Lag barkebåt hvilken båt går fortest?

”Barn og unge bærer kystkulturen videre”

mai 2013

4H Norge 2/2013

side 2 Fri i Fjæra 2/2013

Lag barkebåt Furu er den beste tresorten til å lage barkebåter av. Furubarken er lett å skjære i og den flyter godt.

Hent bark fra gamle furuer (pass på at du ikke tar for mye bark fra ett tre, da kan treet skades) – nedfallstrær eller felte trær.

Når du har fått løs et passe barkeemne er det bare å gå i gang å forme båten med kniven. Bor et hull og bruk pinner eller blomsterpinner som mast. Velg papir eller blader til segl. En barkebåt kan også lages mere avansert og den kan spikkes til og få en strikkmotor bak osv.

Husk at det ikke er noen fasit på hvordan båten skal se ut, slipp fantasien løs.

Hvilken barkebåt går fortest

Når dere har laget ferdig barkebåtene kan de testes ved at dere setter dem på sjøen, i en bekk, eller i en elv. Da kan dere studere hvordan båtene oppfører seg. Ta tiden som barkebåtene bruker over en viss strekning. Dere kan også ta med dere båtene hjem/inn for å teste hvilken av barkebåtene som går fortest. Da trenger du en takrenne med endestykker, som du setter på et bord. Fyll takrennen med vann. Bind en stein i den ene enden av et tau og sett den andre enden fast med en tegnestift foran på barkebåten. Mål tiden hver barkebåt bruker på å gå en bestemt distanse.

Fotograf av barkebåtene: Ingeborg Tangeraas

Tegning: Monica Eriksen Lundbakk

Fri i Fjæra 2/2013 side 3

Hvordan måle vind? Vind har to variabler, vindretning og vindstyrke (vindhastighet).

Vindretning

Vindretningen er vanlig å angi med den himmelretningen vinden kommer fra, ikke hvor den blåser mot. Hvis vinden kommer fra nord kalles det nordavind eller vind fra nord, fra vest kalles det vestavind eller vind fra vest. Vindretningen kan også angis mer nøyaktig, hvis vinden for eksempel kommer fra ca. midt mellom nord og vest, kan det kalles nordvestlig vind eller vinden kommer fra nordvest (NV). For å finne himmelretningene kan dere bruke et kompass eller dere kan markere himmelretningene på bakken etter at dere har funnet ut hvor sør er på bakgrunn av hvor solen var klokken 12 en dag. (Når det er sommertid står solen i sør ca. kl. 13.00, det varierer litt alt etter hvor en er i landet). En måte å måle vindretning på kan være å holde en vimpel, et flagg eller en ulltråd eller lignende i vinden og på den måten kan dere prøve å se hvor vinden kommer fra.

Vind styrken

Det er vanskelig å få målt nøyaktig riktig vindhastighet, men du kan få et brukbart relativt svar og som gir deg en forståelse av hva enheten meter/sekund sier om vindhastigheten. Riv et tynt ark opp i småbiter. Kast de små papirbitene opp i luften og mål hvor langt de flyger i luften før de lander på bakken. Samtidig tar dere tiden fra dere kaster papirbitene opp i luften til de lander. Hvis de lander etter 6 meter og bruker 2 sekunder på denne distansen, blir et mål for vindhastigheten; 6 : 2 = 3 meter pr. sekund. Vindstyrke oppgis også i andre enheter enn meter pr. sekund, det kan være km/time, knop eller Beaufort eller man kan bruke mer "hverdagslige" benevninger som bris, kuling, storm m.m.

side 4 Fri i Fjæra 2/2013

Vindens virkning på sjøen Sir Francis Beaufort var en irsk hydrograf og offiser i den britiske marinen. I 1806 satte han navn på vindens styrke. Denne skalaen brukes i dag i all vanlig værvarsling. I tabellene nedenfor som er hentet på www.yr.no finner du en videreutvikling av Beauforts vindskala. Her kan du finne ut hvordan vinden arter seg til sjøs.

NAVN SYMBOL M/S KNOP KJENNETEGN

Stille

0,0-0,2 0-1 Sjøen er speilblank (havblikk).

Flau

vind

0,3-1,5 1-3 Vindretning sees av røykens drift.

Svak

vind

1,6-3,3 4-6 Små korte, men tydelige bølger med glatte kammer som ikke brekker.

Lett

bris

3,4-5,4 7-10 Småbølgene begynner å toppe seg, det dannes skum, som ser ut som glass. En og annen skumskavl kan forekomme.

Laber

bris

5,5-7,9 11-16 Bølgene blir lengre, en del skumskavler.

Frisk

bris

8,0-10,7 17-21 Middelstore bølger som har mer utpreget langstrakt form og med mange skumskavler. Sjøsprøyt fra toppene kan forekomme

Liten

kuling

10,8-13,8 22-27 Store bølger begynner å danne seg. Skumskavlene er større overalt. Gjerne noe sjøsprøyt.

Stiv

kuling

13,9-17,1 28-33 Sjøen hoper seg opp og hvitt skum fra bølgetopper som brekker, begynner å blåse i strimer i vindretningen.

