6. bygningsopplysninger i matrikkelen - kartverket · kurs i matrikkelføring - lovkurs...

Kurs i matrikkelføring

Bygningsopplysninger i matrikkelen

Kurs i matrikkelføring - Lovkurs Bygningsopplysninger i matrikkelen – august 2017 Versjon 1.0 Side 2 av 31

InnholdMatrikkellov – Bygning ........................................................................................... 4

Matrikkelloven § 3 - Definisjoner: ......................................................................... 4

Matrikkelloven § 4 - Matrikkelen: .......................................................................... 4

Matrikkelloven § 25 - Matrikkelføring av opplysningar om bygningar, adresser, eigarseksjonar, kommunale pålegg o.a. ................................................................. 4

Matrikkelloven § 27 - Komplettering av opplysningane i matrikkelen .......................... 4

Matrikkelloven § 31 – Bruk av matrikkelnemningar i offentleg saksbehandling.. ........... 5

Forskrift om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) ............................................. 5

§3 Innhold i matrikkelen ...................................................................................... 5

§ 3 – Innhold i matrikkelen (utsnitt): .................................................................. 5

§ 60 Føring av bygningsopplysninger ..................................................................... 5

§ 60 – Føring av bygningsopplysninger .................................................................. 6

Hvorfor bygningsinformasjon i matrikkelen ............................................................... 6

Bruk av bygningsinformasjon .................................................................................. 8

Gjenbruk av data fra mange kilder ..................................................................... 8

Mye å spare ... ................................................................................................ 9

Arealstatistikk .................................................................................................... 9

Matrikkel og kommunal eiendomsskatt ................................................................... 10

Tilgang til bygningsinformasjon .......................................................................... 10

Føring av bygning i matrikkelen – Hva, Når og Hvordan ............................................ 11

Definisjoner: .................................................................................................... 11

Bygning ................................................................................................ 11

Bruksenhet ........................................................................................... 11

Bolig .................................................................................................... 11

Leilighet ............................................................................................... 11

Hybel ................................................................................................... 11

Bruksenhetstyper: ............................................................................................ 11

Bolig ............................................................................................................ 11

Ikke godkjent bolig ........................................................................................ 11

Fritidsbolig .................................................................................................... 12

Annet enn bolig ............................................................................................. 12

Unummerert bruksenhet ................................................................................. 12

Bruksenhetsnummer ......................................................................................... 12

Bygningstype: .................................................................................................. 12

Kategorisering av bygninger ............................................................................... 13


Eksempel: .................................................................................................... 13

Næringsgruppe ................................................................................................ 15

Arealbegrep brukt i matrikkelen .......................................................................... 16

Bebygd areal ................................................................................................. 16

Bruttoareal – BTA .......................................................................................... 16

Bruksareal - BRA ........................................................................................... 17

Måleverdighet .................................................................................................. 17

Arealbetegnelser i matrikkel / TEK / NS3940 ........................................................ 18

Bebygd areal - BYA ........................................................................................ 18

Bruksareal - BRA ........................................................................................... 18

Sakstyper plan- og bygningsloven ......................................................................... 19

Matrikkelforskriften § 60 definerer: .................................................................. 19

Unntatt fra saksbehandling – pbl § 20-3 ............................................................ 20

Tiltak som behandles tilfredsstillende etter annet lovverk (pbl § 20-4) ................... 21

Søknadspliktige tiltak: ....................................................................................... 21

Tiltak som krever søknad og tillatelse (pbl § 20-1) .............................................. 21

Tiltak som krever søknad og tillatelse – men IKKE ansvarsrett (pbl § 20-2) ............ 22

Rapportering til matrikkelen ............................................................................... 22

Rammetillatelse: ............................................................................................ 23

Igangsettingstillatelse: ................................................................................... 24

Midlertidig brukstillatelse / Ferdigattest ............................................................. 24

Hvor finnes opplysningene: ................................................................................ 25

SEFRAK ........................................................................................................... 27

Askeladden ...................................................................................................... 28

Matrikkel og SERG (Skatteetatens eiendomsregister) ............................................. 28

Valg av bygningstype ..................................................................................... 29

Rapporter ........................................................................................................... 30


Matrikkellov – Bygning

Føring av bygningsopplysninger i matrikkelen er i hovedsak knyttet opp mot vedtak etter plan- og bygningsloven (pbl). Sakstyper og krav til søknader etter pbl vil bli omtalt i eget avsnitt senere i kompendiet.

I matrikkellovens § 25 fastslås at føring av bygningsopplysninger i matrikkelen skal skje underveis i byggesaksbehandlingen. I tillegg skal kommunen oppdatere matrikkelen når det gjennom byggesaksbehandlingen kommer fram at opplysninger må endres, eller dersom kommunen på annen måte får opplysninger som tilsier at matrikkelens opplysninger ikke er i samsvar med de reelle forholdene.

Pbl gir kommunen mulighet til å kreve de opplysninger som er nødvendig for behandling av byggesaken fra ansvarlig søker/tiltakshaver. Matrikkellovens § 27 mulighet for å kreve de opplysninger som skal inn i matrikkelen fra eier.

I tillegg presiserer loven at matrikkelens betegnelser (for eksempel bygningsnummer) skal benyttes for å identifisere bygninger ved offentlig saksbehandling.

I dette avsnittet nevnes spesielt punkter i matrikkelloven som omhandler bygning spesielt.

Matrikkelloven § 3 - Definisjoner:

a) ”Matrikkelen: landets offisielle register over fast eiendom, og under dette bygninger, bustader og adresser, jf. § 4.”

Matrikkelloven § 4 - Matrikkelen:

”Matrikkelen skal innehalde opplysningar om den enkelte matrikkeleining som er nødvendig for planlegging, utbygging, bruk og vern av fast eigedom, under dette offisielle nemningar og opplysningar om den enkelte bygning, bustad og adresse.”

Matrikkelloven § 25 - Matrikkelføring av opplysningar om bygningar, adresser, eigarseksjonar, kommunale pålegg o.a.

Kommunen skal tildele bygningsnummer og registrere nye bygningar i matrikkelen samtidig med at det blir gitt byggjeløyve. Fullstendige opplysningar om bygningar og bustader skal seinast vere førde inn når bygningen lovleg kan takast i bruk. Matrikkelen skal dessutan oppdaterast når ei byggjesak medfører at opplysningar i matrikkelen må endrast, eller når kommunen på annan måte får kjennskap til at opplysningane om ein bygning ikkje er i samsvar med dei reelle forholda.

