Kr. 40,- ISSN 0807-4135

›äÖàÉêÇ=›äÖàÉêÇ=›äÖàÉêÇ=›äÖàÉêÇ=kêK=OkêK=OkêK=OkêK=O========

OMMPOMMPOMMPOMMP====

Aass Bryggeri

-Norges eldste

●

Øl i Memphis

(USA)

●

Soldaten Svejk

- kroer i Praha.

Brygging med

øl-sett

●

Dyrk din egen

humle

NEI

BOKSØL UNDERGRAVER LOKALE BRYGGERIER.

Tou B

rygg

eri s

lakte

s.

Hve

m b

lir d

et n

este

?

2 _______________________________________________________________________ ØLGJERD

____________________________________________________________________________ NORØL

ÕäÖàÉêÇ=ÕäÖàÉêÇ=ÕäÖàÉêÇ=ÕäÖàÉêÇ=mottar mer

enn gjerne:

- Artikler.

- Reiserapporter fra ølturer og bryggeribesøk.

- Notater om lokale forhold.

- Beskrivelse av gode ølsteder.

- Ølpolitiske innelgg.

- Spørsmål om øl og ølpolitikk.

(Om du vil være

anonym eller få

navnet ditt i

bladet, bestem-

mer du selv.)

Tlf 67 98 02 60 — Fax 67 98 02 70

INNHOLD: Leder «Sår vind, høster storm» om nedleggelsen av Tou Bryggeri ........................ 3

Tou Bryggeri slaktes ......................................................................................... 4

A/S P.Ltz. Aass på Nedre Sund - fra Aass Bryggeris historie .......................... 6

I gjære i verden - ølnotiser ................................................................................ 11

I gjære i Norge - ølnotiser ................................................................................. 12

Memphis - mer enn blues og rock .……............................................................ 14

I gjære i Norden - ølnotiser ............................................................................... 19

Soldaten Svejk - tørst soldat og tsjekkiske kroer .............................................. 20

Apéritif ØL - ert nytt ølblad .............................................................................. 24

Leserinnlegg - 5% bør være ”polgrensen” ....................................................... 25

NORBRYGG .................................................................................................... 26

T-skjorter ................................................................................... 26

Egen dyrking av humle .............................................................. 27

Vinneroppskriftene fra NM i hjemmebrygging ......................... 30

Bedre instrukser for brygging fra øl-sett .................................... 32

NORØL Medlemseffekter......................................................................... 36

Ølfestivaler - i inn og (mest) utland ... ............................................................... 38

NORØL Lokale aktiviteter........................................................................ 39

Ølfestivalen 2003........................................................................ 40

ØLGJERD _______________________________________________________________________ 3

NORØL ___________________________________________________________________________

Sår vind, høster storm? Så er det slutt i Stavanger. Etter nær 150 års virksomhet har konsernledelsen i Ringnes bestemt at Tou Bryggeri skal legges ned. Ølvenner og patrioter i Stavanger er i opprør og varsler aksjoner. Etterspørselen etter ulike typer Ringnes-øl har allerede gått ned mellom femti og åtti prosent i butikkene, melder NRK Rogaland. Nå står slaget om de lokale skjenkesteder. Vi får se om de lar seg kjøpe med økte rabatter.. I Trondheim og Arendal puster ølentusiaster og bryggerivenner lettet ut. E.C. Dahls Bryggeri og Arendal Bryggeri unngikk øksa – inntil videre. Fase én i operasjon ”Brennende plattform” er over. I etterhånd er det interessant å se at bryggerienes venneforeninger også sto sterkest hvor virksomheten får fortsette. Uten at det nødvendigvis er noen direkte sammenheng. Men prosessen er slett ikke slutt. Administrerende direktør Bodd i Ringnes har gjort det klart at det fortsatt er overkapasitet i konsernet og derved penger å tjene ved ytterligere sanering. Den som sår vind, høster storm, er det sagt. Bodd ønsker tydeligvis vedvarende uro og mistillit både blant medarbeiderne og i regionale markeder. Trass i iherdig lobbying fra hele det politiske spekteret, underskriftskampanjer og klare boikott-trusler fra Stavangers skjenkenæring, valgte konsernledelsen i Ringnes altså å legge ned fjorårets mest inntektsbringende enhet. De ønsker å sentralisere virksomheten og samle en større del av produksjonen på Gjelleråsen utenfor Oslo. Finansmannen Trygve Hegnar skrev i en kommentar at eieren alene bestemmer hvor han vil brygge sitt øl. Det stemmer sikkert hvis han også vil nyte det alene. Problemet oppstår når den samme eieren lenge nok har argumentert for at det ikke er hans, men tvert imot forbrukerens øl, brygget på lokale kvaliteter og tradisjoner. Da må han også være forberedt på at forbrukeren vender ham ryggen når de fine ordene viser seg å være tomme. Vi synes Nittedals-øl med etiketter for Tou er en dårlig idé. Tap av lokale ølmerker og økt sentralisering av ølproduksjonen vil gi en forflating av Norges allerede ynkverdige øltilbud og åpne for mer av importerte masseprodukter. Carlsberg i Norge sparer 20 millioner sølvpenger. Vi andre blir alle fattigere.

Torbjørn Bull-Njaa

ÕidgboaÕidgboaÕidgboaÕidgboa

Postboks 6567 Etterstad 0607 Oslo

nor-ale@interpost.no

• ISSN 0807-4135

Opplag: 2.500

• ÕidgboaÕidgboaÕidgboaÕidgboa

utgis av

NORØL

Norske Ølvenners Landsforbund

• Ansvarlig redaktør:

Vidar Johnsen vidjohns@eunet.no

Tlf. etter kl. 17.00 (ma-to): 22 60 08 54 (p)

Layout: Vidar Johnsen Trykk: typotequet

Redaksjonen er avsluttet uke 27/2003

• Annonsepriser:

Bakside: 1.600 kr. Innv.omslag: 1.400 kr.

1/1-side: 1.200 kr. 1/2-side: 700 kr. 1/4-side: 400 kr.

Abonnementspris for 4 nr: 140,- kr.

• Sitat og utdrag fra artikler er tillatt

mot kildeangivelse (bladets navn og artikkelforfatter), unntatt det som er

Copyrighted ©.

4 _______________________________________________________________________ ØLGJERD

____________________________________________________________________________ NORØL

ikke lovet dem noe som helst og sa at beslutningsprosessen helt og holdent ble styrt fra Ringnes i Norge, og at Carls-bergledelsen ville støtte den beslutning som ble fattet. Hvis folk i Stavangerregionen boikotter Ringnes, kan Borg-Hansa ta mye av markedet i Rogaland. Med Hansa i Ber-gen og CB i Kristiansand har de bryggerier nærmere regio-nen. Hvis Ringnes skal oppretthol-de sin markedsandel i Roga-land med å transportere alt øl fra sitt bryggeri på Gjeller-åsen, må det gå 24 trailere med øl til Stavanger hver dag. Dette vil medføre økt for-urensning. Lederne for de største og mest populære utestedene i Sta-vanger sender brev til adm.dir. Jan Bodd i Ringnes og truer med boikott om Tou bryggeri legges ned. Til sam-men representerer de en om-setning på 1 million liter øl per år. De regner med å kunne få med seg såpass mange steder at det vil resultere i en omsetningssvikt på 35 millio-ner kroner i året for Ringnes. 2. juni får klubbledelsen ved Tou bryggeri beskjed om at bryggeriet vil bli lagt ned. 4. juni avholdt styret i Ringes møte på Tou bryggeri, hvor de formelt skulle ta beslutningen

om nedleggelse. De måtte gå spissrotgang mellom de-monstranter når de ankom bryggeriet Ikke bare de ansatte, men også medlemmer av andre fagforeninger, ledelsen i Ringnes sentrale forforening og en del lokalpatrioter har møtt fram. Kl. 13.00 ble de ansatte sam-let i kantina og fikk beskjed om nedleggelsen. Alle snudde da ryggen til ledelsen og for-lot lokalet i samlet tropp. Mange bannet og en del gråt. De ansatte samlet seg igjen utenfor bryggeriet. En del brant bannere og sine arbeids-klær med Ringnes-logo og sprayet over Ringnes-skilter ved inngangen. I midten av august vill ennå et norsk bryggeri ha gått over i historien. Så kan en i ettertid spørre seg selv; var det hele vel regissert av Ringnesledelsen? Var prosessen med flere alter-native muligheter og trusselen om nedleggelse av 2 eller 3 bryggerier en lynavleder? Skulle vi si; - det var godt de kun la ned ett bryggeri? Var det utmatningstaktikk for at folk skulle få tømt det verste sinnet før nedleggelsen var et faktum? Dette får vi vel aldri et korrekt svar på. Ei heller om det var diktert fra Carlsbergledelsen i København, selv om Nils B. Andersen toet sine hender.

Kampen er tapt, men her føl-ger et resymé av de som jhr skjedd siden forrige nummer av Ølgjerd: Restauratører i Stavanger truer med boikott av Ringnes om Tou legges ned.. De fleste av de 170 arbeids-plassene ved Tou bryggeri er truet. De ansatte får sterk støtte fra lokale fagforeninger, fra Ringnes sentrale fagfore-ning og fra politiske partier som Arbeiderpartiet og SV. I Rogaland økte salget av det lokalt produserte Tou-ølet på flaske med 83% i april, mens boksølet som er produsert på Ringnes sentralanlegg på Gjelleråsen i Nittedal, sank med 20% trass i påsken som tradisjonelt er høysesong for boksøl. Det ble satt spørsmålstegn ved bruk av Tou-navnet om ølet blir produsert på Gjelleråsen. Et EU-direktiv setter visse grenser for lovligheten av å bruke et innarbeidet, stedbun-det merkenavn når produktet ikke lenger produseres i til-knytning til stedet. An sa t t e f r a R in gn es -bryggeriene i Stavanger, Arendal og Trondheim, samt representanter fra LO, dro til København for å snakke med ledelsen i Carlsberg. Der ble de tatt i mot av topp-sjefen Nils B. Andersen, som

Tou bryggeri slaktes - opptil 150 av 170 arbeidsplasser går tapt

ØLGJERD _______________________________________________________________________ 5

NORØL ___________________________________________________________________________

NORØL-medlem Sigmund Melberg i Stavanger har vært aktiv med å sende oss stoff. Han har også stått fram i Sta-vanger Aftenblad og klaget sid nød over Ringnes’ behandling av Tou Bryggeri. Her følger hans innlegg i diskusjonen om et mulig nytt bryggeri i Stavanger:

Sats på kvalitet! Uansett hva navnet blir på det nye lokale ølet - sats på kvali-tet! Vi trenger ikke enda flere miserable industrielle "billig-øl" à la Grans (grøss!) eller kontraktbryggede Hakon, Seidel eller Husets - Lidl kommer sikkert med noe lignende. Lei om nødvendig inn tsjekkisk ekspertise i startfasen og bruk peng-er på en førsteklasses gjærstamme så vi får en "EKTE" pils-ner - kjøp bare den beste malt og humle som kan fås, så fik-ser ex-Tou ansatte resten av jobben! Foruten den obligatoris-ke pilsen vil vi også gjerne ha minst én type mørkere øl (som Tou Blå + gjerne også en Bayer) - og hvorfor ikke et over-gjæret øl (britisk stil) ? - Stavangers uteliv har et internasjo-nalt publikum, og mange rogalendinger har også fått sansen for britisk øl (og fotball!) Og hva med en Hefeweizen i som-mersesongen? Men begynn nå med kvalitetspilsen - der vil alltid være et marked for det aller beste, særlig når det også har lokal tilhørighet!

Sigmund Melberg

12.100 aksjonerte med NORØL

Norøls aksjon mot Ringnes' bryg-gerinedleggelse samlet mer enn 12.100 norske forbrukere til pro-test. Tilslutningen var sterkest i Tou-regionen Rogaland. I alt 10.028 underskrifter kom via kampanjen på Internett, mens 2.105 skrev under på en postal kampanje ved skjenkesteder og ølutsalg. Vi takker for støtten! Finansmannen Trygve Hegnar skrev i en kommentar at eieren alene bestemmer hvor han vil brygge sitt øl. Det stemmer sik-kert hvis han også vil nyte det alene. Problemet oppstår når den samme eieren lenge nok har argu-mentert for at det ikke er hans, men tvert imot forbrukerens øl, brygget på lokale kvaliteter og tradisjoner. Da må han også være forberedt på at forbrukeren vender ham ryggen når de fine ordene viser seg å være tomme. Norøl vil fortsatt hevde at Nittedals-øl med etiketter for Tou er en dårlig idé. Tap av lokale ølmerker og økt sentralisering av ølproduksjonen vil gi en forflating av Norges allerede fattige øltilbud og åpne for mer av importerte massepro-dukter.

Nytt Stavanger-bryggeri Lervig Aktiebryggeri er etablert i Stavanger. Mindre enn tre uker etter at konsernledelsen i Ringnes bestemte seg for å legge ned det nær 150 år gamle bryggeriet Tou, kunne ute-livsbransjen i Stavanger sammen med Macks Ølbryggeri ta de første formelle skritt for å etablere et nytt bryggeri i byen. Mack står for bryggerifaglig kompetanse og en tredjedel av kapitalen, resten av interessene er lokale, fordelt på åtte ulike Stavanger- selskaper. Lervig Aktiebryggeri tar sikte på å ha et lokalt produksjonssted på plass i løpet av 2-3 år. Byggeplanene forutsetter at markedet tar vel imot det nye ølet og kjøper 4-5 millioner liter av det i året. Inntil dette er vist seg mulig, skal Macks bryggerier stå for produksjonen av det nye ølet, som skal baseres på lokal oppskrift og få lokalt navn, forlyder det. Klubbledelsen i Tou mener det er avgjørende at et konkurrerende øl- merke blir produsert lo-kalt. Hvis ikke, representerer det bare en kynisk utnyttelse av nedleggelsen i Stavanger, og en trussel mot de som fortsatt har jobb for Ringnes lokalt. Et nytt øl må bety lokale arbeids-plasser. Nå venter bransjen spent på Ringnes' mottrekk, trolig kan det ventes priskrig.

NEDLEGGES!

6 _______________________________________________________________________ ØLGJERD

____________________________________________________________________________ NORØL

Vi nordmenn har som kjent brygget øl siden vikingtidenes morgen, og neppe var vi av-holdsfolk før den tid heller. Vi brygget og drakk, til hverdag og gilde, i gård og i grend. Ølbrygging var en naturlig del av enhver husholdning. Før industrialiseringens tid var ølbrygging i byene også ofte en såkalt ”husnæring”, som ga et utkomme, ofte kombinert med baking, ly-sestøping og annen kjøkken-industri. Bevillinger til å drive ølbrygging som husnæring ble i Drammen gitt så sent som i 1839. Noe registrert bryggeri hadde byen på den tid fortsatt ikke. I 1840 skriver byens magistrat om hele 17 malt-gjørerier, men nevner ikke noe bryggeri. Malten ble laget til distriktets brennerier, som det var flere av på den tid.

