zeppelin 7. lesebok pluss

23

Upload: aschehoug

Post on 22-Mar-2016

287 views

Category:

Documents


5 download

DESCRIPTION

Med Zeppelin Lesebok PLUSS får elevene dine et enda rikere utvalg lesetekster og mer trening i grunnleggende ferdigheter. I den nye leseboka får elevene arbeide systematisk med muntlige ferdigheter og med skriving og lesing. I tillegg får de grundig trening i vurdering for læring gjennom egenvurdering og vurdering av hverandre.

TRANSCRIPT

Page 1: Zeppelin 7. Lesebok PLUSS
Page 2: Zeppelin 7. Lesebok PLUSS
Page 3: Zeppelin 7. Lesebok PLUSS

I MÅL?

BISON-OVERBLIKK B – Bilder og bildetekster I – Innledning S – Siste avsnitt O – Overskrifter N – NB-ord – Ord som skiller seg ut

OPPGAVER

Bruksanvisning

Her ser du hva du skal lære i kapittelet.

De enkleste tekstene og oppgavene finner du på sider med en rød strek øverst. Alle skal starte på de røde sidene.

Etter de røde sidene fortsetter du med de gule. Her finner du litt vanskeligere tekster og oppgaver.

PLAKATER

På plakatene finner du huskelister, oppskrifter og forklaringer.

MERKNADSBOKSER

I merknadsboksene får du tips til gode lese- og læringsstrategier.

Oppgaver som du skal gjøre alene.

Oppgaver som du skal gjøre sammen med en annen.

Oppgaver der flere skal arbeide sammen.

Oppgaver der du skal vurdere ditt eget arbeid eller arbeidet til en annen.

Oppgaver som du skal legge i enmappe.

Her finner du spørsmål som skal få deg til å tenke over hva du har lært i kapittelet.

ARBEIDSBOKA, side ...

Når du ser en slik henvisning i slutten av et kapittel, betyr det at du kan finne flere oppgaver i arbeidsboka. Disse oppgavene skal du arbeide med alene.Mens du leser, skal du stoppe og

skrive spørsmål til det du leser.

RØD DEL

GUL DEL

MÅL

Page 4: Zeppelin 7. Lesebok PLUSS

innhold 1 Jeg er meg .....................................................................6 Mauren ............................................................................6 Eg er den same .............................................................7 Historien om deg .........................................................8 Kinamann .......................................................................12 Å snakke med kroppen .............................................. 18 To veier – ett mål ...................................................... 24 Gutten som sov med snø i sin seng .................... 26

2 Penger ..............................................................................34 Gutten med gullbuksene ..........................................34 Inkasso ......................................................................... 44 Hvem påvirker deg? ................................................. 46 Merkefri ....................................................................... 48 Nei til skoleuniformer! ........................................ 49 Lottogevinsten ........................................................... 50 Pengar både her og der .......................................... 58 Ta seddelsjekken ....................................................... 62 På skattejakt under kirkegulvet ............................ 66 Farefull ferd på Sunnmørskysten ..........................70 Hvorfor har vi penger? ............................................74

3 Venn og uvenn .............................................................86 Mobbe-vers ................................................................. 86 Herman ........................................................................ 88 Venner ...........................................................................98 Ny i klassen ................................................................. 104 Hva er en god venn? ..............................................106 Tidlige vennskap .....................................................108 Hva er mobbing? .....................................................112 Mobbing på skolen .................................................114

Page 5: Zeppelin 7. Lesebok PLUSS

Mobbing på nett ......................................................116 Ikke gå i sporet! ........................................................118 Vennskapsbånd ........................................................119 Vennskap må pleies .................................................119 Andre sida av Paris .................................................120

4 Jorda vi bor på ....................................................... 130 Trash ................................................................................130 Avfallets tidsalder ....................................................138 Butikkene kaster to tonn mat i uka ................... 140 Fullt hus da søppel ble til selskapsmat ............ 142 Hushaldsavfall ......................................................... 144 Fantastiske Amazonas ............................................ 146 Folketall på jorda .................................................... 150 Fremtiden .................................................................. 152 Eventyr for voksne .................................................. 156 Det nytter! ................................................................ 158

5 Når krigen raser .................................................... 164 Vær utålmodig menneske! ......................................164 Historier om krigen ............................................... 166 26. november ........................................................... 172 En plass i verden ..................................................... 178 Nobels fredspris ...................................................... 186 Eg var der .................................................................. 192 I havet er det krokodiller .................................... 200 Der er grænser alle vegne ......................................212

Stikkord .............................................................................. 215Litteraturutvalg ...........................................................216Forfatterregister ..........................................................217

Page 6: Zeppelin 7. Lesebok PLUSS

MaurenLiten?Jeg?Jeg er akkurat stor nok.Fyller meg selv heltpå langs og på tversfra øverst til nederst.Er du større enn deg selvkanskje?

