rapport tunge kjøretøy master 1 dmo nina • teachers' educational and professional expertise...

SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2013-09-27

A24962 - Åpen

Rapport

Evaluering av implementeringen av føreropplæringen, tunge kjøretøy Grunnkurset og sikkerhetskurs på bane Forfattere Dagfinn Moe An-Magritt Kummeneje Kåre Robertsen

SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2013-09-27

PROSJEKTNR 102001165

RAPPORTNR A24962

VERSJON 1.0 2 av 45


RAPPORTNR A24962

VERSJON 1.0 4 av 45


RAPPORTNR A24962

VERSJON 1.0 5 av 45

Innholdsfortegnelse

1 BAKGRUNN ................................................................................................................................... 9 1.1 Den didaktiske relasjonsmodellen ............................................................................................... 11 1.2 Oppdrag og hovedmål.................................................................................................................. 12

2 EVALUERINGSMETODE ................................................................................................................ 13 2.1 Evaluering grunnkurs ................................................................................................................... 13 2.2 Evaluering sikkerhetskurs på bane .............................................................................................. 14 2.3 Spørreundersøkelser blant deltakerne ........................................................................................ 16

3 RESULTATER ................................................................................................................................ 17 3.1 Sikkerhetskurset på bane ............................................................................................................. 17 3.2 Hva kjennetegner trafikklærernes undervisningsmetoder? ........................................................ 19 3.3 Spørreskjema til deltagere sikkerhetskurs på bane ..................................................................... 22

3.3.1 Nytteverdi demonstrasjoner og øvingsprogram ............................................................. 22 3.3.2 Erfaringer med gjennomføringen av øvingsprogrammet ................................................ 24 3.3.3 Kursinnhold og undervisningen ....................................................................................... 26 3.3.4 Deltagernes forventninger............................................................................................... 28 3.3.5 Konklusjon sikkerhetskurs på bane ................................................................................. 29

3.4 Grunnkurs opplæring til førerkort tungbil ................................................................................... 31 3.6 Spørreskjema til deltagere på grunnkurs klasse C/D ................................................................... 34

3.6.1 Kursinnhold og undervisning ........................................................................................... 34 3.6.2 Deltakernes forventninger ............................................................................................... 37 3.6.3 Konklusjon grunnkurs ...................................................................................................... 38

4 Hovedkonklusjoner ..................................................................................................................... 39

BILAG/VEDLEGG

Vedlegg 1: Spørreskjema grunnkurs tungbil Vedlegg 2: Spørreskjema sikkerhetskurs bane Vedlegg 3: Spørreskjema erfaring sikkerhetskurs bane


RAPPORTNR A24962

VERSJON 1.0 6 av 45


RAPPORTNR A24962

VERSJON 1.0 7 av 45

SAMMENDRAG SINTEF har gjennomført en evaluering der hovedmålet er å undersøke i hvilken grad undervisningen på grunnkurs tunge kjøretøy og sikkerhetskurs på bane klasse C og D gjennomføres etter læreplanens intensjoner. Grunnkurset har "samhandling" som hovedfokus og hvilke konsekvenser kjøretøyets Lengde, Bredde, Høyde og Vekt (LBHV) har for planleggingen og gjennomføringen av kjøringen. Sikkerhetskurset på bane omhandler kjøring under "vanskelige føreforhold". Fokuset med hensyn til LBHV blir på konsekvensene av ubetenksomhet på glatt føre knyttet til sikkerhet og fremkommelighet. Ved hjelp av spørreskjema og observasjon av undervisningen har SINTEF sett på følgende problemstillinger:

Undervisningsmetoder Bruk av demonstrasjoner Lærernes pedagogiske og faglige trafikale kompetanse Elevenes forventninger til kursene og om de er innfridde Elevens kunnskapsnivå etter kursene og opplevd nytteverdi

Hovedinntrykket er at lærerne gjennomfører en kvalitativ god undervisning, har god kontakt og dialog med elevene og skaper et godt klima for læring. Den problemorienterte undervisningsmetoden der elever diskuterer med andre elever er ikke mye brukt. Der ligger det et potensiale som utvikler refleksjonsevnen, selvinnsikten og selvreguleringen hos den enkelte. Demonstrasjonene gjennomføres relativt likt på de forskjellige trafikkskolene. De tema som læreplanen skisserer blir behandlet under kursene, men med noe forskjellig vektlegging i tid og dybde.

Vektleggingen av temaene er mest knyttet til kjøretekniske og kjøretøytekniske forhold. De kognitive kontrollfunksjoner som skal bidra til kjøringens planlegging, risikovurdering og hvordan håndtere en stresset hverdag som yrkessjåfør, er ikke i samme grad vektlagt.

