Fra havn til havnFra havn til havn

Fortellingen om styrmann Karlsen Fortellingen om styrmann Karlsen i perioden 1928 - 1945i perioden 1928 - 1945

Bjørn Terje KarlsenBjørn Terje Karlsen

Fortellingen om Gjert Golmann Karlsen i Fortellingen om Gjert Golmann Karlsen i perioden 1928 - 1945 perioden 1928 - 1945

TIL SJØS SOM KONFIRMANT.TIL SJØS SOM KONFIRMANT.FØRSTEREISGUTTFØRSTEREISGUTTI OPPLAGI OPPLAGD/S «”LOM”» KASTER LOSSD/S «”LOM”» KASTER LOSSSTYRMANNSKOLENSTYRMANNSKOLENEN TUR SOM MATROSEN TUR SOM MATROSSKJEBNEN TIL M/T BEAULIEUSKJEBNEN TIL M/T BEAULIEUSKIPPERSKOLENSKIPPERSKOLENSTYRMANN KARLSENSTYRMANN KARLSENNORGE I KRIGNORGE I KRIGJAPAN SLÅR TIL.JAPAN SLÅR TIL.JAPANS INVASJONJAPANS INVASJON”AGNES” I FARLIG FARVANN”AGNES” I FARLIG FARVANNSINGAPORE FALLER.SINGAPORE FALLER.TRUSSELEN I DET INDISKE HAV.TRUSSELEN I DET INDISKE HAV.MED KURS FOR AUSTRALIAMED KURS FOR AUSTRALIANESTEN TORPEDERTNESTEN TORPEDERTSKJEBNEN TIL D/S ”LOM” SKJEBNEN TIL D/S ”LOM” PÅ HJEMVEG ETTER 7 ÅR. PÅ HJEMVEG ETTER 7 ÅR. ”AGNES” SKJEBNE”AGNES” SKJEBNE

InnholdInnhold

ForsidebildeForsidebildeSkoltegrunnskaien i Bergen 1925. Nærmest skimtes hurtigruteskipet DS «Kong Haakon». Like bak ligger Det Bergenske Dampskibsselskabs DS «Venus». Skipet til venstre er trolig Englands-båten.

Foto Anders Beer Wilse fra Flekkefjord (1865 - 1949)

Kristiansand 2009 Bjørn Terje KarlsenKristiansand 2009 Bjørn Terje Karlsen

Denne fortellingen er basert på samtaler med Gjert Golman

Karlsen. Vesentlig i perioden fra 1995 til 2001. Fotos og ma-

teriell er hentet fra egne samlinger. Mye informasjon og flere

bilder er hentet fra internett. Kildene er oppgitt i hvert enkelt

tilfelle.

33

GJERT GOLMAN KARLSENGJERT GOLMAN KARLSEN

TIL SJØS SOM KONFIRMANTTIL SJØS SOM KONFIRMANT

Gjert Golman ble konfirmert i Mandal kirke i mai 1928. I august samme år, 14 år gammel, tok han hyre for første gang og reiste hjemmenfra for å mønstre på D/S ”Lom” i Strahlsund i Tyskland. Det var en lang reise for en fjortenåring. Heldigvis var de to som reiste sammen fra Mandal, Trygve Fjeldskår var 18 år og skulle mønstre på som kull-lemper. Han snakket også litt tysk.Turen gikk fra Mandal til Kristiansand med buss. Så med steambåten «Jylland» til Fredrikshavn og videre med tog og båt. Da de kom til Tyskland måtte de ta bussen til Strahlsund. Problemet var at de ikke hadde tyske penger. Da de kom på bussen var det Trygve Fjeldskår som førte ordet. «Keine gelt» sa han, til stor fortvilelse for buss sjåføren. Men de fant til slutt frem noen svenske penger de fikk betalt med, slik at de kom frem til bestemmelsestedet.

Gjert Golman Karlsen ble født 16.mai 1914 på Skjernøya i Mandal. Han døde i Kristiansand 2. februar 2002.Begge foreldrene var født på Skjernøya ved Mandal. Far het Johan Gabriel Karlsen, født 02/12-1881. Han døde i 1929 av nyreesvikt. Mor hette Marie Gjertsen. Hun ble født 12/12 –1881, og døde i Mandal 1967.

FØRSTEREISGUTTFØRSTEREISGUTT

Den lange reisen fra Mandal til Tyskland var egentlig unødvendig. For D/S ”Lom” lå og losset kull i Strahlsund og skulle videre i ballast til Risør for å laste tremasse for England. På vei til England var de innom Kristiansand for å bunkre kull. De lå ved Reinhards kai hvor kull lageret var på den tiden. Det hadde vært litt enklere, og ikke minst billigere for disse to guttene, å mønstret på her. Det var slik på den tiden at de måtte betale reiseutgiftene til skipet selv, rederiet betalte ikke.Skipet hadde vært innom Risør og lastet papir-masse. Tremassen, eller papirmassen, kom i store baller. Lasten hadde liten vekt, så de fylte opp alle lasterommene og dekket med denne lasten.

Skipperen om bord var Emil Pettersen fra Mandal. Styrmennene var fra Bergen. Fra Kristiansand la de kursen mot østkysten av England hvor de losset i Kings Lynn. Neste last hentet de i Newcastle. De lastet kull som skulle fraktes til Spania og gikk da gjennom Gibral-tarstredet og losset der.Skuta gikk flere turer på Spania og Portugal med kull fra England. Med last gjorde D/S ”Lom” 6 - 7 mil, så de var 6 -7 døgn i sjøen på hver tur. I denne perioden fikk han melding om sin fars bortgang da de lå i Portugal.De fraktet også siv-gress, pakket i baller, fra Oran i Algerie til England. Dette stive siv-gresset, kalt «Es-partograss», ble brukt til å lage børster o.l. av.Hyren som dekksgutt var 37 kroner i måneden. Overtidsbetalingen var en krone i timen. Etter 6 måneder ble han Jungmann og hadde ei hyre på 57 kroner i måneden. Da var han 15 år gammel. Etter 2 år ble han lettmatros med 80 kroner måneden i hyre. Av disse 80 kronene sende han 50 kroner hjem i trekk til sin mor. En matros hadde 150,- kr. i måneden. I tiden fra 1928 til 1935 stod han 3 perioder på ”Lom”. De første 6 månedene seilte han som dekks-gutt og denne perioden seilte de mye på Middel-havet og England.

