og samhørighet med

voksne. Et trygt hjem har alltid

vært en fin ramme omkring slik

samhørighet.

Hold hjemmet ditt åpent for

barna og vennene deres. Slipp

dem inn, la dem få more seg og gi

dem den frihet de fortjener. Som

foresatte bør vi snakke sammen

og være enige om at et åpent

hjem for barn og ungdom er viktig

og god nabohjelp. Barn med et

trygt tilsyn av foresatte og naboer

vil nesten alltid være mindre

utsatt for kriminelle handlinger,

og være mindre fristet til selv å

begå slike handlinger.

Å P E N T H J E M

Stiftere:



12

Mobbing er psykisk eller fysisk

mishandling og svært ubehagelig

for offeret. Ofte foregår mobbing i

barnas hverdag, gjerne i skole-

gården, men også på lekeplassen

i nabolaget. Om barna mobber

eller snakker stygt om hverandre,

smitter dette ofte over til de

voksnes verden og omvendt.

Ja, dessverre forekommer også

mobbing blant voksne. En

bevisstgjøring opp i mot å ha

respekt, forståelse og toleranse

for hverandre, kan medvirke

positivt til at trygghet, trivsel og

tilhørighetsfølelsen øker.

Uansett barn eller voksne –

mobbing er en uting!

Hva har kampen mot mobbing

med NABO å gjøre? Egentlig

svært mye. NABO handler om mer

enn å beskytte seg mot inntren-

gere utenfra. Et harmonisk

boområde er også et område

basert på vennskap og trygghet

blant beboerne.

Når vi som voksne opplever

mobbing blant barn, er det

svært viktig at vi stiller opp

og hjelper barna ut av slike

kriser.

M O B B I N G

Stiftere:



13

Barn

Barn er små individer som krever

stor oppmerksomhet og omsorg.

Som voksne kan vi hjelpe og

beskytte dem med enkle råd og

håndfaste prinsipper. Dette

gjelder generelt, men også i vårt

naboområde. Et godt råd er: Vis

omsorg både for dine egne og

andres barn. Dette er god hjelp til

selvhjelp. Ta opp dette temaet

med naboene dine. Sett felles

grenser for hva barna kan gjøre

og ikke gjøre – hva de må passe

seg for og hvordan de skal

behandle hverandre.

Lytt til barna, de er smartere enn

mange tror. De observerer og

legger merke til ting. Ikke sjelden

blir også kriminalitet avslørt

p.g.a. barns observasjoner i

hverdagen. Ta deres utsagn på

alvor og reager.

Å trygge barns oppvekstvilkår,

er også en viktig oppgave for

politiet.

Eldre

Eldre mennesker er ofte hjemme

på dagtid, den tid på døgnet da

det skjer flest innbrudd og de

fleste andre er på jobben, skolen

etc. Dette gjør dem til en utsatt

gruppe med en hverdag ofte

preget av utrygghet og angst.

Det at de eldre ofte er hjemme på

dagtid, har også vist seg å ha sine

positive sider. Ikke få innbrudd er

forhindret eller oppklart nettopp

fordi eldre mennesker har fulgt

med og observert unaturlig

aktivitet i nabolaget.

Samarbeidet med de eldre i

nabolaget må bygge på et toveis

tillitsforhold. De yngre og yrkes-

aktive kan også være til stor hjelp

og støtte for de eldre. Det er

mange ting vi kan gjøre for å

bedre deres livskvalitet og trygg-

hetsfølelse. Eldre mennesker har

livserfaring og omdømme. Bruk

disse ressursene! Samarbeid, ta

de eldre med på råd og la dem få

meningsfylte oppgaver i nabo-

sammenheng.

S P E S I E LT U T S AT T EA L D E R S G R U P P E R

Stiftere:



14

Undersøkelser viser

at svært mange

ungdommer mel-

lom 15 og 17 år

bruker alkohol.

Undersøkelser

om bruk av hasj er

heller ikke særlig

oppløftende.

Omtrent hver femte ungdom har

prøvd dette en eller flere ganger.

De fleste voldelige handlinger

skjer i påvirket tilstand. Dette er

en svært skremmende utvikling,

og er ikke bare et byproblem.

Også i utkantstrøk og helt inn

i vårt eget boområde, er og vil

dette fortsatt være et problem.

