3.3. Internasjonale regimerForelesning Internasjonal politikk,

Øyvind Kalnes

Høgskolen i Lillehammer 27. april 2010

Hva er regimer?

Saksavgrensede samarbeids-ordninger mellom stater

(Miljøvern, sikkerhet, kommunikasjon, valuta, postvesen, flytrafikk..)

• Substansiell del: Mål og forpliktelser på ulike generalitetsnvå:

• Prinsipp – Normer - Regler

• Operasjonell del: Prosedyrer for beslutning og iverksetting

Stephen KrasnersDefinisjon (eg. 5 pkt)

Hvorfor regimer?

Liberal institusjonalisme:

Unngå at samhandling mellom uavhengige aktører leder til suboptimale utfall

• Når alle handler hver for seg for å få det bedre får alle det verre (Krig, verre klima, ustabil valuta, glem WWW)

Fangenes dilemma

• Spillteoretisk modellering av suboptimalitet

• Individuell rasjonalitet gir kollektiv irrasjonalitet

• Hver antar den andre vil gå for egne kortsiktige interesser

Fra klimapolitikk

Kan dette modelleres som fangenes dilemma?

Hvordan ville du utformet regimet for å sikre samarbeid, framfor ikke-samarbeid?

Andre stater

USA

Redusere utslipp

Fortsette utslipp

Redusere utslipp

Fortsette utslipp

Anarki = frikonkurranse

Alle stater står fritt til å forfølge sine egne interesser

• Offentlige goder skapes ikke av selv

• Offentlige onder skapes av seg selv

Behov for regulering

Men … hvordan regulere for å framskaffe goder / hindre onder i en verden uten myndighet?

Hvordan?

Samordning

Gjensidig informasjon og kommunikasjon

Samarbeid

Redusere belønning/øke straff for ikke å følge forpliktelser (carrots and sticks!)

Regimer i et anarki

Realisme

• Avgrenset samordning (“coordination”)

• Stater opptatt av å påvirke fordeling av gevinster/kostnader

Liberalisme

• Samarbeid (“collaboration”)

• Stater opptatt av å overvinne hindringer for samarbeid om felles beste

STYRINGSEVNE

Liten Stor

FORMALI-SERINGS-GRAD

Liten

Stor Døderegimer

Fullskalaregimer

Stilltienderegimer

KlimaregimetSALT I og II

Ikkeregime

Handelsregimet

Regimetyper

Den europeiske konsert

Iverksetting

Styringsevne viser til at regimet gjør en forskjell

Hvorfor er ikke alle regimer ”døde regimer”

Etterlevelse på grunn av

• Norm

• Interesser

Mekanismer for å sikre etterlevelse dersom dette ikke er tilstrekkelig

Noen moment ad regimer i et anarki

Svakt regelverk

Svak tvangsmakt

Til syvende og sist opp til staten å binde seg og etterleve

Forhandling viktig

Tvisteløsning

Forebygging

Tre delprosesser

Regelanvendelse Tvang

Forhandling

Bileggelse

Behov for tvisteløsning

Lite behov:Sammenfall med staters kortsiktige

interesser frivillig etterlevelseAnbefalende vedtakBindende, men vetorettLite viktige saker (very low politics)

Større behovOvernasjonalitet• Bindende vedtak uten vetorett

(flertall el. uavhengig instans)Vitale statsinteresser (high>low)Store organisasjoner flere aktører,

flere konfliktrelasjonerBrede organisasjoner smitte fra det

ene feltet til det andre

Fredelig bileggelse

• Bilateral forhandling

• Tredjepart (”Good offices”)

– Granskning virkelighetsbilde

– Mekling Aktiv i forhandlinger

– Forlik Anbefalt løsning– Voldgift Ad hoc bindende

løsning– Dom Permanent tribunal

Oslo-prosessen som ”vellykket”, eller”mislykket”? Hvorfor?

Bruk av tvangsmakt

Dersom internasjonal fred og sikkerhet er truet:

FN-paktens kap. 7

SikkerhetsrådetSikkerhetsrådet:

Hard power på vegne av det internasjonale samfunn ved manglende etterlevelse av pålegg

• Økonomiske o.a. sanksjoner (art. 41)

– Boikott: Diplomatisk, handel, kommunikasjon …

• Militærmakt (art. 42)

Sikkerhetsrådsresolusjoner:181 · 191 · 282 · 418 · 435 · 591

Militærmakt

• Medlemmene må stille styrker til rådighet

FN-styrker

I realiteten snakk om å akseptere aksjoner medlemsstater allerede har bestemt seg for å gjennomføre

WTOs tviste-løsningsprosess

• Vekt på granskning, forhandling og forlik, men ..

Men (ulikt GATT 1995): • Prosessen kan ikke stoppes

uten at begge parter enig om det

Mulighet for ”dom”, men USA vs. Norge?

Klimaregimet

Kyotoprotokollen

Avtale om utslippsreduksjon

• Etterlevelseskomite– Konsensus ev. dobbelt flertall

• ”Straff” mulig, men ..– Ingen tvangsmakt

– Ikke folkerettslig bindende

– Gjelder ikke land som ikke har sluttet seg til

– Står fritt å trekke seg ut

Hvis regimer et felles gode

Avhengighet av hegemon (USA)– Når hegemonen svekkes

– Når hegemonen blir unilateralt orientert

Regimesammenbrudd?

Selvstendighet og overlevelsesevne uten hegemon?

Når regimet er godt etablert og beviselig produserer goder for alle

Ved gjentatte spill oppstår gjensidighet i reaksjonsmønsteret og skyggen av framtiden

Mindre grunn til tre ut eller jukse, hvis en vet de andre da også vil gjøre det

Hvor godt case er EU som ramme for regimer?

Realisters mer kritiske syn

Regimer ved samordning:

Når staters interesser i realiteten er sammenfallende (“battle of the sexes”)

Maktfordeling

Staters evne til å bake inn sine interesser i regimer

Når maktfordeling endres betydelig

Krav om regime-endring og regimet kollapser uten endring

Referanser

• Baylis et al.,The Globalization of World Politics, kap. 17

• Lunde et al., Norske interesser, kap. IX• Underdal, Arild og Hovi, Jon,

Internasjonalt samarbeid og internasjonal organisasjon, kap. 7-9