3 2016 dugnad - korsvei · svar, ingen fasit. for det meste har jeg sett dette levd ut i bølger, i...

3 20

16

Dugnad

korsvei 3-16_Korsvei 05.10.16 19:01 Side 1

Av redaktør Hildegunn M. T. Schuff

- Det er et slags mira-kel, at så mange somtrenger å bli båret,

bærer så mange, sa Gisle Haugumunder Veigrepssamlingen i januar2015. Dit hadde vi kommet fra sørog nord, ruslet over tunet i denknirkende snøen, og sett fellesska-pet bli synlig igjen, som det gjørhvert år i januar. En rundt femtieller så Korsvei-vandrere, unge oggamle, fargerike og grå, syke ogfriske, syngende og stille.

Ingen av oss hadde nok orket åbære alle de andre, vårt eget livkunne ofte vært mer enn nok. Men så fikk vi likevel oppleve dette: Oppdriften i fellesskapet.Gisle er ikke lenger iblant oss – fred over hans minne. Men disse ordene sier noe om kjernen i Kors-vei, i kirken, i alt fellesskap.

Korsvei er et dugnadsfellesskap. Deter det grunnlaget vi vender tilbaketil i dette Kors:vei. Kirka er fellesska-pet av de hellige små, båret av enstørre kjærlighet. Og nettopp somfellesskap – se, hvor de elsker – kan

Av f. Christoforos Schuff

Denne tanken har vært til stor inspirasjonfor meg gjennom årene.For et par år tilbake

hadde Korsveiforum «Fellesskapt»som tema; et verb, en tilstand. Men hvordan ser en slik verden ut,hvordan ser våre liv ut, våre sam-funn, når vi tar et slik ideal om detharmoniske fellesskapet på alvor?

Svaret mitt vil kanskje skuffenoen... For jeg har ikke noen klartsvar, ingen fasit. For det meste harjeg sett dette levd ut i bølger, i avgrensede tidsrom, i bestemte kontekster. Og så har jeg sett en del bli utbrent av hele konseptet når idealene møter hverdagen, familieliv, relasjoner, økonomi. Da blir idealene satt på prøve.

Men samtidig som jeg har erfart og sett at ikke alt alltid er like gildt,at konflikter kan oppstå i ethvertfellesskap, så har jeg også erfart

noen av de vakreste stundene i mittliv i fellesskap med andre, når flerestår sammen om eller jobber for noede der og da brenner for. Når mansnur seg rundt for å stille opp forandre, gjøre noe utover seg selv, om det er for å hjelpe venner ellerukjente i nærmiljøet som har opp-levd en tragedie, eller å hjelpe flykt-ninger eller ofre for naturkatastroferher eller andre steder. Da kan man,hvis man har øynene åpne for det,møte det beste i menneskeheten,selvoppofrende nestekjærlighet.Tross traumene som man også ofteblir vitne til under slike omstendig-heter.

Det har vært noe av det vakrestejeg har sett gjennom å ha ledet ogsamarbeidet med hundrevis av fri-villige opp i gjennom, særlig detsiste året. Kristne, muslimer, ateister, buddhister og så viderekommer sammen for å hjelpe sinneste. Velstående mennesker, stu-denter, lokalbefolkning – alle stårsammen om noe, for noe og noen.

nr 3 - 2016Tema: Dugnad

Tidsskriftet kors:vei utgis av Stiftelsen Korsvei. Utkommer tre ganger årlig.

Redaktør:Hildegunn M. T. [email protected]

Redaksjonsgruppe:Tone S. KaufmannEinar TjellePernilla NäsforsMaria RasmussenHilda Kristine HanssenLars VerketStian K. AarebrotLasse BengtssonIngrid KvammeDina WillemseEldrid OftestadKjetil Lillesæter

Grafisk form:dragefjellet.no

Forsidefoto:Birthe Hedegaard

Adresser:Tidsskriftet kors:veiPostboks 6763 St. Olavs Plass0130 Oslowww.korsvei.no

Bankkonto:7874 06 67644

Trykkes på resirkulert papirhos Nr1Trykk, Mysen.

Styret for Stiftelsen Korsvei:Kjersti M. Christiansen, København, styrelederMichael Golding, Arendal, nestlederSissel Ø. Martinsen, StavangerPetter Reed, SandnesAnnette K. Dreyer, FjellhamarSilje Ander, OsloArne Christian Konradsen, Stange

Bevegelsen Korsvei er født ut avlengselen etter å leve som Jesu disipler midt i vår tid. Vi vil:

• Søke Jesus Kristus• Bygge fellesskap• Leve enklere• Fremme rettferdighet

2

LE

DE

R

Å løftes i flokk

Øyeblikk«Alle de troende holdt sammen og hadde alt felles…» kan vi leseom en av de første kristne forsamlingene i Apostlenes gjerninger.

Hva er det med sånne fellesskap der man løfter i flokk og bæres på en gang?


Troen, idealene, livssynet til den enkelte ligger i handlingene –oftestuten ord eller forklaringer. For meg såviser dette engasjementet den gudgittemedfølelsen som ligger i oss, som serbehov hos andre og kommer sammenfor å hjelpe helt ukjente mennesker –fordi det kunne ha vært deg eller meg i samme situasjon.

Og så drar de fleste hjem etter kort tid. Kanskje de bringer sine erfaringervidere, kanskje har livene deres blittfullstendig endret, kanskje ikke. Fornoen er det begynnelsen på en ny vei.For andre var det kanskje bare et øye-blikk, her i dag, borte i morgen.

