1

Bevegelse nr22009

Stammefeiringen

2

I går feiret vi Herrens måltid når

huskjerka var samlet. Vi sendte

vinen og brødet rundt bordet og

fikk del i Herrens død og opp-

standelse.

Jeg var trøtt og følte ikke jeg hadde noe å gi.

Jeg var på ingen måte 100% og var langt fra der

jeg ønsket å være. Slik har jeg det fremdeles.

Jeg var ikke godt forberedt og hadde på ingen

måte roen for hva vi skulle gjøre i huskjerka.

Litt vanskelig å beskrive, men bare en sterk

opplevelse av at ting ikke er slik jeg vil de skal

være, uten at jeg helt vet hva det er.

Midt i dette var det som om Gud sa til meg: «Så

konkret tilstede som det brødet og vinen er, er

Jeg!» Det var ingen enorm opplevelse, ingen

syn, ingen stemmer, men bare en liten påmin-

nelse om Guds nærvær i vårt fellesskap når vi

feirer Hans måltid.

Jeg er fremdeles ikke 100%. Det er ikke slik at

nå har jeg utrolig mye å gi. Jeg er fremdeles

ikke godt forberedt og fremdeles er ikke ting

slik jeg ønsker de skal være. Men, Far har sagt

at i dette er Han, og på det løftet prøver jeg å

sette mine føtter.

This is my blood, poured out for you

This is my body, broken for you

Take of this cup, and never thirst again

And drink in remembrance of me

Take of my body and never hunger more

Eat in remembrance of me

My love it satisfies

My blood it gives you life

My mercy far outweighs your needs

My justice never fails

My faithfulness prevails

My strength is poured out for the weak

Cause` there is a river, river, river,

a river that never runs , never runs dry

there is a river, a river, a river,

that never runs, that never runs dry

My cup runneth over

My fountain of life never runs dry

My cup runneth over

The wellspring of life it satisfies

My fountain of life never runs dry

(Wellspring fra CDen Wow, av Audra Lynn)

Thomas Rake

Pa

sto

rd

led

er Siden sist Bevegelse har det

skjedd mye. Det er et pulserende

liv i de ulike deler av menigheten

og vi kjenner at mye er på gang.

Når jeg skal oppsummere litt av

vårsemesteret kommer ordet takk

til meg. Vi har mye å være takk-

nemlige for og ofte er jeg for lite

flink til å si det. Her kommer noen

få takkens ord, ta de til deg!

I starten av februar gikk vi åpent ut i G3 med

vårt ønske om å ansette Per Åge Berge som

pastor. Utfordringen til oss som sitter med

ansvaret var at økonomien ikke var på plass til

dette. Vi så at det måtte gjøres noen grep for

å få dette til og var tydelige på det spesielt

overfor huskjerkene i G3. Responsen lot ikke

vente på seg og allerede i april hadde økningen

i givertjenesten passert kr. 30.000,-

Takk for at dere i G3 vil være med på dette.

Deres svar gir oss tro på at vi som er satt til å

lede menigheten leder i riktig retning!

Etter litt om og men med datoer ble det endelig

årsmøte for Imf og Normisjon den 29. april.

Det var plass til flere i sidesalen og for oss (få)

som liker årsmøter er det litt rart at ikke flere

møter opp. Årsmøte er tid for tilbakeblikk og

gjøre opp status. En kjenning av meg sier ofte

”spist er spist” når vi ser tilbake på ting som

burde vært gjort annerledes. Ja, det er for sent

å gjøre noe med 2008 men vi kan ta lærdom av

det som skjedde det året.

Takk til menigheten for fortsatt tillit til oss i

styret og at vi fikk videreføre delt lederskap

fram til årsmøtet i 2011. Dette gir oss mulighet

til å tjene der vi har gaver og evner.

Takk til Inger Urstad og Loyd Jarle Hetland for

tjenesten deres i styret de siste to årene! Takk

til Gro Anita Nøkland, Jofrid Vold, Helge Vigre-

stad og Kjetil Friestad som var villige til å stille

på valg til styret!

Vi går mot sommer. Vanligvis er dette en rolig

periode i menigheten vår og slik blir det også i

år. Vi tror på sesonger, ”alt har sin tid” sier For-

kynneren. Det er en tid til å arbeide og en tid

til å hvile. Hvile er ikke å gjøre ingenting, men å

lade batteriene. Jeg håper denne sommeren blir

god for deg og dine. Et semester ligger snart

bak oss og vi tror at det er Gud som gir oss

dager hvor vi kan ”hente oss inn igjen”.

Takk for at du vil ”leve kjerka” sammen med oss

i menigheten. Takk for at du har troen på at

Guds rike skal vokse på Bryne.

Takk for at du gir av deg

selv, dine gaver og

evner til Guds rike

på Bryne, det gir

oss troen på en

god høst!

Velsignet sommer!

Svein Arne

Takk!

