2008 Årssrapport sparebank 1 nøtterøy tønsberg

1

Årsrapport 2008

2 3

Det startet høsten 2007 da prisen på penger som bankene lånte inn, steg kraftig. Det fortsatte utover våren 2008 med et økende antall bekymringsmeldinger internasjonalt. Flere og flere banker rapporterte om problemer med å skaffe seg kreditt fra långivere. Likevel var de fleste økonomer enige om at det så ut til å være overkommelige problemer – og i hvert fall ville de ikke i nevneverdig grad ramme Norge. Fra september i fjor endret situasjonen seg radikalt. Kredittkrisen ble akutt, og også norske banker merket at det ble svært vanskelig å skaffe seg kreditt. Publikum ble redde for sine sparepenger i bankene, og etter hvert måtte myndighetene både berolige folk flest og bevilge krisepakker. Det ble vanskeligere flere steder å få lån. Kredittkrisen var i ferd med å bli en generell finanskrise som rammet flere og flere bedrifter og privatpersoner.

Her i banken merket vi også at det ble mye dyrere å låne inn penger i kapitalmarkedet. Likevel var ikke problemene merkbare på langt nær i samme omfang som mange andre steder. Og kundene hadde tiltro til at banken var solid. Innskuddene økte betydelig! Kundene merket også at vi kunne fortsette den grunnleggende bankaktiviteten omtrent som før.

På senhøsten 2008 var det klart for de fleste at internasjonal økonomi var i alvorlig ulage. Børsene raste, og verdien på aksjer, obligasjoner og andre typer finansielle papirer stupte. Finanskrisen var for alvor et faktum. Denne delen av krisen har rammet alle banker – også Sparebank 1 Nøtterøy-Tønsberg – på den måten at vi har måttet skrive ned verdien på våre finansielle investeringer. Så langt er det meste av dette ”papirtap”, men det påvirker likevel

Fra kredittkrise til finanskrise til økonomisk krise

Adm. banksjef

Bjørn R. Engaas

bankens regnskap for 2008. Bankdriften var meget god gjennom fjoråret, men de regnskapsmessige nedskrivningene gjorde at overskuddet ble langt dårligere enn forventet. Vi har likevel god grunn til å tro at store deler av disse nedskrivningene vil bli nettopp ”papirtap”, og at verdiene dermed kommer tilbake over tid.

Bankenes situasjon er nå i det store og hele avklart på den måten at de klarer å skaffe seg det som trengs av penger i markedet, men prisen er fortsatt høy. Ved inngangen til 2009, er det en annen fare som truer. Kredittkrisen som ble en generell finanskrise, er nå ferd med å bli en realøkonomisk krise. Mange bedrifter sliter, og antall konkurser øker. Dermed stiger også arbeidsløsheten, og de stadige negative nyhetene skaper uro og frykt hos mange. Dette merkes også i Vestfold, men i vårt distrikt er vi bedre stilt enn flere andre steder. Næringslivet og arbeidsmarkedet er ikke dominert av én stor hjørnestensbedrift. Det gjør at ringvirkningene av problemer i én bedrift blir mindre. Likevel er det en alvorlig økonomisk situasjon, og dessverre tyder mye på at det vil fortsette slik gjennom hele dette året og kanskje også store deler av neste år. Samtidig er det grunn til å peke på at langt fra alt er svart. Svært mange bedrifter går fortsatt bra, de fleste vil beholde jobben og ha en god lønnsutvikling – og når finansmarkedene har falt, byr det seg også mange investeringsmuligheter.

Her i banken er vi trygge på at vi også fremover skal kunne drive godt – til beste for både kunder, eiere og lokalsamfunn. Vi ønsker å være offensive og se muligheter. Samtidig må vi være realistiske og tilpasse oss en krevende økonomisk situasjon som vil vare en god stund til.

In n h o l d

Hovedtall .............................................................. 4Styrets årsberetning ........................................... 5 - 12Redegjørelse om eierstyring og selskapsledelse ........... 13Resultatregnskap ....................................................14Balanse................................................................ 15Kontantstrømanalyse ............................................. 16Noter .............................................................. 17 - 32Erklæring fra styrets medlemmer og daglig leder ........ 33Revisjonsberetning for 2008 ................................... 33Årsberetning fra kontrollkomiteen for 2008 .................34Grunnfondsbevis ....................................................34Utvidet samarbeid med First Securities ...................... 35Banken er klimanøytral .......................................... 36Tillitsvalgte i banken .............................................. 37SpareBank 1 - Alliansen .......................................... 38

”Sparebank 1 Nøtterøy - Tønsberg skal være den ledende lokalbanken i Tønsberg-området for privatkunder og bedrifter.”

Visjon

4 5

Resultatsammendrag (hele tusen kroner)

Netto rente- og provisjonsinntekter

Sum andre inntekter

Sum inntekter

Sum driftskostnader

Resultat før tap

Tap på utlån, garantier mv

Nedskr./reversering av nedskr. og gev./tap på vp.

Resultat etter tap

Skattekostnad

Resultat

Lønnsomhet

Egenkapitalavkastning 1)

Kostnadsprosent 2)

Balansetall (hele tusen kroner)

Brutto utlån til kunder

Brutto utlån til kunder inkl. SpareBank 1 Boligkreditt

Innskudd fra kunder

Innskuddsdekning

Utlånsvekst (brutto) siste 12 mnd.

Utlånsvekst inkl.SpareBank 1 Boligkreditt

Innskuddsvekst siste 12 mnd.

Gjennomsnittlig forvaltningskapital

Forvaltningskapital

Tap og mislighold

Tapsprosent utlån 3)

Misligholdte eng. i % av brutto utlån

Andre tapsutsatte eng. i % av brutto utlån

Soliditet

Kjernekapitaldekning

Kapitaldekning

Kjernekapital

Netto ansvarlig kapital

Beregningsgrunnlag Basel I

Beregningsgrunnlag kredittrisiko Basel II

Totalt kapitalkrav Basel II

Kontor og bemanning

Antall kontor

Antall årsverk i bankdriften

1) Resultat etter skatt i prosent av gjennomsnitlig egenkapital

2) Sum driftskostnader i prosent av sum driftsinntekter

3) Netto tap i prosent av gjennomsnittlig brutto utlån

2008

93 266

28 192

121 458

68 802

52 656

7 733

35 188

9 734

4 149

5 585

2008

1,36 %

56,65 %

4 525 748

4 871 040

2 707 297

59,82 %

11,69 %

15,27 %

10,65 %

4 837 803

5 211 756

0,18 %

0,51 %

0,05 %

14,82 %

14,82 %

426 984

424 834

2 680 518

229 374

3

55,9

%

1,93

0,58

2,51

1,42

1,09

0,16

0,73

0,20

0,09

0,12

2007

78 143

28 031

106 173

64 253

41 921

1 880

4 487

35 553

10 381

25 172

2007

8,08 %

60,52 %

4 051 972

4 225 609

2 446 823

60,39 %

15,03 %

19,96 %

14,93 %

4 235 267

4 656 699

0,05 %

0,57 %

0,06 %

14,67 %

14,67 %

433 149

426 875

2 892 814

3

56,6

%

1,83

0,66

2,49

1,51

0,98

0,04

0,11

0,83

0,24

0,59

hovedtall

Etter en historisk lang periode med god vekst har det siste året vært preget av økonomisk uro. Internasjonalt begynte problemene å vise seg høsten 2007, men helt til sommeren 2008 hadde vi begrenset føling med nedturen i Norge. Høsten 2008 ble av mange opplevd som en endeløs rekke av negative økonomiske signaler. Det spesielle med krisen i 2008 var først og fremst omfanget – at så mange negative ting skjedde samtidig og med så stor hastighet.

Allerede for et år siden konstaterte banken at vi merket ringvirkninger av den internasjonale krisen med utspring i det amerikanske boligmarkedet. Det hadde allerede skjedd en markant økning i kredittpåslag på foretaksobligasjoner generelt som i sin tur førte til nedskrivninger på obligasjons-porteføljen i banken. Samtidig hadde prisen på kreditt gjennom innlån til bankene økt betydelig fra august 2007. Nedskrivninger på obligasjoner og høyere pris på innlån gav grunnlag for å slutte at det ved inngangen til 2008 var større usikkerhet enn vanlig for den økonomiske utviklingen.

Konsekvensen av hendelser som for alvor slo inn fra september 2008, var det likevel de færreste som forutså – og krisen i finansmarkedene har gått både dypere og bredere enn alle indikasjoner for et år siden.

På Oslo Børs ble mer enn 140 selskaper halvert i verdi, og hovedindeksen falt med 54 % i løpet av året. Mer enn 1.100 milliarder kroner forsvant fra Oslo Børs fra slutten av mai til begynnelsen av oktober 2008. Det globale aksjemarkedet falt til sammenligning med vel 40 %. I juli 2008 var oljeprisen nesten 150 dollar pr. fat, ved årsskiftet hadde den falt til omtrent 40 dollar pr. fat, og dette har dyp innvirkning på børsen i Norge. Ett av de mest skjellsettende trekk høsten 2008, og som skapte grunnlaget for mye av panikken i de internasjonale markedene, inntraff da amerikanske myndigheter lot investeringsbanken Lehman Brothers gå konkurs 15. september. Dette førte umiddelbart til en kraftig økning i pengemarkedsrentene, det tok vekk tilliten

Styrets årsberetning

hovedtall Styrets årsberetning

6 7

mellom bankene og gjorde at bankene ble svært tilbakeholdne med å låne penger til hverandre. Likviditetstørken skapte alvorlige forstyrrelser i den finansielle systemet og usikkerhet om flere banker ville kunne gå over ende.

Slik var ikke situasjonen her fordi banken på det tidspunkt ikke trengte å gå ut i markedet for å refinansiere obligasjonslån. Likevel ga det grunnlag for en viss nødvendig innstramning i bankens kredittpolitikk for å bremse veksten slik at man ikke på et senere tidspunkt skulle kunne komme i en situasjon der det kunne bli vanskelig å hente tilstrekkelig likviditet i markedet.

Myndighetenes ulike pakker og signaler i de fleste land, inklusiv Norge, om at bankene ville bli tilført likviditet ved behov, bidro til å roe denne situasjonen utover senhøsten. Ulike lands signaler om at innskuddene til folk flest i bankene er sikre, bidro også til å senke frykten for en bankkollaps.

For bankene – også bankene i Norge – er likviditets- situasjonen mindre prekær enn i oktober/november 2008, men prisen på innlån til bankene er fortsatt høy. Ved inngangen til 2009 begynner vi for alvor å se de realøkonomiske konsekvensene av finanskrisen. Konkurser og arbeidsledighet vil slå ut i de fleste land. Det vil i økende grad også skje i Norge og i Vestfold, men det er grunn til å håpe at virkningen av statlige krisepakker for å stimulere økonomien kan dempe de mest alvorlige effektene på den hjemlige økonomien.

Vurdering av bankens egen kredittportefølje tar høyde for at også den regionale økonomien i sentrale Vestfold vil merke nedgangstidene, men så langt ser det ut til at de aller fleste både bedrifter og personkunder vil ha grunnlag for å klare seg på en fornuftig måte.

Virksomheten i 2008Bankdriften i SpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg var svært positiv i 2008 på tross av finanskrisen som er beskrevet foran. Banken hadde et vesentlig bedre resultat før tap og skatt enn noen gang tidligere. I kroner var resultatet 52,7 millioner mot 41,9 millioner året før. Nedskrivninger på verdipapirer og tap trekker imidlertid resultatet

kraftig ned. Nedskrivninger på verdipapirer er ført med 31,8 millioner kroner, og tap er regnskapsført med 7,7 millioner kroner. Bare mindre deler av disse nedskrivninger og tap er realisert. Skatte-kostnaden er beregnet til 4,1 millioner kroner og overskudd etter skatt til 5,6 millioner kroner.

Styret er tilfreds med resultatet av bankdriften, men er ikke tilfreds med nivået på bankens overskudd for 2008.

Bankens forvaltningskapital økte med 11,8 % i 2008. Brutto utlån økte med 11,7 % i bankens balanse. I tillegg overførte banken netto 214 millioner kroner til Sparebank 1 Boligkreditt AS. Den samlede veksten i utlån utgjorde dermed 15,3 % som er 4,7 % lavere enn fjoråret. Bankens innskudd var noe lavere enn foregående år med en tolvmåneders vekst på 10,7 % mot 14,9 % året før. Rentenettoen i kroner var 15,1 millioner høyere i 2008 sammenlignet med tilsvarende tidspunkt i 2007. Rentenettoen endte på 1,93 % i forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital som er en bedring på 0,10 prosentpoeng sammenlignet med 2007.

Selv om utlånene har økt mer enn innskuddene, var behovet for økt opplåning i fremmedkapital-markedet bare 275 millioner kroner sammenlignet med nivået i 2007. Hovedgrunnen er økte overføringer av lån til boligkreditt.

De relative driftskostnadene er redusert som forventet gjennom året. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjorde driftskostnadene 1,42 % mot 1,51 % foregående år. Ved utgangen av 2008 utgjorde kostnader i prosent av inntekter 56,6 %. Det er 3,9 prosentpoeng lavere enn foregående år. I kroner økte kostnadene med 4,5 millioner. Bankens regnskap er for 2008 belastet med 7,7 millioner kroner i tap på utlån, kreditter, osv. Dette inkluderer gruppenedskrivninger både på personmarked og bedriftsmarked og individuelle nedskrivninger. Grunnlaget for nedskrivninger og tap er den gjennomgang som gjøres hvert kvartal av bankens portefølje av personmarkeds- og bedriftsmarkedsengasjementer samt beregnet grunnlag for gruppevise nedskrivninger basert på sannsynlige, men ikke inntrufne tapshendelser.

Brutto misligholdte lån har økt betydelig sammenlignet med 2007, men ligger lavere ved utgangen av året sammenlignet med nivået pr. 3. kvartal. Det skyldes aktivt arbeid med flere utsatte engasjementer som ikke lenger er i mislighold.

De største regnskapsmessige nedskrivningene kommer i bankens portefølje av verdipapirer (obligasjoner, grunnfondsbevis og aksjefond) samt en eierpost i et delvis eid eiendomsmeglerselskap der posten ble solgt i desember 2008. Samlede nedskrivninger på verdipapirer er ført med 31,8 millioner kroner. Den vesentligste delen av dette er urealiserte nedskrivninger og henger sammen med kravet om å føre finansielle aktiva til ”virkelig verdi”. Banken har i motsetning til en del andre banker ikke hatt anledning til å benytte seg av de endrede reglene for reklassifisering av verdipapirer ført som handelsportefølje til portefølje for hold til forfall. En slik adgang ville i betydelig grad ha redusert den regnskapsmessige effekten av nedskrivninger på verdipapirer.

