3. radikale tilnærminger: marxisme og kritisk teori
DESCRIPTION
Emnet Internasjonale relasjoner, Lillehammer våren 2006TRANSCRIPT
Radikale tilnærminger:Marxisme og kritisk teori
3. Forelesning på Internasjonale relasjonerHøgskolen I LillehammerUke 5, Mandag 30. januar
Å finne den skjulte menyen
Hva er de underliggende drivkreftene?
Fra forklaring (lover) til forståelse (intensjoner)
Idéer, tanker, kultur:KONSTRUKTIVISTERPenger, handel, økonomi:
MARXISTERKjønn
FEMINISTER
Marxisme (og ny-marxisme)
OVERBYGNING:
Politikken og staten:Borgerskapets eksekutivkomite
Idéer:De herskende tanker er de herskendes tanker
BASIS:
Økonomien
Borgere – Utbytting - Proletærer
Karl Marx:
Materialisme som perspektivHistorien som klassekamp, men
også som progressivDen kapitalistiske produksjonsmåte
Global kapitalismeLENINS IMPERIALISMETEORI:Kapitalismens høyeste stadium
Verden deles i sentrum og periferiProletariatet i sentrumsstatene “kjøpes opp”
Videreutviklet somAVHENGIGHETSTEORI
WALLERSTEINS WORLD-SYSTEMS THEORYÉn verdensøkonomi, hvor ressursene fordeles via
markedet, mellom sentrum, periferi og semi-periferi
Fremdeles et system av utbytting,Men mer dynamisk (vekst – stagnasjon – vekst)
Ethvert verdenssystem møter sin krise ogendepunkt, hvor det erstattes av et annet
Ideologisk hegemoniAntonio Gramsci:Større vekt på overbygningensselvstendighet
Borgerskapets normer, verdier ogforståelsesmåter blir “common sense”
Robert W. Cox:“Theory is always for someone, and forsome purpose”
Realismen og frihandelsteori som støttedem som tjener på den gjeldendeverdensorden
Fremstilles som nøytrale og å beskriveden naturlige orden.
Kritisk teoriFrankfurter-skolen og særlig Jürgen Habermas
Forkaster egentlig klasseprosjektet og fokusererpå hvordan realisere “det gode samfunn”
Dialog og kommunikasjon som frigjørende krefter,også utover statsgrenseneDeltakelse, transparens, argumentasjon,motargumentasjonMiddel til å endre holdninger og identifisere fellesinteresser
Andrew Linklater:Muligheter for å overskride staten som grense forsolidaritet og moralsk fellesskap
Habermas: Forfatningspatriotisme?
Mulig?
KonstruktivismeSystematisk innarbeiding av kultur (normer, verdier,ideer, forståelsesmåter) som selvstendig dimensjoni analysen av IR. Én form for idealisme
Dette foreligger ikke naturlig, på forhånd,implantert i det enkelte individ
Spør hvordan statlige aktørers identiteter,virkelighetsforståelse og interesser konstrueres
Aktører (agents) som samhandler sammenmed andre aktører, innen rammene av enkulturell struktur (epistemiske fellesskap)
Den sosiale konstruksjon av virkeligheten.Framtrer som “social facts”, så lenge man erenig om det
Den arrogante verden
Handlingslogikker og maktLogic of consequencesMan handler ut fra hvilketalternativ som best tjener ensegne interesser
Logic of appropriatenessMan handler ut fra egen identitetog hva en mener er passende å
gjøre i situasjonen
MaktDelvis tilbake til Gramsci; ideologisk
hegemoni, men også andremaktgrunnlag enn materiell statsmakt:
NGOs som Amnesty kan out’e regimer
Norge som “humanitær stormakt”?
Institusjonell isomorfisme
Spredning av spesielle normer, ideer, modeller(nasjonalstat, menneskerettigheter, New PublicManagement, Bachelor)
Delvis fordi stadig fler “tror” de er bedre
Men også fordi man kan tjene på dette, uavhengigom de egentlig er bedre
Demokrati som nødvendig betingelse for bistand
En realists skrekkscenario?
Er kvinner i internasjonale relasjoner en fare for sinegen - og andres - sikkerhet?
Sex and Gender“Sex” = Biologisk kjønn
Ligger relativt fast(fødselsattest, pass osv.)
“Gender” = Sosial konstruertkjønn
Kjønnsroller og –identitet, varierermer i tid og rom
Kjønnsspesifikke verdier, interesser osv- også i internasjonale relasjoner? -
Kjønn nesten helt fraværende i IR-forskningYtterst få som aktører og forskere
Ekstremt kjønnet (gendered) eller “nøytral”?-Kvinners verdier ivaretas likevel
- Kun maskuline verdier og synsmåter