kilowatt

ANNONSEBILAG

01/10

Vegtransportens klimautfordringBærekraftig energiforsyningEn by for fremtiden

KilowattET MAGASIN SOM GIR INNSIKT I ENERGI

Tema 01/10 er et annonsebilag utgitt av Magnet Media AS. Tlf: 56 90 11 20 - www.magnetmedia.no

Grafisk produksjon: Alf Gundersen AS

Trykk: Nor Grafisk AS

Daglig leder: Roy Terje Lind Furnes, tlf: 56 90 11 31, [email protected] Prosjektleder: Annette Sem Ringel, tlf: 56 90 11 20,[email protected] Koordinator: Catharina Evensen, tlf: 56 90 11 34, [email protected]

Annonseansvarlige: Christian Olowo, tlf: 56 90 11 36, [email protected]. Christoffer Kobbeltvedt, tlf: 56 90 11 37, [email protected]. Eric Rüdén, tlf: 56 90 11 26, [email protected]

Opplag: 117 500

Innhold

Tema Kilowatt er et bilag i Teknisk Ukeblad, produsert av Magnet Media AS.

Magnet Media er et medieselskap som ønsker at din bedrift skal bli sett. Å synliggjøre seg selv er alt i dag, konkurransen er stor og alle ønsker å stikke seg frem på en eller annen måte, ”for å synes må man vises”.

Vi produserer og leverer blant annet kvalitets-bilag fra ide til ferdig produkt i nært samarbeid med våre kunder og oppdragsgivere. Teknisk Ukeblad er en av våre spennende distribu-sjonskanaler, i tillegg har vi også andre distribu-sjonskanaler gjennom andre magasin og aviser i Norge og Norden.

Kilowatt

Norge har et kjempepotensial for fornybar energiproduksjon. Vi er allerede store på regulert vannkraft og produserer om lag 140 TWh årlig. Det er et betydelig potensial for utbygging av ny fornybar energi, både gjennom opprusting av vann-kraft og utbygging av vindkraft.

Vi har samtidig et stort potensial for energieffektivisering. Billig tilgang på masse vannkraft har gjort at energisparing og -effektivisering i liten grad har vært et tema, bortsett fra for deler av industrien. NITO er i så måte svært glad for at regje-ringen omsider har varslet at det vil komme en nasjonal plan for energi-effektivisering.

Regjeringens ambisjoner på ener-gi- og miljøområdet kan imidlertid vanskelig la seg realisere før det brukes betydelig mer ressurser på teknologisk kompetanse, som er en forutsetning for drift og utvik-ling av gode løsninger for energi-effektivisering. Hvis kommunene ikke vil bruke penger på energi- og miljøtiltak, bør regjeringen sterkt vurdere å øremerke bevilgninger

over statsbudsjettet, slik det er gjort i Sverige gjennom KLIMP-program-met i kommunene.

Derfor må planen for energieffek-tivisering bli et sterkt og konkret dokument, som stiller krav og gir incentiver som fører til en endring i energiforbruket.

Marit StykketPresident i NITO

Store forventninger til nasjonal plan for energieffektivisering

4 Energiforskning i Norut Narvik

5 Karriere innen energisektoren

6 En node for arktisk forskning

7 Bygger Norges svar på Bremerhaven

8 Trondheim – en by for framtiden

10 Sørlandet – Energi og teknologi

11 Først ute - Universitetet i Agder

12 Studier i fornybar energi

13 Forsker på energi for fremtiden

15 Vi kan løse utfordringen

16 Satser bredt på energiproduksjon

18 Lønnsomt bio-prosjekt

19 Hydroenergi tar et nytt steg

20 Juridisk samarbeidspartner for kraftbransjen

21 Kan montere flytende vindmøller ved kai

22 Vind, kabler og ny næring

24 Vannet gir deg muligheten

25 Folket vil ha vindkraft

27 Bioenergi er fornybart og trendy

28 Grønn revolusjon

30 Vegtransportens klimautfordring

32 Med fokus på varme

33 Bærekraftig energiforsyning

34 Energigjenvinning

35 Energieffektive løsninger

35 Ikke fyr for kråka

36 Vår natur i klimaets tjeneste

36 Du skal ikke tro. Du skal vite

37 Energi til utvikling

Bli inspirert av ytterligere Blue Energy caser og bestill et eksemplar av Solar Blue Energy Inspirasjonsbrosjyre på www.solarnorge.no/blueenergy

Elnr. 02 009 17

De beste installatørene vet allerede svaret

Vil en riktig Blue Energy renovering bare være...

i en de

l av

bygnin

gen?

Magnet Media satser stort i år med nye prosjekter og samarbeidspartnere.Vi skifter nå profil og skal i løpet av neste måned utgi vårt første magasin i den nye serien ”Innsikt” som kommer i Teknisk Ukeblad nr 7.

TEMA Kilowatt 01/20104 TEMA Kilowatt 01/2010 5

Vi forsker på: Solenergi med alt fra støping av silisium til ferdige solcellemoduler, samt gjenvinning av avfallsprodukter fra solcelleindustrien. Fors-kningen gjennomføres i nært samarbeid med industrien i Norge og internasjonalt. Det er byg-get et kompetansesenter i Narvik for utvikling av nye metoder for produksjon av solceller. I tillegg jobber vi på systemsiden av solenergi, både eksperimentelt og teoretisk gjennom simuleringer. Et nytt solcellelaboratorium er under bygging og vil være ferdig i mars 2010. Utendørs test-laboratorium for solcellemoduler ble satt opp i 2009.

BioenergiNorut Narvik forsker også på bioenergi, spesi-elt med hensyn på utfordringer i Nord-Norge. Skogbiomassehogst krever løsninger for bratt terreng og manglende veinett. Som alternativ biomasse forsker vi på dyrking av strandrør-gress, ettersom dette er en tilvekst tilpasset kaldt klima. Spredt bosetting stiller særskilte krav til småskala avfallsforbrenningsløsninger med røykgassrensning. For alle typer biomasse arbeides det med omdanning av biomasse til kompakte energiformer.

Passivhusteknikk og lavenergiboligerEt nytt satsingsområde er passivhusteknikk og lavenergiboliger. Bygninger står for 40 prosent av Norges energiforbruk, noe som gjør energi-effektivisering av boliger viktig. Et svært lavt energiforbruk oppnås gjennom bruk av passive teknikker for å ivareta energi, gjennom isolering, effektiv bruk av solvarme og varmegjenvinning. Dette stiller krav til materialevalg og bygnings-design. En pilotbolig i betong vil bygges i sam-arbeid med interessenter. Fokus vil også være på smarte løsninger for ventilasjon, energiforsy-ning, styringssystemer, måling og verifisering.

Norut Narviks forskningsaktiviteter innen kaldt klimateknologi åpner i tillegg opp et interes-sant forskningsfelt innen fornybar energi i kaldt klima.

Oppgradering av dammer

forvaltning av eksisterende dammer. -

sig, miljømessig og økonomisk optimalisert forvaltning av betongdammer.

Norut Narvik vil, i nært samarbeid med Statkraft

og NVE, arbeide med å teste ut det foreslåtte forvaltningssystemet på eksisterende dammer. Gjennom et felles nordisk prosjekt, på inter-nasjonalt nivå, vil man utføre viktig og verdifull forskning.

Høgskolen i Narvik gir sine studenter et godt utgangspunkt for en karriere innen energisektoren og er en god støttespiller for nærings-livet i Nord-Norge. Nye fornybare energikilder tilknyttes gjerne for-delingsnettet og ikke sentralnettet. En snak-ker da om distribuert generering. Ofte benyttes småskala enheter med varierende effektflyt, og disse bør nettintegreres ved hjelp av avanserte styringssystemer og smartnett-løsninger. Ved Høgskolen i Narvik forskes det intensivt på disse områdene. Høgskoledosent Waldemar Sulkowski og førsteamanuensis Trond Østrem har et klart fokus på distribuert generering, godt hjulpet av stipendiatene Bartlomiej Nowak og Abnery Ortiz Riquelme. Høgskolen samarbeider dessuten med en rekke andre institusjoner om forskning på dette og beslektede fagfelt.

Ising skaper problemerAtmosfærisk ising er et kjent problem for høyspentmaster og andre konstruksjoner til fjells. Dette skaper også problemer for vindkraftverk fordi isen som fester seg på bladene endrer over-flaten, reduserer virkningsgraden og introduserer fare for iskast fra turbinene. Professorene Per J.

Nicklasson og Per A. Sundsbø leder forskningen innen dette området ved Høgskolen i Narvik, og fokuserer på hvor stor påvirkningen fra isen er, og hvordan isingsproblemene kan løses. Stipen-diat Matthew Homola har tilbrakt mye tid de siste tre årene i isingslaboratoriet, der ising kan gjen-skapes på kontrollert vis, samt i Nygårdsfjellet vindpark, der samarbeidet med Nordkraft Vind AS gir høgskolen mulighet til å få verdifulle infor-masjon om hva som skjer i virkeligheten.

Termisk energidistrubusjonVed HiN fokuseres det også på termisk energi-distribusjon og energibruk i bygninger. Studie-retningen Integrert bygningsteknologi tilbyr en rekke aktuelle fag på masternivå og PhD-nivå, eksempelvis VVS- og energiteknikk, samt energi-økonomisering i bygninger. Energieffektivisering av bygninger og industri er i spesiell fokus. HiN har en egen forskningsgruppe på dette området. Forskningsgruppen, som ledes av professor Bjørn R. Sørensen, driver anvendt forskning på internasjonalt nivå bl.a. innenfor varme og venti-lasjon, samkjøring av energisentraler, småskala fjernvarmesystemer, bioenergi, termisk energi- lagring, samt frysing og tining av jordsmonn.

Energiforskning i Norut Narvik Karriere innen energisektoren

Norut Narvik:

PhotoVoitaic, vannkraft, bioenergi og vind

konstruksjoner

www.norut.no/narvik

Høgskolen i Narvik

170 ansatte

innenfor teknologi, helse og økonomi

innenfor teknologi

masternivå

www.hin.no

Roterende solcellesystem for utendørs solenergiforskning Data fra Nygårdsfjell vindpark brukes for å bestemme effekter av ising i praksis. Vindmåler under testing ved isingslaboratorium på HiN.

Laboratorium for undersøkelse av tekniske installasjoner i bygg, energibruk, luftstrømninger og inneklima.

FoU innen fornybar energi ved Norut Narvik utføres av et veletablert forskningsmiljø. Tre energirelaterte fagområder som det forskes innen er distribuert generering, ising på vindkraftverk og energibruk i bygninger.

Forsøksfelt for strandrørgress

Hvelvdam i betong


Norut Narvik AS og Høgskolen i Narvik har siden begynnelsen av 1990 tallet forsket på problemstillinger relatert til kaldt klima eller ark-tisk teknologi.

VRI - Infrastruktur i kaldt klimaGjennom VRI satsingen i Nordland skal det legges fokus på å ivareta og styrke kaldt klima satsingen innenfor forskning og utvikling i landsdelen. Dette skal blant annet gjøres gjen-nom etablering av et kaldt klima senter i Narvik

Kaldt klimasenteret har fokus på nåværende og framtidige behov for klimatisk tilpasning av konstruksjoner, materialer, infrastruktur og annen virksomhet i kaldt klima.