Gjert Golman Karlsen. Passbilde 1930??

44

D/S ”LOM”Kullfyrt dampbåt på 2500 t.dw.Bygd i Tyskland i 1920. Johs. Larsen, Bergen Her ved kai i Glascow

MANNSKAP D/S LOM Bak fra venstre Matros fra Arendal, Skotten Georg Gillchrish, Gjert Golman, lettmatros fra Arendal, stuerten Peder Bergtun fra Hardanger. Møtte ham mange år etterpå i Rotterdam.(1956)Foran fra venstre: Jungmann Sivertsen fra Stavanger, Hjalmar Hansen fra Skjernøysund.

55

Sandviken var lenge en isolert forstad. Forbindelsen til byen oveog Steinkjelleren. Nye Sandviksvei ble anlagt til Rotthaugen 186len, året etter en vei til Breiviken om Nyhavn. Sporvognslinjen Ntil Sandvikstorget i 1905 og videre til Sandviksveien 127 i 1911. ved at den ble “flyttet in i Rotthaugen”, og gatebredden utvidet tilangs strandlinjen fra Skuteviken til Sandvikstorget fullført. 23 00til byggingen av Skoltegrunnskaien. Forbindelsen videre nordovtoriske forening)

D/S «”LOM”» KASTER LOSSD/S «”LOM”» KASTER LOSS

I OPPLAGI OPPLAG

Etter halvannet år om bord gikk skuta til Bergen i opplag. Her fikk Gjert Golman tilbud om å jobbe om bord for 3 kroner dagen. Han var en liten tur hjemme i Mandal ei ukes tid før han dro til Bergen igjen. Arbeidsdagen var hard. De jobbet fra kl.07.00 til 17.00 hver dag og hadde bare en halv times pause midt på dagen. På lørdager jobbet de til kl. 12. Det var fri hver søndag. De fikk betaling for 30 dager og fikk utbetalt 90 kroner i måneden. Skuta lå akterfortøyd i Sandviken slik at de måtte i jolle for å komme i land. Jobben gikk ut på å banke rust på skuta og i lasterommene. De var 3 mann som jobbet på dekk. Han jobbet sammen med matros Olav Knudsen og lettmatros Hjalmar Hansen fra Skjernøysund. Hjalmar mønstret av i 1931. Det var også to styrmenn fra Bergen om bord, og disse gjorde malerarbeidet. Kosten måtte de holde selv. Det lå en liten butikk inne på kaien hvor de kunne få kjøpt det de trengte av mat. Et brød kostet 50 øre. Akterut stod det en liten kamin som de kunne koke kaffe på og det var nok av kull i bunkeren som de kunne fyre med. Lørdag middag kl. 12.00 tørnet de av og tok da en tur inn til Bergen for å spise middag. Trikken fra Sandviken til Bergen kostet 20 øre, og en bedre middag fikk de for en og ei halv krone. Så selv om betalingen bare var 3 kroner dagen var det mulig å legge seg opp penger.

Han jobbet om bord i Bergen fra 19. mars til 16. mai 1930. Da fikk skipet frakt igjen og gikk ut av opplag.

Før skuta la ut fra Bergen gikk den i tør-rdokk i Laksevåg for å bli bunnsmørt.Den 16.mai 1930 var skipet klart for å legge ut med kurs for England. De lå til ankers i Puddefjorden og ble vitne til at det brøt ut en voldsom brann på Nordnes. Dette var en av mange store branner som har rammet Bergen og også i denne bran-nen gikk det tapt mange hus. I England lastet de kull for Spania, re-turnerte for å hente en ny kullast som ble losset i Setubal i Portugal.

Senerer på året gikk de nordover med kurs for Kvithavet og havnebyen Beloje More i Russland. Det var en lang tur gjen-nom Lofoten, forbi Nordkapp, over Bar-entshavet og rundt Kolahalvøya til Kvith-avet. Turen gikk til Mezene, et lite tettsted som har fått navnet fra elven Mezen hvor den ligger. Her skulle de hente trelast og lå til ankers på elva for å ta lasten om bord fra lektere. Men det gikk forferdelig tregt og det tok faktisk 2 måneder for å få full last om bord. Da skuta var lastet ble tømmeret fraktet til Amsterdam.

Senere gikk D/S ”Lom” også 2 turer til Archangelsk for å hente tømmer. Arch-angelsk ligger i elva Severnaya Dvina. De hadde en tur herfra i 1931 med last til England og en tur i 1932 med last til Hol-land. MANNSKAP D/S LOM

er land gikk over Rotthaugen, Ladegården, Stølen 69-73. I 1883 kom en 6 alen bred kjørevei til Hel-

Nygård-Sandviken skole ble åpnet i 1897, forlenget 1911-14 ble Nye Sandviksvei forlenget nordover l 15 m. I midten av 1920-årene var Sjøgaten

00 m3 stein ble sprengt ut og for det meste brukt er kom i stand etter hvert. (Sandviken kulturhis-

I begynnelsen av 30 årene begynte de økonomiske nedgangstidene og halve den norske flåten måtte gå i opplag. Allerede i 1931 ble hyren satt ned med 3 kroner kroner i måneden.

D/S ”Lom” fraktet også salt. Det var en forferdelig sjau å klargjøre rommene for saltlast etter å ha fraktet kull. Først måtte rommene feies og spyles og deretter måtte alt av jern i rommene kalkes. Skipet gikk 2 turer med salt fra Spania til Norge. Den ene turen var til Trondheim og den andre turen til Kristiansund i 1935. Dette var salt som ble brukt til salting av fisk.

Når de lastet salt i Spania lå de på reia. Saltet ble fraktet ut på store lektere og lastet løst i rommet. Da de lå slik med skipet på reia og losset ble saltet tatt opp i store fobber med egen bom og tømt i lasterommet.

77

Fra perioden om bord i D/S ”Lom”.Gjert Golman sammen med to fra besetningen om bord.

BeAttest fra ”Lom” Underskrevet av styrmann O.H.Halvorsen 16.aug.1935

I 1932 ble det en liten tur hjem til Mandal før han gikk om bord igjen. Herfra tok han kystruta fra Klev-en til Koppervik. På denne turen stod han ombord fra 1932 til 1934, men så gikk skuta i opplag igjen.

Heldigvis ble det et kortere opphold i bøyene denne gangen. Den måtte ligge i Bergen i 2 måneder.

