utleie av eiendom diettreglene...utleie av eiendom ny tolkning kan gi skattehopp diettreglene...

UTLEIE AV EIENDOMNy tolkning kan gi

skattehopp

DIETTREGLENEUsikker på hvordan diettreglene er nå?

Vi har oversikten.

SKATTE- ÅRET 2019Her er oversikten over nye, viktige

regler

1 | 2019 www.skatt.noSKATTEBETALEREN

KOMMENTAR

Skattereglene gjelder for

alle, ikke minst dem

som har vedtatt dem

Nye skatteregler skaper problemer

Personalrabatter og naturalytelser:

Nå kommer det kanskje endringer

Innhold 1 2019

FASTE SIDER5 Leder

6 Siden sist

8 Faglige nyheter

10 Vi svarer deg

45 Aktuelle bøker

47 Oss skattebetalere imellom

49 Aktuelle satser

50 Kommentar

NYHETER12 Skal hjelpe David mot Goliat

3816

Skattebetalerforeningens Rettssikkerhetsfond bistår.

14 Diett - ikke nødvendigvis lett

Svært skiftende regler har skapt problemer for alle som reiser i jobben.

18 Unngå dobbeltbeskatning ved arbeid i utlandet

De viktige reglene du må vite om hvis du jobber utenlands.

20 Spekket med løfter

Regjeringserklæringen er på over 100 sider - med svært konkrete løfter.

23 Sjekk skattekortet!

Ny praksis kan gi for høyt trekk.

Kongens gate 14Postboks 213 Sentrum, 0103 OsloTelefon 22 97 97 [email protected]

Redaktør:Stig [email protected]

Abonnement:Skattebetaleren inngår i medlem skapet i Skattebetaler foreningen.Årsabonnement for ikke-medlemmer koster 370 kroner.

Annonser:Stig [email protected] 97 97 00

Grafisk Produksjon:Medier og Ledelse ASTelefon: 22 310 210

Trykk:Kroonpress, Estland

Utgiver:Skattebetalerforeningen

ISSN 0333–3868

Neste utgave: 2. april

Spørsmål?For skattespørsmål, ring 22 97 97 10 (hverdager kl. 12–15)

Bruk oss!Se oppdatert liste over medlemsfordeler på skatt.no

3Skattebetaleren 1 / 2019

Medlemstilbud på strøm

Fjordkraft tilbyr gode strømavtaler til alle medlemmer i

Skattebetalerforeningen, enten du er bedrift- eller privatmedlem.

Les mer om strømavtalene og se alle fordelene med å være kunde på

fjordkraft.no/skatt

eller ring oss på 230 06100 (8-20).

Ekstra billig

mobil-

abonnement

for alle med strøm

fra Fjordkraft

43

24 Risikerer skattesmekk

En ny fortolkning gjør at mange som leier ut risikerer ekstra skatt.

26 De nye reglene du bør vite om

2019 fører med seg mange skattenyheter.

30 Forenklet skatt

Utenlandske arbeidstakere kan nå velge mellom to forskjellige skattemåter.

34 Holdingselskap - hvorfor og hvordan

Omorganisering kan være gunstig for ditt selskap.

36 Vår gründerskole: Velg rett selskapsform

38 Din bedrift: Viktige nyheter for deg som bedriftseier

40 Debattinnlegg: Skattepengene som forsvant

ska� eadvokaterSBF

Kompetanse du kan stole på

Eksperter på skatte-, avgifts- og selskapsrett

Postboks 213, SentrumKongens gate 14, 0103 Oslo

[email protected]

Tlf: 45 95 61 71sbfskatteadvokater.noSBF skatteadvokater

SBF skatteadvokater er et advokatfirma med åtte skatteadvokater og rådgivere. Vi er eksperter på skatte-, avgifts- og selskapsrett og tilbyr privatpersoner, bedrifter, organisasjoner og foreninger helhetlig juridisk rådgivning til fornuftige priser.

Les mer om hva SBF skatteadvokater AS kan hjelpe deg med på sbfskatteadvokater.no eller ring 45 95 61 71.


Hva var det vi sa?

De nye reglene om personalrabat-ter og naturalytelser har vist seg å være en aldri så liten katastrofe for regjeringen. I løpet av den første måneden med reglene har vi vært

vitner til at stadig flere yrkesgrupper forteller om hvordan reglene slår ut for dem – og det er ikke noe vakkert syn.

Til Nettavisen sier nå sågar finansminister Siv Jensen at de «ser på om de endringene vi har gjort har konsekvenser som har vært utilsiktet. Hvis det viser seg å være tilfellet, vil jeg se om det er noe jeg kan og bør gjøre med det.»

Den undersøkelsen bør være nokså kortfat-tet, enkel og grei. Reglene er åpenbart uheldige for en rekke yrkesgrupper og for arbeidsgivere, og det er et nokså prekært behov for justerin-ger.

Det er mulig å peke på en hel rekke tiltak som hjelper. For det første kan grensen på 7.000 kroner, som er beløpet en arbeidstaker kan få i personalrabatt, med fordel økes. Settes dette beløpet opp til for eksempel 25.000 kroner, vil det hjelpe. I tillegg bør det være en grense for når man skal måtte innberette bruk av bonus-

poeng. Målet med de nye reglene bør ikke være å «ta» dem som bruker 5.000 poeng til en verdi av noen få kroner. Poenget bør være at de store beløpene kommer til beskatning. Innføres det en grense for når man skal rapportere dette inn, vil de fleste av oss slippe dette millimeter-regelverket.

Men Siv Jensen sier ikke bare at hun – og Finansdepartementet – vil se på reglene. Hun sier også at det har vært få innsigelser i forkant av at de nye reglene trådte i kraft og hun virker overrasket over reaksjonene. Til det er det bare en ting å si: Hun bør lese høringsuttalelsene en gang til.

Skattedirektoratet sendte i 2016/2017 for-slag til nye regler på høring. Reaksjonene var såpass sterke i høringssvarene at blant annet

Finansavisen slo opp dette. Her fremkommer det, under tittelen «Kritisk til skatt på rabatt», at Virke, NHO, Skattebetalerforeningen, Finans Norge og PwC er «blant de mange organisasjo-nene som i sine høringssvar uttrykker skepsis til flere punkter i Skattedirektoratets forslag».

For vår egen del vil vi bare peke på at det som stod først i vårt høringssvar var:

«Vi er likevel usikre på om det er behov for store endringer – og noen av de foreslåtte endringene ser ut til å øke etterlevelseskostnadene betydelig. Det er viktig å ha praktikable regler, som er lett å forholde seg til for næringslivet og de ansatte.»

På vegne av relativt mange organisasjoner: Finansdepartementet og Siv Jensen ble faktisk advart. SB

Finansminister Siv Jensen prøver å fortelle Norge at det knapt nok var reaksjoner før nye regler ble innført. Hun må ha sovet i timen.

«Reglene er åpenbart uheldige for en rekke yrkesgrupper

og for arbeidsgivere

| SKATTEFRITT |

Stig Flesland

Siden sist

6 Skattebetaleren 1 / 2019

I den nye regjeringserklæringen har det kommet med et punkt om at det skal innføres fradrag for bompengeutgifter.

Det er ikke presisert noe om fradraget, hverken innslagspunkt, grenser eller mak-sebeløp. Det står heller ikke noe om hvor-vidt dette skal være et eget fradrag eller om det skal være en del av reisefradraget.

Omtalen har ført til at flere partier har sendt spørsmål til Finansdepartementet for å vite mer om hvordan fradraget skal innføres.

Finansminister Siv Jensen er imidlertid svært lite lysten på å si noe om hvordan fradraget skal innføres, hvor mye det koster (og i hvilken grad fradraget er med på å forenkle skattesystemet).

«Det fremgår av Granavolden-plattfor-men at regjeringen vil innføre et fradrag for bompengeutgifter. Hvor mye et slikt forslag vil koste, avhenger av hvordan fradraget utformes. Regjeringen vil komme tilbake til oppfølgingen av punkter i Granavolden-plattformen i forbindelse med de årlige budsjettene.»

Vil ikke svare på spørsmål om bompengefradrag

Ekspertgruppe skal vurdere enklere merverdiavgift

Finansdepartementet har satt ned en ekspertgruppe som skal vurdere hvordan merverdiavgiften kan utformes enklere

og med færre satser enn i dag.– I dag har vi tre ulike satser i denne avgif-

ten, i tillegg til nullsatser. Et enklere og bedre system kan blant annet gi rom for å redusere andre skatter og avgifter, sier finansminister Siv Jensen (Frp), i en pressemelding.

Gruppen skal komme med minst en anbe-faling som ikke påvirker statens inntekter fra avgiften og minst ett forslag som gir økte inntekter fra avgiften. Den skal også vurdere om det å bruke ulike satser er den beste måten å ivareta hensyn som for eksempel inntekts-fordeling, folkehelse og miljø.

– Det kan jo hende at det er andre vir-kemidler som fungerer mer målrettet, sier finansministeren.

Ifølge mandatet til gruppen skal utredningen foretas overordnet. Utvalget skal også vurdere om det kan være hensyn som begrunner

reduserte satser og nullsatser i merverdiavgif-ten, for eksempel fordelingshensyn, folkehelse, miljø eller annet. Det skal også vurderes om differensiering av merverdiavgiften er egnet for å ivareta hensyn som nevnt over eller om det finnes andre virkemidler som kan være mer målrettet. I tillegg skal eventuelle gevinster ved å differensiere merverdiavgiften vurderes opp mot kostnader ved å ha flere satser.

Ekspertgruppen skal legge frem forslag til forenkling. Minst ett forslag skal være «prove-nynøytralt» og minst ett forslag skal gi økte inntekter til staten fra momssystemet.

Ekspertgruppen består av:■■ Vibeke Hammer Madsen, tidligere adminis-

trerende direktør i Virke■■ Vidar Christiansen, professor emeritus,

Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo■■ Anders Mikelsen, førsteamanuensis, Insti-

tutt for rettsvitenskap og styring, BIUtredningen skal leveres senest 15. mai

2019.


1,4 millioner arbeidstakere kan få egen pensjonskonto

Regjeringen foreslo rett før jul at arbeids-takere med innskuddspensjon skal få samlet pensjonen i en egen pensjons-

konto som følger arbeidstakeren. Regjeringen vil også oppheve 12-månedersregelen, slik at arbeidstakere får med seg opptjent pensjon uavhengig av lengden på arbeidsforholdet.

– Med dette forslaget får nær 1,4 millioner arbeidstakere i privat sektor samlet pensjonen sin fra ulike arbeidsforhold på én pensjons-konto. Det gir arbeidstakerne mer pensjon for hver sparte krone, fordi forvaltningen blir mer effektiv. Og de får bedre oversikt når de slipper å forholde seg til pensjonssparing fra ulike arbeidsgiveres pensjonsordninger. Dette gir en enklere hverdag for folk, sier finansminister Siv Jensen.

Lovforslaget innebærer at arbeidstakere får samlet pensjonskapitalen fra tidligere arbeidsforhold, og forvalter denne sammen med pensjonsopptjeningen hos den nåværende arbeidsgiveren. Arbeidstakere kan alterna-tivt velge å samle pensjonsmidlene både fra tidligere og nåværende opptjening på egen pensjonskonto hos en pensjonsleverandør som arbeidstakeren selv velger. Forslaget vil gjelde for arbeidstakere som har innskuddspensjons-ordninger, og pensjonsmidlene som samles må være fra innskuddsordninger.

Tall som teller

5.323.933Folketallet i Norge

626.200Brutto nasjonalprodukt (BNP) per innbygger

3,8 %Arbeidsledigheten i Norge

Historisk tilbakeblikk på Skattebetaler foreningenSlutt på SMS

2009Skatteetaten har besluttet at selvangivelsen fra nå skal leveres i posten eller på internett. I år kan skatteytere dermed ikke levere selvangivelsen pr. telefon eller SMS, slik som i fjor, melder Skattebetalerforeningens nettsted Skatt.no.

Aftenposten, 21. januar 2009

Påpasselig

1999- Samtidig er det viktig å huske at skattesystemet, med sine fradragsregler, er like vanskelig som før. For å få redusert skatten så mye som mulig, må man frem-deles passe på selv, advarer Erik Stenbeck i Skattebetalerforeningen.Din Økonomi, 26. januar 1999

Hysterisk

1989En av Ola Nordmanns sureste borgerplikter står for døra – utfyllingen av selv-angivelsen for 1988, og bildet av kjederøykende, neglespisende og lett hysteriske skattebetalere stiger fram for bevisstheten.Dagbladet, 19. januar 1989

«Hele prosessen preges av hastverk, fremstår som lastverk og synes å

bygge på ren misunnelse. Vi får håpe at politikerne ikke gir rabatt, men stiller minst like strenge krav til seg selv.Lederartikkel, Bergensavisen, 19. januar 2019


Fra ble det gjort enkelte end-ringer i bokføringsforskrif-ten. Endringene har blant

annet sammenheng med endrin-ger i kassasystemforskrifta, som er fastsatt av Skattedirektoratet.

Det er blant annet vedtatt et unntak fra krav om utskrift av salgskvittering fra ubetjente automater, som drivstoff- og par-keringsautomater. Dette vil kunne redusere unødig papirbruk.

Videre er det vedtatt at veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner kan dokumentere kontantsalg med dagsoppgjør og eventuell annen tilgjengelig dokumenta-sjon, uavhengig av beløpsgrenser. Dermed vil det være opptellingen av kontanter som er dokumenta-sjonen for den delen av kontant-salget som blir betalt med sedler og mynt.

Ifølge Finansdepartementet vil dette gjøre det lettere for

medlemmer, foreldre eller andre som for eksempel stiller opp i en kiosk på dugnad.

I høringen ble det foreslått å begrense unntaket for bruk av såkalt kontantfaktura, ved å slette den nye bestemmelsen i bokføringsforskriften § 5-4-1 tredje ledd. Finansdepartementet skriver at man, på bakgrunn av flere høringsinnspill, har besluttet å ikke endre bestemmelsen nå.

Det medfører at kontantsalg fra 1. januar 2019 ikke kreves registrert i et kassasystem dersom den bokføringsplik-tige utsteder salgsdokument (kontantfaktura) i samsvar med bestemmelser i bokføringsfor-skriften. Finansdepartementet skriver at man i stedet vil «samle erfaring med hvordan unntaket benyttes og hvilke konsekvenser det får, og vil gjennomføre en evaluering etter at reglene har virket noe tid».

Endringer i bokføringsforskriften

Finansdepartementet har i forskrift fastsatt forsin-kelsesrenten for første

halvår 2019. Rentesatsen skal være 8,75 prosent p.a. Finansde-partementet har videre fastsatt standardkompensasjon for inndri-velseskostnader til 380 kroner.

Forsinkelsesrenten blir fast-satt hvert halvår, med virkning fra 1. januar og 1. juli. Satsen skal være Norges Banks styringsrente, lagt til minst 8 prosentpoeng.

Reglene om dette gjennomfører EØS-regler som svarer til EUs direktiv om forsinket betaling.

Etter lovendringen som trådte i kraft 16. mars 2013, blir det også fastsatt en standardkompensa-sjon for inndrivelseskostnader hvert halvår. Departementet har etter tilråding fra Norges Bank fastsatt satsen for kompensasjon av inndrivelseskostnader omreg-net i norske kroner til 380 kroner.

Forsinkelsesrente og standardkompensasjon

Faglige nyheter


Skatteetaten skriver i Skatteinfo at mange som benytter skattefunnord-

ningen har «utfordringer med vilkårene for fradrag». Som en følge har det derfor blitt gjort noen avklaringer av regelverket. I Skatteinfo skriver de følgende om disse avklaringene:

Når det gjelder krav om fradrag, skal skjemaet RF-1053 sendes inn sammen med skattemeldingen. Husk da

på følgende:• Skjemaet må attesteres av

revisor, selv om skattyter ikke er revisjonspliktig.

• I skjemaets post 201 er det viktig å fylle inn korrekt og gyldig prosjektnummer, som du finner på godkjenningen fra Forskningsrådet.

• Kryss av i post 101, som pre-siserer om kravet gjelder 18 eller 20 prosent fradrag.

Fradrag i skattefunnordningen – hva gjelder?Når det gjelder personalkostnader og indirekte kostnader, så inngår de i kostnadsgrunnlaget via en sjablongregel. Eksempler er sosiale kostnader, husleie, strøm, sekretærassistanse/annen administrativ assistanse, tele- og IT-kostnader.

I utgangspunktet vil alle faste kostnader inngå i denne kategorien. Kostnadene beregnes sjablongmessig med utgangs-punkt i antall timer som ansatt FoU-personell (prosjektleder, samt vitenskapelig og teknisk

personell) utfører på prosjektet.

Det beregnes en timesats på inntil 1,2

promille av avtalt og reell årslønn ved utløpet

av prosjektperioden eller inntektsåret. Kostnadene

er begrenset til maksimalt 1 850 timer per prosjekt per år for hver ansatt. Timesatsen kan ikke overstige 600 kroner per time. Dette er nærmere beskrevet i FSFIN §16-40-6, tredje ledd.

Fusjon/fisjonGodkjenning fra Norges fors-kningsråd kan gjelde flere inn-

tektsår – normalt inntil tre år. Ved omorganiseringer (fusjoner/ fisjoner mv.) hvor virksomheten videreføres i et foretak med et annet

organisasjonsnummer enn det godkjenningen er gitt for, må

en søke om ny godkjenning der-som skatteFUNN-prosjektet ikke er fullført på fusjonstidspunktet.

Kriserammede virksomheterMed bakgrunn i EUs gruppeunn-taksforordning, kan det ikke gis støtte til kriserammede virk-somheter via SkatteFUNN. Dette gjelder

• selskap der halvparten av egenkapital er forsvunnet som følge av akkumulerte tap

• virksomhet som er under konkursbehandling

Selv om en skattyter oppfyller kriteriene for en kriserammet virksomhet, skal SkatteFUNN-støtte som tidligere er utbetalt, ikke tilbakebetales.

OppdragsforskningHovedreglene for fradrag for fors-knings- og utviklingskostnader er basert på skattelovens §16-40. Et unntak er at en forsknings-institusjon ikke gis fradrag for kostnader til oppdragsforskning i skattefunnordningen.

For kjøperen av oppdragsfors-kning kan imidlertid kostnadene inngå i kostnadsgrunnlaget i skattefunnordningen, dersom forskningen er utført som del av et godkjent SkatteFUNN-prosjekt på kjøperens hånd.

Fradrag i skattefunn-ordningen – hva gjelder?


Dobbel skatt på pensjon

Utleie av fast eiendom

?Når man leier ut inntil fire boenheter skal leieinntekten anses som kapital-inntekt. Er det en grense for leiesum per boenhet?

!Ved utleie av fast eiendom er det som du sier i utgangspunktet kun kapitalbe-skatning med 23 prosent når det leies ut inntil fire boenheter (2019: 22 prosent). Grensen på fire enheter er basert på

ligningspraksis, og følges temmelig slavisk av skattemyndighetene.

Det er likevel slik at det i prinsippet skal foretas en helhetsvurdering av om det forelig-ger en virksomhet eller ikke.

Leieinntektens størrelse vil være et av momentene, men det skal nok mye til at lei-einntektens størrelse alene blir avgjørende for at utleien skal anses som næringsvirksomhet. Det finnes med andre ord ingen konkret grense for leiesum per enhet.

?Jeg mottar pensjon fra Danmark. Denne skattlegges også i Norge. Er det korrekt? Blir det ikke en dobbelt-beskatning her?

!Person som er skattemessig bosatt i Norge etter skatteloven § 2-1 er skat-tepliktig til Norge for alle sine inntekter og hele sin formue uansett hvor i verden inntekten er opptjent eller hvor formuen

befinner seg. Dette utgangspunktet kan imid-lertid begrenses av skatteavtale som Norge har inngått med annen stat. Når det gjelder pensjon fra Danmark, skal denne medtas til beskatning i Norge, men det gis fradrag for skatt betalt i Danmark oppad begrenset til skatten på pensjonen i Norge. Du må fylle ut skjema RF-1147 og dokumentere skatten betalt i utlandet.

?Hva kan en frivillig organisasjon utbetale av trekkfrie ytelser uten at det blir lønnsoppgaveplikt?

!En skattefri organisasjon er fritatt for å innrapportere lønnen når samlet lønns-utbetaling til en person ikke er mer enn 10.000 kroner per år.

I tillegg kan det utbetales trekkfrie godtgjørelser med inntil 10.000 kroner som utbetales til dekning av merutgifter.