Men livet leves i øyeblikk. Og i et øyeblikk kan en trøstende hånd, etvennlig ord fra ukjente mennesker med store hjerter utgjøre det håpet som redder et liv. Eller som bare er der for den enkelte som har mistetnoen: et barn, en mor, en far. På et øyeblikk oppstår et utopisk felleskapom noe større. Og like kjapt er detborte. Men et slikt fellesskap, om det så er en kortvarig boble, setter varigespor. Både for dem som stilte opp og fordem som bare kunne ta imot. Der møtermennesker sine egne idealer, sin tro, singud, seg selv – i øynene og hendene tilmennesker som de kanskje aldri kom-mer til å se igjen.

Å leve i fellesskap, med øynene ogsåvendt utover, er ikke alltid lett. Kanskjekommer vi aldri til å bo i kollektiv, kan-skje vil vi aldri bokstavelig talt ha «altfelles» med andre. Men vi kan velgehvordan vi ser på våre egne ressurser,til og med vår egen tid, og velge å finnede øyeblikkene når disse også kommerandre til gode. Lokalt eller internasjo-nalt. I det store eller i det små. Lang-siktig og i øyeblikket. ●

f. Christoforos Schuff er ortodoks prest,musiker og foredragsholder. Siden som-meren 2015 har han tilbrakt mye tid i ar-beid med å hjelpe flyktninger på Lesvos i

Hellas, blant annet som frivilligkoordinatorog ansvarlig for en transittleir for UNHCR.

tros

vi være med på å gi dette videre. Jeghar selv ofte blitt slått av oppdriften,lettheten i dugnadsarbeidet på festiva-lene: Hvor mye krefter som kommer eteller annet steds fra. Hvordan børa ikkeer tung når en går sammen med velvil-lige folk. Hvordan fikk vi det til? Detkan jeg spørre meg selv i hverdagene,som slett ikke alltid glir på sammemåten. Festivallivets dugnadsoppdrift –kan vi få den med oss hjem?

Så er det mange, om vi ser oss rundt,som gjør en innsats for hverandre, former enn egen villa eller karriere. Dug-nad i nabolag og velforeninger er sikrevårtegn når den tid kommer. For meger det også håpstegn: Bydelsløft ogstrandrydding, fotballforeldre og flykt-ningeguider, de mange trofaste i me-nighetene.

Noen har prøvd å regne på verdien av

frivillig innsats. I følge FrivillighetNorge var verdiskapingen i frivillig sek-tor på 128 milliarder kroner i 2013.Norge og Sverige har den høyeste ande-len i verden av den voksne befolkningen(over 16 år) som bidrar med frivillig ar-beid i organisasjonslivet: Hele 61 pro-sent av befolkningen bidrar i løpet av etår. Her kan man jo lure på om vi mestav alt er «verdensmestre» i å organisereog formalisere noe som andre stederopptrer i andre former – i storfamilier,landsbyer, godt naboskap. Kanskje synesvi det er lettere her i nord å gjøre noefor andre innenfor formelle rammer?

Så er det ikke alt her som kan telleseller måles i kroner og øre. Det ligger idugnadens ånd at fokuset ikke er åføre regnskap. Og det er ofte ved å giat vi får: Vi lærer stadig mer om hvor-dan det å få gjøre noe for andre styr-ker gleden og helsa.

Dugnad kan gjøre godt, men kan detogså gjøre vondt? Noen blir kanskjenærmest andpustne av ordet. Hvordanklinger invitasjonen til dugnad når vier slitne eller syke? Kan vi hjelpe hver-andre å sette de gode grensene, så ikkeildsjelene brenner ut? Det er grunnleg-gende at vi skaper Korsvei sammen, ivårt sam-arbeid. Som det står på Kors-vej DK sin nettside: Korsvej er noget,man gør. Så er det like grunnleggendeat alle som vil skal få være med, selvom en ikke orker noe. At dugnadsfel-lesskapet er et nådens fellesskap. Deraktivistene finner hvile, og de rastløsehender finner oppgaver – og andrehender.

Men så var det mirakelet. At så mangesom trenger å bli båret, bærer såmange. For vi har denne skatten i leir-kar. Ikke i egen kraft. Men i Ham somhar kalt oss medarbeidere. ●

3

Frivillige på Lesvos, på hjemvei etterstrandrydding. Foto: H. Schuff


– Kan du läsa bibeltexten på arabiska ikväll? Norska, svenska och danska är Korsvei-rörelsens flitigast använda språk, meneftersom tre av årets deltagare har kommit till Sverige från Syrien ganskanyligen innehåller kvällsbönerna i detlilla kapellet en bibeltext på deras mo-dersmål också. Informationen inför festivalen har översatts till arabiska,engelska, franska och tigrinja.

Svenskar som har varit på festival iSeljord i Norge vartannat år bjuder intill en svensk festival under mellanåren,och i år anmälde sig ungefär 300 del-tagare till Björkenäsgården i Odens-backen med tält och husvagnar. Alladelas in i «tun» med gemensamt mat-bord, och middagen lagas till alla påtunet med ingredienser från festivalensstora kök. Åldrarna blandas – tonåring-arna har ett eget program, och barnensamlas i olika grupper på förmidda-garna, men flera deltagarfamiljer bestårav tre generationer, och på kanten tillBjörkenäsgårdens sandlåda sitter då och då en morfar eller en farmor ochhejar på sandkakebakandet medanpappa eller mamma är iväg på någotannat.