Fra Inger Hagerup: Den sommeren

1 Jeg er meg

6

•Leseogforståuliketeksttyper•Nærlese,skumleseogleteleseisakprosaogskjønnlitteratur –utdragfrafaktabøker –selvbiografi –leserbrev –fortellinger –dikt•Uttrykkeegneopplevelseravteksterogreflektereoverinnholdet•Skrivesakprosaogskjønnlitteratur –biodikt –faktatekst –brev –biografi•Brukelese-oglæringsstrategier –overblikk –tankekart –sammendrag•Vurdereegneogandrestekster

MÅLFør du leser: Ta et overblikk over diktene. Les overskriftene og se på illustrasjonene. Det ene diktet er skrevet på bokmål, det andre på nynorsk, men begge handler om noe av det samme. Hva tror du diktene handler om?

Page 7: Zeppelin 7. Lesebok PLUSS

OPPGAVER

1a Les diktet «Mauren». Hvilke spørsmål stiller mauren til seg selv?b Hva svarer mauren på spørsmålene?c Hva tror du mauren vil si oss med disse svarene?d Hvorfor tror du diktet slutter med et spørsmål?2 Les diktet «Eg er den same» og finn ut når eg-personena føler seg storb føler seg litenc Les de to siste linjene av diktet. Hva vil forfatteren si oss, tror du?

3 Sammenlign innholdet i de to diktene.

a Hva er likt?b Hva er ulikt?4 Sammenlign bokmål og nynorsk.a Hvilket personlig pronomen i de to diktene skrives ulikt på bokmål og nynorsk?b Finn minst tre ord i «Mauren» som skrives likt på bokmål og nynorsk.c Finn minst tre ord i «Eg er den same» som skrives likt på bokmål og nynorsk.5 Sammenlign tegnsettingen i de to diktene. Hvilke tegn finner du ia «Mauren»?b «Eg er den same»?c Hvordan kan du vite hvor du kan ta små pauser hvis du skal lese høyt diktet «Eg er den same»?

Eg er den samenår eg står underdet høgetreet i parkener eg lita

når eg står overden veslemauren i markaer eg stor

det er megom eg er litadet er megom eg er storeg er den same

om eg ikkje alltid erden same

Fra Marit Kaldhol: Stilk med to

7

Page 8: Zeppelin 7. Lesebok PLUSS

Historien om deg

Sokrates stilte spørsmål som fikk folk til å tenke. Selv om det er over 2000 år siden han levde, er mange av spørsmålene hans like aktuelle nå som da.

Før du leser: Les overskriften og ingressen. Se på illustrasjonene. Hva betyr det å kjenne seg selv, tror du?

SOKRATESFilosofen Sokrates levde i Athen fra omtrent 470 til 399 f.Kr. Han var glad i å snakke med folk i byen og stilte ofte vanskelige spørsmål til dem han møtte. Myndighetene mente at Sokrates med sine spørsmål var en fare for samfunnet og de unge, og dømte han som forbryter. De ga han valget mellom å forlate byen eller å godta dødsstraff. Sokrates valgte det siste og tømte et beger med gift slik at han døde.

JEG ER MEG

8

Page 9: Zeppelin 7. Lesebok PLUSS

Stopp – tenk: Hva ville du ha svart på disse spørsmålene?

Kjenn deg selv!Filosofen Sokrates gikk rundt på torget i Athen og stilte spørsmål til dem han møtte. «Hva vil det si å være modig?» «Hva er rettferdighet?» «Hva betyr det at noe er vakkert?» Spørsmålene hans var enkle å forstå, men vanskelige å svare på. Moren til Sokrates var jordmor. Det mente Sokrates at han selv også var. Han hjalp ikke folk med å føde barn, men med å føde ideer. Hver enkelt person er gravid med gode ideer, mente han. De trenger bare noen å snakke med for å få dem ut i verden. Ved å stille spørsmål fikk Sokrates folk til å bli klokere. De ble klar over ting de ikke visste at de visste. Sokrates hadde ett budskap som han likte å gjenta: «Kjenn deg selv!» Hva mente han med det? Hva betyr det å kjenne seg selv? Du kan sette opp en liste over folk du kjenner. Det kan være venner, naboer eller slektninger. Det kan være gutter eller jenter som du går på skole med, noen du spiller sammen med i korpset eller på håndball-laget. Han som synger så surt at det gjør vondt i ørene. Hun med den røde sykkelen og de flagrende flettene. Alle disse kjenner du. Går det an å si at du kjenner deg selv også?

