rett vest • utgave 1 • mai 2015

Rett Vest Mai 2015 | 1

HELT NYTT MAGASIN

Fyrferie p VestlandetTil topps p tyve minutterBesk perlene i havgapet

Festivalmoro i fire fylker

Utgave 1 rgang 1 Mai 2015 www.rettvest.no

2 | Rett Vest Mai 2015

FABRIKKEN VED FJORDENDen yngste tekstilfabrikken i Norge har flyttet til Ytre Arna utenfor Bergen, der industrialiseringen p

Vestlandet startet i 1846. Alle Oleanaproduktene blir strikket og sydd her. Du er velkommen til se p produksjonen og beske butikken. Slow clothes, fair made!

Ta gjerne ogs en tur innom Ytre Arna Museum som forteller lokalhistorien til Ytre Arna gjennom 170 r.

OLEANA AS Ivar Aasgaardsveg 1, 5265 Ytre Arna. Telefon: 55 39 32 20. Nett: www.oleana.no, e-post: [email protected]


REDAKTR OG DAGLIG LEDER HALLVARD TYSSE [email protected] Mobil: 950 40 546

TEKNISK OG KREATIVT ANSVAR VEGARD BOLSTAD [email protected] Mobil: 924 58 592

MARKEDSKONSULENTERLIV BJRNSDATTER ANDERSEN [email protected] Mobil: 488 99 329

MARIA HAUSO LANGESTER [email protected] Mobil: 489 43 107

TORA ENGELSEN [email protected] Mobil: 489 43 109

SKRIBENTER I DENNE UTGAVENIngebjrg E. NondalBjrn VatneTorgeir Rinke BangstadLaila BorgeInger Elise J. klandHkon J. NorheimIvan Hugo HatlandCecilie Bundgaard TorgersenHallvard TysseNancy vrehusIrene Roset Mjelde Vil du skrive for Rett Vest? Ta kontakt p [email protected] eller p telefon 55 60 98 60.

UTGIVERRETT VEST ASPeter Jebsens veg 105265 Ytre Arna Telefon: 55 60 98 60 [email protected] www.rettvest.no

FABRIKKEN VED FJORDENDen yngste tekstilfabrikken i Norge har flyttet til Ytre Arna utenfor Bergen, der industrialiseringen p

Vestlandet startet i 1846. Alle Oleanaproduktene blir strikket og sydd her. Du er velkommen til se p produksjonen og beske butikken. Slow clothes, fair made!

Ta gjerne ogs en tur innom Ytre Arna Museum som forteller lokalhistorien til Ytre Arna gjennom 170 r.

OLEANA AS Ivar Aasgaardsveg 1, 5265 Ytre Arna. Telefon: 55 39 32 20. Nett: www.oleana.no, e-post: [email protected]

Hvor har du vrt? side 4

Et landskap under havet side 6

Besk Buarbreen side 12

Trappelp og industrihistorie i Hyanger side 18

Her er fyrene du kan overnatte p side 26

Lynghagen i ygarden side 38

Nyt utsikten over Aurlandsfjorden side 42

Srlandsperle i havgapet side 46

Nybakt fra steinovnen side 52

Festivalsommeren er her side 58

Besk Erling Skakkes kloster side 64

En himmeltur p tyve minutter side 70

Siste stopp fr storhavet side 72

En slikkmunns nskedrm side 82

Kunstmiks i Frde side 86

Nordens lengste steinhellebro side 90

Opplev Rallarvegen side 92

l Kvitsy: Hummerpark, hvitmalte srlands-hus og turstier er bare noe av det du kan opp - leve i hav gapet utenfor Stavanger.

Her er fyrene du kan over-natte p!

2646

Innhold


H ar du vrt p Trolltunga? Har du beskt fly-museet p Sola, eller kanskje sett Kinna-spelet? Ikke det? Da er vi i samme bt. Jeg har ikke vrt i Rosenkrantztrnet engang, enda jeg bor i Bergen.

MEN JEG HAR VRTmye i Syden. Srlig har jeg lagt min elsk p Hellas. Liker nyte varme dager p en strand, g tu-rer i olivenlundene og beske en god restaurant om kvelden. Og jeg har vrt i London, Paris, Venezia, Praha, Barcelona, Dublin. Kjekke turer, alle sammen, med flotte opplevelser ta med hjem.

JEG ANTAR AT DET FINNES MANGEsom meg. Du er kan-skje slik selv? Men det var nok p en av disse turene jeg be-gynte tenke p alle turistene som drar motsatt vei. De som kommer til Norge fra Europa og andre deler av verden for oppleve fjordene, fjellene, kulturen og maten vr. De kommer jo hit i hopetall hver sommer, og alt er marvellous og fantastic.

JA, FOR DET ER JO VIRKELIG DET.Vi har et landskap som kan ta pusten fra hvem som helst. Og vi har ufattelig mange flotte steder vise frem, mye historie fortelle, god mat og flotte kulturopplevelser by p. Vi vet jo at det er slik. Men nr vi bor her, blir det liksom s selvsagt at vi ikke tenker over det.

JEG PSTR IKKEat nordmenn flest ikke kjenner sitt eget land. Jeg tenker bare at det er s mye rundt oss som vi aldri opplever, fordi vi ikke har et bevisst forhold til det. Vi bor her, jobber her, har familie, venner og fritidsaktiviteter som vi fyl-ler tiden vr med. Men nr var vi sist innom et museum, et

kunstgalleri, eller reiste ut p en y i havgapet? Nr besk-te vi grden som produserer egne oster, eller stakk inn-

om hndverkeren som har pnet verkstedet sitt for pu-blikum? Nr satte vi oss bare i bilen sammen med noen og kjr te p bltur i vrt eget nromrde, eller i nabofylket?

DET ER DETTE SOM ER BAKGRUNNENfor Rett Vest. Vi nsker inspirere vestlendingene til opp-leve og utforske landsdelen de bor i, og samtidig vre til hjelp for andre som vil beske omrdet.

OG VET DU?Du trenger ikke droppe utenlandstur-ene for kunne oppleve mer av det du har rundt deg

her hjemme. Det du har behov for er tips og ider, slik at du fr lyst til ta en dagstur, en helgetur eller bruke

noen fridager p verdens vakreste Vestland. Inspira-sjonen finner du i reiselivsmagasinet Rett Vest.

God fornyelse!

Redaktr i Rett Vest

HVOR HAR DU VRT?

Foto: yvind Heen

www.fjordhesten.no


V akkert utformet, med buet alumini-umsrekkverk og rbetong, slynger den nye selparken ved Atlanter-havsparken seg langs land p Tueneset. Den folder seg inn i ter -

r enget bak blgebrytere av naturstein, nesten usynlig fra havet. Det er landskapsarkitektur verdig et besk i seg selv.

MEN BEBOERNE, HVOR ER DE?Stranda er tom, og under vann, bak det tykke glasset i selobservatoriet, er det bare sandbunn se. Eller? Var det ikke en skygge som strk forbi der borte?

Husk at det er seks ml med basseng her. Femten millioner liter vann. Det er bygget med tanke p at de skal kunne gjemme seg om de vil, sier akvariums- be styrer Tor Erik Standal.

SELPARKEN, SOM PNET P SENHSTEN I FJOR,er verdens strste i sitt slag. Den er utformet i trd med akvariets filosofi for vrig: vise livet under vann slik det virkelig er, med minst mulig inngripen.Bassenget fylles og tmmes ved hjelp av kreftene i flo og fjre. U

Et landskap under vann

Tid for mat: Hver dag er det hndmating av fiskene i den enorme Atlanterhavstanken. Da er det populrt hilse p dykkeren.

Atlanterhavsparken i lesund vil vise deg hvordan Vestlandet ser ut under vann uten ty til glitter og stas.

Tekst og foto: Bjrn Vatne


N er det i ferd med vokse fram tang og tare, slik det ville gjort p havbunnen ellers. Og selv om selene fr mat av men-nesker, skal de kunne leve mest mulig slik de ville gjort i det fri. Det betyr ogs kunne stikke seg unna litt om de vil.

ALLE VEThvordan Vestlandet ser ut over vann. Men vi glemmer kanskje at det er et landskap under havoverflaten ogs, som er like dramatisk. Vi har bygget Atlanter havsparken rundt en rekke selvstendige kosystemer, som skal speile li-vet der nede akkurat slik det er. Det er klart vi kunne lesset p med effekter, og for eksempel filtrert vannet slik at det var tindrende klart. Men da ville det vre ddt vann vi viste fram. Det er vi ikke interessert i, sier Standal.

Noen ganger fler vi at vi har byg-get et menneskeobservatorium for seler.

TOR ERIK STANDAL, AKVARIUMSBESTYRER

ETTER LITT TLMODIGHETdukker nysgjerrige hoder opp av vannet et stykke unna. En, to, til sammen sju stykker. Det er steinkobben som holder til her, den vanligste selen langs norskekysten. Elsket av noen, forhatt av andre. Den er en hy-pereffektiv fisker. Med sine karakteristiske barter kan den fornemme bde strrelsen og retningen p fisk som for lengst er ute av syne. Snart sveiper den nysgjerrige skapningen for-bi vinduet, stopper et yeblikk og ser p foto grafen.

Noen ganger fler vi at vi har bygget et menneskeobser-vatorium for seler, humrer Standal.

AT NORDMENN IKKE ER TURISTERi eget land er en myte, mener Standal. Rundt 70 prosent av gjestene ved Atlanterhavsparken er fra Vestlandet, de fleste innen en dagsreise p tre timer fra lesund.

I februar talte jeg gjester fra 44 nasjoner. Men det store volumet er nordmenn, og da synes jeg vi har et ansvar for forvalte kunnskap om hvordan livet faktisk arter seg langs kysten, sier Standal.

DEN ENORME ATLANTERHAVSTANKENer enda et eksem-pel p hvordan en biotop kan bygges bak glass. U

Styrer: Vi vil gjerne vise landskapet slik det er under vann, sier akvariumsbestyr-er Tor Erik Standal.


Attraktive utearealer: De siste renes utbygginger har gjort at Atlanterhavsparken er blitt en attraksjon som byr p spektakulre uteomrder i tillegg til akvariet innendrs.


Nytt tilbud: Sju steinkobber har tilhold i den nye selparken i Atlanterhavsparken. Dette er den vanligste selen langs vestlandskysten.

I fire millioner liter sjvann, pumpet rett inn fra fjorden, lever og gyter torsk, sei, steinbit, kveite og flere andre fiskeslag. Dette er Nord-Europas strste akvariumstank, og byr gjeste-ne p et uvanlig tett mte med de viktigste artene i kystkul-turen.Nr dykkeren hver dag hndfrer fiskene, er det stint av gjester i auditoriet som omkranser tanken.

Noen sier kanskje at torsk og sei er fargelse og kjedelige i forhold til fargesprakende tropiske fisker. Men de har minst like mange spennende egenskaper, og de vil vi formidle, sier Standal.

EN ANNEN POPULR ATTRAKSJONved akvariet er hum-boltpingvinene, som har sitt eget omrde nr selene. I kon-taktbassenget innendrs kan man klappe sjstjerner og lfte hummer, eller fiske krabber fra et kaianlegg i miniatyr.

Jeg er veldig spent p sommeren 2015, for med selparken er vi blitt vel s mye en utendrsattraksjon som et sted ske

tilflukt i ruskevr. Det slr meg stadig at uansett hva vi finner p av nye attraksjoner, s er beliggenheten her ute i havet fremdeles det mest unike ved hele Atlanterhavsparken, sier Standal.

Alle vethvordan Vest landet ser ut over vann. Men vi glemmer kanskje at det er et landskap under hav overflaten ogs, som er like dramatisk.

TOR ERIK STANDAL, AKVARIUMSBESTYRER


Nytt tilbud: Sju steinkobber har tilhold i den nye selparken i Atlanterhavsparken. Dette er den vanligste selen langs vestlandskysten.

Tett p: I kontaktbassenget kan man komme ekstra tett p livet langs vestlandskysten.

ATLANTERHAVSPARKEN

* Et av Nord-Europas strste og mest spesielle saltvannsakvarier.

* Har rundt 130.000 beskende rlig.

* Hsten 2014 pnet attraksjo-nen Selbukta, Europas strste anlegg for sjpattedyr.

* Atlanterhavsparken har mottatt flere priser for sin arkitektoniske utforming.

REISEGUIDE

Atlanterhavsparken ligger p Hessa, den ytterste av yene som utgjr lesund. Det er mulig g fra sentrum p rundt 40 minutter, men vi vil anbefale bil eller buss. P sommeren gr det shuttle buss fra sentrum, ellers har rutebuss 614 eller 618 stoppested ca. 10 minutters gange fra Tueneset der parken ligger.