Matrikkelloven § 27 - Komplettering av opplysningane i matrikkelen

”Sentral matrikkelstyresmakt eller kommunen kan pålegge eigar, rettshavar eller leigar til eigedom, bygning eller bygningsdel å framskaffe opplysningar om eksisterande matrikkeleiningar, bygningar, bustader og adresser når det går fram av lov eller forskrift at matrikkelen skal innehalde slike opplysningar.”


Matrikkelloven § 31 – Bruk av matrikkelnemningar i offentleg saksbehandling..

”Offentleg saksbehandling som knyt opplysningar til matrikkeleiningar, bygningar, bustader eller offisielle adresser, skal nytte dei nemningane som er registrerte i matrikkelen.

Forskrift om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften)

§3 Innhold i matrikkelen

Matrikkelforskriften § 3 punkt b) bygning og c) bruksenheter lister opp de viktigste opplysningene som skal registreres på bygning og bruksenhet. Det er i merknaden til paragrafen sagt at oppregningen ikke er uttømmende. Det vil si at en ikke er låst til denne opplistingen i forhold til matrikkelens innhold. Paragraf 3 gir også hjemmel for etableringen av en kommunal tilleggsdel med dens innhold.

§ 3 – Innhold i matrikkelen (utsnitt): 1) Matrikkelen omfatter opplysninger om

b) bygninger, herunder

─ bygningsnummer, bygningstype, næringsgruppe, bebygd areal

─ antall etasjer og deres bruksareal og bruttoareal, heis

─ bygningsstatus, bygningshistoriske opplysninger

─ vannforsyning, avløp

─ energikilder og oppvarming

─ kontaktpersons navn, postadresse og fødsels- eller organisasjonsnummer

c) bruksenheter i bygninger, herunder

─ bruksenhetsnummer, bruksenhetstype, bruksareal

─ antall rom, bad, wc, kjøkkentilgang

§ 60 Føring av bygningsopplysninger

Hjemmelsparagrafen knyttet til selve føringen av bygningsopplysninger er matrikkelforskriftens § 60.

Kommunen skal:

Føre opplysninger i matrikkelen ved alle vedtak etter plan- og bygningsloven (§§ pbl 20-3 og 20-4)


Føre i matrikkelen samtidig med at vedtak blir fattet etter pbl (Merknad til forskriften angir senest 5 dager etter vedtak)

For tiltak unntatt fra byggesaksbehandling (pbl § 20-3 / SAK §§ 4-1, 4-2 og 4-3) kan kommunen selv velge om slike bygninger skal matrikkelføres med eget bygningsnummer.

I merknaden til forskriftens § 60 har Miljøverndepartementet fastslått at føring ”samtidig” med gitt tillatelse er inntil 5 dager etter at vedtak er fattet.

Reglene for føringen vil bli gjennomgått lenger nede i dokumentet.

§ 60 – Føring av bygningsopplysninger

(1) Kommunen skal matrikkelføre opplysninger om søknadspliktige tiltak som gjelder oppføring av bygning, tilbygg, påbygg eller underbygning, riving, bruksendring, tap eller annen hendelse som endrer bygning, samtidig med at det gis rammetillatelse, igangsettingstillatelse og midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest.

(2) Er tiltaket unntatt ansvarsrett og kontroll og kan forestås av tiltakshaver, skal kommunen matrikkelføre opplysningene så snart kommunen kan legge til grunn at tiltaket er eller blir gjennomført. Det samme gjelder ved underretning om tiltak etter annet lovverk, eller når kommunen på annen måte kan legge til grunn at et tiltak eller en hendelse som gjelder bygning, er eller blir gjennomført eller har inntruffet.

(3) Kommunen avgjør om bygning eller del av bygning med bebygd areal eller samlet bruksareal som er 15 m2 eller mindre, skal registreres med eget bygningsnummer.

(4) Kommunen kan i kommunal tilleggsdel, jf. § 3 andre ledd, føre andre opplysninger om bygning og bruksenhet til bruk i kommunal planlegging, saksbehandling og administrasjon.

(5) Ved opprettelse eller endring av eierseksjon skal kommunen kontrollere matrikkelen og eventuelt føre inn nye opplysninger samtidig med seksjoneringsvedtaket og stadfeste opplysningene ved retur av tinglysingsdokumentene.

Hvorfor bygningsinformasjon i matrikkelen

En hovedintensjon med GAB-systemet var at det skulle være et datasystem inneholdende felles data som var til nytte for ulike brukere. Det var særlig kommunenes, Statistisk sentralbyrås og skattemyndighetenes behov en forholdt seg til i forhold til å bestemme innholdet. Det grunnleggende var at det skulle være grunnlagsregister for adresser, bygninger og grunneiendommer og disse bestanddelene skulle være koblet til hverandre. Men fra oppstarten av GAB i 1980 og fram til 1983 var det kun eiendoms- og adressedelen som ble registrert. Først i 1983 ble det iverksatt rutiner for rapportering til bygningsdelen i GAB for alle nye bygg, tilbygg og påbygg, slik at registeret fra det


tidspunktet inneholdt alle tre bestanddelene. Men fortsatt fantes det ikke data for bygg fra før 1983. Selv om rutinene for registrering i B-delen via kommunene først kom på plass i 1983 ble det samlet inn bygningsdata tidligere. Årsaken til dette var at statistisk sentralbyrå hadde behov for data over byggeaktiviteten i Norge. Dette er og var en viktig indikator i konjunkturstatistikken som vokste frem i SSB fra første til andre verdenskrig og videreført til i dag. Fra 1980 fram til 1983 ble disse dataene framskaffet av fylkesforsyningsnemndene. De sto også for arealmålingen av byggene, basert på innsendte tegninger. Ved innføringen av rutiner for rapportering til GAB fra kommunene ble fylkesforsyningsnemndene lagt ned. Bygningsdataene fra fylkesforsyningsnemnda ble lagt inn i GAB da bygningsregisteret ble etablert i 1983. Disse bygningene fikk en egen nummerserie samt merket med opprinnelseskode ”Etabl. av fylkeskomm./fylkesforsyningsnemnda” og en bygningsreferanse.

Som sagt er bygningsopplysningene viktig konjunkturindikator. Byggearealstatistikken, som SSB utgir, har som formål å måle utviklingen i byggevirksomheten for alle typer bygg, og er en av SSBs viktigste konjunkturindikatorer. Brukere av byggearealstatistikken er blant annet bygge- og anleggsbransjen, Finansdepartementet, Norges Bank, SSBs Seksjon for nasjonalregnskap, kommuner og ulike organisasjoner i inn- og utland. Den skal videre oppfylle kravene til EU-forordningen for korttidsstatistikk, rådsforordning (EF) nr. 1165/98 av 19. mai 1998.

