WE CAN DO IT !!!

STIKKORD:

Johnson og YancaKap 8 Assessment – Vurderingsfasen• Første fase i endringsprosessen• Intervju er viktig informasjonskilde• Utvikle forståelse om individet, familien, grupper og samfunnet• Definere og finne styrker og ressurser i personen, samfunnet og samspillet mellom disse.• Det handler både om å finne innholdet, ved for eksempel ved å bruke skjemaer. Det er også en prosess for å finne frem til hva som er innholdet. Planen videre er en annen fase.•• The Assessment process- vuderingsfasen/kartlegge uro/bekymring el behov• Kartlegginga begynner ofte før første møte, da sosialarbeideren har mottatt et søknadskjema, fra for eksempel klienten, pårørende eller lege. Informasjonen i disse skjemaene varierer fra bare basis informasjon som navn og fødselsnummer til hvorfor klienten trenger hjelp.• Gjennom skjemaet kan man noen ganger også se om det er innvandrere og hvor personen er bosatt. Men det er viktig å ikke danne seg for mange bilder, og fastslå med klienten at den forforståelsen du har stemmer.• Hvis det er en etnisk gruppe du ikke kjenner så godt til kan klienten fortelle, og ved å gjøre det skapes en relasjon der du er elev og klienten lærer.• Å ha fokus på papirarbeid og gi klienten mange skjemarer de må fylle ut kan sende feil signaler til klienten, og de kan føle at papirarbeidet er viktigere enn de.• Viktig å stille de riktige spørsmålene når klienten forteller historien, for å få så mye informasjon som mulig.• Ved å være tålmodig og fokusert vil det skapes en god relasjon og man samler mer informasjon• Hvis man må finne gjøre ferdig kartleggingen etter første time, kan det være lurt å bruke de siste minuttene og få meg seg klienten på å svare på spørsmålene så kartleggingen blir bedre.•• Selection of the client system – Valg av metode• Valget av metode bestemmer hvor fokuset på arbeidet skal ligge, om det er individet, familien, en gruppe eller samfunnet.• Klient er de som enten har oppsøkt en sosial arbeider selv, eller blitt henvist til en.• Når man jobber med systemer eller grupper, må man også jobbe med ett eller flere individer.• Personen i situasjonen!•• Important elements of the assessment phase – Viktige elementer i vurderingsfasen• Skjemaer fanger opp mye informasjon, men man må ikke overse det som ikke står på skjemaet.• Noen av det viktigste ved vurderingsfasen: • Vurderingen er både en prosess og et produkt• Når endringsprosessen går over i de neste fasene vil det fortsatt være vurdering ved at det hele tiden kommer ny informasjon og det kan hende det må justeres på noe.• Vurderingsfasen er tosidig; man skal forstå situasjonen som klienten er i/eller som er i samfunnet og man skal finne ressurser, styrker og utfordringer som ligger i bunnen av videre planlegging og handling. For å finne denne informasjonen må man lytte til klienten som er ekspert på sitt eget liv – nonverbal kommunikasjon, eller ved bruk av andre kilder, som klienten er klar over at brukes. Informasjonen som samles skal kunne kobles til behovet/bekymringen.• Det er en gjensidig prosess som involverer både klienten og sosial arbeideren. Enpowerment.• Endring også innenfor vurderingsfasen, hovedsakelig fra observasjon av situasjonen til å finne informasjon som trengs til forståelsen.• Viktig å se på situasjonen både horisontalt (hvordan situasjonen er og hvordan ting henger sammen) og vertikalt (mer dypt, slikt som behov osv.)• Sos. Arbeideren trenger et kunnskapsgrunnlag for å forstå situasjonen.• Man må identifisere behov ved livs-situasjonen og forklare mening og mønster ved dette.• Finne styrker og ressurser ved klienten og samfunnet.• Vurderingen er individuell, hver og en er forskjellig og komplekse.• Skjønn er viktig når man skal identifisere og evt. Velge hva som er viktig å vite. Dette kan skape splid mellom klient og sos.arb.

• Det er umulig å få et fullstendig bilde over en situasjon, en vurdering kan aldri bli helt ferdig.•• Viktige oppgaver i vurdering er derfor;• Å kartlegge behov/bekymringer og styrker og ressurser ved klienten/samfunnet.• Samle informasjon som skal brukes i videre arbeid og forståelse, og for å klare å møte behovene.• Analysere og samle informasjon.•• Judgement• Et av de viktigste komponentene i vurderingsfasen er selve vurderingen/domen. SKJØNN!• Oppfattelse og tanker påvirkes av verdier som videre påvirker hvordan vi ser på ulike situasjoner forskjellig.• Eksempler på ting som påvirker skjønnet er alder, rase, tro osv.• Valget bør være relatert til fenomenet og situasjonen som blir vurdert.• Man må tenke på om kunnskapen er relevant for sosialt arbeid og den konteksten man jobber i.• Individualisering, hver klient er unik.• Deltakelse, klienten må delta i sin egen prosess.• Menneskelig utvikling, kulturell og etnisk påvirkning• Menneskelig mangfold, variasjon i befolkningen.• Målbevisst adferd, mål og evt. Underliggende meninger.• Systemiske transaksjoner, forståelsen av personen i samfunnet• Styrker og ressurser•• Stage in the assessment phase • Cathrine sine notater•• Transactional assessment – Transaksjonsbasert vurdering.•• Viktig når man skal planlegge videre og for å se på hvordan denne planen påvirker samfunnet rundt.• Se styrker hos klienten, men også i samfunnet rundt.•• 3 måter å se på samspillet mellom parter i et samfunn:• «Duel perspective»: når mindre grupper/minoritetsgrupper ikke passer helt inn i majoritetens normer og regler. Man må dermed se på begge perspektivene og hvordan de påvirker hverandre. • «mapping»: måte å se hvordan en speiell part står i forhold til andre i et samfunn eller f. eks. en organisasjon. Man setter opp et kart over hvordan man står i forhold til hverandre eller andre deler av samfunnet. Mapping er også nyttig for å se på strukturer i et samfunn og få en oversikt over det. Man kan finne styrker/ressurser og svakheter ved mapping.• «social support network analysis»: nært knytta til mapping, der man ser på nettverket til en person eller en familie. Man kan for eksempel se på arenaer som skole eller jobb og på relasjoner som emosjonell eller formell.

