RLE

JULETENTAMEN

2012

KRISTOFFER N. HAVN

 2  

INNHOLD Forord side 2 Hellige skrifter side 3 Frelse side 8 Gud i verdensreligionene side 10 Verdensreligionene sammenlignet med livssynshumanisme side 14 Kilder side 15

FORORD Denne oppgaven er en ”juletentamen” i RLE-faget, i 10. klasse på Tau Ungdomsskole. Denne oppgaven er ikke ett hundre prosent lik den oppgaven som ble levert inn. Oppgaven tar for seg likheter og ulikheter innenfor de fem verdensreligionene; kristendom, jødedom, islam, hinduisme og buddhisme. Dere står fritt til å bruke dette dokumentet som en kilde i en lignende oppgave, men jeg tar ikke noe ansvar for det som faktisk står i dokumentet. Jeg har henvist til mine kilder i slutten av dokumentet, og vil anbefale alle som får en lignende oppgave om å sjekke disse.

  3  

HELLIGE SKRIFTER

Vi begynner med Bibelen, den hellige boken i kristendommen. Ordet Bibelen stammer i fra det greske ordet biblia som betyr bøker. Bibelen er delt inn i to hoveddeler, Det gamle testamentet og Det nye testamentet. GT er nesten identisk med de jødiske hellige skrifter. Opprinnelig ble GT delt inn i tre deler, Tora, Nebiim og Ketubim. Dette betyr henholdsvis loven, profetene og skriftene. NT inneholder det som beskrives som de kristne skrifter. NT er skrevet i de to første århundrene etter Kristus. Bibelen inneholder skrifter i mange forskjellige sjangre. Man finner både poesi og profetier i Bibelen, den inneholder også lovtekster og historie. I protestantisk kristendom deles Bibelen inn i to testamenter, 66 bøker, 1189 kapitler og 31173 vers. Oppdelingen av Bibelen er ikke å finne i de opprinnelige tekstene, men senere har det vært behov for å henvise mer nøyaktig til steder i tekstene. Bibelen består av 66-73 bøker, avhengig av trosretning. Bibelen er den boken i verden som er oversatt til flest språk. Pr. 31. desember 2008 var hele Bibelen oversatt til 451 språk. Forskjellige deler av Bibelen var oversatt til 2479 språk.

Den hebraiske bibel, Tanakh, er nesten identisk med kristendommens GT. Tanakh inneholder 39 skrifter, opprinnelig skrevet på hebraisk, hovedsakelig for hebreere. Ordet Tanakh er et initialord, og består av initialene til de tre forskjellige inndelingene av skriftene; Tora, Nebiim og Ketuvim. Initialene danner ordet TaNaKh. I den jødiske tradisjonen ble de fem Mosebøkene delt inn i 54 ukentlige avsnitt. Disse ble lest høyt hver sabbat. Inndelingen skjedde rundt 400-tallet f.Kr. Toraen, loven, er grunnlaget for jødenes religiøse regler. Toraen består av de fem Mosebøkene. Toraen beskriver tre perioder i forholdet mellom mennesket og Gud. Første Mosebok 1-11 inneholder en beskrivelse av menneskets generelle historie. Man finner både skapelsen, syndefallet og menneskets forfall etter dette i den Første Moseboken. Det er også i første Mosebok at Abraham blir valgt til stamfar for folket. I de fire siste Mosebøkene fortelles historien om Moses, hans liv i Egypt og om utvandringen fra Egypt. Toraen, loven, slutter Moses død. Nebiim, som betyr “profetene”, inneholder det som man ofte henviser til som de historiske skriftene i Bibelen. I Nebiim finner man beskrivelser av dommertiden, opprettelsen av monarkiet i Israel. Man kan lese om delingen i to kongeriker og

 4  

profeter, som på vegne av Gud advarer og dømmer kongene og folket i Israel. Skriftene blir avsluttet med babylonernes erobring av Juda. I jødisk tradisjon deler man Nebiim inn i åtte bøker, denne inndelingen er ikke vanlig i norske bibler. Bøkene er som følger: Josva, Dommerne,

Første og Andre Samuelsbok, Første og Andre Kongebok, Jesaja, Jeremia, Esekiel, Tolvprofetsboken. Tolvprofetsboken inneholder de tolv små profetene Hosea, Joel, Amos, Obadia, Jona, Mika, Habakkuk, Sefenia, Nahum, Haggai, Sakarja og Malaki.