Som sagt hadde en ikke en fullstendig B-del i GAB siden det ikke inneholdt bygningsopplysninger for bygg før 1983. Med utgangspunkt i Skattedirektoratets behov for bygningsdata ble det bevilget penger til et massivetableringsprosjekt av B-delen av GAB i regi av Statens kartverk (MABYGG). Det var planlagt å innføre et system for skattlegging av alle bolig- og fritidseiendommer i Norge. Til dette måtte man opprette et register, og B-delen i GAB ble ansett for tjenlig til formålet. I perioden fra 1993 til 1995 ble alle bygninger over 15 m2 lagt inn i GAB med representasjonspunkt (koordinat), bygningstype og eiendomspeker (gnr/bnr/fnr). Arbeidet ble gjennomført i samarbeid mellom kommunene og Kartverket.

I 1995 ble det inngått avtale mellom Kartverket og Riksantikvaren om å samordne bygningsinformasjonen i GAB og SEFRAK. Navnet SEFRAK kommer av "SEkretariatet For Registrering Av faste Kulturminner i Norge". Dette er et landsdekkende register over eldre bygninger og andre kulturminner. Det er samlet inn opplysninger om alle bygninger som er eldre enn fra 1900 i det meste av Norge, og for bygninger eldre enn 1945 i Finnmark. Dette resulterte i ett, felles nasjonalt bygningsregister i Norge, og prosjektet fikk da også navnet nasjonalt bygningsregister. SEFRAK-registeret er lagt ned og GAB, seinere matrikkelen, har overtatt data, funksjoner og brukere. SEFRAK-opplysningene oppdateres i dag av Riksantikvaren gjennom Fylkeskonservatoren som utførende enhet via matrikkelen.

Samme år, 1995, ble bygninger som ligger i Riksantikvarens FREDDY-register lagt inn i GAB. FREDDY er et register over middelalderbygninger i tre – bygninger fra før 1538 (Reformasjonen). Registeret inneholder ca 2710 bygninger og ved registreringen i GAB ble bygningene lagt inn med koordinater og referanser.

Gjennom disse koblingene og de behovene som har oppstått har en i dag fått ett fullstendig bygningsregister i matrikkelen. Det er behovene som har vært styrende for hvilke opplysninger som har vært ønskelig koblet til bygningene. Derfor er det slik at vi i


dagens register har mangelfulle opplysninger om innholdet i eldre bygg. Opplysninger som en i dag får gjennom byggesaksbehandlingen, og som en ideelt sett skulle hatt på alle bygg er registrert i tråd med de rutinene som er etablert etter 1983.

Bruk av bygningsinformasjon

Skattedirektoratet og SSBs behov er allerede nevnt. I 2011 ble det for første gang gjennomført en fullstendig registerbasert folke- og boligtelling. SSB har på sine nettsider skrevet litt utfyllende om hva det innebærer og hvilke registre som ligger til grunn for dataene http://www.ssb.no/vis/magasinet/blandet/art-2011-11-14-01.html

I 2011 var det igjen tid for folketelling i Norge, og tellingsdagen var 19. november. For første gang bruktes ikke spørreskjema i tellingen. I stedet skulle data som var samlet inn av andre myndigheter gjenbrukes, og dermed spartes samfunnet for både tid og penger.

Om lag hvert tiende år samler Statistisk sentralbyrå (SSB) inn informasjon om hele Norges befolkning og deres boligforhold i folke- og boligtellingen. For Norge har dette vært den største statistiske undersøkelsen som blir gjennomført, og slik er det også for de fleste andre land.

Helt fram til 1970 ble dataene stort sett samlet på samme måten. Folketellere gikk fra dør til dør og stilte de nødvendige spørsmålene. I 1980 kunne SSB for første gang sende spørreskjemaer i posten. I 2001 ble det også mulig å svare via Internett. Uansett metode koster slik datainnsamling store summer når hele landets befolkning skal delta. Derfor begynte SSB allerede på 1970-tallet å vurdere andre metoder for å få tak i opplysningene.

Gjenbruk av data fra mange kilder I 2011 kunne SSB for første gang lage all den statistikk som kreves i en folke- og boligtelling uten å sende ut spørreskjema til befolkningen. Tellingen bygger fra og med i 2011 kun på administrative registre. Derfor kaller vi det en registerbasert telling.

Det viktigste registeret som benyttes i folketellingen er Det sentrale folkeregisteret. Etter at det ble etablert i 1964, har det strengt tatt ikke lenger vært nødvendig å telle folk i ordets egentlige betydning. Alle fødsler, dødsfall og flyttinger blir registrert, og folkeregisteret kan dermed fortelle oss hvem som bor i Norge til enhver tid, og hvor de er bosatt.

Et annet helt sentralt register er Matrikkelen, som siden 2001 har bidratt med informasjon om alle landets boliger. I tillegg brukes data fra en rekke andre administrative kilder. De viktigste er registre i Skatteetaten og NAV, som har opplysninger om hvem som er i arbeid eller er arbeidsløse og hvem som er pensjonister. Videre har SSB et eget utdanningsregister med opplysninger fra lærestedene om hvem som er elever og studenter, og også om befolkningens utdanningsnivå.

Folke- og boligtellingene begynte for alvor å ta i bruk administrative data i 1980, og dette har økt i omfang for hver telling siden den gang. Dette er en utvikling som ikke bare gjelder folketellingene. En stadig større del av statistikken som lages i SSB er basert på slike data.


Mye å spare ... Når SSB nå lager statistikk basert på administrative data, spares samfunnet for betydelige beløp. Folke- og boligtellingen i 2011 kostet kun 3 kroner per innbygger. Dette er om lag 10 prosent av det som tellingen i 2001 kostet, selv om den også i betydelig grad var basert på administrative data. Til sammenlikning bruker USA, som gjennomførte en fullt ut tradisjonell telling i 2010, nærmere 80 ganger så mye per innbygger

Hvilken bruk SSB har av data fra matrikkelen kan enkelt belyses ved å sitere noe av hva de skriver i et notat til Kartverket:

Arealstatistikk

For arealstatistikken er presis informasjon om bygningsmassen essensiell. Bygningsbruken vil påvirke også omkringliggende areal (vesentlig eiendommen). For å utvikle indikatorer for arealbruk og arealbruksintensitet trenger vi bl.a. følgende informasjoner med god kvalitet:

Bygningens grunnflate (areal til forsegling) Bygningens omriss En presis stedfesting, vha koordinater Byggeår og oppgraderingsår, ev. riveår Bygningens totalareal og bruksareal Bosetting i bygget (personer, husholdninger, bruksareal til bolig) Næringsvirksomhet (inkl offentlig virksomhet) i bygget (aktører dvs.

næringsgruppe, antall ansatte, areal til virksomhetene) Kopling til eiendomsident (og eiendomsomriss) og adresse

Det er svært viktig at informasjon vedlikeholdes ikke bare ved nybygging, men også ved oppgradering, bruksendring og riving samt også ved søknad om nye tiltak. Utgangspunktet for statistikkføring er at tiltak er meldepliktige, slik at registerfører er pålagt å vedlikeholde databaser. Det må legges opp til maskinelt uttrekk, ikke bare av Matrikkelen.

