suksess i næringslivet 5

nr. 4/13

– Vi forteller din historie!

SUKSESSI NÆRINGSLIVET

ULSTEIN VERFT

FOSSER VIDERENorske bedrift er fl agger hjem

Utgi din egen bok elektronisk

09481_Suksess i næringslivet_4_13.indd 109481_Suksess i næringslivet_4_13.indd 1 09.12.13 12:5009.12.13 12:50

2

2 Skal vi virkelig knuse gullegget ?

5 2014 blir et godt år for norsk økonomi !

6 Pessimistiske NHO-bedrift er

8 Næringslivet sparer hundrevis av millioner

11 Elbil-suksessen kan fortsette !

13 - Elbiler kjører på lånt tid

14 Milliardkontrakt for største skip noensinne

16 Statfj ord A forlenges til 2020

16 Aibel tildeles 660 millioners kontrakt

18 Høyt utbytte svekker kraft næringen

20 Verdensrekord for fritt-fall livbåt

22 Mindre suksess for fotballen

Skal vi virkelig knuse gullegget?

LEDER

Det er mildt sagt dumt å sage over den grenen man sitter på. Dette

skjønner heldigvis de fl este, men åpenbart ikke enkelte fanatikere på

den politiske venstresiden og innen miljøbevegelsen. De kjører en like

ensidig som målrettet kampanje for å undergrave norsk olje-, gass- og

off shorenæring. Noen av dem tar til orde for en gradvis nedbygging, de

mest ekstreme har en fullstendig avvikling som mål. Knuse gullegget

raskt og brutalt!

Det burde ikke være nødvendig å si det, men er det visst likevel: Vi

snakker om vår viktigste næring med positive ringvirkninger for hele

vårt samfunn. Til nå har petroleumsnæringen sørget for over 5.000

milliarder kroner til vårt felles oljefond, det som har gitt våre politikere

så stort handlingsrom til å sikre både dagens og morgendagens velferd

– OG føre en aktiv klima- og miljøpolitikk.

Faktisk er Norge det landet som bruker mest penger på konkrete

klimatiltak og opererer med verdens høyeste CO2-avgift er. Og vi er

verdens reneste olje- og gassprodusent med bl.a. 60 prosent lavere

CO2-utslipp enn det internasjonale gjennomsnittet. Vi bruker enorme

summer til redningsaksjoner for regnskogen, til forskningsprosjekter

innenfor fornybar energi og energisparing og til andre tiltak som kan

sette oss og andre i stand til å håndtere en eventuell klimatrussel. Og vi

har overoppfylt våre Kyoto-forpliktelser med over 10 prosent. For å ha

nevnt noe.

Det internasjonale energibyrået (IEA) har slått fast at verden trenger

all den olje og gass Norge kan produsere, også for å innfri det såkalte

tograders-målet. Fornybare energikilder dekker fortsatt bare åtte

prosent av verdens energiforsyning. Kutt i våre olje- og gassleveranser

til Europa vil bare føre til bruk av mindre klimavennlig energikilder,

som for eksempel kull. Når kull overtar for gass, dobles utslippene, slik

man har sett i Tyskland. Derfor er overgang den andre veien, fra kull til

gass, sannsynligvis det beste klimatiltaket vi kjenner i dag!

For øvrig vil det være en fordel for klimadebatten om miljøbevegelsen

ikke snevrer den inn ved sin fanatiske tro på at den selv forvalter den

ene og fulle sannhet om de menneskeskapte klimaendringene og på

alle måter forsøker å kneble alle andre meninger. Enkelte forskere

hevder for eksempel at solens sykluser kan ha vel så stor innvirkning

på klimaet som de menneskeskapte påvirkningene, jmfr. ferske

rapporter om at solaktiviteten er for nedadgående og kan bli like svak

som under ”den lille istid” for 400 år siden. Les også Steinar Paulsens

tankevekkende artikkel i denne utgaven av SIN. Det er fortsatt rom for

tvil og det må være lov til å ha ulike meninger, også i klimadebatten.

Andreas Qvale

Redaktør

10 32 48

innhold

24 - Brumunddal er best

26 Flere fl agger hjem

26 Derfor kommer norske bedrift er tilbake

30 Om himmel og helvete, tulipaner, bitcoins og CO2

34 Gammel kvalitet ga ny suksess

36 Kortere vei til nye forfatter- suksesser

39 Norges største veiprosjekt i rute

40 Svenske Peab-ungdommer på Utøya-dugnad

42 Trailerne overtar – jernbanen fortsetter å tape

44 Veidekke innfører maksimum to ledd med under-

entreprenører

48 Asfalt i 80 år

Suksess i næringslivetUtgiver: Suksessin ASØvre Slottsgt. 12 A0157 OsloRedaktør:Andreas QvaleAnnonsesjef: Øystein Fosdal,e-post: [email protected] nr. 4/13: 10.000Design: 07Media avd.MossTrykk: EDDA Trykk


3

JEG VAR DØD!Rask igangsetting av livreddende

førstehjelp og umiddelbar bruk

av hjertestarter reddet livet mitt!

Ingen bedrift er for stor eller for liten til å anskaff e seg hjertestarter.

Så mange som 3000 - 5000 personer faller om med uventet

hjertestans utenfor sykehus i Norge hvert år. Per i dag er det

så mange som 9 av 10 som dør. Liv kan reddes og fl ere vil

overleve hjertestans om det utplasseres fl ere hjertestartere

i samfunnet. Vi oppfordrer alle bedrifter til å trygge

sin arbeidsplass og nærmiljø ved å gå til anskaff else

av hjertestarter.

Norges beste tilbud

på hjertestarter!

HeartSine Samaritan® PAD 300:

En driftssikker livredder som passer for alle typer bedrifter

Meget robust som tåler godt fukt og støv

(markedets beste IP på hele 56)

En av markedslederne i Norge

Intuitiv og vedlikeholdsfri

Benytter den fremste teknologi innen defi brillering

Er fullt ut CE og FDA godkjent for internasjonalt bruk

Svært brukervennlig med norsk tale

Markedets beste garanti på hele 10 år

Leveres med bæreveske

Telefon: 05003 | Internett: www.rødekorsførstehjelp.no | E- post: [email protected]

KAMPANJEPRIS!

Ord. pris kr 14.990,- eks mva

NÅ 9.990,-KUN 100 STK


4

Regjeringens skatte- og avgift slettelser, bl.a. fj erningen av

arveavgifen og reduksjonen i formuesskatten, er ment å ha en

positiv innvirkning på bedrift enes evne og vilje til å investere og

skape nye arbeidsplasser.


5

På tampen av november fl ommet

det nærmest over av pressimis-

tiske meldinger om de dårlige

utsiktene for norsk økonomi og

dermed næringslivet i det kom-

mende år. Men dels ble enkelte

rapporter allerede i utgang-

spunktet presentert med for store

bokstaver, dels ble de ytterligere

dramatisert av media og enkelte

uttalelser fra NHO og opposis-

jonen på Stortinget. Det meste

tyder imidlertid på at 2014 blir

et nytt bra år for norsk økonomi,

næringslivet og folk fl est. Og

HVIS pilene mot formodning

skulle peke for mye nedover, har

Norge med sitt gode utgang-

spunkt nok av virkemidler å sette

inn for å bremse, endog snu, en

eventuell negativ utvikling.

CARL JOHAN BERG

Liten grunn til særlig

pessimisme i næringslivet:

blir et godt år for norsk økonomi!

2014


6

Det var særlig to rapporter i slutten av no-

vember som initierte pessimismen. Først og

fremst NHOs såkalte Økonomibarometer som

avslørte at deres medlemsbedrift er så mer

dystert på utsiktene fra tredje til fj erde kvartal

og videre fremover (se egen rammesak).

Dernest en lignende rapport fra Finans Norge

som viste at litt mer engstelige norske hush-

oldninger nå ville være mer tilbøyelige til å

spare enn til å bruke penger, hvilket ville bety

redusert etterspørsel etter varer og tjenester.

I ettertid har imidlertid fl ere anerkjente

økonomer, som sjeføkonom Harald Magnus

Andreassen i Swedbank og hans kollega i LO,

Stein Reegård, poengtert at utslagene i de to

rapportene var små og langt fra så dramatiske

som de ble presentert og tolket av enkelte.

Andre rapporter tegner dessuten

et mer positivt bilde av fremtiden.

Eksempelvis forteller Norges Banks ferske

forventningsundersøkelse i fj erde kvartal

at 38,5 prosent av næringslivslederne tror

lønnsomheten i egen bedrift skal bli bedre

de neste tolv månedene, mot 30,1 prosent i

forrige kvartal.

Det er også tegn til bedring i økonomien til

landene i eurosonen, hvilket selvfølgelig vil

ha stor betydning for norske eksportbedrift er.

Også frykten for sterkt prisfall på boliger

synes å ha avtatt den siste tiden.

Likevel er det bred enighet om at enkelte

piler peker litt nedover, knyttet bl.a. til

det særnorske høye kostnadsnivået og

dermed svekket konkurranseevne, samt

svakere etterspørsel fra den viktige olje- og

off shoreindustrien. Dette er utfordringer

som selvfølgelig må tas på alvor, noe

regjeringen også mener at den gjør gjennom

statsbudsjettet for kommende år. Men derfra

er det et drøyt stykke til å hevde, som enkelte

aviser, at det er ”bråstopp i økonomien” og

”mørke utsikter for norsk økonomi”, eller at

problemene nå er så alvorlige at det er behov

for en ”nasjonal dugnad”, slik administrerende

direktør i NHO, Kristin Skogen Lund

formulerte det overfor Dagsavisen.

Samme Skogen Lund er for øvrig ikke mer

pessimist enn at hun også har uttalt at den

nye regjeringens statsbudsjett for 2014 ”er

blitt svært bra for næringslivet, og en seier

for NHOs medlemsbedrift er”. Det må bety at

hun har god tro på at den blå-blå regjeringens

skatte- og avgift slettelser, bl.a. fj erningen av

arveavgifen og reduksjonen i formuesskatten,

vil skape optimisme i næringslivet og ha en

positiv innvirkning på bedrift enes evne og

vilje til å investere i fremtiden (se egen sak om

statsbudsjettet og regjeringens økonomiske

politikk).

FLERE MULIGE MOTTILTAK

Hvis det likevel skulle gå så galt som de

største pessimistene prediker, er Norge i den

priviligerte situasjon at det kan sette inn fl ere

tiltak som kan avdempe, kanskje også helt

motvirke, en eventuell økonomisk krise.

For det første kan Norges Bank sette ned

renten. Det vil straks gjøre lånene billigere for

husholdningene og redusere fi nanskostnadene

for bedrift ene. Dette vil i sin tur øke

etterspørselen blant forbrukerne og fremfor

alt stimulere bedrift ene til investeringer og

nye arbeidsplasser. Redusert lånerente vil

ventelig også bidra til å svekke den norske

krone ytterligere og på den måten styrke

norske eksportbedrift ers konkurranseevne

vesentlig.

I tillegg er statsfi nansene i Norge så gode

at regjeringen til enhver tid kan stimulere

økonomien ved å bruke penger i off entlig

sektor, for eksempel til infrastrukturelle tiltak.

Det er knapt noen annen fi nansminister i

Europa som har så stort handlingsrom som

Siv Jensen.

Knapt noen annen fi nansminister har så stort

handlingsrom som Siv Jensen når det gjelder å

stimulere økonomien og motvirke nedgangstider.

PESSIMISTISKE

NHO-BEDRIFTERTil tross for at det ser litt lysere ut for Europa, demper norske bedrift sledere

forventningene for neste år, heter det i NHOs presentasjon av svarene fra mer enn 2000

medlemsbedrift er på spørsmål om hvordan de vurderer fremtidsutsiktene.

NHO-bedrift enes forventinger til hjemmemarkedet er det svakeste siden fi nanskrisen, til

tross for at svakere krone har bedret situasjonen for eksportbedrift ene. Vurderingene for

2014 er tydelig mer negative enn i tredje kvartal, samtidig som de viktigste prognosene

for eurosonen viser at veksten forventes å øke i fj erde kvartal i år og fortsette inn i 2014.

NHO mener vi nå ser en eff ekt av at bedrift ene som leverer til petroleumssektoren,

melder om enda svakere markeder enn i tredje kvartal. Dette skyldes trolig at norsk

industri taper markedsandeler i off shoremarkedet som følge av høyt kostnadsnivå.

Også bygg og anlegg nedjusterer markedsvurderingene markert fra tredje til fj erde

kvartal.

- Dette bildet understreker at norsk økonomi har bremset tydelig opp i 2013. På

etterspørselssiden er det i tillegg til svakere markeder i oljesektoren, lavere vekst i

husholdningenes etterspørsel som slår ut, hevder NHO.

ØKTE KAPITALKRAV DEMPER VEKSTEN

Norske banker har økt rentemarginen betydelig for å tjene inn penger som brukes til å

møte nye kapitalkrav fra myndighetene. Økte utlånsrenter og mindre tilgang på kreditt

har påvirket investeringene både i husholdningssektoren og bedrift ene.

Etter NHOs mening er de nye kravene og tempoet de er implementert med, en sentral

årsak til at norsk økonomi bremser opp. Produksjonstapet i økonomien er betydelig, noe

NHO gjentatte ganger har advart mot de siste årene.

Det er fortsatt få bedrift er som planlegger å øke investeringene neste år. Synkende

ordretilgang eller omsetning og reduserte salgspriser er største hinder. Klart færre

forklarer den manglende investeringslysten med mangel på arbeidskraft .

Bedrift ene planlegger å øke bemanningen i 2014 med 0,7 prosent. Anslagene for

2014 er nedjustert med 1,4 prosentpoeng siden samme tidspunkt i fj or. Industri- og

petroleumsrettete virksomheter forventer sterkest nedgang i sysselsettingen. Det er

fortsatt relativt høyt bemanningsbehov i IKT og forretningsmessig tjenesteyting.

Nær 40 prosent av NHO-bedrift ene sliter fortsatt med å rekruttere kompetent

arbeidskraft . I byggevirksomheten svarer fortsatt over halvparten at de har

rekrutteringsproblemer når det gjelder fagarbeidere, selv om arbeidskraft sbehovet totalt

er avtagende.

Problemene nå er så

alvorlige at det er behov for en

”nasjonal dugnad”,


7

TOTAL SERVICE SUPPLIER

Contact us today!