Første etappe: Ole Pehrson Det er først i 1865 at Dram-men finnes i den offisielle bryggeristatistikken. Men andre kilder regner byens bryggerihistorie lenger tilbake og anser kjøpmann Ole Pehr-son som bryggeridriftens grunnlegger i byen. I de offi-sielle oppgaver for 1835 er han oppført som eier av et malteri på Nedre Sund på Bra-gernes, nærmere bestemt der Aass’ bryggeri nå ligger. Pehrson, som kjøpte eiendom-men av Fr. Kiøsterud i 1834, var grosserer og kjøpmann. Tradisjonen forteller at han i tillegg til malteriet også drev et lite pottølbryggeri på tom-ten, men tydeligvis i for liten målestokk til å komme med i de offisielle oppgaver. Året 1834 skulle imidlertid bli stående som starten på det som i dag er landets eldste bryggerivirksomhet. ”Almuevenn med tillegg” En bekreftelse for bryggeri-virksomheten finnes i borger-fortegnelsen fra 1841, der Pehrson er oppført som høker, brygger og baker. Han drev en tid stort, kanskje for stort, og måtte i 1842 selge til Halvor Ellingsen, som fortsatte virk-somheten. Og nå begynte bryggeriet også med brygging av bayerøl. Ølsalget var på denne tid ennå fritt – og øl var billig. Ofte ble det drukket sammen med brennevin fra ett av landets 700 brennerier –

A/S P. Ltz. Aass på Nedre Sund - Norges eldste bryggerivirksomhet

Av Torbjørn Bull-Njaa

kombinasjonen øl og dram ble på folkemunne for øvrig gjer-ne ble kalt ”Almuevennen med tillegg” – etter en av tidens kjente aviser.

Mange konkurrenter Det var på denne tiden flere bryggerier i Drammen. Det eldste utenom Ellingsens, var Nærups bryggeri (1840-1877), ellers fantes Styrmoes, senere O. Letmolies bryggeri (1853-1906-1910). Noen år senere kom Christian Wriedts bryg-geri (1858-1958), dessuten Heffermehls bryggeri, som sist i 1860-årene ble Tangens bryggeri, senere Drammens bryggeri (til 1917). Ellers i fylket fantes Hønefoss bryg-geri (til 1965), Kongsberg Bryggeri (til 1924) og Eker Bryggeri i Vestfossen (til 1894). Det var altså ingen mangel på konkurrenter. Ole Pehrson

Halvor Ellingsen

ØLGJERD _______________________________________________________________________ 7

NORØL ___________________________________________________________________________

datidens mål var de forresten ikke ukjent med kreativ mar-kedsføring – annonser ble også trykket opp-ned for å øke oppmerksomheten!

Aass-øl i 125 år Bryggeriet tok det litt lenger tid å få i gang igjen. Gjessing kunne for øvrig styre sin be-geistring for å bruke penger på å ta opp igjen bryggeridrif-ten. Kompanjongene ble der-for to enige om å skille lag. Aass overtok branntomten med de etter ildebrannen ”gjenstaaende og værende levninger”. Nå kunne han drive etter eget hode. Det var dristig, for noen egen formue å nevne hadde han fortsatt ikke. Det ble å satse med lånte midler. Nye bygninger ble reist i løpet av våren og som-meren 1867, og for 125 år siden, den 5. desember 1867, kunne det første Aass-øl an-nonseres: ”Bayersk øl sælges atter fra Bryggeriet og fra Vognen, der kjører om i Byen”. Produksjonen var ellers pottøl som ble solgt i spann, samt søttøl. Allerede i 1868 ble bryggeri-virksomheten supplert med en liten mineralvannfabrikk. Og Poul Louritz hadde flere ben å stå på. Skipshandelen var om-fattende, en kullforretning fantes og et bakeri som nevnt. Bakingen var forresten hoved-sakelig begrenset til skips-

kjeks. Litt skipsfart på si drev han også, som medeier i flere fraktefartøy. Av arkivert korrespondanse framgår at det ofte var et problem å skaffe flasker og korker. Laurvigs Glasværk hadde vansker med å dekke behovet, og tidvis er det tyde-lig at dette har hemmet bryg-geriets virksomhet. I løpet av 1870-årene ble produksjonen likevel fordoblet. Bryggeri-mester fra midten av 1880-årene var Poul Lauritz’ yngre bror Julius, fram til annen generasjon Aass overtok om-k r i n g å r h u n d r es k i f t e t . At kvaliteten holdt mål, viser priser og medaljer bryggeriet oppnådde - første gang i Kø-benhavn i 1872, senere i Ams-terdam og Melbourne samt fra verdensutstillingen i Paris. Enkelte utenlandsfremstøt ble også gjort, men da det viste seg at bryggeriet kunne selge hele sin produksjon i Dram-mensdistriktet, forsvant inter-essen for eksportmarkedet. En tid ble det jobbet med et fel-lesprosjekt, der bryggerne i Drammen sammen skulle anlegge et rent eksport-bryggeri. Planene kokte imid-lertid bort i kålen. P. Ltz. – privat Poul Lauritz Aass skildres som en livsglad mann med et lyst og vennlig sinn, familie-kjær og glad i selskapslivet. Han var noe av en estetiker, likte stas og frydet seg ved en vakker hest. I bryggeriets stall fantes alltid et par gode ride-hester som han flittig brukte.

Gjessing & Aass Halvor Ellingsen døde i 1860, og året etter ble virksomheten overtatt av det nyetablerte firmaet Gjessing & Aass. Kapitalen bidro Gjessing med alene, mens den unge P. Ltz. Aass – han var knappe 25 år den gang – bidro med sin tiltaksvilje, sin optimisme og en voksende interesse for øl-brygging. De to skulle drive skipshandel og dagligvarehan-del, bakeri og bryggeri sam-men i seks år. Gjessing inter-esserte seg mest for shipping, mens Aass var den aktive i handel og bryggeri. Poul eller Paul? P. Ltz. – Paul Lauritz, som det står i kirkeboken eller Poul Lauritz, som det står i for-mannskapsregisteret, var av slekt fra Øvre Eiker, hvor faren var lærer og kirkesang-er. Hvordan P. Ltz. egentlig selv stavet navnet sitt, er for-resten i dag ukjent. Det sier vel noe om både tiden og mannen at han i etterlatte brev selv til sine barn alltid har undertegnet med det formelle P. Ltz. Aass. Bragernes i aske I juli 1866 brant det på Bra-gernes. Store deler av bydelen ble lagt i aske, over 380 hus brant ned og mer enn 5000 mennesker sto uten tak over hodet. Også Gjessing & Aass ble brannherjet. Lykkeligvis hadde de forsikringene i or-den, og mindre enn en uke etter brannen kunne de i Drammens Tidende annonsere at handelsvirksomheten var gjenopptatt i nye lokaler. Etter

8 _______________________________________________________________________ ØLGJERD

____________________________________________________________________________ NORØL

Bryggerisamarbeid Aass var alltid ivrig til å hev-de at bryggeriene burde holde sammen og regulere konkur-ransen på en fornuftig måte. Statens forhold til øl og malt-avgifter gjorde det stadig mer påkrevet å sikre et godt sam-arbeid. I 1894 slo bryggeriene utenfor Oslo seg sammen i Norsk Bryggeriforening, med P. Ltz. Aass som den første formann. I Oslo var Christia-nia Bryggeriers Forening etablert året før. I 1901 ble de to foreningene slått sammen. Øltyper og -priser I 1880-årene startet Aass-bryggeriet å brygge bokkøl, som da en tid hadde vært solgt i Drammen fra bryggerier i Oslo. For øvrig leverte de som før bayerøl, søttøl og pottøl, nå også pasteurisert opp-landsøl – det siste trolig et overgjæret øl etter regional tradisjon. Prisene i 1888 var 19 øre helflasken for bayerø-let, 30 øre for bokkølet. I 1894 vedtok medlemmene i

Norsk Bryggeriforening felles priser, for hele bayer og pils 20 øre, halve 11 øre, lagerøl på hvite flasker 21 og 11,5 øre. Bokkøl 32 og 17 øre, husholdningsøl 19 og 10,5 øre. Seideløl 25 øre pr liter, pottøl 9 øre pr liter. Aksjeselskap og moderni-sering Etter Poul Lauritz’ død i 1904 ble virksomheten omdannet til aksjeselskap med hans åtte barn som likestilte aksjonæ-rer. Sønnen Jens Landmark overtok som selskapets admi-nistrerende direktør og direk-sjonsformann. Jens Landmark Aass var utdannet ved brygge-rihøyskolen i Weihenstephan. Etter noen år ved E.C. Dahls bryggeri i Trondheim vendte han etter farens ønske hjem til Drammen i 1898, der han overtok som bryggerimester etter sin onkel Julius. Som fagmann med våkent øye for den tekniske utviklingen fore-slo han snart en rekke moder-niseringstiltak i bryggeriet,

Aass ble etter hvert en formu-ende mann. Han likte å være med og ha et ord å si der han deltok. Våken og engasjert som han var, ble han i årenes løp involvert i mange foretak utenom sin egen forretning, fra bankvirksomhet til byens teater. Han var også en tid Drammens ordfører og stadshauptmann, dvs leder for byens borgervæpning.

Ikke minst på bryggerisekto-ren hadde han flere jern i ilden og var en tid medeier både i Fredriksstad Bryggeri og i Victoria Bryggeri på Moss. Da han engasjerte seg i byggingen av National-bryggeriet i Oslo, tapte han imidlertid et betydelig beløp og trakk seg etter hvert ut av forretninger utenom eget bryggeri.

P. Ltz. Aass til hest

Ansatte rundt forrige århundreskifte

ØLGJERD _______________________________________________________________________ 9

NORØL ___________________________________________________________________________

april 1919 og bokkøl ett år senere. Bryggerienes omset-ning økte til den i 1920 var større enn noen gang før. Fra 1919 var avgiften hen-holdsvis 3, 10 og 20 øre pr liter for henholdsvis landsøl, bayer/pils og bokkøl. Men med få års mellomrom økte Stortinget ølavgiftene til de i 1932 kom opp i 20, 30 og 45 øre pr liter for de tre skatte-klasser. Omsetningen sank igjen. Mens ølavgiften i 1924 hadde innbrakt over 20 milli-oner kroner, sank den i årene etter jevnt og sikkert, slik at den i 1931-32 var nærmest halvert. Markedsregulering Konkurransen bryggeriene imellom var skarp. Og mens utenbys-bryggeriene etter Bryggeriforeningens interne avtale var avskåret fra å selge i Oslo, kunne hovedstadsbryg-geriene konkurrere på like fot med de lokale bryggerier i regionene. I det lange løp var

dette lite tilfredsstillende. En komité nedsatt av bryggeriene utenfor Oslo utarbeidet et forslag der hver enkelt by med bryggeri stort sett skulle ha enerett innen sitt naturlige distrikt, uten konkurranse. Oslo-bryggeriene stilte seg ikke uventet meget reservert til forslaget, i alle fall hvis de ikke fikk erstatning for den tapte omsetningen. Etter lang-varige forhandlinger ble det imidlertid enighet om et erstatningsbeløp som skulle f o r d e l e s e t t e r O s l o -bryggerienes tidligere om-setning i de enkelte distrikter. Avtalen omfattet alt salg til videreforhandlere og skjenke-steder, mens et visst salg til private fortsatt skulle være tillatt. Overenskomsten som ble inngått i 1927, skulle gjel-de i 20 år, og bryggeriene så fram å sikre sin stilling på hjemmefronten. Men så kom Trust-kontrollen. På tross av at avtalen var inn-

som under hans senere ledelse gjennomgikk en betydelig ombygging og fornyelse. Hovedombyggingen foregikk i årene 1919-21. Også trans-porten ble selvsagt moder-nisert, i 1918 kom den første lastebilen. På stallen den gang sto 15 hester. Den siste hesten forlot stallen i 1951. Ølrestriksjoner og –avgifter Ølbeskatningen ble fra 1912 basert på en inndeling av ølet i avgiftsklasser etter alkohol-styrke, med progressive sat-ser. Mot slutten av 1. verdens-krig ble det forbudt å bruke bygg og malt til sterkt øl. All produksjon av de vanligste ølsortene ble innstilt, og ølomsetningen sank drama-t i s k . Heldigvis for bryggeriene varte forbudet ikke lenge. Krigen tok slutt, og restriksjo-nene ble hevet. Bayer og pils kunne produseres igjen fra

Jens Landmark Aass

Bilparken i 1921

10 _______________________________________________________________________ ØLGJERD

____________________________________________________________________________ NORØL

len holdt seg brukbart i 1940. Men året etter sank den merk-bart, for så å stige litt igjen de neste årene. Tredje og fjerde generasjon Da Jens Landmark Aass gikk bort våren 1942, sto tredje generasjon klar til å ta hånd om firmaet. Detlev John Schmidt Aass var som faren utdannet ved Weihenstephan bryggerihøyskole i Bayern og hadde praksis som bryggeri-mester, blant annet fra Tou i Stavanger før han overtok tilsvarende stilling i Dram-men. Da faren døde, overtok han ansvaret som administre-rende direktør i bryggeriet. På tross av rasjonering, tynt øl og stadig vanskeligere tilgang på materiell til tekniske for-bedringer og vedlikehold, gjorde bryggeriet under hele krigsperioden sitt beste for å levere ølet så godt som mulig, og det ble lagt mye krefter i å holde anlegget tipp-topp. Produksjonen kunne til tider ikke holde tritt med etterspør-selen. En av grunnene til dette var den prekære flaskemange-len, som nok en gang rammet virksomheten. Også kork-mangelen skapte problemer. Det ble gjort forsøk med crownkorker av aluminiums-belagt papp uten særlig suk-sess, og i noen utstrekning ble ølet levert upasteurisert til snarlig forbruk. Kriseløsning-ene florerte. På tross av dette lyktes man ikke bare i å holde den tekniske standarden på anlegget oppe, men også å foreta til dels betydelige for-

bedringer i krigsperioden. I 1958 ble konkurrenten Wri-edts Bryggeri kjøpt opp og nedlagt. A/S P.Ltz. Aass råd-de Drammen alene. I 1979 trakk Detlev Aass seg tilbake etter 42 år i bedriftens tjeneste og 37 år i direktørstolen. Søn-nen Terje Aass overtok da som administrerende direktør og har ledet bryggeriet siden. Da Ringnes-konsernet la ned datterselskapet Schous Bryg-geri i 1981, var virksomheten som startet med Ole Pehrsons pottøl-bryggeri på Nedre Sund på Bragernes i 1834, blitt landets eldste bryggeri. Siden P. Ltz. Aass overtok i 1861 har virksomheten vært fami-lieeiet og -ledet, til nå altså gjennom fire generasjoner. Når bedriftshistorien samtidig er familiehistorie, blir person-fokuset ofte tydeligere enn vanlig i forretningslivet. Det kan ha sine ulemper. Kontinu-iteten har i alle fall bidratt til en sterk tradisjonsbevissthet og samhold i hele bedriftsmil-jøet. Den har også bidratt til å gi bryggeriet en betydelig posisjon i drammensernes oppmerksomhet – en goodwill som ikke minst er verdifull i en bransje der patriotismen råder. Stoffet til artikkelen er i alt vesentlig hentet fra boken ”Bryggeriet ved Nedre Sund. A/S P. Ltz. Aass. En dram-mensbedrift gjennom et hund-reår” av R.A. Lorentzen, 1946.