Planleggingsfasen

Planleggingsfasen befinner seg mellom vurderings-, og aksjons- og handlingsfasen. Den blir ofte sett på som en del av vurderingsfasen, men siden disse fasene er viktig står de hver for seg. Planleggingsfasen er basert på innholdet og utfallet av vurderingsfasen, og bruker dette til å formulere et mål. Det store målet er endring.I planleggingsfasen må man tenke strategisk og evnen til å planlegge er en ferdighet. Det er planleggingen som linker formålet til handlingen. Planen som blir satt sammen består av spesifiserte deler som har en sammenheng med hverandre. Hver eneste handling er begrunnet. Når man utvikler en plan er det viktig å ha et klientfokusert perspektiv, fordi klienten er ekspert på eget liv, og har hittil kommet med all nødvendig informasjon. Hvis klienten blir utelatt fra deler av prosessen øker sjansen

for at man gjør feil. Hver enkelt klient må også få en spesielt tilpasset plan. Dette er fordi hver enkelt klient er forskjellig, og spesielt de kulturelle forskjellene må tas hensyn til. Gjennom arbeidet med en sosialarbeider bør klienten føle seg møtt og respektert. Under sosialarbeider utdanningen lærer man om flere tilnærminger man kan bruke, disse er empiriske, men ikke alle disse er bestandig like lure å bruke. Det er fordi at hver enkel klient er unik, og ingen er like. Selv om disse tilnærmingene er prøvd på forskjellige klienter, vil ingen av dem være lik den klienten du jobber med. Ved å bruke disse tilnærmingene og følge de slavisk blir det også mangel på kreativitet fra sosialarbeiderens side. Hvis man skulle bruke disse tilnærmingene er det viktig å bruke de riktig, hvis ikke kan man undergrave klientens selvbestemmelsesrett, og forsøke å redusere det komplekse ved person i situasjon. Det er allikevel viktig å ta hensyn til de empiriske tilnærmingene, og bruke informasjonen man finner. Det er viktig å være kritisk.Det er viktig å inkorporere kunnskapen man får fra forskning og praksis. J. og Y. kaller det ”good practice”. Det er praksis basert på empiriskbasert praksis, praksis erfaringer og empowerment fra klienten. Johnson og Yanca har en modell for ”good practice”:

1. Gjennom forskning og erfaringer utvikler sosialarbeideren hele tiden ferdigheter som vil hjelpe en klient.2. Sosialarbeideren bruker naturalistiske henvendelser for og utforske person i situasjon, og bruker dette i endringsprosessen.3. Sosialarbeider og klient går sammen om å lage en plan, hvor målet er forandring.4. Sosialarbeider og klient evaluerer om den ønskelige forandringen har skjedd.

Komponenter i planen

Mål og delmålHovedmålet er det store målet som skal nås til slutt, for at dette skal bli nådd er det viktig med delmål. Målene og delmålene blir laget ut fra behovet som kommer frem i vurderingsfasen. Det er viktig at det er presise og målbare mål, og at de er realistiske. En ting å ha i bakhodet er at alle planer kan endres. Det anbefales at det ikke er mer enn tre delmål, men for personer med større problemer kan det være nødvendig med flere. For barn er det lurt og kun ha ett til to delmål. For at det skal være enda lettere å forholde seg til disse målene burde de ha en dato, og være spesifikt utformet. Johnson og Yanca skriver at man kan bruke hvem, hva, hvordan, hvor og når som en sjekkliste.

Enheter som tar oppmerksomhetDisse enhetene som tar oppmerksomhet er klienten selv, andre klienter, familie, organisasjoner og små samfunn rundt klienten. Det er systemer som er påvirket av klientens situasjon, som påvirker klienten, og som må identifiseres.

StrategiStrategien er en generell tilnærming til endring, og den involverer definering av roller, oppgaver som skal gjøres og metoder og teknikker som brukes. Når man utvikler en strategi anser man klientens tanker, følelser og handlinger som enheter for oppmerksomhet.Etter hvert som man har brukt en strategi flere ganger blir de identifisert og gjort til kategorier. De fire som boka nevner er konsensusstrategi, konfliktstrategi, demonstrasjonsstrategi og forhandlingsstrategi.Når man definerer roller, mener Johnson og Yanca at det er 12 hovedroller som sosialarbeideren inntar. Disse er: oppsøkende arbeider, megler, advokat, vurderende, lærer, oppførsels forandrer, mobiliserer, konsulent, fellesskapsplanlegger, omsorgsgiver, data behandler og administrator. I tillegg til disse nevner de også koordinator.

Det neste man gjør er å klargjøre oppgaver. Man skriver ned hvem, hva, hvordan, hvor og når. Oppgavene må være klare og målfokuserte.