Bankens soliditet er fortsatt meget god. Kapital- dekningen ved årsskiftet utgjør så vidt under 15 % – en økning på vel 0,7 prosentpoeng sammenlignet med året før. Banken har et overskudd av ansvarlig kapital på 195 millioner kroner i forhold til lovens minstekrav på 8 % av vektet beregningsgrunnlag før tilskudd fra årets overskudd.

Sparebank 1 Nøtterøy - Tønsberg vil fortsatt bygge på nøkterhet og tradisjonelle sparebankverdier som nærhet til kunden, korte beslutningsveier, god rådgivning med kunden i fokus, et klart ønske om å bidra til lokaløkonomisk utvikling med en moderat samlet risikoprofil. Banken opplever fortsatt at samarbeidet i SpareBank 1 Alliansen er nyttig og viktig for bankens videre utvikling og drift.

Disponering av årets resultatStyret foreslår at årets overskudd disponeres slik:Avsetning til utbyttepå grunnfondsbevis .............................. kr. 1.593Overført til bankens fond ..................... kr. 3.992 Sum disponert ...................................... kr. 5.585

Styret mener årsberetningen gir et rettvisende bilde av virksomheten for 2008.

Utbytte til grunnfondsbeviseierneDisponeringen av overskuddet følger styrets policy for utbyttepolitikk:”SpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg har som mål å oppnå en inntjening som gir eierne god og sikker avkastning på investert kapital. Utbyttet avhenger av det resultat banken oppnår hvert år. Avsetninger til eller trekk på et utjevningsfond vil bli vurdert i forhold til resultatet av driften hvert år og grunnfondsbeviseiernes langsiktige interesser.

Det er ønskelig at utbyttet over tid avspeiler grunnfondsbeviseiernes andel av egenkapitalen.

Som hovedregel skal grunnfondsbeviseierne gis fortrinnsrett ved emisjoner.

SpareBank 1 Nøtterøy – Tønsberg ønsker at ansatte og tillitsvalgte skal være eiere av grunnfondsbevis”.

Resultatutviklingen (fjorårets tall i parentes)Netto rente- og provisjonsinntekterNetto rente- og provisjonsinntekter utgjorde 93,27 millioner kroner (78,14) som er en økning med 19,4 % sammenlignet med året før. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital økte rentenettoen med 10 punkter gjennom året til 1,93 % ved utgangen av 2008.

Rentemarginen (kundemarginen) som er forskjellen mellom gjennomsnittlig veide utlåns- og innskuddsrenter, endte på 2,42 % som er 7 punkter høyere enn ved inngangen til året.

Netto andre driftsinntekterNetto andre driftsinntekter, det vil si provisjonsinntekter fra betalingsformidling, salg av fond, forsikring m.v. samt utbytte, endte på 28,2 millioner kroner (28,0) som er på samme nivå som året før og noe under forventningene ved inngangen til året. Utviklingen skyldes bl.a. verdiregulering på derivater og prisjustering på gebyrinntekter.

DriftskostnaderSamlede driftskostnader i 2008 var 68,8 millioner (64,3). Det er 7,1 % høyere enn året før, men omtrent som budsjettert. Driftskostnadene

450

400

350

300

250

200

150

100

50

0

2005 2006 2007 2008

Egenkapital Millioner kr.

404

270

246

400

50

40

30

20

10

0

Driftsresultat før skatt

Millioner kr.

9,7

38,3

31,7

2005 2006 2007 2008

35,6

Styrets årsberetning Styrets årsberetning

8 9

utgjorde 1,42 % (1,51) av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Driftskostnader i prosent av inntekter var 56,7 % (60,2).

Lønn og generelle administrasjonskostnader økte med 3,3 millioner kroner. På grunn av fallet i rentenivået har banken lagt til grunn en reduksjon i avkastningen på oppsparte pensjonsmidler og tilsvarende diskonteringsrente for å beregne nåverdi av fremtidige pensjonsforpliktelser i den ytelsesbaserte delen av pensjonsordningen.

Generelle administrasjonskostnader økte med ca. 1,0 millioner kroner, mens lønnskostnader økte med ca. 2,3 millioner kroner.

Tap og nedskrivningerStyret legger vekt på at Sparebank 1 Nøtterøy - Tønsberg skal ha en moderat risikoprofil.

Låne- og garantiporteføljen er gjennomgått og vurdert i samsvar med retningslinjer fra Kredittilsynet. Bankens administrasjon gjennomgår fire ganger årlig låneporteføljene innen henholdsvis privat- og bedriftsmarkedet med konkret vurdering av tapsutsatte engasjementer med etterfølgende innstilling overfor styret når det gjelder tapsføring og nedskrivninger. Låneporteføljene risikoklassifiseres i henhold til risikoklasser og godhetsklasser som viser tæringsevne. Prinsippene for behandling av misligholdte lån og tilhørende nedskrivninger fremgår av note 2. Det er etter styrets oppfatning etablert tilfredsstillende interne kontrollrutiner.

Banken hadde i 2008 netto tap på utlån og garantier på 7,7 millioner kroner (1,9). Styret har vurdert at det ikke er behov for ytterligere nedskrivninger på nåværende tidspunkt gitt den utlånsportefølje banken har. Gruppenedskrivninger utgjør 13,7 millioner kroner (9,1) som er 0,30 % av brutto utlån (0,22).

Individuelle nedskrivninger var ved utgangen av 2008 på 4,6 millioner kroner (1,6). Samlede nedskrivninger utgjør dermed 18,3 millioner kroner. Styret kjenner for øvrig ikke til at banken har andre utsatte engasjementer som det er sannsynlig vil påføre banken store tap de nærmeste år. Det vise for øvrig til note 2.

EgenkapitalavkastningEgenkapitalavkastingen endte på 1,4 % (8,08). Årets egenkapitalavkastning må sees i lys av årets betydelige nedskrivninger på verdipapirer.

Eierandeler i felleskontrollert virksomhetBanken har eierandeler i Samarbeidende Sparebanker AS og Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS. Investeringene er i regnskapet vurdert til kostpris. I SpareBank 1 Gruppen AS forventes et negativt resultat etter skatt i 2008 på 808 millioner kroner. Underskuddet er i sin helhet knyttet til datterselskapet SpareBank 1 Livsforsikring. Alle øvrige datterselskaper i konsernet leverer positive resultater i 2008. Samarbeidende Sparebanker har en eierandel i SpareBank 1 Gruppen på 19,5 %, mens bankens eierandel i Samarbeidende Sparebanker AS utgjør 6,25 %. Dette ville for banken medført en negativ resultatandel på 9,85 millioner kroner.

I forbindelse med overtakelsen av Glitnir Bank ASA, nå BN Bank ASA, er det vurdert en badwill på 415,4 millioner kroner i Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS. Bankens eierandel i dette selskapet er 4,5 %, slik at bankens andel av badwill er 18,7 millioner kroner. En inntektsføring av badwilll fordelt over 3 år, samt andel av resultatet i selskapet, ville i 2008, hensyntatt kort eiertid, tilsi en inntektsføring på 0,22 millioner kroner.

Siden investeringene i Samarbeidende Sparebanker AS og Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS er vurdert til kostpris, blir bankens resultatandel i disse selskapene ikke konsolidert inn i bankens regnskap.

BalansenForvaltningskapitalBankens forvaltningskapital ved utgangen av 2008 var 5.211,8 millioner kroner (4.656,7). Det er en økning på 555,1 millioner kroner eller 11,9 %. Økningen skyldes både utlånsvekst og innskuddsvekst.

InnskuddVed årets slutt utgjorde innskudd fra kunder 2.707,3 millioner kroner (2.446,8). Det er 260,5 millioner kroner mer enn ved utgangen av 2007 som tilsvarer en økning på 10,7 %.

Innskyterne er i 2008 godskrevet renter med 121,0 millioner kroner (74,1). Banken har ved årsskiftet ikke fastrenteinnskudd. Restløpetid på innskudd er vist i note 9.

Øvrige innlånEkstern finansiering skjer hovedsakelig gjennom direkte opptak av lån i andre banker og opptak av sertifikat- og obligasjonslån i markedet. Banken benytter også låneordningen i Norges Bank. Den eksterne finansieringen utgjorde ved slutten av året 2.018,0 millioner kroner (1.742,5) – inkl. fondsobligasjoner.

Av fremmedfinansieringen er 1.588 millioner kroner obligasjonsgjeld med varierende løpetid og forfallstidspunkter (1.050). F-lån i Norges Bank utgjør 185 mill hvor 135 millioner kroner forfaller høsten 2010. 203 millioner kroner er direkte lån i andre banker og kredittinstitusjoner, mens sertifikatlån utgjør 175 millioner kroner med under ett års løpetid. Fondsobligasjoner utgjør 39,6 millioner kroner. Banken har en egenbeholdning av egne obligasjonslån på 171,1 millioner kroner.

Veksten i ekstern finansiering var i 2008 på 275 millioner kroner (255). For øvrig henvises til note 9 som beskriver nærmere fremmedfinansieringen med forfallsstruktur.

UtlånBrutto utlån økte i 2008 med 473,8 millioner kroner i bankens balanse eller 11,7 %. Den reelle veksten er imidlertid større. Netto 214 millioner kroner av godt sikrede boliglån er overført til SpareBank 1 Boligkreditt AS i løpet av 2008. Hensyntatt dette er veksten i total utlånsportefølje 645 millioner eller 15,3 % i 2008. Inklusive lån overført til kredittselskapet er den %vise veksten lavere enn året før (20,0).

Utlån fordelt på privat- og bedriftskunde-markedet holder seg stabilt. Av samlede utlån på 4.526 millioner kroner (4.052), utgjorde lån til privatkundemarkedet 3.457 millioner kroner (3.097) eller 76,4 % (76,4). Utlån til bedriftskundemarkedet utgjorde 1.058 millioner kroner eller 23,4 % (23,3). Andre sektorer utgjør 11,1 millioner kroner (9,6).

Ved utløpet av 2008 hadde banken fastrentelån for 70,7 millioner kroner (95,5) i egne bøker. Fast-rentelån er sikret gjennom rentebytteavtaler. Utlån og garantier fordelt på sektorer er beskrevet i note 2.4.

VerdipapirerBankens plasseringer i verdipapirer var ved utgangen av 2008 på 430,6 millioner kroner (442,6). Av dette var 88 millioner kroner plassert i aksjer og andeler, 213 i bank-/finanspapirer, 64 i industriobligasjoner og 26 i ansvarlige lån.

Markedsverdien av bankens beholdning av obligasjoner og ansvarlige lån var 128 tusen kroner høyere enn bokført verdi.For nærmere beskrivelse av sammensetningen av finansporteføljen, henvises til note 3 og 4.

Soliditet – kapitaldekningVed utgangen av 2008 hadde banken en netto ansvarlig kapital på 425 millioner kroner (427). All tellende ansvarlig kapital er kjernekapital. Fra 1. januar 2008 er nye kapitaldekningsregler benyttet. Banken bruker standardmetoden for kredittrisiko. (Basel II – EUs nye direktiv for kapitaldekning)

Rapport vedrørende Basel II, pilar III, blir omtalt i egen del i årsrapporten.

8 % kapitalkrav i forhold til risikovektet beregningsgrunnlag var på 229,4 millioner kroner (231,4). Bankens kapitaldekning ved årsskiftet var 14,82 % (14,67). Overdekning i forhold til kapitalkravet var dermed 195 millioner kroner.

I henhold til regnskapslovens § 3 – 3 er forutsetningen om fortsatt drift til stede, og årsregnskapet for 2008 er satt opp under denne forutsetning.

RisikoforholdRisikoprofilStyret har vedtatt prinsipper for risikostyring som er nedfelt i bankens instruksverk, policy for internkontroll med etablerte nøkkelkontroller på sentrale risikoområder samt overordnet policy beskrevet i bankens strategiplan.

Utlån

Bedriftsmarkedet 23,4%

Personmarkedet 76,4%

Andre sektorer 0,2%


10 11

Internkontrollen løper gjennom hele året og med halvårlig rapportering til styret.Det er styrets overordnede policy at banken skal ha en lav til moderat risikoprofil.

Finansiell risikoBanken har definert finansiell risiko som sammensatt av kredittrisiko, likviditetsrisiko, renterisiko, valutarisiko og legalrisiko.

KredittrisikoKredittrisikoen er knyttet til utlån, garantier og verdipapirer ekskl. statsgaranterte papirer.Den overveiende delen av utlånene er fortsatt innenfor godt sikrede boliglån. I løpet av 2008 har banken fortsatt økt aktiviteten mot bedriftsmarkedet, men den relative veksten er lavere enn foregående år. Policyen er fortsatt å konsentrere satsingen på bedriftsmarkedet til bankens primære markedsområde som er Nøtterøy, Tønsberg og Tjøme. Utlånsporteføljen er ved årsskiftet fordelt med 76,4 % til personmarkedet og 23,3 % til bedriftsmarkedet samt 0,2 % på øvrige sektorer. 78,8 % av den samlede porteføljen er knyttet til lån i bankens primære markedsområde, og det er bare enkeltstående næringslån utenfor dette området.

P.t. er 94,6 % av personmarkedsporteføljen klassifisert som middels til svært lav risiko. For bedriftsmarkedslån, er 85,9 % klassifisert som middels til svært lav risiko.

Styret vurderer kredittrisikoen i verdipapirporteføljen som lav/moderat.

Med bakgrunn i Kredittilsynets forskrifter og interne retningslinjer gjennomgår banken hvert kvartal utlånsporteføljen med henblikk på å identifisere mulige tapsutsatte engasjementer.

Samlede nedskrivninger utgjør til sammen 18,3 millioner kroner. Det er foretatt gruppenedskrivninger i 2008 med 4,6 millioner kroner hvorav 4,2 millioner kroner er knyttet til bedriftsmarkedsporteføljen.

LikviditetsrisikoLikviditetssituasjonen har på tross av de svært urolige markedene, vært komfortabel gjennom året. Styret anser at likviditetsrisikoen har

økt sammenlignet med året før. Markedet for fremmedfinansiering fungerer fortsatt ikke som normalt. Arbeidet med å refinansiere bankens innlån som forfaller fremover, vil derfor starte tidligere enn i et normaltfungerende marked. Banken har kommiterte trekkrettigheter og andre likviditetsreserver som gjør at banken kan dekke alle kjente forfall minimum 9 måneder fram i tid. I tillegg har banken benyttet og vil fortsatt benytte den utvidede F-lånsadgangen i Norges Bank. Banken har størstedelen av sin fremmedfinansiering som langsiktige obligasjonslån.