Gjert Golman reiste hjem til Mandal og i de 2 månedene skipet lå i opplag jobbet han på kokkos-veveriet på Malmø. Betalingen der i 1934 var 40 øre timen.

Men i 1934 gikk D/S ”Lom” ut av opplag og han mønstret på igjen. Det ble enda en tur med kystruta fra Kleven til Koppervik. Kystruta gikk i den tiden i fast fart mellom Oslo og Bergen og på disse turene måtte de innom Koppervik for å ta ombord los.

Dette var den 3. perioden Gjert Golman hadde på ”Lom”. I 1935 la de ut på langtur helt fra Tunis til Boston i USA med salt. Lossingen i Bosten gikk greit for her kunne de ligge ved kai å losse.Fra Boston la de ut på nok en langtur. D/S ”Lom” satte kursen for Newfoundland for å hente tørrfisk, og denne skulle fraktes helt til Hellas. Vel fremme i Hellas ble tørrfisken losset i havnebyen til Athen.

88

Her har guttene fått tak i ett par nydelige damer. Det kan være da “D/S Lom var i England.

estemor fyr på Sjøsanden, Mandal

Kleven 1909. På toppen av heia ser vi ”kikkerthuset” som opprinelig var eid av tol-lvesenet. Reiersons samlinger. Mandal bibliotek.

Dermed var grekerne sikret tørrfisk den uka.

Fra Hellas gikk turen til Tunis hvor de igjen lastet salt. Denne lasten ble fraktet til Kris-tiansund.

Siste turen Gjert Golman hadde med D/S ”Lom” gikk over Atlanteren til østkysten av Canada. Her lastet de trelast som ble frak-tet til Liverpool.

Her mønstret Gjert Golman av i august 1935 for å reiste hjem for å begynne på Styrmannsskolen. Hjemturen gikk med tog fra Liverpool til Newcastle og med båt videre til Arendal.

99

Jylland 1887Fra perioden på M/T Beaulieu Bildet er tatt i Valencia, Ven-ezuela

Skjernøya og Ryvingen, sett fra Sjøsanden

STYRMANNSKOLENSTYRMANNSKOLEN

Gjert Golman begynte på styrmannskolen i Far-sund i 1935. Det krevdes fire års fartstid for å ta styrmannskolen. Han hadde lengre fartstid enn fire år, men reglene var slik at den tiden du seilte før fylte 15 år ble ikke regnet med. Dermed ble ikke månedene fra oktober til han fylte 15 år i mai 1929 regnet med. I Farsund tok han losji på Skeimes pensjonat. Det var et koselig sted. Pensjonsprisen var 85 kroner i måneden med full kost og losji. Det var god frokost med lunsj midt på dagen. Middag ble servert etter skoletid og det var kveldsmat i 7 tiden på kvelden. Det var altså ingen grunn til å klage på forpleiningen der i gården.

I helgene tok han De forenede bilruter hjem til Man-dal, en tur som tok 2 timer og kostet kr. 2.30. Skit-tentøyet ble tatt med slik at mor kunne få vasket det. I 1936 ble eksamen avlagt på Farsund styr-mannskole, og 22 år gammel hadde Gjert Golman Karlsen sitt styrmann sertifikat. Han var nå klar til å begynne sin karriere som offiser i handelsflåten.

EN TUR SOM MATROSEN TUR SOM MATROS

Fra 1936 til 1937 seilte han ett år som matros om bord i motortankeren Beaulieu (14000 t.dw. Bygd i 1930) for Biørnstads rederi i Oslo. Det var dårlige tider og ikke så lett å få hyre. Egentlig hadde han tenkt å ta radioskolen etter styrmannskolen, for da ville han ha fått 50 kroner mer i måneden som 3.styrmann. Men det hadde han ikke råd til på denne tiden. Sparepengene var brukt opp så han måtte ut for å legge seg opp penger for å kunne ta skipperskolen. Som matros var hyra 158 kroner i måneden.

M/T ”Beaulieu” lå ved KMV i Kristiansand for repar-asjon da han mønstret på i 1936. Skipperen ombord hette Bjørnsdal og 1.styrmannen Reiersen. Tank-skipet gikk med olje fra Venezuela og Curaçao. De hadde også turer fra Mexico med olje nordover til New York og flere byer på østkysten av Statene.

På en av turene i 1937 var de innom New York, og her traff han sin fetter Erling som var taubåtskipper på havna.

Gjert Golman mønstret av Beaulieu i Hamburg i 1937. Han reiste hjem via Paddborg, gjennom Danmark til Hirtsals og med fergen videre til Kris-tiansand den 24. august 1937.

SKJEBNEN TIL M/T BEAULIEUSKJEBNEN TIL M/T BEAULIEU

M/T ”Beaulieu” ble senket under krigen av den tyske hjelpekrysseren Widder. Tankskipet var på reise i ballast fra Ponta Delgada til Caripito. Kaptein om bord var Olaf L. Øien. Sent på kvelden 4. august 1940 an-grep Widder og skjøt tre serier på 10 skudd mot midtskipet. Ni granater traff, kapteinen, førstestyrmannen og en svensk matros ble drept. Resten av besetningen stormet til båtene eller stupte over bord, og mens granatene slo ned i sjøen mellom dem, ble alle som lå i vannet halt opp i båtene før man rodde ut til sikker avstand i mørket. Tyskerne gikk om bord i ”Beaulieu” med sprengladninger og senket skipet. Den 9. august ble de overlevende tatt om bord i det britiske tankskipet ”Cymbeline”, som landsatte folkene i Gibraltar den 22.august.

FAKTA FRA PASSET 28.september 1936 ble det fra Mandal politikam-mer utstedt pass til Gjert Golman Karlsen for utenriks sjøfart

M/T Beaulieu NS *Biørn Biørnstad & Co., Oslo 6114 gtBuilt in Newcastle upon Tyne 1930.

Pre war: Delivered from Armstrong, Whitworth & Co. Ltd., Newcastle (1063) in Aug.-1930 as Beaulieu to Skibs-A/S Beaulieu (Biørn Biørnstad), Oslo. 6114 gt, 3552 net, 9431 tdwt, 396.2’ x 55.1’ x 32.3’, 6 cyl. 2 TEV DM (builders), 583 nhp.

WW II: Captain Olaf L. Øien. In 1973 a book written by 3rd Mate Peder Kr. Nilsen (see Ravnefjell) was published, entitled “Ravne-fjell”. The first chapter is devoted to Beaulieu, which was at Southampton discharging oil when the 2nd World War was a fact on Sept. 3-1939. He says that when Norway was invaded on Apr. 9 the following year they were en route from Jacksonville with another cargo of oil.

