•2007 nrkrysset bogstadveiensporveisgata. jon og annette vil da få beskjed om at det dreier seg...

Et magasin om fag og fritid på|av �

Ambulansearbeideren:Skal både være Petter Solberg og Mor Theresa

Gaver som gleder og støtter

Norge i vanntroSelv i de beste familier:Skituren - himmel eller mareritt

På|avET MAGASIN OM FAG OG FRITID FRA WÜRTH NORGE

NR

�•

20

07

2 på|av Et magasin om fag og fritid

Vekst – for alleMange har med interesse fulgt hva Nobels fredsprisvinner Muhammad

Yunus og hans Grameen Bank har gjort for å avskaffe fattigdom og sosiale

forskjeller i India. Til forskjell fra prisvinnere før ham, har Yunus brukt

en forretningsidé og bedriftsøkonomiske prinsipper. Mikrokreditt er et

nytt begrep vi er i ferd med å lære oss betydningen av. Ved hjelp av sosialt

stimulerte og motiverte låneordninger har Yunus bidratt til å desentralisere

makt og avhjelpe fattigdom blant millioner av mennesker i eget land. For de

dårligst stilte skapes grobunn for initiativ og sysselsetting gjennom tilgang

til kommunikasjonsverktøy som mobiltelefoner i lokalsamfunnene.

Det vil alltid stilles spørsmål når næringslivet påtar seg roller vi ellers

anser som et politisk ansvar. Telenor merker det på kroppen ved sitt

engasjement og eierskap i underbruket av Grameen Bank, Grameen Phone.

Næringslivet er først og fremst profittmotivert. Mange frykter at sosial nød

og engasjement brukes kynisk som døråpner for å komme inn i markeder

man ellers ikke ville nå. Balansegangen er en utfordring av dimensjoner,

men åpner for svært spennende perspektiver.

Fjorårets fredspris er en tankevekker for alle oss

som jobber i næringslivet. Skal vi klare å eliminere

årsakene til fattigdom og sosiale forskjeller og stimulere

til positiv vekst, så bør ikke en sterk maktfaktor som

aktørene i verdens næringsliv, være uten

etisk engasjement. Ansvaret er alles, ikke

statsforvalterne og hjelpeorganisasjonenes

alene. Næringslivet har en enorm innflytelse

på hvordan vi kan møte utfordringene som

dagens og morgendagens barn vil møte i glo

bal sammenheng. Med modeller som gjør

at næringslivet trekkes enda tettere inn i

prosessene, har den enkelte stat mulighet for

verdifull drahjelp.

Frelsesarmeen, som du kan lese om i dette

nummeret av På|av, er et annet eksempel

på hvordan en idealbasert organisasjon

jobber mer og mer utfra bedrifts

økonomiske prinsipper. De får da

også med seg næringslivet. At stadig

flere bedrifter dropper å gi hverandre

den tradisjonelle oppmerksomheten

til jul, viser at det er en voksende

bevissthet rundt det å dele på rik

dommen. Når bedriftene i stedet gir

pengene til Frelsesarmeen, er det i

visshet om at de virkelig gjør godt,

ikke minst hos avsender.

Ellers får du i vår serie om

ekstremyrker et nærmere innblikk

i ambulansesjåførers hverdag.

Spennende og interessant lesning,

spør du meg. Videre har vi en artikkel

om vårt forhold til vann som kilde

til bedre helse. Nok en tankevekker,

som hver og en av oss blir stadig mer

bevisst på, ikke minst de unge som

nå bytter ut sukkerdrikkene med

rent vann.

Om værgudene vil, og gjør vann

til snø, byr årstiden på hyggelige

familieskiturer for oss nordmenn. Vi

har sett nærmere på oppskriften for

nettopp hyggelig.

Hyggelig håper vi også du finner

dette nummeret av På|av. Gjerne

ledsaget av en appelsin i ”kvikk

lunsjen”.Svein Oftedal

Redaktør


Utgiver:

Würth Norge AS

Morteveien 12, 1481 Hagan

www.wuerth.no

Redaktører:

Würth Norge v/Svein Oftedal:

[email protected]

Burson-Marsteller AS v/Marianne T. Harto:

[email protected]

Layout:

Würth Marketing/HF

Trykk:

Gan Grafisk AS, Oslo

Opplag: 30 000

Bladet utkommer med 4 nummer i året

og deles ut gratis til interesserte.

Annonser: Ønsker du å annonsere i

bladet? Ta kontakt med Würth Norge AS,

Marketingavdelingen.

Forsidebilde:

Dynamic Graphics

På|av er et magasin for deg som er fagmann.

Vi jobber for at magasinet skal gi deg

inspirasjon, praktiske og nyttige tips og kanskje

til og med noen drømmer, enten du er På eller

av jobb. Vi håper vi lykkes.

God fornøyelse!

på|av

Innhold4 EkstrEmyrkEr

I vår serie “Ekstremyrker” møter vi denne gang ambulansesjåførene, og det er ikke nødvendigvis overdosene, skuddsårenne eller synet av en fastklemt passasjer som brenner seg fast i hukommelsen.

8 GavErsomGlEdEroGstøttErVar julegaven til de ansatte en vrien nøtt å knekke? Vin eller konfekt? Blomster eller keramikk? Fantasien synes å tørke ut… Da kan løsningen være: Tenk humanitært!

10 GIGassKlar for å halvere drivstoffutgiftene? Gjør som Tommy Rustad - kjør på gass!

14 sElvIdEbEstEfamIlIErSkituren med familien kan være himmel. Eller helvete. Hva kan vi gjøre for at turen skal bli like lykkepreget som i brosjyrene til Turistforeningen? Vi spurte generalsekretær Kristin Krohn Devold.

17 tankErItIdEnKonserndirektør i Aker ASA, deler sine tanker om omdømme.

18 norGEIvanntroVann er ikke bare kilden til alt liv. Det er blitt trendy å drikke. Også for ungene. Når står de i kø ved drikkefontene som aldri før.

25 kundEnIfocusDet svinger rundt Ford-direktør Thormod Skofsrud om dagen. Med snart 40 års fartstid i organisasjonen har han vært med på å skape bilhistorie i Norge. Nå med Henning Solberg som spydspiss.

430

1410

18

� på|av Et magasin om fag og fritid

Jeg husker ambulansesjåføren på det lille tettstedet jeg vokste opp. Han var to meter høy, veide godt over 100 kilo og hadde et glassøye, som det gikk rykter om at han tok ut og la ved siden av seg på bardisken når han var på pub. Blant oss unger vakte han en blanding av frykt og respekt enten han raste forbi med blålys i hundreogti eller bare rullet rolig gjennom hovedgata med armen i karmen.

Ikke for cowboyerJeg er usikker på hvordan det har gått med «Roger med glassøyet», og jeg er enda mer i tvil om hvordan han ville ha taklet dagens ambulansetjeneste.

– Det holder i hvert fall ikke å være tøff i trynet, fastslår Jon Våge (31) ved Ambulansetjenesten i Oslo og Akershus. – Det er nok en del som begynner i dette yrket på grunn av spenningen, inkludert muligheten til å få kjøre fort med blålys. Men mange av disse finner nok ut at de har havnet på feil sted. Vår hverdag inneholder så mye mer.

Et kickVi møter Jon Våge (31) og Annette Gabrielsen (24) på Oslo legevakt en tidlig fredag ettermiddag. Selv om julebordssesongen ennå ikke er

skikkelig i gang, vil Oslonatta trolig by på de vanlige slåsskampene, et par knivstikkingsepisoder, husbråk og kanskje en overdose eller to. I tillegg kommer hjertepasientene, hjerneslagene, forgiftningene og alle de andre sykdomstilfellene som preger en ambulansevakt.

– Jeg gleder meg til å gå på jobb, sier Jon, og Annette nikker for å vise at hun er enig. Hun forklarer:

– Det fine med dette yrket er at ingen dager er like. Vi vet ikke hva vi har foran oss. Oppdragene har en utrolig spennvidde. Selvfølgelig er det ikke alt som er like spennende, men det er uansett tilfredsstillende å

kunne yte hjelp til folk som trenger det. Vi havner jo ofte midt oppi krisene. Vi redder liv. Den følelsen kan gi et kick, mener Annette.

Utfyller hverandreJon og Annette er et team. Hver uke tilbringer de noenogtredve intense timer sammen, de fleste skulder ved skulder, mens de tråkler seg frem i den håpløse Oslotrafikken i en gul Volkswagen T5 fra 2005 med blålys og full av avansert teknologi.

De møter både hverdagslige og tøffe situasjoner sammen. Foretar medisinske vurderinger sammen, gir akutthjelp sammen. Og gjennomgår

AMbULANSEARbEIdEREN:

Petter Solberg

Skal både være tekst: frode Kaafjeld

foto: odd-steinar tøllefsen

det er ikke nødvendigvis overdosene, skuddsårene eller synet av en fastklemt passasjer i et bilvrak som fester seg på netthinnen til Jon Våge og Annette Gabrielsen. Møtet med ensomheten i en bygårdsleilighet innerst i gangen i femte etasje kan være vel så tøft å takle.


oppdraget sammen i etterkant for å se om noe kunne vært gjort annerledes.

– Det er klart at vi kommer tett innpå hverandre, bekrefter Jon. – Derfor er det avgjørende at vi fungerer sammen både faglig og sosialt. Formelt er det jeg som er medisinsk ansvarlig i bilen, siden jeg har fagbrev som ambulansearbeider i tillegg til en toårig videreutdannelse som gir såkalt paramedicstatus.

– Jeg har alltid vært interessert i førstehjelp, utfyller Jon. – Begynte tidlig i Norsk Folkehjelp. Har også fullført sykepleierutdanningen. Ambulanse har jeg kjørt siden 1997. Siden det er her i Oslo det skjer desidert mest, er det også her jeg finner den mest interessante ambulansetjenesten. Det store kjøregrunnlaget gir både volum og bredde i oppdragene.

De to er enige om at det å takle stress og ha evnen til å omstille seg raskt, er viktige egenskaper for å klare seg i dette yrket. Dessuten må du tåle sterke inntrykk.

– Du må kunne se at folk dør eller er alvorlig syke, og så klare å legge det igjen på jobben når du går for dagen. Hvis ikke, bør du finne deg noe annet å holde på med, fastslår Jon.

Livets dramaAnnette og Jon kommer tett inn på livets drama i situasjoner som spenner fra fødsel til død.

– Jeg har tatt imot fem nyfødte, smiler Jon stolt. – Det har vært veldig fine opplevelser alle gangene, selv om denne typen fødsler ikke er planlagt. Barnet kommer rimelig kjapt, for å si det sånn, og stemningen rundt er ikke noe mindre anspent enn på fødeklinikken.

Petter Solberg og Mor Theresa

GivendeHvorfor ambulanseyrket?– Ikke på grunn av lønna i hvert fall, ler Annette. – Den er skremmende dårlig når man tar den krevende skiftordningen i betraktning. Jeg havnet tilfeldig i ambulansetjenesten da jeg var i Forsvaret. Da jeg tok sykepleierutdanningen min i Trondheim, arbeidet jeg deltid ved Vinjes ambulansetjeneste i tre år.