Renterisiko og valutarisikoNorges Bank endret styringsrenten 5 ganger i 2008. Som følge av finanskrisen falt styringsrenten og pengemarkedsrentene kraftig i 4. kvartal. Tilpasningen til renteendringene fra Norges Bank har gjort at bankens kundemargin har holdt seg relativt stabil gjennom året. Den kraftige økningen av risikospread har gjort den eksterne fundingen vesentlig dyrere. Likevel har banken klart å øke rentenettoen med 10 basispunkter til 1,93 %. Dette skyldes bankens kraftige vekst i kombinasjon med en stabil kundemargin. Fastrentelån i egne bøker har et beskjedent volum og renterisikoen knyttet til disse anses som liten. Styret anser ikke at renterisikoen har økt ytterligere i 2008.

Banken har liten beholdning av fremmed valuta og ikke egne valutalån. Styret anser valutarisikoen som minimal.

LegalrisikoBanken har solid margin i forhold til det lovbestemte kravet om kapitaldekning (8 %). Banken styrer etter en forsvarlighetsnorm for likviditet og vil utvikle måling og oppfølging av denne videre. Andre krav knyttet til regnskapslov, sparebanklov, finansavtalelov, personopplysningslov m.v. samt retningslinjer fra Kredittilsynet følges løpende. Styret anser legalrisikoen i banken som lav.

Strategisk risikoStrategisk risiko utgjøres blant annet av markeds-risiko, organisasjonsrisiko, kompetanserisiko.

Konkurransen i bankmarkedet i Tønsbergområdet er fortsatt meget sterk. Styret anser likevel ikke

at bankens konkurranseposisjon er svekket gjennom året. Det har vært arbeidet kontinuerlig med organisasjonsjusteringer for å oppnå en mest mulig effektiv drift. Sammen med den økte satsingen på kompetanseutvikling står banken dermed godt rustet i forhold til konkurransen i markedet. Det strategiske risikobildet anses i hovedsak å være stabilt.

Operasjonell risikoDette er knyttet til interne arbeidsoperasjoner, kundetransaksjoner og bruken av tekniske transaksjoner i produksjonen. Etter styrets oppfatninger er den operasjonelle risikoen under god kontroll og i liten grad endret i 2008.

Organisasjon, likestilling og arbeidsmiljø Ved utgangen av 2008 hadde Sparebank 1 Nøtterøy - Tønsberg 58 ansatte i bankvirksomheten. Disse personene utfører 55,9 årsverk. 57 % av de ansatte ved årsskiftet var kvinner.

Banken legger vekt på å behandle kvinner og menn likt. Det er ingen mekanismer i lønnssystemet som bevisst skal favorisere ett av kjønnene. Bankens operative ledergruppe på seks personer består av fem menn og én kvinne.

I henhold til bankens vedtekter, er styret sammensatt av fem valgte medlemmer. 40 % av de valgte styremedlemmene er kvinner.

Det totale sykefraværet i 2008 var 2,9 % (2). På grunnlag av interne klimamålinger blant de ansatte, er det grunnlag for å si at det fysiske og sosiale arbeidsmiljøet er godt. Det er avholdt 3 ordinære møter i arbeidsmiljøutvalget som annethvert år ledes av henholdsvis representant for bankens ledelse og ansatte. For 2008 ble utvalget ledet av representant for bankens ledelse. Flere tiltak er satt i verk for ytterligere å styrke det forebyggende helsearbeidet.

Banken har i 2008 hatt 1 personskade i arbeids-tiden. Så langt styret kjenner til, har bankens virksomhet ikke forurenset det ytre miljø.

Eierstyring og selskapsledelseEierstyring og selskapsledelse omfatter de mål og prinsipper som virksomheten styres etter og

skal sikre grunnfondsbeviseieres, innskyteres og andre gruppers interesser. Bankens prinsipper for eierstyring og selskapsledelse er forankret i lover, forskrifter og norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. Hensikten er at virksomhetsstyringen skal sikre en forsvarlig formuesforvaltning og drift gjennom åpenhet, forutsigbarhet og gjennomsiktighet.

Oslo Børs krever at selskaper notert på børsen i årsrapporten skal gi en samlet redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse og at eventuelle avvik fra norsk anbefaling skal forklares.

SpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg følger norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse med de tilpasninger som er naturlige for sparebanker. En nærmere beskrivelse av bankens policy for eierstyring og selskapsledelse finnes i eget kapittel i årsrapporten.

GrunnfondsbevisVed utgangen av 2008 var det registrert 1.226 eiere av grunnfondsbevis (1.423). Antall eiere med adresse i Vestfold utgjorde ved årsskiftet 337 eller 27,49 %. Disse eide 36 % av antall utstedte grunnfondsbevis.

Ved utgangen av 2008 kontrollerte de 20 største eierne 40,4 % av grunnfondsbeviskapitalen (41,3).

Kursen på bankens grunnfondsbevis var 74 kroner mot 112 året før.

Fortjeneste pr grunnfondsbevis ble 1,48 kroner, og det foreslås et utbytte på 1,48 kroner pr grunnfondsbevis for 2008.

FremtidsutsikterVi har ennå ikke sett den fulle dybde og bredde i finanskrisen. Bankenes situasjon synes i hovedsak avklart, og styret mener situasjonen for SpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg er komfortabel med hensyn til finansiering og soliditet. Banken har lagt vekt på å planlegge i god tid forfall på eksterne innlån og vil kunne dekke alle forfall de kommende ni måneder med tilgjengelige kilder.

Prisen på ekstern finansiering er imidlertid fortsatt høy og forventes å bli det i hvert fall for

5500

5000

4500

4000

3500

3000

2500

2000

1500

1000

500

0

Forvaltningskapital Millioner kr.

5211

3947

3298

4656

2005 2006 2007 2008


store deler av 2009. Det gjør at banken ønsker å ha en kontrollert og vesentlig lavere vekst i utlån enn tidligere for å redusere behovet for eksterne låneopptak mest mulig. Overføring av boliglån til SpareBank 1 Boligkreditt AS er i så måte en viktig og rimelig finansieringskilde som vil bli utnyttet så langt det er mulig.

Vekst krever soliditet i form av egenkapital. Bankens egenkapitalsituasjon er komfortabel, og kapitaldekningen har økt gjennom fjoråret. Betydningen av soliditet vil imidlertid fortsatt bli understreket, noe som igjen tilsier en noe lavere vekstkurve enn tidligere når det gjelder utlån. Banken ser det som sin samfunnsoppgave å bidra til finansiering av gode prosjekter i nærområdet og vil i så måte fortsette med tilnærmet samme utlånspolitikk som tidligere.

Privatpersoner har gjennom høsten 2008 vært usikre overfor både egen økonomi og utviklingen i boligmarkedet. Dette har resultert i et kraftig fall i boligomsetningen i løpet av høsten. Ved inngangen til 2009 er det tegn til at den negative trenden er i ferd med å avta, men det er fortsatt for tidlig å si om dette vil vare ved. Styret tror det er liten grunn til å forvente stor arbeidsledighet og betydelig, generell økonomisk nedgang i vårt område. Det er derfor grunn til å tro at boligomsetningen etter hvert vil komme tilbake til mer normale tilstander, men at veksten i boligpriser neppe vil være så sterk som i senere år. Det vil gi et sunnere boligmarked. Banken mener det er viktig å være posisjonert for en situasjon der boligmarkedet fungerer normalt igjen. Ved slutten av fjoråret valgte banken å avslutte det tidligere samarbeidet

Styrets årsberetning

og deleierskapet i to eiendomsmeglerselskaper. Begrunnelsen var av strategisk art da de to tidligere samarbeidende bankene har valgt ulik strategi for sin fremtidige organisering. Siden koblingen mellom bankfinansiering, eiendomsmegling og forsikring er en viktig akse for banken, vil det bli vurdert å etablere en ny løsning for tilbud om eiendomsmeglertjenester til våre kunder.

Markedet for spare- og investeringstjenester har vært svakt i 2008. Styret er imidlertid av den oppfatning at dette vil komme tilbake når økonomien snur. Banken ønsker å være i posisjon til å betjene dette markedet i Tønsbergområdet med god og kompetent rådgivning basert på prinsippene i MiFID-regelverket. Banken har derfor inngått samarbeidsavtale med First Securities om å etablere eksklusiv distribusjon av formues-rådgivning basert på konseptet ”First Private Banking”. Styret forventer at dette vil kunne bli et viktig forretningsområde for banken fremover.

Banken vil fortsette den betydelige satsingen på videre kompetansebygging av bankens ansatte for å fremstå som en attraktiv og troverdig samarbeidspartner for våre kunder. Som ledd i arbeidet med å ta samfunnsansvar, fortsetter banken å gjennomføre sitt miljøregnskap og på det grunnlag kjøpe FN-godkjente klimakvoter tilsvarende egne utslipp.

Styret ønsker å takke bankens ansatte for innsatsen gjennom 2008. Styret vil også takke kunder, eiere, tillitsvalgte og andre forbindelser som er viktige for bankens virksomhet og fortsatt sterke posisjon i markedet.

12

Styret i SpareBank 1 Nøtterøy-Tønsberg legger til grunn at banken følger retningslinjene i ”Norsk anbefaling: Eierstyring og selskapsledelse” av 4. desember 2007 så langt disse er tilpasset forholdene i en mindre sparebank.

Bankens verdigrunnlag bygger på tradisjonelle sparebankverdier og uttrykkes gjennom NÆRHET og DYKTIGHET. Banken har utformet egne etiske retningslinjer.

2. VirksomhetVedtektene spesifiserer formålet som sparebank og er utformet i tråd med lovverket og godkjent av Kredittilsynet. Bankens visjon og forretningsidé fremgår av årsrapporten. Bankens vedtekter er utlagt på bankens hjemmeside.

3. Selskapskapital og utbytteBanken har tilstrekkelig ansvarlig kapital iht lovens krav. Bankens ansvarlige kapital anses tilstrekkelig i forhold til mål, strategi og risikoprofil. Styret har vedtatt en utbyttepolitikk som bygger på at banken skal ha en inntjening som gir god og stabil avkastning på den samlede egenkapitalen og derigjennom skape verdier for grunnfondsbeviseierne i form av konkurransedyktig utbytte og verdistigning på grunnfondsbevisene. Bankens årsoverskudd vil bli fordelt mellom grunnfondsbeviseierne og bankens fond i samsvar med deres andel av bankens egenkapital. I den forholdsmessige fordelingen mellom kontantutbytte og utjevningsfond, vil variasjoner kunne fremkomme når hensynet til bankens egenkapitalutvikling må vektlegges. Utbyttet utdeles normalt én gang pr. år etter at representantskapet har godkjent regnskapet for foregående regnskapsår. Det gjelder ikke særskilte restriksjoner eller prosedyrer for utlendingers rett til utbytte. Som hovedregel skal grunnfondsbeviseierne gis fortrinnsrett ved emisjoner. Banken ønsker at ansatte og tillitsvalgte skal være eiere av grunnfondsbevis. Styret har p.t. ikke fullmakt til å foreta ytterligere kapitalforhøyelser eller fullmakt til å kjøpe egne grunnfondsbevis på vegne av banken.

4. Likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner med nærståendeBanken følger retningslinjene i norsk anbefaling tilpasset grunnfondsbevis i sparebanker.

5. Fri omsettelighetBanken følger retningslinjene i norsk anbefaling tilpasset grunnfondsbevis i sparebanker.

Redegjørelse omeierstyring ogselskapsledelse

6. GeneralforsamlingBanken følger retningslinjene i norsk anbefaling tilpasset grunnfondsbevis i sparebanker og med de frister for innkalling av representantskap som følger av Sparebankloven.

7. ValgkomitéBanken følger retningslinjene i norsk anbefaling og kravene i Sparebankloven.

8. Bedriftsforsamling og styre, sammensetning og uavhengighetBanken følger retningslinjene i norsk anbefaling så langt disse samsvarer med reglene i Sparebankloven.

9. Styrets arbeidBanken følger retningslinjene i norsk anbefaling. Det har ikke vært opprettet styreutvalg, revisjons- eller kompensasjonsutvalg.

10. Risikostyring og intern kontrollBanken følger retningslinjene i norsk anbefaling.

11. Godtgjørelse til styretBanken følger retningslinjene i norsk anbefaling. Ett av styrets medlemmer har utført sporadisk juridisk rådgivning for banken knyttet til enkeltsspørsmål og etter konkret bestilling fra bankens administrasjon.

12. Godtgjørelse til ledende ansatteStyret har ikke fastsatt retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte eller en fast lederlønnspolitikk. Bonus til ledende ansatte er identisk med bonus til andre ansatte i banken og basert på felles utarbeidede måleparametre for oppnådde resultater.

13. Informasjon og kommunikasjonBanken følger retningslinjene i norsk anbefaling med unntak av at det ikke er fastsatt retningslinjer for bankens kontakt med grunnfondsbeviseierne utenfor representantskapsmøter og grunnfondsbeviseiermøter.

14. SelskapsovertakelseBanken har ikke egne retningslinjer for slike tilfeller da det reguleres av Sparebankloven og Kredittilsynets tolkninger av loven.

15. RevisorRevisor legger frem årlig plan for sitt revisjonsarbeid. Revisor deltar i styremøte som behandler årsregnskap og årlig internkontroll. Styret og revisor har ikke egne møter uten at daglig leder eller andre fra administrasjonen er til stede. Styret har ikke fastsatt retningslinjer for den daglige ledelsens adgang til å benytte revisor til andre tjenester enn revisjon. Styret vil orientere representantskapet om revisors godtgjørelse ved representantskapets behandling av årsregnskap.

Redegjørelse om eierstyring og sleskapsledelse 13

Nøtterøy, 10. februar 2009

Styret for nøtterø Sprebank

Bjørn R. hellevammen Truls A. Skjerve Reidun Sundal Styreleder

hilde P. Aarseth Krøgenes Knut Telenius Bjørn R. Engaas Adm. banksjef

14 15

Balanse(Hele tusen kroner)

EIENDELER Kontanter og fordringer på sentralbanker

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist

Utlån til og fordringer på kunder Kasse-/drifts- og brukskreditter Byggelån Nedbetalingslån Sum utlån før nedskrivinger - Individuelle nedskrivninger - Nedskrivninger på grupper av utlån Netto utlån til kunder

Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Sertifikater og obligasjoner utstedt av det offentlige Sertifikater og obligasjoner utstedt av andre

Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Aksjer, andeler og grunnfondsbevis Andeler i ansv. selskaper, K/S mv.