En rabbiner leser i de hellige skrifter. (Foto: Scanpix)

Ketuvim, på norsk “skriftene”, er elleve bøker skrevet av forskjellige forfattere. Disse bøkene inneholder den israelittiske visdomslitteratur. Ifølge rabbinsk tradisjon er mange salmer skrevet av David. Kong Salomo skal ha skrevet Høysangen i sin ungdom, Ordspråkene rundt midten av sitt liv og Forkynneren da han ble eldre. Ruts bok er den eneste bibelske bok som omhandler en ikke-jøde. Fem av bøkene, kalt for Megilot, eller på norsk “De fem skriftruller”, blir lest opp under de jødiske festene. Høysangen blir lest ved påske, Ruts bok blir lest ved shavuot, Klagesangene blir lest ved tisha

b’av, Forkynneren ved sukkot og Esters bok blir lest ved purim.

I Islam finner man Koranen, som er det sentrale religiøse skriftet i religionen. Koranen regnes som Allahs bokstavelige og uforandrede ord. Ordet Koran betyr resitasjon og selv om Koranen kalles en bok, referer muslimer generelt til ordene og budskapet i abstrakt form, ikke i form av en bok. De fleste moderne sekulære akademikere er enige i at dagens Koran i hovedsak er lik den Koranen som ble samlet et drøyt tiår etter Muhammeds død i år 632.

  5  

Teksten i Koranen er ikke organisert kronologisk i den rekkefølgen Muhammed skal ha mottatt åpenbaringen. Koranen er organisert etter lengden på suraene, eller kapitlene, de lengste er plassert først i Koranen og de korteste kommer sist. Allikevel har tekststudier resultert i at i dag er det etablert en kronologi som oppgis i en del utgaver av Koranen. Muslimer behandler Koranen med stor respekt. De utfører den rituelle rensingen, som også blir brukt før bønn, før de rører den. De fleste muslimer kan deler av Koranen utenat, noe som er nødvendig for å utføre bønnen riktig. I følge muslimsk tro er det bare den originale arabiske Koranen som er Allahs perfekte åpenbaring. De mener at oversettelser ikke vil være fullstendige på grunn av feiloversettelser og mangel på ord i visse språk. Oversettelser mangler også den rytmen som eksisterer i originalen. Derfor blir oversettelser ofte ikke kalt for “Koranen”, de blir heller kalt for “Tolkning av meningen i Koranen” eller lignende. Muslimer ser på Koranen som profeten Muhammeds profetiske mirakel.

Svensk oversettelse av Koranen.

I hinduismen finner vi et stort antall hellige skrifter. Mange av disse er flere tusen år gamle. Skriftene deles inn i to kategorier: Shruti, eller de som har blitt åpenbart, og smriti er de som huskes. I utgangspunktet er Vedaene regnet som shruti, mens Mahabharata, Ramayama og puranaene er regnet som smriti. Det vil si at de sistnevnte er regnet som menneskeskapte, selv om noen hinduer mener Mahabharata er en åpenbart tekst. Noen retninger innenfor hinduismen regner også flere av purana-tekstene som åpenbarte.

Vedaene, her oversatt til engelsk.

De eldste skriftene i hinduismen er Vedaene. Vedaene består av fire store samlinger med hymner, Rigveda, Ajurveda, Atharveda og Samaveda. I de vediske hymnene skildres dyrkelsen av guder, gjennom ni ritualer der ilden og offeret står sentralt. Vedaskriftene danner et felles trosgrunnlag for alle hinduister. De fire klassene av Vedaskrifter har blitt overfør muntlig fra lærer til elev. Senere har disse hver for seg blitt tillagt kommentarer som igjen deles inn i tre klasser med ulik autoritet. Disse klassene heter brahmanaer, aranyakaer og upanishader. Det viktigste filosofiske systemet basert på Vedaene er vedanta. Vedanta finnes igjen i flere versjoner. Viktig for hinduer er det store fortellingene Mahabharata og Ramayana. Disse fant sin