Hva kan vi gjøre i vårt eget

nærmiljø?

Det har vist seg effektivt å eta-

blere en prosjektgruppe med

representanter fra kommunen,

politiet og skolene i området.

I samarbeid med foresatte kan

man utrette mye. Det viktigste er

å få i gang en dialog med ung-

dommen. Vi har tidligere snakket

om ”åpent hjem”. Vis egen og

andres ungdom tillit, vær til-

gjengelig og følg med på hva de

foretar seg.

Det er mye vi kunne sagt og fore-

slått i denne sammenheng. Få

oversikt over problemet og gjør

noe med det! Diskuter med dine

naboer.

T I LT A K M O T V O L D ,S K A D E V E R K O G R U S M I D L E R

T I LT A K F O R E T T R Y G G E R ET R A F I K K M I L J ØAltfor mange fotgjengere rammes

av trafikkulykker. Spesielt gjelder

dette barn. Barna utgjør hoved-

tyngden av fotgjengerne.

Dessverre skjer altfor mange av

ulykkene nettopp i nærmiljøet. Ta

dette problemet på alvor og legg

press på myndighetene for å

bedre trafikksituasjonen i ditt

boområde. Jo flere som går

sammen, desto større

påvirkningskraft har dere!

Stiftere:



15

NABO

Det grunnleggende tiltaket for å

forhindre innbrudd i boligområder

er at vi sammen ser etter hver-

andres boliger. Engasjerte naboer

kan forhindre mange innbrudd.

Dette vil innebære at de som er

hjemme, er oppmerksomme på hva

som skjer rundt i nærmiljøet og

noterer seg mistenkelig atferd og

mistenkelige hendelser.

Mekanisk sikring

Av alle tiltak mot hverdagskrimi-

nalitet i naboområdet er effektiv

nabohjelp det viktigste. Det er

imidlertid også viktig å sikre

boligen fysisk.

God fysisk sikring vil i utgangs-

punktet gi tyven langt større

besvær i form av tidkrevende og

støyende ekstraarbeid, noe som

i et godt etablert naboområde lett

merkes.

Alarm

Alarm er god tilleggssikring. Et

godkjent alarmanlegg tilkoblet

alarmstasjon virker preventivt og

stopper de fleste ved døren. Et

ferdig installert alarmanlegg fore-

bygger, begrenser skaden og

varsler at noe har skjedd. Dagens

alarmløsning tilbyr, ved siden av

innbruddssikring, også sikring mot

brann og vannskader.

Husk at forsikringsselskapene gir

tildels store rabatter ved installer-

ing av godkjent alarm.

F O R E B Y G G E N D E T I LT A K M O TH V E R D A G S K R I M I N A L I T E T

Alarm

Mekanisk innbruddssikring

(låser, beslag, gitter etc.)

Nabohjelp

Enkle tiltak - oppmerksomhet -omtanke - varsle - iaktta - vitne

Stiftere:



16

Mistenkelige personer:

Situasjon

Personer som observeres

ventende uten grunn, utenfor

boligen, spesielt hvis boligen er

tom.

Fremmede personer som henger i

et område over lengre tid uten

mål og mening.

Uvedkommende personer som går

rundt på privat område.

Personer som foretar ”dør til dør-

aksjon” uten å kunne vise legi-

timasjon. Spesielt mistenkelig

hvis de åpenbart er interessert i

dører og vinduer.

Personer som til fots bærer på

verdifulle gjenstander. Mistenke-

ligheten øker hvis det er sent på

kvelden, hvis personene løper

eller er åpenbart skvetne og vil

kvitte seg med gjenstandene når

det kommer en bil eller politiet er

i ferd med å nærme seg.

NB! Har du observert noe eller

opplevd en straffbar handling,

fyll ut tilbakemeldingsskjemaet.

Mulig sammenheng:

Kan være i ferd med å begå en

straffbar handling, eller er

utkikkspost ved innbrudd eller

annen kriminalitet under

utvikling.

Et innbrudd eller annen krimi-

nalitet kan være i ferd med å skje.

Mulig tyveri eller innbrudd under

utførelse.

Kartlegger mulighetene for å begå

innbrudd, tyveri eller annen

kriminalitet.

Besitter antakelig stjålne

gjenstander/gods.