Elevens forventninger er innfridde i begge kursene. Elevene gir utrykk for at de ser relevansen til kjøring ute på vegen og at den "kunnskapen" sikkerhetskurset på bane har ført til har en praktisk nytteverdi i hverdagen. Resultatene fra spørreundersøkelsen viser at sentrale tema fra læreplanen som har vært behandlet i kursene har elevene i meget stor grad vurdert som nyttige.

Hovedkonklusjonen er at kursene holder god kvalitet, læreplanen følges med noe variasjon i vektleggingen av tema. Den problemorienterte undervisningen har et utviklingspotensial som det er viktig å følge opp.


RAPPORTNR A24962

VERSJON 1.0 8 av 45

SUMMARY SINTEF has conducted an evaluation in which the main objective is to examine the extent to which teaching in basic course for heavy vehicles and safety course category C and D are carried out by the curriculum intentions. The basic course has "traffic interaction" as the main focus and the planning and execution of the driving with a heavy vehicle. Safety driving course at a test track deals with driving under "difficult road conditions". The focus for heavy vehicles is the consequences of imprudence in slippery conditions associated with safety and accessibility. By means of questionnaires and the observation of teaching, SINTEF has considered the following issues: • Teaching Methods • Use of demonstrations • Teachers' educational and professional expertise road traffic • Students' expectations of the courses and whether they are fulfilled • The students level of knowledge and perceived usefulness The general impression is that the teachers perform a qualitative good teaching, have good contact and dialogue with students and create a good climate for learning. The problem-oriented teaching method where the students discuss with other students is not widely used. There is a potential that develops reflectivity, self-awareness and self-regulation in the individual. Demonstrations carried out relatively equally among the different driving schools. The topics that the curriculum outlines are treated during the courses, but with somewhat different weighting in time and depth. The emphasis of the topics is being most associated with technical driving skills and vehicle conditions. The cognitive control functions that contribute to the drivers planning, risk assessment and how to deal with a stressful life as a professional driver, is not to the same extent emphasized. Student expectations are fulfilled in both courses. Students express that they see the relevance of driving out on the road and that the knowledge from the safety driving course has led to a practical usefulness in everyday life. The results of the survey show that the central issue that has been addressed in the courses, students has largely considered as useful. The main conclusion is that the courses are of good quality, the curriculum is being followed with some variation in emphasis of the topics. The problem-oriented teaching has a development potential it is important to follow up.


RAPPORTNR A24962

VERSJON 1.0 9 av 45

1 BAKGRUNN

Prosjektet har sin bakgrunn i avropsmal: FOU-tjenester innen trafikksikkerhet med saksnummer 2010176710, hvor Statens vegvesen, Vegdirektoratet ønsket evaluering av implementeringen av føreropplæringen, tunge kjøretøy. Evalueringen omfatter grunnkurs tunge kjøretøy og sikkerhetskurs på bane klasse C og D.

I Norge ble det innført nye læreplaner for føreropplæringen i 2005. Et sentralt moment i læreplanen med hensyn til trafikksikkerhet er utviklingen av holdninger og bevissthet rundt egne handlinger hos eleven. Det er ikke bare den kjøretekniske behandlingen som er viktig, men også evnen til å håndtere kjøretøyet relatert til den konteksten man er i. Opplæringen skal bidra til å utvikle en trafikal kompetanse hos elevene med kunnskaper, ferdigheter, holdninger og en motivasjon som fører til en prioritering av sikkerhet. For å sikre at målene blir oppnådd er det fastsatt obligatoriske kurs med fastsatt timetall. De obligatoriske kursene for klassene C og D har målformuleringer og føringer for metodebruk i læringsarbeidet. Demonstrasjon er fremhevet som en metode som er felles for begge kursene. Grunnkurset på 3 timer er felles for alle, mens sikkerhetskurset på bane avhenger av om det er førerkort for singelbil 9 timer(C/D) eller førerkort CE som er målet (2x9 timer).

I grunnkurset for tunge kjøretøy er demonstrasjonen et viktig element med hensyn til refleksjon blant elevene om forhold knyttet til manøvrering og samhandling i trafikken. I sikkerhetskurset på bane er demonstrasjonen et virkemiddel til å forstå konsekvensene av tyngde, lengde, høyde og bredde, samt vise de praktiske øvelsene som skal kjøres av elevene.

I læreplanene for opplæringen til førerkort i klassene C, CE og D poengteres momenter som trafikksikkerhet, risikoforståelse, samhandling, overblikk, manøvreringskontroll, behagelig kjøring, økonomisk, ressursvennlig og bilbeltebruk, for å nevne noen.

Kjøring med tunge kjøretøy innebærer store endringer i området for fri bevegelse og minimum stoppdistanse på grunn av faktorer knyttet til lengde, bredde, høyde og tyngde (LBHT). Bildene nedenfor er eksempler på førerens evne til å se langt fram og predikere en situasjonsutvikling, og det kan oppstå situasjoner der manøverdyktigheten og samhandlingen blir satt på prøve.