Phone: +47 38 04 95 00

E-mail: [email protected]

OEM Manufacturer and your service

specialist for marine and offshore cranes,

winches, hatch- covers, ro-ro equipment

and davits

1- and 5 yearly inspections

Davit certification

Repairs and maintenance

Spare parts

Fleet service agreements

Modification and conversion

Training and technical support

Global service network

www.ttsgroup.com

MONGSTADENGINEERING

TTS Former Brand Names


8

Det var rene 17.mai-stemning da statssekretær Bård Hoksrud (Frp) nylig besøkte Alta for å fortelle

at den ferske bomstasjonen i Saltvika skal rives og ikke loppe bilistene for 160 millioner, slik den

forrige regjeringen hadde planlagt. I stedet skal staten ta hele regningen for utbyggingen av E6 vest

for Alta. Fra før har Høyre/Frp-regjeringen stoppet den planlagte bomstasjonen på grensen mellom

Seljord og Kvitseid i Telemark. Bare på dette ene enkeltområdet – bompengepolitikken - vil

regjeringsskift et spare privatbilistene og næringslivet for hundrevis av millioner kroner.

NÆRINGSLIVET SPARERHUNDREVIS AV MILLIONER

Bomstasjoner legges ned, bompengegjeld slettes:

CARL JOHAN BERG

Regjeringen vil fortsette å fj erne bomstasjoner,

særlig der hvor innkrevings- og rentekostnadene

er uforholdsmessig store sett opp i mot det som går

tilbake til veiformål.


9

I tillegg til å rive de første bomstasjonene,

foreslår regjeringen å slette bompengegjeld

på flere veiprosjekter for til sammen 500

millioner kroner. Legger man til renter og

administrasjonskostnader er besparelsen

for bilistene hele 800 millioner. Det sier

samtidig noe om hvor dyrt det er å kreve

inn bompenger på enkelte lavt trafikkerte

veier, og det er på disse strekningene

regjeringen i første omgang vil arbeide for

å fjerne pengeinnkrevningsstasjonene.

Blant veiprosjektene der regjeringen vil

fjerne bompengegjelden er Rv. Reinsvoll

– Hunndalen i Oppland, Rv 9 Setesdal i

Aust-Agder og Rv 5 Fatlaberget i Sogn

og Fjordane. Her er innkrevings- og

rentekostnadene uforholdsmessig store

sett opp i mot det som går tilbake til

veiformål. På riksvei 9 går over 40 prosent

av bompengeinntektene til å dekke inn

Norges Lastebileier-forbund, ved adm. dir. Geir A. Mo ( bildet) applauderer regjeringens ønske om å re-

dusere antall bompengeselskaper fra dagens 47 til kun ett nasjonalt selskap som skal administrere og drift e

alle prosjekter. Kravet fra NLF har lenge vært ett selskap, ett kundesenter, ett takstsystem.

krevingskostnader!Regjeringen foreslår

også å redusere bompengene på Rv 19 ved

Skoppum med 50 millioner kroner. Her

er det fra den tidligere regjeringen lagt

opp til at bilistene skal å ta hele regningen

i tillegg til å dekke alle andre kostnader

som følge av bompengeinnkrevingen.

Også bompengegjelden på E39 Astad –

Knutset i Møre og Romsdal blir slettet hvis

regjeringen får det som den vil.

SEIER FOR NLF

I tillegg har regjeringen til hensikt å innfri

et sterkt ønske fra Norges Lastebil-forbund

om å redusere antall bompengeselskaper

fra dagens 47 til kun ett nasjonalt selskap

som skal administrere og drifte alle

prosjekter. Dette vil ikke bare redusere

byråkratiet, men også spare lastebileierne

og næringslivet for å måtte forholde seg

til flere forskjellige selskaper, takst- og

rabattordninger. Målet fra NLF har lenge

vært ett selskap, ett kundesenter, ett

takstsystem.

Regjeringen akter også å sette ut

i livet forslaget fra den forrige

samferdselsministeren om obligatorisk

brikke i alle tunge kjøretøy – ikke minst de

utenlandske. I forbindelse med nytt påbud

om vinterdekk for tunge kjøretøy skal det

settes inn sterkere kontrolltiltak, særlig

mot trafikk på grenseovergangene og på

strekninger med særlig krevende trafikk-

og føreforhold. Også dette har lenge vært et

krav fra Norges Lastebileier-forbund.

Det sier samtidig noe om

hvor dyrt det er å kreve inn

bompenger på enkelte lavt

trafi kkerte veier


10

Politikerne har sørget for at Norge er landet med fl est elbiler, og

med det nylig inngåtte budsjettforliket mellom regjeringen og dens

støttepartier i Stortinget er det all grunn til å tro at salget av elbiler

når nye høyder, bl.a. av Nissan Leaf og Tesla.


11

Takket være budsjettforliket i Stortinget:

ELBIL-SUKSESSENKAN FORTSETTE!

I forhold til folketallet er Norge det landet i verden hvor det ruller

fl est elbiler på veiene. I stor grad skyldes dette våre politiske myndig-

heter som i fl ere år har sørget for en rekke meget sjenerøse insentiver

for elbilbransjen og eiere av elbiler.

CARL JOHAN BERG


12

Det opprinnelige forslaget til statsbudsjett fra Høyre/Frp-regjeringen

la opp til et kraft ig kutt i i tilskuddet til miljøvennlig transport

gjennom det såkalte Transnova-prosjektet (se rammesak). Men

etter budsjettforliket i Stortinget mellom regjeringspartiene og deres

støttepartier Venstre og KrF er dette snudd fullstendig på hodet: Nå

vil støtten til Transnova tvert imot øke, og som en ekstra julegave

til elbil-folket har regjeringen gått med på å innføre momsfritak på

leasing av elbiler og elbatterier.

ELBIL SOM FIRMABIL

Med momsfritaket vil elbil bli et langt mer interessant alternativ

også som fi rmabil. Et nytt marked åpner seg for elbilene, og mange

spår rakettvekst i omsetningen av ”biler uten eksosrør og tanklokk,

men med stikkontakt”. Lederen for miljøstift elsen ZERO, Marius

Holm, har uttalt at momsfritaket for elbilleasing vil ha større praktisk

betydning for miljøet enn regjeringens togsatsing!

Allerede før dette momsfritaket på leasing har salget av nye elbiler

hatt en formidabel vekst, spesielt i inneværende år. I september

toppet Tesla Model S registreringsstatistikken for nye biler i Norge.

Og i oktober var det en annen elbil som gikk til topps, nemlig Nissan

Leaf. Alt tyder på at den store salgsøkningen for elbiler vil fortsette

nå som det kommer stadig fl ere nye og spennende elbilmodeller på

markedet, bl.a. BMW i3, Volkswagen e-up! og Ford Focus Electric.

PRIVILEGIENE BLIR BORTE ?

Elbileierne har til nå nytt godt av en rekke privilegier, som gratis

parkering, fri passering i alle landets bomstasjoner, adgang til

kollektivfeltet, redusert årsavgift , fri lading og fritak for engangsavgift

og moms. Hensikten fra politikernes side har vært å lokke fl ere til å

gå over til mer miljøvennlig teknologi. Men det opprinnelige motivet

var nok å gi fødselshjelp til produksjonen av den norske elbilenTh ink,

det som skulle bli et norsk industrieventyr på Aurskog, men som

endte med fi asko og konkurs i 2011. Elbilgodene skulle også veie opp

for noen av ulempene med elbil, for eksempel begrenset rekkevidde

og usikker bruktverdi.

Foreløpig har Stortinget garantert at disse spesialordningene for

elbiler skal vare til minst 2018. Men allerede har salgssuksessen

for elbilene fått fl ere, blant annet Statens veivesen, til å rette en

advarende pekefi nger om at det raskt voksende antall elbiler er

til skade for kollektivtrafi kken i de store byene, særlig ved at de

sperrer for bussene i kollektivfeltet. Statistisk Sentralbyrå mener

miljøgevinsten kan være mindre enn myndighetene har håpet på ved

at husholdninger som skaff er seg elbil kjører mer bil, slutter å sykle og

ikke lenger benytter kollektivtransport. I så fall blir resultatet fort at

vi får mer bilkjøring i de store byene, hvor det allerede er for mange

biler fra før.

Det er likevel grunn til å tro at stortingspolitikerne vil holde fast ved

klimaforliket som sikrer at elbil-eierne får beholde fordelene ut år

2017. Og at salget av elbiler fortsetter å øke.

TRANSNOVA

GIR TILSKUDDTransnova, et organ etablert av Samferdselsdepartementet, har

som hovedformål å bidra til å redusere klimagassutslippene fra

transportsektoren i Norge.

Transnova gir støtte til prosjekter og tiltak som bidrar til

å erstatte fossile drivstoff med alternative drivstoff eller

energibærere som gir lavere eller ingen CO2-utslipp. Transnova

støtter også prosjekter og tiltak som bidrar til overgang til

mer miljøvennlige transportformer og til å redusere det totale

transportomfanget. Prosjektene som støttes skal i hovedsak

være i en pilot-/demonstrasjonsfase, redusere ulike typer

løsningsbarrierer og bidra til læring, erfaringsoverføring og

kompetansebygging.


13

- Jo bedre vi oppfører oss, desto lenger får vi være der. Det betyr ikke

minst å ta hensyn til bussene og slippe dem frem, sier Snorre Sletvold.

Elbilforeningen har gjort en stor innsats for å oppdra elbilistene og få

dem til å forstå at kollektivfeltet primært er til for bussene.

- Men dette handler også om å utnytte infrastrukturen best mulig,

fortsetter Sletvold, som ønsker redusert fart fra 80 km/t til 60 km/t

i de kollektivfeltene der trafi kken er mest intens. Redusert fart til 60

km/t betyr automatisk vikeplikt for bussen.

IKKE ØKE I SAMME TEMPO

Sletvold tror ikke at antallet elbiler i kollektivfeltene vil øke i

samme tempo som økningen i elbilsalget. Her vises det til at

kollektivfelttilgang nok var viktig for tidligkjøperne, mens kjøperne

nå også legger andre kriterier til grunn når de velger elektrisk bil

framfor fossildrevet bil.

For å redde norsk elbilindustri og samtidig få ned utslippet av

klimagasser (særlig CO) ble elbilene gitt en rekke fordeler. En av dem

var en generell tilgang til kollektivfeltene.

Gjennom klimaforliket for halvannet år siden opprettholdt

politikerne fredningen av elbilene i praksis frem til 2018, eller til

det er 50.000 av dem på veiene. Tilgangen til kollektivfeltene er

også i prinsippet en del av forliket, men lokale forhold skal telle inn.

Siden det for bare få år siden var svært få elbiler, representerte de til

å begynne med heller ikke trafi kale problemer. Men elbilmarkedet

harde siste årene tatt av, noe vi ser i disse dager med ventelister og

rekordsalg av Tesla. Dermed har elbilmarkedet økt her i landet på en

måte ingen har sett noe annet sted i verden. På tre år gikk antallet

elbiler fra rundt 1500 til 16.000. 40 prosent av alle elbiler i landet

befi nner seg i Oslo eller vest for Oslo.

-Alle som kjører elbil må være klar over at de kjører i kollektivfeltet på lånt tid og oppføre deg der-

etter, slår generalsekretær Snorre Sletvold i Elbilforeningen fast. Han vil senke fartsgrensen til 60

km/t i de mest trafi kkerte kollektivfeltene slik at andre automatisk har vikeplikt for bussen. Sletvold

kjenner til at det begynner å bli trangt i kollektivfeltet på det aller mest trafi kkerte veiene inn til de

største byene og foreningen er forberedt på at det kan komme lokale reguleringer.

- Elbiler kjører på lånt tid

Bruk av kollektivfeltet:Snorre Sletvold, Generalsekretær i Elbilforeningen, vil senke fartsgrensen til

60 km/t i de mest trafi kkerte kollektivfeltene.


14

Ulstein Verft har inngått sin største nybyggingskontrakt i verft ets historie. Det er norske Island

Off shore, med hovedkontor i Ulsteinvik utenfor Ålesund, og amerikanske Edison Chouest Off shore

som bestiller de to fartøyene i regi av samarbeidsselskapet Island Ventures. Om knappe to år skal

verft et levere det ene av de to avanserte subseakonstruksjonene til en pris av ca. 1, 1 milliarder

kroner. Samtidig skal Ulstein levere design- og utstyrspakke for det andre skipet, som bygges i USA.

Ulstein Verft :

Milliardkontrakt for største skip noensi

ANDREAS QVALE


15

Fakta om skipet:

- Det er 145,7 meter langt og 28 meter

bredt

- Det vil bli innredet for 200 personer

- Det vil bli utstyrt ned to off shorekraner

for å løft e henholdsvis 400 tonn og 140

tonn

- Det har en stor brønnåpning på 11x12

meter og to mindre brønnåpninger

med ROVer (remotely operated

vehicle) installert i en hangar sentral

i skipet. Dette betyr at ROVer kan

senkes i sjøen selv i relativt dårlig vær.

Ulstein Verft s karakteristiske baug-

form gir gode sjøegenskaper for det

nye skipet.

Adm dir Kristian Sætre ved Ulstein Verft i midten med Rolf Klungsøyr til venstre og Håvard Stave til

høyre. De to siste arbeider i salgsavdelingen ved verft et.

Ulstein Group

- Har hovedkontor i Ulsteinvik og ca 800

ansatte fordelt på syv nasjoner

- Har aktiviteter innen skipsdesign,

skipsbygging og systemløsninger for

skip.

- Leverer også designpakker og

designløsninger for skipsindustrien.

- Er engasjert innen områdene Disign

& Solutions, Shipbuilding , Power &

Control og Shipping.

Konsernsjef Gunvor Ulstein sier selskapet

er svært glad for å få anledning til å utvikle

neste generasjons offshorefartøy sammen

med Island Offshore og Edison Chouest

Offshore. Hun understreker at Ulstein

Verft har solid erfaring og svært mye

kompetanse. De to organisasjonene har

tidligere arbeidet veldig godt sammen i

forbindelse med nye og kreative prosjekt.

Konsernsjefen ser derfor frem til å levere

et kvalitetsprodukt som rederiet kan nyte

godt av i mange år fremover.

KONSTRUKSJONSFARTØY

Ordren til verftet betyr at Ulstein skal

bygge er nytt offshore konstruksjonsfartøy

av typen ULSTEIN SX 165. Dette blir det

største skipet i verftets historie, og er også

den største enkeltkontrakten på tet skip

noensinne. Skipet skal leveres 3. kvartal

2015. Island Ventures bestiller også en

design og engineeringspakke for bygging

av skip av typen ULSTEIN SX 165 ved

Edison Chouest sitt eget verft i USA. Dette

er første gang design fra Ulstein blir bygget

ved et amerikansk verft.

DRIFTSSIKKERT

Island Offshore har fra før fire skip

fra Ulstein i flåten. I tillegg har Island

Ventures et konstruksjonsskip under

bygging ved Ulstein Verft, og dette skal

levers juni 2014.