Eksempel på

S J E K K L I S T E F O RM I S T E N K E L I G A K T I V I T E T

Stiftere:



17

For vanlige mennesker kan det

være farlig å gripe inn i kriminelle

handlinger. Overlat dette til

politiet! I de fleste tilfeller kan det

være best å gjøre forbryteren klar

over at han blir iakttatt. Be andre

ringe politiet snarest mulig. Det

viktigste er at den som iakttar

handlingen kun observerer. Legg

merke til påkledning, alder, høyde

og spesielle kjennetegn. Om

vedkommende forsvinner i en bil

eller annet kjøretøy, forsøk å

huske registreringsnummer, type

kjøretøy/merke, farge etc. Legg

også merke til i hvilken retning

vedkommende kjører. Følger du

disse rådene, utsetter du deg selv

i langt mindre grad for farlig,

kriminell atferd.

Ikke vær heltemodig,

ring politiet og overlat

pågripelsen til dem.

Hevnaksjoner mot vitner er uvanlig i Norge.

For at politiet og påtalemyndighetene skal

kunne utrede og bevise lovbrudd, er det

viktig at du stiller opp og forteller hva

du har hørt og sett. Husk at du likevel

kan forbli anonym, dersom du

har ønske om det.

U N N G Å Å P Å G R I P E S E L V !

S T I L L O P P S O M V I T N E !

18

Stiftere:

– et kriminalforebyggende


K J Æ R E N A B O !

Du har kanskje hørt om Nabo-

hjelp. Etter at Stiftelsen Nabo-

hjelp ble etablert, ble det

utarbeidet et nytt konsept som

heter NABO. Målsettingen er den

samme, å skape Tilhørighet,

Trygghet og Trivsel i landets

boligområder. Tiltaket er rettet

mot boligområder, det være seg

villa, rekkehus eller blokk-

bebyggelse. Fra tidligere vet vi at

slike trygghetstiltak er svært

virkningsfulle. Vi tror at et tettere

samarbeid mellom naboer, bedre

kontakt mellom nærmiljøet og

politiet, bedre kunnskap om

metoder og tekniske hjelpemidler

for å sikre oss selv og våre eien-

dommmer, vil være med på å

redusere den kriminaliteten som

skjer eller kan skje i vårt

boområde.

Stiftelsen Nabohjelp har

utarbeidet en meget informativ

perm som inneholder alt det vi

trenger for å kunne opprette

NABO i vårt boområde. NABO er

tenkt som et samarbeid for økt

trivsel og et tiltak mot den

voksende kriminalitet i vårt

samfunn.

For å oppnå best mulig effekt av

tiltaket, anbefaler Stiftelsen

Nabohjelp i samråd med politiet

at minst 50% av beboerne i et

område gir sitt samtykke til å

etablere Nabo-sone.

Om interessen er stor nok, finner

vi det derfor fornuftig å foreslå at

vi setter i gang.

Som du ser, er det lagt ved et

spørreskjema til dette brevet.

Hvis du svarer JA på et av spørs-

målene, ber vi deg returnere

skjemaet i utfylt stand. NB! Vi vil

gjerne ha alle eller flest mulige

skjemaer i retur, enten det svares

ja eller nei.

Om du ønsker ytterligere informa-

sjon om prosjektet eller andre

ting, ta gjerne kontakt. Skulle det

vise seg at det i vårt område er

tilstrekkelig mange som er

interessert i å delta, vil vi

arrangere et åpent informasjons-

møte. Du får nærmere beskjed om

hvor og når møtet holdes. Politiet

og samarbeidspartnere vil bli

invitert.

Tiltaket NABO har et nært

samarbeid med politiet.

På forhånd takk – vi håper du vil

være med på å trygge vårt

nærmiljø.

Dato: ..................................

Vennlig hilsen

......................................................................................

Hovedsamarbeidspartnere:

Stiftere:



19

S P Ø R R E S K J E M Aangående etablering av Nabo-soner

(skjemaet fylles ut av ett medlem i husstanden)

Vennligst før opp navn, adresse og telefonnummer. Vi vil gjerne

ha inn flest mulige skjemaer, enten svaret er ja eller nei.

