1929Molde Janitsjar

2004

Molde Janitsjar

Janitsjar-NM i Trondheim 2004

Medlemmer i 2004

Dirigent:Brenne, Trond

Tamburmajor:Aina Johansen

Fløyte:Alnes, RandiHermo, Anne-SofieManfrini, Cecilia AliceMyrvang, IngeborgRøsandnes, MarionStokkeland, SolveigToset, Hanne Christine

Klarinett:Brenne, EinarDyrkorn, TorunnFylling, Lars Kristen TovanGrünewald, CamillaHammerø, OttoHavnen, MarianneHjelset, Marianne Ø.

Høstmark, VigdisLeikarnes, Anders RausandMisund, Marianne SimonsenRamstad, KjellSkotgård, Per GerhardSolli, Nils-GunnarUkkelberg, HildeAagaard-Nilsen, Mona

Saksofon:Christensen, Marie ThereseEikrem, GunnarMelsæter, Mia FalchRånes, MonicaSundet, Ann-ElisabethSørheim, Lillian Sæther

Walthorn:Alnes, EgilBreidablikk, Ida SmågeHagseth, Knut OveJakobsen, Lars KristianLyngstad, Line Elisabeth V.

Norheim, Maria SildnesOttesen, RandiTaklo, May LissVaagen, Kjell Arne

Kornett/trompet:Askedahl, BenteBrunvoll, IngveElnan, PålHolsvik, RagnhildKorsnes, EvaMelsæter, Espen FalchSande, ThomasSandmoen, Ole JohnnySildnes, Bjørn StåleTalsethagen, Anneli

Baryton:Grønsberg, ArildMelsæter, Torfinn

Trombone:Lange, BirgitteNedrebø, ReidunSkaldehaug, TerjeStrande, KirstiVilla, Anna

Tuba:Grydeland, AndreasKolstad, TerjeLien, RaymondRøberg-Nilsen, ToreSpilde, Fredrik

Slagverk:Borge-Olsen, RuneGjerde, ØyvindLange, ToreNerland, Marit AunanSilset, RolfVenaas, KolbjørnØlander, Anders Wicken

Foto: Reimers

Molde Janitsjar1929 - 2004

Molde Janitsjar fyller i år 75 år den 27. mai. Korpset har hatt mange spennendeoppdrag opp gjennom årene, og vært en god representant for hjembyen Molde

Vi som har vært med i korpset i mange år ønsker med dette heftet å oppsummere75 år med spennende spilleoppdrag. Dersom vi skulle ha skrevet om alt som harskjedd opp gjennom årene, ville det blitt en stor bok. For å få plass i dette heftet

har vi kort oppsummert alle årene med noen viktige hendelser. Vi har videreskrevet om store konserter og prosjekt vi har hatt.

I forbindelse med 30-årsjubileet ble det gitt ut en liten bok forfattetav Arthur Forness. Denne boka er brukt for å oppsummere de første årene avkorpsets historie. Korpset laget også et hefte i anledning sitt 50-årsjubileum.

Redaktør var Jan-Petter Albertsen.

Mange musikere opp gjennom årene har vært innom Molde Janitsjar,og vi håper de kan ha glede av dette heftet.

Vi takker Arne Olsen, Olaf Sættem, Henry Vike og Einar Strande for deres bidrag.

Vi takker alle andre som har bidratt med bilder og EKH-trykk som harbidratt med trykken.

Vi takker også Nils-Gunnar Solli som står for avslutningsordene,samt Knut Ove Hagseth for layout-hjelp og gjennomlesning.

Det redaksjonelle historiske stoffet er forfattet av Vigids Høstmark,Marit Aunan Nerland, Kjell Ramstad og Kjell Arne Vaagen.

I jubileumssesongen er Trond Brenne dirigent og Nils Gunnar Solli erleder. Korpset teller ca. 50 musikere. Vi planlegger stor jubileumsfeiring;

Bursdagsselskap på Romsdalsmuseet 27. mai, Jubileumskonsert og banketti Bjørnsonhuset 29. mai. Signalkorpset er på fote igjen for sesongen, under

Einar Strandes ledelse, og vi gir ut et nytt jubileumshefte. Korpset reiserogså på tur til Praha.

Jubileumskomiteen

Molde 27. mai 2004

Marit Aunan Nerland Kjell Arne Vaagen Kjell Ramstad

Vigdis Høstmark Arild Grønsberg

Johan Astad, Inger Mette Moen ogTerje Skaldehaug i drill.

Jubileumskomiteen.

Gratulerer med 75-årsjubiléet!

Kjære Molder Janitsjar.

Kulturbyen Molde har mange kvaliteter. Blant disse er et variert og aktivt frivillig kulturliv der kommunenutmerker seg med mange frivillige organisasjoner - også på musikkområdet.

Med sine 75 år og tradisjoner som byens fremste representasjonskorps gjennom tidene står Molde Janitsjar ien særstilling blant disse organisasjonene. Korpset har spredt glede og entusiasme på nasjonaldagen ogalle våre andre store merkedager i disse årene. Korpset har gitt byens befolkning stolthet av byen gjennomsine representasjonsoppdrag ute og med sin deltakelse og mange gode plasseringer i nasjonale mesterskap ialle år. Molde Janitsjar har gjort ære på hjembyen som ambassadør for Molde på de mange reiser ogoppdrag i våre nordiske vennskapsbyer og i andre internasjonale sammenhenger. Molde Janitsjar har ogsågått nye veger ved å ta risiko ved stå som kulturell prosjektmaker og arrangør av uttallige konserter ogforestillinger til dels av nyskapende art.

Da korpset ble stiftet i 1929 var navnet ”Presto” og det var stor stas med musikk i byens gater og medkonserter i Alexandraparken i tillegg til arrangement av Moldedagene med utnevnelse av Roseprinsessen.

For byens innbyggere var Molde Janitsjar på 60- og 70-tallet ensbetydende med opplevelser og konsertermed artister som vi bare kunne drømme om fra inn- og utland.

Molde Janitsjar har dertil hatt en sosial funksjon for de mange medlemmene som har hatt glede av å deltai selve korpset, signalkorpset, i norgesmesterskapene, turene, forestillingene med bl.a. Millie, Pussycats, ArjaSaijonmaa, Ole Edvard Antonsen og mange andre. Gjennom dette har korpset også vært en del av limetsom holder oss sammen og gir oss optimisme og lyst til å fortsette å bo i Molde.

Molde Janitsjars mangeartede aktiviteter gjør at Molde dermed stikker seg ut også på korpsområdet slikMolde kommunes visjon tilsier - ”Molde stikker seg ut”.

I tråd med gamle tradisjoner vil Molde Janitsjar også markere sitt jubileum med tur til Tsjekkia. I 1958finner jeg at de deltok på sin første utenlandstur, nemlig til Østersjøfestivalen i Rostock.

På vegne av kommunen og alle innbyggerne ønsker jeg Molde Janitsjar hjertelig til lykke med 75-årsjubi-leet. Takk for innsatsen og for alle opplevelsene dere har gitt oss og ikke minst samholdet, tilhørigheten ogstoltheten dere har fylt oss med og at dere har gjort livet rikere å levei vår kommune.

Jan Petter Hammerøordfører

Hilsen fraNorges Musik-korps ForbundMøre og Romsdal

Molde Janitsjar feirer sitt 75 års jubileum. Nårman er i en alder av 75 år, er man vanligvispensjonist, men for Molde Janitsjar gjelder ikkedenne regelen. Det er en høyst oppegåendejubilant vi feirer.

Molde Janitsjar er et korps som virkelig harmarkert seg positivt i de 75 åra som har gått.Ikke bare lokalt i Molde, men også nasjonalt oginternasjonalt. Korpset har deltatt i store kon-kurranser i Norge og utlandet med svært sågode resultater. Det er også et korps som ikkehar vært redd for å ta på seg store konserter medverdensstjerner som solister. Ikke minst harkorpset hatt som et kjennemerke å ha en flottdrilltropp i front ved gateparader som publikumhar latt seg sjarmere av. Vi gleder oss til å få etgjensyn med denne troppen nå i jubileumsåret.

Når et korps feirer 75 år så er det ikke barekorpset som feires, men også de mange ildsjelenesom nødvendigvis må stå bak et korps med såstort aktivitetsnivå. Mange sier at ildsjeler ikkefinns lenger, men slik er det ikke. Selv omkorpset på mange måter er profesjonalisert, så erman likevel avhengig av å ha noen som kanlegge til rette for driften av korpset.Molde Janitsjar er ikke et korps bare for Molde,men hele distriktet. Det har medlemmer fra flereav nabokommunene.

Norges Musikkorps Forbund Møre og Romsdalhar ved flere anledninger hatt tett samarbeidom arrangementer med Molde Janitsjar, og ergodt fornøyd med den profesjonelle holdningenvi møter i korpset. Vi er stolte av å ha dere i”våre” rekker, og tror at vi skal få mye glede avMolde Janitsjar i fremtiden.

Norges Musikkorps Forbund Møre og Romsdalønsker dirigent, musikere og andre støttespillerelykke til med 75-årsjubileet. Vi ønsker lykke tilmed korpsarbeidet i årene som kommer.

Med hilsenBjørn Ståle SildnesStyreleder NMF Møre og Romsdal

Hilsen tilMolde Janitsjarfra dirigenteni jubileumsåret

Ordet ”Janitsjar” kan nok være egnet til å skremmemange. Her i landet har betydningen av ordet endretseg gjennom tidene, men utenfor Norges grenser ersituasjonen en annen. Janitsjar er nemlig betegnel-sen på tyrkiske elitesoldater. Sultanens beste tropperbesto av unge gutter som ble tvangsrekruttert fraområder som sto under tyrkisk herredømme. Janitsja-rene (yeni ceri = nye tropper) ble beryktet for sinbrutalitet og var fryktet og hatet. Etterhvert ble detslik at når tyrkerne skulle innta nye steder, var detnok å sende janitsjarene i forveien for å skaffeoppmerksomhet med bekken og trommer. Ordetjanitsjar tok så veien via Italia og Østerrike/Tysklandog senere til Danmark/Norge og ble betegnelse forslagverkere. I Danmark er ”Janitschar ” fortsatt denoffisielle betegnelsen på en slagverker. I Norge finnervi ordet janitsjarkorps eller janitsjarorkester sombetegnelse på et korps med slagverk, messing-instrumenter og treinstrumenter. Janitsjarbegrepethar heldigvis en helt annen klang i norske ører enn iandre deler av verden.

Mitt ønske og håp for Molde Janitsjar er da også atalle forbinder korpsets navn med et samling avmusikkinteresserte ungdommer og voksne som dyrkeren positiv hobby i et godt felleskap til glede for seg selvog flest mulig andre. Korpsets primære mål bør væreat en stadig utvikler seg og strekker seg litt lenger forå bli bedre hele tiden. Kvalitet bør prege alt arbeid ikorpset. Både musikalsk kvalitet, uansett type spille-oppdrag, spillestil og genre, og sosial kvalitet der alleinngår i som en viktig del i felleskapet. En for alle ogalle for en.

Tilpasningsdyktighet til den tiden en lever i, samtidigsom en tar vare på tradisjoner mens en tenkerframover er viktige nøkkelbegrep som sikkert også hargjort sitt til at Molde Janitsjar i 75 år har overlevdulike tider og popularitetsbølger. Utfordringene blirnok ikke mindre i tiden framover. Heldigvis vet vi atdet er det en oppnår ved å yte noe og jobbe for det,som gir den største gleden når en lykkes, og samtidiggir de resultater og minner som varer lengst.

Gratulerer med jubileet og lykke til videre.

Trond Brennedirigent

Hilsen til jubilantenfra styreleder

Det å være i et jubileumsår innebærer at man bør ha tre fokus – å setilbake, altså det historiske perspektivet – å feire og markere jubilan-ten, altså nåtidsperspektivet – å planlegge ny aktivitet og utviklings-retning, altså framtidsperspektivet.

Det historiske perspektivetMolde Janitsjar sin historie viser et mangfold og en aktivitetsmengdesom det står stor respekt av. Dette går fram av tidligere jubileums-skrifter, avisutklipp, billedmateriale m.m. I lys av mangfoldet og denstore aktiviteten kommer man ikke utenom det faktum at mangepersoner har gjennom korpsets historie lagt ned en enorm dugnads-innsats. I tillegg har mange private samarbeidsparter og Moldekommune bidratt til at korpset har lykkes med mange av sineaktiviteter og utviklet seg som organisasjon. Som styreleder i jubile-umsåret vil jeg rette en varm takk til alle som har støttet MoldeJanitsjar gjennom 75 år. En særlig stor takk rettes til korpsets ære-smedlemmer – dere vil alltid ha en hedersplass i korpsets historie.Det har dere fortjent.

NåtidsperspektivetI et jubileumsår er det ikke uvanlig, og heller ikke unaturlig, med littekstra oppmerksomhet på jubilantens historie i kombinasjon medselve jubileumsaktivitetene. Denne koblingen legger vi opp til i etomfattende dugnadssamarbeid mellom korpsets medlemmer ogledelse, og i forhold til våre samarbeidsparter. I jubileumssatsingener det særlig hyggelig og spennende at en del av de som utgjordesignalgruppen på 70- og 80-talet har samlet seg til ”reprise”. Dessu-ten er det etablert et samarbeid med Kvam og Sellanrå skolekorps,som fyller 40 år i 2004, og Jazzlogen som fyller 10 år. Her kommerogså Ytre Suløens Jassensemble inn i et samarbeidsprosjekt knytt tiljubileumsmarkeringen. Alt i alt kommer store deler av året 2004 til åvære mer eller mindre preget av jubileet. Vi skal også tillate oss littfest og hygge i et jubileumsår. Det kommer bl.a. til uttrykk i gjen-nomføringa av jubileumsfest og jubileumstur til Praha.