Faktorer som påvirker planenDet er totalt syv faktorer som har innflytelse på planen.

1. Samfunnet, det stiller krav til klienten, og er preget av en kultur. Kulturen kan enten være i samsvar med klientens eller ikke.2. Virksomheten sosialarbeideren er en del av påvirker sosialarbeideren på mange måter. Hva

slags virksomhet det er styrer også hva de tilbyr av tjenester og ressurser.3. Klientens problem kan være så mangt. Noen er det vi kaller verdig trengende og andre ikke. Noen er syke eller avviker fra samfunnet, mens andre kan være klienter som følge av forandringer i samfunnet.4. Sosialarbeideren har sine styrker og ressurser som han/hun kan medbringe, og hver enkel sosialarbeider er forskjellig fra en annen. Sosialarbeideren blir også påvirket av diverse ting.5. Klienten selv er unik, og det finnes ingen lik. Det er klienten som er eksperten på eget liv og som til nå har gitt oss all informasjon. Klienten påvirker av mange faktorer som er livssituasjon, roller i samfunnet og liknende. Klienten er en av de viktigste faktorene som påvirker planen.6. Kulturelle forskjeller kan påvirke planen må mange måter. Man må under hele planleggingen ta hensyn til kulturelle verdier og normer. Hvis man skal respektere klienten må man også ta hensyn til de kulturelle forskjellene.7. Styrker og utfordringer i alle faktorene nevnt ovenfor er viktig å identifisere.

Johnson og Yanca kapittel 10, s. 225-260

3. AKSJONS/HANDLINGSFASEN

Aksjons- eller handlingsfasen handler om å iverksette planen. Vanligvis tar både sosialarbeider og

klient del i dette. Imidlertid er det viktig å huske at det er klienten som skal gjøre mesteparten av

jobben. Det er han/hun som skal mestre og å få økt selvtillit/bedre selvbilde, og ikke sosialarbeider.

Klienten skal gjenreise tidligere mestringsferdigheter og gjerne utvide sitt handlingsrepertoar i

tillegg til å få økt innsikt og bevisstgjøring. Støtte, oppmuntring, motivasjon og særlig det å gi håp

er viktig på dette stadiet. Igjen: sosialarbeiders viktigste redskap er en selv.

Handling relateres til oppgaver som er nedfelt i planen. I planleggingsfasen har sosialarbeider og

klient blitt enige om hvem som skal utføre hvilke oppgaver. I tillegg til handlinger som er direkte

avtalt i planen kan sosialarbeider og klient bli nødt til å gjøre en innsats på andre arenaer hvor det

eventuelt dukker opp barrierer/hindringer for måloppnåelse.

For deg som sosialarbeider kan handling i denne fasen både dreie seg om direkte aksjon (sammen

med en eller flere klienter) eller indirekte aksjon i forhold til andre personer/systemer på klientens

vegne. For å få til endring i et økosystem- og mestringsperspektiv må man vanligvis jobbe både

direkte og indirekte for å mobilisere klienten selv og systemene rundt klienten. Husk at en

empowerment-tilnærming fordrer at man arbeider på flere nivåer.

Valget av hvilken type tiltak sosialarbeidere skal ta med en klient bør baseres på prinsippet om

økonomien, selvbestemmelse, individualisering, utvikling, gjensidig avhengighet, og fokus på mål.

Valget avhenger også av dyktigheten til sosialarbeideren og arbeiderens handlings repertoar.

Dimensjonene av handling er:

8. Handling for å aktivere klientene til å bruke tilgjengelige ressurser krever en grundig

kjennskap til tjenesteleverings systemet, dyktighet i bruk av henvisning prosessen, og ferdighet i

bruk av megler og advokat roller. Tjenestelevering systemet omfatter det uformelle nettverket samt

det formelle systemet.

9. Handling som gjør at klienten skaper endring i sine miljøer.

10. Handling som bidrar til positiv tenkning og positive handlinger som gjør klienten i stand til å

utnytte styrken i seg selv for å få til endring.

11. Tiltak som svar på krisen krever ferdighet i å gjenkjenne en krisesituasjon. Reaksjon på en

krise skal være umiddelbar og aktiv.

12. Handling som primært støttende er fokusert på positiv atferd og holdninger.

13. Handling i form av aktiviteten er spesielt nyttig når du arbeider med handlingsorienterte

personer.

14. Handling som verktøy. Når du bruker aktivitet, vurderer sosialarbeideren klienten `s livsstil

og egenskaper.

15. Handling som utnytter andre sosialtjenester teorier eller modeller samtidig for direkte

praksis. Endringsprosessen presentert i denne teksten kan brukes som et rammeverk for å bruke

andre teorier, modeller og tilnærminger.

Indirekte aksjon- kap 11 J&Y

Etter planlegginsfasen i endringsprosessen kommer handlings-/ aksjonsfasen. Sosialarbeider kan

jobbe direkte sammen med en eller flere klienter (direkte aksjon), eller indirekte i forhold til andre

personer eller systemer på klientens vegne.

Indirekte aksjon dreier seg ofte om jobb på meso og makro nivå i økosystemet. Det er viktig å jobbe

(handle) både direkte og indirekte for å få til en endring hos klienten og systemene rundt klienten.

Johnson og Yanca tar opp seks ulike tilnærminger i indirekte handling:

1. Mekling kan være nyttig når klient og miljø ikke er i samspill på en funksjonell måte.

Sosialarbeideren skal hjelpe klienten og miljøet til å samarbeide og oppfylle felles behov. Mekling

brukes også i arbeid med f.eks. familier og grupper.