Det satses mye på å gjøre nybygget så

driftssikkert som mulig. Derfor får fartøyet

tre separate maskinrom, noe som betyr

at selv om en større feil oppstår i ett av

maskinrommene , slik at motoren faller ut,

vil skipet fortsatt ha to tredjedels kapasitet.

Det satses også mye på sikkerhet og

arbeidsmiljø ved utviklingen av skipet, og

NOx – utslippet reduseres til et minimum

gjennom SCR-katalysatorer.

sinne


16

- Statfj ord A er vår eldste plattform og representerer historien om

selskapets begynnelse. Forlengelsen betyr at Statfj ord A fortsatt

vil være i drift når den nye giganten Johan Sverdrup starter opp.

Størrelsen på Statfj ord-feltet er unik og har betydd mye for norsk

sokkels historie gjennom 40 år. Erfaringene fra Statfj ord skal vi ta

med oss inn i arbeidet med Johan Sverdrup som har en horisont

40 år fram i tid, sier Atle Rettedal, produksjonsdirektør for

Statfj ord-feltet.

Opprinnelig håpet partnerskapet å kunne utvinne 40 prosent av

oljen i Statfj ord-feltet. Fasiten så langt er rekordhøye 66 prosent.

Gjennomsnittet for oljefelt på verdensbasis er 35 prosent. Målet er

å utvinne 74 prosent av gassen fra Statfj ord. - Vi får uttelling for

innsatsen som er lagt ned over mange år når vi nå klarer å utvinne

enda mer av ressursene på en måte som skaper verdier for eierne

og samfunnet, fortsetter Rettedal.

FRA OLJE TIL GASS

Statfj ord har gått fra opprinnelig å være et oljefelt til nå i

hovedsak et gassfelt der gassen produseres og sendes til kunder på

kontinentet og i Storbritannia. Godt arbeid av egen organisasjon,

partnere og leverandører i alle disse årene – og 23 milliarder

kroner i investeringer – har også vært viktige bidrag til at

produksjonen kan opprettholdes.

IMPONERENDE PRODUKSJON/TRACK RECORD

Statfj ord-feltet har produsert over 4,7 milliarder fat

oljeekvivalenter. Oljefatene stablet oppå hverandre ville gitt 10

tårn fra jorda til månen.

Statfj ord A-plattformens mest produserende brønn,

A-06, har produsert 120 millioner fat olje alene, mer enn

fl ere av feltutbyggingene vi ser i dag. Statfj ord-feltet satte

produksjonsrekord for én dag 16. januar 1987, da 850.204 fat olje

ble produsert.

Statfj ord A-plattformen i Nordsjøen skulle

egentlig ha stengt ned for fl ere år siden. Nå har

Statoil, Centrica og ExxonMobil bestemt seg

for å forlenge produksjonen fra plattformen

helt til 2020.

Statfj ord A forlenges til 2020

Aibel er blitt tildelt kontrakten for op-

pkopling av Ivar Aasen-plattformen, og

kontrakten har en verdi av 390 millioner

kroner. I tillegg har konsernet sikret seg en

intensjonsavtale for vedlikehold og modi-

fi kasjonsoppgaver og drift støtte for 270

millioner kroner.

Aibel tildelt 660 millioners kontrakt

Ivar Aasen-plattformen er i dag under bygging ved SMOE i

Singapore og skal installeres på feltet i 2016.

- Vi er svært godt fornøyd med tildelingen. For oss betyr dette

at Det norske anerkjenner vår kompetanse som leverandør,

også når det gjelder tjenester utover vedlikeholds- og

modifi kasjonsoppgaver, sier Jan Skogseth, konsernsjef i Aibel.

FLERE FASER

Oppkoplingskontrakten er delt inn i fl ere faser, der arbeidet

starter umiddelbart hos EPC-leverandøren. Dette vil pågå i

rundt ett og et halvt år, hovedsakelig i Singapore og London.

I mai 2015 starter planleggingen og forberedelsene til

oppkoplingen på feltet. Selve oppkoplingen off shore vil starte

sommeren 2016.Totalt vil kontrakten ha en toppbemanning

på om lag 300 personer.

Kontraktsverdien er på cirka 390 millioner kroner. Samtidig

som Aibel i dag vant oppkoplingskontrakten er operatør Det

norskes intensjon å tildele Aibel en kontrakt for vedlikeholds-

og modifi kasjonsoppdrag samt drift sstøtte for Ivar Aasen.

Statfj ord A plattformen. Foto Statoil


17

GOD ENERGI

Ta kontakt for en lavere strømregning!

[email protected] Telefon 957 75 505

[email protected] Telefon 915 81 500

los.no/bedrift

DET ER VI SOM SLÅR

STRØM-BØRSEN!

12,5

37,5

50,0

øre/kWh

25,0

-25

%

-18

% -21

%

-14

%

-8 %

-12

%

-9 %

02012201120102009200820072006

Spotpris LOS Bedrift

Kundene våre har i snitt spart 15 prosent de siste syv årene

i forhold til strømbørsen.

Vil du bli en av dem?


18

De siste to årene har eierne av norske kraft selskap tatt 16,7

milliarder kroner i utbytte. Det utgjør rundt 90 prosent av

resultatet i selskapene. Samtidig står kraft næringen foran et

historisk løft innen nett og produksjon. Frem til 2020 er det

planlagt investeringer for rundt 200 milliarder kroner - for å styrke

forsyningssikkerheten og legge til rette for mer klimavennlig

energibruk.

– Med høye utbytter år etter år blir det lite igjen å investere for, i

en tid der kraft næringen skal investere mer enn på svært lenge. Nå

er det avgjørende å ha en god dialog om hvordan eierskapet kan

forvaltes på en måte som gir verdiskaping og langsiktig utvikling,

sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge.

TAS UAVHENGIG RESULTATET

En fersk undersøkelse blant toppledere i 60 kraft selskaper,

gjennomført av Th ema Consulting Group, viser at nær halvparten

av eierne har defi nert et minimumsnivå for årlig utbytte. Dette tas

i mange tilfeller ut uavhengig av selskapets økonomiske resultat.

Ifølge Energi Norges egne tall har eierne i minst 16 selskaper tatt

over 100 prosent av overskuddet i utbytte i løpet av de siste to årene.

Aksjonærene har i svært liten grad mulighet til å tilføre selskapene

kapital.

– Dagens utbyttenivå lar seg ikke forene med selskapenes planer og

samfunnets forventninger om investeringer i årene fremover. Hvis

utviklingen fortsetter, vil kraft selskapene risikere gradvis forvitring,

mener Ulseth.

Høyt utbytte svekker kraft næringen

Kraft næringen bidrar årlig med rundt 50 milliarder kroner til samfunnet i

form av skatter, avgift er og utbytte til off entlige eiere.

Rundt ni av ti overskuddskroner i norske kraft selskaper tas i utbytte av eierne. Energi Norge fryk-

ter at høye utbytter svekker kraft næringens verdiskaping og muligheter til å gjennomføre planlagte

investeringer i et mer moderne kraft system.

Sweco bistår med tverrfaglige ingeniør- og miljø faglige råd-

givertjenester når vann-, vindkraft og fornybare energianlegg

skal realiseres i privat og offentlig sektor.

Effektiv energiproduksjon skal bidra positivt til en bærekraftig

samfunnsutvikling. Som rådgivere ønsker vi å komme tidlig inn

i prosjektene slik at vi kan utvikle gode helhetsløsninger. Målet

er energianlegg med god avkastning og attraktivitet, miljø riktig

bruk av natur ressurser og brukerop ple velser som fremmer gode

miljøvaner. Hva kan vi gjøre for deg?

www.sweco.no

EFFEKTIV ENERGIPRODUKSJON

økonomisk smart, økologisk klokt, bra for mennesker


19

OPPLÆRING I: TILKOMSTTEKNIKK KLASSE A OG B SAMT IRATA (ALLE NIVÅ) (norsk/engelsk)

FALLSIKRING 4 TIMER BEDRIFTSINTERNT KURS 8 TIMER GRUNNLEGGENDE KURS (norsk/engelsk/polsk)

STILLASMONTERING 10 DAGER GRUNNKURS 5 DAGER TEORIKURS 15 DAGER FAGBREVOPPLÆRING (norsk)

STROPP / ANHUK 22,5 TIMER SERTIFISERT G11 8 TIMER DOKUMENTERT (norsk/engelsk)

RIGGERKURS 40 TIMER O-2.2 / O-3.2 (norsk/engelsk)

PERSONLØFTER TRAVERSKRAN TRUCK (norsk)

MIDT-NORGES STØRSTE

KURSSENTER - MIDT I MOLDE

Hjemmesider: www.lbo.no/kurs

Kursbestilling: www.lbo.no/kursplan

Kontakt: Tlf. 975 52 714

Epost: [email protected]

LBO bidrar l høyere

kompetanse og lavere risiko

Kurssenter


20

Båtene er designet for dropp fra en sklibane, og Norsafe har

designet og produsert komplette davitsystemer til hver av båtene.

Sammen med båtene, er disse davitene rangert som verdens sikreste

livbåtsystemer. De robuste konstruksjonene gir en høy grad av

sikkerhet til sjøs. Norsafe har lansert disse sikkerhetsproduktene til

det verdensomspennende off shore-markedet, og med selskapets nye

teknologi har man tatt sikkerhet et stort steg videre.

NYE BÅTER

Norsafe er nå klare for levering av ytterligere to nye fritt-fall livbåter,

designet og bygget i henhold til verdens strengeste regelverk.

I 2012 gjennomførte Norsafe verdens mest ekstreme fritt-fall test fra

61,53 meter med den avanserte livbåten GES 50 MKIII. I juni 2013

ble den kåret til årets beste maritime sikkerhetsprodukt under Safety

at Sea Awards i London. «Den nye fritt-fall livbåten fra Norsafe,

GES 50MKIII, er noe av det mest avanserte livredningsredskapet

som fi nnes i dag – en skikkelig forbedring av livbåtteknologien»,

skrev juryen i sin vurdering. En av dommerne la også til: «Hvis jeg

skulle forlate et skip i en av disse båtene, hadde jeg følt meg trygg.

En skikkelig livredder».

VERDENSOMSPENNENDE

Norsafe utvikler, produserer og leverer maritime

livredningsløsninger til alle typer skip og off shore-installasjoner,

og har produsert over 25.000 livbåter siden 1903. Norsafe Group

vokser raskt og har i dag 1.100 ansatte verden over og hovedkvarter

i Arendal. Konsernet har verdensomspennende virksomhet som

inkluderer produksjon, salg, levering og service av livredningsutstyr

til skips- og off shoreindustrien. Selskapet har egne produksjons- og

salg/servicebedrift er i Norge, Kina, Hellas, Mexico, Singapore, Sør-

Korea, Australia, USA, Japan, Brazil og Nederland.

Norsafe innehar verdensrekorden for fritt- fall for livbåter. Konsernet, med hovedkvarter i Arendal,

har økt verdensrekorden til 66,8 meters fall, og dette skjedde med båttypen GES 52. De nye fritt-fall

systemet tilbyr off shore og skipsindustrien banebrytende livredningsutstyr som gir maksimal tryg-

ghet i en evakueringssituasjon.

Verdensrekord for fritt-fall livbåt

Fritt-fall livbåten i luft en etter

å ha blitt heist 66,8 meter opp.

Den nye GES 52 fritt-fall livbåten

fra Norsafe treff er vannet etter et

stup på 66,8 meter.

Norsafe:


21

We offer:■ Opportunity and security with

a growing business

■ Cutting-edge technology on best- in-class vessels

■ A culture of camaraderie and support

■ Training and development to take you forward

If you want a career with real direction, be a career pioneer at Stena Drilling.

Stena Drilling ASStokmoveien 1, P.O. Box 194,

NO-7501 Stjørdal

Career opportunities for the forward thinking at Stena Drilling

All drilling jobs have direction but with Stena, it’s forward

Auto 23 Reptec is a special workshop for the repair/thermal coating of engine and machine parts for industrial, offshore, shipbuilding and shipping activities.

Auto 23 Reptec has high-tech machinery for the execution of:

• MARINE• OFFSHORE • ENGINE• MACHINERY• REPAIRS

Qualified

Achilles JQS

AUTO 23 REPTEC ASTlf: +47 55 15 55 70/73•+47 951 92 321•www.auto23.no/motor

• Grinding include crank shafts • Cylindrical grinding• Drilling include line boring • Honing• Machining• Milling

• Cylinder head overhaul• Thermal coating/- spraying• Engine and machine repair• Propeller repairs• Metal stitching of cracks/fractures

www.creato.no

DRIKKEVANN OFFSHOREDer hver eneste dråpe teller!

AMBIO INGENIØRTJENESTER ASGodesetdalen 10, 4034 StavangerTlf. 51 44 64 00E-post: water @ambio.nowww.ambio.no

Vi tilbyr våre kunder de beste løsninger og produkter innen fagområdet..

Tlf: 928 66 501www.betamarine.no

Beta Marine hjelpemotor / strømaggregat

- Varmevekslerkjølt eller rørkjølt

- Effekt: fra 4 KVA – 49 KVA

Perkins industriaggregat for yrkesbruk

- Stamford generator (marine)

- Serviceintervall 500 timer

- God kvalitet til gunstig pris

ATEB ENIRAM

Perkins


22

Dette er blitt ekstra tydelig etter tildelingen

av fredsprisen til den kinesiske dissidenten

Liu Xiaobo. Han var på mange måter

en verdig vinner (dog var valget nepe i

samsvar med Alfred Nobels testamente),

men Kina oppfattet tildelingen som en

uvennlig handling av det offi sielle Norge

og svarte med å legge hindringer i veien for

vår eksport av laks til Kina. På tre år har

markedsandelen av fersk norsk laks til Kina

falt fra 92 prosent til beskjedne 29 prosent!

Dette hadde kanskje vært unngått dersom

Nobelkomiteen var sammensatt av

fremtredende ikke-politikere som ikke så

lett kunne kobles til den norske stat. Men

det er åpenbart utelukket at politikerne

frivillig gir fra seg så lukrative ”bein” som

det en plass i den ærverdige Nobelkomiteen

representerer. Det skal nok minst tre

personer til for å fj erne en politiker fra

Nobelkomiteen – to til å bære ham/henne

ut, og en til å slå vedkommende på hånden

når hun/han klamrer seg fast til dørkarmen.

Politikerne mener nok selv at de

representerer nasjonens høyeste

”intelligentsia”. Men det er vel få som tror

at en annerledes sammensatt Nobelkomite

ville kommet opp med dårligere valg…

Tanken har også vært luft et om å velge et

komitemedlem fra et annet land enn Norge.

