01 veileder 6 5 orig.qx7:orig · 2015-06-19 · med unntak av oppdatering i forhold til ny...

PENSJONSVEILEDER

2009Innkjøp og vurdering av

kommunal tjenestepensjonsordning

PensjonkontoretPostboks 1466 Vika0116 OsloBesøksadresse: Haakon VII’s gate 9E-post: [email protected]: 24 13 26 00www.pensjonskontoret.no

Design og foto: Cornelia Henne Braathen

Med unntak av oppdatering i forhold til ny lovgivning – lovforbud mot megler-provisjon (kapittel 7.4) – samt enkelte redigeringsmessige forhold, er årets

pensjonsveileder i det alt vesentlige uendret i forhold til 2008-utgaven.

Det gjøres følgende presiseringer:

Enighetsprotokoll – ny forsikringslovgivning

KS og Fagforbundet undertegnet enighetsprotokoll 23. juni 2008 der det blant annetheter:

”(…) Etter HTA kapittel 2, pkt 2.1.6 (1) skal pensjonsrettighetene for alle ytelsers vedkom-mende være forsikringsmessig dekket i et forsikringsselskap eller en pensjonskasse.Forsikringsloven åpner for at arbeidsgiver selv kan bære risikoen for avkastningsgarantien.Forsikringsavtaler som innebærer at arbeidsgiver selv bærer risiko for avkastningsgarantienvil være i strid med forsikringsprinsippet i 2.1.6 (1).

Partene forutsetter at aktuelle forsikringsleverandører ikke gir tilbud om fritt investerings-valg etter loven i strid med forutsetningene i gjeldende HTA”.

HMS

Med utgangspunkt i at konkurranse om tildeling av HMS-midler fikk en slik sentralplass i anbudsrundene i 2008, fattet Pensjonskontorets styre følgende vedtak på styremøte 2. mars 2009:

”Pensjonsleverandørenes HMS-tjenester og –tilskudd skal være tilgjengelig for allekunder i fellesskapet innen KS’ tariffområde på like vilkår, og ikke kun gjelde de

kommuner/fylkeskommuner/bedrifter og virksomheter som er på anbud. Spesifikktilgang til pensjonsleverandørenes HMS-tjenester og/eller tilskudd skal ikke gis

enkeltkommuner i en anbudssituasjon”.

Pensjonsveileder 2009 med tilhørende konkurransegrunnlag ble formeltgodkjent av Pensjonskontorets styre 16. april 2009.

Oslo, mai 2009Pensjonskontoret

FORORD

1 GENERELL INNLEDNING 8

1.1 INNLEDNING 91.1.1 Endrede rammebetingelser 101.1.2 Pensjonskontoret 101.2 ANSKAFFELSESREGLENE 101.2.1 Generelt om anskaffelsesregel-

verket 111.2.2 Offentlige innkjøp 111.3 KONKURRANSEGRUNNLAG 121.3.1 Generelt 121.3.2 Pensjonskontorets konkurranse-

grunnlag 131.4 PENSJONSVEILEDER 131.5 OPPSUMMERING 141.6 HVORDAN DOKUMENTENE

SKAL BRUKES 141.7 DEFINISJONER 141.8 PLAN FOR DEN VIDERE

FREMSTILLING 15

2 FLYTTEBESTEMMELSENE I HOVEDTARIFFAVTALEN 16

2.1 INNLEDNING 172.2 OPPSIGELSE AV PENSJONS-

AVTALE 172.3 VEDTAK OM FLYTTING 182.4 TILLITSVALGTES DRØFTINGS-

RETT 182.5 ENERGIAVTALEN 19

3 VURDERING AV PENSJONS-FORHOLD I FORKANT AV OG UNDER ANBUDSPROSESSEN 20

3.1 INNLEDNING 213.2 ANBEFALINGER NÅR KOMMU-

NENS/VIRKSOMHETENS PENSJONSFORHOLD SKAL VURDERES 22

INNHOLD

3.3 NEDSETTELSE AV PENSJONSUTVALG 22

3.4 KOMMUNESTYRETS BEHANDLING 22

3.5 BISTAND FRA PENSJONS-KONTORET 23

3.6 BRUK AV FORSIKRINGS-RÅDGIVERE/-MEGLERE 23

3.7 FLYTTING – VIKTIGE MOMENTER 25

3.7.1 Oversikt over alle prosesser og flyttekostnader 25

3.7.2 Informasjon til ansatte og pensjonister 25

3.7.3 Håndtering av oppspart kapital 25

4 ANSKAFFELSESPROSESSEN 26

4.1 INNLEDNING 274.2 GRUNNLEGGENDE PRINSIPPER 274.3 AVGJØRELSER I KOFA 284.4 SKJEMATISK OVERSIKT OVER

ANSKAFFELSESPROSESSEN 294.5 PLANLEGGING 294.6 BESLUTNING OM ANBUDS-

PROSESS 304.7 UTARBEIDELSE AV KONKUR-

RANSEGRUNNLAG 304.7.1 Innledning 304.7.2 Hva konkurransegrunnlaget

skal inneholde 314.7.3 Forhandlingsforbudet ved

åpen anbudskonkurranse 314.7.4 Åpen anbudskonkurranse 324.7.5 Konkurranse med forhandling 324.7.6 Konkurransepreget dialog 324.7.7 Hvilken ytelse som skal

anskaffes 334.7.8 Eksempel på oppbygning av

et konkurransegrunnlag 334.8 KUNNGJØRING 34

4.8.1 Innledning 344.8.2 Fremgangsmåten ved

kunngjøringer 344.8.3 Forbud mot annen offentlig-

gjøring før kunngjøringen sendes TED-databasen 34

4.8.4 Tilbudsfrister 354.9 EVALUERING AV TILBUD OG

VALG AV LEVERANDØR 364.9.1 Innledning 364.9.2 Hovedtildelingskriterier 364.9.3 Begrunnelse for valg av

leverandør 374.9.4 KOFA 374.9.5 Vekting av tildelingskriteriene 374.10 KONTRAKTSINNGÅELSE 384.11 ANSKAFFELSESPROTOKOLL 384.11.1 Innledning 384.11.2 Anskaffelsesprotokollens

innhold 394.11.3 Vesentlige forhold og viktige

beslutninger 39

5 PENSJONSKONTORET 40

5.1 INNLEDNING 415.2 BAKGRUNN 415.3 PENSJONSKONTORETS STYRE

OG SEKRETARIAT 425.3.1 Styrets sammensetning 435.3.2 Styrets oppgaver 435.3.3 Sekretariatets oppgaver 435.4 TILSYN MED HOVEDTARIFF-

AVTALENS PENSJONS-BESTEMMELSER 43

5.4.1 Bestemmelse om tvisteløsning 445.5 TILSYN MED ANBUDS-

PROSESSENE 445.5.1 Generelt 445.5.2 Pensjonskontorets rolle i

anbudsprosessene 45

6 PENSJONSINNRETNINGENE 46

6.1 LIVSFORSIKRINGS-SELSKAPENE 47

6.1.1 Innledning 476.1.2 Premieutjevningsfellesskap 476.1.3 Godkjennelse av leverandørenes

pensjonsprodukter 486.1.4 Bransjeavtale – flytting av

pensjonsmidler 496.1.5 Gjensidig selskap vs.

aksjeselskap 496.1.6 Kontroll av leverandørenes

regelpraktisering 496.1.7 Leverandørmøter 506.2 PENSJONSKASSENE 506.2.1 Innledning 506.2.2 Pensjonskasser 506.2.3 Kommunale/fylkeskommunale

pensjonskasser 516.2.4 Interkommunale pensjons-

kasser 526.2.5 Konsesjon og vedtekter 526.2.6 Styret og daglig leder 536.2.7 Revisor og ansvarshavende

aktuar 536.2.8 Gjenforsikring 546.2.9 Etablering av pensjonskasser

relatert til reglene om offentlige anskaffelser 54

6.2.10 De Selvstendige Kommunale Pensjonskasser (DSKP) 55

6.2.11 Pensjonskontorets tilsynsmyndighet 55

7 FORSIKRINGSRÅDGIVERE/-MEGLERE 56

7.1 INNLEDNING 577.2 LOV OM FORSIKRINGS-

FORMIDLING 57

INNHOLD

7.2.1 God meglerskikk og meglers opplysningsplikt 58

7.2.2 Anskaffelsesforskriften § 3-8 58

7.3 BRANSJENORM FRAFNH 59

7.4 LOVFORBUD MOT MEGLER-PROVISJON 59

7.4.1 Provisjonssystemet for forsikringsmeglere 59

7.4.2 Ot.prp. nr. 24 (2007-2008) 607.4.3 Forsikringsformidlingsloven

§ 5-2a, annet ledd 607.4.4 Forsikringsformidlingsloven

§ 5-2a, første ledd 617.4.5 Forsikringsvirksomhetsloven

§ 6-9 61

8 FORSIKRINGSVIRKSOMHETS-LOVEN OG HOVEDTARIFF-AVTALEN 62

8.1 FORSIKRINGSVIRKSOMHETS-LOVEN 63

8.1.1 Innledning 638.1.2 Virkningene av lovens endrede

regler 638.1.3 Pris- og overskuddsmodell

for tjenestepensjonsord-ninger 64

8.1.4 Inndeling av kapitalforvalt-ningen i porteføljer 66

8.1.5 Tilleggsavsetninger og kurs-reguleringsfond 67

8.2 HOVEDTARIFFAVTALEN I LYS AV ENDRET FORSIKRINGS-LOVGIVNING 68

8.2.1 Livselskapenes nye produkt-løsninger 69

8.2.2 Kommunale tjenestepensjons-ordninger 69

9 FORSIKRET LØSNING - RETTLEDNING TIL TILDELINGS-KRITERIENE I PENSJONS-KONTORETS KONKURRANSE-GRUNNLAG 70

9.1 FORSIKRINGSTEKNISK DEL (PERSONRISIKO) 76

9.1.1 Premieutjevningsfellesskap 769.1.2 Pensjonskostnad 799.1.3 Forsikringsbart/

ikke-forsikringsbart 849.1.4 Likviditet 879.1.5 Kapitalbinding 899.1.6 Administrasjon av oppdrags-

givers pensjonsordning 919.1.7 Service og rådgivning 949.2 KAPITALFORVALTNING –

KOLLEKTIVPORTEFØLJER 959.2.1 Prinsipper og bakgrunns-

informasjon 969.2.2 Kapitalforvaltningspremie

for portefølje (1 – n) 979.2.3 Avkastning/risikoforhold

for portefølje (1 – n) 989.2.4 Samfunnsansvar

for portefølje (1 – n) 1029.2.5 Service og rådgivning 1039.2.6 Tilbyders forvaltningskompe-

tanse, soliditet og risiko-styring 104

9.2.7 Tilbyders selskapsform og egenkapitalbetjening (kun for gjensidige selskap) 106

9.3 KAPITALFORVALTNING – SÆRSKILT INVESTERINGS-VALG (”SI”) 107

9.3.1 Overordnede prinsipper – særskilt investeringsvalg 108

9.3.2 SI Kapitalforvaltningspremie for portefølje (1 – n) 109

9.3.3 SI Rentegaranti, bufferkapital, avkastning/risiko for porte-følje (1 – n) 110

9.3.4 SI Samfunnsansvar for porte-følje (1 – n) 112

9.3.5 SI Rapportering og rådgivning 1139.3.6 SI Tilbyders forvaltnings-

kompetanse, soliditet og risikostyring 114

9.3.7 SI Tilbyders selskapsform og egenkapitalbetjening (kun for gjensidige selskap) 117

9.4 ANNET 1189.4.1 HMS og lån til ansatte 118

10 PENSJONSKASSELØSNING – MOMENTER TIL TILDELINGS-KRITERIER 120

10.1 ADMINISTRASJON 12410.1.1 Ajourhold av medlemsregistre 12410.1.2 Beregning og utbetaling av

pensjoner 12410.1.3 Regnskapsføring og regnskaps-

rapportering 12410.1.4 Gjenforsikring 12510.1.5 Ansvarshavende aktuar 12510.2 KAPITALFORVALTNING 12610.2.1 Strategi 12610.2.2 Rutiner 12610.2.3 Rapportering 12710.2.4 Analyser og stresstesting 127

ORD OG UTTRYKK 128

DOMSREGISTER 133

FORKORTELSER 134

STIKKORDREGISTER 135

INNHOLD

8

1. GENERELL INNLEDNING

1.1 INNLEDNING

Arbeidsretten avsa 08.10.2002 dom i densåkalte KLP-saken.

Arbeidsrettens dom innebar at 11 kommunersom hadde skiftet pensjonsleverandør01.01.1999, enten måtte flytte tilbake til KLPeller det måtte etableres en politisk løsningsom ga de private livselskapene adgang til fortsatt å levere kommunale tjeneste-pensjonsordninger.

Arbeidsretten tolket den daværende tariffav-tales bestemmelse om kjønns- og aldersnøy-tralitet slik at det bare var KLP som oppfyltevilkårene. Arbeidsrettens forståelse innebarat tariffpartene ikke hadde avtalt reell flytte-rett, men bare en teoretisk fremtidig flytterett.

Denne dommen førte, ved siden av det poli-tiske ønsket om fri konkurranse på det kom-munale tjenestepensjonsmarkedet, til senereendringer i forsikringsvirksomhetsloven ogHovedtariffavtalen innen KS’ tariffområde(HTA).

1.1.1 ENDREDE RAMMEBETINGELSER

Fra 01.01.2004 ble det innført nye regler forkommunale pensjonsordninger i forsikrings-virksomhetsloven kapittel 8 b. Samtidig bledet i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 8 ctatt inn bestemmelser om flytting av pen-sjonsordninger, som erstattet bestemmelsenei en tidligere flytteforskrift.

Ved hovedtariffoppgjøret i 2004 ble Vedtekterfor Tjenestepensjonsordning (TPO) tatt innsom vedlegg i HTA, samtidig som vilkåreneble gjort leverandørnøytrale.

9

GENERELL INNLEDNING

■ Pensjonskontoret ble etablert som et felles organ for ivaretakelse av tariff-partene i kommunalsektor sine interesser i pensjonsspørsmål.

■ Klagenemnda for offentlige anskaf-felser (KOFA) fattet 30.04.2007 to avgjørelser på området for kommunal tjenestepensjon. Klagenemnda slo her fast at anskaffelsesreglene skal gjelde også ved innkjøp av tjenestepensjon.

■ Pensjonsveilederen er en veileder til konkurransegrunnlaget og en bruker-håndbok ved innkjøp av tjenestepen-sjonsordninger.

■ Pensjonskontoret har utarbeidet for-slag til konkurransegrunnlag ved innkjøp av kommunale tjenestepen-sjonsordninger.

■ Pensjonsveileder med tilhørende kon-kurransegrunnlag og referanseplan er tilgjengelig på Pensjonskontorets nettsted: www.pensjonskontoret.no.

10

I november 2004 ble så Overføringsavtalenendret til å omfatte alle pensjonsleverandørersom forvalter offentlige tjenestepensjons-ordninger, noe som medførte at livselskapeneog de kommunale pensjonskassene ble like-stilt.

Disse endringene innebar samlet sett en helt ny markedssituasjon for kommunal tjenestepensjonsordning, ved at det var rettslig adgang for andre aktører å opptre ikonkurranse med KLP.

Dette var noe av bakgrunnen for at parteneved hovedtariffoppgjøret 2004 ble enige om å opprette sitt eget pensjonskontor, som et kompetanse- og rådgivningsapparat. Pensjonskontoret ble etablert som et fellesorgan for ivaretakelse av partenes interesser i pensjonsspørsmål, og består av et sekre-tariat og et partsammensatt styre. Det avløste det tidligere partssamarbeidet i form av Styret for AFP, Pensjonsutvalget og Pensjonsutredningsutvalget.

1.1.2 PENSJONSKONTORET

Pensjonskontorets styre består av de organi-sasjoner på arbeidsgiver- og arbeidstaker-siden som er parter i Hovedtariffavtalen innenKS-området, representert ved KS og forhand-lingssammenslutningene: LO Kommune,Unio, YS-K og Akademierne-K.

Det vises til mer detaljert beskrivelse avPensjonskontorets rolle og oppgaver i kapittel 5.

1.2 ANSKAFFELSESREGLENE

KS’ B-rundskriv nr 9/2005 av 09.06.2005omhandler innkjøp av tjenestepensjoner i forhold til reglene om offentlige anskaffelser.Her anbefales det å følge innkjøpsregleneogså i forhold til pensjon. De som ønsker åskifte leverandør av tjenestepensjoner måfølge reglene for offentlige anskaffelser, noesom innebærer at det som hovedregel måskje en utlysning av anbudskonkurranse.

11

Dette standpunkt ble stadfestet av Klage-nemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) i to avgjørelser fattet 30.04.2007. For nærmereomtale av KOFAs avgjørelser med konklu-sjoner og begrunnelse vises til kapittel 4.2 og 4.3.

1.2.1 GENERELT OM ANSKAFFELSES-REGELVERKET

Lov om offentlige anskaffelser (LOA) ble vedtatt 16.07.1999. I medhold av § 11 er detbl.a. gitt en forskrift om offentlige anskaf-felser (FOA) av 15.06.2001. Anskaffelseslovenog anskaffelsesforskriften trådte i kraft01.06.2001.

Ny forskrift om offentlige anskaffelser blevedtatt 7. april 2006. Ikrafttredelsen for denne forskriften var 1. januar 2007.

Både anskaffelsesloven og anskaffelsesfor-skriften bygger på EUs direktiver om offent-lige anskaffelser. Norge er forpliktet til åfølge dette regelverket gjennom EØS-avtalen.

Regelverket om offentlige anskaffelser byggeri hovedsak på noen få grunnleggende prin-sipper. Disse prinsippene følger av LOA § 5.Sentralt er her kravene til likebehandling,forutberegnelighet, gjennomsiktighet ogetterprøvbarhet. Dessuten skal en anskaffelseså langt det er mulig være basert på konkur-ranse, jf. LOA § 5(2).

Videre er formålsbestemmelsen i LOA § 1 viktig, der det står at: ”Loven og tilhørendeforskrifter skal bidra til økt verdiskapning isamfunnet ved å sikre mest mulig effektiv ressursbruk ved offentlige anskaffelser basertpå forretningsmessighet og likebehandling”.

Her understrekes hovedformålet med regel-verket, nemlig mest mulig effektive anskaf-felser for det offentlige.

Formålsbestemmelsen i § 1, sammen med de grunnleggende kravene i § 5, vil være retningsgivende ved tolkningen av de øvrigebestemmelsene i anskaffelsesloven oganskaffelsesforskriften.

1.2.2 OFFENTLIGE INNKJØP

Tidligere undersøkelser har vist at 30-50 prosent av budsjettene i offentlig sektor gårmed til innkjøp. Dette følger av et veilednings-hefte med informasjon og praktiske råd tilhjelp underveis i innkjøpsprosessen kalt”Beste praksis – offentlige anskaffelser”utgitt av Nærings- og handelsdepartementet,mars 2004.

I ”Rettledning til reglene om offentlige anskaf-felser” utgitt av Fornyings- og administra-sjonsdepartementet (FAD), november 2006,opplyses at offentlig sektor i Norge gjør inn-kjøp for godt over 200 milliarder kroner hvertår. Dette utgjør ca. 15 prosent av bruttonasjo-nalprodukt (BNP).

Regelverket for offentlige anskaffelser skalsikre at disse midlene blir best mulig utnyttetgjennom kostnadseffektive innkjøp, samtidigsom offentlig sektor gjennom sine anskaf-felser er med på utvikle et konkurransedyktignorsk næringsliv.

Andre undersøkelser viser at regulering avoffentlige innkjøp og økt konkurranse omleveranser har gitt bedre priser og leverings-kvalitet for innkjøperne. Anskaffelsesreglenebidrar dermed til økt verdiskapning i sam-

funnet og sikrer en mest mulig effektiv res-sursbruk.

I tillegg medfører praktisering av anskaf-felsesreglene ryddigere innkjøpsprosessersom motvirker korrupsjon, smøring og kameraderi.

1.3 KONKURRANSEGRUNNLAG

1.3.1 GENERELT

Et sentralt dokument i innkjøps- og anskaffel-sesprosessen er konkurransegrunnlaget. Detfølger av FOA § 17-1(1) at det skal utarbeideset konkurransegrunnlag. Dette gjelder vedinnkjøp over terskelverdiene (1,7 millionerkroner, FOA § 2-2).

Konkurransegrunnlaget eller anbudsgrunn-laget er det dokument som ligger til grunn for konkurransen, og utgjør til syvende og sist selve beslutningsgrunnlaget for opp-dragsgiver.

Det skal inneholde opplysninger om hvilkenytelse som skal anskaffes og hvordan konkur-ransen skal gjennomføres.

Her skal reglene for konkurransen gjøreskjent, og opplysninger som har betydning fortilbyderne angis. Konkurransegrunnlaget skal også beskrive hva som skal anskaffes. I tillegg skal det opplyses hvilken anskaffel-sesprosedyre som er valgt, endelig frist formottak av tilbud (dag og klokkeslett) påførtadresse tilbudene skal sendes, vedståelses-

12

frist og den relative vektingen av tildelings-kriteriene i henhold til FOA § 22-2.

Det vises til detaljert beskrivelse og gjen-nomgang av konkurransegrunnlaget neden-for under kapitlet ”Anskaffelsesprosessen”(kapittel 4).

1.3.2 PENSJONSKONTORETS KONKURRANSEGRUNNLAG

Pensjonskontoret har utarbeidet forslag tilkonkurransegrunnlag til benyttelse ved innkjøp av kommunale tjenestepensjonsord-ninger. Pensjonskontorets konkurransegrunn-lag er tilgjengelig på Pensjonskontorets nett-sted, www.pensjonskontoret.no.

Her oppstilles aktuelle tildelingskriterier, dvs. de forhold som skal vektlegges. Underhvert tildelingskriterium bes tilbyder om å gi opplysninger om en rekke forhold, både avøkonomisk og ikke-økonomisk art. Tilbydersavgitte opplysninger i utfylt konkurranse-grunnlag med vedlegg utgjør samlet det komplette tilbud. For ordens skyld bes til-byder å bekrefte dette, og også lage en kom-plett vedleggsoversikt i tilbudet.

Det er lagt stor vekt på at opplysningene ikonkurransegrunnlaget presenteres på enoversiktlig og ryddig måte. Tallene og opplys-ningene fremkommer i rubrikker og tabellermed tilhørende forklaringer og veiledninger.(Oppdragsgiver forklares blant annet hvilketall som skal sammenlignes og på hvilkenmåte man skal sammenligne).

Første versjon av et felles konkurranse-grunnlag ble utformet i 2006. Et slikt felleskonkurransegrunnlag fantes ikke tidligere i

markedet for kommunal tjenestepensjons-ordning. Den enkelte oppdragsgiver utformetkonkurransegrunnlag selv, gjerne ved hjelp avforsikringsrådgiver. Konkurransegrunnlagenevar av varierende kvalitet, og man opplevde attilbyder ikke besvarte alle spørsmål i ønsketform.

1.4 PENSJONSVEILEDER

Pensjonsveilederen er en veileder til konkur-ransegrunnlaget og en brukerhåndbok vedinnkjøp av kommunal tjenestepensjonsord-ning.

Pensjonsveilederen forklarer blant annet denprosess som må følges i forhold til skifte avpensjonsleverandør. Den gir en veiledning iforhold til gangen i en flyttesak, dvs. de for-melle bestemmelser som må følges i forholdtil opphør og flytting av pensjonsavtale.

Pensjonsveilederen gir videre oversikt over deaktuelle tildelingskriterier, og en veiledningom hvordan det enkelte tildelingskriteriumskal vurderes, og er i så henseende et hjelpe-middel til bruk ved evalueringen av de tilbudsom mottas etter gjennomført prosess.

13

1.5 OPPSUMMERING

Ved å benytte Pensjonskontorets konkur-ransegrunnlag oppnår man å:

■ Få sammenlignbare tallstørrelser – gjen-nom mest mulig ”spisset” spørsmåls-stilling

■ Objektivisere, strukturere, standardisere og profesjonalisere innkjøpsprosessen – gjennom å følge anskaffelsesbestem-melsene

■ Avdekke eventuelle avvik av vesentlig betydning hos én eller flere tilbydere

Konkurransegrunnlaget med tilhørende pensjonsveileder vil totalt sett gi oppdrags-giver bedre mulighet til å foreta en selv-stendig vurdering av de mottatte tilbud, ogsamlet sett i større grad enn tidligere å fatteavgjørelser som kan begrunnes i kvalitets-forskjeller i tilbyders pensjonsprodukt ogtjenester.

1.6 HVORDAN DOKUMENTENE SKAL BRUKES

Pensjonsveilederen og konkurransegrunn-laget utgjør til sammen et enhetlig innkjøps-dokument. Formålet er at begge dokumenterskal fungere som en brukerhåndbok og et praktisk arbeidsverktøy for de pensjons-ansvarlige i den enkelte kommune, fylkes-kommune eller virksomhet.

For at konkurransegrunnlaget skal kunnebenyttes direkte mot tilbyderne, er dette utarbeidet som et selvstendig dokument.

1.7 DEFINISJONER OG FORKORTELSER

Kommune/fylkeskommune/virksomhet om-tales i det videre som ”kommunen/virksom-heten” eller ”oppdragsgiver”.

Pensjonsleverandør omtales i det følgendesom ”leverandør” eller ”tilbyder”. ”Pensjons-

14

innretning” brukes som fellesbetegnelse påalle leverandører av tjenestepensjon innenKS’ tariffområde (livselskap og pensjons-kasser).

Hovedtariffavtalen innen KS-området omtales”HTA”, Vedtekter for avtalefestet pensjon som”AFP-vedtektene” og Vedtekter for Tjeneste-pensjonsordning som ”TPO-vedtektene”.

1.8 PLAN FOR DEN VIDERE FREMSTILLING

Oppbygning og innhold av pensjonsveilederener som følger:

Først gis en beskrivelse av de bestemmelser i Hovedtariffavtalen innen KS-området (HTA)som må følges i forhold til opphør og flyttingav pensjonsavtale (kapittel 2).

Deretter redegjøres for den prosess som må følges når en kommune skal vurdere sin pensjonsleveranse med tanke på muligskifte av pensjonsleverandør (kapittel 4), samt den planlegging og det forarbeid manbør foreta i forkant av eventuell anbudspro-sess (kapittel 3).

Dernest gis en nærmere beskrivelse avPensjonskontoret – bakgrunnen for opp-rettelsen av kontoret, kontorets sammenset-ning og en redegjørelse av kontorets rolle og oppgaver, med særlig vekt på anbudspro-sessen (kapittel 5).

Videre gis en beskrivelse av pensjonsinnret-ningene (kapittel 6), og en fremstilling av for-sikringsmeglers-/rådgivers rolle og oppgaver,samt hvilke lover og regler de er underlagt(kapittel 7).

Til slutt følger informasjon om endringer iforsikringsvirksomhetsloven sammenholdtmed Hovedtariffavtalen (kapittel 8) samt en rettledning til de enkelte tildelingskriterier i Pensjonskontorets konkurransegrunnlag(kapittel 9). Rettledningen gir utfyllende informasjon om hvert enkelt tildelingskrite-rium (de enkelte delene av tilbudet) og en veiledning om hvordan de enkelte tildelings-kriterier skal vurderes. Avslutningsvis følgeret kapittel om pensjonskasseløsning medmomenter til tildelingskriterier (kapittel 10).

15

16

2. FLYTTE-BESTEMMELSENE

I HOVEDTARIFF-AVTALEN

17

2.1 INNLEDNING

De tariffmessige bestemmelsene vedrørendekommunal tjenestepensjon er nedfelt iHovedtariffavtalen innen KS-området (HTA)kapittel 2 og dennes vedlegg 4 - ”Vedtekterfor avtalefestet pensjon” (AFP) og vedlegg 5 –”Vedtekter for Tjenestepensjonsordning (TPO).

Bestemmelsene vedrørende opphør og flyt-ting av pensjonsavtale følger av HTA pkt. 2.1.8og TPO-vedtektene § 14-1.

2.2 OPPSIGELSE AV PENSJONSAVTALE

Kommunen er gitt en frist for oppsigelse avavtalen med sin nåværende leverandør avkommunal tjenestepensjonsordning i TPO-vedtektene § 14-1.

Den enkelte forsikringstaker kan si opp av-talen om tilslutning til fellesordningen medtre måneders frist til opphør ved kalender-årets slutt, jf. TPO-vedtektene § 14-1, bok-stav a, første pkt.

Siste frist for oppsigelse av avtalen iht. HTAblir altså 30. september det enkelte kalen-derår.

I forsikringsvirksomhetsloven1 kapittel 11 er det tatt inn bestemmelser som gjelder flytting mellom pensjonsinnretninger. Disse

1 Forsikringsloven (lov av 10. juni 2005 nr 44) erstattet tidligere lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet. I medhold av overgangs-regler gitt i forskrift av 30.06.2006 nr. 868, ble lovens kap. 7 og 9 med tilhørende forskrifter gitt ikrafttredelse 1. januar 2008.

FLYTTEBESTEMMELSENE IHOVEDTARIFFAVTALEN

■ Bestemmelsene om opphør og flytting av pensjonsavtale er nedfelt i Hoved-tariffavtalen, herunder TPO-vedtektene.

■ Kommunen har tre måneders frist for å si opp avtalen med sin pensjons-leverandør. Siste frist for oppsigelse er 30. september det enkelte kalen-derår.

■ Endelig vedtak om flytting må skje innen 1. desember det enkelte år.

■ Det er kommunestyret som selv må foreta den endelige beslutning om flytting eller ikke.

■ En kommune som skal ut på anbud med sin pensjonsavtale plikter å holde et drøftingsmøte med de tillitsvalgte etter HTA pkt. 2.1.8.

bestemmelsene vil også omfatte kommunalepensjonsordninger i medhold av forsikrings-virksomhetsloven kapittel 10. (Dette følger avforsikringsvirksomhetsloven § 11-1, bokstavc). Det gjøres en henvisning til disse bestem-melsene i TPO-vedtektene § 14-1, bokstav b.

Som hovedregel gjelder et skriftlighetskravfor oppsigelsen. Etter forsikringsvirksom-hetsloven § 11-5(1) er kravet om skriftlighetlikevel ikke til hinder for at oppsigelsen kanoversendes elektronisk. Forutsetningen er at det benyttes en metode som autentisereravsender og sikre meldingens innhold, jf. § 11-5(1), tredje pkt.

2.3 VEDTAK OM FLYTTING

Det er også gitt en bestemmelse om frist fornår endelig vedtak om flytting skal skje.

Endelig vedtak om flytting skal skje senestinnen 1. desember det enkelte år, jf. TPO-ved-tektene § 14-1, bokstav a, annet pkt.

Det følger av HTA pkt. 2.1.8 at det er kom-munestyret/fylkestinget /styret som skalavgjøre spørsmålet om skifte av pensjons-leverandør. Det er etter gjeldende hoved-tariffavtale ikke noe krav om at det skal gisskriftlig begrunnelse for vedtaket. Imidlertider det en klar begrunnelsesplikt etter anskaf-felsesreglene, jf. FOA § 22-3.