På mange måter er mekling tilnærmingen et mellomledd mellom direkte og indirekte handling.

Johnson og Yanca har valgt å ha den som tilnærming i indirekte handling fordi den krever at man blir

nøytral mellom klient og miljø. Hoved-oppgavene til sosialarbeideren er å klargjøre målene,

hindringer og å hjelpe å definere behov. Man skal også hjelpe å finne ut handlingsmåte og informere

om mulige begrensninger for å unngå urealistiske forventninger.

Eks.: En klient er tilsynelatende ikke i stand til å kommunisere med tilsynsvergen til hennes sønn om

grensesetting. Det i sin del fører til frustrasjon hos tilsynsvergen, som mener at moren er likegyldig

når det kommer til behov for gresesetting. Realiteten er at klienten er redd av autoritet/ myndighet

som tilsynsvergen sitter med.

2. Handling som innebærer bruk av innflytelse er en viktig del av sosialarbeiderens jobb i

samhandling med andre på klientens vegne. Sosialarbeideren burde være i stand til å bruke innflytelse

og jobbe med de som har innflytelse. Det er viktig å ikke forveksle kontroll, maktmisbruk og

manipulering med innflytelse.

3. Handling som er utformet for å endre miljø er en strategi som brukes til å endre strukturelle,

kulturelle og funksjonelle mønstre i klienten(e)s miljø. Mønstre som er spesielt viktige er de som

handler om relasjoner, rom og tid. Denne strategien krever kreativ handling av sosialarbeideren.

Eks.: Sosialarbeideren, som jobber på et sykehjem, identifiserer beboernes behov for mulighet til å

motta gjester i private omgivelser. For å få til en endring i miljøet må hun/han jobbe kreativt fordi det

ofte er andre ting som er prioritert i sykehjem (ofte pga økonomi). Samarbeid med frivillige med

tilknytning til sykehjemmet er ofte lurt, og kanskje en kortere vei til resultater enn gjennom

kommunale tiltak.

4. Handling for å koordinere/ somordne tjenester krever en grundig forståelse av tjeneste yting og

systemene rundt det. Kommunikasjons ferdigheter er viktig her. Sosialarbeideren iverksetter

samordningen ved å hjelpe tjeneste ytere i kommunikasjon seg imellom. Saksbehandling og

nettverksarbeid er strategier for å utvikle samordning.

Eks.: Ulike profesjoner har ulike aspekter ved en klientgruppe i fokus. I en sykehjem situasjon ser

legen viktigheten av helsetiltak som sentrale. Sosialarbeider har kanskje hovedfokus på manglende

støtteapparat, mens aktivitets-leder er bekymret over sosial isolasjon. På grunn av ulike synsvinkler

vil man prioritere ulikt når det kommer til tiltak, da er det viktig med koordinering.

5. Handling for å endre organisasjoner innebærer som oftest noen form for beslutningspåvirkning

eller endring i gjeldende retningslinjer. (mer i kap. 15).

6. Handling for å endre fellesskap kan også innebære beslutningspåvirkning. Det brukes ulike

modeller for å jobbe med/i spesielle oppgave-grupper, når man handler for å endre fellesskap/miljø.

(mer i kap. 15 og 16).

Johnson & Yanca

Kap. 13

Arbeide med familier

I arbeid med familier kan en bruke:

16. Endringsprossessen. Dette er da spesielt om man i arbeid med en familie trenger å hjelpe dem

med at de skal møte deres behov. Det gjelder også i videre arbeid for at familien kan i fremtiden bli

flinkere/ mer effektive i å selv klare å møte deres behov.

17. Vurderingsfasen. Ved å ta i bruk denne fasen får en forståelse for familien som et sosialt

nettverk/system. Man må også kunne se familien som en gruppe individer, hvor alle individene er

medlemmer av familien.

18. Planleggingsfase. Går ut på å utvikle felles mål samt gjensidige eller delte mål.

19. Direkte og indirekte handling. Blir brukt for å legge til rette en plan, samt fjerne hindringer, og

lære familien ferdigheter hvor en kan lære å handle på eget intiativ.

20. Avslutningsfasen. skjer gjennom hele arbeidet og inkluderer å se på struktur, funksjon og

utvikling av familien som et system. En suksessfull avslutning med en familie er annerledes enn med et

enkelt individ, fordi en familie fortsetter å ”arbeide” sammen, mens det bare er selve arbeidet med

sosial arbeideren som tar slutt.

Som sosial arbeider i arbeid med familier må sosial arbeideren ha kunnskap om at hun selv har blitt

påvirket av hennes egen familie. Hun må ha forståelse for at familier står forskjellig i samfunnet. Hun

må ikke være diskriminerende eller sette urealistiske mål i arbeid med familier, men ha kunnskap om

ulike kulturer og ulike mangfold.

- familien er den første og det viktigste multiperson- samspillet vi har.

Barn

- Et barn stå mellom søken etter selvstendighet og uavhengighet, og ønsket etter en meningsfull

tilknytning.

Eksempel: Et barn tenker: kan jeg være meg selv og fortsatt bli elsket og akseptert av andre? Et barn

kan ved bare å få svaret ”ja” til det spørsmålet føle seg mer selvsikker og akseptere seg selv. Men

dersom et barn får svaret ”jeg er glad i deg om du…” eller ”jeg er glad i deg når du….” vil barnet

begynne å se utenfor seg selv etter anerkjennelse og kjærlighet eller tilhørighet. Om de som står barnet

nært hadde svart ”nei”, vil barnet mest sannsynelig tenke at han ikke er verdt noe, og senere bli veldig

avvisende og reservert. Barnets oppførsel vil da gjenspeile hvordan det har spilt inn på selvfølelsen til

barnet.

