MørkeMedisinBarentsjazz jazzeropp mørketiden.

Kultur side 18-19

FilosoF på FriFotElin Svenneby, en kvinne med bein i nesen og vett i pannen.Magasinet side 12-13

news in englishFinnish in TromsøPage 15

Vellykket arbeidsliVsdagArrangørene er fornøyd med årets Arbeidslivsdag.

Nyheter side 5

Ny vår For utdANNiNgS-NorgE?Mens SV-erne er positive, er studentpolitikerne mer avventende. Hva skjer i Kunnskapsdepartementet?NYHETEr sidE 8-9

31. oktober 2007 Studentavisa i Tromsø Nr 13 • Uke 44 • årgang 32

www.utropia.no

Onsdag 10. OktOber 2007Leiar2

ansVarlig redaktørTale SeveriNa HalSørredaktor@utropia.no

nyhetsredaktørJørN NormaNN PederSeNnyhet@utropia.no

kulturredaktøriNge STeiNeinge@utropia.no

FotosjeFmariuS HaNSeNfoto@utropia.no

layoutsjeFalexaNder PreSTmoalexander@utropia.no

iT-aNsvarligPål aNdreaS TomTerit@utropia.no

redaksjonenaNdreaS WillerSrudaNe eleNe JoHaNeSeNaNNi mariT NormaNBeNedikTe aaSdragica vidoviceirik Hovde ByeerleNd grimSrudFraNceliNe ramalHoFriTHJoF eide FJeldSTadgAutE B. HolMSlEtgry eliSaBeTH morTeNSeNHArAld B. ZEiglErHeleNe SkJeggeSTadida WaleNiuSiNgA B. tøllEfSENiNgvild BuHaugJeNS Harald kiellaNdJoeP aarTSKjEll-SturE joHANSEN kriSTiN TorgerSeNloNe dyBdalMAgNuS A. HoltEmariT oPSaHlMAriE S. joHANSSoNmaTS aaSruNe alexaNderSeNSigrid M. HoHlESiri gaSkiSiriN S. oVESENTora alexaNderSeNTrygve SøreNSeN

utropiauniversitetet i TromsøHovedgården

9037 tromsøtelefon: 77645900telefaks: 77645199www.utropia.noutropia@utropia.notrykkNr1 trykk tromsøiSSN: 0806-9611

Pressens faglige utvalg (PFu) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. organet behandler klager mot pressa i presseetiske spørsmål. Adres-se: rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 oslo. telefon: 22405040

utropia arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. den som mener seg ramma av urettmessig avisom-tale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

utropia utgis med støtte over semesteravgifta hver 14. dag med et opplag på 4000 eksem-plarer.

si din MeningKronikk maks 5000 tegn inkl. mellomrom.

Kommentar maks 3000 tegn inkl. mellomrom.

debattinnlegg maks 2500 tegn inkl. mellomrom.

tips oss!de to beste tipsene dette se-mesteret blir belønnet med ga-vekort fra Akademisk Kvarter.

redaksjonsMøteonsdag 31. oktober kl. 20:00, 3. etasje på driv.

Mandag 5. november kl. 16:15 på desken like ved Café Bodega, teorifagsbygget, hus 2.

For de som har fulgt med i studentmediene i det siste, har man kanskje fått med seg at det har oppstått en svært kritikkverdig situasjon i Trondheim fra presseetisk hold. Det hele begynte med at finansstyret i Sam-fundet i Trondheim truet med økonomiske sanksjoner om studentavisen Under Dusken avslørte deler av UKA 07s program.

Det viser nok engang at studentmediene har uheldige og skjøre eierforhold. Konsekven-sene av det som har foregått i Trondheim er et godt eksempel på dette. Studentmedier finansierers i stor grad over tilskudd fra ak-tører som skal stimulere studentaktivitet. I Tromsø får Utropia midler gjennom blant annet studentstyrets fordeling av semester-avgiften. For oss virker det helt utenkelig at studentstyret på bakgrunn av disse pengene skulle kommet med krav i forhold til Ut-ropias redaksjonelle innhold. I Trondheim er situasjonen dessverre annerledes. Eiere trår over grenser og prøver å påvirke avi-sen redaksjonelle innhold gjennom trusler og økonomisk press. Bjørn Romestrand,

tidligere redaktør i Under Dusken, følte at situasjonen var så uholdbar at han valgte å trekke seg fra vervet.

I etterkant har situasjonen utviklet seg. UKA-leder Lise Alund Skjølås har fjernet siste utgave av Under Dusken fra Samfun-det i Trondheim. Når bakgrunnen for dette var en kritisk reportasje om UKA, ser vi på dette svært alvorlig. At Lisa Alund Skjølås selv presterer å si at hun ikke synes dette er en sak som bør slås opp i media, viser at hun har en total mangel på innsikt i pressens oppgaver. Skjølås viser mangel på respekt for arbeidet mange studenter gjør frivillig for å utgi Under Dusken annen hver uke. Dette er sabotasje av en studentorganisasjons ar-beid og undergraving av pressefrihet. Under Dusken representerer ikke Samfundet eller UKA, de representerer 30 000 studenter i Trondheim. De har full rett til å avdekke kritikkverdige forhold ved arrangementer som arrangeres av studenter eller for stu-denter.Årsaken til at vi skriver om dette i Utropia, er at vi i likhet med svært mange andre stu-dentavisredaktører i Norge ønsker å vise hva vi synes om situasjonen i Trondheim. Dette kan ikke aksepteres. Vi har en nullto-

leranse ovenfor enhver form for mediesen-sur, redaktørpress eller forsøk på redaksjo-nell inngripen fra eiere som ikke ønsker forhold avdekket, om enn hvor «ubetyde-lige» de måtte oppfattes.

UKA og Under Dusken har i etterkant fått etablert en dialog, og avisene er nå tilbake på Samfundet. Likevel mener vi fremdeles

dette har vært en svært kritikkverdig situa-sjon. Samfundets trusler om økonomiske sanskjoner på bakgrunn av en av Under Duskens reportasjer er også fullstendig uakseptabelt. Utropia støtter at tidligere redaktør Bjørn Romestrand trakk seg i for-bindelse med denne saken. Enhvert forsøk på sensur kan ikke aksep-teres.

uakSePTaBel SeNSur i TroNdHeim

er lokomoTiveT På SKiNNEr?

ansVarlig redaktørTale SeveriNa HalSørredaktor@utropia.no

nyhetsredaktørJørN NormaNN PederSeNnyhet@utropia.no

kulturredaktøriNge STeiNeinge@utropia.no

FotosjeFmariuS HaNSeNfoto@utropia.no

layoutsjeFalexaNder PreSTmoalexander@utropia.no

iT-aNsvarligPål aNdreaS TomTerit@utropia.no

redaksjonenaNdreaS WillerSrudaSkild gJerSTadBeNedikTe aaSFraNceliNe ramalHoFriTHJoF eide FJeldSTadida WaleNiuSiNgvild BuHaugJeNS Harald kiellaNdJoeP aarTSKjEll-SturE joHANSEN kriSTiN TorgerSeNmariT oPSaHlMAriE S. joHANSSoNmaTS aaSroTemagNuSruNe alexaNderSeNSigrid M. HoHlESiri gaSkiTora alexaNderSeN

utropiauniversitetet i TromsøHovedgården9037 tromsøtelefon: 77645900telefaks: 77645199www.utropia.noutropia@utropia.no

trykkNr1 trykk tromsøiSSN: 0806-9611

Pressens faglige utvalg (PFu) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. organet behandler klager mot pressa i presseetiske spørsmål. Adres-se: rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 oslo. telefon: 22405040

utropia arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. den som mener seg ramma av urettmessig avisom-tale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

utropia utgis med støtte over semesteravgifta hver 14. dag med et opplag på 4000 eksem-plarer.

si din MeningKronikk maks 5000 tegn inkl. mellomrom.

Kommentar maks 3000 tegn inkl. mellomrom.

debattinnlegg maks 2500 tegn inkl. mellomrom.

tips oss!de to beste tipsene dette se-mesteret blir belønnet med ga-vekort fra Akademisk Kvarter.

redaksjonsMøteonsdag 10. oktober kl. 20:00, 3. etasje på driv.

Mandag 22. oktober kl. 16:15 på desken like ved Café Bodega, teorifagsbygget, hus 2.

kommeNTartekst: jørn Normann Pedersenillustrasjon: Pia urto

Eit og eit halvt år etter at Høgskolen og Universitetet vedtok ein intensjonsavtale om å fusjonere, vedtok dei 18. oktober å sende søknaden om fusjon til Kunnskaps-departementet. For å bruke fusjonstilhen-garane sin favorittmetafor, er lokomotivet på skinner. Fusjonsprosessen følgjer planen og det ser ut til at vi får eit nytt Universitet i Tromsø januar 2009. Og kva vil det seie? Det er det framleis litt vanskeleg å sjå. I intervju med studentrepresentantane i Uni-versitets- og Høgskolestyra i denne utgåva av Utropia kjem det fram at heller ikkje dei er heilt sikre på kva dei har stemt for.Men dei meiner alle at det er håp for at fusjonen kan ha somme positive effektar. At Universitetet og Høgskolen til dømes vil bli meir synlege utover, slik at f leire stu-dentar vil velje å studere i Tromsø. Eller at små fagmiljø kan styrkast ved å samle kompetanse frå begge institusjonar og sikre meir heilskaplege utdanningar. Likevel er dei påfallande meir uroa over kor galt det

kan gå. Mykje av kritikken mot fusjonen går på at han har eit forankringsproblem, at dei som blir råka av fusjonen, sjølv ikkje har noko innvirking på prosessen. Særleg dei tilsette har vore særs skeptiske til korleis prosessen er driven. Det blir hevda at pro-sessen har vore udemokratisk, ein har sakna ein brei debatt og ein konsekvensanalyse (Utropia, 26.4.06), ikkje minst undrar ein seg over kva for nokre problem ein fusjon skal løyse.

Eit anna viktig aspekt er det økonomiske. Forarbeidet til og sjølve fusjonen krev pen-gar og vil krevje endå meir i tida som kjem. På same tid som basisstøtta frå staten blir mindre, aukar dei administrative kostnada-ne, og som samtlege studentrepresentantar peikar på: det må gå utover nokon. Truleg vil det gå utover studentar og forskinga. Når dei midla institusjonane står fritt til å disponere sjølv minkar, må det gå utover kvaliteten i utdanninga at desse midla går inn i administrative oppgåver. Særleg sidan store menneskelege ressursar blir brukt i arbeidet med fusjonen. Mennesker som i utgangspunktet skal vere ressursar for stu-

dentar i utdanning.

Men lokomotiv kan som kjent spore av. Særleg eit lokomotiv i høg fart utan ei klar retning. No når einstemmige styrer har sett lokomotivet på skinnene, får vi berre håpe at dei har gjort det med bakgrunn i fakta dei kjenner, som seier at dette er eit godt val. Når då Studentrepresentantane i Universitetsstyret seier at vi får sjå i fram-tida om ein fusjon med Høgskolen var det rette svaret på Universitetet sine problem, er det lett å bli utrygg på kva grunnlaget for denne fusjonen eigentleg er. Det kan høyrast ut som ein har vedteke å gå inn for noko før ein veit kva det er. Det er å starte i feil ende.

No ventar vi berre i spenning på å sjå når det nye lokomotivet kjem tøffande ut av tunnelen 1. januar 2009, om det kjem med positive endringar og eit edrueleg syn på kva fusjonen kan fikse og kva som må ord-nast på anna vis. Så får vi håpe at ikkje for mange studentar og tilsette har hoppa av toget før det kjem inn til stasjonen.

tale seVerina

halsørAnsvarleg redaktør

leiar

Onsdag 31. OktOber 2007 Nyheter 3

Av 561 doktordisputaser gjennom-ført i første halvdel av 2007, var 47 prosent av disse kvinner.– Gledelig, sier Gerd Bjørhovde, pro-rektor ved Universitetet i Tromsø.

Tall fra Studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU STEP) viser en markant økning av antall avlagte doktorgrader ved norske institusjoner for høyere utdanning. Denne økningen skyldes særlig at f lere kvin-ner nå avlegger doktorgrader. Gerd Bjør-hovde, prorektor ved Universitetet i Tromsø, mener dette er svært gledelig. – Når vi ser på tallene, ser man at Universitetet i Tromsø er blant de beste når det gjelder andelen kvin-ner som har avlagt doktorgrad. Dette er vi svært fornøyde med, sier Bjørhovde. Uni-versitetet i Tromsø hadde i første halvår av 2007 51 avlagte doktorgrader. – Hvis denne trenden fortsetter ligger vi an til å slå rekorden på 70 fra 2005 med god margin, fortsetter Bjørhovde.Studentstyreleder ved UiT, Øyvind Mi-kalsen, er også svært positiv til tallene fra NIFU STEP. – Det er svært gledelig at andelen kvinner som tar doktorgrad har økt såpass betra-kelig uten at man har tatt i bruk radikale virkemidler, forteller Mikalsen, som mener økningen er en naturlig konsekvens av at f lere kvinner tar høyere utdanning.

Færre menn, flere kvinner Tallene fra NIFU STEP viser en nedgang på to stk menn som har avlagt doktorgrad på landsbasis, mens antallet kvinner har økt med 66. Tallene viser imidlertid ikke kvin-neandelen ved de forskjellige utdannings-institusjonene, men Bjørhovde mener det er rimelig å anta at tendensene ved Universite-tet i Tromsø er de samme som på landsbasis. – Det blir svært interessant å se på slutten av året hva tallene faktisk blir, men jeg tror vi ligger veldig godt an, forteller hun.Bjørhovde mener videre det er gledelig at tradisjonelle «mannsfag», som matematikk og naturvitenskap, også har fått en økning i antall kvinner. – Spesielt positivt er det at man har fått en markant økning antall kvin-ner som tar doktorgrad innenfor medisin, noe som gjenspeiler studentmassen ganske godt. Vi er selvfølgelig ikke i mål, men det er godt på vei, sier Bjørhovde.Øyvind Mikalsen mener økningen innenfor matematisk-naturvitenskapelige og medi-sinske fag er positiv, men mener også man har en lang vei å gå. – Vi ser fremdeles den tradisjonelle kjønnsfordelingen innenfor disse fagene, noe som selvfølgelig er synd. Jeg tror denne situasjonen gjenspeiler de ge-nerelle kjønnsrollene i samfunnet, og at mye av forbedringene også må tas der, sier han.

– Driv på gangBjørhovde forteller at det blant stipendiater er en fordeling på ca. 50/50 mellom kvin-ner og menn, og at dette nok er grunnen til

at man har sett en økning i antallet avlagte grader blant kvinner. – Det er et driv på gang, uten tvil. Samtidig må man være veldig forsiktig med å anta at kjønnsbalansen i akademia vil utjevne seg selv over tid. Dette er ikke nødvendigvis tilfellet bare fordi man har ett år med gode tall, så man må være på vakt for å overtolke disse tallene, poengterer hun. Men hun er fornøyd med at økningen har kommet uten

at man har satt inn konkrete tiltak. – Det er nok delvis en naturlig konsekvens av at man rett og slett har f lere kvinnelige studenter. Bjørhovde tror at utfasingen av de eldre gra-

dene og strømlinjeformingen inn til PhD-programmer kan være en av grunnene til at man ser en økning i antall doktorgrader.

Viktig forskjell Bjørhovde poengtere videre at det en svært viktig forskjell på å avlegge doktorgrad og få en fast stilling som vitenskapelig ansatt. – Enda det er f lere kvinner som avlegger doktorgrad, så har ikke andelen kvinner

som er ansatt til faste vitenskapelige stil-linger, og særlig toppstillinger og professo-rater, økt noe særlig. Dette vitner om at vi har en lang vei å gå før vi har nådd målene om kjønnsbalanse innenfor akademia, sier Bjørhovde. Øremerking av vitenskapelige stillinger til kvinner er et aktuelt virkemiddel for å få opp andelen kvinner som er ansatt, mener prorektoren. Bjørhovde leder komiteen for integrering av kvinner i forskning og for-teller de har skrevet brev til Kunnskapsde-partementet med ønske om redegjørelse for mulighetene for dette. – Jeg synes det er synd at hver man trek-ker frem denne saken begynner folk å påstå at man skal ansette kvinner bare fordi de er kvinner. Dette er helt feil, hevder Bjør-hovde. – Kvinner utgjør en stor og viktig ressurs som høyere utdanning ikke utnyt-ter godt nok. Dette har ikke samfunnet råd til. Kvinneandelen blant ansatte ved norske utdannings- og forskningsinstitusjoner må opp og den bør gjenspeile de tallene som nå har kommet fra NIFU STEP om antall av-lagte doktorgrader, fortsetter hun. – Vi har enda en stor jobb foran oss og det er ingen grunn til å legge seg på latsiden, avslutter Bjørhovde.

Tekst: jørn Normann Pedersen Foto: Kjell-Sture johansen

Flere kviNNer Tar dokTorgrad

doktorgrader første halvår 2007 per fagområde og kjønn

Ved første halvår av 2007 ble det gjen-

nomført 261 doktordisputaser i Norge.

dette er en økning på 64 fra første

halvår 2006.

det er et flertall av kvinner som har tatt

doktorgrad innenfor alle fagområder,

bortsett fra matematikk, naturvitenskap

og teknologi.

tallene viser en økning av kvinneande-

len med 25 prosent, dvs. 66 kvinnelige

doktorander, fra første halvår av 2006.

Andelen doktorander med uten-

landsk statsborgerskap var på

18 prosent. dette er noe lavere

enn de to foregående årene.

(Tall: NiFU sTEP)

Fakta

«Det er ingen grunn til å ligge på latsiden.

FOrNØYd: gerd Bjørhovde er fornøyd med økningen av antall kvinner som avlegger doktorgrad.

Onsdag 31. OktOber 2007Nyheter4

Studentstyret deler hvert år ut pen-ger til studentorganisasjoner. Nå er innstillingen for 2008 klar.

Øyvind Mikalsen, studentstyreleder ved Universitetet i Tromsø (UiT), forteller at studentstyret i år har over to og en halv mil-lion å dele ut til studentorganisasjonene ved UiT. – I forhold til at studenttallet har gått ned har vi faktisk mer penger enn tidligere år, forteller Mikalsen. Midlene stammer fra semesteravgiften hver student betaler inn ved semesterstart. Mi-kalsen forteller at hvor mye hver organisa-sjon får, avhenger av f lere faktorer. – De sender inn søknader med budsjett og den slags. Så vurderer vi aktivitetsnivået, med-lemsmassen og ikke minst om de har tatt til seg de signalene som har blitt sendt ut ved tidligere fordelingsrunder, sier han.I tillegg til midlene til de forskjellige orga-nisasjonene, er det innstilt på 61 000 til et investeringsfond, hvor studentorganisasjo-nene fortløpende kan søke etter midler.

Mindre enn man søkerStort sett alle studentorganisasjonene får

færre midler enn de søker om. International Students’ Union (ISU) og Studentsamfu-nent har opplevd store kutt i forhold til hva de søkte om. Studentsamfunnet har svært mange undergrupper, som koret Fullt på høyde, Homo Polaris, Ompagniet og Teater Aksen. Bjarne Rohde, president i Samfun-net, er derfor skuffet over innstillingen fra studentstyret så langt. – Dette er andre året på rad vi får reduserte midler, forteller han. – Vi har måttet ta ganske store administra-tive kutt som følge av dette. Dette leder til at det er ganske vanskelig å holde driften vår oppe, særlig i år hvor vi har fått økt aktivitet. Ved siste telling hadde vi 470 medlemmer, en økning fra ca. 280 medlemmer i januar, fortsetter Rohde.

– Grei innstilling Studenthuset Driv søkte om 660 000 og er innstilt på 600 000. Tony Winkler, styrele-der ved Driv, synes dette er greit, enda det er en nedgang på 10 000 fra ifjor. – Selvfølge-lig håper vi på økte midler når fordelingen endelig vedtas, men så langt synes jeg inn-stillingen er OK, sier Winkler, som forteller at midlene fra semesteravgiften står for om

lag én fjerdedel av Drivs tilskudd. – Sånn sett er de veldig viktige, sier han.Winkler fremhever også at studentstyret i sine papirer omtaler Drivs økonomiske drift som positiv.– Dette er vi veldig glade for og jeg kan røpe at vi går mot et rekordbra resultat i år, av-slutter Winkler.