Rådgiverne i Skattebetalerforeningen gir deg svar på spørsmål om skatt, arv og avgift.

Vi svarer deg

Næringsdrift fra bolig

?Dersom en driver virksomhet og bruker stuen i boligen til kontor nå og da, kan dette få konsekvenser for en eventuell senere realisasjon med kravene om bo- og eiertid?

!For at noe skal anses som hjemmekontor, må det utelukkende brukes i næring. Så lenge du også bruker kontorlokalet privat er det ikke noe problem i forbindelse med senere realisasjon.

Det vil si at dersom du oppfyller kravene til bo- og eiertid kan du selge hele boligen som sådan uten å betale skatt av eventuell gevinst.

Men det medfører at du selvfølgelig ikke kan kreve fradrag i nærings-oppgaven/skattemeldin-gen for hjemmekontor.

Per-Ole HegdahlAdvokat

Når blir det lønns- oppgaveplikt?


Salg av boligkontrakt

Salg av nyoppført bolig – kapital eller næringsinntekt

?Jeg kjøpte en boligkontrakt og solgte denne videre før boligen var ferdigs-tilt. Dette er den eneste kontrakten jeg har kjøpt og videresolgt, og jeg regner med at dette er å anse som

kapitalinntekt.

!Ja, i ditt tilfelle vil gevinsten mest sann-synlig være å anse som en kapitalinntekt. Hvis du bare har kjøpt en kontrakt og solgt denne videre, vil jeg anta at aktivite-ten din ikke har vært stor nok til å anse

dette som næringsvirksomhet. Men hvis du kjøper og selger slike kontrakter mer systema-tisk og bruker en del tid på å sondere markedet i forkant av slike kjøp vil det kunne bli snakk om næringsinntekt. Men hvis aktiviteten din er lav, vil man ved vurderingen av om dette er å anse som kapital- eller næringsinntekt, kunne se hen til de kvantitative grensene for utleietilfel-lene hvor i utgangspunktet utleie av 4 enheter eller mindre er å anse som kapitalinntekt.

?Jeg har akkurat solgt en bolig som jeg har bygget for egen regning. Det meste av jobben med selve oppførin-gen har vært utført av andre, men jeg stod selv for selve malingen av huset

utvendig. Jeg har ikke bodd i boligen selv, og skattemyndighetene mener at dette er å anse som næringsinntekt. Er det riktig?

!Ved oppføring av ett eller flere bygg for egen regning og risiko med tanke på vide-resalg, vil ofte aktiviteten ha et såpass omfang og varighet at kravet til virksom-het er oppfylt. At aktiviteten er satt bort

til et utbyggingsselskap spiller i denne sam-menheng mindre rolle. I skatteetatens egen håndbok, Skatte-ABC, heter det: «Prosjektering og oppføring av ett eller flere bygg for egen regning og risiko med tanke på videresalg vil ofte medføre aktivitet av et slikt omfang og varighet at kravet til virksomhet er oppfylt.» Så i ditt tilfelle hvor du har oppført boligen ved bistand fra andre, så vil aktiviteten være så

stor at det er å anse som nærings-virksomhet. Det skal ikke så

mye til før grensen mot næringsvirksomhet er overskredet i et slikt tilfelle. I en bindende forhåndsuttalelse (04/09) ble et boligsameie ansett å drive virksomhet i for-bindelse med prosjektering, bygging og salg av tre leiligheter. Sameiet, som sto ferdig i 1984, besto av 23 boenheter. Bygget hadde behov for omfattende rehabiliteringsarbeider, blant annet måtte alle terrasser skiftes ut og diverse vann- og betongskader utbedres, samt at heis og garasjeporter måtte skiftes ut. Sameiet hadde liten egenkapital, og for å finansiere rehabiliteringen vurderte sameiet å bygge og selge tre leiligheter oppe på taket av bygget. Sameierne mente at man måtte se hen til den grense som i ligningspraksis gjelder ved utleie, hvor utleie av fire boligenheter anses som kapi-talinntekt, mens utleie av fem enheter eller mer betraktes som næringsinntekt. Skattemyn-dighetene var ikke enig at man kunne bruke samme vurdering ved salg, og skriver: «Samlet sett vil den etter direktoratets syn i betydelig grad måtte forventes å overstige vanlig aktivi-tetsnivå knyttet til utleie av fast eiendom i den størrelsesorden som er skissert over.»

Kjell Magne Ryland Skatterådgiver

Bård Erlend HansenAdvokat

Joachim K. Johannessen Advokatfullmektig

Sigbjørn Sørensen Advokatfullmektig

Trond Olsen Advokat

Rolf Lothe Advokatfullmektig

Hilde Alvsåker Avgiftsrådgiver

Per-Ole HegdahlAdvokat


Vi skrur klokken tilbake til 1985 – året da Bobbysocks vant Eurovision, Mikhail Gorbat-sjov ble valgt til statsoverhode i Sovjetunionen, Kåre Wil-

loch vant valget i Norge, a-ha slo gjennom og Orions Belte regjerte på kinolerretet. Dette året skjedde det en annen begivenhet, som kanskje ikke har helt den samme historis-ke gjenklangen, men som likevel kan ha svært stor betydning for både enkeltmennesker og sågar for store grupper skattebetalere.

Prosessfond som sikkerhetsnettDet er kostbart å ta opp kampen mot skatte-myndighetene. Det var en av de viktigste grun-nene til at det 17. juni 1985 ble stiftet et fond som heter Skattebetalerforeningens prosess-fond. Fondets formål var – og er – å gi perso-ner med en skatte- eller avgiftssak som må tas til domstolen et bidrag til saksomkostningene som må til for å føre saken.

– Det vi så den gangen var at den enkelte skattyter hadde et klart definert behov for øko-nomisk hjelp til å føre skatte- og avgiftssaker mot det offentlige, sier Karine Ugland Virik, administrerende direktør i Skattebetalerfore-ningen.

– Det er ikke lett å ta ut søksmål i slike sa-ker. For det første er det kostbart å dekke egne advokatutgifter i slike saker. I tillegg risikerer du å både betale egne og statens saksomkost-ninger hvis du taper saken. Selv i små saker

blir saksomkostningene ofte store, noe som kan føre til at saker som burde vært avklart ved domstolene, ikke blir det. Ikke minst var det et poeng at saker som behandles i domstolene kan skape en presedens - de kan altså ha betydning ut over den enkelte sak, og dermed være viktig for andre enn skattyt-eren som velger å gå til sak, sier Virik.

Lavere aktivitetI løpet av de siste årene har imidlertid aktiviteten i fondet vært liten, til tross for at fondets kapital fortsatt er rommelig. De siste 6 årene har det faktisk kun kommet inn en sak til vurdering i fondet, og det har medført at Virik og resten av foreningen har sett seg nødt til å vurdere om fondet skal støtte andre typer saker.

– Fondet ble opprinnelig stiftet for å bedre skattyters rettssikkerhet, og dette formålet har vært retningsgivende både i løpet av fondets levetid og når vi nå ser at det trengs en juste-ring av retningen. Vi ønsker derfor å åpne for at flere kan søke fondet om støtte, sier Virik til Skattebetaleren.

Fondets formål skal derfor utvides i to ret-ninger nå:

For det første ønsker styret at fondet også skal kunne innrømme støtte til individuelle klagesaker som behandles i forvaltningen, altså

før saken når domstolene.Videre ønsker styret at det skal kunne inn-

rømmes støtte til konkrete prosjekter som har som mål å fremme borgernes rettssikkerhet på skatte- eller avgiftsområdet.

I tillegg vil styret at fondet endrer navn

Skal hjelpe David mot GoliatSkattebetalerforeningens rettssikkerhetsfond

En godt skjult hemmelighet i Skattebetalerforeningens historie tørkes det nå støv av. Resultatet skal komme alle skattebetalere til gode!

| SAMFUNN |


Skal hjelpe David mot Goliattil «Skattebetalerforeningens Rettssikker-hetsfond».

– Begge forslagene bør medføre at fondet blir langt mer aktuelt, sier Virik.

– Det er helt åpenbart at mange trenger hjelp i skatte- og avgiftssaker også før man når en rettslig behandling. Slik vi ser det er denne regelendringen i aller høyeste grad

i tråd med intensjonen bak fondet, og ikke minst er den i tråd med utviklingen i hvor-dan skatte- og avgiftssaker behandles. Skat-teetaten har fått langt flere ressurser og er en større etat enn før, og man har myndighet til å avgjøre svært mange saker som aldri når retten. Det gjør behovet for støtte til dem som trenger det større, fortsetter Skattebe-talerforeningens direktør. SB

DET «NYE» FONDETHar du en konkret sak du vil søke om støtte til? Da bør du lese følgende vilkår.

Skattebetalerforeningens retts-sikkerhetsfond kan gi bidrag etter følgende retningslinjer:

For enkeltsaker for domstolene eller forvaltningenBidrag skal fortrinnsvis ytes når saken finnes å være av prinsipiell karakter, og prosessøkonomis-kehensyn gjør det vanskelig å fremme klage eller behandling ved domstolene.

Tilsagn om bidrag kan gis før saken fremmes. Ved fastsettelsen av bidragets størrelse kan det bl.a. tas hensyn til sakens prinsipielle karakter, skattyters økonomi og fondets størrelse til enhver tid.

Bidraget kan reduseres eller falle bort dersom skattyteren blir tilkjent saksomkostninger helt eller delvis.

For arbeid for bedring av borgernes rettssikkerhet kan bidrag ytes til konkrete prosjekter som har som mål å fremme borgernes rettssikkerhet på skatte- eller avgiftsområdet.Søknad om støtte fra Rettssik-kerhetsfondet stiles til Skatte-betalerforeningens Rettssikker-hetsfond. Ved søknad i enkeltsak for domstolene eller forvaltningen sendes søknad fra skattyters prosessfullmektig.


Trøblete bonus og rabatter

Nye regler skaper problemer:

Butikkansatte som tidligere har hatt en plikt til å gå med klær fra butik-ken har kjøpt disse med rabatt. Nå kan de ikke gjøre dette.

Ansatte på kinoer må betale for å se filmene som vises, og får også en begrens-ning på antall filmer de kan se med rabatt.

Arbeidsgivere er pliktig å melde fra til skat-temyndighetene når både ansatte og eks-ansat-te bruker bonuspoeng opptjent i løpet av den tiden vedkommende jobbet

Dette er bare noen av konsekvensene som har kommet i kjølvannet av at de nye reglene om personalrabatter og bonuspoeng ble inn-ført.

Allerede etter bare en måned med nye regler er regjeringen på vikende front, og vurderer å begrense skadevirkningene.

Ikke overrasketDet kommer ikke overraskende på Skattebeta-lerforeningens rådgivere.

– Det er konstruert et regelverk som mange ikke vil overholde. På samme måte som alt ikke blir rapportert om i skattemeldingen, er det heller ikke alt som kommer til å bli fortalt til sjefen. Deler av regelverket vil nok fortsatt bare overholdes av de samvittighetsfulle, sier Rolf Lothe, fagsjef i Skattebetalerforeningen.

Han tror konsekvensene kan bli at ansatte får færre tilbud om goder på jobben.

– Vi vil helt klart se eksempler på at det vil bli mindre tilbud av rabattordninger. Én ting er det økte byråkratiet. En rabattgrense og på-

følgende kostnader for arbeidsgiver hvis den brytes, vil også gjøre det mindre attraktivt å benytte seg av ordningene, sier Lothe.

Også Per-Ole Hegdahl, advokat i Skattebeta-lerforeningen og mangeårig rådgiver for regn-skapsbransjen, er kritisk til de nye reglene.

– De nye skattereglene for bonuspoeng er i beste fall et millimeter-regelverk som bommer når en vurderer dem i et kost-nytte-perspektiv. I verste fall er reglene så finmaskede og detal-jerte at de ikke vil bli fulgt opp i praksis, sier Hegdahl.

– På samme måte som Skatteetaten vurde-rer bruk av ressurser og prioriteringer for å inndrive skatt, må arbeidsgivere og arbeidsta-gere få praktikable og fornuftige regler. I det minste bør reglene forenkles, for eksempel ved å innføre et bunnfradrag som gjør at de fleste slipper å bale med denne skatteplikten.

Stopper ansatteI næringslivet møtes ordningene med hode-rysting. Jannicke Haugen, administrerende direktør Nordisk Film, forteller at ansatte som jobber på kinoene som driftes av Nordisk Film nå får begrenset mulighet til å sette seg inn i hvilket tilbud de skal promotere:

- Hvordan har dere tilpasset dere disse reglene? – Vi har dessverre sett oss nødt til å begren-

se ordninger. Der vi tidligere ga gratis inngang til forestillinger, kan vi kun gi 50 prosent rabatt nå. Det er veldig synd, siden det er viktig for oss at medarbeiderne våre ser mest mulig film. Da vil de kunne yte enda bedre service og forbedre

gjesteopplevelsene.Hun forteller at regelendringen selvfølgelig

har blitt mottatt med stor skuffelse hos de an-satte – og legger til at hun har stor forståelse for det.

- Er det et regelverk som er enkelt å etterleve for dere som arbeidsgiver?

Regelverket i seg selv er jo enkelt, men et-ter vår mening gir det utilsiktede bivirkninger. Blant annet risikerer vi at våre medarbeidere blir mindre oppdatert på de aktuelle filmene.

Hos en av Norges største arbeidsgivere, Nor-

Konsekvensene av de nye reglene for personalrabatter og naturalytelser har regjeringen skapt store problemer for mange yrkesgrupper.

| LØNN OG FRYNSEGODER |


gesgruppen, forteller kommunikasjonssjef Kine Søyland at de er usikre på hvordan de skal til-passe seg reglene best mulig:

–Vi finner de nye ordningene rundt perso-nalrabatter noe uklare og arbeider med hvor-dan vi kan få sikret at dette blir gjort på en optimal og effektiv måte. Når det gjelder opp-arbeidelse av poeng og bonuser, har ansatte i NorgesGruppen ikke anledning til å samle sammen bonuser (SAS og hoteller) fra jobbrei-ser til å bruke på private reiser. SB

Har politikerne virkelig skjønt hva slags rapporteringsregime de påleg-ger arbeidsgiverne og de ansatte å bale med?

Arbeidsgivere og arbeidstagere blir pålagt betydelig arbeidsbyrde for å etterleve nye regler om skattleg-ging av bonuspoeng. Når kostnadene med etterlevelse sannsynligvis langt overstiger fordelen, må det være lov å spørre om stortingsrepresentantene virkelig har skjønt konsekvensene av hva de har vedtatt.

De færreste har frem til i dag ført privat bruk av bonuspoeng oppar-beidet på jobbreise som inntekt i skattemeldingen. Skatteetaten selv har sågar ikke tall på dette. Årsakene er nok mange: Skatteetaten har få muligheter til å kontrollere bruken av bonuspoeng, mange er ikke er kjent med regelverket, det er vanskelig å verdsette fordelen og de færreste har vært bevisst hvilke poeng som er opparbeidet gjennom jobben og hvilke poeng som er et resultat av private reiser.

De nye reglene, som innebærer at arbeidsgiver må beregne den skatte-pliktige fordelen når bonuspoengene brukes og rapportere dette til Skatte-etaten, er en oppskrift på unødvendig byråkrati i næringslivet.

For å etterleve de nye reglene må arbeidstager i praksis:

■■ utarbeide skjemaer der bonuspo-eng føres korrekt og nøyaktig, der det må skilles mellom privatreiser og jobbreiser

■■ finne pris for tilsvarende reise som bonuspoengene har vært benyttet til

■■ skille mellom nåværende og tidli-gere arbeidsgivers tjenestereiser.

■■ Og hvis bonuspoengene kun har vært benyttet som delbetaling på rei-sen, må også den verdien utregnes.

Ved endringer i regelverket må hensynet til riktig skatt alltid veies opp mot hensynet til praktikable regler. Når kostnadene til etterle-velse sannsynligvis langt overstiger fordelen ved innføring av nye regler bør varsellampene blinke.

Minstefradraget ble engang innført som et sjablonfradrag som skulle dekke kostnader relatert

til arbeidstageres arbeidsinntekt. Hovedbegrunnelsen for innføringen var at Skatteetaten skulle slippe å ta stilling til alle arbeidstageres ulike og mer eller mindre godt dokumenterte arbeidsrelaterte kostnader. Det er et tankekors at ikke lovgiver ser samme behovet for sjablonregler eller bunn-fradrag når det er arbeidstagere og arbeidsgivere som påføres byrdene.

Noen vil hevde at reglene ikke er problematiske, fordi arbeidsgiver jo kan nekte den ansatte å bruke bonuspoengene privat, og da slipper arbeidsgiver å beregne og innberette fordelene. Vi tror dessverre at mange vil benytte poengene fra jobbreisene, uavhengig av arbeidsgivers mer eller mindre klare instruksjoner.

Bonuspoeng kan opptjenes både på private reiser, på jobbreiser og ved annen bruk. Både ansatte, arbeids-givere og Skatteetaten vil slite med å holde oversikt og kontrollere rett etterlevelse av regelverket. Det er da nærliggende å tenke seg at det bare er de mest samvittighetsfulle som skattlegges for fordelen – eller velger å overholde arbeidsgivers formanin-ger om ikke å bruke poengene privat.

Det er i det hele tatt svært uheldig å ha regler som bare i begrenset grad kan kontrolleres.

De nye skattereglene for bonuspo-eng er i beste fall et millimeter-regel-verk som bommer når en vurderer dem i et kost-nytte-perspektiv. I verste fall er reglene så finmaskede og detaljerte at de ikke vil bli fulgt opp i praksis.

Vi er opptatt av å etterleve skat-tereglene. Men på samme måte som Skatteetaten vurderer bruk av ressurser og prioriteringer for å inndrive skatt, må arbeidsgivere og arbeidstagere få praktikable og fornuftige regler. I det minste bør reglene forenkles, for eksempel ved å innføre et bunnfradrag som gjør at de fleste slipper å bale med denne skatteplikten.

Per-Ole Hegdahl, advokat i SkattebetalerforeningenDette innlegget stod også på trykk i Dagens Næringsliv 12. januar

FOR MYE BAL MED FLYBONUSSKATTEN


Diett – ikke nødvendigvis lett

Arbeidsgivers dekning av kost på reiser

I utgangspunktet står arbeidsgiver og ar-beidstaker fritt til å avtale godtgjøring for kost på reiser i forbindelse med arbeidet. Hvilken utgiftsdekning den ansatte har krav på vil derfor normalt være regulert

i avtalen mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.Statens særavtale regulerer hvilken utgifts-

dekning de ansatte i staten har krav på ved reiser for sin arbeidsgiver. Men også mange private bedrifter har gjennom egne avtaler knyttet seg til disse reisereglene.

Arbeidstaker kan få dekket kostutgiftene sine på flere måter. De vanligste måtene er:

Kostgodtgjørelse (etter statens satser, ta-riffavtale eller skattedirektoratets forskudds-satser) Refusjon (dekning etter regning/bilag) Naturalytelse (arbeidsgiver tar regningen di-rekte)

KostgodtgjørelseKostgodtgjørelser er ytelser (ulegitimert) som en arbeidstaker mottar til dekning av kostna-der i forbindelse med utførelse av arbeid. Hvor mye arbeidstaker kan få godtgjort er altså avhengig av avtalen mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.

For at dekningen skal være trekkfri må imidlertid vilkårene i skattebetalingsforskrif-ten § 5-6-12 være oppfylt, herunder blant annet korrekt utfylt reiseregning.

Tidligere var vilkår og satser for utbetalin-ger etter statens særavtale stort sett i sam-svar med vilkår og satser etter skattereglene. Utbetalinger etter særavtalen var derfor også trekkfrie for mottaker. Dette har, som kjent, endret seg. Skattemyndighetene og Finans-departementet har de siste årene i stor grad fastsatt egne satser for hva som kan utbetales

trekkfritt (skattefritt). På den måten har man løsrevet skattereglene fra Statens særavtale – som forhandles mellom partene i arbeidslivet.

Skattedirektoratets forskuddssatser er i de fleste tilfeller lavere enn det som følger av sær-avtalene, noe som medfører at godtgjørelsen som regel må splittes i en trekkpliktig og en trekkfri del - hvis arbeidstaker og arbeidsgiver bruker satsene i særavtalen.

Kostgodtgjørelse – reise med overnatting innlandEtter statens særavtale kan merutgifter til kost på reiser med overnatting innland i 2019 dek-kes med 780 kroner per døgn, uavhengig av type overnattingssted.