Immatrielle eiendeler Utsatt skattefordel

Varige driftsmidler Maskiner, inventar og transportmidler Bygninger og andre faste eiendommer

Andre eiendeler

Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter Opptjente ikke mottatte inntekter Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader: Overfinansiering av pensjonsforpliktelser Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader

Sum eiendeler

GJELD OG EGENKAPITAL Gjeld til kredittinstitusjoner Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist

Innskudd fra og gjeld til kunder Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak Obligasjonsgjeld Egne ikke-amortiserte obligasjoner

Annen gjeld Finansielle desivater Annen gjeld

Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter

Avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser Pensjonsforpliktelser Utsatt skatt Andre avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser

Ansvarlig lånekapital Evigvarende ansvarlige lån

Sum gjeld

Innskutt egenkapital Grunnfondsbeviskapital Overkursfond

Opptjent egenkapital Sparebankens fond

Sum egenkapital

Sum gjeld og egenkapital

POSTER UTENOM BALANSEN: Betingede forpliktelser Garantier Rentebytteavtaler Rentesikringsavtaler

Noter

9

9

2, 9, 10

3, 9

4, 9

11

7, 9

9

10.4

9.3

9

9.3

9

10.4

11

9.3

5, 6

5

2

126 484

49 504 2 340

368 573 53 335

4 103 840

(4 643) (13 703)

342 214

87 570

785

11 747

9 877

17 555

6 421

41 996

5 239 2 622

388 000

1 809 274 898 023

174 948

1 586 590 (171 123)

1 733

28 307

40 356

9 217 1 326 1 174

39 580

107 510

4 468

292 374

77 994

640 496 400 000

2008

126 484

51 844

4 525 748

(18 346) 4 507 401

342 214

88 355

11 747

27 433

6 421

49 857

5 211 756

388 000

2 707 297

1 590 415

30 040

40 356

11 717

39 580

4 807 405

111 978

292 374

404 351

5 211 756

77 994

640 496 400 000

15 198

88 156 2 340

265 930

37 522 3 748 520

(1 631) (9 076)

370 602

71 192

798

4 276

9 846

13 806

8 039

24 361

3 795 3 026

203 000

1 721 773

725 050

450 000

1 050 000 -

-

30 756

25 813

8 126 1 989

35

39 510

107 510

4 756

288 382

51 469

276 666 300 000

2007

15 198

90 496

4 051 972

(10 708) 4 041 264

370 602

71 989

4 276

23 653

8 039

31 182

4 656 699

203 000

2 446 823

1 500 000

30 756

25 813

10 150

39 510

4 256 051

112 266

288 382

400 647

4 656 699

51 469

276 666 300 000

Resultatregnskap(Hele tusen kroner)

Renteinntekter og lignende inntekter Renter o.l. inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Renter o.l. av utlån til og fordringer på kunder Renter og lignende inntekter av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Andre renteinntekter og lignende inntekter

Rentekostnader og lignende kostnader Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital Andre rentekostnader og lignende kostnader

Netto rente- og provisjonsinntekter

Utbytte og andre innt. av vp. med variabel avkastn. Inntekter av aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning

Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Garantiprovisjon Andre gebyrer og provisjonsinntekter

Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Andre gebyrer og provisjonskostnader

Netto verdiendring og gevinst/tap valuta og andre renteb. vp. Netto verdiendring og gevinst/tap på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta

Andre driftsinntekter Driftsinntekter faste eiendommer Andre driftsinntekter

Sum andre inntekter

Lønn og generelle administrasjonskostnader Lønn Pensjoner Sosiale kostnader Administrasjonskostnader

Avskrivninger mv av varige driftsmidler og immatrielle eiendeler Ordinære avskrivninger

Andre driftskostnader Driftskostnader faste eiendommer Andre driftskostnader

Sum driftskostnader

Resultat før tap

Tap på utlån, garantier mv Tap på utlån Tap på garantier mv

Nedskr./reversering av nedskr. og gev./tap på vp. Nedskrivning/reversering av nedskrivning Gevinst/Tap

Resultat etter tap

Skatt på ordinært resultat

Resultat av ordinær drift etter skatt

Resultat for regnskapsåret

Resultat pr. grunnfondsbevis (2007: forholdsmessig i forhold til tidspunkt fra emisjon 29.10.07 Utvannet resultat pr. grunnfondsbevis Overføringer og disponeringer Foreslått utbytte på grunnfondsbevis Overført til Sparebankens fond Overført til gavefond og/eller gaver

Noter

8

9

8

10.2 10.4

7

10.3

2.1

3.4

11

5

4 631

308 287

29 219 20 695

48 219

121 015 96 219 3 267 847

4 023

787

25 247

3 375

41 317

5

1 147

26 422 3 475 7 118

20 028

3 301

1 798 6 660

7 733

-

31 776 3 412

4 149

1 593 3 992

-

2008

362 833

269 567

93 266

4 023

26 034

3 375

358

1 152

28 192

57 043

3 301

8 458

68 802

52 656

7 733

35 188

9 734

4 149

5 585

5 585

1,48 1,48

5 585

2 797

214 619

15 759 8 551

23 810 74 092 63 062 2 619

-

2 734

721

24 869

3 090

(2)

257 1 285

13

1 244

23 605 3 950 7 161

19 065

2 923

1 543 6 005

2 195 (315)

4 690 (203)

10 381

1 236 17 950

5 985

2007

241 726

163 583

78 143

2 734

25 589

3 090

1 540

1 257

28 031

53 782

2 923

7 549

64 253

41 921

1 880

4 487

35 553

10 381

25 172

25 172

1,11 1,11

25 172

Resultatregnskap Balanse

Nøtterøy, 10. februar 2009 Bjørn R. hellevammen Truls A. Skjerve Reidun Sundal Styreleder


(Hele tusen) 2008 2007 Årets avdrag på nedbetalingslån mv til kunder 1 467 552 1 506 618Nydiskonteringer på nedbetalingslån til kunder (1 994 446) (2 076 172)Endring i saldo på kreditter ( 118 456) ( 131 454)Rente- og provisjonsinnbetalinger på utlån 299 884 209 581Overført til kredittforetak 291 567 194 055Tilbakeført fra kredittforetak (120 319) (23 663)Inngått på tidligere års konstaterte tap 387 327Kontantstrøm fra utlånsvirksomheten (A) (173 830) (320 708) Endring i saldo på innskudd fra kunder uten avtalt løpetid 87 501 175 946Endring i saldo på innskudd fra kunder med avtalt løpetid 172 973 141 963Renteutbetalinger til kunder (118 032) (73 991)Kontantstrøm fra innskuddsvirksomheten (B) 142 441 243 918 Endring i fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid - 1 680Renteinnbetalinger på innskudd fra kredittinstitusjoner 4 474 2 797Kontantstrøm fra innskudd i kredittistitusjoner (C) 4 474 4 477 Andre inntekter 29 236 27 942Betalbare driftskostnader (69 724) (64 420)Betaling av skatter (10 433) (11 344)Utbetaling av gaver (2 656) (2 356)Utbetaling av utbytte (1 236) -Endring i andre eiendeler 387 (5 901)Endring i annen gjeld (1 407) (6 108)Endring i periodiseringer (776) 536Kontantstrøm fra øvrig løpende drift (D) (56 611) (61 651) Kontantstrøm fra løpende drift (A + B + C + D = E) (83 525) (133 964) Innbetaling vedr. nye lån fra kredittinstitusjoner 185 000 56 000Innbetaling ved utstedelse av verdipapirlån 856 538 550 000Utbetalinger ved innfrielse av verdipapirlån (765 785) (351 078)Renteutbetalinger på finansiering (119 382) (75 587)Kontantstrøm fra finansiering (F) 156 371 179 335 Innbetalinger vedr. salg av verdipapirer 55 511 120 069Utbetalinger vedr. kjøp av verdipapirer (74 223) (272 297)Kursgevinster/tap på verdipapirer klassifisert som anleggsmidler (3 371) 458Renteinnbetalinger på obligasjoner og sertifikater 24 782 15 787Mottatt utbytte på verdipapirer 4 023 2 734Investert i varige driftsmidler (6 645) (7 279)Salg av driiftsmidler til salgspris - 260Kontantstrøm fra investeringer (G) 77 (140 268) Innbetalinger vedr. emisjon av grunnfondsbevis - 118 261Kostnader ved emisjon av grunnfondsbevis (288) (8 327)Kontantstrøm fra egenkapitalen (H) (288) 109 934 Endring i likviditetsbeholdningen (E + F + G + H) 72 635 15 038 + Likviditetsbeholdning 01.01 103 353 88 315 = Likviditetsbeholdning 31.12 175 988 103 353som består av: Kontanter og fordringer på sentralbanker 126 484 15 198Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 49 504 88 156 175 988 103 353

Kontantstrømanalyse noter

16 17

In n h o l d1. Regnskapsprinsipper .......................................................................................................................18

2. Utlån til kunder ................................................................................................................................20 2.1 Tap på utlån og garantier..........................................................................................................20 2.2 Misligholdte og øvrige tapsutsatte engasjementer ..................................................................20 2.3 Risikoklassifisering av utlån, kreditter og garantier. ...............................................................21 2.4 Brutto utlån og garantier fordelt på sektor og viktige næringer .............................................23 2.5 Fordeling av bankens garantiansvar ........................................................................................23 2.6 Geografisk fordeling av utlån og garantier: ..............................................................................23

3. Obligasjoner, sertifikater og andre rentebærende verdipapirer ...................................................23 3.1 Obligasjoner ..............................................................................................................................23 3.2 Ansvarlig lånekapital i andre selskaper ..................................................................................23

4. Aksjer/grunnfondsbevis/aksjefond/DA ...........................................................................................24

5. Ansvarlig kapital .............................................................................................................................24 5.1 Egenkapital ...............................................................................................................................24 5.2 Kapitaldekning .........................................................................................................................25

6. Grunnfondsbevis ..............................................................................................................................26

7. Varige driftsmidler ...........................................................................................................................27

8. Gebyrer og provisjoner ....................................................................................................................28

9. Likviditetsforhold og finansiering ...................................................................................................28 9.1 Likviditetsrisiko .......................................................................................................................28 9.2 Renterisiko ................................................................................................................................29 9.3 Gjeld ..........................................................................................................................................29 9.4 Finansielle derivater ................................................................................................................30

10. Opplysninger vedrørende ansatte og tillitsmenn ...........................................................................30 10.1 Antall ansatte ............................................................................................................................30 10.2 Lønninger, honorarer etc. .........................................................................................................30 10.3 Revisjonskostnader ...................................................................................................................31 10.4 Pensjonsforpliktelser ovenfor tjeneste og tillitsmenn .............................................................31

11. Skatter ...............................................................................................................................................32 11.1 Beregning av skattekostnad for 2008: ......................................................................................32 11.2 Utsatt skatt ................................................................................................................................32

12. Kostnader knyttet til Bankenes sikringsfond .................................................................................32

Bankens kontantstrømoppstilling bygger på den direkte metoden fordelt etter bankens virksomhetsområder. Likviditetsbeholdningen består av kontanter, som er bankens kassebeholdninger og minibankbeholdninger i norsk og utenlandsk valuta, samt bankens innskudd i Norges Bank og innskudd uten løpetid i andre finansinstitusjoner.

Kontantstrømanalyse noter

1. Regnskapsprinsipper Generelt Bankens årsoppgjør utarbeides i overens-stemmelse med regnskapsloven og forskrift om årsregnskap for banker samt gjeldende norske regnskapsstandarder og god regnskapsskikk. Utlån til kunder Utlån til kunder vurderes etter utlånsforskriften av 21. desember 2004. Det vil si til amortisert kost som er lånets pålydende med fradrag av mottatte avdrag, periodiserte etableringsgebyr og nedskrivninger for forventede tap. Nedskrivninger for tap Individuell nedskrivning for tap på et engasjement finner sted når det foreligger objektiv informasjon om at en tapshendelse har inntruffet og at denne hendelsen reduserer fremtidige kontantstrømmer på et utlån. Objektiv informasjon kan være vesentlige finansielle problemer hos låntaker som har ført til redusert betalingsevne, betalingsmislighold eller andre vesentlige kontraktsbrudd. Nedskrivningen beregnes som forskjellen mellom lånets balanseførte verdi og nåverdien av de fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med lånets effektive rente ved tidspunktet for nedskrivningen. Nedskrivning på gruppenivå foretas hvor tapshendelser ikke kan identifiseres på enkeltengasjementer. Tapserfaring og analyseverktøy benyttes som grunnlag for beregningene av gruppevise nedskrivninger. Gruppenedskrivninger spesifiseres for personmarked og bedriftsmarked, men er ikke tilordnet de enkelte næringer. Alle bankens engasjementer gjennomgås hvert kvartal med hensyn til om det er nødvendig å foreta individuell nedskrivning. Banken klassifiserer et tap som konstatert når det er på det rene at de tiltak som er satt i verk for å inndrive utestående beløp ikke har ført fram. Misligholdte og tapsutsatte lån Et lån anses for misligholdt når kunden ikke har innbetalt forfalt termin innen 90 dager

etter terminforfall, eller når en konto eller en rammekreditt har stått i overtrekk 90 dager sammenhengende. Lån som ikke er misligholdt, men hvor kundens økonomiske situasjon tilsier en overveiende sannsynlighet for at et tap vil materialisere seg på et senere tidspunkt, vurderes som tapsutsatt. Varige driftsmidler Varige driftsmidler er oppført i balansen til anskaffelseskost etter fradrag for ordinære bedriftsøkonomiske av- og nedskrivninger. Avskrivningene foretas lineært over driftsmidlenes antatte økonomiske levetid. Innredning av lokalene på vårt kontor på Olsrød og i Tønsberg avskrives over leiekontraktens løpetid. Bedriftsøkonomiske avskrivninger kostnadsføres over resultatregnskapet. Differansen mellom skattemessige og bedriftsøkonomiske avskrivninger utgjør midlertidige forskjeller og danner grunnlag for beregning av utsatt skatt. Finansielle derivater Banken har inngått renteswapavtaler for å redusere bankens eksponering overfor svingninger i rente/avkastning på poster innefor balansen. Avtalene er rene sikringsforretninger. Renteswapavtaler medfører en avtale om bytte av rentebetingelser for et avtalt beløp over en avtalt periode. De verdsettes etter samme prinsipper som den sikrede post. Det fremkommer således ikke noen isolerte gevinster eller tap på disse. Brutto resultat av rentebytteavtalene er ført med rentekostnader og renteinntekter. Det er inngått fremtidig renteavtale (FRA) på et av våre obligasjonslån for to renteperioder fremover. Avtalt rente motregnes fastsatt rente ved begynnelsen av en ny 3-måneders renteperiode. Neddiskontert verdi periodiseres over renteperioden og føres mot rentekostnader obligasjonslån. Verdipapirer Beholdningen av obligasjoner er klassifisert som varig eie/anlegg og vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og markedsverdi på balansedagen. Eventuell underverdi på denne beholdningen nedskrives og belastes det ordinære resultatet. Eventuell underkurs

inntektsføres planmessig over obligasjonens løpetid. Inntekten resultatføres som en justering av renteinntekter obligasjoner. Sertifikater klassifiseres som omløpsmidler. Bankens aksjer er som hovedregel klassifisert som anleggsaksjer. Dette er i tråd med bankens policy på området. Den skal være lite eksponert i aksjemarkedet. Vår beholdning anses å være av strategisk karakter. Aksjene vurderes til laveste verdis prinsipp. For det meste er våre aksjer unoterte og kurser settes kun årlig/ved behov. Dersom virkelig/estimert verdi er lavere en bokført verdi, nedskrives aksjen til virkelig/estimert verdi. Pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader Bankens ansatte har fram til 01.07.06 vært tilknyttet en ytelsesbasert pensjonsavtale. De som har blitt ansatt på et senere tidspunkt har blitt tilknyttet en innskuddsbasert pensjonsavtale. I en periode var det også mulig å bytte fra ytelsesbasert til innskuddsbasert ordning, på frivillig basis. Pensjonsytelsene er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår og lønnsnivå. Banken har en ordning som tilfredsstiller kravene til obligatorisk tjenestepensjon (OTP). Bankens pensjonsordning er dekket gjennom avtaler med to ulike livsforsikringsselskap. Forpliktelsene omfatter 61 ansatte og 22 pensjonister pr. 31.12.08. Adm. banksjef er innvilget en individuell pensjonsavtale om fratreden ved fylte 65 år. Beregningene som er utført er knyttet til bankens ytelsesbaserte ordning. Periodens netto pensjonskostnader består av summen av periodens pensjonsopptjening rentekostnad på den beregnede forpliktelse og forventet avkastning av pensjonsmidlene. Forskuddsbetalt pensjon er differanse mellom virkelig verdi av pensjonsmidlene og nåverdien av de beregnede pensjonsforpliktelsene. Forskuddsbetalt pensjon føres som eiendel i balansen. Tilsvarende fremkommer en langsiktig gjeld i regnskapet når pensjonsforpliktelsen er større enn pensjonsmidlene. Det skilles mellom sikret og usikret ordning. Den usikrede ordningen vil alltid bli ført som gjeld, da denne ordningen ikke omfatter pensjonsmidlene.