Sokrates med Akropolis i bakgrunnen

9

Page 10: Zeppelin 7. Lesebok PLUSS

Å kjenne seg selv kan bety å vite hva som er spesielt med akkurat deg. Ikke bare kjønn, alder, vekt, høyde og hårfarge, men hva som betyr noe for deg. Hva er det viktigste i livet ditt? Sokrates mente at mange mennesker faktisk var dårlig kjent med seg selv. Han så folk som brukte tid på ting de egentlig ikke var interessert i. Hvorfor gjorde de det? Kanskje fordi de hermet etter andre eller gjorde det andre forventet at de skulle gjøre. De hadde ikke gitt seg selv tid til å finne ut hva de egentlig ville. Inni dem lå det tanker som bare ventet på å bli født, men som aldri kom ut. (...) Sokrates ønsket å få dem han snakket med, til å stoppe opp og tenke seg om. Hvorfor holder du på med dette? Er det slik du ønsker å leve livet ditt? Trenger du virkelig å gå i bursdagen til den gutten? Er det verdt å bruke tid på den boken du leser nå? De som ikke kjenner seg selv så godt, kan sløse bort tiden sin på ting som egentlig ikke betyr noe for dem. En person som ønsker å bli bedre kjent med seg selv, kan tenke i to retninger. Den ene går innover:• Hvaerdetsomrørersegimittindre?Hvilkeideer,drømmer, ønsker og talenter ligger der? Hva er det jeg virkelig vil? Enkelte tror at det bare er denne tenkingen innover Sokrates er opptatt av når han sier «kjenn deg selv!» – men det er bare halve budskapet. Han mente også at det var viktig å se utover seg selv:• Hvilkemenneskerharjegrundtmeg?Hvilkeslektninger, naboer og venner betyr mest for meg? Hvem hører jeg til hos? Hvor føler jeg meg hjemme? De siste spørsmålene handler om den STORE sammenhengen som alle mennesker er del av. Å bli kjent med deg selv kan bety å forstå hvordan ditt eget liv er koblet sammen med andres liv.

Fra Øyvind Kvalnes: Historien om deg. Filosofi for små og store tenkere

Stopp – tenk: Når var du sist med på noe som du egentlig ikke var interessert i? Hva gjorde du da?

Sokrates ønsket å få dem han snakket med, til å stoppe opp og tenke seg om.

Stopp – tenk: Hva sløser du bort tiden din på?

JEG ER MEG

10

Page 11: Zeppelin 7. Lesebok PLUSS

OPPGAVER

6 Skriv et biodikt om deg selv. Følg oppskriften på plakaten. Illustrer diktet.

7a Nå skal du skrive en faktatekst om deg selv. Lag et tankekart der du starter med å skrive navnet ditt i en rute i midten.b Bygg ut tankekartet om deg selv. Bruk gjerne ideer fra biodiktet ditt.

c Sammenlign tankekartene deres. Del ideer med hverandre og få tankekartene til å vokse.

d Lag en disposisjon av tankekartet ditt.e Skriv teksten om deg selv. Følg disposisjonen og punktene på plakaten «Bygg en faktatekst». Husk avsnitt!f Lag en overskrift som forteller noe om deg selv.g Kontroller tegnsetting og rettskriving. Bruk ordliste om du er i tvil.

h La en annen lese teksten din, og be om respons. Bruk rådene du har fått, og gjør de forandringene du vil.

i Vurder teksten din. Hvilke av punktene på plakaten «Bygg en faktatekst» har du greid å følge?Legg diktet og faktateksten i mappa di.

BIODIKT1. linje: Fornavn2. linje: Tre kjennetegn3. linje: Slektsforhold – datter av, søster til4. linje: Liker … tre mennesker5. linje: Føler … tre eksempler6. linje: Er redd for … tre eksempler7. linje: Ønsker … tre eksempler8. linje: Adresse9. linje: Etternavn

RESPONS Dette synes jeg er bra. Dette lurer jeg på.?

NB! Skriv med egne ord!1 Overskriften– kan gjerne skrives til slutt, når hele teksten er ferdig– skal gi leseren lyst til å lese videre– skal gi et tips om hva teksten handler om

2 Innledningen– skal få leseren til å lese videre– skal fortelle litt om hva teksten handler om– kan for eksempel begynne slik: «Her skal du få vite noe om …» eller slik: «Visste du at …»

3 Hoveddelen– følger disposisjonen– skal ha ett avsnitt for hvert undertema

4 Avslutningen– kan oppsummere hele teksten– kan for eksempel begynne slik: «Her har du fått vite …» eller «Vi ser altså …»

BYGG EN FAKTATEKST

11

Page 12: Zeppelin 7. Lesebok PLUSS

Kinamann

Da Gjermund var to år gammel, ble han adoptert fra Sør-Korea til en liten bygd på Vestlandet. Han vokste opp hos foreldre som var glad i han, og som lenge hadde ønsket seg en odelsgutt.