 6  

form i de siste århundrene før Kristus, og de inneholder mange fortellinger og legender om mytologiske skikkelser og dagligliv i prehistorisk tid. Tekstene omfatter også lange filosofiske refleksjoner, fremstillinger av hinduismens

grunnbegreper, samt forklaringer av moral og samfunnsorden. Den mest kjente hellige teksten i hinduismen er i følge Wikipedia Bhagavadgita. Denne teksten er en del av verket Mahabharata.

Buddhismen har ingen gud, men hellige skrifter leser man uansett. (Foto: Tenzin Chopak)

Buddhismens hellige tekster oppstod da det var behov for å samle de muntlige tradisjonene etter Buddhas død. I skriftene finner vi også den praksis munkene skal følge. I følge tradisjonelle fremstillinger begynte prosessen allerede under det første rådsmøtet i Rajagrha. Tekstene ble skrevet ned på språket pali, som er et klassisk indisk språk.

De eldste tekstene i buddhismen er Tipitaka, dette betyr “de tre kurvene”. Disse regnes som kanon innenfor Theravãda-skolen. Tekstene er mange og lange, noen utgaver er på over 20 000 sider. Som navnet tilsier består denne tekstsamlingen av tre deler: Første delen heter Vinaya pitaka. Denne delen inneholder de disiplinære skriftene,

  7  

altså klosterreglene. Man finner også historier om hvordan disse reglene oppstod. Andre delen heter Sutta pitaka. Her finner vi skrifter om Buddhas ord og gjerninger. Denne delen er igjen delt inn i fem deler. Abhidhamma pitaka er den tredje delen. Her står læresetninger og filosofiske skrifter. Tekstene er et resultat av langvarige bearbeidelser og redigeringsarbeid. “Samtaleskriftene” mellom Buddha og disiplene hans regnes ofte for å være blant de eldste av tekstene, mens “Læresetningene” hører til det yngre siktet. Det finnes også mange andre buddhistiske skrifter på forskjellige språk. Noen viktige skrifter er “Kong Milindas spørsmål” og

“Veien til renhet”. Sistnevnte er skrevet av Buddhagosa i det 5. århundre, mens den første er skrevet i det 1. århundret. I Mahayanabuddhismen er det mange autorative tekster, særlig i kinesisk og japansk tradisjon. Hjertesutraen, Diamantsutraen og Lotussutraen er eksempler på dette. Tradisjonell memorering og resitasjon av tekstene er fortsatt viktig i dagens buddhisme. Tekstene i buddhismen er utformet for å høres, derfor er de sterkt preget av gjentagelser og standardiserte uttrykksformer. Opprinnelig ble de hellige skriftene i buddhismen skrevet på palmeblad, og slike er fortsatt i bruk mange steder.

 8  

Frelse

I kristendommen tror man at Jesus Kristus åpnet veien til himmelen.

I kristendommen finnes det flere syn på frelse, alt etter hvilken kristen trosretning du ser på. Frelsesforståelsen i den protestantiske kirken kalles forensisk frelseforståelse. Dette kommer av latin forum som i denne sammenhengen betyr rettssal. I dette synet betyr frelse at mennesket står anklaget for sin synd, men frikjennes for straff ved at Gud lar nåde gå for rett. Frelsen innebærer ingen endring av naturen til mennesket, det er og forblir syndig og henfallen til det onde, men samtidig rettferdiggjort ved troen. Det er altså menneskets juridiske status som er endret i og med frelsen. Frelsens gave er syndenes forlatelse, frikjennelse fra straff og samfunn med Gud gjennom Jesus Kristus og evig liv

hos Gud i himmelen. Frelsen tilregnes ved troen, og ved troen alene. Den rettferdiggjørende tro er imidlertid ikke noe mennesket kan oppnå selv. Troen er ikke en frelsende gjerning, men en forutsetning for at frelsen skal kunne oppnås.