Herrens måltid

3

Bevege l se | 3

Lørdag ettermiddag gikk vi ut på gata to og to

for å be og velsigne folk. Den første vi ba for ble

helbredet i fingeren, fantastisk! Vi fikk også

mulighet til å be for flere andre den timen vi

var ute. Folk virket mye åpnere og postive enn

det jeg hadde trodd på forhånd. Bare det å gå

ut var et stort steg for meg for å overvinne menneske-

frykt, men det ble en god opplevelse og jeg innså at det

kanskje ikke var så sinnsykt farlig og skremmende

som jeg hadde sett for meg på forhånd. Det gjør

at jeg muligens er litt mindre redd neste gang og

minnet meg på at Guds kraft er i meg selv om jeg

føler meg liten og ikke har noe særlig å komme med.

Benedicte Tollaksen

Quotes fra Stammefeiringen

Gud har vist meg enda mer av

sin nåde og kjærlighet. Han

har gitt meg ny energi, og

tatt meg enda

dypere med ham.

Silje Grethe F. Berntsen

Tusen takk for at vi fikk være med på en fantastisk helg. Vi sitter igjen med masse inntrykk. Det som helt klart er blitt mest konkret for oss etter helgen er å ha et familieliv som gjennomsyret ærer Gud.

Vi fikk med oss så masse konkret ift dette som vi har store forventninger til skal gjøre noe både med oss som ektepar, som familie og i forhold til de rundt oss. Vi ble også utfordret og oppmuntret ift det å være lydige. Bare på hjemturen ble mulighetene for å være lydige i kon-krete situasjoner så tydelig.

Ytterkantene av hvem Gud er, klargjorde også en del ting for oss. Så igjen takk for at vi fikk være med. Gud har helt klart brukt denne helgen for at vi skal få gå enda noe nye steg.

Me komme gjerna igjen!!!

Torbjørn og Marita

Stammefeiringen 2009 er historie. Det har vært gode dager

og Gud har uten tvil fått gjøre mye. Det var i overkant av 100

påmeldte og stammene som samlet seg var fra Vigrestad, Bore,

Jørpeland, Kvernaland og Bryne. Stammefeiringen 2010 blir 13.

til 16. mai, så det er bare å sette av dagene allerede nå!

Stammefesten var skam-

bra! Innhold i seminarene,

møtene og ikke minst de

utrolig konge og inklude-

rende folkene.

Egil Obrestad

Undervisningen var inspirerende

og godt modellert og det var en

positiv oppmuntring til straks å

sette det ut i livet.

Unni Lende

Det er godt å merke at vi er

familie.

Anders Ueland

Jeg ble utrolig oppmuntra denne helga :)

Fikk oppleve en kairos jeg tror vil føre mye

godt med seg :) Tungetalen på torsdag om at

Guds ord er sterkere enn noe tveegget sverd,

talte rett til meg.

Det gav meg en bekreftelse jeg trengte på at

jeg nå må få til rutine på bibellesinga mi

viss nye og større ting skal skje i mitt liv.

Og jeg er overbevist om at store ting vil skje i

mitt og andre sitt liv :)

Amen :)

Anne Lovise Skailand

Det betyr masse å bruke tid med andre ledere som brenne for de samme tingene.

John Lende

Eg møtte fra første sam-

ling ein godhet fra mange

mennesker og fra Gud.

Det var sterkt og veldigt

oppmuntande og oppleve

at folk heier på oss. Det var

lærerike samlinger og

seminarer om ting og måter

å fullføre oppdraget me har

fått om å gjer displer. Tusen

takk for all godhet.

Kristian Landro

Odd Ivar: – Det begynte egentlig med at jeg

gikk fram til forbønn. Så kom Loyd og skulle be

for meg, og så endte det med at jeg måtte ha

en sjelesorgsamtale med Loyd.

Fem år senere inviterte de inn en tredjemann i

gruppa, Rolf Manuel Nese Skadsem.

Rolf Manuel: – Jeg hadde jo hatt radar tidli-

gere, én til én, med veldig blandet suksess. Og

når jeg sto uten hverken radar eller huskjerke

så passet det veldig godt at Odd Ivar spurte,

for jeg hadde det veldig dårlig. Så jeg sa ja med

én gang. Det var veldig ok at de var to.

– Hvordan var det at de hadde truffet hveran-

dre i fem år allerede?

– Nei, altså... Jeg visste ikke dette før nå. Jeg

visste de hadde truffet hverandre lenge, men

ikke at det var så lenge. Odd Ivar og jeg er

nokså like, men det er veldig ok at meg og Loyd

tenker veldig annerledes. Jeg tror at i min for-

rige radar var vi litt for like – vi tenkte for likt.

Jeg merker det er bra at vi er ulike.

– Og hvordan havnet du inn i dette, Jarle?

Jarle Mong: – Nei, jeg fikk bare en forespørsel

jeg også. Og jaja, det var greit det. Jeg var jo

på jakt etter radar. Jeg kjente egentlig presset

— nå må du komme deg inn i radar, Jarle, alle

de skikkelig kristne har jo radar, dette må du bli

en del av.

– Hva er din umiddelbare opplevelse av radar?

Jarle M: – Jeg synes det er veldig greit. Det er

jo ikke helt nytt. Når du går i huskjerke så er

det jo mye av det samme, bare at det er mer

konsentrert rundt å dele liv. Og det er kanskje

lettere å dele større områder av livet i et min-

dre fellesskap.