Bland dem som var unga vuxna i slutetav 1970-talet och början av 1980-taletfinns många som provade olika former av kommunitetsliv och kollektivliv då.Under en av bibeltimmarna berättar

4

Omvänd Britt G Hallqvist-psalmen «Omvänd till verklighet» vartemat för årets Korsvei-festival i Odensbacken, 20-24 juli. Festivalprogrammet innehöllbland mycket annat konsertmed Christian Kjellvander, bibeltimme med Eleonore Gustafsson, marknad och gemensam matlagning.

Text: Anna BrawFoto: Arne Mörnerud

KORSVEIFESTIVALEN

I SVERIGE 2016


Eleonore Gustafsson, pastor i Ryttar-gårdskyrkan i Linköping, om sin tid ikommuniteten i Bjärka-Säby. På fleratun finns deltagare från Oikos-kommu-niteten i Hammarkullen i Göteborg,och det är också de som har bjudit med sig den arabisktalande familjen.

Varje dag innehåller morgonmässa,gudstjänsten «Alla runt altaret», därdramat utgår ifrån ord i Johannes Kirkegaards och Britt G. Hallqvists

psalmtext «Blott i det öppna», bibel-timme, seminarier och workshops somi Korsvei-sammanhang kallas «möjlig-heter», matlagning, våffelcafé ochkonsert. Gabriel Bar-Sawme från deortodoxa kyrkornas teologiska insti-tut, Eleonore Gustafsson och Jan Ec-kerdal från Strängnäs stift talar,Christian Kjellvander och folkmusik- kvintetten Jaerv spelar. Sent på kväl-larna leder gitarristen Ulla Käll frånNorge aftonbönen i kapellet med

sånger från den ekumeniska kommu-niteten i Taizé.

Och allt är planerat och genomfört av ideella krafter. «Dugnad», att allahjälps åt, är en bärande del av Kors-vei-idén. Lasse Bengtsson i festival-kommittén är trött men glad: – Samtal, gudstjänster, mässor, musik,lekar, mat, bad, sol och 300 gladamänniskor, säger han. Det är somma-rens absoluta höjdpunkt. ●

5

till verklighet

Alla intäkter från festivalens marknad, Baluban, gick i år till Diakonias arbete bland palestinska flyktingar som har kommit frånSyrien till Libanon. De får inte hjälp av UNHCR, och det FN-organ som har ansvaret för dem har mycket begränsade resurser.Drygt 40 000 kronor samlades in.


6

Korsvejforum Danmark 2016:

Nogen mågøre noget

Seminar i Klosterkirken påHellig Kors kloster om ‘at

gøre ingenting’ ved Inge Dahl.

Middagen med fiskepakkernebliver tilberedt på bål.

Snobrød med veganerpølser

tilberedes i frisk vestenvind.


7

Korsvejforum fandt i år sted på Hellig Kors Kloster i Vestjylland, i enklere rammer end tidligere:Med højt til himlen, bålplads,teltliv og måltidsfællesskab idet fri. Vejviseren «Fremmeretfærdighed» var særligt ifokus, inspireret af følgendevers:

«Menneske, du har fået at vide, hvad der er godt, hvad Herren kræver af dig: Du skal handle retfærdigt, vise trofast kærlig-hed og årvågent vandre med din Gud.» (Mika 6,8)

Foto: Birthe Hedegaard og Maria RasmussenTekst: Hildegunn Schuff og Gullmai Sørensen

Koncentrerede Qi gong-øvelser som morgen-

bevægelse i klosterkirken

Dagens middag: Fisk fra Vesterhavettilberedt med grøntsager på bål.

Biskop Peter Fischer Møller for-tæller om baggrunden for ‘GrønKirke’. Jens Fogh spørger om kirkens rolle for klima og miljø.

Middagen spises i fælles-skab på bopladsen.

Her skæres og snittes til

aftensmaden på bopladsen.

Fra børnenes program omat nogen må gøre noget.


Av Hildegunn M.T. Schuff

Dette er slett ikke noe særnorsk feno-men, selv om mange nordmenn har etvarmt forhold til dugnad (mens andreunngår det så godt det lar seg gjøre!).Så sentralt oppfattes tradisjonen atordet «dugnad» ble kåret til Norges na-sjonalord våren 2004, i NRKs språkpro-gram Typisk norsk. «Dugnad» vantknepent foran «jah» (på innpust),«matpakke», «hæ» og «koselig».

Men mange språk har egne navn pådette: Estisk «talgud», latvisk «tal-kot», og finsk «talkoot» har alle sam-me betydning som «dugnad». I fin-landssvenske miljøer benyttes «talko»,men uttrykket skal være ukjent for defleste svensker. Engelsk har hentet inndet finsk-svenske ordet «talkot», i til-legg til begrepet «barn raising»; omdugnadene når det skal reises en låve.På tagalog (Filippinene) har ordet«bayanihan» samme betydning.

En lang historie: Dugnadstradisjonenhar vært en aktiv kraft i Norge framiddelalderen og til i dag, i følge sam-funnsforskerne Line Dugstad og HåkonLorentzen. De ga i 2011 ut boken Den

norske dugnaden, om hvordan dug-nadskulturen har utspilt seg i Norge.Forskerne har sporet dugnaden tilbaketil 1200-tallets bondesamfunn, dabytte av arbeidskraft mellom bøndergjorde det mulig å få til mer enn mankunne alene. Industrisamfunnet fram-vekst gjorde byggedugnad viktig. I da-gens Norge er den vanligste formenblitt pengedugnad, hvor man skafferpenger til et felles formål, f.eks. tilidrettsklubben eller misjonsprosjektet.Hver dag holdes dugnader i borettslag,frivillige organisasjoner, lokalsamfunnog idrettsklubber rundt om i landet.