For å få utbetalt kostgodtgjørelse på tjenes-tereise med overnatting trekkfritt må godt-gjørelsen være utbetalt i samsvar med Skat-tedirektoratets satser (eller lavere) og følge legitimasjonskravene i skattebetalingsforskrif-ten (paragraf 5-6-12, tredje ledd).

I 2018 kom det en innstramming skattemes-sig. Kostdekning ved overnatting på hotell skulle ikke lenger følge satsene i særavtalen, og det ble fastsatt en egen lavere sats. Ved an-nen type overnatting enn hotell har det lenge vært slik at arbeidstaker har fått et skatteplik-tig overskudd ved å bruke statens satser – men også disse satsene ble i 2018 vesentlig redusert.

Skattedirektoratets trekkfrie satser er av-hengig av type overnattingssted og utgjør i 2019 følgende:2019Hotell 578Hotell inkl. frokost 462Pensjonat eller hybel/brakke uten kokemuligheter 161

Hybel/brakke med kokemuligheter eller privat (yrkesreise) 89

Når det gjelder overnatting med kokemulighe-ter, så er det viktig å være klar over at denne satsen bare kan utbetales til ansatte på yr-kesreise. Pendlere kan fra 2018 ikke lenger få dekket kost på reiser med overnatting når det er mulig å oppbevare og tilberede mat i pend-lerboligen.

I og med at dekning etter statens særavtale er høyere enn det som kan utbetales trekkfritt, må dietten deles i en trekkfri og en trekkpliktig del.Eksempel:Karl får dekket diett etter statens satser når han reiser i forbindelse med arbeidet. Det betyr at han har krav på 780 kroner i døgndiett når han reiser med overnatting. Karl overnatter på hotell der frokosten ikke er inkludert i prisen.Regnestykket blir som følger:Statens satser kr 780Trekkfri sats (skatteregler) kr 578Trekkpliktig utbetaling kr 202Trekkfri utbetaling utgjør kr 578. Trekkpliktig utbetaling utgjør kr 202(kr 780 – kr 578).

Diettgodtgjørelse ved nytt diettdøgnFor reiser med overnatting, der reisefraværet strekker seg 6 timer eller mer inn i et nytt (på-følgende) døgn, kom det en endring i særavta-len fra 22. juni 2018 som medførte at arbeids-taker bare fikk utbetalt godtgjørelse basert på dagsatsene. Tidligere var det slik at arbeids-taker fikk diettgodtgjørelse etter satsen som gjelder ved overnatting for et helt nytt døgn. Denne endringen fikk også virkning skatte-

Det er ikke enkelt å ha kontroll på diettreglene. Det siste halvannet året har vært preget av mange endringer, både i skattereglene og i særavtalene, noe som har gjort det utfordrende å være lønnsmedarbeider. Vi skal derfor prøve å gi deg en oversikt over hvilke regler som gjelder, slik at du kan møte 2019 med oppdatert kunnskap.

| LØNN/FRYNSEGODER |


Vil du vite mer?Vi har laget et nettkurs om de nye diettreglene som gir deg 1 time opp-datering. Les mer om kurset og bestill det på skatt.no/kurs


messig i 2018 siden man ikke hadde noen egne regler skattemessig.

Med virkning fra 2019 er det foretatt en endring i skattereglene (reversering til slik det var før 22.juni 2018) ved at reiser på 6 timer eller mer inn i døgn uten overnatting (påbe-gynt døgn) godtgjøres etter døgndiettsats for type overnattingssted for siste overnatting. Ved overnatting på hotell vil arbeidstaker altså i det påfølgende døgnet få utbetalt et høyere beløp hvis vedkommende følger Skattedirektoratets forskuddssatser, enn det han eller hun har krav på etter særavtalen.

MåltidstrekkFår arbeidstaker dekket ett eller flere måltider på reisen, må godtgjørelsen reduseres med 20 prosent (frokost), 30 prosent (lunsj) og 50 pro-sent (middag). Satsene for måltidstrekk er de samme både etter særavtalen og skattereglene, og gjelder både ved reiser i Norge og utenlands.

Etter særavtalen skal måltidstrekk foretas i høy sats (780 kroner) selv om det i det på-følgende døgnet bare utbetales dagdiettsats. I kommentarene til statens særavtale fremgår det at måltidstrekket likevel ikke kan overstige diettsatsen for den aktuelle dagen. Etter skatte-reglene foretas måltidstrekk basert på døgndi-ettsatsen for type overnattingssted f.o.m 2019. I tillegg er det viktig å legge merke til at både overskuddsberegning og måltidstrekk skal foretas per døgn – og ikke som tidligere hvor hele reisen ble sett under ett.Eksempel: Tobias får dekket diett etter særav-talen når han reiser i forbindelse med arbei-det. I januar 2019 er Tobias på en tjenestereise som varer i 1 døgn og 8 timer. Han overnatter på hotell der frokosten er inkludert i prisen. Han blir påspandert middag både dag 1 og dag 2. Utbetaling etter særavtalen:Døgn 1: kr 780 - kr 156 - kr 390 kr 234 Døgn 2: kr 307 - kr 390 kr 0 (kan ikke være negativ)Sum kr 234Trekkfri sats (skatteregler):Døgn 1:kr 578 - kr 116 - kr 289 kr 173 Døgn 2:kr 578 - kr 289 kr 289Trekkpliktig overskudd døgn 1: kr 234 (utbetalt) – 173 (trekkfritt) = kr 61

Tobias har ikke krav på noen utbetaling i døgn 2 etter særavtalen siden måltidstrekket er høyere enn diettgodtgjørelsen, og trekkfri sats for døgn 2 kan ikke benyttes mot overskudd fra døgn 1.

Hadde derimot Tobias fått dekket diett etter Skattedirektoratets forskuddssatser ville han kun-ne fått utbetalt kroner 462 skattefritt og trekkfritt – altså høyere enn særavtalen.

Når reisen i det påbegynte døgnet er under 6 timer, kan det ikke gis kostgodtgjørelse. Da kan det heller ikke gjøres et måltidstrekk. Arbeids-

giver kan i stedet dekke måltider i det påbe-gynte døgnet direkte eller refundere utgiftene uten skattlegging. Dette er en konsekvens av at overskudd og måltidstrekk skal beregnes per døgn og gjelder uansett hvordan man overnat-ter.

Det er likevel unntak ved overnatting på ho-tell hvor frokost er inkludert. Da skal det alltid foretas måltidstrekk selv om den ansatte velger å spise frokosten senere (i påfølgende døgnet).

Kostgodtgjørelse – reise med overnatting utlandEtter statens særavtale (utenlandsregulativet) beregnes kostgodtgjørelsen ut fra egne satser for land/by og reisens varighet. Satsene avhen-ger altså ikke av type losji.

I 2018 kunne arbeidstaker skattemessig få utbetalt kostgodtgjørelse etter satsene i sær-avtalen (utland) uten at det ble noe overskudd, forutsatt at men overnattet på hotell. I 2019 er dette endret, og nå gjelder Skattedirektoratets forskuddssatser ved reiser innenlands fullt ut også for reiser utenlands.

Eksempel: Kari får dekket diett etter sta-tens satser når hun reiser i forbindelse med arbeidet. I januar 2019 var hun på et arbeids-oppdrag i London og bodde på hotell. Det be-tyr at hun har krav på 900 kroner i diett per døgn. Skattedirektoratets trekkfrie sats er på 578 kroner, slik at 322 kroner av utbetalingen blir trekkpliktig.

Diettgodtgjørelse ved nytt diettdøgnOgså i utenlandsregulativet ble det endrin-

ger når det gjelder diettgodtgjørelse ved nytt diettdøgn. I stedet for å ha rett på full diettgodt-gjørelse fikk arbeidstaker f.o.m 22. juni 2018 bare rett på 50 prosent av satsen (tidligere 100 prosent) dersom reisen varer fra 6 til 12 timer inn i det nye døgnet. Endringen i særavtalen medførte også endring i den skattemessige be-handlingen i 2018. Fra 2019 følger ikke lenger skattereglene satsene i særavtalen. På reise i 6 timer eller mer inn i nytt døgn uten overnat-ting vil arbeidstaker kunne få utbetalt full di-ettgodtgjørelse (tilsvarende siste overnatting).

Når det gjelder måltidstrekk foretas det på tilsvarende måte som ved reiser innenlands.

Kostgodtgjørelse – reiser uten overnatting innland (dagreiser)

I 2018 var satsene i særavtalen i samsvar med Skattedirektoratets trekkfri satser, men f.o.m 2019 er det fastsatt egne, lavere skattefrie satser. Det er positivt at disse satsene nå fast-settes uavhengig av særavtalen, slik at også dis-se kan fastsettes ved starten av året sammen med øvrige forskuddssatser. Gjeldende satser for 2019 er:Satser 2019SæravtaleSkattefrie satser

Fravær fra 6 til og med 12 timer307200Fravær over 12 timer570400

Ved måltidsfradrag etter særavtalen skal dette alltid beregnes ut fra overnattingssatsen (780 kroner), selv om det er en dagreise. Skatte-messig tar man utgangspunkt i faktisk sats (200/400).

For at utbetalingen skal være trekkfri må reisen være en tjenestereise etter skattereglene. Hva man skal legge i dette begrepet har vært og er uklart, men skattemyndighetene har for-søkt å komme med noen avklaringer på hvem som har krav på ulegitimert diettgodtgjørelse på dagsreiser.

Krav om yrkesreiseI en kunngjøring fra Skattedirektoratet i ok-

tober 2017 ble det presisert at en arbeidstaker som har reise som en del av sitt ordinære arbeid ikke kan motta trekk- og skattefri kostgodtgjø-relse. I vurderingen av om arbeidstaker utøver ordinært arbeid skal det for det første sees hen til det skattemessige yrkesreisebegrepet. For å kunne motta diettgodtgjørelse skattefritt må arbeidstaker være på en yrkesreise slik det er definert i bestemmelsene i FSFIN 6-44-13. Siden yrkesreiser ofte er utøvelse av ikke-ordinært arbeid så vil spørsmålet om dekning av kost som utgangspunkt kunne avgjøres på samme måte som ved dekning av reisekostnader.

I forskuddsmeldingen for 2019 er det pre-sisert at arbeidsreiser som blir til yrkesreiser på grunn av behov for å frakte utstyr med bil, ikke innebærer at man får mulighet til trekk- og skattefri kostgodtgjørelse, selv om dette er en yrkesreise per definisjon. Det samme ble ut-talt å gjelde ansatte som har reise-/transport-oppdrag som en del av sitt ordinære arbeid, for eksempel sjåfører, flybesetning, mannskap på båter, politi i UP-tjeneste osv.

Tilleggskrav om merkostnaderI tillegg til kravet om at arbeidstakeren må

være på en yrkesreise, må han også ha merkost-nader til kost. I Skatte-ABC 2018/19 fremkom-mer følgende om kravet til merkostnader:

«Hvorvidt skattyter rent faktisk pådrar seg merkostnader eller ikke, beror i stor grad på ar-beidssituasjonen. For arbeidstakere hvor arbeidet nødvendiggjør regelmessig reiseaktivitet, vil det normalt ikke foreligge en merkostnadssituasjon fordi det er tilstrekkelig forutsigbarhet mht. be-spisning. Med regelmessig reiseaktivitet menes tilfeller hvor arbeidstaker som en naturlig del av sitt arbeid må forflytte seg, nettopp fordi han/hun ikke har en stedbunden arbeidsplass. Generelt vil dette være tilfelle for f.eks. håndverkere og selgere.

| LØNN/FRYNSEGODER |


Merkostnader til kost kan imidlertid oppstå for reiser som ikke utføres som en del av det ordinære arbeidet.»

Skattemyndighetene er av den oppfatning at det er arbeidsgiver som er nærmest, og dermed best egnet, til å foreta en vurdering av om den ansatte oppfyller vilkåret om «merkostnad». Vi opplever imidlertid at mange er usikre på hva som ligger i begrepet merkostnad, og det er uheldig at skattemyndighetene ikke har kommet med noen konkrete retningslinjer for vurderingen.

Det er altså ikke nok at man rent faktisk på-drar seg en merutgift, men det kreves at reise-ne ikke er en del av den ordinære arbeidssitua-sjonen. Slik vi forstår reglene, er spørsmålet om reiseaktiviteten er en påregnelig følge av det arbeidet man skal utføre i henhold til arbeids-kontrakten. Er det mulig å planlegge reisene, i den forstand at de er forutsigbare eller ikke? Reisehyppigheten er i seg selv ikke avgjørende, men det er klart at jo mer man reiser i jobben, jo lettere vil man kunne si at reisene er forut-sigbare og mulig å planlegge.

Det er mange uklare skjønnsmessige gren-ser, og vi håper at skattemyndighetene kan komme opp med noen flere avklaringer slik at

reglene blir enklere å etterleve. Ingen er tjent med at det lages regler som skaper stor usik-kerhet.

Kostgodtgjørelse – reise uten overnatting utland (dagreiser)

For reiser i utlandet uten overnatting kan arbeidstaker etter statens særavtale få dekket diett med 50 prosent av full døgnsats ved fra-vær fra 6 inntil 12 timer. Ved fravær fra og med 12 timer kan han eller hun få full døgndiettsats for vedkommende land. Fra og med 2019 føl-ger man ikke satsene i særavtalen ved reiser utenlands, siden det er fastsatt egne skattefrie satser på dagreiser som gjelder både innen-lands og utenlands(se ovenfor under dagsreiser innenlands)

RefusjonNår arbeidsgiver dekker legitimerte utgifter,

altså utgifter som fremgår av kvittering, er det snakk om en refusjon. Normalt er det ikke noen beløpsgrense (skattemessig) for refusjoner. Unntaket er ved refusjon av overtidsmat, hvor det i 2019 er en beløpsgrense på 200 kroner. Ut-gifter som er dokumentert kan altså i hovedsak dekkes trekk- og skattefritt.

Når det gjelder kostgodtgjørelser har Skat-tedirektoratet presisert at det er et vilkår om at arbeidstakere må være på en yrkesreise og ha merkostnader til kost for å kunne få trekkfri diett på reiser uten overnatting (dagdiett). Det samme vilkåret må legges til grunn i de tilfeller der arbeidstaker får refundert utgifter til kost etter regning på dagsreiser eller hvor arbeids-giver dekker kostnaden direkte. Det betyr at fri kost/refusjon må behandles fullt ut som lønn hvis vedkommende ikke er på en tjenestereise etter skattereglene.

Eksempel: Per er håndverker og er på en yrkesreise som varer 5 timer. Reisen anses å være en del av hans ordinære arbeidssitua-sjon siden han reiser regelmessig i jobben. Per pådrar seg utgifter til lunsj på kroner 300 som arbeidsgiver dekker.

Ved refusjon er hele dekningen på kroner 300 skattepliktig som lønn

Hadde arbeidsgiver dekket matutgiftene direkte ville Per bare blitt beskattet for fri kost et måltid – kroner 46. (2019-sats) SB


Unngå dobbelt-beskatning ved arbeid i utlandetDe viktigste reglene å vite om:

Det første du skal være klar over er at skatteplikten til Norge ikke opphører automatisk ved slike opphold, og det er derfor viktig å være klar over hvilke muligheter

du har - særlig når det gjelder å unngå dob-beltbeskatning.

Emigrert?Når du fra før er skattemessig bosatt i Norge, skal det mye til for at du anses emigrert etter skatteloven. Når du er skattemessig bosatt i Norge, har du skatteplikt til Norge for global inntekt og formue etter norske skatteregler. Det innebærer at du må innrapportere også utenlandske inntekter i din norske skattemel-ding.

Tre vilkår være oppfylt for at du skal anses emigrert:

Du må ta varig opphold i utlandet, verken du eller dine nærstående (ektefelle, samboer eller mindreårige barn) kan disponere bolig i Norge, og du kan ikke oppholde deg i Norge i mer enn 61 dager per år i de tre første årene etter utflytting.

Dersom du har vært bosatt i Norge i min-dre enn 10 år før du tar fast opphold i utlandet, anses du emigrert fra Norge det året samtlige av vilkårene er oppfylt. Dersom du har vært bosatt i Norge i mer enn 10 år i løpet av livet – tar det lenger tid: Da må vilkårene være opp-fylt i de tre påfølgende årene etter utflytting, og du oppnår først skattemessig emigrasjon fra 1. januar i det fjerde året etter utflytting.

Eksempel: Du solgte din bolig og tok fast opp-hold i utlandet fra 1. juni 2018, etter å ha bodd i Norge mer enn 10 år. Dersom du ikke oppholder deg i Norge mer enn 61 dager per år i årene

2019 til 2021, vil du anses emigrert fra 1. januar 2022. Frem til 2022 er du etter skatteloven i utgangspunktet skattepliktig til Norge for all inntekt og formue i Norge og i utlandet.

Dette innebærer at selv ved relativt langva-rige arbeidsopphold vil man altså fortsatt har full skatteplikt til Norge etter norske skatte-regler. Skatteplikten begrenses imidlertid i to retninger:

Av egne regler i skatteloven av bestemmel-ser i skatteavtalen med landet du arbeider/oppholder deg i.

Det sentrale med disse regelsettene er at de har mekanismer som skal hindre dobbelt-beskatning, det vil si at du skattlegges både i Norge og vedkommende utland for samme inntekt.

EttårsregelenEn svært praktisk regel å være klar over når du er utstasjonert i utlandet, er ettårsregelen. Den er veldig gunstig, særlig dersom du ikke betaler skatt i arbeidslandet.

Regelen gjelder kun lønnsinntekter (du vil ha skatteplikt for annen global inntekt og for-mue), og innebærer i praksis at du ikke betaler skatt på lønnsinntekten i Norge. Den er sær-lig gunstig om du ikke har andre inntekter i Norge.

Vilkårene for å bruke ettårsregelen er at: Du har et arbeidsopphold i utlandet med en

varighet på minst 12 måneder, du ikke opphol-der deg i Norge i mer enn 72 dager år tolvmåne-dersperiode, vedkommende utland har rett til å skattlegge inntekten din – det vil si at Norge ikke har eksklusiv beskatningsrett til inntekten etter skatteavtalen, noe som blant annet kan være tilfellet med visse inntekter fra det of-fentlige, og arbeidet må ikke i hovedsak foregå

utenfor et lands territorium. Merk at når det gjelder tillatt opphold i

Norge («72-dagersregelen»), skal det vurderes gjennomsnittlig over hele perioden - tillatte oppholdsdager i Norge skal vurderes med ut-gangspunkt i den totale perioden som uten-landsoppholdet varer. Dersom du har vært mer enn 72 dager i Norge ett år, kan du altså likevel ha krav på skattenedsettelse vedkommende år, dersom du over hele perioden har oppholdt deg gjennomsnittlig mindre enn 72 dager pr. tolv-månedersperiode.

Dersom du har blitt nektet skattenedset-telse etter ettårsregelen, eller ikke har krevd dette, fordi du oppholdt deg mer enn 72 dager i Norge et aktuelt år, bør du derfor vurdere om du skal kreve endring av den tidligere skatte-fastsettingen. Normalt kan man bare be om endring fem år tilbake i tid, men fordi det er skattelovgivningen som gir anvisning på en slik gjennomsnittsberegning, mener vi at du kan be om at også skattefastsettinger for år lenger tid tilbake enn fem år tas opp på nytt.

I skattemeldingen må du kreve slik nedset-telse særskilt (post 1.5.6), og fylle ut skjemaet RF-1150.

KreditreglerDersom du ikke oppfyller kravene i ettårsrege-len, for eksempel fordi du er næringsdrivende eller fordi oppholdet i utlandet er på mindre enn ett år, kan du i stedet få begrenset skat-ten din i Norge gjennom kreditreglene i skat-teloven. Da tas inntekten opp til beskatning i Norge, men du skal ha skattefradrag (krone for krone) for skatten som er betalt i utlandet.

Fordi fradraget er begrenset til skatten som er betalt i utlandet, og du ikke får fradrag for mer enn det skatten på den aktuelle inntekten er i Norge, bør du da heller påberope deg ett-årsregelen dersom du oppfyller vilkårene i den.

I skattemeldingen krever du kreditfradrag ved å krysse av i post 1.5.6, og fylle ut skjemaet RF-1147.

SkatteavtaleneSå kan skatteplikten din til Norge for den uten-landske inntekten også begrenses av skatte-avtale som Norge har inngått med landet du arbeider i. Skatteavtaler er avtaler Norge har inngått med andre land for å unngå dobbeltbe-skatning i tilfeller hvor en inntekt eller formue har tilknytning til flere land.