Men det er ikke alltid det går bra. Annette og Jon har kolleger som har tatt imot barn som både har kommet alt for tidlig og som ikke har vært i live. Det kan være vanskelig å takle.

– For min egen del tror jeg krisesituasjoner som involverer barn er noe av det mest utfordrende å forholde seg til, sier Jon. – De er så skjøre og sårbare der de befinner seg ved livets begynnelse. Dessuten er det

Skal både væreEkstrEmyrkEr | AmbulAnsesjåføren


vanskelig å skaffe seg oversikt. Barna selv er sjelden i stand til å formidle smertebildet av skadesituasjonen, og foreldrene har ofte panikk. De krever og forventer selvfølgelig at vi skal redde ungene deres. SjokkEn typisk utrykning starter gjerne med at noen har ringt nødnummer 113. Da kommer de til AMKsentralen (Akutt Medisinsk Kommunikasjonssentral). Kanskje er beskjeden at en syklist har havnet under trikken i krysset BogstadveienSporveisgata. Jon og Annette vil da få beskjed om at det dreier seg om en akuttutrykning. Da er det på med blålysene.

– Underveis til hendelsen diskuterer vi situasjonen og forbereder oss mentalt på hva som møter oss, forteller Annette. – AMKsentralen fôrer oss med mer informasjon, dersom det er mulig. Vi fordeler oppgaver slik at vi begge vet hva vi skal gjøre når vi kommer frem. Det vil for eksempel si hvem som skal sikre skadestedet, hvem som eventuelt skal ha ansvaret for hjertestartmaskinen og hvem som skal (ta hodet) sikre luftveiene, og så videre.

– Pasientene kan være i ulik forfatning, supplerer Jon. – Men vi starter uansett med å forsøke å opprette kontakt med vedkommende. Det er ikke alltid så lett. Noen er i sjokk. Andre snakker kanskje verken norsk eller engelsk. Da må vi være oppfinnsomme og for eksempel ta i bruk tegn og kroppsspråk. Vi må informere pasien

ten om alvorlighetsgraden, men på en måte som skaper minst mulig stress og uro. Kommunikasjon er et av våre viktigste verktøy, mener Jon.

Klinisk blikkKjøregrunnlaget i Oslo, med veldig mange pasientkontakter, gir ambulansearbeiderne muligheten til å opparbeide et godt klinisk blikk.

– Det betyr at vi blir flinke til å se og tolke symptomene til pasientene vi møter ute på skadestedet eller som er syke, forklarer Anette. – Dreier det seg om en knivstikking eller skyting, er det bare å kaste offeret i bilen og kjøre til sykehuset, hvor kirurgene venter. På Ullevål har de et eget traumeteam, som kan gi mye bedre behandling på et operasjonsbord enn hva vi får til ute på gata.

Men det er veldig mye Pål og Annette kan gjøre ”prehospitalt” når det gjelder å stabilisere og gi akutthjelp. De kommer langt med erfaringen sin og utstyret, som blant annet inkluderer ulike medikamenter, utstyr til intravenøs behandling, hjertestartmaskinen med muligheter for å ta EKG, blodtrykksmåler, nakkekraver og vakuumspjelk, for å nevne noe. I tillegg har de med seg redningsteknisk utstyr.

– Det blir en del tunge løft, sier Jon. – Og enkelt ganger har jeg inntrykk av at alle pasienter bor i femte etasje. blinkende fotobokserJon og Annette legger ikke skjul på at det nå og da rett og slett kan være

gøy å sette på blålysene og kjøre utrykning. Da kan det blinke heftig i fotoboksene uten at det bekymrer dem. Skjønt, så stor fart er det ikke alltid mulig å oppnå i den stadig tiltakende Oslo trafikken. Ofte blir de stående og stange.

– Vanligvis er folk flinke til å komme seg ut av veien, forteller Annette. – Men når trafikken er på sitt verste, er det nesten ikke mulig å flytte seg til siden. Noen får også panikk og slenger bilen opp på fortauskanter og inn i autovern. Det er ikke nødvendig. Vi forlanger ikke at folk skal ofre bilen sin for å slippe oss frem. Det hender også at Jon og Annette selv får en og annen bulk på bilen. Men det skjer ikke ofte i forhold til antall kilometer på veien.

– Om vi stopper for å skrive skademelding? Ikke hvis vi har en alvorlig syk pasient i bilen eller er på vei til noen som må ha hjelp raskt. Da stoler vi på at den andre parten melder fra, slik at vi får ordnet opp i etterkant, sier Jon.

Tar omsorgsrollenOm stemningen kan være god i bilen under en utrykning, kan den bli desto mer dyster når de ankommer et sted hvor krisen slår imot dem i form av ensomhet og sosialt forfall.

– Man fornemmer det allerede når man åpner døren, forteller Jon. – Noen ganger i form av lukten av urin og avføring. Synet av søppel og gammel oppvask. Flater som ikke har hatt føling med en vaskeklut på ukevis. Og midt oppi dette, kanskje et menneske som ikke lenger klarer å ta vare på seg selv eller som har forsøkt å ta livet sitt. Et brukket ben kan repareres. Det er verre å gjøre noe med denne typen personlige tragedier, bortsett fra at vi kan være et medmenneske der og da. Mange av disse menneskene trenger omsorg og kanskje ikke bare medisinsk behandling. Den informasjonen formidler vi videre i systemet slik at andre aktører kan fange opp problemstillingen, forteller Jon Våge.

EkstrEmyrkEr | AmbulAnsesjåføren

Et magasin om fag og fritid på|av 7

dETTE GJøR AMbULANSEARbEIdEREN• Rykker ut til, og transporterer, pasienter under alle vær- og føreforhold• Undersøker, observerer og identifiserer svikt i vitale organfunksjoner hos

pasienter • Prioriterer mellom pasienter i akuttsituasjoner når flere er skadd• Setter i gang akuttmedisinske behandlingstiltak• Forflytter pasienter• Observerer pasienter under transport • Pleier, viser omsorg og kommuniserer med pasientene• Rapporterer og dokumenterer pasientopplysninger

AMbULANSETJENESTEN I OSLO OG AKERShUS• Assisterer over 90 000 pasienter

hvert år • Håndterer 100 000

113-telefoner via AMK• Utfører 86 000 ambulanseoppdrag,

hvorav 2000 med legeambulansen• Kjører 1,9 millioner kilometer årlig• Utfører

- 1400 legehelikopteroppdrag, 300 med legebil

- 1900 ambulanseflyoppdrag- 600 intensivambulanseoppdrag

• Har på hverdager 45 ambulanser i beredskap

helter? Mange av hendelsene som Jon og Annette kommer opp i, havner i avisene dagene etter med fete overskrifter og bloddryppende detaljer. Ambulansearbeiderne forteller at de ofte ikke kjenner seg igjen i fremstillingen. Den er for tabloid og gjerne preget av faktiske feil.

– Journalistene burde heller bruke mer spalteplass på fru Jensen som sitter alene i det store huset sitt og ikke klarer seg selv, mener Annette.

Møtet med ambulansearbeiderne ved Oslo legevakt etterlater et inntrykk av en yrkesgruppe som mye av tiden opererer innenfor det ekstreme. Det gjelder enten de havner oppi barnefødsler, gir motgift til et overdoseoffer,

får i gang et hjerte som har stoppet eller gir en utstrakt hånd til et ensomt menneske. Å være ambulansearbeider krever tilsynelatende at du er krysning mellom Petter Solberg og Mor Theresa.

Oppfatter de seg selv som helter?– Nei, sier Jon og Annette nærmest i kor og rister på hodet.

– Men vi føler at vi gjør en verdifull innsats, påpeker Annette.

– Det vi gjør har stor betydning for pasientene, sier teamkamerat Jon, før de to kryper inn i bilen og gjør seg klar til denne vaktas første oppdrag.

Det viser seg å være en 73åring med brystsmerter og pustevansker. Jon og Annette starter medisinsk behandling og stabiliserer pasienten, som deretter blir kjørt direkte til Ullevål universitetssykehus for utblokking av blodårer til hjertet.


Gaver som gleder og støtter– Selv om det er i desember Frelses

armeens soldater er mest synlige, jobber vi også resten av året for fullt under mottoet ”suppe, såpe og frelse”. Og viktige deler av ressursene kommer nettopp fra aktivitetene før jul, både fra de gavene vi selger og de pengegavene vi selv mottar, sier Frelsesarmeens kommunikasjonssjef, Andrew Hannevik.

”Nå er det jul igjen”For mange, særlig de som bor i byene, er Frelsesarmeens aktiviteter et av de tydeligste tegnene på at ”nå er det jul igjen”. Det synges og spilles i vintermørket, det rigges opp julegryte på torget, og bøssebærerne står standhaftig på forblåste gatehjørner.

Hjemme rydder vi i skapene for å finne klær barna har vokst fra, men som fortsatt kan brukes og som kan

formidles videre av Frelsesarmeen. Vi stanser på torget og lytter til musikken, og kanskje fisker vi noen mynter eller en seddel opp av lomma.

– Alle monner drar, og jeg kan garantere at pengene kommer godt med til vårt arbeid for dem som faller utenfor i samfunnet og trenger hjelp, sier Hannevik.

Uansett om snøen knirker under føttene blir det musikk i gatene i desember

Ikke et orkJulegaver skal ikke være et ork. Det er hyggelig å vise at vi setter pris på hverandre med julegaver så lenge de er innenfor rimelighetens grenser, mener Hannevik.

– Vi hjelper gjerne bedrifter og organisasjoner med gavene. De siste årene har vi bygget

Julegryta på Karl Johans gate i Oslo er et sterkt symbol på hva julen handler om

Nettopp det gjør stadig flere bedrifter, enten de er store eller små. De ønsker å vise samfunnsansvar og gi av sitt overskudd til de i samfunnet som faller mellom alle stoler. De to vanligste måtene å gjøre det på, er å kjøpe julegaver og julekort av humanitære organisasjoner eller gi organisasjonene en pengegave.

Frelsesarmeen er en organisasjon som tydelig merker at det blåser en ”humanitær vind” i næringslivet.

av: odd Letnes

foto: Carina Eide Øyan og odd Letnes

Var julegaven til de ansatte en vrien nøtt å knekke? Vin eller konfekt? blomster eller keramikk? Fantasien synes å tørke ut… da kan løsningen være: Tenk humanitært!


Gaver som gleder og støtter savnerikkevinogkonfektMange bedrifter har i flere år gitt humanitære julegaver både til kunder og ansatte. Det føles godt å støtte en god sak, viser en ringerunde På| av gjorde i førjulsstria.

Trenden i næringslivet er klar: Vi er lei av vin og konfekt. I alle fall får vi nok av det i selve jula. Derfor kan det være greit med helt andre gaver før jul.