gått før Trustloven var trådt i kraft, ble den underkjent av Trustkontrollrådet etter bare et par måneder virketid. Først i 1935 lyktes man i å finne en konkurranseregulerende av-tale som ga utenbys-bryggeriene trygge salgsrevir. For at forbrukerne likevel skulle få kjøpt det øl de øns-ket, skulle enhver kunne kjøpe øl fra hvilket som helst bryg-geri, men bare ved direkte bestilling og uten at ølet ble tilkjørt. I slike tilfeller skulle det ytes økonomisk kompen-sasjon til bryggeriet som mis-tet salg. For Drammens-bryggeriene var dette en til-fredsstillende ordning. De to gjenværende bryggeriene Aass og Wriedt som i 1909 hadde spleiset på å kjøpe og nedlegge konkurrenten Let-molie, ble også enige om en lokal konkurranseavtale. Der-ved var man kommet inn i hva datidens bryggerier mente var sunne forhold. Krig og tynt øl – igjen Landmark Aass, som hadde interessert seg sterkt for mar-kedsreguleringen, var glad og fornøyd over hva man hadde oppnådd. Han skulle imidler-tid få oppleve enda en storkrig med urolige forhold. Da kri-gen brøt ut i 1939, ble det straks vanskelig å få tak i bygg. Gjennom samarbeid mellom medlemmene i Bryg-geriforeningen delte man på de kornlagre som fantes. Brygging av bokkøl ble stan-set og innbryggingsprosenten for bayer og pils ble redusert. Folk fikk tynnere øl. Populært var det ikke, men etterspørse-

ØLGJERD _______________________________________________________________________ 11

NORØL ___________________________________________________________________________

ket også utenfor bryggerienes verden, ved sine ultrakonser-vative holdninger. Han brukte bl.a. omfattende midler på å støtte Ronald Reagans vei til presidentembetet og var i stadige konflikter med de bryggeriansattes fagorganisa-sjoner. "He was very princi-pled and dedicated. We got along a lot better if we didn't talk politics," sier hans gjenlevende bror Bill Coors. "He was as conservative as they come. I mean, he was a little bit right of Attila the Hun." Medlemsnytt fra EBCU Østerrikske Bier IG er nå opptatt i European Beer Con-sumers Union EBCU og for-bereder sin første ølfestival, som vil finne sted i Salzburg til høsten. I Frankrike er den tidligere medlemsorganisasjo-nen Les Amis de la Bière avløst av en ny og mer aktiv gruppe, ATPub – Association Pour l’Union des Bièrophiles. Også fra Belgia meldes det om forandring, idet tradisjons-rike OBP – Objectieve Bier-proevers – som tidligere meldt er under oppløsning og en ny organisasjon Zythos har over-tatt representasjonen i EBCU, med ca 80 % av OBPs tidlige-re medlemmer. Fra de litt nærmere kanter observerer vi at Danmarks medlemsorgan i sas jon i EBCU, Danske Ølentusiaster, kan oppleve en eventyrlig medlemstilvekst, fra 1.400 medlemmer for to år siden til

Øl-guiden Orion forlag har kommet med en guide som gir en god oversikt over alle øl som er tilgjenglige i Norge . Boka er på 228 sider i fulle farger. Hver øl har sin egen side med fargefoto av flaske og/eller boks, beskrivelse av ølets utseende og smak, om bryggeriet, alkoholstyrke, forpakning og plass for egne smaksnotater. I tillegg er det noen artikler med beskrivelse av forskjel-lige øltyper, hvordan en best kan smake på øl og en liten øl-ABC.

Boka er til salgs hos bok-handlere og en del ølutsalg og koster kr. 149,-

Aksjeselskap med utbytte i øl Et lite tysk bryggeri fant en ny måte å sikre ny aksjetegning – ved å tilby utbytte i form av øl. Det beskjedne familiebryg-geriet Härle i Königseggwald var i desperat knipe for ny kapital for å unngå konkurs. Interessen i aksjemarkedet var beskjeden – inntil de kom på å tilby kjøperne et ”alternativt” utbytte – i form av fem kasser øl for hver aksje, skriver DPA. Omregnet til mindre likvide midler vil det si 11,5 prosent avkastning. Den origi-nale vrien førte til at alle 1600 aksjer ble solgt raskt unna, hovedsakelig til innbyggerne i byen hvor bryggeriet holder til. Bud vs Budweiser Kampen mellom Anheuser-Busch og tsjekkiske Budejo-vicky Budvar ruller stadig videre. Nylig vant amerika-nerne kampen om Sverige, dvs retten til å bruke navnet Budweiser på det svenske ølmarkedet. Tidligere har de også vunnet bl.a. i Danmark, Finland, Østerrike og Spania. I Storbritannia tapte de imid-lertid, der House of Lords har avslått amerikanernes forsøk på å anke avslaget. Anheuser-Busch hevder å ha produsert Budweiser-øl siden 1876, dvs nitten år før Budejovicky Budvar ble etablert. Joseph Coors død Arvingen til USAs tredje største bryggerikonsern er død, 85 år gammel. Joseph Coors gjorde seg tidlig bemer-

I gjære i verden

12 _______________________________________________________________________ ØLGJERD

____________________________________________________________________________ NORØL

Hansa ny Vålerenga-sponsor Nam, nam sa Kjetil Rekdal om Hansa-øl i blindtest. Der-ved fikk Bergensbryggerne sponsorkontrakten. Våle-renga-direktør Kjetil Siem fant at de økonomiske og saklige argumentene for å velge mellom Hansa og Ring-nes som klubbens sponsorer for kommende sesong sto likt. Da innkalte han to spillere hvorav den ene var Kjetil Rekdal, samt to medlemmer av klanen og ytterligere tre fra klubben, til en blindtest av ølet fra de to selskapene. Uten å vite noe om hva resultatet skulle brukes til, stemte de over hvilket øl de likte best. Derved ble Hansa vinner og Vålerengas nye leverandør av vann og sportsdrikk til spiller-ne og andre varer ved ulike arrangement i klubbens regi – samt et ukjent kontantbeløp. I Klanen er det ikke akkurat overbegeistring for klubbens sponsorvalg, skriver Aften-posten. I følge talsmann Kjell Grønningen er det tvilsomt om supporterne kommer til å bytte merke når de skal slukke tørste på sene fotballkvelder i tiden framover. I Klanens øyne er Hansa Bergen og derved Brann. men Klanen valgte Ringnes Klanen har laget en avtale med Ringnes og startet ”vorspielet” til kampen mot Rosenborg på Ullevål med å drikke Ringnes-pils i de tom-me produksjonslokalene på gamle ringes Bryggeri.

klarte seg best med en tilbake-gang på 12 % og et salg på 6.425 liter, så fulgte Aass Bock med 18 % tilbakegang og 3.633 liter. Salget av Macks Bokøl gikk tilbake hele 50 % til 1.697 liter , mens Borg Bokkøl gikk tilba-ke 26 % til 1.126 liter solgt gjennom Vinmonopolet for kvartalet samlet. Stadig flere Øl-Laug Stadig flere organisasjoner melder seg inn i Norske Øl-Laug. Nylig sluttet Fredrik-stad Bryggeriets Venner og Beer Drinkers Association seg til nettverket, som vokser jevnt. Ny siste periode er også Frydenlunds Venner 1859. I alt er nå 30 selvstendige øl-klubber og bryggerivennefo-reninger knyttet til Norøl på denne måten, med et samlet antall medlemmer omkring førti tusen. Norøl registrerer en økt interesse og støtte fra klubbsektoren i forbindelse med den pågående forbruker-kampanjen mot nedleggelse av bryggerier i Ringnes-konsernet. Kompromissløst i Grimstad Mikrobryggeriet ”Nøgne Ø” er på markedet med sine førs-te cask conditioned ales. De tidligere hjemme- bryggerne Kjetil Jikiun og Gunnar Wiig kunne tidlig i mai invitere presse, ordfører, venner og kjente til prøve- smaking av det nye mikrobryggeriets første kommersielle produk-ter. Produktene besto prø-vesmakingen ikke bare på

Mack og Strag i allianse Mack og Strag-Gruppen har inngått en omfattende allian-seavtale. Mack overtar salget for Strag-produktene i både serveringsmarkedet og daglig-varemarkedet i Midt- og Nord-Norge, mens Strag får påfyll av Mack i sør, skriver Dagens Næringsliv. Det er første gang et bryggeri og en øl-, vin- og brennevinsimpor-tør inngår en slik avtale i Nor-ge. Avtalen er ikke eksklusiv. Mack har tidligere vært enga-sjert på ølimportsiden via Boulevard Beverage Compa-ny - Vi regner avtalen som svært viktig og ser store mu-ligheter for mersalg for hver-andre, kall det gjerne en vinn-vinn situasjon, sier daglig leder Arve John Røys Stran-den i Strag-Gruppen. Eagle mestselgende 1 kvar-tal Ringnes Eagle var stadig på topp med i alt 17.777 liter solgt i årets første kvartal. Som vanlig kom Hansa Sterk-øl på andreplass, med 16 428 liter og på tredjeplass hadde Ringnes Extra Gold 11.180 liter. Gull Mack solgte 6.925 liter. Mest solgte importerte sterkøl var Erdinger Weissbier med 2.604 liter. Erdinger Weissbier Dunkel kom på neste plass med 802 liter, begge med stigende kurve fra januar til mars. Norsk bokkøl gikk markert tilbake i forhold til siste kvar-tal i fjor. Frydenlund Bokkøl

I gjære i Norge

ØLGJERD _______________________________________________________________________ 13

NORØL ___________________________________________________________________________

hjemmebane, men også på Nordens største ølfestival i København nylig, der de som eneste deltakende norske øl ble tilbudt fra standen til Charlie’s Bar. Interessen for ”nøgen” Pale Ale og Amber var stor blant danske ølentusi-aster, de to første fatene gikk tomme allerede første kvel-den. Heldigvis fantes det et-terfylling til neste dag. Grim-stadbryggerne har nå avtale om salg av sine produkter fra Charlie’s, som for øvrig kan tilby et av Københavns største utvalg av levende øl. ”Det er antakelig første gang denne typen øl serveres på Sørlandet”, skrev Agder-posten etter lanseringen. Det er det nok ikke. En gang var levende, ufiltrert øl servert fra fat den normale, for ikke å si eneste, øltypen. Men det var før industrialisering, pasteuri-sering og six-packs på boks. Neste brygg meldes å være en vanlig bitter ale, den blir un-der 4,75 volumprosent og blir kanskje å få på fat hos Grim-stads ølhandler. Kvinnelige former skal selge Ringnes Sommerølet er det samme, men nå har Ringnes endret designet på emballasjen. Sol og kvinnelige former skal friste gutta til å velge Ring-nes-øl framfor andre merker. Mens flaskene med Ringnes sommerøl fortsatt fås i tradi-sjonell six-pack, lanseres sommerøl på boks i batterier på 8 bokser. Disse pakningene gjør det mer lett- vint å frakte boksene, enten du skal på

sjøen eller ha grillfest på hyt-ta, sier produktsjef Stian Fri-våg i Ringnes. Sterkøltønner på Polet? Fem-liters minitønner med tysk pils – ølmarkedets svar på pappvin? Små øltønner har vi hatt i Norge også tidligere, men da med en tappeordning som innebar at det måtte set-tes en kullsyrepatron på tønna. Den nye varianten på Polet er EKU pils Den har innebygd kullsyrepatron og kan etter sigende åpnes like lett som en bag-in-box vin, hevder ølim-portøren Strag, som håper å ha sommerens slager for båt- og campingturister og alle som skal ha hageselskap. Prisen er litt over 300 kroner. Tønneimportøren Stranden er grundig lei av Vinmonopolets innkjøpsrutiner. - Polet er den eneste butikkjede i verden som kjøper inn en og en flas-ke øl. Kostnadene for oss ved å sende en flaske sterkøl til Kirkenes over-stiger langt salgsverdien på flasken, og Vinmonopolet bør snarest oppheve denne forretnings-messig sinnssvake klausulen og kjøpe inn øl i kassevis som alle andre butikkjeder, sier han i en pressemelding. Vørterølet 100 år i Norge Vørterølet jubilerer. Femte mai er det hundre år siden Frydenlund lanserte den ugjæ-rede maltdrikken, først som helse- og barnedrikk - "anbefalt av 400 norske leger" - etter hvert også som sports-drikk. Norske skiløpere "gikk på vørterøl og viste verden

vinterveien", som det het i tidens reklame. Langrennslø-peren Lars Bergendahl, som vant 5-mila i Holmenkollen i 1940, var blant de tidlige i dette miljøet som bidro til å gjøre maltølet kjent, gjennom sitt "vørterøl-stunt" med egen vørterølstasjon i stigningen fra Langlia til Heikampen. Senere har også flere andre fremstå-ende norske idrettsnavn vært nevnt som tilhengere av det næringsrike maltproduktet. I dag er det flere bryggerier som har vørterøl i sortimentet, men Frydenlund var altså først og patenterte det her hjemme. Idéen fikk de fra sin forhandler i Stavanger, som hadde smakt det på en reise i utlandet og anbefalte det. Historien sier ikke hvor, men "efter hans omtale av et i ut-landet nydt alkoholfrit øl, optok direktionen tanken om muligheten av et saadant øls indførelse herhjemme. Direk-tør von Planitz opsporet det utenlandske fabrikats hjem-sted og erholdt der alle nød-vendige oplysninger om frem-stillingen". Ikke minst av-holdsfolket var begeistret over vørterølet, og etter deres initi-ativ ble Kongens fortjenstme-dalje i gull i 1915 tildelt pa-tentets innehaver, Fryden-lunds bryggerimester Lauritz Braaten. I dag er tonen på de kanter som kjent en annen og reklame for vørterøl kreves stanset under påskudd av å være fordekt reklame for al-koholholdig øl.