Bruk av skatteavtalene er et alternativ til å

Stadig flere nordmenn arbeider i utlandet i en lengre eller kortere periode av karrieren. I oljebransjen har utstasjonering vært vanlig lenge, men i stadig nye bransjer blir dette en aktuell problemstilling – og globaliseringen har også aktuelt kortvarige utstasjoneringer og lengre tjenestereiser.AV ADVOKAT BÅRD ERLEND HANSEN, BEH(A)SKATT.NO, 45 95 61 71

| UTLAND |


Unngå dobbelt-beskatning ved arbeid i utlandetbruke ettårsregelen eller kreditreglene i skatte-loven, og benyttes dersom disse andre reglene ikke kan benyttes eller dersom skatteavtalen gir et mer gunstig resultat.

Skatteavtalene er ulike, og det er viktig å finne frem til den avtalen som gjelder i ditt tilfelle. Det er to hovedmodeller; kreditavtaler og unntaksavtaler, hvorav kreditavtalene er de vanligste.

I en kreditavtale er det slik at begge land kan skattlegge inntekten, men det ene landet (normalt bostedsstaten) skal gi fradrag for skatten som er betalt i kildestaten (landet der arbeidet er utført). En unntaksavtale innebæ-rer at det bare er det ene landet som skattlegger inntekten (som oftest kildestaten, altså den stat arbeidet er utført i).

Skatteavtalene regulerer også hvor du skal anses skattemessig bosatt: Selv om du anses bosatt i Norge etter skatteloven, er det ikke sikkert du er bosatt i Norge i henhold til skat-teavtalene – særlig ved lengre utstasjoneringer når du har med deg familien.

I skatteavtalene avgjøres spørsmålet om hvor du skal anses bosatt etter en særlig re-gel («utslagsregelen», eller «tie-breaker rule»): Skattemessig bosted avgjøres først etter hvor du disponerer fast bolig. Hvis du disponerer fast bolig i begge land, skal du anses bosatt ut fra hvor du har de sterkeste personlige og økonomiske bånd. Kan heller ikke det avgjøre spørsmålet, blir det avgjørende hvor du har «vanlig opphold», eventuelt statsborgerskap.

Dersom du anses skattemessig bosatt i ut-

landet etter skatteavtalen, har det stor praktisk betydning: Da har du ikke lenger globalskat-teplikt til Norge – du er kun skattepliktig til Norge for visse inntekter og formue med kilde i Norge (stedbunden beskatning).

Merk likevel at mange skatteavtaler ikke omfatter formuesskatt – derfor kan du være skattepliktig til Norge for din globale formue selv om du er bosatt i et annet land etter skat-teavtalen.

Trenger du hjelp?Dersom du planlegger utstasjonering, har vært eller er utstasjonert – eller for øvrig har skat-tespørsmål knyttet til internasjonale forhold, tar vi gjerne en prat med deg for å avklare din skattesituasjon. SB


Spekket med løfterRegjeringen får ny regjeringsplattform:

Regjeringen Solberg fikk et nytt re-gjeringsparti i januar. KrF sa ja til å være med i regjeringen, etter lange forhandlinger, og dermed får regje-ringen også et nytt verdigrunnlag.

Det er svært interessant lesning. Vi tar deg gjennom hovedpunktene.

SkattRegjeringen varsler først og fremst at den vil fortsette å kutte skatter – med siktemålet å gjø-re det mer lønnsomt å jobbe. Skatten på inntekt skal senkes, er det klare signalet.

I regjeringserklæringen skriver regjerings-partiene at «skattesystemet skal være vekstfrem-mende og legge til rette for styrket konkurran-sekraft og at det skapes flere nye og lønnsomme arbeidsplasser. Samtidig må skattesystemet være enkelt, forståelig og håndterlig for de som blir be-skattet. Regjeringen ønsker et skattesystem som stimulerer til arbeid og innsats, og et lavere skat-tenivå for å gi mer valgfrihet til familiene.»

Blant grepene du kan forvente å lese mer om de neste årene er fjerning av fradrag, forsøk på å kutte eiendomsskatt, endringer i momssyste-met og fortsatt kutt i formuesskatt.

På skattefeltet har regjeringen pekt ut disse punktene som konkrete mål:■■ Senke det totale skatte- og avgiftsnivået.■■ Forbedre skattesystemet ved å redusere

skattesatser og gjennomgå skattefradrag som har liten tilknytning til inntekt og arbeid med sikte på forenkling.■■ Sikre skattegrunnlaget ved å unngå uthu-

ling.■■ Beskatte naturressurser slik at overskud-

det tilfaller fellesskapet og innrette skattesys-temet slik at det fører til samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer.■■ Forebygge overskuddsflytting for å sikre

skattegrunnlaget og være en pådriver inter-nasjonalt for langsiktige og prinsippbaserte fellesløsninger mot skatteomgåelse.■■ Styrke den generelle ordningen for gunstig

kjøp og tildeling av aksjer og opsjoner i egen bedrift.■■ Vurdere om aksjesparekontoordningen

(ASK) kan inkludere unoterte aksjer.■■ Vurdere forbedringer i skattefunnordnin-

gen.■■ Gjennomgå og forenkle merverdiavgifts-

systemet med mål om å redusere antall satser.■■ Redusere eiendomsskattesatsen med

ytterligere én promilleenhet for boliger og fritidsboliger fra 5 til 4 promille.■■ Fortsette nedtrapping i formuesskatten for

arbeidende kapital.■■ Fastholde fjerningen av arveavgiften.■■ Utrede en modell med minstefradrag for

selvstendig næringsdrivende som alternativ til faktiske fradrag.■■ Fjerne engangsavgift for biler over 20 år.■■ Avvikle grensen for avgiftsfri import i

2020.■■ Videreføre tax free-endringen som ble

gjennomført i 2014 der tobakkskvoten kan byttes inn i alkohol.

Samtidig dukker det også opp litt overraskende punkter andre steder i erklæringen. Blant an-net vil regjeringen innføre et eget bompenge-fradrag. Hvordan dette samsvarer med ønske om forenkling og kutte skattefradrag med liten tilknytning til inntekt, fremkommer ikke. Inn-retningen av et slikt fradrag – om det kommer – er ikke kjent.

I tillegg fokuserer regjeringen, i hvert fall i kommunikasjonen, på forenklinger. Det gjen-står å se om det faktisk blir enklere å være næ-ringsdrivende, ettersom enkelte av endringene regjeringen har gjort de siste årene har gjort det vanskeligere å være næringsdrivende. Rent konkret skriver regjeringen at de vil jobbe for at rapporteringen blir enklere, blant annet gjennom digitalisering.

GründereEn tilsynelatende viktig del av erklæringen er forholdene for nystartede bedrifter.

– Ved å starte og drive bedrifter skapes det arbeidsplasser, verdier og felleskap. Lokalt og nasjonalt eierskap er viktig for utviklingen av hele Norge, skriver regjeringen i plattformen

Videre påpekes det at det skal være enkelt og ubyråkratisk å starte nye bedrifter og å etablere flere arbeidsplasser.

Det blir lansert flere svært interessante for-

slag for gründere – forslag som har vært fore-slått i mange år. Minstefradrag for selvstendig næringsdrivende er et av målene som er på bor-det. Andre forslag, eller mål, tyder på at man er villig til å se på sikkerhetsnettet gründere har, deriblant sosiale rettigheter.

Andre punkter verdt å nevne er:■■ Vurdere virkemidler for å fremme privat-

personers investeringer i oppstartsvirksom-het, herunder økt skattefradrag.■■ Heve grensen for halvårlig innrapporte-

ring av moms.■■ Heve grensen for revisjonsplikt for virk-

somheter som bruker autorisert regnskaps-fører.■■ Ha et mål om netto innsparinger for be-

driftene som følge av avbyråkratisering.■■ At små og mellomstore bedrifter skal få

reell mulighet til å konkurrere om relevante offentlige anbud.■■ Utrede muligheten for å la selvstendig

næringsdrivende og småbedrifter få betale skatter og sosiale avgifter etterskuddsvis.■■ Gjennomgå og forbedre opsjonsbeskatning

for gründerbedrifter og skatteinsentivordnin-gen ved investering i gründer- og oppstarts-bedrifter.

Vil ha en ren vaskebransjeEt forslag fra flere år tilbake, fradrag for tjenes-ter i hjemmet, har også fått sin renessanse. Det-te, og fradrag for håndverkertjenester, var hyp-pig diskutert for noen år siden, men ble begravet etter at en rapport fra Finansdepartementet viste at innføringen av fradrag ville kostet mil-liardbeløp. Riktignok var det den gang fradrag for håndverkertjenester som ble avfeid, og der-med er det ikke usannsynlig at vi ser konturene av en ny rapport fra Finansdepartementet i løpet av de nærmeste to årene.

– Det er en viktig oppgave å legge til rette for at flere kommer inn i arbeidslivet. Regjeringen vil vurdere om det bør gis økonomiske insen-tiver til personer som ønsker å utføre enkle tjenester for andre, og hvordan det kan gjøres enklere for kunden å betale for og skatte av dette i tråd med lover og regler. Samtidig må den som utfører arbeidet oppnå trygderettigheter som arbeidstaker, skriver regjeringen.

Den nye regjeringsplattformen er full av konkrete løfter. Den er imidlertid noe vagere på hva som må prioriteres bort.

| SAMFUNN |


Stimulere pensjonssparingRegjeringen varsler at den kommer til å se på ulike virkemidler for å stimulere til privat pen-sjonssparing. I tillegg varsles det at den almin-nelige aldersgrensen skal økes til 72 år også i sta-ten og at gjennomføringen av pensjonsreformen skal fortsette.

I tillegg skrives følgende:■■ Følge opp nye avtaler om avtalefestet pen-

sjon, og videreføre statens bidrag til AFP i pri-vat sektor, men ikke øke utover dagens nivå når det gjelder kostnad eller andel, dersom partene i arbeidslivet velger å opprettholde ordningen.■■ Gjennomføre en evaluering av pensjons-

reformen, herunder utviklingen av den reelle pensjonsalderen og kjøpekraften, for å sikre et bærekraftig pensjonssystem for fremtiden.■■ Gjennomgå alle særaldersgrenser for å

vurdere om de fremdeles er hensiktsmessige å opprettholde.■■ Sette ned et partssammensatt utvalg for å

vurdere pensjon fra første krone.■■ Vurdere tiltak som bidrar til at eldre ar-

beidstakere kan stå lenger i arbeid, herunder vurdere ytterligere heving av den øvre alders-grensen i arbeidsmiljøloven.■■ Legge til rette for trygge og forutsigbare

rammer for privat pensjonssparing og private tjenestepensjonsordninger.

– Som skattebetalernes forening er det mye å glede seg over i regjeringsplattformen, sier adm. dir. Karine Ugland Virik.

Glad for tak på eiendomsskattFørst og fremst er det gledelig at det settes et tak på eiendomsskatten, trekker Ugland Virik frem.

– Eiendomsskatten rammer alle som eier bolig og fritidseiendom. Disse eiendommene er kjøpt av beskattede midler, og både vedlikehold og påkostninger er også gjenstand for merverdi-avgift. Når det nå settes et tak for eiendomsskat-ten bidrar regjeringen samtidig til større grad av likebehandling kommunene i mellom. Det er positivt, sier Ugland Virik.

Kutt i skattenivåSelv om reduksjoner i det totale skatte- og av-giftsnivået ikke er konkretisert er dette også po-sitive signaler, sett med skattyternes øyne. Det sammen gjelder for endringer og insentiver som åpner for å gjøre det enklere å få utført tjenester i hjemmet.

– Fradragsrett for hvit vaskehjelp kan være ett av virkemidlene her, og er noe Skattebeta-lerforeningen kan støtte dersom ordningen vil kunne bekjempe svart arbeid og regelverket samtidig blir enkelt og treffende.

ForenklingerFor næringslivet er det særlig gledelig at et kom-

plisert og omfattende merverdiavgiftsregelverk skal gjennomgås og forenkles i tillegg til at for-muesskatt på arbeidende kapital skal reduseres.

I tillegg gis det føringer for at minstefradra-get skal opprettholdes for personlige skattytere og at et tilsvarende fradrag skal vurderes for de som driver selvstendig næringsvirksomhet.

– Under forutsetning av at et nytt fradrag for næringsdrivende ikke går på bekostning av min-stefradraget for personlige skattytere er Skatte-betalerforeningen også positive til å utrede dette nærmere, avslutter Ugland Virik.

106 kommuner kan tvinges til å senke eien-domsskattesatsen

Målsetningen til regjeringen er å kutte den maksimale eiendomsskattesatsen fra 5 til 4 pro-mille i løpet av inneværende stortingsperiode.

Når dette blir innført er det en rekke kommu-ner som må redusere skattesatsen. Det er svært bra, mener Skattebetalerforeningen.

– Vi mener det er bra at regjeringen tvinger kommuner til å redusere eiendomsskattesat-sene. Det er viktig å huske på at du i utgangs-punktet må betale eiendomsskatten uansett hvor stor inntekt eller formue du har, sier Rolf Lothe, fagsjef i Skattebetalerforeningen.

– Inntil nylig har kommunene hatt anledning til å ilegge 21.000 kroner i eiendomsskatt på en bolig til 3 mill. kroner. Selv om den maksimale grensen reduseres til 12.000 kroner for en slik bolig, er det fortsatt et betydelig beløp og en reell belastning for de aller fleste, sier Lothe.

Han påpeker også at med redusert sats vil det tvinge frem en større grad av likebehandling for boligeiere.

– Tidligere har det vært svært ulikt hvordan eiendomsskatten har slått ut. Nå blir det i større grad lik behandling, uavhengig av hvor du bor, noe som også er positivt.

Må godkjennes av StortingetFinansminister Siv Jensen har, i et svar på skriftlig spørsmål fra SV, fremlagt en liste over kommuner som må kutte eiendomsskattesatsen.

– Statistisk sentralbyrås eiendomsskattestatis-tikk viser at 106 kommuner skrev ut eiendoms-skatt på bolig og fritidseiendom med en sats på over 4 promille i 2018. Disse kommunene må sette ned satsen til maksimalt 4 promille dersom Stortinget vedtar en slik endring, skriver Jensen.

67 av disse kommunene må uansett sette ned satsen fra 7 til maksimalt 5 promille fra 2020.

– Hva som blir den økonomiske virkningen for enkeltkommuner vil avhenge av hvordan kommunene tilpasser seg regelverket gitt en slik satsreduksjon. Kommunene kan blant annet jus-tere bunnfradrag og/eller retaksere eiendom-mene, slik at eiendomsskattegrunnlaget endres. Finansdepartementet vil komme tilbake med en vurdering av økonomiske konsekvenser når et forslag om redusert maksimalsats blir fremmet for Stortinget, skriver Jensen. SB

| SAMFUNN |

ØstfoldHaldenSarpsborgFredrikstadRakkestadHedmarkHamarLøtenNord-OdalSør-OdalEidskogGrueTrysilÅmotTolgaTynsetAlvdalFolldalOsOpplandGjøvikVågåSelSør-FronGausdalVestre TotenNord-AurdalVestre SlidreTelemarkPorsgrunnNotoddenKragerøDrangedalNomeSauheradHjartdalAust-AgderRisørArendalGjerstadVest-AgderKristiansandVenneslaRogalandBjerkreimFinnøyHordalandEtneVaksdalSogn og FjordaneHyllestadHøyangerVikÅrdalFjalerJølsterNaustdalMøre og RomsdalKristiansundRaumaAverøy

GjemnesTingvollSurnadalTrøndelagRindalTrondheimRoanRørosHoltålenMeråkerVerranNamdalseidSnåase – SnåsaLierneGrongFosnesFlatangerNordlandBodøNarvikSømnaBrønnøyHerøyAlstahaugLeirfjordVefsnHattfjelldalDønnaNesnaGildeskålSteigenHamarøy – HábmerDivtasvuodna – TysfjordFlakstadVestvågøyVåganHadselSortland – SuortáAndøyMoskenesTromsKvæfjordSalangenMålselvTorskenBergBalsfjordKarlsøyLyngenSkjervøyNordreisaFinnmarkVardøVadsøKvalsundPorsanger – Porsángu – PorsankiLebesbyGamvikSør-Varanger

KOMMUNENE SOM MÅ JUSTERE EIENDOMSSKATTEN

Oversikt over kommuner som berøres av en eventuell reduksjon i maksimal eien-domsskattesats for bolig- og fritidseien-dom fra 5 til 4 promille. Sammenlignet med satsene for 2018


Skattekortendringer kan gi deg for høyt skattetrekk i 2019

En helt ny metode for å beregne skatten din kan gi svært store utslag:

Tidligere la skatteetaten siste skat-teoppgjør til grunn når skattetrek-ket for det kommende året skulle beregnes. Skattekortet for 2018 var for eksempel fastsatt på bakgrunn

av inntektsopplysningene fra 2016. I år har skatteetaten endret dette. De bruker nå nyere opplysninger fra a-meldingen som arbeidsgi-veren og/eller pensjonsutbetaler rapporterer hver måned.

«Oppsiktsvekkende»Stipulert lønn i skattekortet for 2019 tar ut-gangspunkt i lønnen du har i enten opplysnin-ger som arbeidsgiver har rapportert for oktober 2018, eller opplysninger fra januar til oktober 2018. Det alternativet som gir høyest inntekt av disse to alternativene legges til grunn.

Dette viser opplysninger Skattebetalerfore-ningen har innhentet.

– Det er positivt at skatteetaten nå ønsker å legge ferskere tall til grunn for skattekortet. Imidlertid er selve metoden ganske oppsikts-vekkende, sier Per-Ole Hegdahl. Han påpeker at tilfeldige inntekter som bonusutbetalinger kan medføre at du får helt feil skattetrekk:

– Hvis oktoberlønnen din er høyere enn normalt, på grunn av bonus, honorarer, bi-inntekter eller andre skattepliktige ytelser, så vil grunnlaget for beregningen av inntekt som er bestemmende for neste år også bli for høyt.

All grunn til å sjekke!Dersom du har tabellkort vil ikke dette nødven-digvis bety så mye. Dersom du har prosentkort

vil du kunne oppleve at skattetrekket blir langt høyere enn det trenger å være neste år.

Du kan se hva som er rapportert om deg i a-meldingen i innsynstjenesten Mine inntekter og arbeidsforhold.

– Nå er det for de langt fleste bedre at inn-

tekten settes for høyt og at man får igjen på skatten, fremfor at skattekortet medfører et for lavt trekk som ender med baksmell. Uansett gir den nye beregningsmåten all grunn til å sjekke skattekortet ekstra nøye for inntektsåret 2019, sier Per-Ole Hegdahl. SB

– Den nye beregningsmåten gir svært god grunn til å sjekke skattekortet ekstra nøye, sier Per-Ole Hegdahl, advokat og rådgiver i Skattebetalerforeningen.AV PER-OLE HEGDAHL, ADVOKAT I SKATTEBETALERFORENINGEN

| SKATTEMELDINGEN |


Hvis du leier ut eiendommen gjen-nom et utleiebyrå/bookingfirma som beregner seg provisjon, er leieinntektene, grunnlaget for be-regning av skattepliktig del, nå lik

bruttobeløpet før provisjon er fratrukket. Dette gjelder fra og med inntektsåret 2018.

Tidligere tolket skattemyndighetene dette annerledes, slik at det var leieinntektene etter provisjon som ble lagt til grunn som inntekt i sjablongen.

Kan bety mye for fritidseiendomEndret praksis knyttet til hva som er grunn-laget for beregning av skattepliktig inntekt i sjablongen vil også ha betydning ved utleie av fritidseiendom. Enkelte utleiebyråer beregner seg en provisjon på inntil 40 prosent, noe som innebærer at skattepliktig inntekt langt over-stiger faktisk inntekt.Eksempel: Idun leier ut sin fritidseiendom på

Geilo gjennom Formidlingsselskap AS i de perio-dene hun ikke benytter den selv. I 2018 utgjorde brutto leieinntekt 100.000 kroner. Provisjon til Formidlingsselskapet AS utgjør 40.000 kroner (40 % av brutto leieinntekt).

Idun sitter altså igjen med 60.000 kroner før skatt. Skattepliktig inntekt ved utleie utgjør 76.500 kroner ((kr. 100.000 – kr 10.000) x 0,85), hvilket medfører en skatt på 17.595 kroner (23 % av kr 76.500).

Etter skatt vil Idun sitte igjen med kr 42.405 (kr 60.000 – kr 17.595).