– Vi som jobber offshore synes ikke det er noe særlig poeng i å gi alkohol til de ansatte i julegave. Og konfekt får vi nok av, sier Kjell Harvey Allsvåg på Hydros Osebergplattform. – Vi har i mange år kjøpt gaver fra Frelsesarmeen som både går til julelotteriene og nissene rundt omkring på plattformene våre. Dette blir tatt godt imot av de ansatte.

I Statoil kvitterer Åge Hadddal på Draupnerplattformen med den samme positive tonen. Han vil ikke ut med hvor mye oljegiganten gir til Frelsesarmeen, men han forsikrer at det for Frelsesarmeen dreier seg om et ”godt merkbart beløp”.

Ikke bare for de storeOgså mange mindre bedrifter gir humanitære julegaver. Ved T. Stangeland Maskin sluttet man med tradisjonelle julegaver til de ansatte for flere år siden. I dag støtter bedriften en rekke typer humanitært arbeid, fra sykehus til Frelsesarmeen.

– Vi synes det er rimelig å dele litt av overskuddet med dem som kanskje trenger det mest, sier markedssjef Leif Egeland.

Global Ship Logistics er et annet firma som har bygget opp en tradisjon for å gi humanitære julegaver, enten det dreier seg om julekort fra Bymisjonen eller gavepakker fra Frelsesarmeen.

– Det begynte med at vi fikk telefoner fra slike organisasjoner og prøvde det noen år. Nå er det fast takst hver jul, sier Svein Aasen.

– Var det vanskelig å få de ansatte med på det?– Overhodet ikke. Hos oss ble det avgjort i en ”bisetning” i et styremøte,

og det fikk stående applaus blant de ansatte.– Hva sier du til bedrifter som lurer på om de skal gjøre en vri neste jul?– Bare gjør det. Tenk humanitært, tenk globalt! Vi har stort sett nok av

ting og tang som bare stues bort i en krok, kommer det kontant fra Aasen.

– Gi en meningsfull gave, oppfordrer Andrew Hannevik i Frelsesarmeen

opp et bredt utvalg av gaver, alt fra julekort og kalendere til utsøkt kjøkkenutstyr. De kan bestilles via epost eller de kan kjøpes i butikken Sally Ann i Oslo.

Sally Ann er et kapittel for seg. Selve butikken ligger på et hjørne med panoramautsikt over Majorstuakrysset, som er et av Oslos livligste knutepunkter. Her kan du handle gaver eller kjøpe deg en kaffe og slå deg ned ved vinduet og betrakte alle de travle menneskene som strømmer til og fra sine gjøremål rett utenfor.

– Sally Ann er Frelsesarmeens virksomhet for rettferdig handel, forteller Hannevik. – Det handler om skapende hender, solidaritet mellom nord og sør, og en tro på at det umulige er mulig.

Gaver for enhver smakSally Ann viser at det nytter å tenke alternativt. Produktene er fargerike og utsøkte og er laget i samarbeid mellom norske designere og mennesker i den tredje verden. Hvert eneste produkt gir liv til en ny fremtid for dem som produserer dem; i Bangladesh, Kenya, Peru og Moldova.

– Poenget med nordiske designere er at produktene skal være av en type

vi ønsker å ha i våre hjem. De skal ikke være suvenirer som stues bort sammen med julepynten. Vi er takknemlig for at så mange kjøper julegaver hos oss eller gir oss penger. Uten denne støtten ville slumstasjonene og de sosiale tiltakene hatt langt mindre å tilby de vanskeligstilte i samfunnet, sier Hannevik.

”Suppe, såpe og frelse”. Og viktige deler av ressursene kommer

nettopp fra aktivitetene før jul

foto: scanpix

�0 på|av Et magasin om fag og fritid

jeg monterte gassdrift er utgiftene til drivstoff halvert, og det trives driftsbudsjettet veldig godt med. Forbruket av gass øker i forhold til bensin med mellom ti og tyve prosent, mens motoreffekten faller med ca 10 prosent. I daglig kjøring betyr ikke det effekttapet noe, du merker ikke noe, om du da ikke skal ha maks uttelling på gasspådraget, og skulle det behovet være prekært, er det bare å vri om bryteren og kjøre på bensin. Det som betyr noe for folk flest er selvfølgelig at vi kjører rimeligst mulig, at vi kommer oss fra A til B uten at det koster skjorta. Da er gass et glimrende alternativ som de færreste tenker på, påpeker Tommy.

Med en årlig kjørelengde på 20.000 kilometer ligger besparelsene i størrelsesorden 2000 kroner måneden. Da skjønner man investeringen ved en konvertering raskt betaler seg. For de med betydelig høyere fartstid på norske veier er det selvfølgelig en

enda bedre økonomi i det, forteller daglig leder ved GasTech i Oslo, Magne Kolstad.

- Hva med infrastrukturen, hvor kan man fylle gass? Ved årsskiftet var det et 60talls stasjoner som har egne gasspumper. I storOslo er det det nå 11 stasjoner hvor du kan fylle, og flere kommer. Ellers er det naturlig nok i tilknytning til større byer og tettsteder der markedet og biltettheten er størst at oljeselskapene prioriterer å tilby gass.

- Og konverteringen, hvor kan den gjøres? Det er flere aktører i markedet på dette, vi i GasTech nærmer oss 50% av markedet og er oss svært bevisste kundenes behov for oppfølging og garantier. Denne bransjen har vært preget av litt Klondykestemning, og ”cowboyfaktoren” gjør at alle ikke er like seriøse. I den nye verkstedloven ble dessverre regler for montering av gass utelatt, så i praksis kan enhver

Gi gass

I disse miljøtider snakkes det mye om alternative drivstoffer til bilene våre. Et av disse alternativene har lenge vært tilgjengelige for eiere av biler med bensinmotorer. 95 prosent av alle bensindrevne biler kan nemlig konvertereres til å gå på propan. Kjører du mer enn 15000 km i året og har planer om å ha bilen mer enn i to år er det bare smilerynker å hente på å bli propandrevet.

Det er ikke snakk om istedet for. Propandrift er et tillegg til. Du beholder med andre ord bensindriften, men får i tillegg et system som gir deg muligheten til å kjøre langt rimeligere og mer miljøvennlig. Prisen for å konvertere ligger på mellom 2040.000 kroner alt etter biltype og sylinderantall. I pakken ligger en propantank, et styringssystem og et eget innsprøytningsystem for drivstoffet.

Autofil gassTommy Rustad, Autofilmakkeren til Jan Erik Larssen og mangeåring motorsportsutøver på toppnivå, kjører selv på gass i sin Dodge Durango med en tørst V8’er under panseret Han har vært propandrevet de siste to årene og har bare lovord å si om gassdrift. Når du kjører en V8’er som jeg, merker du fort at pengene renner fort gjennom lommeboken. Etter at

Klar for på halvere drivstoffutgiftene? Gjør som Tommy Rustad. Konverter til gassdrift! Med halve gassprisen på pumpen er det raskt tusenlapper å hente.

tekst: robert Benkow

foto: robert Benkow, gastech

– Etter at jeg monterte gassdrift, er utgiftene til drivstoff halvert, og det trives driftsbudsjettet veldig

godt med, sier motorsportkjendis Tommy Rustad.

Tommy Rustad (til høyre) sammen med Magne Kolstad

Et magasin om fag og fritid på|av ��


starte opp med dette. Henvend deg til en leverandør som har et aurotisert bilverksted, erfaring med propankonvertering og solid drift over tid, råder Kolstad.

Konkurransedyktig- Diesel har tatt helt av i det norske markedet, eksempelvis selges hele 87% av nye VW Passat nå med diesel, andre alternative drivstoffer ligger i startgropa, hvordan plasserer dette propan i bildet? Dieselbiler kan ikke konverteres, men det selges fortsatt mange bensinbiler, og i den totale norske personbilparken er det enormt mange som kjører på bensin. Langt på vei 100% av disse kan konverteres til gass. Hva angår lønnsomhet er vi konkurransedyktige med diesel, og litt beroende på biltype ligger vi faktisk under i driftskostnader. I forhold til miljøet er gass klart det mest miljøvennlige alternativet av de fossile drivstoffene. Bedrifter med klar miljøprofil har mye å hente på bruk av gass som driv

- Andre ting? At motoren ikke går så bra, at forbruket er høyt, at den får startvansker, og at en gasskonvertering forringer bilens verdi, er også oppfatninger som går igjen. Motoren får et lite effekttap fordi gass har større volum enn bensin i sylideren, men dette er så forsvinnende lite at under all normal kjøring merker man ikke forskjell. Det er riktig at forbruket går noe opp, men sett i forhold til bensinprisen halveres drivstoffutgiftene i forhold til bensin. Startvansker er overhodet ikke noe problem, heller ikke under kjøring under alle slags forhold, klima og temperaturer. Bilen går som normalt i

alle henseende. Hva angår verdi, så er det faktisk motsatt tilfelle; bilens annenhåndsverdi stiger, så investeringen betaler seg i den enden også.Hvor mye – hvor lenge

- Mange som monterer gassdrift? Stadig flere. I år regner vi med en ca. 22500 installasjoner i bransjen. I det store bildet er det lite, men det har mest årsak i at markedsføringen av gass stort sett går gjennom jungeltelegrafen. Vår kampanje på P4 fortalte oss mye om hvor lite dette er kjent blant folk flest. Pågangen i kjølvannet var stor, og nå konverterer vi på løpende bånd.

- Hovedvekten har ligget på kunder med store biler og store motorer? Ja, ofte amerikanske V8’ere, men der ser vi en dreining. Besparelsene er høye på helt vanlige firesylindrede bruksbiler også, og vi får flere og flere

...i den totale norske personbilparken er det enormt mange som kjører på bensin. Så å si 100 prosent av disse kan konverteres til gass.

stoff. Motorene får mindre CO2utslipp, betydelig mindre NOXutslipp, og man slipper et problem som er lite påaktet i miljødebatten omkring bilbruk, nemlig partikkelutslippene fra dieselmotorer. I de store byene er dette en stor kilde til forurening. Stiger i verdi- Mange myter omkring gassbruk? Ja, en gjengs oppfatning er at man mister muligheten for å kjøre på bensin som tidligere. Det er ikke tilfelle. Du kan velge, så mobiliteten er fortsatt den samme, selv om du skulle befinne deg i et område hvor det ikke er tilgjengelige fyllstasjoner.

Gi Gass | konverter til gAssdrift!


• Autogass er kondensert hydro-karbongass (LPG = Liquefied Petroleum Gas) som brukes som drivstoff for kjøretøyer. Det er rent propan.

• Gass har blitt brukt som brennstoff i forbrenningsmotorer helt siden 1880-tallet. Det er derimot de siste årene gass i større omfang er tatt i bruk i kjøretøy. I dag finnes det om lag 2 millioner kjøretøy med gass-drift i verden. De aller fleste person-biler. Halvparten av disse kjøretøy-ene finnes i Argentina (720.000) og Italia (380.000) I Norge antas tallet å ligge omkring 8-10 000.