Mens dugnaden har vist seg tilpas-ningsdyktig og funnet nye former, erkjernen i følge Lorentzen og Dugstadden samme: En følelse av fellesskap, oget ønske om å realisere noe som over-går den enkeltes forutsetninger.

Nye tider? Har dugnaden dårlige kår idag – er den truet av individualismeog tidsklemme? Forskerne tror den kla-rer seg, om dugnaden så må finne nyeformer igjen. Kanskje vil folk bare for-plikte seg for kortere tid? Kanskjetrengs det oftere profesjonell ledelse avfrivillige og dugnadsfolk? Men fortsattgir det mening og mestring å være med

på noe som er større enn våre indivi-duelle planer og prosjekter.

Som Dorte Kappelgaard, Steen Eskild-sen og Troels B. Carlander skriver om isin ferske bok om frivillige i folkekir-ken, er det mye å lære om å organi-sere, rekruttere, holde på, anerkjenneog lede frivillige. I den enkelte menig-het eller gruppe trengs det refleksjonrundt hvem vi er, hvorfor fellesskapetgjør som det gjør, og hvordan det kangjøres bedre. Hvilke ressurser har desom er med på dugnaden? Hva driverdem til å bli med? Hvordan kan le-delsen hedre den enkeltes ønsker ogbehov, samtidig som fellesskapet hol-der samme retning?

Samtidig har kirken det samme ut-gangspunktet for dugnad og frivillig-het som alltid: Kirken er et fellesskapbygget av levende steiner, hvor allesdelaktighet er helt grunnleggende. ●

Kilder: Dugnadsprosjektet Wikipedia: no.wikipedia.org/wiki/DugnadHåkon Lorentzen og Line Dugstad (2011):Den norske dugnaden, HøyskoleforlagetDorte Kappelgaard, Steen Eskildsen ogTroels B. Carlander (2016): Ledelse og involvering af frivillige i folkekirken, Ingerfair

8

Den internasjonale DUGNADEN

Dugnad, dovning, frivillig felles innsats, uten betaling,

for å hjelpe en nabo eller andremed et arbeid som man vanskeligkan greie alene. Gammel norskskikk. Deltagerne trakteres gjernemed mat og drikke. Også ofte omfelles arbeidsinnsats innen et bo-ligområde, en forening el.l. Etymo-logi: Fra norrønt dugnaðr, «hjelp,god gjerning, kraft», beslektet mednorsk duge. Kilde: www.snl.no/dugnad

’’

Ubetalt, kollektiv innsats for felles beste ernoe mennesker over hele verden driver med, i ulike former og med forskjellige navn.

Fra forberedelsene til Kors-vejforum i Danmark i sommer


Av Morten Fevre

Som en nytilkommen i Korsvej-bevægelsen møder man som noget af det første, ordet «DUGNAD». Manstiller sig hurtigt det spørgsmål: Hvadbetyder ordet? Hvis man googler, bliver det beskrevet sådan: «Dugnader et norsk ord, der dækker over etfælles udført og som regel frivilligtarbejde, der har betydning for fælles-skabet».

For mig som person ser jeg det somen speciel kristen værdi, at vi er istand til at kunne hjælpe hinanden,selvom at man ikke får noget for det.Man kan være hjælpsom på mangemåder, man kan træde til når én i sinomgangskreds, venner eller familie,har brug for hjælp. Men også værefrivillig i den lokale sportsklub, arrangere ture og andre events forandre mennesker.

Hovedreglen er at man bidrager meddet man kan og har, og her tænkerjeg ikke på om man kan donere

penge til et godt formål. Jeg opleverflere gange at få en særlig tilfreds-hedsfølelse når jeg har hjulpet etandet menneske. Uden at lyde alt forhellig, har jeg et lille citat som jegprøver at leve mit liv efter: «En lillehjælp fra mig, kan være en stor hjælpfor andre».

Jeg har haft en del oplevelser somman kan lægge ind i dette norske begreb. Et af dem som jeg har nydtmest af, var da jeg i en lang periodebrugte en uge hver sommer på en minicafe ved Helligånds kirke i hjer-tet af København. Jeg var begyndtsom frivillig i en kristen nødhjælpsorganisation som hedder Africa intouch, og de havde en sommertradi-tion med at drive en minicafe vedHelligåndskirken.

Helligåndskirken i København eren af de mest besøgte kirker, medplacering midt på strøget hvor derhver sommer er et mylder af turister.De havde en stor plads foran kirkenhvor man stillede en stor pavillon op,

og med små caféborde var der gro-bund for at afholde en minicafe forturisterne. Man tilbød en rækkekristne organisationer til at stå fordrive minicafeen, hvor man kunnetjene penge til aktiviteter som denenkelte organisation havde. Der varen uge til hver organisation hvor man solgte kaffe og the, saftevand,kager og sandwich.

Vi var et helt hold frivillige ungemennesker fra hele landet som varsamlet om at tjene så mange pengetil som muligt, til aktiviteter både iDanmark, hvor man fortalte børn ogunge om afrikanske børns liv, og tilen række projekter til gavn for børnog unge i Afrika.

En lille hjælp som blev en del afnoget stort - både her og der! ●

Dugnad på dansk

Da Gud skabte menneskeheden gav han os forskelligeredskaber, som vi kunne bruge i vores dagligdag.

Morten Fevre er denne sommerblevet valgt ind i styregruppenfor Korsvej DK. Han er temlig nyi bevægelsen. og er i gang medat lære så meget som han over-hovedt kan, hvad Korsvej er.

