1

nr. 1/12

NYTT MAGASIN

Yngre & yngre,rikere & rikere

Storytelling gablad-suksess

Olav den Unike– HEMMELIGHETEN BAK SUKSESSEN

SUKSESSI NÆRINGSLIVET

2

Franzefoss performsTank inspections.

Franzefoss Gjenvinning AS Western Region, Knarrevik Næringspark, N-5355 Knarrevik. Norway - Tel: +47 55 34 92 00. Telefax: +47 55 34 92 10 - E-mail: gjenvinning.region.vest@franzefoss.no

Bergen Tel.: +47 55 34 92 00Stavanger Tel.: +47 51 69 69 50

Gjenvinningwww.franzefoss.no

3

4 Portrett: Olav den Unike8 Svikter vi våre barn?10 Smaragdene i norsk næringsliv14 Motoren i norsk økonomi16 Kvinnene kommer i olje- og gassindustrien18 Er Norge tjent med et bakbundet oljefond?20 Tid for å investere i grønne aksjer?22 Liten historie skapte stor bladsuksess!26 Yngre og rikerere30 Programduellen: Høyre vs AP

Kjære leser

LEdER

”Suksess i næringslivet” ønsker å formidle suksesshistorier innenforalle deler av norsk næringsliv, historier om mennesker som harskapt suksesser, produkter som har slått an og strategier som harvist seg vellykket.

Hvorfor? Fordi vi tror suksesshistorier er lærerike og inspirerendefor andre og dermed kan bidra til at nye suksesser blir skapt.Dessuten fortjener suksesshistoriene å bli fortalt – som en motvektmot janteloven som fortsatt ofte gjør seg gjeldende i samfunnet.

Som redaktør gir jeg meg ikke ut for å være ekspert på alle sider vednæringslivet, like lite som jeg var noen ekspert på privatøkonomi dajeg i sin tid startet bladet Dine Penger sammen med gode venner.Dine Penger var i seg selv en suksesshistorie som på mange måterrevolusjonerte journalistikken på det privatøkonomiske felt vedå skrive enkelt og direkte (”..slik gjør du når du skal...) om til delskompliserte saksfelt. Den samme filosofien vil forhåpentligvis ogsåprege ”Suksess i næringslivet”.

Uansett er vi avhengig av gode råd og ikke minst tips fra våre leserefor å utvikle magasinet. Har du lykkes med noe selv, eller kjennertil suksesshistorier du mener fortjener å bli fortalt, så ikke nøl medå kontakte oss! Sammen skal vi gjøre ”Suksess i næringslivet” til et

spennende og nyttig magasin for alle som er engasjert i næringsvirk-somhet og næringspolitikk..

Med fartstid innenfor politisk journalistikk har jeg også som ambis-jon at “Sukess i næringslivet” skal være et talerør for bedre ramme-betingelser for norsknæringsliv, både store og mindre bedrifter. Igjen er vi avhengig av innspill fra dere lesere. Det er dere som kjenner hvor skoen trykker i deres daglige arbeid. Fortell det til oss, og vi skal så godt vi kan forsøke å formidle dette videre til politikere og andre som har ansvar for at små og store bedrifter gis muligheter til å lykkes i en stadig tøffere og mer globalisert konkurranse.

Det finnes et utall suksesshistorier i næringslivet. Vi vil gjerne fortelle om dem og bidra til at det blir skapt enda flere!

Carl Johan BergRedaktør

26 4 18

innhold

35 Gyllenhammars gylne råd – gratis!36 Vil gjøre hverdagen enklere for bedriftene38 Boligbyggingen må økes dramatisk!42 Steinar Hovins store livsverk44 Norge har fått sine første hydrogenbusser46 Færre hvin – men bedre sikkerhet48 Giss-Giss ga gigantisk gitar-suksess50 Salg – nøkkelen til suksess!54 NHO Reiseliv – gjør for dårlig jobb?54 Myndighetene må presses hardere!58 Hvem blir rik – og hvorfor?

Suksess i næringslivetUtgiver: Suksessin ASØvre Slottsgt. 12 A0157 OsloRedaktør: Carl Johan BergAnnonsesjef: Øystein FosdalOpplag nr. 1/12: 10.000Design: 07MossTrykk: EDDA Trykk

4

Olav Thon sammen med sin biograf Hallgrim Berg i Bibliotekbaren på Hotel Bristol.

portrett

5

Forfatteren av boken “Olav Thon - milliardæri anorakk.” , den tidligere stortingsrepresen-tanten Hallgrim Berg, har heller ingen vanskelighet med å begrunne hvorfor han mener Olav Thon fortjener en slik betegnelse:- Stayeren går snart inn i sitt 90. år, med bådepågangsmotet, den hallingdølske kremmeråndog kreativiteten intakt. Han ser perspektiv oghorisonter der andre bare ser småstein. Hanhar tillit og får låne alt han trenger, fordi hanholder ord. Selv holder han seg trim og slank,mens selvangivelsen hans det siste tiåret hargått opp med en kilo i året, fra 30 til 40! Statenog futen er sikkert godt fornøyd med en skatteyter som har betalt inn fire milliarder kroner til fellesskapet – bare siden han ble pensjonist!

Han er blitt Norges desidert største skattebetaler gjennom tidene, og det uten en eneste anmerkning fra ligningsmyndighetene.- Jeg tror ikke noen kan matche alt dette! sierBerg.

Det har vært mange storeOlav’er i dette landet. Men bareén Olav har inntatt tronen inæringslivssammenheng, skaptsitt eget forretningsimperiumog gjort seg til noe som ligneren norsk eventyrskikkelse ilevende live. Det kommer derforikke som noen overraskelse,svaret fra Olav Thon-biografenHallgrim Berg, når ”Suksess inæringslivet” ber ham karakterisere sin sambygding med ett eneste ord:- Olav Thon er unik!

CaRL JohaN BERG

den UnikeoLaV

6

Som beskrevet i en annen artikkel i dette magasinet (se ”Svikter vi våre barn?”), avslørte Olav Thon tidlig sitt forretningstalent . I hovedstaden slo han raskt igjennom som pelshandler, både engros og fra egen forretning. Tidlig begynte ordet å gå om den smarte og dyktige hallingdølen.

LITEN NoTIS oM SToRT KJØPIngen blir profet i eget land, heter det. Man blir ikke alltid verdsatt i sin egen bygd en gang. Mang en næringsdrivende har fått erfare den norske janteloven! I Åls lokalavis Hallingdølen var det lenge nesten aldri et ord å se om Hallingdalskometen Olav Thon som for lengst hadde begynt å gjøre seg sterkt gjeldende . Lokale spelemenn og idrettsmenn fikk stadig sine bragder referert. Det satt adskillig lengre inne å gi honnør til vellykkede næringsdrivende fra lokalsamfunnet.

Men 26. september 1950 kunne man iallfall lese følgende notis i Hallingdølen:

Forretningsmann gjer storhandel. Den kjende forretningsmannen Olav Thon har kjøpt Karl Johansgt. 5 og 7 for kr. 1.500.000.

Og det var det! En ufattelig pengesum

for folk flest i 1950. Ekstremt prestisjefylt adresse. Men ingen intervju, ingen kommentar, ingen uttrykt lokalpatriotisme eller beundring over at en fra bygden hadde erobret et helt hjørnekvartal på Noregs paradegate Karl Johan. Bare en liten enspalter...

På mange måter representerer oppkjøpet i Karl Johans gate den virkelige starten på Olav Thons eventyrlige karriere. Det som etter hvert skulle gjøre ham til eiendomskonge, hotellkonge, kjøpesenterkonge. I sin bok gir Hallgrim Berg en grundig og fascinerende beskrivelse av hvordan Olav Thon trinnvis etablerer sitt imperium. Her er mye lærdom og inspirasjon å hente for alle som tar mål av seg til å lykkes i næringslivet, både i stort og mindre format.

Hallgrim Berg skriver:- Med oppkjøpet i Karl Johans gate la Olav Thon løypa. Det han har satsa i forretningslivet er to tome hender, idear, sparepengar, lån, eigeninnsats, fleire idear, meir sparepengar og større lån. Og arbeid, arbeid, arbeid.

Med denne oppskrifta var Olav Thon no i gang for alvor. Ut gjennom dei neste tiåra vart det kjøpt bygårdar i dusintal,

modernisert, oppgradert og tilrettelagt til nye krav innan handel, kontor, bolig og bustad. Olav Thon ekspanderte i eit tempo som kunne ta pusten frå mange og nattesvevnen frå fleire. Byråkratar og konkurrentar fekk merke at det var ein ny aktør på banen. Han gjekk på, tok ikkje eit nei for eit nei. Han var utolmodig. Mang ein tenestemann kjende den yre forretningsmannen som plagsam. Dei fekk ikkje fred. Thon heldt direkte eigenkontakt med stat og kommune for å få ordna dei nødvendige løyve. Han var som ein propell, var sjølv med på dei fleste stadier i prosessen frå ide til plan og bygg, heldt personleg tilsyn med handverkarane i tomt og kjellar opp til gateplan og loft. Alle prosjekt og styremøte vart leia med fast hand.

Etter kvart er det blitt over 400 eigedomar, og Olav Thon seier fram ein av sine klaraste levereglar: ”Har du kjøpt en eiendom, har du samtidig kryptert varen.” Det tyder at gjort er gjort. Ein handel er ein handel, eit ord er eit ord og ein mann er ein mann. Det er gamaldags norsk bygdemoral. Du kan ikkje og skal ikkje klaga på ein hest som du har handla med vitande og vilje. Vaksne folk må stå for det dei har gjort, så lenge det har skjedd frivillig for begge partar. Til dags dato har Olav Thon aldri vore i ein krangel eller hatt rettssak på grunn av ein eigedomshandel.

Bildetekst

7

Med stort og smått har Olav Thon mange tusen navn på lønningslistene (8.000 i 2008). Men ingen personalsjef! Han plasserte riktig nok en mann i stolen som personalsjef en gang. Men da denne etter bare et par måneder kom med en alvorlig mine inn på kontoret til Thon og sa at han absolutt trengte både større kontor og et par sekretærer, fikk han dette svaret fra toppsjefen:

- Ja vel, men da tror jeg vi heller legger ned hele personalavdelingen!

Konsernet har for øvrig heller ikke utgifter til informasjonskontor. Olav Thon tegnet selv utkastet til ny logo da hotellkjeden byttet navn til Thon Hotels. Samtidig oppnådd han noe så sjeldent som å bli sin egen merkevare! Hans høyre hånd i hotellsammenheng er Morten Thorvaldsen, som i 1993 kom ut for en alvorlig bilulykke. Men da han våknet på sykehuset, satt Olav Thon ved sykesengen. Og Thorvaldsen skulle så visst ikkje frykte for sin karriere:

- Når en president Roosevelt i rullestol kunne styre Nord-Amerikas forente stater, må vel en direktør Thorvaldsen kunne styre med noen skarve hoteller her i Norge!

hVoRFoR haR ThoN LYKTES?Hvorfor er Olav Thon blitt så utstyrtelig rik, god for flere titalls milliarder kroner? Hallgrim Berg sammenfatter suksessfaktorene slik i boken sin:

- Han tenkjer framfor alt langsiktig. Han står på som ein gra elg i det daglege, har arbeidslyst, økonomisk og sosial intelligens, fantasi, enorm erfaring, er tidseffektiv, unngår tomprat og er heilt rå i forhandlingssituasjonar. Han kan psyke ut motparten, er tidseffektiv, driv ikkje med sløsing av noko slag. Han knyter til seg kompetanse og passar på helsa. Berg mener det ikke går an å vurdere Olav Thons forretningsliv uavhengig av fjell, vandringer og skiturer.

- Dette er hans dobbeltliv. Forretningsliv og friluftsliv kan ikkje skiljast. Måndag til fredag sit han i møte og avtalar, fastspent som i ein rundgåande karusell, med større eller mindre fart. Presset er stort, fysisk og psykisk. Men han hentar seg inn i helgene, går og går, og får bokstaveleg talt ny energi frå rein luft, friskt vatn og alle ”dei store syner” som fjelldiktaren Vinje så ofte sette ord på. Han brukte ikkje ordet ”terapi,” men meinte det same.

Det er i helgene Thon drar fra, forteller en medarbeidar lurt. På fredagene er han rastløs, kan kanskje være sliten og litt irritabel, vi merker det på ham. Mellom klokken 13.55 og 14.00 er han ute av døren, fullstendig utilgjengelig i to og et halvt døgn. Men så kommer han igjen mandag morgen og traver som en villhest gjennom kontorene her.

- Men det heilt unike med Olav Thon, er korleis han fornyar seg og aksellererer i høg alder. Han er dessutan ein likandes kar som er ”norsk” tvers gjennom, akkurat slik nordmenn flest vil sjå eit menneske som har gjort det bra, betalar skatt, og som ikkje braglar med rikdomen sin. Ikkje er her privatfly, ingen luksusyachtar, ingen racerbåtar, og bua i Hallingdalsfjella er ikkje eingong synleg frå verdsromet, snautt nok frå ruteflyet mellom Oslo og Bergen, slutter Berg.

Ser du etter en allsidig samarbeidspartner? Prøv oss!

Konstruksjon i 3-D. Produksjon av komponenter og produkter for annen

industri. Leveranser til byggeindustrien og offshore av ALN-gulv, gangbaner, platt-

former, luker, rekkverk, trapper, stiger etc...

AluminiumprodukterABAS, 2230 Skotterud

tlf: 62 83 41 00alumin@abas.no

www.abas.no

aluprod_A5l.indd 1 03-04-06 08:34:15

8

kommentar

Norske medier har den siste tiden hatt flere reportasjer om sunn og frisk norsk ungdom som skryter av at de ”naver” - får penger fra NAV i kortere eller lengre tid uten å gjøre noe. Avbryter skolegangen for å ”finne seg selv”, ”slappe av litt”, ”søke lykken i livet”. Én ting er at de på denne måten undergraver ordningen med Nav. Men hvor har de fått slike holdninger fra? Tilfeldighetene ville at vi samtidig med at vi hørte om det nye fenomenet ”naving” leste første delen av Hallgrims Bergs utmerkede biografi om Olav Thon, om hvordan han tidlig måtte hjelpe til med det daglige arbeid på gården og hvordan han også raskt lærte seg hvordan han kunne tjene egne penger. Mange i den eldre generasjon kjenner seg igjen her. I ”gamle dager” var det faktisk helt vanlig at barn fra de var små lærte at alle i en familie har plikter og ikke bare rettigheter. Og det ville mildt sagt vært kompromitterende om

Svikter vi våre barn?Dagens barn lærer ikke nok om arbeid og verdiskapning

Gjør vi våre barn en bjørnetjeneste ved å kreve for lite av dem hjemme? Bør vi som foreldre også bli flinkere til på et tidlig stadium å stimulere dem til å tjene egne penger? Få dem til å forstå viktigheten av arbeid, disiplin og verdiskapning? Kan det til og med tenkes at vi i beste mening skaper dårlige hold-ninger som senere er til skade både for barna selv og hele vårt samfunn?

CaRL JohaN BERG

9

Svikter vi våre barn?en ungdom i sin beste alder skrøt av at han eller hun hadde tatt seg et friår på fellesskapets regning. Selvsagt er ikke bildet ensidig negativt. Det finnes mange positive unntak. Barn som har faste oppgaver i hjemmet og står tidlig opp for å gå med avisen. Skoleelever som skaffer seg jobb i nærbutikken i helgene. Men generelt er det liten tvil om at det har skjedd en holdningsendring når det gjelder voksengenerasjonens holdning til barns plikter og deltagelse i hjem og samfunn. Mange får lommepenger uten å gjøre noe noe som helst. Ja, mange får nesten alt de peker på uten å yte nevneverdig tilbake. I Hallgrim Bergs bok forteller Olav Thon om hvor selvsagt det var at også barna, og ikke bare foreldrene, skulle ta seg av nødvendige oppgaver i hjemmet, på gården og på stølen.

Han skildrer også hvor stort han syntes det var da han som liten gutt tjente en hel krone med hull i ved å ro turister over Djupsvatnet. Så moro det var, sier han, når sesongen var over og han kunne overlevere faren en lang rekke med kronestykker som var tredd på en sterk snor. Faren humret og passet på at pengene alltid kom inn på pjokkens egen bankbok i Aal Sparebank til høyest mulig rente.Den lille gutten oppdaget nye forretningskonsepter hele tiden. Han kjøpte store kvanta julekort billig fra Utstyrsmagasinet og solgte videre til hele Vats med god fortjeneste. Og da kunne han samtidig sanke med seg tomflasker som Samhald Handelslag i Leveld betalte ti øre per stk for. Hele sledelass med tomflasker kunne han frakte de nødvendige kilometerne til butikken…

Gode penger tjente han også på å plukke bær og forsyne anleggsarbeidere med ”moltu med sukker og fløyte på? ”. Mer kjent er historien om hvordan han senere dro til hovedstaden med skinn av rev, kanin og ekorn. Med seg hadde han farens motto om at ”Du skal ikkje dra til byen viss du ikkje kjem heim att med meir pengar enn då du drog!” Hva har dette i et magasin som ”Suksess i næringslivet” å gjøre, vil kanskje noen spørre. Svaret er enkelt. Menneskene, arbeidskraften, er samfunnets viktigste ressurs. Barna og de unge er hele vår fremtid. Da er det ikke klokt i dagens skjerpede globale konkurransesituasjon å sy for mange puter under armene på våre egne håpefulle. Ansvaret for å innpode barn og unge med sunne holdninger må deles mellom foreldre, skolen og politikerne. Tas denne oppgaven tilstrekkelig på alvor?