Første gang jeg opplevde rasisme: Hvor gammel var jeg? Åtte? Ni? Ti? Jeg husker ikke helt. Men jeg hadde akkurat spilt en fotballkamp mot Sogndal. Tapte vi? Vant vi? Ble det uavgjort? Aner ikke. Vi gikk med svette fotballdrakter fra stadion og mot garderoben i skole-bygningen like ved, jeg hadde gress i ansiktet, jeg hadde gress i skoene, i shortsen, jeg husker det var sol, det var høst eller vår, jeg var alltid spiss, jeg var rask, løp fra motstandernes forsvarsspillere, skåret mål, det var en god tid, en lykkelig tid, og på vei til garderoben hørte vi noen rope: – Dra hjem dit du kommer fra, din guling! Vi snudde oss. Og jeg husker ham, han var en lys, liten, feit gutt, han stod i mål for Sogndal, for noen minutter siden hadde jeg skåret på ham, og nå syklet han og to kamerater etter oss, og han ropte igjen: – Dra hjem dit du kommer fra, din guling! Og jeg skjønte ikke hvordan jeg skulle reagere, de andre bare ristet på hodet, smilte skjevt, og vi snudde oss og gikk videre, mens vi hørte på nytt: – Dra hjem igjen dit du kommer fra, din guling! Jeg tror ikke jeg helt skjønte hva han mente. Jeg tror ikke jeg helt skjønte kraften i ordene. Og i ettertid har jeg tenkt: Det er på fotballbanen det skjer. For noen år senere, i en kamp mot Aurland, hører jeg fra sidelinjen: – De har en kineser på laget! Ha, ha, de har en kineser på laget! (…)

Hvordan ble dette ansiktet til? Barn flest bor sammen med de nærmeste kildene: foreldrene. Men foreldrene som jeg vokste opp med, visste like lite som meg. For mens jeg ble unnfanget, ble til et foster og utviklet meg gradvis inni en livmor, gikk mor og far intetanende rundt på Brekke gård i Feios. De visste ikke engang at

Før du leser: Les overskriften og ingressen. Se på illustrasjonene. Hvorfor heter teksten «Kinamann», tror du?

Stopp – tenk: Hvordan ville du ha reagert om noen hadde kommentert utseendet ditt på en negativ måte?

JEG ER MEG

12

Page 13: Zeppelin 7. Lesebok PLUSS

jeg var på vei til verden. At jeg ganske snart skulle bli født. Mens de stiet* sauene i det kalde, mørke fjøset, kunne tankene deres av og til gli innom følgende: at de snart skulle bli foreldre. Søknaden var godkjent. De hadde fått beskjed om at det nærmet seg, at de en dag ville få en telefon eller et brev med informasjon om at sønnen deres var klar til å bli hentet på Fornebu. En flyplass skulle bli min fødeplass. Men det gikk ett år. Det gikk nesten to. Så fikk de telefonen. Jeg vet ikke om det var far eller mor som løftet røret og hørte kvinnestemmen på den andre siden fortelle at gutten Jung Suh-soo ville lande på Fornebu 14. august 1983. Det var enda fem måneder til. Underveis ville foreldrene mine motta rapporter fra barnehjemmet, om hvordan situasjonen min var, om jeg holdt meg frisk, om jeg trivdes, om jeg utviklet meg normalt. Noen dager etter telefonbeskjeden kom det et brev. Der lå det et svart-hvitt-bilde av meg. Jeg sitter på en trehjulssykkel. Jeg ser mutt ut, kanskje sur. Håret er klippet kort. Jeg ser rett i kamera. Kan jeg huske at dette bildet ble tatt? Nei. Jeg var omtrent to år. Jeg husker ingenting fra tiden i Sør-Korea. Ingenting. Heller ikke fra flyturen til Norge. Da var jeg to år og ni måneder. Men jeg husker tidlig fra livet mitt i Feios. Jeg husker dåpen min, 4. desember 1983, jeg husker at naboen, Johannes, laget en liten krakk til meg, slik at jeg kunne stå selv, hodet mitt rakk akkurat opp til kanten av døpefonten. Og jeg husker at jeg tenkte: Jeg må gråte. Alle barn gråter når de blir døpt, når vannet treffer hodet. Så jeg gråt. Foran en fullstappet kirke. Dette husker jeg. (…) Selv om det var to andre adopterte fra Sør-Korea i bygda, merket jeg ikke så mye til det. De var seks og ti år yngre enn meg. På skolen var jeg lenge den eneste. Og dette førte til at jeg ofte glemte at jeg så annerledes ut. Jeg må ha tenkt at jeg liknet alle de andre barna rundt meg: bleke og lyshårete.

Stopp – tenk: Hva er det første du husker fra da du var liten?