9


Jan Eckerdal är präst i Svenska kyrkan, bor i Nyköping, är medlem iSvenska Korsveis teolo-giska grupp, och fler-faldig festivaldeltagare.Han var en av bibel-timmeledarna undersommarens svenskafestival, då han taladeom «omvändelsensverklighet».

Av Lasse Bengtsson

Låter man Google translate översätta dugnad från norska till svenska får mansvaret frivilligt. Knappast en bra över-sättning.

Hur ser du på begreppet dugnad, Jan Eckerdal?– Det finns nog ingen bra översättning. Så som vi lärt känna begreppet i Korsvei,så är det ju något större än bara frivillig-het. Kanske delaktighet fungerar?– Tack vare dugnadsidealet har vi lärtkänna Korsvei som något vi gör tillsam-mans. Det ger en stämning som fort-plantar sig. En Korsveifestival är intenågot som bara några få har förberett och vi andra konsumerar, utan något vi alla gör tillsammans. Det skapar en särskild vi-känsla.

Kan man föra över dugnadsbegrep-pet till kyrkosyn? De anställdas kyrka visavi en kyrka där alla är delaktiga?– Ja, det tänker jag mig att man kan. Endugnadskyrka är en kyrka där alla räknasmed. Alla är lemmar i samma kropp, detblir synligt när vi hjälps åt. Motsatsen ären kyrka där inte alla lemmar tas i bruk,en kyrka där vi tar emot något andra harproducerat.

Det fördjupar gemenskapen att görasaker tillsammans, inte bara att föra djupasamtal utan också att laga mat tillsam-mans, som vi gör på festivalerna. Det geren speciell gemenskap när vi känner

att detta har vi gjort tillsammans. Jagtror att det är en kyrkosyn vi i Svenskakyrkan håller på att lära oss.

Kan du tänka dig en kyrka där maninför söndagens gudstjänst delar utdugnadslappar med det som behövergöras inför och under gudstjänsten?– Ja, det är en god idé! Då skulle man fåen bredd på uppgifter bland de ideella,inte bara bära korset i processionen. Ävenkvalificerade uppgifter kan läggas ut somdugnad i olika delar av församlingens liv,man kan ta människors kunskaper ochkompetens tillvara.

Han nämner det senaste årets flykting-ström till Sverige, från framför allt Syrien,som ett exempel:– Flyktingströmmen har lockat fram detta.I min hemkyrka i Nyköping har det öpp-nats språkcafé i kyrkans regi där pensio-nerade lärare är aktiva, deras kunskapertas till vara. Det tycker jag är en fin bildav dugnad i församlingen.

Finns det en gräns för dugnad i kyrkan? I en episkopal kyrka somSvenska kyrkan (och norska kyrkan)finns det särskilda uppgifter för vigdapräster och diakoner, det är bara präs-ten som kan leda nattvardsbönen.– Och med min kyrkoteologiska fostranvill jag att det ska vara så. Men det gårändå att hitta en dynamik mellan vadsom behöver göras och vad folk vill göra.Och även de ideella människorna i en församling kan skriva dugnadslappar!

10

Dugnad är ett ord som Korsvei-rörelsen planterat i Sverige. Som ett frö. Ett pyttelitet frö som kan bli något stort.

Dugnads-kyrkan


När forskare undersökt Svenskakyrkans medlemmars attityd till sin kyrka, har man noterat attäven medlemmarna talar om «ni» i kyrkan och menar då oftast deanställda. Är dugnadsprincipen ett sätt att skapa ett «vi» blandmedlemmarna?– Ja, det finns ett gap… Jag kan ta ett exempel: Vår tioårige son Eliashar börjat tycka det är tråkigt i kyr-kan med många ord under gudstjän-sterna, han känner sig inte delaktig,

då är det «ni i kyrkan». Men när vi engång i månaden har «barnkyrka» ochhan får spela trummor tycker han detär jätteroligt, då talar han om «vi ikyrkan». Får man en uppgift, då blirdet ett «vi».

Om du tänker 25 år framåt – vad ärdet för bilder du får av Svenskakyrkan då?– I de miljöer som lyckats mobiliserakraften hos medlemmarna lever kyr-kan och mår bra. Det är en kyrka som

bevarat arvet att vara en kyrka sommånga har en relation till utan attspela ut den öppenheten mot demsom vill ta ytterligare steg i tron. En kyrka där de anställda lyssnar, inspirerar och coachar. Motbilden ärde anställdas kyrka…

Korsvei är ett tecken för denförsta bilden, kyrkan där allahar en uppgift. ●

11


Dugnadsarbeid er ryggraden i Dennorske turistforening. Dugnadsfolksørger for å merke og varde stier, såTuristforeningens røde T lyser veigjennom fjellheimen, til neste toppeller hytte.

Det smøres utallige smørbrød ogbakes et ukjent antall kaker for laget,korpset eller menigheten gjennomåret. Her fra høstmarkedet til etkorps i en idrettshall et sted i Norge.

Kirken – Kristi kropp – et hellig ogalminnelig dugnadsfellesskap? Søndagsskolelærere, ungdoms-ledere, kirkeverter, speiderledere,kaffekokere, besøksvenner, korsang-ere, lyttere, lesere, dansere …

Viktige hverdags-dugnader

12

Heidi Aarvik, Fredrikstad:

- Da flyktningstrømmen kom til Europa og Norge, ville jeg gjerne bidra.Jeg kunne ikke dra til Hellas ellerandre steder, men så ble et hotell likeved skolen jeg jobber på gjort om tilakuttmottak. «NÅ kan jeg være med»,tenkte jeg, og dro til hotellet medfrukt fra hagen i fjor høst. Først fikkjeg høre at flyktningene bare skullevære maksimalt en uke på hotellet, sådet var ikke noe behov for aktiviteter.Men mange ble på hotellet et halvt år,uten andre «aktiviteter» enn tre mål-tider om dagen. Flere ba om å få lærenorsk. Jeg fikk med en kollega ogstartet norskkurs for 70-80 flyktningerfra 4-5 forskjellige land, i alderen 2-45år! Heldigvis ville mange flere bli medpå «dugnad», så det ble undervisningtre kvelder i uka, i barnegrupper, ung-domsgruppe og voksengrupper.