This original document from the National Archives of Norway has information on some of her war voyages.

Beaulieu was shelled without warning by the auxiliary cruiser Widder (Helmut von Ruckteschell) on August 4-1940. Please con-tinue to my page Norwegian Victims of Widder for a detailed account of this incident, as well as a complete crew list at the time

Related external link:3 who died / Beaulieu - the 3 Norwegian casualties are commemorated at this memorial for seamen in Stavern, Norway.

1111

Suezkanalen ved Port Said

SKIPPERSKOLENSKIPPERSKOLEN

Etter hjemkomsten begynte Gjert Golman på skip-perskolen i Kristiansand. Her bodde han på hybel i Kongensgate 40 sammen med en klassekamerat fra Søgne. Hybelen lå ikke langt fra skolen som lå om-trent der den ligger i dag. Bestyrer på Skipperskolen var kaptein Schmith, en stram kar fra Mandal som også underviste i flere fag. I denne perioden gikk de på Berta Grødals spisested i Kristian 4.gate for å spise middag. En middag i den tiden kostet bare halvannen krone.

D/S AGNESD/S AGNES

STYRMANN KARLSENSTYRMANN KARLSEN

Da skipperskolen var ferdig og eksamen avlagt i 1938, var det bare å få seg hyre igjen. Denne gan-gen mønstret han på for Saanums rederi i Mandal og fikk hyre om bord i D/S ”Agnes”. Skipet var omtrent maken båt som D/S ”Lom” på 2500 t.dw. og bygd i Holland. Skipperen om bord hette Andreas Saanum fra Mandal. 1.styrmann var Louis Tønnessen, Chiefen var Simon Karlsen Li og 3.maskinisten Tomas Frøsland.

De første 6 månedene gikk de i Nordsjøfart med kull fra England til Bergen. De hadde også en tur med trelast fra Archangelsk til Frankrike. I denne peri-oden var norske skip hindret fra å seile på Spania på grunn av den spanske borgerkrigen.

Men så i 1939 fikk skuta frakt på Østen. Før de forlot Europa lå skipet på verksted i Stavanger og Gjert Golman var da hjemme en tur før båten seilte Her overtok Adolf Jørgensen som skipper. Han var også fra Mandal og bodde på Sanden. D/S Agnes dro fra Stavanger til Rotterdam i mars 1939. De fikk om bord et kinamannskap som ikke var så mye å skryte av. Flesteparten bestod av kriminelle kinesere som var arrestert for forskjellige forbrytelser, bl.a. for opiumsmugling.

Skuta gikk fra Rotterdam på vårparten 1939 med kurs for Østen. På denne turen gikk de i ballast gjennom Middelhavet og Suezkanalen helt til Singa-pore, en reise på hele 45 døgn. De var kun innom Aden en liten tur for å bunkre.

Dette skipet seilte Gjert Golman Karlsen på fra oktober 1938ufrivillig, uten mulighet til å komme hjem på grunn av krigen.jet område.

Bildet av D/S Agnes er hentet på internett fra den Australskeasp). På internett står det også mye informasjon om D/S Agnligger det også en journal over alle avreise og anløpsdager f

i 1880 nn.wikipedia.org/

FAKTA FRA PASSETStemplet av KGL Norske generalkon-sulat i Hamburg 23/8 1937.”Ugyldig for Spanske besiddelser spansk Marokko.24.aug. 1937 ble passet stemplet i Padborg. Samme dag i Hirtsals av Statpolitiet og videre er passet stem-plet i Kristiansand.Den 1/10 1938 ble passet fornyet til 1/10 1940. Gjeldende for utenriks sjøfart. Ugyldig for Spanien, spanske besiddelser og Spanske Marokko.Vest Agder politimesterembede, Mandal.

8 til 30.november 1945. En periode på 7 år, de siste 5 år Et skip hvor han opplevde truende episoder i et krigsher-

e krigshistorien. (www.awm.gov.au/database/collection.nes på (www.warseilors.com/singleships/agnes.html) Her fra 1940 til 1945 for D/S Agnes.

1313

Journal fra DS “Agnes” i perio(www.warseilors.com/singlesh

Journal fra DS “Agnes” i perioden 16.april - 30 nov. 1940(www.warseilors.com/singleships/agnes.html)

oden 8.des 1940 - 26 okt. 1941hips/agnes.html)

Journal fra DS “Agnes” i perioden 28.okt.1941 - 2 des. 1942(www.warseilors.com/singleships/agnes.html)

1515

Shanghai 1920 Bilde fra Wikimedia Commons 44

Da de ankom Singapore gikk mannskapet de hadde med fra Rotterdam i land og det kom nytt kina-mannskap om bord. Dette var et skikkelig mannskap med sjøfartserfar-ing. Hyren de betalte for hele dekksmannskapet var ikke mer enn 500 kroner i måneden. For denne summen mønstret de 7 mann på dekk, 4 Quater-mastere, båtsmann og 2 dagmenn. I maskinen var det 6 fyrbøtere og 1 dunkiemann (en som går vakt med 1.maskinisten) De ble også betalt med kr. 500.- pr. måned.

På Østen gikk skuta 6 måneder med kull på Øst-Borneo, tidligere Hollandske øst-India. Lasten ble hentet i havnebyen Samarinda. Borneo tilhører Sundaøyene og er Asias største øy og tredje størst i verden. Øya er delt mellom Indone-sia, Malaysia og Brunei og mer enn 2/3 er dekket av tropisk regnskog. Her fra øst-Boreneo blr det 3 turer med kull til Singapore og 3 turer til Manila på Filip-pinene.

Deretter gikk skuta med stykkgods fra Hong Kong til Peking og Shanghai. Sent på året 1939 lå de i Tianjin (havnebyen til Peking) da det ble en voldsom flom i Peking. Den ”Gule flod” gikk over sine bredder og det var fullstendig kaos i distriktet. Dermed ble skipet liggende nærmere 3 uker før de fikk losset.