• Den store forskjellen fra bensin er at gass har et betydelig høyere oktantall og lavere tetthet enn bensin. Normalt oktaninnhold i bensin ligger rundt 92-98, mens den ligger rundt 110-120 for propan og naturgass. Den lave tettheten til gassen, sammenlignet med bensin/diesel, gjør at brenselet tar opp et større volum i stempelet og effekten fra motoren blir således noe lavere.

• Den vanligste måten å lagre gass i et kjøretøy på er i trykktanker. Gassens lave tetthet gjør at denne krever et

relativt stort volum. Ved konverter-ing plasseres ofte gasstankene i bagasje/lasterommet. Gasstank-ene i et naturgassdrevet kjøretøy ligger maksimalt på 200-250 Bar. Rekkevidden ligger på rundt 25-40 mil, alt etter tankens størrelse.

• Sammenlignet med bensin/diesel gir gass opptil 13 prosent mindre utslipp av karbondioksid, opptil 80 prosent mindre nitrogen-oksider, opptil 40 prosent mindre hydrokarboner, og opptil 35 prosent mindre utstlipp av karbon-monoksid.

• Prismessig ligger gass på ca halve prisen av bensin. Det er foreløpig ingen avgift på gass, og skulle den komme ser bransjen vanskelig for seg at prisen vil stige nevneverdig, i og med at både gass- og bensin-prisene reguleres i et internasjonalt marked hvor det norske prisnivået vi har i dag er som i det øvrige Europa.

• Her kan du lese mer om gassdrift og konvertering: http://www.shellgas.no/ http://www.gastech.no

kunder blant disse, både privatbiler og firmabiler, inn til konvertering. På en firesylindret bil er konverteringen også mye rimeligere. Nøkkelen til lønnsomhet er beroende på to ting, hvor mye du kjører og hvor lenge du beholder bilen. Tommelfingerregelen er at du har bilen i mer enn to år og kjører 1520.000 km i året. De fleste har langt større rammer for sitt bilbruk. Du kan selv regne det ut ved å gå til Shell Autogas’ hjemmeside eller vår egen, hvor det ligger eksempler for biler med fire, seks og åtte sylindere. Du må også innhente en pris på konverteringen (se link under fakta).

Ikke noe å tapeSelve bruken foregår ved at man automatisk eller manuelt kan skifte mellom bensin eller gassdrift med et

kontrollpanel inne i bilen. I utgangspunktet trenger bilen bensin kun for å starte, og når motoren har fått en viss arbeidstemperatur går den kun på gass.– Gasstanken installerer vi stort sett der hvor reservehjulet pleier å være. Videre trekkes det en rørgate frem til motoren der gassen går gjennom en fordamper, før den videre føres inn til hver sylinder gjennom egne gassdyser. Bilens originale computer eller datastyring blir koblet opp mot en egen computer for gassanlegget, og disse jobber sammen for å styre inn

sprøytningen av gassen. Med dagens anlegg vil man ikke få noe effekttap, og motoren vil faktisk gå noe roligere på grunn av gassens høye oktantall (110), forteller Magne Kolstad. Med så mange kostnadsbevisste nordmenn som klager over sitt dyre bilbruk, og som i tillegg har bilene sine lenger enn nesten noe annet land vi kan sammenligne oss med, er det rart at dette med gass ikke vekker flere, sier Tommy. Det er ikke noe å tape, bare en gevinst, så det er bare å – gi gass!

GASSFAKTA

Besparelsene er høye på helt vanlige fire-sylindere også, sier Magne Kolstad

Gi Gass | konverter til gAssdrift!

�� på|av Et magasin om fag og fritid

Selv i de beste familier Skituren med familien kan være himmel. Eller helvete. Gjerne begge deler i løpet av en noen kilometers runde. hva kan vi gjøre for at turen skal bli like lykkepreget som i brosjyrene til Turistforeningen? Vi spurte generalsekretær Kristin Krohn devold.

tEKst: frodE KaafjELd

foto: juLiE masKE/

dEn norsKE

turistforEning

Selv i de beste familier Mandag morgen. Kollegaen din, fortsatt med roser i kinnene, legger ut om den fantastiske skituren med familien dagen før. For første gang hadde minstemann på fem gått en hel mil alene! Solen skinte, føret var sylskarpt og bålet hadde tatt fyr på første forsøk. Makan til skitur, jubler kollegaen din.

Du sier ingen ting. Din dårlige samvittighet for at tålmodigheten sprakk allerede i den første oppoverbakken, har ennå ikke gitt seg. Da hadde poden din spurt cirka 11 ganger om dere ikke snart skulle snu. Jentungen var iskald på tærne, og kona satt i bilen med en mild depresjon utløst av manglende mobildekning. Vi snakker om Skituren fra helvete.

Endelig snø– Sånn kan det gå hvis man tar for lett på forberedelsene, mener Kristin Krohn Devold, generalsekretær i Den Norske Turistforening. Meteorologene har spådd det første snøfallet i SørNorge, og turglade Krohn Devold er oppglødd på vegne av nasjonens turentusiaster.

– Skiturene med familien da jeg var liten, har vært helt avgjørende for mitt forhold til friluftsliv, forteller hun. – Både foreldrene og besteforeldrene mine var flinke til å gjøre disse utfluktene til gode opplevelser. De kunne de små knepene som er så viktige for at de aller minste ikke skal miste motet og humøret.

Minstemann førstEt grunnleggende prinsipp, som Krohn Devold også med hell har praktisert overfor egne barn, er alltid å la de miste få gå først i løypa. De må få bestemme farten.

– Jeg har sett en del eksempler på det motsatte, hvor utgangspunktet for turen har vært fars eller mors behov for å svette. Det blir feil. De får heller ta treningsturen sin med hodelykt om kvelden eller før frokost.

Krohn Devold ser ingen grunn til at familien ikke kan dele seg underveis. Men det må ikke være sånn at det alltid er mor som tusler bakerst med minstemann. Man må bytte på, oppfordrer den tidligere forsvarsministeren.

PAKKINGEN Fyll sekken dagen før med sitteunderlag, ekstra klær, premieringsgodteri, rumpe-akebrett, fyrstikker, solbriller, ved til bål etc. Nisten kan du ordne før dere drar.

VEKKINGENIkke noe poeng i å stå opp før hanen galer. Ta hensyn til B-menneskene i familien og legg opp til en myk start. Det slår positivt ut på humøret.

FROKOSTEN En god frokost er viktig. Da kan du smøre matpakke samtidig. Eller hvorfor ikke være litt mer kreativ og basere matinntaket på turen på noe annet brød-skiver med ost? Pølser på termos, panne-kaker eller eksotiske primusretter som du har forberedt på forhånd. En liten ekstrainnsats her, gir gedigen avkastning ute i løypa.

hER AVGJøRES FAMILIESKITUREN

PåKLEdNINGEN Finn frem turklærne kvelden før. Det er ikke noe mer irriterende enn å stå der i døra uten den høyre skistøvelen til 7- åringen. Husk ullundertøy og skistøvler som er store nok.

PARKERINGEN Ta buss og bane hvis det er mulig. Hvis ikke, ha gode vinterdekk og prøv å styr unna de stedene og de tidspunktene hvor det er kaos på parkeringsplassene.

SMøRINGENGi ungene godt feste. Sørg for å ha de mest vanlige typene skivoks tilgjengelig. Husk å preparere og fjerne gammel skismørning en gang i blant.

SKITUREN La barna gå først. Antall kilometer er ikke viktig. Det som betyr noe, er at dere er ute og i aktivitet i en time eller fem. Ta små pauser med sjokolade og godteri. Fortell eventyr og finn på konkurranser. La 14-åringen få gå med iPod, hvis hun eller han vil det.

AFTERSKI Rund av med en god middag – hjemme eller på restaurant. Oppsummer og bli enige om at det har vært en fin dag!


Fyll sekkenNøkkelen til en vellykket skitur er sekken. Eller nærmere bestemt det som ligger oppi den. Er det en familie med små barn, mener Kristin Krohn Devold at det i hvert fall er smart å ha med dette:

• Nok mat og drikke, gjerne noen

solide brødblingser

• Sitteunderlag

• Spade

• Ekstra tøy , inkludert tørre sokker

• Rumpeakebrett for pauseaktiviteter

• Sjokolade eller annen belønning

for utdeling underveis.

Ikke stress– Pakk sekken dagen før, anbefaler Krohn Devold. – Det er nok stress om morgenen som det er. Jo mer som er klart på forhånd, desto lettere går avreisen.

Spørsmålet er hvor tidlig denne avreisen må igangsettes. Må man piske ungene opp av sengen ved soloppgang, eller er det lov å drøye den litt?

– Ta en rolig morgen. Spis en lang, god frokost og vent til sola begynner å varme, gjerne i 11tiden. Skal du ut i marka, kan det også være lurt å droppe bilen og heller ty til buss og bane, oppfordrer generalsekretæren i Den Norske Turistforening.

– Hva med antrekk? – Ull innerst, sier Krohn Devold, bestemt. – Barn svetter i det ene øyeblikket og sitter stille i snøen i det neste. Ull holder best på varmen. Like viktig er skistøvler som er store nok, og som har plass til et par skikkelige raggsokker oppi. Så må vottene være sånn at de ikke blir våte med en gang. Kort sagt; klærne må være varme, behagelige og tåle å kunne herjes i.

bakglatt?Da er vi så langt: Sekken er pakket, frokost er spist, og vi er fornuftig kledd. Skisporet ligger bare og venter.

– Men du har ennå ikke smurt ski

ene? spør Kristin Krohn Devold. – Jeg

skal ikke utgi meg for å være noen

smøreekspert, men et godt råd er å ta

skiene til barna først. Så lar du dem

begynne å gå før du tar dine egne.

Smør for all del ikke slik at skiene til

ungene blir bakglatte. Det er drepen.

Min erfaring er at du som oftest treffer

med smurningen så lenge du har de

vanligste fargene i voks tilgjengelig.

Har du mulighet, bør du også lage deg

et sted hjemme eller på hytta hvor

du kan preppe skiene. Det er bra for

glien, men også gøy. Selv liker jeg vel

dig godt å holde på med varme, voks

og skrape.

Kristin Krohn Devold har flere

gode råd for å holde barna i diagonal

gangmodus. Ett av dem er å fortelle

eventyr. En strategi hun lærte av sin

far og bestefar.

– Dikt dine egne historier og la

disse høre skiturene til. Da blir det

ekstra stas å høre dem. Problemet er

selvfølgelig at på neste skitur vil barna

insistere på at du skal fortelle det

samme eventyret, ordrett, som forrige

gang. Men se positivt på det; da får du

trent kreativiteten også.

Konkurranser og skattejakt er

også sikre vinnere når det gjelder å få

barna til å glemme oppoverbakkene

og motvinden. Hvem finner den neste

varden? Det neste røde løypemerket?

Er det der borte et hare eller rådyr

spor?