FramtidsperspektivetDet er viktig at ikke all fokus går på historie og jubileumsfestivitas. Etjubileumsår bør også være et ekstra godt egnet tidspunkt til å tenkeframtid og videre utvikling av organisasjon og aktivitet. Mitt håp ogønske er at vi kan videreføre den gode historiske plattform korpsethar i forhold til mangfold og samarbeidsprofil. Videre ønsker jeg at vii større grad enn det som er nå kan etablere et stabilt janitsjarorkes-ter for Molde-området som har en tilnærmet symfonisk besetning. Tilslutt så har jeg et ønske om at de økonomiske rammebetingelseneskal bli mer stabile når det gjelder det offentlige sitt bidrag til frivilligvirksomhet. Uavhengig av dette tror jeg Molde Janitsjar vil være enlevedyktig og viktig organisasjon også i framtida.

Jeg ønsker Molde Janitsjar lykke til med 75 år!

Nils-Gunnar Sollistyreleder

Nils-Gunnar Solli - leder

Gardemusikken og Molde Janitsjar i samspill

1989

Molde Janitsjar i Alexandraparken

Formenn/lederegjennom 50 år

1929 - 31 Kristian Larsen1931 - 35 Harald Nilsen1935 - 37 Karl Pedersen1937 - 40 Harald Nilsen1944 - 45 Math.C. Hall1945 - 51 Per Aunan1951 - 52 Rolf Andersen1952 - 53 Eystein Bjørshol1953 - 55 Per Aunan1955 - 56 Olaf Sættem1956 - 57 Knut Bugge1957 - 58 Eystein Bjørshol1958 - 62 Olaf Sættem1962 - 64 Gunnar Grimstad1964 - 66 Arnfinn Huss1967 - 67 Ragnar Lillevik1967 - 69 Olaf Sættem1969 - 71 Otto Hammerø1971 - 73 Olaf Sættem1973 - 75 Kjell Nustad1975 - 76 Rigmor Johansen1976 - 79 Kjell Arne Vaagen

Dirigentergjennom 50 år1929-36 Endre Aasen1936-37 Hermann Dahle1937-40 Harald Nilsen1944-45 Endre Aasen1945-46 Harald Nilsen1946-47 Martin Mauseth1947-48 Ole Malo1947-49 Alf Hanssen1949-55 Torbjørn Wiig Kleppen1955-56 Reidar Brehmer1956-61 Rolf Bækkelund1961-68 Ola Aas1968-69 Knut Aambø1969-71 Odd J. Endresen1971-72 Michael Polignone1972-74 Terje Jahnsen1974-79 Hans Chr. Dahl

Æresmedlemmeri Molde Janitsjar

Endre Aasen 3. oktober 1945 i Musikkorpset Presto dødKristian Larsen Ukjent - Musikkorpset Presto død

Torbjørn Wiig Kleppen 26. mai 1979 v/50-årsjubileet dødAksel Melsæter 26. mai 1979 v/50-årsjubileetOlaf Sættem 26. mai 1979 v/50-årsjubileetEinar Strande 26. mai 1979 v/50-årsjubileet

Jostein Jensen 13. november 1982Johan Astad 16. november 1984 dødPer Aunan 16. november 1984 død

Kolbjørn Venaas 3. juni 1989 v/60-årsjubileetKjell Arne Vaagen 3. juni 1989 v/60-årsjubileet

Marit Aunan Nerland 29. mai 1999 v/70-årsjubileetVigdis Høstmark 29. mai 1999 v/70-årsjubileetOtto Hammerø 29. mai 1999 v/70-årsjubileet

Æresmedlemmene Torbjørn Wiig Kleppen, Aksel Melsæter, Olaf Sættem, Einar Strande

Æresmedlemmene Otto Hammerø, VigdisHøstmark, Kolbjørn Venaas, Marit AunanNerland,Kjell Arne Vaagen

Norges MusikkorpsForbunds FortjenestemedaljeSigurd Solstad 1972Bjarne Svingeseth 1972Johan Astad 1979Torbjørn Wiig Kleppen1979Aksel Melsæter 1979Olaf Sættem 1979Odd Birkeland 1985Gerhard Hestad 1985Gunnar Mevold 1985Kjell Nustad 1985

Arne Skjerseth 1985Kjell Arne Vaagen 1985Kolbjørn Venaas 1985Otto Hammerø 1986Harald Hjellset 1989Inger Kristine Strand 1991Marit Aunan Nerland 2001Bjørn Ståle Sildnes 2003

Første del av dette stoffet er hentet fra korpsets første jubileumshefte som blegitt ut da korpset fylte 30 år. Stoffet var samlet av Arthur Forness. Korpsetsprotokoller etc ble flammenes rov under krigen i 1940, så det var ikke muligå rekonstruere korpsets historie fullt ut fra den aller første tiden, men detmeste er å finne i 30-årsjubileumsskriftet.

Molde Janitsjargjennom 75 årMed en startkapital på 25 kr ble musikkorpset ”Presto” stiftet27. mai 1929. Fra første stund ble korpset Molde by sitt ansiktutad. I 1969 endret korpset besetning og fikk navnet MoldeJanitsjar. Det har vært stor aktivitet med mange spennendeoppdrag gjennom alle disse årene. Det er umulig å komme innpå alt, men vi vil oppsummere noe av aktiviteten til korpsetgjennom 75 år.

Årene 1929 til 1940

En komite bestående av Kristian Larsen, Ole Astad og Elias Marken innkalte tilmøte 29. mai og la frem planene om et korps i byen. ”Presto” skulle korpset hete,og dirigent ble gullsmed Endre Aasen. Øvingslokalet var på folkeskolen, og det var2 øvinger pr uke. Det første musikkstykket korpset begynte å øve inn var marsjen”Karelska gardes marsj”. I jula allerede det første året, spilte de på sykehuset og påbarnehjemmet.

I april 1930 hadde ”Presto” sin første utmarsj. 1. mai var det tradisjonelt opptog, ogda møtte korpset med nye luer med et merke tegnet av Endre Aasen. Guttene måttekoste både luene og merkene selv. 25. mai dro korpset på biltur med Molde Tinde-klubb til Eide, Hustad, Vevang og Bud. Det var strålende sommervær og 118deltakere fordelt på 8 biler.Det var mye spilling i 1930. Mange foreninger og lag ville at korpset skullespille i forskjellige anledninger. Byselskapet arrangerte ”Moldeaften” medsang og musikk i disse åra, og ”Presto” deltok med underholdning.

Nyttårsaften 1931/32 spilte korpset gjennom gatene kl 24 og hadde en skare medfolk etter seg. Korpset satte i 1932 opp eventyroperaen ”Hans og Grete”, og det bleen kjempesuksess. De som var med på dette oppsettet snakket om dette i mange år etterpå.

I anledning Bjørnstjerne Bjørnson sin 100 årsdag 8. desember 1932, gikk ”Presto” ispissen for et stort fakkeltog og spilte etterpå for 2500 mennesker på skoleplassen.I 1936 ble det satt i gang kronerulling for å skaffe instrumenter til korpset. Det gikknoe tregt, etter 4 mnd. var det kommet inn 477 kr. I mars samme år holdt korpsetkorpsrenn på Skaret. John Aarønes var vinner av utforrennet, Per Aunan vanthopprennet og Nutte Nilsen vant damerennet. Det ble en tradisjon at korpsetarrangerte skirenn for sine medlemmer med familie.

På grunn av dårlig helse sluttet Endre Aasen som dirigent i 1936, og HermannDahle tok over. Han trakk seg etter kort tid, og Harald Nilsen overtok som dirigent.I 1937 fikk korpset sin første tamburmajorstav.

12. mai i 1939 holdt korpset 10-års jubileumskonsert i Festivitetslokalet. Det var ikkemye folk på konserten, men en del av dem var tyske gaster som var i byen med”Horst Wessel” denne dagen.

Korpsets banner

17. mai 1960 ble korpset overrekt etbanner av handelsskolebestyrer OttoRasmussen. Han hadde gjennomgaver fra forskjellige hold greid åskaffe midlene til denne storslåttegaven som ble lagret av Oslo Flagg-fabrikk. Med gullbokstaver på rødbunn av silke, tok banneret segnydelig ut. Presto hadde gjennommange år savnet et slik samlings-merke, og gaven ble godt mottatt.

Da ”Presto” byttet navn til MoldeJanitsjar i 1969 ble det laget enmidlertidig løsning. En hvit duk iterylene med det nye navnet påmalt,ble sydd over Presto-navnet. På 80-tallet ble resten ev silken skiftet utmed dagens terylene. Karl Angvikgjorde denne jobben, og han sattepris på dette oppdraget for korpset.Han spilte ikke selv i korpset, menhar flere etterkommere som er/harvært aktive i korpset.

Otto Rasmussen har overlevert ny fane til «Presto»17. mai 1960

Det var mange oppdrag i disse åra. Det ble en tradisjon å spille 1. og 17.mai, på sykehuset og barnehjemmet 1. juledag og ved Frelsesarmeen sijulegryte på Torget.

Krigsårene 1940 - 1945

Øvelsene gikk sin gang i 1940, men da det ble klart at krigen ble langvarig, blevirksomheten lagt ned. Nyttårsaften 1940/41 holdt korpset årsfest for sine med-lemmer og hadde en av sine hyggeligste sammenkomster. Men man glemte ikkesituasjonen, og det ble lest dikt og sunget ”Ja, vi elsker” og ”Moldesangen”. I julaspilte en liten gruppe på sykehuset og barnehjemmet som før.

16. mars 1941 hadde korpset klubbrenn på Skaret.

Søndag 13. mai 1945 spilte korpset gjennom gatene for første gangen på5 år.

1945 til 1958

Det var mange opptog etter frigjøringen, og korpset var med på mange av disse.På generalforsamlinga 3. oktober 1945 ble Endre Aasen utnevnt til korpsets førsteæresmedlem. På dette årsmøtet ble Per Aunan utnevnt som leder og Torbjørn WiigKleppen som nestleder. ”Presto” feiret den første etterkrigsjulen med konserter påsanatorie, barnehjem og sykehus.

26. april 1946 fikk medlemmene et sorgens budskap: Deres avholdte dirigent EndreAasen var død. 1. mai stilte korpset i sorte uniformer, dette var også Aasensbegravelsesdag. Styret i korpset var med og bar båren.

I juli samme år dro korpset på landsmusikkstevne i Arendal.

1948 ble innledet med en konsert sammen med Fuglseth Mannskor. MartinMauseth dirigerte både kor og korps. I juni samme år var korpset i Bergen pålandsmusikkstevne.

«Presto» på marsj ved Mørebyenes musikkstevne i 1949.

Landsstevne i Trondheim 1938

Et knippe trommedamer med Sigurd «Snitten»Solstad

11. mai 1949 spilte korpset ved avdukingen av minnesteinen over AndersSandvik ute på Hustad. Det var bitende kaldt og regn.

27. mai feiret ”Presto” sitt 20 års jubileum og holdt i den anledning en konsert påGodtfred Lies Plass. I juni i jubileumsåret sto ” Presto” for arrangementet av detandre musikkstevnet til Møre og Romsdal . I juni samme året var korpset medMolde Arbeiderforening på tur til Ona og Harøya.

I februar 1950 var det årsfest i ”Presto”. Nestleder Bjarne Svingeseth holdt tale ogoverrekte en gave til kveldens hedersgjest Eilert Melsæter. Melsæter samlet inn storepengebeløp til innkjøp av instrumenter. Det sies at han gjennom flere år gikk i byenog samlet inn små og store beløp til korpset. Under frokosten 17. mai ble detoverrekt en basun og en B-bass. Ellers var korpset dette året på Åndalsnes, i Eidsvågog Brattvåg.

22. oktober 1953 var en merkedag i korpsets historie. Da ble det arrangert opptaks-prøve for de som var fylt 16 år fra Guttemusikken. Det var Petter Myrseth, ToreStornes, Otto Hammerø, Kjell Stranden, Arne Skjærseth, Kjell Nustad og GunnarMevold. Flere av disse musikerne har vært aktive i korpset i en årrekke.

I 1954 var det 25-års jubileum, og det ble holdt jubileumskonsert i Gjestestova 2.april. Dette året fikk korpset nye brune uniformer.

I 1955 fikk korpset ny dirigent, den nyansatte kapellmester i Molde Reidar Brehmer.I juli samme året var korpset på landsmusikkstevne i Trondheim. I 1956 dørkorpsets dirigent Reidar Brehmer.

I 1957 spiller ”Presto” for første gang i det nye kirketårnet. Dette ble en tradisjon imange år fremover etter at de hadde spilt på sanatoriet, sykehuset og barnehjemmet.

I 1958 dro ”Presto” på sin første utenlandstur til Rostock i Øst-Tyskland. De varinvitert nedover, og arrangøren betalte reisa en veg og oppholdet der nede. Korpsetgjorde et godt inntrykk i Tyskland og ble invitert ned igjen året etter, men korpsetmåtte da takke nei.

31. oktober samme året hyllet korpset Johannes Solstad som fylte 50 år. Da var handen eneste som hadde vært aktiv medlem siden korpset startet.

Korpsetsuniformergjennom 75 årVåren 1930 innviet korpset sineførste luer på en utmarsj til Kring-stad. Noen uker senere fikk deluemerker som dirigenten EndreAasen hadde tegnet. Guttene betaltealt selv. Etter hvert fikk de ogsågullsnor på lua. Ellers brukte demørk dress når de spilte. I september1931 kjøpte guttene hvite bukser, sånå hadde de komplett uniform ogvarierte mellom sorte og hvite bukseretter hvordan været var.Til 1. mai 1954 fikk korpset nyeuniformer. De var brune med lysestriper i buksene.

Ved 30 års jubileet i 1959, nærmerebestemt 26. april under en konsert iAlexandraparken, stilte korpset ihelt nye uniformer. Jakkene varvinrøde med smoking benklær ognye hatter. De nye uniformene blegodt mottatt av publikum somsyntes disse var mye kvikkere ifargen. De brune uniformene fikkkorpset solgt. Det er de sammeuniformene som korpset har i dagfargemessig. Jakker og bukser erskiftet ut etter hvert som de er blittutslitt. Medlemmene er svært glad idisse fargene.