– Noen radarpar kjører veldig stramt på kun å

bekjenne synd, så ferdig. Andre kjører en mer

«utvidet» versjon. Hvordan gjør dere det?

Odd Ivar: – Utvidet ++, vil jeg kanskje si.

Loyd Jarle: – Det utvider seg til og med med

mat av og til. Da tar det fort flere timer.

– 1. Johannesbrev snakker om å «leve i lyset».

Hvordan forstår dere det?

Jarle M: – Det handler jo mye om valg, vanske-

lig valg som du må ta, som du tar opp og får

råd om.

Rolf Manuel: – Og deling av liv. Oppmuntring.

Ansvarliggjøring. Bekjennelse av synd, som vi

nok kan bli bedre på.

Loyd Jarle: – Formaning.

– I betydningen «snakke hverandre til rette»?

Loyd Jarle: – Ja. Når vi lever i lyset så setter vi

oss i den posisjonen at vi står ganske lagelige

til hoggs. På en god måte.

– Har dere noe struktur eller plan når dere

samles?

Odd Ivar: – Loyd har en plan, men vi vet ikke

hva den er.

Loyd Jarle: – Og Rolf har kjøpt kladdebøker

til oss. Hver sin glosebok. Vi trodde han hadde

stjålet dem fra skolen, men han har faktisk

kjøpt dem.

De sitter faktisk med hver sin lille glosebok

i hendene, disse oransje små sakene som en

alltid måtte lage en strek midt i for å skrive den

norske glosa på ene sida og den engelske på

den andre.

Loyd Jarle: – Strukturen er at vi samles en

gang i uka, sånn i all hovedsak.

Odd Ivar: – Vi samles en gang i uka, punktum.

Loyd Jarle: – Ja, vi samles en gang uka. Og så

har vi en runde på alle fire, hva som skjer og

ting som dukker opp. Så noterer vi slik at vi kan

holder hverandre ansvarlige og huske på ting vi

må følge opp og så videre. Vi har jo også denne

lappen de elleve budene til Eirik Helseth som

han har oversatt. (En liste med elleve spørsmål

4

I 2003 begynte Odd Ivar Nese og Loyd

Jarle Hetland å treffes hver uke for å

«leve i lyset». Det var i den spede begyn-

nelse av det som etter hvert ble hetende

radarpar (eller gangsterpar, som enkelte

foretrekker å kalle det).

RadaRkvaRtetten

5

til hjelp for å identifisere fristelser og synd

en trenger å bekjenne, oversatt fra Neil Coles

Search and Rescue, red. anm.)

– For å ta litt praktiske ting: Det er ofte van-

skelig nok å treffes jevnlig når en er to. Er det

enda vanskeligere når dere er flere?

Odd Ivar: – Det har vært mye lettere å treffes

etter at vi ble tre og fire. Når vi var to tenkte vi

at «vi får det alltid til en gang», og det var ofte

at det ikke ble. Men når vi ble tre måtte vi finne

et fast tidspunkt hver uke.

Loyd Jarle: – Da ble vi enda mer avhengige av

holde oss til planen.

Rolf Manuel: – Men det er klart, de siste uke

har det vært utfordrende...

Odd Ivar: – ...for da har det ikke passet på den

vanlige dagen...

Rolf Manuel: – ...men det er veldig tydelig at

vi skal ha det én gang i uka, så om det da må

bli tidlig frokost eller en annen løsning får vi

det til.

– Blir tidspresset større når dere er så mange?

Eller bruker dere lengre tid?

Jarle M: – Vi bruker jo enormt lang tid.

Alle ler.

Odd Ivar: – Når vi har frokost og begynner

klokka åtte så er vi ferdige rundt elleve. Og

da kunne vi snakket lengre, men da slutter vi

fordi en eller annen gå. Til vanlig, jeg vet ikke

helt... halvannen til to timer?

Jarle M: – Ifølge Olene har jeg i alle fall aldri

vært hjemme innen to timer.

Loyd Jarle: – Det er ikke sant. Da har du vaset

deg bort etterpå, Jarle!

Jarle M: – To og en halv time må hun sette av,

sier hun.

Rolf Manuel: – Det går nok minimum halvan-

nen time, men da skal vi være effektive.

Jarle M: – Jeg tror aldri vi har gjort det på

halvannen så lenge jeg har vært her.

Odd Ivar: – Nei, det kan godt være. Kristin er

sikkert enig med Olene.

– Hva merker dere er den største forskjellen

mellom å være to og å være fire?

Loyd Jarle: – Vi har blitt flinkere til å møtes. Vi

er fire ganske forskjellige personer, og det gjør

at en får mye større perspektiv. Når en er bare

to blir det litt sånn «kosing medhårs», at det...

det er litt vanskeligere å være krass. Og når du

er tre eller fire er det flere innfallsvinkler.

Odd Ivar: – Jeg tror ikke det er aktuelt for meg

og Loyd å gå tilbake til å være bare to. Det tror

jeg vi ser mørkt på begge to. Konfliktene med

å være flere feier vi under teppet, gjør vi ikke

det?

Rolf Manuel: – For all del, når en er fire kan

det sikkert være konflikter, men jeg tror det har

mye med hvilken innstilling du kommer med.