Tekst: jørn Normann Pedersen

mer PeNger Til STudeNTeNe

søker søknad 2008 innstilling 2008

utropia 600 000 400 000

uka 100 000 70 000

Studentstyret 220 000

Samfunnet 470 000 320 000

driv 660 000 600 000

TSi 750 000 645 000

iSu 118 500 55 000

int.sem. 30 000 10 000

Jusshjelpa 130 000 100 000

investeringspott 61 000

Andre 300 000

sum 300 8500 256 1000

for 2008 er det satt av 2 561 000 kroner som

studentstyret fordeler på studentorganisasjo-

ner ved universitetet i tromsø.

Pengene stammer fra semesteravgiften på

420 kroner studenter ved uit betaler hvert se-

mester.

Endelig vedtak om fordelingen faller på stu-

dentstyremøte 31. oktober.

Fakta

Vil varme kalde studentarStudentstyret i Tromsø, i samarbeid med Studentrådgivinga og ISU vil sikre at dei internasjonale studentane ikkje frys i den kalde Tromsøvinteren. Dei har difor starta inndamling av vinterklede som dei skal gi vekk, mot ein frivillig donasjon til Amnes-ty International ved UiT. Cathrine Tuft, internasjonal ansvarleg i Studentstyret oppmodar alle studentar og tilsette å rote i skapa, finne varme klede og levere dei på Studentstyrekontoret innan 6. november.

Kaster studentlederStudentrådet ved Universitetet i Bergen (UiB) vedtok 10. oktober å kaste lederen i rådet, Sofus Kjeka, fra Radikal liste. Kje-ka måtte gå grunnet økonomisk rot over lang tid, hevder andre studentpolitikere til Studvest. Blant annet hadde han gått til

innkjøp av datautstyr for over 50 000 kro-ner uten å konferere med resten av arbeids-utvalget. Sofus Kjeka mener han ikke har brutt regelverket og hevder han er utsatt for politisk spill. Birte Berg fra Blå liste mener dette ikke er tilfellet. – Vi er uenige med Kjeka i mye, men dette handler ikke om politikk. Det handler om Sofus Kjekas tillit som studentleder. Vi har ikke mistet tillit-ten til Radikal liste, men til enkeltpersonen Sofus Kjeka, sier Berg til Studvest.

– Iran har ikke atomvåpenNobels fredsprisvinner og direktør for Det internasjonale atomenergibyrået, Moha-med ElBaradei, nekter for at Iran lager atomvåpen, melder NRK. Samtidig adva-rer han mot at USAs trusler mot Iran, som de siste månedene har lignet mer og mer på forberedelsene på at USA kommer til

å bombe landet, er med på å helle bensin på bålet. – Selv om Iran skulle vært i gang med et atomvåpenprogram, er de minst et par år unna å ha atomvåpen, sier ElBaradei med henvisning til vurderinger fra ameri-kanske tjenestemenn. – Akkurat nå må vi jobbe videre med diplomatiske løsninger. Jeg ser ingen andre løsninger enn gjennom diplomati og videre inspeksjoner, sier El-Baradei videre.

Forhandlingene brutt sammenDet er ingen planer om ytterligere samtaler mellom Tyrkia og irakiske diplomater som er i Ankara for å forhindre at Tyrkia innle-der en større militæroffensiv mot kurdiske opprørere i Nord-Irak. Ifølge tjenestemenn som ønsker å være anonyme, kommer den irakiske delegasjonen til å forlate Tyrkia i dag. Også fredag angrep tyrkiske kamphe-

likoptre og jagerf ly PKK-stillinger på tyr-kisk side av grensen, og enda f lere soldater ble fraktet til grensen mot Nord-Irak. Det anslås at det står omlag 100 000 tyrkiske soldater ved grensen, melder NRK.

Ber om Mongstad-hjelpStatsminister Jens Stoltenberg tror ikke EU stanser prosjektet med CO2-rensing på Mongstad, selv om det skulle stride mot reglene om statsstøtte i EU/EØS-området. Under møtet i Nordisk Råd i dag, bad Stol-tenberg sine nordiske og baltiske kollegaer i EU om hjelp til å få igjennom CO2-pro-sjektet på Mongstad. – Jeg kan ikke tro at stivbente regler kan hindre de politiske visjonene, sa Jens Stoltenberg til NRK.

notiser

Onsdag 31. OktOber 2007 Nyheter 5

Torsdag 25. oktober arrangerte Karrieresenteret ved Universitetet i Tromsø Arbeidslivsdagen 2007. Opp mot 1000 studenter deltok, noe arrangørene er fornøyd med.

Med 39 virksomheter på stand, fra Eksport-utvalget for fisk til StatoilHydro, foredrag og bedriftspresentasjon var årets Arbeids-livsdag den største arrangert ved Univer-sitetet i Tromsø (UiT). André Skrivervik, karriereveileder ved Karrieresenteret ved UiT, som arrangerer Arbeidslivsdagen, er fornøyd med deltagelsen og poengterer vik-tigheten av en slikt arrangement. – Det er viktig å skape en møteplass mellom studenter og fremtidige arbeidsgivere. Dette tilbudet har man tidligere stort sett arran-gert ved instituttene og fakultetene, mens den felles møteplassen hvor alle kan delta, har uteblitt. Det er dette vi vil etablere gjen-nom Arbeidslivsdagen, forteller han.

Enig i kritikkI tillegg til å skape en møteplass, forsøker også Arbeidslivsdagen å ha et regionalt per-spektiv. – Dette er et veldig viktig aspekt av ar-rangementet. Vi håper at det kan bidra til å bevare noe av kompetansen i regionen.

Dette er bakgrunnen for at vi forsøker å få f lest mulig lokale og regionale bedrif-ter, sier Skrivervik, som kan opplyse om at Nord-Norge-baserte bedrifter i år utgjorde ca. halvparten av de som deltok. – Vi skulle selvfølgelig ønske at f lere deltok, men si-den arrangementet har økt fra 24 bedrifter i fjor, til 39 i år, synes vi dette er et greit tall, fortsetter han.Studentstyret ved Universitetet i Tromsø har tidligere kritisert næringslivet i Tromsø for å være uengasjert i forhold til byens store studentmasse. Skrivervik er enig i deler av denne kritikken.– Det er desverre enda slik at det er let-tere for oss å få Oslo-baserte bedrifter til å stille på denne typen arrangementer. Det er synd. Jeg mener Tromsøs og landsdelens næringsliv ikke kan sitte og se på at viktig kompetanse f lytter sørover, sier Skrivervik, som også mener Arbeidslivsdagen kan være en god arena for å bygge seg opp et navn som studentene kjenner igjen. – Dette gjør bedrifter mer attraktive for fremtidige jobb-søkere. Jeg mener det er bedre å ta seg råd til å drive aktiv rekruttering enn å tape på at kompetansen forsvinner, fortsetter han.

Mye igjen til studentene Det ble arrangert en rekke foredrag under

Arbeidslivsdagen. Skrivervik vil særlig fremheve skribent Elin Ørjasæters foredrag om "de fem største feilene du gjør i møte med arbeidslivet" som et klart høydepunkt. – Jeg tror nok mange studenter fikk mye igjen av dette foredraget. Hun var veldig konkret og gikk rett på sak. Jeg overhørte faktisk noen studenter hviske at dette burde vært obligatorisk, sier Skrivervik stolt.Det deltok også sju ulike departementer ved årets Arbeidslivsdag, noe Karrieresenteret er svært fornøyd med. – Det er veldig bra at vi får et tilbud ved dette arrangementet som er differansiert. Tradisjonelt sett har denne typen arrangementer vært mest aktuell for noen få fagområder, så det er bra at vi får utvidet tilbudet, sier han og håper på et enda bredere tilbud neste år. – Vi har selvfølgelig et forbedringspotensiale på å nå ut til f lere studenter fra ulike fag. Uansett tror jeg stu-dentene får mye igjen av bare å snakke med bedrifter, om hva som vektlegges i anset-telsesprosesser også videre. Det handler litt om å selge seg selv, noe akademikere ikke alltid er like f link til, ler han.

tekst: jørn Normann Pedersen Foto: jørn Normann Pedersen

god delTagelSe På arBeidSlivSdageN

søker søknad 2008 innstilling 2008

utropia 600 000 400 000

uka 100 000 70 000

Studentstyret 220 000

Samfunnet 470 000 320 000

driv 660 000 600 000

TSi 750 000 645 000

iSu 118 500 55 000

int.sem. 30 000 10 000

Jusshjelpa 130 000 100 000

investeringspott 61 000

Andre 300 000

sum 300 8500 256 1000

5 på gata

1. Hva har vært mest

interessant på Arbeids-

livsdagen?

2. Har du funnet noe

som er relevant for dine

studier?

remi iversen, juss

1. Hydro og Sparebank-

1 Nord-Norge var veldig

interessant. De har in-

teressante fagområder

og de er store bedrifter

hvor man kan jobbe innenfor veldig mye

forskjellig.

2. Både óg. De store bedriftene har gjer-

ne mange forskjellige fagområder, mens

de mindre gjerne er veldig spesifikke

innenfor ett område.

anne-katrine Meland,

fiskerifag

1. Statistisk sentralbyrå

var veldig interessant.

Det er en jobb jeg gjer-

ne kunne tenke meg i

fremtiden.

2. Det er mye som er relevant for meg,

siden fiskerifag er et veldig tverrfaglig

studium med mye forskjellig å gå til.

Fredrik s. nilsen,

økonomi

1. Ja, det har vært man-

ge interessante bedrif-

ter å snakke med. Det

eneste som er litt synd er at det virker

som det er få lokale bedrifter.

2. Økonomer er jo noe som trengs i de

fleste bedrifter, så det er mye som er re-

levant for meg her.

heidi klemetsen,

sosialantropologi

1. Synes Finnmark fyl-

keskommune og Uten-

riksdepartementet vir-

ker veldig interessant.

2. Er endel stander for utveksling og lig-

nende, noe som er interessant for meg.

åsne høgetveit,

russlandsstudier

1. Har ikke sjekka så

veldig mange, men

Utenriksdepartemen-

tet virker kult. Der kunne jeg godt tenke

meg å jobbe.

2. Jo, men spesielt utenrikstjeneste er re-

levant for meg siden jeg studerer Russ-

landsstudier. Også Finnmark fylkeskom-

mune er relevant i forhold til Russland.

FOrNØYd: André Skrivervik fra Karrieresenteret er fornøyd med deltagelsen ved årets Arbeidslivsdag.

?

Onsdag 31. OktOber 2007Nyheter6

Forrige uke kunne avisen Nordlys melde at Universitetet i Tromsø had-de landets desidert høyeste strykpro-sent.

Denne konklusjonen hadde avisen basert på talldata hentet fra Norsk Samfunnsviten-skapelig Datatjeneste (NSD) sine nettsider. Ledelsen ved Universitetet i Tromsø (UiT) deler på sin side ikke Nordlys’ bekymring om at UiT-studenter er dårligst i klassenEspen Kristensen ved Forsknings- og stu-dieavdelingen ved Universitetet ser alvorlig på den høye strykprosenten, men kan be-rolige studentene med at strykprosent i seg selv ikke er en pålitelig indikator på kvalite-ten ved en enkel utdanningsinstitusjon. – På den ene side har UiT og NTNU den høyeste strykprosenten innen sektoren, men det finnes en rapport som tilsier at UiT og NTNU faktisk er de institusjonene som produserer desidert f lest studiepoeng, sier Kristensen. Hvorvidt studiepoengsproduksjon eller strykprosent er gode indikatorer på kvali-teten til en institusjon ønsker han ikke å spekulere i, men legger vekt på at strykpro-senten alene ikke definerer kvaliteten på studentmassen. – Å bruke strykprosent som kvalitetsindika-tor blir tveegget, da en lav strykprosent ikke nødvendigvis korrelerer med høy kvalitet på studentene, strykprosenten kan være et resultat av at listen for å stryke ligger høyt eller lavt, legger han til. Kristensen informerer også om at UiT legger veldig stor vekt på å opprettholde et sterkt nivå på studentene som består eksamen.– Vi bruker veldig mange eksterne sensorer for å oppretholde det nivået vi mener en be-stått eksamen skal holde, sier han.Han mener også at lav strykprosent ikke nødvendigvis er noe å strebe etter, da det ikke er et kvalitetstegn i seg selv.

Statistikk til besværEt punkt hvor Nordlys bommet i sin beskri-velse av tilstandene ved UiT, var gjennom bruk av informasjon utelukkende basert på statistikk fra én kilde, hevder Kristensen. NSDs database viser strykprosenten for alle som møtte opp til eksamen, den sier dermed ikke noe om hvor mange studenter som meldte seg av eksamen, og dermed ikke kommer inn i kategorien stryk. – Det kan jo bety at de som har lavest stryk-prosent er f linkere til å veilede studenter som ikke er klare for eksamen til å melde seg av og heller ta den på et senere tidspunkt, sier Kristensen samtidig som han presiserer at dette kun er en mulig forklaring på gapet mellom Tromsø og Oslo. Samtidig som universitetet ser nøye på strykprosenten er det som tidligere nevnt

mange elementer som spiller inn på kvali-teten til en institusjon. Å påstå at Tromsø er dårligst i klassen basert på strykprosent sier igrunn ingenting om kvaliteten på in-stitusjonen. Samtidig som det er ønskelig med en lav strykprosent må, dette ikke gå på bekostning av kravene til hva en student skal kunne etter endt semester.

Tar statistikken til etterretningKristensen understreker at universitetet

hvert år evaluerer seg selv, i denne evaluerin-gen blir det foretatt en analyse av de f leste elementene som kan ref lektere institusjo-nens kvalitet. Her blir også strykprosenten tatt med. Det er først når strykprosenten blir satt opp i mot alle de andre elementene at regnestykket går opp og en kan si noe om den faglige kvaliteten på henholdsvis uni-versitetet og studentene. Dermed avskriver Kristensen tesen om at UiT er dårligst i klassen. – Vi kan ikke fastslå at UiT er noe

bedre eller dårligere enn andre institusjoner før vi har gått gjennom studieåret i sin hel-het, sier han. Den endelige evalueringen vil gi studentene et endelig svar på hvordan tilstandene ved Universitetet egentlig er.

Tekst: Andreas Willersrud Foto: marius Hansen

HøyEStE StryKProSENt i lANdEt?

rekord For stryk? flere studenter ved universitetet i tromsø stryker enn før, melder Nordlys.

Onsdag 31. OktOber 2007 Nyheter 7

klikk På regJeriNgeNNorsk Studentunion (NSU) og Stu-dentenes Landsforbund (STL) har opprettet ei nettside der du boksta-velig talt kan klikke på regjeringen. Målet er å øke studiestøtten.

De to fagforbundene har regnet seg fram til at et nøkternt, gjennomsnittlig månedsfor-bruk for en student ligger på 11.230 kroner. Derfor krever de nå at regjeringen øker stu-diestøtten betraktelig, og at de legger frem en opptrappingsplan for å realisere heltids-studenten.– Vi vil nå at regjeringen må fortelle oss hva vi skal leve av og levere det senest høsten 2009, sier STL-leder Olav Øye og NSU-leder Per Anders Torvik Langerød i en pres-semelding.

Millioner av klikkNSU og STLs regnestykke er satt sammen av tall fra Statens institutt for forbruksfors-knings beregninger for et nøkternt måneds-forbruk, og Statistisk sentralbyrås tall fra levekårsundersøkelsen i 2005 for studielit-

teratur- og boligutgifter.De to foreningene mener tallenes tale er klar nok:«Nå må regjeringen enten innrømme at de lyver når de holder festtaler om heltidsstu-denten eller sørge for en studiestøtte det er mulig å leve av,» heter det på studentkravet.no.Så langt har studentene klikket 1,6 millio-ner på regjeringen (du kan klikke så mye du vil).

Støtter aksjonenStudentstyreleder i Tromsø, Øyvind Mi-kalsen, stiller seg fullt og helt bak student-kravet, men sier de ikke har planlagt noen aksjoner lokalt.– Vi henger opp plakater, deler ut f lyers og har en poster på hjemmesiden, men noen ren protestaksjon har vi ikke planlagt. Vi stiller oss bak aksjonen og er positiv til den, men vi har rett og slett ikke hatt kapasitet til å arrangere noen aksjon, sier Mikalsen.

tekst: rune S. Alexandersen KliKK: På www.studentkravet.no kan du klikke for økt studiestøtte.

Én dag i uka.

Å reise kollektivt er noe av det mest e�ektive hver og en av oss kan gjøre for miljøet. Derfor lanserer vi rute 21. En ny stor ekspressbuss, med plass til 80 passasjerer.

Sammen med rute 20 går denne mellom Breivika og sentrum, med avganger ca. hvert 5. minutt hele uken. For eksempel har du nå hele 23 avganger mellom kl. 06.30 og 09.30!

Aldri har det gått �ere busser, akkurat når du trenger det mest. Til jobb, såvel som til skolen.

En utopi blir virkelighet!

20Rute

+ 2120Rute

+ 21

Onsdag 31. OktOber 2007Nyheter8

regJeriNgSkaBaleN leggeS om

Etter storstilt kritikk mot regjerin-gens innsats innenfor forskning og høyere utdanning, skjer det nå dras-tiske endringer i Kunnskapsdepar-tementet.

18. oktober fikk den rødgrønne regjerin-gen nye statsråder. Øystein Djupedal gikk av som Kunnskapsminister og ansvarsom-rådet hans ble fordelt på to nye statsråder: Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell og Forsknings- og utdanningsminister Tora Aasland, begge fra Sosialistisk Venstreparti (SV). Djupedal har måttet tåle mye kritikk siden den rødgrønne regjeringen tiltrådte i 2005 for det mange mener er manglende satsning på forskning og høyere utdanning. Etter fjorårets kutt i basisbevilningene til universiteter og høgskoler ble videreført i statsbudsjettet for 2008, er det kommet krav fra f lere hold om at Djupedal må gå. Åsa Elvik, Stortingsrepresentant for SV i utdannings- og forskningskomiteen, mener likevel Djupedal har lagt et godt grunnlag for de nye statsrådene. – Jeg mener det er viktig å fokusere på at vi har en rød tråd i forhold til utdannelse som går fra basisut-danningen i barnehagen til man eventuelt er på et universitet eller en høgskole. Sånn sett

er det en styrke at vi har samlet alle disse under ett departement, sier Elvik.Hun forteller videre at man har gjort endel erfaringer som tilsier at arbeidsmengden ble for mye for én statsråd, og er derfor glad for at man nå har fått en klar ansvarsfordeling mellom de to nye statsrådene i Kunnskaps-departementet.

Dialog med sektoren viktig Elvik får støtte fra sin partikollega i Stor-tingets utdanningskomité, Lena Jensen, når det gjelder ansvarsfordelingen i det «nye» Kunnskapsdepartementet. – Nå som vi har fått delt opp ansvaret mellom høyere utdan-ning og forskning på den ene siden og lavere utdanning på den andre, så får man større mulighet til å jobbe med begge, poengterer Jensen, som tror dialogen mellom utdan-nings- og forskningssektoren og departe-mentet vil bli bedre. – Nå som statsrådene har fått klarere ansvarsområder, vil det be-dre mulighetene for en fortløpende og god dialog med sektoren, fortsetter hun.

Både Jensen og Elvik er glad for at utdan-nings- og forsknings-Norge kommer med innspill. – Det er viktig med en utålmodig og ikke minst konstruktiv sektor som kan komme med innspill. Dette er et viktig grunnlag for den politikken om formes, sier Lena Jensen.

SV-erne på Stortinget er ikke enig i alle kri-tikken regjeringen har måttet gjennomgå. – Jeg er genuint uenig i at vi ikke har fått til ting på utdanningsfronten. Jeg mener man må ha et perspektiv hvor man ser en sam-menheng i læring fra barnehagenivå til høy-ere utdanning. Her har vi fått til svært mye, bare se på den enorme barnehagesatsningen, sier Elvik. – Regjeringen har gjennomført mye innen-for utdanning og forskning. Vi har bevilget midler til f lere stipendiater, indeksregulert studiestøtten, nå for tredje året på rad, vi har fordoblet forskerfondet og bygget f lere studentboliger. Ingenting av dette skjedde under den forrige regjeringen, utdyper Lena

Jensen.Det vil neste vår komme tre Stortingsmel-dinger fra regjeringen, alle knyttet til utdan-nings- og forskningssektoren. Det gjelder evaluering av Kvalitetsreformen, Kunn-skapsløftet og Barnehagereformen. – Dette er store og omfattende meldinger, sier Elvik som mener disse vil bidra til å løfte den of-fentlige debatten om regjeringens satsning innenfor feltet. – Jeg håper disse vil bidra til å motbevise det jeg mener er en feilaktig analyse av at vi har hatt et manglende fokus på utdanning og forskning, fortsetter hun.