Fortsatt Det er nærliggende å tro at vår jakt på luksus og komfort kan være en trussel for den tradisjonelle skituren i marka eller på fjellet. At svette og slit er i ferd

”Det er ikke noe poeng å spare på godsakene til dere kommer frem. De 20 lakrisbåtene skal deles ut underveis. Det er da man trenger dem”

dra en historie”En skiløper farer av sted”, sang Wenche Myhre. I vår familie er ikke tempoet så mye å skryte av, men det er vel heller ikke poenget med denne typen skiturer. Krohn Devold har jo allerede insistert på at barna skal styre farten. Men hva gjør man for å få dem til å holde ut der fremme i mer 10 minutter?

– Belønning, nikker generalsekre

tæren bestemt, og understreker at

hun snakker av egen erfaring. – Det

må ligge noe godteri i sekken, og det

er ikke noe poeng å spare på godsak

ene til dere kommer frem. De 20

lakrisbåtene skal deles ut underveis.

Det er da man trenger dem.

med å gå litt ut på dato i konkurranse med hytteboblebad og flatskjermer med 30 kanaler. Kristin Krohn Devold er ikke enig.

– Jeg tror det er motsatt. Det du

kaller luksus er med på å skape et

behov for å oppsøke det motsatte. Det

vil si det enkle og det opprinnelige. En

kontrast. Vi merker i hvert fall en slik

trend i Turistforeningen. Mange setter

pris på det å komme til en ubetjent

hytte, fyre i peisen, spise noe godt og

så gå ut og se på stjernehimmelen.

– Det handler om gode opplev

elser, mener Kristin Krohn Devold. God tur!

”Nøkkelen til en vellykket skitur er sekken. Eller nærmere bestemt det som ligger oppi den”

EkspErtEns skiturtips | selv i de beste fAmilier


Et magasin om fag og fritid på|av �7

2005, reklamefilmen som skulle profilere Akers verdier, våre mål og lange industritradisjoner, var det vår utfordring å tydeliggjøre alle disse elementene i en og samme historie. Vi ønsket å vise våre ansatte, våre kunder og ikke minst den berømmelige kvinnen og mannen i gata, hva vi står for.

Eksternt var målsetningen todelt. Vi ønsket – og ønsker – å minne alle, også det politiske Norge, om at norsk industri ikke er på defensiven, men derimot syder og koker av entusiasme, oppdagertrang, kompetanse, konkurransevilje og evne. Mange har et inntrykk av at norsk industri handler om nedleggelser og utflytting, om noe vi bør slutte med så raskt som mulig. Vi ønsket å korrigere denne oppfatningen, ikke minst for å sikre rekruttering til industrien. Den trenger nemlig folk. I kjølvannet av nøtteknekkerfilmen fikk vi ikke mindre enn 2000 søknader på forskjellige stillinger hos oss. At filmen gikk hjem, både i form og innhold hos det norske folk, var uhyre gledelig. Og den skapte debatt. Om nettopp verdier.

Nøtteknekkeren speiler på mange måter hva Aker har vært, hva vi er er og hvordan vi ønsker å være. Med enkle ord kan det godt kalles vårt

omdømme, vårt ry, vår identitet. Disse skapes hver eneste dag, av hver og en av oss. Gjennom det enkelte prosjekt. Den enkelte jobben. Den enkelte samtalen. Hver gang vi samhandler med andre formidler vi verdier. De bestemmer vårt omdømme. For at det skal bli slik vi ønsker er det viktigere enn noen gang å bruke tid på å definere hvem man er, hva man vil og hvor man går.

Konsernet Aker er en global leverandør av teknologi og avanserte løsninger til kunder innen olje, gass, energi og prosess, og en betydelig aktør innen skipsbygging og fiskeri. Akers historie går tilbake til 1841 og den gryende industrialisering av det norske samfunn. To av tre Aker-ansatte arbeider i bedrifter utenfor Norge.

Med over 50 000 ansatte og over 80 milliarder kroner i omsetning på alle kontinenter er Aker en betydnings-full industriell aktør i mange samfunn. Akers virksomheter er ledende i sine respektive bransjer. De største selskap-ene i konsernet er Aker Kværner, Aker Yards, Aker American Shipping, Aker Seafoods, Aker Material Handling, Aker Drilling, Aker Floating Production, Aker BioMarine og Aker Exploration.

Det gjør egentlig liten forskjell om det er et stort konsern som Aker med over 50.000 ansatte, eller ditt eget enkeltmannsforetak. Vårt omdømme – hvordan vi oppfattes av verden omkring oss, er uhyre viktig. Ingen ønsker et dårlig ry. Det kan få konsekvenser som i verste fall er dramatiske for en virksomhet. Regelen om at det alltid er lettere å rive ned tillit enn å bygge den opp, gjelder for oss alle, små som store.

For å kunne presentere seg selv konsistent over tid, og dermed vinne tillit, er det en forutsetning å være trygg på hvem du er og hva du står for. Derfor er arbeidet med å formulere en bedrifts verdier og visjoner viktig. I dagens høyeksponerte og transparente samfunn får lokomotivene i næringslivet ekstra stor oppmerksomhet. Ganske enkelt fordi det å drive en av landets største arbeidsplasser berører så mange, hvor samfunnsansvaret får tilsvarende proporsjoner.

I Aker, som har hele verden som operasjonsfelt, er det ekstra mange hensyn å ta. Våre verdier og visjoner må forstås, aksepteres og respekteres av kunder, medarbeidere og samarbeidspartnere i alle verdenshjørner. Ikke bare skal disse målene formuleres og kommuniseres så alle har den samme forståelsen av dem, de må etterleves. For det er summen av hva vi gjør som skaper vårt omdømme.

Da vi lagde ”Nøtteknekkeren” i

OmdømmeAV GEIR ARNE dRANGEIdKoserndirektør Aker ASA – kommunikasjon, HR og administrasjon

Tanker i tiden

I en konkurranseutsatt og transparent verden blir en forretningsvirksomhets omdømme stadig viktigere.


tekst: robert Benkow

foto: fotolia

Norge i vanntro

hVA ER VANN?Vann er en kjemisk binding mellom hydrogen og oksygen, med det kjemiske symbolet: H2O. I vektprosent er den nøyaktige sammensetningen av vann 88,810 prosent oksygen og 11,190 prosent hydrogen.

Vi som ellers ble litt klamme i neven av uhåndgripelige spørsmål om grunnstoffer og molekyler, og som svettet blod under kjemiprøvene på skolen, skulle bare huske følgende:

“Hver gang dere spør om å få drikke i timen, eller går på do for å slippe å høre hva jeg har å si, så vit at H2O følger dere gjennom livet som en våt drøm – blautfisker”.

Røft, pikant, prestasjonsorientert og pensjonsklar kjederøkte han det hvite håret gult av filterfri Teddy. Hadde en like stor grad av frimodighet i utpust på talen som til innpusten av konsumerbare væsker. Han kom gjerne litt sent til første time på

dEFINISJON AV KILdEVANN

”I USA er vann den raskest voksende drikken, og har passert både kaffe og melk”

“H2O. Kilden til alt liv. To hydrogenatomer. Ett oksygenatom.” Enda ringer kjemilærerens rustne røst i ørene; “Hva dere enn glemmer av lærdom, H2O husker dere. Om dere ikke vil tørste i hjel!”

Kildevann er vann av god mikrobiologisk kvalitet med opphav i et grunnvanns-reservoar og som uttas fra en kilde ved ett eller flere naturlige eller kunstige utspring. Kildevann skal oppfylle krav til drikkevann i henhold til «drikkevanns-forskriften».

mandagene, men var krystallklar fra talerstolen og fritatt enhver fordømmelse. Han snakket mest på innpust i helgene. H2Oen han likte best, het tross alt Johnny Walker. Vi, blautfiskene, foret ham da også med nok av stoffet til jul så mandagene var late til 17. mai.

Kontinentale drikkevanerI dag er vi nordmenn mer “blautfisker” enn noensinne, mest fordi kroppsvekten stiger faretruende. Kroppsvolumet, som inneholder over 70 prosent vann i utgangspunktet, gjør at stadig mer kropps og helsefikserte nordmenn konsumerer vann som aldri før. Drikkevanene våre er i radikal forandring. Vi som har ligget på verdenstoppen for brusdrikking, er nå i ferd med å få kontinentale drikkevaner. Hvilket betyr at de sukkerholdige leskedrikkene stadig oftere byttes ut med vann.

Salg av vann på flaske har eksplodert. Selv om prisen på en liter kjøpevann er 1000 ganger høyere enn på det vi tapper fra vannkranen, er det verd valutaen vi henter på å veksle fra sukker, kunstige søtningsstoffer og et utall Eer til det rene og naturlige. Bryggeriene ler hele veien til banken. Tannlegene synes antakelig det er fortærende at “Colahullene” stadig gir mindre jobb i boreplattformen, mens



du og jeg kan smile et ekstra bredt og amalgamfritt smil over bedret generell helse. I USA er vann den raskest voksende drikken, og har passert både kaffe og melk. Det sies at The Coca Cola Company selger mer vann enn alle sine brusmerker til sammen.

�0 kroner flaskenÅ drikke vann er trendy. I sine mest ekstreme utslag, innebærer det å hive innpå Voss Water. Tappet på en glassflaske som mest minner om en sjampoflaske, markedsføres Voss Water som «The world’s purest and sexiest water from the unspoiled nature of Southern Norway».

At Voss tappes i Setesdal, spiller mindre rolle. Nærmere 100 prosent går til eksport, og da er det det rene og ubesudlede Norge som teller. 50 kroner flasken, takk. Om du ellers har

Voss var også vannet Madonna foretrakk, helt til det rabbivelsignede Kabbalahvannet kom på banen. Det lages tilfeldigvis av avsenderne av favorittreligionen hennes ved samme navn. En tørsteslukker, med den vrien at vannet er viet, om ikke annet enn kommersiell suksess, når “profeten Madonna” får drahjelp av kjendiser som Britney Spears og Aston Kutcher. Sistnevnte lever av å spille andre amerikanske kjendiser puss for skjult kamera, og vet åpenbart ikke at den mest latterlige er ham selv.

Ungene i køAt noen synes det er verd prisen å betale i bøtter og spann for det man ikke drikker, altså innpakningen og budskapet, synes nok en smule kuriøst, men det er nå også tilfellet med Imsdal og Olden, så vi skiller oss ikke fra celebritetene i så måte. Dette bør likevel ikke ta vekk fokuset fra

iPoden. Ungene står i kø ved skolenes drikkefontener som aldri før, mens sukkerbrusautomatene kastes ut en etter en, til fordel for mer tidsriktige bryggerisponsende vannkjølere.

At vann er liv og dermed helse, er ingen nyhetsbombe. Det er kombinasjonen av at både vann og helse er trendy, som nå har slått så voldsomt ut i befolkningen. Vi har på få år endret både holdning og handlemønster. Mens vi på midten

Norge i vanntro

dEFINISJON AV NATURLIG MINERALVANN Naturlig mineralvann er vann av god mikrobiologisk kvalitet med opphav i et grunnvannsreservoar og som tas ut fra en kilde ved ett eller flere natur-lige eller kunstige utspring. Naturlig mineralvann kjennetegnes ved: a) sin naturlige beskaffenhet og b) sin opprinnelige tilstand. Begge disse egenskapene er intakte fordi vannet har sitt opphav i grunnen og er beskyttet mot forurensning. Naturlig mineralvann kan ha helse-fremmende egenskaper. Dette skal i så fall dokumenteres.

av 90tallet ristet oppgitt på hodet av noe så absurd som at nordmenn skulle betale for vann de ellers kunne få tilnærmet gratis, konsumerte vi allerede i år 2000 75 millioner liter «kjøpevann». Og forbruket stiger for hvert år som går.