Vi har gode minner fra skiturer iFredrikstadmarka – mange med ski på beina for første gang. Jeg har aldriledd så mye før på skitur! Nå er hotel-let tilbake i vanlig drift, og vennenevåre er spredd over hele landet –kjempetrist. Vi har fått venner forlivet. Noen har fått avslag. Noen fårbli. Vi får fremdeles ta del i gleder ogsorger. Vi har sett litt av hvor myemange har mistet på grunn av krig, og hvor mye det kan bety at vi gir litt av vår tid, et smil, inviterer hjem,blir med en tur... Mye moro og myealvor.

Nå gleder jeg meg til Norges størstedugnad: TV-aksjonen! Vi gleder ossogså til Korsvei til sommeren, med all sin gode dugnadsånd. Og Balubaskulle jeg ønske vi kunne ha en gang i året i menigheten her hjemme! ●

Verena Aalders, Tyskland/Oslo:

Jeg har jobbeti seks om-ganger i flykt-ningleirer iHellas, og en-

gasjert meg i Norge. Det betyr mye formeg å kunne gjøre noe konkret ogbidra i en vanskelig situasjon. Jeg erveldig bevisst på at jeg ikke kan gjørealt eller hjelpe alle, men jeg prøver ågjøre det jeg kan. Når man hopper taumed barna i leirene og leker med dem,så er det noe håndfast. Og jeg vet atjeg kan gi dem livsglede for en stund,noe som er så viktig. Det handler ikkebare om å gi heller, men jeg får også såmye tilbake, som alle smilene jeg harfått fra barna, og de gode møtene ogsamtalene med de voksne.

Hva kan jeg fortelle nå, når jeg kom-mer hjem? Om de vanskelige øyeblik-kene, lidelsen, mennesker som druk-net, regnværet, alle ting som kunnevære så mye bedre? Eller om alt somfungerer fint, de engasjerte mennes-kene – frivillige og lokalbefolkning, degode menneskemøtene, det fine været,varmen, vennligheten, det vakre land-skapet, de gode øyeblikkene i arbeidetvårt, følelsen å ha gjort noe viktig – åha bidratt med noe, gleden i mangesmå øyeblikk? Kunstneriske aktivitetermed ungdommene i flyktningleiren –maling, sang, bevegelse og storytel-ling. Kanskje høres det rart ut, at detikke bare handlet om de prekære fy-siske behovene. Men sjelelig næringhar forhåpentligvis styrket troen derespå å kunne klare de neste ukene og

Min dugnadKanskje er det like mangemange måter å bidra til fel-lesskapet på som det finnesmennesker.


Tekst: Hildegunn M. T. SchuffFoto: Kari Aas Onstein

- Velkomen, Margit! Kva brenn du for?- Rettferd!Margit har nett levert masteroppgåvei statsvitskap. Før det jobba ho medinternasjonale program i KFUK-KFUMGlobal.

- Kva var ditt første møte medKorsvei? - Eg var på festival i Rättvik i Sverigei 1988. Det hugsar eg naturleg nokikkje så mykje frå, sidan eg berre var2 og eit halvt år. Seinare i barndom-men var eg på festivalar både på Vossog i Seljord. Ein ting eg hugsar godtfrå festivalane då eg var liten er mu-sikken. Det var så flott med fengandemelodiar, band og masse trøkk! Egfekk òg tidleg delta aktivt, for ek-sempel med å bære inn blomar på eigudsteneste. Då eg var litt større del-tok eg eit år på eit trommekurs ogfekk opptre på scenen på folkefest,det er noko eg framleis hugsar som eistor oppleving. Av forkynninga erKristuskransen frå 2000 noko eg har

tatt med meg vidare. Det er nokoflott og konkret med perlene.

- Kvifor ville du jobbe i Korsvei,med festivalen? - Korsvei-festivalane har vore viktigefor meg både i oppveksten, og somvaksen. Eg føler meg heime i Korsvei-rørsla, og har stor sans for vegvisa-rane, og vil gjerne bidra til å gjereneste festival best mogleg.

- Kva vert de første arbeidsopp-gåvene dine?- Det første eg tar til med er å settemeg inn i korleis festivalen vartarrangert førre gong, så eg veit kvaeg må halde oversikt over dennegongen. Ei anna viktig oppgåve no istarten, og vidare utover, er å skaffefolk som kan bidra til å arrangere fes-tivalen. Me har allereie ein del flottefolk på plass, men for å arrangere fes-tival må me vere mange. ●

Neste Korsveifestival lagar visaman i Seljord 18.-23. juli 2017. Magnus Malm skal tale om å ta imot. Gle deg!

13

- For å lage festival må me vere mange

Margit Aas Onstein er ny festival-koordinator i Korsvei, og gler segtil å lage festival saman medmange gode krefter.