Samarinda, Borneo

FAKTA FRA PASSET28.10.1941 ble passet fornyet av KGL Norske consulat i Singapore. Gyldig til 28th day of oktober 1943

Bangkok

NORGE I KRIGNORGE I KRIG

Våren 1940 brøt krigen ut hjemme. Norge ble okkupert og landet var i krig. Norges handelsflåte bestod av omkring 4.850.000 br.t. Det var av stor betydning at denne flåten ikke skulle falle i fiendens hender, eller bli gjort uvirksom, slik at den kunne gjøre en innsats mot okkupantene. Allerede 15.april gikk det ut ordre fra den norske regjering om å følge seilingsanvisninger fra de allierte flåtemyndigheter. Ved provisorisk anordning av 22.april 1940 overtok Regjeringen bruksretten til alle norske skip som ikke allerede var falt i tyskernes hender. For å disponere flåten ble The Norwegian Shipping and Trade Mis-sion organisert med kontor i London.

D/S ”Agnes”, som nå var under kommando av Nortraship, gikk tilbake til Hong Kong og ble satt inn i risfrakt på kinakysten.De lastet ris i Bangkok i Thailand og Saigon i Vi-etnam. I Bangkok ble passet stemplet 10.oktober 1940 og ble gjort gyldig til oktober 1941. Han hadde nå vært ute over to år, og kontrakten med Saanums rederi var gått ut, men på grunn av krigen i Europa var det umulig å vende hjem.

NORTRASHIP

Etter krigsutbruddet i Europa seilte D/S Agnes mye mellom Saigon og India med ris og forskjellig stykkgods. De var innom flere byer i India. Calcutta, Bombay og Madras. På en av turene fraktet de tusenvis av taksten fra Bijapur i India. Takstenene skulle fraktes til Singapore og ble lastet løst i rom-met, men de lå ikke stødig, så mangfoldige stein ble knust på turen.

På en av turene fra Saigon til Hong Kong hadde de med 8-10 levende okser som skulle til et slakteri. Det var med en kineser som passet dyrene og gav de noe fòr. Men det var rene dyreplageriet. Turen tok 5-6 døgn og monsunvinden kunne lage god sjø oppover langs kinakysten, så dyrene hadde det ikke godt på denne turen. Fra 1941 ble det risfart lenger syd i Chinahavet. De hadde to turer til Manila på Filippinene og de var oppe på øst- og vestkysten av India igjen og til Ceylon (Sri Lanka) i risfart. Oktober 1941 var de innom Singapore igjen. Her ble Gjert Golmans pass igjen fornyet.

1717

Description: Kamikaze attack on the en:USS Missouri (BB-63). About to be hit by a Japanese A6M “Zero” Kamikaze, while operating off Okinawa on 11 April 1945. The plane hit the ship’s side below the main deck, causing minor damage and no casu-alties on board the battleship. A 40 mm quad gun mount’s crew is in action in the lower foreground. The photographer has been identified as Seaman Len Schmidt.

Source: U.S. Naval Historical Center Photograph

JAPAN SLÅR TIL JAPAN SLÅR TIL

I største hemmelighet forberedte Japan høsten 1941 sitt angrep mot de amerikanske, britiske og nederlandske styrker, støttepunkter og territorier i det fjerne østen. Den britiske etterretnigstjeneste observerte ingen påfallende japansk aktivitet som kunne indikere at noe var i gjære. Skipsfarten gikk som normalt. De norske linjer på Kina-kysten fort-satte seilingene mellom Hong Kong, Bangkok og Singapore med stykkgods, ris, salt og kinesiske dekkspassasjerer, og norske tankskip var et vanlig syn i Palembang og andre oljehavner. Men frykten for at Japans sterke sjømakt skulle bli kastet inn i krigen mot de allierte var hele tiden til stede.. I no-vember ankom de engelske slagskipene ”Prince of Wales” og ”Repulse” til Singapore som en advarsel til Japan om å holde seg i ro. Japan angrep Perl Harbor 7 desember 1941. Sam-tidig dukket sterke invasjonsstyrker opp utenfor Malaya og Filippinene. Krigen i det fjerne Østen var i gang, og tapskurven over norske skip steg øyeb-likkelig bratt.På denne tiden seilte D/S ”Agnes” på India og Cey-lon. Denne dagen lå skipet i Rangoon i Burma som på den tiden var engelsk koloni. 7.desember var de lastet ferdig og hadde fått om bord engelsk los. Men så kom meldingen om Japans angrep på USA og avreisen måtte utsettes. Kysten og farvannet var ikke lenger sikkert, japanske fly og marinefartøy var på tokt.I Hong Kong lå M/S Hai Lee, med kaptein Johan L.A. Nilsen, seilklar da nyheten om det japanske angrepet på Pearl Harbor ble kjent. Dette skipet dro Gjert Golman ut med etter krigen fra Rotterdam til Østen. Kaptein Nilsen forsto at det bare var et tidsspørsmål før Hong Kong ble tatt og besluttet å sette kurs for Manila. Reisen dit forløp vel, men i Manila var det kaotisk. Omkring 200.000 tonn alli-erte skip hadde fått ordre om å ta seg sydover gjen-nom Suluhavet og Makassarstredet, for japanerne hadde allerede begynt bombingen av Manila. Hai Lee fortsatte derfor sydover og nådde Singapore der lasten ble losset i juledagene.Hong Kong falt juledagen.

JAPANS INVASJONJAPANS INVASJON

Utenfor landstigningspunktene omtrent midt på Malakka-halvøyas østkyst lå japanske ubåter forhåndspostert med front mot Singapore der de britiske slagskipene var stasjonert. En annen ja-pansk dekningsstyrke bestående av to slagskip, tre kryssere og åtte jagere manøvrerte den 8. desember mellom invasjonsflåten og trusselen fra Singapore. Invasjonsflåten nærmet seg land den 7. desember uten at noen hadde oppdaget den.

1818

Slagskipet HMS Repulse

HMS PRINCE OF WALESOfficial U.S. Navy Photograph, now in the collections of the National Archives.

Det innebar at overraskelsesmomentet ville gi full effekt under landstigningen den følgende dag.Slagskipene ”Prince of Wales” og ”Repulse” lå i Singapore. De gikk nå ut Malakkastredet og ut i Javasjøen for å beskytte skipsfarten og kjempe mot japanerne, men fire dager etter angrepet på Pearl Harbor ble de angrepet av de beryktede selvmords-flyene ”Kamikaze” og ble senket begge to. Mot slutten av desember 1941 hadde Japan ero-bret herredømmet over kystlinjen på begge sider av Nord-Malaya, Nord-Borneo, Filippinene og derfra langs ekvator østover til Gilbertøyene. De allierte var påført det ene militære nederlaget etter det annet, enkelte av katastrofal karakter. Tapet av slagskipene ”Prince of Wales” og ”Repulse” rystet verden. Ingen undervurderte lenger Japans militære styrke. De truet allerede Singapore, Nederlandsk Ostindia, øyene i Stillehavet og til og med Australia.