Det er kommunestyret selv som må foretaden endelige beslutning om flytting eller ikke, en myndighet som ikke kan delegeres til formannskapet ei heller til kommunensadministrasjon. De alminnelige bestem-melsene i kommuneloven om delegasjon avvedtaksmyndighet til formannskapet, kan

ikke gjøres gjeldende innenfor dette spesielleområde av tariffavtalen.

Pensjonskontorets konkurransegrunnlag ersom tidligere nevnt utarbeidet for benyttelseved innkjøp av kommunale tjenestepensjons-ordninger. Valg av pensjonsleverandør skalskje på grunnlag av de valgte tildelingskri-terier. I forhold til vektlegging av disse har de et visst handlingsrom.

For å unngå eventuell uoverensstemmelsemellom politikere og administrasjon, og for å unngå at det foretas rene politiske leveran-dørvalg, vil det være klokt at kommunestyret/fylkestinget/styret deltar i utvelgelsen/vek-tingen av tildelingskriteriene. Med andre ord involveres på et mye tidligere tidspunkt i prosessen enn det som har vært vanligpraksis.

Det vises i den forbindelse til KS’ B-rund-skriv 9/2005 som påpeker at kommunestyret/fylkestinget/styret bør delta i utformingen avtildelingskriteriene for at deres vedtak skalha reelt innhold.

2.4 TILLITSVALGTES DRØFTINGSRETT

Etter HTA pkt. 2.1.8, første avsnitt skal detved skifte av pensjonsleverandør finne sted en drøfting med de tillitsvalgte.

Drøftingsplikten inntrer tidligst mulig, ogsenest før oppsigelse er vedtatt, og levertdagens leverandør av kommunal tjenestepen-sjonsordning, jf. HTA pkt. 2.1.8, annet avsnitt.

Disse bestemmelsene betyr at det skal væredrøftingsmøte med tillitsvalgte med under-skrevet protokoll før oppsigelse. Forutset-

18

19

ningen om at drøftingsplikten inntrer ”tidligstmulig” innebærer at de tillitsvalgte bør tasmed på et svært tidlig stadium (planleggings-stadiet) i anskaffelsesprosessen.

Den nærmere avgrensning og presisering avordene ”drøfting” og ”drøftingsplikt” følger avHovedavtalen (HA). En eventuell innføring avnye bestemmelser om drøftingsplikt eller enendring av disse bestemmelsene i HA, vilkunne få betydning for tolkningen og fast-settelsen av de nærmere innhold av drøf-tingsretten etter HTA pkt. 2.1.8.

Det bemerkes at reglene om drøftingspliktogså gjelder der det besluttes ikke å skiftepensjonsleverandør. Det skyldes at anskaffel-sesreglene i stor grad medfører en bundetprosess, der fastsettelse av tildelingskriterierog vekting av disse langt på vei bestemmervalget av pensjonsleverandør.

2.5 ENERGIAVTALEN

Det bemerkes at ovenfor nevnte bestem-melser om oppsigelsesfrist og vedtak om flytting ikke er nedfelt i Hovedtariffavtalen forenergiverk og datterselskap med selvstendigmedlemskap i KS Bedrift (Energiavtalen).

Her må to-måneders fristen i forsikringsvirk-somhetsloven § 11-5(1) legges til grunn.

Lovbestemmelsen lyder som følger: ”Kontrakt om pensjonsordning kan sies oppmed en frist på to måneder”.

I tillegg gjøres oppmerksom på den vesens-forskjell mellom Energiavtalen og Hoved-tariffavtalen innen KS’ tariffområde (HTA), ved at Energiavtalen ikke inneholder bestem-melser om kjønns- og aldersnøytrale pre-mier, jf. avtalens pkt. 12.1.8.

20

3. VURDERING AV PENSJONSFORHOLD

I FORKANT AV OG UNDER ANBUDSPROSESSEN

3.1 INNLEDNING

Klagenemnda for offentlige anskaffelser(KOFA) fattet 30.04.2007 to avgjørelser der det ble slått fast at lov og forskrift om offent-lige anskaffelser kom til anvendelse foranskaffelse av kommunal tjenestepensjon.For nærmere omtale av KOFAs avgjørelser, se kapittel 4.2 og 4.3.

Standpunkt i KS’ B-rundskriv 9/2005 er der-med stadfestet. Pensjonskontoret legger idenne pensjonsveileder til grunn at anbuds-reglene i lov om offentlige anskaffelser medtilhørende forskrift skal benyttes ved innkjøpav kommunal tjenestepensjon innen KS’ tariffområde.

Ved å følge anskaffelsesregelverket objekti-viseres innkjøpsprosessen. Anbudsreglenekan føre til at man blir ”tvunget” til å flytte sin pensjonsavtale uten at man subjektivt sett ønsker det, ut i fra kravet om å velge ”det økonomisk mest fordelaktige tilbud” i forskrift om offentlige anskaffelser (FOA) § 22-2(2).

En kommune/virksomhet som ønsker å blinærmere kjent med forhold tilknyttet sin pensjonsordning, kan imidlertid gjøre detteuten å måtte gå ut i en anbudsprosess.Vurderingsarbeid og kompetanseheving rundt pensjonsordningen må derfor ses påsom en separat prosess løsrevet fra selveanbudsprosessen.

Flere av tildelingskriteriene listet opp i kapit-tel 9 er hovedtemaer som bør kunne dannegrunnlag for områder kommunen/virksom-heten bør gjøre seg kjent med og holde segløpende orientert om. Her bør nåværende

21

VURDERING AV PENSJONSFOR-HOLD I FORKANT AV OG UNDERANBUDSPROSESSEN

■ En kommune som vurderer å gå ut på anbud med sitt pensjonsforhold bør være tidlig ute, da det er en rekke for-hold som skal vurderes og besluttes i en anbudsprosess.

■ Det er kommunestyret som skal fatte det endelige vedtaket i forhold til flyt-ting av en pensjonsavtale.

■ Områder kommunen bør gjøre seg kjent med er: oversikt over alle pro-sesser og flyttekostnader, informasjon som skal gis ansatte og pensjonister og håndtering av oppspart kapital.

■ Pensjonskontoret kan ikke opptre som en rådgiver for kommunen, men bidra med generell informasjon og veiledning om regelverk og praktiske forhold omkring en anbudsprosess.

■ Flertallet av kommunene har de siste årene benyttet seg av ekstern rådgiver. Hvorvidt kommunen skal benytte seg av rådgiver er en avgjørelse kommunens pensjonsutvalg må ta stilling til.

22

pensjonsleverandør fremskaffe underlag oginformasjon.

3.2 ANBEFALINGER NÅR KOMMUNENS/ VIRKSOMHETENS PENSJONSFORHOLD SKAL VURDERES

En tendens i de senere års anbudsprosesserhar vært at man går ut på anbud på et sværtsent tidspunkt på høsten – enkelte gangermedio oktober.

En konsekvens er at det blir knapp tid til vurdering av innkomne tilbud før innstilling til formannskap og kommunestyre skal utar-beides. Dessuten reduseres muligheten til å forhandle om betingelsene og rette opp evt.feil før endelig vedtak om flytting skal fattes i kommunestyret – 01.12. Det er i denne

sammenheng viktig å være oppmerksom på fristen for fristillelse fra nåværende pensjonsleverandør – 30.09.

Det anbefales derfor at man er tidlig ute ogbruker god tid når det gjelder vurdering avpensjonsforhold som senere evt. vil munne ut i en anbudsutlysning.

Nedenfor følger beskrivelse av en delmomenter som er særlig viktig å være segbevisst når man skal vurdere pensjonsfor-holdene i sin kommune/virksomhet.

Det understrekes at beskrivelsen i det føl-gende er anbefalinger fra Pensjonskontoretsside, som ikke må oppfattes som rettslig forpliktende.

■ Nedsettelse av pensjonsutvalg■ Kommunestyrets behandling■ Bistand fra Pensjonskontoret■ Bruk av rådgivere■ Flytting – viktige momenter

3.3 NEDSETTELSE AV PENSJONSUTVALG

Det er hensiktsmessig at man på et tidligtidspunkt nedsetter et pensjonsutvalg til åjobbe med pensjonsforholdene i kommunen/virksomheten. Et slikt utvalg kan gjerne settes ned et år forut for man evt. har planer om legge pensjonsleveransen ut påanbud.

Pensjonsutvalget bør være bredt sammensatt,med representanter både fra kommunestyret,kommunens administrasjon samt tillitsvalgte.Et pensjonsutvalg kan da eksempelvis beståav ordfører, rådmann, kommunalsjef, økono-mi-, personal- og innkjøpsansvarlig og tillits-valgte.

3.4 KOMMUNESTYRETS BEHANDLING

Hovedtariffavtalen (HTA) pkt. 2.1.8, sjette leddsier at det er kommunestyret/fylkestinget/

styret som skal fatte ”endelig avgjørelse”i forhold til flytting av en pensjonsavtale.

Selv om det ikke er påkrevet etter Hoved-tariffavtalen, er det en fordel om kommune-styret også fatter beslutning om følgende iforbindelse med en anbudsprosess:

■ Vedtak om å gå på anbud■ Fastsettelse av tildelingskriterier■ Vekting av tildelingskriteriene

Viktig i denne sammenheng er det at kom-munestyret ikke fraviker sin beslutning i forhold til tildelingskriterier og vekting nårdet skal fattes endelig vedtak om flytting, men fastholder og bygger sitt vedtak på detteutgangspunkt.

Dermed reduseres muligheten for at kom-munestyret kommer til en konklusjon somikke samsvarer med administrasjonens inn-stilling og at konklusjonen samtidig manglertilstrekkelig saklig begrunnelse, jf. FOA §§ 22-2 og 22-3.

Dette var en av problemstillingene og hoved-ankepunktet i de to sakene som ble klaget inn

23

for Klagnemnda for Offentlige Anskaffelser(KOFA) høsten 2006 – Sak 2006/161 og Sak2006/159. For nærmere omtale av KOFAsavgjørelser vises til kapittel 4.2 og 4.3.

Det bemerkes at HTA pkt. 2.1.8, sjette leddsammenholdt med TPO-vedtektene § 14-1,bokstav a, krever at det er kommunestyretselv som må foreta den endelige beslutningom flytting eller ikke, en myndighet som ikkekan delegeres til formannskapet ei heller tilkommunens administrasjon.

De alminnelige bestemmelsene i kommune-loven om delegasjon av vedtaksmyndighet til formannskapet, kan ikke gjøres gjeldendeinnenfor dette spesielle område av tariff-avtalen.

3.5 BISTAND FRA PENSJONSKONTORET

En av oppgavene til Pensjonskontoret er åføre tilsyn med leverandørenes praktiseringav gjeldende pensjonsbestemmelser ned-felt i Hovedtariffavtalen innen KS-området.Dermed understrekes samtidig Pensjons-kontorets nøytrale rolle overfor leveran-dørene.

Pensjonskontoret vil kunne bidra med gene-rell informasjon og veiledning om regelverkog praktiske forhold i forkant av og underanbudsprosessen. Utarbeidelse av årligeutgaver av innkjøpsveileder m/tilhørende konkurransegrunnlag og referanseplan vilvære et bidrag i så måte.

Som følge av Pensjonskontorets tilsynsrolle,vil det ikke være anledning til å opptre sområdgiver for den enkelte kommune, fylkes-kommune eller virksomhet i en anbuds-prosess, jf. nærmere omtale i kapittel 5.4 og 5.5.

3.6 BRUK AV FORSIKRINGSRÅDGIVERE/-MEGLERE

De siste års anbudsprosesser har vist at defleste kommuner/virksomheter benytter seg av rådgiver når pensjonsleveransen skallegges ut på anbud. Beslutning om utvelgelseog bruk av ekstern rådgiver vil naturlig væreet tema som kommunens pensjonsutvalg vilkunne ta stilling til.

I og med utarbeidelse av Pensjonskontoretsinnkjøpsveileder og konkurransegrunnlag

24

m/tilhørende referanseplan, vil behovet forrådgiver være noe mindre på det forbere-dende stadium av anbudsprosessen sammen-lignet med tidligere. Det vil nå i første rekkevære i evalueringsfasen, dvs. ved sammen-ligning og vurdering av de innkomne tilbud,behovet for rådgivning vil kunne være til stede.

Tidligere års anbudsprosesser har viste at dealler fleste kommuner/virksomheter benyttetPensjonskontorets konkurransegrunnlag i sin anbudsutlysning og tilbudsinnhenting.Enkelte kommuner/virksomheter benyttet ennærmere bestemt del av Pensjonskontoretskonkurransegrunnlag. Enkelte rådgivere utarbeidet en egen del som et tillegg tilPensjonskontorets konkurransegrunnlag.

Det vises til nærmere beskrivelse i kapittel 7om forsikringsrådgivere-/meglere.

3.7 FLYTTING – VIKTIGE MOMENTER

Kommunen bør gjøre seg kjent med rammerrundt en eventuell flytting av pensjonsord-ningen. Av viktige områder nevnes:

■ Oversikt over alle■ Prosesser■ Flyttekostnader

■ Informasjon til ansatte og pensjonister■ Håndtering av oppspart kapital

3.7.1 OVERSIKT OVER ALLE PROSESSER OG FLYTTEKOSTNADER

Fra eksisterende og/eller potensielle pen-sjonsleverandører bør det innhentes oversiktover alle aktiviteter i en flytteprosess. Det børklart fremgå hvilke oppgaver og hvilket an-

svar henholdsvis det fraflyttede og tilflyttedelivselskap har, i tillegg til kommunen selv.

Eksisterende og/eller potensielle pensjons-leverandører bør kunne redegjøre for de ulike kostnadsarter (direkte og indirekte) somoppstår ved en eventuell flytting, og hvordanbelastning finner sted.

3.7.2 INFORMASJON TIL ANSATTE OG PENSJONISTER

Informasjonsomfanget overfor ansatte ogpensjonister bør kartlegges. Her bør inngåtidsfrister, krav til innhold og form, samthvem som er ansvarlig for hver aktivitet.

3.7.3 HÅNDTERING AV OPPSPART KAPITAL

Eksisterende og/eller potensielle pensjons-leverandører bør kunne redegjøre for hen-holdsvis lovpålagt og valgfri behandling avoppspart kapital ved en eventuell flytting.

25

26

4. ANSKAFFELSES-PROSESSEN

27

ANSKAFFELSESPROSESSEN

■ Anskaffelsesloven trådte i kraft 1. juli 2001. Hovedprinsipper i loven er: kravene til likebehandling, forut-beregnelighet, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet

■ Ny forskrift om offentlige anskaffelser trådte i kraft 1. januar 2007.

■ Klagenemnda for offentlige anskaffel-ser (KOFA) fattet 30.04.2007 to av-gjørelser på området for kommunal tjenestepensjon. Klagenemnda slo her fast at anskaffelsesreglene skal gjelde også ved innkjøp av tjenestepensjon.

■ Ulike faser av anskaffelsesprosessen: Planlegging, beslutning om anbuds-prosess, utarbeidelse av konkurranse-grunnlag, kunngjøring, evaluering av tilbud og valg av leverandør og kon-traktsinngåelse.

■ Fristen ved åpen anbudskonkurranse ble endret fra 52 til 45 dager, og ved konkurranse med forhandling fra 37 til 30 dager, i ny anskaffelsesforskrift fra 1. januar 2007.

4.1 INNLEDNING

Lov om offentlige anskaffelser (LOA) ble vedtatt 16.07.1999. I medhold av § 11 er detbl.a. gitt en forskrift om offentlige anskaf-felser (FOA) av 15.06.2001. Anskaffelseslovenog anskaffelsesforskriften trådte i kraft01.07.2001. Ny FOA ble vedtatt 7. april 2006og trådte i kraft 1. januar 2007.

Både anskaffelsesloven og anskaffelses-forskriften bygger på EUs direktiver omoffentlige anskaffelser. Norge er forpliktet til å innføre dette regelverket gjennom EØS-avtalen.

4.2 GRUNNLEGGENDE PRINSIPPER

Regelverket om offentlige anskaffelser byg-ger i hovedsak på noen få grunnleggendeprinsipper. Disse prinsippene følger av LOA § 5. Sentralt er her kravene til likebehand-ling, forutberegnelighet, gjennomsiktighet ogetterprøvbarhet. Dessuten skal en anskaf-felse så langt det er mulig være basert påkonkurranse, jf. LOA § 5(2).

Som vist nedenfor i kapittel 4.2 kom Klage-nemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) isine avgjørelser 30.04.2007 frem til at detforelå brudd både på prinsippet om likebe-handling og prinsippet om etterprøvbarhet.

Nedenfor gis en oppsummering av konklusjo-nene i de to KOFA-sakene. I tillegg kommen-teres og vises til avgjørelsene i de aktuelledeler av kapittel 4.

Informasjonen som følger retter søkelyset påinnkjøp av pensjon og vektlegger de forholdsom gjelder på dette spesielle område.

4.3 AVGJØRELSER I KOFA

Klagenemnda for offentlige anskaffelser(KOFA) fattet 30.04.2007 to avgjørelser påområdet for kommunal tjenestepensjon.

Klagenemnda slo fast at lov om offentligeanskaffelser og forskrift om offentlige anskaf-felser kom til anvendelse. KOFA konkludertemao. med at anskaffelsesreglene skal gjeldeogså i forhold til innkjøp av tjenestepensjon.Anbudsreglene skal altså gjelde fullt ut her,på samme måte som ved ethvert annet kjøpav varer eller tjenester.

Hovedkonklusjonene i de to sakene kansammenfattes som følger:

Sak 2006/161:

■ Klagenemnda fastslo at lov og forskrift om offentlige anskaffelser kom til anvendelse.

■ Nemnda fant at kravene til likebehandling var brutt ved at kun av en av tilbyderne

var gitt anledning til å ha møter med innklagede, samt at kravene til etter-prøvbarhet var brutt ved at det ikke var ført referat fra møtene.

■ Videre fant nemnda at innklagede hadde brutt regelverkets krav til tildelingsevalue-ringen idet kontrakten ikke var tildelt på basis av en uttømmende evaluering av samtlige tildelingskriterier samt at forhold administrasjonen hadde funnet grunn til å rangere tilbudene på grunnlag av, ikke var vurdert.

■ Regelverkets krav til begrunnelse var heller ikke overholdt.

Sak 2006/159:

■ Nemnda fastslo at lov og forskrift om offentlige anskaffelser kom til anvendelse.

■ Nemnda fant at innklagede hadde brutt lovens krav til etterprøvbarhet og gjennom-siktighet ved at kommunen ikke kunne dokumentere kommunestyrets evalueringav tildelingskriteriene, hvorfor det fravek administrasjonens innstilling, samt hvilke

28

forhold valgte leverandør hadde uttalt seg om i et formannskapsmøte.

■ At det ikke var fremlagt dokumentasjon som viste at tilbyderne var gitt en tilfreds-stillende begrunnelse for valget av tilbud og fravikelsen av administrasjonens innstilling, fant nemnda i strid med for-skriftens § 3-8.

Klagenemndas avgjørelser er tilgjengelig påwww.kofa.no.

4.4 SKJEMATISK OVERSIKT OVER ANSKAFFELSESPROSESSEN

Det forutsettes at kontraktens verdi oversti-ger terskelverdiene (1,7 millioner kroner, jf.FOA § 2-2).

4.5 PLANLEGGING

Som beskrevet i foregående kapittel, er detviktig at oppdragsgiver planlegger og gjør etgrundig forarbeid før man bestemmer seg for å legge pensjonsleveransen ut på anbud,ikke minst med tanke på de kostnader somoppstår som følge av en slik prosess.

Kartlegging av kommunens egen pensjons-kompetanse, samt behovsvurdering av eks-tern bistand bør inngå i denne fasen.

29

Planlegging

Beslutning om anbudsprosess

Utarbeidelse av konkurransegrunnlag

Kunngjøring

Evaluering av tilbud og valg av leverandør

Kontraktsinngåelse

Planlegging



Kunngjøring


Kontraktsinngåelse

30

4.6 BESLUTNING OM ANBUDSPROSESS

Av hensyn til tidsfristene i forhold til opp-sigelse av pensjonsavtalen – 30.9. (TPO-vedtektene § 14-1, bokstav a i Hovedtariff-avtalen), og fristbestemmelsene i anskaffel-sesforskriften (jf. punkt 4.8.4), bør beslutningom anbudsprosess skje i løpet juni måned og utlysning i TED-databasen senest sluttenav juli måned.

Dette gir følgende forslag til fremdriftsplan: 4.7 UTARBEIDELSE AV KONKURRANSE-GRUNNLAG

4.7.1 INNLEDNING

Konkurransegrunnlaget er det dokumentetsom ligger til grunn for konkurransen.Kravene til konkurransegrunnlaget fremgårav FOA § 17-1.

I en åpen anbudskonkurranse skal konkur-ransegrunnlaget utleveres til samtlige til-bydere som ønsker å delta i konkurransen.Tilbyderne skal få oversendt konkurranse-grunnlaget i samme form og med sammeinnhold. Dette følger bl.a. av kravet til like-behandling i LOA § 5. Etter FOA § 19-1(5) skal

Juni

Beslutning om anbud

Utforming av konkurransegrunnlag

Juli

Kunngjøring

September

Tilbudsfrist

Planlegging



Kunngjøring


Kontraktsinngåelse

konkurransegrunnlaget sendes leverandørensenest seks dager etter at forespørsel om ådelta er mottatt.

Som beskrevet innledningsvis, har Pensjons-kontoret utarbeidet et konkurransegrunnlagtil bruk ved innkjøp av kommunale tjeneste-pensjonsordninger. Dette konkurransegrunn-laget tilfredsstiller anskaffelsesforskriftenskrav til hva et konkurransegrunnlag skalinneholde (jf. 4.7.2).

4.7.2 HVA KONKURRANSEGRUNNLAGET SKAL INNEHOLDE

Anskaffelsesforskriften regulerer i § 17-1hvilke opplysninger som skal være med i konkurransegrunnlaget. Konkurransegrunn-laget skal inneholde opplysninger om hvor-dan konkurransen skal gjennomføres og hvilken ytelse som etterspørres.

Her skal reglene for konkurransen gjøreskjent, og opplysninger som har betydning fortilbyderne, angis. Konkurransegrunnlagetskal også beskrive hva som skal anskaffes. I tillegg skal det opplyses hvilke kriterier somvil bli brukt for kvalifisering av tilbyderne ogtildeling av kontrakt.

Ved anbudskonkurranser skal konkurranse-grunnlaget være så utfyllende at det ikke erbehov for muntlig dialog mellom partene.Konkurransegrunnlaget må være så klart og uttømmende at det sammen med et tilbudog aksept av dette, vil utgjøre en fullstendigavtale.

Det er viktig å huske på at forhandlinger erforbudt når man benytter åpen anbudskonkur-ranse, jf. FOA § 21-1. Det gjøres oppmerksompå adgangen til å la alle tilbydere presenteresine tilbud, dog uten at det tilkommer ny infor-masjon eller at avgitt tilbud endres i noen form(jf. 4.7.3)2.

4.7.3 FORHANDLINGSFORBUDET VED ÅPENANBUDSKONKURRANSE

Det er ved åpen og begrenset anbudskon-kurranse ikke tillatt å endre tilbudene ellerforsøke å endre tilbudene gjennom forhand-linger, jf. FOA § 21-1(1).

Det er i FOA § 21-1(2) angitt hvilke avklar-inger av tilbudene som er tillatt. Oppdrags-giver har adgang til å innhente nærmere opp-lysninger om leverandørene for å få klarlagtuklarheter og ufullstendigheter i tilbudene.

For øvrig skal oppdragsgiver selv rette oppåpenbare feil dersom det er utvilsomt hvor-dan feilen skal rettes. Dette følger av FOA § 21-1(3).

31

2 Ny forsikringslov gir adgang til å velge egen investeringsstrategi. Tilbyder må da avgi særskilt tilbud i forhold til dette, mens oppdragsgiver ikke trenger å utforme mer enn ett konkurransegrunnlag.

4.7.4 ÅPEN ANBUDSKONKURRANSE

Åpen anbudskonkurranse er en anskaffelses-prosedyre som tillater alle interesserte leve-randører å gi tilbud, men som ikke tillaterforhandling, jf. FOA § 4-2, bokstav a.

Ved åpen anbudskonkurranse er fristen for ålevere tilbud som hovedregel minst 45 dager3

fra den dag kunngjøringen ble sendt TED-databasen, jf. FOA § 19-1(1).

4.7.5 KONKURRANSE MED FORHANDLING

Konkurranse med forhandling er en anskaf-felsesprosedyre hvor oppdragsgiver haradgang til å forhandle med en eller flere leve-randører, jf. FOA § 4-2, bokstav d.

Fristen for mottak av forespørsler om å delta i forhandlinger etter § 14-3 skal være minst30 dager4 fra den dag kunngjøringen ble sendtTED-databasen, jf. FOA § 19-4(1).

Det understrekes at oppdragsgiver har et selv-

stendig ansvar for å vurdere om vilkårene fordenne konkurranseformen (§§ 14-3, 14-4) er tilstede i det enkelte tilfelle.

4.7.6 KONKURRANSEPREGET DIALOG

Konkurransepreget dialog er en anskaffelses-prosedyre hvor oppdragsgiver i en eller flererunder fører en dialog med leverandører omalternative løsninger før det gis konkurre-rende tilbud, jf. FOA § 4-2, bokstav c.

Fristen for mottak av forespørsler om å delta i dialogen etter § 14-2 (konkurransepregetdialog) skal minst være 30 dager fra den dagkunngjøringen ble sendt til TED-databasen,jf. FOA § 19-3(1).

Konkurransepreget dialog er en ny innkjøps-prosedyre som ble innført i anskaffelsesfor-skriften fra 1. januar etter mønster av EUsnye anskaffelsesdirektiv. Prosedyren kanbenyttes ved særlig komplekse anskaffelserder det ikke er mulig for oppdragsgiveren åbeskrive hva som skal kjøpes.

32

3 Fristen ved åpen anbudskonkurranse ble endret fra 52 dager til 45 dager i ny anskaffelsesforskrift fra 1. januar 2007

4 Fristen ved konkurranse med forhandling ble endret fra 37 til 30 dager i ny anskaffelsesforskrift fra 1. januar 2007.

Det understrekes at denne konkurranseformener lite aktuell på området for anskaffelse avkommunal tjenestepensjon.

4.7.7 HVILKEN YTELSE SOM SKAL ANSKAFFES

FOA § 17-1(1), bokstav a fastsetter at det ikonkurransegrunnlaget skal angis hvilkenytelse som skal anskaffes. Anskaffelsenbeskrives enten ved en behovsspesifikasjon,ved funksjonskrav eller ved detaljerte krav-spesifikasjoner.

4.7.8 EKSEMPEL PÅ OPPBYGNING AV ET KONKURRANSEGRUNNLAG

Et konkurransegrunnlag kan f.eks. ha føl-gende innhold:

1. Innledning

2. Generelt om anbudet■ Avtalens varighet■ Antall leverandører■ Anbudsinnhold■ Avklaringsmøter■ Anbudsåpning■ Konfidensielt■ Supplerende opplysninger■ Anbudet■ Språk■ Tidsfrister■ Avvisningsgrunner og forkastning■ Statistikk

3. Kravspesifikasjon■ Omfang■ Kravspesifikasjon, produkt■ Kravspesifikasjon, leverandør

4. Kvalifikasjonskrav til leverandør

5. Tildelingskriterier

6. Leverandøropplysninger■ Firmaregistrering■ Skatteattest/kemnerattest■ Beskrivelse av bedriften■ HMS-erklæring■ Lovlig etablert foretak (herunder virksom-

hetskonsesjoner)

7. Svar på anbud, anbudsfrist o.a.

8. Vedlegg■ Innkjøpsvilkår■ Prisskjemaer■ HMS-skjema

33

34

4.8 KUNNGJØRING

4.8.1 INNLEDNING

Kunngjøringsplikten er en av de viktigste for-pliktelsene til oppdragsgiver. Hensikten medkunngjøringsplikten er å skape en effektivkonkurranse mellom leverandørene.

4.8.2 FREMGANGSMÅTEN VED KUNN-GJØRINGER

Den nærmere fremgangsmåte ved kunngjø-ringer beskrives i FOA § 18-1.

Kunngjøringen skal skje på standardiserteskjemaer utarbeidet av Fornyings- og admi-

nistrasjonsdepartementet (FAD). Skjemaenetilfredsstiller de krav som stilles i EU-direkti-venes kunngjøringsmodeller.

Doffin (Databasen for Offentlige Innkjøp) erden offisielle databasen for kunngjøringer, jf. FOA § 4-1, bokstav n.

TED-databasen er den europeiske offisielledatabasen for kunngjøringer, jf. FOA § 4-1,bokstav m.

Det er bare kunngjøringen i TED-databasensom er rettsgyldig, jf. FOA § 18-1(2). Dersomdet ikke er samsvar mellom kunngjøringen i TED-databasen og kunngjøringen i Doffin-databasen, går kunngjøringen i TED-data-basen foran.

Kunngjøringen skal sendes operatøren tilDoffin for kunngjøring i Doffin, som videre-sender kunngjøringen til TED-databasen, jf.FOA § 18-1(3). Det avgjørende tidspunkt forberegning av tilbudsfristene i kapittel 19 eravsendelsesdatoen til TED-databasen.

4.8.3 FORBUD MOT ANNEN OFFENTLIG-GJØRING FØR KUNNGJØRINGEN SENDES TED-DATABASEN

Det er forbud mot annen offentliggjøring førkunngjøringen sendes TED-databasen, jf. FOA § 18-1(4).

Planlegging



Kunngjøring


Kontraktsinngåelse

35

4.8.4 TILBUDSFRISTER

Åpen anbudskonkurranse

Ved åpen anbudskonkurranse er fristen for ålevere tilbud som hovedregel minst 45 dagerfra den dag kunngjøringen ble sendt TED-databasen, jf. FOA § 19-1(1).

Fristen ved åpen anbudskonkurranse bleendret fra 52 dager til 45 dager i ny anskaffel-sesforskrift fra 1. januar 2007.

Konkurransepreget dialog

Fristen for mottak av forespørsler om å delta i dialogen etter § 14-2 (konkurransepregetdialog) skal minst være 30 dager fra den dagkunngjøringen ble sendt til TED-databasen, jf. FOA § 19-3(1).

Konkurranse med forhandling

Fristen for mottak av forespørsler om å delta i forhandlinger etter § 14-3 skal være minst

30 dager fra den dag kunngjøringen ble sendtTED-databasen, jf. FOA § 19-4(1).

Fristen ved konkurranse med forhandling bleendret fra 37 til 30 dager i ny anskaffelsesfor-skrift fra 1. januar 2007.

Generelt om tilbudsfrister

Oppdragsgiver plikter å fastsette frister somikke er kortere enn de minimumsfristene som gjelder for den konkrete anskaffelsen.Oppdragsgiver kan derimot sette lengre frister enn minimumsfristene.

Når fristen fastsettes skal det spesielt tashensyn til kontraktens kompleksitet og tidendet tar å utarbeide tilbud, jf. FOA § 19-1(1).

I FOA § 19-1 annet og tredje ledd angis hvilkevilkår som skal være oppfylt for at tilbuds-fristen enten kan forlenges eller forkortes.