I Korea

*stie – gi dyrene fÔr, gjøre det daglige arbeidet i fjøset

13

Page 14: Zeppelin 7. Lesebok PLUSS

Kun de gangene jeg måtte på toalettet, fikk jeg et raskt glimt av det som gjorde meg annerledes: de ti sekundene det tar å vaske hendene, og øynene som glir over speilet. Det hendte at jeg ble flau da jeg så andre asiatisk-adopterte barn. Det kunne være på gaten i Sogndal eller i Bergen, et eller annet sted utenfor de trygge omgivelsene i Feios. Hvis jeg så et annet asiatisk barn, kjente jeg at rødmen spredde seg i kinnene, at svetten piplet frem under panneluggen. Jeg ble nok en gang minnet på hvordan andre mennesker så meg, jeg ble nok en gang minnet på at jeg egentlig ikke hørte til her, at min eksistens egentlig var tenkt å finne sted i et annet land, i andre miljøer, lukter, holdninger, tradisjoner. Jeg var altså et bestilt barn. Bak min norske fødsel på Fornebu ligger et enormt skjemavelde. Jeg klarer ikke å forestille meg antall brevark som er blitt brukt i korrespondansen mellom mine foreldre, Verdens Barn og den norske stat, samt korrespondansen med koreanske myndigheter og barnehjemmet Holt i Seoul. Denne veldige prosessen startet før jeg ble født, i 1978, da foreldrene mine sendte inn søknaden til Verdens Barn om å bli godkjent som adopsjonsforeldre. Deretter ble barnevern, kommune og fylkeskommune koplet inn. Det har vært hjemmebesøk, det har vært intervjuer, det har vært venting, og det har sikkert vært tårer. Alt dette for å frakte en liten asiatisk unge på 13 kilo på et fly fra Seoul til Oslo. Hva tenkte mor og far da de fikk beskjed om at jeg kunne bli hentet? At barnet deres allerede hadde levd i to år, først i ukjente omgivelser, deretter i fosterhjem, til slutt i et barnehjem? Jeg vet ikke. Jeg har aldri spurt foreldrene mine om dette. Men de må jo ha blitt glade. Snart fem års svangerskap gikk mot slutten. Det meste var klart, de fleste papirer var undertegnet, det var bare for Sør-Korea å pakke meg inn og levere meg til staten Norge.

JEG ER MEG

14

Page 15: Zeppelin 7. Lesebok PLUSS

Jeg ble altså født som norsk statsborger 14. august 1983. Da hadde jeg, i følge med to voksne og fire andre barn i samme situasjon som meg, reist i nærmere ett døgn fra Seoul før vi landet på Fornebu. En gang har jeg drømt om hvordan flyturen var: at jeg holdt en voksen koreansk kvinnes hånd, og underveis må jeg ha fått en fersken i den andre hånden, for jeg skal ha tviholdt på denne gulrøde frukten den åtte timer lange kjøreturen fra Oslo til Feios, og da vi kom til Brekke gård, satte vi oss i kjellerleiligheten, der farmor bodde, og jeg ville ikke gi slipp på ferskenen, selv om jeg ble tildelt et glass med rød saft, sittende på mors fang, min nye mor, Hanna, med brune briller og brune, små krøller på hodet, og hun må ha sett hvor annerledes jeg så ut, med mine skjeve øyne, min gylne hud, mitt kruttsorte hår, og jeg lurer på hvor lang tid det tok før hun følte at hun var moren min, at hun virkelig var moren min, den eneste ene, den som tok seg ett års

Fra et barnehjem i Korea

15

Page 16: Zeppelin 7. Lesebok PLUSS

permisjon fra arbeidet som apotektekniker, og som jeg ble så glad i, for jeg ble mammadalt, jeg ble naturligvis det, og i ettertid har jeg reflektert meg frem til hvorfor: fordi jeg endelig fikk en voksenperson som aldri forlot meg, men som alltid var der, som elsket meg høyest, og som ga meg alt jeg ville ha, av oppmerksomhet, av kjærlighet, av tid. Det må ha vært en utrolig opplevelse for meg å reise fra et barnehjem og plutselig komme til et hjem hvor jeg var det eneste barnet, hvor alle de voksne ga meg fullt fokus, hvor jeg ikke trengte å gråte for å få et fang å sitte på. (…)