Uniformer i forskjellige epoker: Jostein Jensen, Aksel Melsæter, Bjørn Jarle Kleppen, Kjell Nustad, Gunnar Rekdal og Grete Solstad.

Årene 1959 til 1969Det var ofte vanskelig å skaffe dirigenter til korpset, og derfor skiftet det ofte. Nårdet ble ansatt musikkledere i Molde kommune skulle de først og fremst dirigeresymfoniorkesteret, og skulle ha ekstra betalt for å dirigere Presto. En av dissedirigentene var Rolf Bækkelund, som dirigerte korpset fra 1956 – 61. Han haddebl.a. gode kontakter i Øst-Tyskland, og korpset reiste på sin første utenlandstur tilRostock i 1958. Her ble korpset mottatt som konger når de reiste omkring, og despilte også på tysk TV. Korpset ble bl.a.invitert til skipsverftet Neptun i Rostockhvor de fikk overrakt en gave: Fem tamtam-trommer! Disse ble med hjem til Molde,og 17. mai i jubileumsåret 1959 kunne Grethe Tho, Grethe Kleveland, Anne SofieAarø, Lisbeth Aarønes og Sissel Hagerup marsjere foran korpset og spille på dissetrommene. Jentenes uniform var kort rød jakke, rutete foldeskjørt og båtlue. Deresaller første opptreden med trommene hadde vært i Alexandraparken 7.september 1958. I denne sammenhengen ble også maskoten ”Rolv”, mednavn etter Rolf Bækkelund, laget. Maskoten henger fortsatt på toppen avbanneret vårt. Trommene eksisterer enda, og skal også brukes i jubileums-sesongen 2004.

I april 1959 fikk korpset nye uniformer, vinrøde jakker, sorte smokingbukser oghatter.

I 1961 var det musikkstevne i Ålesund. Avisene kommenterte at det som de først ogfremst kunne legge merke til, var at jentene for alvor var på full fart inn i korpsene.”Presto” har for første gang en janitsjarmusiker til dirigent. Det var musikkfenrikOla Aas fra Trondheim. Han var selv trombonist og bassist, og ble godt mottatt iMolde. Han regnes som den som startet tradisjonen med bl.a.å arrangere kirke-konsert før jul, en tradisjon han hadde tatt med seg fra Trondheim, og han skal ogsåha mye av æren for at signalkorpset kom igang.

I oktober 1962 var korpset med på en kirkekonsert til inntekt for Redningsselskapet,og julen 1962 holdt korpset også en gratiskonsert, med kollekt som skulle gå tilbarnehjemmet Symra.

Høsten 1961 ble det stiftet en såkalt ”Damegruppe” som skulle hjelpe korpset bådeøkonomisk og sosialt. Bl.a. smurte disse damene 28.000 brødskiver til

Her holder «Presto» konsert i Rostock underØstersjøuken i 1958. Dirigent er Rolf Bekkelund

Tysklandstur i 1958. 1. rekke, foran fra venstre: Steinar Silseth, Odd Birkeland, Einar Strande, Jan Brudeseth, tysk reiseleder, Johannes Rasmus-sen, Johan Astad (bak), Reidar Solli, tysk reiseleder og tolk, Jan Gunnar Schumann, Eystein Bjørshol, Olaf Sættem, Reidar Jensen (bak), PerTandstad (bak), Bjarne Svingeseth, Aksel Melsæter og en tysk reiseleder. Stående bak fra vesnter: Torbjørn W. Kleppen, Per Rypdal (delvis skjult),Ragnar Lillevik, Rolf Solstad, Ketil Venås (delvis skjult), Kolbjørn Grønset (?). Litt foran: Charles Tømmervåg, Einar Hansen, Rolf Sørensen og OlavØsthus foran. Bakerst er Johannes Solstad, Jan Inge Mella Melsæter og en sjåfør. Stående bak høyre side av bussen. Sjåfør, nesten skjult: KnutBugge ?, Per Aunan, Gunnar Larsen, Per Eivind Halås, Jostein Jensen.

«Presto» på Musikkstevne på Åndalsnes 1967.Dirigent Ola Aas med bass og dixi-gruppe.

1963 - 1964. Foran fra venstre: Aud Lillevik,Grethe Solstad, Inger Jensen. Bak: Sissel Hagerup,Anne Mittet, Eli Oshaug, Lisbeth Aarønes

amatørmusikkorpsenes landsdelsstevne som Presto og Fuglset musikkorpsarrangerte i 1962. Her var det 700 musikere fra 29 korps i et stort arrange-ment over tre dager. Det var også en kjempekonsert på Molde Stadion derbl.a. 700 musikere spilte fellesnummer.

Otto Rasmussen hadde til 35-årsjubileet klart å skaffe penger til enda en gave tilkorpset: En lyra (klokkespill) av merket ”Ludwig”. Den var bestilt fra USA gjen-nom Oddvar Westad på Molde musikk. Geir Schumann trakterte denne 17. mai i1964, og korpset spilte da utenfor Otto Rasmussens hjem om morgenen, som takkfor gaven.35-årsjubileumsfesten ble avviklet på Vardestua 30.5.1964. Om denne stodet referert i avisen: ”Mens snøen lørdag kveld drysset ned over Vardestua,drysset det inne i den blomster over Musikkorpset Presto og jubileums-feiringen...” Her ble Arvid Sekkesæter utnevnt til ”æresmaskot”, korpsetsferskeste orden. Denne skulle gå til en person som skulle utføre alminne-lige trivielle arbeidsoppgaver for korpset. Sekkeseter hadde også forærtPrestos trommejenter nye hvite foldeskjørt til jubileet. Damegruppen, vedSolveig Aunan, overleverte til korpset en sjekk på kr 1000 som skullebrukes til nye notestoler, som det til da hadde vært lite av.

Moldedagene fra 1964-1971

Presto har måttet drive med mange tiltak for å skaffe tilveie penger til korpset. Forå hjelpe på økonomien kom ideen om ”Moldedagene”. En av de drivende sjeler varOlaf Sættem. Han sier: ”Årsaken til at vi i det hele tatt satte igang et så stort tiltaksom ”Moldedagene”, var behovet for å skaffe midler til drift av korpset. Den tid varforbi da en kunne basere seg på inntekter av kakebasarer og lignende tiltak.” Detgikk en stund før beslutningen ble tatt om å sette i gang, men 20. – 21. juni 1964ble de første Moldedagene arrangert .

Molde fikk besøk av Bispehaugen skolemusikkorps, ”Småbispan”, fra Trondheim.Dette var mulig å få til fordi Olaf Sættem kjente ”Småbispans” leder, musikkfenrikRolf Stokke. ”Bispan” tok Molde med storm. Grunnlaget var lagt for nye Molde-dager. Til Moldedagene i 1965 kom bl.a. popartisten Millie fra Jamaica med sinsæregne stemme og hit”en ”My boy Lollipop”. Under arrangementet på MoldeStadion landet også fallskjermhoppere fra forsvarets mannskap på matta etter etslipp. I 1966 kom bl.a.bandet the Pussycats fra Tromsø, og den norske skielitendeltok i skirenn på kunstsnø i Moldes sentrumsgater.

De beste årene for Moldedagene ble 1964 – 1967. Morsomme, men krevendearrangement, som nok ville vært vanskelig å gjennomføre idag. Men Moldedageneble gjennomført i noenlunde samme form fram til 1971. Da gikk arrangementetmed underskudd, og tiden var inne for å finne på andre måter å skaffe inntekter tilkorpset. Moldedagene ble etterhvert et samarbeid med Handelstanden om såkalte”Spanske dager” i flere år, men Moldedagene i sin opprinnelige form tok slutt.

Club Gilbert m.m.

I november 1973 så et nytt tiltak i Molde Janitsjars regi dagens lys: Club Gilbert.Initiativtakerne var Olaf Sættem, Kjell Nustad, Torfinn Melsæter, Leidulf Inder-haug og Geir Vik. Dette skulle være et nytt tilbud til moldeungdom over 18 år.Festsalen på Alexandra var det populære stedet som skaffet store summer tilkorpskassa i mange år.I november 1976 startet Molde Janitsjar diskoteket Mc-Scott, et alkoholfritttilbud for ungdom. September 1977 tok Leif Sverre Hoel og Leidulf Inder-haug initiativ til enda et tilbud: Club 15 som var et diskotek for ungdomunder 15 år. Februar i 1980 startet Molde Janitsjar en alkoholfri ungdoms-klubb, Disco Chateau, som ble arrangert på fredager på kafè Gimle. Dettevar lenge Moldes eneste ungdomstilbud.

Minner fra ensvunnen tidArne Olsen kom til Molde i januar1938, 16 år gammel. Han kom fraSurnadal hvor han var medlem avSurnadal Musikklag. Der spiltehan althorn, og høsten 1938 blehan medlem i ”Presto”. Arne Olsenhar gjennom alle årene hatt godkontakt med korpset og vært enivrig støttespiller. Han fortellerher hva han husker fra de førsteårene.

Jeg fikk begynne i korpset 1938. Detvar ledig uniform, men det mangletinstrument. Den gang drev Elvsåssportsforretning med musikkhandel,og jeg kjøpte et althorn på avbetaling.Prisen var kr 160.

I ”Presto” var vi 35 medlemmer, ogHarald Nilsen var dirigent. Øvelses-lokale var i gamle Molde Folkeskole igymnastikksalen hver onsdag. Jeg kanhuske at vi spilte 1. juledag på ReknesSanatorium kl 08. Etterpå spilte vi påsykehuset og barnehjemmet ”Symra”.Tilslutt gikk vi opp i kirketårnet ogspilte der. Nyttårsaften 1938 spilte vigjennom Storgata kl. 24. Det var enspesiell opplevelse.

I forbindelse med 10 årsjubileet i1939 hadde vi stor konsert i Festivite-ten. Det var fullt hus. Dette var stort åfå være med på for en ung gutt. Avinnbudte gjester kan jeg huskeordfører Naas med frue og politimesterLegreid med frue. Etter konsertenmarsjerte vi til Alexandra hotell påjubileumsfest. Politimesteren kunneikke gi oss tillatelse til å spille så sent,så vi plystret ”National Emblem” påvegen.

Årets musikkstevne i 1939 var iIsfjorden. Stevneplassen var pyntetmed vimpler av kreppapir i mangefarger. Det var pøsregn under konser-ten, slik at alle de hvite luene fikkflekker i alle farger fra kreppapiret.

Den gangen hadde vi både hvite ogsorte trekk til huene. Hvis det var fintvær skulle vi bruke hvite trekk ogsvarte trekk om det var styggevær. Dethendte ofte at vi møtte med begge nårdet var utrygt vær.

En gang bestemte dirigenten at viskulle møte i full uniform, altså medhvite trekk. En av musikantene komlitt bedugget og fikk spørsmål omhvorfor han møtte slik. Musikantensvarte: ”Du sa vi skulle møte full iuniform!”

Ungdomsdiskoteket blir etterhvert arrangert i Kulturhuset (1983). ClubGilbert skifter i januar 1986 navn til Niquita, og flytter fraAlexandrakjelleren til Aquarius. Pål Arve Indergård var drivkraften.

Årene 1969 til 1978

Korpsnavnet ”Presto” ble bestemt etter et forslag fra Sverre Larsen, en av initiativta-kerne i starten. Dette var et kort, fyndig navn og mye bedre enn lange, tunge navnsom andre korps hadde. Men når Presto feiret sitt 40-årsjubileum, ble det det sistedet gjorde. For etter denne dag, 27. mai 1969, ble navnet Molde Janitsjar. Navneskiftetvar ingen ny sak. Etterhvert som korpset begynte å reise på landsstevner og lig-nende, sa selve navnet ”Presto” lite. Ingen kunne plassere korpset i geografien, ogfor å kunne representere Molde utad, ønsket de et navn som markerte det. Det varogså andre korps i landet som hadde navnet Presto. Det var nok noen protester tilnavneskiftet blant korpsets eldste medlemmer, men på en ekstraordinær generalfor-samling ble det vedtatt at Presto etter 27. mai 1969 skulle hete Molde Janitsjar.

40-årsjubileet var en gylden anledning til å endre navn, og samtidig endret korpsetbesetningen til såkalt symfonisk besetning, et ønske fra bl.a. dirigent Odd J. Endre-sen. Korpset ble fullstendig omorganisert, og det ble foretatt skifte i besetningenetter mønster fra amerikanske collegeband. Takket være Moldedagene hadde korpsetnoenlunde god økonomi, og det var store planer om en Spania-tur for korpset. Menda valget sto mellom å investere 50.000 kr i instrumenter eller bruke penger på tur,ble det enstemmighet om å investere i instrumenter. Det ble anskaffet: Obo, fagott,alt- og bassklarinetter, fløyter, waldhorn, tenorsaksofoner og en barytonsaksofon:To nye B-sousafoner ble også kjøpt, slik at korpset tilsammen hadde fem. I alt bledet i denne sammenhengen skiftet ut 20 instrumenter. Noen instrumenter fikk”Guttemusikken” overta, andre ble solgt.

11. august 1969 spilte Molde Janitsjar da Dronning Elisabeth II og KongOlav kom på feriebesøk til Molde. Korpset sto ved kaia på torget, derdronningen kom iland.

10. juni 1972 marsjerte Molde Janitsjar under sin dirigent Terje Jahnsen opp KarlJohansgate i Oslo for å holde konsert fra musikkpaviljongen. Denne ære ble MoldeJanitsjar til del under et musikkstevne i utkanten av Oslo. Korpset mottok åpenapplaus fra et fulltallig publikum.