Det er dette som skjer når et barn blir missbrukt eller neglisjert. Barn som blir utsatt for dette har ofte

svært lav selvtillitt, og behandler ofte andre mennesker som gjenstander, for det er akkurat det de selv

føler de har blitt behandlet som.

”Hvis foreldrene mine ikke bryr seg om meg, hvorfor skal jeg da bry meg om noen?!”

Mange av de som sitter i fengsel er mennesker som har blitt utsatt for neglisjering eller missbruk. De

ser på sine handlinger som best for deres eget, og det er den eneste måten å overleve på.

- Uansett hvilke opplevelser vi har hatt som barn, så har vi tatt dem med oss, både i vår væremåte

og personlighet ovenfor oss selv og andre.

- For å forstå seg selv, må en forstå hvilke innflytelse ens familie hadde på en.

Sosial arbeideren

- Sosial arbeiderens rolle i arbeid med familier er å hjelpe alle medlemmene av familien med å få

løst konfliktene som skaper problemer. Dette skal skje med respekt og det er sosial arbeiderens sin

oppgave at alle skal få ta del i å finne en løsning på konfliktene.

- Vi kan dele opp i to situasjoner som kan finne sted i arbeid med familier:

1. Vinn - vinn situasjon = alle blir hørt og alle får deres ønske oppfylt.

2. Vinn – tap situasjon = En (eller flere) får sitt ønske oppfylt, mens en (eller flere) får ikke ønsket sitt

oppfylt.

- Det er utrolig viktig at sosial arbeider ikke tar noe parti med noen av medlemmene i familien

hun arbeider med. Sosial arbeideren må ha forståelse for at familier er et veletablert system, og hun

skal derfor heller ikke ”vikle” seg inn i dette systemet.

- Ofte innad i familier kan det være spesielt noen medlemmer som alltid får skylden for de fleste

problemer en familie har, det er da et godt tips til sosial arbeider å trekke inn økosystemet. Dette kan

hjelpe familien med å se at kanskje udekkede behov er et resultat av familiens samspill i samfunnet.

- Ved bruk av vurderingsfasen er det en fordel at sosial arbeider vet de ulike rollene /plassene

hvert av familie medlemmene har i familien. Dette vil gjøre det letter for sosial arbeider å forstå hver

og en bedre.

- Familie skjema (se s.314)

Et familie skjema består av 4 deler. (1) Informasjon om alle medlemmene av familie, (2) familien som

et system (styrker, ressurser, utfordrninger etc..), (3) bekymringer og behov, (4)og styrker og

utfordringer for å klare å dekke behovene.

- Alle familier går gjennom stadier og sammensetninger som gjør at familie medlemmer må forandre seg.

Sonya Rhodes 7 stadier i et familieliv:

1. Mann og kvinne gifter seg. Dette krever at begge verdsetter hverandre og det den andre gjør.

2. Stadiet mellom fødselen til det første barnet og til det yngste barnet begynner på skolen.

Omsorg og pleie.

3. Alle barna går på skolen. Her skiller foreldrene seg mer fra barna, ettersom barna blir mer

selvstendige og trekker andre som ikke er medlemmer i familien inn.

4. Tenåringer i familien. Foreldre- barn relasjonen er bygd på kunnskap og foreldrene gir rom for

at barna kan utvikle seg og bli mer selvstendig, og bygger relasjonene i familien på fellesskap.

5. Stadiet hvor barna forlater hjemmet. Her vil foreldre og barna gradvis utvikle en mer voksen- til

– voksen relasjon.

6. De voksne får nå et forhold hvor det ikke er foreldre rollen som står i sentrum. Forholdet med

barna har også forandret seg, og er nå et mer gjensidig hjelpende forhold.

7. De voksne er nå pensjonert, og er ofte besteforeldre. Det blir da viktig å skape en god relasjon

mellom alle generasjonene i familien.

Røkenes kap 7

Kommunikasjonsprosessen

«Vi må lære oss å kommunisere på en hensiktsmessig måte i yrkesrollen.»

- Kommunikasjonsprosessen handler om hvordan relasjoner og samspill har vært, er og utvikler

seg.

- Samhandlingsperspektiv er fokus på kommunikasjonsprosessen – eks: Trafikken over brua

- Kommunikasjon fra et samhandlingsperspektiv – ovenfra perspektiv

1. posisjon – egenperspektivet ( «hva føler jeg i denne situasjonen»)

2. posisjon – Andreperspektivet ( « hvordan ser det ut fra hans synsvinkel?»)

3. posisjon – Det intersubjektive opplevelsesfelleskapet (« hva er vi enige om?»)

4. posisjon – Samhandlingsperspektivet (« hva er det som skjer mellom oss?»)

- Kommunikasjon = «å gjøre felles»

- Når vi kommuniserer skaper, utveksler og avdekker vi mening mening er noe vi skaper i

felleskap.

- For å forstå kommunikasjonssituasjonen må man se på både innholdet (budskapet) og samspillet

i situasjonen.

- Kommunikasjon er en sirkulær prosess, der vi hele tiden gir hverandre tilbakemeldinger

(reaksjon på en reaksjon). Det kan være negative eller positive tilbakemeldinger (hvis tilbakemeldingen

f.eks. er negativ betyr ikke det at adferden oppleves negativ, men hvilke konsekvenser adferden har for

kommunikasjonsmønsteret, eks Kari som smør matpakke).