”Vi som har ligget på verdenstoppen for brusdrikking, er nå i ferd med å få kontinentale drikkevaner. Hvilket betyr at de sukkerholdige leskedrikkene stadig oftere byttes ut med vann”

råd til å spise på Michelinguidens gudbenådede stjerne, Bagatelle i Oslo, er selvfølgelig også kostnaden på vannet det samme, en bagatell. Dette er dessuten ett av få steder innenfor riksgrensen som serverer Voss, Skandinavia inkludert.

det faktum at det å drikke rent vann, er bra for oss. Også ungdommen har skjønt dette, og det er et sunnhetstegn at mengden vann tappet på flaske som finner veien til baklomma og skolesekken, er den hippeste børen de bærer om dagen om vi ser bort fra


Vann og vannAt dette skjer i et land med generelt god vannkvalitet, kan synes forunderlig. Men det gjør noe med oss når dyktige markedsførere bruker ord som isbre, kilde, rent og naturlig og hvem går vel på do på en bensinstasjon for å tappe seg en flaske vann? Hvis flaskevannet i tillegg smaker bedre enn vannet i springen, er det

hVOR MyE VANN TRENGER ET MENNESKE PER dAG?Det avhenger av vekt og aktivitetsnivå, men et voksent menneske trenger ca. 2-3 liter daglig. Det er ingen god erstatning å drikke det som kaffe, te eller brus. Vann er best! Rikelig med vann gjør at man holder seg mer opplagt, forebygger sykdommer etc. Husk at et menneske består av 60-70 prosent vann.

HElsE | norge i vAnntro

”Også ungdommen har skjønt dette, og det er et sunnhetstegn at mengden vann tappet på flaske som finner veien til baklomma og skolesekken, er den hippeste børen de bærer om dagen”

hVOR MyE VANN bRUKER VI I NORGE?Ifølge det norske Vannverksregisteret (tall fra 2003) og Statistisk sentralbyrå bruker hver innbygger i gjennomsnitt 197 liter vann i døgnet. Det tilsvarer ca. 20 bøtter med vann. De kommunale vannverkene, som statistikken er basert på, produserte til sammen 721 millioner m3 vann i 2003. På landsbasis går om lag 1/3 av vannet tapt som lekkasjevann fra ledningsnettet, mens 38 prosent går til husholdningenes forbruk, 10 prosent til næringsmiddelin-dustrien, 9 prosent til annen industri og 8 prosent til jordbruk og andre formål.

”Ungene står i kø ved skolenes drikkefontener som aldri før, mens sukkerbrusautomatene kastes ut en etter en, til fordel for mer tidsriktige, bryggerisponsende vannkjølere”

og stabiliserer dem i den formen. Kjemisk sett er vann – vann. Men fysisk sett oppdaget østerrikeren Johann Grander at vannets egenskaper blir påvirket av alle de prosessene det gjennomgår. Vannet har en hukommelse, det lagrer informasjon på sin vei, god som dårlig, som gjør at det forandrer sin strukturelle karakter. Granderteknologien revitaliserer vannet, hvilket i sin tur forandrer forutsetningene til det opprinnelige for blant annet mikroorganismene som befinner seg i alt vann, og derigjennom alt liv. Granderteknologien er godt dokumentert, og vel verd å gi oppmerksomhet, både fra et helsemessig ståsted, og ikke minst i en rekke kommersielle prosesser hvor vann er en viktig bestanddel. Mer informasjon er å finne på www.grander.no og på www.grander.com.

FotgjengerVann er kilden til alt liv. Det gjenspeiler alt vi er og gjenspeiler seg, ikke minst, i alt vi gjør. Også kjemilæreren min fikk smertelig erfare det. Hans gamle Peugeot ble startet med gassen i bånn uansett temperatur. På en vinterdag med tjue blå hvinte det på sedvanlig maks turtall, til den stygge lyden av manglende frostvæske på radiatoren fjernet enhver tvil om Peugeotens skjebne. Dagen etter stod det en kanne med frostvæske på kateteret, merket – Johhny Walker…

enda mer forståelig. Nordmenn drikker i all hovedsak overflatevann, som igjen filtreres og klores. Ikke alle liker smaken og lukten, som også kan variere noe etter årstiden. At vannet dessuten ser klart og rent ut, er også viktig for oss.

Det finnes en rekke rensemetoder for å avhjelpe lukt og smak, men noe av det mest interessante som finnes på markedet, og som til nå har vært viet lite oppmerksomhet i Norge, er det såkalte Grandervannet. Gjennom en vedlikeholdsfri prosess koblet til vannkranen eller hovedledningen, omstruktureres vannets fysiske egenskaper til dem vann opprinnelig har


Grander-teknologien gir vannet tilbake dets opprinnelige fysiske karakter. Vannet føles bløtere, gir det gunstigere mikrobiologi...

... og reduserer lukt. Både i husholdningen og i kommersielle prosesser som involverer vann har Grander-teknologien en rekke positive egenskaper.

�. OPPbEVAR FLASKEVANN I KJøLESKAP Serveringstemperaturen for vann bør ligge mellom 6 og 8 grader. Oppbevar derfor vannet i kjøleskap. Ta vannet ut av kjøle-skapet og skjenk direkte i glasset. Det at vannet flyttes fra flasken til glasset, gjør at temperaturen stiger tilstrekkelig til at det er behagelig å drikke.

�. TILby GJESTER ET ALKOhOLFRITT ALTERNATIVGodt vertskap er det viktigste for et vellykket selskap. Flaskevann tilsatt kullsyre ser vakkert ut og passer til alle matretter. Dessuten er flaskevann et godt alkoholfritt alternativ. Flaskevann oppfattes gjerne mer gjestfritt enn springvann.

10 gode vanntips2. SKJENK VANN TIL VINTørste bør ikke slukkes med alkoholholdig drikke. Flaskevann slukker tørsten samtidig som kroppens væskebalanse opprettholdes. Vann forstyrrer heller ikke smaks-avstemningen mellom mat og vin.

�. KOMPENSER VæSKETAP VEd KAFFEdRIKKINGKaffe er væskedrivende og gir et minus i væskebalansen. Et glass flaskevann til kaffen fremhever kaffens smak og gir samtidig et verdifullt væsketilskudd.

�. SERVER VANN TIL KOLdTbORd, SILd OG SUShITradisjonelt har retter på koldtbord vært dominert av mye bruk av eddik som konserveringsmiddel, for eksempel i silderetter. Slike retter egner seg dårlig sammen med vin, og rikelig med vann eller flaskevann bør derfor settes frem. Det samme gjelder for retter med mye soya, som for eksempel sushi. Vin og soya kan gi en ubehagelig smaksopplevelse.

�. bEhANdLE FLASKEVANN SOM FERSKVAREBåde boblenes størrelse og mengde er avgjørende for vår oppfatning av vannets smak. Boblenes karakter avgjør hva vi synes om vannets konsistens. Konsistens er knyttet til følelser - om vi oppfatter vannet som passelig friskt og fyldig. Når en flaske med kullsyreholdig vann har vært åpen en stund, forsvinner kullsyren og smaksopplevelsen blir dårligere. Vann skal derfor behandles som ferskvare; ha skrukorken på!

�. SERVER VANN I STORE GLASSVann er en tørsteslukker. Små glass egner seg dårlig fordi de ikke rommer nok. Det kan være ubehagelig for dine gjester stadig å be om påfyll. Glasset skal plasseres lengst til høyre i oppdekningen.

�. UNNGå ISbITER I KULLSyREhOLdIG VANNIsbiter er ofte laget av springvann og kan påvirke flaskevannets smak. Vannet bør heller ikke ha for lav temperatur fordi munnen kjøles for mye ned og smaks-evnen reduseres.

7. UNNGå SMAKSTILSETNINGER I FLASKEVANN TIL VINSmakstilsetninger i flaskevann er ofte tilsatt sitrussyrer og sitrussmak. Disse syrene er skarpere enn vinsyre og ødelegger vinens balanse og dermed vinens smak. Unngå derfor slike varianter til vin. Til hverdags kan man selv smaksette vannet med for eksempel sitron, lime, melon, agurk, jordbær eller en kvist mynte.

�0. SERVER FLASKEVANN dIREKTE FRA FLASKENOptimal smaksopplevelse oppnår man ved at kullsyreholdig flaskevann serveres direkte fra flasken. Dersom flaskevannet skjenkes over i en karaffel, vil en del av kullsyren forvinne og smaksopplevelsen reduseres. Altså; unngå å skjenke flaske-vann tilsatt kullsyre over i en karaffel med mindre situasjonen krever noe annet.

Kild

e: A

perit

if, G

astro

nom

isk

Insti

tutt

Et magasin om fag og fritid på|av 2�

HElsE | norge i vAnntro


Få jobben unna og levér strøkent resultatPoleringsmaskin 250-E inngår ingen kompromisser. denne

får selv de tøffeste poleringsjobbene gjort. justerbar

omdreiningshastighet i fem trinn vises med LEd-indikatorer.

250-E er forsynt med en råsterk girkasse med høyt dreie-

moment. avgitt effekt er på hele 750W og ubelastet

omdreiningshastighet ligger på mellom 200-1500 o/min.

turtall justeres med berøringsbryter. maskinen starter alltid

på laveste omdreiningshastighet for at polermiddel ikke

spruter ukontrollert. Velgbar omkrets på poleringspadder

ligger på mellom 125-250 mm. to hånds sikkerhetsbryter

sikrer mot utilsiktet start og gange. Vekt 2,4 kg. Kabellengde

4 meter. 3 års garanti mot material- og fabrikasjonsfeil.

Ny og komplett serie næringsmiddelgodkjent kjemi fra Würth Kravene til smøre- og rensemidler for bruk i produksjon av

næringsmidler er særlig strenge. naurlig nok, det vi fortærer

skal ikke kunne ”krydres” med skadelige stoffer, og således

er det helt egne krav til sammensetningen av kjemien for dette

bruket. multiclean, universalfett iii og iV, silicon-fluid, Lms-

fluid og multi Plus er alle godkjente for bruk i næringsmid-

delindustri, og beroende på bruksområde har man gjennom

denne produktlinjen dekket de aller fleste behov for å holde

maskinparken og produksjonstakten vedlike.