Ulykkessituasjonen for tunge kjøretøy viser at høy fart, uoppmerksomhet, avsovning, tidspress og vogntogets blindsone er viktige faktorer (Giæver m fl 2005, Moe- 2006, TØI-2010). Det gjør at førerkvaliteten og kjøreprosessen er helt vesentlige tema i føreropplæringen. Alle disse momentene er tydelig til stede i læreplanene. Utfordringen er med hvilken pedagogisk treffsikkerhet dette gjøres slik at læring faktisk inntreffer hos deltakerne, og at læringsprosessen også omhandler de øverste nivåene i GDE-matrisen (Goal for Driver Education).

GDE-matrisens øverste nivåer (3 og 4) har som mål å bidra til at førerkortinnehavere utvikler en helhetlig forståelse for egen atferd og atferdens betydning for sikkerhet, effektivitet og miljø (figur 1). Det innebærer at man ikke bare er sin egen lykkes smed i trafikken, men også kan bidra til andres lykke.


RAPPORTNR A24962

VERSJON 1.0 10 av 45

Det krever høy samhandlingskompetanse gjennom evnen og viljen til å bidra til gode og sikre løsninger. Det innebærer at ikke bare er lærernes pedagogisk kompetanse viktig, men også at de har en realistisk forståelse av den virkeligheten yrkessjåfører arbeider i, enten det er godstransport eller persontransport.

Figur 1: GDE-matrise. Førerkompetanse i et hierarkisk perspektiv (Hattaka m. fl. 2002)

GDE-matrisens nivå 3 og 4 omhandler altså førerens evne til å se egen kjøreatferd i et større og mer helhetlig perspektiv i forhold til blant annet et samfunsmessig perspektiv og risikoetiske vurderinger (Hattaka m. fl. 2002). Det å knytte dette sammen med yrkessjåførsituasjonen i bedriftssammenheng innebærer store utfordringer både pedagogisk, bransjefaglig og ikke minst bedriftsøkonomisk.


RAPPORTNR A24962


1.1 Den didaktiske relasjonsmodellen

Den didaktiske relasjonsmodellen fungerer som et begrepsapparat og forståelsesramme som klargjør sammenhenger som danner basis for lærerens planlegging og gjennomføring av undervisningen. Modellen viser hvor sammensatt og mangfoldig didaktisk virksomhet er og hvordan faktorene griper inn i hverandre (figur 2).

Figur 2: Den didaktiske relasjonsmodellen (opprinnelig Bjørndal og Lieberg, 1978).

Lærerne skal ha modellen som basis for planleggingen, organiseringen og gjennomføringen av undervisningen. Modellen i figur 2 viser at opplæringssituasjonen innebærer mange valg. Den er basert på en mest mulig helhetlig forståelse av undervisningssituasjonen:

Deltakerforutsetninger: motivasjon, livssituasjon, kompetanse Indre rammer: lærerkompetanse, undervisningsklima. Ytre rammer: tid, rom, gruppestørrelse, økonomi Mål: Mål, delmål, kunnskapsmål, ferdighetsmål, holdningsmål. Innhold: Målbasert, problemstillinger, tema, tilnærminger. Prosess, metode: Arbeidsmåter, undervisningsmetoder, aktivitet. Personlig væremåte: Væremåte, personlighet, kommunikasjon. Evaluering: Resultatet/prosessen relatert til mål, veiledning, motivering.

Lærere må forstå hvordan modellen gjenspeiler seg i praksis mht. hva som skal læres og den mest riktige undervisningsmetode. Hva læring er og hvordan man best stimulerer til at ”læring faktisk skjer” er det helt vesentlig at lærere forstår. Den didaktiske praksisen må bidra til en endring i elevenes langtidsminne slik at det påvirker kjøreatferden ute på vegen og i trafikken.


RAPPORTNR A24962


1.2 Oppdrag og hovedmål

Prosjektets hovedmål er å undersøke i hvilken grad undervisningen på grunnkurs tunge kjøretøy og sikkerhetskurs på bane klasse C og D gjennomføres etter intensjonen ved å kartlegge/undersøke følgende momenter:

1. Hva kjennetegner trafikklærernes undervisningsmetoder?

2. I hvilken grad gir deres didaktiske praksis rom for læringsprosesser innenfor de øverste lag av GDE-

matrisen?

3. Hvilke didaktiske valg gjør trafikklærerne ved demonstrasjon som metode på "grunnkurs tunge kjøretøy" og "sikkerhetskurs på bane"? Undersøkelsen skal finne ut om demonstrasjonen gjennomføres forskjellig på de to kursene, på bakgrunn av læreplanenes målformuleringer.