Nrmeste flyplass: Vigra, 21 km.

Kjreavstand: Fra Stavanger 547 km, Bergen 370 km, Frde 203 km.

Med buss: Fjordekspressen Bergen Nordfjordeid lesund. Reisetid: 9 10 timer. For avgangs-tider se: www.nor-way.no

Med bt: Daglige avganger med Hurtigruten fra Bergen til lesund. Turen tar 14 timer. For avgangstider, se www.hurtigruten.com

Overnatting: Stort utvalg av hoteller og overnattingssteder i lesund.

ATTRAKSJONER I NRHETEN

* Byfjellet Aksla med flott utsikt over lesund og skjrgrden.

* lesunds arkitektur. Byen er kjent for sin jugendstil med trn, spir og ornamenter.

* Fuglefjellet p Runde, 74 km.

Valderhaugorden

Skarbvik

LESUND

Kveitskjer

Ellingsy-tunnelen

Aspya

E136

Kartagena / Statens kartverk0 3 km


Isslott: Buarbreen ligg majestetisk og mektig ved inngangen til Folgefonna, og er eit trekkplaster for mange av dei som vitjar Odda sommarstid. Foto: Hallvard Tysse

Eventyrvegen til isslottet


Isslott: Buarbreen ligg majestetisk og mektig ved inngangen til Folgefonna, og er eit trekkplaster for mange av dei som vitjar Odda sommarstid. Foto: Hallvard Tysse

Eventyrvegen til isslottet

Buarbreen, ein arm av majestetiske Folgefonna, finn du innerst i Hardanger. Turen dit gr gjennom vill, vakker natur under mektige fjell og evig is. Reisemlet har alltid vore av dei viktigaste turistmagnetane i Odda.

Tekst: Ingebjrg Eitrheim Nondal

B uarbreen er dei to brearmane vre og Nedre Buar-breen, som strekkjer seg ned mot Buardalen fr austsida av Folgefonna. Sre Folgefonna er den tredje strste isbreen i fastlands-Noreg, og dekkjer meir enn 200 kvadratkilometer. Buarbreen er lett

tilgjengeleg fr Odda sent-rum. Det er parkering ved Odda camping, fem kilometer fr Buer. Den smale bilvegen sluttar ved garden p Buer. Det kan vere vanskeleg parkere der, s dersom ein har tid og hve, kan det anbefalast ta heile turen til fots. Turen mot Buardalen er verd oppleve spaserande. Med det same ein kjem inn i dalen ser ein breen glitre kvit, og stupbratte fjellsider omkran-sar ein p begge sider.

P BUERgr ein forbi beiteland med skotsk hglandsfe. Bjrn Buer og Elisabeth Wesenlund Hauge er busette p garden. Dei er lommekjende i omrdet, og Hauge fortel entusiastisk om vandrin-ga opp til breen.

Det at turen er s variert, gjer han veldig spesiell, ppeikar Hauge. Turen gr fr frodig kulturlandskap til nakne fjell. Ein gr over bruer og klatrar i tau, og kan krype under store hellerar ved stien.

Det er ei morosam lype g, og landskapet er srleg kjekt for born, held Hauge fram.Fr stigninga tar til, gr turen p stein langs den flotte Buarelva. Her ser ein hundrevis av vardar bygd av turistar som har gtt forbi. Deretter gr ein vidare p fin sti gjennom tett lauvskog, fr ein kjem opp i hgda og fr ei fantastisk utsikt nedover Buardalen.

DET ER FLEIRE FLOTTE UTSIKTSPUNKTp veg opp til breen. Eitt av desse er Gletthaug, omlag tjue minutt gange fr garden. P Gletthaug var det hotell og kafdrift p slutten av 1800-talet, og restar av grunnmuren str enno. Denne plassen er lett oversj dersom ein ikkje veit om han, men i flgje Hauge er det vel verd ta ein stans. Ein liten bekk med friskt drikkevatn renn forbi. Her passar det godt ta ein pust i bakken og nyte utsynet.

STIEN ER RAMMA INNav den frodige Buardalen, der mellom anna kvann, fjellbunke, fjellsyre, brearv og bergfrue veks. Nedst i dalen ser ein Sandvinsvatnet med sin karakteristiske grnfarge. Smeltevatnet fr breen tar med seg breslam og leirpartiklar. Desse partiklane held seg svevande i vatnet, og nr sollyset treffer dei blir lyset reflektert, og gir vatnet denne fargen.

DER NORDBAKKEELVA KJEM NED OG DELER SEG,m ein over fire bruer. Her er eit godt utsiktspunkt for sj inn til nedre Buar-breen. U


Deretter blir landskapet skrinnare, og det siste stykket fr bre-kanten gr ein p berg og stein.

LITT KREVJANDEm ein seie at turen kan vere, i alle fall om det regnar. Det er berre to og ein halv kilometer fr Buer og opp til brekanten som ligg 700 moh., men enkelte parti er noks bratte. Heile turen har ei total stigning p 370 hgde meter.

Ein reknar halvannan til to timar opp, og totalt tre timar tur/retur. Turen gr p godt merka sti, og det er tilrettelagt med bruer over elvene ein passerer. Den siste brua kjem ut til pinse, i flgje stisjef i Odda kommune, Rolf Ben. Det er ikkje tilrdeleg g til Buarbreen nr det er sn, s sesongen startar tidlegast i slutten av mai. Det hender ogs at stien blir blokkert av steinras. Sti-sjefen ppeikar at snforhold i hgda og sjansane for srpe-skred i snsmeltinga avgjer kor tidleg p ret det er mogleg ta turen.

FLEKSIBEL PKLEDNINGer fornuftig dersom du tar turen til Buarbreen. Trekken fr breen og Buerelva er kald, men ein blir fort varm av g i det bratte terrenget. Godt fotty er ogs viktig.

ALLEREIE P 1800-TALETvar Buarbreen eit ettertrakta turml for turistar fr inn- og utland, og det var srleg britar som vart lokka av den mektige vestlandsnaturen. I boka Norges isbreer (av Leif Ryvarden og Bjrn Wold) kan ein lese at brefronten gjekk nesten heilt ned til 350 moh. p denne tida. Breen var lett tilgjen-geleg, og turistane kom i hopetal.

Boka fortel om ein turisttrafikk s stor at det vart bygd hotell inne ved Buer. Turistane vart skyssa med hest til Sand vinsvatnet, der dei kunne leige robt eller bli rodde over. I 1890 var det s mange som ville til Buarbreen at dampbten Buer vart inn-kjpt for frakte turistane over vatnet. Kring rhundreskiftet vart turisttrafikken mindre, s ruta vart lagt ned f r seinare. Hotellet vart tatt av ras i 1897, men eit nytt hotell vart sett opp nrare gar-den ret etter. D engelskmennene ikkje kom tilbake etter frste verdskrig, var det nesten ikkje turistar att. Hotellet vart rive i 1935, og tmmeret vart brukt til gardshus p Buer, der det vart satsa vidare p turisme. Huset Bjrn og Elisabeth bur i vart bygd som vertshus med kaf og skjenkestove, og var i drift fram til andre verdskrig.

BUARBREEN ER FRAMLEIS EIT REISEMLfor mange turistar, sjlv om breen har trekt seg meir enn to kilometer tilbake sidan slutten av 1800-talet. I flgje stisjefen i Odda kommune er det i dag mellom 18.000 og 20.000 som gr til Buarbreen kvart r. Buarbreen var lenge det mest populre turistmlet i Odda, no er det berre verdskjende Trolltunga som trekkjer fleire turistar.

BLISVANDRING P BUARBREENkan vere ei stor oppleving, men ein m aldri g opp p isen utan ha med seg kyndig bre-frar. Flat Earth tilbyr guida breturar p Buarbreen fr juni til september. Det er ogs mogleg leige brefrar hos Folgefonni brefrarlag. Ta kontakt med Turistkontoret i Odda dersom du nsker meir informasjon.

FOTTUR TIL BUARBREEN

Distanse: 2,5 km

Hgdemeter: Fr 330 til 700 moh.

Lengde: 3 timar tur/retur

Vanskegrad: Middels

REISEGUIDE - BUARBREEN

Ligg i: Odda kommune, Hordaland

Avstand til flyplass: Haugesund lufthamn: 139 km (2 timar og 26 min) Flesland: 136 km (3t)

Kjredistanse: Fr Stavanger 193 km (4t), Bergen 134 (3t), Frde 286 km (5t), lesund 471 km (8t og 30 minutt).

Fr Odda sentrum: Flg Rv13 mot Rldal i 2 km, flg skilt mot Buer og kyr 5 km til parkeringa ved gardane.

Overnatting: M.a. Trolltunga hotell, Odda camping, Hardanger hotell, Tyssedal hotell.

Brefring: www.flatearth.no, www.folgefonni-breforarlag.no

Turistkontoret i Odda: [email protected]

ANDRE ATTRAKSJONAR I OMRDET

* Noregs strste stein

* Ltefoss

* Trolltunga

* Agatunet

* Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum

* Rldal stavkyrkje

BUARBREEN

Folgefonna

Sandve-vatnet

Tronesellet

Ruklenuten1381

1206

1638

1043

Odda

Eide

Fonnabu

Buerdalen

13



j Bretunga: Oppe ved breen kjem du tett p naturen og naturkrefte-ne. Vis varsemd! Foto: Hallvard Tysse

v Bratt: Stien til Buarbreen kan vere litt krevjande, og nokre parti er s bratte at ein m halde seg i taua som heng der. Foto: Ingebjrg E. Nondal

x Vilt og vakkert: Det er ikkje berre nr du vender blikket mot breen du mter eit flott syn. Snur du deg og ser nedover Buardalen, kan du nyta ein bit av Vestlandet som konkurr erer ut bileta i mang ein turistbrosjyre. Foto: Hallvard Tysse

16 | Rett Vest Mai 2015 Rett Vest | 76 | Rett Vest

VI GIR DEG VESTLANDET!*

Du leser n den aller frste utgaven av Rett Vest! Vestlandet har mye by p, bde innen kultur, natur, mat, opplev elser og attrak-sjoner. Nettmagasinet Rett Vest har som ml vise deg din egen landsdel p vr egen mte. Vi kaller det kortreiste opplevelser. Vi vil at flest mulig skal f lese frste utgave, og gir derfor ut dette magasinet helt gratis. Men: Neste nummer m du betale for. Det koster tross alt litt reise Vestlandet rundt for finne de beste opplevelsene fra alle de fire vestlandsfylkene. For under 2 kroner dagen (kr. 59,- per mned), kan du abonnere p Rett Vest. En enkelt utgave koster kr 99, s det er penger spare p abonnere. Liker du det du ser? Klikk her, og bli abonnent i dag!

Ingvald Kaldhuss

ter | Scanstockphoto.com Vi sees p rettvest.no

* For kun kr. 59,- per mned

Rett Vest Mai 2015 | 17Rett Vest | 76 | Rett Vest

VI GIR DEG VESTLANDET!*

Du leser n den aller frste utgaven av Rett Vest! Vestlandet har mye by p, bde innen kultur, natur, mat, opplev elser og attrak-sjoner. Nettmagasinet Rett Vest har som ml vise deg din egen landsdel p vr egen mte. Vi kaller det kortreiste opplevelser. Vi vil at flest mulig skal f lese frste utgave, og gir derfor ut dette magasinet helt gratis. Men: Neste nummer m du betale for. Det koster tross alt litt reise Vestlandet rundt for finne de beste opplevelsene fra alle de fire vestlandsfylkene. For under 2 kroner dagen (kr. 59,- per mned), kan du abonnere p Rett Vest. En enkelt utgave koster kr 99, s det er penger spare p abonnere. Liker du det du ser? Klikk her, og bli abonnent i dag!

Ingvald Kaldhuss

ter | Scanstockphoto.com Vi sees p rettvest.no

* For kun kr. 59,- per mned


D en 6. juni gr det 22. trappelpet av stabe-len i Hyanger. Det spektakulre lpet har tidligere hatt storheter som Oddvar Br, Grete Waitz og motbakkekongen Jon Tvedt p startstreken. I r, som de siste seks re-

ne, inngr trappelpet i arrangementet Gyanger, hvor det ogs avvikles barnetriatlon og konserter p kveldstid. I flge arrangrene er Gyanger en mte formidle idrettsglede, friluftsliv og kulturhistorie p gjennom ulike arrangement i og rundt Hyanger. Trappelpet er arrangementets naturlige hydepunkt.