Positiv, men avventende Norsk Studentunion (NSU), som represen-terer universitetsstudenter i Norge, er i lik-het med SVs Stortingsrepresentanter glad for man har fått en egen statsråd for høyere utdanning og forskning. – Det er bra at man har innsett at dette ikke er en deltidsjobb, så vi er veldig glad at regjeringen nå velger å prioritere dette i større grad, sier Per Anders Langerød, le-der i NSU, som også synes det er gledelig at statsråden i likhet med sin statssekretær og rådgiver, har bakgrunn fra sektoren. – Det er klart det er positivt at de har erfa-ring med det de skal jobbe med og har følt

« Det går en rød tråd fra barnehager til høyere utdanning

POsivTiv ENdriNg: lena jensen (t.v.) og åsa Elvik, Stortingsrepresentanter for SV, er glade for at man nå har to statsråder i Kunnskapsdepartementet.

Onsdag 31. OktOber 2007 Nyheter 9

ledig husvertstilling i ørndalen studentboliger!

lyst på jobb? glad i å bli kjent med nye mennesker?da er kanskje en jobb som husvert noe for deg!

fra 1. januar 2008 starter vi en prøveordning med husverter ved ørndalen studentboliger. i den

forbindelse trenger vi 2 husverter som kan fungere som et bindeledd mellom Sitøs boligavdeling

og beboerne i studentboligene.

Som husvert vil oppgavene dine blant annet bestå i å informere om livet i studentboligene og

bidra til et godt bomiljø mellom beboerne.

Som husvert vil du få opplæring i konflikthåndtering, kundebehandling m.m. denne opplæringen

vil foregå fortløpende ved hjelp av kurs for husvertene.

Husvertstillingen vil være på 13 % (5 t/uke), og kan fint kombineres med studiene. Noe kveldsjob-

bing må påregnes. Stillingen avlønnes iht. tariff, for tiden 124,72 kr/time.

Husvertene må være beboere ved ørndalen studentboliger, være minst 2. års studenter og

beherske norsk og engelsk, skriftlig og muntlig. Vi ser etter initiativrike, engasjerte og hyggelige

husverter som både vi og beboerne kan stole på.

søknadsfrist: 15. november 2007.

Har du spørsmål om stillingen kan du kontakte boligsjef guri Anne Nilsen på telefon 77 64 90 34

eller på e-post guri.nilsen@sito.uit.no

Send søknad og CV på e-post til

guri.nilsen@sito.uit.no

Studentbarnehagene

Studenter søkes!Studentbarnehagene trenger tilkallingsvikarer til å fylle lengre og kortere vikariater.

Alle må være over 18 år og kunne stille på kort varsel. Tidligere erfaring er en fordel, men opplæring vil bli gitt, så det er ikke et krav. Vi oppfordrer gutter og samisktalende til å søke.

Ta kontakt med:Kjerstin Carlson 77 64 90 37eller styrer i aktuelle barnehagerInfo på www.sito.uit.no

utfordringene man står ovenfor på kroppen. Jeg tror nok dette bidrar til at de står bedre i stand til å fatte beslutninger, fortsetter Langerød.Han er imidlertid klar på at det ikke er nok med nyutnevnelser for å vinne NSUs gunst. – Det vi krever nå, er at målene faktisk blir gjennomført. Det er viktig at SVs utdan-ningspolitikk og Soria Moria-erklæringen jobbes mer aktivt opp mot. Spesielt viktig er det å gjøre noe med basisbevilgningene, det vil si de frie midlene de ulike institusjonene disponerer. Disse har det vært kuttet i to år på rad, noe som er fullstendig uakseptabelt, sier Langerød, som mener kuttene i basisbe-vilgningene går utover grunnforskningen, fri forskning og kvaliteten på studietilbu-dene.Han poengterer likevel at NSU har troen på den nye Forsknings- og utdanningsmi-nisteren. – Hun har sagt at hun vil lytte på sektoren og hvis hun oppfyller dette, så har jeg tro på at vi kan se mange forbedringer fremover.

Studentenes Landsforbund (StL), forbundet for Høgskolestudenter, er også positivt inn-stilt til endringene i Kunnskapsdepartemen-tet. – I likhet med NSU mener vi dette viser at regjeringen tar grep i forhold til høyere utdanning. Så vi mener uten tvil at dette vit-

ner om en positiv endring. Samtidig kan det ikke poengteres nok at dette må følges opp med konkret politikk, forteller Olav Øye, leder i StL. I tillegg til kuttene i basisbe-vilgningene er Øye svært skuffet over at re-gjeringen ikke har fulgt opp løftene sine om full studiefinansiering. – Regjeringen har i Soria Moria-erklæringen lovet full studiefi-

nanisering, noe som er langt fra tilfellet pr. idag. Tall fra Statens institutt for forbruks-forskning (SIFO) viser at en gjennomsnitt-student trenger 11 200 kroner i måneden for å dekke boutgifter og levekostnader. Ved regjeringenes manglende vilje til å følge opp Soria Moria-løftene på dette området, lig-ger det i undertonene at heller ikke målet om heltidsstudenten fra Kvalitetsreformen er gjennomført, sier Øye.

Krever handling Studenttinget ved Høgskolen i Tromsø (STiT), håper også Tora Aasland vil satse på en dialog ikke bare med sektoren nasjonalt, men også med studenter lokalt. – Vi håper jo selvfølgelig at det skjer noe mer enn at man bare utnevner en ny minister. Aasland har

jo også sagt hun vil satse på å bedre dialogen med oss studenter, noe vi også håper vil skje på lokalt plan, sier Jonas Soo Holm, leder i Studenttinget.Han får støtte fra sin kollega ved Universi-tetet: – Tora Aasland virker som en veldig kompetent person, som også har bakgrunn fra sektoren. Jeg har troen på at sektoren som helhet vil bli mer inkludert i politikk-utformingen. Jeg tror nok det vil skje endel forbedringer, for det kan faktisk ikke bli verre enn det er nå, sier Øyvind Mikalsen, studentstyreleder ved UiT. De lokale studentpolitikerne er klare i sin tale til det omformede Kunnskapsdepar-tementet: – Her må det store forbedringer til. Studiestøtten må økes og ikke minst må kuttene i basisbevilgningene føres tilbake, lyder det fra Mikalsen og Holm.Per Anders Langerød fra NSU sentralt ut-dyper med at det er fullstendig meningsløst å snakke om fokus på høyere utdanning og forskning når man kutter i de frie basis-midlene. – Nye stipendiatstillinger, fors-kningsfond og lignende er helt meningsløse å snakke om hvis man samtidig kutter i in-stitusjonenes basisbevilgninger. Disse frie midlene er alfa omega for utdannings- og forskningsinstitusjonene, slik at de selv kan vurdere hvor man vil satse. Dette er penger som finansierer veiledning, sikrer fri grunn-forskning og kvalitet. Uten dette kommer

man ingen vei, avslutter NSU-lederen.

Tekst: Jørn Normann Pedersen Foto: Marius Hansen

«Det kan ikke bli ver-re enn det er nå

18. oktober fikk den rødgrønne re-

gjeringen bestående av Arbeiderpar-tiet (Ap), Sosialistisk Venstreparti (SV) og Senterpartiet (Sp) nye statsråder:

Kunnskapsminister Bård Vegar Sol-

hjell (SV) og forsknings- og utdannings-minister tora Aasland (SV) tar over for øystein djupedal (SV). dette betyr at man nå har to statsråder i Kunnskaps-departementet.

erik Solheim (Sv) tar over for Helen

Bjørnøy (SV) som Miljø- og utviklings-minister.

Manuela ramin-osmundsen (Ap)

tar over for karita Bekkemellem (ap) som Barne- og likestillingsminister.

Helen Bjørnøy og øystein djupedal

skal selv ha bedt om å fratre fra stil-lingene.

Fakta

Onsdag 31. OktOber 2007Nyheter10

FuSJoNeN vedTekeTrass stor skepsis stemde studen-tane for ein fusjon 18. oktober. No ventar berre ei stadfesting frå Kunn-skapsdepartementet før Høgskolen i Tromsø er ein saga blott.

18. oktober vedtok styra ved Universitetet og Høgskolen einstemmig å gå inn for den lenge omdiskuterte fusjonen av dei to insti-tusjonane. Dei vil no sende ein søknad til Kunnskapsdepartementetet og be om å få fusjonere til det som i følgje planen skal bli eit nytt Universitet i Tromsø i januar 2009. Representant for studentane i Universitets-styret, Øyvind Johnson, har fram til nyleg vore ei kritisk røyst mot fusjonen, og då han tidlegare i år satt som studentstyreleiar, sto han i bresjen for eit prinsippvedtak imot fu-sjonen. Eit vedtak som framleis står ved lag. Johnson meiner endringa i ståstad kjem av at han no veit meir om kva fusjonen er. – Ein ikkje kan sei ja til noko ein ikkje veit kva er, då må ein seie nei. Eg er nok ein av dei i styret som er mest kritiske til fusjonen. Men som styremedlem har eg fått tilgang på dokumentasjonen beslutninga blir fatta på og no veit eg meir om tanken bak, for-klarar han.

Konsensuspress – Etter at studentstyret gjekk inn for eit vedtak mot fusjon, vart vi teke med i pro-sessen i mykje høgare grad enn før, held han fram. Her får han støtte frå noverande stu-dentstyreleiar, Øyvind Mikalsen. – No når vi er meir inkludert i prosessen fell mykje av grunnlaget for motstanden bort, seier han, og legg til: – Vi tek omsyn til vedtaket Studentstyret har gjort, og har komme med innspel på det vi var kritiske til. Det er ikkje vits i å vere imot berre for å vere imot, då vil vi bli stilt på sidelinja i prosessen som kjem. Han var ikkje overraska over at fusjons-skeptikaren Johnson stemte for fusjon på Universitetsstyremøtet.– Det er nok eit konsensuspress i Univer-sitetsstyret, men eg trur styremedlemma stemmer etter sitt eige samvet og ikkje etter press frå andre representantar. Vi har hatt ein open og god dialog med representan-tane heile vegen og eg trur at om studentane stemt i mot i styret ville dei svekka sin eigen posisjon i styret, seier Mikalsen.Anja Bjørsvik som også er studentrepresen-tant i Universitetsstyret, stadfestar at det er eit visst konsensuspress i styret. – Universi-tetsstyret prøver i store saker å vere einstem-mig. Alle får seie si meining og bli høyrt, så diskutrerer vi oss fram til ei løysing vi kan vere einige om, forklarar ho.

Skeptisk optimist

Mikalsen sjølv erklærer seg som ein skeptisk optimist til fusjonen og kjenner seg utrygg på kva konsekvensane av ein fusjon vil bli. Også Johnson meiner informasjonen om konsekvensane av fusjonen er for dårleg. – Tanken bak fusjonen har vore under-kommunisert før og framleis er lite kjend for dei som blir råka av han, seier Johnson. Universitetet har gjort ein svak jobb når det kjem til å forankre prosessen og det har eg sagt gong på gong. Prosessen har vore for dårleg, med ein altfor utydeleg visjon. No er tida inne for å fylle han med innhald, legg han til.

Har Universitetet brukt for store ressursar på fusjonen?– Ja, og difor eg er kritisk til prosessen. Fusjonen vil koste mykje pengar framover. Om finansieringa ikkje blir betre vil det gå utover nokon. Større miljø og større bud-sjett vil gjere det mogleg med satsingar på enkelte felt, så får vi håpe at dei andre miljøa ikkje blir så påverka i negativ forstand, seier Johnson.Her får Johnson støtte frå studentrepre-sentanten i Høgskolestyret, Andreas Øv-

ringmo. I Høgskolestyret har det vore min-dre usemje om fusjonen og også på møtet 18. oktober krinsa diskusjonen seg kring tekninske detaljar. Øvringmo er likevel uroa over kor store ressursar fusjonsprosessen tek i frå den vanlege drifta.– Ein brukar så mykje faglege og mennes-kelege ressursar i denne prosessen og at det kan komtme til å gå utover rettleding og oppfølging av dagens studentar, seier han. – Eg trur det vil bli ein gevinst på lang sikt, men er uroa for det som skjer på kort sikt. Mykje blir lagt på is i denne perioden, med-an ein ventar. Det er synd om det går utover dei som studerar no, held han fram.

KompetanseløftØvringmo ser fusjonen som ein sjanse til å gjere viktige endringar for å halde kompe-tansen i regionen. – Eg har alltid vore positiv til ein fusjon fordi det vil gagne studentane og få samla små fagmiljø. Det er også lettare å halde fram med utdanninga innanfor same in-stitusjon, enn å byte. Slik det er i dag må høgskolestudentar over på Universitetet for å ta master, og mange vel då å reise sørover

i og med at dei må byte institusjon likevel. Fusjonen kan på den måten hjelpe med å halde kompetansen her oppe.

Alle fire er samde om at ein ikkje må ha for store draumar om kva fusjonen kan føre med seg.– Eg trur kanskje ikkje Universietet er fø-rebudd på alt arbeidet som står framfor oss, seier Bjørsvik. – I starten kjem det til å vere store kostnadar og ein får mindre inn enn ein hadde trudd. Ein plass må ein ta pengar i frå, det er heilt sikkert, så får vi krysse fingrane for at det ikkje blir frå studentane, seier ho.– Universitetet er allereie pressa økonomisk etter kutta i statlege overføringar og må gjere nokre grep for å rekrutere studentar og finansiere forsking. På kort sikt vil nok fusjonen gå utover både studentar og for-skinga, men ein er nøydd til å ha eit lang-siktig perspektiv. Så vil tida vise om fusjo-nen var det rette grepet, avsluttar Mikalsen skeptisk.

TEKsT: Tale SeveriNa HalSør FOTO: mariuS HaNSeN

for fuSjoN: fusjonsskeptikar øyvind johnson, trassa tidlegare utsegner og stemde for fusjonen.

magaSiNeT

EUrOPa NEsTE SidE 20

sUrFEr TrOmsØ SidE 26

a ladY callEd svEN SidE 28

12 Portrettet

kvinne for sin filosofiteKSt LONE DYBDAL

Foto TORA ALEXANDERSEN

Det begynte med den lille jenta

på den varme steinen som

var vendt mot både himmel

og jord med sine spørsmål.

Barndommens tenkestein

Da Utropia hadde gleden av å inter-

vjue elin Svenneby kom jeg til å spørre

henne om hvordan hun endte opp som

1. amanuensis i filosofi: Dette satte i

gang en taleflom av en annen verden.

Fra barndommens tankestein der de

dype samtalene med Gud fant sted, til

den guttedominerte realfagslinja på

gymnasiet, kunstvitenskap og etnolo-

gi før det ble magistergrad i filosofi. -

Faren min er naturviter og moren min

et litterært interessert åndsmennes-

ke. Han sa ofte at hun var ”dum”, noe

jeg aldri kunne være enig i. tilliten til

at det gikk an å være jente og likevel

kunne lykkes i et akademisk yrke fikk

jeg likevel fra dem begge, men det

skyldes kanskje rett og slett min mors

tro overbevisning om at hun hadde

fått et intelligent barn - pluss de gode

bøkene hun valgte å lese høyt for meg

fra da jeg var liten.

Gymnaset

Da hun ikke ville bruke dagene på å

lakkere negler og snakke om ekteska-

pet falt valget på realfagslinjen med

27 gutter og 3 jenter i klassen. Gym-

nasietiden var frustrerende: Innhol-

det skuffet, og det var ingen sammen-

heng mellom fagene. - Når jeg lurte

på hva en formel eller et verb var fikk

jeg ikke svar. Som 17-åring hadde Sven-

neby problemer med øynene. Legen

sa at med det synet kunne hun bare

glemme å studere medisin – hadde

han sagt det hvis jeg var gutt? Dette

gjorde sitt med motivasjonen og ka-

rakterene.

Okkupasjonen på Blindern

- tidlig 70-tall var en svært politisk pe-

riode, og jeg ble student primært for å

være med der det skjedde. ex.phil var

bra: Der var plutselig svarene - eller

i hvert fall de spørsmålene jeg hadde

lurt på i alle år. Det var virkelig en aha-

opplevelse! Høsten ’75 ble det filosofi-

studier i oslo, og jeg var solgt! Dette

var rett etter okkupasjonen av filoso-

fisk institutt på Blindern. Professorene

fikk ikke lov til å si noe og studentene

tok over undervisningen og forandret

pensum. Allmøtedemokrati og lange

diskusjoner om hvilke temaer og tek-

ster som skulle tas opp var en del av

hverdagen. - Jeg blir oppkava over

hvor lite innflytelse studentene har i

dag! Marxismen var en tidlig inspira-

sjonskilde. - Min grunnfagsoppgave

baserte seg på en leninistisk kritikk av

Kant og Platon: et svært påståelig es-

say: ”Vi må lese kritisk, vi må ikke la

oss lure av borgerlig ideologi”.

Kvinneperspektiv?

Magisteravhandlingen var uten

kjønnsperspektiv. Den gikk på grunn-

begreper i etnologien, og hun brukte

Heideggers fundamentalontologi.

Det gikk ikke så bra første gangen,

da veilederen hadde sendt feil signa-

ler. Komiteen, bestående av Wyller og

Skirbekk skjønte at noe var helt feil.

De hjalp Svenneby mens veilederen

sviktet. og andre gangen gikk det bra!

Da Svenneby fikk jobb på universitets-

bibliotekets innkjøpsavdeling pendlet

hun mellom dameverdenen på biblio-

teket og mannsverdenen på institut-

tet. Det var først da hun begynte å

tenke mer seriøst på kjønnsforskjeller.

- På grunnfag i filosofi var vi 5 jenter.

Vi hjalp hverandre med å lese pensum

og legge det fram for hverandre. Må-

let var at alle skulle få laud, noe som

lykkes. Kvinneperspektiv var ikke-ek-

sisterende og pauserommet var domi-

nert av kranglende menn.

Kvinnekamp før klassekamp!

Da hun tok magistergraden var det

3 jenter på grunnfag som etterlyste

kjønnsperspektiver i filosofifaget! De

ble ofte avspist med ”ingen kvinne-

kamp uten klassekamp”, men jentene

ville ikke vente til etter revolusjonen.

Svenneby jobbet en periode som re-

daksjonssekretær i regi av NFr. Nytt

om kvinneforskning skulle fremme

kvinne- og kjønnsperspektiv i fors-

kningsrådet. Alle fag skulle være re-

presentert og tidsskriftet fungerte

som et strategisk redskap. Det ble

etablert et nordisk nettverk av kvin-

ner i filosofi: Nordic Symposium of

Women and Philosophy, og i tillegg

ble Svenneby medlem av nettverket

IAPH, the International Association

of Women Philosophers. Begge nett-

verk er av stor betydning for kvinnene

innen filosofien.

Miraklet i nord

- Så skjedde det som aldri skjer (bare

i hvert fjerde liv). Jeg søkte en sti-

pendiatstilling i tromsø som gikk på

kjønns- og likestillingsperspektiv, som

det ene av flere temaer. Prosjektbe-

skrivelsen ble skrevet og sendt. Sven-

neby ble innstilt på delt førsteplass og

fikk stillingen ved bruk av moderat

kjønnskvotering. Hun har hatt dårlig

samvittighet overfor han som ikke

fikk stillingen like siden - sikkert en

typisk kvinneting. en sen kveld i slut-

ten av mai ringer hun en venn i trom-

sø, nei han var på skitur. – Jeg dro opp

til tromsø i noen dager for å finne ut

om dette var noe for meg. Jeg kom til

noe helt spesielt og det var ikke tvil i

min sjel!

