6 teori forprint.ppt - universitetet i oslo · 3 perspektiver på installert base3 perspektiver på...

Forelesing 6 i INF3290gTeoretiske ressurser for å forstå

store og komplekse systemerstore og komplekse systemer26. september 2011pMargunn Aanestad

InformasjonsinfrastrukturerInformasjonsinfrastrukturer• Empirisk fenomen og teoretisk perspektiv

– Empirisk fenomen: • Universelle II (internett telefoni)• Universelle II (internett, telefoni)• Sektor/bransje-spesifikke II (bank/finans, helsenett, ehandel) • Organisasjoners II (total systemportefølje i bedrift, eller store system

ERP )som ERP osv)• Dvs. stor variasjon: generiske/dedikerte II, geografisk utbredelse:

lokale/nasjonale/internasjonale II, størrelse i antall brukere– Teoretisk perspektiv:

• ”Er X egentlig en informasjonsinfrastruktur?”– ”Feil” spørsmålFeil spørsmål

• ”Hva vil jeg finne dersom jeg analyserer X som en informasjonsinfrastruktur?”

– Er det rimelig/passende å anvende dette perspektivet i dette tilfellet?Er det rimelig/passende å anvende dette perspektivet i dette tilfellet?– Viktigere spørsmål: Er dette perspektivet nyttig her?

2

InformasjonsinfrastrukturerInformasjonsinfrastrukturerII b i k il ”i f j ”• II-begrepet i kontrast til ”informasjonssystem”– Ikke ett enkelt, men mange IS– Ikke enkeltstående, men sammenhengende IS, g– Ikke et IS dedikert til ett enkelt (eller noen få) bruksområder, men med

(potensiale for) mange ulike brukere/bruksmåter– Lengre tidsperspektiv (utover ett systems livsløp)– Lengre tidsperspektiv (utover ett systems livsløp)– Inkluderer sosio-teknisk kontekst (for eksempel brukere, arbeidspraksis,

kunnskap, organisasjon, juridiske/økonomiske realiteter)B k ikk b tt t d fl t d– Brukes ikke bare ett sted, men flere steder

• Dette medfører: heterogenitet, avhengigheter, dynamikk– Utfordrer tradisjonelle tilnærminger/metoder

• Kjernetema: hvordan håndtere økt kompleksitet?– S. 11: Executive summary:

http://www sei cmu edu/library/assets/ULS Book20062 pdf– http://www.sei.cmu.edu/library/assets/ULS_Book20062.pdf3

Global CEO & Leaders Study Results Escalation of complexity:

The world’s private- and public-The world s private and publicsector leaders believe that a rapid escalation of “complexity” is the biggest challenge confronting them.biggest challenge confronting them. They expect it to continue—indeed, to accelerate—in the coming years.

Not Equipped to Not Equipped to Respond: They are equally clear that their enterprises today are not equipped to cope effectively with this complexity in the global environment.

Creativity is Key: Finally, they identify “creativity” as the single most important leadershipmost important leadership competency for enterprises seeking a path through this complexity.

This study is based on face-to-face conversations with more than 1,500 chief executive officers worldwide. Released May 2010

4

(”The Cynefin framework”)5 6

7

”Kompleksitetsteori”KompleksitetsteoriM f ldi /l d fi f l• Mangfoldig/løst definert felt– Økonomi: spontan orden i

markeder, selvorganisering– Naturfag: biologi, fysikk– Matematikk: kaosteori, fraktal

matematikkmatematikk– Samfunnsvitenskap: sosiale

nettverk, refleksivitet

– Brukt til å forstå for eksempel: børs, insektsamfunn, biosfæren økosystemerbiosfæren, økosystemer, hjernen, immunsystemet, sosiale bevegelser, sanddyner fugleflokker osvsanddyner, fugleflokker osv.