For verdiansettelse av pensjonsmidler og beregning av påløpte pensjonsforpliktelser benyttes estimerte verdier. Beregningene foretas av aktuar basert på opplysninger fra banken. Kostnads- og inntektsføring, periodisering Renter og provisjoner tas inn i regnskapet etter hvert som disse opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader. Inntektsføring av renter stoppes ved nedskrivning av et engasjement dersom det ikke er ventet innbetaling av renter i den forventede kontantstrømmen. Beregnede renter føres i disse tilfellene som opptjente ikke mottatte inntekter i balansen og inntektsføres når de betales. Etableringsgebyr på utlån inntektsføres over lånets forventede løpetid. Utbytte på verdipapirer inntektsføres når det mottas eller vedtas i generalforsamling. Opptjente ikke mottatte inntekter ved årsskiftet tas til inntekt og føres som fordring i balansen. Påløpte ikke betalte kostnader og forskuddsbetalte inntekter periodiseres og føres som gjeld i balansen. Valuta Bankens beholdning av reisevaluta for videresalg til kunder vurderes til kursen ved årsskiftet. Likviditet Kort likviditet defineres som kontanter, innskudd i Norges Bank og andre banker. Kommiterte trekkrettigheter fungerer som likviditetsbuffer, når likviditet i markedet er svært vanskelig tilgjengelig. Skattetrekkskonto er definert som bundne kontanter. Skatter Skattekostnaden i resultatregnskapet består av periodens endring i utsatt skatt og betalbar skatt. Utsatt skatt beregnes med 28 % av årets endring i midlertidige forskjeller mellom skattemessige og bedriftsøkonomiske verdier. Skatteeffekten av midlertidige forskjeller som kan utlignes innenfor samme periode nettoføre Alle tall er oppgitt i hele 1.000 kr så sant ikke annet er oppgitt.

18 19noter noter

20 21

2. Utlån til kunder 2.1 Tap på utlån og garantier

2.3 Risikoklassifisering av utlån, kreditter og garantier.

Risikoklassifiseringen av kunder med engasjement deles inn i to markedssegmenter: Bedriftsmarked (BM) som består av samtlige næringsengasjement dvs. aksjeselskaper, selvstendige næringsdrivende (DA, ANS, og enkeltmannsforetak) samt offentlig sektor og Privatmarked (PM) som gjelder rene privatengasjement (lønnsmottakere). Banken benytter et risikoklassifiseringssystem for overvåking av kredittrisiko. Systemet er utviklet i felleskap i Sparebank 1 Alliansen og kalles Porto. Alle konti som representerer en kredittrisiko for banken inngår i systemet dvs. alle utlån, kreditter, garantier og overtrekk.

Utvikling i risiko gjennom åretBasert på de resultatene som modellen gir har det, gjennom året, vært en negativ utvikling i den %vise fordelingen av andelen av BM engasjement som ligger i risikoklassene svært høy og misligholdte og nedskrevne engasjement.

Ved utgangen av året 2006 var 28,4 millioner kroner av BM engasjementene klassifisert i risikogruppen svært høy risiko og 16,2 millioner kroner i gruppen misligholdte og nedskrevne engasjement. Til sammen utgjorde disse engasjementene 44,6 millioner kroner tilsvarende 5,6 % av samlede BM engasjement.

I løpet av de siste to år fram til desember 2008 har kredittvolumet på BM (målt etter maksimaleksponering på kassakreditter, garantier etc.) økt med om lag 52 %. I samme periode har volumet på engasjement i de to dårligste risikogruppene vokst med til sammen 75 millioner kroner tilsvarende 68 %. Nivået pr 31.12.2008 er 69,7 millioner kroner i risikogruppen svært høy og 49,9 millioner kroner i gruppen misligholdt og nedskrevne. Til sammen utgjør dette 119,6 millioner kroner tilsvarende 9,9 % av den samlede BM porteføljen.

Det er registrert en svakt negativ risikoutvikling på PM området. Pr 31.12.2006 utgjorde andelen av PM-engasjement i risikogruppene svært høy, misligholdt og nedskrevne engasjement et volum tilsvarende 2,31 % av samlede utlån. Pr 31.12.2008

Individuelle nedskrivninger på utlån og garantierIndividuelle nedskrivninger til dekning av tap på utlån og garantier 01.01.- Periodens konstaterte tap hvor det tidligere er foretatt individuell nedskrivning+ Økte individuelle nedskrivninger i perioden+ Nye individuelle nedskrivninger i perioden- Tilbakeføring av individuelle nedskrivninger i perioden= Individuelle nedskrivninger til dekning av tap på utlån og garantier 31.12:

Nedskrivning på grupper av utlån og garantierNedskrivning på grupper av utlån til dekning av tap 01.01. + Periodens nedskrivning på grupper av utlån= Nedskrivning på grupper av utlån 31.12:

Totale tapskostnader på utlån og garantier Periodens endring i individuelle nedskrivninger:+ Periodens endring i nedskrivninger på gruppenivå:+ Konstaterte tap på engasjementer hvor det tidligere er foretatt individuell nedskrivning:+ Konstaterte tap på engasjementer uten tidligere individuell nedskrivning:- Periodens inngang på tidligere perioders konstaterte tap:+ Andre korreksjoner, amortisering på nedskrivninger= Tap på utlån og garantier i resultatregnskapet

2008

1 631

--

3 519507

4 643

2007

2 005

797217766560

1 631

2006

2 266

8540

66370

2 005

2008

-

----

-

2007

315

---

315

-

2006

-

--

315-

315

Utlån Garantier

20089 0764 627

13 703

20078 617

4599 076

20066 5462 0718 617

2008-

-

2007-

-

2006---

Utlån Garantier

20083 0124 627

86

36138634

7 734

2007(374)

459

1 677

760327

2 195

2006(261)2 071

854

626246

3 045

2008--

-

--

-

2007(315)

-

-

--

(315)

2006315

-

-

--

315

Utlån Garantier

Misligholdte engasjementBrutto misligholdte engasjement- Individuelle nedskrivninger på misligholdte engasjement:Netto misligholdte engasjement:

Øvrige engasjement med individuelle nedskrivningerBrutto øvrige tapsutsatte, ikke misligholdte engasjement- Individuelle nedskrivninger på ikke misligholdte engasjement:Netto øvrige tapsutsatte engasjementer:

Ikke inntektsførte renterEngasjement hvor inntektsføringen av renter er stoppet:Ikke inntektsførte renter:

200861 9723 714

58 258

20083 713

9292 784

20085 593

401

200629 374

63228 742

20067 4891 3726 117

20068 125

111

200530 588

95229 636

200512 0073 0168 991

20051 206

3

200429 4753 198

26 277

20044 9281 7993 129

200472723

har andelen steget til 2,91 %. Samlet vekst i PM porteføljen i perioden desember 2006 til desember 2008 har vært på om lag 35 %.

Bankens system for måling og oppfølging av kredittrisiko er et godt verktøy for risikostyring, risikoovervåkning og risikorapportering. Systemet gir oss muligheter til å produsere tidsserier for utviklingen i risikoeksponering innenfor det enkelte markedssegment, (PM – BM) samt også i forhold til enkeltbransjer innenfor BM-området. Benchmarking mot andre sammenliknbare banker i Sparebank 1 Alliansen er også tilgjengelig. Ved hjelp av et eget verktøy lar det seg gjøre å få frem oversikter over hvilke selskaper som ligger i de respektive feltene i risikomatrisen. Dette gjør det mulig å overvåke risikoutviklingen måned for måned ned på enkeltengasjementsnivå. Denne informasjonen anvendes bl.a. til å produsere en kvartalsrapport til styret og kontrollkomiteen i banken. I rapporten gis det en oversikt over utviklingen i porteføljerisiko, samt at alle engasjement i de to dårligste risikogruppene gis en egen omtale basert på en fastsatt rapportmal. Inndelingen i risikoklasser er i prinsippet lik for de to områdene (BM og PM), men metodene som anvendes for å score kundene er betydelig mer komplekse på BM området enn på PM områdene.

Godhetsklasse Godhetsklassen går fra A til K, der A er best. Fire egenskaper hos kunden blir målt: inntjening, tærings, atferd og alder. Metoden baserer seg på analyse av offisielle regnskapstall, ligningsinntekter, formue, eksterne og interne betalingsanmerkninger, lengde på kundeforholdet, bosted og skatteklasse. Det er ulike data som legges til grunn for personkunder, næringsdrivende og aksjeselskaper. Felles for kundegruppene er at kundehistorikk benyttes til å bygge en scoringsmodell som predikerer kundens fremtidige sannsynlighet for mislighold. Modellen kan også estimere forventet tap på porteføljen.

De to laveste risikoklassene J og K er forbehold hhv engasjement med registrert mislighold over 90 dager på måletidspunktet og nedskrevne engasjement.

Misligholdte og tapsutsatte engasjement, individuelle og gruppevise nedskrivninger fordelt på sektor og næringer

PersonkunderPrimærnæringerIndustriBygge- og anleggsvirksomhetVarehandel, hotell- og restaurantdriftTransport og kommunikasjonForretningsm./finans. tjenesteyting, eiendomsdriftTjenester ellersAndre sektorerSum

200828 9153 904

- 723914

1 638 24 549

2 1 327 61 972

2008 2 694

-- -

1 019 - - - -

3 713

20081 192

--

100 351

- 3 000

- -

4 643

Misligholdte engasjement

Individuelle nedskrivninger

Øvrig tapsutsatte engasjement

PersonkunderBedriftsmarked

2008 5 217 8 486

13 703

2007 4 825 4 251 9 076

Gruppevise nedskrivningerNedskrivning på gruppenivå er ikke tilordnet de enkelte næringer

200723 1851 486

21 699

20072 381

1452 236

20074 040

365

2007 17 622

- -

1 11783 1

4 356 2 4

23 185

2007 2 381

-- - - - - - -

2 381

2007 524

--

100 20

- 987

- -

1 631

2.2 Misligholdte og øvrige tapsutsatte engasjementerSammenligningstallene for årene 2003-2005 er ikke omarbeidet som følge av ny vurdering ved overgang til utlånsforskrift i 2006.

noter noter

SikkerhetsdekningSikkerhetsdekningen skal gi uttrykk for tapsrisikoen i porteføljen og på engasjementsnivå dersom avvikling blir reelt. Sikkerhetsklassene går fra 1 til 7 der 1 angir beste sikkerhet. For å oppnå sikkerhetsklasse 1 skal man ha en sikkerhetsdekning hvor antatt realisasjonsverdi utgjør mer en 120 % av lånebeløpet. I sikkerhetsklasse 7 skal antatt realisasjonsverdi på sikkerhetene utgjøre fra 0 til 20 % av engasjementets størrelse. Reglene for fastsetting av realisasjonsverdier er innarbeidet i bankens innstruksverk.

Sammenholdt gir risikoklassifiseringen en matrise på 77 rubrikker som går fra A1 som beste klassifisering til K7 som den dårligste. Banken bruker risikoklassifiseringen aktivt i arbeidet med å finne frem til en riktig prising av engasjementene. På BM området er den enkelte rådgivers bevilgningsfullmakt avhengig av hvor kunden plasserer seg i risikomatrisen dvs. at rådgiver har høyere bevilgningsfullmakter på kunder med høy godhetsklasse og god sikkerhetsdekning alt annet likt.

Sammendrag av risikomatrisen er vist nedenfor med status pr 31.12. for markedssegmentene BM og PM og banken totalt.

PM BM

Risikogruppe 2008 2007 2006 2008 2007 2006 Svært lav 2 109 975 2 180 314 1 936 509 469 038 349.760 304 374 Lav 608 426 488.675 438 244 153 813 194.619 90 730 Middels 1 008 817 594.893 405 882 414 861 382.459 288 705 Høy 99 125 97.441 76 930 50 973 32.721 67 455 Svært høy 87 237 82.389 54 129 69 747 41.649 28 457 Misligholdt og nedskrevne 27 260 3.126 13 632 49 926 5.580 16 159 Sum 3 940 839 3 446 838 2 925 326 1 208 358 1 006 788 795 880

2.4 Brutto utlån og garantier fordelt på sektor og viktige næringer

Personkunder Primærnæringer Industri Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantdrift Transport og kommunikasjon Forretningsm./finans. tjenesteyting, eiendomsdrift Tjenester ellers Andre sektorer Sum

Brutto utlån Ubenyttet kredittGarantier Sum engasjement

Risikogruppe 2008 2007 2006 Svært lav 2 579 013 2 530 073 2 240 883 Lav 762 239 683 295 528 974 Middels 1 423 678 977 351 683 336 Høy 150 099 130 162 144 385 Svært høy 156 983 124 039 82 586 Misligholdt og nedskrevne 77 186 8 706 29 791 Sum 5 149 198 4 453 626 3 709 956

2008 2007 Betalingsgarantier 34 514 14 325 Kontraktsgarantier 16 671 10 826 Lånegarantier 20 986 20 786 Andre garantier 5 823 5 532 Totalt Garantiansvar 77 994 51 469

Banken totalt

2322

Sum lån overført SpareBank 1 Boligkreditt utgjorde ved årsskiftet 345.292. Dette dreier seg utelukkende om lån i personmarkedet og hvor risikoen ligger fra middels til svært lav.