“AGNES” I FARLIG FARVANND/S ”“AGNES” I FARLIG FARVANND/S ”

Agnes” ble liggende i Rangoon helt til over julen 1941. Men like over nyttår 1942 kunne de legge ut igjen med kurs for Singapore.Krigsutbruddet gjorde det umulig å holde den van-lige kursen til Singapore. De måtte legge kursen syd for Sumatra og gå opp gjennom Sundastredet. Hit passerte de midt på natten. Skipet gikk mørklagt med slukte lanterner, redselen for å bli oppdaget av fienden var overhengende. Midt i Sundastredet ble plutselig nattestillheten brutt av en ropert som praiet dem opp. De ble bedt om å gi seg til kjenne med skipets navn og nasjonalitet. Stemningen sank om bord. De var sikre på at de var oppdaget av fienden. Men heldigvis var det et lite hollandsk marinefar-tøy som var på patrulje. De slapp videre og seilte gjennom Javasjøen mot Singapore. De kom sydfra mot Singapore. Ved middagstid neste dag, da de passerte noen av de små øyene i innløpet til byen, dukket plutselig et stort japansk bombefly opp rett forut. Det gikk lavt, det japanske røde og hvite kjen-nemerket under vingene var helt synlige. Like over skipet slapp det flere bomber, og disse eksploderte bare ei halv nautisk mil akter for skipet. Heldigvis for D/S ”Agnes” og besetningen var målet for bombefly-et et tankanlegg på en av øyene de nettopp hadde passert. De ankom Singapore uskadd, men med nervene på høykant. Mens de lå i Singapore hadde japanerne flere flyraid mot denne viktige strategiske byen. De fikk losset skipet og kom seg ut fra Sin-gapore og satte kursen mot Sundastredet og videre mot Bombay.

1919

M7T ERLING BRØVIGBilde mottatt fra Roger W. Jordan for inkludering på dette nettstedet (fra hans egen samling).

M/T Elsa Fra Bjørn Milde’s postkort samling

M/T HERBORGbilde fra Historisk institutt, MAN B & W Diesel, København - (se også museumets nettside).

2020

Singapore

TRUSSELEN I DET INDISKE HAVTRUSSELEN I DET INDISKE HAV

D/S ”Agnes” gikk nå opp til Bombay i India. Her ble de liggende ganske lenge og ventet på ordre fra Nortraskip. 1.styrmann Louis Tønnesen omkom da de lå her. Byen var mørklagt og han ble påkjørt av en bil nede i byen. Gjert Golman måtte nå overta som 1. styrmann om bord i ”Agnes”.

Grunnen til at ”Agnes” måtte forholde seg rolig i Bombay var Japans offensiv i det Indiske hav. Den 8.mars rykket de inn i Rangoon, og den 23. mars okkuperte de Andamanøyene i Den bengalske bukt. Japans territoriale krigsmål var dermed nådd og flåtens oppgaver i forbindelse med det avsluttet.Sterke japanske sjøstridskrefter var disponible til an-dre offensive oppdrag. Admiral Nagumo og Ozawa ventet da heller ikke lenge med å ta initiativet. Den 31. mars satte Nagumo kurs for Ceylon med en styrke sammensatt av fem hangarskip, fem slagskip, tre kryssere og åtte jagere. Samtidig stakk Ozawa til sjøs med ett hangarskip, seks kryssere og fire jagere mot Indias østkyst.. Japanske ubåter hadde lenge vært i virksomhet i Den bengalske bukt.

Morgenen 5.april gikk alarmen i Colombo. Fors-varets 42 jagerfly gikk på vingene og tok opp kam-pen, men Nagumos hangarskip hadde sendt av sted nesten 130 fly, og disse brøt uten vanskeligheter gjennom forsvaret. Fra 7000 fot stupte bombeflyene mot havnen og angrep med bomber og mitraljøseild, og til slutt fulgte et bomberegn fra stor høyde før flyene trakk ut til havs igjen.

SINGAPORE FALLERSINGAPORE FALLER

Fra slutten av januar 1942 ble Singapore lagt un-der stadige og tunge japanske flyangrep. Den store marinebasen sluttet å fungere. Fra 3.februar ble fly-bombardementet konsentrert om skipsfarten i havn og innseiling, og den 9. februar erobret japanerne et brohode på øya. Tre dager senere forlot de siste skip Singapore med alle de europeere som ikke trengtes til forsvar av selve festningen.Situasjonen i området var kaotisk.

Den 14. februar ankom ”Hai Lee” Tanjong Priok, Batavia fra Singapore med 150 overlevende fra ”Prince of Wales” og ”Repulse”. Havnen var overfylt med skip som ventet på seilingsordre og eskorte. I løpet av denne uken i februar avgikk 14 konvoier for Columbo eller Australia.

Hit kom også M/T ”Erling Brøvig”, ført av kaptein Rudolf V. Jacobsen. Dette tankskipet var fra Far-sund og Gjert Golman møtte det igjen da de an-kom Freemantle senere på året. Det var en båt på 14820 t.dw og bygd i 1937. ”Erling Brøvig” var sendt i konvoi 30. januar 1942 fra Melbourne til Palembang på Sumatra for å hente olje. Fire av tankskipene i denne konvoien var norske; ”Erling Brøvig”, ”Elsa”, ”Seierstad”, og ”Herborg”. Den 9. februar seilte konvoien opp Musielven som fører gjennom mangrove-sumpene inn i landet til Palem-bang.

Innen alle skip var fullastet kom det melding om et japansk angrep, og skipene fikk ordre om å seile. Fredag 13. februar var kon-voien kommet ut av Bankas-tredet med kurs for Batavia da åtte japanske fly gikk til angrep. En bombe traff Erling Brøvig akter og det brøt ut brann. Det ble gjort stor skade i maskinrommet og styremekanismen sviktet. Men ingen var skadet og brannen ble slukket. Besetningen rigget til et nødror og skipet klarte å fortsette til Batavia. Erling Brøvig ble med den siste konvoien fra Batavia til Free-mantle hvor skadene ble reparert.

Den 15.februar 1942 kapitul-erte Singapore.