Som en del av dette nevnes også Kostra-rapporteringen. Det er en omfattende og tidkrevende rapportering til SSB på vegne av Kommunal- og regionaldepartementet. Gode og tilstrekkelige data i matrikkelen vil kunne effektivisere denne rapporteringen. Men igjen, det forutsetter at opplysningen er utfylt og har en god nok kvalitet.

I tillegg ser etter hvert de fleste kommunene at de selv kan nyttiggjøre seg disse opplysningene direkte i kommunal saksbehandling knyttet til byggesaksbehandling, planlegging, skatte- og avgiftsordninger med mer. En ser at de kommunene som har innført eiendomsskatt har gjort en veldig god kvalitetshevingsjobb på enkelte relevante datafelt for dette området. Areal- og bygningstypeopplysninger kan nevnes spesielt. I forbindelse med andre prosjekter, som for eksempel overgang fra matrikkel- til vegadresser, kreves det også at bygningsregisteret har en god kvalitet i form av riktig representasjonspunkt og bygningstypeopplysning. Gjennom kvalitetsheving av registeret vil en i de fleste tilfeller også avdekke gratispassasjerer når det gjelder kommunale avgifter og gebyr. All erfaring tilsier derfor at kvalitetsforbedrede tiltak er inntektsgivende.

Meglerne bruker informasjon fra matrikkelen i sine boligannonser. Det være seg adresse-, eiendoms- og diverse bygningsopplysninger. De og takstmenn har ulike løsninger som gir


dem data fra matrikkelen. Dette er brukere som har behov for eksakte data for hvert enkelt bygg, og derfor er kvaliteten på det enkelte datafelt så viktig for å få en virkelig samfunnsnytte av dataene.

Brukerbehovene er i stadig utvikling og forandring. Eksempelvis er det i samfunnet blitt mer og mer oppmerksomhet rundt de funksjonshemmedes tilgang til ”det offentlige rom”. Universell utforming (UU) av bygninger og uteområder tar for seg disse problemstillingene. I den sammenheng sees det på hva matrikkelen eventuelt kan gi av slike opplysninger i dag og om den bør utvides med relevante UU-opplysninger. Pr i dag er det kun heisopplysninger (ja, nei) som finner i matrikkelen.

Matrikkel og kommunal eiendomsskatt

I Norge er eiendomsskatten en frivillig kommunal skatteform. Mange kommuner i Norge har imidlertid innført kommunal eiendomsskatt innenfor sin kommune. Kommunen kan avgjøre at eiendomsskatt skal innføres i hele kommunen, eller bare i klart avgrensede områder som er helt eller delvis utbygd på bymessig vis. Kommunal eiendomsskatt reguleres gjennom ”Eigedomsskattelova”.

Eiendommens skatteverdi fastsettes ved taksering. Som et ledd i dette takseringsarbeidet vil bygningenes areal bli beregnet (evt. målt).

I matrikkelen i dag er det dels mangelfulle opplysninger om mange bygninger. Kommunen har ved innføring av eiendomskatt i sin kommune en flott anledning til å bedre kvaliteten på sine registre.

Kommunen kan i hht. Matrikkelloven § 26 rette, endre og legge til opplysninger om bygninger i matrikkelen. § 26 fjerde ledd angir imidlertid ”Part som retting, endring eller tilføying har noko å seie for, skal underrettast”. Dersom kommunen skal benytte bygningsdata som er innsamlet i forbindelse med eiendomsskatteprosjekt til oppdatering av opplysninger i matrikkelen, krever matrikkelloven § 26 at hjemmelshaver varsles.

Tilgang til bygningsinformasjon

Matrikkelen er en sentral database. Tilgjengeliggjøring av data til offentlige etater og det private markedet går gjennom en formidlingstjeneste (FMT) i Kartverket. For de offentlige etatene som er medlem i Norge Digitalt (ND) skjer dette gjennom tjenester utviklet for ND-partene. For det private markedet skjer det gjennom forhandlere som formidlingstjenesten har gjort avtale med. Det er et regelverk knyttet til innsyn og utlevering av matrikkeldataene, men det tas i en annen del av opplæringen. Viser i denne forbindelse til matrikkellova §§ 29 og 30.

Kartverket har utviklet applikasjonen Seeiendom for opplysninger som er fritt tilgjengelig for alle. For bygningsinformasjon er dette bygningsnummer, bygningstype, bygningsstatus, om det er Sefrak eller kulturminne, næringsgruppe og bygningsendringsinformasjon.


Føring av bygning i matrikkelen – Hva, Når og Hvordan

Definisjoner:

Bygning Kan anvendes separat, er oppført for et permanent formål, og er egnet eller beregnet til å beskytte mennesker, dyr eller ting.

Bruksenhet Rom eller samling av rom og åpne deler som sammen anvendes i en bestemt hensikt av en bruker, som kan være eier, leier eller annen bruksrettshaver.

Bolig En bruksenhet som består av ett eller flere rom, er bygd eller ombygd som helårs privatbolig og har egen adkomst.

Leilighet En bolig som består av minst ett rom og kjøkken.

Hybel Et rom med egen inngang beregnet som bolig med adgang til vann og toalett uten å gå gjennom annen bolig.

Definisjoner er hentet fra ”Føringsinstruksen”

Bruksenhetstyper:

En bruksenhetstype kan være en bygning, for eksempel et kontorbygg, eller flere bygninger, for eksempel et sykehus, men kan også være en del av en bygning, for eksempel boenhet (bolig), kontorenhet eller avdeling i sykehus.

I matrikkelen defineres følgende bruksenhetstyper:

Bolig Brukes på alle boenheter som har definisjon leilighet eller hybel.