Matrisen viser sum engasjementer som inkluderer garantier, ubenyttet kreditt og lån overført SpareBank 1 Boligkreditt.

2008

3 456 911 38 889 34 589 46 470

112 532 63 758

661 389 100 157 11 053

4 525.748

2008

25 007 862 359

10 353 12 748 3 840

20 659 4 165

1 77 994

2008

88 580 5 280 5 377 8 410

19 532 2 122

47 926 4 558

104 181 889

2008

3 570 498 45 031 40 325 65 233

144 812 69 720

729 974 108 880 11 158

4 785 631

2007

3 097 411 37 981 33 436 47 685 92 115 43 956

591 841 97 910 9 637

4 051 972

2007

7 335 902 279

9 416 9 010 3 906

16 718 3 718

185 51 469

2007

71 653 4 900 5 969

16 182 24 200 2 460

32 970 8 869

889 168 092

2007

3 176 399 43 783 39 684 73 283

125 325 50 322

641 529 110 497 10 711

4 271 533

Banken bokført en nedskrivning/urealisert tap på en garanti avgitt til Eksportfinans. Beløpet utgjør 1.733 og er bokført under posten finansielle derivater.

Stat Kredittforetak Kommuner/fylke Bank/finans Industri

Pålydende

40 000

0 220 000 78 000

338 000

Anskaffelseskost

40 016

0 220 000 78 000

Bokført verdi

39 468

0 212 590 63 908

315 966

Markedsverdi

39 548

0 212 638 63 908

316 094

Effektiv gjennomsnittlig rente på obligasjonsbeholdningen var i 2008: 6,94 %. Beregningsmåte: renteinntekter/gjennomsnittlig obligasjonsbeholdning.

2008 2007 Bokført som obligasjoner 21 882 23 748 Bokført som utlån 4 367 4 367 26 249 28 115 Herav i andre finansinstitusjoner 21 882 23 748

Ansvarlig lånekapital bokført som obligasjoner er nedskrevet med 6.949 i 2008.

Nøtterøy, Tjøme, Tønsberg Vestfold ellers Oslo Landet ellers Utlandet

2008 78,80 % 9,35 % 7,37 % 4,29 % 0,20 %

100,00 %

2008 89,17 % 7,44 % 1,40 % 1,99 %

- 100,00 %

Utlån Garantier%-vis fordeling

2007 83,12 % 7,72 % 5,14 % 3,81 % 0,22 %

100,00 %

2007 91,73 % 4,24 % 2,01 % 2,02 %

- 100,00 %

2.6 Geografisk fordeling av utlån og garantier

3.2 Ansvarlig lånekapital i andre selskaper

3. Obligasjoner, sertifikater og andre rentebærende verdipapirer

3.1 Obligasjoner

Inngående balanse 342.489 Kjøp 37.855 Salg 44.897 Nedskrivninger/reverseringer 19.481 Utgående beholdning 315.966

Beholdningsendring obligasjoner

2.5 Fordeling av bankens garantiansvar

noter noter

24 25

4. Aksjer/grunnfondsbevis/aksjefond/DA

Selskap

Odin Europa (aksjefond)

Odin Offshore (aksjefond)

Odin Europa SMB (aksjefond)

Odin Finland (aksjefond)

Odin Sverige (aksjefond)

Odin Eiendom (aksjefond)

Odin Norge (aksjefond)

Odin Maritim (aksjefond)

SpareBank 1 Eiendomsinvest I AS

Samarbeidende Sparebanker*

SpareBank 1 Boligkreditt **

Nøtterøy Golfbane AS

AS Jubileumsskipet Kysten

Eiendomskreditt

Kredittforeningen for Sparebanker, grunnfondsbevis

Eksportfinans ASA

SpareBank 1 SR-Bank, grunnfondsbevis

SpareBank 1 Midt-Norge, grunnfondsbevis

Rygge-Vaaler Sparebank, grunnfondsbevis

DnB NOR ASA

Nordito AS

Sparebankmateriell

NorgesInvestor PRO AS

Eiendomsinvest Tyskland AS

Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS

Sum aksjer * Virkelig verdi er basert på siste omsetning i oktober 2008. ** Virkelig verdi er basert på siste emisjon i oktober 2008. 6,13 % av aksjene er i børsnoterte selskaper.

Antall aksjer/andeler

7 384,0648

3 112,2020

2 457,6089

151,4474

521,8407

2 620,9275

96,0379

179,2179

93 062

37 616

128 378

6

2

25 500

920

174

31 794

20 000

10 000

378

16 253

250

30 000

27 692

450

Virkelig verdi

483

415

260

424

425

585

120

116

3 773

97 773

25 676

1 897

1.033

604

900

10

2 359

2 234

Bokført verdi

483

415

260

424

425

585

120

116

3 850

44 325

19 283

267

10

2 578

948

1 897

1 033

604

900

6

1 204

25

2 234

2 880

2 700

87 570

Eier-andel

6,25 %

1,18 %

0,60 %

1,61 %

1,84 %

0,07 %

0,16 %

0,79 %

4,50 %

Klassifi-sering

Omløp

Omløp

Omløp

Omløp

Omløp

Omløp

Omløp

Omløp

Omløp

Anlegg

Anlegg

Anlegg

Anlegg

Anlegg

Anlegg

Anlegg

Anlegg

Anlegg

Anlegg

Anlegg

Anlegg

Anlegg

Anlegg

Anlegg

Anlegg

Selskapskapital DA:Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA 785

Ansvarlig kapital 2008 2007 2006

Kjernekapital:

Sparebankens fond 292 374 288 381 270 431

Grunnfondsbeviskapital 107 510 107 510 -

Overkursfond 4 468 4 756 -

Fondsobligasjoner 39 580 39 510 39 440

Gavefond - - -

Fradrag for overfinansiering av pensjonsmidler (5 239) (2 732) (3 330)

Fradrag for immaterielle aktiva (11 747) (4 276) (2 683)

Sum kjernekapital 426 946 433 149 303 858

Fradrag for ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner (2 150) (6 274) (7 153)

Sum tellende ansvarlig kapital – ikke konsolidert 424 796 426 875 296 705

Beregningsgrunnlag – ikke konsolidert 2008 2007 2006

Sum eiendeler – vektet beløp etter Basel I 2 892 814 2 435 438

Sum kredittrisiko - vektet beløp etter Basel II 2 680 518

Sum poster utenom balansen – vektet beløp 33 422 27 528

Tapsavsetninger til fradrag i ansvarlig kapital, Basel I (10 708) (10 937)

Fradrag for ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner (6 274) (7 153)

Beregningsgrunnlag for kapitaldekning, ikke konsolidert 2 680 518 2 892 814 2 444 876

Kapitalkrav, 8 % av beregningsgrunnlag kredittrisiko, Basel II 214 441

Kapitalkrav for operasjonell risiko, Basel II 16 201

Fradrag i kapitalkravet for nedskrivninger på grupper av utlån (1 096)

Fradrag i kapitalkravet, ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner (172)

Kapitalkrav etter Basel II – ikke konsolidert 229 374


Kapitaldekning, ikke konsolidert 14,82 % 14,67 % 12,21 %

Beregningsgrunnlag – konsolidert 2008 2007 2006

Beregningsgrunnlag for kapitaldekning – ikke konsolidert 2 680 518 2 892 814 2 444 876

Eiendeler der det er gitt pålegg om kapitaldekningsreserve ( 33 228) (33 228)

Beregningsgrunnlag for kapitaldekning – konsolidert, Basel I 2 859 586 2 411 648


Pålegg om kapitaldekningsreserve (50 177) (33 228) (33 227)

Sum tellende ansvarlig kapital – konsolidert 374 619 393 647 263 478

Kapitalkrav etter Basel II – ikke konsolidert 229 374

Fradrag i kapitalkrav på avsatt kapitaldekningsreserve (4 014)

Kapitalkrav etter Basel II – konsolidert 225 360

Kapitaldekning, konsolidert 13,30 % 13,69 % 10,93 %

5.2 Kapitaldekning

2008 2007 2006

Grunnfondsbeviskapital 107 510 107 510 - Overkursfond 4 468 4 756 - Sparebankens fond 292 374 288 381 270 431

Sum egenkapital 404 352 400 647 270 431

Egenkapital 01.01.2008

Overføringer i 2008

Disponert av årets resultat

Grunnfondsbeviseieres andel av resultat

Foreslått avsatt til utbytte

Egenkapital 31.12.2008

Sparebankens fond

288 382

3 992

292 374

Grunnfondsbeviskapital

107 510

107 510

Overkursfond

4 756

(288)

4 468

Utbytte

-

1 593

(1 593)

Endring i egenkapitalen 2008

5. Ansvarlig kapital 5.1 Egenkapital

Beholdningsendring anleggsaksjer:Inngående balanse 71 192Kjøp 27 220Salg 6 999Nedskrivning/reversering 3 843Utgående balanse 87 570

noter noter

26 27

Antall eiere % Antall grunnfondsbevis % 1. Troms 343 27,97 44 829 4,172. Vestfold 337 27,48 387 174 36,003. Rogaland 144 11,75 193 888 18,034. Oslo 97 7,92 166 372 15,475. Buskerud 70 5,71 53 143 4,946. Akershus 59 4,82 44 300 4,127. Oppland 36 2,94 7 700 0,718. Vest-Agder 27 2,20 7 100 0,669. Sør-Trøndelag 22 1,80 42 600 3,9610. Hordaland 19 1,54 27 700 2,5811. Østfold 17 1,38 11 600 1,0812. Nordland 11 0,90 5 267 0,4913. Aust-Agder 9 0,73 3 625 0,3414. Telemark 8 0,66 5 000 0,4715. Hedmark 7 0,57 55 200 5,1416. Utlandet 5 0,40 2 544 0,2417. Møre og Romsdal 5 0,40 11 300 1,0618. Nord-Trøndelag 4 0,33 4 200 0,3919. Finnmark 3 0,25 208 0,0220. Sogn og Fjordane 2 0,17 1 200 0,1221. Svalbard 1 0,08 170 0,01 Totalt 1 226 100,00 1 075 100 100,00

6. Grunnfondsbevis

Fordeling etter antall

Geografisk fordeling grunnfondsbeviseiere

Representantskap:Arthur Wennersberg (Alvo Industrier AS) ...........................................8 200Turid Tuft ...............................................................................................4 400Torunn Sjølshagen .................................................................................4 000Lise Merete Maier ..................................................................................3 300Petter Mølmen .......................................................................................3 300Sven R. Åsvang (Aasvangen Invest AS) ...............................................3 000Trond Tjomstøl ......................................................................................2 000Torbjørn Fevang .....................................................................................2 000Reidun Sundal .......................................................................................2 000Ragnar Skau-Nilsen ...............................................................................2 000Arve Sundby ..........................................................................................1 500Kjell A. Fjære (Fjære økonomi & regnskap) .........................................1 300Anita Ekeberg Gibbons ..........................................................................1 100Geir Arne Vestre .......................................................................................500

Styre:Bjørn Ragnar Hellevammen ..................................................................4 000Reidun Sundal .......................................................................................2 000Even Sundal ..............................................................................................700Knut Telenius ...............................................................................................0Mette Marit Telenius...............................................................................1000 Truls Arne Skjerve ....................................................................................700Hilde Petra Aarseth Krøgenes ..................................................................200

Ledende ansatte:Bjørn Reidar Engaas, adm. banksjef ......................................................2 000Marit Kvarme Engaas ...............................................................................700Morten Glenna, Avdelingsbanksjef bedriftsmarked .............................2 000Caroline Birgitte Glenna ...........................................................................100Magnus Stanley Glenna ...........................................................................100Pernille Celine Glenna .............................................................................100Martin Mello, Seksjonsleder personmarked ........................................2 000Nils Georg Samuelsen, HR/personalsjef ...............................................2 000Tonje Stormoen, Lokalbanksjef Tønsberg .............................................1 600Steinar Schjesvold, Økonomisjef ..........................................................1 000

Anskaffelseskost 1/1+ Tilgang 2008- Avgang 2008= Anskaffelseskost 31/12- Akk. Av- og nedskrivninger 1/1+ Årets av- og nedskrivning= Akk. Av- og nedskrivninger 31/12 Bokført verdi 31/12 Antatt økonomisk levetid Benyttede satser for ordinær avskrivning

42 8001 997

044 79732 9542 479

35 4339 364

3-15 år7-30 %

32 5554 648

037 20318 749

89919 64817 555

33 år0-3 %

Maskiner, inventar og transportmidler

Faste eiendommer

7. Varige driftsmidler

Bankens bygninger

Torvet 5 Nøtterøy Forretningsbygg 3.000 m2 Bokført verdi 12 994Bokført verdi inkl. eid tomteareal og fast innredning av lokalene.Banken benytter hele bygget selv.

St. Aygulf Frankrike Fritidsbolig Bokført verdi 4 561

Antall Andel1. Sparebanken Hedmark 50 500 4,70 %2. INAK 2 AS 50 000 4,65 %3. Ringerikes Sparebank 33 700 3,13 %4. Haugaland kraft 33 700 3,13 %5. Warrenwicklund utbytte VPF 33 500 3,12 %6. Sparebank 1 SMN 31 400 2,92 %7. Terra utbytte VPF 29 700 2,76 %8. Sparebankstiftelsen 26 900 2,50 %9. Sparebank 1 SR-Bank 19 562 1,82 %10. OJN Invest AS 19 300 1,80 %11. HUI AS 14 000 1,30 %12. Skagen Vekst 13 600 1,26 %13. Stiftelsen Universitetsforskning 11 900 1,11 %14. Olav Stangeland 10 100 0,94 %15. Trygve Stangeland 10 000 0,93 %16. Aurskog sparebank 10 000 0,93 %17. Lærdal finans AS 9 500 0,88 %18. ITC Integrated Techn Consultants AS 9 100 0,85 %19. Eikeland investering 8 983 0,84 %20. Bo-Bo invest AS 8 900 0,83 %Sum 20 største eiere 434 345 40,40 %Øvrige grunnfondsbeviseiere 640 755 59,60 %Totalt antall grunnfondsbevis (pålydende kr 100) 1 075 100 100,00 %

De 20 største grunnfondsbeviseiere pr 31.12.2008

Antall eiere % Antall grunnfondsbevis % 1 - 100 674 54,97 50 508 4,70101 - 500 251 20,47 69 135 6,43501 - 1 000 117 9,55 93 279 8,681 001 - 2 500 107 8,73 189 165 17,602 501 - 5 000 48 3,92 182 068 16,935 001 - 10 000 15 1,22 113 083 10,5210 001 - 50 000 13 1,06 327 362 30,4450 001 - 100 000 1 0,08 50 500 4,70Totalt 1 226 100,00 1 075 100 100,00

Grunnfondsbevis eiet av styre- og representantskapsmedlemmer og ledende ansattePersonlig nærstående til styremedlemmer/ledende ansatte er skrevet i kursiv.