Gjennom dette valget av delprosjektet – og ikke minst – hvordan prosjektgruppen har valgt å gjennomføre VRI - prosjektet – har Narvik igjen etablert seg på kartet som en betydelig aktør innenfor kaldt klima forskning og arktisk teknologi.

Hustype for kaldt klimaNorske bygninger og tilhørende virksomhet er storforbrukere av ressurser. Drift av bygnin-ger står faktisk for 40 % av den innenlandske energibruken. Skal vi bevege oss mot en mer bærekraftig fremtid, er det nødvendig med en betydelig reduksjon av den bygningsrelaterte ressursbruken.

Betong & Entreprenørsenteret er i gang med et forprosjekt, i samarbeid med Norut Narvik, for å utvikle et ”energieffektive hus for kaldt klima”. Prosjektet finansieres gjennom VRI - Infrastruk-tur i kaldt klima. Ideen er å forske frem en hus-type som utnytter fornybare energikilder som finnes i kaldt klima. Her er det snakk om energi-kilder som vind, solenergi, jordvarme og luft.

Viktig og spennende samarbeidsarenaHittil har over 40 industribedrifter og kraft-produsenter i regionen, i tett samarbeid med forsknings- og utviklingsaktører innen vind-kraft, vært delaktig i mobiliseringen av klyngen. Drivkraften, både for etablerte aktører og nye bedrifter, er et strategisk samarbeid for å posisjonere seg mot EUs storstilte utbygging av offshore vindparker fram mot 2020.

Norsk industri har forutsetningene for å lykkes, men det krever at industrien er best på samhandling. Det etableres i disse dager en slagkraftig allianse mellom Arena Vindenergi og vindklyngen Arena NOW på Vestlandet.

– Det løpende samarbeidet med VRI Trøndelag

sammenhengen, sier Iversen.

30 års erfaring Klyngesamarbeidet er et resultat av et langsiktig samarbeid. Regionale kraftselskaper som Trønder- energi og Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk har

I Verdal industripark videreutvikler Aker Verdal sin kompetanse fra olje og gass til å omfatte utvikling av understell til offshore turbiner. Scan-

-stilt turbinene til Nord-Trøndelag Elektrisitets-verks vindpark på Hundhammerfjellet.

I vindklyngen deltar også Valsneset teststasjon, hvor det i tillegg til på Hundhammerfjellet foregår fullskala uttesting av turbiner.

En node for arktisk forskning Bygger Norges svar på Bremerhaven

Norut Narvik AS VRI - Nordland

Nordlands lange kystlinje og geografi gir fylket spesielt gode forutsetninger for inn-ovasjon og verdiskapning innenfor akvakultur, reiseliv og kaldt klima. VRI (Virkemidler for regional FoU

verdiskapning. VRI Nordland har gjennom en prosess med Partner-skap Nordland og forsknings- og utdanningsmiljøene i regionen valgt akvakultur, reiseliv og infrastruktur i kaldt klima som innsatsområder. Disse tre innsatsområdene har stor betydning for fylket, og gjennom satsningen ønsket man å heve FoU-nivået og kvaliteten på arbeidskraften innenfor de valgte områdene.www.norut.no/narvik/

Foto: Pål-Erik Pedersen – Atmosfærisk ising på kraftinfrastruktur. Mulitibrid tripods på lekter (produsert av Aker Verdal til offshore testfelt, Alpha Ventus)

Norut Narvik og Høgskolen i Narvik har gjennom et strategisk og langsiktig arbeid markert miljøet på kartet for arktisk teknologi og forskning innenfor kaldt klima. VRI satsningen i Nordland har vært en avgjørende faktor for å fremme betydningen av kaldt klima ut-fordringer i Nordområdene.

Arena Vindenergi er den industrielle klyngen hvor offensive industribedrifter, kraftselskaper og sterke forsknings- og utviklingsmiljøer samles for å sette Midt- Norge på verdenskartet innen offshore vind. – Det åpner seg nå et kjempemarked innen offshore vind i EU. Muligheten er der nå, sier nyansatt leder for Arena Vindenergi, Viggo Iversen.

Arena Vindenergi

industriell klynge med fokus på å bli konkur-ransedyktig i et internasjonalt marked innen offshore vindkraft-produksjon.

innlemmet i Arena-programmet (Forskningsrådet, SIVA og Innova-

representanter fra ledelsen i

Fugro Oceanor, Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk, Nord- Trøn-delag Fylkeskommune, Proneo AS og det nye forskningssentret

-nom godt regionalt samarbeid på tvers av Trøndelagsfylkene og Møre og Romsdal, der både virkemiddelapparat, bedrifter og FoU-miljø har vært viktige aktører.

www.vindklyngen.no

Viggo Iversen, ny leder i Arena Vindenergi


Feie for egen dørTrondheim kommune legger stor vekt på selv å være et godt forbilde i forhold til energibruk. I en nylig undersøkelse fra Enova er Trondheim blant de kommuner som har lavest forbruk av energi i egne bygg i forhold til innbyggertall. Trond-heim er i ferd med å fase ut samtlige oljekjeler i sine bygg, enten ved at anleggene knyttes til fjernvarme eller ved å gå over til oppvarming med alternative kilder. Siden 1990-tallet har kommunens målsetting om redusert energiforbruk og overgang til alternativ energiforsyning vært fulgt opp gjennom restriktiv praktisering av krav om tilknytting til fjernvarmenettet for alle nybygg, holdningsskapende tiltak og energi-økonomisering i egen bygningsmasse. Sammen har dette har ført til en vesentlig reduksjon i bruk av tungolje og overgang til bruk av fjernvarme.

Kommunen ønsker å utfordre staten både for å se på muligheten til å sette strengere

lokale energikrav enn det forskriftene idag åpner for, at staten selv faser ut sine oljekjeler og at fjernvarmeprodusentene får krav om overgang til klimanøytrale energiløsninger. Parallelt vil kommunen være offensive overfor utbyggere slik at de ”strekker seg lenger” og at nybygg får framtidsrettede energiløsninger. Kommunen vurderer hva de på egen hånd kan gi av til-bud og oppfølging som gjør dette attraktivt for utbyggerne.

Norges beste skolebygg Nardo skole og barnehage er bygget med lavenergi standard. Bygget topper Enovas liste som Norges beste skolebygg med et energibruk

Til sammenligning hadde den gamle skolen

m2

god isolering, god tetthet, varmegjenvinning og

ved å unngå kuldebroer. Oppvarmingsbehovet dekkes av fjernvarme og fra varmepumpe som henter varmen fra bergvarme.

Barn og unge i Trondheim deltar også selv i strømsparingen. Strømsparegrisen er et tilbud utviklet av kommunen til skoler og barnehager. Målet er å lære barn å bli miljøbevisste energi-brukere samt å få til riktig energibruk. Pengene som skolene sparer, går tilbake til skolen og kan da brukes fritt. I samarbeid med utviklings- organisasjonen FORUT går gevinsten av den sparte strømmen i barnehagene i Trondheim til solcelleanlegg i et krisesenter for jenter i Katmandu.

Ny energi og klimaplan FNs klimapanel konkluderer med at de globale utslippene av klimagasser må reduseres med

-varming som overstiger to grader. Det betyr

at Trondheim må planlegge for å bli tilnærmet utslippsfri. I kommunens nye energi- og klimaplan ligger det mål om at utslippene av klimagasser i 2020 skal være minst 20% lavere

Målet om 20% reduksjon i 2020 skal skje utelukkende ved hjelp av utslippsreduksjoner lokalt i Trondheim. Dette skiller seg fra nasjonal klimapolitikk hvor etablerte utslippsmål skal oppfylles gjennom en kombinasjon av nasjonale

2 i skog og tiltak i utlandet - kvotekjøp.

I egen bygningsmasse handler det i stor grad om enøktiltak og optimal drift av tekniske anlegg, strengere energi- og miljøkrav ved nybygg og rehabilitering, fase ut bruk av fyrings-olje og omlegging til vannbåren varme. I tillegg skal tiltak i forhold til vegbelysning utredes og gjennomføres.

En ny klimanøytral bydel På Brøset i Trondheim planlegges en helt ny framtidig klimanøytral bydel i samarbeid med byens forskningsmiljø. Bydelen skal være

helhetlig og framtidsrettet med lavt energiforbruk og sunne byggematerialer. Arbeidet med Brøset blir høyt prioritert i prosjektet Framtidens byer og vil danne skole for framtidig byutvikling.

-liggende kun 4 kilometer fra sentrum. Med svakt skrånende solrik topografi, vakkert kulturland-skap og utsikt til Trondheimsfjorden representerer området en sjelden ressurs for byutvikling.

En SmartCityHele formannskapet i kommunen står bak ambisjonen om å bli verdens smarteste by

samarbeid mellom Trondheim kommune,

på fem overordnede områder: bygninger, industri, distribusjon av strøm, mobilitet og gatebelys-ning. Energiforbruket i Trondheim, som allerede er lavere enn mange andre steder i Norge, kan kuttes ytterligere en femtedel kun ved hjelp av tilgjengelig teknologi. En reduksjon i energiforbruket i Trondheim på 22 prosent er opp-

millioner kroner.

Trondheim – en by for framtiden

innbyggere og ca 20.000 studenter.

av de regionene som har størst vekst i landet. Byen vokser med nesten to prosent i året og alders-sammensetningen blir stadig yngre da gruppen mellom 20 og 29 år øker mest.

det totale oppvarmingsbehovet

varmenettet.

byer som er et samarbeid mellom

områdene i Norge om å redusere klimagassutslippene – og gjøre byene bedre å bo i.

NVE vært pilotkommune for klassifisering av energibruk ved salg, utleie, eller nyoppføring av boliger.

Grønn energikommune.

Trondheim er en by med ambisiøse klimamål! Både gjennom egne tiltak i kommunen og ulike sam-arbeidsprosjekt lokalt og nasjonalt har byen tatt grep og lagt planer for kraftig reduksjon i utslipp av klimagasser. Målet for bysamfunnet Trondheim er å begrense veksten i det stasjonære energifor-bruket slik at det ikke overstiger 4,5 TWh i 2020.

Hele formannskapet i kommunen står bak ambisjonen om å bli

verdens smarteste by når det gjelder energibruk!

”Foto: Trondheim Kommune

Foto: Trondheim Kommune




Kristiansand kommune har igangsatt et prosjekt for å kartlegge og identifisere tiltak innen energioptimalisering på Sørlandet. Agder-forskning har på oppdrag fra kommunen gjennomført denne kart- leggingen. Det er flere industriklynger i regionen, hvor prosessbedriftene representerer en slik klynge, olje og gassindustrien en annen. Disse bedriftene er internasjonalt konkurransedyktige og vist stor omstillingsevne og høyteknologisk utvikling gjennom flere år, og

har gjennomført betydelige energi-effektiviseringstiltak. I tillegg har noen av dem utviklet avanserte produkter og innsatsfaktorer til solarindustrien. Prosessindustrien representerer en betydelig verdi-skapning på Sørlandet og det inves-teres mye i forskning og utvikling for å sikre fremtidsrettede og bærekraftige løsninger. Dette prosjektet skal bidra til å optimalisere samarbeidet mellom ulike aktører og øke konkurranse-kraften for industrien knyttet til energi og teknologi i regionen.