I juni 1974 tok korpset turen til Borås, Moldes vennskapsby i Sverige. I avisen bleMolde Janitsjar omtalt som ”norges friskaste exsportvare etter Wenche Myhre”.Sommeren 1976 ble det enda en Sverigetur. Da dro korpset til Karlstad.Det er korpsets drillprestasjoner som gjorde at korpset ble invitert tilforskjellige festivaler.

H. M. Kong Olav ogDronning Elisabeth III ved ilandstigning 1969

Molde Janitsjar 17. mai tidlig på 60-tallet

I 1977 er Moldes nye kulturhus ferdig, og korpset holder vårkonsert hermed sitt nye storband: MJ Big Band.

Første juledag 1978 spiller korpset på sykehuset for 50. gang.

Kerkrade

Trevor J. Ford, musikksjef i NMF, anbefalte oss å delta i Europas største musikkar-rangement, The World Music Contest. I juli 1978 ble det tur til Kerkrade i Holland,til arrangementet som ble avviklet for 8. gang. Dette er en slags musikalsk olym-piade som blir arrangert hvert 4. år. Korpset chartret eget fly fra Molde, og reistemed over 100 personer nedover. Molde Janitsjar deltok i klassen for show/drill, ogoppnådde 3. ærespris og 2. plass i divisjonen. Resultatet var for en drilloppvisningsom var den beste til dags dato, og vel det maksimale av hva Molde Janitsjar er istand til å gjennomføre.

Leder, nestleder og dirigenti 1979 - 2004

År Leder Nestleder Dirigent

1979-80 Kjell Arne Vaagen Tor Egil Heimen Einar Strande

1980-81 Kjell Arne Vaagen Tor Egil Heimen Einar Strande

1981-82 Tor Egil Heimen Henry Larsen Arnfinn Dalhaug

1982-83 Tor Egil Heimen Henry Larsen Arnfinn Dalhaug

1983-84 Tor Egil Heimen Torfinn Melsæter Arnfinn Dalhaug

1984-85 Torfinn Melsæter Karin Karlsen Jan Inge Melsæter

1985-86 Kolbjørn Venaas Karin Karlsen Erling Sagdahl/

Dalhaug/Melsæter

1986-87 Tor Sandhaug Marit Aunan Sagdahl/Dalhaug

Nerland

1987-88 Kolbjørn Venaas Inger Kristine Strand Arnfinn Dalhaug

1988-89 Kjell Arne Vaagen Knut Ove Hagseth Arnfinn Dalhaug

1989-90 Kjell Arne Vaagen Knut Ove Hagseth Arnfinn Dalhaug

1990-91 Kjell Arne Vaagen Trond Sørensen Leif Skeidsvoll

1991-92 Kjell Arne Vaagen Trond Sørensen Leif Skeidsvoll

1992-93 Knut Ove Hagseth Kjell Arne Vaagen Leif Skeidsvoll

1993-94 Knut Ove Hagseth Kjell Arne Vaagen Leif Skeidsvoll

1994-95 Knut Ove Hagseth Kjell Arne Vaagen Leif Skeidsvoll

1995-96 Knut Ove Hagseth Kjell Arne Vaagen Trond Brenne

1996-97 Nils Gunnar Solli Kjell Arne Vaagen Trond Brenne

1997-98 Nils Gunnar Solli Kjell Arne Vaagen Trond Brenne

1998-99 Nils Gunnar Solli Kjell Arne Vaagen Skeidsvoll/

Stein Åge Sørli

1999-00 Nils Gunnar Solli Kjell Arne Vaagen Arild Brekken

2000-01 Vigdis Høstmark Kjell Arne Vaagen Arild Brekken

2001-02 Vigdis Høstmark Kjell Arne Vaagen Arild Brekken

2002-03 Nils Gunnar Solli Trond Berge Arild Brekken

2003-04 Nils Gunnar Solli Arild Grønsberg Trond Brenne

2004-05 Nils Gunnar Solli Arild Grønsberg Trond Brenne

Kjell Arne Vaagen og Einar Strande beundrer 3.ærespris på flyet hjem fra Holland

Styret og dirigenti jubileumsåret

Nils-Gunnar Solli, lederArild Grønsberg, nestlederRaymond Lien, sekretærMay Liss Taklo, kassererBirgitte Lange, styremedlemMarit Aunan Nerland, styremedlemTore Røberg Nilsen, styremedlemPer Gerhard Skotgård, varamedlemMia Falck Melsæter, varamedlem

Dirigent: Trond Brenne

Janitsjarfestivalen på Hamar

I 1969 ble Janitsjarfestivalen på Hamar arrangert for første gang. Da var det 30korps og ca 2000 musikere som deltok. Molde Janitsjar var med i sin førstekonkurransespilling, spilte i 2. divisjon og oppnådde 2. ærespris.

Ideen om et drillkorps ble unnfanget av Einar Strande på Hamar i 1969, og vedfestivalen 1973 deltok Molde Janitsjar for første gang i en show/drillkonkurranse.Korpset deltok i 1.divisjon, og sikret seg en suveren seier med 100 poeng ogsølvmedalje, 15 poeng foran nr 2. I 1975 var det nye drillformasjoner og nyttmannskap. Dette var første drill der hovedkorpset også deltok i en enkel formasjonunder inn- og utmarsjen. I 1977 deltar Molde Janitsjar i Hamar Military tattoo, someneste amatørkorps, sammen med militærorkester fra USA, Tyskland, Nederland ogNorge og høster stor anerkjennelse. Molde Janitsjar deltar samme helg med show/drill på den vanlige festivalen og oppnådde 109 av 120 poeng. 1. ærespris og gullme-dalje, som er vårt beste resultat i show/drill, under Einar Strande og GerhardHestads ledelse. Kaptein Olav Bæverfjord skal også ha mye av æren for at resultatetble bra. Etter denne suksessen. fikk Molde Janitsjar 2 kornetter i gave fra forenin-gen Molde Bys Vel. I 1979 gjentar Molde Janitsjar bedriften fra 1977 om å bli bestedrillkorps i landet.

Første ærespris fikk Molde Janitsjar i 1973, 1977, 1979 og 1981, 2. ærespris i 1975 og3. ærespris i 1978. Vi deltar videre med show/drill under festivalen i 1981, 1983,1985, 1987 og 1989. I 1989 oppnår korpset 1. ærespris for siste gang. Dette åretdeltar korpset også i musikkonkurransen.

Korpset har vært med under janitsjarfestivalen på Hamar ialt 11 ganger. Janitsjar-festivalen på Hamar eksisterer ikke lenger i samme form, og denne viktige epoken ikorpsets historie er over.

Årene 1979 til 2004

Molde Janitsjar er 50 år i 1979. Korpset gir ut sitt andre jubileumshefte. Redaktør erJan-Petter Albertsen. Molde Janitsjar får en piccolofløyte fra Molde kommune ijubileumsgave.

Molde Janitsjar arrangerer fylkesstevne i byen: 23 korps, 700 musikere fra fylketsamles til kretsmusikkstevne. I 1980 blir Molde Janitsjar filmet under drill på Stadion

The World Music Contest, Kerkrade, Holland 1978.

Einar Strande og jentene jubler over 1. ærespris

1977

Marit Aunan Nerland, «Rolf» og lyraen ettergullet i 1977

til programmet Norge Rundt. Korpset gjør også opptak til radioens Janitsjar-halvtime, der Jan Inge Melsæter bl.a. spiller ”Swing Low Sweet Chariot”.

Molde Janitsjar er gjestekorps under cupfinalen i fotball mellom MFK og Brann påUllevål stadion i september 1982.

I 1983 arrangerte Molde Janitsjar pensjonistball i Rådhuset noe som var et populærttiltak. Det var stort ønske om at dette skulle bli et årlig arrangement. Molde Janitsjarfikk ukens blomst i avisen. Molde Janitsjar skaffer til byen et stort tivoli på Molde-gård med karnevalsopptog fra Rådhuset. Aukrust-bilen: ”Il Tempo Gigante” varogså tatt til byen og kjørte foran opptoget.

Korpset drar på tur til Trondheim på gjenvisitt til Bispehaugen musikkorps i 1984.Korpset spiller ved 50-årsfeiringen til turisthytta Måsvassbu, slik de hadde gjort dahytta ble innviet i 1934.

Kretsstevne blir arrangert i Molde Janitsjar-regi i 1986. 600 musikere samles i Molde.Kjempedugnad av korpset utover høsten, da korpset tok på seg å pusse opp ute-stedet Brygga.

I 1989 ble det gjort et første forsøk med arrangementet ”Høstivalen”. Det ble ensuksess både musikalsk og sosialt, og har siden vært arrangert i Molde Janitsjar-regi.

1993 blir et musikalsk toppår. Korpset har ved utgangen av året 98 utøvendemedlemmer og aspiranter. For hovedkorpset er det fortsatt bra rekruttering, mensignalkorpset har en bekymringsfull situasjon med dårligere rekruttering. En storkonsertopplevelse i juni er musikalen ”Which Witch” med Benedikte Adrian ogIngrid Bjørnhov, som Molde Janitsjar er teknisk arrangør for på Romsdalsmuseet.

Den tradisjonelle julekonserten ble fra 1994 flyttet til Domkirken fra Molde kino.Det ble en suksess som vi har holdt på siden.

I 1995 ble det på ny en opplevelse i Romsdalsmuseet: Benedikte Adrian, SvenNordin, Ingrid Bjørnov, Helge Jordal o.a. fremfører sommerens musikalske eventyrom ”Henriette VIII og hennes 8 ektemenn” St.Hans. Molde Janitsjar var tekniskarrangør.

Molde Janitsjar blir tildelt Stiftelsen Romsdals Fellesbanks kulturpris for 1997 på75.000 kr. Korpset fikk prisen for sin store innsats på den lokale kulturfronten sidenstarten i 1929, og for å være en kulturspreder både nasjonalt og internasjonalt. Vi fården også for å ha satt preg på bybildet i Molde ved mange anledninger.

Molde Janitsjar tar på seg oppgaven å være musikalsk arrangør under åpningen oginnvielsen av Molde nye stadion i april 1998. Alle korps i nærliggende kommunerinviteres til å delta. Håpet var å samle ca.200 musikere, men over 600 meldte sininteresse. 450 musikere omkranset tilslutt Moldes nye Stadion, der det ble spiltspesialkomponert musikk for anledningen i samspill med Brazz Brothers og gitaris-ten Frode Alnæs. Et vellykket og velklingende arrangement av bl.a. ”Ut mot havet”.

Korpset fyller 70 år i 1999 og får dette året tildelt Molde kommunes kulturpris, meddiplom og en sjekk på kr 10.000.

Til Høstivalen 2002 gikk en spesiell invitasjon til Vestre Aker Musikkorps underledelse av den kvinnelige dirigenten Cathrine Winnes. Korpset kommer til Molde, ogsetter en spiss på arrangementet.

Avslutning av sesongen 2002 var konsert og oppmarsj på Sunndalsøra.

Høsten 2003 innledet Molde Janitsjar et samarbeidsprosjekt med Molde Brass Bandog Romsdalsorkesteret om å leie en felles dirigent. Det er den skotske dirigentenNigel Boddice som oppholder seg noen uker i Molde og som ønsker å dirigere flerekorps. Samarbeidet førte til en flott felleskonsert for orkestrene i Bjørnsonhuset. Frode Alnæs 1999

Kjell Arne Vaagen, Benedikte Adrian, TrineSvensen og Knut Ove Hagseth 1995

Korpset spiller ved 50-årsjubileet ved Måsvassbu,slik det ble gjort i 1934

Prosjektkonserter

Korpset har alltid gjennom alle årene benyttet seg av alle muligheter til å fokusere påalternative arrangement- og konserttyper. Korpset har variert fra å være et marsj-,show/drill- og et symfonisk janitsjarkorps. De har stått for egne konserter, engasjertandre artister og solister, stått ansvarlig for turnevirksomheter av ulike slag, satset påbanebrytende oppdrag og konstellasjoner, og har kommet godt ut av alle. Korpsethar gitt tips og solgt spesialarrangementer til mange store og kjente korps. Men enav gledene i livet er musikernes muligheter til å sitte på scenen sammen med store ogkjente navn. Det gir minner for resten av livet, og slik sett har musikerne i korpsetopplevd mange store øyeblikk som de har satt stor pris på.

Starten

Hvis en skal finne en start, må vi tilbake til 1970, - eller til en konsert som ble holdti Hamar i 1969. Korpsets daværende dirigent Odd J. Endresen og musikere frakorpset, var tilstede på konserten til Hamar Musikkorps under Janitsjarfestivalen,der Kjell Bækkelund var solist med Griegs a-mollkonsert. Endresen ble så begeistretover opplegget at han sporenstreks ville kjøpe arrangementene for fremførelsen.Dette var ikke mulig. Derfor satte han i gang selv med å få arrangert verket forsymfonisk janitsjarbesetning, en besetning som han selv hadde sørget for at korpsetfikk fullført samme året. Arbeidet tok et halvt år, og 10. desember 1970 ble verketfremført i Molde Kino, selvsagt var Kjell Bækkelund solist.

Konserten fikk rosende omtale, både fra kritikere, presse, Rikskonsertene ogMusikkens Venner som var konsertarrangør, en kunne på bakgrunn av dette si atmølla var i gang. Men det tok lang tid før neste storsatsing på denne arenaengjentok seg. Molde Janitsjar hadde mange andre store og viktige gjøremål å ta varepå. Molde-dagene, drilloppvisninger, stevnearrangør, arrangør av Moldemessen ogmange andre arrangementsoppdrag, førte til at storsatsingene med solister fikk etopphold.

”Brass-Brør” som de den gang het, fikk fart på korpset igjen med konsert i novem-ber 1984, med dirigent Jan Inge Melsæer.

Vårshow

Vårshowene fikk se dagens lys i 1988, med den tids alltid populære Dan Børge Akerøsom programleder.