Investering i, og avhendelse av driftsmidler siste 5 år

2004 2005 2006 2007 2008

Avhendet

242 30 35

260 0

Avhendet

0 0 0 0 0

Maskiner, inventar og transportmidler

Faste eiendommer

Investert

892 1 247 2 748 5 831 1 997

Investert

570 44

584 985

4 648

Banken har i tillegg innbetalt et forskudd til EDB Fellesdata i 2007/2008 på til sammen 899. Dette skal konverteres til et driftsmiddel på et senere tidspunkt.

noter noter

28 29

8. Gebyrer og provisjoner

2008 2007 2006 Inntektsførte etableringsomkostninger 2 721 2 586 2 732Øvrige provisjonsinntekter 4 372 3 808 3 468 Sum 7 093 6 394 6 200

Gebyrer og provisjonsinntekter som inngår i renter o.l. av utlån til og fordringer på kunder

2008 2007 2006

Gebyrer ved forvaltning 890 231 90

Provisjonsinntekter ved forsikring 6 582 5 963 5 984

Provisjonsinntekter ved verdipapirer 1 280 2 002 1 886

Gebyrer ved betalingsformidling 8 561 9 427 9 334

Andre gebyrer og provisjoner 7 934 7 245 5 984

Sum 25 247 24 868 23 278

Andre gebyrer og provisjoner

Post i balansen Sum uten inntil 1 - 3 mnd 3 mnd 1 - 5 år over 5 år renteeksp. 1 mnd - 1 år

Eiendeler

Kontanter og fordringer på sentralbanker 126 483 126 483

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 51 844 51 844

Utlån til og fordringer på kunder 4 525 746 4 455 090 13 520 51 402 5 734

- Nedskrivninger -18 345 -18 345

Obligasjoner, sertifikater, andre rentebærende verdipapirer 342 214 74 033 258 181 10 000

Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastn. 88 355 88 355

Ikke rentebærende eiendeler 95 459 95 459

Sum Eiendeler 5 211 756 203 597 4 669 392 258 181 23.520 51 402 5 734

Gjeld og egenkapital

Gjeld til kredittinstitusjoner 388 000 50 000 203 000 135 000

Innskudd fra og gjeld til kunder 2 707 297 2 692 938 8 975 3 344 2 040

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 1 590 415 730 000 585 468 274 947

Ikke rentebærende gjeld 82 113 82 113

Ansvarlig lånekapital 39 580 39 580

Egenkapital 404 351 404 351

Sum gjeld og egenkapital 5 211 756 486 464 3 512 518 797 443 278 291 137 040

Netto renteeksponering på balansen 0 -282 867 1 156 874 -539 262 -254 771 85 638 5 734

Netto renteeksponering i % av forvaltningskapital pr. 31.12.08 0 0,06 0,23 0,11 0,05 0,02 0,01

9.2 Renterisiko Tidspunkt frem til avtalt/sannsynlig tidspunkt for endring av rentebetingelser

Rentefølsomhet pr. 31.12.08: resultateffekt ved renteendring 1 %: 920Post i balansen Sum uten inntil 1 - 3 mnd 3 mnd 1 - 5 år over 5 år løpetid 1 mnd - 1 år

Eiendeler

Kontanter og fordringer på sentralbanker 126 483 14 998 111 485

Utlån til og fordr. på kredittinstitusjoner 51 844 51 844

Utlån til og fordringer på kunder 4 525 746 394 682 24 250 167 206 553 449 3 386 159

- Nedskrivninger -18 345 -18 345

Obligasjoner, sertifikater, andre rentebærende verdipapirer 342 214 4 366 19 393 43 971 220 344 54 140

Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastn. 88 355 88 355

Øvrige eiendeler med restløpetid 39 181 27 433 11 748

Eiendeler uten restløpetid 56 278 56 278

Sum Eiendeler 5 211 756 52 931 678 165 43 643 211 177 785 541 3 440 299

Gjeld og egenkapital

Gjeld til kredittinstitusjoner 388 000 50 000 282 000 56 000

Innskudd fra og gjeld til kunder 2 707 297 2 692 937 8 975 3 344 2 040

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 1 590 415 699 948 890 467

Øvrig gjeld med restløpetid 28 347 11 4 437 11 373 1 576 10 950

Gjeld uten restløpetid 53 765 53 765

Ansvarlig lånekapital 39 580 39 580

Egenkapital 404 352 404 352

Sum gjeld og egenkapital 5 211 756 53 776 2 697 374 20 348 754 868 1 214 087 471 302

Nettosum alle poster 0 -845 -2 019 209 23 295 -543 691 -428 546 2 968 997

9. Likviditetsforhold og finansiering 9.1 LikviditetsrisikoRestløpetid for balansens hovedposter

*Kassekreditt er medtatt under intervall 3 mnd – 1 år.

Vi har ingen poster i utenlandsk valuta utover egen valutabeholdning på 2.926.

Det er etablert kommiterte trekklinjer med 3 finansinstitusjoner (totalt 250.000 – alt ubenyttet).

Banken har deponert verdipapirer for 215.000 (pålydende verdi) i Norges Bank. Deponeringen gir grunnlag for en låneadgang stor 9.500 i Norges Bank. 185.000 er pr. årsskiftet benyttet som F-lån.

Instrument Løpetid Volum Gj.sn. rente 2008 Beregningsmåte

F-lån 011008-060109 50 000 6,20 % Fast

F-lån 281108-291110 135 000 4,40 % Fast

Lån kredittinstitusjoner 051104-011109 50 000 6,52 % 3 mnd. NIBOR





Sum lån til kredittinstitusjoner 388 000

Sertifikatlån 260808-260509 175 000 7,00 % Fast

Obligasjonslån 260805-260209 133 500 3,40 % Fast *


Obligasjonslån 250406-260410 300 000 6,48 % 3 mnd. NIBOR





Sum verdipapirgjeld 1 591 500

Fondsobligasjon Evigvarende ** 40 000 7,99 % 3 mnd. NIBOR

- underkurs fondsobligasjoner - 420

Sum ansvarlig lånekapital 39 580

9.3 GjeldGjennomsnittlig rente er vektede rentekostnader beregnet/betalt gjennom året.

* Det er inngått rentebytteavtale på dette lånet, slik at vi betaler en margin på 3 mnd. NIBOR.** Långiver har innløsningsrett etter 10 år (03.11.14).

Kostnader vedr. ansvarlig lånekapital:Rentekostnader: 3 267

noter noter

30 31

9.4 Finansielle derivater Banken har inngått renteswapavtaler for å redusere bankens eksponering overfor svingninger i rente/avkastning på poster innenfor balansen. Avtalene er rene sikringsforretninger. Renteswapavtaler medfører en avtale om bytte av rentebetingelser for et avtalt beløp over en avtalt periode. De verdsettes etter samme prinsipper som den sikrede post. Det fremkommer således ikke noen isolerte gevinster eller tap på disse. Brutto resultat av rentebytteavtalene er ført med rentekostnader og renteinntekter.

Nominelt beløp 31.12.08 Nominelt beløp 31.12.07 Virkelig verdi 31.12.08 Virkelig verdi 31.12.07

Swapavtaler

Sikring av obligasjonslån 250 000 250 000 (4 541) 1 456

Sikring av obligasjonslån 275 000 - (5 331) -

Sikring av obligasjonslån 100 000 - 772 -

Sikring Spar X Trend 6 164 6 164 59 680

Sikring Spar X Tyskland/Japan 3 698 3 698 40 (10)

Sikring Spar X Europa 3 544 3 544 101 (22)

Sikring Spar X Asia Pacific 2 090 2 090 81 (99)

- 260805 - 260209 250 000- 100305 - 200309 6 164- 160306 - 160309 3 698- 280408 - 011009 275 000- 221206 - 221209 3 544- 280607 - 280610 2 090- 151208 - 171213 100 000

Vi vurderer kredittrisikoen på finansielle derivater som svært liten.

Løpetider og volum:

2008 2007 2006Sum lån ytet til bankens ansatte 87 531 84 709 69 808

10.3 Revisjonskostnader 2008 2007 2006 Godtgjørelse til revisor 312,5 230 270

10.4 Pensjonsforpliktelser ovenfor tjeneste og tillitsmenn

Bankens ansatte har fram til 01.07.06 vært tilknyttet en ytelsesbasertpensjonsavtale. De som har blitt ansatt på et senere tidspunkt har blitt tilknyttet en innskuddsbasert pensjonsavtale. I en periode var det også mulig å bytte fra ytelsesbasert til innskuddsbasert ordning, på frivilligbasis. Pensjonsytelsene er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår og lønnsnivå. Banken har en ordning som tilfredsstiller kravene til obligatorisk tjenestepensjon (OTP).

Bankens pensjonsordning er dekket gjennom avtaler med to ulike livsforsikringsselskap. Forpliktelsene omfatter 60 ansatte og 19 pensjonister pr. 31.12.2008. Adm. banksjef er innvilget en individuell pensjonsavtale om fratreden ved fylte 65 år.

Beregningene som er utført er knyttet til bankens ytelsesbaserte ordning. Periodens netto pensjonskostnader består av summen av periodens pensjonsopptjening rentekostnad på den beregnede forpliktelse og forventet avkastning av pensjonsmidlene. Forskuddsbetalt pensjon er differanse mellom virkelig verdi av pensjonsmidlene og nåverdien av de beregnede pensjonsforpliktelsene. Forskuddsbetalt pensjon føres som eiendel i balansen. Tilsvarende fremkommer en langsiktig gjeld i regnskapet når pensjonsforpliktelsen er større enn pensjonsmidlene. Det skilles mellom sikret og usikret ordning. Den usikrede ordningen vil alltid bli ført som gjeld, da denne ordningen ikke omfatter pensjonsmidlene.

For verdiansettelse av pensjonsmidler og beregning av påløpte pensjonsforpliktelser benyttes estimerte verdier. Beregningene er foretatt av aktuar basert på Norsk Regnskapsstiftelses anbefalinger og følgende er lagt til grunn:

Rentesubsidieringen for ansattes lån utgjør til sammen kr 556.568,-. Arbeidsgiveravgift av dette beløpet utgjør kr 78.476,- som inngår i bankens totale lønnskostnader. Den subsidierte renten er ikke bokført som inntekt i regnskapet, og reduserer dermed bankens renteinntekter.

Godtgjørelse til revisor gjelder i sin helhet ordinær revisjon.

10. Opplysninger vedrørende ansatte og tillitsmenn

10.1 Antall ansatte

2008 2007 2006Antall årsverk pr. 31.12: 56 56,6 54,6Gjennomsnittlig antall årsverk: 56,3 55,6 51,6Antall ansatte pr. 31.12: 58 59 58

Lønn Annen Pensjons- Honorar Samlet Lån godtgj. kostnad godtgj. Bankens ledelse Adm. banksjef Bjørn R. Engaas 1 277 372 383 2 032 1 936 Steinar Schjesvold 668 63 35 766 1 899 Morten Glenna 651 66 104 821 2 787 Martin Mello 632 67 192 891 1 928 Tonje Stormoen 646 70 34 750 3 778 Nils Georg Samuelsen 576 66 28 670 1 348

Styret Bjørn R. Hellevammen. Leder 1 100 101 Truls A. Skjerve 60 60 954 Reidun Sundal 60 60 1 768 Hilde P. Aarseth Krøgenes 60 60 Knut Telenius (ansattes repr.) 491 27 18 50 586 1 213

Kontrollkomite Bjørn Bydal. Leder 35 35 Rolf Kapstad 25 25 789 Arild Sten Hansen 25 25 350

Representantskapet Sven Rich. Åsvang. Leder 35 35 1 356

10.2 Lønninger, honorarer etc.

Lån til adm. banksjef har rentesats pr 31.12.08 på 4,52 % og 6,45 % som er normal sats for lån til tjenestemenn. Lånemassen består av et flexilån og et annuitetslån som bygger på 3 års gjenværende nedbetalingstid. Adm. banksjef er innvilget en individuell pensjonsavtale om fratreden ved fylte 65 år. Andre særavtaler er ikke gitt.

Det foreligger ingen spesielle avtaler hva gjelder styrets leder.

Lån til ansattes representant/vararepresentanter til styret, inngår i totale lån ytet til bankens ansatte.

2008 2007Avkastning på pensjonsmidlene 5,80 % 5,75 %Diskonteringsrente 5,80 % 5,50 %Årlig G-regulering 3,75 % 4,25 %Årlig lønnsregulering 4,00 % 4,50 %Årlig regulering av pensjoner under utbetaling 1,50 % 2,00 %Uttakstilbøyelighet AFP ved 62 år 50 % 50 %

Årets pensjonskostnad

2008 2007Årets pensjonsopptjening 1 670 1 938Rentekostnad på pensjonsforpliktelsene 2 175 2 184Avkastning på pensjonsmidlene (1 677) (1 504)Periodisert arbeidsgiveravgift 378 348Resultatført individuell pensjonsavtale, netto Resultatførte estimatendringer og avvik 615 419Brutto pensjonskostnad 3 157 3 386Premie innskuddsbasert ordning 723 370Øvrige pensjonskostnader/egenandel AFP 219 194

Årets pensjonskostnad 4 098 3 950

Sikrede Usikrede

2008 2007 2008 2007

Beregnede pensjonsforpliktelser 30 476 32 293 7 708 7 886 Pensjonsmidler (til markedsverdi) (34 582) (31 482) Ikke resultatført virkning av estimatavvik (1 134) (4 720) 422 (873) Arbeidsgiveravgift 0 114 1 086 1 112

Netto pensjonsforpliktelser 5 239 3 795 Avsetning premiefond 0 0

Pensjonsmidler 5 239 3 795 Beregnet usikrede ytelser 9 217 8 126

Pensjonsforpliktelser/ pensjonsmidler

noter noter

32 33

Sammenheng mellom skattekostnad og skatt beregnet som gjennomsnittlig nominell skattesats på resultat før skatt.

Skatt beregnet som gjennomsnittlig nominell skattesats på resultat før skatt 2 726 28,0 %Formuesskatt 1 165 12,0 %Effekt av korrigeringer tidligere år 357 3,6 %Effekt av permanente forskjeller (99) (1,0 %)Skattekostnad på ordinært resultat 4 149 42,6 %

12. Kostnader knyttet til Bankenes sikringsfondDet er kr. 828.216 i avgift for 2008. Dette utgjør 1/3 av full avgift. Det påregnes å betale full avgift i 2009.