Da forskningsinstituttet Teknova ble etablert for to år siden, var det Universitetet i Agder, Agderforskning og verdens-ledende industriselskaper med tilhold på Sørlandet som stod bak. Teknova gjennomfører i år forsknings- og teknologi- prosjekter for utnyttelse av solenergi, bruk av spillvarme, simulering av krefter på vindmøller, og utfører en mulighets-studie for utbygging av småkraftverk. Sammen med Universi- tetet i Agder, Universitetet i Stavanger og IRIS har Tek-nova etablert et partnerskap i Senter for bærekraftig energi

Kristiansand med omland er i norsk sammenheng en ledende teknologi- og energiregion. Teknova vil derfor kunne gi viktige bidrag til landets største industrigrupperinger der industri, energieffektivisering og fornybar energi er et hovedanlig-gende.

-gram i Norges forskningsråd som skal stimulere til økt næringsutvikling gjennom samhandling mellom næringsliv og akademia. I VRI-Agder er det et eget innsatsområde som omhandler energi, olje-, gass- og pro-sessindustri. VRI-Agder har i 2009 blant annet finansiert et prosjekt der Elkem Solar, Teknova og Universitet i Agder har arbeidet sammen for å prosjektere et solcellelaboratorium. For å styrke regionens bedrifter har VRI også finansiert et forprosjekt for å etablere et internasjonalt sen-ter for miljøkommunikasjon. Byrået Dale+Bang har utført arbeidet som i neste omgang har ført til en god dialog mellom bedrifter, offentlige myndigheter og akademia om dette viktige temaet.

Fornybar Energi har ikke tradisjonelt vært et ingeniørvitenskapelig fagfelt. Men hvis men-neskeheten skal kunne ha nok energi til å gi alle tilnærmet samme høye standard som oss, er vi nødt til å basere fremtidig energiforsyning på fornybare kilder. Det er det eneste bærekraftige alternativet på lang sikt. Burde ikke da Forny-bar Energi være et fagfelt innen det ingeniør-vitenskapelige domene? Ingeniørene er jo sam-funnsbyggerne som kan syntetisere kunnska-pen om fornybar energi til fysiske systemer som produserer og distribuerer energi i stor skala. Samtidig adresseres klimautfordringene.

Ny bachelor og master i Fornybar EnergiUniversitetet i Agder har valgt en offensiv strategi gjennom å definere Fornybar Energi som et eget ingeniørvitenskapelig felt. Som det første universitet i Norge har Universitetet i

vitenskapelig bachelorutdanning i Forny-bar Energi. Som en videreføring av denne suksesshistorien, starter fra høsten 2010 også en mastergradsspesialisering Fornybar Energi. Universitetet i Agder regner med at mange av

-

plassene på masteren, sammen med andre kva-lifiserte studenter fra Norge og utlandet.

Master i MekatronikkFornybar Energi-masteren er laget i samarbeid og synergi med den allerede etablerte master-gradsutdanningen i Mekatronikk, som også er en av Universitetet i Agders vinnere. Bachelor-utdanningen i Mekatronikk har røtter fra tre dekader tilbake, mens mastergradsutdanningen har vært i gang i to år, og følges i disse dager opp av en doktorgradsutdanning. Masteren i mekatronikk tar utgangspunkt i den store offshoreindustrien som fins i Agderfylkene og Norge for øvrig, hvor store maskiner og systemer skal reguleres og styres hurtig og nøyaktig. Dette ofte i offshoresammenheng, hvor man samtidig må ta hensyn til sterke vind-kast og høye bølger. Dette gir også hint til et stikkord for en av synergiene mellom meka-tronikk og fornybar energi: offshore vindkraft-systemer. Der er Universitetet i Agder tungt inne

Sørlandet – Energi og Teknologi

Fornybar Energi – et viktig område for forskningsinstituttet Teknova

Energi – et viktig innsatsområde i VRI-Agder

Først ute – Universitetet i Agder

Master i mekatronikk, studieretning mekatronikk

studenter. Studieretning Fornybar Energi tar opp

-grunn for begge studieretningene er ingeniørfaglig bachelorutdanning i elektro eller fornybar energi, meka-tronikk eller maskin. For mer informasjon, se: www.uia.no/energiwww.uia.no/mekatronikk, eller kontakt [email protected]

Foto: Bård Ek

Universitetet i Agder er først ute med sivilingeniørutdanninger i Mekatronikk og Fornybar Energi.


- Forskning på fornybar energi er helt avgjøren-de dersom Norge skal oppnå sine forpliktelser

de norske forskningsmiljøene er i verdens-klasse innenfor felt som for eksempel vindkraft, takket være en langsiktig strategisk satsing fra norske myndigheter, forteller Hans Otto Haaland, programkoordinator RENERGI.

Noen av forskningsprosjektene: Flytende vindmølletårnSway utvikler et flytende vindmølletårn som skal tåle harde påkjenninger til havs. Konseptet er en slank konstruksjon som stikker omtrent like dypt under overflaten som tårnet rager over vann. Nedre del av tårnet er fylt med tung ballast og øvre del har nok oppdrift til at tår-net flyter stabilt og står imot kreftene fra vind, bølger og strøm.

EUs største bioenergiprosjektEU-prosjektet NextGenBioWaste under ledelse av SINTEF Energiforskning bruker all slags organisk avfall som brensel – fra kommunalt avfall fra husholdninger og industri, til biomasse

fra skog- og landbruk. Den elektriske virknings-graden i forbrenningsanleggene er økt fra 22 til

er redusert med millionbeløp ved å ta i bruk avfallstrevirke.

Høyspenningskabler for store havdypNexans leder utviklingen av høyspenningska-bler som kan sikre kostnadseffektive sjøkabel-systemer mellom Norge og andre land og til vindparker langt til havs. Ny materialer i kabelen hindrer vanninntrenging på store dyp med høyt vanntrykk. Dermed sikres en pålitelig overføring av energi langs havbunnen.

Fremtidens solsilisium Tradisjonelt fremstilles høyrent silisium til sol-celler via dampform, deretter tilbake til fast form Dette er en svært energikrevende prosess. Elkem Solar har utviklet en metallurgisk prosess med langt lavere energiforbruk. Urenhetene i silisiumet fjernes gjennom fire raffineringssteg til solcellekvalitet. Prosjektet er et av mange som ligger bak byggingen av solcellefabrikk Kristiansand.

heten øynene for realiteten rundt at jorden har begrensede ressurser, og de fossile energi- kildene må reduseres.Som resultat av de menneskeskapte klima- endringene ble klimaproblematikken plassert på den politiske dagsorden. Høgskolen i Sogn og Fjordane tar dette til etterretning og sommeren 2010 kommer et nytt tilbud om utdanning innen bachelorstudier i fornybar energi.

Viktig kunnskapI utgangspunktet har energi fra vindkraft poten-sial til å dekke hele verdens energiforbruk. EUhar foreløpig presentert et mål der 20 prosent av all energi fremstilt i 2020, skal være fornybar. Dersom det lykkes i å fremstille 40 prosent av

ville dette dekke energibehovet for et areal med utstrekning fra Norge til Island. Problematikken ligger i at denne typen energi ikke kan resirku-leres. Dette vil medføre et stort behov for kunn-skap! Høgskolen i Sogn og Fjordane har aner-kjente forskere innenfor faget.

Relevant fokusBachelorstudiet i fornybar energi er et tverr-faglig studium, og gir kunnskap om alt fra de teknologiske sidene, til de økonomiske eller samfunnsvitenskapelige sidene ved fornybar energi. Undervisningen er bygd opp av fore-lesninger, og gjesteforelesninger, samt felt-, og prosjektarbeid. Kompetansen åpner mange muligheter i framtida. Eksempler kan være en karriere innen energibedrifter, konsulent- selskaper, store og små bedrifter, og offentlige forvaltning. I tillegg kvalifiserer den til flere typer mastergrader.

Fornybar energi bachelor

landskapsarkitektur – bachelor

Forsker på energi for fremtidenStudie i fornybar energi

Fakta om RENERGI-programmet

programmer i Forskningsrådet

om miljøvennlig energi, og ble etablert i 2004

regi av en rekke forskningsinstitu-sjoner og bedrifter

initiativ som for første gang sam-ler energiaktørene bak en felles visjon og strategi for FoU innen energisektoren

Forskningssentre for miljøvennlig

Høgskolen i Sogn og Fjordane

administrasjon

-sorer innenfor flere fagretninger.

i Bergen, Universitetet i Bergen

fallskjermhopping, brevandring,

bowling, golf, bilcross, dykking, kafé, rockefestivaler, med mer.

www.hisf.no

Forskning på fornybar energi er et av Forskningsrådets viktige satsingsområder, og årlig bevilger RENERGI-programmet over 300 millioner kroner til prosjekter innen for eksempel vindkraft, solenergi og bioenergi.

Menneskeskapte klimaendringer, økt behov forenergisikkerhet og muligheter for næringsutvikling har i det siste plassert økt produksjon og bruk av fornybar energi i fokus.

– Det ble avgjort at årsproduksjonen av fornybar energi og energi-

effektiviseringen skal økes med 30 TWh fra 2001 til 2016.”

Foto: Sway Foto: sxc dynamix

TEMA Kilowatt 01/2010 15

TEKST: AXEL REVHEIM

Energi Norges medlemmer favner alle typer teknologi innenfor varme- og kraftproduksjon, varme- og krafttransport og omsetning og salg. Vi arbeider også innenfor nye forretningsom-råder som sikkerhet og bredbånds- og internet-tjenester. I fremtiden vil våre medlemmer også være en stor bidragsyter innenfor klimarettede tjenester, løsninger og teknologi.

På samme måte som vår bransje tok i et kraft-tak for å legge til rette for fremveksten av det moderne Norge, med utvikling av den fornybare vannkraftproduksjonen og fremføringsveiene for strøm, tar vi i dag mål av oss til å være den sentrale bidragsyteren for å realisere det forny-bare Norge. Vår bransje vil alene kunne bidra med brorparten av løsningene og tiltakene som må til for at Norge skal nå sine klimamål. Vi har løsninger på tegnebrettet som kan redusere per

ned mot 2. Vi er både stolte og ydmyke i forhold til dette faktum.

Norge har en plass i verden og alle må bidra til å løse den globale klimasituasjonen. I Europa er det ingen andre land som har like store for-nybare kraftressurser som oss. Vi kan løse klimautfordringen, bidra til nye spennende arbeidsplasser og legge til rette for grønn vekst for landet vårt. Oppgaven vår vil være å få ny,

måten få ned klimautslippene.

En fornybar fremtid for Norge og Europa nås ikke uten en formidabel omstillingsprosess. Våre medlemmer har vist før at de kan ta på seg store oppgaver og levere nasjonsbygging. Vi er rede til å brette opp ermene igjen dersom vi får anledningen.

I denne prosessen skal vi aldri glemme at en sikker energiforsyning er blodomløpet i det moderne samfunnet. Energien skal være der når vi slår på lyset for å lese siste nytt om framtidens klimavennlige energiløsninger. Norske energi-bedrifter lever og ånder i dette balansepunktet. Vi leverer her og nå og vi tenker på tiden som kommer. Vi gir energi for en bedre framtid.