Annbjørg Lien ble faktisk ”oppdaget”under denne konserten. Likeså var Yngve Gaasøyog Åse Karin Hjelen i startgropen med sin karriere og fikk samme sjansen. Tom Breviksom den gang var musikksjef i Norges Musikkorps Forbund, var prosjektdirigent ogarrangør av en del av programmet. Yngve hadde akkurat denne tiden fått sin førstestore rolle på Det Norske Teater med oppsettingen av ”Les Miserables” og komrett fra premieren til Molde. Andre lokale innslag var også Stig Gjendem, Lars Jones ogArne Akselvoll.

Korpsets 60-årsjubileumskonset i juni 1989 samlet også to store rikskjendiser, medpianisten Einar Henning Smedbye og gitaristen Terje Rypdal. Rypdals bestillingsverk tiljubileet, ”Over fjorden”, en komposisjon som gir assosiasjoner om å være tilstedeunder fergeoverfarten, hvor klanger og lyder illustrerer sjølivet. Gershwins”Rhapsody in Blue” fikk enda en gang sin fremførelse med pianisten Einar HenningSmedbye.

Yngve Gåsøy, Åse Karin Hjelenog Lars Jones 1988

Buagutta spiller opp til vår-show 1989

Arja Saijonmaa 1990

Vårshowet i 1989 hadde også en imponerende gjesteliste i jubileumsåret. Heleshowet ble sendt i NRK P1 med Nils Rykken som programleder. ”Mr. Obo”himself, Brynjar Hoff ble så inspirert over Romsdalsfjella som han sa, at han valgte åspille sin soloavdeling bare med norsk folkemusikk. Moldes egen, Ingeborg Hungnesdukket opp for første gang med korpset, og det var det året hun deltok i MelodiGrand Prix for første gang. Og faktisk helt uventet dukket også programlederen iMelodi Grand Prix, Øystein Bache opp. Ellers deltok Buagutta og GrabukkensVenner fra Surnadal. En konsert med god variasjon, høy underholdningsverdi,fornøyelige historier og en avslappet atmosfære, var Romsdals Budstikkes karakte-ristikk av konserten.

Arja Saijonmaa og Molde Janitsjar tilMolde, Trondheim, Kristiansund ogSunndalsøra

Molde Janitsjar hadde greidd dette kunststykket å få Arja Saijonmaa, den finskesangerinnen, til å synge med et janitsjarkorps, noe hun aldri hadde gjort før!Arbeidet med å få Arja til Molde hadde pågått i lang tid og helt hemmelig.

Billettene til to konserter den 28. april 1990 ble revet bort på mindre enn 4 timer,og søndag måtte vi til med ekstraforestilling. ”Det ble en musikalsk hyggestund avde sjeldne. Et orkester i vårlig toppform, et komp av beste merke, og ikke minst entvers gjennom profesjonell og meget opplagt Arja, gjorde konserten til perfektopplevelse,” skrev Romsdals Budstikke. Pianisten Per Huseby var kompleder, oghadde med seg Torstein Fuglseth, Torgeir Døssland, Carlos Alberici og Svein Strande.Nevnes bør også soloinnslaget til korpsets egen oboist Hans Chr. Dahl.

Den store suksessen og gløden over samarbeidet med Arja Saijonmaa, førte til atledelsen i korpset fort rettet tankene mot flere konserter. Dette resulterte i atkorpset bestillte Olavshallen i Trondheim, for egen regning for å ta en reprise. Ogreprise ble det lørdag 4. mai. I korpsets velkomstprogram står det å lese: ”Vipresenterer et program der hovedpersonen selvfølgelig står i sentrum. Vår rolle erførst og fremst akkompagnatørens, og mesteparten av orkesterstoffet til dette bruker spesialarrangert for anledningen. I tillegg presenterer vi noen gamle og nyepopulærmelodier i egen regi. Du er kanskje av de som mener at janitsjarmusikkhelst skal nytes i friluft og fortrinnsvis 17. mai, og at et amatørkorps slett ikke erpassende reisefølge til en verdensartist i konsertsalen. Vi prøver nå allikevel - medet aldri så lite håp om å rokke ved denne oppfatningen.”

I Adresseavisen står det: ”Når Arja står på scenen blir det alltid en bra kveld. Detble det også i går, da den finske storstjernen befant seg i spissen for et helt janitsjar-korps. Arjas følesesladde ballader til janitsjarkorpsakkompagnament kan i utgangs-punktet få enkelte til å rynke på øynebrynene. Men vi slapp baktung ompa-ompa.Samarbeidet med Molde Janitsjar og Arja Saijonmaa er et imponerende initiativ.Korpset hadde laget en glamorøs ramme om det hele. På bakveggen i Olavshallensstore sal, lyste ARJA med fargerike bokstaver med fyrverkeri ved siden av. Etlevende fyrverkeri er hun på scenen. Uten store fakter formidler hun varekjærlighetssanger like bra som storbandmusikk, greske og latinamerikanske rytmer.Molde Janitsjar klang også bra når de spilte enkelte numre helt på egenhånd”.

Suksessen med Arja ville ingen ende ta. Alle ville ha Arja, og vi måtte til igjen.Tidens Krav, Kristiansund, kunne glede alle nordmøringene med at Arja besøkerKristiansund og Sunndalsøra lørdag 28. og søndag 29. september. Med seg har hunpianisten Per Huseby og Molde Janitsjar. Og Arja tok Nordmøre med storm. Bare iKristiansund varmet hun publikum med to fullsatte konserter i Festiviteten.Turneen ble avsluttet med å besøke Sunndalsøra på søndag også med fullsattsamfunnshus. Og som om ikke dette var nok, inviterte korpset til avslutnings-

«Mr. Obo» Brynjar Hoff i Vårshowet 1989

Bjørn Eidsvåg

Ingeborg Hungnes i Vårshowet 1989

konsert i Alexandra Hotells restaurant, der pensjonistene i byen var æresgjester.Dette var et plaster på såret, fordi vi ikke hadde muligheter til opptreden i Moldedenne gangen og heller gjorde vi ikke dette for å tjene penger. Overskuddet gikk tiltrygghets- og velferdstiltak for eldre i kommunen.

Arnfinn Dalhaug var musikalsk leder for Molde Janitsjar under prosjektet med Arja.

Atter en gang fikk Molde og Romsdal besøk av Arja Saijonmaa. En ukes turne iNorge måtte utvides til to, og bare Molde fikk besøk i Møre og Romsdal. Densvenske pianisten Anders Ekdahl og bassisten Teddy Walter var akkompagnatører påturneen. Konserten ble arrangert i Idrettens Hus den 24. oktober 1993. Varm,taktfast applaus som mottakelse fra en fullsatt sal, vitnet om stor gjensynsglede ettertidligere suksesskonserter med Molde Janitsjar.

Fra Bjørn Eidsvåg via Halvdan Sivertsentil Ole Edvard Antonsen og ElisabethAndreasson

Bjørn Eidsvåg var den neste store artisten som besøkte oss. Torsdag 12. desember1991 var Molde Domkirke stedet for konserten som var en av 28 konserter hanarrangerte rundt om i Norge med lokale kulturorganisasjoner. Philip Kruse vararrangør av repertoaret og dirigent for anledningen. Ungdomskoret ”Kontrast”medvirket også. De mest kjente sangene var med på repertoaret.

Halvdan Sivertsen var den neste store ”farsotten”. En helaften med Rauma Kammer-kor og Molde Janitsjar i Idrettens Hus, onsdag 7. oktober 1992, fikk fulle hus,stormende begeistring og gode kritikker. Dette var moro, både for publikum og ikkeminst for musikerne selv, som opplevde skikkelig fyrverkeri i ordets rette betydning.

Ole Edvard Antonsen og Elisabeth Andreasson hadde store suksesser rundt om i verden,og korpset klarte å få kontraktfestet en kort stopp i Molde. En trompetist i verdens-klasse og en svensk-norsk altmuligartist. Dette var noe som aldri har vært prøvd før.Også denne gangen var en god del av noterepertoaret spesielt tilrettelagt forkonserten. En fullsatt sal i Idrettens Hus igjen, søndag 7. mars 1993. ”Musikalsk

Halvdan Sivertsen 1992

Arja Saijonmaa besøkte Molde Janitsjar flere ganger

Elisabeth Andreasson 1993

festspill. Molde Janitsjar stod i går, sammen med Ole Edvard Antonsen og Elisa-beth Anderasson for den beste innsatsen vi hittill har hørt av byensrepresentasjonskorps. Molde Janitsjar har fått kvaliteter som utvilsomt bringer demet stort steg fremover i landssammenheng.”

Ole Edvard Antonsen kom tilbake igjen, nå med domorganist Kåre Nordstoga.Konsertene ble arrangert i Molde Domkirke og Kirkelandet Kirke i Kristiansund28. – 29. oktober 1995. Ole Edvard var fremdeles den mest etterspurte og populæremusikeren i Norge alle ønsket besøk av. I Tidens Krav, i Kristiansund står det; ”OleEdvard Antonsen, sammen med Kåre Nordstoga, betegnet som landets fremste påsitt instrument, og Molde Janitsjar, et konsertband det nesten vil være en fornær-melse å kalle et janitsjarkorps, all den tid dette orkestret for lengst har vokst seg utav det tradisjonelle korpsbegrepet, ga full valuta for pengene for en fullsatt kirke.”Publikum ville ikke gå hjem og ny suksess var i boks. Denne gangen ble konsertenledet av korpsets nye dirigent Trond Brenne.

Robert Wells

Robert Wells og Rhapsody in Rock var neste par ut. Pianisten, komponistenog sangeren representerte en av tidenes største konsertsuksesser i Sverige,og hadde gjort furore bl.a. i Finland og St. Petersburg. Det lange sprangetfra Gävleborgs Symfoniorkester og St. Petersburg State Orchestra til MoldeJanitsjar var nok i største laget, tenkte vi. Dette var første gangen Robertopptrådt med Rhapsody in Rock i Norge og med et korps. ”Dette blirmoro, og det blir nok garantert noe for enhver musikalsk smak”, varkommentaren fra programheftet. Og forrykende rapsody ble det. Hanhakket løs på tangentene, hoppet på pianokrakken og lekte frem det mestutrolige. Peter Eyre på slagverk og Lars Risberg på bass, to av Sverigesmest kjente jazzmusikere dannet også trio under konserten. Leif Skeidsvollvar musikalsk leder, konserten fant sted i 1994.

Alle tiders familieforestilling ble arrangert med Melvin Tix og MoldeJanitsjar, lørdag 10. juni 1995. Dette var klovnen, entertaineren og trompe-tisten som gjorde stor lykke i Barne-TV en tid før. Korpsets ønsker ogintensjon om å underholde alle aldersgrupper var ideen bak denne kon-serten. Og her var det topp underholdning både for den minste, mor, far,tanter, onkler og besteforeldre. En fornøyelig konsert og masse folk.

Etter bare ett års opphold kom Robert Wells tilbake til Molde igjen. Korpset haddefått mange henvendelser, både fra publikum og andre korps. Suksessen ble gjentatti andre byer, i Skien ble det stor ståhei,- med mange utsolgte konserter, medarrangement fra vårt notearkiv. Det ble flotte kritikker, ”heit mix av blås og piano,et orkester med flukt over klarinettene, fugler i fløytene og magi i perkusjonen.”

Fra Lill Lindfors til Romsdals Fellesbank

Lill Lindfors til Molde begynte som en drøm. Lill Lindfors og pianisten og arrangø-ren Anders Ekdahl ble møtt med stor applaus. Nok en gang forelå det spesial-arrangerte notesett, og ønske om at ”Musik skall byggas utav glädje”, var ifull gang. Molde Janitsjars konsert med Lill viste seg å være verdt de treårene det tok for å få fatt i den populære artisten. Konserten fikk somvanlig flotte kritikker fra publikum, og selv Lill Lindfors reiste tilbake meden god følelse. Trond Brenne var musikalsk leder for korpset, og konsert-datoen var 15. oktober 1996 i Molde Kino.

Barnekulturfestivalen måtte vi være med på. Vårt bidrag endte med at vi inviterteMai Britt Andersen, kjent fra barnetimen, Barne-TV og utallige plateinnspillinger.Musikalsk ledelse var Trond Brenne, ledsaget av Molde Janitsjar og det sammen-satte barnekoret fra Langmyra skole og Kleive. Konsertdato var april 1997. Lill Lindfors 1996

Robert Wells 1994

Ole Edvard Antonsen 1993 og 1995

27. mai 1999 var det gått enda 10 år. Korpsets 70-årsjubileum ble beriketmed mange ulike arrangement. Men bare gitaristen Frode Alnæs fikk ærenav å være eneste gjest på friluftsarrangementet i Reknesparkens nyefriluftsscene sammen med byens eget Hot Hat Big Band. Ellers inneholdtbursdagsfeiringen mange andre innslag: Barnas musikkhjørne, se og prøvmusikkinstrumenter, ”Reknæsparkens Øl- & SpadserclubsPromenadeorchester”, parkvandring, bli kjent med Reknesparkens historie,”Speakers Corner”, skotthyll, kaffe, brus og vafler. Leif Skeidsvoll og Stein Åge Sørlivar musikalske ledere på konserten.

Så ble det tubafest med Stein Erik Tafjord og tuba“n. Stein Erik er en av Norgesfremste på sitt instrument, og er mest kjent som tubaist i ”Brass Bross”. Tubaen erden yngste av messinginstrumentene og er sjeldent som soloinstrument..

”Pål Bang Hansen og film er sant”. Korpsets ”reise” med filmmusikk gjennom tidene,fra Charlie Chaplin til Leonardo Di Caprio og James Bond var spennende. Reisenstartet med glimt av levende pianomusikk av Asgeir Hoffart, slik den ble spilt vedfremvising av stumfilmer for nært et hundre år siden. Her var det mange ”svisker”og Oscar-vinnere. Poppeloppeteatrets unge skuespillere entret scenen ved flereanledninger, utkledt som kjente filmskikkelser. Arild Brekken var musikalsk leder forkonsertene.