– Merket dere stor forskjell på å være tre og

fire?

Loyd Jarle: – Vi hadde jo en intensjon med å gå

fra tre til fire også. Da er det mulighet for å

dele og å ta inn to nye.

Bjørnar tollaksen

...så har vi en runde på alle fire, hva som skjer og ting som dukker opp. Så noterer vi slik at vi kan holder hverandre ansvarlige og huske på ting vi må følge opp og så videre.

Det minste antallet i et bibelsk felleskap er to

eller tre. Radarfellesskapene er slike felleskap.

Multiplisere vi på dette nivået åpner vi for

multiplisering på alle nivå ‚i grupper, huskjer-

ker og så videre. Når to blir til tre og så fire er

det snart tid for å bli to ganger to igjen. Dette

”fenomenet” har den siste tiden blitt tydelig i

menigheten.

6

”Hjemme hos the Berges”

Mitt aller første ”Hjemme hos”-

intervju har jeg hos ekteparet Line

og Peri Berge på Klepp sammen

med min faste fotograf, Rannveig

Obrestad. Line er 29 år, fersk

tobarnsmor og for tiden i mors-

permisjon. Peri jobber som lærer på

Vasshus barneskole, og har i alle år

blitt kalt ”Peri”, da ingen vet helt

sikkert hva han egentlig heter.

Vi blir møtt i døra av en smilende Peri

med en enda mer smilende Benjamin i

armene. Benjamin er snart to år, og har

tydelig arvet mye av farens smittende humør.

For Peri er en kar man lett blir smittet av, på en

god måte.

Misjonær på kleppVi setter oss opp i stua på et nesten flunkende

nytt hus. Jeg sniker frem båndopptakeren som

får frem et bekymret blikk i Peris ansikt. Til

Klepp flyttet de fra Bryne, for det er her de er

”sendt”. Peri er frimodig på å kalle seg disippel

av Jesus og misjonær på Klepp, og når jeg spør

om det ikke er en smule radikalt svarer han:

– Det burde vært helt naturlig. Det kan være

stress å komme der, men det bør være ut-

gangspunkt for alle. De første kristne risikerte

fengsel og død. Å følge Jesus handler om hele

livet, og det er der jeg har min identitet. Jeg

nikker, og lar meg inspirere. Det som er mest

utfordrende er hvordan det ser ut for oss i dag.

Måten vi lever på som en familie, hvordan vi

lever i forhold til naboene osv.

– Er det mer utfordrende å tenke slik i en

familiesituasjon?

- Ikke mer utfordrende, men det ser annerledes

ut, svarer Peri.

Med jevne mellomrom ljomer ordet Bygge! i

bakgrunnen med høy røst og mye entusiasme.

Det er ikke Line som brenner for bygging, men

Benjamin. Og når han blir lei av byggingen,

finner han frem en DVD og sier: Bom, bom, som

visstnok betyr ”Ole Brumm” på babyspråk. Og

det går mer og mer opp for meg at å snakke og

forstå babyspråk er en kunst som bare foreldre

kan mestre.

nytt pastorparGrunnen til dette intervjuet er at Peri og Line

skal bli pastorpar i Bedehuskirken fra høsten

av. Han vil blant annet være ansvarlig for opp-

følging av lederne i G3, og lederne for barne-

arbeidet. På spørsmål om hva Peri føler for den

kommende tittelen, svarer han unnlatende og

litt brydd at det ikke er en tittel han føler seg

7

”Hjemme hos the Berges”

altfor komfortabel med. Men han sier at han

ikke vil rømme fra oppgavene som følger med å

bli ”pastor” i menigheten. Jeg ser umiddelbart

for meg slips, skreddersydd Armani-dress og et

lommetørkle som er gjennombløtt av svette fra

en glinsende panne under engasjerte taler, men

han selv uttaler:

– Æg blir’kje noge pastor mæ dress. Dæ ska æg

lova dæg! Krik-genser og slappe buksa. Så vil

æg ta mæg et surf i ny og ne.

På kjøkkenet er bordet dekket, og lukten av pizza

i ovnen begynner å bli sterkere, og med den vok-

ser også romlingen i magen. Line steller i stand.

Slik en ekte pastorfru bør gjøre, tenker jeg.

Livet som familiemannTil Klepp flyttet de like før jul, da Andreas fort-

satt var i magen til Line.

– Hvor gammel er han?, spør jeg.

– Kor gammale æ an?, roper Peri ut til Line.

– Snart fire måneder, svarer Line uten å bli

det grann overrasket over at Peri ikke helt har

oversikten.

– Har mye forandret seg etter at ungene kom?

Peri spøker med at tidsregningen er før og etter

ungene, og ikke lenger før og etter Kristus. Jeg

ser for meg at spontane påfunn er lagt på hyl-

len, og gleder som surfing og fotball er byttet

ut med babysvømming, men Peri tegner et an-

net bilde. – Først og fremst er det utrolig stort,

revolusjonerende på mange måter, en helt ny

livssituasjon, svarer han.

Peri snakker varmt om hvordan det å få egne

barn har åpnet øynene hans enda mer for hva

det vil si at Gud er Far.