8

Karakteristika ved komplekse systemerKarakteristika ved komplekse systemer

• Uforutsigbare, men en slags orden (i hvert fall av og til)g )– Ikke i likevekt

Ikke en statisk men en dynamisk orden– Ikke en statisk, men en dynamisk orden• Ikke determinerte og ikke tilfeldige

• ‘Emergence’• Emergence• Ikke-linearitet

9

EmergenceEmergence• Norsk: ”tilsynekomst”, ”framkomst”• Effekter på system-nivå (’orden’) er et resultat, ikke bare

l t k f l tilav elementenes egenskaper, men av oppførselen til inter-agerende elementer – Dvs det er ikke bare snakk om statisk aggregering men enda– Dvs. det er ikke bare snakk om statisk aggregering, men enda

viktigere er den dynamiske interaksjonen– Positive feedback-sløyfer, selvforsterkende effekter (eks. orkan)– Stokastiske, ikke deterministiske fenomener

• ”Not that the sum is greater than the size of its parts but th t th t ff t th t h diff tthat there are system effects that are somehow different from its parts” (John Urry, ”Global Complexity, 2003, s. 24)24)

• ANT 10

Ikke linearitetIkke-linearitetK l k t h ikk li d ikk• Komplekse systemer har en ikke-lineær dynamikk– Kan ha tydelige ”brudd-punkt”

• Eksempel: stable riskorn -> plutselig ras– Feedback-sløyfer:

• Negativ feedback: regulering, justering – ’bounded behaviour’Positiv feedback: forandrings tendenser forsterkes• Positiv feedback: forandrings-tendenser forsterkes

– Konsekvens: Ikke proporsjonalt forhold mellom årsak og virkningårsak og virkning

• Små endringer kan gi store utslag – og vise versa. • Avhengighet av initial betingelsene “attraktorer”• Avhengighet av initial-betingelsene, attraktorer

(Lorentz 1961: ‘sommerfugl-effekten’) 11

Kompleksitetsteori i praktisk bruk:Kompleksitetsteori i praktisk bruk:

• Complex Adaptive Systems theory:– Hvordan komplekse systemer utvikler p y

seg gjennom medlemmenes ”adaptive” oppførsel (dvs. læring)p pp ø ( g)

– Ledelsesfilosofi (legg til rette for selv-organisering og læring)organisering og læring)

• Axelrod and Cohen (2001): “Harnessing Complexity: Organizational ImplicationsComplexity: Organizational Implications of a Scientific Frontier”

• Pensumlitteratur: Braa m.fl. (2007)( )12

Noen flere definisjoner:Noen flere definisjoner:

S h b & M L ’ (2003) d fi i jSchneberger & McLean’s (2003) definisjon: - “complexity is dependent on the number of different types of

components, the number of types of links, and the speed of p , yp , pchange of the system”.

Cilli ’ (1998) d fi i jCillier’s (1998) definisjon:– “a complex system is made up of a number of elements

interacting in a dynamic and nonlinear fashion, forming loops g y , g pand recurrent patterns involving both positive and negative feedback; it is open in the sense that it is difficult to define the borders between it and other systems; it has history (i e its pastborders between it and other systems; it has history (i.e. its past is co-responsible for its present as well as its future); and each element is ignorant of the system as a whole, responding only to information available locally”information available locally .

13

Enkle og lineære eller Interaktive og komplekseInteraktive og komplekse sammenhenger?Løse eller tette

koblinger mellom elementene?

”Accidents are normal”

Charles Perrow (1984): “Normal Accidents: Living with High Risk Technologies” 14

II og kompleksitet (1):II og kompleksitet (1):• Ciborra m.fl. (2000):

– “From Control to Drift. The dynamics of corporate informationdynamics of corporate information infrastructures”

• Bokens hovedbudskap– Tradisjonelle (kontroll-baserte)

tilnærminger for å designe/forme informasjons-infrastrukturerinformasjons-infrastrukturer fungerer ikke.

