ALDER OG ARBE ID

Kan du gjøre lydopptak av en samtale for å bruke det

som «bevis» senere? Hva skjer dersom du publiserer opptaket

på sosiale medier?

Det er dårlig stemning i bedriften og mange frykter oppsigelse. Marthe er 58 år og er redd hun skal miste jobben. En dag hun blir innkalt til møte med sin nye leder, velger hun å ta opp samta-len på smarttelefonen. I møtet

oppdager lederen hva Marthe gjør. Han blir rasende og avlyser møtet. Noen dager senere blir Marthe oppsagt på grunn av illojal opp-treden og brudd på leders personvern.

Stadig mer vanlig I takt med den teknologiske utviklingen blir det stadig mer vanlig å gjøre skjulte lydopptak av telefonsamtaler og møter. Det kan være i møter med offentlige kontorer, fra en middag med bestemor som «lover» å testamentere en ring til et barnebarn eller i situasjoner der en arbeidsgi-ver ønsker å overvåke sine ansatte for å avdekke eventuelle misligheter. Også mange arbeidsta-kere velger å ta opp samtaler med leder eller kollegaer i det skjulte for å sikre seg bevis ved en eventuell varslingssak eller oppsigelsestvist.

Mange mener at dette både er umoralsk og illojalt. Men er det ulovlig og vil slike opptak være en saklig oppsigelsesgrunn?

Kan hemmelige lydopptak være straffbart? Det er ikke er straffbart å ta opp samtaler du

selv deltar i. Det gjelder både telefonsamtaler og opptak som foretas i møter. Derimot er det straffbart å gjøre hemmelige opptak av andres kommunikasjon eller av forhandlinger i et lukket møte hvor man ikke selv er deltaker.

Kan hemmelige lydopptak være brudd på andre lover og regler?I norsk rett gjelder et generelt ulovfestet per-sonvern. Den personlige integriteten er også vernet i Grunnloven. Lydopptak av samtaler innebærer automatisk registrering og lagring av personopplysninger og kan derved være omfattet av bestemmelser i personopplys-ningsloven. I så tilfelle stilles strenge krav til gjennomføringen. Det må blant annet fore-ligge et rettslig grunnlag for opptak av lyd, og deltakerne må bli informert om lydopptaket. En arbeidsgiver vil normalt falle inn under disse reglene og kan derved ikke på lovlig vis foreta lydopptak i hemmelighet.

Reglene i personopplysningsloven gjelder imidlertid ikke lydopptak som utføres av en person som ledd i rent personlige eller fami-liemessige aktiviteter. Dette innebærer at hemmelige lydopptak i private sammenhen-ger normalt faller utenfor loven. Det gjelder også for en arbeidstaker som vil kunne vise til at et opptak som gjelder hans eller hennes ansettelsesforhold er en personlig aktivitet.

Gulating lagmannsrett behandlet i fjor som-

I SMUG. Hemmelige lydopptak er blitt mer utbredt, men det er bare lovlig når du selv er til stede.

mer en sak hvor det var spørsmål om en ansatt kunne fremlegge som bevis et hemme-lig lydopptak som var tatt opp av arbeidstaker i samtale med arbeidsgivers advokat. Lagmannsretten uttalte at den vanskelig kunne se at lydopptaket var «en krenkelse av advokatens personlige integritet eller at sterke personvernhensyn gjør seg gjeldende på annet vis.» Dette illustrerer også at hver sak må vurderes konkret.

Hva med publisering på sosiale medier?Selv om hemmelige lydopptak i private sam-menhenger faller utenfor personopplysnings-loven, vil publisering av opptakene falle inn under loven. Dette er på lik linje med publi-sering eller deling av bilder eller film der per-soner er motivet. Hovedregelen er at dette krever samtykke av de involverte. Slik publi-sering uten samtykke kan også være i strid med straffelovens bestemmelse om krenkelse av privatlivets fred.

Kan hemmelige lydopptak brukes som bevis i en rettssak?I norske rettssaker ønsker dommerne at en sak skal være best mulig belyst. Det eksisterer et prinsipp om «fri bevisføring» som innebæ-rer at hver part normalt kan føre de bevis de selv ønsker å føre. I så henseende vil et lyd-

Advokat med arbeidsrett som sitt spesialfelt. Var medlem av Statens seniorråd fra 2004-2017 og har deltatt i flere debatter om alders-diskriminering.