Menneskene er næringslivets og samfunnets viktigsteressurs. Da er det ikke smart å sy for mange puter underarmene på dem!

10

SMARAGDENE I NORSK NÆRINGSLIVOffshore, olje og gass sammen med maritim næring (shipping) og sjømatnæringen (fiskerier og hav-bruk) er de tre ”smaragd”-næringene hvor høykostlandet Norge har størst forutsetning for å lykkes i den globale konkurransen. Det er hovedkonklusjonen i rapporten ”Et kunnskapsbasert Norge” fra Handelhøyskolen BI under ledelse av professor Torger Reve.

Tidligere statssekretær i olje- og energi-departementet, nå petroleumsrådgiver, Hans Henrik Ramm kommenterer utpekingen av de tre næringene på denne måten i offshore.no:- Det er uttrykk for at de har sterk tiltreknings-kraft på globale kunnskapsaktører og investorer, målt med syv målestokker: Klyngeattraktivitet, utdanningsattraktivitet, talentattraktivitet, forsknings- og innovasjons-attraktivitet, eierskapsattraktivitet og miljøattraktivitet, og som den viktigste av alle, selve kunnskapsdynamikken som sier noe om hvordan alle disse faktorene og de ulike kunnskapsnæringene virker sammen og øker hverandres styrke.

Ramm tror ikke det helt er gått opp for oss hvor unike disse er. De har bare noen meget få internasjonale konkurrenter; for olje/gass bare Houston og Storbritannia. Samtidig er det

heller ikke så mange slike typiske nav i andre næringer. Noen av de mest kjente eksempler er Silicon Valley for IKT, Boston for bioteknologi, Basel for farmasi, og New York, London og Hong Kong for finans. Dessuten har finnene Nokia-klyngen, Sveits har klokker, Nederland har ost, Frankrike har vin, Danmark har vindmøller osv., men selv disse utfordres nok sterkere og av flere miljøer enn de tre norske klyngene på sine områder.

NoRGE ER PRIVILIGERT- Et land skal derfor være lykkelig for å ha en eneste superklynge. Vi har til og med tre, og de har så mye til felles at de styrker hverandre gjensidig. Reve & co er helt klare på at det også er disse klyngene som skaper de største fremtidsmulighetene. De utgjør den store porten ut til verden for både utnyttelse og anriking av norsk kunnskap, skriver Ramm,

Hans Henrik Ramm: Norge er heldig som har tre superklynger som styrker hverandre gjensidig.

11

SMARAGDENE I NORSK NÆRINGSLIV

som understreker at dette langt fra betyr at andre næringer er verdiløse eller kunnskapstomme. I neste gruppe kommer alle de viktige hjelperne, de som kalles ”komplementære kunnskapsnæringer”: Finans, IT/software og andre kunnskapsbaserte tjenester.

Heller ikke Paul Chaffey, adm. dir. i Abelia, mener det er spesielt oppsiktsvekkende at olje/gass, maritim sektor og sjømatnæringen trekkes frem som svært vellykkede norske klyngenæringer. Alle som studerer norsk næringsliv vil raskt oppdage at vi er verdensledende innenfor disse områdene.

KoMLEMENTÆRE KUNNSKaPSNÆRINGERI likhet med Ramm mener Chaffey at Reve-rapporten tydeliggjør på en veldig god måte betydningen av de komplementære kunnskapsnæringene. Det er tre næringer,

finansnæringen, it-næringen og den kunnskapsintensive tjenestesektoren som trekkes frem som viktige og voksende næringer med svært høy verdiskaping, men næringer som samtidig også er helt avgjørende for at de norske klyngenæringene lykkes globalt.

En fremtidsrettet næringspolitikk må derfor i følge Chaffey være særlig opptatt av å styrke den kunnskapsintensive teknologi- og tjenestesektorens rammebetingelser. Det er bra for konkurransekraften til tradisjonelt sterke norske næringer som oljeindustrien og sjømatindustrien at det satses på kunnskap. Men først og fremst betyr en sterk og attraktiv kunnskapstjenestesektor at vi blir mindre sårbare, mindre avhengig av enkeltnæringer og bedre i stand til å håndtere de omstillingene som nødvendigvis må komme fremover.

Paul Chaffey: Finansnæringen, it-næringen og den kunnskapsintensive tjenestesektoren helt avgjørende for at klyngenæringene lykkes globalt.

12

DIAB has been providing material solutions for subsea applications for more than 30 years. We know that strength, buoyancy and insulation together with high quality and long service life are essential for success.

Our full product range and know-how enables us to provide total material and application solutions to our customers worldwide. Our solutions are based on:•Divinycell® HCP – material for subsea applications ranging

from 0 to 700 m depths•BMTI Syntactic Foams – material for subsea applications

ranging from 700 to 10,000 m depths.

In addition, teaming up with DIAB gives you access to:• Deepexperiencewithmaterialsforsubseaapplications• Access to the widest and most high-performing product

range in the industry • Fullbuoyancy,insulationandimpactsolutions• Globalpresenceandlocalservice.

Whatever your subsea application, DIAB can take the pressure.

Visit www.diabgroup.com or speak to DIAB directly for full product information about Divinycell HCP or BMTI Syntactic Foams.

DIAB AS

Nye Vakåsvei 78 | N-1395 Hvalstad, NorwayPhone: +47 66 98 19 30 | Fax: +47 66 84 64 14E-mail: info@no.diabgroup.com | www.diabgroup.com

Reach depths down to 10,000 meterswith DIAB's material solutions for subsea applications

Material solutions for buoyancy, impact-resistance and insulation

Depths shown are for guidance. Because optimal results depend on time, temperature, frequency, etc., each application must be evaluated individually.

Subsea Buoyancy Solutions

Type Density, Kg/m3

Buoyancy, Kg/m3 Recommended material Depth,

MSW

0H 60 60 965 20H 80 80 945 50H 100 100 925 100

HCP 30 200 825 250HCP 50 250 775 350HCP 70 300 725 400HCP 90 360 665 550HCP 100 400 625 650LD 1000 390 635 1000SF 1100 445 580 1100LD 2000 425 600 2000LD 3000 450 575 3000SF 3000 495 530 3000LD 3600 475 550 3600SF 4500 545 480 4500LD 6000 570 455 6000LD 8000 635 390 8000LD 10000 695 330 10000

13

Performance News – Industry

For this reason, DIAB AS in Norway has led a team to develop an alternative, lightweight noise enclosure using sandwich composites. Comprising specialist offshore suppliers Mundal Subsea AS, Maritime Enginering AS and Frank Mohn Flatoy AS, the team has arrived at a unique sandwich construc-tion that meets the structural, environmen-tal and fire-safety requirements of offshore applications. The new enclosure is based on Divinycell P core from DIAB, produced in a thickness that yields ample panel strength and insulat-ing properties. The panels are given fiberglass laminate skins created with a fire-retardant

Workers on an offshore rig are exposed not only to harsh elements, but also to harsh working conditions. There is constant noise from drilling motors, pumps and other heavy-duty machinery, which must be con-tained in special noise enclosures for the comfort and safety of the employees. The design of these enclosures is deter-mined not only by acoustic requirements, but also by other factors. Weight, for exam-ple, is a natural concern on an isolated plat-form in heaving seas. At a typical weight of over 9 tonnes, traditional enclosures of insu-lated steel have serious drawbacks.

DIAB makes light work of offshore noise reduction Maintaining a reasonable sound volume is difficult in the limited space available on an offshore rig. Traditional noise enclosures have involved serious weight tradeoffs, but a new construction ensures a comfortable working environment at a fraction of the burden.

resin, then bolted together and attached to the floor by means of a steel frame. Although they cut the enclosure weight by half – to just 4.5 tonnes – the panels reduce noise from 114 dB inside to well below 65 dB outside. The solution was first implemented on the Gullfaks oil platform in the North Sea, where an enclosure was installed in May 2011. Following successful tests, the enclo-sure concept was presented officially during the OTD (Offshore Technology Days) in Stavanger, Norway on October 18-20, 2011. At present, the team is developing a fur-ther four enclosures for Statoil, who will use them on the new Goliat FPSO platform in the Barents Sea. Designed to withstand a seawater or explosion wave with an impact of 0.6 bar, the new enclosures will be larger, with dimensions of 5.7 × 2.9 × 3.7 m. In total, they will offer an extraordinary weight sav-ings of 18 tonnes over their traditional coun-terparts.

13

Annonse

14

15

INNTEKTENE oPPJUSTERTStatens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten blir i inneværende år enda høyere enn tidligere antatt. I revidert nasjonalbudsjett for 2012 er anslaget øket med 26 milliarder kroner til 378 milliarder kroner. Statens inntekter fordeler seg slik:- betalte skatter og avgifter 227 milliarder kroner- inntekter fra SDØE (Statens direkte økonomiske engasjement) 136 milliarder kroner- utbytte fra Statoil 14 milliarder kroner.

FoRMUEN oPPJUSTERTSom følge av de nye funnene i Nordsjøen og Barentshavet er også totalformuen, definert som verdien av fremtidig årlig kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten fra og med 2012, oppjustert og anslås nå til 4 300 milliarder 2012-kroner. Dette er ca. 300 milliarder kroner mer enn i det opprinnelige nasjonalbudsjettet for 2012.

MILJØ-EFFEKTIVNorsk olje- og gassindustri har ikke sine største fans blant miljøaktivister. Men årets miljørapportering fra næringen selv viser at Norge er en miljøeffektiv olje- og gassprodusent. Vår olje- og gassindustri er i verdenstoppen på utvinningsgrad, samtidig som CO2-utslippene per produsert oljefat holdes på et lavt nivå. Eksporten av norsk naturgass bidrar også til at Europa kan nå sine klimamål. Oljeindustriens Landsforbund har gjort følgende beregning:– Forutsetter vi at 75 prosent av naturgassen Norge eksporterer til Europa erstatter kull, spares miljøet for rundt 250 millioner tonn CO2 årlig. Det tilsvarer fem ganger Norges totale årlige utslipp. Det er ikke tvil om at Norge har en viktig rolle, både som energileverandør og i et internasjonalt klimaperspektiv.

Miljørapporteringen viser også en betydelig nedgang i volum av oljeutslipp. I 2011 ble det sluppet ut 19 kubikkmeter olje, mot 111 kubikkmeter året før. Utslipp av olje var fordelt på 130 hendelser, hvor en var større enn 1 kubikkmeter og 29 større enn 50 liter. Også for utslipp av NOx, metan og svovel ligger norsk sokkel betydelig lavere enn gjennomsnittet for verdens petroleumsprodusenter.

VIKTIG MoToRFerske tall fra Statistisk Sentralbyrå bekrefter at petroleumssektoren er den viktigste motoren i norsk økonomi,. Byråets investeringstelling for petroleumsvirksomheten for 1. kvartal 2012 bekrefter et høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel fremover. De samlede investeringene i 2011 endte på 143,6 milliarder kroner. I 2012 planlegger oljeselskapene å investere rekordhøye 186 milliarder kroner. Dette bidrar til å dempe virkningene på norsk økonomi av krisen lengre sør i Europa.

PoSITIV hoLdNINGBefolkningens positive holdning til olje- og gassvirksomheten kom klart frem i en spørreundersøkelse Synovate gjennomførte i desember i fjor. Den viste at:– Ni av ti nordmenn har tro på framtidsutsiktene til norsk olje- og gassindustri. Like mange har et godt inntrykk av næringen.– Fire av ti i alderen 15-19 år svarte ja på spørsmål om de ønsker å jobbe i olje- og gassindustrien. Det lover bra for en næring hvor det er mangel på høyt utdannede medarbeidere.

Nordmenn er også blitt mer positive til olje- og gassaktivitet i Barentshavet. 62 prosent sier de nå er for, mens bare 25 prosent sier nei. Undersøkelser viser også at nordmenn har stort tillit til at olje- og gassindustrien og fiskerinæringen kan leve side om side i nord. Hele 84 prosent mener at olje- og gassindustrien vil ha meget eller ganske stor betydning for samfunns- og næringsutviklingen i nord. Nesten åtte av ti nordmenn mener det bør gjennomføres en konsekvensutredning knyttet til letning etter olje og gass i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Bransjen selv mener det er gode muligheter for nye funn i nord. Det vil i så fall vil legge grunnlaget for økt industriell og økonomisk aktivitet i Nord-Norge. Alt er likevel ikke bare rosenrødt. Selv om det ble gjort betydelige nye funn i fjor, er disse ikke tilstrekkelige til å motvirke produksjonsfallet som har pågått siden tidlig på 2000-tallet. Skal man nå de politiske ambisjonene i petroleumsmeldingen krever dette fortsatt høy leteaktivitet der vi allerede er, økt utvinning fra eksisterende felt og ikke minst tilgang til nye leteområder som ennå ikke er åpnet.

Olje- og gassindustrien:

MOTOREN I NORSK ØKONOMI

Fjoråret ble et historisk godt år for norsk petroleumsnæring Et høyt aktivitetsnivå og nye, betydelige funn gjør at næringen preges av stor fremtidsoptimisme. I inneværende år planlegger oljeselskap-ene å investere rekordhøye 186 milliarder kroner. Dette gjør olje- og gassindustrien til selve motoren i norsk økonomi og bidrar til å dempe virkningene av krisen lengre sør i Europa

16

KVINNENE KOMMER I OLJE- OG GASSINDUSTRIENNorsk olje- og gassindustri domineres fortsatt av menn. Jentene utgjør 60 prosent av studentene her i landet, men bare 20 prosent av de ansatte i olje- og gassindustrien. Men nå er det en tendens til at stadig flere kvinner begynner å gjøre seg gjeldende. Eksempler på kvinner som gjør suksess i den tradisjonelt maskuline næringen blir stadig flere.

Gro Brækken er toppleder i Oljeindustriens Landsforening , som snart skifter navn til Norsk olje og gass

PÅ ToPP I oLFBlant annet er det en kvinne som sitter helt i toppen i interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen for oljeselskaper og leverandørbedrifter knyttet til utforsking og produksjon av olje og gass på norsk kontinentalsokkel. Gro Brækken har ledet OLF - Oljeindustriens Landsforening – siden 1.januar 2010. OLF, som er en landsforening i NHO, skal for øvrig skifte navn til Norsk olje og gass i september dette året.

Gro Brækken er utdannet sivilingeniør i kjemiteknikk fra Norges Tekniske Høyskole og har hatt suksess på en rekke felter i norsk samfunns- og næringsliv. Før hun fikk toppjobben i OLF var hun i mange år, fra 1999 til 2010, generalsekretær i Redd Barna. Fra 1994 til 1999 var hun viseadministrerende direktør i NHO med ansvar for næringspolitikk, miljø og internasjonal politikk. Brækken har også vært administrerende direktør i Ulstein og bekledd lederstillinger i Den norske Bank. Hun har også hatt styreverv i KongsbergGruppen, Statkraft, Norges Eksportråd og PTL (Prosjekt- og teknologiledelse AS) og arbeidet i Norske Shell og Statoil.

Fjoråret ble et bra år for olje- og gassvirksomheten i Norge. De samlede investeringene i denne sektoren utgjorde 146,3 milliarder kroner, som var opp 20,9 milliarder fra 2010. Økningen kom innenfor investeringsområdene feltutbygging, felt i drift og leting.

Sigrid Borten Toven var letesjef i Nordsjøen for Statoil da selskapet gjorde sitt største funn på norsk sokkel siden 80-tallet.

JENTa SoM FaNT oLJENDet er en prioritert oppgave for Gro Brækken og Oljeindustriens Landsforening å rekruttere flere kvinner til olje- og gassindustrien. Næringen står overfor store utfordringer når det gjelder å rekruttere et tilstrekkelig antall ingeniørstudenter –ikke minst få dem til å fullføre studiet – og har rett og slett ikke råd til ikke å ha jentene med på laget. Et virkemiddel i rekrutteringsarbeidet overfor kvinner er de årlige konferansene ”Jenter for realfag” som OLF sammen med andre organisasjoner avholder forskjellige steder i landet på kvinnedagen. Ikke minst er det viktig å gi jentene gode rollemodeller.I Oslo fikk jentene i år høre historien om Sigrid Borten Toven, jenta fra Bergen som var medlem av Natur og Ungdom, utdannet seg til geolog og ville inn i olje- og gassindustrien for å gjøre en forskjell. Som letesjef i Nordsjøen for Statoil fikk hun sist sommer oppleve noe av det mest spennende man kan oppleve i jobbsammenheng; Et av verdens største oljefunn i 2011, og det største Statoil har gjort på norsk sokkel siden 1980-tallet, ble gjort av hennes team 14 mil vest for Stavanger. Funnet er nok et bevis på at oljeleting er en utholdenhetsprøve, for i Sigrid Borten Tovens 16 år i Statoil har hun aldri vært med på noe lignende. Desto større var gleden over gigantfunnet på Avaldsnes/Aldous - det 7. største i Norges vel 40 år lange oljehistorieDe kvinnelige rollemodellene blir alt flere. I Narvik ble jentene 8. mars presentert for en annen vellykket geolog, nemlig Bente Nyland, som nå sitter som direktør i Oljedirektoratet i Stavanger.