Åpen anbudskonkurranse

Tilbudsfrist 45 dager

Konkurrransepreget dialog


Konkurranse med forhandling


36

Planlegging



Kunngjøring


Kontraktsinngåelse

4.9 EVALUERING AV TILBUD OG VALG AV LEVERANDØR

4.9.1 INNLEDNING

I tildelingsfasen skal tilbudene evalueres ogsammenliknes med utgangspunkt i de for-håndsfastsatte tildelingskriterier. FOA § 22-2fastsetter hvilke tildelingskriterier oppdrags-giver kan benytte.

4.9.2 HOVEDTILDELINGSKRITERIER

Tildelingen skal enten skje på basis av hvilkettilbud som er det økonomisk mest fordelaktige,eller utelukkende ut fra hvilket tilbud som harden laveste prisen, jf. FOA § 22-2(1).

Ved tildeling til lavest pris kan det bare leg-ges vekt på den tilbudte prisen. Ved tildelingetter det økonomisk mest fordelaktige til-budet, skal oppdragsgiver legge vekt på andre

Planlegging



Kunngjøring


Kontraktsinngåelse

forhold i tillegg til pris. Man skal legge vektpå et bredt sett av tildelingskriterier, og i § 22-2 er det listet opp eksempler på slikekriterier.

I forhold til leveransen kommunal tjeneste-pensjonsordning skal tildelingen skje på bakgrunn av hvilket tilbud som er det ”øko-nomisk mest fordelaktige”5. I kapittel 9 listesopp og omtales aktuelle tildelingskriterier.

4.9.3 BEGRUNNELSE FOR VALG AV LEVERANDØR

I FOA § 22-3 slås fast prinsippet om at detskal gis begrunnelse. Fra denne bestem-melsen vises det videre til § 20-16 der detstår at begrunnelsen skal være saklig og forsvarlig og i samsvar med angitte tildelings-kriterier.

4.9.4 KOFA

Som vist i kapittel 4.3 kom KOFA i sine av-gjørelser 30.04.2007 (Sak 2006/161 og Sak2006/159) frem til at det forelå brudd både påbestemmelsene om at tildelingen skal skje påbasis av hvilket tilbud som er det økonomiskmest fordelaktige (§ 22-2) og bestemmelseneom begrunnelse (§ 22-3, jf. § 20-16).

4.9.5 VEKTING AV TILDELINGSKRITERIENE

Bestemmelsen om vekting av tildelings-kriteriene ble endret fra 1. januar 2007.Bestemmelsen – FOA § 22-2(2) – lyder somfølger:

”Dersom tildelingen av kontrakten skjer pågrunnlag av det økonomisk mest fordelaktigetilbud, skal det benyttes kriterier som har til-knytning til kontraktsgjenstanden. Dette kan for eksempel være kvalitet, pris, teknisk verdi,estetiske og funksjonsmessige egenskaper,miljøegenskaper, driftsomkostninger, rentabi-litet, kundeservice og teknisk bistand, og tid forlevering eller ferdigstillelse. Alle kriterier somvil bli lagt til grunn skal oppgis i kunngjøringeneller konkurransegrunnlaget. Oppdragsgiverskal angi den relative vektingen som gis hvertav kriteriene. Vektingen kan angis innenfor etområde med et passende maksimalt utslag”.

Det stilles altså krav om at oppdragsgiver istørre grad enn tidligere må vise hvordanman har vektet de ulike kriteriene i forhold til hverandre i valg av tilbud.

Denne endringen anses å være en vesentligbedring av gjennomsiktigheten og forutsig-barheten for tilbyderne. Det vil i langt størregrad enn tidligere være mulig å etterprøve om de forutsetninger for valg av tilbyder somblir lagt i starten av prosessen blir fulgt opp i tildelingsomgangen.

Både tildelingskriteriene og vektingen av demskal være fastsatt på utlysningstidspunktet.Det er tilstrekkelig at man på dette tidspunkthar angitt en prosentvis vekting av hovedtil-delingskriteriene, og ikke i forhold til alleundertildelingskriteriene.

Det vises videre til Pensjonskontorets forslagtil vektingsmodell, som foreligger som selv-stendig dokument.

37

5 Betegnelsen ”økonomisk mest fordelaktig” omfatter også ikke-økonomiske elementer som service.

4.10 KONTRAKTSINNGÅELSE

Ved kontraktsinngåelse vil de vanlige avtale-og kontraktsrettslige regler gjelde.

Rettighetene for kommunal tjenestepensjons-ordning fremgår av Hovedtariffavtalen innenKS’ tariffområde, herunder Vedtekter foravtalefestet pensjon (AFP) og Vedtekter forTjenestepensjonsordning (TPO).

Det viktigste lovverket på området er forsik-ringsavtaleloven (FAL) og forsikringsvirksom-hetsloven med tilhørende forskrifter.

Mellom kommune og pensjonsleverandøreksisterer et avtalesett bestående av tre

deler: Forsikringsavtale, forsikringsvilkår og -vedtekter. Vedtektene er sammenfallendemed TPO-vedtektene i HTA, slik at det ikke er mulighet for å fravike TPO-vedtektenegjennom forsikringsavtale i det enkelte tilfelle(leverandørnøytrale).

Pensjonskontoret fører tilsyn med den enkeltepensjonsleverandørs avtalesett, og påser atdisse er iht. de til enhver tid gjeldende HTA-bestemmelser.

4.11 ANSKAFFELSESPROTOKOLL

4.11.1 INNLEDNING

Oppdragsgiver skal føre protokoll fra kon-kurransen, som skal beskrive alle vesentligeforhold og viktige beslutninger gjennom hele anskaffelsesprosessen, jf. FOA § 3-2.Protokollen er bygget opp slik at den følgeranskaffelsesprosessen, og skal føres fort-løpende.

Bak kravet til protokollføring ligger hensynettil gjennomsiktighet og etterprøvbarhet i LOA§ 5 og hensynet til leverandørenes rettssik-kerhet. Ved å få innsyn i anskaffelsesproto-kollen, vil leverandørene kunne etterprøveoppdragsgivers beslutninger.

Anskaffelsesprotokollen gjør det også muligfor nasjonale og internasjonale myndigheter å føre kontroll med at regelverket følges. Det følger av FOA § 3-2 at protokollen minstskal omfatte opplysningene som fremgår av forskriftens vedlegg 3 eller 4. Vedlegg 4 gjelder for anskaffelser som overstiger 500 000 kroner, og denne vil derfor bli omtalti det følgende.

38

Planlegging



Kunngjøring


Kontraktsinngåelse

Av fotnote 5 til vedlegg 4 fremgår at opp-dragsgiver også kan benytte andre typer protokoller eller ha vedlegg til protokollen, så lenge samtlige punkter besvares i den protokollen som benyttes. Man kan få tilgangtil elektronisk utgave av protokollen på For-nyings- og administrasjonsdepartementets(FAD) nettsider.

4.11.2 ANSKAFFELSESPROTOKOLLENS INNHOLD

FOA’s vedlegg 4 beskriver hva anskaffelses-protokollen som minimum skal inneholde, så som oppdragsgivers navn, adresse og en beskrivelse av hva som skal anskaffes.Dersom man benytter seg av anskaffelses-prosedyren konkurranse med forhandlingeller hasteprosedyre i medhold av FOA § 19-5,

skal begrunnelsen for dette fremgå av proto-kollen.

Protokollen skal også inneholde en begrun-nelse for valg av tilbud med angivelse av tilbudets verdi og relative fordeler og egen-skaper i forhold til de øvrige tilbudene.

4.11.3 VESENTLIGE FORHOLD OG VIKTIGE BESLUTNINGER

Øvrige forhold av ”vesentlig art” kan værereferat fra gjennomføringen av tilbudsåp-ningen. Videre bør samtlige tilbydere, medangivelse av dato og klokkeslett for når tilbudet ble innlevert, oppgis i protokollen.Mangelfull protokollføring vil kunne rettesopp ved annen dokumentasjon.

39

40

5. PENSJONS-KONTORET

5.1 INNLEDNING

Pensjonskontoret ble stiftet 29.09.2004 medhjemmel i Vedtekter for Tjenestepensjons-ordning (TPO) kap. 16, vedlegg 5 til HTA.Pensjonskontoret er organisert som foreningog er registrert i Enhetsregisteret i Brønnøy-sund.

Pensjonskontorets formål er nedfelt i Pen-sjonskontorets foreningsvedtekter § 1. Detfremgår her at: ”Foreningen Pensjonskontoret skal fylle deoppgaver og tjene de formål som er nedfelt iHovedtariffavtalene innen KS’ tariff-område,herunder Vedtekter for avtalefestet pensjon(AFP) og Vedtekter for Tjenestepensjons-ordning”.

Man kan få tilgang til Pensjonskontorets vedtekter på www.pensjonskontoret.no,under menypunktet ”Om Pensjonskontoret”.

Pensjonskontoret består av et styre og etsekretariat. Styrets og sekretariatets opp-gaver er nærmere beskrevet nedenfor.

5.2 BAKGRUNN

Fra 01.01.2004 ble det innført nye regler forkommunale pensjonsordninger i forsikrings-virksomhetsloven kap. 8 b. Samtidig ble det i forsikringsvirksomhetsloven kap. 8 c tatt inn bestemmelser om flytting av pensjonsord-ninger, som erstattet bestemmelsene i en tidligere flytteforskrift.

Ved hovedtariffoppgjøret i 2004 ble Vedtekterfor Tjenestepensjonsordning (TPO) tatt innsom vedlegg i HTA, samtidig som vilkåreneble gjort leverandørnøytrale (jf. kapittel 4.10).

41

PENSJONSKONTORET

■ Pensjonskontoret ble opprettet av tariff-partene ved hovedtariffoppgjøret 2004. Kontoret ble formelt stiftet 29.09.2004.

■ Pensjonskontorets styre er sammen-satt av de organisasjoner på arbeids-giver- og arbeidstakersiden som er parter i Hovedtariffavtalen innen KS-området: KS, LO Kommune, Unio, YS-K og Akademikerne-K.

■ Pensjonskontoret fører tilsyn med leverandørenes praktisering av gjeldende pensjonsbestemmelser nedfelt i Hovedtariffavtalen.

■ Pensjonskontoret fører også tilsyn med flyttesaker, dvs. når en kommune/ virksomhet vurderer å skifte pensjons-leverandør.

■ Pensjonskontorets nettsted: www.pensjonskontoret.no.

I november 2004 ble så Overføringsavtalenendret til å omfatte alle pensjonsleverandørersom forvalter offentlige tjenestepensjonsord-ninger, noe som medførte at livselskapene ogde kommunale pensjonskassene ble likestilt.Disse endringene innebar samlet sett helt nyerammebetingelser i markedet for kommunaltjenestepensjonsordning.

For det første så man en utfordring i forholdtil utvikling i retning av økende fragmenteringav pensjonskollektivene med økende bruk avindividuelle tilleggspremier til enkeltkommu-ner som resultat. I de private selskapene vardet tidligere en tendens til opprettelse av smårisikofellesskap innenfor offentlig tjeneste-pensjon. (Dette var årsaken til at man vedhovedtariffoppgjøret 2004 tariffestet krav omett risikofellesskap for samtlige kommuner,jf. HTA pkt. 2.1.8, tredje ledd).

For det andre gjaldt det å sikre at pensjons-bestemmelsene i HTA ble likt fortolket avpensjonsleverandørene. I den forbindelse bledet uttrykt behov for presiseringer av pen-sjonsrettighetene i avtaleverket for å sikre atpensjonsleverandørene tolket bestemmelseneog vedtektene slik de var ment.

For det tredje var man opptatt av den enkeltesrettssikkerhet i og med den nye markeds-situasjonen. Det ble lagt stor vekt på at det

måtte gis korrekt og forståelig informasjonom pensjonsrettighetene til medlemmer ogpensjonsmottakere.

Det ble påvist forskjell i antall anker tilTrygderetten fra KLP sammenliknet med deprivate livselskapene, noe som kunne være en indikasjon på manglende informasjon omankemuligheter til medlemmene og pen-sjonsmottakerne.

På denne bakgrunn gis en oppsummering i rapport fra ECON Analyse, 2004-073, ”Kom-munenes pensjonskostnader – virkning avendringer i markedsstruktur”, kapittel 7:

KS ”ser sin hovedoppgave nå først og fremstsom å bygge opp et kompetanse- og rådgiv-ningsapparat til erstatning for den rolle KLPhar spilt, slik at kommunene blir i stand til å velge rett pensjonsleverandør. Det er, somde selv uttrykker det, en forutsetning for reell konkurranse i markedet. I denne sam-menheng vurderer KS å utarbeide en mal for kommune til bruk ved valg av pensjons-leverandør. På bakgrunn av ovenstående blepartene ved årets tariffoppgjør (2004) enigeom å opprette et partssammensatt pensjons-kontor”.

5.3 PENSJONSKONTORETS STYRE OG SEKRETARIAT

5.3.1 STYRETS SAMMENSETNING

Pensjonskontorets styre består av de orga-nisasjoner på arbeidsgiver- og arbeidstaker-siden som er parter i Hovedtariffavtaleninnen KS-området, representert ved KS ogforhandlingssammenslutningene: LO Kom-mune, Unio, YS-K og Akademikerne-K.

42

43

Det er gitt bestemmelser om stemmetall oghvor mange som møter fra hver organisasjoni TPO-vedtektene § 16-1, første ledd. Styreter vedtaksfør når minst én representant fra KS, LO Kommune, Unio, YS-K og Aka-demikerne-K er til stede, jf. TPO-vedtektene§ 16-1, annet ledd.

Pensjonskontorets egne vedtekter inne-holder, foruten formålsbestemmelsen, organisatoriske bestemmelser om styre ogsekretariat, om årsmøte og årsmøtets opp-gaver samt om vedtektsendring og oppløs-ning – se for øvrig Pensjonskontorets nett-sted, www.pensjonskontoret.no.

5.3.2 STYRETS OPPGAVER

Styrets oppgaver følger av TPO-vedtektene § 16-1 og er å:

a. Avgjøre tvist om forståelsen av vedtektene etter § 15-1.

b. Foreta justeringer av vedtektene som følge av endringer i lovverk og/eller tilsvarende ordninger i privat og statlig sektor.

c. Utarbeide forslag for tariffpartene til endringer i bestemmelsene som styret finner hensiktsmessig.

d. Følge utviklingen og forvaltningen av reglene, samt de økonomiske konsekven-sene av ordningene i KS-området.

e. Vedta opplærings- og andre utviklingstiltaksom styret finner hensiktsmessig innen

pensjonsområdet.f. Vedta tilsettinger og virksomhetsplan.g. Legge fram forslag til regnskap og bud-

sjett.

h. Ha adgang til å avgi uttalelse i flyttesaker, herunder også ved opprettelse av egen eller interkommunal pensjonskasse.

5.3.3 SEKRETARIATETS OPPGAVER

Sekretariatets oppgaver følger av TPO-ved-tektene § 16-2, og er å

a. Forvalte, informere og overvåke praktise-ringen av reglene for AFP og TPO innen KS’ tariffområde.

b. Forberede saker til styret for AFP og TPO.c. Innhente nødvendig informasjon og utred-

ninger, følge utviklingen, herunder vurderekonsekvensene av forslag til regelend-ringer og regelendringer, samt ha kontakt med ulike aktuelle aktører innen pensjons-området.

d. Utarbeide forslag til budsjett og virksom-hetsplan.

e. Utarbeide forslag til regnskap i henhold til regnskapslovens bestemmelser.

f. Forberede behandling av flyttesaker, her-under kontrollere at produktene oppfyller tariffavtalens krav, inkludert kravene i forsikringsvirksomhetsloven og forsik-ringsavtaleloven.

5.4 TILSYN MED HOVEDTARIFFAVTALENS PENSJONSBESTEMMELSER

Som det fremgår av TPO-vedtektene § 16-2,bokstav a, vist til ovenfor, er Pensjonskontoretgitt i oppgave å føre tilsyn med pensjonsinn-retningenes praktisering av gjeldende pen-sjonsbestemmelser nedfelt i Hovedtariffavtaleninnen KS-området. I dette ligger to forhold:

6 Med pensjonsinnretning menes alle leverandører av tjenestepensjon innen KS’ tariffområde (livselskap ogpensjonskasser).

44

7 Ved tariffrevisjonen pr. 01.05.2002 ble det besluttet å opprette en partssammensatt faggruppe med råd-givende funksjon (HTA 01.05.2002 – 30.04.2004, pkt. 2.1.8). Faggruppen skulle avgi begrunnet uttalelse til tariffpartene om de innhentede tilbud var i samsvar med forsikringsvirksomhetsloven, forsikringsavtale-loven, at alle risiki og ytelser hadde forsikringsmessig dekning i livsforsikringsselskapet, samt om deres produkt oppfylte tariffavtalens øvrige krav.Faggruppen hadde gjennom denne bestemmelsen en godkjennelsesadgang og –myndighet overfor de kommuner som ønsket å skifte pensjonsleverandør.Denne bestemmelsen ble imidlertid fjernet ved tariffrevisjonen pr. 01.05.2004 (HTA 01.05.2004 – 30.04.2006). Pensjonskontoret har altså ikke den samme formelle godkjennelsesmyndighet i de enkelte flyttesaker som den partssammensatte faggruppen hadde.

For det første er det både en oppgave og enadgang for Pensjonskontorets styre sammenmed tariffpartene å tolke, presisere og utfyllegjeldende HTA-bestemmelser om pensjon.

For det andre er det en oppgave for Pensjons-kontoret å sørge for at pensjonsbestemmel-sene i HTA praktiseres likt av pensjonsinnret-ningene.

Pensjonskontoret har en egen rundskrivserievedrørende regelfortolkning- og praktiseringav AFP- og TPO-vedtektene som er tilgjengligpå www.pensjonskontoret.no.

5.4.1 BESTEMMELSE OM TVISTELØSNING

Det er gitt en bestemmelse om tvisteløsning iTPO-vedtektene § 15-1:

”Tvist om forståelsen av disse vedtekter knyttettil saker kan avgjøres av styret. Slike saker skalsendes via den søknadsbehandlende pensjons-innretning, som sørger for videresendelse tilPensjonskontoret”.

Etter denne bestemmelsen kan altså enkelt-saker bringes inn for Pensjonskontorets styreder det er tvist om forståelsen av pensjons-

vedtektene og –bestemmelsene i HTA. Det vilførst og fremst være sakens prinsipielle sider,dvs. den nærmere tolkning og forståelse avenkeltbestemmelser, Pensjonskontorets styreskal ta stilling til.

En full prøvelse av alle sakens faktiske ogrettslige sider vil i utgangspunktet ligge uten-for Pensjonskontorets kompetanseområde pr. i dag. Dersom man ønsker en full reali-tetsbehandling av saken, må den bringes innfor Trygderetten etter nærmere regler i lovom anke til Trygderetten av 16. desember1966 nr. 9, jf. TPO-vedtektene § 15-2.

5.5 TILSYN MED ANBUDSPROSESSENE

5.5.1 GENERELT7

Pensjonskontoret er i utgangspunktet enkoordinerende instans og en tilrettelegger for å sørge for at anbudsprosessene (HTA –”flytteprosessene”) er i samsvar med og følger HTA-bestemmelsene om pensjon.

Pensjonskontorets styre har adgang til å avgiuttalelse i flyttesaker med hjemmel i TPO-vedtektene § 16-1. Videre er sekretariatet gitti oppgave å forberede behandling av flytte-

45

saker, herunder kontrollere at produkteneoppfyller tariffavtalens krav, jf. TPO-vedtek-tene § 16-2(2), bokstav f.

Det er anledning for Pensjonskontoret til å gå inn i enkeltsaker der viktige tariffrettsligespørsmål berøres og der det er tvil om for-ståelsen av vedtekter/tariffbestemmelsene.

Det vises for øvrig til behandling av flyttebe-stemmelsene i Hovedtariffavtalen (pkt. 2.1.8og TPO-vedtektene kapittel 14) i kapittel 2 idette dokument.

5.5.2 PENSJONSKONTORETS ROLLE I ANBUDSPROSESSENE

Som det fremgår av TPO-vedtektene § 16-2,bokstav f skal altså sekretariatet forberedebehandling av flyttesaker, herunder kontrol-lere at produktene oppfyller tariffavtalenskrav, inkludert kravene i forsikringsvirksom-hetsloven og forsikringsavtaleloven.

Som beskrevet i foregående kapittel, skalPensjonskontoret overvåke praktiseringen avreglene for AFP og TPO. Pensjonskontoret eraltså gitt i oppgave å føre tilsyn med leveran-dørenes praktisering av gjeldende pensjons-bestemmelser nedfelt i Hovedtariffavtaleninnen KS-området. Dermed understrekessamtidig Pensjonskontorets nøytrale rolleoverfor leverandørene.

Som følge av dette vil ikke Pensjonskontoretha anledning til å opptre som rådgiver for den enkelte kommune, fylkeskommune ellervirksomhet i en anbudsprosess. Pensjons-kontoret vil imidlertid kunne bidra med gene-rell informasjon og veiledning om regelverkog praktiske forhold i forkant av og underanbudsprosessen. Utarbeidelse av årligeutgaver av innkjøpsveileder m/tilhørende konkurransegrunnlag og referanseplan er et bidrag i så måte.

46

6 PENSJONS-INNRETNINGENE

47

6.1 LIVSFORSIKRINGSSELSKAPENE

6.1.1 INNLEDNING

Forsikringsvirksomhetsloven regulerer hvor-dan forsikringsvirksomheten skal drives, og påvirker ikke de ansattes (forsikredes)pensjonsrettigheter.

Kommunale pensjonsordninger, herunderforsikret løsning, er spesielt omtalt i forsik-ringsvirksomhetslovens kapittel 10.

6.1.2 PREMIEUTJEVNINGSFELLESSKAP

Prinsippet om premieutjevningsfellsskap ernedfelt i Hovedtariffavtalen innen KS-områ-det: HTA kap. 2, pkt. 2.1.8 samt Vedtekter forTjenestepensjonsordning (TPO) § 13-2, nr.1(2). Dette innebærer at avtale med livsfor-sikringsselskap utformes slik at alle kom-munekunder organiseres i et eget kollektiv.Innenfor premieutjevningsfellesskapet skalsamlet premie fordeles mellom kommune-kundene etter utjevningsbaserte prinsipper.

Premieutjevningsfellesskap innenfor forsikretløsning8 er hovedsporet innenfor det kommu-nale tjenestepensjonsmarkedet. Alternativtkan en kommune/fylkeskommune velge åfinansiere og sikre sine fremtidige pensjons-forpliktelser gjennom opprettelse av egenpensjonskasse9.

8 Forsikret løsning omtales nærmere i kapittel 9.9 Av de eksisterende kommunale og fylkeskom-

munale pensjonskassene er kun to av nyere dato – Fjell kommunale pensjonskasse og Molde kommunale pensjonskasse. Pensjonskasser og pensjonskasseløsning omtales nærmere i kapit-lene 6.2 og 10.

LIVSFORSIKRINGSSELSKAPENE

■ I markedet for kommunal tjeneste-pensjonsordning er det i dag tre muligeleverandører: Kommunal Landspen-sjonskasse (KLP), Storebrand Livs-forsikring AS og Vital Forsikring ASA.

■ Pensjonskontorets styre godkjenner leverandørenes pensjonsprodukter og avgir blant annet uttalelser i flytte-saker.

PENSJONSKASSENE

■ En pensjonskasse er en selveiende institusjon med virksomhet som er basert på én eller flere kollektive pensjonsordninger som er etablert avforetaket eller kommunen som har opprettet pensjonskassen.

■ Forsikringsvirksomhetsloven gir ad-gang til etablering av interkommunal pensjonskasse.

■ Pensjonskontorets styre fattet 08.09.2006 vedtak om at daglig leder skal være ansatt enten i pensjons-kassen eller hos arbeidsgiver.

6.1.3 GODKJENNELSE AV LEVERAN-DØRENES PENSJONSPRODUKTER

Etter at det ble innført nye regler i forsik-ringsvirksomhetsloven (kap. 8 b og 8 c)10 fra01.01.2004, og Vedtekter for tjenestepen-sjonsordning (TPO) ble tatt inn i HTA og gjortleverandørnøytrale fra 01.05.2004, var det lovmessig og tariffmessig adgang for andreaktører å tilby kommunal tjenestepensjons-forsikring i konkurranse med KLP.

Etter TPO-vedtektene § 16-1 er en oppgavenetil Pensjonskontorets styre å ”avgi uttalelse iflyttesaker”.

Pensjonskontorets sekretariat har i den for-bindelse til oppgave å forberede behandlingav flyttesaker, herunder kontrollere at pro-duktene oppfyller tariffavtalens krav, inklu-dert kravene i forsikringsvirksomhetsloven ogforsikringsavtaleloven, jf. § 16-2(2), nr. 5 iTPO-vedtektene.

Med hjemmel i ovennevnte bestemmelseravga Pensjonskontorets styre uttalelse høsten2004. Pensjonsproduktene til Vital, Store-brand og KLP ble i denne uttalelsen godkjentav Pensjonskontorets styre.

Det vises i den forbindelse til Pensjons-kontorets styres uttalelse i flyttesaker av24.11.2004 på Pensjonskontorets nettsted:www.pensjonskontoret.no:

”Etter styrets foreløpige vurderinger synesbåde KLPs, Storebrands og Vitals pensjons-produkter å oppfylle bestemmelsene i Hoved-tariffavtalen slik styret tolker denne. Styret vil på bakgrunn av de vurderingene som ergjort, påpeke at det er nyanser i hvordan produktene blir praktisert. Disse nyansene vurderes imidlertid ikke å være i strid medtariffavtalen”.

I markedet for kommunal tjenestepensjons-ordning er det i dag tre mulige leverandører,

48

10 Reglene står nå i forsikringsvirksomhetsloven kap. 10 og 11 som trådte i kraft 1. juli 2006.

ved siden av de kommunale og fylkeskom-munale pensjonskassene, se kapittel 6.2.

■ Kommunal Landspensjonskasse (KLP)■ Storebrand Livsforsikring AS■ Vital Forsikring ASA

I et lengre perspektiv kan det tenkes flereleverandører innenfor dette markedet

6.1.4 BRANSJEAVTALE – FLYTTING AV PENSJONSMIDLER

Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH)utarbeidet 16.06.2006 revidert ”Bransjeavtaleom overføring av kollektiv pensjonsforsikringmellom pensjonsinnretninger”. Avtalen blegjort gjeldende fra 01.10.2006 for offentligetjenestepensjonsordninger og fra 01.11.2006for private ytelsesbaserte pensjonsordninger.

Alle leverandører av kommunale tjeneste-pensjonsordninger har tilsluttet seg bransje-avtalen. Avtalen regulerer i detalj hvilkebestandsopplysninger som skal være med iden såkalte ”flyttefilen”.

6.1.5 GJENSIDIG SELSKAP VS. AKSJE-SELSKAP

De tre leverandørene er organisert som hen-holdsvis gjensidig selskap (KLP) og aksjesel-skap (Storebrand og Vital).

I kapittel 9 beskrives nærmere betydningenav selskapsform for leveransen av kommunaltjenestepensjonsordning. Det er ulike spørs-mål som bør stilles og ulike forhold som børvektlegges når det gjelder aksjeselskap vs.gjensidig selskap.

6.1.6 KONTROLL AV LEVERANDØRENES REGELPRAKTISERING

Pensjonskontoret skal forvalte, informere ogovervåke praktiseringen av AFP-vedtekteneog TPO-vedtektene, jf. § 16-2(2) nr. 1.

I tillegg skal Pensjonskontoret vurdere kon-sekvensene av forslag til regelendringer og utarbeide forslag til regelendringer, jf. § 16-2(2), nr. 3.

49

6.1.7 LEVERANDØRMØTER

I henhold til TPO-vedtektene § 16-4 avholdesjevnlige leverandørmøter mellom Pensjons-kontoret og den enkelte leverandør. Det harfra høsten 2005 vært avholdt separate møtermed hver leverandør.

Alle pensjonsinnretninger som tilbyr TPO skalpå skriftlig oppfordring stille statistiske dataog relevante opplysninger vederlagsfritt tilsekretariatets disposisjon, jf. § 16-4, førstepkt.

6.2 PENSJONSKASSENE

6.2.1 INNLEDNING

Pensjonskassene var tidligere underlagt forskrift av 19. februar 1993 om forsikrings-

virksomhetslovens anvendelse på pensjons-kasser og pensjonsfond (pensjonskassefor-skriften).

Reglene i pensjonskasseforskriften ble ihovedsak tatt inn i forsikringsloven (nå: forsikringsvirksomhetsloven) kapittel 7.Forsikringsloven som sådan trådte i kraft 1. juli 2006. Det ble i den forbindelse bl.a.gjort unntak for lovens kapittel 7, som førsttrådte i kraft fra 1. januar 2008.11

6.2.2 PENSJONSKASSER12

I forsikringsvirksomhetsloven § 7-1(1) er pensjonskasse definert slik:

”En pensjonskasse er en selveiende institusjonmed virksomhet som er basert på én eller flerekollektive pensjonsordninger som er etablert av

50

11 I medhold av overgangsregler til forsikringsloven gitt i forskrift 30.06.2006 nr. 868, ble ikrafttredelse for lovens kap. 7 og 9 med tilhørende forskrifter satt til 1. januar 2008.

12 Pensjonskasseløsning omtales nærmere i kapittel 10.

foretaket eller kommunen som har opprettetpensjonskassen, med mindre noe annet følgerav § 7-2. Virksomheten kan også omfatte virk-somhet som naturlig henger sammen med slikvirksomhet (tilknyttet virksomhet)”.

Som kollektiv regnes kommunale pensjons-ordninger og pensjonsordninger opprettet isamsvar med reglene i foretakspensjons-loven og innskuddspensjonsloven, samt andrekollektive pensjonsordninger, jf. forsikrings-virksomhetsloven § 7-1(2).

Kommunale pensjonsordninger beskrivesnærmere i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 10.

6.2.3 KOMMUNALE/FYLKESKOMMUNALE PENSJONSKASSER

Det er for tiden til sammen 21 kommunale/fylkeskommunale pensjonskasser innen KS’sektor13:

51

13 I tillegg kommer Oslo kommunes egen Oslo Pensjonsforsikring AS samt Skagerak Energi Pensjonskasse.14 Etablert med virkning fra 1. januar 2006 15 Etablert med virkning fra 1. januar 2008

Kommunale/fylkeskommunale pensjonskasser innen KS’ sektor

Akershus fylkeskommunale pensjonskasse

Andebu kommunale pensjonskasse

Arendal kommunale pensjonskasse

Bergen kommunale pensjonskasse

Bodø kommunale pensjonskasse

Buskerud fylkeskommunale pensjonskasse

Drammen kommunale pensjonskasse

Elverum kommunale pensjonskasse

Flekkefjord kommunale pensjonskasse

Fjell kommunale pensjonskasse14

Halden kommunale pensjonskasse

Haugesund kommunale pensjonskasse

Kristiansand kommunale pensjonskasse

Molde kommunale pensjonskasse15

Moss kommunale pensjonskasse

Sandefjord kommunale pensjonskasse

Sandnes kommunale pensjonskasse

Skien kommunale pensjonskasse

Stokke kommunale pensjonskasse

Trondheim kommunale pensjonskasse

Vest-Telemark kraftlags pensjonskasse

6.2.4 INTERKOMMUNALE PENSJONS-KASSER

Det er åpnet adgang til etablering av inter-kommunal pensjonskasse i medhold av for-sikringsvirksomhetsloven § 7-2(2). Med inter-kommunal pensjonskasse menes at to ellerflere kommuner avtaler å ha sine pensjons-ordninger i samme pensjonskasse.