DET G TIL FJELLS I TRAPPENElangs kabelbanen var vanlig lenge fr noen fant p arrangere trappelp i Hy-anger. Tidligere har bde ski, ryggsekker og pulker blitt frak-tet opp de 1.268 trappetrinnene for vre med p sndags-turer i fjellet.

Fr sto det egne skistaller ved toppen av trallebanen, sier Synne Vefring, som er styreleder i Gyanger og til dag - lig jobber som samfunnsplanlegger i kommunen.

Ogs i dag er trappene pne for alminnelig ferdsel og blir brukt flittig av turglade mennesker uten hydeskrekk. Ifl ge Vefring er det trolig i overkant av tusen mennesker i ret som bruker trappene.

P selve lpsdagen gr cirka 300 personer opp trap-pene, sier Vefring, som foretrekker arrangere lp uten delta. For de som mtte oppleve at bena svikter p vei opp fjellsiden, er det betryggende se at en stlwire er spent opp langs trasen.

DET ER STATKRAFT SOM EIERog vedlikeholder kabel-bane, trapper og rrgater. Mange deler av de eldre kraftverk-installasjonene er ikke lenger i bruk, og gr derfor en usik-ker fremtid i mte. N ligger kraftverket inne i fjellet, og rrene er for lengst tmt for vann. U

N blir det liv i Gyanger1.268 trappetrinn, 37% stigning og en hydeforskjell p 311 meter. Trappelpet langs kabelbanen i Hyanger hevdes vre Norges bratteste motbakkelp.

Tekst: Torgeir Rinke Banstad

HYANGER

* Tettsted og kommune i Sogn og Fjordane med 2.146 innbyggere (2013).

* Feirer 100 r som industristed i 2015, med jubileum 26. - 28.august.

* Anleggsarbeidet p stedet skjt fart med etablerin-gen av Norsk Aluminium Company i 1915/16.

* Hyanger var en liten fjordbygd med 120 innbyggere fr vannkraften ble bygget ut og smelteverket sto ferdig. Innbyggertallet kte til 2.200 allerede i 1930.

* Hyanger var en pionrby i moderne norsk byutvikling, og ble omtalt som den vakreste av de norske industribyene.

REISEGUIDE

Nrmeste flyplass: Frde lufthavn, 52 km

Kjreavstand: Stavanger 7 t, Bergen 3 t, Frde 1 t, lesund 5t og 20 min.

Med bt: Norled har hurtigbtrute fra Bergen til Sogndal som stopper ved Nordeide kai etter cirka 3 timer. Fra Nordeide er det 15 minutter med buss til Hyanger sentrum. Firda billag/Nettbuss har mange daglige avganger fra Nordeide til Hyanger rutebilstasjon.

Overnatting: Bl.a. Hyanger hotell, ren hotell


* Hyanger Industristadmuseum

* Vasskraftmuseet

* Trallebanen til Eriksdalen


Melkesyre og metallurgi: Det er viktig ikke brenne alt kruttet ut fra start nr man gir seg i kast med 1.268 trappetrinn. I bakgrunnen ser vi deler av Hydro Aluminium sitt anlegg i Hyanger. Foto: Brynjulv G. Hauge


vv Festivalstemning: I juni arrangeres konserter i sentrum av Hyanger som del av den rlige begivenheten Gyanger. rets arrangement gr av stabelen 6. juni. Foto: Lars Jonas Pedersen

c Tffe tak: Trappene i Hyanger har en stigning p 37 prosent, og kalles Norges bratteste motbakkelp. Da kan det vre greit ha noe holde fast i. Foto: Brynjulv G. Hauge

v Tidsriktig: Idylliske Kloumanns all med hvitmalte boliger p begge sider. Bakerst i bildet skimtes fabrikkporten ved Hyanger Verk hvor klokken spilte en sentral rolle. Foto: Ole Rune Dskeland

x Kulturhistorisk motbakke: Kraftinstallasjonene som eies og driftes av Statkraft brer preg av alderen. Vedlikeholdet er dyrt og fremtiden til trappene, kabelbanen og rrgaten er uviss. Foto: Bjarne Ludvigsen


Derfor meldte Statkraft for noen r siden at prosjektet Demontering Hyanger var under oppseiling. Utrangerte og til dels usikre anlegg fra kraftutbyggingen str i fare for bli revet.

I et folkehelseperspektiv str imidlertid trappene fjellsttt, og arrangrene mener at trappene er blitt en viktig del av Hyangers identitet.

Trappene er en viktig historiebrer fra den tiden da indu-strien kom og la grunnlag for det som er dagens Hyanger, sier Vefring.

Hun hevder at de sregne industristedene i Norge risikerer miste sin arkitektoniske og kulturelle egenart.

Dessuten, tilfyer hun, er trappene en flott arena for store og sm, bde veltrente og utrente, til komme seg ut, mosjo-nere og f opp pulsen. I trappene over Hyanger ser man ned p det store aluminumsverket som speiler seg i fjorden. Uansett hva som videre mtte skje med trappene, har de vrt et fast element i Hyangers hundrerige industrihistorie, som omfatter bde opp- og nedturer.

DE MASSIVE RRENEsom tidligere ledet vannet fra fjellene og ned til kraftverket, blir synlige frst et stykke oppe i de sma-le trappene. Bde rrgaten og kabelbanen har rtter til - bake til den frste kraftutbyggingen p stedet. Kabelbanen ble bygget i 1916 i forbindelse med etableringen av Hyanger

Kraftverk og ligger like ved riksvei 55, som nrmeste nabo til Hydro Aluminium.

Som tilfellet ofte er p Vestlandet, ble industrien i Hy anger etablert i nr tilknytning til vannkraftressurser. Vass drag og fossefall fikk s stor betydning for industri etab ler ingene i vest at vannet ble omtalt som det hvite kull.

I 1915ble A/S Hyangfaldene, Norsk Aluminium Company (NACO) etablert med Sigurd Kloumann som direktr. ret etter startet anleggsarbeidet. Selskapet fikk konsesjon for bygge ut vannkraften som skulle drive den fremtidige aluminiums-fabrikken. Kraftstasjon I ble lagt til fabrikkomrdet ren, og i 1917 sto ogs aluminiumsfabrikken ferdig. I flge Hyanger Industristadmuseum, var s mange som 1.350 mann involvert i anleggsarbeidet i denne hektiske perioden. Med kraftutbyg-- gingen og industrietableringen tok Hy anger steget inn i en ny tidsalder og ble en fremgangsrik industrikommune p linje

Hyanger er tydelig planlagt, med sans for orden og blikk for helhet.

Parken mellom hye fjell: Romslige grntomrder skulle gjre industribyen vakker og harmonisk. Riksantikvaren eksterirfredet i 1993 hele 28 boliger i Parken-omrdet. Foto: Ole Rune Dskeland


med Odda, rdal og Sauda. Fra vre en liten grend med bare 120 innbyggere, var det rundt 2.200 bosatte i Hyanger i 1930.

OPPLEVELSENav vre i et industritettsted med bypreg, er det som kjennetegner sentrumsomrdet. Hyanger er tydelig planlagt, med sans for orden og blikk for helhet. Det var svrt viktig for bedriftsledelsen i NACO ha en finger med i det som rrte seg p stedet, og sosiale konflikter kunne dempes gjen-nom god byplanlegging. Den kaotiske industribyen som vi ofte forbinder med industrialiseringen, fikk her en motvekt i form av velregulerte boligomrder med grnne lommer. For bidra til sosial harmoni i industribygdebyen, startet byggingen av arbeiderboliger gjennom Egne Hjem-programmet i 1923. Mlet var at arbeiderfamilier skulle bo i egen bolig, med god stan-dard og gjerne en tilhrende hage. Disse tankene var hentet fra England, hvor de skalte hagebyene ble et sentralt innslag i byutviklingen, og da srlig i mellomkrigstiden. Boligene var riktignok sm, men de hadde to til tre rom, og var en stor in-vestering for en vanlig familie.

I 1993 FREDET RIKSANTIKVAREN 28 BOLIGERi omrdet Parken i Hyanger. Her ser vi idealene fra moderne byplanleg-ging helt tydelig. Sansen for velregulerte boligomrder og grnne lunger, er srlig tydelig i vakre Kloumanns all. Den er snorrett, og p begge sider str hvitmalte mur- eller treboliger.

De sjvendte boligene i allen var forbeholdt direktrer og in-genirer, og noen hus fungerte som represen tasjonsboliger. Arbeiderboligene som kom senere, var gjerne fire delte og had-de frre kvadratmeter til rdighet per hode. Murhusene p nordsiden av Kloumanns all var tiltenkt funk sjonrfamilier. Den sosiale lagdelingen ble p mange mter risset inn i by-bildet, og slik oppleves industribyenes arkitektur som et viktig, tredimensjonalt tidsdokument.

HYANGER FEIRER I AUGUST 100 Rsom industristed, og dette vil bli behrig markert i kraftkommunen. Som reiseml byr Hyanger p hele spekteret av industrihistorie og natur-opplevelser. Fra den mektige rrgaten i den grnne fjellsiden til den hvitmalte mnsterbyen ved fjorden, ser vi hvordan det hele knyttes sammen arkitektonisk til en fortelling om det hvi-te kullet som banet vei for nye mter bo og jobbe p.

Vi kan bare hpe at Demontering Hyanger snart kan d-pes om til Gjenbruk Hyanger. Utrangerte kraftinstallasjoner kan vise seg vre bde fremtidsrettede og helsebring - ende. Trappelpet er en halv kilometer med slit og svette, som ogs skaper energi. Lpet gr av stabelen 6. juni, og rekord-holder Thorbjrn Ludvigsen klatret i 2011 alle de 1268 trinnene p bare 7 minutter og 53 sekunder. 1-2-3, lykke te!

Forestillinger fra 18.06 til 27.06!Pris: kr 430,-

Ladyarbuthnott.no

Lady Arbuthnott - Frua p ElverhyTyversjubileum!

NATVIK

, FLOR

Turen til Kinn og teateret ved havet er ei oppleving du sjeldan finn maken til!Kinnaspelet vert framfrt p ya Kinn vest for Flor, i samarbeid med Sogn og Fjordane Teater, musikarar og over 170 amatrar. I hovudrollene: Oda Alisy, Kyrre Eiks Ottersen, Idun Losnegrd, Randolf Valderhaug og Peter Frde. Regi: Miriam Presty Lie.

DIREKTEBT BERGEN KINN TIL PREMIEREN LAURDAG 20. JUNIAvreise Strandkaiterminalen, Bergen kl. 08.00. Tilbake i Bergen ca. kl. 19.30. Stoppar etter avtale i Nordhordland og Ytre Sogn. Opplev ei reise gjennom strlande kystnatur med ein av NORLED sine hurtigbtar, og ei gripande teaterframsyning. Pris for reise og teater kr. 1.200.

Kjp billettar p www.kinnaspelet.noHer finn du program og meir om spelet!

For sprsml, kontakt tlf. 57 75 25 30 [email protected]

SOGN OG FJORDANEFYLKESKOMMUNEFLORA KOMMUNE

PRISAR Teater og bt fr FlorVaksne 475 / 400Honnr 400Barn (716) 200Barn (06) 100Grupper (min. 10) 400 (Raude prisar er til 2. framsyning)

Sttta av:

og Spelfondet

SONGEN VED DET STORE DJUP 20.21. juni 2015

Vikingmarknad i Gudvangen

14. 19. juli 2015

Open 11:00 18:00 (Sndag 11:00 16:00) Barn gratis i flge med vaksne.

Se program og kursinformasjon p: www.njardar-vikinglag.no. Flg oss p: www.facebook.com/GudvangenVikingMarket

Historiske opplevelser

Annonser

SELJA& Selja kloster

Tur med guide til

15 minutters bttur fr Selje i Nordfjord ligg ruinane til kanskje landets eldste kloster,bygd av Benediktinermunkar tidleg p 1100- talet, til re for St. Sunniva, som leidmartyrdden her. Vakker natur, og eit flott turomrde. Deler av guiding i sommer blirutfrt av gresk-ortodokse munkar. To-timars guida tur til Selje Kloster. Avgang frSelje sentrum.

3. mai 14. jun. / 9.aug. 27. sept.: Laur. - sn. kl 10:00 15. jun - 9 aug.: Kvar dag kl 10:00 og kl. 13:15.

Pris: Vaksne 220,-. Born (4-12 r): 100,-

Meir info og billettar: 404 46 011 | [email protected]

Aktiv sommer

hos oss!Nye utstilliNgermuseumsbutikk

kafturlyper

kaNokajakkrobtsykkel

ogmyemer

komp

besk!