– Istedet foreslås “kultivering” av i t ll t b i kinstallert base som generisk strategi

• Teorikapitler + casep15

II og kompleksitet (2):II og kompleksitet (2):• Hanseth og Ciborra (red): “Risk,

Complexity and ICT” (2007)S f it k li• Samfunnsvitenskapelig anvendelse av kompleksitetsteori her:kompleksitetsteori, her: – Ulrich Beck: ‘Risk society’– Anthony Giddens: ‘Reflexive

modernization’

• Bokens hovedbudskap– Integrasjon øker kompleksiteten

som igjen øker risikoen• Teorikapitler + casep

16

Definisjoner på IIDefinisjoner på II

• For eksempel:– “enabling, shared, open, heterogeneous, g, , p , g ,

socio-technical, standardized, evolving installed base”

• ’Installed base’ er subjektetD d t i t ll t b k / d– Dvs. det er installert base som vokser/endres

– Det finnes alltid allerede noe, og dette kan være en ressurs og/eller et hinder for endring

17

Installert base i casene:Installert base i casene:

• ’Maritime Classification Company’:– Organisasjon, arbeidspraksis, papir-skjema,

stormaskin, kundeforhold … …• Sykehuset:

– Papirjournalen, rutiner, lokale IT-systemer, …• Hydro:y

– Divisjonene, heterogen systemportefølje, lovverket i ulike land, …

• NorthOil:– Tidligere dokumentarkiver, eksisterende felt, brønner,Tidligere dokumentarkiver, eksisterende felt, brønner,

arbeidsfordeling, … 18

3 perspektiver på installert base3 perspektiver på installert base

• Installert base: 1. Sosioteknisk heterogen, verktøy/systemer g , øy y

som er tett integrert med arbeidspraksisHanseth & Lundberg-artikkelen: eksempel påHanseth & Lundberg artikkelen: eksempel på ’kultivering’ av installert base

2. Installert base har varighet og utstrekning2. Installert base har varighet og utstrekning (utover her og nå)

Star og Ruhleder-artikkelenStar og Ruhleder artikkelen”The space shuttle and the horse’s rear end”

3 Storskala effekter nettverks teknologier3. Storskala-effekter, nettverks-teknologierKritisk masse, bootstrapping, osv. 19

”Kultivering av installert base”Kultivering av installert base

• Kultivering som metafor – motsats til konstruksjon:– Man tror ikke man har full kontroll

• Må overlate noe kontroll til ”vekstprosessen”– Evolusjonær, ikke revolusjonær strategiEvolusjonær, ikke revolusjonær strategi

• Gradvis/inkrementell, iterativ• Påpasselighet i prosess-styringen (være tettere påPåpasselighet i prosess styringen (være tettere på,

observere/justere, ’vanne’ og ’luke’)– LæringsorientertLæringsorientert

• Ikke spesifikasjonsdrevet, men læringsdrevet• Seleksjon/valg basert på erfaring/læring• Seleksjon/valg basert på erfaring/læring

20

Hanseth og Lundberg (2001)Hanseth og Lundberg (2001)– Eksempel på ”kultivering av installert base”:– Innføring av PACS/RIS i en røntgenavdeling

21

Tradisjonell arbeidsgangTradisjonell arbeidsgang

e

Utfylt Postgang

Pasient ankommer sient

send

es til

bake

Rekirerende lege Klinikk ekspedisjonekspederer rekvisisjone

Røntgen ekspedisjonenfordeler på røngenavdelinger

yrekvisisjon

g gmed rekv. rekv. rekv.

Radiografutfører US

er

rekv.

Assistenthenger opp bildene

Pas rekv.+bilder

Radiograf"bestiller"ekspederer rekvisisjone fordeler på røngenavdelinger

og modaliteter. Evt. finnerfrem bilder til sammenlikning

fra arkiv.

utfører US henger opp bildenetil gransking

bestillerpasient gjennompotør-systemet

Besk

rivel

seev

t bild

er

Rekirerende lege

Bilder

rekv.+bilder

Radiolog

rekv.+bilder+diktat

Sekretær

rekv.+bilder+beskrivelse

Radiolog demonstrerer

B +e

Arkivar

Bilder+beskr+rekv

22

Radiologgransker bildene og

dikterer undersøkelsen, evtskriver preliminært svar

Sekretærskriver ned

beskrivelsen

Radiolog demonstrererbildene på

morgenmøte for klinikere

Arkivararkiverer beskrivelser,

bilder og rekv.