31.12.08 31.12.07 EndringMeravskrivning på driftsmidler (6 309) (6 112) 196Nedskrivning obligasjoner (31 776) (4 940) 26 836Netto pensjonsmidler 5 239 3 795 (1 444)Usikrede pensjonsforpliktelser (9 217) (8 126) 1 091Tilbakeførte tapsavsetninger 2006 4 735 7 103 2 368Netto grunnlag for utsatt skatt (37 328) ( 8 280) 29 048Endring utsatt skatt 8 133

11.2 Utsatt skattBeregning av utsatt skatt p.g.a. midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig resultat.

11. Skatter

11.1 Beregning av skattekostnad for 2008 2008 2007 Permanente forskjeller Resultat før skattekostnad: 9 734 35 553+ Ikke fradragsberettigede kostnader 3 712 80 - Tilbakebetalt premiefondsmidler over 12 G - (496) - Emisjonskostnader børsnotering - (8 327) - Ikke skattepliktige inntekter (4 023) (2 734) - Gevinst solgte aksjer (42) (353) (257) (11 734) 9 381 23 819 Midlertidige forskjeller knyttet til Avskrivninger 196 (433) Nedskrivning obligasjoner/aksjer/fond 26 836 4 690 Pensjonsmidler (1 444) 831 Pensjonsforpliktelser 1 091 1 148 Tilbakeførte nedskrivninger utlån 2006 2 368 2 368 Etableringsgebyr utlån 29 047 (545) 8 059 Årets skattegrunnlag 38 428 31 878 Beregning av skatt 28 % skatt av årets skattegrunnlag 10 760 8 926 Formuesskatt 1 165 1 150 Betalbar skatt 11 925 10 076 Netto endring utsatt skatt/utsatt skattefordel (8 133) (2 256) + Skatteeffekt emisjonskostnader ført mot EK 2 332 + For lite beregnet skatt forrige år 357 230 Skattekostnad i resultatregnskapet 4 149 10 382

noter32

Til representantskapet i Nøtterø Sparebank. Ledelsens ansvar og revisors oppgaveVi har revidert årsregnskapet for Nøtterø Sparebank for regnskapsåret 2008, som viser et overskudd på kr 5 585 000. Vi har også revidert opplysningenei årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningene om fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet. Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling, og noteopplysninger. Regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge er anvendt ved utarbeidelse av regnskapet. Årsregnskapet og årsberetningen er avgitt av sparebankens styre og adm. banksjef. Vår oppgave er å uttale oss om årsregnskapet og øvrige forhold i henhold til revisorlovens krav.

Grunnlag for vår uttalelseVi har utført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder revisjonsstandarder vedtatt av Den norske Revisorforening. Revisjonsstandardene krever at vi planlegger og utfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Revisjon omfatter kontroll av utvalgte deler av materialet som underbygger informasjonen i årsregnskapet, vurdering av de benyttede regnskapsprinsipper og vesentlige regnskapsestimater, samt vurdering av innholdet i og presentasjonen av årsregnskapet. I den grad det følge av god revisjonsskikk, omfatter revisjon også en gjennomgåelse av selskapets formuesforvaltning og regnskaps- og intern kontrollsystemer. Vi mener at vår revisjon gir et forsvarlig grunnlag for vår uttalelse.

UttalelseVi mener at• årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling 31. desember 2008 og av resultatet og kontantstrømmene i regnskapsåret overensstemmelse med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge• ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger• opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter.

Tønsberg, 10. februar 2009 KPMG ASSiv Karlsen Moa Statsautorisert revisor

Revisjonsberetning for 2008

Erklæring fra styrets medlemmer og daglig leder samt revisjonsberetning

Styret og daglig leder har i dag behandlet og godkjent arsberetningen og årsregnskapet for Nøtterø Sparebank for kalenderåret 2008 og pr. 31. desember 2008.

Årsregnskapet er avlagt i samsvar med regnskapsloven og god norsk regnskapsskikk pr. 31. desemer 2008.Årsberetningen er i samsvar med regnskapslovens krav og Norsk Regnskapsstandard pr. 31. desember 2008.

Etter styrets og daglig leders beste overbevisning er årsregnskapet 2008 utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder, og opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av bankens eiendeler, gjeld og finansielle stilling og resultat pr. 31. desember 2008. Etter styrets og daglig leders beste overbevisning gir også beskrivelsen av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer banken står overfor i neste regnskapsperiode en rettvisende oversikt.

Erklæring fra styrets medlemmer og daglig leder

Nøtterøy, 10. februar 2009 Bjørn R. hellevammen Truls A. Skjerve Reidun Sundal Styrets leder


34 35

(Hele tusen kroner) 2008 2007Børskurs / Emisjonskurs (pr. grunnfondsbevis) 74 112Antall utstedte grunnfondsbevis (1000) 1 075 1 075Grunnfondsbeviskapital 107 510 107 510Utjevningsfond 0 0Overkursfond 4 468 4 756Grunnfondsbevisbrøk 28,91 28,52Kontantutbytte pr. grunnfondsbevis (kroner) 1,48 1,15Kontantutbytte pr. grunnfondsbevis i % av børskurs 31.12 2,00 1,03Effektiv avkastning siden emisjon (%) (32,61) 17,18Kontantutbytte i % av grunnfondsbeviseiernes andel av årsoverskudd 100,00 17,22Fortjeneste pr. grunnfondsbevis (kroner) 1,48 1,11Bokført egenkapital pr. grunnfondsbevis (kroner) (BV) 104,17 104,42Kurs / fortjeneste (P/E) 49,94 100,63Kurs / bokført egenkapital (P/BV) 0,71 1,07

SpareBank 1 Nøtterøy-Tønsberg, Grunnfondsbevis

Grunnfondsbevisbrøk:

Effektiv avkastning:

Kontantutbytte i % av gr.f.b.eiernes andel av årsoverskudd:Fortjeneste pr. grunnfondsbevis:Bokført egenkapital pr. grunnfondsbevis:Kurs / fortjeneste (P/E):Kurs / bokført egenkapital (P/BV):

Grunnfondsbeviskapital og overkursfond i prosent av bankens totale ansvarlige kapital fratrukket fondsobligasjonerUtbytte pr grunnfondsbevis pluss kursstigning 01.01 – 31.12 i % av emisjonskursen. For 2007 gjelder kursstigning fra emisjonen 29.10 til 31.12 og annualisert avkastning.Utbytte i % av grunnfondsbeviseiernes andel av overskuddet. Regnet ut på grunnlag av grunnfondsbevisbrøken pr. 01.01. For emisjonsåret 2007 gjelder grunnfondsbevisbrøken pr. 31.12.07.Grunnfondsbeviseiernes andel av overskudd dividert på antall grunnfondsbevis. For 2007 gjelder annualiserte verdier.

Grunnfondsbeviskapital og overkursfond dividert på antall grunnfondsbevisBørskurs 31.12. dividert på fortjeneste pr. grunnfondsbevis

Børskurs 31.12. dividert på bokført egenkapital pr. grunnfondsbevis

Definisjoner:

Grunnfondsbevis Utvidet samarbeid med First Securities

Dette gjør vi nå noe med.

Sammen med meglerhuset First Securities ønsker vi å lansere et mer komplett tilbud for formuesforvaltning i Tønsbergområdet. Banken vil starte en ny avdeling med kompetente medarbeidere som skal tilby den best tilgjengelige rådgivning på dette feltet.

Som kunde, skal du forvente at rådgiveren kan analysere din portefølje og gi deg et realistisk bilde av både forventet avkastning og hvilken nedsiderisiko den representerer. Rådgiveren skal komme med forslag til investeringsmuligheter som har potensiale for meravkastning. Rådgiveren skal tilby rapporter som dokumenterer i hvilken grad rådene har gitt den forventede avkastning. Rådene skal være basert på tilgang til Firsts analysekonsept, og som kunde skal du ha eksklusiv tilgang til Firsts markedsvurderinger og anbefalinger før alle andre.

Gjennom rådgivningen skal vi tilby løsninger fra en rekke ulike produktleverandører som på forhånd er gjennomanalysert og kvalitetssikret. Vi skal tilby en skreddersydd modellportefølje tilpasset kundens behov – enten denne er langsiktig og strategisk eller mer aktiv og taktisk motivert.

Utvidet samarbeid med First Securities

Avtalen om Private Banking-samarbeid ble undertegnet av adm.banksjef Bjørn Engaas, SpareBank 1 Nøtterøy-Tønsberg og direktør for hhv. salg (retail) Nils Tore Eliassen og investeringsområdet (wealth management) Martin Hagen i First Securities.

Finansmarkedene er i ulage, og børsene har falt over hele verden. Hvordan forvalte formuer i en slik situasjon? Mange av våre kunder har etterspurt grundig og analysebasert rådgivning som går ut over tradisjonelle spareprodukter.

Kontrollkomitéen har ført tilsyn med at bankens virksomhet er drevet i samsvar med Sparebanklovens bestemmelser, bankens vedtekter, representantskapets vedtak og andre bestemmelser som banken har plikt til å rette seg etter.

Komitéen har gjennomgått styrets protokoller og for øvrig foretatt de undersøkelser som Sparebankloven og kontrollkomitéens instruks bestemmer.

Kontrollkomitéen har gjennomgått styrets årsberetning, resultatregnskap og balansen, uten at dette gir foranledning til noen bemerkninger.

Kontrollkomitéen vil anbefale at resultatregnskapet og balansen fastsettes som bankens regnskap for 2008.

Nøtterøy, 16. februar 2009

Bjørn Bydal Rolf Kapstad Arild Sten hansen Kontrollkomitéens leder

Årsberetning fra kontrollkomitéen for 2008

36 Banken er klimanøytral36 Tillitsvalgte 2008 37

Samtidig treffer vi tiltak for å redusere egne utslipp og går til innkjøp av kraft basert på fornybar energi.

Analysen viser at banken står for utslipp av 88 tonn CO2. Klimakvotene brukes for å støtte et biomassekraftverk i Kotadistriktet i den indiske delstaten Rajasthan. Anlegget produserer ren fornybar elektrisitet basert på biologisk avfall fra jordbruksproduksjon i distriktet, bl.a. restavfall fra produksjon av sukkerrør, sennep og mais. Den næringsrike asken som kommer ut av forbrenningen blir tilbakeført til bøndene som benytter dette til gjødsel. Anlegget er koblet til delstatens strømforsyningsnett som forsyner delstaten med fornybar elektrisitet som igjen reduserer behovet for fossilt brennstoff. Ved å erstatte bruken av kull som energikilde gir dette prosjektet en årlig reduksjon i de globale CO2-utslippene på ca 50.000 tonn CO2 .

I tillegg har banken inngått en avtale om at all egen bruk av elektrisitet skal baseres på fornybar energi. Banken har i tillegg investert i teknologi som reduserer eget forbruk av elektrisk kraft med 25 prosent.

Banken er klimanøytral

SpareBank 1 Nøtterøy-Tønsberg tar klimaspørsmålet på alvor. Banken har gjennomført en analyse av hvor store CO2-utslipp som følger av bankens drift. For dette kjøper vi FN-godkjente klimakvoter som bidrar til å redusere utslipp.

Klimasertifikat: SpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg tar klima-spørsmålet på alvor.

som har gjennomført ACAM®

modellen og har kompensert for egne utslipp av CO2. Beregningen av CO2-utslippene dekker bruken

av virksomhetens biler, �yreiser, strøm og avfall. 90,5 tonn CO2.

avtalens globale mekanisme for å bekjempe klimatrusselen, kalt den grønne utviklingsmekanismen.

CER er et kvalitetsstempel for en o�siell klimakvote som både garanterer reduksjon i klimagassutslipp

klimagassutslippene allerede har funnet sted. Gjennom å kjøpe en FN-godkjent klimakvote �nansierer

dermed pålydende.

prosjekt nr 0347 eller www.co2focus.com

Oslo, 27. februar 2009

KLIMASERTIFIKAT 2009

For mer informasjon om CO2focus, se www.co2focus.com

Jan Willy Elmenhorst Larsen

CO2focus AS

Tillitsvalgte 2008

StyretBjørn R. Hellevammen (leder)Truls SkjerveHilde P. Aarseth KrøgenesReidun SundalKnut Telenius

KontrollkomitéBjørn BydalRolf KapstadArild Sten Hansen

RepresentantskapInnskytervalgteRich Åsvang (leder)Trygve EgenesSiri BrynildsenAnders KnutsenElse FevanTom MelloTrond Tjomstøl

GrunnfondsbeviseiervalgteLise Merete MaierTorunn SjølshagenTurid TuftPetter Mølmen (nestleder)Arthur WennersbergJacob EllefsenReidun Sundal

Fra Nøtterøy kommuneTorbjørn Fevang Torger O. TorgersenRagnar Skau-NilsenLiv Haugen

AnsattevalgteArve SundbyAnnette EskedalAnita E. GibbonsBente HansenBror TraalumGeir Vestre

38 SpareBank 1 - Alliansen

SpareBank 1 Alliansen er et samarbeid mellom selvstendige banker. SpareBank 1 Alliansen skal bidra til å produsere og levere konkurransedyktige finansielle tjenester med høy kvalitet slik at privatpersoner og bedrifter opplever lokal forankring, dyktighet og en enklere hverdag.

SpareBank 1-bankene samarbeider om utvikling av produktselskaper gjennom det felles eide holdingselskapet SpareBank 1 Gruppen AS. Gruppen eier 100 % av aksjene i SpareBank 1 Livsforsikring AS, SpareBank 1 Skadeforsikring AS, Bank 1 Oslo AS, ODIN Forvaltning AS, SpareBank 1 Medlemskort AS og SpareBank 1 Utvikling DA. Selskapet har også eierandeler i SpareBank 1 Bilplan AS (19,9 %), First Securities ASA (24,5 %), Argo Securities (75 %) samt Actor Fordringsforvaltning (90 %).

SpareBank 1 Gruppen har det administrative ansvaret for banksamarbeidsprosessene i SpareBank 1 Alliansen der teknologi, merkevare, kompetanse, felles prosesser/utnyttelse av beste praksis og innkjøp står sentralt. Alliansen driver også utviklingsarbeid gjennom tre kompetansesentre innenfor læring (Tromsø), betaling (Trondheim) og kreditt (Stavanger).

SpareBank 1 - Alliansen

40

Hovedkontor: Sparebank 1, Nøtterøy Torvet 5, Teie Lokalbanker: Sparebank 1 Tønsberg Storgaten 25 Sparebank 1 Tønsberg Olsrød Park

Postboks 70 Teie 3106 Nøtterøy Sentralbord: 02440 Kontofon: 02440 Telefaks: 33 30 41 10 Telefaks forsikring: 33 30 41 98 Forsikring, melding om skade: 02300

www.nottero.sparebank1.no

E-post: [email protected]

God å ha i ryggen

2008 Årssrapport sparebank 1 nøtterøy tønsberg

Documents