4. Har trafikklærerne kompetanse til å forstå og bruke relevante pedagogiske verktøy til å undervise

etter gjeldende læreplan i grunnkurs for tunge kjøretøy og sikkerhetskurs på bane kl. C og D?

5. Hvilke forventninger har elevene, og hvilke kunnskaper om og forståelse av sentrale mål/momenter i kursene?

6. I hvilken grad er forventningene innfridd, eventuelle endringer i kunnskapsnivå og forståelse av

sentrale mål/momenter i kursene etter at kurset er gjennomført?

Utviklingen av trafikal kompetanse betraktes som en forutsetning for å lykkes i trafikken. Kompetansen omhandler at føreren må ha de nødvendige mentale og motoriske ferdigheter som gjør han i stand til å tolke riktig ulike trafikksituasjoner, utøve selvkontroll, ta andres perspektiv og ha empati.

Basert på hovedmålet for undersøkelsen og momentene overfor, så skal evalueringen av kursene bidra med kunnskap om læreplanenes intensjoner med målformuleringer og metodiske føringer er videreført i trafikklærerens pedagogiske tilrettelegging og gjennomføring. Evalueringen skal også gi kunnskap om deltakernes opplevelse og nytteverdi av kurset. Sentralt i dette er hvilke undervisningsmetoder trafikklærerne faktisk tar i bruk, og hvordan undervisningen organiseres og gjennomføres.

Videre er et sentralt moment i hvilken grad deres didaktiske praksis faktisk gir rom for læring som omhandler nivå 3 og 4 i GDE-matrisen. Deltakernes motivasjon er viktig, forventninger og i hvilken grad ble de engasjert og aktivert i en god læringsprosess.


RAPPORTNR A24962


2 EVALUERINGSMETODE

Evalueringen ble gjennomført slik det er fremstilt i figur 3 nedenfor.

Figur 3: Skisse av evalueringens enkelte deler på grunnkurset og sikkerhetskurset på bane.

2.1 Evaluering grunnkurs

Grunnkurset på 3 timer ble evaluert med fokus på gjennomføringen av demonstrasjon og den didaktiske praksisen med blant annet engasjeringen av deltakerne og at målene i læreplanen er tilfredstillende dekket. Følgende momenter er sentrale i grunnkurset:


RAPPORTNR A24962


Arbeidsoppgaver lærerobservasjon: Observasjon av gjennomføringen der lærerens væremåte, presentasjon av stoffet (verbalt, visuelt etc)

og fagforståelse med relasjon til GDE-matrisen del 3 og 4. Aktiveringen av deltakerne mht dialog, problemorientering og kvaliteten i lærer- og elevaktivitetene. Observere gjennomføringen av demonstrasjonen mht at de vesentligste poengene kommer tydelig

fram, om alle deltakerne får dette med seg og etterarbeidet gjennom refleksjon og oppsummering. Videre hvordan problemstillingene var relatert til virkeligheten som fører av tungbil og til utøvelsen av yrkessjåførrollen.

Samtale med lærer etter gjennomført kurs for å få lærerens egen evaluering av gjennomføringen.

Arbeidsoppgaver elevundersøkelse (deltakeropplevelser): Evaluering av deltakeres forventninger, forståelse av sentrale mål, kunnskaper, og risikoforståelse av

samhandling mellom stor og liten bil i trafikken. Deltakerne på de 5 grunnkursene der vi var til stede skrev frivillig ned sin mailadresse og utrykte at

de ville besvare undersøkelsen. SINTEF sendte til disse spørreskjema per epost med link til elektronisk versjon på internet (Vedlegg 1: Spørreskjema grunnkurs).

2.2 Evaluering sikkerhetskurs på bane

Sikkerhetskurset på bane ble evaluert med fokus på demonstrasjon og didaktisk praksis mht engasjering av deltakerne og at målene i læreplanen er tilfredstillende dekket for begge kurstypene (/C/D og CE). Kursdeltakerne kjører to sammen i bilen og følger et øvingsprogram t. De skal følge progresjonen i programmet og notere ned både faktaobservasjoner mht fart og avstander og opplevelser og erfaringer. Lærer skal sammen med deltakerne gå gjennom de erfaringer de har fra kjøringen og relatere dette til kjøring på veg. Lærer er primært i observasjonstårnet med radiokontakt til deltakerne. Kurset består av følgende momenter:


RAPPORTNR A24962


Arbeidsoppgaver lærerobservasjon:

Observasjon av gjennomføringen der lærerens væremåte, presentasjon av stoffet (verbalt, visuelt etc)

og fagforståelse med relasjon til GDE-matrisen del 3 og 4. Videre aktiveringen av deltakerne mht dialog, problemorientering og kvaliteten i lærer- og elevaktivitetene.

Evaluering av lærers pedagogiske opplegg og gjennomføring. Evalueringen fant sted på alle de tre baneanleggene der sikkerhetskursene gjennomføres.