– Før så jeg for meg min jordiske far, nå kan jeg

sette meg mer inn i Gud sin situasjon. Alt mitt

er Benjamin sitt, og alt hans er mitt. Hans pro-

blem blir våre problem. Jeg er villig til å gjøre

alt for at han skal ha det godt. Og når jeg hol-

der ungen i fanget, så kjenner jeg på hvor liten

jeg blir, og hvor stor Gud blir. For et ansvar!

Full av engasjement– Hva er dine sterke sider?

– Jeg har et ønske om å tjene den enkelte. Jeg

ønsker å bidra til å forløse folk inn i det som Gud

har gitt dem, og gi videre det som jeg har fått.

– Og hva brenner du for?

– Å nå ungdommer på Klepp, disippelgjøre dem,

og se at Jesus blir deres Frelser og Herre og at

de selv blir smittende etterfølgere. Og jeg bren-

ner for heimen, for det er der disippellivet skal

leves. Og klarer vi det ikke hjemme, når vi sitter

rundt bordet, når vi er samlet om kvelden, når

vi står opp om morgenen, så klarer vi det ikke i

huskjerkene heller.

Hjemmelaget pizza og isVi blir avbrutt av at Line roper ut på kjøkkenet

på ekte moderlig vis: - Nå er det mat! Det er

nesten vanskelig å rive seg løs fra drøsen, men

lukten av hjemmelaget pizza gjør valget enkelt.

Vi setter oss til bords, og Peri takker Gud for

maten, leser et vers fra Bibelen, før vi stemmer

i et bordvers. Benjamin har enda ikke helt lært

seg bordverset, men vet likevel nøyaktig når

han skal si amen.

Pizzaen smaker fantastisk. Og jeg spiser et par

stykker for mye, og angrer etterpå. Bak enhver

god pastor fins en god kone, og når jeg spør

hva Lines oppgaver som pastorfru kommer til å

bli, svarer hun kontant: - Stå på kjøkkenet og

lage mat, og de ler begge to.

– Hva er det som begynner på ”i” og slutter

på ”s”?”, spør Peri. - IS!, roper Benjamin, og

øynene lyser opp. Jeg angrer enda mer på de to

pizzastykkene jeg hadde for mye, men velger

likevel å presse i meg litt is og unnskylder meg

med at det er en spesiell anledning.

Med munnen full av is spør jeg Line hva hun

brenner for. – Bønn for de forfulgte kristne,

svarer hun uten å nøle. Både Line og Peri er

engasjert i Åpne Dører. Men vi får ikke gått

nøye inn på det, for Benjamin begynner å rope:

Mer!, og før vi vet ordet av det har samtalen

sport over på noe helt annet. At samtalen går i

alle retninger er visst hverdagen til småbarns-

familier sier de. Så Peri forteller med stor innle-

velse om en gang de var på babysvømming, og

Benjamin bæsja slik at det rant utenfor bleia,

og så vidt traff bassengkanten. Vi får oss en

god latter, før Benjamin sier til seg selv: – Aaa

bæsj, aaa bæsj, og jeg trenger ikke være forel-

der for å vite hva det betyr.

takk og farvelNår Peri kommer opp igjen, spør jeg et siste

testspørsmål til pastoren:

– I filmen ’Kautokeino-opprøret’ har prestene

en noe fordømmende rolle. Hvilken linje tenker

du å legge deg på?

Peri ler og begynner å synge Hosianna med Ben-

jamin. Spørsmålet blir totalt oversett. Sangen

går i stedet over i livlig dans hvor Peri og Benja-

min hopper og danser, springer og klapper mens

de synger Jeg vil følge, følge Jesus, og engasje-

mentet er så stort at jeg tror de mener alvor.

Og vi danser oss nedover trappene i bedre

humør enn da vi kom, for det er noe virkelig

oppmuntrende med å møte folk som er fulle av

glede og fulle av Jesus. I vinduet står Benjamin

og Peri og vinker oss farvel. Og da var vårt første

”hjemme hos”-intervju fullført med mye glede.

tekst: Journalist torstein BjorlandFoto: rannveig obrestad

Æg blir’kje noge pastor mæ dress. Dæ ska æg lova dæg! Krik-genser og slappe buksa. Så vil æg ta mæg et surf i ny og ne.”

8

STaM

Mefe

IRIN

G

9

Foto

: Kristian

Ko

nstali

10

ReIS

eB

ReV

en heisatur til Øst-europa

Tirsdag morgen står Inge aass

klar utenfor døra vår ikledd full

butler-uniform med hatt og hvite

hansker for å transportere oss

til flyet som skulle frakte oss til

Landet Bortenfor.

Men ikke alle flyr ned. To staute, unge menn

hadde lørdagen før startet en reise som baserte

seg på bruk av tommelen og ukjente men-

neskers gjestfrihet. Etter en halvkatastrofe i

Hamburg der de ble plukket opp av noen som

skulle kjøre de til “et bedre sted” (jeg tror ikke

de brukte uttrykket som en metafor, men om

et faktisk, fysisk sted) som viste seg å være et

helt utrolig dårlig sted for haiking, lå Eirik og

Torstein ganske dårlig an til å nå Praha samtidig

som oss.