Troen er ene og alene Guds verk, gitt til mennesket gjennom å bli kalt av Den hellige ånd. Ved kallelsen vekkes angeren og erkjennelsen av skyld, og anklaget av sin samvittighet drives mennesket til Gud som tilregner det den rettferdighet Kristus vant hos Gud gjennom sitt fullkomne offer på korset.

Simul  justus  et  peccator  –  samtidig  synder  og  rettferdig  

Martin  Luther  

  9  

I katolsk kristendom forstås ikke frelse som en juridisk akt. Frelsen forstås mer som en helningsprosess som først er fullbyrdet når Jesus er “alt i alle”, og all ondskap og synd er utslettet. Frelsen er ikke en transaksjon mellom Faren og Sønnen som skjer over eller uavhengig av det menneskelige, men noe Gud gjennom Den hellige ånd utfolder i mennesket. Frelsen er Guds suverene gjerning alene, men mer enn å være en juridisk frikjennelse fra dom, ses frelsen som noe som utvirker noe konkret i mennesket og

setter det i stand til å gi Gud sin tilslutning. Fra protestantisk hold hevdes det at mennesket da forsøker å erverve Kristi rettferdighet gjennom sin egen gjerning, og at den da ikke lenger tilregnes ved Guds nåde alene. Fra katolsk hold avvises det at dette synet legger til eller trekker noe fra som gjør Kristi offer utilstrekkelig. Menneskets gjensvar er i seg selv utvirket av Guds nåde og er en virkning av frelsen. Synet på rettferdiggjørelsen er ett av de store stridspunktene mellom den katolske kirken og de protestantiske kirker.

I jødedommen finner vi ikke noe som konkret kan kalles frelse. Jødene tror derimot at den eneste måten mennesket kan komme nærmere Gud, altså å bli frelst, er ved å leve etter hans regler og lover, og ved å gjøre gode gjerninger.

I den muslimske troen er troen på dommedag sterk. Dette er dagen muslimer tror Allah vil vekke alle mennesker fra de døde og holde dem ansvarlig for deres handlinger i livet. Alle mennesker vil da bli sortert, enten vil de slippe inn i paradis eller så blir man dømt til helvete. I islam tror man ikke at helvete nødvendigvis betyr evig fortapelse, og det er splittelser blant muslimer om hvorvidt noen vil bli dømt til helvete for evig tid. I islam tror man heller ikke at noen fortjener å komme inn i paradis, uansett hva deres handlinger på jorden har vært. I følge islam er ingen mennesker perfekte, og ingen kan kreve å få komme til Allahs rike. Evig frelse avhenger av Allahs barmhjertighet, og Allahs barmhjertighet blir beskrevet som uendelig.

I hinduismen er frelsen å frigjøres fra det evige kretsløpet. Det er tre veier til frelse. Frigjøringen eller frelsen kan oppnås gjennom meditasjon eller ved askese. Askese er gresk og betyr “øvelse”, og ordets betydning er å øve seg i noe. Et

eksempel er å øve seg i en levemåte eller et levevis. Mange av de filosofiske hinduistene trekker seg tilbake fra verden for å løsrive seg fra alt som finnes av begjær, og på denne måten ønsker de å oppnå den endelige frigjøringen eller frelsen. Gjerningenes vei er en annen vei til frelsen, og i gammel tid betydde gjerningene ofrene som prester utførte. Etter som tiden har gått gjaldt gjerningene både den personlige gudsdyrkingen og oppfyllelsen av dine plikter i samfunnet. Den tredje veien til frelse er hengivelsens vei.

I buddhismen finner vi ingen frelse, her er målet å oppnå nirvana. For å forklare nirvana kan man bruke ordet paradis, men dette blir likevel feil da nirvana ikke er en plass du kommer til. Nirvana er en tilstand du oppnår. Ved nirvana vil du oppleve fullstendig lykke og absolutt uendelig kjærlighet. Dessuten vil du få perfekt forståelse.

 10  

Gud i verdensreligionene

I kristendommen tror man at det finnes bare en Gud, men han finnes i flere skikkelser. Denne duen henger over døpefonten i en kirke i Agder.