Det ville nok vært sunt å få inn andre

impulser, for eksempel fra en Lech Valesa

eller lignende. Men som nevnt er det en

umulig tanke at norske politikere gir fra seg

posisjoner som innebærer så mye prestisje

og fordeler.

Hiv ut alle politikerne!Selv om det er Stortinget som skal velge medlemmene av Nobelkomiteen, er det ikke nødvendig

å bare velge nåværende eller tidligere politikere. Tvert imot kan det være en ulempe og belastning

for både komiteen og vårt land at omverden forbinder komiteen med det politiske Norge.


23


24

-Vi bestemte oss for at dette skulle vi klare. Baltikum ble for langt unna, vi ville tilbake til Norge

og produsere alle produktene her. Utfordringen var å få til en smartere og mer eff ektiv produksjon

enn tidligere, og det har vi klart. Daglig leder i den mekaniske bedrift en Globus i Brumunddal, Lars

Øvergaard, kan konstatere at dette har gått som han og de andre ved bedrift en hadde håpet på. Ak-

tiviteten øker og det går rundt økonomisk. Det er nemlig fortsatt liv laga for produksjonsbedrift er i

Norge, til og med virksomheter av den arbeidsintensive sorten. Men da må det tenkes nytt.

Mekanisk bedrift fl agget hjem:

–Brumunddal er best

ANDREAS QVALE


25

Øvergaard ser seg rundt. De gamle fabrikklokalene lyses opp av

en sterk fl amme. Gnistspruten står, hvit røyk stiger opp mot taket.

Lukten av brent metall brer seg, og roboten jobber. Jo, her er det

full aktivitet. For drøyt 100 år siden var bildet et annet Da ble det

laget hestesko og ljåblader her, og alt skjedde på gamlemåten. I

dag produserer industribedrift en landbruksutstyr som snøfresere

og rundballegafl er, i tillegg til materiell til gravemaskiner for

anleggsbransjen. Og nå er det moderne maskiner og roboten som

har overtatt.

-I mange år har den norske industriarbeideren vært en truet rase,

sier Øvergaard. I likhet med andre industribedrift er begynte Globus

å fl agge ut deler av produksjonen. Høye norske lønninger gjorde at

gravemaskinskuff er ble laget i Baltikum.

MÅ JOBBE SMARTERE

- Mekanisk produksjon, som vi driver med, er en arbeidsintensiv

aktivitet. Med stadig høyere utgift er her hjemme valgte bedrift en å

fl agge ut, fordi da ville produksjonsutgift ene bli lavere. Men så kom

både fi nanskrise og vi begynte å erfare at det var ikke så enkelt å

gå utenlands som vi trodde. Kulturelle forskjeller og problem med

språk tæret på lønnsomheten. Enkle produksjonsforandringer gikk

heller ikke så greit som de burde. Dermed valgte vi å snu helt rundt –

nemlig å fl agge hele produksjonen hjem igjen, sier Øvergaard.

- Lønn er den største kostnaden vi har, men ved å jobbe smartere

og bedre klarer vi å produsere vel så billig her i Norge. Vi får

kontroll over hele produksjonsprosessen og kvaliteten blir bedre,

understreker Lars Øvergaard.

MER FLEKSIBEL

Som en følge av fi nanskrisen ble det bråstopp i anleggsbransjen. For å

unngå oppsigelser, begynte bedrift en igjen å lage gravemaskinskuff er

i Brumunddal der det var ledig produksjonskapasitet.

-Vi hadde brukt mye penger på å utvikle en bedre gravemaskinskuff ,

sier Lars Øvergaard, - og vi var lite lysten på å sende tegningene

til Baltikum. Erfaringene derifra var nemlig at produktene våre

ble kopiert, og da var noe av vitsen med utfl aggingen borte. Selv

om lønningene var lave, var kvaliteten også vesentlig dårligere enn

her hjemme. Det var noe vi vanskelig kunne leve med. I tillegg var

produksjonen oft e forsinket.

Det å ha kontroll med hele produksjonen er viktig for Globus og

Øvergaard. Dessuten gir det å være « hands on « i alle prosesser en

mye større fl eksibilitet enn når produksjonen skjer langt unna.

HAR UTFORDRINGER

Øvergaard legger ikke skjul på at høye norske lønninger er en

utfordring. For å møte dette er det investert store beløp i nytt

moderne utstyr, de robotsveiseren har en nøkkelrolle. I tillegg er det

startet en prosess med de ansatte for å strømlinjeforme og forbedre

produksjonskjeden. Alt som er unødvendig, kuttes ut, og alt gjøres

enklere og mer rasjonelt.

Globus med sine 25 ansatte omsatte i fj or for 33 millioner og gikk i

null på grunn av store investeringer.

- I år vil det bli et lite overskudd, og målet er å komme opp i en

omsetning på 50 millioner kroner i løpet av få år, sier Øvergård, og

legger til at man sikter mot en drift smargin på syv – åtte prosent.

Dette tror han bedrift en får til.

-Det er nemlig gøy også, midt opp i alt slitet. Vi jobber godt sammen

og er fast bestemt på å lykkes. Og så langt har vi både klart å møte

utfordringene og få opp lønnsomheten. Det er et godt utgangspunkt

for videre drift , avslutter daglig leder Lars Øvergaard.

Noen av produktene fra

den mekaniske bedrift en

Globus i Brumunddal

OM GLOBUS100 år gammel mekanisk bedrift i Brumunddal. Bruker bl. a.

datastyrt plasmaskjærer og robotsveiseanlegg i produksjonen.

Bedrift en utvikler og produserer jordbearbeidingsutstyr,

snøfresere, rundballegafl er, steinpukkere og streinriver for

landbruket. Innenfor anleggsbransjen produseres alle typer

skuff er, hurtigkoblinger, adapterplater, skuff efester og pallegafl er

for gravemaskiner. Bedrift en har 25 ansatte og en omsetning i fj or

på 33 million er kroner.


26

Han peker på at det skjer på områder med komplekse verdikjeder.

Produksjonsprosessen blir strømlinjeformet, unødvendige ledd

blir kuttet ut. Ny teknologi, som roboter og IT-systemer, spiller en

viktig rolle.

I moderne og avanserte produksjonsprosesser er kombinasjonen

av kvalitet og presisjon viktig. Det er ikke noe lager, alt må være

på plass når det settes sammen. Hvis en møbelbedrift mangler en

pute fordi den ikke er kommet fra Litauen, blir det svært dyrt.

Det er også utfordringer med å hente produksjonen hjem igjen.

Arbeiderne har måttet lære ting på nytt. Så fort man flagger ut

glemmer ofte de ansatte her hjemme hvordan man lager ting.

Lønn utgjør en stadig mindre andel av produksjonskostnadene.

Ikke all industri vil komme tilbake til Europa, men at det ligger

til rette for det på flere områder. Dette vil imidlertid ikke

skjer av seg selv. Bedriften må systematisk forbedre alle ledd i

produksjonsprosessen.

Flere fl agger hjemDet er ikke bare bedrift en Globus i Brumunddal som fl agger hjem. En rekke norske verft har begynt å

lage skipsskrog i Norge, og fl ere møbelprodusenter har hentet hjem produksjonen. - Dette er en beg-

ynnende trend. Det er klassisk industri som fl ytter produksjonen tilbake til Norge. Vi kommer til å se

mye mer av dette i årene som kommer, sier Torger Reve, professor i strategi ved Handelshøyskolen BI.

DERFOR KOMMER NORSKE BEDRIFTER TILBAKE- Ikke så lukrativt å produsere i lavkostland som man trodde. Lave lønninger har dekket over en rekke problemer som koster mye:

dårligere kvalitet, feil og mangler, forsinkelser, kommunikasjonsproblemer, behov for tett oppfølging av produksjonen i lavkostlandet.

- Ny teknologi – slik som roboter og IT-systemer – gjør at man kan produsere raskere, bedre, med høyere kvalitet og med færre ansatte.

- Lønn utgjør en stadig mindre andel av produksjonskostnadene.

- Produkter har i dag mye kortere levetid på grunn av den teknologiske utviklingen. Da gir det store fordeler å produsere hjemme fordi

det tar mye lengre tid å starte opp produksjonen av et nytt produkt i et annet land.

- Nærhet til markedet gir langt større fl eksibilitet og mulighet til å spesialtilpasse produkter til kundene.

- Industribedrift ene mister verdifull kunnskap når de ikke lager produktene selv. I neste omgang fører det til at de utvikler dårligere varer.

- I moderne produksjonsprosesser er man helt avhengig av at alle delene er der til rett tid. Hvis produksjonen stopper opp på grunn av

forsinkelser, koster det svært mye.

Bysse og vaskeri for marine og offshore

Metos ASOslo Moelv Trondheim Kristiansand Bergen tlf. 924 28 860www.metos.com

Metos Marine designer, prosjekterer og leverer komplette bysse- og vaskeriløsninger. Kontakt oss for deres neste prosjekt!


27

One stop shop:We disclose your needs through dialog, working locally, using local knowledge and expertise.

We are where you are- working with you!

NO

RG

ESD

ESIG

N 0

2082

012/

02


28

Th orbjørn Laundal, kommunikasjonsdirektør i LOS, sier at de stadig

opplever at fl ere bedrift skunder etterspør rådgivningstjenester fra sin

strømleverandør.

– Vi vil gjerne yte fl ere tjenester enn bare å levere strømmen.

Alle bedrift er er opptatt av å drive mest mulig eff ektivt og styrke

egen lønnsomhet. Hvis vi kan hjelpe våre kunder til å redusere

strømutgift ene, blir vi til større nytte for kundene våre og får et

konkurransefortrinn i et svært konkurransepreget marked, sier

Laundal.

Det er store summer å spare for bedrift er og off entlige etater som har

mange bygg. LOS-kunden Arendal kommune tok grep for halvannet

år siden. Kommunen opprettet en faggruppe med et konkret

oppdrag; å iverksette enøktiltak som kunne gi rask gevinst.

BEDRE STYRING

– Vi konsentrerte oss om kommunale bygg med størst

innsparingspotensial og fi kk hjelp av Rejlers til å installere et

eff ektivt overvåkningssystem som daglig registrerer strømforbruk

og oppdager avvik. Med slike data kunne vi gå inn og gjøre tiltak i

bygg som hadde unormalt høyt forbruk, sier Jarl Bollmann Pedersen,

prosjektleder ENØK i Arendal Eiendom KF.

I år ligger Arendal kommune an del å spare rundt en million kroner

på strømregningen, som følge av tiltakene som er gjort.

Flosta skole, utenfor Arendal, ble avslørt som en skikkelig strømtyv.

Her ble strømforbruket redusert med 260.000 kilowattimer per

år, eller rundt 40 prosent, ved å installere et bedre styringssystem.

Investeringen på rundt en million kroner er innspart på tre-fi re år.

Bollmann Pedersen regner med at snittbesparelsen på kommunale

bygg vil ligge på mellom 10 og 15 prosent, og inntjeningstiden blir

rundt fem år.

ENKLE GREP

Linda Rabbe Haugen, fungerende divisjonsleder i Rejlers Consulting i

Kristiansand, sier det oft e kun er enkle grep som skal til.

– Vi ser mange tilfeller der byggeier ikke har utnyttet

styringsmulighetene i eget anlegg. Oft e kan strømforbruket i en

bygning reduseres med mellom fem og 10 prosent bare ved å

fi njustere varme- og ventilasjonsanleggene, sier Rabbe Haugen.

Både hun og Laundal har høye forventinger til enøk-samarbeidet.

Th orbjørn Laundal, kommunikasjonsdirektør

i strømselskapet LOS og Linda Rabbe Haugen,

fungerende divisjonsleder i Rejlers Consulting,

vil gjerne hjelpe bedrift skunder i LOS å spare

penger på strømregningen.

Landets største strømleverandør til bedrift smarkedet, LOS, hjelper sine bedrift skunder med

å redusere strømforbruket. Nå har sørlandsbedrift en inngått samarbeid med det nordiske

energikonsulentselskapet Rejlers for å tilby rådgivningstjenester på energistyring og enøktiltak.

fakta-I 2013 regner LOS med å selge strøm for nær 2,5 milliarder

kroner til bedrift er og off entlig sektor i Norge.

-Markedsandelen er på 20 prosent, målt i strømvolum.

– LOS selger årlig om lag 8 TWh strøm til bedrift er og

off entlig sektor. Det tilsvarer årsforbruket til nær 500.000

husstander

- LOS har 65 ansatte og er et heleid datterselskap av Agder

Energi. Omsetningen i fj or endte på 3,4 milliarder kroner.

Kuttet strømregningen med millionbeløp

LOS trår til:


29

Unik bolt

– Det er ikke tvil om at Bondura er noe markedet vil ha, og stadig flere sluttkunder spesifiserer at de ønsker vår løsning, sier Ragnar Sandve, daglig leder i Bolt Norge.

– Bondura-bolten er enkel å montere, krever svært lite vedlikehold og har utrolig lang levetid, sier daglig leder i Bolt Norge, Ragnar Sandve (bildet).

Han forteller at deres bolter kan brukes i alle monteringer som krever bevegelse av mekaniske ledd, for eksempel boresystemer og mye annet offshore-utstyr, men også i anlegg- og gruve-virksomhet.

Unngår slarkproblemBondura løser et kjent problem ved mekan-iske ledd. Den konvensjonelle løsningen er å føre en glatt bolt gjennom et ledd. Men for å få den gjennom må det være klaring, noe som over tid vil føre til slark i leddet og behov for utskifting.

– Ved å bruke Bondura-bolten unngår man dette, siden vårt produkt har konisk form i begge ender, og hylser med motsvarende konisk form som monteres på og ekspanderer på bolten ved til-trekning. Det fjerner monteringsslarken. I tillegg er Bondura-bolten DNV-typegodkjent og kan

erstatte hvilken som helst sylindrisk pin uten å måtte sertifisere utstyret på ny. Enkelt, men samtidig genialt, konstaterer Sandve.

Slitesterk kvalitet sparer pengerBolt Norge skreddersyr Bondura-løsningen etter kunden sine behov og spesifikasjoner. Som et eksempel på slitestyrken til produktet, nevner Sandve riggen West Epsilon, som fikk installert Bondura-bolter i boresystemet i 1999.