Varm velkomst

Sigmund Nesset, daværende institutt-

leder brukte en hel dag på å ta henne

med rundt til alle ansatte på institut-

tet. Den første arbeidsoppgaven var å

veilede 3 mannlige arkeologistuden-

ter, ganske utfordrende for en ung

kvinne fra sør. Det kom stadig nye

ekstrajobber, og undervisning hvert

eneste semester. – Det var mangel på

kvinneperspektiver overalt, men jeg

ble likevel veldig overrasket over in-

teressen utenfra. Jeg ble plutselig en

veldig populær foredragsholder. Det

tok mye tid, men var svært lærerikt.

Det ble rett og slett for liten tid til å

skrive avhandling.

Boka som ikke ble doktorgrad

- Jeg ble ikke ferdig med avhandlinga

i tide, og endelig punktum for av-

handlingen ble ikke satt før i 94-95.

Sin nåværende stilling søkte Svenneby

parallelt med at avhandlingen var til

vurdering, søknaden ble sendt dagen

før fristen gikk ut, da det var rent

flaks at hun fikk høre om utlysningen.

Mens den ene komiteen tildelte hen-

ne stillingen refuserte kommisjonen

doktorgradsavhandlingen. Men den

refuserte avhandlingen ble til boken

også kvinner, Glaukon! som utkom i

1999. Boka er velegnet som innføring

i - og som et oppslagsverk i filosofi-

historie med kvinneperspektiv. Sven-

nebys stilling i tromsø innebærer an-

svaret for feministisk filosofi, - det blir

regnet som mitt fag, da slipper de an-

dre å sette seg inn i det. Det er på tide

å integrere feminismen i det andre vi

gjør; som et naturlig perspektiv som

bare er med. Nå kjører hun kurs med

« Jeg blir oppkava over hvor lite innflytelse studentene har i dag!

13Portrettet

tre engasjerte studenter, i tillegg til å

holde hovedforelesningene i ex.phil. -

Det er veldig utfordrende! Studentene

er lydhørte og interesserte.

Inspirasjon

etter noen timer med veien til filoso-

fisk institutt i tromsø er det på tide

å spørre litt om hva som inspirerer.

- Det er nok ikke mulig for en selv å

vite hva som har ført en hit eller dit i

livet, men møtet med spesielle perso-

ner har antageligvis vært avgjørende.

Hvem har inspirert meg og gitt meg

forbilder? Mange lærere og forelesere

fra folkeskolen til universitetet, helt

sikkert. Mange menn! Wyllers Platon-

forelesninger har gjort inntrykk.

- Mitt største ønske akkurat nå er Pla-

tons samlede, jeg har lyst til å lese alle

dialogene i rekkefølge. Svenneby er

også påvirket av Heidegger, Husserl,

Hannah Arendt, og generelt den kon-

tinentale filosofien.

The Sea, the Sea

en dag for mange år siden kom kusi-

nen trekkende med the Sea, the Sea,

en roman av Iris Murdoch, men det

var ikke før etter at hun hadde stiftet

bekjentskap med Murdochs filosofi

at hun klarte å lese boken til endes.

Da ble det plutselig klart; - her er mitt

prosjekt! Det var da Murdoch døde i

1999 og etterlot seg et avsluttet mate-

riale bestående av 26 romaner og en

rekke filosofiske verker, bl.a. ”Metap-

hysics as a Guide to Moral”, at Sven-

neby fattet sin store interessen for

henne: - Nå vil jeg egentlig bare sitte

og skrive om Murdoch hele tiden.

Mellom fiksjon og filosofi

Murdoch er opptatt av forholdet mel-

lom fiksjon og filosofi, og stiller filo-

sofiske spørsmål om moral, eksistens,

tenkning og språk på overraskende og

forfriskende måter. Hun har enda in-

gen status i filosofien, og romanene

hennes er lite tilgjenglig i bokhand-

lene. Svenneby ble skilsmissebarn og

brukte mye tid på å få foreldrene til å

kommunisere igjen uten at det lyktes.

- Kanskje har filosofien vært mitt for-

søk på å forene dem igjen tankemes-

sig, slik de er forent i min kropp og

sjel, og kanskje er interessen for Iris

Murdochs filosofi og fiksjon også et

slikt forsøk!

Hvem: elin Svenneby

Stilling: 1.Amenuensis

Aktuell: Foreleser i ex.phil og

feministisk filosofi

Fakta

14 INN oG Ut

kremen av finlandteKSt ANNI MARIT NORMAN

Foto HELSINKI BILDEBANK/cOMMA

IMAGE OY

Da jeg reiste fra lille Tromsø i

nord til Helsinki i sør, trudde

jeg aldri at overgangen kom

til å bli så stor.

Hovedstaden i Finland er egentlig en

ganske liten hovedstad, med ca 500

000 innbyggere. Men siden Helsinki

ikke bare er én by, men består av es-

poo, Vantaa, Helsinki og Kauniainen

blir det hele en metropol på 1,2 millio-

ner mennesker! Universitetetet er til-

svarende større enn Uit og har ca 45

000 studenter. Hovedbygget er plas-

sert midt i tjukkeste Helsinki og lik-

ner forbløffende mye på Slottet i oslo.

Hvis vi skal ha forelesninger i den nye

delen, står salene nummerert etter

1,2,3 osv. På den gamle delen brukes

romertall og klasserommene kalles

auditorium. Bare det å gå inn i den

gamle delen gir en majestetisk følelse.

Inne ser vi statuer av gamle finske for-

fattere eller flotte statuer av engler.

På den nye siden er det mer triste far-

ger, haller og trapper. Hvor stort uni-

versitet er, er det vanskelig å si, men

daglig bruker jeg fire av universietets

bygninger. I hver av bygningene fin-

nes det en unicafe (studentkafeteria),

der man kan spise middag eller varm

lunsj hver ukedag for 2,35 euro! Det

tilsvarer 19 kr. For noen av de over 700

utvekslingsstudentene som kommer

til Finland hvert år, er det mye penger.

For meg er det himmelen!

Kremstudenter

Finland er kjent for å være landet med

den beste utdanningen i hele verden.

Det er kjempevanskelig å slippe inn i

HY. De fleste studier tar bare noen få

prosenter av alle søkere. Det er altså

kremen av studentene som studerer i

Helsinki. Universitetet er det nærmes-

te man kommer til et Ivy League uni-

versitet i Finland, og det er kjent langt

utover Nordens og europas grenser.

Det er lite akseptabelt å komme for

seint til timene. og hvis du er tre gan-

ger borte fra timen stryker læreren

navnet ditt av listen sin for godt og du

blir ekskludert fra å delta på kurset

mer. eksamensdato er hver måned,

ikke kun på slutten av hvert semester

som i tromsø. og du kan gå opp til

eksamen neste måned hvis det gikk

dårlig første gang.

Billig å reise

Som storby har Helsinki et kjempe-

godt kollektivtransporttilbud. For

41 euro (328 kr) pr mnd kan du få et

reisekort og kan reise så mye du vil

rundt i Helsinki med tog, ferge, trikk,

buss eller metro. Men vær obs på å

komme tidsnok til bussen! Sekundet

etter at busssjåføren har lukket døren,

så er den lukket, og man må vente på

neste buss. Bussene går ofte, for fin-

lendere er ikke så glade i å gå. Men

visste du at folkene i Helsinki likevel

går fortere enn folk i New York? og

når de er innendørs så går de overalt!

Byplanleggerne i Helsinki har gjort

det enklere for folk i sentrum å gå fra

sted til sted uten å være ute. De har

laget en underjordisk by, under selve

byen. Så hvis du en gang kommer til

Helsinki, så kan du gå fra det ene kjø-

pesenteret til det andre og tilbake til

busstasjonen eller jernbanestasjonen

uten å bli våt i håret, selv om det skul-

le regne.

Festløver

Jeg trives i Helsinki, men menneskene

er stille og kan virke utilnærmelige.

De snakker til deg hvis de blir snak-

ket til, men de er ikke interessert i å

starte noen samtale med deg av den

grunn. Utenom når de drikker. Da kan

de ofte være for snakkesalige. og det

er sant at finlendere elsker å feste. Det

finnes en pub eller diskotek på hvert

gatehjørne. Bare som utvekslings-

studenter har vi tre utesteder å velge

mellom. I Finland er det også innført

røykelov på alle resturanter og ute-

steder/puber. Men for de som fortsatt

ønsker å ta seg en røyk innendørs, er

heller ikke dette en umulighet, for

flesteparten av de største utestedene

har et innebygd røykerom.

Spennende og tilgjengelig

Hvis du har hørt rykter om at finske

folk ikke kan engelsk så glem det, det

stemmer ikke! Her i Helsinki er det en

selvfølge at nesten alle kan engelsk.

Dessuten kan du også bruke norsk

her, siden 5% av Finlands befolkning

er svensksprålige. Dette betyr at alt

er svensk, skilt, gater, steder, bydeler

osv. På tog og metroen blir stasjone-

ne oppropt på både svensk, finsk og

engelsk, og tilogmed på kino kom-

mer du ikke unna svensk. For på hver

utenlandsk film er det tekstet på både

finsk og svensk. Jeg anbefaler å reise

på utveksling til alle, og Helsinki er et

spennende og interessant alternativ!

MORRO I METROPOLEN: Helsinki anbefales av Anni Marit Normann. Byens katedral er noe av det man kan hvile øynene på.

15INN oG Ut

teXt FRANcELINE RAMALHO

PHoto YANNIcK VAILLE

Fate, luck, coincidence. Someti-

mes these things matters. For

one girl it meant going to Trom-

sø. She never looked back.

tina thesslund came from finland the 3rd of August to continue her studies in the Norwegian College of fishery Science (NfH). She said that she would like to go studying abroad earlier but she couldn’t find anything interesting in her field of studies. By chance, destiny or rather one of her teachers in finland, she found out about this amazing university in Tromsø, which covers the majority of subjects such as fisheries, marine resources, eco-logy. So, without thinking, she said “i’m going in Norway”. indeed, before coming, she didn’t know anything about tromsø,

she just looked at the map to see where it is and after two days travelling by car she finally arrived safely. during one se-mester, she is going to study “fish disea-ses and farming” but, in a more ecologi-cal part, she’s also going to learn how to deal with and prevent those diseases.

Tromsø and its magic

the first impression tina had deals with the fact that Norwegian people are very friendly and helpful and, as she said, even bus drivers are very nice. this couldn’t happen in any other country. She was also very surprised by how peo-ple can be so active in Norway. they live with the nature, they take care of their garden during the summer, they do lots of mountain trips and so on. for tina Norwegian people, by doing all those kind of activities, are more peaceful than finish people and it’s a good feeling. But

tromsø is not beautiful just because of people. indeed, tina fell in love with the wooden houses, which are again a proof of the connection between Norway and nature. the fact that in tromsø you can have the advantages of the sea and the mountain at the same time gives her an amazing feeling of freedom and sere-nity.

What about the weather?

Even though it could be a problem for lots of people, tina is used to deal with the type of weather we can find in trom-sø, because she has the same in turku, the town where she lives in finland. the only difference is that it’s not very usual , for tina, to see snow in october, but as she says - it’s much better, because you can see more the change of the season. By the way, she is not afraid of the “dark period”, on the contrary, she’s waiting

for this event which makes tromsø more special.

Great expectation

As you can read, it sounds like tina has no regrets to having made the travel from turku in finland to tromsø in Norway. the only exception is that she applied for just for one semester, and so she will have to go home pretty soon. tina has to go home because she has to do some courses for her major subject. then, she has to work on her master thesis, which deals with fieldwork and laboratory work on fish. the only thing that makes tina feel a little bit sad is that if she had known about NfH earlier, she would have done her five years of studies in Norway. But she’s already planning to come back to tromsø after Christmas for skiing, a trip to Svalbard, and of course, seeing her fri-ends. travel broadens the mind!

a stroke of luckdictionarY/ survival kit

Money - raha food – muona drink – imeä Beer – kalja room – asua Prevention – ehkäisy Coffee - kahvi

recommended

don johnson Big Band

Zen Café

Music

literature

NO rEgrETs: tina thesslundfrom Finland has been studying at NFH this fall.MORRO I METROPOLEN: Helsinki anbefales av Anni Marit Normann. Byens katedral er noe av det man kan hvile øynene på.

Anna-lena Härkönen

16 StUDeNteN

fjellet som fritidsarenateKSt SIGRID M. HOHLE

Foto SIGRID M. HOHLE &

ØYSTEIN SKARI

Lars Monsen? Hvem er det?

Perplekse og sjokkerte blikk

flakker og prøver å være over-

bærende. Et lite øyeblikk senker

det seg en noe dyster stillhet over

hytta, men snart runger latter og

engasjerte forklaringer til det ferske

medlemmet.

Fjellgruppa er på tur, og en ny spire

har akkurat innrømmet en litt for al-

vorlig uvitenhet i disse kretser. Men

heldigvis vil veteranene mer enn

gjerne forklare hvem Lars Monsen

er og hva slags bragder han har gjen-

nomført (Monsen er en kjent norsk

friluftlivssmann med mange impo-

nerende turer på CV-en, for dem

som måtte dele spirens uvitenhet).

rune Mattingdal er leder i tromsø

Fjellgruppe, som er én av idretts-

gruppene i tSI. Fjellgruppa arrange-

rer om lag ti fjellturer i løpet av et

semester, stort sett helgeturer hvor

en sover i hytter eller telt. turene

går oftest til plasser i troms, og stort

sett er det rundt ti stykker med på

hver tur, med stadige utskiftninger.

- Står valget mellom en kveld på

byen eller en fjelltur er valget en-

kelt, sier rune. - Men det går selv-

følgelig an å kombinere fest og tur!

Koen Van Nieuvwenhove og Øystein

Skari, også ivrige fjellgruppemed-

lemmer, er enige. Denne helgas tur

er av det mer fest- og kosepregede

slaget, med bare tre kilometer gåing

fra bilene og inn til Jeger- og fiskefo-

reningens hytte på Molnes ved Kald-

fjorden. oftest innebærer turene

mer svette og mindre vin enn denne

– går vi mye orker vi heller ikke å ta

med så mye tungt å bære på, forkla-

rer gutta.

Avhengighetsskapende

- Går det et par helger uten tur mer-

ker en suget og rastløsheten, sier

rune. I høst var han på tur hver helg

to måneder i strekk, og sier det var

bare deilig. eneste aber er at det blir

dårlig med helger til å sove ut. Men

denne gjengen er tilsynelatende ikke

de med størst avslapningsbehov. er

det ikke noen tur arrangert av fjell-

gruppa en helg, reiser de ofte av sted

likevel. - Det er klart det er et visst

tiltak å dra på tur, det er jo enklere

å bli værende i byen. Men nå er det

en rutine, sekken står ferdig pakket,

fortsetter rune. - Jeg tror naboene

mine begynner å bli litt lei av telt-

lukt – det er alltid et telt som henger

til tørk hjemme, ler Øystein.

- Hvorfor vi drar på fjellturer nesten

hver helg? Nei, si det. Øystein, Koen

og rune ser på hverandre. – Når det

er det en liker best å gjøre, så vil en

jo prioritere det. Alle har sine hobby-

er og interesser. Kanskje går turene

litt på bekostning av studiene… Koen

dveler litt ved dette. - Det hadde sik-

kert vært lurt å bruke noen helger

på lesing. Men andre bruker jo hver

helg ute på byen.

Ikke bare Nordens Paris

- Jeg kom hit til tromsø utelukkende

på grunn av naturen, sier rune. og

føyer etter hvert til noe om at studi-

ene selvfølgelig også var viktig. også

Koen sier naturen vr en svært viktig

faktor når studiested skulle velges.

- Unikt med troms er at naturen er

så karrig: i motsetning til lenger sør i

landet trenger man ikke å reise langt

før en er oppe på høyfjellet, forklarer

Øystein. – Dessuten er det mye min-

dre folk! Sjansen er liten for å møte

på andre, og vi får nesten alltid hyt-

tene for oss selv, tilføyer rune.

en tur i regi av fjellgruppa er en gyl-

len mulighet til å utvide vennekret-

sen. Når en reiser på turer sammen

kommer man tett inn på hverandre

med én gang. Dette er en fordel når

man kommer til hytter som Mol-

nes-hytta, hvor utedoen mangler en

vegg. Når man allerede har nakenba-

det, snorket og vandret rundt i su-

perundertøy sammen, finnes ingen

sjenanse.

- Du må få med at vi gleder oss til

vinteren, sier rune. - til å gå lange

turer med fjellski og ligge i telt. - og

at vi er en kjekk gjeng, tilføyer Øy-

stein.GuTTA På TuR: over fra venstre: Koen Van Nieuvwen-hove, Pål Christian Dybvik, Øystein Skari og rune Mattin-dal. Bak: fjellet Blåmann. Under: oppvask i elven a la Pål..

18 KULtUr

musikalsk lYkkepilleteKSt SIRIN STORJORD OVESEN

Foto GRY ELISABETH MORTENSEN &

PRESSEFOTO

De av oss som har opplevd mør-

ketida før vet at mørket kom-

mer krypende sakte, i stedet

for at lysbryteren skrus brått av i det

sola forsvinner under horisonten i

slutten av november. Da er det godt

vi har Barentsjazz.

Lys i mørket

Festivalen, som går av stabelen 1. til 3.

november, har som mål å være et lys-

punkt for tromsøfolk ved inngangen

til mørketida, akkurat som Nordlys-

festivalen og tIFF er det når vi passe-

rerer nyttår.

- Vi vil at festivalen skal være en mu-

sikalsk lykkepille. Jeg tror at musikk

og kulturopplevelser kan være en

bra medisin mot mørketidsdepresjon,

forteller festivalsjef eirik Bræin Gik-

ling. - Vi tror vi kan bidra til å få ned

sykefraværet gjennom å gi folk gode

kulturopplevelser.

De jobber også bevisst med lysdesig-

net rundt konsertene på festivalen. I

følge festivalsjefen blir det mye stea-

rinlys.

Ser østover

Dermed ikke sagt at Barentsjazz er en

festival kun for mørketidsdeprimerte.

Den er først og fremst en festival for

jazzinteresserte, særlig de som vil

høre jazz fra Barentsregionen.

- I Norge i dag finnes det omtrent 25

jazzfestivaler. Barentsjazz skiller seg

ut fordi vi har Nord-Norge og Ba-

rentsregionen som satsningsområde.

Vi ønsker å speile den regionen vi er i

og se østover, i stedet for vestover slik

mange av de andre norske jazzfestiva-

lene gjør, forteller Gikling.

I følge festivalsjefen er dette et stort

og uoppdaget område på jazzfronten

der det finnes mye nytt og spennende

å hente. Spesielt i russland som lig-

ger så nært, men likevel kan oppleves

som veldig fjernt.

Samarbeid med Arkhangelsk

Nettopp russland er et av årets sterke

markeringsområder og kommer nok

også til å være det i årene framover.

Festivalen har derfor innledet et sam-

arbeid med Arkhangelsk jazzfest, en

av de viktigste jazzfestivalene i rus-

sisk del av Barentsregionen. Festival-

sjefen kan fortelle at samarbeidet har

satt sitt preg på årets festival:

- Dette har bidratt til at vi i år har tre

russiske band på programmet i tillegg

til en del samarbeidsprosjekter mel-

lom Norge og russland.

Gjennom sitt samarbeid med festiva-

len har de spesielt vært på jakt etter

band som speiler russisk kultur gjen-

nom jazzen sin.

- På samme måte som norsk jazz også

har sitt kjølige særpreg representert

ved artister som Nils Petter Molvær

og Jan Garbarek, var vi ute etter å fin-

ne noen som spilte jazz med russisk

særpreg.

Russisk jazzbule på Verdensteatret

Samarbeidet har også bidratt til at Ar-

khangelsk jazzfest ”flyttes” til tromsø

en dag i anledning Barentsjazz. Begi-

venheten foregår på Verdensteatret

som for anledningen skal forvandles

til russisk jazzbule. Hva dette konkret

innebærer vil ikke Gikling si så mye

om annet enn at både kafeen og salen

på Verdensteatret skal konseptuali-

seres i russisk ånd, i tillegg til at det

selvsagt blir russisk jazz på program-

met denne kvelden.

MEDISIN: Barentsjazz og eirik Bræin Gikling skriver ut resept mot mørket. torgeir Vassvik (under) inngår.