NyTT & NyTTIG

Øyeskyll for øyets skyldfå øye på noe gjør vi hele tiden. men hva

når vi får noe på øyet...

naturen ordner ikke alltid opp selv. i

mange arbeidssituasjoner eksponerers vi

for materialer som kan være skadelige for

øynene, det kan være væsker av forskjellige

typer, eller fremmedlegemer som kommer

inn på øyet under arbeid. Würth Øyeskyll

på sprayflaske er den enkle, sanitære før-

stehjelpen du umiddelbart har for hånden.

alltid steril, til siste dråpe. sprayflasken

kan brukes i alle posisjoner, og innholdet

kan benyttes på alt av partikler, syrer

og alkalier og svir ikke i sår/skader ved

at saltkonsentrasjonen er lik kroppens.

Holdbarhet: 3 år fra produksjonsdato.

Robust laserhjelper i kompakt og hendig formatPLL 03 er både for innendørs og utendørs bruk. inntil 4 laser-

punkter og en 1 laserlinje kan settes samtidig, hvilket forenkler

høyde- og retningsbestemte målinger. selvnivellerende,

svingbar festebrakett, varselindikator om laseren

kommer ut av selvwnivellert område.

PLL 03 er robust og tåler regnvær.

rekkevidde punktmål: 30 meter.

Linjemål: 10 meter. Vekt 920 g,

brukstid 15 timer på 3 aa batterier.

stativtilkobl. 5/8” og ¼”.

Leveres med bæreveske,

batterier, målskive og fot/understell.


På stø kurs mot båtsesongenLandets kapteiner kan så smått stake ut kursen mot og med strøken skute. nautic

Line er en ny linje høykvalitets kjemiprodukter fra Würth. Økonomisk og slitasje-

hemmende motorvedlikehold oppnås gjennom Bensin- og dieseladditiv. dypren-

gjøring og høyglansblankpuss ordner gelcoat og Hardvoks på skrog og utvendig

plast. innenfor ”ripa” tar interiørrens et aggresivt oppgjør med skitt og flekker, og

etterlater strøkne plastdetaljer. for å sikre at kalesjen ikke får ”drypp”, anbefales

Kalesjeimpregnering på det tørreste før sjøsetting. ruterens er også en detalj den

Effektive og tidsbesparende målinger med 5punkt laser fra Würthdet er ikke lenger rom for å kaste bort tiden med tungvinte

målearbeider. Effektiv og fleksibel bruk er krav som stilles både av

og til håndverkere. den nye 5-punkt laseren for innendørs bruk er

nettopp en slik hjelper. Enkelt markeres senter ved montering av dører

og vinduer. 90 graderen innstilles på et blunk. Ønskes forlengelse

av punkter fra gulv til tak (180 grader), eller fra vegg til vegg (180

grader), er assistansen like nær. selvnivellering er standard, og med

model W5P kan inntil 5 laserpunkter vises samtidig. Horisontale og

vertikale punktmålinger foretas med 90 og 180 graders innbyrdes

vinkler. festebraketten er svingbar og leveres med magnet for effektiv

plassering og innstilling av laserretningene. W5P har varselindikator

om laseren skulle komme ut av selvnivellert område, og reduserer

risikoen for feilmåling. måleinstrumentet autonivelleres ved ±4 grader

horisontalt, ±10 vertikalt. rekkevidde: 20 meter. Vekt 250 g.

Hei sveis!Würth – komplett på sveis og kuttBil- og oppretterverksteder står daglig overfor store utfordring-

er når moderne biler skal repareres. særlig i forhold til alle

materialkvalitetene som skal bearbeides. På en enkelt bil

alene kan det være titalls forskjellige stålkvaliteter som brukes.

Bilfabrikantene krever forskjellig praktisk tilnærming for repa-

rasjon, og sveiseprosedyrene er ofte detaljerte. ikke minst i

forhold til verktøyets beskaffenhet. for å opprettholde garanti-

ene og beholde styrkegraden de forskjellige sikkerhetssonene

skal tilfredsstile, kreves stadig mer spesialiserte sveise- og

kutteverktøy. og, ikke minst, spesifikk brukerkunnskap.

nytt fra Würth norge er en komplett serie siste

generasjon sveiseutstyr. som totalleverandør til norske

bilverksteder tilbyr nå Würth sveise- og skjæreutstyr som

tilfredsstiller kravene markedet stiller til arbeidskvalitet og

fleksibilitet, og som sikrer lønnsomhet gjennom effektive

og teknisk oppdaterte sveise- og kuttevertøy. ta kontakt for

nærmere presentasjon av produktene.

NyTT & NyTTIG

klarsynte har for hånden når saltvannet har grimet ned

sikten i alle kompassretningene. for en ellers knirk- og

funksjonsikker hverdag for det mekaniske, vil regelmes-

sig oppfølging med nautic fett og syntetisk sprayfett

forhindre unødvendig varmgang i bankkortet.

2� på|av Et magasin om fag og fritid

NyTT & NyTTIG

Løftesøyler for fleksible tungbilverksteder sefac mobile løftesøyler er blant marke-

dets mest praktiske i bruk. Betjeningen er

automatisert, hvor hver løftesøyle har en

microprosessor kontrollert styringsboks

som synkroniserer løftesøylene og til en-

hver tid kontrollerer løftehøyden. styring-

en kan gjøres fra hver enkelt søyle. Løfte-

søylene leveres med “jekk” på alle søyler

og bronse løftemutter. systemet leveres

enten som 4 x 7,5 tonn, eller som 6 x 7,5

tonn. førstnevnte kan bygges ut til seks.

alle søylene har nødstopp. automatisk

smøresystem sikrer problemfri drift. motor-

effekt 2,9 kW. trefasemotor 230/400V.

max løftehøye: 1750 mm. Hjulstørrelse:

min/max 8,25–20/13,00–22,5. avstand

fra søyle til hjul: 230 mm. total høyde

2470 mm. Bredde 1081 mm. Lengde

1290 mm. Vekt 440/430 kg. CE-merket.

Endelig – trådløs røykgassmålerVi snakker ny definisjon på tidsbesparelse – Würth ds2 røykgassmåler.

det er slutt på endeløs kableltrekking. det er slutt på å traske frem og tilbake til skoene

skriker om nåde av kjedsomhet. det er slutt på å bruke opp klokka for å få jobben

gjort. moderne røykgassmåling heter ds2 og leveres av Würth, og det geniale er at

den er trådløs, med andre ord – en ny og brukervennlig standard for praktisk og mobil

røykgassmåling.

ds2 røykgassmåler er utviklet for alle typer dieselkjøretøy og oppfyller selvfølge-

lig alle internasjonale krav til kontroll av dieselemisjoner. rask oppvarming (10 min.

ved 20°C), daglig automatisk kalibrering. Kabelfritt lettvekts målekammer (vekt 5 kg,

funksjonalitet mellom -15°/40° C) med display som virker opp til 100 meter fra base-

stasjonen. det portable trådløse displayet tas med inn i kjøretøyet under testen, hvor rask

og automatisk kalkulasjon av måleverdier avleses. Printout via basestasjonen. Ekstrautstyr:

trådløs oljetemp. sonde, turtall ”antenne” for alle biler, sonde for eksos ”over tak”.

For de som jobber mye med sliping er GP9100 som musikk for øreneikke bare i forhold til effektivitet, men også i forhold til støy

er denne trykkluftdrillen et miljøvennlig bidrag for å ”ta

kverken” på unødvendig støy i arbeidsmiljøet. Ytterst få kan

vise til en hurtiggående 10 mm drill på trykkluft som ved

5000 o/min har et støynivå på imponerende lave 85dBa.

muliggjort gjennom en spesielt utviklet lyddemperslange

som ”knekker” lydbølgene på vei ut til drillen. gP 9100 er

spesielt laget for nylonslipeskiver og har selvfølgelig selv-

spennende chuck. Vekt 0,9 kg.


himmelen vært grå. Fordovalen er igjen blå.

Han har jobbet i Ford Motor Norge AS siden modeller som Anglia, Cortina og Taunus var folkets valg. Dengang bob var en frisyre, og ikke julekalender BobBob. Da Harryturen til søta bror ikke var HarryHarry, men tvert om en begivenhet på størrelse med å reise helt til Oslo. Nesten like stort som Amerika. Mot dette, selve symbolet på ny tid, rettet

vi blikket; mot drømmefabrikkene som ga oss eksotiske Ford Mustang. Da vi en sjelden gang så den i levende live, hyperventilerte vi av fryd over å kunne dele opplevelsen med hverandre, som om den var vår egen lokale Apolloferd.

Sulten på opplevelser– Verden var en annen da, sier sjefen for Ford Motor Norge, Thormod Skofsrud. Det bokstavelig talt

“Da jeg ble leder for Ford Norge i en alder av 53 år, bestemte jeg

meg for én ting. Ingen av våre ledere skulle være eldre enn meg.

Jeg har stor tro på at kunnskapen om tiden vi lever i,

formes av de unge”

Kunden i Focus tekst: robert Benkow

foto: ford, Expert

Det svinger rundt Forddirektør Thormod Skofsrud om dagen. Han har en heltent og topplassert Henning Solberg i RallyFocus i sirkus WRC. Forhandlerne selger Årets bil, SMAX, som varmt hvetebrød, og sjefen kan nesten ikke vente med å pirre nordmenn med Aston Martininspirert Mondeo til sommeren. Lenge har


eksploderte rundt ørene på oss i 1968. Alt vokste i en voldsom fart. Pågangsmotet fra etterkrigstiden ble parret med enorm teknologisk ekspansjon. Vi var på mange måter fortsatt uskyldige her oppe i vårt hjørne av verden, og ditto sulten på opplevelser fra den store verden. Gjennom bilen kunne vi alle for alvor oppleve de drømmene og den friheten Henry Ford spådde oss. Servert på et fat av mediene, ikke minst TV, som satte ny målestokk for hvordan Hvermansen så verden.

1968 var året da Ford hadde over 20 prosent av nybilsalget. En formidabel markedsandel. Skofsrud selv kjørte en 1,3 liters Ford Escort og har naturlig nok vært lojal mot merket siden. Det ble solgt 65 229 personbiler i Norge dette året. Bilparken utgjorde totalt 619 039 biler. Det gamle rallyesset Trond Schea fikk oss til å fly mann av huse for å kjøpe Cortina, Taunus og Escort, og han sendte stafettpinnen, bokstavelig talt “Escorterte” den til Mr. RallyCross, Martin Schanche, som vant mediekampen både på og utenfor banen. Det skadet definitivt ikke Sierrasalget på 80 og begynnelsen av 90tallet.

Fokuserer på detaljene– Og nå er det Henning Solberg som skal vekke Ford-kjøperens følelsesliv? – Han også. Henning er en flott ambassadør for oss. Alle kan se at han vokser med oppgaven. Han har innsett hva som kreves for å nå helt til topps og tar konsekvensene av det. Han bruker for eksempel Ole Einar Bjørndalens “coach” på det mentale og tar fysisk trening og riktig kosthold på alvor. Du ser det på både Henning og Cato Menkerud, eller det nye stortalentet Andreas Mikkelsen. De fokuserer på detaljene. På det området har vi alle noe å lære.