– Sommeren 2011 var vi til stede da Jackup-riggen West Epsilon gjennomgikk vedlikehold ved Westcon Yard i Ølen. Teknisk sjef på riggen uttalte at en konvensjonell bolt ville krevd to-tre runder med utskiftning i løpet av samme drifts-periode. Etter at de oppgraderte TDS-Dollyen med Bondura-bolter i alle ledd hadde utstyret fungert perfekt og innfestningene var som nye, selv etter 12 år i operasjon med de samme bolt-ene installert gjennom hele driftsperioden. Det er ganske utrolig, og vi er stolte av å levere slik kvalitet, sier Sandve.

– Sluttkunden vil ha BonduraNeste mål for Bolt Norge er at Bondura- teknologien blir industristandard for bevegelige mekaniske ledd.

– Vår fremste utfordring er at mange ikke engang vet at teknologien eksisterer. Bondura-teknologien gjør at utstyret ikke slites i nær-heten så mye som ved installasjon av sylindriske bolter. Stadig flere i markedet erfarer dette, og sluttkunder spesifiserer oftere at de ønsker vår løsning, poengterer Sandve.

Et av satsingsområdene fremover er blant annet ønsket om å komme inn i skoler med ingeniør-utdannelse i mekaniske fag for å fortelle neste generasjon fagfolk hva den beste boltløsningen er.

gjør hverdagen smidigBolt Norge står bak Bondura-teknologien, en patentert boltløsning til bevegelige mekaniske ledd som sparer offshore-aktører og annen industri for store summer.

Tore Friestad

[email protected]

Startet allerede i 1986, og bondura® ble sertifisert av DNV for offshore-bruk i 1993

Holder til på Bryne og har i dag 16 ansatte

Treffes på Offshore Cranes & Lifting Conference i Stavanger 23.-25.april, og IADC-konferansen i høst


30

”Hvordan kan du som er uomvendt, legge deg rolig til å sove om kvelden, du som ikke vet om du

våkner i din seng eller i helvete?” tordnet professor Ole Hallesby i sin radiotale i 1953, og skremte

vettet av landets radio-lyttere. Biskopen på Hamar, Kristian Schjelderup, tok til motmæle på kristent

grunnlag. Motkreft ene tiltok raskt og ble etter hvert såpass sterke at de fl este troende ikke lenger fant

å kunne feste lit til at Kjærlighetens Gud ville sende ikke-troende til helvete, mens noen av den eks-

tremt ikke-troende sorten valgte å danne Humanetisk-Forbund.

STEINAR R. PAULSENSIN gjestespaltist:

Om himmel og helvete,tulipaner, bitcoins og CO2


31

Ole Hallesby var ikke den siste

svovelpredikanten i Norge. Vi har (minst)

tre nye. Den ene er Lars Haltbrekken,

Naturvernforbundets leder, den andre

er Silje Lundberg som leder Natur og

Ungdom, og den tredje er Ole Mathismoen

som leder den miljøpolitiske redaksjonen

i Aft enposten. Etter det resultatløse

klimatoppmøtet i Warszawa, slo Lars

Haltbrekken fast at det nå går mot en

global oppvarming som vil skape et rent

helvete på jord. De to andre prediker

- fortvilte og gråtkvalte - det samme. Vi

trenger nå en motkraft i den nye helvetes-

debatten, en modererende variant av typen

biskop Scheldrup, og dertil et forbund

av brave nordmenn som bringer de nye

svovelpredikantene til sans og samling.

Klimarealistene (www.klimarealistene.com)

kan danne kjernen i dette forbundet.

TULIPAN-MANIEN

Wikipedia: Tulipanmanien ble et fenomen

under Den nederlandske gullalderen da

prisen på løk fra den nylig introduserte

tulipanen nådde ekstraordinært høye

nivåer og deretter kollapset brått. Da

tulipanmanien nådde toppen i februar 1637,

ble enkelte tulipanløker solgt for mer enn

det tidobbelte av årslønnen til en faglært.

Perioden som ledet til krakket blir viden

ansett for å være den første registrerte,

spekulative fi nansboblen.

Uttrykket «tulipanmani» blir nå oft e brukt

metaforisk for å vise til en hvilken som

helst stor fi nansboble (når verdiene på


32

aktiva avviker fra fundamentalverdien).

Tulipanmanien ble popularisert i 1841

gjennom boken “Extraordinary Popular

Delusions and the Madness of Crowds”,

forfattet av den britiske journalisten

Charles Mackay. Ifølge Mackay ble det

på et tidspunkt tilbudt 5 hektar land for

en tulipanløk av typen Semper Augustus.

Mackay hevder at mange slike investorer

ble ruinert av prisfallet, og at nederlandsk

handel ble kraft ig rammet. Forskning på

tulipankrakket er dog vanskelig på grunn

av den begrensede datamengden som

foreligger fra 1630-tallet.

Man behøver ikke å gå tilbake til

1630-tallet for å skaff e belegg for at hele

befolkningsgrupper kan manipuleres

på en slik måte at de i ettertid fremstår

som fullstendig hjernevaskete og/eller

sinnssyke, slik hele befolkningen i Tyskland

på slutten av 1930-tallet fremstod for

etterkrigsgenerasjonene.

SISTE: BITCOIN

Wikipedia (utdrag): Bitcoin er en digital

valuta. Den totale Bitcoin-økonomien ble

for ett år siden verdsatt til USD 122 252

993. Til forskjell fra de fl este andre valutaer

avhenger ikke Bitcoin av noen sentral

utsteder. Bitcoin bruker en distribuert

database spredt ut over noder i et peer-to-

peer-nettverk til å loggføre transaksjoner, og

bruker kryptografi for å tilby grunnleggende

sikkerhetsfunksjoner, som å forsikre at

bitcoins bare kan brukes av personen som

eier dem, og aldri mer enn én gang.

I dag kan man handle det meste på nett ved

hjelp av bitcoins. Det totale antall bitcoins

går mot 21 millioner over tid. I 2013 vil

halvparten være generert. Det teoretiseres

nå over hvordan utviklingen vil gå når

man nærmer seg det tidspunkt da alle 21

millioner bitcoins er på markedet. Noen

land, blant dem Finland, ser få eller ingen

problemer med bitcoins, mens andre land,

som Th ailand, ikke godkjenner valutaen.

Det kan være fristende å regne med at

Finland også i dette tilfelle har trukket sin

konklusjon etter en betryggende analyse.

Det lå imidlertid også “betryggende”

analyser bak de fi nansielle innretningene

som ble pakket, gitt kvalitetsstempel

og solgt før fi nanskrisen av 2008/2009.

Innretningene bidro sterkt til krisen, og

de fl este av de som pakket produktene

er fremdeles på frifot. Vi har vel ikke en

bitcoinmania på gang?

CO2 – DEN NYE RELIGIONEN

Så fra tulipaner og bitcoins til CO2.

Matematisk modulering av hva som

historisk har påvirket vår klodes klima,

hva som betyr mest for hvordan klodens

klima vil utvikle seg fremover og hvile

faktorer som har størst påvirkning på

denne utviklingen er særdeles komplisert.

Modellen (e) må nødvendigvis bygge på

et utvalgt utall av mer eller mindre sikre

forutsetninger, og på algoritmer som

beskriver hvordan modellene skal kjøres for

å fi nne en troverdig løsning på dette enorme

problemkomplekset. Uansett hvordan det

hele henger sammen rent modellteknisk,

har klimapanelet (FN) prediktert at

temperaturen vil stige med x, y eller z

antall grader i løpet av dette århundret, og

stipulert klimakonsekvensene under hvert

av disse temperaturscenariene. Klimapanelet

har dessuten slått fast at det er 97 prosent

sannsynlig at de klimaforandringene som

stipuleres skyldes global oppvarming, og

at denne oppvarmingen er menneskeskapt

ved at moderne samfunn slipper ut store

mengder “klimagasser” i atmosfæren (målt

i CO2-ekvivalenter). Dersom man tar dette

for god fi sk, er det logisk at det ligger i vår

makt å redusere utslippene, redusere den

globale oppvarmingen og for første gang

siden skapelsen/”Th e Big Bang” ta kontroll

over klimautviklingen. Det faktum at vi

ikke har hatt noen global oppvarming på

16 år, og at havisen også oppfører seg noe

annerledes enn modulert, tillegges liten eller

ingen vekt av Klimapanelet, idet perioden

sies å være for kort til å være signifi kant.

Andre hevder at energioverskuddet tas opp

av havet, som frakter varmen videre ned

til havbunnen. Dette skal ifølge forskerne

være med på å forhindre at temperaturen

på jordoverfl aten stiger. Havet er et enormt

varmebatteri som nå lades sakte opp, men

havet vil ikke absorbere varmen til evig tid,

hevdes det (Samset).

Vår nye miljøvernminister mener at når FN

(Klimapanelet) hevder at det er 97 prosent

sannsynlig at det ligger i menneskes makt

å ta hånd om klodens klima, så er det

bare å sette i gang med å bringe klimaet

under kontroll (skatter, avgift er og ny

teknologi). Når FN sier hopp, så hopper

Norge! Hun hevder videre at det må

være helt innlysende for hele regjeringen

at den må slutte seg til Klimapanelets

konklusjoner og de handlingsplaner som

etter hvert kommer på bordet for å ta hånd

om klimautviklingen. Dersom ikke denne

sanseløsheten modereres, så blir det vel

slik. Imidlertid er det ikke for sent å snu.

Det fi nnes faktisk en rekke kvalifi serte og

vettuge mennesker som har interessante

divergerende synspunkter, både på

Klimapanelets konklusjoner og på hva

tidens klimaforandringer betyr for livet på

Jorden.

Før du leser videre bes du la deg glede

eller irritere over følgende faktum og

følgende påstand. Faktum er at Norge

har nok vannkraft til å dekke absolutt

alle innenlandske behov med helt ren

og billig vannkraft . Påstanden er at det

det kun er ren kjernekraft som kan løse

menneskehetens fremtidige kraft behov,

ganske særlig dersom man mener alvor

med at man ønsker å bringe verdens

fattige ut av fattigdommen. Og den

kjernekraft en bør helst være thoriumkraft .

Andre teknologiske landevinninger

(naturødeleggende vindmøller er ikke

en av dem) kommer helt sikkert i tillegg

over de neste 50 år. Ren kraft skaper rent

miljø (ren luft og rent vann), hvilket vil

gjøre at vi med god samvittighet kan la

klimautviklingen forbli i naturkreft enes

hender. Alle miljøressurser bør derfor

settes inn på utviklingen av moderne

kjernekraft verk (som thoriumkraft verk)

og andre smarte teknologier som monner.

Det er en ren skandale at miljøindustrien

(representert ved nevnte Haltbrekken,

Lundberg, Mathismoen - og dertil Bellona)

motarbeider bruk – og videreutvikling av

moderne og ren kjernekraft /thoriumkraft .

PLASS FOR TO MOTINNLEGG?

Vi skal ta for oss to mediepresentasjoner

som bør leses av regjeringen,

miljøindustrien og lesere som er interesserte

i hvordan klimadebatten nyanseres utenfor

Norge, før vi begir oss tilbake til den norske

debatten. Den ene er artikkelen “Climate

of Uncertainty” i Wall Street Journal for

2. oktober 2013. Den andre er artikkelen

“Carry on warming” i Th e Spectator for 19.

oktober 2013. Forsiden av “Th e Spectator”

dekkes ellers av utropet “Panic over!” og

en tegning av en jublende isbjørnmor og

en mer engstelig isbjørnunge. Tegningen

refl ekterer naturligvis det helt vanlige (litt

feige?) forbehold som tas i artikkelens

sluttsats (se under). Leserne bør ta inn over

seg at Wall Street Journal og Th e Spectator

er fremragende publikasjoner som leses

av et meget stort antall internasjonale

mennesker som er like vettuge som dem

som kun har tilgang på Aft enposten og

NRK.

Artikkelen i Wall Street Journal minner om

at den globale BNP-veksten mellom 1989

og 2012 var på 41 trillioner USD (fra 30 –

til 71 trillioner USD), mens verden slapp

ut 100 milliarder tonn CO2 i atmosfæren.

I samme periode har klodens temperatur

holdt seg konstant. I Klimapanelets 5.

rapport, som nylig ble off entliggjort, er dette

forholdet forsøkt forklart med naturlige

variasjoner i havet og atmosfæren, men også

i en passus om at noen av Klimapanelets

matematiske modeller overdriver eff ekten

av CO2-utslippene. I artikkelen i Wall Street

Journal hevdes det at det viktigste man

Faktum er at Norge har nok

vannkraft til å dekke absolutt alle

innenlandske behov med helt ren

og billig vannkraft .


33

kan trekke ut av Klimapanelets rapport er

at konklusjonene er usikre. Videre hevdes

det at de katastrofescenariene man fi nner i

disse høyst usikre konklusjonene ikke må

lede til at man kveler vekst og utvikling,

men snarere sørger for å stimulere til øket

vekst og utvikling slik at man står best

mulig rustet (ikke ribbet) til å møte de

klimaforandringene som muligens inntreff er

om 50 – 100 år.

Artikkelen i Th e Spectator er skrevet av

Matt Ridley. Han hevder at studier som er

gjort ved universitetet i Sussex (professor

Richard Tol) viser at klimaforandringene

(ikke mye, men i sum) har vært et gode

for menneskeheten og at forbedringene

vil vedvare gjennom dette århundret. Matt

Ridley hevder videre at motstanden mot

disse studiene demonstrerer uforstand og

uvitenhet. Det mangler ikke på tallmateriale

i artikkelen, som blant annet henviser til

professor Tols bok “How much have Global

Problems Cost the World”, som er redigert

av Bjørn Lomborg, Copenhagen Concencus

Centre. Hovedårsaken til færre dødsfall,

høyere levealder og større grøntområder

på kloden – hevdes det her - er økningen

av CO2 i atmosfæren. Professor Tol viser

også til at dødstall forårsaket av tørke,

oversvømmelser og ekstremvær har gått

ned med 98 prosent siden 1920. Han mener

at politikernes og miljøindustriens “tiltak”

mot klimaforandringer utelukkende har hatt

negativ eff ekt (EU vil betale 165 milliarder

GBP per år i de neste 87 år til slike “tiltak”).

Han viser blant annet til at produksjonen

av biodrivstoff fra hvete indirekte tar livet

av 200 000 mennesker per år. Matt Ridley

mer enn antyder at de “tiltakene” som

politikerne og miljøindustrien iverksetter

mot klimaforandringer kan sammenlignes

med et menneske som koster på seg en

kostbar kreft behandling fordi han/hun føler

seg frisk. Men så tar han det vanlige (og litt

feige?) forbehold (med litt andre ord): Om

hun/han skulle ha kreft uten å vite det, ville

det hele stille seg noe annerledes.