14 _______________________________________________________________________ ØLGJERD

____________________________________________________________________________ NORØL

Vi opplever en økende gren-sehandel hvor våre produkter er lokkevarer, og reklamefor-bud for alkoholholdige varer gjør at vi ikke har muligheter til å markedsføre våre merker, mens norske TV-tittere ekspo-neres for utenlandsk markeds-føring av øl daglig. Myndig-hetenes inkonsekvente av-giftspolitikk hvor de setter ned avgiften på sprit (uten-landsk produsert) og opp av-giftene på øl og mineralvann,

Som del av budsjettavtalen siste høst ble det nedsatt et utvalg for å se på den samlede virkningen for statens inntek-ter, dersom man setter ned avgiftene på ulike grensehan-del-utsatte varer. Utvalget har nå lagt fram sin rapport, der det blant annet framgår at statens inntekter totalt sett er mer følsomme for reduksjon i av-giften på øl enn på vin og bren-nevin. Noe argument for å senke ølavgiftene finner vi altså ikke fra det hold. En gang var et argument for opprettelsen av et statlig norsk alkoholmonopol at ingen skulle tjene penger på å selge alkohol - av moralske grunner. Nå har den samme staten gjort seg så avhengig av nettopp slik inn-

tekt at det i seg selv er blitt et argument for å beholde høye priser, uavhengig av alkohol-politikken. Grensehandelsutvalgets konk-lusjoner er basert på en bereg-ningsmodell som tar hensyn til at alkohol og tobakk kan kjø-pes innenlands og utenlands, samt omsettes illegalt. Spesielt bygger den på anslag for om-fang av uregistrert forbruk og for hvordan forbruket av alko-hol og tobakk fordeler seg på ulike kilder. Det tas hensyn til at endringer i særavgiftene kan føre til endringer i omfanget av grensehandel, smugling og hjemmebrenning og beskriver det registrerte og det uregist-rerte konsumets respons på prisendringer.

konsolidering av bryggeri-virksomheten i Norge. I dag er det i hovedsak igjen bare tre større grupperinger her i landet. Det er Ringnes, Han-sa-gruppen og de små brygge-riene. Nå ser vi at det skjer en konsolidering på verdensba-sis. Det er viktig for oss å fange signalene rundt oss og tilpasse oss til omverdenen. Det må vi gjøre mens selska-pet går bra. Da har vi størst handlefrihet, påpeker Bodd.

er uforståelig, sier Ringnes-konsernets leder Jan Bodd, som også er styreformann i Bryggeriforeningen, i Orkla Bulletin. – Denne diskrimine-ringen av norsk bryggeriin-dustri er veldig alvorlig og har konsekvenser for norske ar-beidsplasser. Vi regner med at det kommer engangsemballa-sje og Ringnes’ system er ikke rigget til å håndtere en slik omlegging av emballasje. De siste ti årene har det vært en

På bryggerihold er man lite fornøyd. "Rapporten er en akademisk øvelse på gamle tall som er lite egnet til å diskutere dagens utfordringer. De to siste årene har det vært en eksplo-sjon i grensehandelen, ikke minst med øl og brus. Utvalget går i liten grad inn på denne utviklingen. For myndighetene handler dette om inntekter til staten, for bryggeri- og mine-ralvannæringen handler dette om arbeidsplasser, nordmenns kostbare hverdag og norsk kultur, sier direktør for sam-funnskontakt Helge Hasselgård i Bryggeri- og mineralvannfo-reningen. Utvalgets leder Thor Olav Thoresen fra Statistisk Sentralbyrå innrømmer overfor Aftenposten at rapporten ikke fanger opp dagens situasjon.

Er norsk Bryggerinæring i krise? Eller vil de bare posisjonere seg før flere oppkjøp og nedleggelser?

Norsk bryggeri-industri diskriminert

Totalt sett mest å tape på redusert ølavgift?

ØLGJERD _______________________________________________________________________ 15

NORØL ___________________________________________________________________________

Etter flere dødsfall på grunn av metanolforgiftning har markedet for smuglersprit totalt kollapset. Til gjen-gjeld har beslagene av smuglerøl økt sterkt. Hittil i år er profittmotivert ølsmugling tredoblet i for-hold til samme periode i fjor, viser ferske tall fra Toll- og avgiftsdirektoratet.

Macks Ølbryggeri går inn i sitt 125. år med dundrende tap. Konsernregnskapet for 2002 gir underskudd i millionklas-sen. De røde tallene stammer både fra bryggeriet og fra virksomheten på fiskerisek-toren. Det største enkelttapet på bryggerisiden var konkur-sen i datterselskapet, import-firmaet Boulevard Beverage Company, som i følge direk-tør Harald Bredrup kan føre til et tap på alt fra ti til tjue millioner kroner. Også dat-terselskapet Trio har gitt underskudd. Nå øker famili-en Mack satsingen på fiske-risektoren. Fisk utgjør 200 millioner av konsernets 600 millioner. Det skal nokså raskt utgjøre halvparten og mer enn det. Haakon Bre-drup forklarer til Dagens Næringsliv at bakgrunnen for den økte fiskerisatsingen er enkel: – Skal det være liv laga for et bryggeri så langt nord, må det bo folk her som

er vanskelig forstår ikke vi. Med dagens nivå på alko-holavgifter i Norge er mange villige til å finne ”alternative” leverandører, og de fleste anser det nok som en langt mindre helseri-siko å drikke smuglet øl av kjente merker enn sprit av usikkert opphav.

Så langt er det beslaglagt 16.187 liter øl ved grensene, i tillegg til 5721 liter øl som tollerne ikke anser som pro-fittmotivert, men til eget bruk. Distriktssjef Per Jo-hansen i Østfold tolldistrikt sier til Dagbladet at det er vanskelig å spekulere på årsakene til økningen av ølsmuglingen. Hvorfor det

kan kjøpe øl og mineral- vann. Fiskerinæringen er helt avgjørende for at det skal bo folk. Så enkelt og så vanskelig er det. Situasjonen framover er imidlertid komplisert for Macks Ølbryggeri. Arbeids-giveravgiften i de to nord-ligste fylkene har hittil vært halvdelen av hva den er i resten av landet. I henhold til

EUs handelsregler må denne ulikheten opphøre, senest fra kommende årsskifte. Når dette inntreffer, kan det være kroken på døra for den tradi-sjonsrike Tromsø-bedriften. Regjeringen jobber fortsatt med alternative løsninger som kan kompensere for bortfallet av redusert ar-beidsgiveravgift og samtidig være aksepterbare for EU.

Tredoblet ølsmugling

Tap i Mack

16 _______________________________________________________________________ ØLGJERD

____________________________________________________________________________ NORØL

billeie, så her ble det taxi og apostlenes hester. Etter en runde til en utrolig flott pub i nærheten og en vin og ølbutikk ble det taxi til Bo-scos i Germantown hvor jeg bestilte prøvekartet med 8 forskjellige øl i små seidler. Alle øltyper ble tappet fra fat.

fikk jeg erfare ved ankomst Chicago da flyet videre til Memphis var overbooket og der sto jeg med en ubruke-lig billett og med store mu-ligheter for overnatting og forsinkelse. Heldigvis fikk jeg tak i billett til annet flyselskap med ledig plass og kvelden var reddet. Ved ankomst ble jeg kjørt ut til ’Corky’s og til spare-ribs og x antall flasker med Corkys eget øl som smakte fortreffelig i det adskillig varmere været. Fra ca 0 °C til + 28 °C i løpet av dagen var jo behagelig, men tørs-ten økte så ølet gled ned uten problemer, med lang-bord og kjempestemning. Bodde på suitehotell i østlig utkant, men med ølsmaking som mål var det liten vits i

Når kona fikk en jobbetur til Memphis, Tennessee midt i april må jeg si at hodet ble lagt i bløt for å kunne slenge meg med på turen dit. Siden jeg som tenåring spilte rock’n roll i band og siden har hatt musikk som hobby ble det på en måte en slags pilgrimsreise for meg. Det er tross alt ikke hver dag man har sjansen til å besøke bluesens hjemsted og fødestedet til rock’n roll musikken, og med Grace-land, Sun Studios, Beale street osv. innenfor bygren-sene. Men som ølvenn og kjeller-mester i ølklubben ’De Tørste Kameler’ fant jeg også fort ut på internett at her lå det også muligheter for en elsker av herlig, skummende øl. Først sjekket jeg evt. øl-muligheter i Memphis i min lille ’ølbibel’, nemlig Mi-chael Jacksons ’Pocket Beer Book’, men her nevnes bare Boscos som er en kombi-nert pizzarestaurant/ bryg-geripub med egen ølproduk-sjon. På internett var det altså nevnt enda flere mik-robryggerier og bryggeripu-ber så det så lovende ut for noen utørste dager i varme-re strøk. Som SAS-ansatt har man jo visse fordeler med rimelige flybilletter men ulempen

MEMPHIS – mer enn blues og rock’n roll Av Tore Hansen, kjellermester ’De tørste kameler’.

ØLGJERD _______________________________________________________________________ 17

NORØL ___________________________________________________________________________

utrolig stort og romslig mikrobryggeri med flotte synlige kopperkjeler og med 4 forskjellige øltyper fra fat eller flaske. Jeg valgte å åpne med en nydelig rødlig Märzen, som viste seg å være deres mest populære øl. Det var forstå-elig for smaken var svak søtlig, lett fyldig med en fin rund ettersmak. Pilsneren var frisk i farge og smak, godt humlet og var en fin tørsteslukker, mens den upasteuriserte Dunkles had-de en mer sammensatt smakrikdom med maltpreg og fylde. Dessuten var den jo mørk i fargen og med

svak karamell-aroma. Deres Golden Export var kraftig, fyldig og lett fruk-tig og fargen var som den skal være på exportøl, noe mørkere og rikere i fargen enn pils. Også på dette sted kom jeg lett i kontakt med vennlige serveringspersona-le og med et par gutter som jobbet på en av klubbene i

Enda mørkere og enda mer markant i smak var Ed’s Porter som ga meg en kraf-tig munnfull og en lett røkt ettersmak. Og jeg avsluttet med en like mørk og enda kraftigere Oatmeal Stout som virkelig var mat for Mons. Må bare si at det var en imponerende variasjon av øl og ikke minst med tanke på hvor jeg var - og jenta som serverte var utro-lig hyggelig. Dessverre kunne jeg ikke være for lenge på denne trivelige pub’en, for en Gra-celand-tur med etterfølgende stor fellesmiddag sto på programmet. Håper på gjen-syn neste gang i Memphis, for dit må jeg bare en gang til. Neste dag tok jeg taxi inn til Memphis sentrum og Beale street for å gjøre meg kjent med området og et par ølsteder jeg hadde lest om på internett. Den første jeg oppsøkte var det tidligere Breckenridge Brewery som nå het Gordon Biersch, et

Først ut var en lys og som-merlig lett Tollgate Pale Ale. Så smakte jeg en god og fruktig krydret American Wheat før den mest kjente av Boscos øl, nemlig deres Famous Flaming Stone. En original amerikansk/tysk type ’steinbier’ hvor steiner varmes i trefyrt ovn før de senkes i ølet under brygge-prosessen og gir ølet dens unike smak av karamell. Nydelig! Bryggeriets egen IPA (India Pale Ale) med sin flotte rødlige farge og en herlig humlet smaksrikdom ble neste smakstest og ga meg en herlig ettersmak. Så ble det mørkere typer og først av disse var en mørk kopperfarget Germantown Alt med en behagelig rund maltsmak. Neste var Isle of Skye Scottish Ale, laget med en kombinasjon av 7 forskjellige malttyper og 3 humle varianter som frem-brakte en herlig vaniljelig-nende smak.

18 _______________________________________________________________________ ØLGJERD

____________________________________________________________________________ NORØL

på 270 og ’Dicks Last Resort’ også downtown. Begge visstnok kjente ste-der. Et annet ’must’ måtte bli å besøke det tidligere Ten-nessee Brewing Co.’s et bryggeri bygget i victo-riansk stil og med utsyn over Mississippi, som er historie etter å ha brygget øl fra 1877 til 1954. Engang et respektert, stort bryggeri med 1500 ansatte på det meste, nå står bare en byg-ning igjen. Har man tid til en tur litt lenger østover og rett nord for Nashville, så kan man besøke verdens største sam-ling av øl- og brusbokser i ’The museum of beverage containers and advertising’ i Millersville. Når det gjelder det ’nye’ øl i USA som brygges i ’brewpubs’ og mikrobryg-gerier nesten overalt, synes jeg at de er flinke til å prø-ve ut både nye og gamle, velprøvde, tradisjonelle øloppskrifter, og som regel med bra resultat. De gange-ne vi har testet slikt øl fra ’statene’ i klubben vår, blir det uten unntak høye po-enger og gode smaks-kommentarer. I staten Tennessee finnes det pr i dag 21 slike steder og av disse finnes 5 i Knox-ville, så spørs om ikke fer-den går dit neste gang jeg er i nærheten. I mellomti-den får jeg leve på minnene om de mange spennende og

Umulig i løpet av noen fattige dager heldigvis, ikke noe vits i å være helt ’dritings’ heller. Men det var herlig å få prøvesmake noen av mine amerikanske favoritter, som f. eks. An-chor, Sam Adams, Pyra-mid, Wicked Pete’s, Red Hook, Flying Dog og ikke minst Sierra Nevada. Var jo innom her flere ganger i løpet av mine siste dager i byen og serveringen var upåklagelig. Jentene og gutta visste hva de snakket om og var heller ikke redde for å gi bort smaksprøver hvis jeg virket litt usikker på valget. I tillegg var jeg innom flere småpuber og barer, og had-de også planlagt besøk til flere kjente ølsteder, men må nok ta disse på neste tur, for eksempel ’The North End’ med et ølutvalg

Beale-street. Beale-street er altså gata som sies å være den betyde-ligste innen genren blues og rock’n roll, så har man mu-sikk i blodet er dette stedet for en vandring på kvelds- og nattes-tid når gatelivet er pulserende og rytmisk. Men mellom ’Gordon Biersch’ og Beale street ligger nok et øl-paradis ved navn ’Flying Saucer’ (fly-gende tallerken). Her er det ikke noe å si på ølutvalget, med 75 forskjellige fatøl fra store deler av verden og mer enn 100 flaskeøl tar det sin tid å komme igjennom utvalget.

ØLGJERD _______________________________________________________________________ 19

NORØL ___________________________________________________________________________

Svenskene dreier mot ster-kere øl Statistikk fra den svenske bryggeriforeningen viser at søta bror konsumerte i gjen-nomsnitt 55,9 liter øl pr inn-bygger i året som gikk. 10% av forbruket er lettøl, dvs øl under 2,25 volumprosent. Forbruket viser en oppgang på ca en halv liter fra året før. Tallene inkluderer ingen form for estimat av privatimportert eller smuglet øl. Noe over halvdelen av totalvolumet var såkalt sterkt sterkøl, dvs med alkoholinnhold over 5,5 vo-lumprosent. Salget av det sterkeste ølet økte mest, ca 2 liter pr innbygger, mens om-setningen av lettere øl gikk tilbake. Forbruksmønsteret er klart forskjellig fra situasjo-nen i Norge, noe som avspei-ler forskjellene i distribusjon og fordelingen mellom daglig-varehandel og statlige mono-polutsalg. Ca 20 % av volu-met omsettes via restaurant-markedet, de resterende 80 % i dagligvarehandel og System-bolag. Ser vi bort fra impor-tert øl, var 12,5 % av den totale omsetningen på fat, ca 64 % på boks, mindre enn en halv prosent på plast og de resterende ca 23 % på glass-flasker, herav snaue to tredje-deler på 33 cl enheter. Ande-len på boks i Sverige har vært stort sett stabil siste 3 år. Til sammenligning er andelen på fat/tank i Norge ca 25 % eller noe større enn i Sverige, mens andelen på boks i Norge ennå bare er på ca 40 % mot svens-kenes formidable 64 %.