17

KVINNENE KOMMER I OLJE- OG GASSINDUSTRIEN

Med ECDISPILOT ville Leiv Erikson aldri oppdaget Amerika!

ECDIS Package• High resolution widescreen displays• Advanced route and schedule planning• Multiple view mode• True scaled own ship outline• Overlay ARPA & AIS targets• 5 brightness settings for day/night• Favourite user-settings• Man overboard button• Online manual and help function

L-3 Valmarine is a major supplier of ship automation and navigation systems world-wide. We work closely with our customers to develop innovative technical solutions focusing on safety, quality and lifetime costs. The result is our fully integrated ship control concept offering unique multi-functionality, redundancy and reliability.

L-3 Communications Valmarine AS, Buskerudveien 129, P.O. Box 881, N-3007 Drammen, Norway. Phone (+47) 928 52 146, E-mail: helge.kvandal@valmarine.no, www.valmarine.com

Safe and sound by

Da Leiv Erikson skulle besøke sin far på Grønland, feilnavigerte han og havnet i et uoppdaget land han kalte Vinland. Ecdispilot gir trygg og sikker navigering. Muligheten for å komme uforvarende over nye territorier er derfor sterkt redusert.

Leiv

Erikso

n disc

overs

Ameri

ca, C

hristi

an Kr

ohg 1

893.

Foto:

O. Væ

ring A

ftf.AS

Nus

tad

& Pa

rtner

s, O

slo

18

KOMMENTAR

Er Norgetjent med et bakbundetoljefond?

19

Er Norgetjent med et bakbundetoljefond?

Med en friere og mer profesjonell investeringsstrategi bør oljefondet kunne oppnå bedre resultater for Norge, mener Asbjørn Lauvstad.(Les også hans aksjespalte)

Finansdepartementet har fastsatt at 60 % av fondets midler til enhver tid skal være investert i aksjer, 35 % i rentebærende papirer og inntil 5 % i fast eiendom. Er en slik stram binding fornuftig for å få optimal avkastning av fondets midler?

Historisk sett har det gjerne vært slik atavkastningen av aksjer og rentebærende papirer langt fra faller sammen rent tidsmessig, selv om avkastningen for begge deler fluktuerer over lengre tidsrom. Når rentenivået er lavt og rentebærende papirer gir dårlig avkastning, er det gunstig for næringslivet å ta opp lån for å finansiere investeringer. Avkastningen i form av utbytte vil også være god i forhold til avkastningen av rentebærende papirer. Dette fører til at aksje-kursene vanligvis utvikler seg bra i slike perioder. Når rentenivået er høyt, vil situasjonen ofte være mer eller mindre den motsatte. I utgangspunktet tilsier dette at det er lite fornuftig å binde hvor mange prosent som skal være investert i aksjer.

Det er velkjent at de gjennomsnittlige aksjekursene varierer mye over tid. Trender kan vare i årevis. Det er mulig å avgjøre om aksjer til enhver til er rimelige eller dyre i forhold til det som har vært normalt historisk sett. Selskapenes markedsverdi i forhold til eksempelvis salgsinntekter og bokførte verdier indikerer om kursene objektivt sett er høye eller lave. Over tid vil jeg tro det er lønnsomt å ha mye midler i aksjer når de objektivt sett er rimelige og det motsatte når de er dyre, selv om dette ikke gir noen garanti for maksimal avkastning, da det er umulig å predikere kursutviklingen med høy grad av sikkerhet.

Ovennevnte tilsier at det gjennomsnittlig ergunstig å være sterkt investert i rentebærendepapirer i visse perioder og å flytte disse investeringene over til aksjer i andre perioder. Oljefondet er investert med små andeler som sjelden er over én prosent i

aSBJØRN LaUVSTad

4124 TauTlf. 51 74 05 00 • Faks: 51 74 05 01

E-mail: sales@comrod.com

Verdens ledendeprodusent avantenner for

alle typer fartøy

tusenvis av selskaper verden over. Det gjør det mulig å gå aktivt inn og ut av aksjer uten å påvirke kursnivået mye.

Oljefondet burde ha adgang til å variere hvor stor del av midlene som er investert i aksjer innen visse rammer. Fondet kunne da utnytte trendene i aksjekursene til å oppnå en bedreavkastning enn ved å være med kursene både oppover og nedover. En profesjonell investeringsstrategi burde gjøre det mulig å oppnå bedre resultater enn ved å være fullt investert i aksjer også når kursene trender nedover over lengre tidsrom.

20

AKSJERAsbjørn Lauvstad har som så mange andre aksjespekulanter vært med på både oppturer og nedturer, bådeprivat og som aksjeguru i Dine Penger. Etter det som må kunne kalles et totalt havari i 1987, har han påimponerende vis arbeidet seg opp igjen. Den tidligere engelsklektoren har tatt ny embedseksamen medbravur, denne gang i juss, skaffet seg sikker jobb og gjennom sparing og hardt arbeid kommet seg såpassøkonomisk ovenpå igjen at han i på ny er godt i gang med å investere i aksjer. Han vil en tid fremover væreaksjespaltist i vårt magasin. Det bør bli spennende lesning i seg selv, og i særdeleshet for de dristige som vilinvestere litt i ”hans” aksjer. Det kan, som han selv skriver, bli både suksess og fiasko…

Tid for å investere iGRØNNE AKSJER?

Vil du følge med på min reise til mitt aksjesydpolen? Kanskje går det med meg som med Scott snarere enn som med Amundsen,da jeg benytter sjumilsstøvler og ikke langsomme ski. Det kan bli sterk storm på vår tur. Mitt mål er å øke verdien av mine aksjer fra ca. 1,1 mill. kr. nå til over 3 mill. kr. innen utgangen av 2012. Oljefondet sikter mot noen få prosents vekst i året, så mitt forehavende er vel halsløs gjerning? Du kan være med som ren observatør eller du kan delta litt selv om du tar sjansen.

Den tidligere aksjeguruen Asbjørn Lauvstad vil i noen utgaver fremover skrive om aksjeinvesteringer i vårt magasin. Les også hans kritiske artikkel om Oljefondet!

21

aSBJØRN LaUVSTad

Jeg satser på selskaper som er notert på børsen i USA. Dersom du skulle være så dristig å satse noen kroner selv, vil jeg anbefale å benytte Nordnet der det er billig å handle aksjer. Du må benytte telefon for mine aksjer.

Min største investering er i det grønne selskapet JBI Inc (ticker: JBII) som kanskje er ledende i verden når det gjelder å kunne omgjøre avfallsplast til fyringsolje og andre oljetyper på en meget lønnsom måte. Avfallsplasten får selskapet gratis. De to første prosessorene har vært virksom noen uker og kommersielt salg har startet i det små. Sist sommer inngikk JBI en rammeavtale med et meget stort selskap (ticker: RKT) som disponerer store mengder avfallsplast. En forventer meget rask vekst de nærmeste årene, da partneren har nok plast til hundre prosessorer. Det ser nå likevel ut

til at oppstarten av nye prosessorer vil skje langsommere enn tidligere forventet. Bl.a. tar det tid å få nødvendige offentlige tillatelser. Mer informasjon om dette selskapet finnes på det amerikanske nettstedet investorshub.com, der jeg selv har skrevet tusenvis av innlegg om ulike selskaper. For meg ser dette ut til å være grevens tid for å kjøpe aksjer i selskapet.

Et annet grønt selskap jeg har investert i er China Solar & Clean Energy Solutions (ticker: CSOL). Kursene på kinesiske småselskaper børsnotert i USA er nå utrolig lave, fordi det har vist seg at en del av disse selskapene er svindelselskaper. CSOL synes å ha gode kontakter med politiske myndigheter, noe som kom til uttrykk ved at lederen av selskapet var på reise med en kinesisk toppleder til Europa ifjor. For noen måneder siden fikk selskapet en kjempestor

kontrakt som løper over flere år. En risiko er at CSOL går skoa av seg her. Selskapet hadde et 0-resultat i kvartalet til og med september etter noen kvartaler med underskudd. Bokført egenkapital er ca. $ 1,8 pr. aksje. I beste fall kan overskuddet i år bli over en dollar pr. aksje. Det er jo billig for en aksje som nå koster 12 cent. Hele selskapet er verdsatt av børsen til ca. 10 mill. kr. Det er tynn handel i aksjene og viktig å sette limit. Jeg eier selv 1 % av selskapet. Informasjon finnes på nettstedet Yahoo Finance.

Kursene i disse to selskapene kan i beste fall mer enn tidobles i løpet av et par år eller de kan falle til svært lav verdi i verste fall. De egner seg kanskje best for personer som har spekulert i det norske selskapet REC.

22

Storytelling koster lite, men kan være uhyre effektiv markedsføring:

En uskyldig, men fengende historie fortaltav en innringer bidro sterkt til at DinePenger ble en av Norges største bladsuksesser.

Liten historie skapteSTOR BLADSUKSESS!

historien om dine Penger er i korthet følgende:Det var Henrik Vestnes som i 1982 kom over et magasin i Sver-ige som het Dina Pengar og som ble utgitt av Skandinaviska En-skilda Banken (SEB). Han kontaktet journalist Andreas Qvale, som den gang jobbet som journalist i Stortinget og spurte om ikke dette kunne være en god idé også for Norge. Qvale hadde ikke tid til selv å realisere ideen, så han ga den videre til sin

kollega i Stortingets presselosje Carl Johan Berg. Sistnevnte (undertegnede) og Vestnes kontaktet det som den gang het DnC (nå DnB Nor) og ba om lån til oppstart av magasinet. DnC ventet lenge med å si svar, sa til slutt nei til lån – men utga i stedet sitt eget magasin om privatøkonomi (!). Vestnes hoppet nå av prosjektet, mens Berg kontaktet tre venner, brødrene Se-vat og Hallgrim Thon samt Asbjørn Lauvstad, og fikk disse til å

Storytelling handler om å utnytte gode historier i markedsføringen. En god historie kan være verdt millioner av kroner i markedsføring og den kan gjøre en bedrift til en suksess – uten at det koster bedriften fem øre! ”Suksess i næringslivet” vil i hver utgave bringe stjerneeksempler på hvordan bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner har skapt suksesser gjennom bevisst bruk av storytelling. Vi begynner med den historien som vi av naturlige årsaker kjenner best, om hvordan storytelling bidro til å gjøre Dine Penger til en av Norges største bladsuksesser.

CaRL JohaN BERG

23

stable på bena en startkapital i form av lån mot noen prosenter av aksjene i selskapet. Berg kontaktet også sin venn Carsten O. Five, som sa seg villig til å bli medredaktør sammen med Berg under forutsetning av at nødvendig startkapital var på plass. Sammen med en annen kollega i Stortinget, Kjell Arne Bratlie, dro Berg til SED i Stockholm og ba om tillatelse til å etablere en norsk utgave av deres bankmagasin. Det sa redaktøren av magasinet, Jan Sterner, ja til, men krevde et vederlag på kr. 1,- . ”Och den kronan ska vara norsk”, for-langte han.

Det var ikke så mange som trodde på prosjektet blant Bergs kolleger i presselosjen. Mange dro på smilebåndet over at selskapet ikke hadde satt av penger til markedsføring og dermed var avhengig av gratisreklame gjennom medier og på andre måter.

Men samme dag som første utgave av Dine Penger var ute til salgs, skjedde følgende: En ukjent mann fra Moss ringte Berg og sa:- Hallo, er det redaktøren?- Ja...- Det er jo fali’ detta bladet ditt, begynte han.- Farlig? Hvordan det?- Jo, jeg gikk inn på Narvesen og sa til dama bak disken at jeg skal ha Dine Penger. Da skal jeg si hu ble skremt, gitt. Hu trudde det var et ran!- Hehe, det var da morsomt. Hva skjedde så?- Hu blei veldig letta da jeg sa at det bare var det nye bladet Dine Penger jeg skulle ha!

En så god historie måtte selvfølgelig kunne brukes til noe! Berg ringte NTB og refererte historien i en litt dramatisert form. Journalisten tente øyeblikkelig på saken og sendte ut en liten ”en-spalter” til alle NTBs medlemsaviser. Storyen gikk åpenbart hjem også i avisredaksjonene. Før det var gått en uke, hadde notisen stått på trykk i de fleste av landets aviser. I tillegg ble den referert på radio og TV, og folk i sin alminnelighet begynte å fortelle den morsomme historien til familie, venner og arbeidskolleger.

På få dager var det nye magasinet blitt markedsført over det ganske land til store deler av befolkningen – og det uten at det kostet bedriften fem øre! Skulle selskapet betalt annon-sepris for all spalteplassen det nå fikk helt gratis i mediene, ville det ha kostet flere millioner kroner i datidens penger – uten at magasinet ville ha nådd frem til tilnærmelsesvis så mange mennesker på en så effektiv måte.

Historien fenget - først mannen i kiosken, så redaktøren, deretter NTB og de enkelte avisredaksjoner, etterpå radio og andre medier og til slutt folk i sin alminnelighet som gjorde den til en vandrehistorie. Historien var morsom både å høre og fortelle videre, den skapte latter og nysgjerrighet og ble på kort tid allemannseie gjennom viderespredning. Det første nummeret av bladet ble utsolgt på kort tid, og forbløffende mange tegnet abonnement med det samme.Dine Penger var blitt en suksess allerede fra starten, mye takket være - storytelling!

det utrolige regnestykket for denne ”markedsførings-kampanjen” var:

Investert kapital: kr. 0Investert tid/arbeidskraft: ca. 10 minutter (samtale med journalist)Effekt: Spalteplass i aviser over hele landet + Omtale på radio og TV + ”Snakkis” blant folk flestVerdi: = Mange millioner kroner

alternativt kan man tenke seg følgende regnestykke med tradisjonell markedsføring:Kjøp av annonseplass: kr. 5.000.000 (anslag)Assistanse fra reklamebyrå: kr. 100.000Effekt av annonser: Mye mindre enn ved redaksjonell omtaleBieffekt/Gratis omtale i mediersom følge av annonsene: MinimaltBieffekt gjennom ”ryktespredning”: MinimaltTotalverdi: = Uvisst

Dette er et stjerneeksempel på hvordan storytelling kan skape blest om et helt nytt og ukjent produkt og være fød-selshjelper for en nystartet bedrift. Fullstendig kostnadsfritt og med enorm effekt.

Men storytelling kan være like effektivt i andre sammen-henger. I tilfellet Dine Penger skjedde storytellingen bevisst og med en klar hensikt. Andre ganger ligger det ikke noe bestemt formål bak storytellingen. En historie fortelles kan-skje utelukkende for å formidle fakta eller underholde – slik storytelling opprinnelig har foregått fra tidenes morgen blant de første tale- og skriveføre menneskene. Mer om storytell-ing i kommende utgaver av SIN.

tips

SToRYTELLING KaN:

- legge forholdene til rette for at det oppstår gode historier rundt en bedrift, organisasjon eller enkeltpersoner.

- skape historier som kan være gull verdt i markedsføringen.

- gi bedriften, organisasjonen eller destinasjonen en klarere profil, mer oppmerksomhet og bedre omdømme.

- få flere og mer fornøyde kunder/tilhengere som sprer gode rykter og historier om virksomheten og bidrar til dens suksess.

24

Jeg tror jeg må ha verdens flotteste treningssenter. Dessuten det vakreste og absolutt det mest effektive når det gjelder å gi meg overskudd i en stresset jobbhverdag. Kanskje forlenger det også mitt yrkesaktive liv med et par-tre år. Det er på ca. ti kvadratkilometer, ligger i kort gangavstand fra hjemmet mitt, og jeg har det stort sett helt for meg selv. Prisen? Jeg kan benytte det når jeg vil og så mye jeg vil uten å betale en krone!

Mange bruker mye penger på de mange nymotens helsestudioer. Og det er veldig bra. Å investere i egen form og helse, er den best tenkelige investering! Heldigvis er det stadig flere som finner sjarm i å løpe innomhus året rundt på tredemølle med heftig musikk på ørene mens de inhalerer svettelukten fra en flokk ukjente mennesker som alle har det til felles at de ikke kommer av flekken.

Når jeg legger ut på løpeturer i mitt storslagne ”treningsstudio”, sender jeg varme hilsener oppover til Vårherre og nedover til kommuneadministrasjonen som har sørget for henholdsvis omgivelsene og de pent opparbeidede stiene med tilhørende broer og benker. Jeg tilbakelegger i løpet av en times tid en sløyfe på noen kilometer i vakker og skiftende natur mens jeg innånder frisk luft, tar til meg de energigivende solstrålene og lytter til den henrivende symfonien av hundre forskjellige fuglestemmer, klukkende bekker og et brusende lite fossefall. Alt er så vakkert at jeg rett som det er må ta noen pauser for å kunne nyte det hele i langdrag. Men da passer jeg samtidig på å legge inn litt bøy og strekk og situps. Jeg er jo ikke her bare for å kose meg! Ser jeg noen passende tunge steiner eller en grein å henge i, innbyr det til spontan styrketrening. Tatt i betraktning at det dreier seg om et gratistilbud, er mitt treningssenter sjenerøst utstyrt.