Tradisjonell arbeidsgang?NYTradisjonell arbeidsgang?e

Utfylt Postgang

Pasient ankommer sient

send

es til

bake

Rekirerende lege Klinikk ekspedisjonekspederer rekvisisjone

Røntgen ekspedisjonenfordeler på røngenavdelinger

yrekvisisjon

g gmed rekv. rekv. rekv.

Radiografutfører US

er

rekv.

Assistenthenger opp bildene

Pas rekv.+bilder

Radiograf"bestiller"ekspederer rekvisisjone fordeler på røngenavdelinger

og modaliteter. Evt. finnerfrem bilder til sammenlikning

fra arkiv.

utfører US henger opp bildenetil gransking

bestillerpasient gjennompotør-systemet

Besk

rivel

seev

t bild

er

Rekirerende lege

Bilder

rekv.+bilder

Radiolog

rekv.+bilder+diktat

Sekretær

rekv.+bilder+beskrivelse

Radiolog demonstrerer

B +e

Arkivar

Bilder+beskr+rekv

23

Radiologgransker bildene og

dikterer undersøkelsen, evtskriver preliminært svar

Sekretærskriver ned

beskrivelsen

Radiolog demonstrererbildene på

morgenmøte for klinikere

Arkivararkiverer beskrivelser,

bilder og rekv.

Fremgangsmåte:Fremgangsmåte:

– Ikke ”radikal redesign”, men kultivering:– Systemutviklingen: iterativ (flere versjoner av sw)– Implementasjon: gradvis/inkrementell:

• Velge ut og endre bare deler av informasjons-infrastrukturen: ’sub-nettverk’ som er små nok og har enkle grensesnitt utadg g

• Bruk av ’gateways’ mellom papir og digital infrastruktur (strekkoder/-lesere, scannere/printere)

• ”Innbalansere” nettverket før neste skritt tas• Innbalansere nettverket før neste skritt tas– Fremtidige strategier: ulike valg m/ulik kompleksitet, og dermed

ulike nytte/kostnad og gevinst/risiko-profil – hvilken sekvens?– Regional standardiseringsprosess (s. 369):

• variasjon – seleksjon (fornuftig balanse mellom standardisering og fleksibilitet))

24







Star og Ruhleder (1996): definisjon s 113Star og Ruhleder (1996): definisjon s. 113

– EMBEDDEDNESS

– TRANSPARENCY

– REACH/SCOPE

– LEARNED AS PART OF MEMBERSHIP

– LINKS WITH CONVENTIONS OF PRACTICE

– EMBODIMENT OF STANDARDS

– BUILT ON AN INSTALLED BASE

– BECOMES VISIBLE UPON BREAKDOWN

26

Fra Edwards, Jackson, Bowker & Knobel (2007): ”Understanding Infrastructure: Dynamics, Tensions and Design. Report of a Workshop on “History & Theory of InfrLessons for New Scientific Cyberinfrastructures”

27

Lessons for New Scientific Cyberinfrastructures”







Et nettverksøkonomisk blikk på installert base:

• Klassisk (ressurs-basert) vs. Informasjons-økonomi• Kommunikasjonsteknologier: verdien av teknologien

h tt k t t lavhenger av nettverkets størrelse

V di ikk b h i t k l i i l t tt• Verdien er ikke bare avhengig av teknologien isolert sett, men av hvor mange andre (og hvem) som har den samme (dvs kommunikasjons-partnere)samme (dvs. kommunikasjons-partnere)

• Eksternaliteter (negative/positive):• Eksternaliteter (negative/positive):– For eksempel komplementære produkter

29


• Vekst i installert base– ’Sterkere’, mer attraktivt produkt/standard

Selvforsterkende mekanismer– Selvforsterkende mekanismer– Momentum, komplementære produkter osv.