19KULtUr

- Vi ville samle den russiske jazzen på

en dag, i stedet for å spre den utover

hele programmet, forteller han. Slik

tror vi det kan bli enklere for trom-

søfolk å forholde seg til den, etter-

som russisk jazz for mange er ganske

ukjent.

et av bandene som spiller i jazzbula

fredag kveld er Second Approach, et

band som skal ha gitt festivalledelsen

både bakoversveis og hakeslepp på

konsert i Arkhangelsk tidligere i vår.

Variert program

Det blir ikke bare russisk på årets Ba-

rentzjazz. På programmet står også

Puma, et band som ble kåret til Årets

unge jazzmusikere i 2006. Kammerko-

ret Mimas skal i samarbeid med store

lokale og nasjonale jazzmusikere som

blant andre Marit Sandvik og Vigleik

Storaas ha konsert basert på låtma-

terialet til den amerikanske jazzvo-

kalisten Abbey Lincoln. Lørdag kveld

spiller det helt nye tromsøprosjektet

MoJe. Dette er et samarbeidsprosjekt

mellom musikere og platesnurrere,

som festivalsjef Gikling har store for-

ventninger til.

-De kommer til å løfte taket.

Alt i alt mener han programmet bærer

preg av god kvalitet, slik festivalsjefer

skal gjøre.

Barentsjazz: 1-3. novemberProgram: barentsjazz.noBilletter: fokus kino / 77663366 / www.billetten.as

Fakta

I SPRANGET: Puma kommer og tar deg.

etter å ha lagt igjen tre år i

tromsø, er det visse tankar som

vender tilbake med sporadiske

mellomrom. Kva gjer eg egentleg her

oppe? ein kunne ha vore so mange an-

dre stader. Spesielt når regnet kjem

vannrett og slapsen siklar oppetter

beina. Kva tenkte eg på? etter å dvelt

i den djupe dal, kan du vedde ti tu-

sen tommeltottar på at eit irriterande

muntert innslag kjem og vekker deg.

Her har du lulla deg inn i ein god mørk

melankoli og so kjem eit eller anna lys-

tig smell og øydelegg alt. esj, so blir alt

morro igjen. typisk.

Visse folk driv sport i å halde på med

denne sabotasjen. Dei rottar seg

saman og går inn for å gjere tromsø

lystig. tenk å ha det som jobb. Nokre

er til og med so ihuga at dei gjer det

utan å ta betalt for det. Ja, dag og natt

er det nokon som, i rein skadefryd, an-

dar for å gjere byen til ein betre stad å

vere. Slikt gjer seg utslag i so mangt.

Festivalfrekvensen er eit døme. Her

poppar den eine søtsaken opp etter

den andre. Korleis skal ein klare å hal-

de seg i moll då? Stikke frå tromsø?

- ein får jo lyst til å bli. Makan!

Fucking North Pole er eit festivalnavn

som sit som eit skudd i min trufaste

tilbakevendande frustrasjon. Jammen

har eg ikkje rukke å gå hen å bli glad i

folka som står bak også. Utgjort. Jæv-

la Nordpolen. Men andre drypp gjer

også sitt. ein hyper Insomnia har nett

gitt deg prikkedøden.

På ein underhaldande og frisk måte

sjølvsagt. I November kjem Barent-

sjazz og eglar seg innpå. Den vil ikkje

vere noko verre. oktober har før den

tid vore full av konsertar som skviser

seg inn mellom festivalkjøret. er det

ikkje musikk, so er det utstillingar, lit-

teratur, teater og i det heile tatt det

som måtte dukke opp.

So til desse sjelene som prakkar på oss

desse lysglimta. takk skal de faen meg

ha! De har gjort det unødvendig vrient

å stikke her ifrå. Ikkje nok med det, de

har øydelagt mykje godt deppepoten-

siale undervegs. Kortid skal eg få være

emo? Skal alle liksom sprette rundt og

være fornøgde heile tida? Kva slags

gal, gal by er det eg bur i? No må eg

stikke å deppe litt, dette blir for trive-

lig. - og so er det på an igjen..

inge steineKulturredaktør

kulturleiar

20 KULtUr

erobrer europa

tekst INGE STEINE

Foto MARIuS HANSEN

Kommunehus, Paris, infosenter,

jazz. Korleis passer dette ilag?

Som hand i hanske! Iallefall

viss du heiter DripP! og skal på Euro-

paturné.

tidleg i haust blir DripP! invitert til

den knøttlille byen Wittstock aust i

tyskland. - Ja! Det er jo ein glimrande

anledning til å gjere ein turné i europa,

tenker ola rokkones. Nokre venar av

han jobbar med å pusse opp kommu-

nehuset og nyttar høvet til å trekke i

nokre trådar for sin norske kamerat.

Brått kjem ein invitasjon til å spele

under åpninga av huset. Arbeidarane

set so bandet i kontakt med arrangør-

ar i nærområdet. Slik ballar det på seg.

- Han har snakka vel so mykje fransk

og tysk som norsk i det siste, smiler

Jardar Westvik. Sidan invitasjonen har

ola lege på telefonen for å få spele-

jobbar nedover kontinentet. I ravens-

brück skal dei spele under åpninga

av eit holocaust-informasjonssenter.

Nok ein spelejobb ventar i Neuruppin,

men ikkje berre småbyar blir turnért,

desse er berre mellomspel til nokre

rett store. Dei andre stoppa er nemlig

Berlin, Hamburg, Paris og rouen, med

oslo først ut.

Europa kallar

- Det er ei utfording å få spelejobbar

når ein er totalt ukjente, seier ola

med tanke på Paris og Berlin. Bandet

er ganske ferskt på jazzscena i euro-

peisk samanheng. I Paris har dei fått

drahjelp av franske musikarar som har

lista opp dei beste stadene å kontak-

te. - Dette er ein mulighet til å vise oss

fram på nokon av dei kulaste scenene

i europa, forklarar ola. I tillegg til spe-

lepengar gjer støtte frå Nord-Norsk

Jazzsenter og Høgskulen i tromsø

turnéen til ein realitet. Dei trur på å

gå i null og i beste fall få eit lite over-

skudd. - Ingen har ambisjonar om å

bli kjente, det viktigaste er at me kan

spele for nokon, seier ola. - Men, det

er eit fint frynsegode å få reise til Paris

og Berlin. Det blir spennande å sjå kva

reaksjonar me får der, legg Jardar til.

Håpet er at folk skal like det dei hører

og at bandet slik blir invitert nedover

igjen. Sjølv om storbyane lokkar, trur

ola likevel det er på småstadane ban-

det får mest musikalsk utbytte: - Der

er det ikkje so ofte konsertar, so folk

blir kanskje veldig glade!

Danning og dvale

Med Jardar Westvik på gitar, ola rok-

kones på saksofon, torje Graff som

kontrabassist og Jon eirik Boska bak

slagverket, er DripP! eit særs velut-

danna band. Alle har bakgrunn frå

Musikkonservatoriet, det var også der

dei møttes. Jardar Westvik kan fortel-

je at bandet har gjort masse forskjel-

lig innafor jazzsjangeren før dei endte

opp med det dei kjører no. - riffbasert

jazz, skyt ola rokkones inn. I hal-

vanna år har dei halde på, men ban-

det har ikkje vore i rampelyset på ei

stund. - etter me spelte på Barentsjazz

i fjor, har me gått inn i ein jobbedvale.

Me har jobba beinhardt med heile ut-

trykket vårt, forklarar ola. - Me ville

finne vår eigen stil og findyrke den,

legg han til. I haust har bandet byrja å

spele konsertar att.

Tromsø Rock city

Knapt nokon andre jazzband i byen

driv med musikk slik DripP! gjer. - Det

er berre ei handfull band som lagar ei-

gen musikk, forklarar ola. Musikaren

framhevar på den andre sida tromsø

som ein legendarisk rockeby med

mange band som kan utveksle idéar

seg i mellom. Slik er det ikkje med jaz-

zen. - Det spruter ikkje akkurat over

av ulike musikkmiljø her i byen, ler

Jardar. - eg trur mange byrjar å spele

rock fordi ein ikkje har andre mulig-

heter, hevdar ola. Begge er enige om

at Musikkonservatoriet har hjulpe på

i so måte. Med eiga jazzlinje føler dei

at skulen har styrka både jazzmiljøet

og mangfaldet i byen.

Er dette jazz?!

eg er lei av det skal vere so stort fokus

på jazz som bakgrunnsmusikk. ener-

gien som som er i musikken vår er

like sterk som i rock til dømes, seier

ola. Bandet er opptatt av å lage noko

nytt.

Det er ikkje eit poeng for oss å lage

musikk som kan puttast i samlesek-

ken jazz. Me er ikkje stilpuristar, me

prøver berre å lage musikk slik me vil

den skal vere, understrekar Jardar. ola

meiner dei befinn seg i ei bølge av ny

norsk jazz og at dei er inspirerte av

artistar som eksperimenterer med

klang og lyd. - Det er ein trend å kom-

binere jazz med til dømes til dømes

elektronika. Me prøver ut den nye

norske stilen, men bruker kun akus-

tiske instrument, forklarar ola. Ban-

det fokuserar mindre på soloevner og

improvisasjonselement, men meir på

heilskapen i lydbiletet. Naturleg nok

smell europaturnéen i gong i Nordens

Paris, nærare bestemt på Circa 5. no-

vember. - eg trur mange kjem til å bli

overraska over at det me spelar blir

kalla jazz, avslutter ola.

FRå NORDEN TIL PARIS: Jardar Westvik (23), torje Helland Graff (25), Jon eirik Boska (21) og ola rokkones (24) i DripP! skal på turné i det store utland.

dripp! Circa, 5.novemberEuropaturné: 6 – 16. novemberHeimeside: myspace.com/drippjazz

Fakta

21KULtUr

levende bilder

En røykfylt salong på 1950-tallet, tunge og mørke blondegardiner og stive mann-lige kelnere, med rendyrkete engelske aksent, som alle heter james.. damer med munnstykker og hvite hansker, menn i pingvindress og klokke i lomma. danser som danses, høflige fraser som frases og kortspill. ”Kortspill? Hva med et slag bridge a’ dere?!?!” for ca to dager siden var bridge et spill som spiltes før i tiden, en slags høyere form for sosial sosialisering og klasse. dette var oppfatningen helt til jeg, i fra-vær av noe bedre å ta meg til, leste et gammelt dagbladet. På siden motsatt fra tegneseriene finnes det en egen bridge-

spalte. dette er fra nå av min yndlingsdel av dagbladet, og min tidligere oppfatning av bridge er herved knust. den varter opp med fantastiske setninger som ”Hvis du tester ruteren først, blir det kanskje ikke nødvendig å ta kløverfinessen.” jeg elsker kløverfinessen. i tillegg informerer den meg om at det foregår et verdens-mesterskap i bridge! det står at Egypt har slått Norge, men at ”resultatet ville vært motsatt - 6vp i sving (å bare 6vp?)- dersom tor Helness ikke hadde bommet et utspill mot en slem (å så utrolig ty-pisk av tor!). det ga spillefører et stikk, og egypteren må i tillegg gjøre rett på konge-knekt valg! (å det typiske konge-knekt valget!) Et annet dyrt spill var at Sælensminde-Brogelande brente en bra minorslem (å jeg hater når det skjer).” Noen må tydeligvis ha fått på plass kon-ge-knekt valgene og minorslemmene for

på fredag 12. oktober spilte Norge finale i verdensmesterskapet i bridge mot uSA. det var et høydepunkt. det ble en over-raskelse, en sensasjon, en verdensnyhet! Norge vant nemlig.

Bridge kan deles opp i to faser, melding og spilling. det er taktikk og lurendreieri-er på høyt nivå så følg med. i den første delen av spillet, den såkalte meldingen, er det viktig å ha tunga beint i munnen. en må se på sine kort og telle såkalte punkter. Punkter er noe du får for hon-ørkort (hø honørkort?? åja de kortene med bilder på!). Har du over den magiske grensen tretten punkter kan du begynne å melde. det finnes mange forskjellige systemer en kan melde innenfor: ”går-den”, ”presisjonskløver” og min favoritt, ”lillistrømsystemet”. jeg har ingen anel-se om hva de forskjellige betyr, men jeg

er fornøyd med at jeg kan legge stemme-leiet et hakk ned og si ”Mennesket lever ikke kun av trumf alene”, og så ler alle.

Neste fase skal man prøve å leve opp til meldingene. det vil si ta så mange stikk en har sagt en skal ta. dette er mye mer logisk fordi en ikke trenger å være så ut-spekulert for å forstå at hvis man klarer det en har sagt, får en bonuspoeng, og klarer en det ikke, får en minuspoeng. Nesten som å sitte i regjering. likevel fant jeg fort ut at det finnes også her mange forskjellige måter å gi hemmelige beskjeder og koder til sin makker. Hvis du derimot prøver å plukke opp noen av disse tipsene, og bruker litt lang tid, vil du antageligvis få beskjed om å spille en farge som slutter på r.

TEKST: DRAGIcIA VIDIDOVIc

FOTO: PRESSE

En litt annerledes utstilling ven-

ter deg i Kafé Eka i kjelleren på

Tromsø Kunstforening. Der vi-

ses nemlig videoer av Vibeke Steins-

holm og Elin Andreassen. Prosjektet

heter «Tell me no lie».

Begge kunstnerne kommer fra Nord

Norge og har laget et prosjekt knyt-

tet til steder, mennesker og hendelser

i Nord Norge. Art Anløp, Joint Venture

og Hjem kjære hjem er ulike steds-

relaterte prosjekter som kunstnerne

har gjennomført i Nord Norge over 6

år, fra 1999 til 2005. Miljøene er knyt-

tet til egen bakgrunn og egne livser-

faringer. Kunstnere har laget videoer

om steder de har besøkt og mennes-

ker de har møtt.

- Folkene og stedene vi arbeider med

er valgt ut fra et personlig motiv. Vi

har ønsket å gi. Vi har ønsket å gå

inn i hendelser som engasjerer oss,

og mennesker vi har lyst til å arbeide

med. Vi har laget prosjekter på hjem-

stedene våre, og på fremmede steder

har vi oppsøkt mennesker vi føler oss

hjemme med, sier elin Andreassen.

Videoene ble vist på ulike utradisjo-

nelle steder, som arbeidsplasser, bu-

tikker, offentlige veier. Arbeidene ble

samlet til et videoprogram og deler

av dette vises i Kafé eka i helgene

mellom 26. oktober og 2. desember.

Det er ellers ingen andre utstillinger

utover høsten i kunstforeninga, bort-

sett fra noen enkeltarrangementer,

fikk jeg vite fra konstituert intendant

Monica Grini.

Du får se tre ganske forskjellige vi-

deoer i kaféen spilt av på tv-skjerm

og prosjisert på veggene. en av video-

ene du får se er fra Art anløp Myre

2003. I bakgrunnshistorien forteller

kunstnerne at Myre Fiskeindustri er

nedlagt og 160 ansatte mistet jobben.

De bestemte seg da for å lage opp-

merksomhet rundt denne hendelsen

akkurat på ettårsdagen etter nedleg-

gelsen. Det ble for eksempel samlet

inn og prosjisert bilder av de ansatte.

Visnings- og happeningsted var inne i

bedriften.

Du kan lese mer om prosjektet i en

bok i kaféen eller du kan kjøpe et ek-

semplar. Men hvis du ikke gjør det,

kan du lene deg tilbake i sofaen, sto-

len eller et annet sted i kaffèen, kjøpe

deg noe å drikke og se på videoene fra

en annen vinkel og muligens lese se-

nere. Det kan kanskje sees på som en

betraktning av det vanlige mennesket

i det moderne samfunnet. Det er et

kunstnerisk ansikt til noe og noen

som kanskje ikke er sett på med kunst-

nerisk blikk til vanlig.Utstillingen kan

også vekke ulike opplevelser, det være

seg at man kjenner igjen mennesker,

hendelser eller lignende situajsoner.

- Vi ønsker å snakke via bilder. Hvor

stemningen er avgjørende, sier elin

Andreassen.

Denne utstillingen, som hovedsakelig

består av visuelle virkemidler, vil kan-

skje få dine egne tanker i gang.

kulTurkommeNTartekst: Helene Skjeggestad

22 KULtUr

Høst med picassoteKSt DRAGIcIA VIDOVIc

Foto PRESSEFOTO

Fabler og Fortellinger" heter ut-

stillingen av Picassos grafiske

blad, som åpnet 13 oktober på

Nordnorsk kunstmuseum i Tromsø

sentrum.

Besøkende denne lørdagen fikk høre

1800 og 1900 talls strykekvartetter

av Anton von Webern og Bedrich

Smetana, spilt av fire medlemmer av

tromsø Symfoniorkester. tromsø var

først ute med å låne utstillingen fra

oslo. Pablo Picasso (1881-1973) er for

de fleste kanskje kjent for krigsmale-

riet «Guernica». Han var født i Spa-

nia, men levde mestparten av sitt liv

i Frankrike. Han er ansett som en av

de største og mest innovative kunst-

nere på 1900-tallet, og er kjent som en

av grunnleggerne av kubismen (rundt

1907). I løpet av sin nesten 80 år lange

kunstneriske karriere gikk han gjen-

nom ulike perioder og skapte malerier

og skulpturer, men også en rekke gra-

fiske blad. Nasjonalmuseet har 505 av

hans grafikker i sin samling.

Utstillingen dekker arbeider fra den

tidligste perioden rundt 1905 til sent i

1960-årene. Mange av de er knyttet til

de berømte Suite Vollard og Suite 347-

seriene. trykkene tar deg på reise med

kunstner-, modell- og andre mennes-

kefigurer, fra mytologi med Minotaur

til Bacchus, Faun, Pulcinello m. fl. De

er skapt ved hjelp av kombinasjoner

av grafiske teknikker som strekets-

ning, koldnål, skrapejern, akvatint,

skavjern, stikkel og litografi. Bortsett

fra svart-hvite trykk, bl. a. Italienerin-

nen, etter Victor orsel (1953, litografi),

Det enkle måltid (1904, streketsning

og skrapjern), får man også se noen

fargelinoleumsnitt med ulike nyanser

av brunt, bl. a. Farol (1959, fargelino-

leumsnitt).

Du kan også la deg inspirere av Pi-

casso og lage ditt eget kunstverk for

en uformell utstilling på tavla. Det går

også an å kjøpe en utstillingskatalog

med illustrasjoner. Du har tid frem til

18 november før utstillingen vandrer

videre.

om du tar deg en tur til Sjøgata 1, ta

deg også tid til å besøke museets øv-

rige utstillinger som Den ville natur –

Sveitsisk og norsk romantikk, Norske

kunstnere i Alpene (til 30 desember)

og permanent utstilling med norsk

billedkunst fra 1800 til i dag. Alt det

får du – gratis.

dødelig fra satellitt TekST: MARION MuEHLBuRGER

& KRISTIN TORGERSEN

FoTo MARTIN NORDSTöM

Verdensteatret kino viste for-

rige lørdag August Stringbergs

Dødsdansen via satellitt fra

Stockholm. Som den eneste kinoen

i Norge tilbyr Verdensteatret denne

formen for direkteoverførte kultur-

opplevelser fra de prestisjetunge sce-

nene i verdens kulturelle høyborger.

På en dunkelt belyst scene sitter et ek-

tepar og spiller kort, dette en beskjef-

tigelse de bedriver hver kveld. Allerede

i de første replikkvekslingene aner vi

en viss uro, som skal sy seg gjennom

de bortimot fire timene forestillin-

gen varer. Dette er starten på stykket

Dødsdansen, den svenske forfatteren

August Strindbergs dystre oppfatning

av et mislykket, borgelig ekteskap.

Dialogen mellom de to hovedpersone-

ne, Alice og edgar, er av det tunge, an-

klagende slaget, og stykkets begynnel-

se og midtpart består fortrinnsvis av

dialog mellom en mann og en kvinne

som sakte men sikkert er i ferd med å

suge livsgnisten ut av hverandre. Som

et desperat forsøk på å slippe unna,

seg selv, eller den forhatte ektefellen,

einer de begge et håp i deres felles

bekjente Kurt. Han får den utakknem-

lige oppgaven som mellommann i ek-

teparets beksvarte dødsdans. Alice og

edgars nokså usosiale oppførsel, og

edgars generelle menneskeforakt, har

ført til at paret har levd et avskjermet

liv i et tårn på en liten øy, som av folk

bare blir kalt ”lille helvete”. Det dras

derimot tvil om denne ensomheten

er så selvforskyldt. ensomheten er, i

likhet med andre dramatiske elemen-

ter, en del av det som utgjør stykkets

innebygde bruk av symbolikk og mys-

tikk.