Bekymret for finske ar-beidsplasser Hver finne tar med seg nesten 8 liter øl hjem hver gang han har vært i utlandet. Med nye EU-regler for lovlig innførsel av alkohol kan dette tallet mangedobles. Finske brygge-rier er dypt bekymret for framtiden hvis noe ikke blir gjort raskt, heter det i en pres-semelding fra Finlands bryg-geriforbund Panimoliitto. De krever at avgiftene må ned med 70 % for å få prisene på et konkurransedyktig nivå. Finske myndigheter ønsker å dreie forbruket av alkohol bort fra sprit og over til drik-ker med lavere alkoholinn-hold. Nå må ønsket gis inn-hold. Fra nyttår 2004 vil fins-ke borgere som andre i EU kunne ta med seg 110 liter øl om gangen fra et annet EU-land og nabolandet Estland ventes å bli med i unionen fra 1. mai 2004. Gjennomsnitts-salget av øl i Finland i 2002 var ca 80 liter pr person. Finsk bryggeri-industri har ca 3000 ansatte og frykter omfattende nedleggelser. Carlsberg rekker ikke opp Verdens nest største bryggeri-gruppe SABMiller kjøpte nylig det italienske Peroni-bryggeriet. Carlsberg Brewe-ries rakk å kunngjøre sin in-teresse, men da det kom til stykket, hadde de ikke de 250 millioner Euro som konkur-renten kunne bla opp for 60 % av aksjene i tidligere familie-eide Peroni. Ølmarkedet i Italia er et av de få i Europa

som fortsatt vokser, selv om det ikke er stort. Peroni er Italias nest største bryggeri og har en markedsandel på 25 %. Størst i Italia er Heineken, som for en måneds tid siden kjøpte østerrikske BBAG - Õ s t e r r e i c h i s c h e B r a u -Beteiligungs AG. Også da raslet Carlsberg med skille-mynten og sa de var interes-sert i å kjøpe uten å rekke opp til disken. Vellykket dansk ølfestival 9.-11. Mai Danmarks hittil største ølfesti-val fant sted 9. til 11. mai i Valby Hallen ved København. Det var tredje gang Danske Ølentusiaster kan invitere til ølfest i København. Festiva-lens gjester kunne velge mel-lom mer enn 400 forskjellige øl, et utvalg som gjorde festi-valen til Skandinavias mest interessante i sitt slag. Mer enn tyve importører og like mange bryggerier var repre-sentert med egne stands. Ikke minst spennende var det å se at det er så mange nye mikro-bryggerier. Utenom smaksmu-lighetene bød programmet også på en rekke foredrag, bl.a. ved Gregg Glaser, om bryggeriutviklingen i USA. I tilknytning til festivalen ble også arrangert dansk mester-skap DM i håndbrygg – eller hjemmebrygging, og som om ikke det var nok, ble også lansert to nye bøker om øl: "Ølrejsen" ved Carsten Ber-thelsen og ny versjon av Gyl-dendags ølguide ved Anders Evald.

I gjære i Norden

20 _______________________________________________________________________ ØLGJERD

____________________________________________________________________________ NORØL

egne uryddige initiativ bringer ham på kryss og tvers gjen-nom daværende Böhmen og Mähren, Østerrike og Ungarn, til fronten i Polen. Uten at det i denne sammenheng har noe med kjente bryggerier å gjøre, handler for øvrig en del av historien om hvordan Svejk ”mister” troppetransporten til Čescé Budějovice og deretter tar seg fram til fots i evig feil retning, under foregivende av å være på vei til sitt regiment. En uheldig replikk på stamste-

det U kalicha – ”Begeret” – kort tid etter skuddene i Sarajevo, fører Svejk for retten, anklaget for høy-forræderi. Men politiet kommer i tvil om han er tilregnelig. Svejk stilles for en psykiatrisk kom-misjon som erklærer ham for idiot og sender ham på asylet. Det er for øv-rig ikke første gang han pådrar seg en slik diag-nose – under første-gangstjenesten ble han kjent udyktig av samme grunn og hjemsendt. Men denne gang blir resultatet motsatt: Han beskyldes for å simulere, lempes ut av galehuset og blir sendt i krigen. Den videre historien er en 5-600 sider lang, men til tider unektelig fornøy-elig satire der Svejk med innfall og evinnelige

digresjoner i det lengste ma-nøvrerer seg unna alt som kan smake av svette og risiko. Best trives han som oppasser, først for feltpresten, senere for løytnanten Lukáš. Han veksel-vis misforstår og overforstår når det passer ham – dvs han tar befalets ordrer mer boksta-velig enn de er ment - og er i det hele tatt en krevende un-derordnet. Mye av Svejks filosofi og underfundighet finnes i replik-ken: - ”Det trenges også løgn-

Hvordan den ”gode soldaten” Svejk er blitt en slags tsjekkisk øl-helgen, kan den som leser om ham i dag kan-skje undres over. Tsjek-kere flest er forresten heller ikke alltid så overbevist over hvor typisk tsjekkisk han egentlig er. Når denne romanfiguren er blitt så kjent og populær, skyl-des det vel mest at han er blitt stående som en slags internasjonal pro-totyp på den lille mann som klarer seg mot overmakten ved å spille dum. Eller rettere sagt, ved å fremstå som en-foldig, samtidig som man aner, men likevel aldri er helt sikker på, at han har større ressurser enn som så. Sist, men ikke minst framstår Svejk også som anti-helt og anti-krigshelt, der han på sin vei blamerer og blottstiller sine pompøse mili-tære og byråkratiske overord-nede. Svejks eventyr Historien om soldaten Svejk utspilles under Den første verdenskrig. Svejk, en mid-delaldrende, litt enkel Praha-borger som livnærer seg ved å selge ”brukt-bikkjer” - hunder med uryddig stamtavle og eierhistorie - blir sendt i kri-gen. Ymse felttog pluss hans

Den gode - og tørste

Soldaten Svejk av Torbjørn Bull-Njaa

ØLGJERD _______________________________________________________________________ 21

NORØL ___________________________________________________________________________

halser her i verden – hvis alle skulle være ærlige med hver-andre, ville det ganske så snart ende med at noen ga hverandre en på trynet”. Forfatteren Mens han levde og skrev om soldaten Svejk, var Jaroslav Hašek alt annet enn anerkjent. Hašek ble født i Praha i 1883, for øvrig samme år som også Kafka kom til verden, i sam-me by. Hašek fristet en urolig tilværelse som journalist og skribent, anarkist, kommunist og politisk umulius, tidvis som omflakkende bohem i Øst- og Sentral-Europa. Hašek tjenestegjorde også selv som soldat på østfronten og satt en tid som krigsfange i Sovjet. Rollen Svejk ble opp-rinnelig skapt som gjennom-gangsfigur i en serie korte fortellinger i bladet Karikatu-ry fra 1911 og utover, men fikk sin endelige form først etter krigen. En rekke av sce-nene og personene i fortel-lingen er åpenbart hentet fra Hašeks egne opplevelser, både fra krigen og fra opp-veksten i Praha. Blant annet lekte han som barn i den lille gatestubben Na Boiišti i Ny-byen - Nove Mesto - hvor U Kalicha ennå i dag finnes. Den gang var det et pensjonat med en liten ølkneipe, der hotellassistenten het, kanskje ikke overraskende, Josef Svejk. Forfatterens plan var å skrive seks bøker om Svejk, men han rakk ikke å skrive mer enn tre før han døde av tuberkulose i 1923. Basert på etterlatte ma-

nus er det også gitt ut også et fjerde, men Hašek rakk altså ikke selv å bringe historien til en slutt som planlagt. Bøkene er senere utgitt på en lang rekke språk. På norsk kom Den tapre soldat Sveik og hans eventyr i verdenskri-gen i to bind i 1958. Mange har i årenes løp forsøkt å dra-matisere historien, blant annet har Bertolt Brecht skapt en mer eksplisitt politiserende versjon lagt til nyere tid, Schweyk im zweiten Welt-krieg.

Illustrasjonene Det heter at et bilde kan si mer enn tusen ord. Og en betydelig del av æren for at figuren Svejk er kjent som en enkel og innful sjel, langt utenfor de kretser som har møtt ham mellom to permer, har uten tvil tegneren Josef Lada (1887-1957). For norske tegneserielesere framstår Svejk som en slags krysning mellom 91 Stomperud og hans beregnende kompanjong 87, med profilen til den ene og hårsveisen til den andre – og en personlig karakter et sted imellom.

Slik vi kjenner figuren, rakk Hašek selv aldri å se Svejk. Med utgangspunkt i Hašeks historier tegnet Lada i årene etter forfatterens død en popu-lær serie ”striper” i søndags-utgaven av avisen České Slo-vo. Ikke alltid holdt tegneseri-ene seg strengt til originalma-nus, men Ladas illustrasjoner ble uløselig knyttet til figuren Svejk og har siden alltid fulgt ham. ”Klokka seks etter krigen” Berømt, ikke bare blant ølven-ner, er scenen hvor Svejk tar farvel med sin svirebror, den gamle ingeniørsoldaten Vodička: – Kom og besøk meg når krigen er over. Du finner meg hver kveld fra klokka seks og utover på øl-stua ”Begeret” i Boiišti-gata. – Klart jeg skal, svarte Vodička. – Er det noe moro der, da? – Hver dag halloi, lovte Svejk – og blir det for stille, så finner vi på noe! De skilles, og når de er et stykke unna hverandre, høres Vodička igjen – Hva slags øl har de på Begeret? Og fra Svejk som et ekko: – Fra Vel-kopovicky! – Jeg trodde de hadde Smíchovsky-øl, ropte Vodička langt borte fra. – De har jenter der, også, ropte Svejk. – OK da, klokka seks om kvelden, når krigen er over! – Du bør kanskje helst komme halv sju hvis jeg skul-le være forsinket underveis, svarte Svejk. Så igjen Vodička langt borte fra: – Kan du ikke komme seks? – OK da, jeg skal komme seks. Og slik skiltes de to vennene.

22 _______________________________________________________________________ ØLGJERD

____________________________________________________________________________ NORØL

– inklusive Norden. Noen av stedene er kanskje uavhengi-ge, men Svejk-restaurantene eksisterer også som franchise-kjede. I København finnes Café Svejk i Smallegade på Fred-riksberg, i Stockholm Solda-ten Svejk i Östgötagatan på Södermalm. Begge steder er kjent for ekte tsjekkisk øl og god atmosfære for øl-entusiaster. Stockholms-Svejk er trolig det mest interessante av de to, med opptil ti ulike tsjekkiske ølslag på fat.

Vegg-i-vegg ligger det forres-ten en skikkelig brun bule, med godt utvalg av øl og en opphengt samling av røkte skinker og pølser preget av å ha hengt en tid. Var de ikke innrøkt da de opprinnelig kom dit, har sikkert noen års to-bakksrøyk gitt dem det rette preget. Det hørtes kanskje ikke så fristende ut, men ølet var godt og jeg likte meg i alle fall bedre der enn hos naboen. Restaurantkjeden Svejk Navnet Svejk er i dag knyttet til en rekke skjenkesteder både i Tsjekkia og andre land

Smíchovsky var for øvrig et lyst øl fra Praha-bryggeriet Staro Pramen. Om det fortsatt brygges, skal være usagt. Det mest kjente ølet fra bryggeriet Velkopopovicky, som ligger litt sør for Praha, er i dag Kozel Premium og det mørke-re Tmave. U Kaliche U Kaliche – ”Kalken”, ”Kruset” eller kanskje helst ”Begeret” i Na Boiišti er som nevnt ikke noe litterært på-funn. Stedet fantes på den tid Hašek vanket i Praha og er i dag en restaurant som henter ut den gevinsten det er mulig å hente fra sitt litterære alibi. Mens noen imponeres over den utstilte samlingen av Jo-sef Ladas tegninger og ”skulpturen” av Svejk som møter deg i inngangspartiet på U Kaliche, gremmes andre over hva de opplever som en av Prahas fremste turist-feller. Sikkert er det i alle fall at det ikke er påtakelig billig der, og så påtakelig elskverdig er kanskje heller ikke alltid per-sonalet. I alle fall ikke som undertegnede minnes dem fra et par år tilbake. Men hvorfor skulle de nå anstrenge seg, når kundene er turister som knapt kommer til Praha igjen?

ØLGJERD _______________________________________________________________________ 23

NORØL ___________________________________________________________________________

Den ”brune bula” ved siden av U Kaliche heter U Svejka og er selv blitt en liten turist-felle. Den er vikelig brun innven-dig, med autografer på vegge-ne av kjente personer og stats-ledere.

Stedet er ikke stort med er plass til et snes mennesker, men ganske trivelig. U Svejka og U Kalicha har menyer på 21 språk inkludert norsk, ja selv den håndskrev-ne regninga fikk vi på norsk.

Kroverten selv har også lært seg noen norske gloser og er særdeles vennlig når han byr på salte, ristede mandler og lokale snaps som Becherovka og Slivovice. - Men vær klar over at alt havner på regninga selv om han gir inntrykk av at det ”er på huset”. U Svejka serverer godt øl og utmerkede retter, og selv om prisene ligger på det dobbelte av vanlige serveringssteder i Praha er det fortsatt billig etter våre forhold. En varm lunsj eller liten mid-dagsrett koster omtent. 50,- norske kroner, mens en halvli-ter øl koster 12.50.

Vidar Johnsen

U Svejka

24 _______________________________________________________________________ ØLGJERD

____________________________________________________________________________ NORØL

Et nytt spesialblad om øl er ute på det nors-ke markedet. Utgiveren av fagbladene Apéritif og Apéritif Bar lanserte Apéritif ØL i juni. Mens de to tidligere bladene har vært lukkede i den forstand at de har vært forbeholdt bransjemiljøet for å få lov til å ha alkoholannonser, er det nye bladet myn-tet på forbrukermarkedet. Tatt i betraktning at alle EU-signaler går i retning av å tillate reklame for øl og vin også i Norge, vil vi kanskje snart se alle tre blader tilgjengelige hos Narvesen. Kombinasjonen øl og mat, samt kvalifiser-te smakstestinger skal få god plass i bladet, opplyser utgiver og redaktør Jan Amund-sen. Den redaksjonelle ambisjon er å løfte øl opp på samme nivå som vin har opp-nådd, nemlig som et selvfølgelig følge til mat. Norøl håper at det norske ølmarkedet utvikler seg såpass at det blir noe interes-sant igjen å skrive om for gourmetene når den første årgangen er tilbakelagt. Apéritif ØL skal være tilgjengelig både i løssalg og abonnement. Målgruppen er pluss/minus 30 år, urbane og opptatt av sosialt samvær, gjerne på et utested og som også setter pris på god mat. Det er defini-tivt ikke et blad for gutta med skinnvest og hvite tennissokker, opplyser Jan Amund-sen. Som 30+30 og innehaver av både sokker og vest, er denne spaltist spent på hva det i praksis vil innebære. Det kan vel ikke være dem som drar til Systembolaget for å velge i 300 sorter øl han vil mobbe? Bladet er i A4-format, farger og på 56 si-der. Bladet er en ganske lekker trykksak med store fargebilder på glanset papir. Apéritif ØL retter seg vel så mye mot de som er generelt interessert i mat, drikke og livsstil som mot spesielt ølinteresserte.