Her er det imidlertid et spørsmål om hvor-dan leiesummen presenteres – eller hvem som betaler. Provisjon betalt av leietaker skal ikke regnes som inntekt.Eksempel: Kai leier ut sin fritidseiendom gjen-

nom Airbnb for 800 kroner per døgn. Leietaker må i tillegg til denne leien betale 15 prosent i provisjon til Airbnb. Kais inntekt i sjablongmodellen bereg-nes av inntekten på 800 kroner per døgn.

De nye utleiereglene fra 2018Mange har nok fått med seg at det kom nye ut-leieregler i fjor – regler som i særlig grad ram-mer utleiere med korttidsutleie.

Utleieinntekt fra egen bolig er i utgangs-punktet skattefri dersom eieren bruker minst halvparten av boligen selv (regnet etter utleie-verdien). Ved utleie av mer enn halvparten av boligen, er inntekten skattefri dersom samlet utleieinntekt er inntil 20.000 kroner i inn-tektsåret.

Fra inntektsåret 2018 ble imidlertid skatte-fritaket begrenset ved at korttidsutleie av egen bolig er skattepliktig.

Regelendringen innebærer at leieinntekter fra utleieforhold som varer mindre enn 30 da-ger, der omfanget ikke er omfattende nok til at inntekten kan anses som virksomhetsinntekt, skal beskattes som kapitalinntekt.

Begrunnelsen for endringen er blant annet at det er uheldig at slik korttidsutleie av egen bolig er skattefri, mens tradisjonell overnat-tingsvirksomhet er skattepliktig. Slik forskjells-behandling skaper konkurransevridninger og kan bidra til en mindre effektiv ressursbruk.

Det innrømmes et sjablongfradrag for kost-nader, slik at 85 prosent av inntekten som over-stiger 10.000 kroner, regnes som skattepliktig inntekt. Grensen på 10.000 kroner gjelder for boligen i hele inntektsåret, og ikke per utlei-eforhold. Dette tilsvarer reglene som gjelder for utleie av egen fritidsbolig.Eksempel: Jørgen leier ut et rom i leiligheten

gjennom Airbnb for 800 kroner per natt. Han leier ut rommet 5 netter per måned, altså for til sammen 48.000 kroner per år. Rommet brukes ellers til kontor. Kostnadene i forbindelse med ut-leien utgjør 7.200 kroner i året. For inntektsåret 2018 vil skattepliktig inntekt utgjøre: 32.300 kro-ner ((48.000 – 10.000) x 0,85)). Skatten utgjør 7.429 kroner, slik at Jørgen sitter igjen med 33.371 kroner (48.000 - 7.429 - 7.200). I 2017 var inntek-ten skattefri, så fremt utleieverdien av rommet var mindre enn utleieverdien av egen boligdel.

Kombinasjon av langtidsutleie og korttidsutleieLangtidsutleie av mer enn halvparten av egen bolig er skattepliktig dersom utleieinntekten overstiger 20.000 kroner. Er beløpsgrensen

| BOLIG/EIENDOM |

Utleie av egen bolig eller fritidsbolig:

Ny tolkning kan gi uventet skattesmekkMange leier ut bolig gjennom boligformidlere. Slik utleie kan nå gi utleiere en smekk.


overskredet skal boligen regnskapsbehandles for hele inntektsåret. Regnskapsbehandlingen gjelder imidlertid kun inntekt fra langtidsut-leie, med mindre utleien anses som virksom-het. Inntekt fra kortidsutleie skattlegges etter sjablonen. Utleieinntekt fra samme bolig kan således skattlegges på ulike måter for samme inntektsår.

Ved vurderingen av om inntekt ved langtids-utleie av egen bolig er skattepliktig, skal både inntekt ved langtidsutleie og inntekt ved kort-tidsutleie tas med i vurderingen.Eksempel: Odin eier en enebolig med to boen-

heter. Han bor selv i den største, mens sokkelleilig-heten leies ut på langtidskontrakt for kr 8.000 per måned. Om sommeren er Odin på ferie i 3 uker. I denne perioden leier han også ut den boenheten

som han selv bor i for kr 15.000. Utleien av sokkelleiligheten er som utgangs-

punkt skattefri for Odin, fordi utleien gjelder en mindre del av egen bolig. Siden han leier ut hele eneboligen i 3 uker om sommeren må utlei-eforholdene for denne perioden vurderes etter 20.000-kronersregelen. Ved vurderingen av om 20.000-kronersgrensen er overskredet må inn-tekten fra sokkelleiligheten (kr 8.000 per måned i de 3 ukene dette er aktuelt) og korttidsutleien av Odin sin egen boligdel (kr 15.000) regnes med. Til sammen blir dette over kr 20.000 og boligen skal derfor regnskapsbehandles for hele året. Det betyr at inntekten fra sokkelleiligheten regnskaps-behandles og blir skattepliktig på ordinært vis.

Inntekten fra korttidsutleien av Odin sin egen boenhet skal imidlertid skattlegges etter sjablon-

gregelen. Det betyr også at kostnadene knyttet til eiendommen må allokeres til riktig del av eien-dommen og riktig tid.

1) Kostnader som knyttes til Odin sin egen bo-enhet for den tiden han selv benytter denne anses som en ikke-fradragsberettiget privatkostnad.

2) Kostnader som knyttes til Odin sin egen bo-enhet for den tiden den er utleid som korttidsutleie inngår i sjablonbeskatningen.

3) Kostnader som knytter seg til hele eiendom-men, f. eks. eiendomsskatter, kommunale avgifter mv. må fordeles mellom den del som skal regn-skapsbehandles, og den øvrige del.

4) Kostnader som bare knytter seg til den regn-skapsbehandlede del, inngår i regnskapsbehand-lingen, og fradragsføres på ordinært vis. SB


De nye reglene du bør vite omAktuelle regelverksendringer fra 1. januar 2019

Det nye året har kommet godt i gang. Og mange er kanskje klar over alle de nye reglene. For å gjøre hverda-gen din lettere har vi likevel samlet sammen de viktigste endringene

innenfor vårt område.

SKATT

Skattesatser og grenserSkatt på alminnelig inntekt endres fra 23% for 2018 til 22% for 2019.

Innslagspunktet for trinnskatt trinn 1 økes fra kr 169 000 til kr 174 500, og satsen økes til 1,9%. Trinnskatt trinn 2 økes fra kr 237 900 til kr 245 650 og satsen økes til 4,2%. Trinnskatt trinn 3 økes fra kr 598 050 til kr 617 500 og satsen økes til 13.2%. Trinnskatt trinn 4 økes fra kr 962 050 til kr 964 800 og satsen økes til 16,2%.

Sats på bruttoinntekt for utenlandske ar-beidstakere (kildeskatt) innføres med 25%.

Maksimale effektive marginale skattesatser blir på lønnsinntekt ekskl. arbeidsgiveravgift 46,4%, mens inklusive arbeidsgiveravgift blir den 53%. For pensjonsinntekt blir makssats 43,3%, for næringsinntekt blir den 49,6%, mens for utbytte blir den 46,7%.

Personfradraget økes til kr 56 550.Minstefradraget i lønnsinntekt er uendret,

bortsett fra en økning i maksbeløpet til 100 800. Også maksbeløpet for minstefradrag i pensjonsinntekt økes til kr 85 050.

Særskilt skattefradrag for pensjonister er endret ved at maksimalt beløp er økt fra kr 29 950 til kr 30 000. Videre er innslagspunktet for nedtrapping i trinn 1 økt til 198 200, mens trinn 2 er økt til kr 297 900.

Fradrag for reiser mellom hjem og arbeid, her er nedre grense økt fra kr 22 350 til kr 22 700.

Fradrag for gaver til frivillige organisasjoner er økt fra kr 40 000 til kr 50 000.

Skattefri personalrabatt. Her er det satt et

maksimalt tak på hva som kan mottas i verdi skattefritt. Grensen er kr 7 000 pr. år og rabat-ten kan ikke overstige 50%. Er rabatten høyere vil differansen mellom pris i sluttbrukermar-kedet og den pris den ansatte har betalt være skattepliktig fordel i sin helhet.

Formuesskatt til stat og kommune er uen-dret, med unntak av fribeløpet (bunnfradaget) som er økt fra kr 1 480 000 til kr 1 500 000.

Aksjer og driftsmidler (herunder næringsei-endom) og tilordnet gjeld skal verdifastsettes til 75% i 2019 mot 80% i 2018.

Skattefrie satser ved kostdekning på reiser og pendleropphold

På dagreiser i 2019 er de skattefrie satsene 200 kroner for reiser mellom 6-12 timer, og 400 kroner for reiser over 12 timer.

På reiser med overnatting i 2019 er de skat-tefrie kostsatsene 578 kroner for reiser med overnatting på hotell, 161 kroner ved overnat-ting på pensjonat mv. uten kokemulighet og 89 kroner ved overnatting privat eller på hy-bel/brakke med kokemulighet. For pendlere, som bare kan motta skattefri kostdekning for opphold i pendlerbolig uten kokemuligheter, gjelder satsen på 578 kroner ved overnatting på hotell og 161 kroner ved overnatting på pen-sjonat mv.

ReisefradragDet innføres en samlet, øvre beløpsgrense for reisefradrag. Grensen er satt til 97 000 kroner, og gjelder både for reiser innenfor og utenfor EØS.

EiendomsskattDet er vedtatt endringer i Eigedomsskattelova som trer i kraft med virkning fra og med skat-teåret 2019.■■ Reglene for eiendomsskatt på verk og bruk:

Produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjo-ner fritas for eiendomsskatt. Vannkraftanlegg omfattes ikke av endringen.

■■ Produksjonslinjer:

Fra og med første nyttårsdag er det en rekke nye regler som gjelder på skatte- og avgiftsområdet. Vi har samlet sammen de viktigste.

| SAMFUNN |


De nye reglene du bør vite omAktuelle regelverksendringer fra 1. januar 2019


Produksjonslinjer skal anses som en del av kraftanlegget i den grad de betjener dette og er eid av kraftselskapet.

■■ Eiendomsskattesatsene:Fra 1. januar kan eiendomsskattesatsen det før-ste året det skrives ut eiendomsskatt i kommu-nen kun være på 1 promille av takstverdien. Det er kun adgang til å øke satsene med 1 promille per år (unntak for husløse grunneiendommer og ved innføring av bunnfradrag). Det første året det skrives ut eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendom skal skattesatsen for disse eien-dommene starte på 1 promille.

Hjemmehørendebegrepet for selskapDet er vedtatt endringer i skattereglene som bestemmer når selskap skal anses hjemmehø-rende i Norge. Selskap stiftet i henhold til norsk selskapsrett, og utenlandsk selskap med reell ledelse i Norge, skal som utgangspunkt anses skattemessig hjemmehørende i Norge. Selskap bosatt i et annet land etter skatteavtale, skal likevel ikke anses hjemmehørende i Norge.

SkattebegrensningMuligheten for å søke skjønnsmessig skattebe-grensning ved liten skatteevne avskjæres for nye skattytere. Endringen får virkning fra og med inntektsåret 2018.

PetroleumsskattSatsen for friinntekt i særskatten for petrole-umsvirksomheten reduseres fra 5,3 pst. til 5,2 pst. Endringen trer i kraft med virkning for kostnader pådratt fra og med 1. januar 2019.

RentebegrensningsregleneRentebegrensningsreglene utvides ved at også fradrag for eksterne renter kan avskjæres for selskap i konsern. I tillegg innføres det en unn-taksregel for å skjerme ordinære låneforhold. Selskap, eller alternativt norsk del av konsern, med en egenkapitalandel som er tilnærmet lik eller høyere enn egenkapitalandelen i konser-net globalt, skjermes. Terskelbeløpet heves fra 10 til 25 mill. kroner. Konsern med rentekost-nader i Norge under 25 mill. kroner omfattes derfor ikke av endringen.

AksjesparekontoDet er vedtatt å utvide ordningen med aksjespa-rekonto slik at den også gir utsatt beskatning for utbytte. I tillegg åpnes det for at verdipapi-rer kan overføres mellom egne kontoer uten beskatning. Det åpnes også for at verdipapirer kan overføres til ektefelles aksjesparekonto ved skilsmisse, og til arvingers aksjesparekonto i forbindelse med dødsboskifte.

FondskontoDet er vedtatt at investering i aksjer og andre verdipapirer gjennom kapitalforsikring (fonds-konto) skal skattlegges likt med investering i verdipapirfond, når forsikringselementet er lite. Forsikringselementet anses som lite når det ved investors død eller uførhet utbetales et forsikringstillegg som er mindre enn 50 prosent av gjenstående sparebeholdning på kontoen. Det samme gjelder når det ved forsi-kringstakers død eller uførhet blir utbetalt et fast beløp som utgjør mindre enn 100 prosent tillegg til innbetalte sparebeløp på kontoen.

NaturalytelserDet er vedtatt endringer i reglene om skatt-legging av naturalytelser med virkning fra inntektsåret 2019. De nye reglene klargjør at det er arbeidsgiver som skal ha ansvar for å innrapportere, foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift for alle naturalytelser den ansatte mottar i arbeidsforholdet, også når ytelsen mottas via en tredjepart. Videre inn-føres det klarere regler for skattefritaket for personalrabatter. Slike rabatter vil være skatte-frie inntil en verdi på kr 7 000 i året, men bare når rabatten ikke overstiger 50 prosent av om-setningsverdien.Det er videre foretatt endrin-ger og moderniseringer av reglene for enkelte skattefritak. Dette gjelder gaver, overtidsmat, fri avis, samt opphevelse av skattefritaket for arbeidsgivers dekning av barnehageutgifter.

TipsTips er skattepliktig inntekt for mottakeren. 1. januar 2019 innføres det plikt for arbeidsgiver til å innrapportere, foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift av tips den ansatte mottar.

Skattlegging av utenlandske arbeidstakereDet innføres en valgfri ordning med enklere regler for skattlegging av utenlandske ar-beidstakere det året de ikke anses som skat-temessig bosatte i Norge. Ordningen innebæ-rer i hovedsak at arbeidsinntekter skattlegges løpende med en sats på 25 prosent, og det gis ingen fradrag. Samtidig blir standardfradra-get for utenlandske arbeidstakere opphevet. Standardfradraget beholdes for utenlandske sjøfolk og sokkelarbeidere, da disse gruppene ikke inngår i den nye ordningen.

Gaver til frivillige organisasjonerDet er vedtatt å heve grensen for fradrag for ga-ver til visse frivillige organisasjoner fra 40 000 kroner til 50 000 kroner. Endringen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2019.

Renter på utenlandsk skattFra inntektsåret 2019 likestilles renter på rest-skatt og etter endringsvedtak frem til forfall beregnet etter annet lands lovgivning med renter beregnet etter skattebetalingsloven §§ 11-2 og 11-5.

Skattefavorisert pensjonssparing for selvstendig næringsdrivendeSelvstendig næringsdrivende, deltakere i sel-skap med deltakerfastsetting og ansatt eier i aksjeselskap eller allmennaksjeselskap kan få inntektsfradrag for innskudd i pensjonsord-ning som tilfredsstiller vilkår fastsatt i lov om innskuddspensjon. Fradraget kan med virk-ning fra inntektsåret 2019 maksimalt utgjøre 7 pst. (mot tidligere 6 pst.) av beregnet person-inntekt fra næring mellom 1 G og 12 G.

Dokumentasjonskrav for redusert kildeskatt på utbytte til utenlandske aksjonærerFra 1. januar 2019 gjelder nye krav om hvilken dokumentasjon utenlandske aksjonærer må fremlegge for å få lavere skatt enn det som føl-ger av Stortingets skattevedtak (25 pst.). Se 38 L (2015–2016) punkt 15.2.7. Det er gjort visse justeringer i de opprinnelig vedtatte kravene, som innebærer at personlige aksjonærer ikke trenger å fremlegge bostedsbekreftelse hvis utbytteutdelingen er på mindre enn 10 000 kroner.

Arbeidsgiveravgift for frivillige organisasjonerGrensene for når frivillige organisasjoner må betale arbeidsgiveravgift økes fra 70 000 kro-ner til 80 000 kroner per ansatt og fra 700 000 kroner til 800 000 kroner per organisasjon.

AVGIFT

Engangsavgift – drosjerDet er vedtatt at særfordelen i CO2-komponen-ten og vektkomponenten i engangsavgiften for drosjer avvikles. Dette innebærer at engangs-avgiften for drosjer registret etter 1. januar 2019 vil være den samme som for personbiler for øvrig.

Engangsavgift – motorsyklerDet er vedtatt å endre CO2-komponenten for motorsykler ved å øke lav sats med 8 pst. og høy sats med 15 pst. ut over prisjustering. Det øverste innslagspunktet senkes med 5 gram fra 140 til 135 gram CO2/km Omleggingen gjen-nomføres provenynøytralt ved at den lave sat-sen i slagvolumkomponenten reduseres med 9 pst. og den høye satsen reduseres med 3 pst. ut over prisjustering.


Engangsavgift – vrakpantavgiftDet er vedtatt å utvide vrakpantavgiften til å omfatte mopeder og motorsykler, campingvog-ner og lastebiler. Satsene er satt til 500 kroner for mopeder og motorsykler, mens satsen for campingvogner og lastebiler er satt til hen-holdsvis 3000 og 5000 kroner. Den generelle satsen på 2400 kroner videreføres for de øvrige kjøretøygruppene.

ANDRE ENDRINGER

Forsinkelsesrente og standardkompensasjonFinansdepartementet har i forskrift fastsatt

forsinkelsesrenten for første halvår 2019. Ren-tesatsen skal være 8,75 prosent p.a. Finansde-partementet har videre fastsatt standardkom-pensasjon for inndrivelseskostnader i norske kroner til 380 kroner.

Endringer i bokføringsforskriftenEndringene, som trer i kraft 1. januar 2019, har blant annet sammenheng med endringer i kassasystemforskrifta, som er fastsatt av Skattedirektoratet. Det er blant annet vedtatt et unntak fra krav om utskrift av salgskvitte-ring fra utbetjente automater, som drivstoff- og parkeringsautomater. Videre er det vedtatt at veldedige og allmennyttige institusjoner kan dokumentere kontantsalg med dagsoppgjør

og eventuell annen dokumentasjon, uavhengig av beløpsgrenser.

Krav om å tilby elektronisk faktura ved salg av varer og tjenester fra statlige virksomheterFra 1. januar 2019 skal statlige virksomheter som driver med salg av varer og tjenester til næringslivet tilby elektronisk faktura. Kravet vil også gjelde ved salg til andre statlige virk-somheter og til kommuner, fylkeskommuner og ideelle organisasjoner.

Kilde: Finansdepartementet SB


Forenklet skatt

Kildeskatt for utenlandske arbeidstakere

Fra 2019 innføres det en ny forenklet beskatningsordning (kildeskatt) for utenlandske arbeidstakere som har lønnsinntekt under midlertidig opp-hold i Norge.

Tidligere har denne gruppen arbeidstakere blitt skattlagt etter de ordinære reglene, men de kan fra 2019 velge i stedet å skattlegges i den forenklede ordningen.

Etter den forenklede ordningen skattlegges bruttoinntekten med en sats på 25 prosent, uten rett til fradrag. Skatten trekkes endelig av arbeidsgiver, og arbeidstaker slipper å levere skattemelding.

Arbeidsgiver skal på vanlig måte betale arbeidsgiveravgift av arbeidsinntekt som blir skattlagt etter den forenklede ordningen.

For at det skal utlignes skatt i Norge må lønnsinntekten være skattepliktig til Norge, både etter skatteloven og etter eventuell skat-teavtale. Den forenklede beskatningsordningen endrer ikke dette grunnleggende utgangspunk-tet.

Hvem omfattes av ordningen?Den nye ordningen gjelder for arbeidstakere som ikke er bosatt i Norge etter norsk intern rett. Dette vil typisk være arbeidstakere fra utlandet som er på kortere oppdrag i Norge.

Arbeidstakere som oppfyller vilkårene kan velge om de vil benytte seg av den nye ordnin-gen, eller om de vil bli beskattet etter de or-dinære reglene. Ektefeller trenger ikke velge samme løsning, men departementet vil se nærmere på om det er behov for at ektefeller velger samme løsning og eventuelt regulere det i forskrift.

Personer med inntekt fra næring inngår ikke i ordningen. Har en næringsinntekt kan

en altså ikke benytte den forenklede ordningen for eventuell lønnsinntekt en måtte ha i tillegg til næringsinntekten.

Heller ikke sokkelarbeidere eller utenland-ske sjøfolk kan benytte seg av ordningen.

