07.11.2019

1

Husdyras rolle i bærekraftig matproduksjon i Norge

Av

Odd Magne Harstad

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Grovfôrseminaret, Søberg Gård, Alvdal, 7. november 2019

Selvforsyningsgrad av matvarer på energibasis(Helsedirektoratet, 2019)

Selvforsyningsgrad = 50% når fôrimporten ikke regnes med

1

2

07.11.2019

2

Hva produserer vi i Norge ?Mjølk og mjølkeprodukter(40 % av matenergienprodusert i Norge)

Kjøtt- og kjøttprodukter + egg (30 % av matenergien produsert i Norge):

𝟏𝟎 − 𝟒𝟎% ~ 𝟐% < 𝟏%~𝟔 − 𝟕%

2/3

1/3

Energibasis, %

«Markedsdekning»Import av fôr, kjøtt-

og mjølkeprodukter

Dels mye import, men dyrkingen kan økes noe

Naturgrunnlaget for matproduksjon (NIBIO)

Gras og fôrkorn

Matvekster

Klimasoner

Derfor står husdyrproduksjonene så sterkt

Er de bærekraftige?EAT-Lancet rapporten sier Nei

3

4

07.11.2019

3

Hva betyr bærekraftig matproduksjon?

Bærekraftig matproduksjon: «Produksjon som dekker dagens behov av mat uten å redusere muligheten for de kommende generasjoner til å produsere nok mat for seg»

Nok mat

KlimagasserBiologisk mangfold Andre miljøpåvirkninger

Kriterier:

EAT-Lancet rapporten sitt budskap

Konklusjon:Matvarer vi kan produsere nok av skal erstattes med matvarer vi må importere mye eller alt av. De hevder disse kostholds-endringene er nødvendige for å oppnå bærekraftig matproduksjon globalt:- Øke matproduksjonen - Lavere klimaavtrykk- Opprettholde biologisk mangfold

Stemmer dette under norske forhold?

5

6

07.11.2019

4

Norsk EAT- scenario - arealutnyttelse

Gras-areal

Åker-vekster

Areal i dag, mill daa 6,5 3,3

Arealer i drift - 2050:

Vegandiett 0 4/5

Gjennomsnittsdietten 1/5 4/5

Maks husdyr-produkter 1/3 9/10

Konklusjon:Mer enn 2/3 av grasareal blir overflødig i 2050+ mesteparten av utmarksbeite

Det er bare drøvtyggerne som kan utnytte grasarealene til å produsere mat!

Nok mat i 2050?Globalt : 9 milliarder munner å mette i 2050

Kan vi la være å produsere mat på 4-7 mill daa jordbruksjord i Norge?

Maks utnyttelse av potensiale for dyrking av matvekster

7

8

07.11.2019

5

«Nok» mat

Vi kan bidra til å øke matproduksjonen globalt ved å frigjøre arealer vi legger beslag på i utlandet til:

1.Fôrproduksjon (2,5 mill daa).Kan reduseres vesentlig ved bedre tilpassing tilfôrgrunnlaget.

2. Øke egen matproduksjon.- Noe på vegetabilske matvarer- Mere på husdyrprodukter, spesielt mjølk og kjøtt på

drøvtyggere

(14. januar)

Stort potensial for utslippsreduksjoner

Fôring/tilsetningsstoffer

Avl

Driftsopplegg/management

Omfattende forskning nasjonalt og internasjonalt

9

10

07.11.2019

6

Norsk EAT- scenario

Matproduksjon blir konsentrert til de klimatisk beste jordbruksområdene

Oskar Puschmann , NIBIO og Anders Beer Wilse

Gjengroing

EAT-dietten vs biologisk mangfold under norske forhold

«Rundt 50 prosent av de truede artene på Norsk rødliste for arter i 2015 knyttes til kulturlandskap og åpent lavland. Tiltak som økt slått og beitebruk har stor effekt for å opprettholde viktige naturtyper i jordbruket som slåtteeng og kystlynghei».

EAT dietten- langt mindre slått og beitebruken blir borte

Mindre artsmangfold

Mindre albedoeffekt

Øker drivhuseffekten

Oskar Puschmann , NIBIO og Anders Beer Wilse

11

12

07.11.2019

7

Bærekraftig matproduksjon- Nok mat

Utfordringer og muligheter

KlimagasserBiologisk mangfoldAndre faktorer

Klimakutt i jordbruket

Intensjonsavtale:Reduksjon med 5 millioner tonn CO2 ekv i periode 2021-2030Basisår: 2005

- Redusere utslippet av klimagasser- Øke opptaket av karbon i jord- Skyggeregnskap

13

14

07.11.2019

8

Matvekster vs fôr

Hvete

Mathvete vs grisefôr:5 ganger mer matenergi1/6 klimaavtrykk

Bygg Havre

Hvor mye?

GrasIngen alternativverdi

Naturgrunnlaget for matproduksjon (NIBIO)

Klimasoner

Knapt med areal som er godt egnet for å dyrke matvekster, mye grasareal på inn og utmark

15

16

07.11.2019

9

FNs klimapanel spesialrapport om klimaendringer og landareal

Drøvtyggerne står i en særstilling

FNs klimapanel spesialrapport om klimaendringer og landareal

17

18

07.11.2019

10

Noen dilemmaer og utfordringer

Er dagens mjølk- og kjøttproduksjon bærekraftig?Utnytelse av norske fôrressurser vs import av kraftfôr ?Utnytter vi inn- og utmarksbeitene godt nok?

- Ytelsesnivået i mjølkeproduksjonen- Intensiteten i kjøttproduksjonen- Strukturendringer/ mekanisering

Hva er mest bærekraftig, og er det viktig?

- Fôreffektivitet (fôrforbruk/ enhet produkt)- Arbeidseffektivitet (produksjon/årsverk)- Økonomi osv.

Kronikk Aftenposten, 11. juni 2018

EAT- Lancet rapporten sitt budskap

Utslippene fra jordbruket utgjør 8-9 prosent av de totale utslipp fra Norge

19

20

07.11.2019

11

VG, 18. oktoberNationen, 1. november

EAT –organisasjonen har stor påvirkningskraft

Vil dette gå over?

Kjøttproduksjon- klimaavtrykk

« Kjøttkutt for å redde klimaet»

Samme mengden som EATsgjennomsnittsdiett utgjør for summen av sau-, storfe- og svinekjøtt ( 26-27 000 tonn/år)

Mengden av kjøttprodukter i hund- og kattematen (20 - 25 000 tonn/år) Tilsvarer nesten

21

22

07.11.2019

12

Hva skal til for at forbrukerne fortsetter å etterspørre norskprodusert mjølk og kjøtt?

1. Næringa må utvikle en strategi for hva bærekraftig matproduksjon betyr i praksis

2. Det er helt avgjørende at næringa når ut tilforbrukerne med troverdig informasjon om atmjølk- og kjøttproduksjonen i Norge er bærekraftig

23