Blander jeg kortene ved å ta med frisk luft og naturopplevelser som viktige ingredienser i en vellykket time i mitt trenings- og avkoblingsstudio? Kanskje det. Men jeg minnes en vellykket bedriftsleder som jeg besøkte på hans dødsleie. – Vet du hva som ergrer meg mest? spurte han, og fortsatte. – At jeg først nylig, da jeg hadde få dager igjen å leve, oppdaget alle fargene i naturen og hvor godt det lukter av trær og skogsbunn!

Mer enn en tredjedel av alle nordmenn over 15 år trener nå i innendørs treningsstudioer en eller flere ganger i uken. Det får så være. For at min treningstime skal være komplett, må lukten av egen svette ledsages av duften, synet og lyden av natur også! Når kommer det første kommersielle treningsstudio med innlagte naturopplevelser – fuglekvitter fra høyttalere, vifter som blåser inn skogsduft, og en skjerm med naturstier foran tredemøller og vektapparater …?

Mitt fantastiske treningssenter!

Yannis spalte

25

Andelen norske foretak som introduserte produkt- eller prosessinnovasjoner i perioden 2008 til 2010 gikk ned med 3 prosentpoeng i forhold til forrige undersøkelse (2006-2008). Resultatene fortsetter en trend med synkende andel innovative foretak fra de to foregående undersøkelsene. Det er Statistisk Sentralbyrå som annethvert år kartlegger innovasjonsgraden i norsk næringsliv. Bare 24 prosent av foretakene i undersøkelsen introduserte nye eller vesentlig forbedrede produkter og/eller prosesser (PP-innovasjoner) i løpet av treårsperioden 2008-2010 mot 27 prosent i forrige periode.I likhet med tidligere oppgir bedriftene at det er økonomiske faktorersom begrenser innovasjonsgraden. De største hindringene er- For høye innovasjonskostnader- Mangel på finansiering innenfor foretaket eller konsernet- Mangel på finansiering fra kilder utenfor foretaket- Problemer med å holde på eller rekruttere kvalifisert personell.

Det er en illevarslende og vedvarende tendens til mindre innovasjon i norsk næringsliv.

Færre innovatøreri næringslivet

CaRL JohaN BERG

TIPS OSS!

Fortell oss dinSUKSESSHISTORIEDet er viktig at suksesshistoriene blir fortalt.

- Viktig for samfunnet, fordi de kan inspirere til nyskapning, vekst og nye arbeidsplasser

- Viktig for næringslivet, fordi andre bedrifter kan lære av dem og skape nye suksesshistorier

- Viktig for gründerne som har skapt suksesshistoriene. Det er utallige eksempler på krangler om hvem som som egentlig skapte/ hadde ideen til bedriften, produktet og suksessen. Regelrett ”tyverier” og historieforfalskning fore-kommer også ofte. En effektiv måte å forebygge dette på, er å fortelle omverden på et tidlig tidspunkt om hvem som sto bak suksessen. SIN hjelper deg med å få fortalt DIN suksesshistorie – på nettet, i bokform, i forbindelse med et jubileumshefte eller på andre måter.

Vi kan:- tilby skrivehjelp (alt fra språkvask til skriving/redigering av

hele manuset)- ordne med trykking. markedsføring og distribusjon

PS: Vi ønsker din hjelp til å utvikle magasinet!Tips oss om din eller andres suksesshistorie på suksessin.no!

- ta oss av annonsesalget der dette er ønskelig/naturlig- hjelpe deg med etableringen og driften av din hjemmeside på

nettet.

Vi tilbyr: foredrag og seminarer om storytelling– hvordan du og din bedrift kan bruke historiefortelling imarkedsføringen.

Kontakt oss på: suksessin.no

26

Det er et spennende trekk i tiden at stadig flere unge mennesker gjennom gründervirksomhet blirsøkkrike! Det er ikke et nytt fenomen at smarte, initiativrike og hardtarbeidende unge skaper segformuer, men sannsynligvis er dette blitt mye lettere enn før, ikke minst takket være datateknologiensom på mange måter favoriserer de unge.

CaRL JohaN BERG

YNGRE OG RIKERE

27

Felles for de fleste ungrike er at de tidlig har sett muligheter innenfor sitt interessefelt, utviklet spesialkunnskaper/erfaring og ikke vært redde for å jobbe hardt og satse stort. I sin tur inspirerer de andre unge til å forsøke seg, slik at antallet ungrike ventelig vil eksplodere i tiden fremover.

Dagens unge behøver så visst ikke mangle økonomiske forbilder (jmfr. vår artikkel ”Svikter vi våre barn?”, som stiller spørsmålet om ikke foreldre tidlig bør inspirere sine barn til å tjene egne penger).

Facebook-eventyret har alene skapt minst fire unge dollarmilliardærer. I følge det anerkjente tidsskriftet Forbes er 27 år gamle Dustin Moskovitz verdens yngste milliardær. Han er bare 8 dager eldre enn Mark Zuckerberg, som regnes som hoved-grunnleggeren av det mildt sagt populære sosiale nettverket. Begge hoppet av fra Harvard og flyttet til Silicon Valley for å satse hundre prosent på ideen de trodde på.

To andre unge dollarmilliardærer fra Facebook-eventyret er Eduardo Saverin (30) og Sean Parker (33). Sistnevnte var allerede som 20-åring en av gründerne bak musikk-fildelingsselskapet Napster som i løpet av det første året fikk flere titalls millioner unge brukere og fremsto som tidenes raskest voksende business! Senere har han investert tungt og blitt styremedlem i musikk-streamingselskapet Spotify, grunnlagt av svenske Daniel Ek (39).

38-år gamle Chris Hughes var også med fra starten i Facebook, men figurerer ikke på Forbes liste over de 20 rikeste unge. Han har senere gjort det skarpt innenfor både media (The New Republic Magazine) og politikk. Magasinet Fast Company i USA hadde i 2009 en coversak på ham under tittelen ”The Kid Who Made Obama President”!

LITT aV ET RoM!Det er verdt å merke seg at firkløveret Mark Zuckeman, Dustin Moskovitz, Eduardo Saverin og Chris Hughes var romkamerater da de alle gikk på Harvard. Litt ev en studenthybel, kan man vel trygt si!Dustin Moskovitz forlot Facebook i 2008 og har siden etablert en rekke vellykkede foretak innen data. Om både Moskowitz og Zuckerberg påstås det at rikdommen verken har gått til hodet på dem eller endret deres nøkterne livsstil. Moskowitz er kjent for utsagnet: “I used to be really anxious about money. I got that from my parents. I still am, for entirely different reasons.” Hvis vi skal ta ham på alvor, bringer det tankene til en norsk schlager på femtitallet, nemlig Pengegaloppen av og med Vidar Sandbeck, hvor en av strofene lød: Ja de penga, ja de penga, er til bekymring for fattig og for rik”…

På Forbes Topp 20-liste over ungrike, er det bare to kvinner – men begge har kommet til sin rikdom gjennom arv. Det kan altså foreløpig se ut som at det er en gutte-greie å skape seg sin egen rikdom i ung alder.

UTÅLModIGhET ER EN dYd…En nykommer på listen er Robert Pera (34). Han begynte sin karriere i Apple, men sluttet i 2005 fordi han ønsket raskere suksess og rikdom! Milliardær ble han seks år senere

da hans selskap Ubiquiti Networks ble børsnotert.Russiske Maxim Nogotkov (35) begynte å selge dataprogrammer og mobiltelefoner mens han gikk på skolen. Han sluttet på videregående og bygget opp salgsselskapet Svyaznoy, som nå er nest størst på salg av mobiltelefoner I Russland. Yoshikazu Tanaka (35) er blitt rik på bl.a. online sosiale nettverk i Japan.

Chase Coleman (36) startet ikke med to tomme hender, men etablerte tidlig egen virksomhet og bygget seg opp til å bli tidenes yngste hedgefonds-milliardær ved å satse tidlig og stort på aksjer i Apple, Priceline, Facebook og Linkedin.

Yusaku Maezawa (36) har gjort seg rik på en spesiell website - online fashion mall Zozotown – som har knyttet til seg 1.600 japanske merkevarer og fire millioner medlemmer. John Arnold (38) grunnla Centaurus, et hedgefond som hovedsaklig har investert i naturgass og energi.

Dustin Moskovitz og Mark Zuckeman, henholdsvis yngste og rikeste unge dollarmilliardær.

28

Dette er i all enkelhet historien bak suksessen Wordfeud, skapt på fritiden av tromsøværingen Håkon Bertheussen fra et leid kontor i Trondheim. Men samtidig er dette den klassiske historien om hvordan svært mange suksesser skapes: Man haver en hobby, en lidenskap. Tager relevant utdannelse. Oppdager mulighetene. Og tenker omtrent som Askeladden: ”Jeg kan da vel forsøke, jeg også!”

Sist vi hørte om hvor mange som hadde lastet ned app’en for å kunne spille Wordfeud, var tallet over ti millioner. Men daglig knytter nye titalls tusen seg til både den reklamefinansierte gratisversjonen og den reklamefri versjonen de må betale en slant for å bruke. Wordfeud har mer enn ti ganger så mange brukere i Sverige som i Norge, men brorparten av kundene kommer fra USA!

Enkeltmannsforetaket Bertheussen IT håver inn allerede godt med penger, selv om både Apple og Google tar 30 prosent av inntektene. Dessuten skal futen ha sitt, og selskapet må i tillegg betale husleie og lønn til en medhjelper. Likevel blir det igjen langt mer enn til bare grøten for den unge gründeren som ikke trodde han kunne leve av dette, langt mindre – slik det ser ut nå - bli rik på spillhobbyen sin. Og det på Håkons aller første app noensinne!

Bertheussen bruker hele tiden mye tid og ressurser på å videreutvikle spillet, forbedre ordlistene på ulike språk og forsøke å nå ut til nye markeder. Kontinuerlig produktutviklling er tvingende nødvendig

hvis Wordfeud skal beholde sin posisjon i markedet, enn si forsterke den. Det finnes nemlig nok av konkurrenter, også som tilbyr Scrabble-lignende spill på mobiltelefonen. Men til nå har spillere rundt om i verden vært mest fornøyd med nordmannens versjon.

Etter planen skal det snart bli mulig å spille Wordfeud direkte på Facebook – og dessuten finne Facebook-vennene sine i Wordfeud. Og en iPad-versjon av spillet er underveis!

fakta

Vi finner ingen unge nordmenn (under 40 år) på listen over self made dollarmilliardærer. Ikke en gang kronemilliardærer. Men ”Suksess i næringslivet” vil i tiden fremover presentere mange unge nordmenn som har fått til noe og som er i ferd med å skaffe seg egne formuer. I denne første utgave av magasinet kan du lese den sjarmerende historien om hvordan unge Håkon Bertheussen er blitt rik på sin oppfinnelse Wordfeud.

De yngste milliardæreneForbes liste over de yngste self made- dollarmilliardærene, rang-ert etter alder. I parentes nettoformue i milliarder dollar pr. mars 2012. Personer som har kommet til sin formue mer eller mindre gratis gjennom arv eller lignende, er utelatt fra vårt oppsett.

1. Dustin Moskovitz 27 (3,5)

2. Mark Zuckerberg 27 (17,5)

5. Eduardo Saverin 30 (2,0)

8. Sean Parker 32 (2,1)

10. Robert Pera 34 (1,5)

12: Yoshikazu Tanaka 35 (4,3)

13: Maxim Nogotkov 35 (1,0)

15: Chase Coleman 36 (1,1)

16: Yusaku Maezawa 36 (1,1)

18: John Arnold 38 (3,0)

Wordfeud har på kort tid skaffet seg mange millioner entusiastiske spillere fra mange land, flest fra USA.

Suksessen WORDFEUDHan likte å spille Scrabble.Han studerte datateknikk ved NTNU i Trondheim. Fedig i 2008.Han skaffet seg en Android telefon.Han ville spille noe som lignet på Scrabble på Android telefonen.Et slikt tilbud fantes ikke, derfor utviklet han det selv i 2010!

29

30

31

32

33

Svenheim kontormøbler har inngått avtale med Aker Solutions om å levere 3.400 arbeidsplasser til selskapets nyetableringer i Oslo og Stavanger, forteller en stolt Kjell-Hugo Melvoll i Svenheim Gruppen.

Avtalen er en av de største leveransene Svenheim har gjort i Norge, og det er også en av de største kontormøbel-leveransene i Norge på flere år. Dessuten har bedriften inngått rammeavtaler med Politiet, Statens Kartverk, Sogn og Fjordane fylkeskommune samt NRK, i tillegg til at den har vært med å utvikle, produsere og montere alle destinasjoner av ”Post i Butikk” for Posten ASA.

Svenheim Gruppen har gjennomgått større omstillingsprosesser de siste årene. Den viktigste er etableringen av egen fabrikk i Litauen for produksjon, montering, pakking og distribusjon.

Storavtale for Sveinheim

Alle meningsmålinger den siste tiden tyder på at det går mot regjeringsskifte neste år. Men det var situasjonen også foran forrige stortingsvalg. I mai 2008 hadde de tre regjeringspartiene Ap, SV og Sp en gjennomsnittlig oppslutning på meningsmålingene på bare litt over 41 prosent. Men etter en tøff valgkamp fra først og fremst Jens Stoltenberg og LOs side, fikk de rød-grønne partiene 47,8 prosent av stemmene, som pga en urettferdig valgordning holdt til fortsatt regjeringsmakt. En tilsvarende elendig valgkamp ble ført av de fire borgerlige partiene. Deres samlede oppslutning lå på hele 56,1 prosent på meningsmålingene i mai 2008, men da valgresultatet forelå, var dette tallet brakt ned i 49,5 - fortsatt klart mer enn hva de rød-grønne oppnådde, men på grunn av valgordningen ikke tilstrekkelig til at de kunne danne regjering. Det kunne de kanskje uansett ikke gjort, - for helt frem til valgdagen klarte de aldri å fortelle velgerne hva som var deres alternativ til en fortsatt Stoltenberg-regjering. Begrepet ”hemmelig valg” fikk en ny dimensjon ved at borgerlige velgere ikke skulle vite hvilket regjeringsalternativ de eventuelt stemte på…

Utrolig nok kan historien gjenta seg!Snittet av målingene for mai i år viser at de rød-grønne partiene ligger enda dårligere an enn sist med en oppslutning på under 40 prosent, mens tilsvarende tall for de fire borgerlige partiene er 56,7. Veien til regjeringskvartalet er altså åpen for de borgerlige partiene. Men hvilke partier blir med - og hvem velger å stå utenfor, eventuelt sabotere hele regjeringsprosjektet slik Venstre under Lars Sponheim gjorde forrige gang?Som sist er det lite trolig at Venstre og KrF vil sitte i regjering sammen med Frp. Sistnevnte parti har på sin side gjort det klart at det ikke vil være støtteparti til en regjering det selv ikke får være med i. Dermed er sirkuset i gang igjen! Erna Solberg har tatt mål av seg til å være statsminister. Det er naturlig så lenge Høyre er det klart største partiet på borgerlig side, selv om det må være lov å stille spørsmål ved om hun har format til å lede en flerpartiregjering. Ved første billige forsøk fra Jens & co på å splitte den borgerlige leir sviktet Erna ettertrykkelig! Det skjedde i juni da de rød-grønne partiene inviterte bare tre av de fire borgerlige partiene til å delta i forhandlingene om et nytt

klimaforlik. Dette særdeles gjennomskuelige forsøket på splitt og hersk skulle selvfølgelig ikke de rød-grønne ha lyktes med.Uansett må det være et ufravikelig krav at de borgerlige partiene denne gang klargjør hva som er deres regjeringsalternativ i god tid før valget. Borgerlige velgere har en soleklar rett til på forhånd å få vite både hvilke partier som vil være med i en eventuell borgerlig regjering og hvilken politikk en slik regjering akter å føre. Det siste er, når alt kommer til alt, aller viktigst. Hele poenget med å bytte regjering må jo være at også den politiske kursen blir endret! Det blir den ikke i nevneverdig grad med en ny variant av ”Bondevik II”, en mindretallsregjering av Høyre, KrF og Venstre. En regjering av Høyre og Frp, derimot, fremstår som et både spennende og tydelig alternativ, ikke minst sett fra næringslivet. På mai-målingene hadde de to partiene i snitt en oppslutning på bortimot 47 prosent, hvilket med all tydelighet også forteller at dette er et realistisk regjeringsalternativ – vel å merke hvis det blir presentert for velgerne allerede ved innledningen av valgkampen. Så må selvfølgelig prinsippet gjelde om at det av de to partiene som blir størst, får statsministeren.

Politisk kommentar:

Klarer de borgerlige partiene enda en gang å rote bort en tilsynelatende sikker valgseier gjennom intern krangel?

Erna Solberg har avslørt åpenbare mangler, men kan likevel bli statsminister for en H/Frp-regjering etter stortingsvalget 2013. Foto: hoyre.no

NY REGJERING I 2013?

34

Erfaringsvis er det ikke mange som leser partiprogrammer. Suksess i næringslivet vil derfor bidra til folkeopplysningen ved å sette partienes næringspolitiske program opp mot hverandre. Dette er ikke så helt enkelt fordi partiene setter opp sine programmer på forskjellige måter. Men forhåpentlig vil disse ”duellene” likevel virke

opplysende og klargjørende, både når det gjelder de grunnleggende prinsipper og mer konkrete løfter.Vi starter med å sette et avsnitt fra Arbeiderpartiets næringspolitiske program (fra partiprogrammet 2009-13) opp mot Høyres program for spesielt småbedriftene.

arbeiderpartiet vil:• Satse videre på de områdene der vi har spesielle forutsetninger for å være

gode, som energi og miljø, reiseliv, marin- og maritim sektor, blant annet gjennom satsing på forskning og utvikling.