Kristendommen er en monoteistisk religion. Det vil si at det bare finnes en gud. Denne guden er skaperen av alt som finnes mellom himmel og jord, han er Abrahams, Isaks og Jakobs Gud som beskrevet i Det gamle testamentet. Han er også den Gud som for ca. 2000 år siden åpenbarte seg gjennom sin sønn Jesus Kristus, samt gjennom Den hellige ånd, begge beskrevet i Det nye testamentet. Gud blir i alle kristne trossamfunn sett på som en treenig gud, og også trosvedkjennelsen viser hvor viktig treenigheten er. I den nikenske trosvedkjennelsen forstås Guds vesen som ett og udelelig, men samtidig eksisterer han i tre personer: Faren, Sønnen og Den hellige ånd. Personene i treenigheten skal verken adskilles eller

blandes sammen. I den kristne bekjennelsen kommer det frem at Sønnen og Ånden utgår fra Gud, og de tre er ett og av samme vesen som Faren. Sønnen og Ånden har alltid eksistert samtidig med faren, og som objekt for Farens kjærlighet.

Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, og som vi husker fra avsnittet over vil monoteistisk si at det bare finnes en gud. Bibelkritikere er ikke enige om når monoteismen oppstod i jøde- dommen. Ortodokse og tradisjonelle jøder hevder at dette står i de ti bud. I jødedommen er det heller ikke lov å avbilde Gud i form av bilder eller statuer, som det også

Jeg  er  Herren  din  Gud,  som  førte  deg  ut  av  Egypt,  ut  av  slavehuset.  Du  skal  ikke  ha  andre  guder  enn  meg.  

2.  Mosebok  kap.  20  vers  2-­‐3  (kristen  Bibel)  

  11  

står i Toraen. At Gud er den eneste guden blir understreket i femte Mosebok.

I jødedommen tror man altså på Guds evighet og på Gud som eneste skaper av alt. Gud er dessuten forfatter av verdenshistorien, og dette er selve fundamentet i jødedommen. Å vende seg bort fra denne troen er å vende seg

bort fra Gud, og fra essensen av jødisk tro etter den jødiske forståelsen av de ti bud. Videre blir det krevd at man ikke skal tro på noen annen Gud enn Gud alene. Derfor er dyrking av flere guddommeligheter eller ånder forbudt i jødedommen. Den kristne ideen med at Gud er treenig er derfor sett på som kjettersk i jødisk tro. Som tidligere nevnt er det ikke lov med avbildninger av Gud i jødedommen. Det er heller ikke lov med krusifikser, religiøse tegn og alle malerier eller andre kunstverk som representerer Gud. En skal ikke bøye seg for, eller tjene noe annet vesen eller objekt enn Gud alene.

Muslimer som ber til Allah i en moské.

I islam er Guds navn Allah. Allah har alltid eksistert og vil alltid eksistere. Han er allmektig, han har skapt hele universet og menneskene. Menneskene ble skapt for å ta vare på jorda, samt for å tilbe Allah. Islam betyr “underkastelse” og muslimer tror at

“den som underkaster seg den ene, sanne Gud kalles muslim.”

Hør,  Israel!  Herren  er  vår  Gud,  Herren  er  én.  

5.  Mosebok  kap.  6  vers  4  (kristen  Bibel)  

 12  

I hinduismen ser man på gud som en gud i flere skikkelser. Dette forklares litt nærmere i Vedaen, der det står at “Gud er én, men den kloke tiltaler ham ved forskjellige navn.” Gud kalles for Brahman, dette er en kraft som eksisterer i

alt levende. Alle levende vesener har derfor en del av Brahman i seg. Dette gir alt levende en guddommelig og evig kjerne, dette kalles for atman. Hinduene ser også på gud som både han og hun.

Buddhister har ingen gud, derimot har de Buddha.

I buddhismen finnes ingen konkret gud. Derimot har vi Buddha, som var en historisk person som levde for ca. 2500 år siden. Buddha var egentlig en indisk prins, og han levde et luksuriøst liv i palasset. Han hadde ikke opplevd smerte eller utrygghet, så det kom som et sjokk på ham

den dagen han forstod at sykdom og død når som helst kunne sette en stopper for han fantastiske tilværelse. Han begynte å stille seg selv spørsmål og å søke etter.