YGARDEN

FJELL

SUND

BERGEN

VGEN BRYGGEN

SANDVIKEN

ASKY

museumvest.no

OK

TAN

Sto

rd

Fot

o: J

an F

redr

ik L

ever

sund

Eidesvik AS Finns Kraftlag ServogearBremnes Seashore Wrtsil Bmlo kommune

Hordaland Fylkeskommune

Moster Amfi 22. - 24. mai

Billettar: www.billettservice.no og www.bomlo.net samt ved inngong.

www.bomloteater.no

MOSTRASPELETEI KULTURHISTORISK OPPLEVING


UT MOT HAVET: Fyrvokterboligen p Kvanhovden fyr ligger p en klippe 40 meter over sjen. Foto: Terje Rakke/Nordic Life AS


Overnatt p en ekte utpost


D et er ndproviant i fyret, men ha litt tobakk i reserve, er fyrvert Tonny Iversens rd til nikotinavhengige gjester.Hvis vret snur, kan fyrferien p Hauggjegla fyr p Nord - mre bli uventet lang. Her kunne fyrvokterne vre isolert i ukevis om vinteren. Tonny og Monica Iversen holder fyret

stengt i den kalde rstiden, men det har likevel skjedd at overnattings-gjester har ftt noen dager ekstra.

Det hender vi henter folk med livet som innsats, sier Iversen.

SOM EN BAUTAreiser det rde og hvite fyret seg p den ytterste, nakne holmen helt nord i Smla kommune. Fyrvokterboligen er inne i selve fyr-trnet, som er solid nok til st imot nr vret str p som verst fra nord-vest. Ellers er det eneste byggverket et btskjul med tykke betongvegger. En stpt gangvei binder de to byggene sammen.

Island neste, sier Iversen om den endelse havutsikten. Hit kommer de som vil kjenne p isolasjonen og naturkreftene, og de

som vil ha tid p tomannshnd uten fare for bli forstyrret. Brudesuiten i fyrmesterrommet er et populrt sted tilbringe bryllupsnatten. Ellers har fyret ofte besk av utlendinger.

Det er mange som har en fyrfetisj, tror Iversen, og forteller om hyeste-rettsadvokaten og konen som kom fra Roma for overnatte p fyret.

De ville ikke se Kristiansund eller noe annet, de ville bare rett ut p fyret for komme seg vekk fra alt.

I 2006 BLE DET SISTE FYRETlangs norskekysten avbemannet. Da had-de fyrvokterne forlatt alle fyrstasjonene. Men samtidig kom det nytt liv p en del av dem. Noen steder var det kystkultur- og naturinteresserte ild-sjeler som startet venneforeninger og gikk i gang med restaurering og ved-likehold. Andre steder har fyrstasjonene ftt nytt liv i kommunal eller pri-vat regi.

For skape liv og inntektsgrunnlag blir mange av fyrene i dag brukt som kafeer, gallerier og overnattingssteder. Fyrenes funksjon som veivisere forbi farlig farvann gjr at de ofte har spennende beliggenhet utenfor all-farvei. Tettere p havet, vret og vinden er det knapt mulig komme uten g om bord i en bt. U

Om du vil finne deg selv p en de holme i havgapet, eller om du vil ha oppvartning og seksretters middag omgitt av vakker natur. P fyrferie er begge deler mulig.

Tekst: Laila Borge


UTEN VEIFORBINDELSE: Flatflesa har kun vrt bebodd av fyrvoktere og deres familier. I dag leies stedet ut til grupper. Foto: Trond Jansen


FYRSTASJONENE ER HISTORISKE MONUMENTERsom gir oss mer enn naturopplevelser. Uten fyrstasjonene hadde ikke landet vrt vrt det samme, poengterer historiker Knut Baar i Kystverket.

Utbyggingen av fyrstasjonene var en viktig del av na-sjonsbyggingen. Det gjre kysten farbar var viktig for Norge, som jo er en eneste lang kystlinje, sier han.

Norge fikk eget fyrdirektorat og havnedirektorat i 1841. I 1849 opphevet England navigasjonsakten som hadde lagt strenge fringer p sjhandelen. Da satset regjeringen for al-vor p bygge landet som en sjfartsnasjon. Fra 1840 til 1880 ble det bygget rundt hundre fyrstasjoner. Mange av fy-rene med overnattingsmuligheter er fra denne perioden.

ER DU EVENTYRLYSTENkan du dra til Marstein fyr med he-likopter eller rib-bt. nsker du en rolig og familievennlig fyr-ferie, kan du heller prve Ulvesund fyr, som har en lun be -

liggenhet og geiter i hagen. Vil du overnatte p et fyr etter en kveld p byen, er Molja fyr midt i lesund det rette. P Hye-varde kan du spise kortreist seksretters middag i herskape-lige omgivelser.

ER MLET DITT SPEKTAKULRE OMGIVELSER, sj-spryt og vind i hret, har du flere konkurrenter velge mel-lom. vre fyrvokter var ikke noe for de mrkredde eller klaustrofobiske. Noen av fyrstasjonene ligger p sm holmer eller skjr der det knapt er plass til bevege seg utendrs. Og selv om fyrene er lys i mrket for sjfolk kilometervis unna, kan det vre bekmrkt p fyrets holme.

Krkenes fyr er blant fyrene som du i dag kan kjre helt fram til med egen bil. Men la deg ikke lure av den landfaste beliggenheten. Fyret ligger p nordvestspissen av Vgsy, p et nes som peker ut mot Norskehavet. Til tross for det vide utsynet er det ikke et hus se fra fyret. Lyset fra nabofyret

MYE VR: P Krkenes fyr kan vrforholdene bli brutale. Foto: Thomas Bickhardt/Bickfoto


Kafeen ble for populr. Vi klarte ikke servere s mange.

BETTINA VICK OM KRKENES FYR

Skongenes og bter som krysser Stad er de eneste tegnene p menneskeliv.

Men ddt blir det aldri p Krkenes. Vinden uler rundt hus-hjrnene og sjspryten dasker mot vinduene. Stadhavet hviler sjelden. Her er det mlt vindstyrke p opp til 60 meter per sekund, og blgene nr opp til 60 meters hyde. Husets sydvegg er kanskje den mest vrutsatte veggen i hele landet. Det er her Jotun tester Drygolin-malingen i ekstremvr.

TIL DENNE VRBITTE UTPOSTENflyttet Thomas Bickhardt og Bettina Vick fra millionbyen Hamburg. De pusset opp fyr-stasjonen, og startet med overnattingstilbud, kurs og kaf. I dag driver Bettina Vick stedet alene. Kafdrift har hun sluttet med.

Kafeen ble for populr. Vi klarte ikke servere s mange, og det var vanskelig f nok personale ut dit, forklarer hun.

U

MYE VR: P Krkenes fyr kan vrforholdene bli brutale. Foto: Thomas Bickhardt/Bickfoto

l EGEN HOLME: P Hauggjegla fyr kan du oppleve blikkstille dager og

netter, eller blger som slr 15 meter opp langs trnveggene.

Foto: Audun Lie Dahl

l FYRVOKTERE: Tonny og Monica Iversen driver Hauggjegla fyr,

et av f fyr der du kan overnatte i selve fyrtrnet.

Foto: Heidi Lura


FYRTRN

* Kystfyr ligger ytterst mot havet og er skipenes frste landkjenning. De har ofte hye fyrtrn og er plassert p holmer, yer eller nes.

* Innseilingsfyr leder skipstrafikken inn mot land.

* Ledfyr er mindre fyr som viser lei i indre kystfarvann, mellom holmer og skjr, og ved innseiling til trange sund.

* Havnefyr hjelper skipene inn til havn.

* Fiskefyr ble brukt under sesongfisket i Norge fra ca. 1850.

Kilde: Wikipedia

0 M.O.H: En gangvei leder gjestene over flate holmer og skjr fra naustet til fyrtrnet p Hauggjegla. Nr vret er drlig, kan det vre farlig forlate trnet. Foto: Per Kvalvik


Ostersund

Karlstad

Mariestad

Vannersborg

Goteborg

STAVANGER

HAUGESUND

Kristiansand

OSLO

MOLDE

BERGEN

E134

E136

E14

E16

E39

E39

E39

E6

Kartagena / Statens kartverk

0 150 km

Frde

1

2

3

4

6

798

10

11

12

13

14

15

16

19

20

21

22

Kvitholmen Fyrstasjon

Hauggjegla Fyrstasjon

Flatflesa Fyrstasjon

Ulla Fyrstasjon

Runde Fyr lesund

Skongenes FyrKrkenes Fyr Ulvesund Fyr

Kvanhovden Fyr

Geita Fyrstasjon

Hellisy Fyr

Marstein Fyr

Slttery Fyr

Ryvarden Fyrstasjon

Hyevarde Fyr

Feistein Fyr

Obrestad Fyr

Eigery Fyr

Lille Presteskjer Fyr

Molja Fyr 5

Utsira Fyr 1718Vikeholmen Fyr


1. HAUGGJEGLA FYRSTASJON i Smla er det nordligste byggverket i Mre og Romsdal. Ligger p en flat y i havet, en ti minutters bttur fra Veiholmen. Opprettet i 1922, avfolket i 1988. 14 meter hyt fyrtrn i stpejern, p en sju meter hy betong-sokkel. Her kan du bo i selve fyrtrnet, i en godt bevart leilighet. Sengeplass til ti. Leies ut av private.

2. KVITHOLMEN FYRSTASJON i Eide komm une, Nordmre, ble opprettet i 1842 og avfolket i 1990. Fyrstasjonen ligger p en liten holme, med et 12 meter hyt trn bygget av naturstein. Bebyggelsen har mange eldre bygningselementer bevart. Venneforening har restaurert assistent boligen, og leier ut denne og en 17 fots bt. Enkle forhold.

3. FLATFLESA FYRSTASJON i Lyngvrfjorden i Sandy kommune, Romsdal. Opprettet i 1902, avbemannet i 1988. Leies ut av Finny og Ona havstuer. Fyrvokterboligen er nyoppusset og bekvem. Du leier hele boligen, som har sengeplass til 16 person er. Ilandstigningen er vravhengig. Finnya eller Ona er alternativer ved drlig vr.

4. ULLA FYRSTASJON i Haram kommune, Sunnmre, ble opprettet som fiskefyr i 1874. Bombet under krigen. Avbemannet i 1975. Leies ut av venneforening. Fyret ligger p en holme med bro fra Haramsya. Til Harams-ya gr det bilferje fra Skjelten og hurtigbt fra lesund.

5. MOLJA FYR er et kommunalt havnefyr i lesund. Opprettet i 1858, erstattet av fyrlykt i 1889. Leies ut som rom 47 av Hotel Brosundet. Rommet er designet av Snhetta og har bad i frste etasje, spesial-bygget seng i andre etasje.

6. RUNDE FYR p nordvestspissen av fugleya Runde i Mre og Romsdal. En av landets eldste fyrstasjoner. Opprettet i 1767, automatisert og avbemannet i 2002. Den nyeste fyrvokterboligen er omgjort til selvbetjent hytte med 24 senger. Lst med DNT-nkkel. Sti fra parkeringsplass.

7. SKONGENES FYR nord p Vgsy ved Stad i Nordfjord. Opprettet i 1870, avfolket i 1985. Leies ut av Ytre Nordfjord Turlag. Lst med DNT-nkkel. Hovedhuset har fire soverom, 15 sengeplasser. En times tur p sti fra parkeringsplass og busstopp.

8. KRKENES FYR nordvest p Vgsy ved Stad i Nordfjord. Opprettet i 1906, automati sert og avfolket i 1986. Besatt av tyskerne under krigen, bombet av allierte i 1945. Nytt fyrbygg ferdig i 1950. Stormfull beliggenhet med flere vindrekorder. Restaurert og drevet av private leietakere.

9. ULVESUND FYR p Hjertenes, i Vgsy i Ytre Nordfjord. Bygget i 1870, automatisert og avfolket i 1988. Ett av fire fyr som viser veien rundt Stad. Fyret ligger lunt til inne i Ulvesundet. Private leietakere driver fyret som kulturfyr med kaf og overnatting. Parkeringsplass ved fyret.

10. KVANHOVDEN FYR p ya Hovden i Flora i Sunnfjord. 30 minutter med bt fra Flor. Bygget i 1895, avbemannet i 1980. Fyrvokterboligen ligger p en klippe 40 meter over sjen. Ti sengeplasser fordelt p tre soverom. Enkle forhold. Leies ut av stiftelse.