I en tid hvor gamle teaterstykker

gjerne blir ”jazzet opp” for å tekkes

nye publikummere, er det befriende å

kunne se ett stykke som er såpass tro

mot sin opphavsmann. Stemningene

Strindberg formidler i sitt drama, er

i aller høyeste grad tilstedeværende.

Dramaten, Nordens mest anerkjente

teaterscene, byr på en tolkning, godt

underbygd av kulisser, lyssetting og

kostymer. ekte og gripende skuespil-

lerprestasjoner er med på å skape en

tradisjonell, men tett og merkverdig

teateropplevelse.

Å kunne se et satellittoverført teater-

stykke på direkten, åpner for uante

muligheter for den kulturhungrige i

tromsø. Det som imidlertid er proble-

matisk med stykket er, hvilke føringer

som blir gjort i forhold til filmingen.

er man tilskuer på originaloppsetnin-

gen kan man selv bestemme hvilke

deler av handlingen man vil fokusere

på. Denne muligheten forsvinner til

en viss grad i direkteoverføringen.

Man veksler mellom å ha oversiktsce-

ner, hvor alle skuespillerne er synlige,

til close-ups hvor bare den som avgir

replikk blir filmet. Slik mister man

mye av den ordløse dramatikken som

utgjør et av teatrets viktigste kjenne-

tegn.

23KULtUr

Foto KJELL-STuRE JOHANSEN

oktoberfest i bilder

24 KULtUr

teKSt INGE STEINE

Foto MARIuS HANSEN

kva er framtidsmusikk egentleg? fulle av forventing, men også ein smule pling-plong fordommar,

entrar utropia driv. dette må testast ut. insomniafestivalen er godt i gong, når me fasjonabelt (også kalla sløvt) seint sluttar oss til mengda som har stima til utover kvelden. Vel inne er det tett i tett og joa-kim & the Ectoplasmic Band hausar opp trykket. det blir hoppa og dansa, hender flyg i været og øla er høgt og lavt. jaggu slår ikkje bandet til med ein eminent ver-sjon av the Cures «A forest» også. Her er det ikkje berre datatrykking, men raffe gitarar og smekre synthar. fengande, rett og slett. lite pling plong.

På jakt

etter ein god start, er me klare til å

sjekke ut meir. Som seg hør og bør,

er trakking ein naturleg del av fes-

tivallivet. Me svinsar rundt mellom

slenglys og feststemte. overalt sti-

lige kunstnerier, fargane er mange og

sterke. Folk er glade, men forskjellige.

Her er det visst ikkje berre studentar,

også litt meir inngåtte mennesker

har funne veien. overraskande, men

artig. Mykje tyder på at det er fleire

med same utgangspunkt som oss. Me

trakkar på. opp trapper, ned trapper,

litt til sida og etterkvart litt på skrå.

et hei og litt prating her og der. Ikkje

all musikken fell like godt i smak, men

då er det berre å rusle vidare til neste

arena. Lydar jallar ut frå alle kantar,

her er det berre å velge sin.

Hett og godt

Varmen stig i takt med klokka. ein

tur ut gjer seg. Frå caféen glir ein rett

over i eit telt rigga opp ære for Laika,

den russiske stjernefararen. reggae

flyt over kosmonautiske sengepostar

og danseglade «friluftsmennesker».

Insomnia er ein einaste stor fest. Med

litt vond lyd, men mest god. 120 Days

og Monomen er nok mine favorittar,

utanom nevnte Joakim. Moder Jords

Massiva er artige å sjå på, men klarer

ikkje heilt å dra med seg folket. Sir Ali-

ce har virkelig taket på massen, men

eg blir aldri heilt sikker på om det er

pågrunn av hennar småfrekke vesen

eller musikken hennar. Alt i alt seier

Utropia seg særs nøgd med festiva-

len. Ikkje berre på grunn av musikken,

men heile stemninga og alt rundt. om

me har funne framtida veit eg ikkje,

men me har iallefall hatt det morro

undervegs.

tilbake til framtida

Mads eriksens ‘M’, nå endelig i bokform!dette er humor på flere plan:

fra hysteriske øyeblikk i • det urbane parforholdetden nerdete hverdagen • med kompisenepopulærkulturelle referanser• artige detaljer• hyllest til star wars• kaffenevroser• gummihøna• t-skjorter •

(pris 298,- )

26 SPort

teKSt MATS A. AAS & EIRIK H. BYE

Foto RAGNAR LILLEVOLL, TSI SuRF

Går det an å drive med sur-

fing når man bor i Trom-

sø, her oppe i isødet?

– Ja visst, er det kontante svaret fra

TSIs siste undergruppe: TSI Surf.

Alle har vel sett surfing på film og tV,

der solbrune gutter i lange shortser

drar de beste damene fordi de er de

beste surferne. og for ikke å glemme

alle ”duellene” som har blitt skapt i

slike filmer eller serier, der den beste

surferen får den beste dama, og stem-

ningen gutta i mellom er mildt sagt

amper. Men alt dette skjer jo i varme-

re strøk, som California, Australia og

New Zealand, der bølgene er mye mer

medgjørlige enn her hjemme, og der

det i mange år har vært slike miljøer.

På gata i en gjennomsnittlig australsk

by vil du finne både surfeklubber, ka-

feer, barer, og ikke minst sjapper som

selger brett og annet utstyr.

Men hva med Norge da? Kan man dri-

ve med slikt her? Det er jo så kaldt, og

bølgene er så små? og man kan da vel

ikke med respekt for seg selv surfe i

noe annet enn lang shorts – sånn som

de gjør på tV? Ifølge espen Sagen i tSI

Surf byr ikke dette på problemer i det

hele tatt. – Potensialet i Nord-Norge

har lenge vært tilstede, kan han for-

telle.

Drømmen om bølgen

- Vi er en gjeng som begynte å dra

ut til Grøtfjorden (nordvestsiden av

Kvaløya, ”bak” fjellet Store Blåmann,

journ. anm.) for noen år tilbake, og

som har gjort det siden. Dette er stort

sett folk som har begynt med surfing

andre steder, vært rundt og reist, for

så å komme tilbake til Nord-Norge. Vi

er bare en gjeng med folk som er gira,

og som vil surfe selv om man holder

til i tromsø. etter hvert så noen mulig-

heten til å starte en klubb, og selv om

klubben ikke er formelt stiftet enda,

har vi allerede rundt 30 personer som

er interessert i å være med, så interes-

sen er der, forteller Sagen videre. – Det

er nok mange som sitter hjemme med

et brett og drømmer om bølger, sier

han, før han tar en liten pause, som

for å drømme litt om bølgene selv.

Han var i Lofoten for et par helger si-

den. – Lofoten har lenge vært et kjent

surfeområde, der er det bølger av ver-

denskvalitet. Vi har et uttalt mål om å

arrangere fellesturer for studenter til

Lofoten for å oppleve dette, og både

der og her i byen vil vi arrangere kurs.

Planen er å samle miljøet, slik at de

som er interessert kan treffes.

Profesjonell kursholder

På direkte spørsmål om hvorvidt

hvem som helst kan være med, kom-

mer svaret kjapt: - Det kreves en del

utstyr som ikke er tilgjengelig her

i utgangspunktet – som brett, våt-

drakt og lignende. Med en klubb er

mulighetene tilstede for flere til å

prøve seg. Vi ønsker å tilby ferske

surfere utstyr som passer for dem,

og gi dem en skikkelig introduksjon

fra folk som vet hva de driver med.

Det koster rundt 3-4000 for et skikke-

lig brett, og omtrent det samme for en

våtdrakt, og i tillegg må det påregnes

reisekostnader, blant annet til Lofoten

for å lære seg surfing på en skikkelig

måte. – Det vil være gunstig for nye

surfere å ha muligheten til å prøve

dette før man investerer i utstyr, for-

teller espen Sagen videre. Den som

står bak det meste av opplæringen er

brasilianeren Dudu Melao, som har

surfet i over 25 år, og som har vært

profesjonell i en årrekke. – Han vil gi

den beste opplæringen som er tilgjen-

gelig, mener Sagen.

Høst og vinter; kaldt, men vindfullt

og spennende

- Her i nord er høsten høysesong for

surfing. Da har vi de beste forhol-

dene, med gode bølger og mye vind,

kan Sagen berette. På spørsmål om

hvorvidt man kan trekke paralleller til

snøbrett-kjøring og skating sier han:

- De fleste har vært aktive innen an-

dre idretter, som snøbrett og skating,

men også skikjøring, der jeg selv har

vært mest aktiv.

- til vinteren håper vi å reise til en Surf

Camp i utlandet, enten i Marokko el-

ler i Brasil. Neste sommer blir det en

tur til Portugal, håper vi i hvert fall.

Dette er planer som jobbes kontinuer-

lig med. Vi prøver å få til et samarbeid

med andre som har Surf Camps i disse

områdene, slik at man sånn sett har

ei gulrot å tilby til de som er interes-

sert i å surfe. Vi vil tilby noe annet enn

å bare surfe her oppe, det blir nesten

som tørrtrening å regne i forhold til

sydligere strøk, avslutter espen Sagen,

leder i tSI Surf.

den perfekte bølgentsi surFNystarta surfegruppeinfo: espen Sagen, tsisurf@gmail.com

Fakta

TAR BØLGEN: Høsten er høysesong for suring i tromsø. espen Sagen og tSI Surf koser seg i bølgene.

Studentplass nr. 1 i Tromsø

Salater: 95,-Baguetter & Bagels: 55,-

Vi har ferskpresset juice, smoothies, øl og vin samt et stort utvalg forskjellige kaffesorter, latte, mocca, varm sjokolade mm.

Jimmis gir 20% avslag ved fremvisning av studentkort20%

Bli medlem av Jimmis-gruppen på Facebook og få ekstra fordeler og superbra tilbud. Bynes fineste uteservering!

www.jimmis.no

27ANMeLDeLSer

teKSt GAuTE BEcKETT HOLMSLET

SWITcH

Ole Martin Hafsmo

Det er et par ting i livet som

virker ubestridelig. Det regner

liksom alltid når du minst tren-

ger det, du blir alltid syk i den travleste

eksamenstiden, og norsk ungdomsfilm

går nesten alltid på trynet. Switch er

det siste bidraget til norsk film rettet

mot ungdom. regissøren debuterer

med sin første langfilm, de to hoved-

rollene spiller i sin første film og det

er en actionfilm med snowboard som

viktigste element. Dette kan jo umulig

bli bra? Njo.

Historien handler om Mikkel, en ung

skater som flytter fra oslo til Voss (jf.

“bondelandet”) og blir mottatt på den

sedvanlige, gjestfrie måten. Det vil

si, det kunne kanskje skjedd, hadde

det ikke vært for den andre tilflytta

oslogutten, Gaute, som har bodd

der enda lenger. eiere av hus tilknyt-

tet boligbyggelag vil nok bekrefte det

Mikkel får kjenne på kroppen: ansien-

nitet teller! Når Mikkel så ser Nina

som også er tilflytta fra oslo (!) og

er dama til Gaute, er det kjærlighet i

lufta. I løpet av filmen synes jeg litt

synd på Mikkel. Ikke fordi jeg føler

sympati for karakteren, men fordi det

må være utrolig kjipt å flytte fra oslo

til Voss bare for å finne at skolen stort

sett består av osloutflyttere og Ber-

genspatrioter. Noen fine panorama-

bilder av norsk fjellheim og knotete

“jeg-liker-deg-men-er-sammen-med-

han-andre” scener senere går lyset

på og du forlater salen, vel vitende

om at filmen snart vil være like glemt

som pensum etter eksamen. For det

er problemet med denne filmen. Den

er ikke dårlig nok til å bli husket, men

heller ikke god nok. Den er enkelt og

greit midt på treet. I det som vi på fot-

ballspråket kaller “ingenmannsland”

Grunnen til at Switch havner her er

stort sett skuespillerprestasjoner. De

uttrykksløse og umotiverte presta-

sjonene til Sebastian Stiger (Mikkel)

og de like skremmende forsøkene til

espen Klouman Høiner (Gaute) er det

som i all hovedsak trekker filmen ned.

Ida elise Broch derimot gjør en bra

rolle til å være hennes første film og

jeg venter spent på den kommende

andrefilmen Mannen som elsket Yng-

ve. Peter Stormare, heretter omtalt

som “redningsmannen”, er den som

trekker filmen opp. en morsom, om

enn litt parodisk rollefigur som er lett

å like og lettere å le av, sørger for flere

lyspunkt i løpet av filmen. Bussjåføren

i filmen gjorde også en morsom rolle,

i en film som sikkert blir sett av en

del, men husket av få.

streit switcH

alt om min starteKSt TALE SEVERINA HALSØR

NATuRAL BORN STAR

Even G. Benestad

Livet, lukka, havet og den store

kjærleiken er evig populære

tema på film. I dokumentaren

Natural Born Star har regissør Bene-

stad klart å skildre alle tema i livet til

ein og same person. Fred robsahm er

sjølvaste inkarnasjonen av ein som

hadde alle ingrediensane i det gode

liv, og mista alt. Filmen er likevel ikkje

sentimental, truleg takka vere rob-

sahm, som tek overgangen frå å vere

lukkeleg gift med filmstjernestatus til

å vere uføretrygda og sosialt utstøtt,

med høgt refleksjonsnivå og stor ro. I

filmen treff vi Fred robsahm i ein liten

hybel i heimbyen Lillesand, der han er

uføretrygda grunna HIV. I klipp får vi

sjå robsahm som filmstjerne i store

spaghettiwesternfilmar på tidleg 80-

talet. Han hadde i grunnen aldri nokon

draum om stjernelivet, men ville tene

seg pengar til å kjøpe seg ein seilbåt

som han kunne oppdage verda i. Han

vart meir og meir populær og gifta seg

etterkvart med ei stjerneskodespille-

rinne. Dei to var lukkeleg gift i 15 år, før

robsahm vart arrestert for hasjsmug-

ling, varetektsfengsla, og smitta med

HIV i fengselet. Då han vart frikjend og

kom ut igjen, var filmkarrieren over,

ekteskapet og helsa kaputt.

Dokumentaren er prega av ein fas-

cinasjon over westernfilmar, og re-

gissør Benestad blir til tider litt vel

entusiastisk i sin bruk av virkemid-

del frå westernsjangeren. Likevel er

dei leikne og energiske triksa, saman

med masse gamle filmklipp og veldig

bra filmmusikk frå Kaada, med på å

friske opp filmen, som så altfor lett

kunne blitt veldig tung og kjip.

Benestad slo gjennom med ein doku-

mentar om sin eigen far, espen esther

Pirelli Benestad, for fem år sidan. Den

nærgåande, uhøgtidelege portrett-

stilen har han teke med seg vidare i

denne filmen og får fram eit ærleg

bilde av korleis livet kan vere veldig

urettferdig innimellom.

28 ANMeLDeLSer

teKSt FRITHJOF EIDE FJELDSTAD

Foto OLA RØE

Hålogaland Teaters nye opp-

setting ”A Lady called Sven”

blir bejublet fra et enstem-

mig kritikerkorps. Det får hovedrol-

leinnehaver Ida Holten Worsøe på

humør, og utropia kan nesten kjenne

hennes brede smil tvers i gjennom te-

lefonrøret.

Cabareten om den svenske jazzsan-

gerinnen Monica Zetterlund, ”A lady

called Sven”, er inne i sin tredje uke

og er nok et bevis på at Hålogaland

teater (Ht), med teatersjef Nils John-

son i spissen, fører høy originalitet så

vel som kvalitet. Ida Holten Worsøes

tolkinger på Hts scener er for lengst

dokumentert som sentrale kompo-

nenter for teaterets voksende sukses-

skurve.

Ida virker en smule stresset i det hun

tar telefonen, men hun forsikrer om

at

- Det går bra, jeg er bare på vei til jobb

(les: teateret), og hun tar et lett, sjar-

merende og vintertypisk snufs gjen-

nom nesen.

Skummel setting

I ”A Lady Called Sven” gjør Ida nok en

særdeles overbevisende sceneopptre-

den. På en intim scene beretter hun

energisk om Zetterlunds liv og sup-

plerer med et repertoar på 28 sanger

fra den svenske sangerinnens utgi-

velser. Med stor fortellerevne og im-

ponerende stemmekontroll drar hun

cabareten trygt i havn for en liten

forsamling publikummere. Scenen er

innredet med instrumenter, tre musi-

kere og Ida, samt et meget karisma-

tisk portrett av Zetterlund. Publikum

er plassert ved små bord med te-lys,

og det hele bærer preg av en idyllisk

bakgårdskonsert.

Hva er det mest utfordrende med

denne typen regi?

- Det er veldig skummelt med publi-

kum så tett på, innrømmer Ida.

- Jeg kan jo se alt som skjer i salen.

Det skaper forsåvidt nye muligheter

for kommunikasjon, men å se hver

person inn i øynene er likevel…veldig

skummelt.

- Forstillingen oppstår jo i det de og

jeg møtes, noe som gjør at publikum

selv blir en del av stykket. Dette er

også første gang jeg driver en fortel-

ling frem på denne måten. Men Sver-

re (bass), Inge (piano) og odda (gitar,

kontrabass og trommer) er jo like mye

med i forestillingen som meg, så det

hjelper godt på.

Enkelt og dynamisk

Noe av det mest imponerende med

forestillingen er dynamikken. Det

veksles hyppig mellom ville og rolige

partier, alvorlig og lystbetont, høyt og

lavt og ikke minst mellom replikk og

sang.

- Det er jo en slags musikalsk monolog,

forklarer Ida og gir all ære til Maryon

eilertsen, som med utgangspunkt

i noen av Idas sangpreferanser har

stått for mesteparten av manuset, og

ikke minst til ragnar olsen, som har

oversatt tekstene om til nordnorsk.

Hjertebarn

Hvor kom ideen til oppsettingen fra?- Dette er egentlig min egen idé. Jeg

har hatt et forhold til Zetterlunds mu-

sikk siden jeg var liten, men da jeg gikk

på Statens teaterhøgskola i Gøteborg

fikk jeg et fornyet forhold til henne.

Det siste året jeg gikk der var også det

året hun døde.

Hvordan husker du den dagen?

- Det var en veldig spesiell stemning

siden flere av lærerne der kjente hen-

ne personlig, men det var først i et-

terkant at jeg fikk et ordentlig sterkt

forhold til henne og at jeg kom på ide-

en om å lage en forestilling. Jeg syntes

det hadde vært gøy å lage en hyllest

til henne, blant annet fordi veldig mye

av det hun har gjort er såpass ukjent

i Norge.

Og responsen? - Den har vært utelukkende positiv,

noe som er utrolig gøy!

Det betyr ekstra mye for meg denne

gangen siden dette på en måte er mitt

hjertebarn, et prosjekt jeg har gått

inn for selv.

Ida er spesielt glad for at barn helt ned

i 14-årsalderen liker stykket.

- Det går jo tydeligvis hjem hos alle

generasjoner - litt uventet - men for-

ferdelig moro. Dette er jo noe jeg har

veldig lyst til å formidle!

Sven i tre døgn

Bakgrunnen for forestillingens tittel

stammer fra en gang da Monica Zet-

terlund møtte skuespilleren Marlon

Brando. etter iherdig forsøk fra Bran-

do sin side måtte han gi opp å gjette

på den svenske skjønnhetens navn.

Hun måtte derfor si, som sant var, at

hennes navn var Monica.

- Monica, hadde visst Brando sagt litt

morskt og skuffet.

- I don t like that. It’s too internatio-

nal. Can I call you Sven?

og slik gikk det til at Monica Zetter-

lund ble hetendes Sven i tre døgn.

A lady called Ida

Føler du at du kan kjenne deg igjen i Zet-terlunds liv?- Jeg kjenner meg vel ikke igjen i hen-

nes liv. Men jeg føler heller at jeg kan

forstå henne på mange måter, spesi-

elt nervøsiteten hennes og at hun slet

med å aldri bli ordentlig bekreftet.