– Etter at Sierra ble til Mondeo, har det lugget litt mer i forhold til profileringen og identiteten blant bilkjøperne, og en tid har vel Ford-ovalen vært oppfattet som mer grå enn blå?– Først og fremst må du ha et produkt markedet vil ha, og det er sjelden gitt noen å sitte med fasiten for konstant suksess. Da vi introduserte designretningen New Edge, med biler som Ka, Puma og Cougar, i det europeiske markedet, viste det seg at kundene likte designet, men de ønsket seg større biler med bedre plass. Der

bommet vi og fikk en lærepenge som vi nå har snudd positivt gjennom vår nye designretning Kinetic. Representert gjennom eksempelvis SMax, som er kåret til årets bil og som publikum vil ha. Med varebilgodkjenningen i tillegg har vi en sikker vinner for Ford.

– Nye Mondeo kommer også til å sette alle de rette følelsene i sving når den lanseres til sommeren. Ford har lagt ned enormt med arbeid i den. Det skulle bare mangle, det er tross alt fire millioner Mondeoeiere i verden, og flere skal det bli. Ganske enkelt fordi det er en uhyre praktisk bil, som i tillegg har fått en linjeføring som setter hjertet i sving. Personlig synes jeg nye Mondeo har designelementer fra Aston Martin og Jaguar, som jo også eies av Ford, så hvorfor ikke hente ut det beste av hverandre?

portrEttEt | thormod skofsrud: kunden i focus

Et magasin om fag og fritid på|av 27

Go’stol-valg– Hvordan forbruker kjøper bil og tilegner seg kunnskap om markedet, har også forandret seg dramatisk?– Det å oppleve en organisasjons utvikling gjennom nærmere 40 år, er i så måte veldig spesielt. Ingen annen tid har gjennomgått så gjennomgripende forandringer i måten vi arbeider på. Begreper som effektivisering, rasjonalisering, sentralisering, IT og logistikk gjennomsyrer nå moderne bilproduksjon, marketing og salg. Jeg var selv med på å introdusere databruk i Ford Norge. Kommunikasjonsverktøyene vi nå har for hånden, spesielt gjennom internett, gjør at forbruker nås – som han når oss – på et blunk. Enorme informasjonsmengder er tilgjengelig. Det er bare å velge og vrake i tilbud, og bilkjøperen gjør det fra go’stolen, når det passer ham.


Ford Mustang - bilen som fikk mange til å hyperventilere om de var så heldige å se den i levende live.

En sjelden ansamling av Ford modell T, fra tiden Henry Ford forandret vår bilhverdag. 60-tallet hadde mange

høytflyvende ideer. Ford hadde definitivt sin del. Ingen ville kalle disse designideene grå.


– Vi har vært vant til å si at det er bilselgeren som selger deg den første bilen, og servicenettet som holder på ham. Det er nok fortsatt mye sannhet i det. Før var det en lørdagsfest for familien å gå fra bilforhandler til bilforhandler. Store og stolte beslutninger ble tatt med fast grep om lommeboken, før jubelen braket løs og det bar ut på signingsferd til slekt og venner. I dag står jubelen i taket om kunden føler seg tatt vare på gjennom hele tiden han bruker bilen. Det er her det virkelige slaget om lojalitet står. Kampen står om kundens kontinuerlige tillit. Den som skapes gjennom alle møtene med våre forhandleres serviceorganisasjon. Tilgjengelighet er også et nøkkelbegrep. Du skal ikke behøve å kjøre lenger enn en halvtime før du kan se en Fordoval, forklarer Skofsrud.

“I dag står jubelen i taket om kunden føler seg tatt vare på

gjennom hele tiden han bruker bilen. Det er her det virke-

lige slaget om lojalitet står”

Velinformerte kunder– Hvordan står det til med bilentusiasmen vår, i en tid hvor vi kan realisere så mange av våre drømmer?– Bilentusiasmen er nok ikke mindre i dag. Den arter seg bare annerledes. I dag er levestandarden så høy at bilkjøp er blitt en av mange prioriteringer. Bilen er blitt et redskap på linje med en rekke andre ting, og konkurrerer således om hva vi velger å bruke pengene våre på. Men bilen har fortsatt en nøkkelfunksjon for mobilitet. Det viktigste er at dette redskapet tjener våre behov, ikke minst i arbeid. Vi skal heller ikke glemme det faktum at følelseslivet spiller en stor rolle ved valg av bil. Større enn vi tror, pleier jeg å si. Bilen favner over så mange deler av livet vårt at vi ønsker størst mulig grad av skreddersøm i forhold til behovene våre. Vår utfordring som leverandør er å kunne tilfredsstille folk flest. Det har alltid vært Fords filosofi.

Ford Cortina og Taunus florerte på norske veier, og 60-tallets norske rally-konge, Trond Schea, satt Ford ettertrykkelig på kartet. At motebildet fra dengang er gjenkjennelig i norske klesbutikker i dag er bare en bekreftelse på at lite er nytt under solen.

Anglia - folkets favoritt på 50-tallet.



– Hva med kjøpsvanene?– Vi registrerer at kundene blir mer og mer velinformerte. De bruker internettet til å sammenligne priser, og de setter seg grundig inn i bakgrunnsinformasjon. I dag risikerer en uforberedt selger i langt større grad enn før å kunne langt mindre enn kunden om bilen han skal selge. Kundene er krevende. De vet hva de vil ha. Derfor må vi konstant dyktiggjøre oss. Møte kundene på det kunnskapsnivået de forventer. I dag er de som kommer innenfor butikkdøren

rekruttering til bilbransjen en uhyre viktig jobb å prioritere.

– Og du ender opp på veggen som syvende far i huset?– Det kan godt hende de henger meg på veggen, ler Skofsrud, men jeg har intet ønske om å være noe annet enn et korrektiv, i den grad det behøves. Det valget er det viktigste og riktigste jeg har gjort for å sikre Ford suksess i tiden fremover.

– Hvilke strømninger av ny tid er de mest åpenbare?– Miljøet er definitivt et tema som setter dagsorden for hvordan vår bilhverdag vil se ut på sikt. Alternative

ofte godt forberedt, og høyst sannsynlig i kjøpsmodus. Enten der og da, eller innen relativt kort tid. Lever vi ikke opp til forventningene, snur de på hælen og er historie.

Slipp de unge til– Noen andre parametere for å lykkes?– Da jeg ble leder for Ford Norge i en alder av 53 år, bestemte jeg meg for én ting. Ingen av våre ledere skulle være eldre enn meg. Jeg har stor tro på at kunnskapen om tiden vi lever i, formes av de unge. De har kompetansen. De står for forandringen. Det er de som kan modernisere vår organisasjon og møte samtiden på dens premisser. Derfor er også

drivstoffløsninger er på fremmarsj. Teknologien er i ferd med å bli så god at den gir oss reelle alternativer. Utfordringene er å lage en infrastruktur samt få et kostnadsbilde på alternativt drevne biler som markedet vil betale for. Dette er, og har alltid vært, en prosess som tar tid. Men det fokuset bilindustrien har på miljø, vil være stort i tiden som kommer. Og igjen, de fremste pådriverne er de unge. Som jo også er morgendagens beslutningstakere.


Ford Sierra RS var selve kronen på verket. 80-talls verstingen. Avløst av Mondeo i 1993. Her i siste Aston Martin og Jaguar inspirerte tapning med lansering til sommeren. Fords kjøp av norske Think ble ingen suksuss. Men tiden jobber for alternativt drevne biler.


I motsetning til lillebror Petter som selvfølgelig også har arbeidet hardt for å komme dit han er i dag, har Henning gått den lange veien. Drømmen om å kjempe med de beste, på like forutsetninger har materialisert seg først i årets sesong. Hva er er vel da mer passende enn at karrierens forløpige høydepunkt for Henning, 3.plassen på hjemmebane i Rally Norway, sammenfaller med at han i år og i 2008 endelig får kjøre fulle VMrunder, og at han gjør det i en Ford, den mest lojale og trofaste bilfabrikanten mot verdensmesterskapet i rally.

Mens andre bilfabrikanter har gått ut og inn som deltagere, har Ford vært med kontinuerlig, med unntak av 2. verdenskrig (naturlig nok) og i en kort periode mellom 198285.

Foran en samlet europeisk Toppledelse fra Ford gjorde Mirko

Hirvonen, Marcus Grønholm og Henning Solberg det kunststykket å kjøre inn de tre første plassene i en VMrunde, og det i et rally på hjemmebane, hvor ingen hadde fordelen av å ha kjørt det før. Forrige gang Ford gjorde tilsvarende sterk figur, var i New Zealand så langt tilbake som i 1979, da Hannu Mikkola vant og legendariske Escort RS tok de fire første plassene.

At Ford i Rally Norway også fikk JariMatti Latvala inn på 5. plass og den 17 år gamle rallykometen Andreas Mikkelsen inn på 10. levner ingen tvil om at Ford igjen er der de startet. På toppen.

De som kjenner Henning vet at dette har han drømt om i mange år. At drømmen faktisk er gått i oppfyllelse er høyst fortjent. Hans talent har i rallykretser alltid vært betraktet som like godt som brorens. Hans svakhet,

om den kalles det, er har vært at han er for snill. For lite egoistisk. Han har alltid hjulpet andre. Henning er fortsatt snill, men han har lært, gjennom den lange veien, at skal man kjempe helt i toppen i en sport i dag må man i tillegg til å ha stayerevne, være ekstremt selvsentrert og målrettet.

Slik sett sammenfaller både Henning Solbergs og Fords visjoner. De gir seg aldri, uansett motgang, og i 2007 ser det ut til at begge begge kan komme til å høste fruktene av sitt harde arbeid.

Fruktene av hardt arbeidVeien til toppen i rallysporten, World Rally Championship – WRC – har ikke vært noen selvfølge for henning Solberg. han har slitt knallhardt for å komme dit.

(Foto: Hallgeir Raknerud)


Stille dialogLørdag ��. januar åpnet Galleri Würth på Gjelleråsen i Nittedal sin niende utstilling.

Utstillingen bærer navnet Stille dialog og viser moderne og samtidskunst med stilleben, skulpturer, materialbilder og objekter, maleri og skulptur av kunstnere som Georges Braque, Marc Chagall, Anselm Kiefer, Richard Mortensen, Emil Nolde og Andy Warhol. Utstillingen er åpen til 31. mai.

Alt til denne utstillingen er hentet fra Reinhold Würths store samling ”Sammlung Würth” som består av ca 9 500 katalognummer, hovedsakelig nyere europeisk kunst. Bildene vises rullerende i konsernets gallerier, som alle er åpne for publikum og har gratis adgang.

I juni kommer en utstilling med verk av den danske billedhuggeren og maleren Robert Jacobsen, og fra midten av november til midten av januar 2008 viser galleriet en samling julekrybber fra hele verden.

Utopia Reklamebyrå ASwww.wuerth.no

noen ord over grind sier mer enn tusen overskrifter, benytter vi dette korte møtet til å fortelle at vi ikke bare har mye og godt verktøy, men at

godt verktøy åpner nye veier

fordi

•2007 nrkrysset bogstadveiensporveisgata. jon og annette vil da få beskjed om at det dreier seg...

Documents