Leilighet: En leilighet er en bruksenhet som består av ett eller flere rom er bygd eller ombygd som helårs privatbolig for en eller flere personer og har egen atkomst til rommet/rommene uten at en må gå gjennom en annen bolig. En leilighet er en bolig med minst ett rom og kjøkken

Hybel: En hybel er et rom med egen inngang beregnet som bolig for en eller flere personer. En hybel har adgang til vann og toalett uten at det er nødvendig å gå gjennom en annen bolig. Merknader til matrikkelforskriften § 3 c

Ikke godkjent bolig Ble innført gjennom boligadresseprosjektet i 2001 til kommuner som ville reservere seg mot å registrere bruksenhetstype bolig til en del ikke godkjente hybler/leiligheter


Fritidsbolig Ble innført for å få en bedre oversikt over antall fritidsboliger som bygges. Et fritidsbygg kan inneholde mange bruksenheter

Annet enn bolig Er i stor grad knyttet til næringsvirksomhet, for eksempel kontorbygg, butikk og sykehus

Unummerert bruksenhet Benyttes for å knytte bygningen til aktuell matrikkelenhet og eventuell adresse - eks garasje/uthus som ikke har egen adresse og bruksenhetsnummer:

Bruksenhetsnummer

Figur 1: Prinsipp for tildeling av bruksenhetsnummer

Bruksenhetsnummeret er en del av bruksenhetens offisielle adresse. Bruksenhetsnummeret angir etasjetype, etasjenummer og bruksenhetens plassering i etasjen. Tildeling av bruksenhetsnummer er omhandlet i ”Adresseveilederen” kapittel 8.

Bygningstype:

Matrikkelen inneholder i tillegg til opplysninger om bygningers volum og plassering, opplysninger om type bygning og bruk av bygning. For å definere bygninger benyttes Bygningstype og Næringsgruppe

Bygningstype defineres med en Bygningstypekode som er hentet fra NS3457. Det har i slutten av 2013 kommet en ny standard, men denne har ikke blitt implementert i matrikkelen. Kommunene bruker mao. fortsatt den standarden som beskrives her.

Bygningstypekode er ett 3-siffret tall som angir type bygning, med følgende inndeling.


1 Bygningshovedgruppe 11 Bygningsgruppe 111 Bygningsundergruppe

Kategorisering av bygninger Det er den enkelte bygning som skal klassifiseres. Består et byggeprosjekt av flere bygninger, skal hver bygning ha egen kode for bygningstype. Hvis f.eks. en skole omfatter en skolebygning (videregående skole) og et internat, skal skolebygningen ha kode 613 og internatet ha kode 152.

Bygninger som brukes til eller er bygget for flere formål (f.eks. kombinert bolig-, kontor-, og garasjebygning), skal tildeles én kode for bygningstype i henhold til hovedanvendelsen.

Bygningens hovedanvendelse finnes på følgende måte:

Bygningens forskjellige formål med tilhørende andel av bruksarealet bestemmes og fordeles på bygningshovedgruppe.

Bygningen legges først til den bygningshovedgruppen som har størst andel av samlet areal.

Deretter legges bygningen til den bygningsgruppen med størst andel areal innen denne bygningshovedgruppen.

Til slutt tildeles bygningen den bygningsundergruppen med størst areal innen bygningsgruppen.

Eksempel:

En bygnings samlede bruksareal kan inndeles i:

Bruk/anvendelse Andel av

totalt BRA i prosent

Bygnings-hovedgruppe

Bygnings-undergruppe

10 boliger 30 1 143

Kontor- og administrasjon

30 3 311

Forretninger 20 3 322

Garasje 20 4 431

Tabell 1: Eksempel bygningstype

Bygningen vil bli definert med bygningstypekode 311 – da dette arealet omfatter den største delen av bygget innenfor bygningshovedgruppe 3.

Ved søknad om tillatelse etter plan- og bygningslovens § 20-3 skal søker oppgi


bygningstypekoden, og dette skal fremgå av søknad om tillatelse. Blankett 5174 ”Søknad om tillatelse til tiltak” har eget felt der bygningstypekode og planlagt bruk skal fylles ut.

Figur 2 - Utsnitt blankett 5174


Næringsgruppe

Figur 3: Næringsgrupper

Koden skal angi hvilken næring bruken av bygget tilhører. Bygg som brukes til flere formål, skal kodes etter den næringen som opptar størst del av arealet.

Unntak: Bygg som har kombinasjonen areal til boligformål og areal til annet enn bolig skal ikke kodes med næringsgruppe "Bolig" selv om boligarealet er størst.

Næringsgruppe "Bolig" skal brukes kun når bygget bare har areal til boligformål. Bygningen kodes da med den næringsgruppen som utgjør størst areal utenom


boligarealet. For eksempel skal boligblokk med butikklokale kodes med næringsgruppe "Varehandel og reparasjonsvirksomhet", uansett størrelsen på lokalet.

Arealbegrep brukt i matrikkelen

Bebygd areal Bebygd areal er den vertikale projeksjonen av bygningens utvendige dimensjoner på terreng (fotavtrykket).

Figur 4: Utklipp fra NS3940:2007

I matrikkelen registreres data for bygninger enkeltvis og ikke som summen av bebygd areal for en tomt.

Bruttoareal – BTA Bruttoareal for et plan (etasje) begrenses utvendig av omsluttende bygningsdeler i gulvhøyde og inkluderer utvendig kledning. Innhuk og framspring av konstruksjonsmessig eller estetisk art medregnes ikke.


Figur 5: Bruttoareal inkluderer utside utvendig kledning (NS3970:2007)

Bruttoarealet oppgis i matrikkelen pr etasje.

Bruksareal - BRA Bruksreal er arealet som ligger innenfor omsluttende vegger (BRA for en etasje er derved arealet innenfor yttervegg).

Figur 6: Åpning i etasjeskiller medregnes i bruksareal (NS3940:2007)

Bruksareal oppgis i matrikkelen for etasje og den enkelte bruksenhet (der BRA for en bruksenhet er det arealet av bruksenheten og felles deler som ligger innenfor bruksenhetens omsluttende vegger).

Måleverdighet

Areal beregnes kun av målverdige deler.

Et areal er målverdig når fri høyde er minst 1,90 m og bredden er på minst 0,60 m.

Deler med skråtak regnes som måleverdig inntil 0,60 m utenfor høyde 1,90 m. Fri høyde er høyden fra overkant ferdig gulv til underkant bærende konstruksjon (for eksempel hanebjelke, steg).


Figur 7: Målverdig areal ved skråtak (NS3940:2007)

For å beregne bruksareal og bruttoareal for en bygning må det avklares om arealet er målverdig.