11. GEITA FYRSTASJON, Askvoll i Sogn og Fjordane. Opprettet i 1897, avfolket i 1982. Bygningen har mange originale elementer i behold. Vanskelige ilandstigningsforhold. Ti sengeplasser. Leies ut av private.

12. HELLISY FYR p Fedje i Nordhordland ble opprettet i 1855, avfolket i 1992. Ligger p en egen holme. Landets nest eldste stpejernsfyr, 32 meter hyt. Forholdsvis gode landingsforhold. Drives av private leietakere.

13. MARSTEIN FYR, Austevoll srvest for Bergen. Tent frste gang i 1877. Ubemannet siden 2002. Ble bombet under krigen, og skadet av stormen Inga i 2005. Et av de mest vrutsatte norske fyrene. 11 rom med totalt 22 sengeplasser. Panorama Konferansehotell tilbyr pakker inkludert transport med RIB-bt eller helikopter.

14. SLTTERY FYR, Bmlo i Hordaland. Anlegget sto ferdig i 1859. Avbemannet i 2003. 25 meter hyt stpejernstrn, med det kraftigste fyrlyset i landet. Huset har sengety til ti, men plass til flere. Leies ut av venneforening.

15. RYVARDEN FYRSTASJON i Sveio i Hordaland. Opprettet i 1848, avfolket i 1984. Bilvei helt fram, men kjring kun tillatt med dispensa-sjon. Drives i dag som kulturfyr med galleri og kaf. Har overnattingsplass til ti

personer fordelt p fem rom. Boligen har god standard. Leies ut av Sveio kommune.

16. HYEVARDE FYR ligger inne p Hydros anlegg p Avaldsnes p Karmy. Fyrstasjonen i Karmsundet ble opprettet i r 1700. Fyret som det str i dag er fra 1858. Nedlagt i 1902. Bygningen har enestende form i norsk sammenheng, med hyt, rundt fyrtrn i gavlen. tte hotellrom leies ut av Lothes Mat & Vinhus.

17. UTSIRA FYR ligger i Utsira kommune i Roga land er et kystfyr som ble bygget i 1844. Fyret ble avbemannet hsten 2004. I dag har Utsira fyr det hyest beliggende fyrlys i Norge. Fyrvokterboligen leies ut til overnattingsgjester.

18. VIKEHOLMEN FYR ligger ved innseilingen til Skudeneshavn p Karmy i Rogaland. Opprettet i 1849 som midlertidig fiskefyr. Nytt fyr bygget i betong i 1875. Erstattet av fyrlykt og avfolket i 1908. Sengeplass til ti, bt til disposisjon. Leies ut av Skudenes Sjmannsforening.

19. FEISTEIN FYR ligger p en flat holme i havet ved Jrkysten, Klepp i Rogaland. Fyrstasjonen ble opprettet i 1859, avfolket i 1990. Fyrtrnet i stpejern ble satt opp i 1915. Leies ut av Klepp kommune. 15 senger, for det meste tomannsrom.

20. OBRESTAD FYR ligger p en odde i H kommune i Rogaland. Opprettet i 1873, avfolket i 1991. H kommune leier ut to bolighus og en hybel knyttet til fyret. Boligene er innredet med moderne samtidskunst og designmbler.

21. EIGERY FYR i Eigersund i Rogaland, ligger p en y med broforbindelse til fastlandet. Bemannet 1854-1989. Har landets eldste stpejernsfyr stpt p Brums Verk. Vokterboligen leies ut av Eigersund kommune.

22. LILLE PRESTESKJR FYR, Sokndal i Rogaland. Opprettet i 1895, avfolket i 1973. Her leier du hele fyret. Boligen er fordelt p seks etasjer i selve fyrtrnet. Plass til ti personer. Leies ut av Berit Midtb. Er du interessert i beske et fyr, men ikke nsker overnatte, er det likevel anledning til benytte seg av utearealet. Her er det friluftsloven som gjelder.

Fyr med overnattingsmuligheter


OVERNATTINGSTILBUDETer ogs populrt. Vick har flyt-tet inn til Selje for kunne leie ut alle rommene p fyrstasjo-nen. Bde nordmenn og utenlandske turister trekkes til fyret. Noen er opptatt av kysthistorie, andre kommer for oppleve naturkreftene. Brudesuiten brukes ikke frst og fremst av brudepar, men av par som kommer hit for pleie eller fornye forholdet sitt.

Velger parene en slowtur-pakke, kan de f massasje og meditasjon med Bettina Vick.

Hun anbefaler folk bli noen dager nr de kommer til Krkenes fyr.

Frst da fr de oppleve en fin solnedgang og soloppgang, og kjenne at de lever i naturen. Jeg nsker at gjestene skal glemme klokken og vre til stede her og n. Her kan de mte seg selv p en mye dypere mte enn de er vant til i hverdagen. De kommer lettere i kontakt med seg selv og verdiene sine, tror Vick.

Hun ser ofte forandring i gjestenes sinnelag etter en stund p fyret.

Veldig mange stresser og kaver i hverdagen. Det er stort fokus p det materielle og p prestasjoner. Her er opplegget veldig enkelt. De fr god svn, god mat og god tid til pleie seg selv og vre pne for omgivelsene, sier Vick.

Hun har lagt merke til at de som kommer rett fra jobb kan bruke litt tid p omstille seg til en roligere rytme.

Da anbefaler jeg g lange turer og f opp pulsen. Det er den beste mten falle til ro p, sier hun.

BARNEFAMILIER FINNER OGS VEIENtil Krkenes fyr. Her m barna voktes.

Hvis foreldrene vil slappe av, foreslr jeg heller Ulvesund fyr, som er helt annerledes og nydelig om sommeren. Men eventyrlystne barn elsker vre her p Krkenes, sier hun.

Mange av de voksne er ogs eventyrlystne. De nsker oppleve blger og r naturkrefter.

En liten storm gr fint, men blir det ekstremvr stenger jeg, sier Vick.

FYRTRN

* Kystfyr ligger ytterst mot havet og er skipenes frste landkjenning. De har ofte hye fyrtrn og er plassert p holmer, yer eller nes.

* Innseilingsfyr leder skipstrafikken inn mot land.

* Ledfyr er mindre fyr som viser lei i indre kystfarvann, mellom holmer og skjr, og ved innseiling til trange sund.

* Havnefyr hjelper skipene inn til havn.

* Fiskefyr ble brukt under sesongfisket i Norge fra ca. 1850.

Kilde: Wikipedia

TRAPPEVASK: I Hauggjegla fyr er det

111 trappetrinn som skal holdes rene.

Foto: Per Kvalvik

HOTELLSTANDARD: Hyevarde fyrstasjon p Karmy er blant de mer komfortable. Foto: Magnus J. Fjell/Destinasjon Haugesund & Haugalandet


VILT: Med 100-150 sorter lyng er Nordsjhagen nord i ygarden Norges strste samling av lyngplanter. Hageentusiaster, historie - og kulturinteresserte fra hele verden kommer for f guidet omvisning.

E n fargepalett av hvitt, rosa og lilla i utallige ny-anser penbarer seg nr du tar av fra riksvei 561 langt nord i ygarden, yriket nordvest for Bergen.

I Nordsjhagen til Egil Sle p Nordre Sle finnes mellom 100 og 150 ulike sorter lyng og minst ti arter langt flere enn det som naturlig vokser i den vr-utsatte vegetasjonen s langt ute mot storhavet.

Hos Egil vokser ogs utallige sorter rhododendron, et stort antall vrlige lkplanter og vintergrnne busker med varier-ende bladverk i alle fargenyanser.

HIT KOMMER KULTURINTERESSERTE,hageentusiaster og fuglekikkere fra hele verden for f omvisning.

Den pensjonerte lreren Egil Sle byttet tidlig ut hver-dagen i klasserommet med hage og kulturformidling, og har brukt de siste 12 rene p bygge opp det som er blitt en kysthistorisk attraksjon. Kunnskap har han tilegnet seg som medlem i det engelske lyngselskapet Heather Society.

Mange vet ikke forskjell p arter og sorter, det siste er hy-brider som er dyrket frem fra en art, forteller han, opptatt av f frem forskjellen.

Lynghager er mer vanlige i Storbritannia enn i Norge, til tross for at det er planter som trives i vrt klima. Det hender at stormene behandler dem hardt, sier Egil og rrer varsomt ved slitte rhododendronblader mens han trkker p veldre-nerte, grusbelagte stier.

SOM I EN SKATTEJAKTdukker det opp vakre trestubber og sm fargerike perler av blomster blant strre busker og planter p Skredberget, som skrningen heter. Noen ste-der skaper skiferheller en dekorativ kontrast og samler sol-varme til vekstene.

Der vei mter hav, og vinden aldri fr ro, ligger en hage utenom det vanlige. Blant Norges strste samling av lyng, str Adnestova fortsatt slik den gjorde for tre hundre r siden.

Tekst og foto: Inger Elise J. kland


MUSEUM: Slektningene hadde ikke hjerte til rive Adnestova midt i Nordsjhagen da sistemann flyttet ut i 1927. Foto: privat.

P SKATTEJAKT I NORDSJ HAGEN

Det ligger flere hundre tusen kroner i verdier her, oppgir Egil nr han blir spurt om det. Han smiler bak skjegget.

HAN VOKSTE OPPmed et dukkehus i hagen. Adnestova er det eneste som str igjen av 20 bygninger etter utskiftnin-gen i 1823. Det vesle huset er kronjuvelen i Egils samling av historiske bygg p Sle. Her har tiden sttt stille siden 1927, da et nytt vningshus ble frt opp p tunet barndomshjem-met hans.

Det er vanskelig forestille seg at det i perioder har bodd flere generasjoner i det lille huset, p det meste 15 personer. Langt mindre er det forstelig at Adnestova i tillegg ble brukt som landhandel fra 1910, der varene ble levert ut gjen-nom vinduene i bestestova.

De satte inn skalte svenskevinduer som kunne pnes ved dra opp glasset til dette formlet, forteller Egil, som i en r-rekke har guidet turister sammen med konen Anne Lise Grm, bde p norsk, engelsk og tysk gjennom konseptet Vestlandsforteljingar. Fra mai til september tar de imot be-skende etter avtale. U


KJKKENET: Huset er trolig fra 1600-tallet, og forteller om hvordan fiskerbndene levde i gamle dager.

DET VAR MENINGEN RIVE HUSET,men det tunge arbeidet ble stadig utsatt. Yngre generasjoner s ver-dien av ta vare p Adnestova, som trolig er det eld-ste huset i y garden, med tmmer som kan vre fra 1600-tallet.

Det finnes dokumentasjon p hvem som har bodd i huset helt tilbake til 1781. Peder og Oline var de siste som bodde fast i Adnestova sammen med sine sju barn. P lemmen sov ungdommen og tjenestefolket p grden.

Det vesle huset er fullt innredet med tidsriktige m-bler og utstyr som forteller om livet til kystbonden. Det regnes som velholdt, og Egil fikk nylig sttte fra Norsk Kulturminnefond til reparasjon av taket.

Det betyr at jeg kan f fagfolk til skifte taket og bruke tiden p f gjort andre ting selv, sier han.

FRA TOPPEN AV NORDSJHAGENser vi blger som brytes mot svaberg og hvite skumtopper mot klar-bl sj i det fjerne. Et landskap til inspirasjon for Egil, som har samlet rekved og rep fra strendene i ygarden. Funnene er blitt til prak tiske hindere for vinden og ma-ritime dekorasjoner i Nord sjhagen.

Jeg liker lage installasjoner av det jeg finner, bde som ly for plantene og fordi jeg synes de pynter opp i hagen, sier han.

Den driftige pensjonisten er ogs en ivrig fotograf blant holmer og skjr, fascinert av detaljer i fjren og kystlandskapet, og har sin egen fotoutstilling.

Jeg har planer om gjre dette til et museum, sier han og lser seg inn i et tidligere butikklokale p tunet. Gamle mbler str stuet opp hverandre. P veggene henger bilder; foto med kunstneriske detaljer tatt gjen-nom vannspeil med makroobjektiv.

Jeg gjr litt her hver uke, men det er mye annet ta seg til, sier han, i tilfelle det var noen som tvilte p at tte ml med hage krever vedlikehold.

EGIL HAR SKREVET BKER OM STEIN i et kultur-historisk perspektiv, og flere artikler om samme tema. I ygarden finnes det gamle, godt bevarte torvhus i veikanten, nesten utelukkende laget av stein. Side om side med moderne gassanleggg p Sture og Kollsnes

symboler p Norges oljerikdom og sterke kontraster til den nysomme fiskarbondens hver dagsliv.