Det nærmeste jeg kommer historien om min tilblivelse, er mine adoptivforeldres kjærlighetshistorie. For hadde ikke mor og far møtt hverandre, ville jeg aldri blitt deres barn. De ble forelsket i hverandre da far jobbet på postkontoret i nabobygda Vik, mens mor stod ved kassen på apoteket. Innimellom gikk mor ærender til postkontoret, for å sende legemidler til kunder i andre kommuner. Det må ha vært blikk. Det må ha vært flørting. Og det endte i bryllup. Mor og far giftet seg i Feios kirke i 1972. Mor har hvit brudekjole og langt, bølgete hår. Far har sort dress, sløyfe og smiler bredt. Litt senere døde farfar, Gjermund Brekke. Begravelsen var i samme kirke. Jeg har sett et bilde hvor far går fremst på høyre side mens de bærer kisten mot gravplassen. Han har på seg den samme dressen som i bryllupet. Men denne gangen er sløyfen byttet ut med et slips. Farmor flyttet ned i kjellerleiligheten på Brekke gård, mens far og mor overtok resten av huset og driften av gården. De neste årene forsøkte de sikkert å få barn. De har aldri fortalt meg årsaken til at mor ikke ble gravid, jeg har heller ikke spurt, jeg er redd for å rippe opp i noe sårt. Mor sa en gang at hun syntes det var leit at andre mennesker i bygda hele tiden lurte på om hun var gravid. I 1978 bestemte far og mor seg for å adoptere.

17. mai i Feios

JEG ER MEG

16

Page 17: Zeppelin 7. Lesebok PLUSS

OPPGAVER

Det eneste kravet de hadde til adoptivbarnet, var at det skulle være en gutt, som kunne overta gården. Det ble altså meg. Nærmere fem år etter at tanken om adopsjon hadde blitt sådd i hodene til mor og far, landet jeg på Fornebu, jeg var to år og ni måneder, jeg var med andre ord et ferdig barn som ikke lenger trengte bleier, potteopplæring eller daglig lur i barne-vognen. Jeg var et ferdigprodukt, klar til å vokse, jeg trengte bare næring og omsorg. Da mor og far hentet meg på Fornebu, ble jeg plassert i den hvite Golfen, og på turen hjem må jeg ha sittet i baksetet sammen med mor, jeg vet ikke, det er så mye jeg ikke vet, så mange detaljer jeg ikke har fått vite om, men så lenge jeg ikke vet noe som helst om min tilblivelse, så betyr det ingenting å vite dette, det viktigste er at jeg kom frem, jeg ble levert, jeg ble hentet, som en vare skiftet jeg eiere, og i løpet av noen sekunder var alt det koreanske ved meg visket bort, mitt liv i Sør-Korea var bare en skrift på noen papirer, for i virkeligheten var jeg norsk, jeg var ikke lenger Jung Suh-soo, men Gjermund Brekke, odelsgutten som skulle overta en gård med låve, hus, traktor, støl og skog så langt øyet kunne se.

Fra Brynjulf Jung Tjønn: Kinamann

ADOPSJONFormålet med adopsjon er først og fremst å gi et godt og varig hjem til et barn som de biologiske foreldrene ikke kan ta hånd om. Adoptivbarn som har fylt 18 år, har krav på å få vite hvem som er de biologiske foreldrene. I en egen lov, adopsjonsloven, står det at adoptivforeldrene skal fortelle barnet at det er adoptert. Loven sier ikke noe om når foreldrene skal fortelle det, men det er viktig at barna får vite det av foreldrene sine og ikke av andre.

8a Når opplevde Gjermund rasisme for første gang?b Hvorfor kan rasistiske kommentarer såre ekstra sterkt, tror du?9 Mange adoptivbarn prøver å finne sine biologiske foreldre, mens andre ikke er interessert i det. Hva synes du talera imot å finne sine biologiske foreldre?b for å finne dem?

10 Hvilken sjanger er denne teksten? Begrunn svaret ditt.11a Les faktaruta «Adopsjon». Hva kan du lese i faktaruta som du også kan lese noe om i tekstutdraget?b Hvorfor er det viktig, tror du, at adoptivbarn får vite av foreldrene og ikke av andre at de er adoptert?12 Flere steder i teksten finner du en parentes med tre punktum inni. Hva betyr det?

17

Page 18: Zeppelin 7. Lesebok PLUSS

Å snakke med kroppen

Vi snakker med hele oss, ikke bare med ord. Stemmen vår, bevegelsene, klærne – alt forteller andre noe om oss selv. Neste gang du er på kjøpesenteret eller på bussen, kan du holde hendene for ørene dine og kikke på menneskene rundt deg. Selv om du ikke hører et ord, er det lett å se om de er sinte på hverandre, om de er irriterte, eller om de er glade. Og så kan du legge merke til hvordan de står når de snakker med hverandre. Og ut fra det kan du se om de er fremmede for hverandre eller kjenner hverandre godt.

Med hendene på ryggenDet er sikkert noe du er spesielt opptatt av – fotball eller rasisme eller nynorsk eller noe helt annet. Hold hendene på ryggen og diskuter med en som ikke mener det samme som deg! Jeg vedder på at du ikke klarer å holde hendene i ro! Hvor mange ganger i løpet av samtalen kom hendene dine fram?