30

31


• Negativt: irreversibilitet, lock-in, path dependence– ”Vinneren” er ikke nødvendigvis teknologisk optimal, men høye

”switching costs” hindrer alternativene (QWERTY)switching costs hindrer alternativene (QWERTY)

• Hvordan få til endringer:g– Parallelle/alternative nettverk (koble med ’gateways’)– ”Disruptive innovation”– Starte ”ny” infrastruktur (’take off’-utfordringer)

32

BootstrappingBootstrapping• Et spesial-tilfelle av kultiverings-strategi:

En strategi for oppstarts utfordringer• En strategi for oppstarts-utfordringer– Når man ikke har makt til å pålegge bruk, – og ei heller penger til å subsidiere brukerneg p g

• Fokus: Bruker-innrullering (oppnå ‘kritisk masse’)

– “A process, which utilizes network effects and spillovers within a growing user base by using simple solutions as awithin a growing user base by using simple solutions as a sort of ‘stunts,’ which offer ‘detours’ on the road toward infrastructures” (Hanseth & Lyytinen 2010)

• I dag: et av tre case i artikkelen (Hanseth og Aanestad 2003)

33

Case: TelemedisinCase: Telemedisin Start: slutten av 1980-tallet, mange (pilot-)prosjekter men

fortsatt lite rutinebrukfortsatt lite rutinebruk Telemedisinens dilemma: For å oppnå positive effekter (f.eks.

innsparing av reiseutgifter) kreves endring hos flere aktører og deler av helsevesenet samtidigdeler av helsevesenet samtidig Timeplanen hos sender og mottaker må stemme (vakt?) Juridisk – hvem har ansvar for medisinske beslutninger? Hvem skal betale? Sykehus kommune legekontor? (takster?) Hvem skal betale? Sykehus, kommune, legekontor? (takster?)

Dilemma: Dvs. telemedisin trenger bred oppslutning for å lykkes, men får

ikke en slik oppslutning før disse effektene kan tallfestes/bevises Effektene blir ikke realisert før man har denne støtten og

l t ioppslutningen -> ond sirkel

34

Østfold fylke

250 000 innb.3600 kv.km.

Fram til 1998:5 sykehus5 k tt tt k5 akuttmottak

Etter 1998:Etter 1998:2 akuttmottak (Moss og Fr.stad)

35

MobiMed teknologienMobiMed-teknologienSendere i ambulanser• Sendere i ambulanser (GSM-basert)

• EKG kan overføres til mottaker på sykehus

• Lege tolker oversendt EKGEKG

• Tidlig deteksjon av hjerteinfarkt, og deretter:

T b l ti k b h dli– Trombolytisk behandling før innleggelse

– Og/eller: Omgå akuttmottaket og bringeakuttmottaket og bringe pasienten direkte til hjerteintensiven

36

MobiMed historien (1)MobiMed-historien (1)• 1997: Lege + ambulansesjåfør besøkte Falun

(Sverige) for å se MobiMed i bruk– Søkte fylkeskommunen om støtte, fikk nei

• Februar 1998: Mottaker ved hjerteavdelinga i Fredrikstad, sender i to Halden-ambulanser,– Utstyr lånt fra leverandør (ingen økonomisk støtte) – Frivillig deltakelse frå legene på hjerteavdelingenFrivillig deltakelse frå legene på hjerteavdelingen– Formål: tidlig diagnose, omgå akuttmottaket

• Prosjektet kunne dokumentere tid spart (ved å• Prosjektet kunne dokumentere tid spart (ved å omgå akuttmottaket) for 16 pasienter i 1998.

37Case fra Nina Mikkelsons hovedoppgave (2002)

MobiMed historien (2)MobiMed-historien (2)• Anestesisykepleier fulgte Halden-

ambulansene. – Fra januar 1999: tillatelse til å gi trombolytisk j g y

behandling under transport (på legens ordre)• Juni 2000: Mer enn 400 EKG hadde blittJuni 2000: Mer enn 400 EKG hadde blitt

sendt, total ”call-to-needle-time” var redusert med gj.snittlig 50-60 minutt.redusert med gj.snittlig 50 60 minutt.

• Slutt på frivillig bruk: kardiolog på vakt blei pålagt å tolke innsendte EKGpålagt å tolke innsendte EKG.