I hagen til Egil str en jordkjeller av stein som han fortsatt bruker til oppbevaring av poteter. Den har ikke gress p taket, men tettvokst lyng i fargerikt samspill.

Egil Sle

FRODIG: Fargespill og blomsterprakt mellom busker og lyngplanter.


FRODIG: Fargespill og blomsterprakt mellom busker og lyngplanter.

REISEGUIDE NORDSJHAGEN

Ligger i: ygarden kommune, Hordaland

Kjreavstand: Fra Bergen sentrum 59 km, fra Bergen Lufthavn Flesland 65 km.

Bil: Flg Rv 555 fra Bergen mot ygarden, fortsett forbi kommune-senteret Rong. Etter Nautnes bru tar du av til venstre mot Sle. Etter rundt 300 meter vil du f ye p den praktfulle hagen.

Buss: Linje 460 fra Bergen busstasjon til gotnes terminal. Ta linje 479 til Nautnes

Sykkel: Kystmuseet i Ovgen har sykler til leie

Overnatting: Nautnes fiskevr, Hellesy Gjestehus, Trollvatn Camping, Blomvg Fjordhotell, Kvernepollen Rorbuer.

ATTRAKSJONER I OMRDET

* Hjelme gamle kyrkje (1875)

* Kystmuseet i idylliske Ovgen (tilbyr visningstur med ribbt til et oppdrettsanlegg og guidet omvisning med buss)

* Ormhilleren friluftsomrde (badeplass) p Rong

TURER

* Det gr en merket nordsjlype fra Hjelme til Bakken/Hellesund, en kirkevei fra 1930-tallet. Fra Sle finnes stier til knausene Hkletten og Slsstakkjen. Selv om knausene bare rager 5456 meter over havet kan man se helt til Folgefonna i sr, Stlsheimen i st og fjell i Sogn i nord. P en godvrsdag kan du se fakkelen p Trollfeltet i nordvest.

* Fra gravplassen ved Hjelme nye kyrkje, som ligger langs veien mot Hellesy, gr det en sti vestover mot havstranda der det er fint oppleve fuglelivet. Her ligger ogs Glvregjelet, en 50 meter lang bergsprekk som de fleste kan smyge seg gjennom. Sr p Sly ligger Nautnes fiskevr som har en rlig fiskefestival og mot nord ligger Hellesy, med btforbindelse til historiske Hernar.

Lynghager er mer vanlige i Storbritannia enn i Norge, til tross for at det er planter som trives i vrt klima.

EGIL SLE

Kilder: rbok 2004 for Hordamuseet og Nord- og Midhordland sogelag, Kysteventyret.no


Spektakulrt: Utsikten over Aurlandsfjorden er magisk. Foto: Hallvard Tysse

En kort kjretur fra Aurlandsvangen ligger et bygg verk som tar det vestnorske fjordlandskapet p alvor. Utsiktsrampen p Stegastein srger for mektige opplevelser hvor naturen spiller hoved rollen.

S tegastein er et naturlig stoppested p Aur-landsvegen, som ogs gr under navnet Sn-vegen fordi den er innkapslet av hye bryte-kanter store deler av ret. Fjellovergangen fra Aurland til Lrdal pner for sommetrafikk 1.

juni, fr den stenger igjen allerede i oktober. Det hyeste punktet p denne trasen ligger 1306 meter over havet, og Aurlandsfjellet er vel verdt den ekstra kjretiden man ellers sparer ved kjre gjennom Lrdalstunnelen. Utsiktspunktet p Stegastein er heldigvis pent hele ret, og her penbares kontrastene mellom fjord og fjell.

IKKE LENGE ETTERat Aurlandsvangen plasseres i bakspei-let, starter klatringen i smale og bratte hrnlssvinger opp Bjrgavegen. Etter vel ti minutters bilkjring med dotter i re-ne, ser vi utsiktsrampen som klamrer seg fast til fjellsiden. Stegastein er n blitt en attraksjon i seg selv, men inntil nylig hadde lite blitt gjort for tilrettelegge stedet for turister.

Som ledd i Statens Vegvesens opprusting av norske turist-veier, ble utsiktsrampen p Stegastein pnet i 2006. Raste-plasser, utsiktspunkt og arkitektur langs norske veier har ftt en velfortjent ansiktslftning de siste rene.

I r 2023 skal mer enn 250 rasteplasser og utsiktspunkt langs vel 2000 kilometer med nasjonale turistveier st fer-dige. Kongstanken er at naturopplevelser skal forsterkes og rammes inn av nyskapende arkitektur, uten at byggverkene blir for ruvende i landskapet.

SAMSPILLETmellom arkitektur og natur er ogs tydelig p Stegastein. Arkitektene Todd Saunders og Tommie Wil helm-sen vant arkitektkonkurransen for utsiktspunktet i 2002. Sen ere har blant andre Lonely Planet, BBC og CNN omtalt det spektakulre stoppestedet.

Den fire meter brede utsiktsrampen ligger 650 meter over sjen, og skuelystne kan her se blant annet Aurlandsvangen, Flenjahornet og Aurlandsfjorden.

Her kan du kjenne suget

FR RAMPEN BLE BYGGETtok turister gjerne bilder av fjorden gjen-nom bjrketrrne. I dag er det ingenting som str i veien for utsikten. Ytterst p plattformen er det kun en hard plexiglassplate som skiller de skuelystne fra stupet. Flelsen av bli dratt mot kanten forsterkes av at rekkverket krummes i en halvsirkel og forsvinner under selve rampen.

Det mest iynefallende med byggverket er likevel at det svever over den grnne barskogen og fles florlett, selv om konstruksjonen er bde robust og tydelig.

Landskapsarkitektur: Utsiktsrampen er bygget

fint inn i terrenget. Foto: Kari Dalland


Spektakulrt: Utsikten over Aurlandsfjorden er magisk. Foto: Hallvard Tysse

UTSIKTSPUNKTET STEGASTEIN

* Tegnet av arkitektene Todd Saunders og Tommie Wilhelmsen.

* Ligger 650 m.o.h. p fylkesvei 243 i Aurland.

* Snvegen over Aurlandsfjellet ble nasjonal turistvei i 2012.

REISEGUIDE

Ligger i: Aurland kommune, Sogn og Fjordane

Nrmeste flyplass: Sogndal lufthavn, 59 km.

Kjreavstand: Fra Stavanger 333 km, Bergen 170 km, Frde 165 km, lesund 279 km.

Beliggenhet: Fra Aurlandsvangen tar du fylkesvei 243 nordover, ut av sentrum. Flg Bjrgavegen mot Vetleli. Stegastein ns etter cirka 10 minutter.

Med tog: Bergen Myrdal og deretter Myrdal Flm. Bussen fra Flm til Aurland tar ti minutter og drives av Nettbuss.

Overnatting: Du finner bde hotell, pensjonat, leiligheter og hytter i Aurland og Flm.


* Aurland Skofabrikk conomuse

* Galleri Vinjum

* Flm

* Nryfjorden

* Lrdalstunnelen (En av verdens lengste veitunneler)

#

Aurlands-orden

VassbygdevatnetFlm

Undredal

AURLANDSDALEN

UNDREDALEN

601

E16


Aurland

STEGASTEIN

Her kan du kjenne suget

Like ved utsiktsplattformen finnes ogs toalettfasiliteter, parkeringsplasser og noen benker. Selv bygget som huser toalettene strekker seg over murkanten for tilby nok et overblikk. Utsikten herfra gjr selv toalettbesket p Stegastein til en uforglemmelig opplevelse.

Tekst: Torgeir Rinke Bangstad

NYE HYDER

P VILLE VEIER

KULTURARVEN

GODT HRE

HNDVERKEREN

KUNSTPAUSEN

UTFORDRINGEN

SMAK OG BEHAG

ET YEBLIKK

VELKOMMEN TIL BLUESHELGA

LOKST UTVE17.-19. SEPTEMBER I ODDA BY!Sjekk ut vr nettside: oddablues.no eller besk oss p Facebook: facebook.com/IrisScene

Reis p festival i sommer!

10. - 12. juli 2015 Underhaldning, show, torg og aktivitetar p kaien

NM i pallepadling og hengekonkurranse over fjorden

Fiskekonkuranse

Barnedisco, Eliasbten og Grtass

Standup med Cato og Claus, Salsakveld og Sommardisco

Gratis gjestebrygge for dei som kjem btvegen

www. fiskefestival.no Flg oss ogs p facebook!

Kontakt: [email protected] Telefon: 56 52 62 80

Reis p festival i sommer!

Flg oss gjerne p facebook! Se mer p vre nettsider: www.norskvandrefestival.no

VI FEIRER FRILUFTSLIVETS R OG INVITERER TIL FAMILIECAMP MED ET MYLDER AV NATURNR AKTIVITET MED FOKUS P LEK OG LRING!

8.-9. AUGUST MJLKSANDEN I BFJORDEN/SURNADAL

Det arrangeres turer for alle turglade i regionen i lpet av dagene 6. 15. august.

NORSK VANDREFESTIVAL P NORDMRE

RINDAL, SURNA DAL, HALSA OG TINGVOLL

hardanger-matkulturfestival.no

16-18.OKTOBERHardangerviddahallen

i vre Eidfjord


Sjhusrekke: Sjhusene p Kvitsy ligger helt i strandkanten. I bakgrunnen ser du trafikk-sentralen. Foto: Kvitsy kommune


Srlandsperle i havgapet


Sommeridyll: Langs veien p Kvitsy er det nydelig. Som et srlandspa-radis p Vestlandet. Foto: Kvitsy kommune

Badestrand: Sandrenn er en av de to badeplassene p Kvitsy. Foto: Hkon Norheim

Fyrlykt i kommunevpen: En av fyrlyktene p en av Kvitsy mange holmer og skjr. Fyrlykt finnes ogs i kommunevpenet til Kvitsy. Foto: Kvitsy kommune

I det som i blant kan oppleves som litt rff sj, tar ferjen M/F Fjordveien oss over Kvitsyfjorden. Det brer rett ut i havgapet. Fortsetter en mye lenger i samme retning, ender en opp p Orknyene. P ferjeturen passerer en Tungenes

Fyr og Revingen, hvor blgene bryter og slr inn over skjret. Det er heller ikke utenkelig at man mter p en fiskebt p turen.

Ferjen finner veien inn blant holmer og skjr, og det frste som slr oss nr ferjelemmen gr opp er den usedvanlig fris-

ke lukta av salt sj. Med en liten trekk som kommer fra alle kanter, vil man p solskinnsdager f skjrgrdsflelsen etter kun et par sekunder i land. Luften er liksom enda litt friskere enn p fastlandet, og roen senker seg automatisk.

Sommerhalvret valfarter turistene ut til stedet i skjrgr-den, og bde havn og hytter er stappfulle.

Men hva er det som gjr Kvitsy til et s attraktivt sted for tilreisende?

Uansett om du reiser ut dit med egen bt, tar ferjen a

40 minutter med ferje ut i havet vest for Stavanger ligger et idyllisk reiseml. Er du interessert i historie, er Kvitsy midt i blinken.

Her er det smale veier, flotte hvite hus og hager s langt yet kan se.

Tekst: Hkon Norheim


Hummermuseet: P hummermuseet finner du tre etasjer med utstill ing. verst vises lokale fisketradisjoner, redskaper og et gammelt fiskerhjem. I midterste etasje finner du hummeren, bde historien og levende hummer. I kjell eren finner du historien om bten og btmotorene. Foto: Kvitsy kommune


med bil, sykkel eller bare tenker g til fots, er stedet prop-pet av attraksjoner du br f med deg.

HAVET HAR ALLTID VRT VIKTIG for bosettingen p Kvitsy, og det har opp gjennom tidene vrt et maritimt sam-funn. Tidligere jobbet en stor del av befolkningen p sjen,

hvor de enten var fiskere, sjmenn eller loser. Selv om mange av innbyggerne i dag pendler ut av kommunen for job-be, brer samfunnet fremdeles stort preg av det maritime.

Det frste du kanskje legger merke til nr du gr i land fra ferjen, er det arki-tekttegnede venterommet p kaien, som s absolutt ikke str til den mari-time stilen resten av kommunen er byg-get opp rundt. Til venstre, derimot, lig-

ger Kvitsy Mari time, ti nausthytter som er blitt brukt til turisme og utleie siden 1989. Titter en opp mot hyre, ser en kirken, som er bygget p Kvitsys hyeste punkt.