Arealbetegnelser i matrikkel / TEK / NS3940

Areal i matrikkelen tar utgangspunkt i NS3940 sine definisjoner på areal. Det er imidlertid noen tilpasninger.

Bebygd areal - BYA For bebygd areal følger matrikkelen definisjonen av areal i NS3940. Bebygd areal er den vertikale projeksjonen av bygningen utvendige dimensjoner på terreng (fotavtrykket).

Det er avvik i forhold til TEK, men dette avviket gjenspeiler kun at matrikkelen oppgir areal for bygning og ikke for tomt.

Bruksareal - BRA Beregning av bruksareal i matrikkelen avviker fra NS3940 og TEK ved at kun areal innenfor omsluttende vegger medregnes som bruksareal.

NS3940 TEK Matrikkel Areal innenfor omsluttende vegger

Areal innenfor omsluttende vegger

Areal innenfor omsluttende vegger

Bruksareal er summen av bruksareal for alle målverdige plan




Åpent overbygget areal Åpent overbygget areal Nødvendig parkeringsareal Areal under utkraget

bygningsdel (-1m)

Ekstra plan i rom med høyde 4,9 m eller mer.

Tabell 2: Beregning av bruksareal (BRA)

Figur under viser sammenhengen mellom de ulike arealtyper som registreres i matrikkelen.

Figur 8: Utklipp fra Wikipedia

Sakstyper plan- og bygningsloven

Matrikkelforskriften § 60 definerer: ”Kommunen skal tildele bygningsnummer og registrere nye bygningar i matrikkelen samtidig med at det blir gitt byggjeløyve. Fullstendige opplysningar om bygningar og bustader skal seinast vere førde inn når bygningen lovleg kan takast i bruk. Matrikkelen skal dessutan oppdaterast når ei byggesak medfører at opplysningar i matrikkelen må endrast, eller når kommunen på annan måte får kjennskap til at opplysningane om ein bygning ikkje er i samsvar med dei reelle forholda”


Plan- og bygningsloven angir ”med mindre annet fremgår av §§ 20-3 og 20-4, må følgende tiltak (…) ikke utføres uten at søknad, og evt. søknad om dispensasjon, på forhånd er sendt kommunen, og den deretter har gitt tillatelse”.

Plan- og bygningsloven definerer her at alle byggetiltak er søknadspliktig (pbl § 20-1), med mindre de er listet som unntatt for saksbehandling (pbl § 20-3), eller evt. behandles etter annet lovverk (pbl § 20-4).

Unntatt fra byggesaksbehandling – pbl § 20-5 Loven definerer at mindre bygning kan unntas fra saksbehandling dersom:

Frittliggende bygning på bebygd eiendom på inntil 50 m2 med avstand minimum 1,0 m fra

nabogrensen kan settes i gang uten søknad, men forutsetter at:

‐ Maksimal mønehøyde er 4,0 meter og gesimshøyde er 3,0 meter målt fra ferdig

planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen.

‐ Bygningen må være i én etasje og kan ikke underbygges med kjeller.

‐ Bygningen brukes som for eksempel garasje, uthus, verksted, hobbybod, skrivestue,

veksthus eller dukkestue.

‐ Bygningen kan ikke inneholde beboelsesrom som kjøkken, stue, soverom eller

våtrom eller brukes til overnatting.

‐ Vegloven har bestemmelser om for eksempel avkjøring, frisiktsoner og avstand til

veimidte, som må følges. Tiltaket kan ikke oppføres i byggeforbudssonen etter

jernbaneloven § 10. Bygningen må heller ikke plasseres over vann‐ og

avløpsledninger.

Tiltakshaver skal informere kommunen om bygningens plassering når den er ferdigstilt, slik

at plasseringen kan føres inn i kommunens kartgrunnlag.

Tilbygg inntil 15 m2, men det forutsetter at:

‐ Tilbygget ikke inneholde rom for varig opphold

‐ Tilbygget må ha en avstand fra nabogrense på minimum 4,0 meter

Eksempler på tilbygg som er unntatt søknadsplikten er for eksempel balkong, veranda og

lignende, åpent overbygget inngangsparti eller ved‐ og sykkelbod.

Det må også her tas hensyn til veglova og jernbanelovens bestemmelser.

Tiltakshaver skal informere kommunen om tilbyggets plassering når det er ferdigstilt, slik at

plasseringen kan føres inn i kommunens kartgrunnlag.

Matrikkelforskriften § 60 pkt. 3 angir at kommunen kan velge om slike mindre bygninger skal føres i matrikkelen.


Unntak for byggesaksbehandling kan i tillegg gis for andre mindre tiltak, som mindre endringer i eksisterende bygg, og mindre konstruksjoner på eiendommen. Disse andre mindre tiltakene vil som hovedregel ikke være aktuelt å føre i matrikkelen.

Tiltak som behandles tilfredsstillende etter annet lovverk (pbl § 20-6) - f. eks. off. veganlegg, jernbaneanlegg mv + hemmelige militære anlegg.

Bestemmelsen er nærmere regulert i SAK § 4-3.

Søknadspliktige tiltak:

Søknadspliktige tiltak skal føres i matrikkelen. En søknad om tiltak etter plan- og bygningsloven kan etter tiltakshavers ønske evt. deles opp i rammetillatelse og igangsettingstillatelse.

Tiltak som krever søknad og tillatelse (pbl § 20-1) Det er krav om bruk av foretak med ansvarsrett. Punkter i § 20-1 som berører matrikkelen er uthevet.

Sitat fra Pbl § 20-1

«Følgende tiltak omfattes av byggesaksbestemmelsene i denne lov:

a) oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging eller plassering av bygning, konstruksjon eller anlegg

b) vesentlig endring eller vesentlig reparasjon av tiltak som nevnt under a

c) fasadeendring

d) bruksendring eller vesentlig utvidelse eller vesentlig endring av tidligere drift av tiltak som nevnt i bokstav a

e) riving av tiltak som nevnt i bokstav a

f) oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner

g) oppdeling eller sammenføyning av bruksenheter i boliger samt annen ombygging som medfører fravikelse av bolig

h) oppføring av innhegning mot veg

i) plassering av skilt- og reklameinnretninger

j) plassering av midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg

k) vesentlig terrenginngrep

l) anlegg av veg, parkeringsplass og landingsplass

m) opprettelse av ny grunneiendom, ny anleggseiendom eller nytt jordsameie, eller opprettelse av ny festegrunn for bortfeste som kan gjelde i mer enn 10 år, eller arealoverføring, jf. matrikkellova. Departementet kan gi forskrifter om hvilke tiltak som omfattes av bestemmelsen.»