Første nummer har artikler om grilling og ma-toppskrifter og et intervju med fotografen Per Heimly. På ølfronten er det artikler om riktig glass-behandling og om renhetsloven og andre øllover gjennom tidene. Det er reportasje fra pubene Chur-chill i Oslo og The Dove i London, og sommerølet er både omtalt og testet. Apéritif vil etter hvert koste 269,- kr i abonnement for 4 nummer, selv om de .starter med en lavere introduksjonspris. I startfasen tilbys NORØL-medlemmer 4 nummer for kun kr. 129,- Ønsker du å abonnere, kan du sende en melding om det til vår post- eller e-postadresse (som står på nest siste side) og oppgi navn, adresse og medlemsnum-mer. Vi sjekker så at du er medlem og videresender bestillingene til Apéritif etter ferien.

Apéritif ØL

- et nytt ølblad

ØLGJERD _______________________________________________________________________ 25

NORØL ___________________________________________________________________________

Ølgjerds Redaksjon

Jeg vil herved foreslå at den nåværende øvre grensen for ”butikk-øl” i Norge heves fra 4,75 vol-% alkohol til 5,0%. — Derimot vil jeg fortsatt gå inn for at sterkøl fortsatt bare skal selges på Vinmonopolet.

Den nåværende grensen på 4,75% er uheldig av mange grunner. 5% brukes som grense i Canada og mange ameri-kanske delstater. Tysk pils inneholder i gjennomsnitt 4,9% alkohol, altså så vidt over den norske grensen, men under den grensen jeg foreslår., og Nederlandsk pils har nesten alltid en styrke på 5 vol-% alkohol. En slik heving av grensen som jeg herved foreslår, kan bringe norsk ”butikk-øl” mer på linje med tilsvarende øl i utlandet. Dessuten er 5% en grense som er lett å huske og å forstå, da det er et rundt tall og 4,75% virker mer tilfeldig. Ovenikjøpet definerer norske alkoholforskere sterkøl som øl med en alkoholstyrke på over 5 vol-%. Fra norsk bryggerihold ble det for noen år siden også uttrykt at det ville være ønskelig med en slik heving til 5%, fordi det ville øke muligheten til å produsere norsk pils av høy kvalitet.

På den annen side hører det jo også med i bildet at både i Danmark og Finland har pilsen (som i Norge), et lavere alkoholinnhold enn det optimale. I Finland er grensen for ”butikk-øl” praktisk talt det samme som i Norge, mens Danmark ikke har slik alkoholgrense. Derimot har de skatteklasser basert på innbryggingsstyrke, og den er satt så lavt for tilsvarende øl som pils, at forholdene tilvarer de norske. Jeg har registrert at enkelte danske ølskribenter har klaget over denne ordningen, som de har omtalt som ”tåpelige danske skatteregler”. Selv de sterkeste ølsorter omsettes i danske dagligvareforretninger, men da i høyere skatteklasser med høyere avgift. For å holde prisene nede gjør denne ordningen dansk pils litt svakere enn ønskelig fra et kvalitetssynspunkt.

Hevingen av den øvre tillatte alkoholgrense for norsk ”butikk-øl” som jeg i dette innlegget har gjort meg til tals-mann for, er kun en marginal heving og vil neppe medføre noen risiko av edruskapsmessig art. Bryggeriforening-ens tidligere informasjonssjef Øystein Øystå, går i jubileumsboka ”Brygg, Brus og Bruduljer” (2001) lenger enn meg. Han foreslår at den øvre grense for ”butikk-øl” hevesw fra 4,75% ril 5,5%. Dette forslaget vil jeg likevel advare mot, 5% er etter min mening absolutt nok. Dessuten bør vi være takknemmelige over at den norske 7%-grensen for øl solgt på Vinmonopolet ble opphevet for noen år siden. Øystein Øystås foreslåtte grense for norsk pils er nesten like kunstig som den nåværende grensen. Det tidligere norske exportølet inneholdt 5,4 vol-% alkohol og ville altså ha falt innenfor Øystås foreslåtte grense.

Vennlig hilsen Ivar Thon Oslo

Leserinnlegg fra medlemmene

Hei! Som en direkte etterkommer av eierne av Ytteborgs bryggeri - senere Foss bryggeri, tar jeg kontakt med dere i Norøl i håp om at dere kan hjelpe meg litt på vei i søken etter historien til det tapte bryggeri. Min far fortalte at det i sin tid eksisterte et lite hefte om bryggeriet, men dette er dessverre tapt i familiens eie. Vet dere hvor man kan være heldig å finne et arkiveksemplar av heftet?

Skulle også gjerne visst litt mer om bryggeriets historie, hvor det lå (vet det lå omtrent ved Blå kors - Akerselven), om det eksiterer noen bilder, om arkivet til bryggeriet ligger i det nåværende nedlagte Schous bryggeri som over-tok Foss omkring 1914. I det hele tatt er det lite som foreligger om bryggeriets historie idag. Et lite kapittel står i Gamle Akers kirkebok grunnet ølkjellerne til Ytteborgs bryggeri som lå under kirken, men det er også alt. Håper dere kan hjelpe meg videre - dette er et tema som interesserer meg meget.

Mange hilsener fra Alexander Ytteborg

Etterlysning - Ytteborg Har du noen opplysninger som vårt medlem søker, send det til NORØL.

26 _______________________________________________________________________ ØLGJERD

____________________________________________________________________________ NORØL

NORBRYGG - Norsk Hjemmebryggerforening Ruglandveien 147 1359 Eiksmarka

STYRET: Lars Bjørnstad - Formann, tlf. 41 42 00 85 (Trondheim) Knut Hagen - Sekretær, tlf. 90 60 06 77 (Oslo) Thomas Berge - Kasserer, tlf. 92 02 34 95 (Bærum) Espen A. Haavardsholm - Arrangementsansvarlig, tlf. 99 79 83 29 Svein Olav Mytting - Informasjonsansvarlig, tlf 22 59 38 96

WEBADRESSE: http://www.norbrygg.com MAILINGLISTE FOR BRYGGESPØRSMÅL: norbrygg@yahoogroups.com E-MAILADRESSE FOR MEDLEMSKAP: pkoksvik@online.no ANNEN INFORMASJON / SPØRSMÅL: info@norbrygg.com

BANKKONTONUMMER: 9041.22.11005

Sommeren er her, og endelig er vi i mål med pro-duksjonen av Norbryggs egne T-skjorter! Tiden har nå kommet til at du kan skaffe deg en eksklusiv hvit T-skjorte med Norbryggs logo i far-vetrykk på forsiden, og slagordet "Kjøp ikke øl...brygg bedre selv" på baksiden.

(Se også tegninger på side 32.)

Skjortene finnes i størrelsene S, M, L, XL og XXL. Og prisen? Ikke mer enn 115 kroner inklusive frakt! Du bestiller din(e) T-skjorte(r) på følgende måte: Fyll ut en bankgiro til Norbrygg v/Ole Enger, 1455 Nordre Frogn, kontonummer 9041.22.11005. Beløpet skal være 115 kroner x antall skjorter du ønsker. Som an-merkning skriver du stikkordet "T-skjorte", samt hvilken størrelse du ønsker deg. Husk å påføre din ad-resse på giroen. Bruk evt. gjerne heller nettbank på tilsvarende måte. Så snart innbetalingen er mottatt hos oss, kommer T-skjorten(e) i posten hjemme hos deg. Enklere kan det ikke bli!

Norbrygg T-skjorter

ØLGJERD _______________________________________________________________________ 27

NORØL ___________________________________________________________________________

ikke slumper å ha en i hagen, som visstnok ikke er helt uvanlig rundt om i landet. Det er viktig å påpeke at klimaet i Norge ikke er ideelt for humledyrking, og av den grunn dyr-kes det ikke humle kommersielt her til lands i dag. Hvis du har en humle-plante fra før av, s o m b æ r e r "frukter" (kongler) om høsten, er det verdt å prøve ut disse. Det du ikke vet er selvfølgelig om humlen inne-holder de gode aromaer og ikke minst bitterstoffer som er nødvendig i brygging, men det finner man fort ut

av. Hvis du skal starte fra bunnen og kjøpe en humle-plante, anbefales det på det sterkeste å skaffe en rotstokk (rhizom) av en kjent sort (Fuggles, Saaz osv). Da har du i det minste et utgangs-punkt for hva du kan vente deg av resultatet. Såvidt meg bekjent er slike rhizomer ikke i salg i Norge; selv kjøpte jeg en Cascade-rhizom fra svens-ke Humlegårdens Ekolager (www.humle.se) for noen år siden. I dag sender de ikke lenger rhizomer til Norge pga importbestemmelser, men

"poste restante"-varianten til postkontoret i Strömstad kan i så fall benyttes. Å kjøpe hum-leplanter på det lokale hage-senteret anbefales ikke, dette er prydvarianten og du kan ikke regne med at den gir brukbar humle til brygging. I verste fall får man en hann-plante som ikke engang bærer kongler. Humlerhizomen man kjøper ser ut som en liten rot som er 15-20 cm lang, og denne skal plantes ut på våren når det er frostfritt. Sett den i god jord, og det er viktig at den får både mye sol og mye vann. Det skader sikkert ikke å ha på litt gjødning heller, det gjorde jeg de første årene. Siden har jeg ikke luket eller gjort noe spe-sielt med planten, men den blir bare større for hvert år. Humle (Humulus lupulus) er en flerårig slyngplante i ham-pefamilien, og blir fort 8-10 meter lang hvert år. Den delen Endel hjemmebryggere prøver

seg på å dyrke egen humle til sine brygg, og dette kan være en artig bigeskjeft til bryg-gingen. Denne artikkelen inneholder i hovedsak stoff om hvordan man høster og tørker humlen. Hvordan hum-len best dyrkes er verdt en hel artikkel (eller flere) i seg selv, her har jeg bare tatt med en kort innføring i dyrkingen. Kort om dyrking Det første man må gjøre er naturlig nok å skaffe til veie en humleplante, dersom man

Egendyrket humle - høsting, tørking og bruk Av Lars Bjørnstad

28 _______________________________________________________________________ ØLGJERD

____________________________________________________________________________ NORØL

at jeg ikke har vært så flink til dette i de sene-re år. Jeg har bare latt den vokse fritt , muligens kan dette være en med vi r ken d e årsak til at humlekonglene stort sett er ganske små (1 ,5 -2 cm) mens de kom-mersielt dyrke-de på kontinen-tet gjerne er minst dobbelt

så lange. Jeg fikk i fjor et par kongler av tilnærmet normal størrelse, så til våren skal jeg prøve å kutte bort små veike skudd og se om det gjør noe forskjell. Høsting Humlen er vanligvis klar for innhøsting i begynnelsen av september, i slutten av august bør man begynne å kikke på humlekonglene. Disse er først grønne som resten av planten, men får så en lysere farge som går mot gult. Da begynner små gule "knopper" å komme til syne under konglens "blader", dette er lupulinet som gir ølet bitterhet og aro-ma. Når disse knoppene er klart synlige, gule og sterkt duftende, er humlen klar til å høstes. Kutt en kongle i to for å se etter lupulinknoppene. Man kan også presse på hum-lekonglene med fingrene, hvis de føles lette og tørre og gir litt etter og så går tilbake til sin opprinnelige form, er de

klare. Lupulinknoppene vil også føles klebrige. Venter man for lenge med å høste blir humlekonglene gulbrune, orangebrune, og de har mistet nesten all aroma og bitterhet. Ved høsting kan du med for-del kutte ned hele planten litt over bakken og så plukke av konglene, for stenglene dør jo uansett når frosten kommer. Slik unngår du å klatre opp i en stige for å nå toppen av planten der konglene er. Selv har jeg bare latt stenglene henge på trådene da planten min vokser opp langs en mur-vegg som jeg kan stå på top-pen av og høste konglene. Tørking Når humlen er høstet, må den tørkes så raskt som mulig for at den skal holde seg og være enkel i bruk. Dette kan enklest gjøres ved å spre ut humlen på en stor nettingrist (slik at luft kommer til på begge sider) i et tørt, mørkt rom. Vend hum-len et par ganger om dagen, og i løpet av et par-tre dager er den ferdig tørket. Den er ferdig når du uten videre kan smuldre i stykker en kongle mellom fingrene uten at noen oljete kjerne er igjen. Stam-men i midten av humlekong-len skal da knekke, ikke bare bøyes. Har du ingen rist kan humlen evt spres utover på noen aviser. Den beste tørkemetoden er å tørke med varmluft, f.eks. ved å bruke et tørkeapparat bereg-net for frukt/grønnsaker og sopp. Da vil det ta et par timer å tørke ca 1 kg fersk humle, som i tørket tilstand kan bli ca 150-300 g avhengig av opp-

av planten som er over jorden dør ned hver høst. At det er en slyngplante og ikke klatre-plante betyr at den må ha noe å slynge seg oppover på, for eksempel en tråd eller espali-er; den klatrer ikke selv som f.eks. villvin. Det første året ble planten min ca 70 cm lang, året etter en meter eller to, og de siste årene har den blitt rundt 8 meter lang (den er ca 5 år gammel nå). Allere-de første året ble det noen kongler, men det er ikke før de siste årene at det har blitt noen humlehøst å snakke om. Det tar altså litt tid før planten får utviklet rotsystemet skik-kelig. Sist høst høstet jeg en bærepose full (ca 600 gram i utørket tilstand) og enda var det endel igjen på planten. Det kommer etterhvert flere skudd (stengler) opp av jorden fra samme rotstokk. For å få best mulig utbytte fra planten anbefales det å klippe bort alt utenom de 3-4 sterkeste skud-dene, men jeg må innrømme

ØLGJERD _______________________________________________________________________ 29

NORØL ___________________________________________________________________________

det vanskeligere å dosere humlen ved bruk fordi fuktig-hetsinnholdet kan variere veldig. Bruk Det mest nærliggende er nok å bruke egen humle som aroma-humle mot slutten av koking-en, for da er det uinteressant å vite hvor bitter humlen er. Skal man imidlertid også anvende den som bitterhumle, bør man vite omtrentlig inn-

hold av alfasy-rer (som angir bitterhet). Regn med å oppnå kun 50-70% av typisk alfasyre-innhold for samme humle-sort som er dyrket på konti-nentet, i Eng-land eller i USA. Vet man ikke humlesor-ten blir dette verre å anslå. Man kan enten prøve seg frem på et brygg, eller koke en liten mengde humle i en bestemt meng-de vann og så spe på med

sukkerlake til man oppnår en balansert bitterhet. Dette gjen-tar man så med ulike mengder av en kjøpehumle med kjent alfasyreinnhold, og sammen-likner bitterheten. Resultat Undertegnede prøvde for første gang i år å brygge et øl

med 100% egen humle. Vi lagde en ordinary bitter (OG 1.038) slik at det ikke skulle bli noen krise om bitterheten ble lav, og at samtidig aroma-en kunne skinne godt gjen-nom pga det lave maltpreget. Av praktiske årsaker valgte jeg å fryse ned humlen uten å tørke den først. For å dosere humlen brukte jeg retningslin-jene i denne artikkelen, og estimerte at 450 g utørket humle tilsvarte ca 100 g tørket (bitter) og at 150 g tilsvarte ca 30 g tørket (aroma). Videre antok jeg 3% alfasyreinnhold, da kommersiell Cascade som regel ligger mellom 5% og 7%. For 30 liter øl skulle der-med denne humledoseringen gi rundt 30 IBU. Og hvordan ble så resultatet? Rett etter kokingen, før gjæren ble til-satt, smakte vørteren som vanlig meget bittert, og det virket absolutt lovende. Det ferdige ølet hadde absolutt en tydelig bittersmak, om enn ikke veldig dominerende. Aromaen og ikke minst sma-ken av humle var nesten det beste, synes jeg, selv om den-ne tapte seg endel over tid. Alt i alt en morsom ting å prøve, som garantert blir gjentatt neste år. Det er jo litt spesielt å lage et øl med kun egendyr-ket humle. Hva blir det neste, egendyrket bygg...? Kilder

• Bosse Bergenståhl, "När humlen väl tagit sig", Hem-bryggaren nr 2/2002.