Femti centimeter betyr gode vennerNår to nordmenn står og snakker med hverandre, står de vanligvis lenger fra hverandre enn to søreuropeere. Hvis nordmenn ikke kjenner hverandre særlig godt, blir de gjerne stående og snakke med omtrent 60 centi-meters avstand. Er det to gode venner som snakker sammen, er avstanden mellom dem rundt 50 centi-meter. Og hvis de er kjærester, står de enda tettere.

Kroppen snakker uten at vi vet det – eller uten at vi vil detOfte forteller vi ting med kroppen uten at vi selv tenker over det. Når man er ferdig med å snakke, senker man gjerne hendene litt mens man ser på den man snakker med. Og hvis man gjerne vil si noe mens den andre holder på å snakke, gjør man en håndbevegelse og stopper opp midt i bevegelsen. For eksempel kan man løfte en hånd med pekefingeren opp og la den stå opp i luften mens man ser på den andre, og det betyr at nå vil

Før du leser: Skumles teksten. Hvordan kan vi snakke med kroppen, tror du?

Ordet kommunikasjon kommer fra det latinske ordet «communicare», som betyr å gjøre noe felles. Ordet kommune kommer også fra dette ordet, og det stemmer bra. En kommune er jo et fellesskap.

Stopp – tenk – skriv: Bruk dine egne ord og skriv en setning som oppsummerer det du synes er det viktigste i avsnittet over.

Stopp – tenk – skriv: Bruk dine egne ord og skriv en setning som oppsummerer det du synes er det viktigste i avsnittet over.

JEG ER MEG

18

Page 19: Zeppelin 7. Lesebok PLUSS

jeg si noe. Og slike småbevegelser gjør vi uten at vi egentlig vet det. Men hvis vi tenker oss om, kan vi la være å bevege hendene våre mens vi snakker – det er ikke noe vi må gjøre. Men at vi svetter når vi er nervøse, rødmer når vi er sjenerte, eller blekner av skrekk, det kan vi ikke styre – det er noe vi ikke kan la være.

Hemmelig forelska? Pupillene røper deg!Størrelsen på pupillene kan også fortelle noe. Visste du at når du blir tiltrukket av en annen person, utvider pupillene seg? Og en person med store pupiller blir oppfattet mer positivt enn en med små. Men dette er ting som påvirker oss uten at vi vet det. Hvis Øyvind er hemmelig forelska i Berit og ikke tør si noe til henne, kan det altså hende at Berit oppdager det allikevel når han ser på henne og pupillene hans blir større.

Stopp – tenk – skriv: Bruk dine egne ord og skriv en setning som oppsummerer det du synes er det viktigste i avsnittet over.

Stopp – tenk – skriv: Bruk dine egne ord og skriv en setning som oppsummerer det du synes er det viktigste i avsnittene over.

19

Page 20: Zeppelin 7. Lesebok PLUSS

Ærlige ErlingTenk deg at det begynner en ny elev i klassen. Han kommer inn i klasserommet sammen med rektor. Rektor forteller at den nye eleven heter Erling, og idet hun sier navnet hans, rødmer han. Rektor spør hva den forrige skolen Erling gikk på, heter. Og da han svarer på det, dirrer og skjelver stemmen hans. Du kan se at han er helt svett i pannen. Erling setter seg ved pulten sin og prøver å ta opp historieboka, men han skjelver sånn på hendene at han mister den på gulvet. Du synes synd på fyren, og du synes det er opplagt at han er nervøs og redd og ikke liker å begynne i ny klasse. I friminuttet går du bort for å snakke med Erling, og du begynner med å spørre om han syntes det var ekkelt å begynne i ny klasse på en ny skole. Erling svarer: – Nei, jeg var ikke nervøs i det hele tatt. Bare kult å begynne i ny klasse, vel. Det gjør meg ingen ting. Hva stoler du mest på – det han sier til deg, eller det kroppen hans har sagt deg?

Kroppsspråket er for franskmennEr du sikker på at kroppsspråk er noe franskmenn, italienere og spanjoler bedriver, og at vi nordmenn ikke har noe særlig kroppsspråk å skryte av? Det er riktig at søreuropeerne bruker hendene mer enn vi nordboere når de snakker. Men å «snakke» med hendene er bare en liten del av kroppsspråket. Og du kan være sikker på at vi uttrykker like mye med vår kropp som søreuropeerne – bare på en annen måte. Kroppsspråket varierer fra kultur til kultur, men det å uttrykke ting ved hjelp av kroppen ved siden av det vanlige språket er felles for alle mennesker.

Ansikt, øyne, henderVi kan rynke brynene, sperre opp øynene, åpne munnen, skyte fram underleppa og mye annet. Ansiktet vårt kan fortelle andre mye, men vi kan også stoppe det

Stopp – tenk – skriv: Bruk dine egne ord og skriv en setning som oppsummerer det du synes er det viktigste i avsnittene over.

Stopp – tenk – skriv: Bruk dine egne ord og skriv en setning som oppsummerer det du synes er det viktigste i avsnittet over.