Vi kan løse utfordringen

Energi Norge organiserer bedriftene som lager, frakter og selger kraft og varme. Vi fokuserer på forsynings-sikkerhet, verdiskaping og miljø-hensyn. Norge har store fornybare ressurser og norske energibedrifter er viktige leverandører av klima-vennlige energiløsninger. Energi Norges medlemsbedrifter står for 99 % av all kraftproduksjon og har over 90 % av nettkundene. Energi Norge samler energi-Norge

Antall Medlemsbedrifter:Medlemmenes totale omsetning:

Vårt bidrag til fellesskapet:

norske sykehus. Eierskap: I all hovedsak offentlig. Arbeidsplasser:personer, fordelt rundt i hele Norge. Medlemsbransjer: Kraftprodusenter, strømleverandører, nettselskap, varmebransjen, entreprenører, telekom- og bredbåndsleverandører og sikkerhetsleverandører.

Steinar BysveenFoto: Johnny Syvertsen

Energi er uunnværlig. Men heretter må den være klimavennlig. Norge sitter på enorme fornybare energiressurser – og de må utnyttes.


Det sier Rolf M. Gjermundsen, administrerende direktør i Østfold Energi. Han er optimist med hensyn til utviklingen: Løsninger finnes, men vi må lære oss å tenke i nye baner.

– Vi er en del av løsningen!– Den norske energibransjen er på alle måter solid og langsiktig i sin natur. De norske energiselskapene vil være en del av løsningen på miljø- og klimautfordringene både på kort og lang sikt. Engasjementet er stort, og vi ønsker å bidra til å oppfylle målene EU-landene har satt seg gjennom Fornybardirektivet og andre viktige vedtak. Myndighetene må lytte til energibransjen

og legge til rette slik at vi kan gjøre vår del av jobben.

– Mange av energi- og miljøutfordringene er store – de ser nærmest uoverstigelige ut – men det er ikke tilfelle. Heller ikke når det gjelder investeringer, vil en omlegging av energisystemet virke ødeleggende på økonomien, sier Gjermundsen.

Åpner for nye og store muligheter– Norge er i denne sammenheng i en unik situasjon. Vi har allerede en fornybarandel på

EUs fornybardirektiv som Norge er forpliktet til å følge, innebærer at Norges produksjon av for-

2020. I så tilfelle skal den årlige produksjonen -

hengig av hvor mye det totale energiforbruket utvikler seg. Det vil kreve en storsatsing på fornybare energiformer i tillegg til økonomiske støtteordninger som langt overgår regjeringens planer. Og det må en rekke nye utenlandsfor-bindelser til, sier han.

Østfold Energi har fått flere beinDenne situasjonen gir norske energiselskaper,

Østfold Energi inkludert, er kjempemulighet til å videreutvikle sin virksomhet. Ikke bare må det finne sted en teknologisk utvikling som frembringer nye produksjonsformer, det må også satses mye på å gjøre energibruken mer effektiv. Når energi fra fossile energibærere skal fases ut, innebærer det med stor sannsynlighet at verdien av ren, fornybar energi øker betrakte-lig. Dette er også nødvendig dersom vi skal få til en reell omlegging av energisystemet.

– For Østfold Energis vedkommende er stor-skala vannkraft fortsatt grunnpilaren i virksom-heten, men vi har etter hvert fått flere bein å stå på: Vi er blitt et ”ekte” energiselskap med en betydelig produksjon av både elektrisk og termisk energi, sier Gjermundsen.

Ny kunnskap, nye menneskerNår utviklingen krever ny kunnskap og nye

tenkemåter, må energiselskapene følge opp med rekruttering av mennesker med kompe-tanse og engasjement. Norske energiselskaper

nærmeste fem årene. Med en storstilt energi-omlegging vil antallet øke.

Dermed må Østfold Energi sørge for å være en attraktiv arbeidsplass for unge arbeidssøkende som antagelig har andre preferanser enn mange av dagens ansatte hadde da de begynte i selskapet. Oppgavene og utfordringene må være interessante og krevende samtidig som arbeidslivet tilrettelegges på en god måte. Det er nødvendig for å skaffe og beholde kompe-tente medarbeidere.

– Det er mye å ta fatt på i tiden framover. Kom ikke og si at vi mangler utfordringer! sier Rolf M. Gjermundsen

Østfold Energi satser bredt på energiproduksjon

Østfold Energi

er en energiprodusent med utviklings- ambisjoner. Selskapet har egne vannkraftverk i Indre Sogn, Salten og Østfold, er medeier i vindkraftparken på Mehuken i Sogn og Fjordane og eier to energigjenvinningsanlegg i Østfold.

fått en rekke fjernvarmekonsesjoner i Østfold.

Østfold Energi har investert i andre selskap med henblikk på å øke produksjonen av fornybar energi og bidra til utviklingen av Østfold- samfunnet. De viktigste invester-

vindkraftselskapene Kvalheim Kraft

Selskapet eies av Østfold fylkes-

Østfolds kommuner.

– Energi-, miljø- og klimaspørsmål henger sammen. All energibruk påvirker miljøet. Miljøeffektene er i flere sammenhenger slik at de over tid påvirker klimaet i observerbar, uønsket retning.

Østfold Energi lever av å forvalte naturressurser, og det påfører oss et spesielt ansvar. Det må ligge klare miljø-standarder til grunn for virksomheten vi driver, og alle våre ansatte må opptre miljøbevisst i sitt daglige arbeid.

– Den norske energibransjen er på alle måter solid og

langsiktig i sin natur.”Administrerende direktør Rolf M. Gjermundsen. Finanssjef Bengt Petter Johansen og krafthandler Atle Sebjørnsen forvalter store verdier for Østfold Energi.


Historien starter der hvor Sundvolden Hotel står foran en større utvidelse av anlegget og søker en samarbeidspartner som kan tilby et lønnsomt og miljøvennlig fyringsalternativ. Det naturlige valget var Ringeriks-Kraft som tidligere har utviklet to lokale energisentraler basert på jordvarme og varmepumpeteknologi, men som ønsket å satse på nye fornybare fyrings- alternativer. Løsningen ble en bioenergisentral basert på fyring med pellets, et prosjekt hvor både miljø og økonomi har førsteprioritet!

Framtidsrettet og fornybar energiI Ringeriksregionen finnes enorme fornybare ressurser, med skogene og vassdragene som uttømmelige kilder til energi. Det naturlige er derfor økt bruk av regionens grønne ressurser i moderne biofyringsanlegg eller varmepumpe-teknologi. Ringeriks-Kraft inngikk våren 2009 en avtale om leveranse av varmeløsninger til Sundvolden Hotel hvor Ringeriks-Kraft bygger, drifter og eier en energisentral basert på pellets-

-den Hotel. Utløsende for prosjektets gjennom-føring, var et tilskudd på investeringsstøtte fra Enova, som ble sikret i august. Energisentra-

ren, grønn energi til hotellet, og vil innebære en reduksjon av oljeforbruket til hotellet med ca.

2. Avtalen sikrer hotellet et lønnsomt fyringsalternativ, som vil gi lavere og mer forut-sigbare energikostnader.

– Anlegget skal etter planen levere varme fra månedsskiftet januar-februar 2010 og vil være i full drift fra neste høst. Prosjektet bidrar til å realisere vår målsetting om økt bruk av miljø-vennlige energikilder i regionen, sier Alexander G. Fossgard, prosjektleder i Ringeriks-Kraft.

Skaper vekstSundvolden Hotel er et foregangshotell som med sitt miljøengasjement utfordrer både ansatte, gjester og samarbeidspartnere til å tenke på miljøet. Målet er at deres engasje-ment ”skal skape ringer i vannet”, noe som skjer når gode intensjoner blir til virkelighet og prosjekter realiseres. Sundvollen Hotel opp-

som mål å bli Svanemerket i 2010. Å realisere et varmeprosjekt med Ringeriks-Kraft, var en naturlig utledning:

– Energisentralen tilrettelegges for senere å kunne utvides, og dermed bli en stor mulighet for lokalsamfunnet på Sundvollen til å dekke sitt varmebehov gjennom bærekraftig og mijø-riktig energibruk, forteller Tord Moe Laeskogen, daglig leder ved Sundvolden Hotel.

De fleste anleggene er levert som komplette elektromekaniske leveranser med turbin, generator, transformator og kontroll- og apparatanlegg.

Store forandringer de siste årene I dag fremstår Hydroenergi som en moderne

har som mål å være en foretrukket leverandør av turbiner og elektro-mekanisk utrustning til små og mellomstore vannkraftverk. Med sin erfaring og kompetanse skal selskapet assis-tere kundene gjennom hele prosjektet, fra tidlig-prosjektering til ferdig anlegg. Hydroenergi sine ingeniører skreddersyr løsninger etter kundenes konsesjon. Kundene skal vite at de får kvalitet med tekniske og økonomiske optimale løsninger fra Hydroenergi.

Nytt sted – nye muligheterHydroenergi produserer vitale turbindeler i eget hus, og har i lengre tid hatt behov for oppgrade-ring av produksjonsfasiliteten. I juni 2009 flyttet selskapet inn i nye og moderne lokaler på Gjøvik

Med nytt produksjonsutstyr har selskapet lagt til rette for økt satsing også på markedet innen

oppgraderinger og ombygging. Selskapets nye maskineringssenter kan håndtere dimensjoner som dekker hoveddelen av dette markedet.

Total-leverandørerHydroenergi designer, produserer og leverer både Kaplan, Francis og Pelton turbiner. Selskapets teknologi er meget anerkjent og holder internasjonal topp standard. Hydro-energi har gode samarbeidspartnere i inn- og utland. Hydroenergi leverer fra individuelle turbinkomponenter til komplett turnkey leveranse av elektro-mekanisk utrustning:- Turbiner- Hydrauliske systemer- Ventiler og rør-systemer- Generatorer- Elektroteknisk utrustning- Kontrollanlegg- Rørgate og inntakstrukturer- Montasje, testing og igangkjøring- Oppgradering og revisjon

Hydroenergi har flere av de største kraft- selskapene i Norge som kunder. Selskapet leve-rer også turbiner til det internasjonale markedet,

og har for tiden pågående prosjekter i Norge, Tyrkia og Indonesia.

Lønnsomt bio-prosjekt på Sundvollen Hydroenergi tar et nytt steg

Hydroenergi ASSelskapet er en kunn-skaps- og produksjons-bedrift med anerkjent turbinteknologi og høy kompetanse innen vannkraft-utvikling og elektromekaniske leveranser.

Hunndalen utenfor Gjøvik

nasjonaltwww.hydroenergi.no

Sundvolden Hotel

kommune--

lige rom, 4 møterom og parke-ringsplasser. Planlagt ferdigstilt august 2010

2-nøytral i 2010-

dører

Utvikling er i dag ensbetydende med miljøhensyn, men hvordan kan dette oppnås uten vesentlige kostnadsøkninger?

Hydroenergi har levert turbiner og utstyr til vannkraftverk i 25 år. Turbin nummer 100 settes i produksjon i løpet av 2010.

Ringeriks-Kraft: – Når både miljø og økonomi

har førsteprioritet!”