Norge er et land som i meget stor grad

nekter seg motforestillinger hva angår

klimapanelets konklusjoner. Heikki Holmås

(SV) er en av mange utenfor miljøindustrien

som er hemningsløs i “folkeopplysningens”

tjeneste. Nylig uttalte han følgende

(Dagbladet):

«- Bildene fra Filippinene og historiene fra

menneskene der burde få oss til å ta alvoret

med klimaendringene innover oss. Folk

dør. Da må vi på et tidspunkt se oss i speilet

og si at vi er en del av problemet. Vi må la

oljen ligge og la fremtidige generasjoner

få bestemme hva de vil gjøre med oljen, i

stedet for å pumpe den opp så fort vi kan,

når vi vet at det er med på å ta livet av folk

på Filippinene.»

Ole Henrik Ellestad er en norsk

kjemiprofessor. Han tok hovedfag i 1970 i

fysikalsk kjemi og spektroskopi. Fra 1986-

1996 var han forskningsdirektør ved Senter

for industriforskning, senere SINTEF, og

leder for divisjon for Industriell kjemi.

Fra 1985 til 1996 var han professor II i

petrokjemi og katalyse ved Universitetet

i Oslo. Fra 1996 til 2001 var Ellestad

administrerende direktør for Norsk

Regnesentral. Fra 2001 var han direktør for

området for naturvitenskap og teknologi

(NT) i Forskningsrådet. Fra lenge før det

ble påvist at den globale temperaturen ikke

har øket på 16 år og de seneste målingene

viser at havisen i nord legger på seg, har Ole

Henrik Ellestad markert seg som skeptisk til

at menneskelig aktivitet skal kunne påvirke

klimaet. Solens aktivitet, havet, vulkanene,

variasjoner i jordrotasjonen, vanndamp

og skydannelse hører med til de gigantiske

fenomenene som til sammen utgjør naturen

og naturkreft ene. CO2 – livets gass –

bestemmer ikke temperaturutviklingen på

kloden. Det er det hovedsakelig naturen

som gjør, ifølge Ellestad, som mener at

CO2-utslippene høyst vil kunne bidra med

en temperaturøkning på 0,4 til 0,7 grader C

frem til 2100 Og det er, ifølge Ellestad, en

helt naturlig korreksjon etter Den Lille Istid

som tok slutt for 150 år siden.

Våre folkevalgte burde pålegge seg å

vurdere Ellestads forskning sett i forhold

til miljøindustriens dommedagsscenarier.

Det å sluke sistnevnte rått, kan komme til å

ruinere Norge.

Denne artikkelforfatteren er overbevist

om at den teknologiutviklingen vi nå ser

konturene av vil skaff e menneskeheten

en bærekraft ig klode. Miljøindustriens

spådommer om et kommende helvete på

jord for troende og ikke-troende, bør nå

modereres på samme måte som man i tiden

etter 1953 modererte Hallesbys spådommer

om et helvete for ikke-troende i det

hinsidige.

Bildene fra Filippinene og

historiene fra menneskene der

burde få oss til å ta alvoret med

klimaendringene innover oss.

Folk dør.


34

Da Kay Johnsen i 2007 overtok Engebret Café, var det med en klar visjon: Ved møysommelig å føre

restauranten tilbake til den kvaliteten den en gang hadde, ville gjestene komme tilbake og sørge for

ny suksess for den tradisjonsrike restauranten på Bankplassen i Oslo.

Gammel kvalitet

GA NY SUKSESS

Ærverdige Engebret Café:

restaurant

Engebret har historie og kultur i veggene.

HANS KRISTIANSEN (TEKST & FOTO)


35

Isabella Adamczewska er eff ektiv hovmester, som sammen med Kay Johnsen får

gjestene til å føle seg velkomne.

Og slik er det gått..

Engebret fremstår idag som et kvalitetsprodukt av høy klasse.

Kjøkkenet er på nivå med de beste og det legges stor omtanke

i valg av kun de aller beste råvarer. De har levert jevn og god

kvalitet over tid, og responsen fra gjestene er ikke uteblitt, de

kommer tilbake gang på gang, både i jobbsammenheng og privat.

Til årets julebordsesong var ordrebøkene fullere enn noen gang.

Og Kay står som alltid selv i døren og ønsker gjestene velkommen.

FUNNET PROFIL SOM FUNKER

- Det går oppover hele tiden, jeg tror årsaken er at vi har funnet

en profil som fungerer og at vi har levert jevn god kvalitet i

lang tid. Vi har kultur i veggene og spiller på husets historie. På

menyen satser vi på norske råvarer og mange kjente retter, og ikke

minst er vi forutsigbare, gjestene vet hva de kan forvente når de

kommer til Engebret. Svært mange som får besøk fra utlandet tar

sine gjester med til oss for at de skal få oppleve norsk gastronomi,

sier Kay Johnsen.

- I sommer kjørte vi mye på norske skinker, fisk og skalldyr.

Dessuten stekt makrell, når den er på topp. Og vi kjøper all

den villaksen vi kan få tak i. Gravlaksen, som er en av de mest

populære forrettene, er av villaks, det samme er røkelaksen.

Tidlig på høsten begynner vi med vilt, vi skal alltid ha ryper,

elg og lam på menyen. Fra siste del av oktober er det fullt kjør

med julemenyen, der lutefisken er sentral. På nyåret, allerede

fra 12.-13. januar, kommer skreien, som er blitt utrolig populær

i de senere år. Så snart vi får tak i skikkelig lever og rogn setter

vi igang. Skreisesongen varer til godt ut i mars og begynner nå

å konkurrere med julebordene når det gjelder omsetning. Hele

året tilbyr vi noen signaturretter, som f.eks. den nordnorske

spesialiteten boknafisk. Reinsdyr er også alltid på menyen og er

den retten vi selger mest av, spesielt utenlandske gjester vil gjerne

ha reinsdyr. Bacalao er også fast på menyen. Den selger vi mye

av. Driften går meget bra og omsetningen for 2013 blir godt over

NOK 30 millioner.

19 TONN LUTEFISK

I førjulstiden har vi en og en halv seating til lunsj og to til middag,

det vil totalt si rundt 900 gjester daglig. Vår faste leverandør av

lutefisk er Brødrene Berg på Værøy. Engebrets gjester spiser 18 –

19 tonn lutefisk i julebordsesongen. Det er mange leverandører

som vil selge til oss, men for oss er kvaliteten mye viktigere enn

prisen. Lutefisk er bestselgeren i julebordtiden, rundt 60 prosent

av gjestene bestiller lutefisk, på annenplass kommer pinnekjøtt,

deretter juletallerken og rakørret. Mange velger rakørret som

forrett. I hele desember har vi en stor julebuffet med mange

typiske juleretter. Vi lager de fleste ingrediensene selv fra grunnen

av. Rakfisk går det mer og mer av, men den største økningen ser vi

på smalahove. Vi får smalahove fra Ivar L. Løne på Voss, og gjester

som har bestilt det én gang, kommer ofte tilbake og bestiller flere

ganger. Dette er en rett vi selger hele året, sier Kay Johnsen.

HAR STOR LUNSJTRAFIKK

Engebret er blant de relativt få Oslorestaurantene som har stor

lunsjtrafikk. I tillegg har de mange jubiléer og selskaper, både

for firmaer og private. Johnsen synes det er veldig hyggelig at de

har den blandingen av gjester. - Det hadde vært litt kjedelig hvis

det kun var arrangementer for bedrifter, selv om det kanskje kan

være mer penger i det. En dag hadde vi 30-årsdag, 40-årsdag,

50-årsdag, 60-årsdag og 70-årsdag samtidig i forskjellige lokaler,

det var fantastisk morsomt, sier han.

Det jobbes mye med personalet for at de skal kunne få

utviklingsmuligheter og også at de skal ha inngående kunnskap

om alt på menyen. Mange av personalet har vært med på besøk

hos leverandørene for å se hvor fisken etc kommer fra, og dyktige

servitører får sponset sommelier-utdannelse. Staben er stabil

og det rekrutteres mye internt. Idag står nærmere 20 ansatte på

lønningslisten på helårsbasis. I julebordsesongen vokser staben til

rundt 50.

DEN NORSKE AKEVITTSTUE

- Vi importerer vin via Better Wines, men jobber nært med mange

produsenter selv. Bl.a. har vi en egen Engebrets Cuvée Jubileum

150 år, det er en Côtes du Rhone og vi har selv har stått for

blendingen hos produsenten, Les Vignerons d’Estezargues. Dette

er en vin som vi kan stå inne for kvaliteten på. Vi selger nå mer øl

fra småprodusenter, f.eks. Den nøgne ø, Ægir og Håndbryggeriet.

Aas Bryggeri er hovedleverandør. Jeg insisterer på å servere

halvlitere, selv om de fleste konkurrentene er gått over til 0,4

liter. I tillegg til at det gir mer valuta for pengene til gjestene, er

halvliteren også en del av norsk tradisjon, som jeg synes det er

viktig å ta vare på. Vi selger kun norsk øl og kun norsk akevitt,

idag har vi 21 akevittsorter, noe er sesongvare og andre selges

hele året. Russiske, amerikanske, britiske og tyske gjester er svært

interessert i å prøve forskjellige akevitter. Vi skal nå innrede en

av stuene i 2.etasje til Den norske akevittstue, med bilder og

gjenstander fra akevittens historie, avslutter Engebrets restauratør,

Kay Johnsen.

Reinsdyr er også alltid på menyen og er den

retten vi selger mest av, spesielt utenlandske gjester

vil gjerne ha reinsdyr.

Drift en går meget bra og omsetningen for 2013

blir godt over NOK 30 millioner.


36

Nå kan de utgi bøkene sine selv og peke nese av forlagene. Det

kalles selvpublisering og har lenge vært en voksende trend i det

store utland. Og nå er det satt i system også her i landet. Litt

paradoksalt er det kanskje at det nettopp er et forlag, Schibsted,

som gjennom sitt datterselskap ebok.no er først ute med et seriøst

selvpubliseringstilbud til forfattere.

STOR PÅGANG ALLEREDE

Administrerende direktør i ebok.no, Elizabeth Sellevold forteller

til Suksess i næringslivet at hun lenge har gått svanger med ideen

til ebok.no. Allerede har hun fått stor pågang fra forfattere med

spennende manuskripter. Først ute var Elin Ørjasæter med sin nye

fagbok ”Er du en god sjef?” som selger godt. I kjølvannet følger

Live Landmark med ”Vekk meg når det er over - Diagnose ME”, en

ebok om hvordan man kan komme seg videre i livet etter ME og

utbrenthet. Deretter vil det komme en hel stim av nye ebøker, fra

kjente så vel som ukjente forfattere. Ebok er ingen sensurinstans så

lenge manuset ikke bryter med norsk lov. I den gamle verden slapp –

og slipper fortsatt – bare noen ganske få prosent av innsendte manus

gjennom forlagenes trange nåløye. I den nye er det i prinsippet fritt

frem for alle som mener de har et manus å fare med…

ET MYE BEDRE REGNESTYKKE

Forfatteren selv står som forlag og styrer egenhendig det meste,

deriblant markedsføringen, men ebok.no sørger for å gjøre det

elektroniske manuset tilgjengelig for all verdens lesebrett og

dataskjermer etter at kunden har betalt det boken koster. Av

fortjenesten beholder forfatteren 70 prosent og ebok.no 30 prosent.

Igjen er tingene snudd på hodet. I den gamle verden forsyner

forlagene og deres respektive bokhandelkjeder seg av mesteparten

av kaken, mens forfatterne må ta til takke med i snitt 12-15 prosent

royalties på papirbøker.

Når man kan eliminere høye trykkerikostnader og tunge mellomledd

som forlag og bokhandlere (sistnevnte tar inntil femti prosent av

utsalgsprisen i fortjeneste!) kan elimineres, blir regnestykket for

dyktige skribenter med lovende manus like enkelt som lukrativt:

Mens de før kunne selge mye og tjene lite, kan de nå selge mindre og

likevel tjene mer! At de benytter seg av ebok.no er dessuten ikke til

hinder for at de også, om de så ønsker, kan forsøke å få et forlag til å

utgi manuset som papirbok.

FREMTIDEN ER EBØKER!

Kanskje vil fl ere av morgendagens største norske boksuksesser

komme fra ebok.no. Alle vet at papir er ute og at dagens unge

foretrekker å lese det meste, i fremtiden også bøker, på sine lesebrett,

ipader, iphoner og andre duppeditter.

J.K. Rowling, hun med Harry Potter-bøkene, ble refusert av hele

tolv forlag før det lille – men nå store! – forlaget Bloomsbury sa ja

til å utgi hennes fantasiromaner. J.K. Rowling ga seg aldri og ble til

slutt en av tidenes rikeste suksessforfattere. Mange store forfattere

opp gjennom tidene er blitt refusert før de fi kk sitt gjennombrudd.

Enda fl ere har gitt opp lenge før… I dag kunne de enkelt fått

utgitt sine bøker gjennom ebok.no. En megasuksess ble også den

erotiske romanen Fift y Shades of Grey, med kvinner over 30 år som

hovedmålgruppe. Forfatteren E. L. James publiserte den først som –

ja, nettopp: ebok!

Vi sier ikke mer.

Den teknologiske utviklingen har åpnet en vidunderlig ny verden for forfattere av bøker. Både eta-

blerte forfattere som i årevis har gremmet seg over slapp markedsføring og stusslige royalties fra

forlaget sitt. Og ikke minst forfatterspirer som i like mange år har fått alle sine manus i retur og

drømmene knust av de samme forlagene.

KORTERE VEI TIL NYEFORFATTER-SUKSESSER

Administrerende direktør Elizabeth Sellevold står klar til å ta i mot og dis-

tribuere elektroniske bokmanus fra både veletablerte og nye forfattere. I nys-

tartede ebok.no slipper alle gjennom nåløyet og får 70 prosent av fortjenesten

på salget!

CARL JOHAN BERG

Ebok.no åpner en ny verden i Norge:


37

Utvendig lengde 6058 mmbredde 2438 mmhøyde 2591 mm

Døråpning bredde 2343 mmhøyde 2280 mm

Egenvekt 2110 kgKapasitet 33,5 m³Utstyr Integrert beslag for hengelåsLøfte/sikringsmuligheter Topp og bunn hjørnekasser i ISO 20' posisjonFarge/Profilering Blå, RAL 5010 eller iht avtale

Tekniske dimensjoner

Kampanje!

Kjøp19.900,-eks. mva.