Margit Aas Onstein er tilsett som festivalkoordinator frå no i sep-tember, og skal halde i trådane fram mot Korsveifestivalen 2017.

månedene, og komme frem til slekt-ninger i Europa, eller klare seg selv.En dråpe i havet, det vi kunnegjøre, men allikevel så mye. ●

Liv Karin Lund Thomassen, Bergen:

Vi var tre venner som satt rundt etkjøkkenbord og var nedtrykte av klimakrisen og at ingen så ut til å gjøre noe som helst som monner – og aller minst politikerne. Der og da bestemte vi oss for å begynne åinvitere til arrangementer og hand-lingsalternativer i vårt eget nabo-lag. Vi tenkte: Hva har jeg lyst til åbli invitert med på? Nå har vi holdtpå siden 2008, og i skrivende stundlager jeg et arrangement for parte-ring av villsau. Her lærer deltakerneseg et håndverk som bestemor kun-ne, bruker hele dyret og får medseg alt hjem i frysen. Villsauen harbeitet på kulturlandskapet her iBergen. Dette er handling som ska-per mening og håp.

For meg et dette å følge Jesus idag. Tenne et lys og løfte det høyt.Forsøke å gjøre bedre valg i dag enni går. Være med å snu dette «tank-skipet» av et liv vi lever som ikkeer bærekraftig, og som fratar andremennesker livsgrunnlaget og øde-

legger skaperverket.Bevegelsen vi startetden gangen heter«Bærekraftige liv»,og jobber for at nabo-laget skal bli bedre,gøyere og grønnere.Vi er over 32 slike lokalsamfunn nå – ogdet vokser stadig. ●

F.v. Heidi Aarvik,Aslak Gonzalez Aarvik (feiret 18-årsdag), Hisham Al Haddad (feiret26 år) og EliseGonzalez Aarvik. -Gutta hadde kleddseg likt for anled-ningen, fortellerHeidi. – Hisham er nes-ten blitt som endel av familien. En flott gutt somvar godt i gangmed advokatut-danning i Damas-kus i Syria.


Vendepunkt-markeringen torsdag 8. september samletflere hundre foran Stortinget med krav om ny retningi klimapolitikken.

Samtidig kom gladnyheten om at omstridte, sårbare olje-områder likevel ikke skulle utlyses av den norske regje-ringen. Det nytter å si ifra, og det skal vi fortsette med!Følg Vendepunkt på Facebook eller på www.korsvei.no forå bli med på markeringene videre.

Foto: Maria Birkeland Olerud/Natur og Ungdom

Kjersti Marie Christiansen hartatt over som styreleder i Korsvei fra september 2016.

Av Hildegunn Schuff

Kjersti er barnevernspedagog og diakon, og har arbeidet mye med barn,ungdom og familier. Hun beskriver segselv som opptatt av å være sosialt inn-stilt, og drevet av å vandre gjennomlivet og hverdagen med Gud. Hun eropprinnelig fra Uskedalen i Hordaland,men har det siste året bodd og arbei-det i København. Der arbeider hun iKirkens Korshær (den danske søsteror-ganisasjonen til Kirkens Bymisjon) påNatcafe for hjemløse.

- Jeg vil jobbe tett på mennesker. Herer det hjemløse, migranter og andreutsatte. Jeg vil lære dem og deres his-

torier å kjenne.- Hva brenner du for?- Praktisk diakoni, grøftekantsdiakoni.Å se bak fasaden. Inkluderende felles-skap! Jeg fascineres av fellesskap medbredde.

- Hva var ditt første møte med Kors-vei?- Jeg hadde hørt om Korsvei i studieti-den. Så kom jeg med i 2004 da jeg blespurt om å planlegge nytt barneopp-legg. Jeg var på min første festival i2005. Så jeg planla hvordan vi kan tabarn på alvor som Jesu disipler i et år,før jeg hadde vært på festival. Jeg likteveiviserne og oppdraget fra starten. Davi hadde vært der i to dager og sett detvirke, landet jeg. Jeg følte det som åkomme hjem, å finne et sted for tingsom allerede levde i meg. Jeg har værtopptatt av å leve etter veiviserne siden.

Kjersti har vært med på alle festiva-lene siden 2005, samt to norske forum,to danske forum, en milepæl og turmed Unge Korsvei. Typisk er det ogsåat hun har hatt ansvar på alle festivalerhun har deltatt på. Kjersti satt i UngeKorsveis styregruppe, den tid det fan-tes, og var med å lage undervisnings-opplegget SPOR. Nå har hun sittet istyret de tre siste årene, nå sist somnestleder.

- Hvorfor sa du ja til å bli styreleder?- Det var ikke kamp om benet, og opp-leves som store sko å fylle etter EinarTjelle. Men jeg har et rimelig godt over-blikk over styrets oppgaver og drift, oger opptatt av å lytte til bevegelsen og

finne ut hva forskjellige korsveifolkmelder tilbake. Jeg har et stort enga-sjement for Korsveis retning og frem-tid, og visjoner jeg ønsker å gjennom-føre. Med de mange ansvarsområdenejeg har hatt, ser jeg nå etter helhet.Lederrollen forstår jeg som en koordi-nerende funksjon, i å fordele oppgaverog ansvarsområder. Jeg ønsker å fåfram hele styret mer enn bare lederen.