Ida innrømmer at hun vet hva Zetter-

lunds nervøsitet innebærer, men noen

ulykkelig skjebne tror hun neppe er i

vente. Hun har fått pressens og publi-

kums krystallklare bekreftelse, og en

gang i fremtiden vil det kanskje til og

med bli naturlig å kalle den unge pi-

ken fra vestre Bærum en lady!

setter Zetterlund i sentrum

29ANMeLDeLSer

THE ScARAMANGA SIX

The Dance of Death

Wrath (2007)

teKSt FRITHJOF EIDE FJELDSTAD

Her hjemme er the Scaraman-

ga Six per definisjon et lite

profilert band. Dette til tross

for at de har sånn røfflig ti-tolv utgivel-

ser på CV-en og at generøse kritikere

fra det store utland har sett seg mer

enn villige til å spre smigrende lovord

utover betydelig med spalteplass. De-

res aktuelle utgivelse bærer den noe

tvilsomme tittelen the Dance of De-

ath. Skrekk og gru, tenker jeg og legger

herligheten varsomt inn i stereoanleg-

get. Lydhjulet heller mot min-markø-

ren. Noen strykere åpner litt ekspe-

rimentelt før en aldri så liten kaotisk

og svevende kraftsalve går av, for så

å droppe ned i et rytmisk gitarbasert

tema. og her har vi altså fundamentet

klart. the Scaramanga Six eksperimen-

terer, bryter ut og leker med gamle

etablerte regler. til tider høres det ut

som noe så avleggs som rock`n roll (!),

hvis det fremdeles er å regne som et

seriøst begrep. et besøk på hjemmesi-

den deres forteller at tittelen på albu-

met (gjentas ikke her) bare var en slags

spøk, en sånn vi-ønsker-å-provosere-

på en-ikke-provoserende-måte-aktig

humor. Puh. Men man får inntrykk

av at de er svarte (ikke i rasemessig

forstand), blodige (billedlig sett) og

skumle (seriøst!). Musikken, derimot,

er langt mer sofistikert. Med underto-

ner fra Motorpsycho, rolling Stones,

Yes, Symphony X og Pearl Jam drar

the Six (som de liker å kalle seg selv)

oss ut i et semiprogressivt rock`n roll

landskap og slikker den avdøde grun-

gebølgen rundt navlen. Legg merke til

eddie Vedder-klangen til vokalist Paul

Morricone! Alt i alt en knakande fin og

streit plate, hverken mer eller mindre.

Men lydhjulet har rykket noen prikker

oppover mot max-markøren.

streit six

DJ Spinbad

FabricLive 14Fabric/Playground 2004

teKSt GAuTE BEcKETT HOLMSLET

I hovedstaden i england ligger en

nattklubb som har forstått ideen

om å selge et konsept. De har et

eget label, hvor de gir ut musikken

til artistene som spiller på klubben.

Londonklubben Fabric spiller det

meste av musikk, men på fredags-

kveldene har de hovedfokus på hip-

hop, breakbeat og drum & bass. re-

sultatet av disse fredagskveldene er

serien FabricLive. Platen jeg anbefaler

er DJ Spinbad sitt bidrag til denne se-

rien. Skiven inneholder svært mange

representative referanser til det jeg

vil karakterisere som “god gammel

hip-hop”. Sangene er mikset sammen

av to kyndige hender og er i all ho-

vedsak et finpusset live-set, ikke en

“samleplate“. Denne platen er for alle

de som liker hip-hop, men også for

de som liker hip-hop men ikke er klar

over det enda. Løp og lytt, og liker

du det du hører så sjekk ut de andre

skivene i FabricLive serien med det

samme. De er verdt en gjennomlyt-

ting!

cloroform

CleanKaada recordings

teKSt TRYGVE SØRENSEN

Den opprinnelige jazz-trioen

Cloroform gav ut sin første

plate Deconstruction i 1998.

De beveget seg så bort fra jazzen og

over mot mer eksperimentell, kjemisk

rock. Låtene ”Special Needs” og tit-

telsporet på platen Hey You Let’s Kiss

viser den kunsteriske kraften som bor

i trioen. Det særegne var at de klarte å

balansere fengende melodi og galskap.

Den samme balansen holdt de på pla-

ten Cracked Wide open, særlig låtene

”Public Pervert”og ”Come With Me

Please”. Med dette i bakhodet er det

veldig synd å se at Cloroform virker

å ha tatt en blindvei på den helt fer-

ske platen Clean. I blant virker platen

uferdig og mer som et eksperiment

enn en seriøs ytring. Den balansen de

tidligere mestret har glidd over i bare

galskap og støy med knapt noen me-

lodier. Dette forsterkes ytterligere av

at det er lite vokal og tekst på platen.

Noen ganger er låtene fremmede og

provoserende på den kjipe måten, slik

som ”Feedo” og ”Kristi Brud”. Åpnings-

sporet ”WeN-t” likner på sadisme i be-

tydningen glede over å påføre andre

smerte. Av låter med snev av storhet

og balanse vil jeg nevne ”White Meat

Fixation” og ”trouble At the Altar”.

trøbbel ved alteret

musikk som ellers ikke blir omtalt i utropia

Boot Camp Clik

Casualties of War

Duck Down/VMe 2007

tekst: Jørn Normann Pedersen

New York-veteranene og midschool-

heltene i Boot Camp Clik (BCC) kom

tidligere i år ut med skiva Casualties

of War. BCC er en såkalt “supergrup-

pe” som består av ganske mange

rappere fra labelen Duck Down,

med bakgrunn fra grupper som

Black Moon, Smif-N-Wessun og Hel-

tah Skeltah. Lineupen er altså sterk

som fy, med flere klassiske album fra

90-tallet på CV-en, som f.eks. Black

Moons enta da Stage og Smif-N-Wes-

suns Da Shinin’. Casualties of War er

visstnok satt sammen av låter som

ikke kom med på BCCs skive fra

2006, the Last Stand. Det synes jeg

virker litt merkelig, for denne plata

er faktisk bedre! Det er et par svake

låter, men flesteparten av låtene fun-

ker skikkelig bra. Produksjonen vari-

erer fra bangere til mer rolige låter,

og plata er sånn sett ganske variert.

Skal jeg trekke fram et par høyde-

punkter, må det nok bli introsporet

“the Hustle”, Boot Camp Clik-ant-

hemen “BK All Day” og “Jailsong”.

Sistenevnte har kanskje noe av den

kuleste introsamplingen jeg har hørt

på ganske lenge. er man bare litt hip-

hop-interessert, er Casualties of War

et sikkert kjøp. Det anbefales forøv-

rig å sjekke ut gjengens øvrige utgi-

velser, spesielt overnevnte skiver fra

90-tallet og Jesus Price Supastar av

Sean Price som kom tidligere i år.

Når noen vi er knyttet til dør...skjer det noe med oss. Noen opplever sterke følelser, andre kjenner seg helt tomme. Ikke alle har familie og gode venner å i nærheten. Det kan være godt å snakke med andre i en tilsvarende situasjon.

Derfor inviterer Stu-dentpresten og Studen-trådgivningen til SORG-GRUPPE. Gruppen vil møtes annenhver uke, og du kan være med så lenge du har behov. Det er ingen forutsetning at tapet er av helt ny dato.

Sorggruppe?

KontaktStud.prest Tor Stranda77 64 40 97 / 913 42 023tor.stranda@adm.uit.no

Psykolog Hanne Rieber77 64 90 52hanne.rieber@sito.uit.no

30 ANMeLDeLSer

faen i steike så tøft!

eksperimentelt univers

The cynics

Blårock 24. oktober

teKSt BENEDIKTE AAS

Foto TORA ALEXANDERSEN

Forrige uke gjestet Pittsburg-ban-

det the Cynics byen for tredje

gang, og som de to gangene

tidligere ble begivenheten holdt på

Blårock, til stor glede for mange av

byens rock’n’roll-elskere. De plateak-

tuelle garasjerockerne, som debuterte

med Blue train Sessions i 1986, består

av originalmedlemmene Michael Kas-

telic på vokal og Gregg Kostelich på

gitar, pluss en lånt trommis og bassist,

sistnevnte fra Kvaløya-bandet thee

Mono Sapies.

tromsø-bandet the Considerate Lo-

vers varmet opp med velkjent og god

rock’n’roll, og klarte på glimrende vis

å gjøre nettopp det et oppvarmings-

band skal gjøre, nemlig å varme opp

publikum. Stemninga og forventnin-

gene var på topp blant det bayer-slur-

pende publikummet. Blårock var ikke

ubehagelig fullstappa, men hadde mer

enn nok publikum til å gjøre stemnin-

ga god.

the Cynics entrer scenen ut i fra intet

og åpner primalt og brølende, og in-

tensiteten de er kjent for live var der

fra allerede første akkord. Man skjøn-

ner raskt at dette bandet akter ikke

å skuffe publikummet sitt. Michael

Kastelic er en skrikende energibombe,

og til tross for at hen er gammel nok

til å være faren til mesteparten av de

fremmøtte, hindret det ham ikke fra å

være den mest hyperaktive i lokalet.

trommesett, høyttalere og publikum

får gjennomgå av Kastelics spretne

lille kropp. Gregg Kostelich står i bak-

grunnen som Kastelics motstykke, en

mafiabosslignende rolig gitarist som

sørger for å servere publikum det ene

tighte gitarriffet etter det andre. De

to innlånte medlemmene ser også ut

til å klare oppgaven bra, for låtene sit-

ter som de skal og holder et høyt in-

tensitetsnivå.

Vi får presentert både nye og gamle

låter, en kombinasjon som ser ut til

å tilfredsstille publikum perfekt. Det

hoppes, sprettes og rockes som bare

det både på og foran scenen, man blir

dusjet i øl og svette, man blir albua

i ribbeina og trampet på tærne, men

disse små lidelsene er så absolutt verdt

det. Da «Love Me then Go Away» ble

dratt mot slutten var i alle fall lykke-

rusen komplett for undertegnede. Jeg

må bare bøye meg i støvet og si meg

helt enig med min tilstedeværende

venninne: Dette var rett og slett en

langvarig musikalsk orgasme!

cloroform

Håkon scene onsdag 17 .oktober

teKSt TRYGVE SØRENSEN

Foto PRESSEFOTO

Kledd i sine særegne, blå uni-

former startet Cloroform med

et sammensurium av støy. Da

støyen hadde vart i et minutt snudde

folk seg mot hverandre for å forstå

hva bandet holdt på med. Sangen de

spilte heter «WeN-t» og er hentet fra

den nye platen Clean. Lyssettingen var

mørk og blå, noe som passet bandet

veldig godt. I det hele oste de av energi

og spilleglede. Dette smittet over på

den noe tynne folkemengden som had-

de tatt turen. Bandet hentet raskt inn

de av publikum som ikke så humoren i

åpningsseansen. Cloroform spilte flest

låter fra den nye platen deres og det

gjorde konserten til en spesiell opple-

velse. De varierte mellom rolige par-

tier, raskt avbrutt av enorme kjemiske

reaksjoner. Kadaa beveget seg som en

lang og sort greve, med store armbeve-

gelser, tydelig inspirert og scenevant.

Han hylte inn i mikrofonen og flørtet

på en mørk måte med publikum. Den

harde og stive musikken passet godt

inn med dette. Da konserten var ferdig

tenkte jeg ”kom tilbake snart”, selv om

jeg vet at ikke alle er enige med meg.

Dette er snål musikk for en mindre

gruppe.

31ANMeLDeLSer

rom for lengsel

FRODE GRYTTEN

Rom ved havet, rom i byensamlaget

teKSt SIRI GASKI

Å lese Frode Grytten er litt som

å meditere. Det er noe med

språket og måten det flyter på,

noe som gjør at det føles tvingende

nødvendig å roe ned når du leser ham,

å heller la språket komme i den far-

ten det selv finner for godt. Der ligger

kanskje også noe av grunnen til at jeg

stadig utsatte lesingen: jeg har da ikke

tid til meditasjon, ting skal jo helst gå

fort. På samme måte er det også noe

nært søvndyssende i å lese den ny-

este novellesamlingen hans, rom ved

havet, rom i byen, særlig om du leser

hele samlingen på en gang. Det er kan-

skje både enklere og bedre å lese én

og én novelle, slik at de alle får tid til

å slå seg til ro.

Dette er hovedsaklig fordi hele no-

vellesamlingen er preget av stillhet,

men det er ikke ro - som man kan-

skje kunne forvente - det er først og

fremst anspente pauser, som om alle

karakterene venter på at noe skal skje

- og dermed venter du som leser også

- de venter på at forhold skal ta slutt,

at de skal begynne, eller så venter de

på muligheten til selv å avslutte dem.

Det er kanskje den typen dirrende

stillhet kritikere skriver om, den som

høres utrolig pretensiøs ut, helt til du

selv blir slått av den når du leser noe,

som for eksempel denne novellesam-

lingen.

Samtidig er det også slik at det føles

litt som om de fleste karakterene er

akkurat litt for godt voksne til at jeg

kan forstå dem; jeg sitter igjen med

en følelse av at jeg er minst tyve år for

ung til å lese denne boka. Den er uten-

for det jeg er i stand til å forstå, men i

stedet for å føle meg utestengt blir jeg

mest glad. Ikke av glede for at jeg ikke

er så gammel ennå, men fordi jeg er

så heldig at det er så mye igjen av livet

mitt - eller noe i den retningen, men

som høres litt mindre banalt ut.

Mens jeg leste boka tok jeg meg selv i

å stryke på boksidene, de er merkelig

blanke og behagelige, og tykke som

bare det. en rask gjennomgang av bø-

ker jeg eier viste at mens rom ved ha-

vet... er trykket på 120 g papir, ligger

de fleste andre bøker på cirka 100 g,

og det er tydelig at de 20 grammene

gir denne boka en ekstra tyngde, om

ikke bokstavelig, så ihvertfall meta-

forisk. Det, og maleriene av edward

Hopper, som har gitt navn til novel-

lene, gjør at jeg sitter igjen med en fø-

lelse av at inntil videre er denne boka

for gammel for meg, men den er villig

til å vente - den er av en kvalitet som

gjør at ventetiden ikke vil forringe den

- på at jeg før eller senere skal ta den

igjen. Det fungerer fint for meg.

beHagelig, men en smule kjedelig

Brant Bjork

Kaos 11. oktober

teKSt JØRN NORMANN PEDERSEN

Foto JENS KIELLAND

Brant Bjork bør være et kjent

navn for de fleste som på et

eller annet tidspunkt har vært

interessert i amerikansk stoner- og de-

sertrock. Med en karriere som trom-

mis, i Kyuss og Fu Manchu, gitarist i

Ché, bidrag til Josh Hommes Desert

Sessions og Nick oliveris Mondo Gene-

rator, er dette en mann som har CV-en

i orden. etter han forlot Fu Manchu

etter 2002-albumet deres California

Crossing, har han for det meste syslet

med sine egne greier. Han har gitt ut

et par skiver under navnet Brant Bjork

& the Bros, hvor blant annet Alfredo

Hernandez, med bakgrunn fra band

som overnevnte Kyuss og Queens of

the Stone Age, har bidratt. Disse grei-

ene er litt mer stonerrock slik jeg liker

det, med en fin og tung rytmeseksjon

uten at nødvendigvis låtene trenger

å være så vanvittig harde. Behagelig,

med andre ord. Bjorks aukustiske pro-

sjekter, som utgivelsen Local Angel

fra 2004, har jeg synes var hakket mer

kjedelig. Derfor var det litt nedtur for

meg når jeg fikk høre at Bjork var i

det aukustiske hjørnet denne kvelden

på Kaos. Men, men. Man vet aldri hva

man får når det kommer til denne ka-

ren, kanskje drar han faktisk kule låter,

eller kanskje bare står han og jammer

for seg selv i halvannen time.

Konserten åpner interessant med en

ganske behagelig versjon av Kyuss’

“Gardenia” fra klassikeren Welcome

to Sky Valley fra 1993. Problemet er

bare at det raskt blir ganske kjedelig,

enda han faktisk styrer unna de ver-

ste jam-tendensene. Jeg har ikke så

mye til overs for singer/songwriter-

saker uten rytmeseksjon, og det ble

rett og slett litt for engasjerende for

min del. enda det til tider dukker opp

kjente riff fra både Kyuss og Mondo

Generator, og man kjenner igjen noe

av solomaterialet fra skivene, så blir

det rett og slett for kjedelig. Behage-

lig, ja – men ikke stort mer. Det er

helt oK og sitte å nyte en kald pils til

denne konserten, men ikke noe særlig

mer enn helt oK.

Brant Bjork er kul, han – for all del.

Men tenk hvor mye kulere det faktisk

hadde vært med trommer og kanskje

en bass? For de som husker konserten

på Bukta-festivalen ifjor, så synes jeg

den var langt bedre. Det irriterer meg

litt når jeg tenker over hvor sinnsykt

fett det hadde vært å hatt den konser-

ten, hvor både bass og trommer var

tilstede, på Kaos.

utropia treng tøffe heltinner og snille heltar!

ansvarleg redaktør – 100% stilling

Sjefen for avisa, har ansvar for den daglege drifta og hovudansvaret for alt som kjem på trykk. Vi søkjer ein energisk og ryddig person, med klare tanker for korleis ei studentavis bør vere. Søkaren treng ingen forhåndskunnskapar, men grunnleggande kjennskap til korleis ei avis fungerer og noko skrivetrening er ein fordel.

Stillinga er lønna med 110.000 kr. i året.

nyhetsredaktør – 100% stilling

god nyhetsteft og eit sterkt samfunnsengasjement er viktige egenskapar i denne jobben. Som nyhetsredaktør skal du grave fram spennande og viktige saker og arbeide tett med dei frivillige journalistane i avisa. du treng ikkje nokon utdanning innanfor journalistikk, men noko erfaring er ein føresetnad.

Stillinga er lønna med 110.000 kr. i året.

Tida er inne for å få inn nye krefter i redaksjonen og utropia

søkjer etter

it-sjef – 25% stilling

Som it-ansvarleg må du ha kompetanse til å drifte utropia sine maskiner. du vil også ha ansvaret for å legge avisa på nett, videreutvikle websida utropia.no, vedlikehalde infrastrukturen på desken og vere tilgjengeleg i løpet av semesteret når det oppstår problem i domenet.

Stillinga er lønna med 27 500 kr/år.

alle stillingane er på åremål, med start 1. januar 2008.

Søknadsfrist er 5. november. Send søknad med CV og arbeidsprøver til utropia v/ansvarleg redaktør tale Severina Halsør, Hovedgården – uit, 9037 tromsø. for spørsmål eller nærare informasjon om dei ulike stillingane, ring 776 45 900, eller send e-post til tale@utropia.no

33MoroSIDeN

Hørt på desken- om æ hadde træft mæ sjøl, ville æ blidd homo på flekken!

Hørt på desken II:– Klart jeg skal være ubehagelig!

Hørt på desken III:– Pass deg eller sender eg høna mi på deg!

utropia om 10 år:

etter regjeringsskiftet er leiar ved Studenttinget, Johnny So What, klar i sine krav. – om ikkje den nye ministaren kjem opp hit sporenstreks og helser på meg, har eg ikkje tillit til henne. Då veit eg ikkje om eg gidd å studere meir i det heile tatt, seier So What.

utropia om 25 år:No som Barents har erklært seg ein suveren stat er det stor

splid om kor hovudstaden skal ligge. – Klart vi skal vere hovudstad, seier Barentslokomtivførar i tromsø, ruffe Kissmansen. – Vi har ein sterkt Barentsidentitet i befolkninga her. Heilt frå Barents-oL har vi jobba mot dette å bli ein eigen stat, og vi er jo byen for dei heilt spesielle anledningar.

ab Via

familien Høstkrabbeav Harald B. Zeigler

teKSt TYG REV

Navn: tupac Shakur Artistnavn: 2Pac, Makaveli eller PacIntervjuobjekt: Gjengmedlem, rapper og gullsmed-lærlingAlder: 36

Hvorfor er du i Norge? Jeg var jaget av snuten i Unaiten og så hørte jeg at Mullah Krekar var i ferd med å få statsborgerskap her. også er alt gratis. Sweet.

Har du funnet et sted å bo?Mullah fortalte meg at i Norge kunne en okkupere hus midt i oslo sentrum, hate alle, gå med skinnjakker, piercing og slåss med snuten. Sitte i fengsel i to døgn, slippe ut og gjøre nøyaktig det

samme om igjen. Det er dette jeg driver med nå. Ingen sier fra her. I Unaiten sender de oss i jointen (fengsel) og gjør oss til man ho’s (mannehorer).