2121

D/S Fin

NESTEN TORPEDERTNESTEN TORPEDERT

I det sørlige middelhavet seilte på denne tid et halvt hundre norske skip. De var sysselsatt på kysten av Australia og fulgte ruter som lå godt i le av de egentlige krigssoner i Stillehavet, der Japan og USA sloss om overtaket. Japanske ubåter viste ikke det samme initiativet i handelskrigen her som de tyske la for dagen i Atlanterhavet, men viktige handelsskip ble likevel eskortert. Japanerne var langs kysten av Australia og de opererte med små enmannsubåter som kunne ta seg helt inn i havnene. Gjert Golman fortalte at en av disse ubåtene er utstilt på kaia I Sydney.

D/S ”Agnes” avgikk Sydney den 4. mai 1943 i en konvoi sammen med D/S ”Fingal” (3450 t.dw. bygd 1923. B. Ramsøe, Stavanger) og flere andre skip med kurs for Port Darvin. Konvoien ble eskortert av en amerikansk jager. D/S”Fingal” ble ført av skipper Jan Richardsen. Kl. 3.35 natt til 5. mai ble konvoien oppdaget av en japansk ubåt. Den klarte å unngå jageren og sendte en torpedo av sted. Han traff ”Fingal” i babord akterskip og straks etter med torpedo nummer to i maskinrommet. Skorsteinen og aktermasten ramlet ned, dekket ble sprengt opp og syv mann mistet livet i eksplos-jonen. Flere av besetningen ble blåst over bord, resten hoppet til sjøs, for ”Fingal” gikk ned på minuttet. Flytebøyene fra lasten kom opp og hjalp til å holde de overlevende over vann til jageren kom til unnsetning. Den hadde det travelt med å lytte etter ubåten og slapp noen synkeminer, men uten resultat. To timer senere fisket den 19 mann opp av sjøen og lette i 10 timer etter dem som var savnet. Jager-en og resten av konvoien gikk inn til Newcastle der syv sårede ble sendt til hospital. 12 mann omkom da ”Fingal” ble torpedert.

MED KURS FOR AUSTRALIAMED KURS FOR AUSTRALIA

Sommeren 1942 forlot de Bombay og gikk til Co-lombo på Ceylon (Sri Lanka). Her lastet de Kopra (kokosnøtter i sekker) og kokosolje i fat for Australia, en reise på 10 –12 døgn. De forlot Colombo sam-men med D/S ”Marosa” (2350 t.dw. bygd 1925. Karl Bruusgaard, Drammen) og ble eskortert av en engelsk destroyer. Etter 2 døgn heiste destroyeren signalflagg om at den returnerte og ønsket ”Agnes” og ”Marosa” lykke til videre på turen. De to skipene gikk så alene ned til Freemantle og ankom i septem-ber 1942.

Her ble skuta rigget med en 3 tommers kanon akter og et maskingevær på hver broving. De fikk om bord 2 australske marinegaster som hadde ansvaret for kanonen og til å lære opp mannskapet i bruk av skytsen om bord. Kanonen akter kunne også brukes som luftskyts og mannskapet hadde stadig skyteøv-elser. Den måtte betjenes av tre mann, en sider-ette, en høyderetter og en til å fyre av.

De fikk også om bord en australsk telegrafist. D/S ”Agnes” fikk om bord fullt radiotelegrafiutstyr med sender og mottaker. Normalt hadde ikke skip på un-der 3000 tonn radiotelegraf om bord. Men slikt utstyr ble nå montert på de fleste fartøy som seilte under Nortraship.

Lasten de hadde med fra Ceylon fikk de ikke losset i Freemantle. Kopraen og kokkosoljen skulle til en såpefabrikk. De fikk først ordre om å losse i Mel-bourne, men da de ankom havna fikk de ordre om å seile videre til Sydney. Her fikk de tilslutt losset lasten.

I 1942 fikk skuta også montert et antimagnetisk sys-tem, et såkalt ”degaussing” system. Det ble trukket en elektrisk ledning langs rekka rundt hele båten og denne ledningen var antimagnetisk og skulle støte bort de magnetiske minene.Kinamannskapet ble etter hvert vanskelig å ha med å gjøre, så det ble skiftet ut med norsk og australsk mannskap.

Under resten av krigen gikk de i frakt på østkysten av Australia i konvoi mellom alle byene, Melbourne, Sydney og Brisbane. De fraktet alt mulig av gods. En tur fraktet de poteter i sekker fra Tasmania til Sidney. De var også helt oppe i staten Queensland.

FAKTA FRA PASSET This passport is hereby made valid until 8th Desem-ber 1945. Royal Norwegian Consulate, Melbourne 8/12/43ngal

Sydney Foto: Rodney Haywood.

I 1943 lå ”Agnes” i Melbourne. Alle byene i Australia var mørklagt under krigen så det kunne være skum-melt å bevege seg ute i mørket. 3.maskinist Tomas Frøsland fra Mandal led samme skjebne som Louis Tønnessen, han ble påkjørt og omkom.

2323

M/T Salamis Roger W. Jordan collection..

D/S Bollsta - AG.Foto

D/S NorlomPicture prepared for Wikipedia by Keith Edkins in April 2004

SKJEBNEN TIL D/S “LOM”SKJEBNEN TIL D/S “LOM”

Klokken 18.40 den 25.1 1943 ble D/S ”Lom” an-grepet utenfor Linney Head. Flyet, en He 111, ble ikke plottet av varslingsstasjonen i land før det steg over ”Lom”. Seks bomber sendte vannkaskader opp rundt skipet, men bortsett fra litt overbords rampon-ering seilte ”Lom” uanfektet videre.

Men 2. desember 1943 ble ”Lom” senket på havna i Bari, Italia.Bari var en av de viktigste forsynings-havnene og tjente samtidig som en fremskutt base for lette al-lierte sjøstridskrefter . Natt til 3. desember klarte tyske fly å tilføye den allierte skipsfart et alvorlig slag.