VIDERE OPPOVER HOVEDVEIENpasserer man et knippe flotte sjhus, samt den lokale fotballbanen, fr en kommer til Ydstebhavn, som er sentrum p Kvitsy. Her er det smale veier, flotte hvite hus og hager s langt yet kan se. Typisk srlandsidyll. Langt ute i havgapet. P Vestlandet. Det som kanskje fr en til stoppe opp og tenke en ekstra gang, er at

nesten samtlige hus har et maritimt objekt i vinduene, enten det er det velkjente Kvitsyfyret eller et ror.

Ydstebhavn er ogs senteret for btturisme, og det er her du sannsynligvis vil ankre opp om du ankommer med egen bt. Er du heldig, vil du kanskje ogs f smake stedets spe-sialitet, Kvitsykomlen.

HUMMERMUSEET P GRNNINGENer absolutt viktig f med seg p ferden videre innover yriket. Her er det mulighet for se bter og utstyr som har vrt brukt til fiske opp gjen-nom rene. Her er ogs bilder og gjenstander fra fiske, utstil-ling av den kjente Kvitsy-kunstneren Lauritz Haaland og ikke minst en utstilling om hummer.

Kvitsy har i mange r vrt synonymt med hummer. P 50-tallet var aktiviteten p topp. I sin tid var det fem hummer-parker i skjrgrden rundt Kvitsy, og hver park kunne rom-me opp til 20.000 hummere. P 1960-tallet begynte hummer-fisket g nedover, og i dag er fangstene svrt sm i forhold til de gode tidene.

TURSTIENE ER NOE AV DET MEST SPENNENDEKvitsy har tilby, og den aller mest interessante av dem gr fra Kvitsyfyret til Hland. Her passerer du frst trafikksentralen, hvor det nesten er obligatorisk med et besk oppe p toppen. Designet av sentralen har utgangspunkt i en ferje, og p vre dekk kan man st og kikke utover hele Kvitsy. Her kan man se kontrastene ved ysamfunnet, hvor det p den

Kvitsyfyret: Det mest kjente landemerket p Kvitsy rager 27 meter over havet. Det var det andre fyret i Norge, og ble satt i drift i 1829. Foto: Kvitsy kommune

Vippefyret har en interessant historie, og er vel verdt et besk.

Vippefyr i skumring: Vippefyret er en eksakt kopi av det fyret Heinrich Petersen satte opp rundt r 1700. Dette markerer tusenrsstedet i kommunen, og ble pnet p hundrersdagen for unionsopp ls-ningen. Foto: Kvitsy kommune


KVITSY

* Norges minste kommune mlt i areal med sine 6,17 km2

* Har per 1.1.2015 534 innbyggere.

* Den kjente norske maleren Lauritz Hansen kommer fra Kvitsy. Han var en mester i skildre sj og hav, og hans malerier er i dag representert i flere bildegallerier og museer i Norge.

* I kommunen var det tidligere en stor radiosender, et sendeanlegg for sendinger p kort- og mellomblge. Radiosenderen ble ofte omtalt som Kvitsysenderen, og de 115 meter hye antennemastene var et kjent landemerke inntil de ble revet i 2012.

REISEGUIDE KVITSY

Ligger i: i Rogaland fylke

Reise dit: 40 minutters ferjetur fra Mekjarvik p Randaberg utenfor Stavanger. Sjekk rutetider p www.norled.no. Kan ogs reise ut fra Stavanger med hurtigbt kl. 16.45 p hverdager.

Nrmeste flyplass: Sola, 20 min. fra Mekjarvik

Kjreavstand: Fra Bergen: 171 km til Mekjarvik, Flor: 394 km, lesund: 538 km, Stavanger: 10 km.

Overnatting: Kvitsy Maritime tar imot overnattingsgjester p foresprsel, ellers stort utvalg av overnattingssteder i Stavanger.

Bading:

* Sandrenna, rett opp fra ferjekaien

* Grningen

ATTRAKSJONER I OMRDET:

* Kvitsy fyr

* Kvitsy kirke

* Hummermuseet

* Steinkorset

* Ruinene etter St. Clemens kirke

* Bunkersene etter andre verdenskrig

ene siden, i Ydstebhavn, er blikkstille, men om man snur seg 180 grader, ser en blgene bryte mot klippene.

Videre passerer man Kvitsyfyret, det mest kjente lande-merket, som rager 27 meter over bakken. Dette fyrtrnet har sttt siden 1829, men allerede i r 1700 ble det satt opp et kullfyrt vippefyr her. I dag str det en liten kopi av dette foran dagens fyrtrn. Vippefyret har en interessant historie, og er vel verdt et besk.

ER KRIGSHISTORIE NOE SOM INTERESSERER DEG,er den - ne turen midt i blinken. Mellom sauer og lam finner du nem-lig flere gamle bunkere som tyskerne bygde da de okkuperte Kvitsy under andre verdenskrig. P det meste var nrmere 350 soldater stasjonert her, og det kan enn den dag i dag hende at det blir funnet miner i vannkanten.

En annen spennende tur gr til Krossy. Her kan man se det kjente steinkorset, som man regner med ble reist rundt r 1000. Hvem det ble bygget av, vites ikke, men det sies at Erling Skjalgsson og Olav den Hellige inngikk forlik her i 1016. Rett bortenfor dette steinkorset ligger ogs ruinene av St. Clemens-kirken.

For de historisk interesserte er en bttur eller gtur p Kvitsy absolutt anbefale, men ogs for de som nsker fred i sjelen. Her er det nemlig lett trives.

Kilder: Kvitsy Turbrosjyre, Opplev Ryfylkeyene - Stavanger turistforenings rbok 2005/2006, Wikipedia.org, Vibeke Alvestad, kvitsoy-kommune.no og rboka til Ryfylkemuseet 2009 Folk i Ryfylke.

Skudenesorden

Hgsorden

Boknaorden

STAVANGER

Skudeneshavn

HommerskTananger

Randaberg

Tau

Fjly

KVITSY

RYFYLKE

KARMY

E39



NATURLIG: Folk kommer langveis fra til Ask for handle med seg kologiske, steinovnsbakte brd.

URTEMAKERIET

Ligger i: Fjell kommune, Hordaland

Kjreavstand: Fra Bergen sentrum 32 km

Bt: Urtemakeriet har en liten gjestebrygge for mindre bter


* Langy kystkultursenter (handelssted fra 1800-tallet), hvor Langymarknaden arrangeres hvert r p sensommeren. Her kan det ogs vre dugnadsdrevet pen sndagskafe i sommermnedene.

* Besk Trollskogen, ls rebusen p vei ut til Idlefjell eller nyt solnedgangen fra rnhaugen. Algry er et eldorado for turglade og kajakkentusiaster. Naboyene Loky og Sylty er beskt av klatrere fra hele verden. Les mer p Fjell Turlag sine nettsider og Kysteventyret.no.

* Du kan ogs beske Nordsjfartmuseet i Telavg og Fjell festning.

BAKSTEHUSET

Ligger i: Asky kommune, Hordaland

Kjreavstand: Fra Bergen sentrum 24 km


* Kolbeinsvarden, Askys hyeste punkt (231 moh) med utsikt mot Bergen, ygarden og Nordhordland

* Herdla, lengst nord p Asky. Her kan du beske naturreser-vatet med sitt unike fugleliv, sl et slag golf p golfbanen og spise middag p Biologen. Her er galleri med kunstutstil-linger, museum og et fort med nydelige turstier hvor man kan beske bunkere fra krigen og flymuseet. Herdla er ogs et paradis for vindsurfing, kiting, dykking og annen vannsport.


HJEMMELAGET: I Bakstehusets butikkhyller finner du alt fra hjemmelaget vaniljesuk-ker til msli og kologisk mel.

GRNDER: Hun var en av pionerene bak Godt Brd-kjeden. I dag driver Mariann Kvarme eget bakeri i hagen p Asky utenfor Bergen.

E n doven katt slentrer over tunet, uberrt av klukkingen fra hnene. Hanen spankulerer mellom brdbitene fra begeistrede barn. Det er som om tiden gr litt saktere p Urtemakeriet p Algry vest for Sotra.

Inne i kafen har de frste gjestene funnet sin plass, mens andre foretrekker kafplassene p utsiden eller bare er inn-om for fylle tursekken, klare for utforske de mange tursti-ene i havgapet.

Her er det rolig og en koselig atmosfre, uansett vr, sier Bodil Wasb, som har tatt turen p en regnvrsdag sammen med moren og datteren. Spinatpaien er favoritten, ofte etter-fulgt av kaffe og en solskinnsbolle, rper hun.

P nabobordet feirer Olai trersdagen med varm bolle og Kirstis solbrsaft. Han ivrer etter f lov til mate hnene p utsiden.

Vi m huske kjpe egg med oss hjem, sier mamma Hilde Kristin Egeland fr hun slipper han ls.

DET SOM STARTET MED 15 BRDp et lokalt marked i 2009 er blitt levebrd for Kirsti Johanne Back, som maler mel selv av urkorn. Forretningsiden fikk hun under en flytur.

Jeg satt og leste i et av de flymagasinene, om en grd i England med tilsvarende drift, og tenkte: Dette vil jeg ogs gjre, forteller grnderen. Kirsti fikk bygget en vedfyrt baker-ovn og begynte kurse seg.

Ektemannen Bjrn Thorbjrnsen hjelper til p fritiden, og

driver i tillegg utleie av et anneks p tunet gjennom selskapet Porsvik Bruk, som er spesielt ettertraktet blant tyske turister. Alt overskudd har gtt til nyinvesteringer og oppgradering; et gartneribygg og nylig et nytt bakeri som ker kapasiteten. Fra mai utvides pningstidene fra en til to dager i uken: lrdag og sndag.

DE FLESTE KOMMER FOR HANDLEbakervarer og ka-fvarer, forteller hun. En av spesialitetene er urtehorn og ramslksmr.

Noen kommer sjveien med bt eller kajakk for handle ferskt brd, mens andre tar med en nybakt sandwich med lam eller brie ned til Urtemakeriets egen lille sandstrand. Kanskje plukker de med seg en kurv med friske br fra bringebrhagen i rette sesongen, for-teller hun.

Det er viktig for meg ha med hjertet og gleden i det jeg gjr. Jeg liker variere, prve nye ting. Det som ikke selger godt kutter jeg ut, sier Kirsti, som ogs baker p bestilling.

Krydderurter, blomster og attptil nips og interirproduk-ter i passende shabby chic-stil er ikke bare dekor i kafen, men ogs til salgs.

P EN AV NABOYENEer frokosten for lengst inntatt og hele familien p fem er i sving nr det vesle a

Rett fra steinovnen

Noen av brdene tar det et dgn bake

Det finnes kafer som er tuftet p noe annet enn det man finner i storbyer og p kjpesentre. Det finnes fortsatt bakere som velger ekte og

tradisjonsrikt fremfor det som gir mest penger i kassen.


okergule Bakstehuset p Ask pner og gjestene begynner strm-me p siste helg i mneden. Selv om det er pent bde onsdag, torsdag og fredag hver uke, er pgangen strst den ene helgen i mneden, forteller Mariann Kvarme.

Folk str i k langt ute p tunet her. Jeg er fortsatt helt sjokkert over responsen, sier Mariann. Bakstehuset ble til i 2013, og var et resultat av at grnderen ikke hadde funnet noe bakeri noe sted som hun var helt fornyd med. Den ekstremt kvalitetsbevisste bakeren pnet like godt et selv.

Mariann er utdannet baker og konditor, og er en av pioner ene som startet opp Godt Brd-kjeden. Hun har jobbet som baker p anerkjente Colonialen og med produktutvikling p Bellevue i Bergen. Fr det jobbet hun som konditor i sterrike.

JEG ER OPPTATT AV TRADISJON,hndverk og ren mat uten noen form for tilsetninger og juks, sier hun.

P Ask er tlmodighet den viktigste ingrediensen. Noen av br-dene tar det et dgn bake. Grovt mel skoldes dagen fr for be-vare fuktigheten og ferskheten i brdene, som stekes i steinovn. Alt mel er malt p steinkvern og kommer fra sm norske mller. Kun kologiske varer brukes.

Mellom stoler med skinnfeller og trekasser med brd, str hyller som er fylt med Bakstehusets egen msli, ulike tesorter og kolo-gisk mel for salg; emmer, spelt og andre urkorn-typer. Mariann skul-le gjerne hatt mer tid til produktutvikling, sier hun.

MORS BAKERI I HAGENsysselsetter til og med yngstedatteren Maria p syv r, som hjelper til med pensle brdformene, ikledd eget forkle. Belnningen er gjerne nystekt brownie med salte pea-ntter, Marias favoritt, ute i solen sammen med gjestene.