- Mellommenneskelig kommunikasjon er som regel meningsrettet; vi handler ut fra bestemte

intensjoner, hensikter og ønsker. For å analysere mellommenneskelig kommunikasjon kan man ikke

bare se på samspillmønsteret, men også ut ifra intensjoner, opplevelse og følelser.

- Koding: skjer blant annet gjennom valg av ord, tonefall, kroppsspråk og formulering. Hvis man

kjenner til kodingen til den man kommuniserer med er det ofte lettere å kommuniserer og motsatt.

- Tolking: Vi vil ofte prøve å finne en mening ved å tolke. Tolkingen skjer på bakgrunn av for-

forståelsen og meningskonteksten til den som tolker.

- Kommunikasjon mellom mennesker skjer alltid i en sammenheng, i en kontekst.

-Fysisk kontekst

-Sosial kontekst

-Meningskontekst/kulturell kontekst

- Sosial persepsjon: (sanseinntrykk) Opplevelsen vi har av det andre gjør og den meningen vi gir

til adferden

Selektiv persepsjon- vi legger mer merke til adferden som samsvarer med vår egen oppfatning, mens

det som bryter litt med vår oppfatning kan være vanskeligere å oppdage kan skape forutsigbarhet og

stabilitet, men også skape vansker i kommunikasjonen.

- Attribusjon: Å tillegge den andre personen bestemte egenskaper

- Personlighetsegenskaper (han er autoritær)

- Intensjoner (ønsker å straffe meg)

- Følelser (han er nok engstelig)

- Meninger (hun spør ikke fordi hun syns jeg er dum)

- Mennesker samhandler i sosiale systemer, som kan defineres som et sett av aktører og

relasjonene mellom disse aktørene og deres egenskaper. Sosiale systemer er åpne systemer som

påvirkes utenfra av større sosiale systemer (prosjektgruppe – klasse – fakultet – hioa)

- Lineær-tenkning: se på det bakenforliggende for å få en forklaring på at ting er slik eller slik.

- Sirkulær-tenkning: se på årsak og virkning samtidig.

- Punktuering: samhandling er en kontinuerlig prosess som forgår over lang tid, men når vi

punktuerer så slutter vi å samhandle, fordi vi heller fastholder visse elementer i en fortløpende

samhandling som årsak til det som skjer.

- Sirkulære spill: når det partene gjør, bidrar til at de andre partenes adferd opprettholdes

Sirkulære motspill: samspillet oppleves negativt eller har negative konsekvenser –eks kan binde seg

sammen pga. kommunikasjonen (avdød bestefar)

Sirkulære samspill: samspillet fungerer og oppleves positivt.

- Metakommunikasjon: kommunikasjon om kommunikasjonen.

- Symmetriske relasjoner: partene er opptatt av likhet og det er dette som vektlegges. – trues av

ulikhet

- Komplementære relasjoner: partene har ofte ulike funksjoner og roller

- trues av likhet.

- Digital kommunikasjon: preget av entydighet, ofte verbalt og ikke til å missforstå. «det er en

gutt»

- Analog kommunikasjon/underliggende budskap: knyttes til kroppsspråk, tonefall, mimikk,

bevegelser osv. Analog kommunikasjon kan enten understøtte eller motsi det som sies (også kalt

dobbeltbinding).

- Paradoksal kommunikasjon: motstridene meninger som slår hverandre i hjel, og ofte

vanskelige å tolke. «alle grekere er løgnere»

- Kontekst: ramme/sammenheng. Ofte er det konteksten som gir samhandlingen mening

handler om å se hele bildet «hvorfor gråter du?»

- Kulturell kontekst (retningslinjer)

- Sosial kontekst (gruppe, alder)

- fysisk kontekst (klær, møbler)

- Kontrakt (avtale om f.eks. oppførsel)

- Overføring vs. Motoverføring: klientens relasjonsbehov i forhold til fagpersonen vs.

Fagpersonens behov ovenfor klienten.

Typer behov:

- speiling (å bli sett)

- Idealisering (søke trygghet, grader av avhengighet)

- Tvilling (ønske om å være lik, kvine, ungdom)

- Affektdifferensiering (skille følelser fra hverandre)

- Syntetisering av motstridende affekter (følelser skal gjøres forståelig)

- Affekttoleranse (å kunne tolerere visse type følelser)

– Artikulering (sette navn på kroppslige reaksjoner)

SHULMAN KAP 4Skjematisk framstilling av arbeidsfasen:21. Forberedelsefasen før møtet.- Forhåndsinnstilling22. Møtets åpningsfase- Kontraktarbeid under møtet- Utdypningsferdigheter23. Møtets mellomfase / (arbeidsfase)- Å vise empati- Å kunne formidle egne følelser (mest mulig spontant)- Uforske tabuområder (for å motvirke hindrer som kan ødelegge for en fri samtale)- Krav om egeninnsats (klienten kan her reagere mot Sosial Arbeider, og reaksjonen vil innvirke på arbeidsrelasjonen)- Identifisere hindringer- Se forbindelser mellom prosess og innhold- Formidle kunnskap og erfaringer (fakta, meninger og verdier)- Hjelpe klienten til å se livet i nytt lys (omdefinering! Innvirker på følelser og atferd) 24. Møteavslutning og overgang- Avslutning og overgangsferdigheter (krever mye oppmerksomhet! ”dørstokk budskapet”.- Avslutningsvis er det viktig å runde av møtet.