Kursgjennomføringen ble observert både fra fra deltakernes perspektiv i bilen ute på banen, og lærerens ledelse (vanligvis fra tårnet).

Observere gjennomføringen av demonstrasjonen mht at de vesentligste poengene kommer tydelig fram og at det reflekteres over både hva som skjedde og betydningen det har videre ute på vegen.

Samtale med lærer etter gjennomført kurs for å få lærerens egen evaluering av gjennomføringen.

Arbeidsoppgaver elevundersøkelse sikkerhetskurs:

Evaluering av deltakeres forventninger, forståelse av sentrale mål, kunnskaper, risikoforståelse i

sikkerhetskurset på bane. Vi evaluerte kursgjennomføringen fra deltakernes perspektiv i bilen. Deltakerne på sikkerhetskursene skrev frivillig ned sin mailadresse og utrykte at de ville delta i

SINTEF sin undersøkelse om hvordan de opplevde sikkerhetskurset på bane. SINTEF sendte til disse spørreskjema per epost med link til elektronisk versjon på internet (Vedlegg 2: Spørreskjema sikkehetskurs).

Etter 2-3 mndr ble deltakerne på nytt spurt via epost om å svare på spørreskjema som omhandlet erfaringer på veg relatert til kurset (Vedlegg 3: Spørreskjema sikkerhetskurs og erfaring). Vi ønsket å vite mer om hvordan elevenes erfaringer fra sikkerhetskurset relaterte seg til deres virkelighet som yrkessjåfør. Samtidig vet vi at de fleste tar sikkerhetskurset etter å ha vært flere måneder i arbeid som yrkessjåfør.I følge regelverket skal kurset tas innen ett (1) år etter at førerkortet er tatt.


RAPPORTNR A24962


2.3 Spørreundersøkelser blant deltakerne

For å evaluere deltakerne på grunnkurs og sikkerhetskurs på bane sine opplevelser og erfaringer, ble det som nevnt i alt gjennomført tre spørreundersøkelser. Den første spørreundersøkelsen ble sendt til deltakere på grunnkurset rett etter kurset, den andre undersøkelsen ble sendt til deltakere på sikkerhetskurs på bane rett etter kurset, og den tredje undersøkelsen ble tilsendt deltakerne på sikkerhetskurs på bane 2 ca. 3 måneder etter at de svarte på det forrige skjemaet. Alle de tre undersøkelsene ble sendt til deltakerne direkte via e-post ved bruk av QuestBack.

Tabell 1. Oversikt over antall sendte skjema, purringer, svar og svarprosent for undersøkelsene.

Antall sendt

Antall purringer Antall svar Svarprosent

Grunnkursskjema 97 2 36 37 % Skjema for sikkerhetskurs på bane 252 2 111 44 % Erfaringsskjema 250 2 49 20 %

Grunnkursskjema ble sendt til 108 deltakere fra de 5 skolene vi observerte undervisningen på og til 2 andre skoler som har opplæring på tungbil. Svarprosenten ble 33 % tilsvarende 36 personer. Det ble gjennomført 2 purringer.

I alt ble det sendt ut 253 skjema til deltakere på sikkerhetskurs på bane på baneanleggene NAF Trafikksenter, Nord-Norsk Trafikksenter og Skandinavisk trafikksenter i perioden fra februar til april 2013. Spørreskjema ble sendt direkte til hver enkelt deltaker på en personlig e-postadresse som deltakerne hadde oppgitt på et skjema som ble fylt ut mens de var på sikkerhetskurset. De samme deltakerne, med unntak av to som ønsket å bli fjernet fra undersøkelsen da de ikke hadde gjennomført hele kurset, ble to til tre måneder etter de svarte på den første undersøkelsen tilsendt et erfaringsskjema.

Tretten av deltakerne som ble tilsendt undersøkelsene hadde håndskrift som var så vanskelig å lese at det er usikkert om skjema ble sendt til rett e-postadresse. I tillegg var det fem personer som var på sikkerhetskurset, men som ikke hadde e-postadresse og av den grunn ikke fikk tilsendt undersøkelsene. Etter to purringer fikk vi i alt inn 111 svar på skjema om sikkerhetskurs på bane, og 49 svar på erfaringsskjema. Dette er en svarprosent på 44 og 20 prosent.


RAPPORTNR A24962


3 RESULTATER

I resultatdelen vil vi presentere resultatene fra de gjennomførte observasjonene og spørreundersøkelsene, først fra sikkerhetskurset på bane og deretter grunnkurset.