I Vedtekter for Tjenestepensjonsordning (TPO) § 16-1(4), bokstav h, nedfelt i Hoved-tariffavtalen innen KS-området, er det tatthøyde for de interkommunale pensjons-kassene når det gjelder Pensjonskontoretstilsynsmyndighet, og likestilles dermed medde kommunale og fylkeskommunale pen-sjonskassene.

Det er i tillegg adgang til å opprette fellespensjonsordning i en pensjonskasse etternærmere bestemmelser i forsikringsvirksom-hetsloven § 7-2(1).

6.2.5 KONSESJON OG VEDTEKTER

En kommunal pensjonskasse etableres i hen-hold til forsikringslovgivningen ved beslutningi kommunestyret.

En pensjonskasse kan ikke drive virksomhetuten tillatelse fra Kongen, jf. forsikringsvirk-somhetsloven § 7-3(1).

I forsikringsvirksomhetsloven § 7-4 er detvidere gitt bestemmelser om vedtekter ogderes innhold. En pensjonskasse skal ha vedtekter som minst angir

a) pensjonskassens navn og forretnings-kontor,

b) pensjonskassens virksomhet,c) minstekrav til grunnkapital,d) regler om styre, daglig leder og andre

organer,e) regler om valg av styremedlemmer,

styreleder, andre organer og revisor,f) regler om vedtak vedrørende endring av

vedtekter og sammenslutning, deling og avvikling av pensjonskassen,

g) regler om utbytte av grunnkapitalen og andre kapitalinnskudd.

Pensjonskassene skal altså ha vedtekter som tilfredsstiller de minstekrav som stilles i § 7-4. Vedtektene skal godkjennes avKongen, som forutsettes delegert til Kredit-tilsynet16.

Etter at pensjonskassene med virkning fra2008 ble underlagt forsikringsvirksomhets-loven, kan de tidligere standardvedtektene for pensjonskasser ikke lenger benyttes.Forsikringsvirksomhetsloven stiller bl.a. krav om at de forsikringsmessige bestem-melsene tas inn i en egen avtale mellom pensjonskassen og foretaket/kommunen,mens dette tidligere var en del av pensjons-kassens vedtekter.

Norske Pensjonskassers Forening (NPF) ogDe Selvstendige Kommunale Pensjonskasser(DSKP) har, blant enkelte andre aktører, utarbeidet forslag til vedtekter, forsikrings-avtale og mal for konsesjonssøknad tilpassetde nye lovkravene.

52

16 Dette fremgår av Kredittilsynets rundskriv 25/2007 av 30.08.2007.

6.2.6 STYRET OG DAGLIG LEDER

Etter forsikringsvirksomhetsloven § 7-6(1)skal pensjonskassen ha et styre med minsttre styremedlemmer. Dersom forvaltningska-pitalen er på 100 millioner kroner eller mer,skal styret ha minst fem styremedlemmer.

Det følger videre av forsikringsvirksomhets-loven § 7-6(2) bestemmelse om daglig leder:

”Pensjonskassen skal ha daglig leder som ikkesamtidig er medlem av styret. Daglig leder skaltilsettes av styret”.

Bestemmelsen om daglig leder er noe endretfra den tidligere forskrift av 19. februar 1993om forsikringsvirksomhetslovens anvendelsepå pensjonskasser og pensjonsfond (pen-sjonskasseforskriften) § 6(3) hvor det sto:

”En privat pensjonskasse skal ha daglig ledersom utpekes av styret med mindre annet ergodkjent av Kredittilsynet”.

Når det gjelder daglig leder, har Pensjons-kontorets styre 08.09.2006 (sak 43/06) fattetvedtak om at ved opprettelse av kommunale/fylkeskommunale pensjonskasser skal dagligleder være ansatt enten i pensjons-kassen eller hos arbeidsgiver17.

6.2.7 REVISOR OG ANSVARSHAVENDE AKTUAR

Pensjonskassen skal knytte til seg revisor ogaktuar til bistand med planlegging, styring ogkontroll av pensjonskassens økonomi ogfinansielle stilling.

Ansvarshavende aktuar er ansvarlig for alleforsikringstekniske beregninger. Aktuar-tjenesten kan kjøpes av et aktuarkonsulent-selskap eller et livsforsikringsselskap.

Revisor skal være uavhengig og kan ikke væremedlem av pensjonskassen. Der kommunere-visjonen er organisert internt i kommunen,kan denne følgelig ikke godkjennes som revisor for pensjonskassen.

Etter forsikringsvirksomhetsloven § 7-6(4)skal revisor og ansvarshavende aktuar i pensjonskassen møte samtidig i minst to styremøter pr. år.

53

17 Det bemerkes i denne sammenheng at de sist etablerte kommunale pensjonskassene har vært av typen ”nøkkelferdig pensjonskasse”, dvs. at man har eget styre og at alle øvrige tjenester kjøpes, inkludert daglig leder-funksjonen. Øvrige tjenester er bl.a. ansvarshavende aktuar, administrasjon, pensjonsutbetaling, ajourhold av medlemsregister, regnskapsførsel og kapitalforvaltning.

6.2.8 GJENFORSIKRING

Etter forsikringsvirksomhetsloven § 7-10(1),jf. § 6-8 er det obligatorisk for alle pensjons-kasser å inngå avtale om reassuranse.Minstestandard for reassuransens utformingog omfang er ikke presisert nærmere ibestemmelsene.

I praksis vil det være tale om at man som etminimum etablerer en katastrofedekning,som beskytter pensjonskassen mot økono-misk tap som den kan bli påført hvis et stortantall medlemmer dør eller blir uføre somfølge av én og samme hendelse.

6.2.9 ETABLERING AV PENSJONSKASSER RELATERT TIL REGLENE OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

På bestilling fra Pensjonskontoret avga KSAdvokatene 05.12.2007 betenkning vedrø-rende anskaffelsesrettslige forhold i forbin-delse med opprettelse av kommunale/fylkes-kommunale/interkommunale pensjonskasser.

To problemstillinger er særlig interessante idenne sammenheng. Nedenfor gjengis hoved-innholdet i oppsummeringen i betenkningenfra KS Advokatene tilknyttet disse to problem-stillingene.

1) Anskaffelsesreglenes anvendelse ved opprettelse av kommunale/fylkeskommu-nale/interkommunale pensjonskasser

Med andre ord: ”Skjer opprettelse av egenpensjonskasse i en kommune/fylkeskommunei såkalt ”egenregi” og skal dermed unntas fraanskaffelsesreglene?”

Til denne problemstillingen uttales det føl-gende i oppsummeringen fra KS Advokatene:

”Ved produksjon av tjenester står det offentligeoverfor et grunnleggende valg mellom å produ-sere tjenesten selv og å skaffe den annet stedsfra. Det er som utgangspunkt ingenting i veienfor at en kommune kan produsere en tjenesteselv, såkalt egenregi.

Som utgangspunkt vil produksjon av tjenesterutenfor eget rettssubjekt anses som en anskaf-felse som derfor må følge anskaffelsesreglene.Utvidet egenregi kan likevel tenkes. Vilkårenefor dette følger av EF-domstolens praksis.

Rettssubjektet må være underlagt det til-delende organs kontroll og rettssubjektetsomsetning må i det vesentlige skje til denoffentlige eier.

Selv om det er knyttet noe tvil til vurderingen,tilsier formålet bak reglene at vilkårene måsies å foreligge når kommunene produserersine pensjonsytelser i egen pensjonskasse.Dette gjelder også hvis kommunene velger åopprette interkommunale pensjonskasser”.

2) Anskaffelsesreglenes anvendelse i forbindelse med pensjonskassens virke

I hvilken grad kan pensjonskassen skaffevarer eller tjenester i egenregi og såledesunntas anskaffelsesreglene?

Om denne problemstillingen uttaler KSAdvokatene:

”Hvorvidt pensjonskassene selv må følgeanskaffelsesreglene i forbindelse med pen-

54

sjonskassens virke, må vurderes konkret og forseg. Spørsmålet er ikke avklart i dette notatet.Hvis dette er tilfellet, må det vurderes om detkan sies å foreligge adgang til utvidet egenregii forbindelse med opprettelse av pensjons-kassene og daglig drift. Dette vil antakelig barevære aktuelt i unntakstilfelle.

Både anskaffelser i forbindelse med oppret-telse av kassen og kassens egne anskaffelservil i så fall være omfattet av anskaffelsesregel-verket”.

6.2.10 DE SELVSTENDIGE KOMMUNALE PENSJONSKASSER (DSKP)

Interesseorganisasjonen for de kommunalepensjonskassene er De Selvstendige Kom-munale Pensjonskasser (DSKP). På tilsva-rende måte har de private pensjonskassenesin egen interesseorganisasjon kalt NorskePensjonskassers Forening (NPF). De to for-eninger – ”Pensjonskasseforeningene” – harnå felles sekretariat med kontor i Finans-næringens Hus i Oslo.

DSKPs hovedoppgaver er knyttet til regel-verket for kommunale pensjonsordninger ogtil virksomhetsregler for pensjonskassene.

DSKP er videre høringsinstans for forslag tilendringer i lover og forskrifter og arrangerer i tillegg kurser og konferanser for de kom-munale pensjonskassene.

6.2.11 PENSJONSKONTORETS TILSYNS-MYNDIGHET

Hovedtariffavtalen innen KS-området omfat-ter alle kommuner og fylkeskommuner, samtalle virksomheter med selvstendig medlem-skap i KS-Bedrift. Unntatt er Oslo kommunesom utgjør et eget tariffområde og dermedfaller utenfor KS’ tariffområde.

Etter den ovennevnte rettslige avgrensning vil altså de kommunale pensjonskasseneomfattes av Hovedtariffavtalen innen KS-området, og skal dermed følge AFP-vedtek-tene og TPO-vedtektene i Hovedtariffavtalen.Pensjonskontoret vil følgelig ha samme tilsynsmyndighet overfor de kommunale pensjonskassene som overfor de øvrige pensjonsleverandørene.

55

56

7. FORSIKRINGS-RÅDGIVERE/

-MEGLERE

57

7.1 INNLEDNING

De senere års anbudsprosesser har vist at dealler fleste kommuner/virksomheter benytterseg av forsikringsmeglere/-rådgivere i sinanbudsprosess for innkjøp av kommunal tje-nestepensjonsordning.

7.2 LOV OM FORSIKRINGSFORMIDLING

Lov om forsikringsformidling trådte i kraft01.01.2006. Finansdepartementet har fastsatten forskrift om forsikringsformidling, som girutfyllende bestemmelser til loven.

Loven bygger på, og gjennomfører i norskrett, EUs direktiv om forsikringsformidling fra 2002. Forskrift om forsikringsmegling(meglerforskriften) av 24.11.1995 oppheves.

Loven omfatter både forsikringsagenter, forsikringsmeglere og forsikringsrådgivere,og har altså et større virkeområde enn dentidligere meglerforskriften.

Forsikringsmegling og forsikringsagentvirk-somhet defineres i lovens § 1-2, nr. 2 og 4:

”Forsikringsmeglingsvirksomhet består i å gikunden råd ut i fra en analyse av et så stortantall av de på markedet disponible forsik-ringsløsninger som mulig, eller virksomhetsom består i å presentere kunden for forsik-ringsløsninger fra et eller flere forsikrings-selskaper, uten at det er inngått uttrykkeligavtale med forsikringsselskapene om dette”.

Megleren er altså engasjert av oppdragsgiverog skal ivareta oppdragsgivers interesseruavhengig av hvilket forsikringsselskap somtilbyr forsikringen.

FORSIKRINGSRÅDGIVERE/-MEGLERE

■ Majoriteten av kommuner på anbud benytter seg av forsikringsmeglere/-rådgivere i sin anbudsprosess for innkjøp av kommunal tjenestepen-sjonsordning.

■ Lov om forsikringsformidlig trådte i kraft 01.01.2006. Loven gjennomfører i norsk rett EUs direktiv om forsik-ringsformidling fra 2002.

■ Forsikringsrådgivere må opptre på en således måte at det ikke skapes tvil om dets rolle som uavhengig mellom-ledd.

■ FNH har vedtatt en bransjenorm for godtgjørelse av forsikringsmeglere av livsforsikring og pensjonsordninger med virkning fra 1. januar 2008.

■ Lovforbud mot meglerprovisjon trådte i kraft 1. juli 2008.

Forsikringsagentvirksomhet er forsikrings-formidlingsvirksomhet som består i å tilbyforsikringsprodukter for, og på vegne av, etteller flere forsikringsselskap, jf. § 1-2, nr. 4.

7.2.1 GOD MEGLERSKIKK OG MEGLERS OPPLYSNINGSPLIKT

Forsikringsmeglerforetaket skal etter forsik-ringsformidlingsloven § 5-2 drive virksom-heten iht. god meglerskikk.

Forsikringsmeglingsforetaket må ikke opptrepå en måte som er egnet til å skape tvil omdets stilling som uavhengig mellomledd.Forsikringsmeglingsforetaket kan ikke gjen-nom avtaler med forsikringsselskap eller på annen måte innrette seg slik at det kanpåvirke forsikringsmeglerforetakets uav-hengighet som megler, jf. §§ 5-2(2), 5-2(4).

Forsikringsmegler har opplysningsplikt over-for oppdragsgiver etter nærmere bestem-melser i forskrift fastsatt i departementet.

Det vises ellers til Pensjonskontorets skriv av

23.11.2005 ”Orientering om forsikringsråd-givere/-meglere” på Pensjonskontorets nett-sted: www.pensjonskontoret.no.

7.2.2 ANSKAFFELSESFORSKRIFTEN § 3-8

Det er også viktig å være oppmerksom påregelen om rådgiverhabilitet i anskaffelses-forskriften (FOA) § 3-8.

Oppdragsgiver skal etter denne bestemmel-sen ikke søke eller motta råd som kan blibenyttet under utarbeidelsen av spesifika-sjoner for en bestemt anskaffelse fra noensom kan ha økonomisk interesse i anskaf-felsen når dette skjer på en måte som vilkunne utelukke konkurranse, jf. § 3-8.

Dette er den særlige anskaffelsesrettsligehabilitetsregel, og må sees i sammenhengmed den generelle habilitetsbestemmelsen i anskaffelsesforskriften § 3-7. Regelen ersatt for å ivareta kravet til likebehandlingsamt for å sikre reell konkurranse, jf. an-skaffelsesloven § 5 og anskaffelsesforskrif-tens § 3-1.

58

7.3 BRANSJENORM FRA FNH

Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH)har vedtatt en bransjenorm for godtgjørelseav forsikringsmeglere av livsforsikring og pensjonsordninger med virkningsdato 1. januar 2008.

Her anbefales at forsikringsselskapene ikkebetaler provisjon til forsikringsmeglerne.Bransjenormen bidrar til å tydeliggjøre denrolle megleren har som rådgiver for kundenog understreker at megleren har en uav-hengig stilling i forhold til forsikringssel-skapet.

I skadeforsikring har man i flere år hatt enbransjenorm for godtgjørelse av forsikrings-meglere.

7.4 LOVFORBUD MOT MEGLERPROVISJON

”Lov om endringer i innskuddspensjonsloven,forsikringsformidlingsloven, forsikringslovenmv.” ble sanksjonert ved kongelig resolusjon 14. mars 2008.

Lovforbud mot meglerprovisjon trådte i kraft1. juli 2008.

Overgangsregler sanksjonert ved kongeligresolusjon 27. juni 2008 innebærer at forsik-ringsmeglere frem til 1. juli 2009 kan mottaprovisjon på grunnlag av avtaler om provisjoninngått før 1. juli 2008.

Nedenfor gis først en kort beskrivelse av provisjonssystemet for forsikringsmeglereslik det var tidligere. Deretter gis en oppsum-

mering av lovendringene basert på Finans-departementets lovforslag i Ot.prp. nr. 24(2007-2008).

7.4.1 PROVISJONSSYSTEMET FOR FORSIKRINGSMEGLERE

Tidligere mottok forsikringsmeglerne godt-gjørelse i form av provisjoner fra forsikrings-selskapene18.

Når forsikringsmeglere ble benyttet, blebelastningen på forsikringsselskapets egneressurser og administrative tjenester redu-sert. At forsikringsmegler ble benyttet, inne-bar følgelig i varierende grad besparelser for forsikringsselskapet. Det kunne f.eks.være i form av at selskapet ikke brukte sitteget salgsapparat ved salg av forsikringer tilkunden.

Når det gjelder skadeforsikring, besto provi-sjonen av en nærmere avtalt prosentsats av

59

18 KLP inngår ikke slike megleravtaler på pensjon.

60

premien. I livsforsikring besto provisjonen av en prosentsats av de beregningsmessigekostnader som lå til grunn for premiebereg-ningen.

De fleste skadeforsikringsselskapene i detnorske markedet gikk over til nettopremier,eller såkalte meglerassisterte premier (MAP) på et tidligere tidspunkt. I slike tilfellerbetalte kunden megleren, f.eks. i form avfastpris, timepris eller en fast sats i forhold til premievolum.

7.4.2 OT.PRP. NR. 24 (2007-2008)

Finansdepartementet la 21.12.2007 frem for-slag til endringer i forsikringsvirksomhets-loven, forsikringsformidlingsloven, inn-skuddspensjonsloven, skatteloven, kredittil-synsloven og enkelte andre lover. Lovforslagetfremgår av:

Ot.prp. nr. 24 (2007-2008) – ”Om lov om end-ringer i innskuddspensjonsloven, forsikrings-formidlingsloven, forsikringsvirksomhets-loven mv.”

Det ble blant annet foreslått å innføre et forbud mot provisjoner fra forsikringsselskapog andre forsikringstilbydere til forsikrings-megler. Formålet med et slikt forbud var åbidra til uavhengighet mellom forsikrings-selskapene og forsikringsmeglerne for der-med å styrke tilliten til aktørene i forsikrings-markedet.

7.4.3 FORSIKRINGSFORMIDLINGSLOVEN § 5-2A, ANNET LEDD

”Et forsikringsmeglingsforetak som driver virk-somhet her i riket, har ikke adgang til å mottaprovisjon eller annet vederlag for forsikrings-meglingen fra det forsikringsselskapet som harovertatt den forsikringsavtalen et formidlings-oppdrag gjelder”.

Med denne bestemmelsen innføres et lov-forbud mot at forsikringsmeglere skal mottaprovisjon fra forsikringsselskapene.

Forbudet gjelder vederlag ”for forsikringsfor-midlingen”, dvs. dersom oppdraget er knyttettil et konkret kundeforhold. Det stenges ikke

61

for at forsikringsmeglere kan utføre opp-gaver for et forsikringsselskap, som f.eks.foredragsvirksomhet.

7.4.4 FORSIKRINGSFORMIDLINGSLOVEN § 5-2A, FØRSTE LEDD

”Et forsikringsmeglingsforetak som driver virksomhet her i riket, skal påse at provisjon og annet vederlag som skal betales for forsik-ringsformidlingen, blir avtalt med oppdrags-giveren før oppdrag blir utført. Avtalen skalbekreftes skriftlig dersom oppdragsgiverenkrever det, eller forsikringsformidlingen om-fatter tjenester knyttet til forsikringsforholdetetter at forsikringsavtalen er inngått”.

Bestemmelsen understreker at det er for-sikringsmegler og oppdragsgiver, og ikke forsikringsmegler og forsikringsselskapet,som skal avtale hva megleren skal ha i beta-ling for de tjenestene som skal utføres.

Det fremgår videre at vederlaget skal avtalesfør oppdraget blir utført. Oppdragsgiver harda mulighet til å velge en annen forsikrings-megler dersom prisen anses å være for høy.På denne måten unngås uenighet mht. hvasom skal betales etter utført oppdrag.

Avtalen skal være skriftlig dersom oppdrags-giveren krever det eller formidlingen omfattertjenester utover selve kontraktsslutningen.Det siste alternativet er aktuelt der forsik-ringsmegler skal utføre mange tjenester forkunden i løpet av året.

Unntak

Forbudet mot provisjon skal ikke gjelde forforsikringsformidling av gjenforsikring og

for forsikringsformidling av en del typer avskadeforsikring i næringsvirksomhet.

Intensjonen bak det siste alternativet er ågjøre unntak for forbudet for enkelte forsik-ringsområder som er av utpreget internasjo-nal karakter.

7.4.5 FORSIKRINGSVIRKSOMHETSLOVEN § 6-9

”Et forsikringsselskap som driver virksomhether i riket, har ikke adgang til å betale provi-sjon eller annet vederlag til forsikrings-meglingsforetak i anledning av formidling av forsikringsavtale til selskapet dersom forsik-ringsmeglingsforetaket ved å motta slik pro-visjon eller vederlag ville handle i strid medreglene i forsikringsformidlingsloven § 5-2amed tilhørende forskrift.

Kongen kan fastsette nærmere regler til gjen-nomføring og avgrensning av bestemmelsene i første ledd, herunder regler om forsikrings-selskapers adgang til å ha særlige pristarifferfor administrative tjenester for forsikringersom kommer til et forsikringsselskap fra for-sikringsmeglingsforetak".

Bestemmelsen gjentar og henviser til forbu-det mot meglerprovisjon i forsikringsformid-lingsloven § 5-2a.

Forbudet rettes både mot forsikringsmeglerog forsikringsselskap. Det antas at forbudetblir mer effektivt når det også rettes mot forsikringsselskapene, og det vil være letterefor tilsynsmyndighetene å føre tilsyn.

62

8 FORSIKRINGSVIRK-SOMHETSLOVEN OG

HOVEDTARIFFAVTALEN

63

8.1 FORSIKRINGSVIRKSOMHETSLOVEN

8.1.1 INNLEDNING

Forsikringsloven med forskrifter ble vedtattav Stortinget oktober 2004 (kgl. res. juni2006). Den erstattet forsikringsvirksomhets-loven fra 1988.

Forsikringsloven som sådan trådte i kraft 1. juli 2006. I medhold av overgangsreg-ler ble lovens kap. 7 og 9 med tilhørende forskrifter gitt ikrafttredelse 1. januar 200819.

Lovens tittel ble endret til ”Forsikringsvirk-somhetsloven” ved lov 27. juni 2008 nr. 65 (i kraft 27. juni 2008).

I dette kapitlet tar vi for oss virkningene avregelendringene som fremgår av lovenskapittel 9, ”Kollektiv og individuell livsforsik-ring”.

8.1.2 VIRKNINGENE AV LOVENS ENDREDE REGLER

Et formål med lovendringene var å skapestørre forutsigbarhet og gjennomsiktighet i livselskapets produkt- og tjenesteprising, og få et klarere skille mellom forsikrings-givers – pensjonsinnretningens20– og kun-dens – den enkelte pensjonskontrakts – midler.

FORSIKRINGSVIRKSOMHETS-LOVEN

■ Lovens kapittel 7 og 9 trådte i kraft 1. januar 2008.

■ Formålet var å sikre større forutsig-barhet og gjennomsiktighet i livsel-skapets produkt- og tjenesteprising, samt få et klarere skille mellom forsik-ringsgivers og kundens midler.

■ De nye reglene innebar:

1) Ny prisstruktur2) Inndeling av kapitalforvaltningen

i porteføljer3) Nye retningslinjer for tilleggs-

avsetninger og kursreguleringsfond

■ Pensjonsinnretningenes forvaltnings-kapital deles inn i selskapsportefølje, kollektivportefølje og egne investe-ringsvalgporteføljer

HOVEDTARIFFAVTALEN

■ Premieutjevningsprinsippet, nedfelt i TPO-vedtektene § 13-2 nr. 1, annet ledd, innebærer at de felleselementer som hittil har vært gjenstand for pre-mieutjevning fortsatt i størst mulig grad skal utjevnes.

■ I Pensjonskontorets konkurranse-grunnlag er det lagt til grunn at de nye bestemmelsene om rentegaranti og kapitalforvaltning ikke berøres av kravet til utjevning.

19 Overgangsreglene til forsikringsloven ble gitt i forskrift av 30.06.2006 nr. 868.

20 Med pensjonsinnretning menes alle leverandører av tjenestepensjon innen KS’ tariffområde (livsel-skap og pensjonskasser).

Forsikringsgiver kan være livsforsikrings-selskap eller pensjonskasse, og for det altvesentlige gjelder prinsippet om like virk-somhetsbetingelser for de to alternativer21.Mange av valgmulighetene som det leggesopp til vil ventelig være lite aktuelle for enkommunal pensjonskasse, som skal betjeneén enkelt kommune og kommunens tilk-nyttede virksomheter som eneste kunde.Dette i motsetning til et livsforsikringssel-skap som skal betjene et stort kollektiv avkunder, med ulike profiler, strategier og holdning til risiko for kapitalforvaltningen av sin tjenestepensjonsordning.

En interkommunal pensjonskasse skalbetjene flere kommuner som har gått sam-men om å opprette pensjonskassen og vilvære i en mellomstilling når det gjelder behovet for å legge opp til valgfrihet og individuell betjening for hver enkelt kom-mune.

Lovens formål om større forutsigbarhet oggjennomsiktlighet konkretiseres ved:

1) Ny prisstruktur2) Inndeling av kapitalforvaltningen i porte-

føljer3) Nye retningslinjer for tilleggsavsetninger

og kursreguleringsfond

8.1.3 PRIS- OG OVERSKUDDSMODELL FOR TJENESTEPENSJONSORDNINGER

Hovedprinsippet i modellen er at alt over-skudd tildeles kunden, og forsikringsgiversfortjenesteelement bakes inn i den årlige bindende fakturering for:

■ Administrasjon■ Personrisiko■ Kapitalforvaltningsrisiko22

Det skjer altså en forhåndsprising av oven-nevnte 3 elementer, hvor loven23 fastsetterhvem (kunde/eier) som skal bære ”opp- ognedsidene”. Det fremgår for øvrig av ved-tektene til de kommunale pensjonskassenehvorvidt kommunen alene, eller også tilknyt-tede virksomheter, skal ha en eierfunksjonsom innskyter av egenkapital.

64

21 Rent lovteknisk følger dette av forsikringsvirksomhetsloven § 7-10 som viser til bestemmelsene i lovens kapittel 9.

22 Samlet pris for forvaltningstjenester og rentegarantipremie (dvs. forsikringsgivers risiko for avkastnings-resultatet)

23 Forsikringsvirksomhetsloven § 9-3.

65

Først når kontoføringen

foreligger kjennerman den faktiske

prisen kundenbetaler

Risikopremie– Faktisk risiko= Risikoresultat

Bet. adm.kostnader– Faktiske kostnader= Adm. resultat

Avkastning– Grunnlagsrente= Renteresultat

Tidligere pris- og overskuddsmodell

Resultattil kunde

(min 65 %)

Resultat til eier(maks 35 %)

Kilde: Storebrand Livsforsikring AS

Gjeldende overskuddsmodell – kollektivporteføljer

Over-skudd:Kunde

Under-skudd:TA/eier

Forvaltning

Over-skudd:

RUF/kunde

Under-skudd:

RUF/eier

Risiko

Over-skudd:

Eier

Under-skudd:

Eier

Administrasjon

Forskuddsbetalt premieinklusiv fortjeneste



RUF = risikoutjevningsfondTA = tilleggsavsetninger

Modellen gjelder både livselskaper og pensjonskasser

Til sammenligning ble resultatet for administrasjon, personrisiko og kapitalfor-valtning til og med 2007 konsolidert i ett enkelt totalresultat og fordelt mellom kunde og eier:

Personrisiko

I år med positivt risikoresultat har pensjons-innretningene anledning til å sette av inntil 50 prosent til et risikoutjevningsfond, og trekke på dette fondet i år med negativt risiko-resultat.

Kapitalforvaltningsrisiko

Pensjonsinnretningen bærer risikoen for atoppnådd avkastning på kundemidlene minsttilsvarer pensjonskontraktenes rentegaranti(grunnlagsrente). For pensjonskontrakter i KS’ tariffområde er den gjennomsnittligerentegaranti i livsforsikringsselskapene 3,4 prosent og 3,0 prosent i pensjonskassene.Positivt resultat i kapitalforvaltningen kan

avsettes som tilleggsavsetning tilordnet denenkelte kunde, så lenge avsetningen ikkeoverstiger 12 prosent av premiereserven.Negativt resultat i kapitalforvaltningen kanbelastes avsatt tilleggsavsetning inntil etbeløp som tilsvarer hele avkastningsgaran-tien.

Fra 2008 prises altså en pensjonskontraktsavkastningsgaranti individuelt på forhånd.Prisen (rentegarantipremien) vil altså varierefor hver enkelt kunde, avhengig av:

■ Pensjonskontrakten■ Rentegarantinivå og løpetid■ Buffersituasjon (tilleggsavsetning og

kursreguleringsfond)■ Risikoprofil i kapitalforvaltningen (aktiva-

allokeringen i den portefølje pensjons-kontrakten befinner seg)

8.1.4 INNDELING AV KAPITALFORVALT-NINGEN I PORTEFØLJER

Pensjonsinnretningens forvaltningskapitalskal deles inn i selskapsportefølje (forsik-ringsgivers midler), kollektivportefølje(r) og særskilte investeringsvalgsporteføljer(kundemidler), jf. forsikringsvirksomhets-loven § 9-7. Eiendelene i de ulike porteføljeneskal holdes atskilt.

Selskapsporteføljen

Selskapsporteføljen består av eiendeler sommotsvarer pensjonsinnretningens ansvarligekapital. Denne porteføljen skal sikre sel-skapet en tilfredsstillende avkastning påegenkapitalen, i tillegg til eventuell fortje-neste ved de ulike pristariffer. Pensjons-innretningen bestemmer selv hvordan mid-

66

67

lene i selskapsporteføljen skal forvaltes, doginnenfor krav om forsvarlighet.

Kollektivporteføljer

Loven gir pensjonsinnretningene mulighet tilå etablere flere kollektivporteføljer med ulikrisikoprofil. Dersom kunden pr. 01.01.2008ikke hadde valgt noe annet, ble de plassert i en kollektivportefølje basert på kundens bufferkapitalnivå i 2007. Pensjonskontraktermed et høyere bufferkapitalnivå enn gjennom-snittet kunne velge innplassering i kollektiv-porteføljer med høyere risikoprofil.

Særskilte investeringsvalgsporteføljer

Pensjonsinnretningen kan etter ny forsik-ringslovgivning tilby løsninger hvor kundenegis anledning til å velge særskilt investe-ringsstrategi (aktivaallokering), med valgmellom:

■ Ettårig avkastningsgaranti■ Flerårig avkastningsgaranti (maksimert

til 5 år)■ Selv bære risikoen for avkastnings-

garantien

Livselskapene vil her inngå særskilt avtalemed hver kunde, hvor det fastsettes: inve-steringsstrategi, retningslinjer for endringerav porteføljesammensetning, regler for buf-feravsetninger (øvre/nedre grenser), kundenseventuelle risiko ved avkastningsgarantienosv. Prisen for avkastningsgarantien vil væreavhengig av den konkrete kontraktsutformingfor hver enkelt kunde.