Så ble det en eventyrlig konsert igjen, med Eli Rygg, Heine Bugge, barnekor fraHaukås skole og Vågsetra Barnekor og Molde Janitsjar. Konsertdato var i slutten avapril 2001. Fanfarer, eventyr, sang og dans engasjerte små og store gjennom en”eventyrlig konsert”. Eli“s historier appellerer både til smil og alvor. Musikalsk ledervar denne gangen Jan J. Jakobsen, kultursjefen fra Sunndal Kommune.

Romsdals Fellesbank feiret sitt 75-årsjubileum, og jubilerte seg selv med et stjernelagav lokale artister i Molde Janitsjars jubileumskonsert ”Over fjorden”. Konserten varogså den første store i det nyåpnete Bjørnsonhuset. Som konferansier dukket ØysteinBache opp igjen, etter 13 års opphold på konsertscenen sammen med korpset. Vinevner artistene Erling Aksdal, Eldbjørg Raknes, Terje Rypdal med sin selvskrevne”Over fjorden”, Ingeborg Hungnes, Jan Inge Melsæter, Ola Kvernberg, Gro Kjelleberg Solli,innslag fra en hardtslående scene fra ”Sinclair-spillet” fra Rauma, og en inderligvakker scene fra ”Lady Arbuhtnott” fra Sunndalen, Arild Hoem, Hans Olav Solli ogMolde Janitsjar. Arrangementet foregikk 15. oktober 2002 med utsolgt hus, oggjestedirigent var Trond Brenne.

«Reknesparkens Øl- & SpadserclubsPromenadeorchester» opptrådte. Foto: Yngve Lid

Eli Rygg-plakat

Jan Inge «Mella» opptrådte på Romsdals Fellesbank jubileumskonsert i 2002. Foto: Per Tormod Nilsen.

Ordenen ”Trompeten PRESTO”Ordenen tildeles de av korpsets medlemmer som har aktivt medlemskap i h.h.v. 5, 10, 15, 20… år. Ved 5 årsaktivt medlemskap tildeles diplom. Ved 10, 15 og 20 år aktivt medlemskap tildeles i tilegg merke i emalje, hvitt-blått-rødt med inskripsjonen ”Trompeten – PRESTO”. Deretter en gullstjerne for hvert 5. år som festes på båndetav 20-års medaljen. Til kvinnelige medlemmer ble det frem til 1995 også tildelt medalje ved 5 års aktivt medlem-skap.

Fram til 1995 var den høyeste orden for aktivt medlemskap begrenset til 35 år (Rød medalje med 3 stjerner). Sålangt vi kan finne ut har følgende kun fått 35 års medalje – selv om de etter dagens vedtekter skulle hatt enannen tildeling: Aksel Melsæter (50 aktive år), Jostein Jensen (45 aktive år), Torbjørn Wiig Kleppen(45 aktive år)og Johan Astad (40 aktive år).

I følge våre protokoller har følgende med minst 10 års aktivt medlemskap fått tildelt ordenen:

Knut Ove Hagseth 2002Terje Skaldehaug 2002

15 årJan Brudeseth 1970Jan Inge Melsæter 1973Rigmor Johansen 1983Bjørn Melsæter 1983Kari Angvik 1984Hilde Barstein 1985Odd Arve Røsberg 1989Britt Jorunn Rokstad 1990Anita Bakken Johansen 1995Bjørn Ståle Sildnes 2003

10 årBjørn Frisvold 1970Kåre Solheim 1978Hjalmar Brudeseth 1979Hilde Haugland Reiten 1980Geir Vik 1981Leidulf Inderhaug 1982Inger Mette Moen 1985Jan Inge Dale 1986Grete Blikås 1989Anne Britt Inderhaug 1989Rita Kvalvåg 1989Karin Karlsen 1991Aase Lervåg 1991Pål Arve Indergård 1991Torill Nøsen Nyland 1992Kari Lerheim 1994Nils Petter Heggem 1994Inger Kristine Strand 1995Aage Elisassen 1996Tove Bakken 1997Randi Vikhagen 1999Kirsti Strande 2000Mona Aagaard Nilsen 2001Hilde Ukkelberg 2003

35 år SluttetAksel Melsæter 1971 50 år 88Jostein Jensen 1977 45 år 87Torbjørn Wiig Kleppen 1971 45 år 81Johan Astad 1982 40 år 89

45 årOtto Hammerø 2002

40 årKjell Arne Vaagen 2002Marit Aunan Nerland 2004

35 årElias Harnes 1970Johannes Rasmussen 1971Johannes Solstad 1971Bjarne Svingeseth 1980Olaf Sættem 1982Kolbjørn Venås 1993Vigdis Høstmark 2004

30 årPer Aunan 1965Gerhard Hestad 1982Arne Skjærset 1983Kjell Nustad 1983Odd Birkeland 1983Gunnar Mevold 1983

25 årEystein Bjørshol 1974Sigurd Solstad 1976Gunnar Rekdal 1985Tor Egil Heimen 1991Tor Sandhaug 1992Gunnar Eikrem 2000Kjell Ramstad 2000Mia Skjelvik 2002Torfinn Melsæter 2004

20 årEinar Strande 1977Per Eivind Halås 1977Lillian Sæther Sørheim 2001Terje Kolstad 2002

Military Tattoo ogMolde JanitsjarHva betyr ordet ”TATTOO”? Ordet stammer fra Holland der man tidligere sendteen gruppe musikere rundt i landbyene om kveldene for å minne soldatene om at detvar tid til å bryte opp. En offiser stakk hodet inn i puben med ordene: ”Do den taptoe”( sett toppen i (øl) tønna). Signalet som ble spilt kalte man TAPTOE. Engelsk-mennene sa TATTOO, tyskerne TAPPENSTREICH, og hos oss TAPPENSTREK.Rundt det gamle signalet har man så i den senere tid laget ”militært skuespill” somskal foregå om kvelden i prosjektørbelysning og tilslutt i totalt mørke.

Men hva har Molde Janitsjar med dette fenomenet å gjøre? Korpset deltok allerede i1973 på Janitsjarfestivalen, Hamar, i show/drillkonkurransen. Siden gikk det slag islag, og dette førte til at vi fikk invitasjoner til å delta på ulike store arrangementrundt om i Norge. Mange tilbud måtte vi dessverre melde avbud til.

Å være deltaker i slike typer arrangementer har hatt stor betydning for oss amatør-musikere. For det første deltar du sammen med profesjonelle aktører, du blir tattspesielt godt vare på, både sosialt og servicemessig, du opptrer alltid for stortpublikum, - alt dette gjør at du sitter igjen med mange gode minner og opplevelser.

1977 – Hamar Military Tattoo

Korpset ble først invitert til å delta på Hamar Military Tattoo 1977, sammen medHans Majestet Kongens Garde og mange militærorkester fra utlandet. MoldeJanitsjar fikk trampeklapp og gjorde stor lykke foran 5000 mennesker. Dette var noenytt og uvant for oss, og litt av en opplevelse. Siden fikk korpset invitasjon også til ådelta på Hamar Tattoo i 1991 og 1993.

1984 – Bergen Tattoo

Bergen Tattoo var et nytt bekjentskap. Arrangementet hadde sett dagens lys i 1983og gjorde stor lykke på Bergenhus Festning. Festspillene var akkurat avsluttet og såbraket det løs på nytt med kanoner, musikk og drill. På nytt ble det forbrødring medH. M. Kongens Garde og Brigademusikken Nord-Norge. Arnfinn Dalhaug varmusikalsk leder.

Musiker fra H. M. Kongens Garde

Bergen Tattoo 1984

Drilloppvisning på Hamar stadion

1990 – Eksjø Tattoo, Sverige

Neste invitasjon kom fra Sverige og Eksjø Tattoo 1990. Her hadde H. M. KongensGarde lagt inn gode referanser om oss, og en fantastisk anledning lå foran oss.Reisemåten var med buss og vi deltok med 115 personer med musikere og familie.Eksjø er en gammel militærby og vi ble innkvartert i en militærleir med god serviceog forpleining. Molde Janitsjar var det eneste korpset fra Skandinavia, ellers var detet orkester fra Holland, et fra Litauen, et fra Estland, et fra USA og et fra Sverige.

Fra reklameprogrammet sakser vi; ”Molde Janitsjarkorps från Norge. I Norge finnsen mycket stark blåsmusiktradition med mer an 100 000 aktiva. Molde Janitsjar-korps med drillflickor tillhør eliten av norska orkestrar och har vunnit storaframgångar i tävlingar innom och utom landet.”

Vi deltok i 4 dager med oppvisninger hver kveld, og med andre spilleoppdrag iSmåland-området på dagtid. Oppvisningene ble holdt på byens torgplass, medoppbygde sittetribuner for 2500 mennesker. Her følte vi oss som virkelig storeartister. Leder for drillen var Øystein Dalene og musikalsk leder var ArnfinnDalhaug.

Vår største opplevelse og musikalske forbrødring fikk vi i møtet med Trimitas Bandfra Vilnius, Litauen, et korps som vi senere fikk veksle mange musikalske opplevel-ser sammen med. De kom til Eksjø uten en eneste krone i lommepenger, og våremusikere samlet spontant inn 10.000 kr, slik at de fikk et verdig opphold sammenmed oss andre inviterte.

1991 – Kongsberg Tattoo

Selv om vi det samme året hadde deltatt i Janitsjarfestivalen, Hamar, lå enda engang nytt Military Tattoo foran oss, selv om det var i september måned. Her fikk vihelhjertet gjensyn med H. M. Kongens Garde og vi gjorde en flott og verdiginnsats. Masse publikum, og en spesiell atmosfære i en mørk senkveld på Kongs-bergs spesielle arena midt i sentrum. Enda en gang fikk vi bekreftelse på at korpsetvårt var populært og attraktivt. Vi ble innkvartert også i Heistadmoen Militærleir, ogdeltok med 54 musikere. Tidligere drillsjef i Garden, Ivar Røgeberg, var drill-ansvarlig og Leif Skeidsvoll var musikalsk leder.

Janitsjarfestivalen Hamar, Molde Janitsjar

Eksjø Tattoo

NM for Janitsjarkorps iTrondheimNM for Janitsjarkorps ble første gang ”offisielt” arrangert i 1981. Dette ble en årligforeteelse (med unntak av 1985 og 1988) og arrangert på forskjellige steder i Norge.I 1990 ble NM arrangert i Trondheims storstue - kulturhuset ”Olavshallen”. Detteviste seg å være et egnet sted for et så stort arrangement, og har siden blitt NM-arena for janitsjarkorps.

Molde Janitsjar deltok første gang i Trondheim i1991 – og har siden deltatt hvert år.I tillegg til de musikalske kravene vi pålegger oss for å gjøre det best mulig i selvekonkurransen, er selve turen og arrangementet rundt dette en viktig sosial aktivitetfor korpset. Vi har fellestransport med buss og innkvartering på hotell i nærheten.Etter konkurransene er det høg sosial faktor med dans i Olavskvartalet og RoyalGarden hotell – sammen med ca 4000 musikere.

Konkurransen er innedelt i 5 divisjoner (fra 1998): Elitediv. 8 korps, 1.div. 12 korps,2.div. 15 korps, 3.div. 15 korps og 4.div. 18 korps.

Resultatene har variert mye for Molde Janitsjar, noe det trolig har gjort for de flestekorps, men entusiasmen og iveren etter å gjøre det best mulig virker ikke å ha avtatt.

Resultat for Molde Janitsjar

År Div. Plass. Dirigent Musikk Poeng

1991 2. 10. Leif Skeidsvoll Pl: American Triptych (Roger Roger) 84Sv: Pageant of Light (David Shaffer) 84

1992 2. 5. Leif Skeidsvoll Pl: Gandalf Lord of the Rings (Johan De Meij) Total TotaltSv: Cartoon (Paul Hart) 90,5

1993 2. 2. Leif Skeidsvoll Pl: Irish Suite (Leroy Anderson) 89Sv: Dimensiones (Peter Graham) 91

1994 1. 11. Leif Skeidsvoll Pl: Variations on A Hymn by Louis Bourgeois (Claude T. Smith) TotaltSv: Variations on A Theme by Robert Schumann (Robert Jager) 80,5

1995 2. 13. Leif Skeidsvoll Pl: An Outdoor Overture (Aron Copland) 79Sv: Variations for Band (John Brakstad) 80

1996 2. 16. Trond Brenne Pl: The Forest of Arden (Georges Lloyd) 84Sv: Mannin Veen (Haydn Wood) 85

1997 3. 4. Trond Brenne Sv: Concita for Band (Helge Hurum) 91

1998 3. 2. Trond Brenne Sv: Intermezzo-deler av 3. sats fra symfoni i C Moll (Edv. Grieg)og Armenien Dances ( Alfred Reed) 93

1999 2. 15. Stein Åge Sørli Pl: Odyssey on an Epic Poem (James Curnow) 80Leif Skeidsvoll Sv: Simfonia Nobilissima for Band (Robert Jager) 81

2000 3. 3. Arild Brekken Sv: Alternanzes (Andre Weignain) 92

2001 3. 5. Arild Brekken Sv: La Quintessenza (Johan De Meij) 89

2002 3. 5. Arild Brekken Sv: El Camino Real (Alfred Reed) 89

2003 3. 1. Arild Brekken Sv: Gallimaufry (Guy Woolfenden) 93

2004 2. 13. Trond Brenne Pl: Festivo (Edvard Gregson) 85Sv: Variations on A Korean Folk Song (John Barnes Chance) 85

Hornrekka fra NM Trondheim 2004

NM janitsjar i Trondheim 2004

Trimitas Band, VilniusDette orkesteret har fått en stor plass i vår korpshistorie. Orkesteret er Litauensrepresentasjonsorkester og er en fremragende representant for en av de gamlekulturnasjoner i Baltikum. Vi i Molde Janitsjar knyttet nære forbindelser medmusikerne under Eksjø Tattoo i Sverige 1990. Vi hadde mange store og minnerikeopplevelser under oppholdet, og vi ble så begeistret over møtet med disse fantastiskemusikerne, at vi likegodt tok initiativet til å invitere hele korpset med sangere ogdansere til Molde i august 1992, også 250-årsjubileumsåret til Molde by.