• Charlie Papazian, The New Complete Joy of Home Brewing, Avon Books,

rinnelig fuktighetsinnhold. Ved tørking med varmluft må man passe på å ikke tørke på mer enn 60°C. Går temperatu-ren over 65°C blir humlen ødelagt. Det går sikkert an å prøve stekeovnen på lav tem-peratur også. Oppbevaring Så snart humlen er tørket må den oppbevares lufttett og kaldt (i fryseren). Det anbefa-les å stappe humlen så tett

som mulig ned i rengjorte syltetøyglass med skrulokk og oppbevare disse i fryseren. Plastposer anses ikke å være tett nok mht. lufttilgang. Det går også an å fryse ned fersk humle direkte uten å tørke den, men det vil da ta mye større plass. I tillegg blir

30 _______________________________________________________________________ ØLGJERD

____________________________________________________________________________ NORØL

Vinneroppskriftene fra NM-2003

Lys lager Lys Mytting, Tsjekkisk pils Svein Olav Mytting Malt 2,7 kg DME 0,2 kg Hveteekstrakt 0,1 kg Maltodextrin Humle 56g Saaz Pellet 3,5 % 60 min 28g Saaz Pellet 3,5 % 15 min 28g Saaz Pellet 3,5 % 5 min 30 IBU Gjær Brewferm Tørr 9g Vørter 20 liter Lagring 30d, 10ºC 30d, 4ºC 30d, 0ºC Filtrert: Nei CO2: Kunstig 19 liter

Sterke spesialøl Barleywine #1, Barleywine Lars Bjørnstad og Espen Haavardsholm Malt 14 kg Pilsner 1,25 kg Krystall 65L 66ºC 60 min Humle 60g Columbus Pellet 14,1 % 60 min 30g Crystal Pellet 4,9 % 5 min 30g Crystal Pellet 4,9 % 0 min 84,8 IBU Gjær Ale, slurry fra tidligere brygg Vørter 24 liter, OG 1,115, FG 1,041 Lagering 2 uker, 19ºC 2,5 år, ?

Lys ale Woohoo Weizen, Weissbier Geir Ove Grønmo Malt 3.5 kg Tørr maltekstrakt hvete (45:55) 0.5 kg Hvetemalt Humle 35g Tettnanger Pellet 4.5 % 45 min 15g Tettnanger Pellet 4.5 % 5 min 15 IBU Gjær Wyeast 3068 Weihenstephan XL Flytende 125 ml Vørter 25 liter, OG 1052, FG 1013 Lagring 12 dager, 19ºC 14 dager, 4ºC Filtrert: Nei CO2: Naturlig 23 liter

T-skjorter Se side 28

ØLGJERD _______________________________________________________________________ 31

NORØL ___________________________________________________________________________

Vinneroppskriftene fra NM-2003

Mørk ale Harry Porter, Porter Henrik Svalheim Malt 10 kg Pale Ale Malt 0,8 kg Chocolate 0,15 kg Black Patent Initielt 28 liter vann á 73ºC, totalt 55 liter mesk, 1.5 t Humle 45g Nugget Pellet 12,5 % 80 min 55g Fuggles Pellet 5,5 % 15 min 25 IBU Gjær Wyeast Irish Ale Flytende 50 ml Vørter 55 liter, OG 50, FG 45 Lagring 2 uker, 20ºC 5 dager, 20ºC 5 dager, 5ºC Filtrert: Nei CO2: Naturlig 45 liter

Mørk lager Vinterfest, Märzen/Oktoberf (nr. 2) Tore Tverå Malt 3.8 kg Lager malt 2.2 kg Munchener malt 0.4 kg Crystal malt 0.05 kg Svartmalt 1 time 66ºC Humle 58g Saaz Pellet 3.3 % 90 min 50g Halerau Hel 4.9 % 0 min 25 IBU Gjær Chech lager gjær Flytende 1.5l Vørter 22 liter, OG 1059, FG 1020 Lagering 28dg, 12ºC 11 mnd, 4ºC Filtrert: Nei CO2: Kunstig 18 liter Dessverre hadde Espen Haa-vardsholm fått slettet sin vinner-oppskrift Juleporter, Mørk tsjek-

kisk lager. Vvi gjengir derfor ølet som ble nummer to.

Publikums Favoritt Witbeer Egil Hilde & Arne Eide Malt 2,5 kg Pilsner 2,2 kg Hvete 0,235 kg Oats 90 min, 66ºC Humle 35g Saaz Pellet 3,6 % 60 min 15g Saaz Pellet 3,6 % 5 min 18,4 IBU Krydder: 20 g knust koriander (hele frø kjøpt på innvandrer-butikk) 10 g malt pomeransskall (kjøpt på apoteket, dyrt men vakumpakket) Tilsatt i kokekjelen 10 min før kokeslutt. Gjær Wyeast 3944 Belgian Wit Flytende 500 ml Vørter 22 liter, OG 1050, FG 1011 Lagring 7 dg, 20ºC 9 dg, 20ºC 14 dg, 0ºC Filtrert: Nei CO2: Kunstig 20 liter

32 _______________________________________________________________________ ØLGJERD

____________________________________________________________________________ NORØL

sett", begynte det å gå opp et lys for meg. Med enkle hånd-grep skulle det vise seg at jeg kunne brygge ikke bare OK øl, men øl som etter hvert har høstet mange godord blant venner. Etter hvert har jeg brygget tusenvis av liter, spart et fem sifferet beløp på kjøp av øl, deltatt i konkurranser og fått en interessant hobby som har gitt meg mange gode øyeblikk. Jeg ville ikke ha fortsatt lenge med bryggingen hvis det ikke var for disse "bedre instrukse-ne". De var imidlertid på eng-elsk, så jeg skal her forsøke å gjengi dem med egne ord, og tilpasset norske forhold. Jeg håper de vil inspirere deg til å begynne med eller fortsette å brygge øl, og uansett brygge et bedre øl. Tre prinsipper Så - hva er det som er så spe-sielt med mine "bedre instruk-ser"? - Tre prinsipper er gans-ke grunnleggende når det gjelder å brygge et godt øl: 1. Ingrediensene må være

riktig. 2. Prosessen må være riktig. 3. Den som skal produsere

ølet må være klar for opp-gaven.

Dessverre er det slik at de instruksene som følger med de fleste ølsett, har en tendens til å synde mot alle tre punk-ter. Jeg vet ikke riktig hvorfor, her skal jeg nøye meg med å

ta for meg de tre punktene: 1. Ingredienser: Øl brygges av malt, humle, vann og gjær. Ingenting annet. Jeg gjentar: Ingenting annet. Hvis du har fått instrukser som anbefaler deg å helle sukker i brygget, skal du sette en tykk strek over dette og skrive "maltekstrakt" ved siden av (samme mengde). Sukker har ikke noe i øl å gjøre. Når det blir foreslått å tilsette sukker, er det kun fordi det er en billig måte å øke alkoholprosenten på. Det vil gi en alkoholsterk drikk som med litt godvilje kan kalles øl, men det blir ikke godt øl. Tro meg, jeg har prøvd! Ikke bare en gang! (Hvis du ikke tror meg, gjør en sammenlignende test.) Maltekstrakt får du kjøpt i nesten alle dagligvarebutik-ker, se i hyllene for kosttil-skudd eller bakervarer. Hvis du er bekymret for at det blir dyrere på denne måten, frykt ikke: I denne omgang foreslår jeg at du konsentrerer deg om å lage et best mulig øl på en enkel måte. Men senere, hvis du ønsker å brygge mer øl, er det mange måter å senke råva-rekostnadene på. Hvis du først er "bitt av basillen", kan du etter hvert brygge fra malt og komme ned i to kroner pr halvliter. Mer om dette finner du på andre av våre web-sider. Lenger ned på denne siden finner du for øvrig også en måte å unngå innkjøp av ekstra maltekstrakt på - ved å

Mange ølbryggere med lang fartstid og diverse diplomer på veggen vil prøve å for-trenge det. Jeg skal innrømme det først som sist: Jeg begynte med et enkelt ølsett, en slik boks som du finner i alle øl- og vinutstyrsbutikker. Boksen inneholder som regel 1,8 liter med maltekstraktsirup, tilsatt noe humle. Man kan lage et akseptabelt øl fra et slikt sett, så lenge man følger noen enkle prinsipper.

Disse prinsippene visste jeg dessverre ikke noe om første gang jeg prøvde å brygge øl fra en slik boks. Heller ikke andre eller tredje gang, for den saks skyld. Jeg fulgte tappert de instruksene som kom med settet - tilsett suk-ker, bland med vann osv., men resultatet ble ikke helt som forventet. Det var bare staheten som noen hevder ligger til min familie, som fikk meg til å fortsette å bryg-ge øl. Først da jeg tilfeldigvis kom over et sett med "bedre in-strukser for brygging fra øl-

Bedre instrukser for brygging fra øl-sett Av Svein Olav Mytting - Informasjonsansvarlig Norbrygg

ØLGJERD _______________________________________________________________________ 33

NORØL ___________________________________________________________________________

helst 60 minutter. Samtidig burde du helst også tilsette humle, men det er et emne som jeg lar ligge i denne om-gang (se evt. andre av våre web-sider). Vær oppmerksom på at brygget lett koker over, så hold deg i nærheten! Nå vet jeg omtrent hvordan du, kjære leser, muligens tenker: "Jeg er da ingen hus-mor som sliter foran komfy-ren, og aldri om jeg bruker flere hundre spenn på en stor kjele...dessuten er jeg skikke-lig øltørst, for f..." Vel, det er egentlig bare to muligheter: Enten var det aldri meningen at du skulle bli en ølbrygger ….. eller du prøver dette én gang, og du er hektet. Det er ditt trekk! Etter koking må brygget kjø-les ned til riktig temperatur før tilsetting av gjæren. Det gjøres enklest ved å fylle opp-vaskekummen med kaldt vann, sette kjelen oppi, og ordne med en kontinuerlig strøm av mer kaldt vann rundt kjelen. Vær kreativ - over-strøms-utløpet er til for å bru-kes! Hvis du har kokt et mind-re volum enn hele brygget, får du selvsagt noe rask og gratis kjøling idet du tilsetter kaldt vann for å komme opp til riktig volum. 3. Produsenten Du trodde kanskje det var deg som skulle lage ølet. Men det er en sannhet med modifika-sjoner på størrelse med en buss av type stor dobbeltdek-ker, med diger tilhenger etter, og bagasje på taket.

Du kan nemlig bare lage vør-ter, også kjent som den søte suppen som er resultatet av kokt vann og maltekstrakt (se forrige punkt). Vørter selges forresten også i butikken un-

der det misvisende navnet vørterøl. Selve ølet er det faktisk bare ølgjær-celler som kan lage. Ølgjær er en type mikroorga-nismer i soppfamilien. De er like levende som deg og meg (hvis du stadig henger med). De vokser, formerer seg, tar til seg næring og skiller ut avfallsstoffer - på samme måte som alt liv. For å gjøre en lang historie kort, spiser de vørter, og produserer...øl. Praktisk, ikke sant? Poenget er imidlertid at det er forskjell på ølgjær. Nettopp fordi dette er levende organis-mer, kan man ikke bare måle dem opp pr gram eller lignen-de. Absolutt alt avhenger av kvaliteten på ølgjær-cellene. Du ønsker ikke å engasjere en hvilken som helst gjeng av dem til å håndtere den magis-ke forvandlingen av din håpe-fulle vørter til smakfullt øl. Det blir omtrent som å gå ut i

brygge et mindre volum. 2. Prosessen Det å brygge øl er en prosess som involverer et helt sentralt element: Brygget må kokes. Jeg gjentar: Brygget MÅ ko-kes. Jo, jeg vet det står trykket på nesten alle ølsettene "No boiling required", men dette er ganske enkelt ikke sant. Muli-gens fremsetter man en slik påstand i håp om å selge flere bokser - jeg vet ikke, men tro meg, kokingen er nødvendig

for å være sikret et godt resul-tat. Den gode nyheten er at dette ikke er så vanskelig som det høres ut, og forresten trenger du ikke å koke 100% av volu-met. Det aller beste er om du får tak i en 25 liters kjele (eller større) - da kan du koke absolutt alle ingrediensene, noe som nesten er en garanti for et godt resultat. Det inne-bærer blant annet en full steri-lisering av vannet og malten. Men hvis du ikke har en så stor kjele, må du i hvert fall koke all maltekstrakten med noen liter av vannet. Se lenger ned på siden om hvordan du finner en stor kjele. Kok i minst 15 minutter -

34 _______________________________________________________________________ ØLGJERD

____________________________________________________________________________ NORØL

gjenbruk og egen dyrking av gjær - det er en av mange veier man kan følge når man først er blitt interessert i hob-byen.) Følg ellers instruksene på pakken når det gjelder rehydrering og tilsetting til vørteren. Du vil sannsynligvis trenge et godt termometer.