• si nei til salg av StatoilHydro og til delprivatisering eller salg av Statkraft og Statnett.

• fortsatt sikre hjemfallsinstituttet.• at bedrifter som har staten som eier skal ta samfunnsansvar både lokalt,

regionalt, nasjonalt og internasjonalt.• sørge for tilgang til kapital gjennom bevilgninger til såkornkapital og

etableringsstipend til gründere.• at virkemiddelapparatet skal treffe bedriftenes behov.• at virkemiddelapparatet skal ha spesielt fokus på behovene til små og mellomstore bedrifter.• bruke statens kapitalstyrke som kapitalkilde til konkurransedyktige

nyskapingsprosjekter.• at det offentlige i større grad bruker sin stilling som stor innkjøper for å

bidra til teknologiutvikling i næringslivet, og øke satsingen på offentlige forsknings- og utviklingskontrakter.

• videreføre Skattefunn-ordningen.• forenkle næringslivets krav til rapportering gjennom et kontinuerlig

forenklingsarbeid.• arbeide for at flere kvinner etablerer og videreutvikler bedrifter gjennom

oppfølging av handlingsplan for mer entreprenørskap blant kvinner.• fortsette å skaffe til veie ny kraft gjennom Enova og ny nettutbygging,

og så langt som mulig innenfor EØS-regelverket, utvikle garanti- og finansieringsordninger for kraftkjøp til konsortium.

• fortsette styrkingen av designdrevet næringsutvikling.• stimulere til næringsvirksomhet i skjæringspunktet mellom kultur og næring.• at det offentlige som byggherre, regulator og kontrollmyndighet bidrar til

at bygge- og anleggsbransjen utvikler seg som en produktiv, innovativ og kompetanseutviklende næring.

• videreutvikle reiselivsnæringen med fokus på kvalitet og markedsføringen av Norge i utlandet.

• videreutvikle den maritime næringen med fokus på forskning og innovasjon rettet mot utvikling av mer miljøvennlige løsninger.

• legge til rette for framtidig verdiskaping gjennom økt utvikling og bruk av norsk miljøteknologi.

• utarbeide en nasjonal næringspolitisk strategi for privat tjenesteytende sektor.

høyre vil:• Fjerne den særnorske formuesskatten ved først å fjerne skatten på

arbeidende kapital og heve bunnfradraget.• Fjerne arveavgiften.• Gjøre det lettere for gründere å få tilgang på kapital og relevant

informasjon i oppstartsfasen.• At entreprenørskap skal være en del av utdanningsløpet også

innenfor de tradisjonelle offentlige omsorgsyrkene.• Stimulere til mer forskning i næringslivet ved å utvide

SkatteFUNN -ordningen.• Kutte bedriftenes kostnader knyttet til regel- og skjemaveldet.• Ha en årlig melding om status for forenklingsarbeidet.• Trekke næringsdrivende inn i arbeidet med å forenkle offentlig

sektor og prøve ut nye ordninger før de settes i funksjon.• Redusere kravet til oppbevaringstid i bokføringsloven.• At det skal lønne seg for kommunene å drive en næringsvennlig

politikk ved at de får beholde deler av selskapsskatten lokalt.• Gå gjennom regler og organisering av søknadsprosessen for

ekspertinnvandrere for å sikre raskere tilgang på høykvalifisert arbeidskraft.

• Lette arbeidsinnvandringen ved å etablere et felles servicesenter for politi, UDI, NAV og skatteetaten.

• At selvstendig næringsdrivende får like rettigheter knyttet til foreldrepermisjon og barns sykdom som arbeidstakere.

• Utvide adgangen til midlertidige ansettelser.

Programduellen:

HØYRE VS. APDe politiske partiene er i gang med forberedelsene til sine respektive program som skal vedtas neste år og gjelde for kommende fireårsperiode 2013-17. Det er nå, mens denne programprosessen er i en innledende fase, at påvirkningsmulighetene utenfra er størst. Derfor er det viktig at næringslivets aktører er våkne og kommer med sine innspill nå og i tiden frem mot landsmøtene neste vår.

35

Svensk TV hadde nylig et større intervju med en av Sveriges mest suksessrike næringslivsledere gjennom alle tider, den tidligere Skandia- og Volvo-sjefen Pehr G. Gyllenhammar. I åtte år på rad ble han kåret til Sveriges mest populære – ikke bare bedriftsleder, men person ”ôverhuvudtaget”! Nå er Gyllenhammar – populært kalt PG - blitt 77 år og formidler sine råd og erfaringer helt gratis til alle og enhver. I TV-intervjuet trekker han særlig frem fire suksessfaktorer:

1. ”Självförtroende”. For å kunne skape og utrette noe, må man ha tro på seg selv, og denne selvtilliten bør man ikke minst ha fått hjemmefra. Det er en gjenganger at folk med suksess har utviklet et visst (les: stort) ego i tidlig alder, jmfr. vår artikkel ”Svikter vi våre barn”. PG mener faren i særlig grad lærte ham å stole på seg selv og sine evner.

2. Kompetanse. I de fleste tilfeller handler dette om formell utdannelse. Så også i Gyllenhammars tilfelle, selv om han bare oppnådde middels karakterer. Men som vi alle vet finnes det nok av eksempler – særlig i Norge – på at også autodidakter, folk som har ervervet seg spesialkompetanse på egen hånd og gjennom det praktiske liv, har kommet langt og blitt svært formuende.

3. Mot. Én ting er å tro og vite, men man må også ha mot til å gjøre det. Mot til å satse og ta den nødvendige risiko. I TV-intervjuet går PG så langt som å si at enhver leder enkelte ganger må stole på sin intuisjon og la det bære eller briste!

4. Tro på at man skal lykkes. Her er Gyllenhammar tilbake til sitt første punkt, men nå dreier det seg ikke bare om å ha tro på seg selv, men tro på sitt prosjekt, våge å stå løpet og tro på at man har valgt riktig linje selv når det blåser rundt en og de mange tvilere melder seg. Respekt i det lange løp får bare den leder som vil noe, står for noe og gjennomfører beslutninger med fast hånd!

Hva er forutsetningene for å lykkes i næringslivet? Hvilke suksesskriterier er viktigst? Om dette er det skrevet utrolig mange bøker og holdt utallige foredrag og forelesninger – ofte av folk som selv aldri har utrettet noe som helst i det praktiske liv, bortsett fra å tjene gode penger på å gi råd til an-dre. Da må det vel være tusen ganger mer interessant å høre hva folk som virkelig har skapt suk-sesshistorier selv har å berette om hvorfor de lyktes…

Gyllenhammars gylne råd– GRaTIS!

IKKE BaRE Ja-MENN!I intervjuet med SVT understreker PG også viktigheten av at ledergruppen og styret i en bedrift har en optimal sammensetning. I en tid da det snakkes mye om ”gutteklubben grei”, innavl og gjensidige ”vennetjenester” i næringslivet, er det verdt å merke seg Gyllenhammars filosofi på dette felt:- Jeg hadde aldri en kompis i min ledergruppe. Tvertom så jeg det som verdifullt at både ledelse og styre var satt sammen av ulike mennesker med ulik bakgrunn og ulike tenkemåter. Det som var felles for dem, og grunnen til at de var der, var at de alle var forbannet dyktige!

adVaRSELSelvfølgelig er penger en viktig motiveringsfaktor i næringslivet. Gyllenhammar har forståelse for at ledere som kan vise til gode resultater for bedriften også belønnes rikelig. Men han raser mot det han mener er en illevarslende trend i næringslivet, nemlig at selv ”måtligt begavade” ledere får skyhøye lønninger og bonuspakker

hinsides enhver fornuft helt uavhengig av om de kan vise til gode eller dårlige resultater for sin bedrift. Her bør det snart lyse noen varsellamper, for dette er en utvikling som ikke er bra verken for næringslivet eller samfunnet, mener han.

hÅPER aT dE SKaMMER SEGSin største skuffelse opplevde PG da de svenske Volvo-aksjonærene i 1970 satte en stopper for den berømte Volvo-avtalen med Norge. Den fremforhandlede avtalen gikk bl.a. ut på at Norge skulle få deleierskap i Volvo-konsernet, mot at Volvo på sin side skulle få blokk-andeler i norsk oljesektor. Men da det kom til stykket ønsket ikke flertallet av aksjonærene noen norsk innblanding i den svenske bedriften. I ettertid er det liten tvil om at både Volvo og Sverige – kanskje også Norge og norsk næringsliv – ville tjent stort på avtalen. I følge PG gikk Volvo og Sverige glipp av sin beste avtale noensinne!- Jeg håper de skammer seg, sier PG, med klar adresse til de svenske aksjonærene.

Gode råd er dyre, heter det. Men pensjonisten Pehr G. Gyllenhammar (77), en av Sveriges mest suksessrike næringslivsleder gjennom alle tider, øser her villig vekk av sin livslange erfaring – helt gratis!Pehr Gyllenhammar intervjues på svensk TV. Foto: Sofia Sabel

36

Norske bedrifter bruker hvert år rundt 54 milliarder kroner på å etterleve offentlige krav og regler.

37

Klart løfte fra en eventuell ny borgerlig regjering:

Vil gjøre hverdagen enklere for

BEDRIFTENEMeningsmålinger den siste tiden kan tyde på at det går mot regjeringsskifte etter stortingsvalgetneste år. Hvilken næringspolitikk vil en eventuell borgerlig regjering føre, og hvilke endringer vilskje i forhold til den politikken som dagens rød-grønne regjering har ført? De fire borgerlige par-tiene la i april frem et felles dokument i Stortinget med forslag til 34 tiltak om forenklinger fornæringslivet.

Det erklærte mål er å gjøre hverdagen enklere for de som skaper jobber, slik de borgerlige regjeringene har gjort både i Danmark og Sverige. Norske bedrifter bruker hvert år rundt 54 milliarder kroner på å etterleve offentlige krav og regler. Spesielt bruker små- og mellomstore bedrifter uforholdsmessig store ressurser på å følge offentlige krav.

Det skal være enkelt å starte, drive og eie næringsvirksomhet i Norge, lover de borgerlige partiene. Bedrifters administrative kostnader stammer fra etterlevelse av tre typer informasjonskrav.

Fordelingen mellom disse kategoriene er slik:

Type informasjonskrav Kronebeløp ProsentInnberetn. til myndighet, innsending av skjema 1 5,2 mrd. 28 %Opplysning til tredjepart, informasjonskrav 5,3 mrd. 10%Dokumentasjon, informasjonslagring 33,5 mrd. 62 %Sum 54 mrd. 100 %

Denne administrative byrden svekker konkurransekraften til norsknæringsliv. En reduksjon av de administrative kostnader vil dessutenfrigjøre tid til viktig verdiskaping, mener de borgerlige partiene, somviser til at Bondevik II-regjeringen i sin tid tok initiativ til en kraftigreduksjon i de administrative kostnadene for næringslivet. Etter mange år med tapte forenklingsmuligheter har også Stoltenberg-regjeringen omsider tatt steg i samme retning. Men de borgerlige partiene mener det går for sent og smått med regjeringens forenklingsarbeid og viser til at bedriftenes netto administrative

kostnader bare ble redusert med 0,5 prosent fra 2006 til 2009. Målet må være å minske de administrative kostnadene som har oppstått på grunn av regler og skjemavelde, varig og med minst 25 prosent, heter det i fellesuttalelsen. Regjeringen har nylig redusert kravet til aksjekapital i AS-er fra 100.000 til 30.000 kroner. Ved den anledningen ble det fremstilt som om regjeringen ville “spare 7 milliarder kroner” for småbedriftene.

dette mener de borgerlige partiene er å blande kortene:- Et redusert behov for kapitalinnskudd er ikke det samme som enredusert administrativ kostnad. Egenkapital som plasseres i et aksjeselskap kan ikke anses som midler benyttet til ressursforbruk og er følgelig ikke en kostnad.

De borgerlige partiene mener regjeringen har bidratt med lite for ågjøre hverdagen enklere for bedriftene, og minner om at lempingen irevisjonsplikten skjedde etter press fra en samlet opposisjon.Av fellesdokumentet går det frem at en borgerlig regjering vil se detsom en viktig oppgave å effektivisere offentlig sektor for derigjennom å kunne gi privat sektor rom til å vokse.

I dag må bedriftene oppbevare regnskapsmateriale i 10 år. De fire partiene foreslår at oppbevaringstiden reduseres til fem år.

38

MaNGE ER BEKYMRETFlere har den siste tiden uttrykt stor bekymring for boligmarkedet. En av disse er sentralbanksjef Øystein Olsen,.som mener det bygges for lite og at det er et betydelig gap mellom antall fullførte boliger og utviklingen i behovet som følge av folketilveksten. Norges Eiendomsmeglerforbund mener den manglende utbyggingen av nye boliger kommer til å presse boligprisene ytterligere oppover, I tillegg bidrar lav rente, gode sysselsettingstall og høy arbeidsinnvandring til å dra boligprisene oppover. Dette gjør det ikke akkurat enklere for de som vil inn på et allerede opphetet boligmarked.

REKoRdhØY PRISSTIGNINGI gjennomsnitt har boligprisene her i landet økt med ¾ pst. per måned siden bunnivået under finanskrisen i november 2008, viser tall fra Revidert nasjonalbudsjett. Bare i april måned steg boligprisene 1,5 prosent! Prisene er nå rundt 35 prosent høyere (nominelt og sesongjustert) enn mot slutten av 2008, og over 20 prosent høyere enn ved forrige toppnivå i juni 2007. Korrigert for inflasjon, har prisene økt med rundt 10 prosent fra forrige topp.

Den norske gjennomsnittsboligen koster nå 29.900 kroner pr kvadratmeter, viser ferske tall fra Eiendomsmeglerbransjen.Boliginvesteringene økte med over 20 prosent i fjor,men det skjedde etter sammenhengende nedgang i de tre foregående årene! Veksten må ses i sammenheng med den økte igangsettingen av nye boliger siden inngangen til 2010. I andre halvår i fjor flatet imidlertid igangsettingen ut, og den har som nevnt avtatt i inneværende år. Den sterke veksten i boligprisene, kombinert med lave renter og høy befolkningsvekst, gir grunn til å vente at igangsettingen vil ta seg opp igjen i tiden fremover. Økt ordretilgang og -reserver, samt tilbakemeldinger om gode vekstutsikter i bygg- og anleggssektoren i ulike spørreundersøkelser, understøtter dette bildet. Revidert nasjonalbudsjett legger til grunn en igangsetting på 27 500 nye boliger i 2012, om lag det samme som i 2011. Det er likevel et spørsmål om dette er tilstrekkelig til å dekke etterspørselen.Oslo skilte seg ut med ekstra stor befolkningsvekst første kvartal i år med hele 4 000 nye innbyggere. Det tilsvarer fjerdeparten av den samlede veksten i landet. Oslo hadde et fødselsoverskudd på 1 300 i 1. kvartal, og det er mer enn en tredjedel av landstotalen.

Økt gap mellom etterspørsel og tilbud:

Boligbyggingen må økes dramatisk!Boligbyggingen holder ikke på noen måte tritt med den sterke befolkningsveksten Norge nå opplever, særlig i de største byene. I fjor ble det riktignok bygget 28.000 nye boliger, en oppgang på 30 prosent sammenlignet med året før. Men i første kvartal i år ble det bare startet bygging av 6791 nye boliger i følge Statistisk Sentralbyrå, og det er en nedgang på hele 13 prosent i forhold til samme periode i fjor!

Boligbyggingen holder ikke på noen måte tritt med den sterke befolkningsveksten. Derfor vil den sterke prisstigningen på boliger bare fortsette.

39

Marbre Elektro AS, Drognestoppen 2, 2150 ÅRNEStlf.: 952 93 601/902 80 210, e-post: viggo@marbre.no

BYGGESTRØMpå store og små anleggVi lEiER uT, RiGGER oG dRifTER fØlGEndE:Strømsentraler, modulære sentraler, omformere, belysning, varmluftsvifter og kabler

Vi stiller opp i all slags vær og har 24-timers vakttelefon.

Våre hovedleverandører:

TØFFERE ÅKONKURREREEn fersk rapport fra Organisasjonene for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) viser at reallønnen i Norge har steget over 30 prosent de siste 11 årene. Kjøpekraften for norske lønnstagere har steget 38 prosent mer enn for tyskerne og 17 prosent mer enn i Sverige. Veksten i kjøpekraften i Norge har vært 12 ganger så høy som i euroområdet sett under ett. Der har kjøpekraften vært nesten uendret siden 2000.

I fjor var gjennomsnittslønnen for heltidsansatte drøyt 470 000 kroner i Norge. - Kan denne utviklingen vedvare, eller vil ett stadig høyere norsk lønnsnivå gradvis konkurrere oss ut ved at stadig flere og flere av våre industriarbeidsplasser blir flyttet til lavkostland? spør stortingsrepresentant Robert Eriksson (Frp). - Har de offentlig ansatte noe å streike for? Kanskje burde de heller streiket mot det norske skatte og avgiftsnivået?