JEG ER MEG

20

Page 21: Zeppelin 7. Lesebok PLUSS

meste av det ansiktet uttrykker. Vi må ikke se sinte ut. Selv om vi er sinte, kan vi faktisk smile! Ansiktsuttrykket vårt forteller også at vi lytter, forstår og er med, eller at vi ikke skjønner hva den andre sier. Neste gang du snakker med noen, prøv å ha et helt glatt, uttrykksløst ansikt. Det går ikke særlig bra! Den andre parten stopper opp – og lurer på hva du driver med, om du har sovnet og ikke hører etter.

Hvordan man bruker øynene til å snakke med, er forskjellig fra land til land, fra kultur til kultur. I noen land blir man oppfattet som påtrengende og uhøflig hvis man ser like mye på den man snakker med, som vi er vant til. Sånn er det i Japan. Også i en del afrikanske land og i India er det uhøflig å se folk med høyere status enn en selv rett inn i øynene. Status betyr forresten stilling eller rang.

Stopp – tenk – skriv: Bruk dine egne ord og skriv en setning som oppsummerer det du synes er det viktigste i avsnittene over.

21

Page 22: Zeppelin 7. Lesebok PLUSS

En person som har høy status, kan for eksempel være en som har en fin jobb og tjener mye penger, eller en som kommer fra en fin familie.

I hvert land, eller i hver kultur, er det «regler» for hvordan vi skal bruke øynene når vi snakker. Dette er noe vi har lært fra vi var små, så vi tenker ikke over det. I Norge kan det foregå på denne måten: Karin vil gjerne si noe til Viggo. Hun forsøker å få blikkontakt med han, og hun sier kanskje «du ...» eller «Viggo ...», eller hun kremter. Når Viggo ser på Karin, begynner hun å prate. Og når Karin er ferdig med det hun skal si, ser hun på Viggo, som da overtar. Og sånn går det fram og tilbake i løpet av samtalen. Mens Viggo og Karin snakker med hverandre, møtes øynene deres av og til, men ikke hele tiden. Hvis den ene stirrer på den andre, synes den andre at det er ekkelt. Men hvis man ikke i det hele tatt ser på den som snakker, er det også ekkelt. Da tror nemlig den andre at du ikke er interessert. Den som lytter, ser mer på den som snakker, enn motsatt.

Vi bruker hendene ganske mye mens vi snakker. Vi kan bruke dem når vi skal forklare noe. – Det var en sånn rund dings, sier vi og tegner en runding i luften. – Og så slo han meg her, forklarer vi og peker på brystet. Ellers bruker vi hendene til å understreke det vi sier. For eksempel beveger vi kanskje en hånd opp og ned eller vifter med pekefingeren. I tillegg til dette finnes det faste tegn vi kan gjøre med hendene, som betyr noe spesielt. Du vet sikkert hva det betyr å gi noen fingeren? Men slike håndtegn betyr faktisk ikke det samme i alle land. I Norge nikker vi når vi mener «ja», og rister på hodet når vi mener «nei». Å riste på hodet betyr «ja» i for eksempel Bulgaria og Hellas. Og når grekere og bulgarere nikker, mener de «nei».

Fra Helene Uri: Den store faktaboka om språk

Stopp – tenk – skriv: Bruk dine egne ord og skriv en setning som oppsummerer det du synes er det viktigste i avsnittet over.

Stopp – tenk – skriv: Bruk dine egne ord og skriv en setning som oppsummerer det du synes er det viktigste i avsnittene over.

Stopp – tenk – skriv: Bruk dine egne ord og skriv en setning som oppsummerer det du synes er det viktigste i avsnittene over.

JEG ER MEG

22

Page 23: Zeppelin 7. Lesebok PLUSS

EN GOD LYTTER• ser på den som snakker• lytter uten å avbryte• viser med kroppsspråket at en er interessert i det som blir sagt• sier små ord for å vise at en følger med og er interessert

OPPGAVER

23

13a Les høyt for hverandre setningene dere skrev mens dere leste. Les annenhver gang.b Sammenlign og vurder setningene deres. Velg de setningene som best oppsummerer innholdet i avsnittene, og skriv et felles sammendrag.

14a Bruk teksten under den siste mellomtittelen. Tenk deg at du skal framføre teksten i forbindelse med et foredrag om kroppsspråk. Person A framfører teksten uten å variere stemmen og uten noe kroppsspråk. Person B framfører teksten, og for å understreke innholdet skal B variere stemmen og bruke kroppsspråk. Person C observerer.b Bytt roller.c Snakk sammen om hvordan det er å lytte til noen som framfører teksten– uten å variere stemmen og uten å bruke kroppsspråk– og varierer stemmen og bruker kroppsspråk

d Bruk punktene på plakaten «En god lytter» og vurder deg selv.