Også kommunale pensjonskasser har i prin-sippet adgang til å tilby eget investeringsvalg.I praksis vil dette medføre at beslutninger ominvesteringsstrategi for egen portefølje flyttesfra pensjonskassens styre til kommunen ogøvrige virksomheter som er tilsluttet pen-sjonskassen, og at kommunen/virksomheteneblir mer direkte eksponert for risikoen vedinnfrielse av avkastningsgarantien.

8.1.5 TILLEGGSAVSETNINGER OG KURS-REGULERINGSFOND

For å sikre sine forpliktelser kan pensjons-innretningen ved utgangen av det enkelte år foreta tilleggsavsetninger ut over minste-kravet til premiereserve, jf. forsikringsvirk-somhetsloven § 9-17.

Tilleggsavsetningene (TA) er individualisert,dvs. er tilordnet den enkelte pensjonskon-trakt, og utgjør inntil 12 prosent av premiere-serven – maksimalt 2 ganger grunnlags-renten – tilsvarende omtrent 7,5 prosent.Individualiseringen betyr at pensjonsinnret-ningen ikke kan benytte TA solidarisk mellomalle pensjonskontrakter, hvor kunder med høy TA kan subsidiere kunder med lav TA.

Kursreguleringsfondet utgjør summen av urealiserte gevinster på finansielle omløps-midler som inngår i kollektivporteføljen, jf.forsikringsvirksomhetsloven § 9-20.

Ved flytting gjøres et fradrag i fondet tilsva-rende 2 prosent av premiereserven. Alt utoverdisse 2 prosent følger med kontrakten vedflytting.

8.2 HOVEDTARIFFAVTALEN I LYS AV ENDRET FORSIKRINGSLOVGIVNING

Som ovenfor beskrevet gis livselskapenemulighet til å

■ Etablere flere kollektivporteføljer (aktiva-allokering)

■ Tilby kundene, gjennom såkalt ”særskilt investeringsvalg”, å velge mellom ulike investeringsstrategier og utforming av rentegaranti.

Premieutjevningsprinsippet, nedfelt i TPO-vedtektene § 13-2 nr. 1, annet ledd, gjelderfortsatt. De felleselementer som hittil harvært gjenstand for premieutjevning skal fra2008 i størst mulig grad utjevnes.

Det foregår fortsatt en drøfting mellom tariff-partene hvorvidt Hovedtariffavtalen setter

68

beskrankninger for full implementering avlovens nye muligheter i forhold til blant annetgarantert grunnlagsrente og fritt investe-ringsvalg (“særskilt investeringsvalg”). Slik detnå ser ut kan det foreligge uenigheter mellomtariffpartene som kan være et usikkerhets-moment dersom kommunen/virksomhetengår inn på slike løsninger.

8.2.1 LIVSELSKAPENES NYE PRODUKT-LØSNINGER

Livselskapene har i all hovedsak utformet denye produktløsningene, som er varslet Kredit-tilsynet.

Alternativene

■ Ettårig grunnlagsrente (avkastnings-garanti)

■ Flerårig grunnlagsrente (avkastnings-garanti, maksimert til 5 år)

■ Avvikende grunnlagsrente (avkastnings-garanti)

vil utelukkende gjelde for kunder med sær-skilte investeringsvalgporteføljer.

8.2.2 KOMMUNALE TJENESTEPENSJONS-ORDNINGER

Premieutjevningsprinsippet skal ligge tilgrunn for livselskapenes produktløsninger. De felleselementer som hittil har vært gjen-stand for dette skal i ny lovgivning i størstmulig grad utjevnes.

Som tidligere nevnt, foregår det fortsatt endrøfting mellom tariffpartene hvorvidt Hoved-tariffavtalen setter beskrankninger for fullimplementering av lovens nye muligheter iforhold til bl.a. garantert grunnlagsrente ogsærskilt investeringsvalg.

Tariffpartene har så langt ikke lagt begrens-ninger i livselskapenes produktløsninger. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det på etsenere tidspunkt vil settes begrensninger forproduktløsninger innen KS’ tariffområde.

69

70

9 FORSIKRET LØSNING24 -RETTLEDNING TIL

TILDELINGSKRITERIENE I PENSJONSKONTORETS KONKURRANSEGRUNNLAG

24 De formelle rammebetingelser for livsforsikrings-selskapene omtales nærmere i kapittel 6.1

GenereltPensjon er i hovedsak sparing og bør ses i et langsiktig perspektiv, hvor premien er etanslag for hva som årlig må avsettes for ådekke fremtidige forpliktelser. Den er altsåingen endelig finansiering av alle forplik-telsene i dag – endrede forutsetninger girendret premie. Ettersom premien er uttrykkfor sparing, ikke pris, vil for lave premie-prognoser innebære en forskyvning av kostnader/forpliktelser frem i tid, med til-hørende lavere likviditetsbelastning i de nærmeste år.

De pensjonsforpliktelser en kommune haroverfor nåværende og fremtidige pensjonister,er fastsatt direkte i Hovedtariffavtalen innenKS’ sektor (”HTA”). Kommunal tjenestepen-sjonsordning bygger på følgende viktige prinsipper: Bruttogarantiprinsippet – 66 % avpensjonsgrunnlaget ved full opptjening (HTApkt. 2.1.2), sluttlønnprinsippet (HTA pkt. 2.3.2)og premieutjevningsfellesskap – premie-elementene utgjøres av samtlige kommune-kunder og bedriftskunder eller av fylkeskom-munekunder (HTA pkt. 2.1.8).

Videre er pensjonssystemet i offentlig sektorutformet slik at annet omkringliggende regel-verk får direkte og indirekte virkning for kom-munens pensjonsforpliktelser. Dette gjelderblant annet lov om folketrygd25, lov om sam-ordning av pensjons- og trygdeytelser, lov omStatens Pensjonskasse og overføringsavtalenmellom tjenestepensjonsordninger i offentligsektor.

Avtale med et livsforsikringsselskap inne-bærer finansiering og delvis forsikringsmes-sig sikring av de tariffbestemte pensjoner.Avtalen må utformes slik at pensjonsrettig-

71

TILDELINGSKRITERIER - FORSIKRET LØSNING

■ Forsikringsteknisk del (personrisiko)■ Premieutjevningsfellesskap■ Pensjonskostnad■ Forsikringsbart/ikke-forsikringsbart■ Likviditet■ Kapitalbinding■ Administrasjon■ Service og rådgivning

■ Kapitalforvaltning■ Kapitalforvaltningspremie for

portefølje■ Avkastning/risikoforhold for porte-

følje■ Samfunnsansvar for portefølje■ Service og rådgivning■ Tilbyders forvaltningskompetanse,

soliditet og risikostyring■ Tilbyders selskapsform og egen

kapitalbetjening (kun for gjensidig selskap)

■ Annet■ HMS■ Lån til ansatte

25 Det bemerkes at særtilleggssatsene inngår som del av beregninsmodellen for antatt folketrygd, som benyttes for utregning av den nettopensjon som arbeidsgiver skal dekke gjennom premie-betaling (”forsikringsbar premie”). Ulik forutset-ning om størrelsen på folketrygdens særtilleggs-satser kan gi til dels betydelige forskjeller i forsikrede pensjonsbeløp i tjenestepensjonsord-ningen for enkelte lønnsgrupper.

hetene som følger av HTA er korrekte og full-stendig ivaretatt.

Pensjonsplanen i kommunal sektor er ytel-sesbasert. I dette ligger det at pensjons-ytelsene regnes ut på en eksplisitt måte nårslike kjennetegn som lønn og avlagt tjeneste-tid på pensjoneringstidspunktet er kjente.Dette i motsetning til innskuddsbasert pen-sjon, der det er samlet sparing og akkumulertavkastning over tid som bestemmer hvor storpensjon som kan sikres.

Kommunens økonomiske forpliktelse ved”varen” ytelsesbasert pensjon kan karakteri-seres ved at kommunen har forpliktet seg tilfremtidig utbetaling av et beløp som:

■ Står i forhold til fremtidig lønnsnivå mv. og derfor er av ukjent størrelse

■ Muligens kan forfalle svært langt frem i tid (30-50 år er ikke uvanlig)

■ Det er knyttet usikkerhet til om kommer til utbetaling, og eventuelt hvor lenge utbetalingen skal vare

Når produsenten av en vare eller tjeneste har tilfredsstillende kontroll med kostnadenved å tilvirke varen eller tjenesten, kan denomsettes mot fast pris en gang for alle. Forytelsesbasert pensjon er kostnaden i detlange løp bestemt av på forhånd ukjente pensjonsbeløp som skal utbetales over etukjent tidsrom. Det er knyttet så stor usikker-het til kostnaden at det i praksis ikke er muligå forhåndsprise en slik pensjonsytelse.

Et livsforsikringsselskap kan følgelig ikkeoverta all risiko knyttet til innfrielse av kom-munens fremtidige pensjonsutbetalinger.Livsforsikringsselskapets leveranse er mer

begrenset og består i hovedsak av å ivareta en systematisk plan for forskuddsfinansieringav fremtidige pensjoner. Samtidig innebæreravtale med livsforsikringsselskap at virk-ningen av tilfeldige variasjoner mht. levetid,uførehyppighet mv. er forsikret, og at detgaranteres en viss minste avkastning på for-valtede pensjonsmidler. For slik forsikrings-dekning og avkastningsgaranti betales en fastpremie.

Etter dette er det kommunen selv, eller etkollektiv av kommuner, som må dekke sineegne pensjonskostnader i det lange løp.

PremieutjevningsfellesskapHovedtariffavtalen innen KS-området (HTA)har egne obligatoriske bestemmelser omhvordan kommunene skal finansiere sinepensjonsforpliktelser. Hovedprinsippet ompremieutjevningsfellsskap er nedfelt i HTAkap. 2, pkt. 2.1.8:

”Tjenestepensjonsordningen skal være basertpå et finansieringssystem som er kjønnsnøy-tralt og som ikke virker utstøtende på eldrearbeidstakere. Under henvisning til dette skalpremien minst beregnes på grunnlag av et kollektiv som hos den enkelte leverandør utgjøres av samtlige kommunekunder ogbedriftskunder eller av fylkeskommune-kunder”.

Vedtekter for Tjenestepensjonsordning (TPO)§ 13-2, nr. 1, annet ledd presiserer dette nærmere:

”Den ordinære årspremie skal utjevnes i denenkelte forsikringsgivers fellesordning, basertpå pensjonsgrunnlaget. Engangspremier vedpensjonstilfellets inntreden, skal utjevnes i

72

forsikringsgivers fellesordning i forhold til pensjonsgrunnlaget. Premie for lønns- og G-regulering skal utjevnes i en fellesordning i forhold til premiereserven. Administrasjons-tillegget i premien skal utjevnes i en fellesord-ning i forhold til pensjonsgrunnlaget.

Forsikringsgivers fellesordning for utjevning av alle premieelementene skal utgjøres avsamtlige kommunekunder og bedriftskundereller av fylkeskommunekunder”.

Etter disse bestemmelsene skal avtalen medlivsforsikringsselskap utformes slik at allekommunene et selskapet har som kunderorganiseres i et eget kollektiv – ett premie-utjevningsfellesskap. Innenfor premieutjev-ningsfellesskapet skal samlet premie fordelesmellom kundekommunene etter utjevnings-baserte prinsipper. Utjevningen skal foregåslik at premien regnet som prosent avarbeidstagernes pensjonsgrunnlag skal væreden samme innenfor premieutjevningsfelles-skapet. Likevel skal kostnaden knyttet tilregulering av pensjoner i takt med utviklingeni lønn og folketrygdens grunnbeløp (G) for-deles med premiereserven som fordelings-nøkkel.

Med dette står den enkelte kommunes pre-miebetaling ikke i direkte forhold til egnepensjonskostnader. Premien reflekterer i stedet en ideell andel av den gjennomsnittligepensjonskostnad for de kommuner som inn-går i premieutjevningsfellesskapet.

Forsikringsbare/ikke-forsikringsbareytelserSom nevnt over er det et generelt forhold iytelsesbaserte pensjonsordninger at risikoenknyttet til de fremtidige pensjonsutbetalinger

ikke kan overdras til et livsforsikringsselskapmot premie som er fastsatt med endelig virk-ning. Forholdet blir gjort tydelig gjennomflere av pensjonsbestemmelsene i HTA. Someksempler på faktorer som livsforsikrings-selskapene ikke kan eller vil gi forsikrings-messig avdekning for kan nevnes:

■ Fremtidige pensjonsytelser for yrkesaktive medlemmer skal stå i forhold til deres lønnskarriere på pensjoneringstids-punktet

■ Pensjoner som er under utbetaling og fremtidige pensjoner for tidligere arbeids-takere skal reguleres i takt med utvik-lingen av G

■ Arbeidstaker har noe valgfrihet for når en alderspensjon kan tas ut:

73

■ 85-årsregelen, som gir rett til å ta ut alderspensjon inntil 3 år før alders-grensen, hvis sum av alder og tjeneste-tid er minst 85 år

■ AFP, som gir en alminnelig rett til å ta ut alderspensjon fra valgfritt tidspunkt mellom 62 år og vedkommendes alders-grense

■ Størrelsen av fremtidig folketrygdytelse som det skal samordnes med (”brutto-garanti”)

Det forhold at HTA-pensjonene ikke kan for-sikres fullt, medfører at livsforsikringssel-skapenes leveranse av kommunal tjeneste-pensjon i henhold til HTA deles i to:

For det første en avtale om kollektiv pen-sjonsforsikring, der livsforsikringsselskapetpåtar seg juridisk ansvar for nærmerebestemte nominelle ytelser. Pensjonsytel-sene som forsikres i henhold til denne avtalen skal forutsetningsvis være mest mulig dekkende og omfattende i relasjon til HTA.

For det andre det som mangler på at et livs-forsikringsselskaps pensjonsleveranse skalstå fullt ut i overensstemmelse med HTA –gjerne omtalt som ikke-forsikringsbareytelser. For de ikke-forsikringsbare ytelsenebestår livsforsikringsselskapets leveranse av administrative og beregningsmessige tjenester, men det skjer ingen sikring ellerforhåndsfinansiering av ytelsene. Kommuneneller premieutjevningsfellesskapet har selv det direkte ansvaret for å innfri forplik-telsene knyttet til de ikke-forsikringsbareytelsene.

Dette skillet mellom forsikringsbare og ikke-forsikringsbare ytelser er også nedfelt i for-sikringsvirksomhetslovens bestemmelser omhvordan premie for kommunale pensjonsord-ninger skal beregnes.

Endret forsikringslovgivningNye bestemmelser i forsikringsvirksomhets-loven trådte i kraft med virkning fra 1. januar2008. Et hovedprinsipp er at skillet mellomselskapskapital og kundekapital tydeliggjøresog at livsforsikringsselskapenes prising av tjenester i størst mulig grad skal fastsettesmed endelig virkning på forhånd (dvs. ikkelenger tillatt med avregning i etterkant i regnskapet for den enkelte pensjonsordningeller premieutjevningsfellesskap – ”konto-føringen”).

De nye reglene har altså betydning for hvor-dan et livsforsikringsselskap kan og skal taseg betalt for tjenester knyttet til leveranse avkommunal tjenestepensjon i henhold til HTA.Mest sentralt er at det for nedenstående tre elementer skal beregnes og belastes i forkant:

■ Premie for risikoen knyttet til å garantere en viss avtalt minimumsavkastning26 i forkant

■ Premie for å forsikre virkningen av til-feldige variasjoner mht. levetid, uføre-hyppighet mv, risikopremien

■ Premie for administrative tjenester

Ovennevnte elementer for prising av tjenesterstår i motsetning til lovbestemmelsene før 1. januar 2008, der den reelle og endelige prisen i stor grad ble fastsatt i etterkant

74

26 Dvs. grunnlagsrente, også kalt rentegaranti.

gjennom fordeling av overskudd mellom eiereog kunder og mellom kunder.

Forsikringsvirksomhetsloven legger opp til at pensjonskapitalen kan forvaltes etter tohovedprinsipper:

■ I kollektivportefølje, der forsikringssel-skapet beslutter forvaltningsstrategien

■ Gjennom særskilt investeringsvalg, der den enkelte forsikringstaker beslutter forvaltningsstrategien for kapitalen knyttet til vedkommendes pensjons-ordning

Valg av investeringsmodell vil også ha betyd-ning for forsikringsselskapets prising og sikring av avkastningsgarantien. For kollek-tivporteføljer er ett-årig avkastningsgarantidet eneste alternativet. For særskilt investe-ringsvalg kan det alternativt tilbys avkast-ningsgaranti for gjennomsnittlig oppnådd forvaltningsresultat over en periode på inntil5 år, og forsikringstager kan selv stille kapitaltil disposisjon for å ta del i risikoen ved åsikre garantien.

Konkurransegrunnlagets tildelingskriterier er utformet for (og begrenset til) de kom-muner som vil innhente anbud på avtale med livsforsikringsselskap om forsikret løsning.

TildelingskriterierOppdragsgiver foretar tildeling på basis avhvilket tilbud som er det økonomisk mestfordelaktige, jf. forskrift om offentlig anskaf-felser (FOA) § 22-2(2).

Følgende kriterier kan legges til grunn, her i uprioritert rekkefølge:

■ Forsikringsteknisk del (personrisiko)■ Premieutjevningsfellesskap■ Pensjonskostnad■ Forsikringsbart/ikke-forsikringsbart■ Likviditet■ Kapitalbinding■ Administrasjon■ Service og rådgivning

■ Kapitalforvaltning■ Kapitalforvaltningspremie for portefølje■ Avkastning/risikoforhold for portefølje■ Samfunnsansvar for portefølje■ Service og rådgivning■ Tilbyders forvaltningskompetanse,

soliditet og risikostyring■ Tilbyders selskapsform og egenkapital-

betjening (kun for gjensidig selskap)

■ Annet■ HMS■ Lån til ansatte

For å klargjøre de forsikringsmessige forholdrapporterer tilbyder blant annet resultatet avulike beregninger både for det etablerte pre-mieutjevningsfellesskapet og for kommunensegen medlemsbestand. Det er den årligesammensetningen av medlemsbestanden vedbegynnelsen av hvert år som avgjør de pen-sjonsøkonomiske forhold i pensjonsordningenfor tilsvarende år. Opplysninger om tilbyderstotale kommunale medlemsbestand for 2009vil ikke være kjent ved utarbeidelsen av tilbudgjennom 2008. For tilbudsprosessen vil det i praksis være mulig å være à jour medbestandsopplysninger pr. 1.1.2008, men ikkesenere. Det legges derfor til grunn at tilbudutarbeides med 2008 som virkningsår, i den

75

forstand at tilbudet reflekterer reelle og bindende størrelser som ville blitt gjort gjeldende hvis det var inngått avtale somtrådte i kraft 1.1.2008..

9.1 FORSIKRINGSTEKNISK DEL (PERSON-RISIKO)

9.1.1 PREMIEUTJEVNINGSFELLESSKAP

Formålet med dette punktet er å belyse hvor-dan premieutjevningsfellesskapet hos tilbyderhar utviklet seg over tid.

En grunnleggende forutsetning i HTA er atpremiekostnaden hos den enkelte leverandørskal utjevnes mellom alle kunder innenforområdet kommunal tjenestepensjon. I ut-gangspunktet er dette i strid med det ordi-nære hovedprinsipp om at den enkelte kun-des premiekostnad skal avregnes separat.Imidlertid åpner forsikringsvirksomhetslovenfor premieutjevning som et unntak spesieltfor forretningsområdet kommunal tjeneste-pensjon27.

Inntil 2005 var KLP alene om å benytte pre-mieutjevning for området kommunal tjene-stepensjon. De øvrige, Storebrand og Vital,avregnet inntil dette tidspunkt premie for den enkelte kommune separat, men innførtepremieutjevning fra 2005.

For alle selskapene er det forretningsvolumetinnenfor området kommunal tjenestepensjonsom her skal belyses. Nøkkeltall som oppgisav tilbyder er status og bevegelse for samlet

kapital, antall avtaler, antall medlemmer (allemedlemskategorier til sammen) og premie-utjevningsfellesskapets fordeling på for-skjellige medlemsgrupper. Opplysningeneskal oppgis ved at tilbyder fyller ut Tabell 1 til Tabell 4 som er vist i det følgende.

For å kunne vurdere forutsigbarhet og stabi-litet i premieutjevningsfellesskapene, bes tilbyder om å gi opplysninger om mål forutvikling av forretningsvolumet innenforområdet kommunal tjenestepensjon. Til-byder skal her fylle ut Tabell 5, og da spesi-fikt slik at høyre kolonne fylles ut med engrad av overensstemmelse på en skala fra 0til 10 for hver av de to alternative målformu-leringene, slik at disse summerer seg til 10.

Vurderingsveiledning –Premieutjevningsfellesskap

Den enkelte kommune avgjør selv hvilket pre-mieutjevningsfellesskap de vil tilhøre. Manmå her basere seg på informasjon om karak-teristika ved de ulike fellesskapene året føranbudsvurderingen. Kommunen har ingenbeslutningsmyndighet når det gjelder hvilkeandre kommuner som i fremtiden slutter seg til eller går ut av fellesskapet. Fremtidigutvikling i sammensetning og størrelse avpremieutjevningsfellesskapet avgjøres i rea-liteten av tilbyders strategi og markedsakti-viteter.

For de opplysninger som kan leses ut av deutfylte Tabell 1 til Tabell 4 gjelder: Jo størreog jo mer stabil bestand, jo mer stabil pen-

76

27 Uten dette unntaket ville forsikringsselskapene i realiteten ikke hatt adgang til å tilby slik utjevnet premiefinansiering som HTA forutsetter.

sjonskostnad og premieinnbetaling bør mankunne forvente, for så vidt angår betydningenav de forsikringsmessige forhold. Stort ogstabilt volum trekker i retning av stabil pen-sjonskostnad.

For opplysninger om målformulering som ergitt i Tabell 5: Tilkjennegivelse av sterk vekt-legging av volumvekst og svakere vektleggingav at langsiktig pensjonskostnad tilstrebes

opprettholdt/oppnådd på et lavt nivå, trekker i retning av lavere forutsigbarhet for pen-sjonskostnad og premieinnbetaling. Dette kan videre indikere at tilbyder vil kunne ha eninteresse av å utvide premieutjevningsfelles-skapet med nye kommunale pensjonsordninger,også i tilfeller der dette kan medføre høyeregjennomsnittlig pensjonskostnad for hverenkelt pensjonsordning i det etablerte premie-utjevningsfellesskapet.

77

Tabell 1: Utvikling i premieutjevningsfellesskapet 2003-2008 – Samlet kapital (tall i hele tusen kroner)

2003 2004 2005 2006 2007 2008

Bestand pr. 1.1

Tilgang i løpet av året

Avgang i løpet av året

Annen endring i løpet av året

Bestand pr. 31.12

Tabell 2: Utvikling i premieutjevningsfellesskapet 2003-2008 – Antall avtaler

2003 2004 2005 2006 2007 2008

Bestand pr. 1.1




Bestand pr. 31.12

Tabell 4: Utvikling i premieutjevningsfellesskapet 2003-2008 – Antall medlemmer fordelt på medlemskategorier

2003 2004 2005 2006 2007 2008

Yrkesaktive28

AFP

Oppsatte29

Midlertidig uførepensjon

Varig uførepensjon

Alderspensjon

Ektefellepensjon

Barnepensjon

Totalt

Tabell 3: Utvikling i premieutjevningsfellesskapet 2003-2008 – Antall medlemmer

2003 2004 2005 2006 2007 2008

Bestand pr. 1.1




Bestand pr. 31.12

28 Med yrkesaktive forstås oppdragsgivers nåværende arbeidstakere som er medlemmer i pensjonsordningen.29 Med oppsatte forstås oppdragsgivers tidligere arbeidstakere med medlemstid i pensjonsordningen, som

ennå ikke er blitt pensjonister.

79

Tabell 5: Tilbyders mål for utvikling av forretningsområdet kommunal tjenestepensjon

Grad av overensstemmelse med mål 0-10 (hvor 0 utgjør minstgrad av overensstemmelse)

Formulering av mål om volumvekst

Uten hensyn til hvordan dette påvirker langsiktig pensjonskostnad

Opprettholdelse/oppnåelse av lav forventet langsiktig pensjonskostnad

9.1.2 PENSJONSKOSTNAD

Formålet med dette punktet er å belyse denunderliggende langsiktige pensjonskostnaden i premieutjevningsfellesskapet hos tilbyder ogfor oppdragsgivers bestand30 i henhold tilPensjonskontorets referanseplan.

Den forhåndsberegnede verdi av pensjons-forpliktelsens omfang i en ytelsesbasert pen-sjonsordning er bestemt av pensjonsplanensinnhold, størrelse og sammensetning av med-lemsbestanden og beregningsmessige for-utsetninger. Med en standardisert beskrivelseav pensjonsplanens innhold og standardi-serte beregningsforutsetninger, står manigjen med medlemsbestandens størrelse ogsammensetning som avgjørende faktor for pensjonsforpliktelse og pensjonskostnad.Størrelse og sammensetning av en medlems-bestand kalles i det følgende for bestands-profil.

Hvis man tenker seg at alle tilbyderes pre-mieutjevningsfellesskap hadde like bestands-profiler for sine premieutjevningsfellesskap,ville tilbyderne stått overfor samme pensjons-forpliktelse. Langsiktig pensjonskostnad villeda vært den samme i alle premieutjevnings-fellesskap. Med dette skal forskjeller i pre-mieutjevningsfellesskapenes bestandsprofilerforutsetningsvis være eneste årsak til at til-byderne kommer frem til forskjell i beregnetpensjonskostnad.

Konkrete kjennetegn ved bestandsprofilensom har betydning for pensjonskostnaden i etpremieutjevningsfellesskap vil for eksempelvære:

■ Aldersgrenser – Lave aldersgrenser trekker i retning av høy pensjonskostnad

■ Andel kvinner/menn – Høy andel kvinner trekker i retning av høy pensjonskostnad

■ Lønnsnivå – Høyt lønnsnivå trekker i retning av høy pensjonskostnad

30 Med bestand menes her alle medlemmer i pensjonsordningen, fordelt på de medlemsgrupper som er spesifisert i Tabell 9 og Tabell 10

■ Aldersfordeling – Høy alder trekker i retning av høy pensjonskostnad

■ Deltid – Stort innslag av deltid trekker i retning av høy pensjonskostnad

For å få et inntrykk av hvor på kostnadsska-laen et premieutjevningsfellesskap befinnerseg, vil det vil i praksis være vanskelig å forholde seg til opplysninger om disse egen-skapene som sådan. Hvis for eksempel etpremieutjevningsfellesskap har stort innslagav lave aldersgrenser – som isolert sett trekker i retning av høy pensjonskostnad – og samtidig lavt lønnsnivå – som isolert setttrekker i retning av lav pensjonskostnad – så er det ikke uten videre mulig å avgjøre om nettoeffekten er høy eller lav pensjons-kostnad. Tilbyderne bes derfor ikke om å giopplysninger om slike egenskaper i derespremieutjevningsfellesskap. Det er i stedetmeningen at betydningen av disse egen-skapene for pensjonskostnaden skal kommedirekte til uttrykk i en standardisert bereg-ning som beskrevet i det følgende.

For å isolere effekten av ulikheter i bestands-profilene tilbyderne i mellom, beregner hvertilbyder sine pensjonskostnader etter stan-dardiserte metoder og forutsetninger oppgittav Pensjonskontoret, uavhengig av hvordantilbyders egen beregning av premie og pre-miereserve er bygget opp. I den standardi-serte metoden inngår også en detaljertbeskrivelse av hvilke pensjonsytelser det skal foretas beregning for – i det følgendekalt referanseplanen – som er uavhengig avhvordan tilbyder deler sin leveranse i forsik-ringsbart og ikke-forsikringsbart, jf. punkt9.1.3. (Beregningsmetode og forutsetningerer beskrevet mer detaljert i separat doku-ment – ”Pensjonskontorets referanseplan”)

Referanseplanen er en teknisk og presisbeskrivelse av hvordan pensjonsytelsene skalberegnes, for eksempel formel for ”beregnetfolketrygd”, regler for antatt reell pensjons-alder ut fra den enkelte stillings aldersgren-se, regler for å avgjøre om en eventuell frem-tidig enke(manns)pensjon skal regnes etter”ny”/netto eller ”gammel”/brutto regel osv. I praksis vil pensjonsytelsene som er beskre-vet i referanseplanen for det alt vesentligevære forsikringsbar (jf. punkt 9.1.3).

I prinsippet kan det være systematiske for-skjeller mellom premieutjevningsfelles-skapene når det gjelder nivå for dødelighet,levetid, uføretilbøyelighet mv. Med systema-tiske forskjeller menes her at for eksempeluføretilbøyeligheten i ett premieutjevnings-fellesskap er særlig lav (eller høy) vedsammenligning med andre premieutjevnings-fellesskaper, at det kan dokumenteres atslike forskjeller har vært et vedvarende fenomen og at det kan påregnes at slike for-skjeller vil bli oppretthold. Dette i motsetningtil forskjeller i for eksempel uføretilbøyelighetsom må antas å skyldes rene tilfeldige varia-sjoner, og som ikke kan anses å være ved-varende og påregnelige ved sammenligning av premieutjevningsfellesskaper.

I den grad systematiske forskjeller for døde-lighet, levetid, uføretilbøyelighet faktisk gjørseg gjeldende, vil dette være en kilde til uliktkostnadsnivå ved sammenligning mellom premieutjevningsfellesskapene. Betydningenav eventuelle slike systematiske forskjellerkunne man tenke seg at ble konkretisert ved at hver tilbyder regnet på forutsetningersom kan anses mest mulig realistisk for egetpremieutjevningsfellesskap. Pensjonskontoretlegger til grunn at eventuelle systematiske

80

81

forskjeller i nivå for dødelighet, levetid, uføre-tilbøyelighet mv. ikke kan anses tilstrekkeligpåregnelig til at dette kan benyttes til å skillemellom tilbyderne.

Beregningsresultater vedrørende pensjons-kostnad for tilbyders og kommunens med-lemsbestand skal oppgis ved utfylling avTabell 6 og Tabell 7. Som det fremgår ertabellene bygget opp ved å skille mellom verdien av de pensjonsrettigheter som alle-rede er opptjent i kolonne (1) og verdien av de totale fremtidige pensjonsrettigheter ikolonne (2). Differansen representerer verdien

av pensjonsrettigheter som skal tjenes opp ifremtiden og vises i kolonne (3). For pensjo-nister og oppsatte medlemmer er de totalefremtidige pensjonsrettigheter allerede fulltopptjent og med dette skal kolonne (1) ogkolonne (2) vise samme tall for disse med-lemsgruppene. Differansen i kolonne (3) blirfølgelig lik null for pensjonister og oppsattemedlemmer, slik dette er forhåndsutfylt med 0 i de to tabellene. Pensjonsgrunnlag ikolonne (4) og utregning av pensjonskostnad i kolonne (5) er ikke relevant for pensjonisterog oppsatte medlemmer, noe som er vist medforhåndsutfylte kryss i tabellene.