Når vi sender melding med de tirsdag formid-

dag fra flyplassen i Praha er de på “en vei som

går til hovedveien til Praha”. Det høres ikke

så lovende ut, gitt at toget vårt videre går om

noen timer.

Etter å ha truffet Kristian og David, fra

henholdsvis Norkirken Bergen og IMI-kirken,

utvekslet høflighetsfraser og fått i oss noe mat,

prøver vi (det vil si Kristian og David) å finne en

metro eller buss ned til byen. På fortauet finner

Silje fram gitaren og klimprer litt. Rolf finner

fram en bok. Resten underholder hverandre

mens jeg gjør mitt beste for å dokumentere

det hele med stille og levende bilder. Forstatt

mørke utsikter for at Eirik og Torstein vil nå

toget.

Men så, på bussen fra flyplassen til Praha, kom-

mer det plutselig en telefon fra ingen ringere

enn Eirik Eik som lurer på “hvor er dere?” “På

bussen ned til byen,” sier jeg, “vi er der om et

kvarter.” “Å! Vi er her på togstasjonen allerede.

Få gang på det!” Og sannelig, på hovedtogsta-

sjonen i Praha sto to slitne, stinkende, men

glade haikere og gliste, godt fornøyde med å ha

slått oss på målstreken. Men svettelukta etter

tre dager i stekende sol og i varme og klamme

småbiler? Oi oi oi… Vi snakker stram, kvass lukt

som gjorde at jeg av refleks hoppet noen skritt

tilbake etter å ha akseptert invitasjonen til å

lukte på armhulen til mister Eik.

Fra Praha går turen med tog videre til det nord-

11

østlige hjørnet av Tsjekkia. (Det blir i det hele

tatt store mengder togkjøring i løpet av den

lille uka vi er der.) I Česky Tešin, en grenseby

på grensa til Polen, blir vi møtt av en tsjekkisk,

dresskledd biskop som tar oss med til en re-

staurant. Silje begynner sporenstreks å plukke

opp bits and pieces av det tsjekkiske språket

som hun lirer av seg på passende og upassende

tidspunkter til stor fornøyelse for både tsjek-

kiske og norske disipler.

Vi blir etter hvert innlosjert på et leirsted som

av alle ting har en brosjyre på perfekt norsk!

Go figure. Kanskje er det Arne Berges feil.

Daniel Chlebek, som så vidt jeg kan forstå er

ungdomsleder for området, har en drøm om å

sende ut misjonærer for å plante kirker over

hele Tsjekkia fra Celesia-området de er fra.

Celesia har en fascinerende historie. Kommu-

nistene i Tsjekkia ønsket å gjøre landet til et

kommunistisk eksempel på at det er mulig å

utrydde all religion av et land. Som et resultat

av brutal forfølgelse går kirka under jorda, og

en undergrunnskirke blir dannet. Det interes-

sante er at lederne for undergrunnskirka i

Celesia i dag har kommet i lederposisjoner i

den offisielle lutherske kirka i området. Daniel

Chlebech drømmer om å se ungdommer som

går til neste by, planter kirker, som igjen sender

folk til neste by. Det er en fascinerende visjon

fra en disiplinert mann. Det tyder på at det fort

kan bli noe ut av det.

På dette tidspunktet deler vi oss i to. Fire av

oss; Eirik, Hanne G, Rolf og jeg reiser til Opava,

mens de andre reiser til Trinec. I Opava møter

vi, etter litt komplikasjoner, Jirka. Og Jirka,

mine damer og herrer, er intet mindre en en

solstråle og en energibunt. Haha! En gladere

mann er det lenge siden jeg har møtt. Han og

noen venner tar oss med til en pøbb i nærheten

der Jirka forteller fantastiske røverhistorier fra

den gangen han selv haiket gjennom det sørlige

Europa. Vi ligger over bordet og ler til vi får

vondt i magen.

Jirka har startet tre TenSing-kor, og leder nå et

kor i Opava. Det er tydelig at han er en kar som

hopper på de fleste av idéene som seiler forbi,

og han har nok energi og entusiasme til å sette

ut i livet nesten hver eneste én av dem. Selv

om Jirka bor rett over gata fra kirkebygningen

vi bor i tar han med seg seg soveposen sin og

sover på gulvet sammen med oss. Dette er den

type person han er. Denne mannen er alene

verdt hele turen vi er på.

Daniel Chlebech drømmer om å se ungdom-mer som går til neste by, planter kirker, som igjen sender folk til neste by.

Prague Airport Rolf Manuel ”Pele” Nese Skadsem

>>

12

Torsdag setter vi oss på nok et tog som frakter

oss tilbake til Praha. Vi får knappe 15 minutter

i byen som brukes på å transportere oss fra

hovedtogstasjonen til en lokaltogstasjon 11

minutter unna. Radek møter oss og geleider

oss, og er tålmodig når vi må på toalettet og

MÅ skaffe oss kaffe selv om det er tre minutter

til toget går.