Fem av skipene på Bari havn var norske; ”Bolsta” ”Norlom” ”Vest” ”Lom” og ”Salamis”. Sigurd Hegge-lund på Bolsta rapporterte: ”Kl. 19.15 kom tyske fly over havnen. Det ble slått alarm og kanonene ble bemannet. Første fly kom og droppet lysbomber, og etter kom bombeflyene. Vi åpnet ild fra 12 punds kanonen, to Oerlikon maskinkanoner og en dobbelt Colt. Vi kunne ikke se noen fly, så vi skjøt etter lyden og i den retning kanonene i land viste. Vi skjøt også på lysbomber som tyskerne droppet.. Det ble droppet flere bomber rundt omkring i sjøen, noen var uhyggelig nær sku-tesiden. Så plutselig var det en forferdelig eksplos-jon på styrbord side av oss. Det var ”Lom” som var truffet. Et regn av splinter ble slengt over oss, og så var det enda en eksplosjon. Denne gangen var det oss som ble truffet.”

Det egentlige hendelsesforløpet var vanskelig å rekonstruere, men en forholdsvis liten tysk flystyrke på 20 fly i flere puljer og i stor høyde hadde lykkes å treffe et ammunisjonsskip, og det var dette som anrettet tragedien da det sprang i luften midt inne mellom skipene som lå tettpakket til ankers. Olje og bensin fra et tankskip ble antent og spredte seg raskt over havnen, giftgasskipet sprakk og slapp løs sin farlige last, båter og flåter fra 17 sunkne skip kjempet seg til lands gjennom flammer og død-bringende luft. Over 1000 mennesker satte livet til enten om bord eller senere på hospital. De fleste var sjøfolk.

D/S ”Lom” under kommando av kaptein Karl Neps-tad, gikk totaltapt. Annen styrmann Per Rolseth og en kanadisk fyrbøter ble drept om bord, og lemper Malfred Larsen døde på hospitalet 16.desember.Det gikk rykter om redselsnatten i Bari lenge et-terpå. Mange mente at det var begått en utilgivelig feil fra havnemyndighetenes side ved å la så mange skip med så farlig last ankre så kloss i hverandre i en havn så nær fronten.

2525

On the night of December 2, 1943, German Junkers Ju 88 bombers attacked the port of Bari, which was a key supply center for Allied forces fighting their way up the Italian peninsula. Several Allied ships were sunk in the overcrowded harbor, including the U.S. Liberty ship John Harvey, which was carrying mustard gas, mustard gas was also reported to have been stacked on the quayside awaiting transport. The chemical agent was intended for use if German forces initiated chemical warfare. The presence of the gas was highly classified, and authorities ashore had no knowledge of it. This increased the number of fatalities, since physicians — who had no idea that they were dealing with the effects of mustard gas — prescribed treatment proper for those suffering from exposure and immersion, which proved fatal in many cases. Because rescuers were unaware they were dealing with gas casualties many additional casulalties were caused among the rescuers by con-tact with the contaminated skin and clothing of those more directly exposed to the gas.

On December 2-1943 she was in Bari, where sev-eral tankers, ammunition ships and supply vessels were at anchor with much needed supplies for the allied armies for their advance up the Italian main-land. The Liberty ship John Harvey (captain Know-les) had a cargo of liquid mustard gas bombs, (in case the enemy should resort to chemical warfare) and was guarded by a unit of the 701st Chemical Maintenance Company. In addition to Norlom, which had not yet unloaded her cargo of coal, the Norwe-gian Bollsta, Vest, Lom and Salamis were present. About 20 enemy aircraft attacked and one of the ammunition ships was hit and blew up (John L. Mot-ley), starting the domino effect of events, with one ship after another catching on fire. The end result was thousands of deaths, many injured and suffer-ing from the effects of the mustard gas. At least 17 ships were sunk. The external websites that I’ve linked to below will have more information - see also the link to Bollsta, where a list of ships sunk and/or damaged is available.

Heinkel He 111

Junkers Ju 88

Fra Bari. Bilde fra Wikimedia Commons

M/S Lidvard Lista fyr

PÅ HJEMVEI ETTER 7 ÅRPÅ HJEMVEI ETTER 7 ÅR

D/S Agnes lå i Sydney i 1945 da Japan kapitulerte. Det viktigste for alle nordmenn som hadde seil ute under krigen var nå å komme hjem til Norge fortest mulig. Flere av mannskapet på ”Agnes” fikk plass på en av Wilhelmsen båter, M/S Tai Yang (9886 t.dw. bygd 1929). Det var en lastebåt som også hadde passasjerlugarer. Det var 10 – 12 sjøfolk som endelig kunne sette kursen hjemover. Fra ”Agnes” gikk Gjert Golman og Chiefen Simon Karlsen Li fra Holum om bord. Han hadde stått om bord i ”Agnes” helt fra Saanum kjøpte skipet i 1936.

Med ombord var også en 1.maskinist og en styr-mann som hadde vært om bord i M/S Lidvard (9300 t.dw. bygd 1939, L.Kloster, Oslo). Det var 1.maskin-ist Smørdal fra Bergen, og styrmann og telegrafist Alf Henriksen fra Randøyane som senere ble los i Kleven. Historien om ”Lidvard” ble senere kjent som ”Flukten fra Dakar”. 27.juli 1941 klarte ”Lidvard” å stikke fra Dakar i Fransk Vest Afrika hvor det sammen med en rekke andre allierte skip lå internert. Under påskudd av motorvedlikehold fikk maskinsjefen om bord tilla-telse til å låne startrørene. I all hast laget maskin-folkene kopier som ble levert tilbake. Like over mid-natt gled ”Lidvard” ut av havnen i Dakar og dagen etter ble skipet ekskortet av et britisk marinefartøy til Freetown i Sierra Leone.

Gjert Golman fikk en lang hjemreise fra Australia til Norge. 30.november 1945 la M/S Tai Yang ut fra Sydney med kurs for Antwerpen. Hit ankom de 30.desember etter en sjøreise på 30 døgn. 5.januar 1946 dro de videre fra Antwerpen med en båt fra Bergenske dampskipsselskap til Norge. 8.januar 1946 er passet stemplet innreise i Sta-vanger. Da hadde Gjert Golman vært ute sammen-hengende i 7 år. Kontrakten da han mønstret var på 2 år.

2626

Fakta fra passet30.nov. 1945 ble det gitt utreise tillatelse til Norge fra Passport officer, Sydney.30.12.1945 ble passet stemplet i Antwerpen. 31. desember ble passets gyldighet forlenget til 31.desem-ber 1946 av Conulat Gènèral Royal de Norwège i Antwerpen.5/1-1946 skrev generalkonsulen i passet ”Bæreren av dette pass reiser hjem i henhold til prov.anordn av 21/7 –44Den 8.januar 1946 er passet stemplet innreise i Stavanger.

2727