3.1 Sikkerhetskurset på bane

Vi har vært til stede og fulgt gjennomføringen av sikkerhetskursene på bane ved alle de tre baneanleggene i Norge. Det er Vålerbanen i Hedmark, Skandinavisk Trafikksenter as i Kristiansand og Nordnorsk Trafikksenter på Finnsnes. De dagene vi var til stede ble det gjennomført kurs for klassene C/D på 2 av baneanleggene og klasse CE på ett av anleggene. Med små variasjoner fulgte alle det samme opplegget for gjennomføringen av kursdagen:

0800 - 0845: Klasserom: Kursåpning, forventninger, organisering, mål. Sikkerhetsregler.

0845 - 0915: Demonstrasjoner.

0915 - 1130: Organisering øvelser og kjøreøvelser elever

1130 - 1200: Pause, lunsj.

1200- 1245: Klasserom: Samtale og erfaringer fra kjøreøvelsene.

1245 - 1445: Kjøreøvelser elever

1445 – 1530: Klasserom: Samtale og evaluering

Kjøreøvelsene ble gjennomført med to elever i hver bil som samarbeidet. De fikk utlevert øvingsark med de oppgavene de skulle løse knyttet til kjøreøvelsene. Lærerne følger med i det som skjer fra observasjonsposter med radiokontakt til hver bil og elev.

Figur 4: Bilder fra NAF Trafikksenter på Våler og Skandinavisk Trafikksenter as i Kristiansand (SINTEF).

På Vålerbanen (venstre bilde) er det sikt fra et tårn plassert sentralt på anlegget og på Skandinavisk Trafikksenter as (høyre bilde) er det flere små observasjonshus.


RAPPORTNR A24962


Nedenfor et eksempel på øvingsark fra Skandinavisk Trafikksenter AS der elevene fyller ut resultatene fra eksempelvis nødbremsing på glatt vegstrekning og med oppfølgingsspørsmål.

Glatt rettstrekning – Kanal 1 på radioen:

Fart: Utførelse: Bremselengde:

1.1

Nødbrems til full stopp.

Ikke slipp opp bremsen, brems til stopp.

Forventet bl. lengde:

Virkelig bl. lengde:

1.2





1.3





1.4





Glatt sving – Kanal 3 på radioen:

Fart: Utførelse: Problemer:

2.1

Hold jevn fart og høgre siden gjennom svingene. Noter problemer.

2.2

Hold jevn fart og høgre siden gjennom svingene. Noter problemer.

2.3

Hold jevn fart og høgre siden gjennom svingen, midt i første sving foretar du nødbremsing. Noter problemer.

2.4

Hold jevn fart og høgre siden gjennom svingen, midt i første sving foretar du nødbremsing. Noter problemer.


RAPPORTNR A24962


Noen spørsmål dere skal diskutere i bilen,

instruktøren vil spørre om dette i oppsummeringen.

1. Med tanke på testen med fartsøkning og bremselengder. (1.1 til 1.4)

Hvordan økes bremselengden når farten øker 10 km/t?

Hvilken risiko og konsekvens vil dette kunne gi?

Konklusjon: ____________________________________________________________________

3.2 Hva kjennetegner trafikklærernes undervisningsmetoder?

Det er viktig å understreke at våre observasjoner ikke kan generaliseres til å gjelde alle som gjennomfører sikkerhetskurs på bane. Det vil alltid være måter å organisere og fremstille stoffet på som er forankret i lærerens væremåte, ordvalg, tempo, blikkbruk og personlighet.

Vi har valgt å vurdere det som kjennetegner lærernes undervisning basert på momenter som har sin forankring i den didaktiske relasjonsmodellen:

Lærerens væremåte og betydning for læreklimaet Lærerens kunnskaper, erfaringer og fagforståelse Elevaktivitet, engasjement og problemorientert undervisning Demonstrasjoner: På sikkerhetskurset og i grunnkurset Lærers evne til å knytte fagstoffet til virkeligheten på vegen og i trafikken Refleksjon, diskusjon og læring Intensjon læreplan - måloppnåelse

Lærerens væremåte og læreklima

Elevene var i klasserommet plassert i hestesko med god sikt til både tavle og lerret. Lærerne fremsto som åpne og positivt kommuniserende med elevene fra starten av og skapte en rolig og god stemning i kurset.

Lærerne presenterte seg og deretter en presentasjonsrunde blant elevene.

Mål for sikkerhetskurs på bane (jfr. forskrift om trafikkopplæring § 28-2)

Kurset skal bidra til at du kan fatte riktige beslutninger

om kjøring med tunge kjøretøy under vanskelige forhold.


RAPPORTNR A24962


Lærernes opptreden og væremåte gjennom hele kurset gjorde at de fremstod som seriøse og holdt fokus på hvor viktig og alvorlig temaet kjøring under vanskelige føreforhold med tungbil er. Dette er viktig da lærernes fremtreden er en pedagogisk metode i seg selv. Den setter stemningen for læringsprosessen og elevene får respekt for læreren som kunnskapsautoritet. Viktig å få til en god forventningsrunde som kan relateres til kurset med hensyn til motivasjon. Hvorfor tar du denne utdanningen og hva skal du bruke den til.