Fri i Fjæra 2/2013 side 5

NAVN SYMBOL M/S KNOP KJENNETEGN

Sterk

kuling

17,2-20,7 34-40 Middels høye bølger av større lengde. Bølgekammene er ved å brytes opp til sjørokk, som driver i tydelige markerte strimer med vinden.

Liten

storm

20,8-24,4 41-47 Høye bølger. Tette skumstrimer driver i vindretningen. Sjøen begynner å rulle. Sjørokket kan minske synsvidden.

Full

storm

24,5-28,4 48-55 Meget høye bølger med lange overhengende kammer. skummet, som dannes i store flak, driver med vinden i tette hvite strimer så sjøen får et hvitaktig utseende. Rullingen blir tung og støtende. Synsvidden nedsettes

Sterk

storm

28,5-32,6 56-63 Ualminnelig høye bølger (små og middelstore skip kan for en tid forsvinne i bølgedalene). Sjøen er fullstendig dekket av lange, hvite skumflak som ligger i vindens retning. Overalt blåser bølgekammene til frådelignende skum. Sjørokket nedsetter synsvidden.

Orkan

32,6- 64- Luften er fylt av skum og sjørokk som nedsetter synsvidden betydelig. Sjøen er fullstendig hvit av drivende skum.

side 6 Fri i Fjæra 2/2013

De syv søstre (eller Sju søstre) er en fjellformasjon på øya Alsten i Alstahaug kommune i Nordland. Fotograf: Monica Eriksen Lundbakk

Leken ”Nordavind og Sønnavind” EN VARIANT AV SISTEN Antall deltagere: fra 8 personer og oppover Utstyr: ingen Denne leken blir som en slags krig mellom sønnavinden og nordavinden. En deltager er Sønnavind og to deltagere er Nordavind.

De som er Nordavind har som oppgave å stivfryse så mange som mulig, ved å berøre dem med hånden.

Den som er Sønnavind skal befri de stivfrosne, ved å gi dem et slag med hånden og si ”fri”.

Fri i Fjæra 2/2013 side 7

Ingen grenser, ingen terskel 4HS SATSNINGSOMRÅDE 2013 Friluftsliv har ingen grenser, heller ingen terskel! Det skal være mulig for alle å drive med, ikke vanskelig og uoverkommelig. Derfor fokuserer 4H i 2013 på hvordan vi kan gjøre det enkelt å drive med friluftsliv. Målet vårt er at alle skal komme seg ut på tur, uavhengig av fysiske forutsetninger, erfaringer og krav til utstyr.

MAI

Temaet ”under åpen himmel” gjelder for hele mai måned, kanskje kan du til og med sove ute flere netter i løpet av måneden, Det å sove ute kan være en sosial aktivitet for hele klubben eller en spennende utfordring å bryne seg på alene. Du kan sove nesten hvor som helst; på verandaen, i hagen, i skogen, under en åpen garasjeport eller telt. Det er bare fantasien og været som setter grenser. I mai lar vi oss vi oss inspirere av en turglad mann; nemlig Arne Hjeltnes. Han oppfordrer til å sove ute og mener at maten er en viktig del av turopplevelsen. Han sier at friluftsliv er viktig for kropp og sjel. Og at man har et fantastisk utgangspunkt for store opplevinger her i landet. Hiss man starter tidlig vil ikke friluftsliv bli noe farlig eller uoverkommelig. ”Å legga seg ut i sovepose, i telt, fiske litt ved eit vatn er kjekt å kunne og fint å dela med andre. Det gir livsglede og eit rikt liv, ikkje minst når ein seinare får born. Og så er det godt for helsa” Som turmat anbefaler han lefser fylt med ost, skinke litt sennep eller laks, litt snøfrisk og urter. Pakket som smellbonbon´er i aluminiumsfolie. Når du har fyrt opp bålet legger du disse små pakkene på bålet. Det er et herlig alternativ til pølser sier han. NB: Husk at det er generelt bålforbud i Norge mellom 15. mai og 15. september, men at det likevel er mulig å gjøre opp bål dersom man har tillatelse fra brannsjefen i kommunen eller bruker bålplasser som er forhåndsgodkjente. Sørg for å ha nødvendige godkjenninger i orden på forhånd!

http://www.4h.no/aktuelt/satsingsomrader/mai-arne-hjeltnes.aspx’

side 8 Fri i Fjæra 2/2013

Ta kontakt dersom du har ideer til aktiviteter som du tror andre

4H-klubber kan ha glede av

Med vennlig hilsen Monica Eriksen Lundbakk E-post: monica.eriksen.lundbakk@4h.no

4H Norge

Referasnser:

http://home.hib.no/ansatte/ker/uteskoleaktiviteter/index.htm

http://no.wikipedia.org/wiki/Beauforts_skala

http://om.yr.no/forklaring/symbol/vind/

http://www.4h.no/aktuelt/satsingsomrader/ingen-grenser-ingen-terskel/

http://www.hildes-hjoerne.com/24988482