Ringeriks-Kraft AS

Hole og Ringerike kom-mune

kroner

www.ringeriks-kraft.no


Vindkraft Aktører som ønsker å etablere en vindpark mø-ter juridiske utfordringer på en rekke ulike felter. Man skal søke om konsesjon fra NVE – som noen ganger må klagebehandles i Olje- og energidepar-tementet. Man skal også ha på plass tillatelser fra kommunale myndigheter etter plan- og bygnings-loven og må kanskje forhandle med kommunen om utbyggingsavtale, eiendomsskatt mv. Videre må man skaffe seg rettigheter fra grunneiere gjen-nom avtaleforhandlinger og kanskje også ekspro-priasjon. Minst like utfordrende kan det være å fremforhandle entreprise- og leveransekontrakter for fundamenter, turbiner og infrastruktur. Det er også nødvendig å ha oversikt over de støtteregi-mer som finnes og hvordan de virker i sammen-heng. Dertil må man knytte parken til kraftnettet, slik at man får produksjonen ut i markedet. Dette reiser bl.a. spørsmål om nettilknytningskontrakt og hvor mye netteier kan kreve i anleggsbidrag. Endelig må man selge kraften som produseres, på Nord Pool eller gjennom bilaterale kraftkontrakter. Kluge har advokater med spisskompetanse og erfaring innen alle disse feltene, som kan tilføre merverdi i prosjektene.

Offshore-prosjekterGjennom firmaets mangeårige bistand til olje-selskaper og leverandørindustrien, har Kluge et konkurransefortrinn når offshore vindparker skal realiseres og når offshoreinstallasjoner skal elek-trifiseres fra land. Kluge kjenner de særlige utfor-dringer offshore-prosjekter reiser og de har unik spisskompetanse på standardkontraktene som tradisjonelt benyttes. Firmaet har allerede hatt oppdrag innen offshore vindkraft og elektrifisering på sokkelen.

VannkraftVannkraftsektoren er preget av et komplekst og restriktivt konsesjonsregelverk. Kluge har spiss-kompetanse på energi- og vassdragsrett, og har bistått aktører både i vannkrafttransaksjoner og med løpende konsesjons- og vassdragsrettslig rådgivning. Firmaet har også solid kompetanse på energiloven og reguleringen av kraftmarkedet.

Fjernvarme og bioenergiKluge har i mange år vært fast juridisk rådgiver for bransjeorganisasjonen Norsk Fjernvarme, og bistår en rekke av de største aktørene innen fjern-varme og produksjon av energi fra biomasse.

– Området er heilt unikt, seier administrerande direktør Tor Gjertsen i Lutelandet Offshore AS som er i ferd med å etablere ei service og vedlike- haldshamn på området.

– Her kan flytande vindmøller setjast saman ved kai eller i dokk, og her kan dei kome inn for vedlikehald og modifikasjonar. Dermed kan ein redusere kostnadane ved dyr montering og dyrt vedlikehald ute i havet.

I tillegg til offshore vindkraft vil Lutelandet Offshore satse på vedlikehald og oppgradering av riggar og andre flytande installasjonar i olje-sektoren.– Også når det gjeld denne marknaden er Lutelandet unikt med sin nærleik til dei store felta i nordlege Nordsjøen. Lutelandet ligg midt i smørauget med kort seglingstid til både Ose-berg, Troll og felta på Tampen.Lutelandet Offshore vil også leggje til rette store område for demontering av offshoreinstallasjonar.

– Med eit industriområde som kan bli 1400 mål og ei rein og djup lei heilt inn, er det knapt den installasjonen vi ikkje kan ta imot, seier Gjertsen.

Utbygginga av industriområdet han no starta i regi av Lutelandet Utvikling AS gjennom dotterselskapet Lutelandet Eigedom AS. I tillegg er NVE no i slutthandsaminga av konsesjonssøknaden for Lutelandet Energipark. Ein vindpark som Statoil New Energy og Vesta-vind Kraft byggjer ut i lag.– Dette er ei heilt unik satsing der vi får vindkraft og industri på same området, seier dagleg leiar Stein-Arne Ottesen i Lutelandet Utvikling.

Den utbygginga som no skjer på Lutelandet er eit resultat av avtalen mellom StatoilHydro og dei andre Gjøa-partnerane og Sogn og Fjordane fylke om utbygginga av Gjøa-feltet.

– Gjøa-partnerane har spelt ei heilt sentral rolle når vi no er komen i gong med dette unike prosjektet, seier Ottesen.

– Lutelandet kan bli viktig dersom Norge ønskjer

2-utsleppa. Rett utanfor kysten her finn vi nokre av Noregs største utslepp.

– Dersom noko av kraftproduksjonen på felta her blir erstatta med vindkraft, vil det ha enorm

2-utslepp, seier Ottesen. – Og Lutelandet vil vere den ideelle service-basen.

Juridisk samarbeidspartner for kraftbransjen Kan montere flytande vindmøller ved kai

KLUGE Advokatfirma DA er et fullservice forretningsadvokatfirma med 110 advokater og kontorer i Oslo, Stavanger og Bergen.

Energi er ett av firmaets viktigste forretningsområder.

Firmaet er rangert som et ledende advokatfirma innen energi av

www.kluge.no

Kontaktperson Oslo: Kontaktperson Bergen:

Kontaktperson Stavanger:

Kluge har i flere tiår vært en av de ledende leverandørene av juridiske tjenester til olje- og gassektoren på norsk sokkel. Firmaet er også ledende innenfor fast eiendom, plan- og bygningsrett, bygg-/entre-prise og regelverket for offentlige anskaffelser. I de senere år har firmaet – med utgangspunkt i denne kompetansen – satset bredt på fornybar energi.

På det nye industriområdet på Lutelandet i Fjaler i Sogn og Fjordane kan ein setje saman flytande off-shore vindmøller ved kai. Her er det 100 meter djupt nesten til kaikanten med open og vid innsegling og utsikt til ope hav.

– Med eit industriområde som kan bli 1400 mål og ei rein og djup lei heilt

inn, er det knapt den installasjonen vi ikkje kan ta imot”

Slik kan Lutelandet sjå ut om fem år dersom Lutelandet Offshore og Lutelandet Utvikling klarer å realisere planane sine. Dokken er også tenkt brukt til montering av offshore vindmøller på understell.

Arbeidet går no for fullt med bygging av den første kaia på Lutelandet. Den får ei seglingsdjupne på over 20 meter og kan ta imot både oljeriggar og flytande vindmøller.


Han er tydelig stolt over å være en del av en bransjeorganisasjon i vekst, og er sikker på at den store vindkraftutbygging i Norge er like rundt hjørnet.- Med grønne sertifikater og fornybardirektivet vil det endelig bli en storsatsing på ny fornybar energi, sier Isachsen.

NORWEA jobber for vindkraftens aksept og an-erkjennelse, og er en sentral bidragsyter for å sikre norsk energibalanse og for å demme opp mot klimatrusselen. Samtidig fokuserer foren-ingen på de teknologi- og næringsmuligheter som ligger i vindkraften.

Grønne verdierNORWEAs hovedkontor ligger midt i hjertet av Oslo, bare et steinkast fra beslutningstakerne og med utsikt til kongen.- Vi har fått et meget bra samarbeid med Olje- og energidepartementet og NVE. Vi er ute etter den gode dialogen med embetsverket. Det har vi fått, og de ser endelig ut til å forstå fordelene ved et grønt sertifikatmarked. Det gir en vitami-ninnsprøytning i arbeidet vårt, sier generalse-kretæren.

Et felles grønt sertifikatmarked med Sverige er planlagt å innføres fra 1. januar 2012. Et marked

for grønne sertifikater vil fungere slik at produ-senter av fornybar elektrisitet tildeles sertifikater tilsvarende energimengden de produserer. I til-legg vil myndighetene kreve at alle som kjøper strøm også må kjøpe en viss mengde sertifika-ter. Det oppstår da en etterspørsel etter sertifi-katene og de vil få en pris. Dette gir en ekstra inntekt til produsenter av fornybar elektrisitet.- Sertifikatprisen i Sverige ligger i dag opp mot

utbyggerne, ikke Enova, å ta investeringsbe-slutning. Enova kan endelig gjøre det de er best på – drive med teknologi- og næringsutvikling. May the best man win, sier Isachsen.

Svinemerket eller svanemerket aluminiumMed all den nye strømmen får Norge enorme muligheter for klimatiltak, eksport av kraft og næringsutvikling.

- Vi går rundt i Norge og tror vi er verdens renes-te nasjon. Sannheten er at vi kan gjøre så mye mer. Elektrifisering av bilparken og sokkelen kan

2. Økt sat-sing på strøm til oppvarming er langt mer effek-tivt enn det regjeringen tror, sier Isachsen.Han peker videre på andre muligheter.

- Jeg sier det hele tiden, og kan ikke få sagt det nok: Kabler, kabler, kabler. Nå må vi satse på kabler til utlandet. EU satser hardt på vindmøl-ler og annen ny fornybar energi. Behovet for ren regulerkraft blir enormt. Her i Norge har vi vannkraft, og vil få vindkraft, i bøtter og spann. Vi selger kraften vår dyrt på dagen, og kjøper tilbake nærmest gratis om natten. Dette er en gullgruve vi ikke kan la gå fra oss.

Aluminiumetterspørselen i verden er stor. Snart vil det komme et skille mellom ren og skitten rå-vareproduksjon, hevder Isachsen.- Folk blir mer og mer miljøbevisste. Det er bare å ta en tur på Kiwi eller Spar for å se hva forbru-kerne tvinger frem. For ikke lenge siden var det utenkelig å putte varene i noe annet enn bære-

handlenett til tjue kroner stykke. Det er åpenbart en betalingsvillighet for miljøvennlige produkter, sier Isachsen og fortsetter.

- Jeg er overbevist om at dette også vil gjel-de andre produkter, og mener Norge har en kjempefordel når det kommer til kraftkrevende industri. Med økt satsing på vindkraft legger vi til rette for å kunne øke produksjonen og ekspor-ten av ren aluminium. Hvis du fikk velge mellom svinemerket og svanemerket aluminium, ville du valgt den svanemerkede. Du ville til og med være villig til å betale litt ekstra for den.

Ny næringNORWEA opplever en interessant utvikling om dagen. Flere selskaper som tradisjonelt sett le-verer produkter og tjenester til oljebransjen, har nå blitt medlemmer i NORWEA og ser busines-smuligheter i vindkraftbransjen.

- Ikke spør meg om «peak oil». Det eneste jeg vet er at vi på et eller annet tidspunkt vil pro-dusere mindre olje, og at det da vil det være behov for andre ting å drive med her til lands, sier Isachsen.

- Med vindkraftsatsingen har det dukket opp en bransje vi virkelig kan bli gode på. Norske sel-skaper er best i verden på alt som er i kontakt med saltvann. Denne kompetansen kan utnyt-tes til å skape en ny næring, som både vil bidra til å redusere klimautslippene og opprettholde en lønnsom eksportsektor, avslutter Isachsen.

Vind, kabler og ny næringFra å være en forening med litt mer enn 30 medlemsselskaper i 2006, passerte NORWEA denne høsten 100 medlemmer. - Det er tegn på at norsk vindkraft er i ferd med å ta av, sier generalsekretær Øyvind Isachsen i Norwea.