I Kladno, en halvtimes tid utenfor Praha, venter

en ungdomsgruppe som skal ha en samling. De

foregående stedene har vi møtt ledere, men

her møter vi ungdommene selv. De er ca. ti

stykker. Det er plutselig fire gitarer i sving når

både nordmenn og tsjekkere spiller de samme

sangene vi alle kjenner.

Noe som aldri slutter å fascinere meg når jeg

besøker kirker i andre land er den enorme

familiefølelsen jeg kjenner på hver eneste gang.

Bibelen forteller jo at vi er familie, og sentralt i

vår teologi er at å være en kristen eller disippel

er å være en del av en familie, men det er få

ganger det blir så tydelig som når noen du aldri

før har møtt inviterer deg inn i hjemmet sitt,

gir deg mat, en seng å sove på, er interessert i

livet ditt og dekker alle behovene du kan tenke

— selv om vedkommende ikke kjenner deg i det

hele tatt. Men er en familie, så er en familie,

antar jeg.

Vi bruker de neste dagene på å bli kjent med

og henge ut med ungdommene. De slår oss i en

meget dramatisk runde av Ultimate Frisbee. Jeg

blir bitter og begynner å kalle dem navn. Det

bedrer seg når vi får oss litt mat.

Vi underviser om å leve kjerke, og alle bidrar:

Jeg deler litt fra Apostelgjerningene 2 om den

første kirka som hadde alt felles og møttes

daglig, levde livet sammen og så daglig nye bli

lagt til menigheten, Rolf forteller sin historie

om hvordan han ble en del av en huskjerke

og møtte Jesus, Eirik forteller om hvordan de

ba for Rolf mye gjennom den prosessen og

glir over i å snakke om å leve i lyset. Hanne G

krydrer underveis med profetiske ord.

Fredag kommer resten av gruppa ned, og vi

har en utrolig god kveld med bønn og lovsang

sammen ungdomsgruppa i Kladno. De er ikke

helt vante til vår frie stil, men henger seg kjapt

på. Vi ber for hverandre og ulike behov som

folk har, får snakket mer med enkeltpersoner

og har det generelt utrolig kjekt!

I det store og det hele er det lenge siden jeg har

hatt det så kjekt på tur. Det er et konge team,

veldig spennende folk å treffe, utrolig oppmun-

trende å se at dørene står vidåpne for oss.

Fortsettelsen på dette blir meget spennende.

Bjørnar tollaksen

Tidenes mest effektive kina-restaurant ”Bibelstudier”

Therese Frantzen Hanne G. Undheim

Jirka FoltaRadek og noen av ung-dommene i Kladno, Praha

>>

13

B&MBok & Media

EL-TEAMElektroentreprenør

Morenefaret 5, Bryne, Tlf. 51 48 67 40E-post: dr@el-team.net, Internett: www.el-team.net

14

GrØnne sider

De siste månedene har vært rolige for

G1. Ingen store konferanser, festivaler

eller happeninger.

Ballen ruller videre. Det har i løpet av

de siste året etablert seg en ny kjerne.

Fellesskapet blir sterkere, folk henger

mer sammen med hverandre, de vokser

som disipler og kommer nærmere

Jesus. Mye fokus på bibellesing. Nye

ledere kommer opp. Det er en del gode

ting på gang som sannsynligvis vil bære

frukt i løpet av tida som kommer.

Vi går en spennende tid i møte!

Bjørnar TollaksenFor G1,Bjørnar tollaksen

Hele G2 samles for tiden på søndagskvelder

med ulik intervall. Det har vært ganske få på en

del av disse samlingene. Kjernen som har vært

der har opplevd det som bra.

I noen av huskjerkene har det vært familie-

forøkelse (biologisk). Spørsmålet om hvilket

gudstjenestefelleskap man skal tilhøre har

dermed kommet opp. Siden det nå ikke lenger

vil være gudstjenestefelleskap slipper mange å

velge, og er godt førnøyde med det. Hvordan

disse huskjerkene skal fungere når det er barn

i fellskapet gjenstår det likevel fortsatt å finne

ut av. Ser for meg en del frustrasjon rundt

dette fremover. Da blir det viktig å fokusere på

visjon om hvordan familier kan leve som disipler

og gripe alle nye muligheter. Lykke til.

For G2,Kent tjelta

Utrolig vanskelig å si noe nytt og konkret om

G3. Som dere vet nærmer det seg slutten for

den strukturen vi har hatt de siste årene, og nå

havner vi fort i modus av å se fremover og inn

i det nye som kommer. For oss i G3 blir det ytre

sett ikke særlige forandringer, og de fleste har

gitt tilbakemeldinger om at omstruktureringen

som skjer vil virke positiv.

Det beste som har skjedd denne forsommeren

er økningen i FGS (givertjeneste) fra G3 hus-

kjerkene. Vi hadde en runde i januar der hver

huskjerke fikk vite hvor mye dem samlet gav og

hvor mange fra huskjerka som gav. Vi utfordret

da G3 om at vi trengte en økning på ca kr 20

000,- i måneden for å kunne ansette G3-pastor.

Fra Februar til April steg FGS fra kr 101 000,- til

kr 129 000,- Det er en økning på kr 28 000,-!