1. Jeg ønsker å delta i tiltaket NABO

Ja Nei

2. Kjenner du til NABO gjennom venner eller kjente?

Ja Nei

Returner dette skjemaet til:

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

Jeg ønsker å delta i tiltaket:

Navn: ............................................................................................

Adresse: ........................................................................................

Telefon: ..........................................................................................

Stiftere:



20

I N N B Y D E L S E til informasjons-/etableringsmøte NABO

Som du kanskje husker, mottok du for en tid tilbake et brev angående

oppstart av et trivsels og kriminalitetsforebyggende tiltak som heter NABO i

vårt boområde. De innkomne spørreskjemaene viser at interessen er stor og

at vi har et godt grunnlag for å sette i gang. Vi ber deg derfor sette av et par

timer for nærmere informasjon i hyggelige omgivelser:

Sted ........................................................................................................

Tidspunkt/dato ......................................................................................

Agenda:

Vennlig hilsen

................................................................................................................

Stiftere:



21

Kontaktperson ved politiet: ......................................................................

Politiets telefonnr.: ....................................................................................

Hovedkontakt: ..........................................................................................

Telefonnr.: ................................................................................................

Kontaktpersoner i vår Nabo-sone:

Navn: .......................................................... Tlf.: ......................................

Navn: .......................................................... Tlf.: ......................................

Navn: .......................................................... Tlf.: ......................................

Navn: .......................................................... Tlf.: ......................................

Vær oppmerksom!Kontakt ovennevnte personer dersom du får vite om noe i ditt boområde

som kan forebygge straffbare handlinger eller som kan bedre bomiljøet

i området.

Eksempel på huskeliste, kontaktpersoner

O V E R S I K T O V E RK O N T A K T P E R S O N E R

Stiftere:



22

En god NABO passer på naboens eiendom når han er bortreist

eller på ferie. For å kunne gi effektiv bistand er det lurt å vite

noe mer enn at han ”ikke er hjemme”. Skjemaet under viser

hvordan dette kan systematiseres:

Vi er bortreist f.o.m. .................. t.o.m. ............................

Vi er å treffe på tlf. .................... mobiltlf. ........................

Vår adresse er ................................................................................................

........................................................................................................................

Vi reiser med bil/båt i .......................................................

Vår bil er av typen .................... farge.............................. reg.nr. ................

Vår båt er av typen .................. reg. nr. ..........................

Vi har alarm. Om alarmen går, kontakt ............................ tlf. ........................

Noen bekjente ser etter boligen.

De har nøkkel ..................... De har ikke nøkkel ...............

Deres bil har reg.nr. ...........................................................

Om noe hender, kontakt .................................................. tlf. ......................

Andre personer som kan kontaktes .................................. tlf. ......................

Vårt forsikringsselskap er ..............................................................................

Annet som kan være til nytte:

........................................................................................................................

........................................................................................................................

........................................................................................................................

tøm postkassen vann blomstene

heng ut litt tøy på vår klessnor klipp plenen

måk snø tenn utelys

trekk for gardiner annet vi ønsker hjelp til

NB! Vennligst ikke la dette skjemaet ligge fremme slik at ukjente kan

få tak i det. Takk for hjelpen. Husk å si fra når du selv skal på ferie!

H V E M , H V A O G H V O R ?

Stiftere:



23

Forholdet skjedd: Dato: ................. Kl: ........................

Forholdet er: Anmeldt Ikke anmeldt

Politiet ble kontaktet når:

Dato: ........................................................................................................

På hvilken måte: ......................................................................................

Jeg ble kontaktet av andre beboere: Ja Nei

Jeg tok kontakt på eget initiativ: Ja Nei

Politiet var på stedet: ..............................................................................

Vi ønsker kontakt med politiet Ja Nei

Forholdets art: ........................................................................................

Skadeverk: ..............................................................................................

Innbrudd i bil: ..........................................................................................

Innbrudd i bolig: ......................................................................................

Overfall: ..................................................................................................

Annet: ......................................................................................................

Kort beskrivelse av forholdet:..................................................................

................................................................................................................

................................................................................................................

................................................................................................................

Navn: ......................................................................................................

Adresse: ..................................................................................................

Tlf.: ..........................................................................................................

Eksempel på oppsett av

T I L B A K E M E L D I N G S S K J E M A(Gi til din kontaktperson)

aksjon nabo

Documents