Lærerens kunnskaper, erfaringer og fagforståelse

Lærerne som hadde hovedansvaret for gjennomføringen av kurset hadde kunnskaper og erfaringer som var dekkende for det stoffet de skulle undervise i knyttet til momenter som:

Kjøreprosessen Kjøreteknikk Kjøretøyets konstruksjon og virkemåte Fysiske lover Bruk av belte Blindsoner

Mye av fokuset var knyttet til denne type fagstoff med hensyn til fart, girvalg, veggrep, bremsing, styreegenskaper, skrens, dekk og last. Alle disse momentene er helt sentrale å forstå for å ivareta kombinasjonen sikkerhet, fremkommelighet og avvikling på en forsvarlig måte.

Samtidig er det viktig å tydeliggjøre at bilkjøring kan inndeles i tre nivåer:

Operasjonelt nivå - iverksettelsen av den konkrete kjøretekniske håndteringen av bilen i en gitt situasjon

Taktisk nivå - planleggingen og valg av de løsninger som er de mest hensiktsmessig for den videre kjøring

Strategisk nivå - overordnet tenkning om hvordan transporten skal gjennomføres mht tidsforbruk, rutevalg, sikkerhet, hviletid etc.

Den strategiske tenkningen er sterkt relatert til nivåene 3 og 4 i GDE-matrisen. Førere som er yrkessjåfører vil måtte forholde seg til oppdragsgiverens eller transportbedriftens ønsker. En yrkessjåfør kan bli satt under press eller selv pålegger seg ubevisste strategiske valg der fremkommelighet settes foran sikkerhet.

Elevaktivitet, engasjement og problemorientert undervisning

Undervisningen var mye monologpreget gjennom at lærer fortalte og forklarte hvordan kjøring med tungbil under vanskelige forhold kunne arte seg. Men det ble også stilt mange spørsmål og gitt oppgaver til elevene som de skulle svare på. Mye var knyttet til det som skjedde i øvelsene.

Den problemorienterte undervisningen innebærer blant annet at elevene får tid og anledning til å diskutere seg i mellom før det tas opp i plenum. Her kunne lærerne ha latt elevene jobbe sammen i større grad før de gjennomførte plenumsdiskusjon og en avsluttende etterlesing. Mange av elevene hadde kjørt tungbil i nærmere ett år og kunne derfor i sterkere grad fått presentere egne hendelser og erfaringer som lærer kunne tatt tak i og diskutert. Det kan ofte ta litt tid før elevene blir vant til å diskutere, så lærer må være både strukturert i presentasjonen av problemet og tålmodig i å vente på svar. Men selv om den problemorienterte


RAPPORTNR A24962


metoden ikke ble fulgt helt ut, så var det gode dialoger med aktive elever som lærerne var dyktige til å følge opp.

Demonstrasjon sikkerhetskurset

Demonstrasjonen av bremselengder og avstand til forankjørende fungerte fra tilfredsstillende til veldig bra. Gode forklaringer fra lærerne og endringene med hastigheter og forskjell fra personbil til tungbil kom godt fram.

Det var større variasjoner vedrørende demonstrasjon av bilbelte og blindsoner rundt bilen. Noen valgte å beskrive blindsoner på tavle eller med powerpoint, hvilket også er nyttig. Men den beste måten er å oppleve avstander og blindsoner ved demonstrasjon ute med bil.

Lærers evne til å knytte fagstoffet til virkeligheten på vegen og i trafikken

Det er veldig viktig at hendelsene og opplevelsene på banen kan knyttes til den virkeligheten førerne møter ute på vegen. Det gjelder ikke bare hvordan man løser hendelser knyttet til vanskelige vær-, føre-, veg- og trafikkforhold, men også den hverdagen de møter som yrkessjåfører med stress, inntjening, fartsvalg etc.Lærerne brukte eksempler fra ulykker og tok fram forskjellige hendelser som ble diskutert. Ved å se opplæringen på tungbil i et bredere perspektiv, så er sikkerhet, fremkommelighet og miljø sterkt forbundet med HMS. De som tar denne utdanningen for å bli yrkessjåfør kan relatere dette direkte til HMS.

Refleksjon, diskusjon og læring

Dette er en krevende prosess både for lærer og elev. Den kan gjøres hele tiden i forskjellige faser i løpet av dagen, og helt til slutt. Refleksjonen kan gå hand i hand med gjennomføringen av øvelsene ved at elevene er opptatt av hvorfor skal vi gjøre dette og hvorfor ble resultatet slik.

Refleksjonsevnen må trenes opp og læres slik at elevene har den med seg videre i sin karriere som tungbilfører. Det er ikke bare en øvelse man kjører for å tenke gjennom det man har gjort på kurset, men nærmest et mål i seg selv for å bidra til utviklingen av en trafikale kompetansen slik læreplanen beskriver.