38

MobiMed historien (3)MobiMed-historien (3)• 1999: Askim mister akuttmottaket

– April 2000: MobiMed i Askim-ambulansar– Oktober 2000: Mer enn 200 EKG er sendt, ,

sykepleier gir medikament• Ambulanse-personellet når nivå 3 i sinAmbulanse personellet når nivå 3 i sin

utdanning (nasjonalt initiativ) og kan gi medikamentmedikament

• 2001: MobiMed også i ambulansane i Sarpsborg Moss og FredrikstadSarpsborg, Moss og Fredrikstad

39

”Bootstrapping” – hvordan starte opp noe nytt?

• Velg ”start-punkt”:– Alle bruksområde er ikke like komplekse, kritiske osv.– Alle tekniske løsninger er ikke like (pris, kompleksitet)– Noen brukere er mer motiverte enn andre

• Poeng: Utnytt disse forskjellenePoeng: Utnytt disse forskjellene• Bruk eksemplets makt: ’det virker jo!’

Bygg en plattform som kan være utgangspunkt• Bygg en plattform som kan være utgangspunkt for videre utbredelse

40

En ’Bootstrapping’ strategiEn Bootstrapping -strategi• Start med den enkleste og billigste løsningen• Velg motiverte og kunnskapsrike brukere• Velg bruksområde som er enkle og ikke-kritiskeVelg bruksområde som er enkle og ikke kritiske • Utvid heller enn å bytte ut

V l b k åd d i t idd lb• Velg bruksområder der gevinsten er umiddelbar og lett synlig

• Velg bruk/teknologi som har et stort potensiale for å få mange brukere

41

..• Bruk dette så langt som mulig, dra inn flest mulig

brukere • Bruk samme løsning på mer innovative måter g p

som gir mer gevinst • Bruk løsningen for mer kritiske oppgaverBruk løsningen for mer kritiske oppgaver• Bruk løsningen for mer komplekse oppgaver

V d å f d l i lik t• Vurder å forandre løsningen slik at nye oppgaver kan løses

• (Gjenta fra begynnelsen).

42

Bootstrapping ideen:Bootstrapping-ideen:• Bruk det du har, ikke gjør deg avhengig av , gj g g g

det du ikke har

• ”Deliver a better today, rather than promise a better tomorrow”. – (fra Karl Weicks historie om Adam Michnick og ”Solidaritet” i Polen)

– Andre begreper: Tidlige gevinster (quick wins), lavthengende frukter

– Redusere kompleksitet, redusere avhengighet av ressurser, redusere risiko for katastrofale feil, maksimere læring….

43

From IS to IIFrom IS to II

• From– Tool (individual)

• To– Infrastructure (shared)

– System (closed)– Design (from scratch)

– Network (open)– Cultivation

44

Oppsummering: KultiveringOppsummering: Kultivering

• ”Kultivering av installert base” som generisk strategig g– Middelvei mellom full/ingen kontroll:

• improvisasjon drift• improvisasjon, drift, • tinkering, bricolage

Mer fokus på overgangsprosessen enn på å– Mer fokus på overgangsprosessen enn på å beskrive målbildet

Mi j t i j t t i• Migrasjons- og transisjons-strategier• Dvs. en gradvis endring av deler av infrastrukturen,

etablere koblinger mellom gammel og nyetablere koblinger mellom gammel og ny informasjonsinfrastruktur (gateways) 45

The Agile Software ManifestoThe Agile Software Manifesto• We are uncovering better ways of developing

software by doing it and helping others do it.Through this work we have come to value:Through this work we have come to value:

• - Individuals and interactions over processes and toolsp- Working software over comprehensive documentation- Customer collaboration over contract negotiation- Responding to change over following a planResponding to change over following a plan

• That is, while there is value in the items onthe right, we value the items on the left more.

46

• IETF = the Internet Engineering Task Force

Th IETF d• The IETF credo:– We reject: kings, presidents and voting.j g p g

We believe in: rough consensus and running code

47

6 teori forprint.ppt - universitetet i oslo · 3 perspektiver på installert base3 perspektiver på...

Documents