– Norske selskaper er best i verden på alt som er i kontakt med saltvann”

Norwea

medlemsselskaper.

for de enorme vindressursene i Norge.-

kjennelse.

av marin fornybar energiproduksjon som utover offshore vindkraft, inkluderer energiformer som bølge- og tidevannskraft.

www.norwea.no

Foto: Lutz Gormanns (ENERCON) Foto: Lutz Gormanns (ENERCON)


Det viser Norges største klima- og vindkraft-undersøkelse som Norstat har utført for SAE Vind.- Hele Norge vil ha vindkraft! Oppslutningen er omtrent like stor over hele landet, sier Anders Gaudestad, administrerende direktør i SAE Vind.Blant de 4000 nordmennene som svarte på

-kraftutbygging. To av tre ønsker vindparkene velkommen også i sin egen hjemkommune og på steder der de ferierer.Undersøkelsen tar dermed livet av myten om at alle vil ha vindkraft, bare ikke i sitt eget nabo-lag. En Enova-undersøkelse fra september viser at de som har en vindpark i nærheten er svært positive til vindkraft og mer positive enn folk flest.

Satser milliardbeløp– Vi står foran et norsk vindeventyr, som er ønsket av folk flest og som gir store industrielle

muligheter. SAE Vind er villige til å satse milliard-beløp dersom politikerne får på plass ordninger som gjør norsk vindkraft levedyktig. Vindeven-tyret avhenger fullt og helt av at politikerne mener alvor med sin satsing på fornybar energi for å bekjempe klimakrisen. Grønne sertifikater og et godt utbygd kraftnett i Norge og til utlan-det må på plass for å gjøre vindparkene lønn-somme, sier Gaudestad.

Hovedkontor i KristiansandFra hovedkontoret i Kristiansand leder han Stat-kraft og Agder Energi sin felles satsing på land-basert vindkraft i Norge. SAE Vind har som mål for 2020 å produsere 4 TWh vindkraft, det vil si fire ganger så mye vindkraft som produseres i Norge i dag.- SAE Vind skal bidra til at vi innfrir de norske klimamålene, samtidig som vi skaper arbeids-plasser gjennom en ny industrisatsing, sier Gaudestad.

spesielt utviklet for småkraftverk

gjennom erfaring fra mer enn 40 anlegg levert til det norske markedet

av utstyret – til installert og ferdig idriftssatt turbin på anlegg

spesifikasjoner i et nettverk av spesialiserte underleverandører forskjellige steder i Europa.

kombinasjon av vår konstruksjonserfaring

designmetoder

Common Blade™ teknologi sikrer vi i enda større grad turbiner med optimal utforming til hvert enkelt anlegg, samt oppgradering og modernise-ring av eksisterende turbiner.

-

Besøk gjerne vår hjemmeside www.spetalsverk.no for mer info.

Folket vil ha vindkraftVannet gir deg muligheten, vi gir deg teknologien

Statkraft Agder Energi Vind DA

Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft i Norge

fra Vest-Agder i sør til Finnmark i nord

MW innen 2020

Les mer om SAE Vind og undersøkelsen på www.saevind.no.

I MEDVIND: Administrerende direktør Anders Gaudestad i SAE Vind gleder seg over at de fleste ønsker flere vindmøller i Norge.

De fleste nordmenn vil ha mer vindkraft, også i sitt eget nabolag.

Leverandør av skreddersydde turbinløsninger til småkraftverk. Med mer enn 50 års konstruksjonserfaring kan vi skilte med:


Når en av verdens eldste og reneste energifor-mer skal brukes er det viktig at det blir gjort på en energieffektiv og skånsom måte. BioLand har siden oppstarten i 2007 solgt kvali-tetsprodukter innen bioenergi, og har hele tiden merket en stor etterspørsel av våre produkter og løsninger. I begynnelsen var hovedfokus flis-hoggere, men høsten 2009 startet vi med leve-ranser av flisfyringsanlegg. BioLand har derfor blitt en totalleverandør av utstyr for hele kjeden fra trevirke til varme rom.

Optimal helhetsløsningMålsettingen er å levere totalløsninger skred-dersydd etter kundens ønsker. Med BioLands kompetanse og kvalitetsprodukter kan vi imøte- komme kundens forventninger til en optimal helhetsløsning. Underveis i prosessen vil det

alltid dukke opp spørsmål som BioLand vil kunne besvare, for eksempel; Hvor mange kubikk flis kan jeg regne med å produsere med

blanding av GROT og heltrevirke, og hvor mye energi gir dette hvis det har ligget en sesong under dekkpapp i solrike forhold?

Forhandler av Heizomat i NorgeProduksjon og høsting av bioenergi er kom-pleks. Det er viktig med råstoff tilpasset beho-vet. Men selv med riktig råstoff er du fortsatt av-hengig av riktig teknologi. BioLands leverandør, tyske Heizomat, har produsert flisfyringsanlegg

dem til en av markedslederne i Europa. BioLand er Heizomats eneforhandler i Norge.

Høgskolen i Hedmark har i to år tilbudt et års studium i bioenergi. Bioenergi blir et tungt satsingsområde når innlandshøgskolene i Gjøvik, Lillehammer og Hedmark går sammen om å etablere innlands- universitetet.

Både industrien og skognæringen etterspør ny kunnskap og kompe-tanse på alt fra råstoffutnytting og logistikk til forbrenningsteknologi og drift.

Hver campus har bred kompetanse på området og sammen kan de tilby spennende forskningsprosjekter og samarbeid med spisskompetanse hos fagmiljø, næringsliv og offentlige aktører.

Kortreist energi som opnar opp kulturlandskapet. I Jostedalen kan man oppleve flisfyring i praksis fra nytt referanseanlegg.

Sogn Biovarme er lokalisert i Luster kommune med jostedalsbreen som nærmeste nabo. Selskapet driver med alt fra skogrydding til varmesalg fra flisfyrte anlegg.

For næringsbygg og husklynger kan selskapet tilby vannboren varme fra flisfyr. Sogn Biovarme kan prosjektere, skaffe priser, stå for anlegg og drifta. Selskapet kan tilby både containerløsninger og plassbygde anlegg. Sogn Biovarme leverer miljøvennlig energi og et åpnere kulturlandskap. www.sognbiovarme.no

Bioenergi er fornybart og trendy

Satsingsområde - Bioenergi

Flisfyring i Jostedalen

BioLand AS er et salgs- og service-firma innenfor bioenergi-sektoren, og holder til i Røykenvik på Hadeland.Selskapet har solid kompetanse innen bioenergi, både produksjon, teknikk og logistikk.

[email protected]

BioLand leverer utstyr for hele kjeden fra trevirke til varme rom.

VELG BIOENERGIPELLETSKAMIN PELLETSKJEL FJERNVARME RENTBRENNENDE VEDOVNER

– Vi har teknologien og kunnskapen!”

TEMA Kilowatt 01/201028

- Disse produktene befester Eltek Valeres teknologiske lederskap og har lagt grunnen for en grønn revolusjon innen strømforsyning i tele-kombransjen.

Grønn strategi reduserer varmetap med mer enn 50 %Hver eneste dag benytter milliarder av mennesker seg av bredbånd, mobil og fasttele-fon for å holde kontakten verden over. Men denne kommunikasjonen har en pris; 1 % av det

med til å forsyne telekombransjen.

strategi med introduksjonen av høyytelses likestrømsystemer. Systemene reduserer energi-

bransjestandard, og dermed også strømkost-

2 utslip-pet til telekombransjen.

Flatpack2 HE Likeretteren Flatpack2 HE var det første produktet i denne serien og kan tilby en effekt

92% og Eltek Valere som tidligere har tilbudt 92%. Denne effektivitetsgevinsten kan spare

2, tilsvarende utslippet fra 1 til 2 millioner biler. I tillegg sparer operatørene flerfoldige millioner i reduserte årlige driftskostnader.

Telekomindustrien står ovenfor en betydelig utfordring med å kombinere videre vekst og stadig strengere miljølovgivning både hjem-me og i Europa. Det foreslåtte EU målet om å

2 utslippene med 20 prosent innen 2020, gjør at alle bransjer må bidra og innfasing av Eltek Valeres produkter er en av få håndfaste tiltak bransjen kan foreta seg på nåværende tidspunkt.

Grønn revolusjon innen strømforsyning i telekombransjen

Eltek Valere AS har hovedkvarter i Drammen og er en global leverandør av elektronikk til kraftforsyninger. Selskapets produktportefølje omfatter totale energiløsninger til infrastruktur for mobil- og fastlinje-nettverk og industriløsninger.

Eltek Valere ble grunnlagt i 1971 under navnet Eltek og har gjennom organisk vekst, fusjoner og oppkjøp vokst til å bli en ledende aktør på verdensmarkedet. Selskapet har i dag over 2000 ansatte, kontorer i

en del av Eltek ASA som er listet på

mill.www.eltekvalere.com

Markedsdirektør (Chief Marketing officer) Morten Schøyen foran et solar testsystem ved hovedkontoret på Eikhaugen i Drammen.

-Lanseringen av Flatpack2 HE i 2008 og de nye solkraftløsningene i 2009 er viktige skritt i Eltek Valeres arbeid med å utvikle nye produkter som tilfredsstiller både miljøet og våre kunders økono-miske krav, sier Knut Aven, adm. dir i Eltek Valere.

Elkem Solar har utviklet en ny, energibesparende metallurgisk prosess for å produsere silisium til solcelleindustrien. Den nye fabrikken i Kristian-sand får en årskapasitet på 6000 tonn. Anlegget produserer solcellesilisium med en fjerdedel av energien som lignende fabrikker med tradisjonell teknologi bruker.

En årsproduksjon ved Elkem Solar vil kunne gi rå-materiale til 600 MW solceller. Plasseres solcellene nær Middelhavet vil kraftproduksjonen bli 1,1 TWh pr. år, eller ca 1,5 ganger Alta-kraftverket. Levetiden på et solcellepanel regnes å være 30 år i våre dager.

Produksjon av solcellesilisium er en energikrevende prosess. Spesielt de store ovnene, der silisium for videreforedling produseres fra kull og kvarts, bruker mye elektrisitet. Til å beregne energibruken for solcellesilisium brukes LCA - Life Cycle Assessment. I denne energibruken er absolutt alt som er nødvendig for å produsere og drifte produktet innberegnet. Tilsvarende gjelder for alle de nødvendige delene i produksjonene av et solcellepanel – rammeverk, ka-bler, inverter, laminering osv. Energien som er forbrukt for å generere produktet må først ”betales” tilbake før man kan høste overskuddsstrøm. Begrepet ”Energy Payback Time (EPBT)” brukes for å beskrive hvor lang

tid f. eks. et solcellepanel må arbeide før den har generert energien som gikk med for å produsere det. For et solcellepanel fra Elkem Solars solcellesilisium er EPBT ca 1,1 år, mens den er 1,6 år for de av konkurrentene som produserer solcellesilisium etter tradisjonell kjemisk metode (Siemens-prosessen eller avarter av denne).

Elkem Solars prosess for solcellesilisium er også en meget miljøvennlig prosess. Det er en energieffektiv prosess sammenlignet med tradisjonell industri (40 kWh/kg silisium sammenliknet med 130 - 180 kWh/kg). Globalt sett er det miljøvennlig at fabrikken ligger i Norge med den vannkraftbaserte energimiksen vi har her. I land som Tyskland, USA og Kina benyttes 50-80% kull i elektrisitetsproduksjon. I tillegg er det ingen eksplosive, giftige eller miljønedbrytende side-strømmer fra prosessen.

Målsetningen for Elkem Solar har vært å utvikle en prosess for solcellesilisium som gir solceller med samme kvalitet som tradisjonelle solceller, men med lavere kraftforbruk og produksjonskostnader. Etter noen måneders drift er kvaliteten på produk-tet verifisert i industriell skala og kraftforbruk og produksjonskostnader utvikler seg som forventet i forhold til målsetningen.