Ikke bosatt i NorgeVed opphold i Norge på mer enn 183 dager i lø-pet av en periode på 12 måneder, eller mer enn 270 dager i løpet av en periode på 36 måneder, vil en anses bosatt i Norge i henhold til skat-teloven. En er da ikke lenger omfattet av den forenklede ordningen.

Blir en bosatt i løpet av inntektsåret, kan en likevel være i ordningen ut året.Eksempel: John flytter til Norge i april 2019,

og arbeider her fra dette tidspunktet. Siden han oppholder seg i Norge i mer enn 183 dager i 2019, skal han anses bosatt fra innflyttingstidspunktet. Han kan likevel benytte den forenklede ordningen i innflyttingsåret.

Skattyter som blir skattlagt for arbeidsinn-tekter i ordningen vil ikke ha alminnelig skat-teplikt for andre inntekter, heller ikke om de blir bosatt i løpet av året. Regelteknisk skjer dette ved at en utsetter virkningene av slik al-minnelig skatteplikt som bosatt.Eksempel: Selv om John i foregående eksem-

pel anses bosatt i Norge fra innflyttings-datoen, er han likevel ikke alminnelig skattepliktig til Norge for inntektsåret 2019. Dette innebærer at han for 2019 f.eks. ikke er skattepliktig hit for inntekter med kilde i utlandet eller – må vi anta – for formue i utlandet.

Det gjøres likevel et unntak fra slik suspen-sjon av skatteplikten i innflyttingsåret i tilfel-ler hvor den bosatte har kapitalinntekter som overstiger et minstebeløp som vil fastsettes i forskrift.

Nye skatteregler kan gjøre det lettere skattemessig for utenlandske arbeidstakere i Norge. Vi viser deg hvem – og hvordan man kan benytte seg av reglene.

| LØNN |


Skattegrunnlaget i den forenklede løsningenInntekt som inngår i ordningen er arbeidsinn-tekt som er skattepliktig etter skatteloven § 2-3 første ledd bokstav d til f og § 2-3 andre ledd. Det vil normalt si arbeidsinntekt med kilde i Norge og innleid arbeidstaker som utfører ar-beid i Norge.

I tillegg kommer blant annet skatteplikt for pensjon til direktør og medlem av styre. Slik pensjon vil også være skattepliktig etter regelen om kildeskatt på pensjon – og skal skattlegges etter den hjemmelen. Annet vederlag til ikke-bosatte direktører og styremedlemmer skatt-legges i den forenklede ordningen.

Andre skattepliktige inntekter enn de oven-stående (f.eks. næringsinntekt), skal i utgangs-punktet skattlegges etter de ordinære reglene for all inntekt, også lønnsinntekt.

Skattlegging etter de forenklede reglene kan

likevel kombineres med skatteplikt for kilde-skatt på pensjon mv., kildeskatt på utbytte og med inntekt som skattlegges etter artistskat-teloven.Eksempel: Sven har pensjon fra Norge og

arbeider her i tre måneder i 2019. Pensjonen kan ilegges kildeskatt etter reglene for pensjon (15 %), mens lønnsinntekten kan inngå i den forenklede ordningen (25 %).

Ikke fradrag for kostnaderEn får ikke noen fradrag i skattegrunnlaget og heller ikke fradrag i fastsatt skatt i ordningen.Eksempel: Peter arbeider i Norge i tre må-

neder i 2019, og har en lønnsinntekt på 200.000 kroner i denne perioden. Han har pendlerutgifter på 20.000 kroner. Peter velger å skattlegges etter den forenklede ordningen, og har da ikke krav på fradrag for pendlerutgiftene.

Ytelser fra arbeidsgiver, for eksempel ut-

giftsgodtgjørelser og naturalytelser, skal inngå i skattegrunnlaget i den forenklede ordningen når de er skattepliktige.Eksempel: Julia arbeider i Norge i fire måne-

der i 2019, og mottar i perioden en kontant lønn på 150.000 kroner. Hun har i tillegg fri telefon, hvor fordelen skal fastsettes til 366 kroner per måned. Fordelen av fri telefon inngår i skatte-grunnlaget i den forenklede ordningen.

TrygdeavgiftDen forenklede ordningen medfører ingen end-ringer i hvem som plikter å betale trygdeavgift til Norge.

Plikten til å betale trygdeavgift følger av re-glene i folketrygdloven § 23-3, jf. skatteloven § 12-2, og suppleres av trygdeavtaler og rådsfor-ordning nr. 883/2004.

Dersom arbeidstakeren er fritatt fra å be-tale trygdeavgift i Norge, må det skrives ut eget skattekort der satsen blir redusert.Eksempel: Pjotr arbeider i Norge i fem må-

neder i 2019. Han er trygdet hjemme i Polen, og skal ikke betale trygdeavgift til Norge. Pjotrs kil-deskattesats i den forenklede ordningen er 16,8 prosent (25 - 8,2).

NettolønnPå samme måte som etter de vanlige reglene, kan en avtale nettolønn og skattlegges i den forenklede ordningen.

Arbeidsgivers dekning av skatt for arbeidsta-ker er imidlertid en skattepliktig fordel. En av-tale om nettolønn innebærer derfor at lønnen må regnes om til bruttolønn for å finne riktig grunnlag for skatt mv.

Det vil være bruttolønnen etter omregning som utgjør skattegrunnlaget for skatt og ar-beidsgiveravgift. Det vil også være beregnet bruttoinntekt som vil være sammenlignings-grunnlaget i forhold til inntektstaket i ordnin-gen.

Den forenklede ordningen medfører i ut-gangspunktet ingen endringer i plikten til å svare formuesskatt. Skattytere som benytter den forenklede ordningen og som eier fast eien-dom mv. i Norge, skal fortsatt betale formues-skatt i Norge.Eksempel: Jørgen har tidligere emigrert fra

Norge. I 2019 arbeider han i Norge i to måneder, og tjener 120.000 kroner. Han har hytte i Norge. Jørgen kan velge å skattlegge lønnsinntekten etter den forenklede ordningen, men må uansett betalt formuesskatt av hytten.

Skattesats og inntektstak i ordningenSkattesatsen er 25 prosent, inkludert trygde-avgift. Hvis arbeidstakeren ikke er trygdet i Norge, reduseres satsen med 8,2 prosent.

For å kunne benytte seg av ordningen kan en ikke ha bruttoinntekt som overstiger trinn 3 i trinnskatten (kr 617.500 i 2019). Har en inn-

Om det lønner seg med kildeskatt eller beskatning etter de ordinære reglene er naturligvis et spørsmål om hvilket alternativ som gir den laveste skatten.

Siden kildeskatten er flat, mens ordinær skatt er progressiv, vil det normalt være for de høyere inntektene at kildeskatten er mest lønnsom.

Beskatning etter de ordinære reglene vil normalt være det gunstigste alternativet dersom gjennomsnittlig bruttoinntekt per måned er lavere enn ca. 38.600 kroner. Dette gjelder uavhengig av om en er medlem i Folketrygden.

Eksempel: Laila arbeider i Norge i tre måneder og tjener 175.000 kroner. Hun er ikke trygdet i Norge. Skatten etter de ordinære regler blir 36.811 kroner (trinnskatt på kr 6.965 og skatt på alminnelig inntekt på kr 29.846). Etter de forenklede reglene blir skatten 29.400 kroner (kr 175.000 * 16,8 %).

Hvis hun i stedet tjener 90.000 kroner på tre måneder, vil det lønne seg med ordinær skatt: Skatten etter de ordinære regler blir 12.684 kroner (trinnskatt på kr 1.539 og skatt på alminnelig inntekt på kr 11.146). Etter de forenklede reglene blir skatten 15.120 kroner (kr 90.000 * 16,8 %).

Har en lavere gjennomsnittlig månedsinn-tekt enn ca. 38.600 kroner vil gjennomsnitt-lig skattesats etter de ordinære regler være lavere enn 25 prosent, og ordinære regler vil derfor lønne seg.

Vær likevel oppmerksom på at dersom en

har krav på fradrag utover minstefradraget og personfradraget, vil skjæringspunktet for når det lønner seg å bli skattlagt etter nye regler være høyere.

NB: Opphold under to måneder og trygdet i NorgeDet ovenstående bildet må utfylles noe for skattytere som er pliktig medlem av Folke-trygden, og er i Norge i inntil to måneder.

Begrensningsregelen i trygdeavgiften ved lav inntekt gjør at disse kan ha noe høyere inntekt før det lønner seg med beskatning etter de forenklede regler:■■ Er oppholdet i Norge mellom 1 og 2 måne-

der vil en kunne motta gjennomsnittlig inntil ca. 40.000 kroner per måned før det lønner seg med beskatning etter de nye reglene.■■ Er oppholdet i Norge en måned eller min-

dre vil grensen være på ca. 62.300 kroner.

NB! Vær oppmerksom på at person bosatt innen EØS, og som skattlegges i Norge for hele eller tilnærmet hele inntekten, kan kreve skatten beregnet etter reglene som gjelder for personer bosatt i Norge. Det betyr blant annet at en får fullt minste- og personfra-drag (altså uten avkortning etter hvor lenge en har vært i Norge).

Slik beskatning vil lønne seg dersom brut-toinntekten er under ca. 464.000 kroner. Har man fradrag utover minstefradraget og personfradraget, vil skjæringspunktet være høyere.

LØNNER DET SEG MED KILDESKATT ELLER BESKATNING ETTER DE ORDINÆRE REGLENE?

| LØNN |


tekt over dette nivået, skattlegges en etter de ordinære reglene.

Inntektsgrensen blir ikke avkortet selv om en arbeider i Norge i bare deler av året.Eksempel: Daria arbeider to måneder i Norge

og tjener i perioden 600.000 kroner. Hun kan be-nytte den forenklede ordningen.

Kommer en over inntektsgrensen, skal hele inntekten skattlegges etter de ordinære regler. Dette medfører at reell skattesats kan overstige 100 prosent for inntekt så vidt over inntektsta-ket.

Skattekort og skattemeldingSkattyter og arbeidsgiver har plikt til å gi opp-lysninger som er nødvendige for å kunne skrive ut skattekort i den nye ordningen. Arbeidsgi-ver skal foreta skattetrekk i tråd med utskrevet

skattekort.Er ikke vilkårene lenger oppfylt for å være

i ordningen, for eksempel fordi inntektstaket nås, skal skattekontoret skrive ut nytt skat-tekort etter de vanlige reglene. Ved overgang til ordinær skattlegging vil betalt skatt i den forenklede ordningen gjøres om til forskudd-strekk.Eksempel: Pelle arbeider i Norge, og arbeidsgi-

ver har gjennom året trukket kildeskatt etter den forenklede ordningen. I november 2019 passerer han imidlertid inntektstaket, og kan derfor ikke omfattes av ordningen i 2019. Fastsatt og innbetalt skattetrekk må gjøres om til ordinært forskudd-strekk. Jørgen må levere nytt skattekort etter de ordinære reglene.

Skattytere som bare har inntekt som skatt-legges i den forenklede ordningen, skal ikke

levere skattemelding. Dersom skattyter har skattepliktig formue eller andre skattepliktige inntekter til Norge, må det leveres skattemel-ding på vanlig måte.

Arbeidsgiver skal både fastsette skatte-grunnlaget og beregne skatten. Dette skjer ved at arbeidsgiver gjennomfører skattetrekk ved lønnsutbetalingen.

Skatten i ordningen fastsettes altså fortlø-pende ved den enkelte betaling og rapportering av skattetrekk gjennom a-meldingen. Arbeids-giver skal betale inn skatten hver andre måned i samsvar med hovedregelen i skattebetalings-loven.

Arbeidsgiver vil være ansvarlig for skatten. SB


Holdingselskap – hvorfor og hvordan

Fornuftig å gjøre endringer i selskapsstruktur:

Det første spørsmålet vi skal besvare – og som du kanskje har i tankene – er hvorfor skal dette være en løs-ning for akkurat mitt aksjeselskap?

Fra et skatteståsted er fordelen med holdingselskap at du kan oppnå utsatt beskatning av aksjeinntekter: Eier du aksjer i driftsselskapet personlig, må du betale 31,68 % i utbytteskatt (2019). Det samme gjelder ved salg av aksjer i driftsselskapet da aksjegevin-ster også skattlegges med 31,68 % (2019).

Dersom du eier aksjene gjennom et holdings-elskap, har du muligheter til å utsette denne beskatningen. Ettersom holdingselskapet er fritatt fra skatt på aksjeutbytter og -gevinster, vil utbyttet eller gevinsten fra driftsselskapet kunne reinvesteres skattefritt. Dermed kan holdingselskapet fungere som en «sparegris» der inntektene først kommer til beskatning ved utbetaling av utbytte til deg personlig.

Slipper krangler om utbytte?Med flere eiere som oppretter hvert sitt hol-dingselskap åpnes det for at hver av eierne kan utbetale utbytte til seg selv etter behov. På denne måten unngår man diskusjoner om selskapets utbyttepolitikk som ofte er styrt av ulike personlige interesser. Utbytte fra drifts-selskapet som utdeles til eiernes holdingselska-per vil først komme til beskatning når eierne

velger å ta ut utbytte fra holdingselskapet. Merk likevel at dersom holdingselskapet

ikke eier mer enn 90 % av aksjene i driftssel-skapet, må holdingselskapet inntektsføre 3 % av utbyttet. Skattesatsen på utbytte fra drifts-selskapet til holdingselskapet blir da 0,66 % (3 % × 22 %).

Dra nytte av konsernstrukturDersom du har flere virksomheter eller ak-sjeselskaper, og du samler eierskapet til disse i et felles holdingselskap, etableres en kon-sernstruktur. Det legger til rette for at du kan nyttiggjøre deg av konsernbidragsreglene for å redusere den totale skattebelastningen i konsernet. Konsernbidrag er fradragsberet-tiget for giverselskapet og skattepliktig for mottakerselskapet. Dersom det ene selskapet i konsernet går med overskudd, og det andre med underskudd, kan altså skatteregningen i konsernet minkes ved at overskuddsselskapet gir konsernbidrag til underskuddsselskapet. For at konsernbidragsreglene skal kunne bru-kes på denne måten, må holdingselskapet må eie mer enn 90 % av aksjene i datterselskapene.

Et eksempel kan belyse dette: Selskap A har et skattepliktig overskudd på NOK 1 mill, mens sel-skap B har et underskudd på NOK 500 000. Skat-teregningen i Selskap A blir NOK 220 000 (22 %), mens selskap B ikke betaler skatt. Dersom selska-

pene inngår i et konsern (med felles holdingsel-skap), kan selskap A gi et konsernbidrag til selskap B på NOK 500 000. Skatteregningen i selskap A reduseres da til NOK 110 000, mens selskap B fort-satt ikke er i skatteposisjon.

Spre risikoSpredning av risiko er også en viktig grunn til å skille eierskap og drift. Dersom du driver virksomhet på flere områder, bør du vurdere å skille ut de forskjellige virksomhetsområdene

Reglene for beskatning av aksjeinntekter kan aktualisere behovet for å opprette et holdingselskap. Her forklarer vi deg når du bør vurdere aksjeeie gjennom et holdingselskap, og hvordan du kan få til dette.AV ADVOKAT BÅRD ERLEND HANSEN, [email protected], 45 95 61 71

| NÆRINGSDRIVENDE |


i separate selskaper, under samme holdingsel-skap. Dette for å unngå at økonomiske proble-mer i et av selskapene, påvirker de andre sel-skapene. Nedsiden sammenlignet med direkte eierskap til aksjene i selskapet som eventuelt går konkurs er at holdingselskapet ikke får fradrag for tap på aksjene.

Dersom du arbeider i selskapet, har du stør-re muligheter å velge om du vil ta ut penger fra selskapet som lønn eller utbytte dersom du eier aksjene direkte: Dersom du jobber i

driftsselskapet, og tar ut lønnen som utbytte til holdingsselskapet, vil skattemyndighetene kunne finne grunnlag for å tilordne utbyttet til deg som lønn. En mulighet er da likevel å ta ansettelse i holdingselskapet, og fakturere driftsselskapet for dine tjenester.

FremgangsmåtenDeretter kommer spørsmålet: Hvordan går man frem?

De færreste tenker holdingstruktur ved opp-

start av virksomhet, og situasjonen er gjerne at man har stiftet driftsselskapet direkte og er godt i gang med virksomheten. Kanskje er det også slik at du fortsatt driver virksomhe-ten din i et enkeltpersonforetak. Da må du først omdanne virksomheten til aksjeselskap for å kunne etablere en slik struktur.

Dersom du eier et aksjeselskap kan du over-føre aksjene til et driftsselskap gjennom et regulært salg eller som tingsinnskudd (mot aksjer). I begge tilfeller må aksjene overføres til virkelig verdi – i henhold til det såkalte arm-lengdeprinsippet. En slik overføring regnes da som en realisasjon av aksjene. Det vil si at du blir skattepliktig for gevinst på aksjene (mar-kedsverdi på overføringstidspunktet minus din inngangsverdi). En slik overføring kan dermed gi en betydelig skattebelastning.

Dersom det er en latent gevinst på aksjene i driftsselskapet, bør du vurdere å opprette en holdingstruktur ved å gå veien om skattefrie fusjoner. Da utløses ingen skatteplikt ved selve overføringen – i stedet videreføres skatteposi-sjonene på eiendelene i selskapet og på aksjene i selskapet (skattemessig kontinuitet).

En ofte brukt fremgangsmåte for å oppnå holdingstruktur, er såkalt «trekantfusjon» (også kalt konsernfusjon). I korte trekk inne-bærer en slik fusjon følgende:

Den private eieren stifter et holdingselskap, som igjen stifter et datterselskap Driftsselska-pet fusjoneres inn i det nye datterselskapet, mot at den private eieren får vederlagsaksjer i morselskapet.

Det opprinnelige driftsselskapet vil da opp-løses, og eiendeler, rettigheter og forpliktelser overføres til det nye datterselskapet.

Det finnes flere veier til målet her, og man kan i prinsippet også oppnå det samme ved en såkalt «drop-down»-fisjon (trekantfisjon eller konsernfisjon). Det er særlig aktuelt dersom man ønsker å flytte deler av virksomheten ned i et eget datterselskap, eller for øvrig ønsker å opprette flere selskaper for ulike virksomhets-områder – man ønsker for eksempel å skille eiendom og drift.

Trenger du hjelp?Det er mange hensyn å ta ved vurderingen av om du bør opprette holdingselskap og hvordan du ellers bør organisere virksomheten din. En omorganisering innebærer kostnader knyttet til selve prosessen, og det innebærer også ad-ministrasjon av flere selskaper. Velger du å om-organisere ved bruk av reglene om skattefrie fusjoner og fisjoner, er det særlig viktig at du får kvalitetssikret både gjennomførbarheten og gjennomføringen nøye.

Vi hjelper deg gjerne med vurderingen av om du bør omorganisere, og kan også bistå med gjennomføring av omorganiseringen. Kontakt oss gjerne for en nærmere samtale! SB


Velg rett selskapsform!

Skattebetalerforeningens guide til nystartede:

Hvilken organisasjonsform du velger for bedriften din har stor betyd-ning. En ting er ditt ansvar for for-pliktelser i bedriften. Krav til orga-nisasjon og kapital, eierpåvirkning

og mulighetene for uttak fra virksomheten er andre sentrale konsekvenser.

Valget du tar har også viktige skattemessige konsekvenser, og skattehensyn bør derfor stå sentralt i dine vurderinger.

Hva er så alternativene? For deg som starter opp for deg selv, og altså har et relativt lite sel-skap, er de mest aktuelle organisasjonsformene enkeltpersonforetak, ansvarlig selskap eller ak-sjeselskap. Vi kan vise deg hva som kjenneteg-ner de ulike alternativene.

Enkeltpersonforetak (EPF)Det er ingen egen lovgivning om EPF, og det grunnleggende når du driver med et enkelt-personforetak er at du selv står ansvarlig for næringsvirksomheten. Virksomheten er altså ikke juridisk atskilt fra innehaveren, og du som innehaver har fullt økonomisk og juridisk an-svar for forpliktelsene i enkeltpersonforetaket. I motsetning til andre alternativer er det ingen formelle krav til egenkapital eller egne organer (styre, generalforsamling og lignende), og det er heller ikke et formelt skille mellom økono-mien i enkeltpersonforetaket og din egen/inne-haverens økonomi.

Den store fordelen med enkeltpersonforetak, som gjør at mange foretrekker denne, er at val-get gir deg stor fleksibilitet. Ulempen er at du som innehaver er fullt ut ansvarlig for forplik-telsene i virksomheten. I tillegg kan ikke inne-haver skyve på beskatningen av overskuddet, siden det er en del av beregnet personinntekt.