Tiltak som krever søknad og tillatelse – men IKKE ansvarsrett (pbl § 20-4) Disse tiltakene kan tiltakshaver forestå selv.

For eksempel:

Garasje/uthus med BRA/BYA < 50 m2 Tilbygg til bolig med BRA/BYA < 50 m2 Driftsbygning i landbruket < 1000 m2 (pbl § 30-1 og SAK § 3-2)

Det er gitt forskrifter om mindre tiltak på bebygd eiendom SAK § 3-1 og driftsbygninger i landbruket SAK § 3-2.

Figur 9: Saksgang etter plan- og bygningsloven

Saksgang etter plan og bygningsloven er lik uavhengig av om tiltaket er omsøkt etter pbl § 20-3 (søknad med krav om ansvarlig foretak) eller pbl § 20-4, tiltak som tiltakshaver selv kan forestå (tiltak uten krav om ansvarlig foretak).

Rapportering til matrikkelen

Kommunen tildeler bygningsnummer og registrerer nye bygninger og andre opplysninger om bygninger jfr. matrikkelloven § 25 første ledd:

”Kommunen skal tildele bygningsnummer og registrere nye bygningar i matrikkelen samtidig med at det blir gitt byggjeløyve. Fullstendige opplysningar om bygningar og bustader skal seinast vere førde inn når bygningen lovleg takast


i bruk. Matrikkelen skal dessutan oppdaterast når ei byggjesak medfører at opplysningar i matrikkelen må endrast, eller når kommunen på annan måte får kjennskap til at opplysningane om ein bygning ikkje er i samsvar med dei reelle forholda.”

Opplysninger om bygninger skal i utgangspunktet beskrive hvordan bygningen faktisk er, men i praksis vil kommunen måtte basere seg på tiltakshavers opplysninger. Opplysninger hentet inn i forbindelse med søknadsprosessen etter plan- og bygningsloven, vil vanligvis indikere hvordan bygningen er tillatt oppført. Det betyr ikke at matrikkelen kan påberopes som rettsgyldig grunnlag for hva kommunen har ”godkjent”.

Matrikkellovens § 25 første ledd angir at opplysninger om nye bygninger skal føres i matrikkelen samtidig med at det blir gitt byggetillatelse. Merknad til forskriften definerer dette til å være senest 5 dager etter vedtaksdato. Med dager her så er det snakk om virkedager, dvs. man teller ikke med helg og offisielle fridager.

Merknad til matrikkelforskriften § 60 lister opp opplysninger som skal registreres på ulike stadier av byggesaken.

Rammetillatelse: Følgende opplysninger skal rapporteres ved godkjent rammetillatelse:

Figur 10 - Opplysninger til matrikkel

Forskriften angir at disse opplysningene skal registreres når vedtak er fattet, senest 5 dager etter vedtaksdato.


Igangsettingstillatelse: Følgende opplysninger rapporteres senest 5 dager etter vedtaksdato:


Dersom søknaden sendes inn som en ett-trinns søknad (samlet ramme- og igangsettingssøknad), registreres alle opplysninger under ett.

Midlertidig brukstillatelse / Ferdigattest Når bygningen tas i bruk, skal dette rapporteres til matrikkelen. Det er viktig at kommunen fullfører innrapportering til matrikkelen for å sikre at bygningenes status blir oppdatert.

Alle opplysninger som tidligere er registrert skal oppdateres dersom det er kommet endringer av data underveis i prosessen. I tillegg skal følgende registreres:



Hvor finnes opplysningene:

Opplysninger som føres i matrikkelen hentes i hovedsak fra blankettene ”Søknad om tiltak/Opplysning om tiltakets ytre rammer og bygningsspesifikasjon” og byggetegninger vedlagt søknad.

Ansvarlig søker skal angi bygningstypekode ved innsending av ”Søknad om tillatelse til tiltak”. Opplysning fra ansvarlig søker legges til grunn ved føring av opplysningene i matrikkelen.

Figur 13: Utsnitt "Søknad om tillatelse til tiltak" - Blankett 5174


Vedlagt byggesøknaden skal/kan i tillegg blanketten ”Boligspesifikasjon i Matrikkelen” følge som vedlegg. Blanketten gir mulighet for Ansvarlig søker å registrere mer detaljert informasjon om den enkelte bruksenhet.

Figur 14: ”Boligspesifikasjon i Matrikkelen” - Blankett 5176


SEFRAK

SEkreteriat For Registrering Av Faste Kulturminner i Norge.

I utgangspunktet skulle alle bygninger (og rester etter bygninger) som var eldre enn år 1900 registreres. I Finnmark var grensen for registrering satt til år 1945, for å fange opp alt som hadde overlevd krigsødeleggelsen. I en del andre kommuner (f.eks. Ålesund og Tinn) var også grensen for registrering satt et stykke inn på 1900-tallet for å fange opp viktige lokale tidsskiller i bygningshistoria. I alt er det registrert ca. 494.000 bygningsobjekter i SEFRAK, av dette er ca. 375.000 bygninger som framdeles eksisterer. Dette tilsvarer ca. 10 % av den bestående bygningsmassen i Norge.

Riksantikvaren har det formelle ansvaret for SEFRAK. Registeret inneholder i varierende grad faste kulturminner eldre enn fra 1900 (Troms og Finnmark eldre enn 1940). Registreringene ble utført over en lang tidsperiode, med fylkeskonservatoren som utførende enhet.

I 1995 ble det inngått avtale mellom Kartverket og Riksantikvaren om samordning av bygningsinformasjonen i GAB (Grunneiendommer, Adresser og Bygninger) og SEFRAK. Denne ordningen er videreført i matrikkelen.

Kommunen skal ajourføre alle endringer som oppstår gjennom kommunens ordinære byggesaksbehandling etter PBL mens kulturminnemyndighetene har ansvar for kulturminnedata knyttet til bygget. Kulturminnemyndigheten er miljøavdelingen hos Fylkesmannen.

Matrikkelkartet viser med symbol alle eldre bygninger (i hovedsak eldre enn år 1900) som er registrert som kulturminne i det såkalte SEFRAK-registeret, men som ikke er freda etter kulturminnelova.

I enkelte kommuner og fylke (for eksempel Finnmark) er grensa for registrering satt lenger inn på 1900-tallet.

Bygninger som er eldre enn år 1850 er meldepliktige til kulturminnemyndighetene.