ERIK RÅD HERLOFSEN

69VI OVER 60 ✱ JANUAR 2020

Spør om lov før du gjør opptak.

PRIVAT OPPTAK. Du har lov å gjøre

lydopptak til «privat bruk», men det er straffbart å

legge ut på sosiale medier.

70 VI OVER 60 ✱ JANUAR 2020

opptak være viktig for å avdekke hva som fak-tisk ble sagt ved den aktuelle anledningen. Det kan også ha betydning for dommeren å høre stemningen under og formen på samta-len.

Ikke ethvert bevis kan kreves fremlagt i en rettssak. Domstolen kan i særlige tilfeller nekte føring av bevis som er fremskaffet på utilbørlig måte. Men selv om et bevis er frem-skaffet på en utilbørlig måte, for eksempel ved hemmelig lydopptak, kan domstolen etter en bred avveining likevel tillate beviset frem-lagt.

I den nevnte saken kom lagmannsretten til at den ansattes hemmelige lydopptak av en samtale hun selv deltok i, ikke kunne beteg-nes som «utilbørlig». Det ble da lagt vekt på at hun som ansatt var i en utsatt posisjon, og at samtalen ble gjennomført med en profesjo-nell part på den andre siden.

Situasjonen var dermed ganske annerledes enn i de sakene hvor arbeidsgiver foretar

hemmelige videoopptak og som domstolene tidligere har ansett som «utilbørlige» bevis og nektet fremlagt.

En domstol vil dessuten normalt anse en arbeidstaker som «den svake part» i møter med arbeidsgiver og det skal derfor mye til før en arbeidstakers fremleggelse av et hemmelig lydopptak vil bli avvist.

Kan et lydopptak brukes til i en arvesak?En mulig arving som gjør et lydopptak av en samtale med arvelateren, kan ikke uten videre bruke dette «løftet», for eksempel at en beste-mor ønsket å etterlate en ring til et barnebarn – med mindre bestemor har fulgt opp dette «løftet» og tildelt barnebarnet ringen i et tes-tament. Dersom det oppstår tvil om forståel-sen av testamentet, kan lydopptaket ha en viss bevisverdi for å belyse problemstillingen, for eksempel dersom det er usikkert hvilken ring som er omtalt i testamentet.

Er hemmelige lydopptak en illojal handling overfor arbeidsgiver?Høyesterett har uttalt at det foreligger en alminnelig og ulovfestet lojalitets- og tro-skapsplikt i ansettelsesforhold.

Lojalitetsplikten står altså sterkt i norsk arbeidsrett. Plikten innebærer at arbeidstakere skal opptre lojalt og ivareta arbeidsgivers interesser. Brudd på plikten kan både være oppsigelses- og avskjedsgrunn, avhengig av pliktbruddets grovhet.

Å ta skjulte opptak av møter eller samtaler med arbeidsgiver kan fremstå som illojalt og ukollegialt, men er i seg selv ingen oppsigel-sesgrunn. På den annen side kan oppbevaring og senere bruk av opptaket være i strid med både personvernet og lojalitetsplikten. Men det er altså ikke slik at ethvert brudd på per-sonopplysningsloven gir oppsigelsesgrunn. I slike saker bør det foretas en helhetsvurde-ring. Hva var bakgrunnen og formålet med lydopptaket? Hvilket behov hadde arbeidsta-ker for å gjøre dette? Hvilke opplysninger var forventet å fremkomme og hva kom faktisk fram i lydopptaket.

Marthe, som vi nevnte i innledningen, bør antakelig vurdere å bestride oppsigelsen.

Kilder: Straffeloven §§ 205, 267PersonopplysningslovenGulating lagmannsrett LG-2019-72921

➜ Selv om det kan være fristende i øyeblikket, kan hemmelige lydopptak skape mistillit. Du risikerer at det senere blir vanskeligere å få til åpne og ærlige samtaler, både i arbeidslivet og i privat sammenheng.

TENK DEG OM!