Konserter og dans på Romsdalsmuseet, drillshow, fjordcruise, gateparader ogkirkekonsert dannet en variert og innholdsrik weekend. Medlemmene i Trimitasinnkvarterte vi hos korpsmedlemmene og i private hjem i byen. Samtidig var også H.M. Kongens Gardes Drillkontingent våre gjester i forbindelse med sin turne påVestlandet.

En hoppende og dansende dirigent og et spilleglad musikkorps med drilldamer, stjalmesteparten av folks oppmerksomhet under drillshowet på Molde Stadion, der ogsåGarden hadde sine eminente drilloppvisninger som vanlig, og Molde Janitsjar vistesitt program. Her var det stil, fart og presisjon, fest og humør og god musikk for etpublikum på 1500 mennesker, som fikk oppleve korpsmusikk i alle sjangere som dedigget gladelig med i. Det ble et drillshow distriktet aldri hadde sett maken til, verkenfør eller siden.

Trimitas Band hadde også konsert i Molde Domkirke, en konsert som blir husket ilang tid. Dirigenten Romas Balciunas presenterte flere solister av verdensklasse, foret imponerende publikum. Korpsmusikk fremført på en slik perfekt og profesjonellmåte i en kirke var en sjelden opplevelse.

Men Trimitas Band kom tilbake igjen i 1993. Ingen i Molde hadde glemt dennefantastiske gjengen fra året før. I forbindelse med at vi anbefalte ledelsen i Janitsjar-festivalen, Hamar, ble de invitert til festivalen i Hamar i juni. Vi koblet fort mulighe-tene til et gjenbesøk i Molde. Orkesteret fikk en like fantastisk mottakelse og gjordestor lykke overalt. Orkesteret reiste videre til Janitsjarfestivalen i Hamar, der også videltok og vi fikk et hjertelig gjensyn.

Trimitas Band

Trimitas Band (fane)

Trimitas Band på Molde stadion 1993

H. M. Kongens GardesMusikkorps og Drill-kontingent

Første gangen korpset traff H. M. Kongens Gardes Drillkontingent var påJanitsjarfestivalen, Hamar, i 1969, og det ble det mange av etter hvert. Vi deltok tilsammen 11 ganger og det ble knyttet gode vennskapsforhold. Dette resulterte ogsåi at vi kom til å stå som arrangør og medarrangør av i alt 4 turneer påVestlandet, som korpset vårt har fått rosende omtale for. Her nevner viogså det gode samarbeidet med Møre Infanteriregiment Nr. 11, som vi harhatt gjennom alle år, og som gjorde besøkene mulig.

H. M. Kongens Garde kom til Molde første gang tirsdag 22. juni 1982. MoldeJanitsjar ble tilbudt å være vertskap for besøket. Et budsjett på 35.000 kr. var istørste laget for Molde Janitsjar, og vi søkte kommunen om gratis leie av MoldeStadion og Molde Kino. Vi fikk avslag. Vi maktet på andre måter til slutt å få sikretøkonomien, bl.a. med støtte fra Rikskonsertene, og Garden inntok Molde medstorm. For første gang ble det drill/showoppvisning på stadion. Allerede på dennetiden hadde vi hatt besøk av major Rolf Nøddelund, som var korpsets dirigent, -som instruktør i korpset vårt. Både Opdøl Sykehus og Hellandheimen på Vestnes,fikk besøk før de reiste videre til Åndalsnes.

Etter å ha deltatt på 1000-årsjubileet for slaget i Hjørungavåg, kom Garden påbesøk igjen i august i 1986. På nytt ble det drilloppvisning, parader og konsert. Detvar klart for første utenomsportslige arrangement på stadion etter ombyggingen.Kristiansunderen og kaptein Ivar Andresen var dirigent denne gangen.Drillkontingenten drog videre til Tresfjord og Åndalsnes.

Gardebesøket i 1989 var et besøk til Molde i forbindelse med vårt 60-årsjubileum. Itillegg fikk vi avtaler om besøk i Haram, Ålesund, Vestnes og Kristiansund for å fåfordelt utgiftene. Å garantere dekte utgifter for en turne med 120 personer fra Oslo,med reise tur/retur, innkvartering og bespisning var ingen spøk. Turneen var lengei fare på grunn av mangel på økonomiske garantier. Tilslutt ble ordfører RagnarHeggdal så engasjert i tiltaket, at han selv tok initiativ for å hjelpe oss med åkontakte næringslivet, og kommunen bidrog også. Engasjementet fikk stor oppslut-ning, og det hjalp godt. Sammen med IR 11 som arrangør, ble det enda et nyttbesøk, med drilloppvisning på Molde Stadion sammen med Molde Janitsjar,gateparader, konserter og gardeball i Hotell Alexandra. Besøket varte fra 4. - 6.august.

Så dukket H. M. Kongens Garde opp igjen i Molde i august i 1992. Denne gangen iforbindelse med besøket i Trøndelag, og hvor vi fikk kombinert besøket med våregjester fra Litauen, Trimitas Band. Først inntok de Bud sentrum på vei fra Kristian-sund, med sin sjarmoffensiv i nydelig høstvær for 4oo - 500 fremmøtte, og Budsentrum måte stenges av, hvor de fikk omvisning på Ergan Fort, og tilslutt etvelsmakende måltid med laks på Brygge-restauranten.

”Gardemusikken” hadde gjennom alle tidligere besøk blitt et kjent og kjært innslag iMolde. Det var stint av folk i gatene på fredag ettermiddag, da de paraderte med sinkomplette musikk-drilltropp og geværtropp med 115 menige og 10 offiserer. Pålørdag var det gateparade også med Trimitas Band og Molde Janitsjar, hvor dehilste byen med sitt 250 årsjubileum. På ettermiddag presenterte alle 3 orkestrenetidenes største drill-show på Molde Stadion. Enda en publikumssuksess var sikret,Molde Stadion var godt besatt av et stort og begeistret publikum. Besøket varte fra14. - 16.august.

H. M. Kongens Garde

Gardemusikken i Bud 1992

SignalkorpsetJentene som spilte på korpsets tam-tamtrommer foran korpset fra 1958, ble begyn-nelsen på historien om et signalkorps. Johannes Rasmussen, ”Spencer”, var instruk-tør for den første trommerekka. Arnfinn Huss tok over i 1963, og Bjørn Frisvollinstruerte videre da Arnfinn ble formann i korpset i 1964. Fra 1965 var det en avtrommejentene, Vera Talset, som instruerte, men hun ønsket å få hjelp av EinarStrande, og han overtok denne jobben fra høsten 1966.Spiserommet på toppen av Outzenbygget ble etterhvert brukt som øvingslokale,etter at gjengen en stund hadde brukt rom i kjelleren til Lillevik på Tinthamran tiløving.

Tamtam-trommene ble allerede i sesongen 1961/62 skiftet ut med mer moderneparadetrommer. Grunnen var at tam-tamtrommene hadde gammeldagse skinn lagetav kalv, og dette var håpløst å spille på når det regnet. Fortroppen ble etterhvertutvidet og ombygd til et ”signalkorps”, som presenterte seg første gang underMoldedagene i 1968. Første ledd i utbyggingen var fem signaltrompeter som blebestilt fra Tonika i Bergen. Ola Lie, Petter Holst, Ove Hoem, Finn Kleve og TorNerland spilte på disse trompetene fra høsten 1967. Noen av disse var musikere somda hadde sluttet i ”Guttemusikken”. Trompetrekka ble etterhvert utvidet fra 5 til ialt16 trompeter.

Einar hadde selv lært mye om drill i det militære, der han bl.a.hadde hatt opplæringav fenrik Rolf Stokke, som hadde mye av æren for suksessen til ”Småbispan” iTrondheim. Ola Aas som selv hadde kontakter til Bispehaugen, var ansatt sommusikkleder i Molde og dirigerte Molde Janitsjar fra 1961 – 1968. Han ble til storhjelp og inspirasjon for Einar i dette arbeidet.

På en tur med ”Guttemusikken” til Bergen i 1968, planla Einar og Ola Aas hvordanen videre utbygging av signalkorpset kunne skje, og hva som var mulig å gjennom-føre. Planen var en gradvis utbygging over flere år. Speiderne i Molde hadde fåttoverta tam-tamtrommene fra Rostock, men de brukte dem bare en kortere periodeog hadde ”kassert” dem, inntil Einar i 1969 sporet dem opp igjen for å kunne brukedem i forbindelse med videre utbygging av trommerekka. Spencer og Einar la daned et stort arbeid for å få trommene brukbare igjen, med nye skinn og snorer. De

Signalkorpset anno 1980

Signalkorpset marsjerer

Martha Birkeland skrev disse ordene til Einar Strandes hird etter seieren ved Hamarfestivalen 1977:

” Dette året var det at Einar – ut på sumaren – rykte ned etter bøane med alt folket sitt.Han hadde blese i gjallarslangehornet sitt og mana til kamp og strid mot Nidaros-bispen som hadde røva gullet frå folket hansved ei ferd aust i landet. Einar hadde mange og trugne kvinner og menn. Dei flaug over bøane.På denne ferda vart mykje ete – og meire drukke.Komne til valen, staden der slaget skulle stå, samla Einar alt folket sitt på vollen.Dei ser då at ein stor hær har samla seg mot dei.Skjelv då alle.....hustrar Dala – Hans..... bleiknar Vågå-Kjell....græt Bæver-Olav.Høgt blæs då Einar i gjallarslangehornet sitt og gjallarkvinnene flyg over voll. Mjuke og fagre er ljose møyar.Glade dei trør – og med menn møtest. Med gull er dei tekt.Hopen glanar. Gjætord flyg over land om denne gjæve hæren.Då alle dei som hadde samla seg mot Einar og folket hans var slegne, drog hæren nordetter dalen, over fjellet og til Møre.Ved Vikjabukta samla Einar folket sitt på det skipet som skulle føra dei over fjorden. Einar stod då opp og kvad: Mykje er vunne.Ulfar har sigra. Gulltavlor finnast. Gilde skal haldast – mat etast. Mjød skal ikkje sparast. Drykk skal renna og Gull feirast.For desse store og vise ord bøygde alt folket seg i ofseleg vørdnad.”

Martha Birkeland

måtte til og med legge dem i bløt for å kunne få presse dem tilbake til sin opprinne-lige form.

Da Einar hadde vært på Hamarfestivalen for første gang i 1969, fikk han ideen omå kunne bruke kunnskapene sine til også å få til drill med signalkorpset.Og slik ble det. Korpset deltok ved festivalen på Hamar for første gang ishow/drill-konkurranse i 1973, hvor det ble en solid seier. Etter denneseieren kjørte Einar til Schlagerforlaget i Oslo og skaffet overslagstrommertil korpset.

Einar reiste også rundt omkring for å skaffe seg nye ideer til drill og besetning. Bl.a.dro han til Edinburgh Tattoo i 1977, sammen med en gjeng fra korpset. Drillensom ble laget til sesongen 1978/79 bygde på ideer hentet herfra. Einar fikk fra 1971hjelp av Gerhard Hestad til innøving av drill. Kaptein Olav Bæverfjord ble leid innunder oppkjøringen til Boråsturen i 1974. Han hjalp til med innøving av presisjon imarsjering, både for signalkorps og hovedkorps. Fra høsten 1974 ble han fastengasjert.

Utbyggingen av signalkorpset gikk videre, og endte med et makstall på 40 personer.Totalt har Einar registrert over 200 personer som har vært i opplæring og drillunder hans ledelse, men det er kanskje like mange som ikke er registrert ved navn,fordi de ikke var med så lenge. Innen show/drill er det bare jenter som har deltatt,og de aller fleste har aldri kunnet en note. Likevel har de gjennom nok øvelse ogEinars strenge disiplin, lært seg det de var nødt til å kunne: Spille, marsjere, telle oglytte.

Einar skaffet seg bøker og hefter fra Statene, hentet ideer og inspirasjon til driller,og laget også egne hefter til bruk i opplæringen av tamburmajorene og alt innensignalkorpsbesetning.

Han har høstet mye anerkjennelse for sitt arbeid fra høyeste hold på Hamar, etterkorpsets mange 1.ærespriser innen show/drill, men så er det heller ikke få kvelds-og nattetimer Einar har brukt i arbeidet med å lage disse drillene for MoldeJanitsjar. Han er også tildelt Hamarfestivalens utmerkelsesnål i gull for å ha værtdirigent eller leder i 15 konkurranser.

Etter at Einar sluttet som instruktør i 1981, ble det forskjellige medhjelpere isignalkorpset. Gerhard Hestad fortsatte enda et par sesonger, men instruksjon avsignalkorpset ble en del av jobben for dirigentene som korpset hadde. MoldeJanitsjar fikk også noen år ekstra hjelp fra HMKGardens drillinstruktører somfenrik Per Hansen og fenrik Ivar Røgeberg. Øystein Dalene var instruktørog leder fra 1988 – 1990.

Unni Løkseth og Einar Strande

Signaljente blåser en marsj!

Minneglimt om «Presto»/Molde Janitsjar

Mine første inntrykk av korpsmusikk skriver seg tilbake tilungdomshuset i Vikebukt, hvor en flokk eldre karer søn-dags formiddag drev og tutet på noen horn og klarinet-ter. De stod spredt over salen, og dirigenten gikk rundt tilde forskjellige og instruerte, skrev på «grep» på notearkaog rettet på feilspilling av stemmene, mens vi ungene stodog ventet på den store stunda da Bendik, vår nabo, ropte«SAMSPEL». Alle drog seg da etter hvert til sine faste plas-ser bak heimelagede notestativer! Dirigent Bendik spiltesjøl ess-klarinett og dirigerte ved å svinge klarinetten fraside til side!