Spiser av oljefondetPå ti år har Stortinget vedtatt statsbudsjet-ter som har spist opp 420 milliarder kro-ner av Oljefondet, viser en undersøkelse Aftenposten har foretatt.

Pengebruken har vært tre ganger større enn avkastningen!Fra 2002 til 2011 var den reelle avkastningen i fondet 227 milliarder kroner, men i samme periode har Stortinget og skiftende regjeringer brukt 650 milliarder kroner i oljepenger.

Det er altså ikke uten grunn at sentralbanksjef Øystein Olsen har foreslått at den såkalte handlingsregelen endres fra 4 til 3 prosent. Siden 1998 har den årlige avkastningen vært ca. 2,5 prosent – altså langt fra politikernes overambisiøse antagelse om 4 prosent avkastning.

40

Fortsatt ti årOver 600 millioner kroner hvert år koster det bedriftene å oppbevare regnskapsmateriale. Regjeringen har lovet forenklinger for bedriftene med fem milliarder kroner i løpet av 2013.Likevel har regjeringen nå bestemt at bedriftene fortsatt må oppbevare regnskapsmateriale i ti år og ikke fem slik NHO og næringslivet har krevd i årevis. Petter Haas Brubakk, direktør for næringspolitikk i NHO, konkluderer på denne bakgrunn at regjeringen ikke vil klare å nå sitt forenkilingsmål for inneværende år.

KIRKE I KRISEKirken er i ferd med å miste grepet på det norske folk. Statistikken viser en institusjon i krise med tilbakegang på alle felter - færre går i kirken, færre døpes, færre tror på en gud, en himmel og et helvete. Det råder full forvirring om hva mange av dagens prester og biskoper - og dermed kirken – egentlig fortsatt tror på av tradisjonelle religiøse dogmer.

I stedet kan det virke som om Den norske Kirke er på søk etter noe annet som kan samle kirkens folk, skape oppslutning utenfra og bidra til å legitimere de enorme offentlige tilskudd. Det er i dette lys man må se kirkens engasjement og enkle løsninger i for eksempel klimapolitikken (nei til Statoils tjæresand-prosjekt i Canada) og asylpolitikken (mer hjertevarme). Mange mener dette økte politiske engasjementet avslører behovet for en omlegning av presteutdannelsen med mindre vekt på religion og mer på økonomi, juss, statsvitenskap, m.m.

kommentar

HÅG – en suksessStolprodusenten Håg har funnet oppskriften på å drive lønnsom industribedrift fra Norge, skriver Aftenposten. – De produserer delene i utlandet, og setter dem sammen på Røros.

Åtte av ti Håg-stoler eksporteres, og er den største merkevaren i Europa på arbeidsstoler. Håg, som ble startet i 1943, eies i dag av det svenske investeringsselskapet Ratos.

Frigjør bonden!Ikke alle bønder roper på mer statsstøtte. Margrete Dysjaland i Sola driver et 138 mål subsidiefritt bruk og ønsker seg en landbrukspolitikk som frigjør bonden fra subsidier, melkekvoter, reguleringer og kvoter og som i stedet legger til rette for kreativitet, gründervirksomhet og utvikling. Hvis bonden får den samme næringsfrihet som andre selvstendig næringsdrivende, vil det frigi arbeidslyst og virketrang og gi bonden stoltheten tilbake, sier hun til aftenbladet.no. Hun mener staten bremser i stedet for å hjelpe bøndene.

Dersom bøndene blir mer selvstendige, har Dysjaland tro på økt produksjon og bedre rekruttering til bondenæringen.

41

WO

W R

ekla

me

AS

Nye brannsikringsløsningerLufteventiler med brannmotstand

Securos passive FB-ventiler sørger for

nødvendig lufting samtidig som de

.nnarb va gninderps rof rerekkolb tnatnemom

Ventilene krever ingen aktivering og har

ingen detektorer eller bevegelige deler.

Ventilene leveres med brannklasse EI30, EI60 og EI90.

TakfotventilBrannsikker lufting av loft og tak

OverstrømsventilTil gjennomføringer i brannklassifi serte

vegger inne og ute

HulromsventilVentilert brannstopp for hulrom

bak utlektet kledning og i spalter eks. i raft

LuftelukeventilFor lufting i fasader

med brannkrav eks. svalgang

Neptunveien 6 • 7650 Verdal • Norge • tel +47 99 41 90 00 fax +47 74 60 29 85 • post@securo.no w w w . s e c u r o . n o

Europas største lavprisflyselskap, Ryanair, noterte seg for et rekordoverskudd etter skatt på 503 millioner euro – rundt 3,8 milliarder kroner – for siste regnskapsår, som gikk frem til mars 2012.

Ryanair-sjef Michael O’Leary regner med et mindre overskudd neste år pga resesjon, budsjettkutt, valutabekymringer og lavere billettpriser.

REKORD FORRYANAIR

NORGE – en taperTurist-Norge har tapt markedsandeler så godt som alle år siden 1970-tallet, til tross for årlig milliardhjelp fra det offentlige, hevder NHOs reiselivsråd.

Uten en kursendring vil denne utviklingen fortsette. Bl.a. ber NHO om at Næringsdepartementet gjennomgår Innovasjon Norges rolle.

42

Lykkelig den bygd eller by som har en initiativrik og fremsynt gründer blant sine innbyggere! Et stjerneeksempel på hvor mye en enkelt person kan utrette for sitt lokalsamfunn er Steinar Hovi på Beitostølen.

STEINaR hoVISSTORE LIVSVERK

Gründeren Steinar Hovi har mye av æren for at Bei-tostølen i dag fremstår som en av Norges viktigste turistdestinasjoner. Her mottar han H.M.Kongens fortjenstmedalje i gull for sin samfunnsnyttige innsats gjennom flere tiår.

CaRL JohaN BERG

43

Norsk historie er full av eksempler på enkeltmennesker som har skapt arbeidsplasser, vekst og velstand i sin by eller bygd. Ikke alle opp gjennom årene har fått den honnør de fortjener. Tvert i mot har de ofte vært gjenstand for smålig misunnelse og ditto kritikk både i lokalmiljøet generelt og i lokale medier spesielt. Suksess i næringslivet har som målsetting å få de vellykkede gründerne frem i lyset og vise hvilke positive ringvirkninger deres innsats har hatt for det samfunnet de har vokst opp i og bidratt sterkt til å utvikle.I tilfellet Steinar Hovi er det ikke bare lokalbefolkningen som er klar over hvor mye den nå 73 år gamle Steinar Hovi har betydd for både turiststedet Beitostølen og Øystre Slidre kommune. Hans imponerende meritter er for lengst registrert over det ganske land. Derfor

kom det ikke akkurat som noen overraskelse da han i 2009 ble tildelt H.M.Kongens fortjenstmedalje i gull for sin samfunnsnyttige innsats gjennom flere tiår.Direkte eller gjennom selskapet Beitostølen Resort AS eier og driver Steinar Hovi og hans to sønner, Atle og Bjørnar, flere hoteller, restauranter, hytter, leiligheter, skiheiser og andre aktivitetstilbud i ”Norges eneste fjellandsby”. Det meste av det som er blitt en av Norges største turistdestinasjoner er bygget opp av Steinar Hovi.

dET BEGYNTE MEd ET SKILT!Historien om Steinar Hovi er en utpreget ”Espen Askeladden-historie”, om mannen som i ung alder reiste til utlandet, utdannet seg til skiinstruktør, kom hjem igjen og med to tomme hender og ingen kapital bygget opp en hel vinterdestinasjon. Han begynte med å snekre et skilt som han skrev ”Skiskole” på og satte det opp i bunnen av bakken. Smilende stilte han seg opp ved siden av skiltet, klar til å ta i mot sine første kunder. Dette var starten på Beitostølen Resort.

Steinar oppdaget fort at mange av de som ville lære å kjøre slalåm ikke hadde skiutstyr. Han investerte derfor i et sett komplett alpinutstyr størrelse 38 for damer og ett i størrelse 42 for menn. I takt med behovet, utvidet han tilbudet. Geskjeften bestod dermed av både instruksjon og utleievirksomhet. Så oppdaget Steinar at de uerfarne fjellturistene også manglet luer og votter, passende vinterklær og mye mer. Jeg får vel forsøke å gjøre noe med det også, tenkte Steinar, som ikke nøyde seg med bare å tenke og drømme. Snart kunne han åpne Beitostølens første sportsbutikk, ”Steinar’s Mountain Shop”. Senere fant han ut at de som kom til Beitostølen også ønsket et bedre tilbud av mat, drikke, overnatting og underholdning enn det som da fantes i fjellandsbyen. Og hver gang han så et nytt behov, sa han til seg selv: - Det må jeg gjøre noe med…

I dag eier og driver som nevnt Steinar Hovi og hans familie mye av overnattings-, serverings-, service- og aktivitetstilbudet oppe på Beitostølen. Men hans mange aktiviteter har samtidig gitt ringvirkninger ved at andre har etablert virksomhet der, slik at stedet i dag kan tilby det meste for tilreisende, uavhengig av årstider og uavhengig av om de kommer som turister eller deltagere på kurs og konferanser.

Dette er en klassisk historie om en enkeltperson som har våget å satse, stått på og lyktes med å bygge opp noe stort fra bunnen av. Bruttoverdien av Hovifamiliens eierandeler i området var i 2011 estimert til 431 millioner kroner. Fratrukket lån på til sammen 172 millioner, gir det en netto på 259 millioner kroner. Blant de største postene var Bergo Hotel, Bergo Leiligheter, Bergo Hytter, Hovi Hytter, Stølstunet (25 leiligheter), Radisson Blu Hotel og Beitostølen Skiheiser.

SToRYTELLING PÅ hØYT NIVÅEn annen artikkel i denne utgaven av Suksess i næringslivet handler om storytelling i markedsføringen. På Beitostølen er det en bevisst strategi hele tiden å forsøke å skape gode historier som gjestene tar med seg og forteller til andre. Et godt eksempel på vellykket storytelling er det som skjedde da et større firma avholdt konferanse på Radisson Blu Resort Beitostølen, som har franchiseavtale med Beitostølen Resort og ledes av Atle Hovi. Det var tid for avreise og det var midtvinters og deltagerne gruet seg til å skrape is av bilrutene. Men da de kom til parkeringsplassen, fikk de seg en overraskelse. Atle hadde sendt en medarbeider ut for å skrape bilrutene. Storytelling av ypperste klasse! Gjett hva konferansedeltagerne snakket om på hjemveien, når de kom hjem og på kontoret dagen etter. ”Ekstraservicen” kostet hotellet et kvarters arbeid for én ansatt. Men det var nok reklamen for hotellet verdt…

Et annet fornøyelig eksempel på storytelling fra Atles side er blitt en gjenganger i mediene vinterstid. Atle er en meget habil slalåmkjører, faktisk var han en gang blant de aller beste i landet. Hver påske i mange år har han kommet med følgende utfordring til sine hotellgjester: Den eller de som slår ham i parallellslalåm, får et weekendopphold for kun kr. 1,-. Mange har følt seg kallet, men til nå har ingen klart å ta innersvingen på den unge og veltrente hotelldirektøren. Hvert år er det flere som forbanner seg på at de skal legge seg i hardtrening og komme tilbake neste år. Og hvert år beretter mediene om den uslåelige direktøren. Begge deler sørger for trafikk til hotellet! Kanskje dukker plutselig Aksel Lund Svindal opp en palmesøndag og påfører hotellverten hans første tap. Det blir i tilfelle ikke noe sviende nederlag, tvert imot ett som garantert skaper ny positiv storytelling og kjempereklame både for hotellet og den ”slagne” sjefen…

Hovi-familiens filosofi er at det året rundt skal skje noe på Beitostølen som skaper trafikk, storytelling og PR. Blant annet arrangerer hotellet hver høst Abba-, Beatles- og Dylanfestivaler. Og i mai markedsføres egne tilbud til pollenallergikere, et godt alternativ til sykemelding: Ta med deg jobben og kom til Beitostølen, vi har ikke pollen!

Atle har skrevet en bok (”Kunden er sjefen”, Kolofon forlag 2008) hvor han gir mange eksempler på hvordan god kundebehandling skaper gode historier og god PR for bedrifter. Han mener hemmeligheten ligger i å overraske kunden og gi ham mer enn forventet, unngå smålighet og sørge for at alle medarbeidere på alle nivåer i organisasjonen hele tiden er innstilt på å skape gode opplevelser for gjestene.

44

Hydrogenbussene vil kunne spille en viktig rolle i arbeidet med å redusere utslipp fra transportsektoren. Det eneste disse kjøretøyene etterlater seg, er ren vanndamp. Bussene kjøres av Unibuss på oppdrag fra Ruter. Energien som brukes, er strøm fra garantert fornybare kilder. Bussene fylles med hydrogen i løpet av natten, en prosess som tar ca. 15 minutter per buss.Det er belgiske Van Hool som har produsert bussene, som får sin base på Rosenholm bussanlegg i Oppegård kommune i Akershus. Der deler de blant annet plass med 22 biogassbusser og 16 hybridbusser.

SPENNENdE TEKNoLoGIBrenselcelleteknologi er en teknologi som omformer hydrogen og oksygen til elektrisitet, som deretter brukes til å drive

bussens elektromotorer. Hydrogengassen som fylles på bussene produseres lokalt på Rosenholm bussanlegg ved elektrolyse av vann. Strømmen til denne prosessen hentes fra sertifiserte fornybare kilder og oksygenet henter bussene direkte fra luften rundt oss. Utslippet fra prosessen er kun ren vanndamp og brenselceller representerer dermed et stort steg i utviklingen av alternativer til forbrenningsmotoren, som ellers er nesten enerådende. En annen fordel med brencelcelleteknologien er lydnivået. Som passasjer vil man oppleve at disse bussene støyer mindre enn vanlige dieselbusser.

STØTTET aV NoRGE oG EUSamarbeidsprosjektet er et testprosjekt med nyutviklede, ikke-kommersielle

hydrogenbusser hvor Akershus fylkeskommune, Oslo kommune, Norsk Forskningsråd og Transnova har bevilget nærmere 100 millioner kroner til prosjektet. Dette lokale samarbeidet kalles HyNor Oslo Buss og inngår i det nasjonale HyNor prosjektet. Hensikten med prosjektet er å videreutvikle bussene som hittil har vært brukt i demonstrasjonsprosjekter. Målet er full kommersialisering og integrering i kollektivtransportsystemene i Europa.

I tillegg er hydrogenbussene en del av et EU-prosjekt hvor det er gitt 40 millioner kroner i støtte til det norske prosjektet. Prosjektet, som går over 5 år, omfatter i tillegg byene London, Aargau i Sveits, samt de italienske byene Bolzano og Milano.

Transport:

Norge har fått sine første HYDROGENBUSSERMange hjerter gleder seg over at Oslo og Akershus, som et av de første hovedstadsområder i verden, har satt fem hydrogenbusser inn i rutetrafikk på linje 81A mellom Greverud og Vestbanen. Passas-jerene kan glede seg over svært stillegående og komfortable busser, miljøet over at kjøretøyene bruk-er hydrogen som drivstoff og følgelig ikke slipper ut hverken CO2 eller annen luftforurensning – og ikke minst vet nok politikere og folk i sin alminnelighet å sette pris på et konkret og enkelt miljøtil-tak som alle ser har effekt. Intet luftig og høyttravende månelandingsprosjekt, altså!

De nye miljøvennlige bussene fylles med hydrogen i løpet av natten. (Foto: Mikkel Moxness/Ruter)

45

Autoriserte TRAFIKKSKOLERS Landsforbund

Du får best effekt av etterutdanningen når du tar den ved autorisert tra�kkskole!Etterutdanningen er en investering som du tjener inn igjen i neste runde. Vi tilpasser etterutdanningen til dine behov. Finn din trafikkskole på www.atl.no

Noe du lurer på?Kontakt fagkonsulenten vår på tungbil: Kai A. Fegri på mobil: 458 66 600, eller e-post: Kai@atl.no

C

M

Y

CM

MY

CY

CMY

K

Annonse-VTY-Etterutdanning3-SuksessiNæringslivet.pdf 1 01.06.2012 14:04:25

MT0

1233

www.accelerator.no firmapost@accelerator.no

D

Ring 22 90 11 40 i dag!

A

Ring 22 90 11 40 i dag!

A

1 0

Vi flytter til nye moderne lokaler i juni 2012 Vi flytter til nye moderne lokaler i juni 2012

� Meget godt innarbeidet innlandsnett� Terminal

� Lager

�England �Sverige �Finland �Danmark �Tyskland �Italia �Nederland �Latvia �Spania �Portugal �Frankrike

Besøksadresse: Pottemakerveien 10 , 0954 Oslo • Postadresse: Postboks 93, Kalbakken, 0901 Oslo

46

I årenes løp er både svingene og veiene utbedret betydelig, og nå har Statens veivesen tatt fatt på en ny fase i utbedringsarbeidet:- Det er syv av til sammen elleve svinger som skal utbedres for å få bedre trafikkflyt med dagens tillatte kjøretøylengder. Noen svinger blir utvidet, mens andre får en utjevning i høydeforskjell mellom ytre og indre sving. Vi dimensjonerer samtidig svingene slik at det i fremtiden eventuelt kan bli tillatt med busser lengre enn 13,10 meter som er maks tillatt busslengde i dag. Men det ligger sannsynligvis litt frem i tid, og det vil være

den totale trafikkmengden, trafikkflyten, trafikksikkerheten og til slutt sentrale myndigheter som vil avgjøre dette forholdet, forteller en fornøyd ansvarlig byggeleder Per Brandli til NHO Transport.