Hvorfor var du ettersøkt av politiet?Snuten skal alltid plukke på oss svarte. over there begynner de ”racial profiling” allerede før vi begynner i barnehagen. De kunne ikke vite at den gunneren i lomma faktisk var en pistol. Det var bare flaks. Jeg ga tydelig beskjed om at det var min ”love-stick”. De hadde ingen rett til å ransake me. Det var bare fordi jeg var kjendis og svart.

Trives du som gullsmed-lærling?Ganske chill jobb. Jeg får gnikke og gnokke på gullkjeder, ikke ulikt det jeg drev med i USA. Dessuten er det

en del ho’s fra Juridisk Fakultet som stikker innom daglig. Da flekser jeg de trimmede overarmene mine og de faller som fluer.

Jeg hører du skal begynne å studere. Hvilke fag skal du ta? Jeg skal selvfølgelig bli jurist, så får jeg treffe masse ho’s, pimpe rundt og irritere snuten i ordnede former. Mulig jeg tar noen del-emner i psykologi, ho-andelen er 90%. Jeg holder meg unna realfag. Nope. Bare svette, kvisete, blekfeite menn i islender på realfag.

Men er det ingen ho’s på SV-fakultetet?Yes, of course, men de shaver seg aldri så jeg gidder ikke. Holder meg unna eastside’en (østsida) på universitetet.

portrettet

Onsdag 31. OktOber 2007KroNiKK34

For snart ti år siden fikk et lite bygde-samfunn i Finnmark stor oppmerksomhet i riksmedia. Åstedet var Skiippagurra i Tana, årsaken var massiv prostitu-sjon. Busslass av fattige kvinner fra Russland ble sendt over grensa for å brukes i prostitusjonsvirksomhet ved campingplassen i Skiippagurra. Andelen prostituerte i kommunen på rundt 3000 innbyggere preget det lille samfunnet betydelig. Russiske jenter som bodde i Tana og omegn opplevde massiv tra-kassering og ble stemplet som horer.

I dag gir hovedstatens gater assosiasjoner til Skippagurra. Omfanget av prostitusjon har økt kraftig de siste årene, særlig stor er økningen av afrikanske prostituerte. Afrikanske jenter bosatt i Oslo utset-tes for trakassering og kalles for horer.

Bygdesamfunnet i Skippagurra klarte å slå tilbake prostitusjonen gjennom aksjoner og organisert arbeid. Det lille og gjen-nomsiktige samfunnet ønsket verken prostitusjon som en del av hverdagen eller å forbindes med salg av kvinner, og den lokale halliken ble krevd stilt for retten. Bygdesamhold og nabosoli-daritet kan ikke slå tilbake prostitusjon i landets byer. Det finnes ingen synlig lokal hallik, og horekunder kan kjøpe kvinner uten å bli avslørt av naboen. Men det blir lettere å slå tilbake pro-stitusjonen når menn ikke lenger kan kjøpe tilgang til kropp med lovverket i

ryggen, både i Oslo og Skiippagurra.

Kriminalisering av horekunder vil plas-sere ansvaret der det hører hjemme: hos de som kjøper andre mennesker. Det er kundene som er ansvarlig for at prostitu-sjonen eksisterer og opprettholdes. Uten kunder vil ingen trenge å bli nedverdiget til å selge kroppen sin. Kriminalisering vil gjøre Norge til et mindre attraktivt mål for trafficking av utenlandske prostituerte. Kundene må ansvarliggjøres og straffes for overgrepene de bidrar til. Kriminali-sering av horekunder kan også bidra til å endre og bevisstgjøre menns holdninger.

I typiske pubdiskusjoner om prostitusjon hører jeg ofte argumentet ” jeg trenger ikke å gå til prostituerte, jeg får meg jo dame på andre måter”. Med andre ord ville det å kjøpe tilgang til en annens kropp vært et alternativ han kunne vurdert dersom han selv var mindre attraktiv på kjønnsmarke-det. Jeg ønsker at gutter i framtiden skal begrunne at de ikke er horekunder med at de ikke ønsker å bidra til undertrykking og fornedrelse av kvinner. Da er det viktig at menn både blir informert om skade-virkningene av prostitusjon, og at kjøp av andre mennesker anses som en kriminell handling. Det bør være kriminelt å krenke andre grovt, slik horekunder faktisk gjør.

Det er åpenbart f lere enn de 200 000 horekundene her til lands som trenger en markant endring i kvinnesynet. Det har nylig vært høringsrunde på lovforslaget om å kriminalisere horekunder. Truls Fyhn, politimester i Troms, meldte at han ikke ønsker å bruke begrensede ressurser

til å avdekke kjøp av ”ordinære seksuelle tjenester”. Politiets ressurser kan gjerne diskuteres. Derimot er det noe uvisst hva Fyhn definerer som ”ordinære seksu-elle tjenester”. Det kan med tydelighet konstanteres at også politiet trenger en holdningsendring når det gjelder prostitu-sjon. Dersom politiet skal finne vilje til å bekjempe salg av mennesker gjennom å stille horekundene til ansvar kan ikke Fyhns holdninger være de rådende.

Prostitusjon er faktisk en stor trussel mot kvinners liv og helse. Internasjonal forskning kan dokumentere at kvinner i prostitusjon, i tillegg til fysiske ska-der, ofte får alvorlige depresjoner, angst, søvnproblemer, traumer, og oftere begår selvmord. Selvmordstanker er vanlig for de som utsettes for denne type krenkelse, noe som en også finner igjen i forskning på kvinner som utsettes for vold av sam-livspartner. Undersøkelser viser også at 65 – 90 % av prostituerte kvinner har blitt utsatt for seksuelle overgrep i barndom-men av menn som de har nære relasjoner til. Hvordan kan noen likevel mene at kjøp og salg av kropp skal være lovlig? Eller akseptere ”kjøp av ordinære seksuelle tjenester”? Jeg tviler på at selv horekun-dene ønsker å finne sine egne mødre, kjærester eller døtre til salgs på gata eller i bordeller. Synet på prostituerte henger tett sammen med et forkastelig syn på kvinner. Det er godt dokumentert at man blir skadet av å bli penetrert både fysisk og følelsesmessig. Prostituerte må hjelpes ut av prostitusjon og tilbys alternative leveveier. Mange har fått ødelagt helsa av å være til disposisjon for menn og vil

trenge medisinsk behandling i tillegg til bearbeidelse av opplevelser. Kvinner som er fraktet til Norge for å brukes i prostitu-sjon må få beskyttelse fra bakmenn og rett til lovlig opphold. Tilbud om bolig, arbeid eller utdanning er avgjørende.

Horekundene har få offentlige forsvarere, likevel er mange skeptiske til å krimina-lisere dem. Det mest brukte argumentet er at prostitusjonen vil gå under jorda og de prostituerte utsettes for enda mer omfattende vold. Ettersom få moldvar-per er avslørt som horekunder regner jeg med at under jorda må bety innendørs. Mesteparten av prostitusjonen foregår i dag innendørs. Dessuten tror jeg ikke den gjennomsnittlige horekunde er smartere enn den gjennomsnittlige politibetjent. Klarer kunden å spore opp prostituerte klarer politiet å spore opp kunden.

Russiske jenter opplevde økt stempling og trakassering da busslaster med russiske prostituerte ankom Finnmark. Afrikanske jenter opplever økt stempling og trakasse-ring når hundrevis av afrikanske prostitu-erte sendes til Norge. Selv om disse grup-pene opplever økt spesifikk trakassering rammes alle kvinner av at kvinnekroppen lenge har blitt ansett som tilgjengelig og legitim salgsvare. Kriminalisering av horekunder vil ikke alene stoppe all form for seksualisert vold og trakassering. Men det vil innebære en forf lytning av ansvar fra prostituert til horekunde. Og det ville være et sterkt signal om at vi ikke ønsker et samfunn der kvinnekroppen kan kjøpes.

kroNikktekst: Kirsti Bergstøillustrasjon: Pia urTo

krimiNaliSeriNg av SexkJøP

AumOg slik vart verden skapa, og slik skal verden att gå til ende. Fra stillhet til stillhet, fra intet til intet. Eller kanskje ikke. En ting er sikkert: sier du det mange nok ganger trur du på det sjøl.

BuddhaMerkelig at folk tenker på en spesifikk person når man nevner ordet, men Buddha er altså en tittel og ikke et navn. Buddhaens metode beviser det omstridte temaet mennesket har lurt på gjennom hele sin eksistens: det er faktisk mulig å bli like fjern uten dop som med.

Chandra…eller månen på godt norsk. Ved første øyekast kan man lett få for seg at månen er menneskets første møte med rommet, men månen er selvfølgelig bare det fysiske legemet som peker på det første møte med det virkelige space: det finnes saker du ikke har kontroll over, og alt går i bane.

DommedagAlt tyder på at timen er innen rekkevidde: Polene smelter, mayakalenderen tar slutt rundt 2012, og populærmusikkens lister toppes av mennesker som ikke hylles for deres vokale eller instrumentelle genialitet, men for det ansiktet og den kroppen de er født inn i. Count your days.

EksistensHva er vi laget av? Hva er bevissthet? Hvordan kan man si at noe er? Hvordan kan man si at noe ikke er? Kanskje det er begge delene? Kanskje du bare skulle drite i å tenke så mye og heller gå og se på tv. Eller kanskje ikke? Alle disse spørsmålene, født ut av det eneste svar man får. Vi er her. Nå.

FilosofiNevnt over, men mens man snakker om det, som mennesker er vi programmert til å spise, puste, pule osv., men ved sunne vekstvilkår kan man vel også si at mennesket er programmert til å tenke, selv med god hjelp fra tv og liknende media for å dysse ned dette. Hvorfor skal vi tenke så mye hvis man insisterer på det biologiske livssyn og den sterkestes overlevelse? Hvis organismen gjør det som er i ens makt

for å overleve er det vel mer gunstig med automatisert handling uten innblanding av bevissthet? Se, der var man i gang igjen.

GoaDet siste hippieparadis med tilgang til strender, trivelig rusmisbruk og tung trance-musikk er i god gang med å bli et charterturistmål. Legges til under dommedagsprofetiene.

Himmel…og helvete. Velkommen til verden. Husk at alle fenomener er tomme, og det er en selv som bestemmer mening og verdi av det man blir tildelt. Slik kan man være rik uten eiendeler og fattig på toppen av et gullfjell.

Invader ZimFet animasjonsserien om det mycket egosentriske romvesenet Zim og den lille hjerneløse robothunden hans, Gir, som til stadighet prøver å ta over den ufattelig teite menneskerasen og den stygge planeten deres. Kraftig kritikk til populærkultur, det indoktrinerte syn på dyr som kjøtt og i det hele tatt menneskelig lært dumskap. Lastes lett ned på nettet fra disse Torrent-sidene. Fungerer perfekt for de røyk- og bakfulle søndagene der man helst vil slippe å bevege seg ut i lyset.

JesusOg sannelig jeg sier dere, det er mange som driver og disser Jesus for alt mulig rart, helt uten innsikt i sakens natur. Hør så mine ord: Jesus var mest sannsynligvis en av de mest likendes og opplyste folka som noen gang har trasket rundt på vår moder jord. Man kan ikke skylde på Demokrit for at folk driver og bomber japanesere, akkurat som man ikke kan skylde på foreldregenerasjonen for at ungdommen nu til dags er helt på bærtur. Det er tolkningen av det som blir lagt frem og de ideene som skapes ut ifra dette som perverterer. Så skyld ikke på Jesus for andres handlinger, men se heller på menneskene som følger etter og som med sine begrensede kognitive evner prøver å gjøre opp sine egne meninger om saken. Som de sier på kontinentet: People inhabit space, Jesus was space.

KvantefysikkMan, det er så speisa at det er helt sjukt

egentlig. Eksistens er partikler i tilfeldige baner som oppfører seg bølgeaktig. Greit å ta seg en tur inn i tankeland i ny og ne, men man kan spørre seg om det virkelig er viktig å se så nøye på saken. Man står i stor fare for å blir gal, og det eneste som blir bevist er at alt er forhåndbestemt. Det er som vi alle vet ingen nyhet.

LSD Hvis man tar alt som står skrevet på sidene her, gjør det f lytende og drypper denne væsken på små papirlapper så får man et stoff som gjør deg ufatterlig fjern i en begrenset periode. Litt som en begrenset opplysthet, der man i det ene sekundet har innsett alt, mens man i neste øyeblikk ikke helt husker hva man innså, og hvorfor det var så viktig. Ikke for de med dårlig hjerte, men kanskje noe for de som tror de har skikkelig peiling på hva som er hva.

MatematikkTall har ingen videre mulighet for tolkning, og er derfor et bedre språk å overføre meninger på enn ord, men skulle man bruke dette som språk hadde man selvfølgelig måtte legge meninger til tallene, og man ville derfor vært like langt. Livet er fullt av paradokser.

NamasteDet betyr noe sånt som “hallo” og hallo er jo den perfekte eksistensfilosofiske setning, nesten desperat i sitt uttrykk. JEG ER HER! Egentlig er Namaste en fornektelse av egoet, i den grad av at alt tilhører Krishna, eller hva du vil kalle hva enn som måtte ligge bak alt man sanser. Så sånn er det med den saken.

Ozric TentaclesSpace-rock født ut av det mange nok vil kalle misbruk av psykedeliske rusmidler. Særdeles dyktige mennesker som fører hjernen inn på alternative tankebaner og som setter rommet i spinn med sin melodiøse lydmagi. Hodetelefoner og en god sigg anbefales for litt musikalsk bøying av tid og rom.

PerspektivNoe man har rimelig lite av i dagens samfunn, selv om man hedrer seg selv for å være så utviklet og fin en rase man til tider gjør. Nyheter, websider og det mora di har fortalt deg er en snever del av sannheten, så ikke døm noe uten å sjekke greia skikkelig ut på egen hånd først.

QaballahDen funky siden av jødedommen. Verden og Gud er et legeme i nivåer av utfoldelse, der den materielle verden selvfølgelig eksisterer som den siste instans, og derfor den sfære lengst vekk fra den rene ideen om Gud. Alt pent og pyntelig arrangert som nummer i et skjema som kalles livets tre. Treet skal opprinnelig ha stått ved siden av visdommens tre i Edens hage og blir sett på som en av de bedre forklaringene på livet siden det er bygget opp av de matematiske tegnene vi kaller tall. Artig.

RomRom er det nok av, men hvor blir det av

kjærligheta?

Shiva-Space-Technology.Meditasjon, spiritualisme og kjærlighet. Merkelig når man ligger på ryggen og ser opp på himmelvevningen at det nærmeste vi kommer stjernene er gjennom å lukke øynene.

Tid.Finnes vel egentlig ikke. Alt skjer vel egentlig i samme øyeblikk? Hæ? Se her da: Når var i går? Var det ikke nå? I dag er det nå. I morgen er det nå. Alltid befinner vi oss her og nå.

UranusEr den feteste planeten hvis du syns det, og nok et bilde på vårt kjære liv: Like verdifullt som man bestemmer seg for at det skal være.

V for Vishnu.Vishnu er sammen med Brahma og Shiva et av det gudommeliges tre aspekter i hinduismen. Også kjent som den ultimate realitet. For enkelte er Vishnu kun et at Tromsøs mange band.

WeNorsk psykedelisk spacerockband som er opptatt av kosmos og galakser. Med låttitler som ”Cosmic Bound”, ”Galactic Racetrack”, ”From the Spaceways” og ”Freak Capitol of the Universe” har de definert behovet for romforskning i norsk rock.

X-filesThe truth is out there, eller in here som dem sier i statene.

YogaNår folk sier ordet Yoga tenker man ofte på de forskjellige stillingene man kan innta i det som heter Asana Yoga, men ikke alle vet at Yoga er et paraplybegrep for, om jeg ikke tar feil, 8 former av kroppslig og mental beherskelse. Alt velkalkulert for å fremprovosere den tilstand av eksistens man kaller Samadhi. Frigjørelsen. Very spacey stuff.

ZeroUniverset går i sirkler, alt er energi som bytter plass og ingenting skjer. Det bare virker veldig aktivt.

ÆsjI motsetning til mm og ah. Tillagt mening til tomme fenomener.

Øh…Det er riktig som du sier. Man vet ikke en skit. Men vi er f linke til å late som om vi har peiling på både det ene og det andre. Full kontroll! Øh…

ÅsgårdStedet man står i fare for å havne hvis man tenker for mange speisa tanker og ikke kommer seg helt tilbake til de jordlige, sunne banene av mental aktivitet. Husk, det er bra å tenke, men det er viktig å la hodet hvile også. Muskler trenger tid for å vokse, eller rekker av øyeblikk om du vil.

UtroPIAS GUIDe tIL INNer & oUter SPACe FrA A tIL Å

av geir SkaTdaleN

ONSDAG 31. OKTOBERRedaksjonsmøte i Utropia

Driv, 20.00

Tatt av vinen

Den prislønna komikaren, Anne Kath

Hærland, vil harslere med alle. Kan-

skje også med deg?

KulturHuset, 21.00

Egil Olsen Show

Snurrig fyr spiller snurrige små låter

for snurrige og andre.

Kaos, 22.00

TORSDAG 1. NOVEMBERBarentsjazz

I disse Barentstider er det ikke så dumt

å høre litt barentsjazz

KulturHuset, 20.00

Internasjonalt seminar

Nepal er ikke et land man kjenner så

godt, Her kan du få en oppdatering.

KulturHuset, 20.00

FREDAG 2. NOVEMBERBarentsjazz

Mer jazz for Barentsører

Verdensteatret, 16.00

Musikkquiz

Plutselig blir den evninnelige festpla-

geren som alltid skal bytte plater, den

mest populære i gjengen.

Driv, 20.00

LØRDAG 3. NOVEMBERLørdagsuniversitetet

Driv, 13.00

Barentsjazz

Hvor er egentlig Barents? Her får du

kanskje et svar.

Hele byen fra 15.00

Tromsø - Brann

Gullet ska hem! Bli med på feiringa,

om du finn ein billett, då.

Alfheim, 18.00

SØNDAG 4. NOVEMBERTromsø Storm - Asker Aliens

I det utradisjonelle hjørnet? Se en

basketkamp, da vel!

Tromsøhallen, 16.00

MANDAG 5. NOVEMBERBlåmandag

Blårock, 20.00

Navnedag: Egil og Egon

Kjøp Egon en øl!

DriPp!dripp, drapp, drypp, pipp, papp, pypp.

Circa, 22.00

TIRSDAG 6. NOVEMBERTirsdagsvin

Vin smaker som kjent best på tirsdag.

Driv, 18.00

ONSDAG 7. NOVEMBERTrond Viggo Torgersen med band

Flode, hvor er f lode? Har han pussa

tenna?

KulturHuset, 19.00

TORSDAG 8. NOVEMBERTrond Viggo Torgersen med band

Syng gamle sanger om igjen.

KulturHuset, 19.00

Internasjonalt seminar

Setter politikerne i Tromsø profitt

foran miljøhensyn?

KulturHuset, 20.00

FREDAG 9. NOVEMBERKORK

Kammermusikk er for de rike.

KulturHuset, 19.00

Fredagsquiz

Vet du det? Jeg vet det ikke.

Driv, 20.00

Folkemusikkpøbb

KulturHuset, 21.00

LØRDAG 10. NOVEMBERLørdagsuniversitetet

Om vi ikke vet hvor grensene i Barents

går, hvordan skal vi kunne sette gren-

ser for våre egne barn?

Driv, 13.00

Picasso

Har alltid villet bli grafisk designer,

sånn som Picasso

Nordnorsk kunstmuseum, 14.00

SØNDAG 11. NOVEMBERTromsø Storm - Harstad VikingsDe er lange og løper fort.

Tromsøhallen, 16.00

MANDAG 12. NOVEMBERTo kvinner

To kvinner i hånden er bedre enn ti på

taket

KulturHuset, 19.30

TIRSDAG 13. NOVEMBERTirsdagsvin

Om det er svin eller vin er usikkert,

men det går vel ut på det samme utover

kvelden.

Driv, 18.00

Tatt av vinen

Puma

DripP!

Trond Viggo Torgersen

mens vi venter på nord-norgebanen