Gjelder både leie og ved kjøp!

bns.no | salg@bns | 22 90 92 50

Containere laget i samarbeid med verdens største containerprodusent, og de har den beste kvalitet.Alle containerpaneler og andre ståldetaljer er laget i Corten A, korrosjonstregt stål, noe som gir containernehøy styrke og lang levetid. Denne type container blir brukt i frakt av alle slags varer og kan sendes overhele verden. Containerne er produsert iht. siste versjon av ISO/TC-104 og testet iht. ISO 1496/1.• Germanische Lloyd Classification Certificate • Production Certificate • UIC Registration • CustomsCertificate (TIR) • CSC Certificate

Kampanje gjelder containere levert BNS depot Oslo/Fredrikstad og så langt lageret rekker.

Behov for ekstra lagerplass?

KAMPANJEBNS 20’ ISO Container


38

ANDREAS QVALE

I juni gikk startskuddet for AF Gruppens bygging av ny E6 mellom

Frya og Vinstra i Gudbrandsdalen. Prosjektet har en verdi på nesten

halvannen milliard kroner, og er med det den største veikontrakten i

Statens vegvesens historie.

E6 Frya – Vinstra er den første av to hovedentrepriser på strekningen

Frya – Sjoa, og er en del hovedprosjektet E6 Biri – Otta som omfatter

140 kilometer ny E6.

NY BRU OVER LÅGEN

Entreprisen E6 Frya- Vinstra omfatter bygging av 18 kilometer

ny tofeltsvei med midtdeler og forbikjøringsfelt som inkluderer

Hundorptunnelen på 4,3 kilometer. Kontrakten omfatter i tillegg ny

bru på 330 meter over Lågen ved Harpefoss samt bygging av fl ere

mindre konstruksjoner.

Arbeidet på den tre og et halvt år lange byggeprosessen startet opp

i juni i år. Planlagt veiåpning for hele strekningen Frya-Sjoa er

årsskift et 2016/17.

AF GRUPPEN FORNØYD

- AF Gruppen vet hva som ligger i våre kontraktkrav, som en

profesjonell aktør, og vi gleder oss til å møte den store og kompetente

organisasjonen de skal etablere for denne kontrakten. Et viktig

mål for oss er å få til gode relasjoner og et godt samarbeid, slik at

vi oppfyller samfunnets forventninger til slutt. Dette vil være mitt

hovedfokus i de hektiske årene framover, sa prosjektleder Øyvind

Moshagen i Statens vegvesen da avtalen ble signert.

Konsernet har i tillegg bygd E6 mellom Øyer og Tretten i Øyer

kommune i Gudbrandsdalen.

-AF Gruppen er glade over å ha vunnet en ny kontrakt på E6 i

Gudbrandsdalen. Vi er godt fornøyd med å ha fått tillit av Statens

vegvesen til å utføre dette store og viktige prosjektet, sa Pål Egil Rønn

konsernsjef i AF Gruppen ved kontraktsignering.

God drift og rekordstor ordrereserve

Siste kvartalsrapport viser at AF Gruppen har høy aktivitet og

god drift . En historisk høy ordrereserve gir grunnlag for fortsatt

lønnsom vekst. AF Gruppen hadde en omsetning i 3. kvartal på 2 534

millioner kroner og et resultat før skatt på148millioner.

Gruppen hadde en samlet ordrereserve på 11 375 millioner.

- Vår ordrereserve har aldri vært større, og vi ser muligheter for

ytterligere vekst i våre markeder. Tydelig ledelse skal gjennom god

risikostyring og fokus på god og sikker drift gi oss konkurransekraft

også videre, sier Pål Egil Rønn, konsernsjef i AF Gruppen.

4,3 kilometer tunnel, 10 kilometer lokalvei, 20

betongkonstruksjoner og 18 kilometer motorvei.

Det er rekordstore dimensjoner over Norges største

enkeltstående veiprosjekt gjennom tidene, E6

mellom Frya-Vinstra. Men så dreier det også om et

prosjekt på nærmere halvannen milliard kroner.

Norges største veiprosjekt i rute

AF Gruppen:

ACT Logimark AS l Industrivegen 5 2069 Jessheim l Tlf.: 63 94 61 00 l www.act-gruppen.com

Merking, sporing og kontroll satt i system

STARTPAKKE for utskrift av transportetiketter og merking av

F-PAK og D-PAKMed i pakken får du ACT Etikettprinter Modell ACT-BP 500 GoLabel

(programvare for design og utskrift av etiketter) 2 ruller thermoetiketter (format 100 x 81 mm)

ACT Printeren Printer med 203 dpi oppløsning Etikettbredde inntil 108 mm Kommunikansjonsporter: USB, ethernet eller RC232 3 års garanti

* Pris eks. mva. og frakt. Tilbudet gjelder til og med 31. desember 2013.

GoLabel

Label Design Software

ACT Logimark ASA

2.499,[email protected]

ACT Printere er en serie på fem printere som er utviklet for å løse alle kjente behov for utskrift av etiketter. De er solide og produseres for ACT hos en av verdens største produsenter av etikettskrivere.

FAKTA OM UTBYGGINGEN

AV E6 FRYA - VINSTRA:

• Første hovedentreprise på utbyggingen av E6 Frya-Sjoa

• Byggeperiode juni 2013 - årsskift et 2016/17

• 18 kilometer ny E6

• Tofeltsveg med midtrekkverk og forbikjøringsstrekninger

• 4,3 km tunnel (Hundorp)

• 20 konstruksjoner (6 E6-bruer, 2 tunnelportaler, 11

overgangsbruer og kulverter/underganger, 1 støttemur)

• Harpe bru over lågen, 330 m lang

• 1 ny jernbanebru (Grytting)

• 3 toplanskryss (Hundorp sør, Harpefoss og Vinstra)

• Ca. 10 km lokalveg

• Ca. 2 km gang- og sykkelveg


39

Pb. 2535 Kjørbekk, 3702 Skien • Tlf: 35 59 21 77 • Faks: 35 59 85 43 • www.termorens.no

- en Gasellebedrift

Produktet kan erstatte sandblåsing, pigging og syrevasking som idag i stor grad benyttes som metoder for å fjerne rust. Alle metoder har store miljømessige bakdeler. Både ved sandblåsing og syrevasking må større områder sperres av og det blir merkbar forurensning. Pigging gir et meget høyt og ofte skadelig lydnivå som krever godt verneutstyr både for de som utfører oppdraget og de i nærheten.

Ved bruk av gele som er uten giftstoffer, er miljøvennlig og biologisk nedbrytbar slipper man alt dette. I tillegg er geleen meget enkel i bruk.

På Statoils Gudrun prosjekt i Haugesund er metoden benyttet med opp-siktsvekkende godt resultat.

Totalt har det vært ca 40 mann fra TermoRens as på jobben og det er benyttet ca 35 000 liter Systemrens Gel. Totalverdi på oppdraget ble ca kr 8 millioner. Innspart på oppdraget for oppdragsgiver ble mer enn det dobbelte.

Nytt produkt sparer selskaper for millioner

TermoRens operatører i Haugesund. Flairbridge på plattformen før og etter rens med Systemrens Gel.

Her er produktet benyttet på glassfibertanker som har vært forsøkt rengjort med alle typer andre midler. Resultat med gele på bildet til høyre.

“Vrakdeler” renses, blir som nye og kan gjenbrukes. Rustutslag på malt flate. Her påført gele som ble vasket av dagen etter.

Har du sikret deg mot Legionella ombord i skip og plattformer?Gjør som Sea Drill og PGS: instaler Anodix system for rens av vannet ombord. Fjerner alle typer bakterier raskt og enkelt, 24 timer i døgnet. Enkel instalasjon på vanntanker eller varmtvannsystem. Se våre nettsider.

Anodix leveres i fire størrelser. På skip og plattformer benyttes som regel type L som på bildet.

Sea Drills plattformWest Epsilon har montert Anodix ombord.

PGS monterer Anodix på alle sine seismiske skip. På nye fartøy monteres disse av Mitsubishi Yard i Japan, på eldre fartøy, av TermoRens.


40

– Vi har lest om det som skjedde her i aviser og sett nyhetsreportasjer

på tv. Men når vi kom hit ble det plutselig så ekte og virkelig. Det

setter tanker og følelser i sving. Jeg syns det er stort å få være med på

å pusse opp skolestua, og å gjøre en innsats her på øya, sier Tim.

STOR DUGNADSÅND

Tredjeårs tømrerelever på Peabskolan i Ängelholm i Sør-Sverige skal

bo og jobbe på Utøya i de kommende ukene. Totalt skal 21 elever

være med på å renovere skolestua. De er delt inn i fi re grupper, som

reiser over grensa for å jobbe på øya i en uke hver. Lærer Jojje Levin

(60) forteller at ungdommene ivrer for å bidra til gjenoppbygging av

Utøya.

– Så mange som 21 av 34 ville være med da vi spurte om vi skulle

reise til Utøya for å jobbe. Egentlig hadde vi planlagt å jobbe her i én

uke, men når så mange ønsket å bidra måtte vi utvide planene, sier

han.

EN UTROLIG FIN GJENG

Ahmed Zed (21), Tommy Troedsson (18) og David Nguyen (19)

arbeider på fasaden av skolestua. De har byttet ut noen bord i

kledningen, og gitt sydveggen et strøk maling. Lærer Jojje gir

instruksjoner, følger med når guttene arbeider, og svarer pedagogisk

på spørsmål underveis. Guttene arbeider med et smil om munnen,

men alvoret er ikke langt unna.

– I starten var det litt vanskelig å være her. Jeg kjente et ubehag av alle

tanker som kom. Men etter hvert har jeg klart å slappe mer av. Mye

fordi det en utrolig fi n gjeng jeg er her sammen med, sier Ahmed.

Tommy sier seg enig.

– Selv om det er rart å være her, føles det også godt. Alle bidrar, og

ingen setter seg ned for å slappe av. Vi samarbeider, tar i et tak og

hjelper hverandre. Og så har vi med Jojje, som er en fantastisk lærer,

forteller Tommy.

PEAB TAR SAMFUNNSANSVAR

Selskapet har siden høsten 2011 vært i dialog med AUF om et

samarbeid i etterkant av hendelsene den 22. juli på Utøya, og ivaretar

byggelederansvaret i samarbeid med ungdomsorganisasjonen.

Peab vil i samarbeid med AUF gjenoppbygge og ruste opp

bygningsmassen, samt utbedre andre fasiliteter på Utøya.

Elever ved Peabs svenske yrkesfagskole renoverer i disse dager skolestua på Utøya. De to elevene

Tim Amort (19) og Mattias Reinfeldt (18) arbeider inne i bygget. De skal bytte ut kjøkkenet og alle

innvendige dører. Begge forteller at det har vært en annerledes opplevelse å komme til Utøya.

OM PEABPeab er et av Nordens ledende entreprenørselskaper med

virksomhet i Sverige, Finland og Norge. Selskapet har en årlig

omsetning på ca. 45 milliarder svenske kroner og har 14 000

ansatte. Selskapet er børsnotert i Sverige. Peab ble etablert

i Norge i 1995 og driver virksomhet innen bygg, anlegg,

eiendomsutvikling og industri. Peab Norges markedsområder er

konsentrert på Østlandet, i Trøndelag, på Nord-Vestlandet og i

Nord-Norge.

Svenske Peab-ungdommer på Utøya-dugnad

Elevene Tim Amort t. v. og Mattias Reinfeldt

arbeider med renovering på Utøya.


41

Peritus ASPostboks 22973003 Drammen

Tlf: 93 26 43 10E-post: [email protected]

Peritus Warehouse Solution er en oversiktlig og utvidet lagerløsning som gir bedre effektivitet til lageret, basert på Microsoft Dynamics AX.

Løsningen har samlet alle lagerfunksjoner og gir lager-

Lagerbeholdninger kan optimaliseres med automatiske trendanalyser, og dette gir innkjøper godt grunnlag for riktige bestillinger. I tillegg får ordrebehandlere god og oversiktlig informasjon.

Peritus Warehouse Solution kan leveres med hånd-/truck-terminaler som styrker effektiviteten ytterligere. Registreringer på disse terminalene oppdateres i sanntid i Dynamics AX, slik at fysisk lagerbeholdning til enhver tid vil være riktig.

terminalene, og gjør at det ikke er behov for etterregistrering av data. Lagermedarbeiderne har kun én løsning å forholde seg til.

Ta kontakt idag hvis dere ønsker mer informasjon!

Få oversikt på lageret med Peritus Warehouse Solution


42

200.000 containere tilsvarer en lenke av vogntog fra Arendal til

Tromsø. Godstransporten her i landet økte med 10 prosent fra i fj or

til i år, og økningen synes bare å fortsette. Norsk næringsliv har helt

mistet troen på jernbanen som godstransportør, og benytter i stadig

større grad vogntog til sine transporttjenester. Gjennomsnittlig blir

hvert tonn med gods fraktet ca. 75 kilometer, noe som er en liten

økning fra 2012.

SLUTT MED GODS PÅ RAUMABANEN

Styret i CargoNet har nå bestemt seg for å avvikle godstrafi kken på

Raumabanen.

-Vi har, i likhet med andre strekninger, hatt utfordringer gjennom

fl ere år. Store avvik på Dovrebanen, i form av ras og fl om, og sterk

konkurranse fra veisiden, gjør at vi ikke har utsikter til å få stort

nok beligg på godstogene lenger, sier Bjarne Ivar Wist, direktør for

strategi i CargoNet. I dag kjøres ett godstog i hver retning i døgnet,

mellom Oslo og Åndalsnes. Dette hadde selskapet lagt opp til for

2014 også, men ifølge Wist ser det ut til at man ikke kan gjennomføre

det. Styrets beslutning skal imidlertid drøft es med de ansatte. Selv

om CargoNet altså ikke har avsluttet prosessen sier Bjarne Ivar Wist

at det ser ut at man fra ruteendringen i midten av desember trolig vil

avvikle tilbudet om godstransport på tog.

70 FLERE VOGNTOG I DØGNET

Ett tog erstatter mellom tretti og trettifem vogntog. Det betyr at

dersom CargoNet legger ned godstransporten mellom Oslo og

Åndalsnes betyr det 70 fl ere vogntog i døgnet på denne strekningen.

Men Wist er klar på at selskapet må ta økonomiske hensyn.

-De siste årene er det skjedd mye på veisiden. Vi har fått bedre veier

og oppgraderingen på denne strekningen, mens det har skjedd

mindre med jernbanen. Dessuten har man hatt problemer på

Dovrebanen i form av ras og fl om, slik at kundene i perioder har

måttet bruke bil. Da har de gjerne fortsatt med dette, og ikke gått

tilbake til tog, sier Wist.

Han legger ikke skjul på at transport på vogntog også er blitt

billigere spesielt fordi utenlandske trailere har tatt en betydelig del av

markedet.