Normalt sett velger mange denne formen dersom de har en næringsvirksomhet som ikke krever store investeringer.

Ansvarlig selskapAnsvarlig selskap er bare aktuelt der det er flere deltakere i virksomheten. Ansvaret for selskapsforpliktelsene er ubegrenset og per-sonlig for deltakerne, og utgangspunktet er at hver av deltakerne hefter personlig for hele gjelden (solidaransvar, ANS). Man kan imid-lertid bestemme at deltakerne bare skal være ansvarlig for en andel tilsvarende eierandelen (delt ansvar, DA).

Utgangspunktet for kapitalkrav, selskaps-organer og utdelinger er en egen selskapsavtal som må skrives. Gjennomgående er det riktig å si at dette er et valg med fleksibilitet. Selskaps-loven inneholder imidlertid minstekrav til sel-skapsmøtet, og utdeling av overskudd kan kun skje innenfor visse rammer – overskuddet kan utdeles så fremt ikke midlene trengs til å dekke selskapsforpliktelser og utdelingen ikke skader selskapets eller kreditorenes interesser.

Ansvarlig selskap passer for etablerere som sammen etablerer foretak med små investerin-ger og lav risiko. Det er en fordel ved etablering av en slik selskapsform at du kjenner og stoler på de du starter virksomheten med, siden ansva-ret for selskapsforpliktelsene er ubegrenset og personlig for deltakerne. Som nevnt er utgangs-punktet er at hver av deltakerne hefter person-lig for hele gjelden. Dersom man velger denne organisasjonsformen bør dere opprette avtaler som sikrer alle deltakerne på en god måte.

AksjeselskapDet grunnleggende kjennetegnet med aksjesel-skaper er at ingen av deltakerne (aksjonærene) har personlig ansvar for selskapets forpliktel-ser – aksjonærenes ansvar er begrenset til ka-pitalinnskuddet. Fordi kreditorene bare kan holde selskapet ansvarlig for forpliktelsene, er det strengere regler for kapitalinnskudd, utde-ling og organisasjon i et aksjeselskap. Reglene om aksjeselskaper har imidlertid gjennomgått

omfattende forenklinger. Blant annet er kapital-kravet redusert til 30.000 kroner og det er større fleksibilitet til å foreta utdelinger i løpet av året.

Aksjeloven stiller likevel krav til organisa-sjon (styre og generalforsamling) og ansvarsbe-grensningen nødvendiggjør regler om kreditor-beskyttelse – aksjeselskapet skal for eksempel til enhver tid ha en forsvarlig egenkapital utfra risikoen ved og omfanget av virksomheten, og dette er styrende også for utdelingsadgangen. Aksjeselskaper har i utgangspunktet plikt til å ha revisor, men dette kan fravelges i mindre selskaper.

Fordelen med et AS er at man kan unnlate å ta ut hele overskuddet som lønn og på denne måten skyve beskatningen. Det innebærer at deler av overskuddet forblir i ASet og kun skatt-legges med 22 prosent (2019). Merbeskatningen skyves da til det året hvor overskuddet enten tas ut som utbytte eller som lønn. AS passer veldig godt dersom man ikke har behov for å ta ut hele overskuddet som lønn hvert år.

Hva bør jeg velge?Når det gjelder de skattemessige effektene av organisasjonsformen, går det et hovedskille mellom aksjeselskaper (og andre selskaper med begrenset ansvar) på den ene siden og foretaks-former der eiernes ansvar ikke er begrenset til innskutt kapital på den andre siden.

Aksjeselskaper er egne skattesubjekter og ansvarlig for egen skatt – overskudd skatt-legges med en flat sats på 22 prosent (2019). Aksjonærene skattlegges bare ved utdeling (utbytte) eller realisasjon av aksjene. Her er utgangspunktet at personlige aksjonærer er skattepliktige (31,68 prosent for 2019) for aksjeutbytte og gevinst ved realisasjon av ak-sjene – «aksjonærmodellen». Ved beregning av utbytte og gevinst, har man krav på et særskilt fastsatt skjermingsfradrag. Aksjonærer som er organisert som aksjeselskap eller tilsvarende

Sitter du med en drøm om å starte egen virksomhet, men vet ikke hvordan du gjør det og hva som er viktig å tenke over?

| NÆRINGSDRIVENDE |


selskap, er ikke skattepliktig for aksjeutbytte og aksjeinntekt (dersom aksjonærer eier 90 prosent eller mindre av selskapet skal likevel 3 prosent av aksjeutbyttet inntektsføres) – «fri-taksmetoden». Utdeling fra selskapet er derfor først skattepliktig når dette mottas av person-lige aksjonærer.

Ansvarlige selskaper er ikke egne skattesub-jekter. I stedet beregnes inntekten (overskudd eller underskudd) hos selskap og fordeles til be-skatning hos deltakerne (deltakerligning). Du kan altså få fradrag for underskudd i selskapet

i din personlige skattemelding. Overskuddet skattlegges etter en flat sats på 22 (2019 pro-sent. Utdelinger fra selskapet (utover et skjer-mingsfradrag) til personlig deltaker skattleg-ges i tillegg som kapitalinntekt hos deltakeren (31,68 prosent for 2019) – «deltakermodellen». Det samme gjelder gevinst ved realisasjon av andel i slikt selskap. Skatteplikten for utdelin-ger gjelder bare personlige deltakere. Arbeids-godtgjørelse fra selskapet skattlegges særskilt.

Enkeltpersonforetak er i likhet med ansvar-lige selskaper ikke eget skattesubjekt. Inneha-

veren er selv ansvarlig for skatten i et slikt fore-tak. Også her får du fradrag for underskuddet i virksomheten i din personlige skattemelding. Det er ikke skatt på utdeling av midler fra fore-taket til innehaveren, men til gjengjeld skal det beregnes personinntekt av virksomhetens inn-tekter uavhengig av faktiske utdelinger («fore-taksmodellen»). Av denne personinntekten skal det betales toppskatt og trygdeavgift, noe som innebærer at marginal skattesats (per 2019) er 49,6 prosent for inntekt fra virksomhet i EPF. SB

Gjennom 2019 skal vi i Skattebetaleren ha en serie med artikler med fokus på etablering

av ny virksomhet. I den første artikkelen skal vi se

på hvilken organisasjonsform som er hensiktsmessig for deg. I de neste artiklene

ser vi på alt fra hvordan du praktisk går frem for å etablere virksomhet,

ditt første salg, årsavslutning osv.


Fornuftige endringer i aksjeloven

Det finnes mer enn 330 000 aksjesel-skaper i Norge. Selv om de vedtatte og foreslåtte endringene i aksjelo-ven er små vil mange nyte godt av dette.

Det er Nærings- og fiskeridepartementet som har ansvaret for aksjeloven og som har informert om regelendringene som er:

Enklere og billigere å avvikle aksjeselskaperFra 1. januar 2019 trenger ikke aksjeselskaper som har fravalgt revisjon av årsregnskapet, lenger å revidere avviklingsregnskapet. Fra 1. mars 2019 fjernes også kravene til at slike ak-sjeselskaper må revidere avviklingsbalansen, fortegnelsen og sluttoppgjøret.

Skattebetalerforeningens kommentarer:Det er særlig aksjeloven § 16-5 som har re-

gler om dette og som nå foreslås endret fra 1. januar 2019. Endringen vil bidra til at selve av-viklingsprosessen blir rimeligere. I tillegg er

regelendringen fornuftig sett i lys av at dette gjelder for aksjeselskaper som tidligere har fravalgt revisjon og som derfor ikke trenger å innhente revisor for å revidere avviklingsregn-skapet.

Sittende styre skal stå for avviklingenInnspill fra næringslivet tyder på at det er van-lig praksis å velge det sittende styret som av-viklingsstyre. Fra 1. mars 2019 skal ansvaret for å avvikle aksjeselskaper høre under styret. Endringen innebærer å fjerne avviklingsstyret som eget selskapsorgan. Samme endring vil også gjelde for allmennaksjeselskaper.

Skattebetalerforeningens kommentarer:De aktuelle regler her er aksjeloven §§ 16-2

til 16-14, men merk at endringen først trer i kraft fra 1. mars. 2019.

Forenklinger i vedtekteneI dag må aksjeselskaper angi forretningskom-munen i vedtektene. Dette kravet fjernes fra 1.

mars 2019. Endringen er en vesentlig forenk-ling blant annet ved oppdateringer etter kom-munesammenslåinger. Hensynet til å finne frem til selskapet er ivaretatt gjennom plikten til å registrere selskapets adresse i Foretaks-registeret.

Skattebetalerforeningens kommentarer:Med dette har regjeringen fjernet et argu-

ment som taler mot kommunesammenslåin-ger. Det hadde medført stor irritasjon og mange vedtektsendringer i AS hjemmehørende i kom-muner som slås sammen, om ikke denne for-nuftige regelverksendringen hadde kommet nå.

Endringer i reglene om mellombalanser (trer i kraft senere)Stortinget har også vedtatt en rekke endringer i aksjelovens og allmennaksjelovens regler om mellombalanser. Endringene omfatter:

Aksjeselskaper som har fravalgt revisjon av årsregnskapet skal slippe å måtte revidere mellombalanser som benyttes som grunnlag

| DIN BEDRIFT |


Fornuftige endringer i aksjeloven

De minste virksomhetene kan for årsregnskapet 2018 benytte seg av begrenset regnskapsplikt, mener

Norsk Regnskapsstiftelse.Regnskapsloven er endret ved ny bestem-

melse i regnskapsloven § 3-2 b, som trådte i kraft 1. januar 2018.

Etter de nye reglene kan enkeltpersonfo-retak og ansvarlige selskaper som oppfyller vilkårene for små foretak utarbeide årsregn-skap basert på skatterapporteringen av års-resultat og balanse samt tilpassede tilleggs-opplysninger når dette kan anses som god regnskapsskikk for slike regnskapspliktige.

Som små foretak defineres i denne for-bindelse enkeltpersonforetak og ansvarlige selskaper som kun har personlige deltakere.

I tillegg må to av tre følgende vilkår være oppfylt på balansedagen (regnskapsloven § 1-6):

Salgsinntekt under 70 MNOKBalansesum under 35 MNOKGjennomsnittlig antall ansatte i regn-

skapsåret under 50 årsverkOvennevnte innebærer at ansvarlige

selskaper hvor en eller flere av deltakerne er organisert som aksjeselskap eller all-mennaksjeselskap ikke kommer inn under ordningen med enklere årsregnskap.

Norsk Regnskapsstiftelse mener at regelen om begrenset regnskapsplikt skal kunne anvendes for årsregnskapet for 2018 under forutsetning av at de øvrige vilkår er oppfylt. SB

Årsregnskapet for de små blir enklere

En dom i Høyesterett slår fast at sykmelding ikke nødvendigvis betyr at du er syk – noe som i sin tur har

dramatiske konsekvenser for retten til sykepenger.

Dommen i Høyesterett gjaldt en kvinne som, etter at det ble slått fast at hennes åtte år gamle sønn hadde hjertefeil, ble sykemeldt. Legen satte først diagnosen «psykisk ubalanse situasjonsbetinget», og deretter ble det også satt en diagnose som tilsvarer fysisk og psykisk utslitthet.

Arbeidsgiveren hennes godtok ikke sykemeldingen, og betalte derfor ikke ut sykepenger i arbeidsgiverperioden. NAV var enige i denne vurderingen, og dermed fikk ikke kvinnen utbetalt sykepenger.

Saken har vært behandlet i NAV, i Trygderetten, i lagmannsretten og nå i Høyesterett.

Og det er nettopp diagnosen som gjør at kvinnen ikke fikk medhold i Høyesterett.

«Den diagnosen som her er brukt, P02 «psykisk ubalanse situasjonsbetinget», er omtalt i Helsedirektoratets «Faglig veileder for sykmeldere», sist endret 14. september 2018. Der fremgår at det kreves en indivi-duell vurdering av tilstanden, og at psykiske reaksjoner på grunn av ytre belastninger kan utvikle seg på en slik måte at de gir «symptomtrykk og funksjonstap på linje med sykdom». Jeg bygger derfor på at bru-ken av diagnosen ikke uten videre avgjør om sykdom foreligger, skrives det i dommen. SB

Sykmelding ikke nok til å utbetale sykepengerfor utdeling av ekstraordinært utbytte og an-

dre disposisjoner. Aksjeselskaper og allmenn-aksjeselskaper skal sende mellombalanser til Regnskapsregisteret. Mellombalansene vil da bli offentlig tilgjengelig informasjon på samme måte som årsregnskap.

Det må gjøres tekniske tilpasninger i Regn-skapsregisteret og Foretaksregisteret før disse endringene kan tre i kraft. Det må også fast-settes forskriftsbestemmelser med regler om blant annet innsending til Regnskapsregisteret og om innsyn i mellombalansene.

Nærings- og fiskeridepartementet vil sende utkast til forskriftsbestemmelser på offentlig høring.

Skattebetalerforeningens kommentarer:De sistnevnte endringene synes fornuftige

og hensiktsmessige og vi håper derfor at for-skriftsendringene kommer på plass snarest mulig. SBKilde: Nærings- og fiskeridepartementet, les mer om dette her.


Skattepengene som forsvant

Vi er heldige i Norge som har poli-tikere og forvaltningsorganer som gjennomgående gjør en god jobb og derfor nyter generell stor respekt og tillit i befolkningen. Men også

hos oss er det eksempler på politisk og forvalt-ningsmessig lederskap som det er grunn til å gremmes over og som har behov for forbedring.

Alle samfunnsinteresserte norske menn og kvinner bør lese boken «Skattepengene som forsvant» til journalist, nyhetssjef i Aftenpos-ten og forfatter Henning Carr Ekroll. Boka gir en rekke faktabaserte historier om hvordan store summer av våre felles skattepenger de siste årene har blitt sløst bort av det offent-lige på ingenting. Boken formidler historier om prosjekter som etter lang tid og enormt offentlig pengeforbruk enten ikke ble noe av, eller ble mange ganger dyrere enn opprinnelig forventet. Her beskrives vanstyre og mangel på kompetanse og kvalifikasjoner i det offentlige på måter som du ikke tror er mulig før du leser.

VI har betalt og betaler vår skatt med glede. Som pensjonister kunne vi holdt vår frustra-sjon over det boken avdekker for oss selv. Men dessverre er vi ikke slik skrudd sammen – VI BRYR OSS - og det bør alle samfunnsinteres-serte mennesker gjøre av minst to grunner:■■ Stor og unødvendig offentlig sløsing får

foregå uten protester og nesten u-påaktet av folk flest samtidig som det skjæres inn i beinet i allerede knappe budsjetter til skoler, helse og eldreomsorg.■■ Offentlig vanstyre og sløsing med felles-

skapets midler vil over tid bidra til svekket respekt og tillit til våre politikere og offentlig forvaltning. Slik respekt og tillit er bærebjel-ker i vårt demokratiske system.

I vårt oljedrevne overflodssamfunn har øko-nomisk sløvsinn og likegyldighet gode vekstvil-kår. «Det er farlig det!», sier Ludvig.

I følge forfatteren er eksemplene så mange at boka kunne vært minst dobbelt så tykk. Han forteller om Forsvarets kjøp av traktorer til å slepe fly som ikke kunne brukes til å slepe fly,

om kommunen som solgte skolen for 500.000 kroner og leide den tilbake for 400.000 kroner per år, om alle de totale IT havariene og mis-lykkede forsøkene på å kjøpe inn nye datasys-tem til NAV, politiet, forsvaret og vegvesenet. Han forteller også historien om felles billett-system for kollektivtrafikken i Oslo-regionen. Et prosjekt som startet i 1990 og ble erklært som dødt i 2018, etter at 600 millioner kroner var brukt til igjen nytte. Kostnadssprekken for Holmenkollen og pengehullet ved Stortinget er også dekket. Ekroll forteller også om signalan-legget for godsterminalen på Ganddal og dob-beltsporet Sandnes-Stavanger, der det utviklete signalanlegget til slutt ble skrotet, etter at 420 millioner kroner var brukt, og om utviklingen av Dale Eiendom. Her ble 252 millioner kroner sløst bort uten at det fikk nevneverdige konse-kvenser for noen. Vi frykter at kritiske søkelys på samferdsel sektoren hvor det skal brukes enorme summer på blant annet tunneler, bom-pengesystemer, bussveier, sykkelveier m.m. kan avdekke at her brukes mye skattepenger på å velge ”de beste” løsningene der «gode» løsninger hadde vært mer enn godt nok.

Godt vi har en oppegående Riksrevisjon som nylig rapporterte at innkjøp av nye heli-kopter til Flyvåpenet, der to er leverte etter 18 års prosjektperiode, er et nytt offentlig skan-daleprosjekt. Enda verre; Helse Sør-Øst har brukt 6,2 milliarder IT-kroner uten noen ef-fekt. Ekstravagante lønnsøkninger for allerede høyt lønnete ledere i statlige foretak inklusive helseforetak bekymrer Riksrevisor, og det er også misbruk av våre skattepenger.

Carr Ekroll sier lite om «hvorfor» samme feil gjøres om og om igjen i offentlige styrte pro-sjekt, og lite om «hvordan” prosjekt fiaskoer og sløsing med offentlige midler kan forebygges.

HVORFOR går det galt?Også i industrien er det mange eksempler på prosjekter som gikk galt og fortjener be-tegnelsen skrekk historier. Analyser av slike prosjekter viser at hovedårsakene nesten uten

unntak kan tilbakeføres til dårlig og inkompe-tent prosjektstyring og prosjektledelse. Pro-sjekteierne har ofte ikke blitt forelagt et godt nok beslutningsgrunnlag. Prosjektstyret som ivaretar prosjekteiers interesser har manglet folk med kompetanse og erfaring som kan ut-fordre og stille relevante kritiske spørsmål til prosjektledelsen. Og prosjektledelsen har ikke hatt tilstrekkelig kompetanse og erfaring til å kunne mestre oppgavene. Men industrien har vist betydelig vilje og evne til erfaringslæring og forbedring, noe som har resultert i utvikling av «beste praksis» rammeverk for prosjektsty-ring og prosjektledelse.

Ser en på prosjektene som er beskrevet i boka «Skattepengene som forsvant» kan en for of-fentlige prosjekt finne mange felles kjennetegn som kan sammenfattes under to hovedpunkt:■■ Dårlig, inkompetent prosjektstyring og

ledelse.■■ Fravær av krav om og retningslinjer for

hvordan prosjektarbeidet skal drives av pro-sjektstyret og prosjektledelsen. Noen av de offentlige prosjektskandalene kan muligvis også skyldes faktorer som:At det er for lett å bruke andres penger (våre skattepenger) uten å bli stilt til ansvar for misbruk, Økonomisk sløvhet – oljeøkonomien skaper følelse at vi har god råd og kan øke ut-giftene uten å måtte ty til upopulær økning av skatter. Vi har råd til å satse på det «største og beste» selv om «gode» løsninger hadde vært godt nok. Valg av løsninger som er for kom-plekse og forbundet med stor risiko – særlig gjelder det innen IT området.

HVORDAN forebygge sløsing.Det vil alltid være fornuftige prosjekter som gjennomføres med avvik. Prosjektplaner og budsjetter bør generelt ikke være så romslige at det ikke er noe å strekke seg etter for pro-sjektledelsen. Det er ufornuftige prosjekter og unødvendig sløsing som er problemet. Som skattebetalere må vi kunne kreve at formåls-tjenlige tiltak gjennomføres for å forebygge nye

AV I BESTE MENING OG PÅ VEGNE AV MANGE;

PENSJONISTENE KNUT SKJÆVELAND OG MARTIN BEKKEHEIEN

| DEBATTINNLEGG |


skrekkhistorier og uvettig sløseri.Vi mener våre myndigheter og forvalt-

ningsorganer må vise ansvar og handlekraft gjennom å etablere- og følge opp en agenda for holdningsendring, kompetansehevning og implementering av «beste praksis» som beskre-vet i «Prosjektveiviseren.no» – felles prosjekt-modell for offentlig sektor.

FORSLAG:

Stimuler erfaringslæring og refleksjon!Gjør boka «Skattepengene som forsvant» til obligatorisk lesing og pensum for politikere, administrative ledere og leder av offentlige prosjekter.

Still krav om at «Prosjektveiviseren.no» blir brukt! Dette rammeverket er utarbeidet av myndig-

hetene / Direktoratet for forvaltning og ikt, men åpenbart ikke godt nok kjent eller fulgt i mange offentlige prosjekt. Hadde kompetente prosjektstyrer og ledere fulgt denne veivise-ren kunne mye misbruk av skattepenger vært unngått.