Dette er blitt en mteplass i bygden, men jeg kommer hit frst og fremst p grunn av den gode baksten og handler alle brdene her, forteller Sissel Knudsen og kaster et blikk p strikketyet hun har i fanget fr hun avslrer at hun aldri klarer motst brownien.

S god kaffe har jeg aldri ftt noe sted fr, og atmosfren er bare s god her, sier bergensvenninnen Cathrine Grasdal, mens solen speiler seg i de mrke solbrillene hennes.

DUFTEN INNEFRA SIVER UTog folk haster forbi med brune pa-pirposer under armen. Det nrmer seg sommer, ogs for dem som jobber i varmen fra bakerovnen. I juli stenger Mariann ned for ha ferie sammen med familien.

Tekst og foto: Inger Elise J. kland


NOSTALGI: Det er som om tiden gr litt saktere i Urtemakeriet p Algry, i havgapet utenfor Sotra.

NYE HYDER

P VILLE VEIER

KULTURARVEN

GODT HRE

HNDVERKEREN

KUNSTPAUSEN

UTFORDRINGEN

SMAK OG BEHAG

ET YEBLIKK

OPPLEV KORTFERIE I NORGE MED EGEN BIL

Sovne til lyden av blgeskvulp, og vkne til lyden av fuglesang.www.ulvesundfyr.no | [email protected]: +47 57 85 17 77 | Mobil: +47 952 40 487

Opplev stillheten i stormen og stormen i stillheten.

www.krakenesfyr.com | [email protected] oss p: +47 950 23 668

Krkenes FyrStormfyret

Ulvesund FyrKulturfyret

5747 Gudvangen | www. gudvangen.com

Familietilbod!

I heile sommar kan 2 vaksne ha

med seg inntil to born under 12

r i

familierom utan ekstra kostnad.

Kun 1095 kr inkl. frukost

Stord Hotell - det perfekte utgangspunkt for opplevingar i Sunnhordland!

Sentralt i Leirvik med 161 store og lyse rom, innandrs svmmebasseng og gratis parkering.

Nr shopping og flott natur.

Overnatting i

standard dobbeltrom:

Fr 945 kr per dgn inkl. frukost

RING 53 40 25 [email protected]

WWW.STORD-HOTEL.NOStord Hotell

Opplev Sunnhordland i sommar!I perioden 19. juni til 16. august tilbyr me hyggelege sommarprisar.

SOMMERMINNERI GENERASJONER

ret er 1958. I bten sitter 4. generasjon vertskap, Olaf Fleischer Tnjum.

+47 56 52 05 00 [email protected] fleischers.no

ENESTENDE landemerke fra 1889. Nyt atmosfren!

EKTE vennlighet og hjemmelaget mat. Slapp av!

TIDSRIKTIGE fasiliteter, svmmebasseng og Voss sine spreke aktiviteter. Skap sommerminner!

Du har ikke opplevd Voss uten et besk hos oss!

Overnatting p veienAnnonser


Foto: Jan Helge Foss


FESTIVALSOMMEREN ER HERSpytte morellsteiner i Hardanger? Spise gammelost i Sogn? Sykle ned bratte bakker p Voss? Hre Patti Smith synge i Bergen? Sommerens festivaler har noe by p for de fleste.

Tekst: Hugo Ivan Hatland


F estivaler er sosiale happenings, opplevelser samle seg rundt, men i mylderet av tilbud er det lett g glipp av akkurat den festivalen du burde ha vrt p. I lpet av sommermned-ene arrangeres et utall slike mnstringer p

Vestlandet. Den tematiske spenn vidden er stor og det finnes noe for alle aldersgrupper.

VIKINGFESTIVALENp Avaldsnes p Karmy (4. til 8. juni) har som ml levendegjre vikingtidens historie p en bar-ne- og familievennlig mte. Avaldsnes har litt av en historie se tilbake p, og rammene for en vikingfestival er sledes perfekte. I vikingtiden var stedet et maktsentrum p Vestlandet, og konger som Harald Hrfagre, Olav Tryggvason og Hkon Hkonsson hadde tilknytning til stedet.

Vikingfestivalen arrangeres i r for 22. gang, og ble i fjor beskt av over 20.000 mennesker. Bde store og sm kan vre med p pil og bueskyting, roing og hesteridning, i til-legg kan man som publikummer se sverdkamper mellom vi-kinger, dukketeater og andre ablegyer. Festivalen huser ogs et stort marked med mat, drikke og ulike hnd - verksprodukter.

FOKUS P MATer det ogs under Gamalostfestivalen i Vik i Sogn 21. til 24. mai. Gammelosten, denne urnorske godbiten, spiller hovedrollen, men programmet er ellers variert med bde kassebillp og dans. Lrdagen under festivalen pleier vre godt beskt, med bortimot 3000 personer tilstede.

SELV OM FESTIVALENE OFTE HAR ET HOVEDFOKUS,ser-verer de som regel noe attt. Det er i hyeste grad tilfellet p Morell festivalen p Lofthus i Hardanger. Utgangspunktet for festivalen da den gikk av stabelen frste gang i 1996, var ke kunnskapen om morelldyrking. N er det en festival som gr over fire dager (23. til 26. juli), og som i r blant annet kan lokke med konsert med Jan Eggum, standup med Rune Andersen og Per Inge Torkelsen og vitenskapsshow med Andreas Wahl. Mest kjent er festivalen for sitt norgesmester-skap i morellsteinspytting. Gjeldende rekordspytt er p 14,24 meter! Sl det den som kan.

GLADMAT I STAVANGERer en av de strste festivalene i sitt slag i Norden. Det ansls at cirka 250.000 mennesker gjester folkefesten i lpet av de fire dagene (22. til 25. juli) den fore-gr. Gladmat setter mat og kultur i sentrum, og sier selv at de viser frem nisjeprodukter, rvarer og det siste innen tren-der. Her kan man f smake god mat man kjenner fra fr, men ogs eksotiske retter man aldri tidligere har smakt.

Gladmat er mer enn bare mat. Det er ogs konserter og

andre kulturarrangementer. I tilknytning til Gladmat arrange-res det ogs en lfestival kalt Malt & Humle. Her er brorparten av de strste norske bryggeriene representerte.

INTERESSEN FOR HNDVERKSLer stadig kende i Norge, og som flge av dette har vi ftt en rekke lfestivaler her p berget. En nyvinning av ret er Oseana lfestival som avhol-des i Oseana Kunst- og Kultursenter p Os lrdag 20. juni. Arrangrene nsker lage en vestlandsk lfestival. gir fra Flm, Kinn fra Flor og 7 Fjell Bryggeri fra Bergen har allerede bekreftet at de kommer. Det blir ogs hjemmebryggkonkur-ranse, lsmaking og foredrag om l.

Datoen for festen er nye valgt. Det skjer mye p Os denne sommerdagen. Statsraad Lehmkuhl legger til kai like ved festival omrdet, og om kvelden er det rekebord og brygge - dans.

STJERNESKUDDET KYGObyr ogs opp til dans i sommer.

IKKE BARE MUSIKKFESTIVALER I VEST


Vikingfestivalen p Avaldsnes: Tusenvis av mennesker pleier delta p denne rlige mnstringen p Karmy. Foto: rjan B. Iversen

Ekstremsportveko p Voss: Her blir det utfordringer for bde store og sm. Foto: Jan Helge Foss

23-ringen fra Fana har i lpet av overraskende kort tid blitt en verdensstjerne. Han er en av man-ge artister som spiller under Bergenfest p Bergenhus Festning fra 11. til 14. juni. Musikk-festivalen som har holdt det gende i over 20 r, har et imponerende og variert program. P plaka-ten finner man blant andre Patti Smith, Susanne Sundfr, Razika, Levellers, Jackson Browne, Tori Amos og Sam Smith.

st eller sitte p en gressplen og lytte til mu-sikk er selvflgelig ikke forakte, men det finnes ogs festivaler som er fysisk krevende.

EKSTREMSPORTVEKO P VOSShar som ml blande sport og kultur, konkurranse og publi-kumsaktiviteter i lpet av uken festivalen varer (21. til 28. juni). Det konkurreres i halsbrekkende og spektakulre velser som longboard, rafting og

paragliding, men du trenger ikke vre topptrent for kunne delta. Det er lagt til rette for aktiviteter for alle aldersgrupper, og nedoversykling, klatring og actionfotografering er bare noe av det du kan vre med p.

I SURNADAL I MRE OG ROMSDALgr start-skuddet for Norsk Laksefestival torsdag 18. juni. I lpet av fire dager besker 12.000 mennesker festi valen, og det er hektisk aktivitet med tivoli, marked, seminarer og konserter. DDE og Rednex er de musikalske trekkplastrene, men for mange er det nok frst og fremst laksen som trekker dem hit. Den som tar den strste laksen i Surna i lpet av festivalens fiskekonkurranse, vinner 30.000 kroner.

Det er bare nske skitt fiske og en god festi-valsommer! U


Til Hardanger: Bergen Filharmoniske Orkester spiller p pningskonserten til Hardingtonar 11. juni. Foto: Oddleiv Apneseth

Hardanger Musikkfest: 21. 25. mai. Konserter p ulike scener i Hardanger, blant annet i Odda, Kinsarvik og Lofthus.

Festspillene i Bergen: 27. mai 10. juni. Et stort antall kulturarrangementer bl.a. med vekt p klassisk musikk, teater og dans.

Vrsghelga: 28. 31. mai i Surnadal, Mre og Romsdal. Variert kulturfestival med nasjonale og lokale artister.

Nattjazz: 28. mai 6. juni, p USF Verftet, Bergen

Eggstock-festivalen: 3. 5. juni, Kvarteret i Bergen. Musikkfestival for unge talenter.

Dalane Bluesfestival: 4. 7. juni, Egersund.

Ryfylkedagane: 5. 7. juni, Sand i Suldal. Konserter, utstilling m.m.

Hardingtonar: 11. 14. juni, Norheimsund, Hordaland. Festival med vekt p klassisk musikk og folkemusikk.

Hardanger Trebtfestival: 11. 14. juni, Norheimsund.

Tahiti-festivalen: 24. 27. juni, Kristiansund. Musikkfestival med et stort antall kjente artister.

Dei nynorske festspela: 25. 28. juni, Aasen-tunet, Mre og Romsdal

Frdefestivalen: 1. 5. juli. Internasjonal folkemusikk-festival i Frde, Sogn og Fjordane.

Sknevik Bluesfestival: 2. 4. juli.

Skudefestivalen: 2. 5. juli. Btfestival i Skudeneshavn, Rogaland. Vestlandets strste kystkulturmnstring.

Utvandringsfestivalen: 3. 5. juli. Sletta, Rady i Nordhordland.

Norsk Fjellfestival: 5. 12. juli. ndalsnes, Mre og Romsdal. Fjellturer, kurs, foredrag og konserter.

Norsk Countrytreff: 9. 12. juli p Breim i Gloppen kommune, Sogn og Fjordane.

Ranglerock: 10. 11. juli, Bryne i Rogaland. Rock, pop, jazz og elektronika.

Tysnesfest: 8. 12. juli Tysnes, Hordaland. Familiefestival med vekt p kystkultur og musikalske opplevelser.

Ulvik Sommerfestival: 10. 12. juli med bl.a. NM i pallepadling.

Moldejazz: 13. 18. juli. En av Europas eldste jazzfestivaler, og den strste musikkfestivalen i Mre og Romsdal.

Malakoff: 16. 18. juli, Nordfjordeid, Sogn og Fjordane. Rockefestival for folk i alle aldersgrupper.

Flere sommerfestivalerHer er noen flere festivaler i vestlandsfylkene til og med juli mned. Festivalene som er omtalt p foregende sider, er ikke tatt med her.


Bergenfest: Patti Smith skal

opptre p Bergen - hus festning i juni.

The Tall Ships Races: 15. 18. juli, lesund. Seglskuteregatta og kulturfestival.

Utkantfestivalen: 22. 25. juli, Skjerjehamn, Sogn og Fjordane. Musikkfestival med en mengde band og artister.

Olavsdagene: 24. 29. juli, Karmy. Pilegrimsvandring, konserter m.m.

Blinkfestivalen: 30. juli 1. august, Sandnes. Ski- og skiskytter-stjernene inntar Rogaland.

Raumarock: 30. juli 1. august, ndalsnes. Stor rockefestival med en mengde kjente artister.

Osfest: 31. juli 1. august, Os i Hordaland. Musikkfestival med lokale, nasjonale og internasjonale artister.


Bes

k Er

ling

Ska

kke

s klo

ster


Klosterdagen: Det er rett som det er ulike aktiviteter og arrangementer ved klosteret. Her fra Klosterdage

rett vest • utgave 1 • mai 2015

Documents