Dette er utrolig oppmuntrende og inspirerende,

og det sier noe om forpliktelse, vilje og enga-

sjement i det vi holder på med.

for G3thomas rake

Ra

PP

OR

TeR

G2 G3G1

15

HJøRNeT

La riket ditt komme. La din vilje skje på jorden slik som i himmelen.Jorden består av to riker, et godt og et

vondt. Det ene er Guds rike og det andre

er Verdens rike. Guds rike blir styrt fra him-

melen av Gud, mens Verdens rike blir styrt

fra helvete av djevelen. Menneskene som

lever på jorden tilhører enten Verdens rike,

eller Guds rike. Enten har vi djevelen til far,

eller Gud til far.

Når Guds barn ber om at Riket skal komme,

og at Fars vilje skal skje på jorden, da

vokser Guds rike. Det vonde drives bort, og

jorden blir mer lik himmelen.

Gi oss i dag vårt daglige brødGud er vår forsørger. Stopp, tenk over det

du leste. Gud, skaperen av ALT, er din og

min forsørger. Foreldrene mine er glade i

meg, og forsørget meg helt til den dagen

jeg flyttet hjemmefra. Guds omsorg og

kjærlighet er enda større. Han har lovet

å forsørge oss hver dag, hele livet. I

Matt.6,25-26 sier Jesus: ”Vær ikke bekym-

ret for livet, hva dere skal spise, eller hva

dere skal drikke, heller ikke for krop-

pen, hva dere skal kle dere med. Er ikke

livet mer enn maten og kroppen mer enn

klærne? Se på fuglene under himmelen!

De sår ikke, de høster ikke og samler ikke

i hus, men den Far dere har i himmelen,

gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verd

enn de?”

tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnereVond samvittighet er det verste jeg vet.

Når jeg har gjort noe galt, vet jeg at det

beste er å gjøre opp og be om tilgivelse.

Likevel flykter jeg ofte fra ansvaret ved å

glatte over synden, eller legge skylden på

andre. Bibelen oppfordrer oss til å leve i

lyset. Guds lys avslører synd og fordriver

mørke. Å leve i lyset handler om å leve

åpent og ærlig, bekjenne våre synder for

Gud og andre mennesker. Gud lover at:

”dersom vi bekjenner våre synder, er han

trofast og rettferdig, så han tilgir oss syn-

dene og renser oss for all urett.”

Tilgir du dem som har syndet mot deg?

Mange mennesker bærer på hat og bit-

terhet overfor andre mennesker. Vi kan

føle oss urettferdig behandlet, avvist

eller tråkket på. Da kan det være svært

vanskelig å tilgi. Likevel sier bibelen at vi

skal tilgi andre, slik Gud har tilgitt oss.

Selv om dette kan oppleves helt feil, er jeg

overbevist om at det er til det beste, også

for meg selv. Tilgivelse er en viljeshandling.

Det kommer ikke an på mine følelser, eller

evne til å tilgi, det er et valg. Ved å gi og

ta imot tilgivelse, setter vi oss selv og

andre mennesker i frihet. Frihet fra skyld,

vonde sår og negative bindinger!

Per Åge Berge

www.3dministries.com

Lær oss å be!

KalenderenauG-nov

0916. aug Morgengudstjeneste

16. aug Kveldsgudstjeneste

16. aug G4

26. aug G4

30. aug Morgengudstjeneste

30. aug Kveldsgudstjeneste

30. aug G4

13. sept Morgengudstjeneste

13. sept Kveldsgudstjeneste

13. sept G4

23. sept G4

27. sept Morgengudstjeneste

27. sept Kveldsgudstjeneste

27. sept G4

30. sept G4

01. okt G4

02. okt G4

03. okt G4

04. okt G4

11. okt Morgengudstjeneste

11. okt Kveldsgudstjeneste

25. okt Morgengudstjeneste

25. okt Kveldsgudstjeneste

25. okt G4

04. nov G4

08. nov Morgengudstjeneste

08. nov Kveldsgudstjeneste

22. nov G4

22. nov Morgengudstjeneste

22. nov Kveldsgudstjeneste

29. nov G4

au

Gu

st

se

Pt

em

Be

ro

Kto

Be

rn

ov

em

Be

r

”Vår far i himmelen! La navnet ditt helliges. La riket ditt komme.

La viljen din skje på jorden slik som i himmelen. Gi oss i dag

vårt daglige brød, og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre

skyldnere. Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det

onde. for riket er ditt og makten og æren i evighet. amen.”

sPrå

K-

DEL 2 AV 2

B-post abonnement

postadresse: Postboks 40, 4349 Brynebesøksadr: Arne Garborgs veg 16, 4340 Bryneåpningstider: Mandag & Torsdag 10.00-14.00tlf, imf-bryne: 51 48 67 80e-post: bryne@imf.nobankkonto: 3325.20.02672

Retur: Postboks 40, 4349 Bryne

magasinet Bevegelse ansvarlig redaktør: Thomas Rakeredaksjonsleder: Eirik H. Helsethgrafisk design: Morten Ravnbø [www.ravnbo.com]trykk: Jærbladet trykkerifoto framside: Kristian Konstali

Foto

: Kr

isti

an K

onst

ali

Bilder fra nett er brukt med tillatelse eller i følge crea-tive commons.