- Hva håper du å løfte fram i Korsveinå framover?- Jeg har i flere år følt et ansvar i for-hold til unge nye, og å få til genera-sjonsskiftet. Det handler om hvordanvi tar imot nye og formidler et tydeligKorsvei-grunnlag. Jeg er opptatt av ålese hvor bevegelsen er nå, lytte tilfolks tilbakemeldinger og finne ut hvorvi skal legge fokus framover. Dette ernoe vi jobber sammen om, hele styret.Jeg opplever at vi som styre har bruktmye tid spesielt det siste året på åjobbe oss sammen – se på bevegelsensgrunnlagstenkning og hvor der erbehov for å legge vekten nå. Et fokus-område som utkrystalliserer seg, erkommunikasjon. Ikke minst må visnakke om bevegelsens grunnlag ogkjerne, Korsveis DNA, i møte med fornyelse. Andre viktige fokusområderer konkret aktualisering av etterføl-gelse og forholdet mellom festival oghverdag.

Vi takker avtroppende styrelederEinar Tjelle for innsatsen fra 2013til 2016, og ønsker Kjersti og restenav styret lykke til med oppgavenesom venter! ●

Kjersti tett påNy styreleder i Korsvei:

Krav om ny retning

14

Foto: Privat


ST

YRE

T H

AR

OR

DE

T

Tekst: Styreleder Kjersti M. Christiansen

Dugnad er ikke først og fremst gratisarbeidskraft, ressurssparing eller noevi gjør for anerkjennelse og personligutvikling. Vi driver dugnad fordi vihører til, og er med på å løfte noe ifellesskap. Dugnad handler om at vi erdefinert ut fra å høre til i et felles-skap. Det inspirerer og utfordrer oss til å ta ansvar og å skape noe sammen.Det er det som motiverer til at ideerblir til og at oppgaver blir løst.

En av mine første jobber var å væreguide på et lite bygdemuseum, et stedmellom fjell og fjorder på Vestlandet.Museet bestod av flere gamle gårds-bygninger samlet i en klynge. Histo-rien sier at når der skulle gjøres opp

arv ved en gård, kalte de inn til dugnad. Bygningene ble fordelt, demontert, og båret til et nytt sted i dalen. På den måten ble de refordeltslik at det kom ulike folk i samfunnettil gode. Det var felles interesse i atfor eksempel møllen havnet hos demsom bodde der det var størst vann-føring i elva. Mennene demonterte,kvinnene kokte, og alle la inn hversitt bidrag. Begrunnelsen var tilhørig-het til nabolaget. Dugnad er å bære og å bæres i fellesskap, simpelthensom et felles løft for det fellesskap vi er en del av.

Denne historien er ikke et særnorskfenomen, det finnes lignende fortel-linger rundt omkring i verden, der folk bor i lokalmiljøer hvor man ved-

kommer hverandre. Opplevelsen aven større dimensjon ved dugnadenblir kanskje ikke den samme om maner mest vant til en virkelighet som ermer fragmentert og individorientert?

Arnfinn Haram skrev at det å være en kristen handler om å kom-me hjem. Å finne sitt sted i relasjon til Gud, til medmennesker og hele skaperverket. Det er å oppdage at vi er skapt i en sammenheng og at vihører til i et fellesskap. På sitt verstekan dugnad ligne en dysfunksjonellfamilie. På sitt beste er dugnad langtifra noe særnorsk. Det er er en på-minnelse om at vi hører til i felles-skap, og et fysisk og konkret tegn på Guds rike. ●

FORDI VI HØRER TIL

15

«Dugnad» er et kjernebegrep for Korsveibevegelsen. Er det typisk norsk? Ordet ble kåret til åretsnorske ord i 2004. Korsvei i våre naboland bruker også dugnads-begrepet, fordi det ikke helt lar segomsette til noe annet. Vi har frivillighet, men det er ikke dekkende.

Korsveis styremedlemmer vel-ges for en treårsperiode, oghvert medlem kan sitte i maksimalt tre perioder.

Tekst: Kjersti M. ChristiansenFoto: Petter Reed

Hvert år i september konstituererstyret seg på nytt, og fordeler/refor-deler oppgaver og roller. Før styremø-tet i september var vi ni styremed-lemmer. To gikk ut av styret i høst, såfor tiden er vi syv. Vi vil etter hvertsupplere styret med 1-2 personer.

Einar, Sissel, Michael og Kjerstihar sittet en periode på tre år. EinarTjelle gikk så ut av styret nå i som-mer. De tre andre valgte å bli med påen ny periode. Eleanor, Petter, An-nette, Silje og Arne Christian har full-ført sitt første styreår. På grunn avpresset kapasitet valgte EleanorBrenna å tre ut av styret nå. ●

• Kjersti M. Christiansen: Styreleder og kontaktperson for skandinavisk samarbeid

• Michael Golding: Nestleder og Veigrepskontakt

• Sissel Ø. Martinsen: Økonomikontakt• Petter Reed: Referent

• Annette Dreyer: Teologisk kontakt-person

• Arne Christian Konradsen: Festival-kontakt

• Silje M. Ander: Kommunikasjons- og nettverkskontakt (herunder lokalgrupper)

Styret i Korsvei høsten 2016: F.v. Petter, Silje, Michael, Sissel og Kjersti. Annette ogArne Christian var ikke tilstede da bildet ble tatt.

Korsveisnye styre

Styret består f.o.m september 2016 av følgende personer med sine respektive ansvarsområder:


hvor vi skal?jeg vet ikke alltidmen kan vi ikke gå dit sammen?

En fåresti på Hellig Kors Kloster på heden i Vestjylland. Foto: Birthe Hedegaard. Tekst: Hildegunn Schuff

Returadresse:

Korsvei,Postboks 6763St. Olavs Plass

0130 Oslo

bakkorsvei 3-16_Korsvei 05.10.16 19:02 Side 16

3 2016 dugnad - korsvei · svar, ingen fasit. for det meste har jeg sett dette levd ut i bølger, i...

Documents