Han kommer til slutt frem til at menneskets grunnproblem er hvordan komme bort fra

  13  

sorg og lidelser, og heller oppleve sann glede og tilfredshet.

Han brukte enorme krefter for å kaste seg over problemet, og han kom til et gjennombrudd. Han mente selv at han kom frem til en så gjennomgripende løsning at han følte det som om han våknet på nytt. “Buddha” betyr “den våkne”, og det var på grunn av hans forklaring at han fikk tittelen.

 14  

Verdensreligionene sammenlignet med livssynshumanisme Kilder: http://no.wikipedia.org/wiki/Livssynshumanisme http://www.human.no/Humanisme/Hva-er-humanisme/ http://www.daria.no/skole/?tekst=10177 http://www.human.no/Skolesider/For-elever/Humanisme/test/ Norsk Human-etisk forbund Oslo (telefon)

Livssynshumanisme er en norsk betegnelse på et sekulært livssyn, og betegnelsen brukes i stor grad sammen med begrepet human-etikk. Livssynshumanisme blir også kalt sekulær humanisme. Avgjørende for livssynshumanister er forestillingen om at man kan være et anstendig menneske uten religiøs tro.

Det nærmeste jeg kommer å finne noe om “hellige skrifter i livssynshumanismen” er “Norsk humanistmanifest”, samt en setning som går igjen i alle religioner, og også livssyn. Det er “Den gylne regel”, en setning som også står i Bibelen. Den gylne regel høres slik ut: “Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg.” Humanister tror ikke på noen gud, de setter heller mennesket i sentrum.

Humanister legger vekt på menneskeverd, frihet og selvstendighet og de leveretter det å leve et

godt liv, og å vise ansvar for mennesker. Humanister mener at man ikke trenger noen bud eller regler fra Gud å leve etter. Grunnen er at vi selv vet, innerst inne, hva som er rett eller galt. Både ateister og agnostikere er humanister. Ateister avviser at det finnes en høyere makt, mens agnostikere mener vi ikke kan vite noe om Gud. Humanister avviser religiøse læresetninger. Det nærmeste du kommer “hellige skrifter” i norsk humanisme er “Norsk humanistmanifest”.

I livssynshumanismen er det ingen forestillinger om frelse. Begrunnelsen er at det ikke er en religion, og livssynet bygger ikke på en gud som kan frelse dem.

I livssynshumanismen er det ingen gud, ei heller noen fortellinger om “guddommelige” ting. Man mener at mennesket sannsynligvis er utviklet i naturen, og ikke skapt av noen gud.

Alt  dere  vil  at  andre  skal  gjøre  mot  dere,  det  skal  dere  også  gjøre  

mot  dem.  For  dette  er  loven  og  profetene.  

   Matteus  kap.  7  vers  12.    

 

  15  

KILDER    

http://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8dedom http://no.wikipedia.org/wiki/Budhisme http://no.wikipedia.org/wiki/Hinduisme http://no.wikipedia.org/wiki/Bibelen http://no.wikipedia.org/wiki/Islam http://no.wikipedia.org/wiki/Kristendom http://www.skoleforum.com/stiler/saeroppgave/det.aspx?id=6556 http://no.wikipedia.org/wiki/Frelsen_i_hinduismen http://no.wikipedia.org/wiki/Askese http://www.daria.no/skole/?tekst=1155 http://no.wikipedia.org/wiki/Kristendom http://www.daria.no/skole/?tekst=772 http://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8dedommen http://www.daria.no/skole/?tekst=9303 http://nn.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8dedommen http://www.daria.no/skole/?tekst=6551 http://no.wikipedia.org/wiki/Livssynshumanisme http://www.human.no/Humanisme/Hva-er-humanisme/ http://www.daria.no/skole/?tekst=10177 http://www.human.no/Skolesider/For-elever/Humanisme/test/ Norsk Human-etisk forbund Oslo (telefon)

 16  

www.knhfoto.wordpress.com