3) hydrometallurgisk rensing, 4) rettet størkning, og 5) overflaterense og pakke produkt.

En solskinnshistorie


Transnova er opprettet på bakgrunn av Klima-meldinga og klimaforliket som ble lagt frem

at klimautslipp fra transport øker kraftigere enn andre utslipp. Målet er å bremse denne utviklingen slik at man oppnår en reduksjon i utslippene fra dagens nivå.

Et prøveprosjektDen nye organisasjonen er et prøveprosjekt som skal videreføres i minst tre år, for så å evalueres. Selv om prosjektet er en prøveord-ning, skal virkemidler og tiltak være langsiktige, siden endringer av produksjons- og forbruks-mønstre, utvikle nye teknologier og fase dem inn i markedet nødvendigvis vil ta tid. Målet er at Transnova på sikt skal bli en permanent ordning for mer klimavennlig transport. Trans-

2-utslipp fra transportsektoren slik at Norge når Klimameldingens mål for utslippsreduksjoner i 2020, og klimaforlikets mål om klimanøytralitet

Transnova sine virkemidler vil kunne overlappe virkemidler som forvaltes av andre aktører, f.eks. Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Selskapet skal fokusere på pilot- og demonstrasjonspro-sjekter samt prosjekter som ligger nær mar-kedsintroduksjon. Virkemidler fra Transnova er derfor mest aktuelt i fasen som ligger nærmest markedet.

Erstatte fossilt drivstoff

2-utslippene fra transportsektoren kan ikke renses, utslippene kan bare reduseres ved redusert forbruk av fossilt drivstoff. Elektrifi-sering av transportsektoren er derfor et viktig satsingsområde fra regjeringene for å redusere klimagassutslippene og andre utslipp fra trans-port sektoren. Norge har potensiale til å utnytte elektrisitet som drivstoff, fordi en stor del av el-produksjonen i Norge er basert på fornybare kilder.

utbygging av ladepunkt for el-biler og plug-in-hybrider.

Til nå har Transnova gitt støtte til oppretting av

privatpersoner og bedrifter kan søke om støtte.– Vi har hatt en voldsom pågang fra søkere, og er veldig fornøyd, sier prosjektkoordinator i Transnova, Eva Solvi. Det er nå gitt tilsagn for

Vegtransportens klimautfordring

Transnova

www.transnova.no

Vegstransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene, fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra vegtransporten med over 25 %. Utslippene fra vegtransporten står for en fjerdedel av de nasjonale utslippene.

Vindkraftrådgiveren– Multiconsult er blant de ledende aktørene innen vindkraft, sier selskapets produktleder for dette omådet, Jan-Olav Øderud. – Vår tverrfaglige kompetanse og store erfaring med mulighetsstudier og prosjektgjennomføring sammen med vår tunge offshorekompetanse gir oss et solid grunnlag for vindkraftprosjekter, forsetter han.

“Med vår kunnskap kan vi bidra i alle faser av et vindkraftprosjekt, fra idé til gjennomføring”

Jan-Olav Øderud

Sterke allianserI Multiconsult tror vi på lagspill, både på tvers i selskapet og med kompetente partnere. Øderud forteller entusiastisk om alliansen med det globale selskapet WSP som har vindkraftekspertise og Storm Weather Center med sin vind- og meteorologikompetanse. – Sammen utgjør vi en kraftfull allianse, slår produktlederen fast.

www.multiconsult.no

Offshorekompetanse– Multiconsult har en enestående kompetanse på installasjoner til havs, vi har mye erfaring med konsesjoner og er sterke på miljøsiden. Multiconsult er det eneste norske konsulentfirmaet med erfaring som totalansvarlig for konsesjonssøknader og konsekvensutredning for offshore vindparker i Norge.

Vindkraft i verdenKundene er ikke bare i Norge. Øderud forteller at Multiconsult holder på med detaljprosjektering for vindkraft på Jæren, utførerer en mulighetsstudie i Tanzania og er involvert i vindkraft i Storbritannia, som har verdens største offshore vindmarked.

Lansering av Transnovas nye nettsider i mai 2009, hvor daværende statsråd Navarsete ”klippet” snora.Fra venstre: Liv Signe Navarsete, Asbjørn Johnsen, Eva Solvi og Camilla Nørbech.


Selskapet er et industrielt kjølefirma med fokus på varmepumper, firmaet utvikler og sel-ger varmepumper i alle størrelser, men jobber hovedsakelig på industrielle anlegg med natur-lige og miljøvennlige kuldemedier som ammo-

2.

Høy temperatur

Gruppen utviklet høytemperatur varmepumper med ammoniakk som medium. Ammoniakk varmepumper er langt fra nytt på markedet, men det har tidligere vært begrensninger på avgitt temperatur grunnet mangel på egnede komponenter. En serie skruekompressorer med

høye temperaturer. Disse kompressorene kjennetegnes også av eksepsjonelt gode virkningsgrader ved del-last og svært rimelig vedlikehold.Dette gjør at Norsk Kulde nå tilbyr effektive miljøvennlige varmepumpeløsninger som kan

høy virkningsgrad.

Varmepumpene blir skreddersydde i størrel-

I designprosess blir det lagt vekt på høy virkningsgrad, lave vedlikeholdsutgifter, og kort inntjeningstid.

Stort markedNorsk Kulde mener at salg av større varme-pumper kommer til å øke betydelig i årene framover.I Norge planlegges og bygges det fortiden et stort antall fjernvarme systemer. Den nye teknologien gjør at varmepumper i stor grad kan forsyne disse anleggene uten bruk av spisslast og fossilt brennstoff. Det har blitt fokusert svært lite på innsparing i oppvarmingsutgifter på store bygg, men faktorer som høy energipris og nye forskrifter vil tvinge byggsektoren til å tenke i nye baner. Det er flere nye direktiver og forskrifter på gang som setter krav til nye og eksisterende byggs energiforbruk.I Norge har Statsbygg bestemt at alle deres nybygg over 1000 m2 skal betjenes av vannbå-

rent oppvarmingssystem. Nyutviklede kompo-nenter for vannbårne systemer gjør det også enkelt og kostnadseffektivt å konvertere eldre bygg til vannbåren varme. Dette muliggjør var-mepumpe som varmekilde i langt større grad en tidligere.

- For meg er det viktig å arbeide med fornybar energi og bærekraftig energiforsyning for å sikre en framtid også for kommende genera- sjoner, sier Ane T. Brunvoll. Hun har de siste årene ledet Bellonas arbeid med energi og klima og er nå avdelingsleder for Fornybar Energi i Sweco. Avdelingen jobber med fremtidens klimautfor-dringer og visjonen er å bidra aktivt til en bære-kraftig samfunnsutvikling.

Vår tids utfordringKlimaendringer og overforbruk av verdens ressurser er vår tids største utfordring. Bære-kraftig energiforsyning er essensielt for å løse dette. Sweco satser derfor på Sustainable

av kvalitets- og miljøsikringssystemet, det betyr bl.a. at alle prosjekter skal ha definerte miljømål. SED er en del av Sweco sitt varemerke og en viktig del av den internasjonale satsingen.

Suksess i SverigeI motsetning til Norge har Sverige klart å få ned sine klimagassutslipp. I Sverige har de satset lokalt og kuttet utslipp aktivt i kommunene.

Dette har gitt gode resultater. Sweco har vært en viktig bidragsyter til Sveriges suksess og selskapet har tilegnet seg stor kunnskap og viktig erfaring som òg kan brukes i Norge.Miljøverndepartementet har kommet med nye og bedre retningslinjer for Energi- og Klimaplaner for å bekjempe klimautslippene i Norge. - Dette er et positivt skritt på veien, og med vår erfaring fra Sverige, har Sweco mye å bidra med, sier avdelingsleder Brunvoll.

Sweco i vindenDen første i Norge som påpekte behovet for å tenke nytt om lokalisering av vindkraft, var sivilingeniør Svein Solhjell i Sweco. - Vindkraft gir store fordeler innen lokal produksjon, som igjen bidrar til økt lokal verdiskapning, bedre forsyningssikkerhet og reduserer behovet for nye kraftledninger, sier Solhjell. For å finne steder der vindkraft kan benyttes, bruker Sweco dataverktøyet GISVind. Verktøyet gir informa-sjon om vindstyrke, topografi, verneområder, ulike interessekonflikter og lignende. Dette vil være til god hjelp for kommunene og bidra til rett plassering av vindparker.

I tillegg har Sweco mange prosjekter innen bio-energi og passiv- og lavenergibygg. 40% av energien vi bruker i Norge går til byggene våre. Lavt energibruk og fornybar energiforsyning i byggene våre er derfor tvingende nødvendig og Sweco har prosjektert de tre mest energieffektive byggene i Norge den siste tiden.

Med fokus på varme Bærekraftig energiforsyning

Sweco -

sjonalt

Fornybar energi:

Norsk Kulde AS har omfattendekjernekunnskap innenutvikling og drift av krevende kulde- og varmepumpesystemer.Om selskapet:

www.norskkulde.com

Norsk Kulde designer og produserer kompres-soraggregater for komplette anlegg til industri-elle formål. Leveransene omfatter kuldeanlegg, varmepumper og tørkeanlegg.

Ane T. Brunvoll, avdelingsleder Fornybar energi i Sweco Norge.

Norsk Kulde har lang erfaring med bygging av industrielle kjøleanlegg og har levert anlegg fra Svalbard i nord, til Chile og New Zealand i sør.

Energi er nøkkelen til å løse klimautfordringen. Sweco har satt i gang en stor satsing på bærekraf-tig samfunnsutvikling i alle prosjekter. Selskapet vil utnytte sine erfaringer fra Sverige i kampen mot klimautslippene i Norge.

– I Norge planlegges og bygges det for tiden et stort antall fjernvarmesystemer.” – Det er viktig at kommunene

har en miljømessig bærekraftig energiforsyning som er forankret i

Energi- og klimaplanene. ”

Seniorrådgiver Svein Solhjell i Sweco påpekte i fjor at vindparker midt i et skogsområde i Sverige har bedre produksjon enn de fleste norske vindparker. Det vakte stor oppsikt i den norske vindbransjen.

Foto: Stena Renewables


- Ofte blir kundane overraska over kor stort sparepotensiale dei har, seier Torger Mjønes, dagleg leiar ved Enøk-senteret AS. Mange ser energi som ei fast utgift, medan den i høgste grad er ein kostnad som kan styrast. Difor er det like naturleg å kvalitetssikre energibruken som andre delar av drifta. Løysinga er å ta kontroll på og få oversikt over energibruken.

Enøk-senteret AS har spesialisert seg på råd-gjeving og hjelp til gjennomføring av energi-sparande tiltak. I tillegg driv selskapet med miljøsertifisering, fungerer som energiombod ved nybygg og er på banen med eit heilt nytt Energi-kuttprogram for reduserte energikostnader.

I programmet er mange år med erfaringar sam-la i ein pakke der vi avdekkjer potensiale og hjelper kunden i gjennomføringa. Noko som gjer at kunden kan føle seg trygg på at dei oppnår den gevinsten som nesten alltid er tilgjengeleg.