- Et møte eller en klientsamtale i mellomfasen av arbeidet består av fire faser: Forberedelsefasen (der en forhåndsinnstiller seg.), åpningsfasen (avtaleinngåelse.), mellomfasen (arbeidet.) Og møteavslutningen med overgangsfasen.

- ”Kamp eller flukt”- mønsteret er ikke uvanelig blant dem som opplever smerte. Noen kan vise ”flukt” fra smerten gjennom overdreven aktivitet eller ved å bli passive og tilbaketrukne, eller ved bruk av narkotika eller alkohol. Andre reagere med ”kamp” ved å provosere frem en konfrontasjon med venner eller med de ansatte.

- Sosial arbeideren kan gripe fatt i følelsene til klienten og tilby ham en samtale, samtidig som sosial arbeideren respektere guttens rett til å få være i fred. Selv om klienten ikke tar i mot tilbudet med det samme, eller ikke i det hele tatt, vil klienten vite at sosial arbeideren følte omsorg for ham.

- På mange måter er yrkeserfaringen en utdanning om livet, og sosial arbeideren er en ivrig elev. Hver klient vil lære sosialarbeideren noe nytt. Hvis en lytter og føler, vil hver eneste møte med en klient resultere i en eller annen forandring hos en selv som sosialarbeider.

- De som lever seg følelsemessig inn i klientens situasjon, uten selv å ha noen form for støtte, opplever ofte utbrenthet.

- Å kunne stille seg avventende er en interessant ferdighet, fordi den kan tyde på at det å la være å handle, å vise tilbakeholdenhet, er en aktiv ferdighet.

- Det er en ferdighet å lete etter vansker når alt ”går greit”.

- Fokusert lytting vil si å konsentrer seg om en bestemt del av klientens budskap.

- Evnen til å være i kontakt med klientens følelser henger sammen med sosialarbeiderens evne til å erkjenne sine egne.

- Evnen til empati utvikles over tid. Den ser ut til å vokse med erfaringen.

- Sosialarbeiderens varsomme omformulering av klientens følelser formidler forståelse og medfølelse.

- Det vi tenker om oss selv, har stor betydning for hvordan vi opptrer.

- Følelser er fagpersonens aller viktigste verktøy.

- Det er viktig å inngå en avtale for hvert enkelt møte, fordi sosialarbeideren må finne fram til hva som ligger klienten mest på hjertet der og da.

Shulman kapitel 5 – Avslutninger og overganger

Dette kapitelet handler om det spesielle forløpet og de ferdighetene som er relevante når hjelpeprosessen skal avsluttes og klienten bistås ved de nødvendige overgangene. På mange måter er de avsluttende samtalene de vanskeligste både for sosialarbeideren og klienten. Avslutningsprosessen i en hjelperelasjon kan utløse de dypeste følelser både hos sosialarbeider og klient. Et er derfor denne fasen gir så store muligheter for stort og tungtveiende arbeid, men også for ineffektivt arbeid dersom følelsene ikke tas opp og bearbeides. En faktor som gjør avslutninger så vanskelige er smerten ved å avslutte et forhold som en har investert mye av seg selv i. I tillegg til smerten kommer en form for skyldfølelse. Klienten kan føle at om de bare hadde arbeidet bedre i relasjonen, om de bare hadde ivaretatt sin rolle mer effektiv og våget mer, kunne de kanskje ha gjort bedre arbeid. I likhet med mange av følelsene i avslutningsfasen deles også denne skyldfølelsen ofte av sosialarbeideren, som kan føle at han eller hun burde ha gitt bedre hjelp. Følelsene mellom sosialarbeideren og klienten blir intensivert i avslutningsfasen. På grunn av de allmenne vanskene ved å snakke om negative og positive tilbakemeldinger kan begge parter ha mange uuttalte følelser som må tas opp nå i den avsluttende fasen. Ting kan ha vært usagt på grunn av tabuer mot oppriktighet omkring autoritet. Dette temaet må tas opp før relasjonen avsluttes helt. Enda vanskeligere, både for klient og sosialarbeider, er det å takle de positive følelsene. Ingen av oss synes det er lett å si til noen som kommer nær oss, og særlig ikke til noen med autoritet, at de har betydd svært mye for oss. Å ta pent imot utrykk for følelser er for mange sosialarbeidere svært vanskelig. Tidspunktet for avslutningsfasen vil variere med hvor lenge kontrakten varer. Schwartz deler stadiene i avslutningsprosessen inn i fornektelsesstadiet, indirekte og direkte uttrykk for sinne, sorg, utprøving og til slutt «avskjedsselskap-syndromet». FornektelsesstadietFordi det generelt er vanskelig å avslutte viktige forhold, er det første stadiet ofte preget av tegn på fornektelse. Klienten erkjenner verken den forestående avslutningen eller sine egne følelser i den forbindelse. Hvis ikke sosialarbeideren tar opp avslutningen i samtalene, kan klienten rett og slett ignorere emnet helt fram til den aller siste samtalen. Det er viktig at sosialarbeideren er i stand til å forvalte sine egne følelser på dette stadiet om de skal være i stad til å hjelpe klienten med deres følelser. Det er viktig at avslutningsprosessen gir både sosialarbeideren og klienten tid nok til å sortere følelsene sine og til å bruke denne fasen konstruktivt. En brå avslutning vil være vanskelig for begge parter, og arbeidet vil stoppe opp. Siden det er et ønske at avslutningen skal oppleves som en prosess og ikke som en brå sluttstrek, bør en påpeke avslutningen tidlig, og i god tid før den faktisk skal skje. På et passende tidspunkt, som vil variere med hvor lenge kontakten har bestått, bør klienten påminnes om at avslutningen nærmer seg. Indirekte og direkte uttrykk for sinneFornektelsesstadiet blir ofte etterfulgt av klientens indirekte eller direkte uttrykk for sinne mot sosialarbeideren. Omstendighetene rundt en avslutning kan innvirke på hvor sterkt sinne er, men slike følelser er vanligvis til stede selv i situasjoner der avslutningen synes fullt ut fornuftig. Avslutning oppfattes som en form for avvisning, og sosialarbeideren må være nøye med å respondere direkte på