Figur 15: SEFRAK i matrikkelen


Jfr. kulturminnelova § 25:

”Kommunen plikter å sende søknad om riving eller vesentlig endring av ikke fredet byggverk eller anlegg oppført før 1850 til vedkommende myndighet senest fire uker før søknaden avgjøres. Vedtak om riving eller vesentlig endring av slike byggverk og anlegg skal umiddelbart sendes vedkommende myndighet, dersom denne myndigheten har uttalt seg mot riving eller vesentlig endring.'

Askeladden

Askeladden er navnet på Riksantikvarens database over fredete kulturminner og kulturmiljøer i Norge. Databasen dekker også objekter som er inne i en fredningsprosess etter kulturminneloven, kulturminner som er fredet etter svalbardmiljøloven og listeførte kirker. Databasen er basert på innholdet fra det tidligere Fornminneregisteret, Fredningsregisteret og Kirkeregisteret. Databasen ble offisielt åpnet i 2004.

Basen er et sentralt verktøy for forvaltning og vern av kulturminner. Databasen er i utgangspunktet kun tilgjengelig for instanser involvert i kulturminneforvaltning (kommuner, konsulentfirma, politimyndighet og lignende) eller forskning. Høsten 2009 ble deler av databasen Askeladden gjort allment tilgjengelig gjennom nettstedet Kulturminnesøk. www.kulturminnesok.no

Figur 16: Eksempel fra Askeladden

Matrikkel og SERG (Skatteetatens eiendomsregister)

Skatteetatens eiendomsregister (SERG) har utarbeidet et eget skjema for innrapportering av data til registeret.


Bygningsopplysninger som registreres i tillegg til boligens adresse er: p-rom/boareal, boligtype og byggeår.

Statens kartverk var i utgangspunktet ikke involvert i planleggingen og gjennomføringen av arbeidet med SERG. Opplysninger fra SERG har heller ikke blitt tilbakeført til matrikkelen, da matrikkelen pr dags dato ikke har opplysninger om p-rom i boliger, og lovverket har hindret slik automatisert oppdatering.

Endring i matrikkelloven fra 2012 tilføyde imidlertid i lovens § 27:

”Dersom eigar eller rettshavar til fast eigedom har plikt til å gi slik opplysningar til skattestyresmakta, kan skattestyresmakta rapportere opplysningane vidare til sentral matrikkelstyresmakt etter reglar fastsett av departementet i forskrift. Skattestyresmakta kan utføre slik rapportering utan hinder av teieplikta etter likningslova.”

Lovendringen er vedtatt, men pr 1.5.2012 ikke iverksatt.

Valg av bygningstype I forbindelse med Skattedirektoratets registrering av bygningstyper er det fremkommet behov for presisering av bruk av bygningstyper.

"...De nye skattereglene gjelder i utgangspunktet for alle typer boligeiendommer. Hva eiendommen faktisk brukes til, er ikke avgjørende for om det foreligger en boligeiendom eller ikke etter de nye reglene. Skatteetaten tar utgangspunkt i om bygningen på eiendommen i henhold til matrikkelen er av typen helårsbolig. Dette innebærer at en eiendom som er registrert i matrikkelen med bygningstypekode 162 eller 163 i utgangspunktet vil bli ansett som en boligeiendom med mindre noe annet er sannsynliggjort/dokumentert. ..."

Bygningstype 162 – Helårsbolig utenom våningshus som benyttes som fritidsbolig Bygningstype 163 – Våningshus som benyttes som fritidsbolig.

De presiserer i det følgende hvilke rutine de følger:

"...Hvorvidt eiendommen skal formuesverdsettes som bolig eller ikke, avhenger av om eiendommen er egnet til helårsbolig. Hva eier bruker eiendommen til er ikke avgjørende. Dersom eier kan gi opplysninger som tilsier at eiendommen ikke lenger er egnet til helårsbolig, skal eiendommen formuelignes som fritidseiendom. Eksempler på hvilke momenter det tas hensyn til, er boligens standard, vann- og avløpsforhold og adkomstmuligheter til eiendommen. Dersom eier gir opplysninger om at eiendommen enten ikke har innlagt vann, strøm eller vannklosset, vil Skatteetaten legge til grunn at eiendommen er en fritidseiendom. Skatteyter trenger bare å dokumentere/sannsynliggjøre disse opplysningen(e) hvis skattekontoret ber om det. Dette vil si at matrikkelen bare er styrende, men ikke avgjørende, for om vi skal anse eiendommen som bolig eller ei. ..."


Rapporter

Matrikkelklienten inneholder mulighet til å ta ut rapporter som kommunene kan benytte for å følge opp/forbedre kvaliteten i matrikkelen.

Figur 17: Utsnitt fra matrikkelklienten

Bygg: Rapporten har en mengde utvalgskriterier. Det er også mulig å ta ut oversikt over alle bygg i arbeid i kommunen. For eksempel kan det tas ut en rapport som viser alle boliger i en kommune med igangsettingstillatelse i 2011. Det er også mulig å hente ut samme rapport innenfor et gårdsnummer eller et adressenavn.

Rapporten ”Bygg i arbeid” lages ved å velge ”Bygg i arbeid” som utvalgskriterium.

Det anbefales at kommunen bruker denne rapporten aktivt for å følge opp bygg som kan være ferdig uten at dette er registrert i matrikkelen, eller at bygget er avlyst.

Boligbyggingsstatistikk: Rapporten gir oversikt over antall bruksenheter med bruksenhetstype Bolig eller Ikke godkjent bolig med bygningsstatus Rammetillatelse, Igangsettingstillatelse, Midlertidig brukstillatelse/ferdigattest/tatt i bruk i en gitt periode.


Bygningstypestatistikk: Rapporten gir oversikt over antall aktive bygninger for hver bygningstype i kommunen.

Bygninger – SOSI: Tar ut bygninger på SOSI-format

Bygninger – FKB – SOSI: Rapport som inneholder enkel bygningsinformasjon tilpasset bruk i FKB – Bygning. Representasjonspunktene i rapporten benyttes til flatedanning dersom det finnes bygningsomriss.

Sefrak – SOSI: Spesielt tilpasset SOSI-rapport over Sefrak-objekter

Kontrollrapport – Bygg med feil: Gir oversikt over feil på bygg i en kommune, for eksempel bygg som er knyttet til feil eiendom. Rapporten kan skrives ut i SOSI-format slik at en lettere kan rette opp feilene med et kartredigeringsverktøy. Kan også skrives ut på vanlig tekstbasert format.

6. bygningsopplysninger i matrikkelen - kartverket · kurs i matrikkelføring - lovkurs...

Documents