NHO Transport forsikrer at de er opptatt av at Trollstigen etter oppgraderingen fortsatt skal fremstå som et estetisk og pietetsfullt ikon og at ingen skal merke at Trollstigen visuelt og i opplevelsessammenheng er endret når anleggsarbeidet er sluttført.Trollstigen er viktig for norsk

reiselivsnæring, - og selvfølgelig for transportselskapene. Det er en utfordring at norske turbilselskaper fortsatt blir utkonkurrert av utenlandske turbilaktører grunnet det høye norske kostnadsnivået, og at dominansen av utenlandske turbiler i Norge vil øke markant også i 2012.

Skoleklasser, pensjonistgrupper, utenlandske turister – til sammen er de hundretusener som opp gjennom årene har hvint av fryd når bussene har slitt seg gjennom de krasse svingene opp eller ned den spektakulære og til dels skremmende Trollstigen.

Færre hvin, – men bedre sikkerhet

Trollstigen:Trollstigen – fortsatt et reiselivsikon, men stadig mine farefull å trafikkere for busselskapene. Foto: visitnorway.com

47

1

nr. 1/12

NYTT MAGASIN

Yngre & yngre,rikere & rikere

Storytelling gablad-suksess

Olav den Unike– HEMMELIGHETEN BAK

SUKSESSEN

SUKSESSI NÆRINGSLIVET

abonnér på SUKSESS I NÆRINGSLIVET

Dette er første utgave av magasinet Suksess i næringslivet. I høst vil det komme ytterligere to utgaver. Fra og med 2013 vil utgivelsesfrekvensen være åtte nummer pr. år.

Du kan allerede nå tegne abonne-ment på magasinet for 2013. Du vil da få de to utgavene i høst med på kjøpet. Et årsabonnement koster kr. 400,-, levert til den postadressen du ønsker.

TILBUd!Bedrifter, organisasjoner, høyskoler m.m. tilbys en bloc-abonnement til et større antall personer til en sterkt redusert pris. Kontakt oss på info@suksessin.no og be om et tilbud. Forutsetningen er at samtlige magasiner kan leveres til én enkelt adresse.

Ønsker du å annonsere i Suksess i næringslivet, kontakt vår annonsesjef Øystein Fosdal:fosdal@suksessin.no

PS: Uavhengig av om du er abonnent eller ikke, ønsker vi din hjelp til å utvikle magasinet. Tips oss om din eller andres suksesshistorie på suksessin.no!

48

Øivin Fjeld sammen med sin oppfinnelse, den lille G sharp-gitaren, som er i ferd med å erobre en hel musikkverden.

49

Selv toner han ned det økonomiske aspektet. – Drømmen om store penger har aldri vært noen hoveddrivkraft. For meg har det først og fremst vært et privilegium å kunne få holde på med det jeg brenner mest for. At responsen på min gitar-oppfinnelse har vært så god, opplever jeg som utrolig morsomt – men selvfølgelig også løfterikt rent økonomisk.

Optimismen er velbegrunnet! Fjelds lille G sharp-gitar, stemt fra giss til giss og ikke fra e til e som vanlige gitarer, er en aldri så liten sensasjon i musikkverden, hvor det ikke har skjedd så mye radikalt nytt på gitarfronten de senere år. Den lille gitaren med den store lyden har høstet lovord på flere internasjonale gitarmesser, blitt skamrost i ledende gitarmagasiner verden over og mottatt med begeistring av noen av vår tids største gitarstjerner, blant andre Mark Knopfler, Albert Lee, Johnny Winter og nylig avdøde Gary Moore. Også Norges største band gjennom alle tider, a-ha, forelsket seg hodestups i Fjelds el-gitar og brukte den

både på sin aller siste singel, ”Butterfly, Butterfly (The Last Hurrah)” og under avskjedsturneen!

Foreløpig er mini-gitaren solgt i ca. 5.000 eksemplarer. Det er i seg selv imponerende. Men det forhandles nå med en stor thailandsk distributør som dekker mange land i Østen. Går denne avtalen i boks, kan det bli snakk om salg i størrelsesorden 3.000 gitarer pr. måned!

Øivin Fjeld har fått med seg en stor investor i sitt eierselskap G Sharp Instruments AS. - Men vi skulle gjerne hatt mer penger til å markedsføre oss tungt i store markeder som for eksempel USA. For det er liten tvil om at gitaren har et enormt potensiale som vi foreløpig ikke makter å ta ut. Hittil har vi måttet bruke mesteparten av pengene på produktutvikling, samt deltagelse på noen få utvalgte gitarmesser i Los Angeles, Shanghai og Frankfurt. Lykkes vi i Østen, slik det nå ser ut, kan vi satse på USA og Europa i neste omgang, slutter

en glad Øivin Fjeld.

GISS-GISSGA GIGANTISK GITAR-SUKSESSDe fleste drømmer om å kunne leve av sin hobby og lidenskap. Øivin Fjeld har spilt gitar siden han var seks, gitar har vært levebrødet hans siden han var 18, og for noen år siden utviklet han en ny type gitar som er i ferd med å erobre verden og kanskje gjøre den 61-årige Fredrikstadmannen rik.

G ShaRP• Gitar utviklet av Øivin Fjeld• El-gitar, men leveres også i klassisk/

nylonstrengsversjon• Diverse tilleggsprodukter, bl.a. G sharp

forsterker og utstyr til oppgradering av gitaren.

• Prøveproduksjon i Østen 2004• G Sharp Instruments AS etablert 2007• Sensasjon på den store gitar-messen i

California samme år• Flere av verdens største gitarstjerner lar

seg begeistre• Gitaren er av heltre mahogny, gripe-

brettet er av lønn. Skalaen er på 530 mm, hvilket er vesentlig kortere enn vanlige elgitarer (Stratocaster har en skala på 647,7 mm).

• Elektronikken består av en singlecoil montert på en plate i gitarens “sound hole” med en s.k. “push/push invisible” volumkontroll.

CaRL JohaN BERG

50

Hans Egil Gjerde gir SINs lesere eninnføring i salgsteknikk.

51

dET VIKTIGE FØRSTEINNTRYKKETDu får sjelden en mulighet nummer to til å gjøre et godt førsteinntrykk når du skal skape en salgsrelasjon. Dette gjelder like mye før du har booket et kundemøte som etter at du har gjort det og står og banker på kundens dør.Når du står der ansikt til ansikt med kunden, er de første 30 sekundene avgjørende. Så kort tid tar det før kunden fatter sympati eller antipati med deg og produktet/tjenesten din.Kundemøtene må planlegges nøye, slik at ikke ytre ting kan påvirke kunden i negativ retning før du i det hele tatt kommer med din åpningsreplikk. Kroppsspråk, klesstil og fremtreden kan felle deg allerede før første ord er sagt. Derfor må du sørge for at førsteinntrykket og presentasjonen er på plass hvis du skal regne med å få til noe mer.

TRE VIKTIGE oPPGaVERNår du har presentert deg for kunden, står du overfor tre viktige oppgaver. Disse må løses før du kan regne med å komme til neste fase i salgspresentasjonen:- Åpningsreplikken din skal vinne kundens

oppmerksomhet.- Du må få stimulert kundens interesse for

forslaget ditt.- Du må få til en glidende overgang til

neste fase i salgspresentasjonen. Hvis ikke overgangen sitter, vil kunden sette på bremsene.

Kunden må gis en grunn til å høre på deg helt til du er ferdig. Derfor må du raskt få frem at forslaget ditt faktisk vil være til

hans/hennes fordel, og at akkurat du er den som kan fremskaffe denne fordelen.

oVERGaNGEN TIL NESTE FaSE For å få til en glidende overgang til neste fase i salgspresentasjonen, må du få bekreftet et generelt behov du antar at denne kunden har. Dernest må du raskt vise kunden at tilbudet ditt dekker dette behovet. Hele dette arbeidet kan ødelegges dersom det ikke gjøres riktig. Uten unntak må du bruke dine kunder som referanser. Snakk alltid i tredje person («våre kunder har vært fornøyde med produktet»).

BEhoVSaNaLYSEN Ikke uten grunn har vi fått utlevert to ører og én munn! Du må være god til både å stille spørsmål og lytte for å innhente og forstå kundens behov. Bare på den måten kan du få kunden til å se på deg som en medarbeider.Til syvende og sist er det behovsanalysen som skal skape den tillit som gjør at kunden svarer ja når du kommer med ditt avsluttende spørsmål. Altfor mange selgere brenner for mye krutt for tidlig i salgssamtalen!

En vanlig bommert er å feiltolke kundens interesse, og dermed stille kunden etspørsmål han lett kan svare nei på. Behovsanalysen skal alltid starte med et spørsmål som kunden må reflektere over. For at behovsanalysen skal bli vellykket, er det nødvendig at kunden får snakke ut om sine behov. Bruk helst ikke-ledende spørsmål når du skal innhente opplysninger.

haNS EGIL GJERdE

salg– nøkkelen til suksess!

- Du får sjelden en sjanse nummer to til å gjøre et godt førsteinntrykk. De første 30 sekundene er ofte avgjørende.

52

Slike spørsmål er det vanskelig å svare ja eller nei på, og i tillegg engasjeres kunden til å snakke fritt. Ledende spørsmål skal bare benyttes når du har behov for spesielle eller konkrete opplysninger hos kunden.

SISTE oRdS TEKNIKKEn annen kardinalfeil er å avbryte kunden. ”Siste ords teknikk” kan anbefales som er et verktøy for å få kunden på rett kjøl igjen når kunden har havnet langt ut på viddene med sin talestrøm. Siste ords teknikk innebærer at du henger deg på en setning som tidligere ble nevnt i samtalen, og bruker den til å styre samtalen tilbake på rett spor. Fortsett med det inntil du kommer inn på det emnet som er nødvendig å diskutere for å klargjøre kundens behov. Etter behovsanalysen starter presentasjonen av det produktet/tjenesten du ønsker å selge til kunden. Nå skal du utelukkende konsentrere deg om å selge inn de behovsrettede fordelene, de som kunden selv har nevnt som viktige. Du skal som selger raskt presentere en fordel med ditt produkt/din tjeneste som dekker nettopp disse behovene. Når du igjen ber om en bekreftelse på om dette vil være en viktig fordel for kunden, vet du allerede svaret – siden kunden allerede har svart på dette. Positive gjentakelser knyttet opp mot det du tilbyr er svært gunstig. Du har fått posisjonert deg sterkt når du har fått disse bekreftelsene. Det er fornuftig å ikke ta med mer enn én fordel av gangen. Hvis ikke mister fordelene sin kraft.

INNVENdINGERKundens innvendinger er klare uttrykk for kjøpssignaler, ikke kjøpsmotstand! Årsaken ligger i psykologien. Det er ingen grunn til at du som selger skal frykte innvendinger. Den innvending som er besvart til kundens fulle tilfredshet er med på å senke kundens psykologiske beredskap, og gjør ham/henne mottakelig for reelle salgsargumenter. Den vanskeligste kunden er den som forholder

seg helt passiv. Rasjonelle innvendingene skal du ønske velkommen. De er uttrykk for at kunden viser interesse for forslaget ditt. Innvendingene blir vanskelige når detdu tilbyr ikke dekker det behovet kunden har skissert. Forslag til løsning på denne utfordringen er:Finn ut hvor stor betydning denne egenskapen har for kunden. Behovet eller egenskapen har ofte ikke så stor betydning for kunden som man i første omgang får inntrykk av.

Falske innvendinger er noe kunden kommer med for å få deg som selger ut av balanse. Dette er innvendinger kunden egentlig ikke har. Han synes det er morsomt å bruke disse overfor selgere for å se reaksjonen. De kan også være en form for relasjonsbygging, slik at kunden kan se hvordan en potensiell samarbeidspartner i fremtiden reagerer under press. Selgere reagerer høyst forskjellig på falske innvendinger. Disse må du kunne takle for ikke å havne i problemer.

Hør kunden helt ut. Ikke avbryt, det virker bare irriterende. Ved å la kunden fullføre sitt resonnement, blir du også sikrere på at du har forstått innvendingen. Dermed unngår du misforståelser. Gjenta gjerne kundens innvending i spørreform. Da blir det kundens tur til å svare, og du får et psykologis overtak. Ved å gjenta innvendingen bekrefter du overfor kunden at du tar innvendingen på alvor. Du får samtidig sjekket hvor viktig innvendingen egentlig er for kunden. Det kan også bidra til at samtalen roes ned slik at beslutningene som vurderes ikke baseres på følelser. Du får dessuten en tenkepause.

KJØPSSIGNaLERVi kommuniserer på ulike måter. Gjennom ord, stemmenyanser, kroppsspråk og øyekontakt. Det er viktig å forstå disse forskjellige kommunikasjonsmåtene. Da

vil man lettere kunne gjenkjenne og forstå spørsmål som kunden stiller, og ikke minst tolke hvor kunden befinner seg i sin beslutningsprosess. Når du identifiserer et kjøpesignal, skal du gå rett på sak!

Et kjøpssignal skal selvsagt først besvares, men når du mottar et slikt signal skal du uten opphold be om ordren. Gi alltid kunden flere løsningsalternativer når du ber om ordren, slik at du ikke spiller alt på ett kort. Mange selgere er redde for å be om ordren rett etter at de har identifisert et kjøpesignal.

KUNdEN ER PoSITIV TIL KoNKUR-RENTENOm kunden sier at han er positiv til en konkurrent, behøver ikke det være et problem, ettersom du ikke vet hvor viktige konkurrentenes positive egenskaper faktisk er for kunden. Du skal aldri behandle en positiv bemerkning om en konkurrent som en innvending. Innvendingen skal du gjenta for å få kunden i ja-stilling i forhold til produktet ditt. Når kunden er fornøyd med konkurrenten, skal du støtte kunden i sak, men ikke nødvendigvis i innhold. Du kommer i et sympatisk lys når du er forståelsesfull til kundens synspunkter på områder han eller hun er opptatt av. Det vil gjøre det lettere å utnytte situasjonen til din fordel. Etter å ha vist en generell forståelse for kundens argument, uten å ha nevnt konkurrenten ved navn, står du fritt til å snakke om ditt produkt. Da må du nevne en fordel av betydning for kunden, og hvor du antar at ditt produkts egenskap dekker kundens behov bedre enn konkurrerende produkt. Også her er viktig at du bruker dine kunder som sannhetsvitner.

aVSLUTNING aV SaLGET – FÅ SaLGET I ”BoKS”Hver dag venter selgere for lenge med å avslutte salget. Resultatet blir ofte at de

UAVHENGIG KONTROLL/AKKREDITERT INSPEKSJON

Daglig leder: Thor E. Ruud • Telefon 45401125 • firmapost@lysenor.no • www.lysenor.no

Lysenor er akkreditert av Norsk Akkreditering for kontroll av gassanlegg iht. krav i «Forskrift om håndtering av farlig stoff». Dette innebærer at Lysenor blant annet kan utføre lovpålagt kontroll av forbruksanlegg for flytende og gassformig brensel.

Lysenor – et selskap i Norconsult- konsernetINSP 027

53

fakta

Artikkelforfatteren er daglig leder av Peliargo. Salgstrening er ett av spesialfeltene, ved siden av kurs i service, kundebehandling,retorikk, presentasjonsteknikk, messetrening, motivasjon og stressmestring.

(For mer info: www.peliargo.com)

Lyserenvn. 585,1820 SpydebergTlf.: +47 698 38 926

EMI og termiske produkter

anne@notron.no • www.notron.no

må gå hjem med uforrettet sak og slunken ordrebok.Det er bedre å avslutte for tidlig og ofte, enn for sent og for sjelden. Hvis kunden får noe annet å gjøre, eller han føler at avgjørelsen er større enn han hadde tenkt, er det lett for kunden å utsette avgjørelsen. Det anbefales en teknikk som kalles sammendragsavslutning. Denne tar utgangspunkt i at kunden er brakt meget nær en avgjørelse. Dersom du som selger på dette stadiet repeterer de fordelene med tilbudet ditt som kunden har sett som viktigst, kan det være nok til at avgjørelsen faller i positiv retning. Du bør beherske noen psykologiske momenter for å få full effekt:- Når du skal avslutte salget, må du gå frem

som om salget allerede er i orden.– Dersom du ikke viser at dette er en riktig beslutning for kunden å ta, hvordan kan du så vente at kunden skal gjøre det? - Kjøpsmotstand i avslutningsfasen må besvares med å gi kunden alternativer. Kjøpsmotstand er en sikkerhetsventil mot ikke å gjøre noe overilt. Derfor skal du be om ordren i alternativ form. Det fine med alternativene er at de begge gir både kjøper og selger et ja.Hvis kunden ønsker å tenke på tilbudet, bør du vite at det skyldes en av to årsaker: Kjøpsmotstand eller uklare forhold. Begge årsaker kan besvares der og da, men det viktigste er at du identifiserer årsaken til hvorfor han ønsker å tenke på det.