disse følelsene og ikke prøve å unngå dem. Tegnene på de underliggende følelsene kan også kommuniseres indirekte – for eksempel ved at klienten kommer for sent eller uteblir fra avtaler. Her som på de øvrige stadiene i avslutningsprosessen må sosialarbeideren være i stand til å respondere direkte på de indirekte signalene om hvor i prosessen klienten står. Når sosialarbeideren fanger opp signalene, bør han presisere for klienten hvordan dette stadiet forløper. Når sosialarbeideren påviser hvor i avslutningsprosessen klienten står, kan klienten få økt innsikt i det som skjer. SorgperiodenUnder klientens uttrykte sinne ligger ofte følelser av tristhet. Når disse kommer fram, går klienten inn i avslutningsfasens sorgperiode. Følelsen av tristhet kan komme til uttrykk både indirekte og direkte. To vesentlige ferdigheter på dette stadiet er å erkjenne klientens følelser foran avslutningen og å formidle sine egne følelser. Disse ferdighetene er vesentlig for hjelpeprosessen, men de er også vanskelige for sosialarbeidere å anvende. I de fleste tilfeller springer motviljen mot å formidle sine egne følelser ut av at en strever med å takle sin egen sorg ved å skulle skilles fra en klient som en setter stor pris på. Utprøving av det nyeNår klienten nærmer seg de siste motene, kan en ofte merke at de går inn for å prøve ut nye ferdigheter og evner til å gjøre ting på egenhånd. Det er ikke uvanlig at klienten kommer til samtale og forteller at han har greid opp med et vrient problem på egen hånd eller håndtert en sak som tidligere ville ha blitt drøftet med sosialarbeideren først. «Avskjedsselskap-syndromet» Schwartz bruker denne betegnelsen om tendensen til å «glatte over» avslutninger ved utelukkende å konsentrere seg om de positive aspektene ved relasjonen. Alle arbeidsrelasjoner har både positive og negative sider ved seg. Det er viktig at en ikke lar avslutningsdrøftingen bli så sentrert om de positive følelsene at den oppriktige analysen av innholdet og prosessen blir forsømt. En bør gå inn for å fange opp negativ evaluering og oppfordre klienten til ikke å «holde avskjedsselskap». Overgangsferdigheter Det er viktig å huske på at i avslutningen av en arbeidsrelasjon ligger det alltid en ny begynnelse. Siden arbeidet aldri blir ferdig, vil klientens nye ideer ved avslutningen danne grunnlag for tanker om hvordan problemene skal håndteres framover. Å påvise hva som er lærtVed avslutningen er det tid for en systematisk oppsummering av erfaringen. Sosialarbeideren ber klienten om å reflektere over arbeidet deres sammen og å finne fram til noe av det som er lært. En uke før det siste møtet bør klienten bes om å forberede seg på å si noe om disse viktige momentene. Et annet utbytte består i at klienten erkjenner hvilke nye ferdigheter han har utviklet, noe som kan styrke ham når han gjør seg klar til å avslutte relasjonen. Å kartlegge framtidige arbeidsområderEn må formidle til klienten at arbeidet fortsetter etter at kontrakten er avsluttet. Det er lov å ha ubesvarte spørsmål eller uløste problemer, og ikke ha hele livet ryddig og ordnet foran seg. Sosialarbeider skal ikke her sette i gang med å løse de nye problemene, men hjelpe klienten å få oversikt over uløste problemer og legge en plan for framtidigarbeid og bruke den erfaringen de har hatt sammen, til å finne ut hvordan klienten kan fortsette arbeidet med sine problemer. Å knytte avslutningsprosess og innhold sammen Hvis vi holder klart for oss at relasjonen mellom sosialarbeider og klient er en av de mange klienten inngår i gjennom livet, og faktisk bare er ett tilfelle blant mange, kan denne erfaringen brukes som illustrasjon av viktige tamer. Forholdet kan oppfattes som en arene der klienten kan øve seg. Ferdigheter som utvikles i relasjonen til sosialarbeideren, lar seg overføre til andre situasjoner. Overganger til nye erfaringer og støttesystemer Når arbeidsrelasjonen avsluttes, er det nyttig å finne fram til hva klienten har verdsatt i samarbeidet, og drøfte hvordan klienten kan finne denne støtten også i framtiden. Sosialarbeider kan hjelpe klienten med å finne fram til familiemedlemmer eller venner som kan tilby hjelp dersom klienten vil benytte seg av dem og ta i bruk de ferdighetene han har utviklet i samarbeidet med sosialarbeider. Hvis klienten skal overføres til en ny sosialarbeider, kan en drøfting av styrker og svakheter ved den nåværende arbeidsrelasjonen hjelpe ham med å utvikle en strategi for hvordan han kan få større utbytte av den nye kontakten. Det kan også gjøres en rent fysisk overgang til den nye situasjonen. Et fellesmøte med den nye sosialarbeideren som klienten skal ha kontakt med, kan for eksempel lette overgangen.

LYKKE TIL!