Det neste jeg husker var Tresfjord Musikklag som holdtkonsert på det samme ungdomshuset. Da var det «korps-musikkens far i Romsdal» fanejunker Jakob O. Rypdalsom dirigerte. I dette korpset var det mange militær-musikere, og jeg husker de spilte «vanskelig» musikk, ou-verturer og solostykker, hvor jeg var mektig imponert overNils Kjøpstad som spilte en meget krevende klarinettsolo.Han var nok på den tid den ubestridte klarinettkonge iRomsdal. Dette var nok ikke så lenge før det førstemusikkstevnet på Vestnes. Da var jeg 12 år og haddebegynt å spille fiolin. Der var jeg også imponert over demange hvite bukser, og i de harde trettiåra var det nokikke alle mødre som hadde ekte hvitt stoff å sy bukser av.På låret til en unggutt var det tydelig at det hadde stått«Vaksdal mølle».

Første gang «Presto» imponerte meg var på musikkstevneti Tresfjord i 1938, hvor de marsjerte med tre saksofoner ispissen. Det var ikke mange korps i Romsdal som haddesaksofoner den tida, men jeg husker at da vi samme høstfikk startet opp igjen Vike Musikklag, som da hadde lig-get mer eller mindre i dødvanne noen år, så ønsket jegmeg av hele mitt hjerte en saksofon! Det hadde vi nokikke råd til. Den nye dirigenten, rektor Erik Aas, haddeimidlertid et privat waldhom og det fikk jeg overtatt. Detvar heller ikke vanlig i korpsene den tida.

Under krigen var det liten kontakt mellom korpsene, menvi arrangerte lokale stevner innen Vestnes kommune. I1946 var det første stevnet etter krigen lagt til Vikebukt, ogjeg husker jeg da oppsøkte Endre Aasen i hans gullsmed-forretning for å diskutere stevneopplegg, siden vi i Vike-bukt var uvant med slike storstevner. Aasen klagde daover at han var blitt såvidt gammel at han nok ikke komtil å fortsette, men han ga meg mange gode råd. Da jegkom til Molde som journalist høsten 1948, ble jeg av PerAunan invitert på en prøve i korpset hvor jeg i pausen fikkhilse på mange av den tidens musikere. Mange har jegsiden hatt god kontakt med, spesielt på stevner. Jeg huskermed glede Aunan, Mathias Hall, (som senere også blesangerbror), brødrene Johannes og Sigurd Solstad (de vartypografer i samme avis som jeg), Johan Astad, Aksel Mel-sæter, Olaf Sættem, Einar Strande, Gerhard Hestad ogmange flere, og ikke minst Thorbjørn Wiig Kleppen somdøde så alt for tidlig. Med hjerte for all slags musikk bleThorbjørn og jeg svært gode venner. Han spilte jo ogsåklarinett i Molde Orkesterforening, hvor jeg spilte fiolin ogfikk flere dirigentoppgaver.

Det var kanskje naturlig at det ble dirigentene jeg kommest i kontakt med, siden jeg sjøl var dirigent. Den førstejeg husker var Aasen, deretter Alf Hansen, siden TorbjørnKleppen, før de profesjonelle overtok. Ola Aas og RolfBækkelund hadde jeg god kontakt med. Odd Endresenfikk meg til å begynne som lærer i nystartede Molde Mu-sikkskole. Det var vel han som la om til symfonisk beset-ning. Som dirigent for Fuglset Musikkorps i fem år, ogsiden for Molde Brassband like lenge, fikk jeg nok enanelse om at det foregikk en viss konkurranse om ungemusikere fra skolekorpsene, men det var vel ikke så alvor-lig. Molde Janitsjar har vel aldri hatt problem med å fyllesine rekker, så vidt jeg vet. Det har alltid vært et megetgodt korps, og spesielt har jeg vært imponert over drill-troppen og korpsets marsjspill. Det har vært, og er velfremdeles topp på landsbasis!

Når jeg nå som en gammel mann har trukket meg tilbakefra all offentlig musikkvirksomhet, kan jeg se tilbake påmange hyggelige stunder sammen med korpsmusikerne iRomsdal, og for så vidt også på Sunnmøre og Nordmøre.Sjøl om jeg forstår at enkelte korps har problem med re-krutteringa, så håper jeg inderlig at korpsmusikken vilbestå som den fest den skaper på «gater og streder», og ikkeminst i konsertsalene hvor unge musikerer kan få blikjent også med både klassisk og ny musikk.

La meg til slutt få ønske Molde Janitsjar til lykke med jubi-leet og håpe på mange gode år med mye god musikk iårene som kommer.

Vennlig hilsen Henry VikeHenry Vike

Jazzlogen

JazzlogenYtre Suløen Jassensemble, Molde Janitsjar og Molde International Jazz Festivalsamarbeider om å arrangere tradjazz. Hovedmålet er å legge grunnlaget for etgateparadeband under jazzfestivalen i Molde hver sommer.

Samarbeidet mellom Molde International Jazz Festival og Molde Janitsjar hareksistert siden 1998. Samarbeidsavtalen innebærer at Molde Janitsjar står fororganisering og praktisk gjennomføring av arbeidet med Jazzlogen. Molde Janitsjarhar også et betydelig ansvar i forhold til finansiering av Jazzlogen (f. eks. når detgjelder søknader om tilskudd). Dette er for Molde International Jazz Festival et leddi det å trekke lokale musikkrefter inn i arbeidet med jazzfestivalen, samtidig somMolde Janitsjar styrker sin samarbeidsprofil i forhold til andre musikkmiljøer.

Tiltaket retter seg mot musikere på slagverk og blåseinstrumenter som har lyst til ålære seg å spille melodier så nær som mulig slik de gjorde det i New Orleans på 30-tallet, musikk innenfor tradjazzsjangeren som Ytre Suløen Jassensemble er særdelesgode eksponenter for. Målet er på sikt at musikerne f.eks. kan etablere egnetradjazzband i sine lokalmiljø og få flere til å spille jazz generelt. Dette har vist seg åslå til! Medlemmene i Ytre Suløen Jassensemble står for opplæringen som består avkurs over 3 helgesamlinger i Molde. Det tas sikte på at alle skal lære å spillemelodier på gehør (uten noter) og alle som vil får anledning til å prøve seg påimprovisasjon.

Jazzlogen er et spennende tiltak rent musikalsk, artig og hyggelig ungdomsmiljø åjobbe med og for, og en viktig utviklingsarena for samarbeid mellom ulike organisa-sjoner og musikksjangere. Men for Molde Janitsjar er det også krevende i forholdtil den belastning det påfører tillitsvalgte og dugnadsviljen. De to siste årene haddeJazzlogen alene en omsetning på nærmere 200.000 kr pr år. Det sier noe om hvasom krevst av penger og dugnad ! Jazzlogen på besøk på Glomstua

Ytre Suløens Jass-ensamble.

Jan Inge «Mella» og Jens Arne Molvær har begge

spilt i Molde Janitsjar

Utviklingstrekk fra1990-åra til nytt årtusenAv styreleder i Molde Janitsjar i jubileumsåret, Nils-Gunnar Solli

Molde Janitsjar markerer seg med bred samarbeidsprofil både lokalt ogregionalt. Det siste 10-året i Molde Janitsjar har på den ene vært preget av ennoe ustabil situasjon m.h.t. rekruttering og besetning. Noe som selvsagt ogsåhar påvirket den musikalske stabiliteten og utviklingspotensialet. På denandre siden har korpset utviklet en tydelig profil som gjelder både det å væreet janitsjarorkester for en større region (ikke bare Molde by) og det å være enaktiv, initierende og ledende organisasjon i samarbeidsprosjekter utover detsom bare gjelder drift av egen organisasjon.

Rekruttering og besetning

En viktig del av Molde Janitsjar sin plattform for utvikling av organisasjonen ermålsettingen om å bygge opp et janitsjarorkester med en tilnærmet fullverdigsymfonisk besetning. Det har så langt ikke lykkes siden tilgangen på treblåseregenerelt, og spesielt instrumenter som for eksempel obo og fagott, ikke har værttilstrekkelig stor.

Generelt når det gjelder forholdet til rekruttering og stabilitet i medlemsmassen så erdet dessverre slik at en for liten del av medlemsmassen er i kategorien ”godtvoksne” som har ”slått rot” i forhold til arbeid og bosted. Men samtidig er detpositivt at relativt mange unge musikere er innom korpset tross den ustabilitetdenne gruppen ofte representerer i et visst tidsrom. Noe av det viktige og verdifullemed ungdomsdelen av medlemsmassen er det relativt store potensialet dennegruppen har som aktive medlemmer etter en ”kommer-tilbake-fase”. I sammenhengmed rekruttering så har Molde Janitsjar også styrket sin posisjon som et regions-eller distriktskorps. I jubileumsåret er det for eksempel aktive medlemmer fra 6kommuner utenom Molde.

Molde Janitsjar friluftkonsert ved 70-årsjubileet i 1999

«Tidlig krøkes som god krok skal bli»

Bred samarbeidsprofil

I Molde Janitsjar sin historie går det tydelig fram at korpset har hatt evne og vilje tilå gå inn i mange ulike samarbeidsprosjekter og arrangementskategorier. Denstyrken har korpset fortsatt, men kanskje kommer det til uttrykk på litt andreinnsatsområde enn tidligere. Eksempel på dette er når Molde Janitsjar initierte etstort samarbeidsprosjekt innen korpsmiljøet i regionen da Molde nye stadion skulleåpnes 18. april 1998. Her tok korpset både et organisatorisk og musikalsk ansvarmed betydelige utfordringar innebygd i prosjektet. I dette prosjektet samlet MoldeJanitsjar ca 450 korpsmusikere hvor musikalsk samarbeidspart var The BrazzBrothers. Organisatorisk var det korpsets egne krefter som gjorde jobben. Eksem-pel på en helt annen variant samarbeidsprosjekt er det korpset gjorde i forbindelsemed Romsdals Fellesbank sitt 75-årsjubileum i 2002. Her gjorde korpset et virkelig”stunt” med å være organisator/produsent for festkonsert i det nyåpnedeBjørnsonhuset, samtidig som korpset selv var konsertens basisorkester koblet oppmot hele 11 ulike gjesteinnslag og solister. Konsertprosjektet ”Over fjorden” vilnok plassere seg som et av mange høgdepunkter i Molde Janitsjar sin arrangements-historie.

Et tredje eksempel der Molde Janitsjar synliggjør samarbeidsvilje og holdninger tilfellesskapet i det lokale musikkmiljøet er i sammenheng med anskaffelse av fellesutstyr (for eksempel pauker og annet viktig/kostbart spesialutstyr) og det å taansvar innen en fellesarena som Molde Musikkråd. I jubileumsåret er MoldeJanitsjar som har lederfunksjonen i musikkrådet. Innen den lokale musikkarenaenvil jeg spesielt framheve det gode og nyttige samarbeidet Molde Janitsjar har medRomsdalsorkesteret og Molde Brass Band. Disse tre musikkorganisasjonenerepresenterer også det største brukerfellesskapet i Kulturhuset fra det frivilligemusikklivet. Det samarbeidet disse organisasjonene har utviklet representerer enstor ressurs både innad hos disse tre og i forhold til det øvrige musikkliv i regionen.Når det gjelder samarbeidet mellom Romsdalsorkesteret, Molde Brass Band ogMolde Janitsjar så hadde det et musikalsk høydepunkt høsten 2003 når alle treorkestrene opptrådte som fellesorkester på konsert i Bjørnsonhuset under fellesgjestedirigent. Gjestedirigent var Nigel Boddice fra Skotland og anledningen varMolde Janitsjar sitt nye arrangementskonsept for korpssammenkomster i høsthalv-året – ”Høstivalen”.

Terje Rypdal opptrådte på Romsdals Fellesbankjubileumskonsert 2002. Foto: Per Tormod Nilsen.

Romsdals Fellesbanks konsert høsten 2002.Foto: Per Tormod Nilsen.

Molde Janitsjar fikk diplom med bilde som takk for innsatsen ved åpningen av Molde stadion 18. april 1998. 450 musikere fra Nordmøre, Romsdalog Sunnmøre deltok. Diplomen var signert Kjell Inge Røkke, Bjørn Rune Gjelsten og Jan Petter Storetvedt. Foto: Per Tormod Nilsen.

Arne Olsens gave ved 70-årsjubileet

1. rekke f.v.:Mathias C. Hall, klarinett. Johannes Solstad, trompet. Jostein Jensen, klarinett.2. rekke f.v.: Johannes Rasmussen, småtromme. Arnljot Bakken, saksofon. Karl Sele, alt. Einar Røsok, klarinett. Harald Groven,trompet, Knut Fiksdal, fløyte.3. rekke f.v.: Arne Olsen, alt. Arthur Forness, alt. Rolf Solstad, trompet. Harald Nilsen, dirigent (hadde glemt lue), Olav Lange,klarinett. Torbjørn Kleppen, klarinett. Rolf Andersen, trompet.4. rekke f.v.: Sigurd Solstad, basun. John Aarønes, basun. Erling Mauseth, klarinett. Aksel Melsæter, pikkolo. Magnar Linder,klarinett. Ivar Melsæther, klarinett. Søren Hjelvik, stortromme. Elias Harnes, klarinett. Kristoffer Bjørnå, klarinett. Alert Larsen, alt.Nils Bakken, fløyte.5. rekke f.v.: Harald Bjørseth, trompet. Oddvar Sylte, tenor. Paul Bergsvik, bass. Kristian Nauste, tenor. Sverre Larsen, bass. ArneAarøe, bass. Kasper Strande, tenor. Charles Tømmervåg, baryton.

Musikkorpset « Presto» ved 10-årsjubileet 1939

Det første janitsjar-NM, Trondheim 1991

Molde Janitsjar

Molde Janitsjar med veteraner og signalkorpsjubileumsåret 2004

Molde Janitsjars sponsorer:

ISBN 82-7955-058-5

Foto: Per Tormod Nilsen