Fokuser på den kritiske faktoren! Det dreier seg om å sikre og stille krav om kompetente mennesker i prosjektstyre og pro-sjektledelse. Prosjektstyret må ha medlemmer med nødvendig kompetanse og erfaring til å kunne utfordre og stille kritiske spørsmål om framdrift, budsjetter, risiko og kontrakter til prosjektledelsen. Det er ikke nok å være kjekk og godt likt!

Invester litt av fremtidige besparelser i prosjekt kompetanse!Myndighetene bør etablere formålstjenlige

undervisningsopplegg for relevante politikere, administrative ledere og spesielt for offentlige prosjektstyrer og prosjektledere.

Gi Riksrevisor en mer proaktiv rolle. Nå kommer Riksrevisjonen inn for sent, etter at prosjektene har gått galt og misbruket av våre skattepenger er et faktum. Sett Riksrevisjonen inn tidlig i store kapitalkrevende prosjekter for å kvalitetssikre beslutningsgrunnlag, planer, budsjetter, organisering og viktige kontrakter om kjøp av varer og tjenester.

Det er ikke noe spesielt eller kreativt nytt ved våre forslag. Disse er nærmest er en påmin-nelse om selvsagte og alminnelig aksepterte prinsipper for god ledelse. Problemet er kan-skje litt Peer Gynt sk: «Ja, tenke det; ønske det; ville det med, - men gjøre det! Nei det skjønner jeg ikke!» SB

Kursabonnement gir deg tilgang til alle våre nettkurs og kurs holdt i Norge

Du betaler kr 12 990,- og har da tilgang til alle våre kurs, både klasseromskurs og nettkurs, hele kalenderåret, i hele Norge. Vi må gjøre et lite unntak, og det er for kurs som arrangeres i utlandet.

Ønsker du kun tilgang til nettkurs betaler du kr 9 990,- og har da mulighet til å se alle våre nettkurs hele kalenderåret.

Vi ønsker deg velkommen på kurs!

Les mer på skatt.no

Kursabonnement - ta så mange kurs du vil


Årsregnskapet i teori og praksis20.utgave Utgivelsesår: 2019

Årsregnskapet i teori og praksis er et essensielt oppslagsverk og en veileder for alle som utarbeider, kontrollerer eller

vurderer norske årsregnskaper og årsberetnin-ger for regnskapsåret 2018. Boken er skrevet spesielt for regnskapsførere og revisorer, men den er også velegnet for undervisningsbruk ved universiteter og høyskoler.

Boken er fullstendig oppdatert i henhold til gjeldende norsk regnskapslovgivning. Det inkluderer endringer i regnskapsloven, regn-skapsstandarder og skattemessig behandling av sentrale regnskapsposter.

Viktige nyheter i årets utgave:Eget kapittel om valutaOmtale av temaet begrenset regnskapspliktOmtale av digital valuta/kryptovalutaÅrsregnskapet i teori og praksis er først og

fremst en praktisk veiledning i utarbeidelse av årsregnskap for regnskapspliktige virksom-heter. Den tar opp de fleste faglige problem-stillinger som normalt oppstår i arbeidet med årsregnskapet, og viser en rekke løsningsfor-slag. Den regnskapsmessige og skattemessige behandlingen av de ulike regnskapspostene er holdt atskilt, slik at brukeren får effektive og logiske oppslagsmuligheter.

Lærebok i skatterett8.utgave Utgivelsesår: 2018

«Lærebok i skatterett» gir en samlet og systematisk fremstilling av inntektsskatteretten.

Det er lagt særlig vekt på å trekke frem de prinsipielle linjene i stoffet. Oppmerksomheten blir derfor først og fremst rettet mot fagets grunnbegreper, grunnstruktur og grunnleg-gende teknikker. Omfattende analyse av Høyesteretts praksis er med på å gi fremstil-lingen et jordnært preg. Reglene er satt inn i en rettspolitisk sammenheng, og boken har et avsnitt om metodespørsmål i skatteretten, der også problemene ved omgåelse av skatteregler er gitt en bred behandling.

Boken er først og fremst skrevet med stu-denter i juss for øye.

Boken har også vist seg å være til stor nytte for alle som arbeider med skattespørs-mål, samt for skattytere som ønsker noe mer enn en håndbokpreget informasjon om sin rettsstilling.

Forrige utgave av denne boken kom ut i 2013.

Skattelov-samlingen 2018-1929.utgave Utgivelsesår: 2019 (NB! Boken kommer 5. mars)

Dette er Norges mest komplette, oppda-terte og oversiktlige verktøy for alle som jobber med eller studerer årsregnskap

og skattespørsmål. Boken utgjør et fullstendig oppslagsverk.

Foruten å dekke alle skatte- og avgiftslover og alle relevante forskrifter, dekker også boken selskapsrett og tollregler. Skattelovsamlingen har også en oversikt over stortingsvedtak og internasjonale avtaler som berører temaet skatt. SB

Aktuelle bøker| LITTERATUR |

VERV EN VENN

skatt.no/verve

Verv en venn, og du kan velge mellom følgende vervepremier:• «Kjøttogvin»avTrondMoiogToralfBølgen• «Stiansentilhverdags»avBentStiansen• Voluspaduftlys,CrispChampagne• GavekortpåG-sportverdtkr.200,-• 30minuttersgratisjuridiskbistand• 10%på1praktiskskatte-ogregnskapskurs

Verv fem venner, og du kan velge mellom:• GratisPraktiskskatte-ogregnskapskurs• Gratisvalgfrittnettkurs

Spøretfamiliemedlem,envenn,enkollega,ellerkanskjedinvirksomhetønskerbedriftsmedlemskap.Gåtilskatt.no/verveogfyllinnnavn/bedriftsnavnpådenduønskeråverve,ogvelgblantvårefinevervepremiersomsendesfortløpendenårmedlemskapeteraktivert.


Fra og med 2019 blir Avgiftsnytt kun publisert

på nett, og inneholder blant annet dommer, lovendringer,

forskrifter, uttalelser fra avgiftsmyndighetene om

moms. Vi står like foran lanseringen, og alle som trenger oppdatering på

moms og tilgang til et svært godt arkiv får det hos oss.

Til sammen gir dette deg en god oppdatering på regelverksutvikling, og det

er et uvurderlig verktøy for å holde seg ajour innen moms

og andre avgifter.Arkivet vårt går tilbake

til 2013, og vil bli utvidet i løpet av 2019. SB

Avgiftsnytt snart i ny drakt

Fra 1. februar kut-tes fastbeløpet på medlemsavtalen på

strøm for våre medlem-mer i Fjordkraft. Vi har fått følgende beskjed som skal videre til våre medlemmer:

Fordi du er medlem i en organisasjon som har samarbeidsavtale med Fjordkraft kutter vi fastbeløpet på strømav-talen din fra 29,-/mnd til 24,-/mnd. Takk for at du valgte oss som din strøm-leverandør. Hilsen oss i Fjordkraft SB

Imellom

Våre medlemmer kan nå få gode priser på rengjøring. Skattebetalerforeningen

har inngått et samarbeid med Freska. Dette er Nordens raskest voksende leverandør av hjem-merenhold. Hver måned utfører de profesjonelt og sikkert renhold i tusenvis av norske hjem. Deres kundetilfredshet er 4,7 av 5 stjerner i snitt etter over 150 000 oppdrag. Alle Freskas renholdere får en omfattende opplæring, og du får alltid vurdere jobben som er gjort. Har du spørsmål kan du kon-takte deres dyktige kundeservice på telefon eller e-post.

Freska tilbyr 5 prosent rabatt på fast renhold for Skattebeta-lerforeningens medlemmer ved bruk av rabattkode. Du kan enkelt velge tidspunkt og bestille på freska.no.

Slik bestiller du – og får rabatten:

· Gå til Freska.no· Tast inn postkode og stør-

relsen på ditt hjem· Velg en tid som passer for deg· Betalt trygt på nett og benytt

rabattkoden: SBF5· Din renholder kommer til

ønsket tidspunkt og du kan nyte et skinnende rent hjem SB

Ny medlemsfordel! Priskutt på strømavtale


ImellomBilligere leiebilSom medlem av Skattebetaler-foreningen får du 20 % rabatt på netto døgnpris på leiebil i Norge hos Europcar. Når du leier bil må du oppgi Skattebetalerforeningens avtalenummer: 53305452.

Du kan reservere leiebil på føl-gende måter:Internett: www.europcar.no. Legg inn Skattebetalerforeningens avta-lenummer i feltet «legg inn kode».Europcar App: Applikasjonen kan lastes ned gratis til iOS og Android. Legg inn avtalenummer i feltet «Jeg har en kampanjekode».Europcar Servicesenter i Norge: 815 51 800 / [email protected]Åpningstid: mandag til fredag 08:00 – 15:00.

For en enkel, rask og smidig leie-prosess kan du knytte medlemsfor-delen opp mot et personlig Europcar Privilege leiebilkort. Vennligst oppgi avtalenummeret som gjelder for Skattebetalerforeningens medlem-mer på søknadsskjemaet.

Europcar er det ledende bilutlei-eselskapet i Europa og har vunnet prisen «Europe’s Leading Car Rental Company» 14 år på rad i World Travel Awards, samt vunnet prisen «World’s Leading Green Transport Solution» åtte ganger og hvert år siden 2010. I Norge har vi en moderne bilpark på ca. 2000 biler fordelt på våre 73 utleiestasjoner over hele landet.

Rabattert parkering på GardermoenSom medlem får du 10 % rabatt på forhåndsbestilt parkering på Oslo lufthavn. Rabatten gjelder forhåndsbestilling i parkeringshuset nærmest terminalen – P10.Slik får du rabatten:1. Gå inn på https://avinor.no/flyplass/oslo/parkering/2. Velg ønsket dato for inn- og

utkjøring3. Klikk Finn parkering4. Trykk på + RABATTKODE? og legg inn: SKATTNO1019

Hotellovernatting hos ChoiceVi har inngått en hotellavtale med Nordic Choice Hotels som alle våre medlemmer kan benytte seg av. Booking ID for medlemmer: 60243367De over 187 hotellene i kjeden markedsføres i det nordiske mar-kedet under kjedenavnene Comfort Hotels, Quality Hotels, Clarion Hotels, Clarion Collection Hotels og frittstående hoteller. Hver kjede dekker ulike behov. For eksempel tilbyr Clarion Collection-hotellene bl.a. gratis kveldsmat og en egen salong med tanke på de som bor ofte på hotell. Quality-hotellene har spesialisert seg på kurs- og konferansegjester.

Les mer om Nordic Choice Hotels på nordicchoicehotels.no

Plusstid HomeVåre medlemmer nyter gode priser på rengjøring i Oslo-området.Plusstid Home er en teknologiplatt-form som hjelper deg å finne din medhjelper i hverdagen. Plusstid Home er en ny bedrift fra Orkla som i startfasen leverer rengjøringstjenes-ter i Oslo-området, men som på sikt vil være en komplett tjenesteplatt-form som er tilgjengelig nasjonalt.

Plusstid Home tilbyr både regel-messig rengjøring og engangsvask, og om du har regelmessig rengjøring vil du få samme renholder hver gang. Som medlem av Skattebe-talerforeningen får du nå rabatt på din første vask fra Plusstid Home. Bestill regelmessig rengjøring og få 1 time gratis (verdt 379kr), eller 300kr rabatt ved bestilling av engangsvask. Alle som bestiller vil også få velkomstgave, bestående av produkter fra JIF (verdt 425kr).

RabattkoderRegelmessig vask: SKATT379Engangsvask: SKATT300

Rimeligere strøm Fjordkraft og Skattebetalerfore-ningen har et samarbeid som gjør at alle bedrift og privatmedlemmer nå kan bestille Fjordkrafts spesialav-tale på strøm. Dermed får du som medlem enda mer for pengene! Innkjøpspris privat: Som medlem av Skattebetalerforeningen får du vår mest populære strømavtale enda billigere. Du får strømmen din til innkjøpspris og betaler kun 29,- i månedsbeløp.

Innkjøpspris Bedrift: Som medlem av Skattebetalerforeningen får bedriften din vår mest populære strømavtale enda billigere. Du får strømmen din til innkjøpspris og betaler kun 19,- i månedsbeløp.

I tillegg kommer et påslag på 3,9 øre/kWh som inkluderer lovpålagte elsertifikatkostnader.

For mer informasjon og bestilling, gå til www.fjordkraft.no/skatt SB

Bruk medlemsfordelene dine!


Vi kan hjelpe deg!Skattespørsmål? Ring 22 97 97 10 mellom 12 og 15.

Skatte- og avgiftssatser 2019Formuesskatt personerSats: 0,85 %Fribeløp enslige/ektepar 1,5 mill /3,0 mill

Alminnelig inntektsskatt for personerFellesskatt til staten 7,85 % (4,35 % Nord-Troms og Finnmark)Kommune- og fylkesskatt 14,15 %

Skattesatser for selskaperAlminnelig inntekt 22 %Formueskatt 0 %

TrinnskattTrinn 1 – innslagspunkt/sats 174 500 / 1,9 %Trinn 2 – innslagspunkt/sats 245 650 / 4,2 %Trinn 3 – innslagspunkt/sats 617 500 / 13,2 %Trinn 4 – innslagspunkt/sats 964 800 / 16,2 %

TrygdeavgiftLønnsinntekt 8,2 %Næringsinntekt jordbruk, skogbruk 11,4 %Næringsinntekt fiske , barnepass: 8,2 %Annen næringsinntekt 11,4 %Pensjoner 5,1 %Nedre grense 54 650 kr

Skattefradrag for alders-/AFP-pensjonisterMaksimalt 30 000 krReduseres med 15,3 % for pensjonsinntekt mellom 198 200 – 297 900 krog med 6 % for pensjonsinntekt over 297 900 kr

Enkelte fradragssatserPersonfradrag (klassefradrag) 56 550 kr

Minstefradrag i lønnsinntekt – sats 45 %: Nedre grense 31 800 krØvre grense 100 800 kr

Minstefradrag i pensjonsinntekt – sats 31 %: Nedre grense 4000 krØvre grense 85 050 kr

Foreldrefradrag – dokumenterte utgifter til pass og stell av barn:Maksimalt fradrag, ett barn 25 000 krDeretter 15 000 kroner for ytterligere barn under 12 år

SærfradragEnslig forsørger 4 317 kr pr mndSykdomsfradraget, faktiske utgifter på minst 9 180 kr (fradrag for 67 % av utgiftene)

Næringskjøring med privat bil – innland: Under 10 000 km: 3,50 kr per kmOver 10 000 km: 3,50 kr per kmEl-bil: 3,50 kr per km

Reiseutgifter hjem/arbeidssted og pendlers besøksreiser:reiselengde inntil 50 000 km i året 1,56 kr per kmReiselengde 50 000 – 75 000 km 0,76 kr per kmBunnfradrag 22 700 kr

Naturalytelser fra arbeidsgiverRentefordel ved rimelige lån hos arbeidsgiver Normrente for januar og februar 2019: 2,1 %Normrente for mars og april 2019: 2,1 %

Firmabil – beregning av skattepliktig fordel30 % av bilens listepris opp til 303 900 kr+ 20 % av listepris over 308 500 kr

I løpet av vinteren har mange medier om-talt stortingspolitikeres reiseregninger, og den gjengse oppfatningen synes å være at politikernes håndtering er uklok. Vi i Skattebetalerforeningen skal ikke ta stil-

ling til stortingspolitikernes reiseaktiviteter, men vi vil gjerne løfte opp den skattemessige behandlingen av reisene.

Skattereglene for arbeidstakere som får dek-ket sine reiser av arbeidsgiver kan vi nemlig mye om.

Hovedregelen i skatteloven er at alle fordeler vunnet ved arbeid er skattepliktig inntekt. Det gjelder uavhengig av om fordelen er innvunnet i penger eller «pengers verdi».

Det innebærer at formuesobjekter som en arbeidstaker får av arbeidsgiver, eller får kjøpe billig, er skattepliktig på lik linje med kontant lønn.

Nye regler om tips, naturalytelser og bonus-poeng faller inn under den samme hovedrege-len. I praksis byr dette primært på utfordringer i forbindelse med verdsettelsen.

Når det gjelder tjenestereiser, kurs eller mø-tevirksomhet som skjer i regi av arbeidsgiver, vil arbeidstaker normalt forskuttere kostna-dene for deretter å få utgiftene refundert av

sin arbeidsgiver.I et ordinært arbeidsgiver- og arbeidstaker-

forhold vil arbeidsgiver være den nærmeste til å kontrollere at arbeidstaker ikke belaster virksomheten med kostnader som er av privat karakter.

Men, og det er det underkommuniserte po-enget her: Uavhengig av arbeidsgivers gode el-ler dårlige kontrollrutiner er det skatteloven som er bestemmende for om en reise utløser skatteplikt eller ikke for arbeidstaker.

Er formålet med reisen å dekke private be-hov eller fritidsinteresser, vil arbeidsgivers eventuelle dekning av reisen utløse skatteplikt for arbeidstaker.

Motsatt, dersom reisen gjennomføres for å treffe kunder eller leverandører, for å besiktige nye lokaler eller vurdere investeringsmulighe-ter, vil reisen dekket av arbeidsgiver ikke med-føre skatteplikt.

For kombinasjonsreiser, der reisen dels skjer for å dekke private formål og dels skjer for å dekke arbeidsrelaterte oppgaver, er skattere-glene klare. Det er hovedformålet med reisen som er bestemmende for om reisen skal skatt-legges på arbeidstakers hånd når arbeidsgiver bærer kostnadene.

Drar arbeidstaker til Geilo for å besøke fa-milie og venner, men samtidig gjennomfører et kort arbeidsrelatert møte i løpet av oppholdet, vil normalt kun kostander til møtevirksomhe-ten kunne dekkes skattefritt.

Dekker arbeidsgiver utgifter utover selve møtekostnadene vil det utløse skatteplikt for arbeidstaker hvis hovedformålet med reisen var privat.

Skattebetalerforeningen vet lite om formålet med politikeres reiseaktiviteter. At politikere har behov for betydelig møte- og reiseaktivitet er åpenbart. Skattereglene derimot, gjelder for alle, og ikke minst for de som har vedtatt dem.

En privat bedrift ville selvsagt ikke bli hørt med at reiseaktiviteten var innenfor bedriftens interne retningslinjer, og dermed ikke er skat-tepliktig.

Dette må også gjelde for Stortingets egne retningslinjer, og disse bør endres slik at de samsvarer med skattereglene.

Det er opp til skatteetaten å kontrollere om regelverket er fulgt. Har noen feilet og fått dek-ket kostnader der hovedformålet er av privat karakter vil det medføre fordelsbeskatning og i verste fall også tilleggsskatt for den feilaktige innrapporteringen. SB

Den glemte diskusjonen om skatteplikt ved reiserDiskusjonene har vært mange om stortingspolitikeres forhold til reiseregninger. Men man hverken kan eller bør begrense diskusjonene til hvorvidt enkelte representanter opptrer klokt eller uklokt. Skattereglene trumfer.AV PER-OLE HEGDAHL, ADVOKAT I SKATTEBETALERFORENINGEN

| KOMMENTAR |

Per-Ole HegdahlAdvokat i Skatte- betalerforeningen


Melder du deg inn i Skattebetalerforeningen får du tilgang til et av Norges tyngste miljøer på skatterett. Alle medlemmer får ubegrenset telefonhjelp inkludert i medlemsprisen. Det blir litt som din helt egen skatteavdeling.

Meld deg inn i Skattebetalerforeningen for kun kr 2.490,- www.skatt.no

Hvordan kan en liten bedrift ha råd til landets beste skatteadvokater?

Kursabonnement gir deg tilgang til alle våre nettkurs!

Som medlem i Skattebetalerforeningen betaler du kr 9 990,- og har da mulighet til å se alle våre nettkurs hele kalenderåret.

Nettkursene gir oppdateringstimer og fyller kravene til etterutdanning for regnskapsførere, revisorer og advokater. Etter å ha kjøpt nettkurs har du 6 måneder til å fullføre dette. Etter fullført kurs vil du få tilsendt kursbevis.

Vi ønsker deg velkommen på kurs!

Les mer på skatt.no

Ta så mange kurs du vil – når du vil , hvor du vil

Returadresse:SkattebetalerenPostboks 2130103 OSLO

B-ØKONOMI

utleie av eiendom diettreglene...utleie av eiendom ny tolkning kan gi skattehopp diettreglene...

Documents