82

Tabell 6: Beregning av langsiktig pensjonskostnad for tilbyders premieutjevnings-fellesskap (tall i hele tusen kroner pr. 1. januar 2009)

Medlems- Forsikringsteknisk kontantverdi avkategorier

Opptjente Totale Pensjonsret- Fremtidig Langsiktigpensjons- fremtidige tigheter for pensjons- pensjonskost-rettigheter pensjons- fremtidig grunnlag nad som % av

rettigheter opptjening pensjons-grunnlag

(1) (2) (3)=(2)–(1) (4) (5)=(3)/(4)*100 %

Yrkesaktive

AFP 0

Oppsatte 0

Midlert. uførep 0

Varig uførep. 0

Alderspensjon 0

Ektefellepensjon 0

Barnepensjon 0

Sum

83

Tabell 7: Beregning av langsiktig pensjonskostnad for oppdragsgivers bestand (tall i hele tusen kroner pr. 1. januar 2009)

Medlems- Forsikringsteknisk kontantverdi avkategorier

Opptjente Totale Pensjonsret- Fremtidig Langsiktigpensjons- fremtidige tigheter for pensjons- pensjonskost-rettigheter pensjons- fremtidig grunnlag nad som % av

rettigheter opptjening pensjons-grunnlag

(1) (2) (3)=(2)–(1) (4) (5)=(3)/(4)*100 %

Yrkesaktive

AFP 0

Oppsatte 0

Midlert. uførep 0

Varig uførep. 0

Alderspensjon 0

Ektefellepensjon 0

Barnepensjon 0

Sum 0

Vurderingsveiledning - Pensjonskostnad

Ifølge HTA skal tilbyderne utjevne premie-kostnaden med pensjonsgrunnlag(lønn) somfordelingsnøkkel. Sumtallet i nederste linjeunder kolonne (5) (”Langsiktig pensjonskost-

nad som prosent av lønn”) i Tabell 6 og Tabell 7 gir med dette uttrykk for de lang-siktige pensjonskostnader som i hhv. tilbyderspremieutjevningsfellesskap og tilbydersbestand. Premieutjevningsfellesskap medlavest kostnad er mest kostnadseffektivt

84

bedømt ut fra bestandsprofilene på bereg-ningstidspunktet. Det premieutjevningsfelles-skapet som har lavere kostnad enn beregnetfor oppdragsgivers pensjonsordning, vil gikommunen mulighet til å oppnå økonomiskfordel gjennom kostnadsutjevningen ved flytting til dette/ett av disse premieutjevnings-fellesskapene.

Et mindre fellesskap vil være sterkere på-virket av tilgang nye og avgang etablerte ordninger enn et stort. Derfor vil et stort premieutjevningsfellesskap ha en mer stabilog påregnelig langsiktig pensjonskostnad enn et mindre (for så vidt gjelder betydningen avde forsikringsmessige forhold).

9.1.3 FORSIKRINGSBART/IKKE-FORSIK-RINGSBART

Formålet med dette punktet er å belyse hvor-dan leveransen av tjenestepensjon i henhold tilHTA er bygget opp hos tilbyder, når det gjelderdet avtalemessige skillet mellom forsikrings-bare og ikke-forsikringsbare ytelser og hvor-dan disse ytelsene blir finansiert, i henhold tilPensjonskontorets referanseplan i Tabell 9 ogTabell 10. (Herunder skal det forutsetningsviskunne foretas en avstemning mellom tilbydersleveranse av forsikringsbart på den ene side ogreferanseplanen som er definert og beregnet ipunkt 9.1.2 på den annen side).

I henhold til HTA skal premie for forsikrings-bare ytelser utjevnes mellom kommunenesom deltar i premieutjevningsfellesskapet.Ikke-forsikringsbare ytelser kan finansieresenten ved utjevning tilsvarende det som gjelder for forsikringsbare ytelser, eller vedat kostnadene for de hendelsene som inn-treffer allokeres direkte til den enkelte kom-

mune. Eventuelt kan finansieringen baserespå en kombinasjon, som innebærer delvisutjevning og delvis direkte allokering.

I Tabell 8 opplyser tilbyder hvordan de ikke-forsikringsbare hendelsene er finansiert.

Tilbyder konkretiserer det økonomiskeomfanget av forsikringsbart og ikke-forsik-ringsbart ved å sammenlikne:

■ Oppdragsgivers fullstendige pensjonsfor-pliktelse overfor nåværende og fremtidige pensjonister, slik disse følger av HTA

■ Den del av HTA-forpliktelsen som vil være forsikringsmessig dekket

Tilbyder beregner og oppgir den forsikrings-tekniske kontantverdi av total fremtidig pen-sjonsforpliktelse for de to nevnte alternativeomfang av fremtidig pensjonsforpliktelse vedutfylling av Tabell 9 og Tabell 10.

Til sammenligning gjentar tilbyder i Tabell 9og Tabell 10 den forsikringstekniske kontant-verdi av total fremtidig pensjonsforpliktelsefor referanseplanen som er definert i punkt9.1.2 (jf. Tabell 6 og Tabell 7). For alle bereg-ninger av forsikringstekniske kontantverdier i herværende punkt benytter tilbyder desamme standardiserte forutsetninger som eroppgitt i punkt 9.1.2.

Vurderingsveiledning - Forsikringsbart/ikke-forsikringsbart

Med standardiserte beregningsforutsetningerskal tilbyderne i prinsippet komme frem tilsammenfallende resultat for den forsikrings-tekniske kontantverdi av HTA-forpliktelsen.

85

(Tilbydernes IT-løsning for slike beregningervil i praksis innebære noen forskjeller i definere nyanser, og beregningsresultatene vilderfor ikke være fullstendig sammenfallende.Store forskjeller kan imidlertid være grunnlagfor å anta at tilbyderne har ulik forståelse ogvurdering av HTAs reelle innhold).

Utformingen av referanseplanen (definert ipunkt 9.1.2) er ment å være slik at denne skalvære fullt forsikringsbar. Omfanget av denforsikringsbare del av total fremtidig pen-sjonsforpliktelse bør derfor som et minimumvære like stor som for referanseplanen, bådefor premieutjevningsfellesskapet og for opp-dragsgivers medlemsbestand. Dette forholdetkan verifiseres i Tabell 9 og Tabell 10, der denforsikringstekniske kontantverdi for linjen”Forsikringsbart” bør være minst like storsom for linjen ”Referanseplan”.

For de forsikringsbare hendelsene finansieresfremtidige pensjonsytelser ved en plan forsystematisk premiebetaling. Med dette menesat fondsmidler som skal dekke en arbeids-takers fremtidige pensjoner bygges opp så

lenge vedkommende er i arbeid, og at mantilstreber noenlunde jevn fordeling av premie-betalingen over den yrkesaktive tiden. Sliksystematisk premiebetaling vil forutsetnings-vis gi mer stabil innbetaling over tid, enn når”pensjonshendelser” skal finansieres i dethendelsene inntreffer, slik tilfellet er for ikke-forsikringsbare hendelser.

Hensynet til stabil innbetalingsprofil taler da ifavør av en størst mulig grad av forsikrings-bar inndekning. Tilsvarende vil det forutset-ningsvis være mer stabilt å finansiere ikke-forsikringsbare hendelser ved utjevning påhele den kommunale pensjonsbestand hos tilbyder enn ved direkte allokering til én kommune. Samtidig kan potensialet for sub-sidiering (positivt eller negativt) være betyde-lig hvis ikke-forsikringsbare hendelser finan-sieres ved utjevning. Et eksempel kan væreen kommune som har markant lavere uttaks-tilbøyelighet vedrørende AFP enn gjennom-snittet (og/eller lavere potensial for AFP-uttak på grunn av aldersprofil), men som vedutjevning likevel betaler AFP-tilskudd som om uttaket var på gjennomsnittet.

Tabell 8: Fordeling av tilbyders kostnader for ikke-forsikringsbart (markeres med kryss i relevant kolonne)

Ytelse Utjevning Kombinasjon Direkte allokering

AFP 62-64 år

AFP 65-67 år

85-årsregel

Bruttogaranti

Annet

86

Tabell 9: Omfanget av totale fremtidige pensjonsforpliktelser for tilbyders premie-utjevningsfellesskap (tall i hele tusen kroner pr. 1. januar 2009)

Medlems- Total fremtidig pensjonsforpliktelsekategorier

HTA Forsikringsbart Referanseplan

Yrkesaktive

AFP

Oppsatte


Varig uførepensjon

Alderspensjon

Ektefellepensjon

Barnepensjon

Sum

87

Tabell 10: Omfanget av totale fremtidige pensjonsforpliktelser for oppdragsgivers bestand(tall i hele tusen kroner pr. 1. januar 2009)

Medlems- Total fremtidig pensjonsforpliktelsekategorier

HTA Forsikringsbart Referanseplan

Yrkesaktive

AFP

Oppsatte


Varig uførepensjon

Alderspensjon

Ektefellepensjon

Barnepensjon

Sum

9.1.4 LIKVIDITET

Formålet med dette punktet er å belyse behovetfor innbetaling av premie for forsikringsbareytelser og budsjettert kostnad for å dekke ikke-forsikringsbare hendelser.

Vurderingsveiledning - Likviditet

Normalt vil lavest mulig likviditetsbelastninganses å være fordelaktig, men dette kan ikkeuten videre tas som uttrykk for lav kostnad.Lav likviditetsbelastning kan også være utsattfinansiering av fremtidige pensjonskostnader.Det kan i utgangspunktet forventes at opp-dragsgivers rangering av tilbyderne bør være

den samme for pensjonskostnad (punkt 9.1.2)og for herværende punkt om likviditet. Detmotsatte kan tyde på reelle forskjeller i til-bydernes finansierings¬planer. For eksempelkan høy pensjonskostnad kombinert med lavlikviditetsbelastning indikere at én tilbydersfinansieringsplan innebærer utsatt premie-innbetaling ved sammenligning med andre tilbydere.

Tilbyder som i punkt 9.1.3 har oppgitt en rela-tivt stor andel av HTA-forpliktelsen som for-sikringsbar ved sammenligning med andretilbydere, bør tilsvarende ha en stor andel avlikviditetsbudsjettet i Tabell 11 som forsik-ringsbart.

88

Tabell 11: Premie 2009, forsikringsbare ytelser og budsjett for innbetaling av ikke- forsikringsbare ytelser for oppdragsgivers pensjonsordning (tall i hele tusen kroner)

% av pensjonsgrunnlag, aktive Kroner

Premie forsikringsbare ytelser

Avsetning til påløpte administrasjonskostnader

Avsetning til fremtidige administrasjonskostnader

Sum premie forsikringsbare ytelser

Budsjett, lønns- og G-regulering forutsatt 3 %

Budsjett, andre ikke-forsikringsbare ytelser

Sum budsjett ikke-forsikringsbare ytelser

Tabell 12: Premie 2009, forsikringsbare hendelser (tall i hele tusen kroner)

% av pensjonsgrunnlag, aktive Kroner

Netto premie

Fortjenestemargin

Sum premie

89

31 Med oppsatte medlemmer menes tidligere ansatte med pensjonsrettigheter

9.1.5 KAPITALBINDING

Formålet med dette punktet er å belyse hvorstor avsetning til premiereserve og eventuelleandre avsetninger som vil kreves ved innlem-melse av kommunens pensjonsordning i detkommunale premieutjevningsfellesskapet hostilbyder.

Tilbyder beregner premiereserven ut fra fullforsikringsmessig dekning for alle pensjons-rettigheter som vil være juridisk opptjent ihenhold til slik avtale som vil dekke de forsik-ringsbare ytelser. For oppsatte31 medlemmerberegnes premiereserve også der opptjenttjenestetid ved fratredelse er mindre enn 3 år,og da med forholdsmessig (lineær) opptjeningav pensjonsrett. (Tilbyder skal spesifisereeventuelle andre avsetninger enn premiere-serve og administrasjonsreserve i numme-rerte vedlegg).

Vurderingsveiledning – Kapitalbinding

Det vil anses fordelaktig med lavest muligkapitalbinding.

En mulig årsak til at en tilbyder kan ha laverekapitalbinding enn andre, er at en mindre delav HTA-forpliktelsen inngår i den forsikrings-

bare del av leveransen. Dette forholdet kananalyseres ved å sammenlikne Tabell 9 ogTabell 10 fra hver enkelt tilbyder, i det tilby-deren(e) med relativt liten andel forsikrings-bart i disse tabellene bør forventes å ha lavpremiereserve i Tabell 13. Lav kapitalbindingkan da antas å være uttrykk for at en størreandel av pensjonsforpliktelsen vil bli finansi-ert som ikke-forsikringsbart.

Lav kapitalbinding kan også skyldes at en til-byder har mer optimistiske beregningsforut-setninger enn de øvrige. Under den nye for-sikringsloven vil tilbyder være bundet av disseforutsetningene uten mulighet til å avregne eteventuell ugunstig forløp i etterkant. Dette eruttrykk for at tilbyderen er villig til å ta størrerisiko enn konkurrentene ved innfrielse av sinforpliktelse overfor premieutjevningsfelles-skapet, noe som må anses å være en reelløkonomisk fordel.

Kommunen må se tilbyders beregnede avset-ningskrav i sammenheng med de avsetningersom faktisk er gjort for sin pensjonsordninghos eksisterende leverandør, og som vedeventuell flytting vil bli overført til ny leveran-dør. Foretatte avsetninger pr. 31.12.2007 vilfremgå av kontoutskrift 2007 fra nåværendeleverandør.

90

Tabell 13: Premiereserve pr. 31.12.2008 (tall i hele tusen kroner)

Kategori Kroner

Yrkesaktive

AFP

Oppsatte


Varig uførepensjon

Alderspensjon

Ektefellepensjon

Barnepensjon

Sum premiereserve

Administrasjonsreserve

Andel av selskapets egenkapital

Andre avsetninger: I tillegg til kronebeløp skal redegjøres for formål og anvendelse i separat vedlegg

9.1.6 ADMINISTRASJON AV OPPDRAGS-GIVERS PENSJONSORDNING

Formål med dette punktet er å beskriveomfanget av pensjonsordningens administra-sjon og kostnadene forbundet med dette.

91

Tabell 14: Fast administrasjonspremie 2010 (tall i hele tusen kroner)

Ikke meglerassistert Meglerassistert

% av Kroner % av Kronerpensjons- pensjons-grunnlag grunnlagaktive aktive

Netto

Fortjenestemargin

Premie

Redegjør for de kostnadsele-menter som ikke er gjenstand for utjevning i henhold til HTA.

Tabell 15: Forhåndsfakturerte administrasjonskostnader

Forhåndsfaktureres Ja ❑ Nei ❑ Hvis nei, redegjør.Premieutjevnes Ja ❑ Nei ❑ Hvis nei, redegjør.





Polise-ajourhold

Pensjonsutbetaling

Medlemslister

Nøkkeltalloppstillinger

Kundeiniterte pensjonsberegninger

92

Tabell 15 fortsettelse: Forhåndsfakturerte administrasjonskostnader



Redegjør for mulighet til elektronisk dataoverførsel,herunder automatisert overførsel i forhold til kom-munale lønns- og personalsystemer.

Redegjør herunder for: Gjennomsnittlig behandlings-tid nye saker og rettidig pensjonsutbetaling, evt. for-klar oppståtte avvik.

Beskriv hvilke typer (FT, TPO, AFP).

Herunder beskriv innhold, presentasjonsform oghvorvidt leveranse skjer iht. forskrift.

Beskriv utsendelseshyppighet.

Sendes all dokumentasjon tilhørende ett ajourholdsamlet til kunden?

Beskriv den generelle veiledning som gis kunden.

Beskriv hvilken tilgang kunden har på direkte fagligbistand av for eksempel aktuar.

Forsikringsfaglig bistand

Portalløsning

Ajourhold (inn-/utmeldinger, lønns- og G-reguleringer)

Pensjonsutbetaling

Kundeinitierte pensjonsberegninger

Årlig kontoregnskap (”kontoføring”)

Kontoutskrifter, premiekonto/premiefond

Regnskapsbilag, ajourhold

Melderutiner, nye pensjonstilfeller

Forsikringsfaglig bistand

Årlig informasjon til medlemmer■ Yrkesaktive■ Pensjonister

List opp og redegjør for alle tjenestersom ikke er omfattet.

93

Tabell 16: Avregning for aktivitetsbaserte tjenester

Aktiviteter


Vil deler av tjenesteytingen være gjen-stand for aktivitetsbaserte fakturering?

Hvis ja, redegjør for ulike varianter

Tabell 17: Oppbygning av administrasjonsreserve 2010 (tall i hele tusen kroner)

Ikke meglerassistert Meglerassistert

% av Kroner % av Kronerpensjons- pensjons-grunnlag grunnlagaktive aktive

Netto

Fortjenestemargin

Sum vederlag

Tabell 18: Tilbyders ambisjon for premie for fast administrasjonspremie (ikke megler-assistert) som % av pensjonsgrunnlaget kommende 5-årsperiode

Vederlag i % av pensjonsgrunnlaget 2011 2012 2013 2014 2015

Netto

Fortjenestemargin

Premie

94

I Tabell 14 og Tabell 17 skal tilbyder oppgi fast administrasjonspremie og oppbygning av administrasjonsreserve i to alternativer:Hhv. uten og med assistanse fra forsikrings-megler for løpende oppfølging og ivaretakelseav forholdet mellom tilbyder og oppdrags-giver. For meglerassistert forvaltning inngår itillegg meglers godtgjørelse i oppdragsgiverssamlede kostnader.

9.1.7 SERVICE OG RÅDGIVNING

Formål med dette punkt er å beskrive pensjonsordningens kundebetjening og den rapportering som vil finne sted.

Tabell 19: Rapporter og innsyn inkludert i fast administrasjonspremie

Hvilke nøkkeltall rapporteres:■ Medlemsbestand■ Økonomiske størrelser

Kundetilgjengelige oversikter:■ Yrkesaktive ■ Pensjonister

Elektroniske oversikter

Herunder beskriv hyppighet og form.

Herunder beskriv uttrekksmuligheter, format, kostnad og leveringstid.

Beskriv ”portalmuligheter”

Tabell 20: Kundebetjening

Etableres det et navngitt kundeteam?

Oppgave-/rollefordeling, kundeansvarlige

Hvem hos kunden får tilgang på hvilke per-soner i teamet?

Kontakt med kunden

Ja ❑ Nei ❑ Redegjør.

Redegjør.

Beskriv, herunder hhv. representanter forarbeidsgiveren, de ansatte og pensjonistene.

Beskriv, herunder regularitet og form påordinær kontakt, samt ad hoc-kontakt.

95

9.2 KAPITALFORVALTNING – KOLLEKTIV-PORTEFØLJER

Konkurransegrunnlaget skal sikre at opp-dragsgiver velger en kapitalforvaltning innen-for den kommunale tjenestepensjonsordningsom gir en samlet økonomisk fordelaktigeløsning. Ved vurdering av økonomi må det,innenfor kapitalforvaltning, legges en lang-siktig tidshorisont til grunn og de ulike til-delingskriterier må tildeles vekt iht. opp-dragsgivers prioriteringer. Konkurranse -grunnlaget skal gjennom de fastlagte til-delingskriterier sikre at oppdragsgiver får en kapitalforvaltning med en avkastning/risikonivå i overensstemmelse med oppdrags-givers målsettinger, til et økonomisk fordel-aktig premienivå og med en tilfredsstillendeservice.

Innenfor kapitalforvaltningsområdet er detutformet to sett av tildelingskriterier:

■ Kapitalforvaltning ved kollektivporteføljer (Kapittel 9.2 med tilhørende tabeller)

■ Kapitalforvaltning med særskilt investe-ringsvalg (”SI”) (Kapittel 9.3 med til-hørende tabeller)

Oppdragsgiver må ved utsendelse av kon-kurransegrunnlag informere om det ønskesanbud for kapitalforvaltning av kollektivporte-føljer (kapittel 9.2) eller kapitalforvaltning forsærskilt investeringsvalg (kapittel 9.3) ellerbegge alternativer.

I konkurransegrunnlaget er fastlagt følgendetildelingskriterier for kollektivporteføljer:

1. KAPITALFORVALTNINGSPREMIE2. AVKASTNING/ RISIKOFORHOLD3. SAMFUNNSANSVAR4. SERVICE OG RÅDGIVNING5. TILBYDERS FORVALTNINGSKOMPETANSE,

SOLIDITET OG RISIKOSTYRING6. TILBYDERS SELSKAPSFORM OG EGEN-

KAPITALBETJENING

Kriteriene er nærmere omtalt i kapittel 9.2.1til 9.2.7.

Dersom tilbyder gir oppdragsgiver flere valg-muligheter mellom ulike forvaltningsporte-føljer, skal tilbyder sørge for utfylling av ”fleresett” av tildelingskriteriene 1,2 og 3 som gjen-speiler betingelsene i de alternative porteføljeruttrykt som (1…n).

Tabell 21: Kompetanseheving

Aktiviteter

Tilbys skreddersydd kurs/opplæring?

Finnes tilgjengelig pensjonsoppslagsverk/-litteratur?

Tilbys nettbasert opplæring/kurs?

Ja ❑ Nei ❑ Redegjør (herunder prising)



Vurderingsveiledning – Tabell 22 og Tabell 23

Tabell 22 skisserer tilbyders porteføljestruk-tur og beskriver oppdragsgivers eventuellevalgmuligheter innenfor disse.

Tabell 23 bekrefter oppdragsgivers grunn-lagsrente samt gir oppdragsgiver informasjon

om hvordan en eventuell flytting av porte-føljen påvirker oppdragsgivers bufferkapital.En nedgang i bufferkapitalen som følge avflytting32 må veies opp mot eventuelle mulig-heter for; bedret avkastning over tid, redusertkapitalforvaltningspremie og andre premier(administrasjon, personrisiko).

96

Tabell 22: Prinsipper for utforming/tildeling av kollektivporteføljer

Beskriv kort overordnede prinsipper for utforming av kollektive porteføljer.

Beskriv kort valgmuligheter for oppdragsgiver.

Beskriv kort tilbyders eventuelle ”innplasseringskriterier” for oppdrags-giver versus de ulike kollektivporteføljer. Herunder nivå for oppdragsgiversbufferkapital, grunnlagsrente og andre kriterier.

Tabell 23: ”Åpningsbalanse” – rentegaranti og bufferkapital

Oppdragsgivers rentegarantinivå (grunnlagsrente) i % av premiereserve

Oppdragsgivers bufferkapital (tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond) i% av premiereserve ved siste årsskifte.

Oppdragsgivers bufferkapital – etter eventuell flytting (tilleggsavsetningerog kursreguleringsfond) i % av premiereserve ved siste årsskifte.

%

%

%

9.2.1 PRINSIPPER OG BAKGRUNNS-INFORMASJON

32 Fra 2008 gjelder nye regler for kursreguleringsfondet. Ved flytting gjøres et fradrag i fondet tilsvarende 2 prosent av premiereserven. Alt utover disse 2 prosent følger med kontrakten ved flytting (dagens lovgivning: 75 prosent av kontraktens andel av fondet følger med ved flytting).

97

Vurderingsveiledning – Tabell 24

Ny forskrift/lov medfører at tilbyder skal kvotere en årlig kapitalforvaltningspremiemed endelig virkning. Oppdragsgiver kansåledes på anbudstidspunktet direkte sam -menligne premienivå mellom de ulike til-byderne. Isolert sett vil det være økonomiskrasjonelt å velge tilbyder med lavest premie-nivå. Oppdragsgiver må imidlertid legge vektpå å vurdere:

■ Om kapitalforvaltningspremien gjenspeilerporteføljeforvaltning som er sammen-lignbar hos tilbyderne. Herunder om porte-føljenes avkastning og risikoprofil er til-nærmet like.

■ Om forvalter har en høy kapitalforvalt-ningspremie pga en aktiv forvaltningsstil

og/eller bruk av risikostyringsinstrumentersom medfører at forvalter kan levere et bedre forholdstall mellom avkastning og risiko herunder;■ høyere avkastning for et gitt risikonivå■ gitt avkastningsnivå men med lavere

risiko I en slik sammenheng kan det være vel verdt å betale en høyere kapitalforvalt-ningspremie med sikte på å få igjen en forbedret porteføljeforvaltning

■ Eventuelle prisforbehold fra tilbyder fra anbudets inngivelse til Kapitalforvalt -ningens oppstart (førstkommende års-skifte)

■ Indikasjoner fra tilbyder mht fremtidige årlige forvaltningspremier

9.2.2 KAPITALFORVALTNINGSPREMIE FOR PORTEFØLJE (1 – n)

Tabell 24: Kapitalforvaltningspremie

Årlig kapitalforvaltningspremie (2010) (% av kapital som er omfattet av rentegarantien)■ Herav rentegarantipremie (% av kapital som er omfattet av rentegarantien )■ Herav forvaltningspremie (% av kapital som er omfattet av rentegarantien)

Redegjør kort for eventuelle prisforbehold i anbudsperioden og hvordan dettekan påvirke den kvoterte kapitalforvaltningspremien.

Under forutsetning av uendret porteføljesammensetting og bufferkapital omett år, anslå intervall for kapitalforvaltningspremien

Anslå tilbyders beregnede fortjeneste knyttet til kapitalforvaltning (i % avkapital som er omfattet av rentegarantien)

%

%%

% - %

%


I de kollektive porteføljer vil tilbyderne videreføre dagens nivå for grunnlagsrenten.Iht. nye forskrifter/lov vil tilleggsavsetninger(inngår som en del av bufferkapital) indivi-dualiseres for den enkelte forsikringstaker/ordning. Tilbyderne vil, basert på oppdrags-givers bufferkapital, kunne utforme ulike porteføljevalg innenfor kollektivporteføljen.En høyere bufferkapital vil normalt gi grunn-lag for å kunne velge en porteføljestruktur

med høyere forventet avkastning, men ogsåmed høyere risiko.

Tilbyder skal redegjøre for hvilke alternativevalgmuligheter som er åpen for oppdrags-giver. Det er viktig for oppdragsgiver å vurdereom det er ønskelig å benytte en høy kapital-base (bufferkapitalen) som et grunnlag for å taen høyere risiko i kapitalforvaltningen. En øktrisiko kan gi større variasjoner i oppdrags-givers premiefond og derigjennom oppdrags-givers kostnader ved forsikringsordningen.

98

9.2.3 AVKASTNING/RISIKOFORHOLD FOR PORTEFØLJE (1 – n)

Tabell 26: Porteføljens avkastning/risikoprofil

■ Forventet årlig verdijustert avkastning. ■ Årlig avkastningsvariasjon med 66 % sannsynlighet (i.e. 1 standardavvik)Tilbyder bes kort dokumentere (i eget vedlegg) sammenhengen mellomavkastnings-/risikoberegningene i Tabell 26 og Tabell 27. Herunder bereg-ningsteknisk tema som diversifiseringseffekt og risikokostnader.

Beregnet sannsynlighet for å:■ Trekke på oppdragsgivers bufferkapital■ Halvere oppdragsgivers bufferkapital■ Eliminere oppdragsgivers bufferkapital

%%

%%%

Tabell 25: Rentegarantinivå og bufferkapital

Rentegarantinivå (Grunnlagsrente)

Krav til minimum bufferkapital (i % av premiereserve)

%

%

99

Tabell 27: Porteføljens aktivaallokering

Aktivaklasser Portefølje- Frihets- Forventet Avkastnings-andel grader årlig variasjon

avkastning (Standardavvik)

Aksjer norske■ Referanseindikatorer■ Tracking Error

Aksjer internasjonale■ Referanseindikatorer■ Tracking Error

Rentebærende verdipapirer norske■ Durasjon gj.snittlig/maks: ….år/…år■ Kredittkvalitet: Basel-vektet

(gj.snitt): ….%Kredittkvalitet: Ratingkrav (gj.snittlig vektet rating (S&P):……..

Rentebærende verdipapirer utenlandske■ Durasjon gj.snittlig/maks: ….år/…år■ Kredittkvalitet: Basel-vektet

(gj.snitt): ….%Kredittkvalitet: Ratingkrav – gj.snittlig vektet rating (S&P): …..

Utlån■ Gj.snittlig sikringsgrad i utlånsporte-

føljen (utestående lån som andel av LVT):…..%

EiendomPorteføljestyringskrav:■ Andeler Norge/Norden/Inter-

nasjonalt: ….■ Beliggenhetskrav:■ Type (forretningsbygg, bolig):■ Andre krav til risikobegrensning:

Andre instrumenter

% % - % % %

% % - % % %

% % - % % %

% % - % % %

% % - % % %

% % - % % %

% % - % % %

Vurderingsveiledning – Tabell 26 til Tabell 29

For oppdragsgiver er det sentralt å vurdereporteføljens avkastnings-/risikoprofil.Oppdragsgiver må avveie ønsket om en høyforventet avkastning mot den risiko som kan tolereres. Fokus på en høyeste muligavkastning kan, på lang sikt, være gunstig foroppdragsgiver og medføre lavere kostnaderved forsikringsordningen. På den annen sidetilsier finansiell teori og praktisk erfaring atønsker man høy avkastning, så må man ogsåpåregne høyere risiko (avkastningsvariasjon).Dette kan medføre at overskuddstildeling tilpremiefondet kan vise større variasjoner og

derigjennom større variasjoner i oppdrags-givers årlige totale premiekostnader/likvidi-tetsbelastning ved ordningen.

I konkurransegrunnlaget benyttes risikomåletstandardavvik. Dette er et statistisk mål forhvor mye avkastningen varierer fra år til år og er et mål på avvik fra gjennomsnittet.Standardavviksberegninger er basert på for-utsetninger knyttet til porteføljenes statistis-ke fordeling. Et høyt standardavvik indikererimidlertid en høy risiko.

Nedenfor er gitt noen meget forenkledeeksempler på hvordan avkastning/risikoprofil

Tabell 28: Overgangsregler – overskuddsdeling

Vil tilbyder benytte seg av retten til en andel av overskuddet – inntil 5 % avoverskuddet i 2010 (se forskriftens § 13-2)?Hvis ja, beskriv retningslinjer for slik overskuddsdeling.

Er eventuell overskuddsdeling tatt hensyn til i avkastningsestimat ovenfor?

Ja ❑ Nei ❑

Ja ❑ Nei ❑

Tabell 29: Porteføljens forvaltningsstrategi

Redegjør kort for porteføljens forvaltningsstrategi. Herunder beskrivesogså strategi for fordeling av aksjer/rentebærende instrumenter somomløps-/anleggsmidler.

Redegjør kort for bruk av frihetsgrader i aktivaallokering i ulike markeds-scenarier.

Redegjør kort for eventuell endringsadgang for porteføljesammensettingutover de beskrevne frihetsgrader.

100

101

i en portefølje kan dokumenteres gjennomforventet årlig avkastning og standardavvik;

Eksempel portefølje 1:■ Forventet avkastning: 5 prosent■ Standardavvik: 2 prosent. Dvs. det er

66 prosent sannsynlighet for at den årlige avkastning vil variere mellom 3 prosent og 7 prosent.

Eksempel portefølje 2:■ Forventet avkastning 5,5 prosent■ Standardavvik: 3,5 prosent. Dvs. det er

66 prosent sannsynlighet for at den årlige avkastning vil variere mellom 2 prosent og 9 prosent.

Tallene ovenfor indikerer at en oppdragsgiversom legger vekt på høyest mulig langsiktigavkastning bør vurdere å velge portefølje 2.En oppdragsgiver som vektlegger større grad av stabilitet i sin avkastning bør vurdereportefølje 1.