ØKT TRAFIKKSIKKERHET FOR VOGNTOG

Det er stadig fl ere som er opptatt av at trafi kksikkerheten for vogntog

må økes. Ikke minst dårlig skodde utenlandske vogntog på norsk

vinterføre har satt fokus på dette. Selv om det også er fl ere norske

kjøretøy involvert i uhellene, er den prosentmessige andelen adskillig

større blant utenlandske vogntog. Norges Lastebileier-Forbund har

tatt initiativ for å øke trafi kksikkerheten på norske vinterveier, og

fremmet forslag om dette til samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.

Som strakstiltak foreslås økt grensekontroll for å luke ut biler

med feil- og dårlig utstyr. Dessuten ønskes det økt satsing på

vintervedlikehold på utsatte fj elloverganger og andre kjente

ulykkessteder. Videre fl ere kontroller langs veier på dager med

dårlig vær med påfølgende kjøreforbud. Forbundet foreslår

å øke bøtenivået med umiddelbar innkreving for brudd på

veitrafi kkbestemmelsene og at myndigheten skal vurdere å innføre

kvalitetskrav til kjetting.

I 2008 ble ca . seks millioner tonn gods her i landet fraktet med jernbane, mens tallet var sunket til

fem millioner tonn i fj or. Dette skjer mens den samlede godsmengde har økt formidabelt i samme

periode. Bare det siste året er 200.000 containere fl yttet fra bane til vei. Årsaken til den drastiske

endringen er forsinkelser og manglende kapasitet på jernbanenettet.

Godstransport:

Trailerne overtar – jernbanen fortsetter å tape

Norges Lastebileier-Forbud har

tatt initiativ for å øke trafi kksik-

kerheten for tungtransporten på

norske vinterveier.


43

MT0

0688

SLXe, det nye og moderne Semi aggregatet

- Støysvak - Stor kapasitet - Reimdrift med bedre energiutnyttelse og lavere dieselforbruk

- Ny elektronisk styring forhindrer toppfrysing - Enkel og brukervennlig betjening

- Inntil 3 soner med temperaturkontroll

Miljøfyrtårn sertifiseringen er et steg på vei for å møte våre miljøbevisste kunders leverandørkrav, og for å vise egne ambisjoner!

Alfaset 3. Industrivei 6 - Oslo - tlf: 23 14 20 90

www.thermoking.no


44

TO LEDD MED UNDERENTREPRENØRER

-For å bedre oversikten og hindre at våre prosjekter blir involvert

i slik aktivitet innfører Veidekke Entreprenør AS nå bestemmelse

om maks to nivåer av underentrepriser, sier administrerende

direktør Dag Andresen i Veidekke Entreprenør. Dette betyr at en

valgt underentreprenør ikke kan sette bort oppgaver mer enn ett

ledd fra seg selv. Arbeidet med å gjennomføre de nye rutinene er

allerede i gang. - De nye bestemmelsene skal gjelde for fremtidige

kontraheringer, og de skal gjelde for hele Veidekke Entreprenør.

Dersom det i enkelte tilfeller vil være behov for bortsetting i mer enn

to ledd, krever dette spesiell godkjenning, legger Andresen til.

Dette er tilsvarende bestemmelser som Statens Vegvesen har besluttet

å innføre, og som Fellesforbundet også har gitt sin støtte til.

INNSKJERPER OGSÅ PÅ KONTROLL VED KONTRAHERING-

ER AV UNDERENTREPRENØRER

I tillegg til beslutning om to ledd underentreprenører har Veidekke

også innskjerpet rutiner for kontrahering av underentrepriser.

Her er det ikke snakk om omfattende endringer, men mer en

innskjerping av de rutiner og retningslinjer som allerede er etablert.

– Vi erkjenner at sosial dumping og hvitvasking er utfordringer for

bransjen, og derfor gjennomgår vi nå også rutinene for å sikre at våre

samarbeidspartnere er seriøse aktører, avslutter Dag Andresen.

Veidekke er et av Skandinavias ledende entreprenørselskap og

eiendomsutviklere med en omsetning på 20 milliarder kroner

(2012) og 6.300 ansatte. Virksomheten omfatter bygge- og

anleggsoppdrag, boligutvikling, asfaltvirksomhet, pukk og grus samt

veivedlikehold. Våre verdier er profesjonell, redelig, entusiastisk

og grensesprengende. Våre mål for HMS er likestilt med våre

økonomiske mål. Veidekke kjennetegnes ved en sterk bedrift skultur

med involvering og medeierskap som viktige byggesteiner. Over

halvparten av de ansatte er medeiere og har til sammen rundt 20 %

av aksjene i konsernet. Selskapet er notert på Oslo Børs, og har siden

starten i 1936 alltid gått med overskudd.

Veidekke Entreprenør innfører maksimum to ledd med underentreprenørerI den senere tid har det fremkommet informasjon som tyder på omfattende omgåelse av lover og

forskrift er innen byggenæringen, spesielt i Oslo-regionen. Ut fra det myndighetene viser til er det

både snakk om sosial dumping, hvitvasking, heleri og om organisert kriminalitet med internasjon-

ale forgreninger. Aktiviteten er oft e koblet til underentrepriser og videre utsetting av oppgaver til

nye ledd av underentreprenører.


45

MT0

1363

Telefon: 55 23 30 01 • [email protected] • www.btcas.no

Hydrauliske hev/senkvogner fra 60-150 tonn.

Semiautomatiske BTC Container Løfteåk

(20, 25, 30 og 40 fot)

Vi leverer standard vogner fra 60-150 tonn- spesialvogner i alle

bredder og lengder.

BERGEN TRANSPORT OG CONTAINERMATRIELL AS

ASKJOBERG

Tlf. 907 98 479 • www.kppro.no

Programvare for entreprenørerKjoberg Programvare AS leverer konsulenttjenester og programvare for entreprenørbransjen. Løsningene utvikles i nært samarbeid med kundene ved bruk av moderne utviklingsmetoder og verktøy.

Vi tilbyr en serie programmoduler for entreprenørbransjen som dekker:

• Anbudskalkulasjon

• Timeregistrering/lønn

• Kontraktsoppfølging/avregning

• Materialstyring

• Underentreprenørstyring

• Prosjektstyring

PPKKIslandspesialisten

Opplev IslandMøte, Kick-off,

firmatur, julebord

Vi skreddersyr reiser for grupper til Island.

Ta kontakt for pristilbud

...med hjerte for Island!www.islandspesialisten.no/temareiserE-post: [email protected] Tlf: +47 41 45 70 20

IslandIslandIslandnspesialiste

Møte, Kick-off, firmatur, julebord

, ,,

Vi skreddersyr reiser for grupper til Island.

Ta kontakt for pristilbud

...med hjerte for Island!d h l dwww.islandspesialisten.no/temareiserE-post: [email protected]: +47 41 45 70 20

Din totalleverandør innen fallsikring

Vår spesialitet er personlig verneutstyr og faste sikringssystemer fra verdens største produsent Sperian, med produktnavnene Miller by og Söll

ST Dahl AS Postboks 126Dyrløkkeveien 15, 1441 DrøbakTlf: 64939950Fax: 64939951Mail: [email protected]: www.stdahl.no

Vår spesialitet er personlig verneutstyr ogfaste sikringssystemer fra verdens størsteprodusent Honeywell Safety Products, med produktnavnene Miller by Honeywell og Söll

ST Dahl ASDyrløkkeveien 15, 1448 DrøbakTlf: 64939950Fax: 64939951Mail: [email protected]: www.stdahl.no


46


47

Besøksadr. / lager og terminal:Pottemakerveien 12–14 0954 Oslo

www.accelerator.noPostadresse:Accelerator ASPb 93, Kalbakken, 0901 Oslo

l

TRANSPORTER TIL OG FRA HELE VERDEN

STORT MODERNE DATASTYRT TREDJEPARTS- LOGISTIKKLAGER I OSLO

TERMINALTJENESTER

INNENLANDSNETTVERK

22 90 11 40

- spesialisten innen lydog vibrasjonsisolering

Vibratec Akustikprodukter ASP.O. Boks 765, N-3196 Horten, Norge

Tel: +47 33 07 07 50 - Fax: +47 33 07 00 68www.vibratec.no - email: [email protected]

Akustiske absorbenter ?Vi har levert lyd, vibrasjonsisolerende produkter ogabsorbenter til fornøyde kunder i over 15 år. Standardog kundespesifike løsninger med himling og vegger for hoteller, kontorlandskap, sportshaller, enkle og avanserte lydstudio, opera, kulturhus, offentlige og private. – vi har løsningen !

Lamellgardiner

Veggabsorbenter

Himlinger

Lydabsorberende tavler


48

Asfalt i 80 årAmerikanske asfalteringsmetoder og tysk teknologi la grunnlaget for norsk asfaltindustri på

1930-tallet. 80 år senere legges over fem millioner tonn asfalt årlig på norske veier, og Lemminkäin-

en Norge kan feire suksessen.


49

- Selskapet har en historie vi er stolte av. Den viser entreprenørskap,

langsiktighet, innsatsvilje, trivsel, forskning og utvikling, samt

yrkesstolthet til veifaget, sier Jan Øyri, administrerende direktør i

Lemminkäinen Norge.

STEINLAGTE LANDEVEIER

Da A/S Fjeldhammer Brug, i dag Lemminkäinen Norge AS,

opprettet veiavdelingen i 1933, var gatestein fremdeles vanlig dekke

der det var tungtrafi kk og asfalteringssesongen var begrenset til

godværsdager i korte sommermåneder.

- Asfalt var manuelt arbeid og ble lagt med hest og harv. En

amerikansk asfaltteknikk som selskapet tok til Norge i 1930-årene

skapte en ny dimensjon for legging av asfaltdekke, sier Øyri.

ENTREPRENØRSKAP OG LANGSIKTIGHET

Fra midten av 1950-tallet steg antallet biler raskt, spesielt etter at

bilrasjoneringen ble opphevet i 1960. Behovet for et bedre veinett

meldte seg straks. Først i byene, så i distriktene. Samtidig som

veibyggingen i distriktene tok til, ble bitumen det eneste brukte

bindemiddel brukt i asfalt i Norge. Og lave oljepriser bidro til at asfalt

ble sterkt konkurransedyktig i pris.

- På slutten av 60-tallet utvidet Fjeldhammer Brug virksomheten

til syv faste asfaltanlegg rundt omkring i landet, med en samlet

årsproduksjon på nærmere 500 000 tonn. Til sammenligning legges

det nå fem millioner tonn asfalt årlig i Norge, sier Øyri.

SATSET I MOTVIND

I 1972 investerte selskapet i et asfaltverk på Lørenskog med en

kapasitet på hele 300 tonn i timen. Året etter kom den første oljekrisen

som skapte problemer for asfaltbransjen og det ble stor usikkerhet om

framtidsutsiktene.

Som om det ikke var usikkert nok fra før, hadde Statens Vegvesen

også begynt å vise større aktivitet når det gjaldt asfaltering i egen regi.

Fjeldhammer Brug svarte med modernisering og eff ektivisering av

produksjonsutstyret.

FRA OLJEKRISE TIL OLJEEVENTYR

Oljeaktiviteten i Nordsjøen gjorde at aktiviteten Rogaland blomstret

og nesten samtidig kom en storstilt industrisatsing i Grenlands-

området. Anleggene både ved Porsgrunn og i Stavanger gikk

snart for fullt. Dette førte til at Fjeldhammer Brug opprettholdt

markedsandelen sin i Norge.

Fra 1978 til 1983 anskaff er selskapet et nytt asfaltverk i Haugesund

og et i Risør, ny emulsjonsfabrikk på Fjellhamar og sitt første

trommelasfaltverk. Siden overtakelsen har Lemminkäinen Norge

skift et ut asfaltverkene på Forus, i Grenlandsområdet, Bergen og

Elverum. Selskapet har investert i ny asfaltfabrikk til avdelingen på

Otta, i Risør og ved Karmøy. Modernisert Ravneberget Pukkverk,

utvidet kapasiteten på fabrikken i Skien, samt fått et samlokalisert

hovedkontor på Helsfyr.

Foto: Tomas Moss, Lemminkäinen.

Foto: Tomas Moss, Lemminkäinen.


50

Regnskapshuset gir profesjonell bistand innen regnskap, lønn og økonomistyring for små og mellomstore bedrifter.

Vi er et autorisert regnskapsførerselskap med dyktige medarbeidere med lang praksis tilpasset de fleste bransjer.

Om du allerede har en etablert næringsvirksomhet eller går med planer om og starte en, så vil vi invitere deg til en gratis

konsulenttime hos oss for og kartlegge dine behov, gi deg innledende rådgivning og eventuelt etablererveiledning.

____________________________________________________________________________________________________________________

Regnskapshuset AS, Nedre Slottsgate 21, 0157 Oslo. Tlf: 23 33 26 70, Email: [email protected]

www.regnskapshuset.no

Ny hjulkatalog fra Blickle!

Blickle’s nye G15 katalog: 30.000 varianter hjul over 500 sider.

Blickle Norge AS · 3189 Horten · fi [email protected] · telefon 33 08 49 20

www.blickle.no

Bestill

den nye katalogen nå

www.blickle.no

TRYKK • TEMPERATUR • NIVÅ• FUKTIGHET

Besøksadresse: Lofthusveien 65Postboks 71 Årvoll • 0515 OsloTlf. 22 72 59 50 • Faks 22 65 96 [email protected] • www.hasvold.no

Trykkformidler

Stort utvalg i forskjelligetyper materialer og prosess-tilkoblinger.

• Standard trykkformidler• Trykkformidler med flens• Rørtrykkformidler “in-line“• Tungetrykkformidler• SMS og Clamp


51

Få hjelp til din innfesting påwww.spigerverket.no

Guider som letter arbeidetfor den profesjonelle bruker

Christiania Spigerverk ASPostboks 4397, Nydalen 0402 OsloKUNDESERVICE 22021300 www.spigerverket.no

Lind

ström

Rö

mb

o R

eklamb

yrå


Avsender: Suksessin AS, Øvre Slottsgt. 12 A, 0157 Oslo

Lundin Norway står foran store og interessante oppgaver innen leting, utbygging og drift på norsk sokkel. Med utbyggingen av oljefeltene Brynhild og Edvard Grieg investerer vi milliarder av kroner i norsk industri og teknologi. Kontraktermed f.eks Aker og Kværner sikrer flere tusenarbeidsplasser i Stord, Egersund, Verdal, ja, langs store deler av norskekysten. Det kaller vi verdi-skaping, som gir ringvirkninger for hele landet.

Lundin Norway har hovedkontor på Lysaker og kontor i Harstad.

Verdiskaper

Lundin bygger i Norge


suksess i næringslivet 5

Documents