Solid innteningEnøk-senteret har hovudkontor på Sunnmøre, men leverer tenestene sine over heile landet.Mellom anna til fleire kjedesamanslutningar, industri og kommunar.

- Vi yter tenester med solid inntening for kundane våre. Kontakt oss gjerne for ein uforpliktande samtale oppmodar dagleg leiar Torger Mjønes.

føringa

www.enok-senteret.no

Omega Termografering AS tilbyr lands-dekkende kontroll- og inspeksjons-tjenester innen tetthetstesting av bygg, elektro- og byggtermografering, byg-ningstaksering og el-takst.

Alle boliger og næringsbygg skal opp-fylle en rekke forskrifter og krav, og noen av disse omhandler krav til inneklima og energibruk. For å redusere energibruken i Norge er det kommet nye forskrifter

på kvalitet og byggemetoder. Deretter vil komme forsterket krav til inspeksjon av byggmetoder, materialer og utførelse og det blir et sterkere dokumentasjonskrav.

Omega Termografering tilbyr tjenester og inspeksjon som hjelper kunder å opp-rettholde disse kravene. Ved termografe-ring vises temperaturen på bygningens overflate. På den måten avsløres mulige varmelekkasjer forårsaket av utettheter eller manglende og feilplassert isolasjon. Trykktesting og energiberegning gjøres

for å redusere energibruken og bidrar til å gi energisparende bygg og boliger og et godt inneklima.

Selskapet har ekspertise og utstyr for å inspisere alle typer bygninger og boliger. En god byggemetode med god oppfølging og dokumentasjon vil gi sunnere boliger og bygninger, og de vil være langt mer energiøkonomisk. Omega Termografering er en uavhengig aktør med et landsomfattende nettverk for ulike inspeksjoner, og kan levere ana-lyser og tilhørende dokumentasjon. Et av disse er energimerking som er en måte å kategorisere alle typer bygningers energi- tilstand. Denne energiattesten, EMS, følger NVE og Sintef Byggforsk sine standarder.www.termografering.no

Omega Termografering

Med høy varmeteknisk kompetanse, prosesskompetanse og fjernvarmekom-petanse kan Norsk Energi påta seg to-talansvaret for gjennomføringen av slike gjenvinningsprosjekter i både store in-dustrielle komplekser og mindre enkelt-bedrifter.

- Vi har lang erfaring med utnyttelse av overskuddsvarme fra smelteverk og annen prosessindustri til bruk i nær-

kraftproduksjon, sier Administrerende direktør i Norsk Energi Jon Tveiten. Gjennom slike løsninger oppnår selska-pet både å utnytte energiressurser som ville ha gått til spille og å redusere klima-gassutslipp.

I tillegg arbeider Norsk Energi mye med å ta vare på og gjenbruke spillvarme fra kjøleanlegg og produksjonsutstyr i industrien ved hjelp av varmepumper og andre løsninger.

Selskapet er et ledende kompetanse-miljø for termisk energi og bistår norske og internasjonale oppdragsgivere med rådgivning, prosjektering, kontroll, utred-ning, teknologiutvikling og opplæring.

Norsk Energi er først og fremst et konsulentselskap som utfører over 400 små og store oppdrag i året for private og offentlige oppdragsgivere. Samtidig er Norsk Energi også en forening for energi-brukere og energiprodusenter. Medlem-

forbruket i norsk industri. Foreningen

ansatte i Norsk Energi.www.energi.no

Energieffektive løysingar gir stor innsparing

Ikke fyr for kråkaEnergigjenvinning

Berre ved å justere rutinar og innføre enkle styringar kan ei bedrift redusere energibruken sin med 10 til 15 prosent.

Det er dyrt og lite miljøvennlig – og den klarer seg uansett!Gjenvinning av spillvarme og prosessvarme kan gi betydelige innsparinger på energibudsjettet.

Viftearrangement og instrumentpark for måling og registrering av undertrykk- og overtrykk

STOL PÅ DINE IDÉER OG OSSVi tilbyr teknisk og juridisk bistand på alle nivåer i saker som angår patent, varemerke, design, opphavsrett, domenenavn, markedsføringsrett og illojal konkurranse. Vår stab omfatter patent-ingeniører innenfor alle tekniske fagområder samt advokater med immaterialrett som spesialfelt.

P A T E N T V A R E M E R K E D E S I G N J U R I D I S K

Kongens gate 15, 0153 OsloTlf: 46 90 30 00 Faks: 22 00 31 31 [email protected]

www.baa.no


NYHETER I MARKEDET

NIBE™ F1145/F1245 | NIBE™ SPLIT

Nå er de her, en nye generasjon varmepumper fra NIBE - med en helt ny standard.

For dine kunder handler dette om brukervennlighet, og selvfølgelig lavere energikostnader. En rekke nyheter gjør det mulig å spare helt opp til 80 % av energikostnadene

Du som er fagmann kommer nokk til å se en del andre nyheter. NIBE F1145 og NIBE F1245 er resultatet av en helt ny, moduloppbyggende plattform som forenkler installasjonen og servicen på en revolusjonerende måte, eller hva sier du til

– Unikt, selvforklarende fargedisplay

– USB inngang for overføring av data

– Hele kjøleenheten kan enkelt kobles fra og trekkes ut på gulvet

Parallelt med NIBE bergvarmepumper vil vi også vise frem vår nye luft/vann NIBE SPLIT. Denne gir både varme – kjøling og varmtvann i en og samme enhet, komplett ferdig fra fabrikken. Den er inverter styrt mellom 3 – 12 Kw , hvilket gjør den perfekt for hus med vannbåren varme. Driftssikker ned til – 20 gr. C samt en smidig og diskret konstruksjon gjør denne varmepumpen til en vinner i markedet.

Så det er klart NIBE er stolte og tar et bilde til vårt album.

Mer info på www.nibevillavarme.no

Norge er en av verdens største vannkraftprodusenter.Vannkraft er en overlegen energikilde: evigvarende, lav miljømessig og økonomisk kostnad per kilowattime og en reguleringsevne som er gull verdt: Produksjonen kan justeres på minuttet etter pris og behov.

Men også vannkraft har miljøkostnader. Naturinngre-pene er ikke fornybare, men irreversible. LVK jobber for at vannkraftproduksjonen ikke skal påføre lokalsamfun-nene større naturskader enn nødvendig.

Vannkraft er utslippsfri energi som trengs i en tid klima-gassutslippene må reduseres. Men vannkraft er bare miljømessig forsvarlig dersom vassdragsnaturen i størst mulig grad ivaretas i regulerte vassdrag.

Norsk vannkrafts historie er norske kraftkommuners historie - gjennom hundre år har distriktene stilt sine naturressurser til rådighet for storsamfunnet og velferdsutviklingen i sentrale strøk. LVKs 170 med-lemmer er vertskommuner for andres kraftanlegg, og kraftproduksjonen kommer i hovedsak andre til gode.

Gode løsninger innen overvåkning og fjern-styring gir deg mer trygghet. Scanmatic leverer robuste, industrielle kontrollsystemer for data-innsamling, fjernstyring og overvåking.

Vår kompetanse er din trygghet.

Energi og miljøScanmatic er ledende leverandør av automatiske stasjoner for innsamling av hydrologi og meteo-rologi data for norske vannkraftprodusenter. Vi leverer overvåkingssystemer for meteorologi, hydrologi og miljødata til bl.a. Meteorologisk institutt, NVE og statens Strålevern.

Trafikkteknikk og samferdsel Scanmatic leverer klimastasjoner, skiltstyrings-systemer og bomstyringer, i tillegg til generelle utviklings og vedlikeholdstjenester innen SW og HW, primært relatert til datainnsamling, fjern-styring og presentasjon.

Forsvar Scanmatic leverer komplette systemer for over-

våking av forsvarets radaranlegg, samt kommu-nikasjonssystemer, primært innen radarteknologi

produkter og tjenester til NATO, det norske for-svaret og sjøforsvaret i flere europeiske land.

Industri og offshoreInnen offshore er hydroakustikk et område i sterk vekst, primært innen kommunikasjon.

generelle industrielle dataløsninger, både til off-shore og til landbasert industri.

Scanmatic i Arendal er en teknologibedrift med 30 høyt kvalifiserte medarbeidere, utdannet innen industriell elektronikk og data. Bedriften har vært ledende på sitt felt siden etableringen i 1971.

Connect Collect Control.

SKL har teke denne utfordringa på alvor, og har over tid arbeidd aktivt for å auke produksjonen i Kvinnherad gjennom ”Generalplan for Blådalsvass-draget”, og gjennom deltaking i Saudaprosjektet. Dette er gode miljøtiltak.SKL er eit regionalt energikonsern med hovudkontor i Stord. Aksjonærar er i hovudsak kraftselskap i Hordaland og Nord-Rogaland. Konsernet har

Produksjon, SKL Nett og SKL Marked.

Den viktigste aktivitetenKraftproduksjon er og har alltid vore SKL sin viktigaste aktiviet. SKL eig og driv

-

har eigarinteresser i Vestavind Kraft AS og Vestavind Offshore AS.

Eit veldrivne selskap

og med det vart det lagt eit svært viktig grunnlag for utvikling i regionen.I dag er heile samfunnet bygd kring ei sikker tilførsle av straum, og frå ein

Vår natur i klimaets tjeneste

Du skal ikke tro. Du skal vite.

Energi til utvikling

Mer vær krever bedre løsninger. Scanmatic utvikler robuste løsninger for klimaovervåking.

For å auke den norske energidiproduksjonen basert på fornybare energikjelder, ønskjer styresmaktene å prioritere opprusting og utviding av allereie utbygde vassdrag.

regional ståstad er det selskapet si målsetjing å framskaffe ny kraftproduksjon og vidareutvikle ein konkurransedyktig struktur og kvalitet innan energidistribusjon.

I fleire år på rad er SKL kåra til eit av landets mest veldrivne og lønsame energiselskap.www.skl.as

For hundre år siden sørget derfor Stortinget for at vertskommunene gjennom lovbestemte rettigheter beholder en andel av verdiskap-ingen som ligger i vannkraftproduksjonen.

Mange kraftkommuner vil fortsatt stille sin naturkapital til disposisjon, forutsatt at myndigheter og konsesjonærer aksepterer vertskommunenes rett til andel av verdiskap-ingen. LVK vil videreføre sitt trettiårige arbeid for at distriktene som investerer sin natur-kapital i vannkraftproduksjon får en rimelig avkastning på linje med de som investerer sin finanskapital.www.lvk.no

Foto: Jan Rabben

Med denne ! ernkontrollen kan du spare opptil 30% strømDu vet sikkert at du kan spare mye strøm ved å installere varmepumpe. Men vet du hvor enkel den kan være å installere og bruke? Og at den også kan brukes til avkjøling?

Wilfa varmepumpe kan du montere selv på et par timer. Når den er på plass kan du velge den perfekte temperatur med ! ernkontrollen. Den har ”I feel”-knapp som justerer temperaturen ikke bare i rommet, men etter akkurat der du sitter! Den har også turboknapp for rask avkjøling/oppvarming, og display som viser temperaturen.

Varmepumpen er stillegående og tilpasset norske forhold, med varmekabler i bunnpannen og rundt kompressoren og automatisk avriming.

Wilfa Varmepumpe HPINV12

Mer informasjon om produktet" nner du på www.wilfa.no

Spar opptil

30%strøm

kilowatt

Documents