Standardavvik kan være et ufullstendig målfor å beskrive risiko. I konkurransegrunn-laget er derfor også medtatt spørsmål knyttettil beregnet sannsynlighet for å trekke på/

halvere/eliminere oppdragsgivers buffer-kapital. Disse spørsmål avdekker på en godmåte risiko i den aktuelle porteføljes forvalt-ning og er et godt supplement til standard-avvikberegninger. Oppdragsgiver bør tilleggedisse risikoberegningene vekt.

I Tabell 28 er stilt spørsmål om tilbyder vilbenyttes seg av overgangsordninger for over-skuddsdeling. Oppdragsgiver må forsikre seg om at tilbyderne har hensyntatt eventuelloverskuddsdeling i de beskrevne avkastnings-tall.

I Tabell 29 redegjøres for tilbyders forvalt-ningsstrategi. Det er viktig at forvalter har tilstrekklig rom til å kunne gjennomføre endynamisk forvaltning. Samtidig må ikke fri-hetsgraden være så stor, at forvalter risikererå fjerne seg for langt fra den estimerteavkastning/risiko i porteføljen.

Valg av den rette portefølje tilpasset oppdrags-givers risikokapasitet – og vilje, er et sentralttildelingskriterium innenfor kapitalforvaltning.Det bør (i de fleste tilfeller) tillegges størrevekt enn premienivå knyttet til kapitalforvalt-ning.

102

Tabell 30: Samfunnsansvar

Redegjør kort for strategi for samfunnsansvar for forvaltning av porteføljen.

Tilbyder bes særskilt om å ”benchmarke” sin strategi i forhold til etiskeretningslinjer for Statens Pensjonsfond-Utland.

Har tilbyder ulik strategi for samfunnsansvar i ulike kollektivporteføljer? Dersom ja, redegjør kort.

Ja ❑ Nei ❑

9.2.4 SAMFUNNSANSVAR FOR PORTE-FØLJE (1 – n)


Oppdragsgivere innenfor kommunal sektor vil være opptatt av at det utøves et tilfreds-stillende samfunnsansvar ved alle under-liggende investeringsaktiviteter. Oppdrags -giver må forsikre seg om at de valg som tilbysfor porteføljeforvaltning inneholder fullt ut

akseptable strategier for utøving av sam-funnsansvar. For å kunne sikre en tilfreds-stillende standard innenfor dette området er tilbyder anmodet om å sammenligne sineretningslinjer med de allment akseptable kriterier som følges av Statens Pensjonsfond– Utland.

103


Tabell 31Oppdragsgiver har behov for tilfredsstillenderapportering innenfor kapitalforvaltning. Deter ønskelig at tilbyder kan forplikte seg til å

levere regelmessig informasjon om avkast-ning/risiko som er relatert til de måltall somble forelagt oppdragsgiver ved valg av forvalt-ningsporteføljen.

Det kan være nyttig for oppdragsgiver å fåregelmessige innspill knyttet til forventet

Tabell 31: Service

Hyppighet på porteføljerapportering

Rapportinnhold■ Porteføljesammensetting i forhold til rammer/strategi■ Avkastning – bokført og verdijustert -siste periode/hittil i år/siste 5 år■ Prognostisert avkastning og oppdaterte sannsynligheter for å trekke

på oppdragsgivers bufferkapital ■ Varsling av særskilt avvik fra forvaltningsstrategi

Beskriv ■ Format/innhold i rapportering■ Hvordan rapportering vil bli gjort tilgjengelig

Legg ved (evt. lenke til) eksempel på rapporteringsformat

Måned/Kvartal/Halvår/Årlig

Ja ❑ Nei ❑Ja ❑ Nei ❑Ja ❑ Nei ❑

Ja ❑ Nei ❑

Tabell 32: Rådgivningsbistand

Vil tilbyder stille gratis rådgivningskompetanse innenfor kapitalforvalt-ning til disposisjon? Hvis ja, redegjør kort for tilbyders rådgivningsbistand. Herunder■ Øremerkede kompetanse/team■ Omfang/hyppighet for rådgivningstjenestene

Ja ❑ Nei ❑

9.2.5 SERVICE OG RÅDGIVNING

forvaltningsresultat som grunnlag for sinlikviditetsstyring. Rapportering bør være til-gjengelig på det medium oppdragsgiver finnermest hensiktsmessig (papir/webbasert etc).

Tabell 32Nytt lovverk medfører større transparens ogøkte muligheter for produktvarianter innenfor

kapitalforvaltning. Oppdragsgiver vil sann-synligvis ha behov for rådgivningsbistandbåde mht. inngåelse og løpende vurdering av sin kapitalforvaltning. Dersom tilbyder kanbistå med fri tilgjengelig rådgivningskompe-tanse som en del av sin kundeoppfølging, bør dette tillegges vekt av oppdragsgiver.


Den historiske avkastning gir en indikasjon på hvordan tilbyder har forvaltet ”en standardkollektivportefølje” basert på tilbyders kollektive forvaltning de siste 10 år. En høygjennomsnittlig avkastning er fordelaktig.Oppdragsgiver må også vurdere risikonivået.

Tilbyder vil fremover kunne etablere kollektiv-porteføljer som avviker fra den historiske kollektivporteføljen. Oppdragsgiver bør likeveltillegge den historiske avkastning/risiko vektsom en indikasjon på tilbyders forvaltnings-kompetanse.

104

Tabell 33: Tilbyders historiske avkastning/risiko

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Bokført avkastning

Verdijustert avkastning

Avkastning (10 år)Gjennomsnittgeometrisk

Risiko (stand-ard-avvik)*

* Årlig avkastningsvariasjon med 66 % sannsynlighet (i.e. 1 standardavvik). Et statistisk mål forhvor mye avkastningen har variert fra år til år. Mål på avvik fra gjennomsnittet. Basert på forut-setninger knyttet til porteføljenes statistiske fordeling. Et høyt tall indikerer høy risiko.

9.2.6 TILBYDERS FORVALTNINGSKOMPE-TANSE, SOLIDITET OG RISIKOSTYRING

105


Tilbyder må være tilstrekkelig solid til åkunne levere iht. de forpliktelser selskapetpåtar seg i forsikringsordningen. Myndig -

hetene har fastlagt måltall for kapitaldek-ning og solvens. Tilbyder bør oppfylle deoffentlige krav med god margin og ha strate-gier som sikrer oppfyllelse av disse krav ifremtiden.

Tabell 34: Soliditet og risikostyring

2006 2007 2008

Oppfyllelse av kapitaldekningskravRedegjør kort for offentlige krav og tilbyders oppfyllelse av disse

Oppfyllelse av solvenskravRedegjør kort for offentlige krav og tilbyders oppfyllelse av disse

Hva er tilbyders måltall for:■ Kapitaldekning■ Solvens■ Rating (Fra ratingselskapet:”Standard & Poors”,

eller tilsvarende)

Beskriv kort, tilbyders egenkapitalstrategi

Har offentlige myndigheter hatt vesentlige bemerkninger knyttet til oppfyllelse av lov og forskifter i de siste 3 år?Herunder medtas også eventuelle vesentlig offentlige pålegg fra Kredittilsynet ved gjennomførte tilsynsbesøk.

Bufferkapital (mill. nok)(kursreguleringsfond, tilleggsavsetning, kjernekapital utover off. minimumskrav)

Stresstest (Kredittilsynets rundskriv 07/2008 av 14. mars 2008).■ Stresstestbeløp (mill nok)■ Bufferkapital i % av stresstestbeløp.

% % %

% % %

%%

Ja ❑ Nei ❑

% % %

Livsforsikringsselskaper (herunder tilbydereav kommunal tjenestepensjon) er under tilsynav Kredittilsynet som jevnlig vurderer sel-skapenes interne kontroll og risikostyring.Dersom tilbyder har hatt tilsynsbemerkningerfra Kredittilsynet eller andre bør oppdrags-giver få informasjon om dette, som et grunn-lag for å vurdere tilbyders interne kontroll og leveranseevne.

Kredittilsynet har i tillegg til formelle kapital-dekningskrav også utarbeidet modeller forsåkalt stresstesting av livselskapene. Tilbydermå gjennomføre ”worst case-testing” av sineforvaltningsporteføljer. Resultatene av stress-testingen vurderes i sammenheng med dentilgjengelige bufferkapital. Kapitalen må være tilstrekkelig til å kunne dekke slike”stressituasjoner”.

106

Tabell 35: Tilbyders selskapsform og egenkapitalbetjening

Beskriv nye prinsipper for overskudds/risikodeling mellom kunde og eiersom følge av ny forsikringslov/forskrifter. Herunder endringer i tilbyderskapitalforvaltning (særskilt om selskapsportefølje) og pristariffer.

Redegjør kort for tilbyders målsettinger for avkastning og risiko i selskapsporteføljen. Herunder:■ Tidsperspektiv i porteføljeforvaltning■ Forventet årlig avkastning■ Forventet standardavvikBeskriv kort strategi for aktivaallokering og forvaltningsstrategi.

Redegjør kort for tilbyders mål for totalavkastning for innskutt egenkapital

Redegjør kort for rapportering til eier mht avkastning for selskaps-porteføljen og totalavkastning for eier.

Redegjør kort for:■ Tilbyders planer for innkalling av egenkapital■ Tilbyders muligheter for innkreving av tilleggspremie

år%%

9.2.7 TILBYDERS SELSKAPSFORM OG EGENKAPITALBETJENING (KUN FOR GJENSIDIGE SELSKAP)

107


Nye forskifter medfører et klarere skillemellom tilbyders og oppdragsgivers resul-tater og risiko. Overskuddet tildeles opp-dragsgiver, og tilbyders fortjenesteelementbakes inn i en årlige bindende fakturering(pristariffer) for administrasjon, personrisikoog kapitalforvaltningsrisiko.

Eierne i livselskapene bærer risikoen for atoppnådd avkastning på oppdragsgivers midlerminst tilsvarer pensjonskontraktenes rente-garanti (grunnlagsrente). Bokført avkastningutover grunnlagsrenten kan avsettes som tilleggsavsetning tilordnet den enkelte kunde,så lenge avsetningen ikke overstiger 12 pro-sent av premiereserven. Dersom bokførtavkastning er lavere enn grunnlagsrenten,kan tilleggsavsetning belastes.

Livselskapenes (aksjeselskap og gjensidigeselskap) forvaltningskapital skal fra 2008deles inn i selskapsportefølje (forsikrings-givers midler), kollektivportefølje(r) og sær-skilte investeringsvalgsporteføljer. Selskaps -porte føljen består av eiendeler som motsva-rer tilbyders ansvarlige kapital. Denne porte-føljen skal sikre tilbyder en tilfredsstillendeavkastning på egenkapitalen. I tillegg kommereventuell fortjeneste ved de ulike pristariffer.Samlet utgjør disse elementer eiernes total-avkastning. Tilbyder bestemmer selv hvordanmidlene i selskapsporteføljen skal forvaltes.

Forhold knyttet til overskuddsdeling mellomoppdragsgiver og tilbyder er således ikkerelevant å vurdere (med unntak av forholdomtalt i Tabell 28).

Dersom tilbyder er et gjensidig selskap viloppdragsgiver i tillegg til å være forsikrings-

taker også ha rollen som eier. I Tabell 35fremkommer tildelingskriterier som skalklargjøre for oppdragsgiver hvilke risiko/for-pliktelser oppdragsgiver påtar seg som eierog hvilken avkastning man kan forvente å få.Oppdragsgiver må, på selvstendig grunnlag,vurdere om dette er et tilfredsstillendeavkastnings-/risikoforhold.

9.3 KAPITALFORVALTNING – SÆRSKILT INVESTERINGSVALG (”SI”)

Tildelingskriteriene i konkurransegrunnlagetfor særskilt investeringsutvalg (SI) er et gene-risk forslag til tildelingskriterier. Oppdrags -giver kan og bør tilpasse disse tildelingskrite-rier til den ønskede kapitalforvaltning. Det erfor tildelingskriteriene 1-3 ikke utarbeidetsærskilt vurderingsveiledning. Oppdragsgiverkan imidlertid benytte vurderingsveiledningunder kollektiv forvaltning (se tildelingskrite-rier 1-3) som støtte for sin vurdering.

Konkurransegrunnlaget inneholder følgendetildelingskriterier for porteføljer med særskiltinvesteringsvalg;1. KAPITALFORVALTNINGSPREMIE2. RENTEGARANTI, BUFFERKAPITAL,

AVKASTNING/ RISIKOFORHOLD3. SAMFUNNSANSVAR4. SERVICE og RÅDGIVNING5. TILBYDERS FORVALTNINGSKOMPETANSE,

SOLIDITET OG RISIKOSTYRING6. TILBYDERS SELSKAPSFORM OG EGEN-

KAPITALBETJENING

Tilbyder skal i konkurransegrunnlaget sørge forutfylling av ”flere sett” av tildelingskrite-riene 1 -3 som gjenspeiler betingelsene i de til-gjengelige porteføljer for investeringsvalguttrykt som (1…n).

9.3.1 OVERORDNEDE PRINSIPPER – SÆRSKILT INVESTERINGSVALG

108

Tabell 36: SI – Prinsipper for utforming av tilbyders særskilte investeringsvalg

Beskriv overordnede prinsipper for utforming av tilbyders særskilteinvesteringsvalg:■ Rett til valg av ulike investeringsporteføljer■ Sammensetting av investeringsporteføljene (risikoprofil og

aktivaallokering)■ Endring av porteføljesammensetting, hyppighet■ Utforming av avkastningsgarantier■ Beregning av premie for avkastningsgaranti (bufferkapital,

garantinivå og løpetid)■ Krav til oppdragsgivers bufferkapital.

Tabell 37: SI – ”Åpningsbalanse” – rentegaranti og bufferkapital

--

Oppdragsgivers rentegarantinivå (grunnlagsrente) i % av premiereserve

Oppdragsgivers bufferkapital (tilleggsavsetninger og kursregulerings-fond) i % av premiereserve ved siste årsskifte.

Bufferkapital – etter eventuell flytting (tilleggsavsetninger og kurs-reguleringsfond) i % av premiereserve ved siste årsskifte.

%

%

%

Vurderingsveiledning - Tabell 37

Tabellen bekrefter oppdragsgivers rentega-ranti (grunnlagsrente) samt gir oppdragsgiverinformasjon om hvordan en eventuell flyttingav porteføljen påvirker oppdragsgivers buffer-

kapital. En nedgang i bufferkapitalen somfølge av flytting33 må veies opp mot eventuellemuligheter for; bedret avkastning over tid,redusert kapitalforvaltningspremie og andrepremier (administrasjon, personrisiko) samteventuelt bedret rådgivning og kundeservice.

33 Fra 2008 gjelder nye regler for kursreguleringsfondet. Ved flytting gjøres et fradrag i fondet tilsvarende 2 prosent av premiereserven. Alt utover disse 2 prosent følger med kontrakten ved flytting (dagens lovgivning: 75 prosent av kontraktens andel av fondet følger med ved flytting).

109

Tabell 38: SI – Premie

Årlig Kapitalforvaltningspremie 2010 (% av forvaltet kapital) ■ Herav avkastningsgarantipremie (% av forvaltet kapital )■ Herav forvaltningspremie (% av forvaltet kapital)

Under forutsetning av uendret porteføljesammensetting om ett år, anslå intervall for kapitalforvaltningspremien

Har tilbyder forvaltningsordning basert på resultatavhengig forvaltningsvederlag for den aktuelle porteføljen? Dersom ja, beskriv prinsipp

Har tilbyder rett til å endre avkastningsgarantiens premienivå i anbudsperioden?Dersom ja, beskriv prinsipp

Har tilbyder rett til å endre avkastningsgarantiens premienivå i avtaleperioden? Dersom ja, beskriv prinsipp

Avbruddsgebyr – nivå (i % av forvaltet kapital)Beskriv prinsipper for gebyrberegningen.

Anslå tilbyders beregnede fortjeneste knyttet til kapitalforvaltning (i % av forvaltet kapital)

%%%

% - %

Ja ❑ Nei ❑

Ja ❑ Nei ❑

Ja ❑ Nei ❑

%

%

9.3.2 SI KAPITALFORVALTNINGSPREMIE FOR PORTEFØLJE (1 – n)

110

9.3.3 SI RENTEGARANTI, BUFFERKAPITAL, AVKASTNING/RISIKO FOR PORTEFØLJE (1 – n)

Tabell 39: SI – Rentegaranti, bufferkapital og avkastning/risiko

■ Garantinivå■ Løpetid – avkastningsgarantiens løpetid (varierende fra 1-5 år)

Beskriv retningslinjer for avkastningsavregning.

%År

Tabell 40: SI – Bufferavsetning

Krav til nedre grense (åpningsbalanse) for bufferavsetning iht. lov/forskrift (i % av premiereserver)Beskriv kontraktens prinsipper for inndekning av bufferavsetning der-som bufferavsetning er lavere enn nedre grense.

Avtalt øvre grense for bufferavsetning.Beskriv kontraktens prinsipper for anvendelse av avsetning utover øvregrense.

%

%

Tabell 41: SI – Forventet avkastning og ulike risikomål

■ Forventet årlig verdijustert avkastning. ■ Årlig avkastningsvariasjon med 66 % sannsynlighet (i.e. 1 standardavvik)Tilbyder bes kort dokumentere (i eget vedlegg) sammenhengen mellomavkastnings/risikoberegningene i Tabell 41 og Tabell 42. Herunder beregningsteknisk tema som diversifiseringseffekt og risikokostnader.

Beregnet sannsynlighet for å:■ Trekke på oppdragsgivers bufferkapital■ Halvere oppdragsgivers bufferkapital■ Eliminere oppdragsgivers bufferkapital

%%

%%%

111

Tabell 42 SI – Porteføljens aktivaallokering

Aktivaklasser Portefølje- Frihets- Forventet Avkastnings-andel grader årlig variasjon

avkastning (Standardavvik)

Aksjer norske■ Referanseindikatorer■ Tracking Error

Aksjer internasjonale■ Referanseindikatorer■ Tracking Error

Rentebærende verdipapirer norske■ Durasjon gj.snittlig/maks: ….år/…år■ Kredittkvalitet: Basel-vektet

(gj.snitt): ….%Kredittkvalitet: Ratingkrav (gj.snittlig vektet rating (S&P):……..

Rentebærende verdipapirer utenlandske■ Durasjon gj.snittlig/maks: ….år/…år■ Kredittkvalitet: Basel-vektet

(gj.snitt): ….%Kredittkvalitet: Ratingkrav – gj.snittlig vektet rating (S&P): …..

Utlån■ Gj.snittlig sikringsgrad i utlånsporte-

føljen (utestående lån som andel av LVT):…..%

EiendomPorteføljestyringskrav:■ Andeler Norge/Norden/Inter-

nasjonalt: ….■ Beliggenhetkrav:■ Type (forretningsbygg, bolig):■ Andre krav til risikobegrensning:

Andre instrumenter

% % - % % %

% % - % % %

% % - % % %

% % - % % %

% % - % % %

% % - % % %

% % - % % %

112

Tabell 43: SI – Overgangsregler - overskuddsdeling

Vil tilbyder benytte seg av retten til en andel av overskuddet – inntil 5 % avoverskuddet i 2010 (se forskriftens § 13-2)?Hvis ja, beskriv retningslinjer for slik overskuddsdeling.

Er eventuell overskuddsdeling tatt hensyn til i avkastningsestimat ovenfor?

Ja ❑ Nei ❑

Ja ❑ Nei ❑

Tabell 44: SI – Porteføljens forvaltningsstrategi

Redegjør kort for porteføljens forvaltningsstrategi. Herunder beskrivesogså strategi for fordeling av aksjer/rentebærende instrumenter somomløps/anleggsmidler.

Redegjør kort for bruk av frihetsgrader i aktivaallokering i ulike markeds-scenarier.

Redegjør kort for eventuell endringsadgang for porteføljesammensettingutover de beskrevne frihetsgrader.

9.3.4 SI SAMFUNNSANSVAR FOR PORTE-FØLJE (1 – n)

Tabell 45: SI – Samfunnsansvar

Redegjør kort for strategi for samfunnsansvar for forvaltning av porteføljen.

Tilbyder bes særskilt om å ”benchmarke” sin strategi i forhold til etiskeretningslinjer for Statens Pensjonsfond-Utland.

Har tilbyder ulik strategi for samfunnsansvar i ulike kollektivporteføljer? Dersom ja, redegjør kort.

Ja ❑ Nei ❑

113


Oppdragsgivere innenfor kommunal sektor vil være opptatt av at det utøves et tilfredsstil-lende samfunnsansvar ved alle underliggendeinvesteringsaktiviteter. Oppdragsgiver må for-sikre seg om at de valg som tilbys for porte-

føljeforvaltning inneholder fullt ut akseptablestrategier for utøving av samfunnsansvar. Forå kunne sikre en tilfredsstillende standardinnenfor dette området er tilbyder anmodetom å sammenligne sine retningslinjer med de allment akseptable kriterier som følges avStatens Pensjonsfond – Utland.

Tabell 46: SI – Service

Hyppighet på porteføljerapportering

Rapportinnhold■ Porteføljesammensetting i forhold til rammer/strategi■ Avkastning – bokført og verdijustert – siste periode/hittil i år/siste 5 år■ Prognostisert avkastning og oppdaterte sannsynligheter for å trekke

på oppdragsgivers bufferkapital ■ Varsling av særskilt avvik fra forvaltningsstrategi

Beskriv ■ Format/innhold i rapportering■ Hvordan rapportering vil bli gjort tilgjengelig

Legg ved (evt. lenke til) eksempel på rapporteringsformat

Måned/Kvartal/Halvår/Årlig

Ja ❑ Nei ❑Ja ❑ Nei ❑Ja ❑ Nei ❑

Ja ❑ Nei ❑

Tabell 47: SI – Rådgivningsbistand

Vil tilbyder stille gratis rådgivningskompetanse til disposisjon som opp-dragsgiver kan trekke på i forbindelse med valg/endring av portefølje-sammensetting?

Hvis ja, redegjør kort for tilbyders rådgivningsbistand knyttet til kapital-forvaltning. Herunder■ Øremerkede kompetanse/team■ Omfang/hyppighet for rådgivningstjenestene

Ja ❑ Nei ❑

9.3.5 SI RAPPORTERING OG RÅDGIVNING


Tabell 46Oppdragsgiver har behov for tilfredsstillenderapportering innenfor kapitalforvaltning. Deter ønskelig at tilbyder kan forplikte seg til ålevere regelmessig informasjon om avkast-ning/risiko som er relatert til de måltall somble forelagt oppdragsgiver ved valg av forvalt-ningsporteføljen.

Det kan være nyttig for oppdragsgiver å fåregelmessige innspill knyttet til forventet forvaltningsresultat som grunnlag for sin

likviditetsstyring. Rapportering bør være til-gjengelig på det medium oppdragsgiver finnermest hensiktsmessig (papir/webbasert etc).

Tabell 47Nytt lovverk medfører større transparens ogøkte muligheter for produktvarianter innenforkapitalforvaltning. Oppdragsgiver vil sannsyn-ligvis ha behov for rådgivningsbistand bådemht. inngåelse og løpende vurdering av sinkapitalforvaltning. Dersom tilbyder kan biståmed fri tilgjengelig rådgivningskompetansesom en del av sin kundeoppfølging, bør dettetillegges vekt av oppdragsgiver.

9.3.6 SI TILBYDERS FORVALTNINGSKOMPE-TANSE, SOLIDITET OG RISIKOSTYRING

Tabell 48: Tilbyders historiske avkastning/risiko

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Bokført avkastning

Verdijustert avkastning

Avkastning (10 år)Gjennomsnittgeometrisk

Risiko (stand-ard-avvik)*

* Årlig avkastningsvariasjon med 66 prosent sannsynlighet (i.e. 1 standardavvik). Et statistisk mål for hvor mye avkastningen har variert fra år til år. Mål på avvik fra gjennomsnittet. Basert på forutsetninger knyttet til porteføljenes statistiske fordeling. Et høyt tall indikerer høy risiko.

114

115


Den historiske avkastning gir en indikasjon på hvordan tilbyder har forvaltet ”en standardkollektivportefølje” basert på tilbyders kollek-tive forvaltning de siste 10 år. En høy gjen -nom snittlig avkastning er fordelaktig. Opp -dragsgiver må også vurdere risikonivået

(representert gjennom standardavviket).Tilbyder vil fremover kunne etablere kollektiv-porteføljer som avviker fra den historiske kollektivporteføljen. Oppdragsgiver bør like-vel tillegge den historiske avkastning/risikovekt som en indikasjon på tilbyders forvalt-ningskompetanse.

Tabell 49: SI – Soliditet og Risikostyring

2006 2007 2008

Oppfyllelse av kapitaldekningskravRedegjør kort for offentlige krav og tilbyders oppfyllelse av disse

Oppfyllelse av solvenskravRedegjør kort for offentlige krav og tilbyders oppfyllelse av disse

Hva er tilbyders måltall for:■ Kapitaldekning■ Solvens■ Rating (Fra ratingselskapet:”Standard & Poors”,

eller tilsvarende)

Beskriv kort, tilbyders egenkapitalstrategi

Har offentlige myndigheter hatt vesentlige bemerkninger knyttet til oppfyllelse av lov og forskifter i de siste 3 år? Herunder medtas også eventuelle vesentlig offentlige pålegg fra Kredittilsynet ved gjennomførte tilsynsbesøk.

Bufferkapital (mill. nok)(kursreguleringsfond, tilleggsavsetning, kjernekapital utover off. minimumskrav)

Stresstest (Kredittilsynets rundskriv 07/2008 av 14.mars 2008).■ Stresstestbeløp (mill nok)■ Bufferkapital i % av stresstestbeløp.

% % %

% % %

%%

Ja ❑ Nei ❑

% % %

116


Tilbyder må være tilstrekkelig solid til åkunne levere iht. de forpliktelser selskapetpåtar seg i forsikringsordningen. Myndig -hetene har fastlagt måltall for kapitaldekningog solvens. Tilbyder bør oppfylle de offentligekrav med god margin og ha interne strategiersom sikrer oppfyllelse av disse krav i frem-tiden.

Livsforsikringsselskaper (herunder tilbydereav kommunal tjenestepensjon) er under til-syn av Kredittilsynet som jevnlig vurderer selskapenes interne kontroll og risikostyring.

Dersom tilbyder har hatt tilsynsbemerkningerfra Kredittilsynet eller andre bør oppdrags-giver få informasjon om dette, som et grunn-lag for å vurdere tilbyders interne kontroll ogleveranseevne.

Kredittilsynet har i tillegg til formelle kapital-dekningskrav også utarbeidet modeller forsåkalt stresstesting av livselskapene. Tilbydermå gjennomføre ”worst case-testing” av sineforvaltningsporteføljer. Resultatene av stress-testingen vurderes i sammenheng med dentilgjengelige bufferkapital. Kapitalen må være tilstrekkelig til å kunne dekke slike”stressituasjoner”.

117


Nye forskifter medfører et klarere skillemellom tilbyders og oppdragsgivers resul-tater og risiko. Overskuddet tildeles opp-dragsgiver, og tilbyders fortjenesteelementbakes inn i en årlige bindende fakturering(pristariffer) for administrasjon, personrisikoog kapitalforvaltningsrisiko.

Eierne i livselskapene bærer risikoen for at oppnådd avkastning på oppdragsgivers

midler minst tilsvarer pensjonskontraktenesrentegaranti (grunnlagsrente). Positivt resul-tat i kapitalforvaltningen kan avsettes som til-leggsavsetning tilordnet den enkelte kunde,så lenge avsetningen ikke overstiger 12 pro-sent av premiereserven. Negativt resultat ikapitalforvaltningen kan belastes avsatt til-leggsavsetning.

Livselskapenes (aksjeselskap og gjensidigeselskap) forvaltningskapital skal fra 2008deles inn i selskapsportefølje (forsikrings-

9.3.7 SI TILBYDERS SELSKAPSFORM OG EGENKAPITALBETJENING (KUN FOR GJENSIDIGE SELSKAP)

Tabell 50: SI – Tilbyders selskapsform og egenkapitalbetjening

Beskriv nye prinsipper for overskudds/risikodeling mellom kunde og eiersom følge av ny forsikringslov/forskrifter. Herunder endringer i tilbyderskapitalforvaltning (særskilt om selskapsportefølje) og pristariffer.

Redegjør kort for tilbyders målsettinger for avkastning og risiko i selskapsporteføljen. Herunder:■ Tidsperspektiv i porteføljeforvaltning■ Forventet årlig avkastning■ Forventet standardavvikBeskriv kort strategi for aktivaallokering og forvaltningsstrategi.

Redegjør kort for tilbyders mål for totalavkastning for innskutt egenkapital

Redegjør kort for rapportering til eier mht avkastning for selskaps-porteføljen og totalavkastning for eier.

Redegjør kort for:■ Tilbyders planer for innkalling av egenkapital■ Tilbyders muligheter for innkreving av tilleggspremie

år%%

givers midler), kollektivportefølje(r) og sær-skilte investeringsvalgsporteføljer (kundemid-ler). Selskapsporteføljen består av eiendelersom motsvarer tilbyders ansvarlige kapital.Denne porteføljen skal sikre tilbyder en til-fredsstillende avkastning på egenkapitalen. I tillegg kommer til eventuell fortjeneste ved de ulike pristariffer. Samlet utgjør disseelementer eiernes totalavkastning. Tilbyderbestemmer selv hvordan midlene i selskaps-porteføljen skal forvaltes.

Forhold knyttet til overskuddsdeling mellomoppdragsgiver og tilbyder er således ikke

relevant å vurdere (med unntak av forholdomtalt i Tabell 43).

Dersom tilbyder er et gjensidig selskap viloppdragsgiver i tillegg til å være forsikrings-taker også ha rollen som eier. I Tabell 50fremkommer tildelingskriterier som skalklargjøre for oppdragsgiver hvilke risiko/for-pliktelser oppdragsgiver påtar seg som eierog hvilken avkastning man kan forvente å få.Oppdragsgiver må, på selvstendig grunnlag,vurdere om dette er et tilfredsstillendeavkastnings-/risikoforhold.

118

9.4 ANNET

9.4.1 HMS OG LÅN TIL ANSATTE

HMSVedrørende HMS vises til Pensjonskontoretsstyrevedtak av 02.03.2009 (sak 12/09):

”Pensjonsleverandørenes HMS-tjenester og –tilskudd skal være tilgjengelig for alle kunder i fellesskapet innen KS’ tariffområde på like vilkår, og ikke kun gjelde de kommuner/fylkes-kommuner/bedrifter og virksomheter som er påanbud. Spesifikk tilgang til pensjonsleverandø-renes HMS-tjenester og/eller tilskudd skal ikkegis enkeltkommuner i en anbudssituasjon”.

Tabell 51: HMS, seniorpolitikk, annet

Tjenester


Redegjør for hvordan, og bekreft, at HMS-bistand (tjenester og –tilskudd) tilbys opp-dragsgiver på like vilkår som eksisterendekunder hos tilbyder.


Effekt for kundebetjening og avtaleforhold

Tilbys bistand for mer aktiv seniorpolitikk?

HMS-bistand

Tilbys lån til ansatte?

Planlagte eller mulige endringer hos tilbyder.