54

Lavere restaurantmoms i Sverige, men ikke i Norge:

Nho REISELIV– gjør for dårlig jobb?Svensk reiseliv har nå etter vedvarende lobbyvirksomhet lyktes med å få sin regjering til å reduseredeler av restaurantmomsen fra 25 til 12 prosent fra 1. januar i år. Flere andre europeiske land hartatt lignende grep etter at EU åpnet for redusert serveringsmoms. I Norge har NHO Reiseliv lengehatt som et av sine hovedkrav til myndighetene å redusere restaurantmomsen fra 25 til 14 prosent,men uten å være i nærheten av å vinne frem. Hvorfor har man fått det til i andre land – men ikke iNorge? Mange reiselivsaktører mener noe av forklaringen ligger i at NHO Reiseliv generelt gjør enfor dårlig jobb sammenlignet med f.eks. sin søsterorganisasjon i Sverige, SHR (Sveriges Hotell- ochrestaurang-føretagare).

CaRL JohaN BERG

55

NÆRING SoM SLITERNorsk reiseliv sliter med dårlige rammebetingelser og taper hele tiden konkurransekraft i forhold til andre land. I en fersk rapport fra Handelshøyskolen BI kalt “Et kunnskapsbasert Norge” konkluderes det med at offshore, olje og gass, maritim næring og sjømatnæringen er de næringer hvor Norge har best forutsetninger for å lykkes med kunnskap i den globale konkurransen. Reiseliv havner sist – til tross for at reiseliv i internasjonal sammenheng er en vekstnæring, at regjeringen har reiseliv som et av sine satsningsområder og det er en alminnelig oppfatning at Norge har gode naturgitte forutsetninger for å lykkes. Men norsk reiseliv får ikke ut sitt potensiale til tross for økt statlig støtte til bl.a. markedsføringen gjennom Innovasjon Norge.

Reiselivsnæringen mener selv at dårlige rammebetingelser er en av grunnene til at Norge ikke klarer å trekke til seg flere utenlandsturister. Her er pris- og kostnadsproblematikken sentral. Svært mange utlendinger – for den saks skyld også nordmenn - opplever for eksempel restaurantprisene som avskrekkende. Derfor har NHO Reiseliv i flere år kjempet for lavere restaurantmoms, men altså uten å lykkes.

EU har forlengst åpnet for lavere restaurantmoms, og flere land, som Sverige, Finland, Belgia og Frankrike, har redusert restaurantmomsen for å komme en hardt presset næring til unnsetning og for å gi et viktig bidrag til landenes reiselivsindustri. I Sverige regner NHO Reiselivs søsterorganisasjon SHR med at den nå reduserte restaurantmomsen vil bidra til å skape 10-15.000 nye arbeidsplasser.

I Norge er politikerne generelt livredde for å redusere statens inntekter fra skatter og avgifter, bl.a. fordi de trenger alle inntekter til gode (og mindre gode) formål

i kommende valgkamper... Men hvis lavere restaurantmoms gir flere arbeidsplasser og vekst i reiselivsnæringen behøver ikke redusert restaurantmoms nødvendigvis føre til nettotap for staten.

SKaPER VRIdNING I KoNKURRaNSENDagens momssystem virker sterkt konkurransevridende. Kjøper du mat på f.eks. en bensinstasjon, betaler du ”ta med”-moms på 14 prosent. Men går du til restauranten ved siden av og spiser et måltid mat, må du ut med 25 prosent i moms.

Restaurantbransjen har lenge klaget på denne forskjellsbehandlingen som påfører serveringsbedriftene store tap. Som et minimum mener serveringsbransjen at momsen burde vært lik for take away- og serveringsbedriftene, men fortrinnsvis på et lavere nivå enn dagens serveringsmoms, f.eks. 16 prosent for begge kategorier bedrifter. Men heller ikke kravet om likebehandling har NHO Reiseliv vunnet frem med overfor myndighetene.

MISNØYE MEd Nho REISELIV Reiseliv er den organisasjonen som har flest restaurantbedrifter som medlemmer. Mange reiselivsaktører vi har snakket med, mener NHO Reiseliv generelt gjør en for dårlig jobb når det gjelder å ivareta næringens interesser.Restaurantmomsen trekkes frem som et eksempel på dette. Kritikken retter seg mot både toppsjefen Knut Almquist og andre nøkkelpersoner i organisasjonen. Det er en utbredt oppfatning at Hilde Charlotte Solheim, reiselivsdirektør i den konkurrerende organisasjonen Virke, “står på” mer for næringen enn sin kollega i NHO Reiseliv. Men Virke har hittil hatt få restaurantbedrifter som medlemmer.

Det kan imidlertid se ut som Virke er på offensiven i forhold til sin konkurrent: 16 distriktshoteller ved Sognefjorden meldte seg nylig ut av NHO Reiseliv og over i Virke,

etter at NHO Reiseliv valgte å støtte den omstridte kabotasjeforskriften som begrenser den tiden utenlandske turistbusser kan være i landet. Dette vil i følge de 16 bedriftene redusere turisttrafikken til Norge og i særlig grad ramme reiselivsbedrifter i distriktene. Virke har kjempet hardt for å stanse forskriften. Regjeringen har foreløbig valgt å utsette den endelige behandlingen av denne saken.

Mange aktører mener Hilde Charlotte Solheim i Virke står på mer for hotell- og restaurantnæringen enn kollega Knut Almquist i NHO Reiseliv

56

Sentral aktør i serveringsbransjen:

Myndighetene måpresses hardere!Norsk reiselivsnæring, og spesielt hotell- og restaurantbransjen, blir nå rammet knallhardt av at også Sverige, blant mange konkurrerende turistdestinasjoner, senker matmomsen for alle bedrifter til 12%.

CaRL JohaN BERG

Norske serveringsbedrifter rammes hardt av differensiert matmoms og generelt høyere momssats i Norge enn i andre land. NHO Reiseliv må sette inn større ressurser i sitt påvirkningsarbeid overfor myndighetene, mener Øyvind Frich, som driver ni serveringsbedrifter langs E6, Rv3 og E136.

Det sier daglig leder Øyvind Frich til Suksess i næringslivet. Han og hans familie driver hele ni spisesteder rundt om i Norge, bl.a. Frich’s Kafeteria på Dombås. Han har i lang tid påpekt hvor urettferdig den nåværende ordningen med differensiert matmoms slår ut konkurransemessig mellom restauranter, veikroer og andre serveringssteder på den ene siden og for eksempel bensinstasjoner som selger mat – ofte på den andre siden av veien. Av de førstnevnte – som er pålagt 25 prosent moms – forventes det rene toaletter, porselen, bestikk, stoler og bord, mens bensinstasjoner som leverer maten i hånden til kundene slipper med 14 prosent moms.

- Nå blir norsk reiselivsnæringen, og spesielt hotell og restaurantbransjen, dessuten rammet knallhardt av at mange konkurrerende turistdestinasjoner senker matmomsen for alle bedrifter. I vårt naboland Sverige er den redusert fra 25 til 12 prosent. Denne ulike behandlingen fra de politiske myndigheters side utsetter vår allerede hardt prøvede bransje for ytterligere press og konkurranse. Lønnsomheten er nå så dårlig at mange må gi opp, mens andre opprettholder bransjens dårlige rykte ved å begå lovbrudd for å overleve, forteller Frich.

Han er skuffet over at NHO Reiseliv og for så vidt også andre arbeidsgiverorganisasjoner ikke har oppnådd mer i momssaken. NHO Reiselivs offisielle syn er at det er urettferdig å forskjellsbehandle aktører som driver med samme type virksomhet og har et landsmøtevedtak fra mai 2011 om at man ikke ønsker diffensiert matmoms.

- Jeg mener NHO Reiseliv burde opprettholde konstant trykk på byråkrater og politikere for å få lik moms for alle. Dette ville hjulpet både NHO Reiselivs 2500 medlemsbedrifter og bedrifter utenom NHO-systemet til bedre lønnsomhet. For å lykkes i lobbyarbeidet kreves det både ressurser og fokus. NHO Reiseliv har begge deler

tilgjengelig dersom det ønsker det, men for tiden mangler bransjens viktigste organisasjon tilstrekkelig gjennomslagskraft. Hverken NHO Reiseliv eller myndighetene ivaretar i dag reiselivets og restaurantbransjens interesser godt nok. Hele norsk reiseliv, og i særdeleshet restaurantbransjen, roper på tiltak fra myndighetene. Og de bør komme raskt, sier Øyvind Frich.

57

ryste3D.com3 D a n i m a s j o n s s t u d i o

I l lustrasjon for : Arki tekter: LINK SIGNATUR . Byggherre: Damsgaard Utvik l ing AS

Architectural Visualization Company Telefon 70060002 . contact@ryste3d.com . www.ryste3d.com

VIL FJERNE FORMUESSKATTHøyre ber regjeringen legge frem en sak i løpet av 2012 basert på en uavhengig og forskningsbasert gjennomgang av de positive effektene av å fjerne formuesskatt og dens virkning på norsk, privat eierskap, industri- og næringsutvikling og arbeidsplasser.

Knapt noen land det er naturlig å sammenligne Norge med har valgt å beholde formuesskatten. Mens andre land har trappet ned formuesskatten har regjeringen Stoltenberg II de siste seks årene doblet formuesskatten på arbeidende kapital fra 3,2 mrd. kroner til 6,0 mrd. kroner.

høyre mener formuesskatten:- stimulerer til gjeldsoppbygging og straffer sparing - diskriminerer norsk, privat eierskap til fordel for utenlandsk eller statlig eierskap og gjør dermed - arbeidsplassene mindre trygge, ved at bedriftene blir tappet for kapital også i enkeltår med

underskudd - Svekker norsk eierskap gjennom forskjellsbehandling av norske og utenlandske aksjonærer - Svekker næringslivet, ved at de deler av næringslivet som er avhengig av tilgang på privat

norsk kapital får begrenset kapitaltilgang - Svekker gründerskap, fordi formuesskatten må betales basert på fremtidig inntjening,

uavhengig av vedvarende underskudd - Tapper distriktene for kapital - Vrir investeringene fra produktiv verdiskaping til skattefavoriserte plasseringsformer

Spiser av oljefondetPå ti år har Stortinget vedtatt statsbudsjetter som har spist opp 420 milliarder kroner av Oljefondet, viser en undersøkelse Aftenposten har foretatt. Pengebruken har vært tre ganger større enn avkastningen!

Fortsatt lav renteNorges Banks rentebane fra siste pengepolitiske rapport antyder at dagens styringsrente på 1,5 prosent vil holde seg på dette rekordlave nivået frem mot neste vår, for deretter å bli satt gradvis opp til rundt 3,5 prosent mot slutten av 2015. Styringsrentene er nær null i mange land, og den forventede oppgangen i rentene ute er skjøvet ytterligere ut i tid.

58

- Han var så utrolig god med data, vil mange svare. Og sant nok, kompetanse er en nøkkelfaktor bak de fleste suksesser. Men datateknologi er tross alt bare et verktøy mange kan lære seg å bruke, eventuelt med hjelp fra andre. Zuckerberg hadde ikke kommet langt hvis han bare var en datanerd. Viktigere var ideen om hva dette instrumentet kunne brukes til! Zuckerbergs drøm var neppe å sitte foran en dataskjerm resten av livet, men derimot… Ja, hva da?

PENGER, SEX oG MaKTEn venn av meg er ikke i tvil om svaret: Menneskets viktigste drivkraft er penger, sex og makt. Zuckerberg hadde studert psykologi og var seg dette bevisst – både på egne og andres vegne! Han, som de fleste andre unge gutter, hadde en drøm om å bli rik, sjekke vakre jenter og bli populær og sett opp til. Og, sier min venn, - han visste at måten å oppnå dette på, var å spille på minst en av de tre faktorene, i dette tilfelle sex. Opprinnelsen til Facebook var et nettverk (”Facemash”) for skolens elever som gjorde det lettere å finne en partner…Så langt min intelligente venn. Har han rett? Døm selv – det finnes neppe noe facitsvar. Selv insisterer Zuckerberg at det idealistiske motivet om å skape en mer åpen verden var viktigst.Andre forhold rundt Zuckerbergs suksess er mer opplagte, som for eksempel at han hadde så stor tro på sin egen idé at han ikke bare

realiserte den tross motstand innledningsvis, men også avslo da det på et tidlig tidspunkt meldte seg pengesterke oppkjøpere. Mange har gått glipp av store formuer ved å selge seg ut for tidlig!

LYKKEN ER EN ”GULLGUTT”Datateknologien har utvilsomt gitt unge mennesker muligheter og fordeler som aldri før, noe som avspeiler seg i listene over nyrike gründere. Dette er noe både eldre investorer og etablerte selskaper for lengst har innsett og tatt konsekvensen av. ”If you can’t beat them, join them!” er et motto som har fått forsterket aktualitet. Lykken er å knytte til seg eller kjøpe seg inn hos en ”gullgutt” – dette er foreløpig en gutte- eller mannegreie! – på et tidlig tidspunkt. Når dette skrives, er Facebook nettopp gått på børs, og selskapet er priset til svimlende 100 milliarder dollar. Da kan det være at mye av oppsiden for aksjespekulantene er borte. For det er et kjennetegn ved den nye tiden at utviklingen skjer raskt. Det er ikke uten videre gitt at det i forlengelsen av Facebook utvikles nye forretningskonsepter som forsvarer den høye aksjekursen. Akkurat nå tester Facebook en betalingsordning for statusoppdateringer. Men er brukerne villige til å begynne å betale for tjenester som tidligere har vært gratis? Mer illevarslende er det kanskje at enkelte tunge annonsører innenfor bilbransjen har begynt å stille spørsmål ved hvor effektivt det er å annonsere på Facebook. I fremtiden kan

politiske myndigheter dessuten finne på å stille strengere krav med hensyn til sikkerhet og personvern. LinkedIn blir allerede sett på som det profesjonelle svaret Facebook.Og selvfølgelig er det ingen som vet svaret på om det i fremtiden vil komme bedre og mer populære sosiale nettverk. Det som imidlertid er helt sikkert, er at brukerne av denne type nettjenester ikke er spesielt trofaste. De kan fort finne på å hoppe over til noe de anser som bedre. Et lite eksempel på akkurat dette: Blant mine venner lot mange seg lenge fascinere av spillet WordFeud, som en ung nordmann har utviklet og gjort seg rik på. Men nå snakker de ikke så mye om WordFeud lenger, men bruker mye av fritiden på et nyutviklet og litt lignende svensk spilt kalt Rumble. Sådan er den nye kapitalismen, - mer skiftende og troløs enn noensinne…Finnes det overhodet sikre investeringer? Tja, man behøver vel ikke være verken økonom eller spåmann for å se at investering i fast eiendom, spesielt boliger i Oslo, bør være rimelig trygt i en situasjon da boligbyggingen i landets hovedstad ikke på noen måte holder tritt med den store befolkningsøkningen. Men heller ikke her kan det utstedes garantier. Det må alltid tas forbehold, i dette tilfelle om at ikke verdensøkonomien forverrer seg ytterligere. Boligprisene i Oslo er historisk høye og forutsetter at folk flest fortsatt regner med gode tider og stigende inntekter.

Hvem blir rik- og hvorfor?Til alle tider er det knapt noe som har opptatt mennesker mer enn nettopp dette – hva det er som gjør at enkelte lykkes med å skape seg en formue. Hvorfor er for eksempel Mark Zuckerberg, mannen bak Facebook, blitt så utstyrtelig rik?

59

ww

w.4

ren

t.n

o

Kongsvingervegen 6, 2040 KLØFTA

Tel 906 87 430 / 900 666 10

www.klaas.no

Ring i dag og slå av en prat!Tilhengerkraner - bilmonterte kranerbyggelifter - møbellifter - løfteutstyr

Salg - utleieTilhengerkraner

Klaas 21-31TS/20-30TSTransportvekt:3,5tLøft: 1500 kg

Klaas 17-24TSTransportvekt: 2,6tLøft 800 kg

Klaas 21-31TS og 20-30TSkan kombineres sompersonløfter m/ kurv

e-post: salg@klaas.no

Ny demokran ankommet!

-lettere blir det ikke!

Klar for løftpå 5 minutter!

1

nr. 1/12

NYTT MAGASIN

Yngre & yngre,rikere & rikere

Storytelling gablad-suksess

Olav den Unike– HEMMELIGHETEN BAK

SUKSESSEN

SUKSESSI NÆRINGSLIVET

abonnér på SUKSESS I NÆRINGSLIVET

Dette er første utgave av magasinet Suksess i næringslivet. I høst vil det komme ytterligere to utgaver. Fra og med 2013 vil utgivelsesfrekvensen være åtte nummer pr. år.

Du kan allerede nå tegne abonne-ment på magasinet for 2013. Du vil da få de to utgavene i høst med på kjøpet. Et årsabonnement koster kr. 400,-, levert til den postadressen du ønsker.

TILBUd!Bedrifter, organisasjoner, høyskoler m.m. tilbys en bloc-abonnement til et større antall personer til en sterkt redusert pris. Kontakt oss på info@suksessin.no og be om et tilbud. Forutsetningen er at samtlige magasiner kan leveres til én enkelt adresse.

Ønsker du å annonsere i Suksess i næringslivet, kontakt vår annonsesjef Øystein Fosdal:fosdal@suksessin.no

PS: Uavhengig av om du er abonnent eller ikke, ønsker vi din hjelp til å utvikle magasinet. Tips oss om din eller andres suksesshistorie på suksessin.no!