Ved å følge opp disse tre punkter, og ellers følge de instrukser du allerede besitter, tror jeg du vil være godt på vei mot et vellykket brygg. Jeg kunne også nevne viktig-heten av rengjøring og sterili-sering av alt som kommer i berøring med brygget etter kokingen... Du har sikkert lest det før, men dette er alfa og omega - både det første og det siste hinderet du må over på veien mot et vellykket brygg. Luften rundt oss er fylt med bakterier, sporer og andre mikroorganismer - det er dette som gjør at all mat blir mug-gen hvis den blir stående en stund. Mange av disse mikro-organismene trives i det sam-me miljøet som ølgjær, og noen av dem formerer seg raskere enn ølgjær. Dermed kan du sikkert tenke deg hva som skjer hvis de slumper til å få et fotfeste i ditt brygg: De konsumerer vørteren villig vekk, men det de produserer i den andre enden er ikke øl. For å gjøre en lang og ekkel historie veldig kort: Brygget blir mislykket. De fleste øl- og vinutstyrs-butikker selger kjemikalier for rengjøring/sterilisering. Bruk

rikelig med disse, følg in-struksene, skyll godt. Slik finner du en stor kjele Som det fremgår av punkt 2 over, er det viktig å koke brygget. Helst bør du ha en 25 liters kjele, eller større. Spør i familien, let i kjelleren, sjekk bestemors loft! Før i tiden var det vanlig å bruke store kjeler til sylting og ymse formål. Kjelen er kanskje det viktigste redskapet for en ølbrygger, så det lønner seg å legge litt

penger og innsats i dette. B u t i k k - k j e d e n B I G (www.big.no) selger pene 20 liters kjeler til en rimelig pris - man kan komme langt med en slik. Det finnes sikkert også andre lignende tilbud - undersøk i butikker med kjøk-kenutstyr i ditt eget område. Forretninger som leverer til storkjøkkener vil kunne tilby store kjeler. Se på Gule Sider under "Storkjøkken". Det finnes også et bruktmarked for slikt utstyr. Institusjoner som sykehjem m.m. hvor det bor mange mennesker vil alltid ha et stort kjøkken - kanskje kjenner du til noen slike som muligens kan låne ut eller skal kvitte seg med en kjele eller to? Undersøk

parken, stoppe en tilfeldig utseende sjuskete figur, og be ham bygge et hus for deg. Det er risikabelt, selv om du har

kjøpt inn de beste materialene (ingrediensene). Den ølgjær som følger med ølsettene er alltid frysetørret, og det å frysetørre levende liv på en god måte er en vanske-lig prosess som bare de beste fabrikker behersker til fulle. Du skal derfor studere den pakken med gjær som fulgte med settet. Sjekk datostemp-lingen på pakken - mangler den, eller er den utgått? Er det en billig utseende pakke som det bare står "ølgjær" på? I så fall skal du ikke stole på den. Kast pakken, og gå til en utstyrsbutikk for øl og vin, og be om den beste ølgjæren de har. (Hvis ekspeditøren virker overlegen, be om "Saccharo-myces cerevisiae".) Pakker med merkenavn som Edme, Coopers og Danstar Lalle-mand er bra. Man kan som regel aldri bruke for mye penger på ølgjær i begynnel-sen. Husk, den lille pakken inneholder de små vennene som gjør den store forskjellen for ditt brygg. (Senere kan du begynne med

ØLGJERD _______________________________________________________________________ 35

NORØL ___________________________________________________________________________

Kjøl ned, fyll opp med vann og tilsett gjær iht. instruksene i punkt 3 over. Konklusjon

Jeg håper denne veiledningen vil gjøre deg mulig for deg å få et ordentlig godt øl ut av et enkelt ølsett. Jeg tror det er viktig at du lykkes og får et vellykket øl første gang - da vil du se meningen i å fortset-te å brygge, utvikle prosessen, variere oppskriftene og så videre. Brygging fra ølsett er nemlig bare det aller første ustødige skrittet inn i en hel verden av spennende smaker, dufter og opplevelser.... Hvis du vil lese mer om hvor-dan man får det beste ut av et ølsett, har du nedenfor noen linker til alternative web-sider

(på engelsk) med lignende instrukser som vi kan gå god for. Hvis du bekymrer deg for kostnadene som inngår i min veiledning, skal du vite at det finnes måter å kutte disse på etter hvert. Men vær ikke gnien den første gangen du brygger. Ha heller i mente at hvis du først behersker pro-sessen, er den potensielle innsparingen betydelig på lengre sikt. Mer om innkjøp av ingredienser finner du på våre web-sider. I praksis har det forresten lett for å bli til at hele kostnadsspørsmålet kom-mer i bakgrunnen etter hvert, og man blir mer opptatt av de spennende mulighetene, ekso-tiske øltyper osv...

også i bruktbutikker, hos Fre-tex m.m. Med litt flaks kom-mer du kanskje over en res-taurantkonkurs... Den teknisk interesserte kan bygge om en utrangert varmtvannsbereder - kontakt din nærmeste rørleg-ger. Skal du være riktig profesjo-nell, finnes det kjeler med innebygd varmeelement (komfyr trengs da ikke). Se www.norbrygg.com -> Kjøp og salg. Slik klarer du deg uten stor kjele (og uten ekstra malt) Det er mulig å klare seg med en mindre kjele, men da koker du ikke alt vannet. Det å til-sette en del vann som ikke er kokt, gir en viss fare for bak-terie-infeksjoner i ølet. I Nor-ge er vannet imidlertid så rent at dette ikke er noe stort prob-lem. Du kan derfor klare deg med en kjele på rundt 10 liter, hvor du koker vann og tilset-ter malt m.m. Første gang kan du endog fordele brygget på flere mindre kjeler (på hver sin kokeplate). Hvis det skulle være komplett umulig for deg å finne en eller to kjeler som totalt holder 8-10 liter, kan du ty til følgende løsning den første gangen du brygger øl: Gå ned på volumet, og sats på å brygge ikke 20, men 12 liter øl fra ølsettet på 1,8 kilo. (Har du funnet et sett på 1,5 kilo? Sats da på 10 liter.) Tilsett ikke sukker eller maltekstrakt eller noe annet. Kok sirupen fra boksen med så mye vann du klarer i minst 15 minutter.

http://www.howtobrew.com/section1/chapter3-1.html

http://www.bodensatz.com/staticpages/index.php?page=20020413075309659

http://web.bham.ac.uk/GraftonG/kits/kitbasic.htm

http://www.beergeeks.com/homebrewing/howto/kit.phtml

http://www.nwbrewers.com/basickitinstructions.asp

http://members.aol.com/rifrafredo/page/instruct1.html

http://www.brewsupplies.com/homebrew_instructions.htm

VAREBETEGNELSE PRIS Str. Ant. Str. Ant. SUM

NORØL T-skjorte 80,- L: M:

NORØL Medlemspin 28,-

Juleølpin’97 40,- / 100,- 1 stk: 3 stk:

Juleøl-slipsnål’97 60,-

Juleølpin’98 40,- / 100,- 1 stk: 3 stk:

Juleølpin’99 40,- / 100,- 1 stk: 3 stk:

Juleølpin’2000 40,- / 100,- 1 stk: 3 stk:

Juleølpin’2001 40,- / 100,- 1 stk: 3 stk:

Bokkølpin’97 40,- / 100,- 1 stk: 3 stk:

Bokkølpin’98 40,- / 100,- 1 stk: 3 stk:

Bokkøl-slipsnål’98 60,-

Bokkølpin’99 40,- / 100,- 1 stk: 3 stk:

Bokkølpin’2000 40,- / 100,- 1 stk: 3 stk:

Bokkølpin’2001 40,- / 100,- 1 stk: 3 stk:

Heftet “God Smak” 45,-

Guinness-kort 13 stk. 87,-

Ververbrosjyrer 0,-

Gavemedlemskap 150,-

Navn: ___________________________________ Medlemsnr: _________ Adresse: _______________________________________________ Postnr.: __________ -sted: _____________________________

NORØL SERVICEKUPONG

Kjøpsbetingelser: NORØL-medlemmer får varene tilsendt fraktfitt. Faktura med giro følger varen og må betales innen ca 14 dager. Må vi purre på betalingen, påløper purregebyr. Bestillingen er bindene, men med full klagerett i henhold til kjøpsloven. Vi tar forbehold om at varer kan være midlertidig eller permanent utsolg. Bergen 4-6 uker leveringstid.

Bestilling sendes: NORØL, Postboks 6567 Etterstad, 0667 OSLO eller E-post: nor-ale@interpost.no

ØLGJERD _______________________________________________________________________ 37

NORØL ___________________________________________________________________________

T-skjorter

Hvit t-sjorte med NORØL-logo i farver. Våre T-skjorter er av god kvalitet og tåler 60° vask. (Husk å vrenge dem med trykket inn før vasking.) Dessverre har vi for tiden kun størrelsene L og M.

Medlems-pin

Epoxybelagt pin med NORØL-logo. (Opplag 500.)

Festival-pins (Ettertraktede samleobjekter.)

Selges i 3-pakning til redusert pris. Ekte emaljepins fra NORØLs Juleøl- og bokkøl-festivaler. Forskjellige farger hvert år. Slike som de til venstre her har årstall preget på forside og ca 300 i opplag. Disse har årstall preget på baksiden og ca 160 i opplag.

Festival-slipsklyper

Til enkelte av festivalene har vi fått laget 30 slipsklyper med pin på fronten.

NORØL medlemseffekter

38 _______________________________________________________________________ ØLGJERD

____________________________________________________________________________ NORØL

NORØL tar ikke ansvar for mulige feil i lista. For noen arrangementer er det nødvendig med forhåndspåmelding. Detaljer kan skaffes ved henvendelse til NORØL. Det finnes utallige ølfestivaler. Lista viser kun de viktigste. Har du tilgang til internet, finner du fullstendige lister fra EBCU under PINTs hjemmeside (på nederlandsk) :

http://www.pint.nl (gå så til “bieragenda”)

ØLFESTIVALER

BONN (D) 25-27. juli 8. Bonner Bierbörse. Freizeitpark Rheinaue Org.: Werner Nolden GmbH

DÜSSELDORF-Benrath (D) 1-3. aug. 12. Benrather Bierbörse. Fußgängerzone Org.: Werner Nolden GmbH.

LONDON W14 (GB) 5-9. aug. Great British Beer Festival, Olympia Hall Org.: Camra. (EBCU)

ACHOUFFE (B) 8-10. aug. Grande Choufferie: Bryggerifest med levende musik. Brasserie d'Achouffe

LEVERKUSEN-Opladen (D) 8-11. aug. 17. Opladener Bierbörse. Schusterinsel Org.: AktionsGemeinschaft Opladen/Werner Nolden GmbH

KÖLN (D) 29-31. aug. 4. Kölner Bierbörse. Altstadt/Heumarkt Org.: Werner Nolden GmbH

HALLEIN (A) 4-7. sept. BierIG Bierfestival, parallel til den Internasjonale Folkfestivalen

BIRMINGHAM (GB) 4.-5. sept. Birmingham Beer Festival. Aston Students Guild Hall Org: Camra loalt

KARLSRUHE (D) 5-7. sept. 2. Karlsruher Bierbörse. Innenstadt-Schloßplatz Org.: Werner Nolden GmbH

NIJMEGEN (NL) 6-7. sept. Culinair Festival. Brouwerij De Hemel

STOCKHOLM (S) 18-20 + 25-27. sept. 12. Stockholm øl-Festival. Nacka Strand Mäss & Kongress Center Org.: Stockholms Öl & Vin AB

OSLO (N) 16-18. okt. Ølfestival (Norøls 10-års Jubileumsfestival) Org: Scandinavian Expo Management AS

AMSTERDAM (NL) 24-26. okt. 26e PINT Bokbierfestival. Beurs van Berlage Org.: PINT.

OSLO (N) 7. nov. Norøls Juleølfestival Org.: NORØL

MILANO (I) 13-18. nov. Unionbirrai Bierfestival Org.: Unionbirrai

SAMLER MERKSEM (B) 12. oktober 8. Internasjonale ølsamletreff Zaal Bart, St. Bartholomeusstr

MÜNCHEN (D) første torsdag i måneden Lokalt ølsamletreff Gaststätte Bruder Barnabas, Breiter Anger 18

GRAZ (A) første fredag i måneden Lokalt ølsamletreff Gasthof Goldene Kugel

BOCHUM (D) første lørdag i måneden Lokalt ølsamletreff Gaststätte Vocke, Wiemelhäuser Straße 214

NÜRNBERG (D) første søndag i måneden Lokalt ølsamletreff Gaststätte Mainzer Platz, Dr.-Luppe-Platz

BERLIN-W (D) andre onsdag i måneden Lokalt ølsamletreff U-Bahnhof Paradestraße

WIEN (A) andre onsdag i måneden Lokalt ølsamletreff Gasthof Zum Goldenen Krug, Marzstraße 68.

DORTMUND (D) andre lørdag i måneden Lokalt ølsamletreff Gaststätte Unionschanke, Kämpfenstraße 2

GRAZ (A) tredje onsdag i måneden Lokalt ølsamletreff Wirtshausbrauerei Lend-Bräu, Lendplatz 28

BRAUNSCHWEIG (D) tredje lørdag i måneden Lokalt ølsamletreff Gasthausbrauerei Zum Löwen, Waisenhausdamm

KÖLN-Mülheim (D) tredje lørdag i måneden Lokalt ølsamletreff Gaststätte Bierblume, Buchheimer Str 30

HERFORD (D) siste fredag i måneden Lokalt ølsamletreff Gaststätte Schony, Groebenstr 29,

ESSEN-BORBECK (D) fjerde lørdag i måneden Lokalt ølsamletreff Stern- und Dampfbierbrauerei, Heinrich-Brauns-Str.

CHEMNITZ (D) andre fredag i ulike måneder Lokalt ølsamletreff Brauereigasthof, Brauerei Reichenbrand

KOBLENZ (D) andre lørdag i ulike måneder Lokalt ølsamletreff Gaststätte Zum Anker, Koblenz-Lay

MERKSEM (B) andre søndag i måneden, ikke i juli / august Lokalt ølsamletreff Zaal Bart, St. Bartholomeusstr 9a

ØLGJERD _______________________________________________________________________ 39

NORØL ___________________________________________________________________________

NORØL Norske Ølvenners Landsforbund

Postboks 6567 Etterstad, 0607 Oslo nor-ale@interpost.no http://nor-ale.interpost.no Postgiro: 0530 38 97501

Leder: Torbjørn Bull-Njaa 63 84 03 73 (p) 23 14 50 18 (j) Nestleder: Vidar Johnsen 22 60 08 54 (p) Kasserer: Hans-Olav Flatemo Arrangementsleder: Wiggo Vinje 22 16 78 15 (p) Klubbmester: Ernst Kammerhuber Styremedlem: Per-Øivind Koksvik 90 05 14 39 (m) Styremedlem: Bent Engen 22 57 17 67 (p) Styremedlem: Steinar Moen 95 19 56 06 (m)

Medlem av

European Beer Consumers Union

NORØL

Det skjer i BERGEN Vi har fortsatt pub kveld første onsdag hver måned.

Kenneth Herskedal

Mobil: 99 28 86 93 E-post: kenneth.herskedal@trafsys.no

Det skjer i OSLO Vi vil gjerne få i gang litt sosial aktivitet blant NORØL-medlemmer i Oslo

og inviterer dere til en pub-vandring i Oslo

5. september

Vi møtes på Trubadur i Brugata

fra kl. 18.00, vi går til neste pub ved 19.30-tida.

hilsen

Anne og Helge

ÕidgboaÕidgboaÕidgboaÕidgboa

c/o NORØL

Postboks 6567

Etterstad

0607 Oslo

B-post

Hold deg oppdatert på vår hjemmeside: http://nor-ale.interpost.no

ØLFESTIVALEN

2003

På nytt blir det ølfestival i

OSLO SPEKTRUM

Torsdag 16. til lørdag 18. oktober.

Torsdag og fredag vil det bli lukket fagmesse fra

kl. 10.00 - kl. 14.00.

For publikum er det åpent alle 3 dager fra

kl. 14.00 - kl. 22.00.

Det blir øl fra både inn– og utland, aktiviteter og

foredrag.

Detaljer kommer in neste nummer.

Ølfestivalen arrangeres av Scandinavian Expo Management AS

i samarbeid med NORØL.