120

10 PENSJONS-KASSELØSNING34

– MOMENTER TIL TILDELINGSKRITERIER

34 De formelle rammebetingelser for pensjonskassene omtales nærmere i kapittel 6.2

Som beskrevet i foregående kapittel, er pen-sjonsforpliktelsene en kommune har overfornåværende og fremtidige pensjonister fastsattdirekte i Hovedtariffavtalen innen KS’ sektor(HTA). Lov om folketrygd, lov om samordningav pensjons- og trygdeytelser, lov om StatensPensjonskasse og overføringsavtalen mellomtjenestepensjonsordninger i offentlig sektorfår direkte eller indirekte virkning for kom-munens pensjonsforpliktelser.

Pensjonsplanen i kommunal sektor er ytel-sesbasert. I dette ligger det at pensjons-ytelsene regnes ut på en eksplisitt måte nårslike kjennetegn som lønn og avlagt tjeneste-tid på pensjoneringstidspunktet er kjente.(Dette i motsetning til innskuddsbasert pen-sjon, der det er samlet sparing og akkumulertavkastning over tid som bestemmer hvor storpensjon som kan sikres).

Kommunens økonomiske forpliktelse ved”varen” ytelsesbasert pensjon kan karakteri-seres ved at kommunen har forpliktet seg tilfremtidig utbetaling av et beløp som:

■ Står i forhold til fremtidig lønnsnivå mv. og derfor er av ukjent størrelse

■ Muligens kan forfalle svært langt frem i tid (30-50 år er ikke uvanlig)

■ Det er knyttet usikkerhet til om kommer til utbetaling, og eventuelt hvor lenge utbetalingen skal vare

En kommune kan alternativt velge å finansi-ere og sikre sine fremtidige pensjonsforplik-telser gjennom opprettelse av pensjonskasse.

I det følgende gis en beskrivelse av ulike orhold knyttet til pensjonskasseløsning.Beskrivelsen er ikke ment å være uttøm-

121

MOMENTER TIL TILDELINGS-KRITERIER -PENSJONSKASSELØSNING

■ Administrasjon■ Ajourhold av medlemsregistre■ Beregning og utbetaling av

pensjoner ■ Regnskapsføring og regnskaps-

rapportering■ Gjenforsikring■ Ansvarshavende aktuar

■ Kapitalforvaltning

mende men kun ment å gi et generelt inn-blikk i de ulike elementer i en pensjonskasse.Kommunen bør gjøre sine egne utredningerdersom det er aktuelt å etablere egen pen-sjonskasse.

Generelle forhold

En pensjonskasse er en selvstendig juridiskperson som har som eneste formål å forvaltepensjonsordningen for én enkelt kommunemed tilknyttede kommunale virksomheter(eventuelt for flere kommuner, såkalt inter-kommunal pensjonskasse).

Pensjonskassens økonomi er lukket, og pen-sjonskostnadene står i direkte forhold til desamlede pensjonsforpliktelser for pensjons-kassen. Beregning og fordeling av premie-kostnad i en interkommunal pensjonskasseskal følge de samme prinsipper som i et pre-mieutjevningsfellesskap for en tjenestepen-sjonsordning i et livsforsikringsselskap.

Bestemmelsene i forsikringsvirksomhets-loven med utfyllende forskrifter er for det altvesentlige de samme for en pensjonskassesom for et livsforsikringsselskap. En pen-sjonskasse har et selvstendig ansvar for å ivareta og etterleve dette regelverket. Vedavtale om kollektiv pensjonsforsikring i etlivsforsikringsselskap, er det forsikringssel-skapets ansvar å sørge for at regelverketetterleves.

Opprettelse og drift

En kommunal pensjonskasse etableres vedbeslutning i kommunestyret, og skal ha ved-

tekter som tilfredsstiller de minstekrav somstilles i forsikringsvirksomhetsloven § 7-4 (jf. kapittel 6.2.5). Styret og daglig ledelse av pensjonskassen er nærmere beskrevet ikapittel 6.2.6.

Utgangspunktet er at en pensjonskasse tarseg av alle administrative oppgaver selv – såsom pensjonsberegning, regnskapsførsel ogkapitalforvaltning. Dette avhenger imidlertidav ressurser og kompetanse innad i pensjons-kassen, og på hvilken måte de selv vil enga-sjere seg i administrasjon og forvaltning. For større kommuner med pensjonskasser er det vanlig at man selv står for store delerav administrasjonen.

De administrative oppgavene kan imidlertidsettes ut. Dette kan gjøres på ulike måter –tjenestene kjøpes inn enkeltvis fra ulike leve-randører, eller én og samme leverandør eransvarlig for alle tjenester.

En løsning der én leverandør står for totalle-veranse av alle tjenester kalles gjerne ”nøk-kelferdig pensjonskasse”. Det vises i denneforbindelse til kapittel 6.2.9.

Kapitalkrav

Forsikringsvirksomhetsloven stiller som mini-mumskrav at en pensjonskasse har en grunn-kapital tilsvarende 10 ganger folketrygdensgrunnbeløp (G)35. I tillegg skal pensjonskassentil enhver tid ha forsvarlig ansvarlig kapital og solvensmarginkapital, som til enhver tidutgjør minst 8 prosent av selskapets aktiva og selskapets forpliktelser utenfor balansen,beregnet etter prinsipper for risikoveiing (jf.

122

35 Pr. 1. mai 2008 er grunnbeløpet lik kr 70 256

forsikringsvirksomhetsloven §§ 7-5(1), 7-9 (1),6-3 (1) og 6-4 (1) med tilhørende forskrifter).

Ansvarlig kapital kan bestå av innskutt egen-kapital, oppsamlet egenkapital og ansvarliglån, men likevel slik at eventuelt ansvarlig lånsom overstiger 100 prosent av egenkapitalenikke teller med.

Størrelsen på solvensmarginkapitalen bereg-nes med utgangspunkt i størrelsen og sam-

mensetningen av pensjonskassens risikoknyttet til innfrielse av pensjons- og forsik-ringsforpliktelsene. (NB! Det er gitt over-gangsregler til 1. januar 2010 for oppfyllelseav dette kravet, i medhold av nærmere for-skrifter).

Man har liten erfaring med hva størrelsen på solvensmarginkapitalkravet vil være forkommunale pensjonskasser, herunder omkapitaldekningskravet eller solvensmargin-kapitalkravet vil være det strengeste (kapital-dekningskravet i § 6-3(1) vil i praksis værevesentlig høyere enn minstekravet til grunn-kapital i § 7-5(1)).

For ivaretakelse av kapitaldekningskravetvektes ulike eiendeler etter deres antatte risiko, varierende fra 100 prosent for aksjerog fast eiendom, til 0 prosent for stats- ogstatsgaranterte obligasjoner. Minimums-kravet beregnes som 8 prosent av disse risikovektede eiendelene, og oppfylles ved aten pensjonskasses ansvarlige kapital minstskal nå opp i 8-prosentkravet.

Tildelingskriterier - momenter

En naturlig inndeling av tjenester som enpensjonskasse må gå til anskaffelse av – og som det må fastsettes tildelingskriterier for – er vist i opplistingen i det følgende.Tildelingskriteriene må tilpasses den enkelte pensjonskasses planlagte operasjonelle innretning og for herværende veiledning hardet ikke vært ambisjonen å beskrive slike kriterier i mer detalj.

Det understrekes at nedenstående opp-listing av tildelingskriterier ikke er uttøm-mende.

123

■ Administrasjon■ Ajourhold av medlemsregistre■ Beregning og utbetaling av pensjoner ■ Regnskapsføring og regnskapsrappor-

tering■ Gjenforsikring■ Ansvarshavende aktuar

■ Kapitalforvaltning

10.1 ADMINISTRASJON

Oppgaver som inngår i pensjonskassensløpende drift er:

■ Ajourhold av medlemsregistre (aktive medlemmer og pensjonister)

■ Beregning og utbetaling av pensjoner (herunder skattetrekk)

■ Regnskapsføring og regnskapsrappor-tering

■ Gjenforsikring■ Kapitalforvaltning

10.1.1 AJOURHOLD AV MEDLEMSREGISTRE

Ajourhold av medlems- og pensjonistregistrebaseres på ajourføring fra kommunens lønns-og personalregistre, i hovedsak etter desamme rutiner og prosedyrer som følges avkommuner som har pensjonsordning i livs-forsikringsselskap.

10.1.2 BEREGNING OG UTBETALING AV PENSJONER

Beregning av pensjoner er nært knyttet oppmot medlems- og pensjonistregistreringen,som oftest ved beregningsfunksjonalitet somer innebygget i IT-løsning for slik registrering.

Pensjonsutbetalingen kan ivaretas av densom står for medlemsregistreringen, eller av en annen leverandør, evt. kommunens eget lønnsutbetalingssystem.

For å bistå med planlegging, styring og kontroll av pensjonskassens økonomi og finansielle stilling skal pensjonskassen knytte til seg aktuar, som er ansvarlig for alle forsikringstekniske beregninger og revisor. Aktuar-tjenesten kan kjøpes av etaktuarkonsulentselskap eller et livsforsik-ringsselskap.

10.1.3 REGNSKAPSFØRING OG REGNSKAPS-RAPPORTERING

Pensjonskassenes regnskapsføring og regn-skapsrapportering er regulert i forskrift av 16. desember 1998. Forskriften ble endretsenest pr. 4. april 2008 og trådte da i kraftstraks og med virkning for regnskapsåret2008. Forskriften angir en detaljert og om-fattende spesifikasjon for oppstilling av resul-tat, balanse, endringer i egenkapital, kontant-strømmer og noter i årsregnskapet. Utdragav årsregnskapet med supplerende opplys-

ninger skal rapporteres til Kredittilsynet ogStatistisk Sentralbyrå på standardisert formatinnen tre måneder etter regnskapsåretsavslutning.

Pensjonskassene skal også avlegge delårs-regnskap på kvartalsbasis, uten at dette skalrapporteres til offentlige myndigheter.

Pensjonskasser med forvaltningskapital somoverstiger 1 milliard kroner skal rapporterenærmere bestemte nøkkeltall på halvårs-basis.

124

10.1.4 GJENFORSIKRING

Etter forsikringsvirksomhetsloven § 7-10(1),jf. § 6-8 er det obligatorisk for alle pen-sjonskasser å inngå avtale om reassuranse.Minstestandard for reassuransens utformingog omfang er ikke presisert nærmere ibestemmelsene.

I praksis vil det være tale om at man som et minimum etablerer en katastrofedek-ning, som beskytter pensjonskassen mot økonomisk tap som den kan bli påført hvis

et stort antall medlemmer dør eller blir uføre som følge av én og samme hen-delse.

10.1.5 ANSVARSHAVENDE AKTUAR

Pensjonskassen skal ha ansvarshavendeaktuar til bistand med planlegging, styring og kontroll av pensjonskassens økonomi ogfinansielle stilling.

Aktuaren er ansvarlig for alle forsikrings-tekniske beregninger. Aktuartjenesten kan

125

kjøpes av et aktuarkonsulentselskap eller etlivsforsikringsselskap.

10.2 KAPITALFORVALTNING

Kapitalforvaltningen er løsrevet fra de foran-nevnte oppgavene. Pensjonskassen kan settebort hele eller deler av forvaltningen gjennomavtale(r) med bank, livsforsikringsselskapeller virksomhet med tillatelse til å drive aktivforvaltning. Avtaler der ekstern kapitalforval-ter gis et handlingsrom innenfor fastsattehovedretningslinjer, avkastnings- og risiko-mål (benchmark), rapportering, honorar osv.kalles ”aktiv kapitalforvaltning”. Et annetalternativ vil være å investere i ulike fond.Pensjonskassen kan også selv stå for deler avkapitalforvaltningen.

Selv om det ikke er obligatorisk, kan det ogsåvære aktuelt for pensjonskassen å knytte tilseg en rådgiver for kapitalforvaltningen. Slikrådgiver kan bistå ved utforming av strategifor kapitalforvaltningen og ved utforming avforvalternes rapporteringsrutiner.

En pensjonskasse skal sørge for forsvarligkapitalforvaltning og hensiktsmessig plasse-ring av eiendeler til dekning av de forsikrings-messige forpliktelser ”sett i forhold til artenav forsikringsforpliktelsene og hensynet til

sikkerhet, risikospredning, likviditet og av-kastning” jf. forsikringsvirksomhetsloven § 6-6(1).36

Pensjonskassen skal for alle oppståtte risiko-er ved kapitalforvaltningen ha:

■ Helhetlig styring (kapitalforvaltnings-strategi)

■ Oversikt (kapitalforvaltningsrutiner)■ God kontroll (rapportering)

10.2.1 STRATEGI

Pensjonskassen skal ha en dokumentertkapitalforvaltningsstrategi som sørger for at de risikoer pensjonskassen er eksponertfor gjennom kapitalforvaltningen er forsvar-lige i forhold til pensjonskassens buffer-kapital.

Kapitalforvaltningsstrategien skal omfattepensjonskassens overordnede retningslinjerfor forvaltningen av midler, herunder:

■ Overordnede forhold knyttet til organise-ring og ansvarsforhold

■ Styre- og ledelsesrapportering■ Uavhengig kontroll

Kapitalforvaltningsstrategien skal sikre at det er klar uavhengighet og arbeidsdelingmellom enheter og personell med utøvendefunksjoner, og enheter og personell medansvar for overvåkning.

10.2.2 RUTINER

Det skal være etablert rutiner for å overvåkeat kapitalforvaltningen utøves i henhold tilmyndighetsfastsatte krav og pensjonskassenskapitalforvaltningsstrategi.

126

36 Generelt krav til forsvarlighet i kapitalforvaltningen er nærmere utdypet i egen forskrift om livsforsikrings-selskapers og pensjonsforetaks kapitalforvaltning av 20. desember 2007.

10.2.3 RAPPORTERING

Den enhet som overvåker kapitalforvaltningenskal jevnlig rapportere skriftlig til styret ogledelsen om risiko, resultater og etterlevelse.Frekvensen og innholdet i rapportene skal tilpasses kompleksiteten og omfanget av virk-somheten.

10.2.4 ANALYSER OG STRESSTESTING

Pensjonskassen skal jevnlig, og minst vedutgangen av hvert kvartal, analysere hvordanuvanlige markedsforhold, herunder rente- ogvalutakursendringer, samt utslag av forsik-rings- og kredittrisiko, vil påvirke pensjons-kassens bufferkapital.

Viser analysene at pensjonskassen kan blipåført tap som innebærer at den ikke lengervil oppfylle soliditets- og sikkerhetskrav fastsatt i lov eller forskrift, skal pensjons-kassen vurdere å iverksette tiltak som redu-serer risikoen eller som øker bufferkapita-len. En enhet som er uavhengig av utøvendeenhet skal ha ansvaret for analysene, og skal

jevnlig rapportere resultatene av sine analy-ser til styret.

Med hjemmel i kapitalforvaltningsforskriftenhar Kredittilsynet fastsatt retningslinjer forslik ”worst case-testing” av pensjonskas-senes (og livsforsikringsselskapenes) forvalt-ningsporteføljer, som er presisert senest irundskriv nr 07/2008, datert 14. mars 2008.

Et hovedprinsipp i denne stresstestingen er åberegne konsekvensene av et fall i aksje- ogeiendomsmarkedene samtidig med en økningi det generelle rentenivået. Stresstestenomfatter også tilsvarende analyser av risikoog tapspotensialet knyttet til innfrielse avpensjonsforpliktelsene.

Pensjonskasser med forvaltningskapital på 10 milliarder kroner eller mer (og alle livs-forsikringsselskaper) er pliktige til å rappor-tere resultatet av slike stresstester kvartals-vis. Kredittilsynet har signalisert at de vil vurdere om rapporteringsplikten skal gjøresgjeldende for alle pensjonskasser, når de harvunnet erfaring med rapporteringen.

127

Ord og uttrykk

Aktivaklasse:

Anleggsportefølje:

Avkastningsgaranti:

Avkastningsmålsetning:

Begrenset anbudskonkurranse:

Bestandsprofil:

Bokført kapitalavkastning:

DOFFIN-database:

Folketrygdens grunnbeløp

128

Ulike investeringsgrupper slik som aksjer, obligasjoner,eiendom m.m.

Investeringer som foretas med en langsiktig investerings-horisont. Livselskapene inndeler sine investeringer iomløpsmidler og anleggsmidler. Det er fastlagt særskilteretningslinjer for regnskapsmessig håndtering av anleggs-midler. Løpende verdiendringer i anleggsporteføljen vil ikke påvirke selskapets kursreguleringsfond.

Minste årlige avkastning som skal tilføres pensjons-ordningen

Målsetting for ønsket/forventet avkastning på investertbeløp. Avkastning måles oftest som prosent av investertbeløp og kan bestå blant annet av; kursgevinst/tap, renteinntekter, utbytte etc

Anskaffelsesprosedyre som bare tillater de leverandørersom er invitert av oppdragsgiver til å gi tilbud, men somikke tillater forhandling.

Hvordan pensjonsordningens medlemsmasse er sammen-satt når det gjelder slike forhold som aldersfordeling, lønns-fordeling, andelen av kvinner/menn, andelen av uføre mv.

Prosentvis avkastning for en verdipapirportefølje, eksklusive verdiendringer som følge av urealiserte gevinster og tap

Databasen for Offentlige Innkjøp.

Beløp som folketrygdens pensjoner regnes ut i fra. Brukes for å indeksjustere pensjonene. Vedtas 1.mai hvert år. Grunnbeløp for 2008 kr 70 256. Ofte forkortet G.

129

Ord og uttrykk

Forsikringsbart:

Forsikringsagentvirksomhet:

Forsikringsmegling:

Grunnlagsrente:

Ikke-forsikringsbart:

Kapitalbinding:

Kapitalforvaltningsrisiko:

Kollektiv pensjonsforsikring:

Kollektivportefølje:

Risikoforhold ved en pensjonsytelse som kan overdras tilforsikringsselskap med endelig virkning.

Forsikringsformidlingsvirksomhet som består i å tilby forsikringsprodukter for, og på vegne av, ett eller flere forsikringsselskap.

Forsikringsformidlingsvirksomhet som består i å presen-tere kunden for forsikringsløsninger fra et eller flere for-sikringsselskaper uten at det er inngått uttrykkelig avtalemed forsikringsselskapene om dette.

Diskonteringsrente for beregning av kontantverdien avfremtidige premieinnbetalinger og pensjonsutbetalinger.

Risikoforhold ved en pensjonsytelse som ikke kan overdrastil forsikringsselskap med endelig virkning.

Se Pensjonsveileder kap. 9.1.5

Risiko ved livselskapenes forvaltning av investeringsporte-føljer. Kapitalforvaltningen beskrives gjennom en forventetavkastning og risiko. Kapitalforvaltningsrisiko måles oftesom variasjoner i investeringsporteføljens avkastning, slikat høy avkastningsvariasjon er et uttrykk for høy risiko.

Avtale mellom arbeidsgiver og livsforsikringsselskap omsikring av ansattes pensjonsrettigheter.

Investeringsportefølje som ivaretar kapitalforvaltning forhele/deler av livselskapenes kunder og med fastlagte strategier for kapitalforvaltningen. Fra 2008 gir forsikrings-virksomhetsloven livselskapene mulighet til å etablere flerekollektivporteføljer med ulik risikoprofil. Kundene vil til-ordnes/tilbys ulike kollektivporteføljer basert på kundenesbufferkapital.

130

Ord og uttrykk

Konkurranse med forhandling:

Konkurransegrunnlag:

Kontoføring:

Kusreguleringsfond:

KS’ tariffområde:

Overføringsavtalen:

Pensjonsinnretning:

Pensjonskasse:

Pensjonskostnad:

Pensjonsleverandør:

Anskaffelsesprosedyre hvor oppdragsgiver har adgang til åforhandle med en eller flere leverandører.

Anbudsgrunnlag – det dokument som ligger til grunn forkonkurransen.

Oversikt over pensjonsordningens innbetalinger, utbeta-linger og øvrige bevegelser i løpet av et år, sammen medstatus ved årets slutt.

Summen av urealiserte gevinster på finansielle omløps-midler som inngår i kollektivporteføljen.

Tariffområde, med en egen hovedtariffavtale som omfatteransatte i kommuner, fylkeskommuner, kommunale oginterkommunale selskaper samt andre som har valgt å tilsutte seg avtalen.

Avtale mellom Statens Pensjonskasse og andre pensjons-ordninger innenfor offentlig sektor om overføring og avregning av ansattes pensjonsrettigheter mellom arbeids-givernes pensjonsordninger.

Fellesbetegnelse på alle leverandører av tjenestepensjoninnen KS’ tariffområde (livselskap og pensjonskasser).

Egen stiftelse opprettet av arbeidsgiver for sikring avansattes pensjonsrettigheter.

Beregnet verdi av de pensjonsrettigheter som tjenes opp iløpet året.

Fellesbetegnelse på livselskapene innen KS’ tariff område(KLP, Vital og Storebrand) omtales i teksten ofte som ”leverandør” eller ”tilbyder”.

131

Ord og uttrykk

Pensjonsplan:

Premiefond:

Premiereserve:

Premieutjevningsfellesskap:

Referanseplan:

Rentegarantinivå:

Samfunnsansvar:

Selskapsportefølje:

Soliditet:

Beskrivelse av hvordan ansattes pensjonsrettigheter skalfastsettes.

Midler som er innbetalt til pensjonsordningen og som skal anvendes til dekning av fremtidige premier

Forsikringsteknisk kontantverdi av de pensjonsforpliktelsersom pensjonsordningen har pådratt seg overfor sine med-lemmer.

Pensjonsordninger for flere arbeidsgivere, med beregningav pensjonspremien som et gjennomsnitt for alle ordninger.

Standardisert og tilnærmet beregningsmetode for pen-sjonsytelsene i en offentlig pensjonsordning. Benyttes for å oppnå best mulig sammenlignbarhet mellom leveran-dørene ved anbudskonkurranse.

Minimumsnivå for den årlige avkastning som skal tilførespensjonsordningen.

Beskriver hvordan livselskapene utøver sine investerings-aktiviteter for å ta hensyn til samfunnsmessige forholdutover de rent snevre finansielle hensyn. Omtales også som selskapets etiske retningslinjer og medfører at mantar hensyn til forhold som miljøvern, menneskerettighetervåpenproduksjon etc. ved gjennomføring av investerings-aktivitetene.

Består av eiendeler (investeringer) som skal motsvare forsikringsgiver(livselskapets) ansvarlige kapital.

Beskriver størrelsen på selskapets egenkapital (ansvarligkapital). Måles ofte som prosent av selskapets risiko-vektede aktiva. Offentlige myndigheter har fastlagt soli-ditetskrav for livselskapene.

132

Ord og uttrykk

Solvenskrav:

Særskilt investeringsvalg:

TED-database:

Terskelverdier:

Tildelingskriterier:

Tilleggsavsetninger:

Verdijustert kapitalavkastning:

Ytelsesbasert pensjonsordning:

Åpen anbudskonkurranse:

Kapitalkrav som står i forhold til risikoen ved innfrielse avpensjonsordningens forpliktelser

Fra 2008 gir forsikringsvirksomhetsloven kundene adgangtil å velge sin egen (særskilte)investeringsstrategi. Livs-selskapene vil under denne ordningen inngå avtaler medhver enkelt kunde hvor det fastsettes retningslinjer forsammensetting (og eventuell endring) av investerings-porteføljen, bufferavsetninger, avkastningsgaranti etc.(Tariff-partene vil vurdere i hvilken utstrekning det skal gisanledning til å benytte dette valg for pensjonskontrakterinnen KS’ tariffområde).

Den europeiske offisielle databasen for kunngjøringer.

Grenseverdier for kontraktens størrelse som er avgjørendefor om anskaffelsesforskriften del II eller III skal benyttes.

De kriterier som ligger til grunn for valg av tilbud.

Avsetninger utover minstekravet til premiereserve for sikring av pensjonsinnretningens forpliktelser.

Prosentvis avkastning for en verdipapirportefølje, inklusiveverdiendringer som følge av urealiserte gevinster og tap.

Pensjonsordning hvor ansattes pensjonsrettigheter regnesut direkte i forhold til hvor lenge ansettelsesforholdet harvart og lønn i ansettelsesperioden.

Anskaffelsesprosedyre som tillater alle interesserte leve-randører å gi tilbud, men som ikke tillater forhandling.

133

DOMSREGISTER

KOFA

Sak 2006/161 side 7, 15, 19, 27Sak 2006/159 side 7, 15, 19, 27

Forkortelser

AFP:

BNP:

DSKP:

FAL:

FOA:

G:

HTA:

KLP:

KOFA:

KS:

LO Kommune:

LOA:

NPF:

SI:

TA:

TPO:

YS-K:

Avtalefestet pensjonsordning som gir ansatte rett til alderspensjon fra valgfritt tidspunkt etter fylte 62 år og til 67 år. Ordningen er under endring.

Brutto nasjonalprodukt

De selvstendige kommunale pensjonskasser. Interesseorganisasjon for kommunale pensjonskasser.

Forsikringsavtaleloven. Lov av 16. juni 1989 nr. 69

Forskrift om offentlige anskaffelser, gitt av Fornyings- og administrasjonsdepartementet 4. april 2006 nr. 402

Folketrygdens grunnbeløp. For 2008 var det på kr 70 256. Vedtas 1.mai hvert år.

Hovedtariffavtalen innen KS- tariffområde. Denne kan lastes ned fra pensjons-kontoret.no eller bestilles fra kommuneforlaget.no.

Kommunal Landspensjonskasse - Pensjonsleverandør – organisert som et gjensidig selskap mellom de kommuner som har sine forsikringer hos dem.

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon. Forhandler forkommunene i tariffoppgjør i KS’-tariffområde.

Landsorganisasjonen i Norge, seksjon kommune. Forhandlingssammenslutninginnen KS’-tariffområde.

Lov om offentlige anskaffelser av 16. juli 1999 nr. 69

Norske Pensjonskassers Forening. Interesseorganisasjon for private pensjonskasser.

Særskilt Investeringsvalg

Tilleggsavsetningene

Tjenestepensjonsordning

Yrkesorganisasjonenes sentralforbund, seksjon kommune.Forhandlingssammenslutning innen KS’-tariffområde.

135

STIKKORDREGISTER

A

AFP-vedtektene 49, 55Akademierne-K 10, 42anbudskonkurranse 10, 31anleggsmidler 100, 112anskaffelsesprotokoll 38ansvarlig kapital 123, 131ansvarshavende aktuar 53, 123, 124Arbeidsretten 9avkastningsgaranti 66, 72, 75, 108

B

begrenset anbudskonkurranse 31bestandsprofiler 79BNP 11Brønnøysund 41

D

daglig leder 53DOFFIN 34drøftingsplikt 18DSKP 51, 55

E

ECON Analyse 42egenkapitalen 66, 106, 118Energiavtalen 19Enhetsregisteret 41EUs direktiver 11, 27evalueringsfasen 25EØS-avtalen 11

F

Finansdepartementet 57flyttekostnader 25FNH 49, 59fondsmidler 85formannskapet 18, 24Fornyings- og administrasjonsdeparte-

mentet 34forsikringsagentvirksomhet 57forsikringsbart 74, 84–89, 129forsikringsformidlingsloven 57forsikringsloven 50, 63forsikringsmeglere 57, 59, 61forsikringsrådgivere 24, 25, 57forsikringsvirksomhetsloven 17, 19, 41–54,

62–66, 122, 125forskrift om offentlige anskaffelser 11, 21, 28fylkeskommunale pensjonskassene 51, 53fylkeskommune 14

G

gjenforsikring 54, 125gjensidig selskap 49, 106, 117, 118

H

HA 19HMS 33, 75, 118Hovedavtalen 19Hovedtariffavtalen 10, 15–19, 24, 30, 42,

44, 68–72HTA 15, 71, 84

I

ikke-forsikringsbart 73, 84, 85innbetalingsprofil 85interkommunal pensjonskasse 52investeringsstrategi 67

136

K

kapitalbinding 89kapitalforvaltningsrisiko 64, 66, 107kjønns- og aldersnøytrale premier 19KLP-saken 9KOFA 11, 21, 24, 27, 37kollektiv pensjonsforsikring 49, 74kollektivporteføljen 104, 115Kommunal Landspensjonskasse 47, 134kommunale pensjonskassene 10, 15, 50–55kommunale pensjonsordninger 9, 18, 41,

51, 55, 77kommunens administrasjon 18, 23kommunestyret 18, 22, 23konkurranse med forhandling 32, 35, 39, 130konkurransegrunnlag 12–15, 33konkurransepreget dialog 32, 35kontoføringen 74kontraktsinngåelse 38Kredittilsynet 53, 69, 105, 116KS 10, 42kundebetjening 118kunngjøringsplikten 34kursreguleringsfond 64, 66, 96, 105

L

leverandørmøter 50likviditet 87likviditetsbelastning 71, 87livsforsikringsselskap 47, 71–74, 122–127LO Kommune 10, 42lov om folketrygd 71lov om offentlige anskaffelser 11, 28lov om samordning av pensjons- og trygde-

ytelser 71lov om Statens Pensjonskasse 71

M

meglere 24, 25, 59meglerskikk 58minimumsavkastning 74

N

NPF 52, 55Nærings- og handelsdepartementet 11

O

offentlige anskaffelser 11, 21, 26–28, 134offentlige innkjøp 11oppsatte medlemmer 78, 90oppsigelse 17, 18oppspart kapital 25Overføringsavtalen 71, 121, 128

P

pensjonsavtale 17pensjonsinnretninger 17, 49, 50pensjonskasse 43, 47, 50–55, 121–124Pensjonskasseforeningene 55Pensjonskontoret 8, 10, 13, 14, 41–45Pensjonskontorets styre 10, 43, 44, 53pensjonskostnad 71, 75, 79–84, 87pensjonsleverandørene 14, 42pensjonsprodukt 14Pensjonsutredningsutvalget 10Pensjonsveilederen 13, 14personrisiko 75, 107, 117premiefond 131premieinnbetaling 77, 87premieutjevningsfellesskap 47, 73–85

137

R

reassuranse 54, 124referanseplanen 80, 85risikopremien 74rådgiverhabilitet 58

S

samfunnsansvar 102, 112, 129selskapsporteføljen 66, 117, 118soliditet 95, 107solvensmarginkapital 12Statens Pensjonsfond 102, 113Statens Pensjonskasse 71Statistisk Sentralbyrå 124Storebrand Livsforsikring 47Styret for AFP 10særskilt investeringsvalg 95, 108

T

TED-databasen 30, 34tildelingskriterier 15, 18, 19, 36tilleggsavsetninger 67, 96, 98, 108tilsyn 38, 43, 45tilsynsmyndighet 52, 55TPO-vedtektene 17, 18, 24, 30, 38, 43–50Trygderetten 42, 44

U

uførehyppighet 72, 74Unio 10, 42

V

vedtak om flytting 17–19vedtekter 38, 40–53Vedtekter for Tjenestepensjonsordning 17,

38, 41verdijustert avkastning 98, 110virksomhet 14, 58Vital Forsikring 49

Y

YS-K 10, 42ytelsesbasert pensjonsordning 71, 79

Å

åpen anbudskonkurranse 31, 32, 35

PE

NS

JON

SV

EIL

ED

ER

2009Innkjøp og vurdering av kom

munal tjenestepensjonsordning

01 veileder 6 5 orig.qx7:orig · 2015-06-19 · med unntak av oppdatering i forhold til ny...

Documents