Intensjon læreplan – måloppnåelse

Lærernes gjennomføring av sikkerhetskursene er sterkt relatert til læreplanen og de mål som er satt i punktene 4.3 og 4.4 i læreplanen for sikkerhetskurs på bane. Kurset fokuserer på kjøreprosessen med innhenting og bearbeiding av informasjon pluss manøvreringen av en tungbil som er både tyngre, bredere, høyere og lengre enn personbilen. Dette er viktige tema og en utfordringen med hensyn til å øke forståelsen og den trafikale kompetansen inn i et mer helhetlig samfunnsperspektiv der GDE-matrisens øverste nivåer kommer tydelig fram. Konklusjon fra sikkerhetskursene på bane Vi opplevde engasjerte og motiverte lærere som gjennomførte sikkerhetskursene etter intensjonen i læreplanen med hensyn til innhold. Det var variasjon i hvor omfattende de forskjellige temaene ble behandlet da baneanleggene har forskjellige fasiliteter og den enkelte lærers kompetanse og interesse varierer. Det ble ikke fokusert direkte på GDE-matrisens nivå 3 og 4 i undervisningen, men her er også læreplanen noe vag på dette punktet selv om det ligger implisitt i de temaene som skal behandles.


RAPPORTNR A24962


3.3 Spørreskjema til deltagere sikkerhetskurs på bane

3.3.1 Nytteverdi demonstrasjoner og øvingsprogram

Vi presenterer i figurene 5 og 6 resultatene fra spørreundersøkelsene som ble gjennomført rett etter sikkerhetskurset og ca. 2-3 mndr etter avsluttet kurs. Skala fra svært nyttig til svært lite nyttig.

Figur 5: Deltagernes opplevde nytte av demonstrasjonene på sikkerhetskurs bane CD og CE. .(spm 10, CD n=111, CE n=59)

Vi ser at et solid flertall av deltagerne har gitt utrykk for at demonstrasjonene var svært nyttig eller nyttig. Resultatbildet er ikke vesentlig endret fra rett etter kurset (fig 5) til ca 2-3 mndr etterpå, med unntak av en litt lavere prosentandel for kategorien svært nyttig (fig 6).

Figur 6: Deltagernes opplevde nytte av demonstrasjonene på sikkerhetskurs bane CD og CE etter 2-3 mndr. (spm 12, CD n=48, CE n=29)


RAPPORTNR A24962


Totalt gir dette et inntrykk av at demonstrasjonene har blitt gjennomført på en god måte og gitt nyttig læring. I følge læreplanen er det flere varianter av øvelser deltagerne skal gjennom på sikkerhetskurset. I figurene 7 og 8 er nytten av øvelsesprogrammet presentert.

Figur 7: Deltagernes opplevde nytte av øvelsene på sikkerhetskurs bane CD og CE.(spm 11, CD n=111, CE n=59)

Figur 7 viser at de fleste øvelsene oppleves som svært nyttige og nyttige. Samtidig er det tre øvelser som har en noe lavere nyttighetsvurdering (Nødbrems tørt føre/strødd strekning, Bremsing med splitfriksjon og Stans før hinder 110 meter).

Figur 8: Deltagernes opplevde nytte av øvelsene på sikkerhetskurs bane CD og CE etter 2-3 mndr.(spm 13, CD n=48, CE n=29)


RAPPORTNR A24962


En sammenligning mellom resultatene i figurene viser at opplevelsen og vurderingen av nytte er relativ lik fra de to periodene. Helhetsbildet er positivt og viser at kursdeltagerne har vurdert kurset til å ha høy nytteverdi, men jevnt over noe mindre nytteverdi etter 2-3 mnd.

3.3.2 Erfaringer med gjennomføringen av øvingsprogrammet

I figurene 9 og 10 presenteres vurderingen av øvingsprogrammet med hensyn til relevans for kjøring på veg etter kursets avslutning (figur 9) og etter 2-3 mndr med kjøring (figur 10).

Figur 9: Deltagernes erfaringer og vurderinger av øvingsprogrammet mht realisme på veg (spm 17, n=111)

Figur 9 viser en meget positiv tilbakemelding fra kursdeltagerne rett etter at kurset er avsluttet. Alle tre har høy prosentandel svært enig og noe enig. Høyest prosentandel svært enig gjelder problematikken knyttet til å stoppe tunge kjøretøy.

Figur 10: Deltagernes erfaringer og vurderinger av øvingsprogrammet mht realisme på veg (spm 16, n=48)

En sammenligning mellom figurene 9 og 10 viser at det er små endringer. Totalbildet er positivt, men vi ser en noe større prosentandel med verken/eller og som er noe og svært uenige etter 2-3 mndr.


RAPPORTNR A24962


I figur 11 presenteres flere momenter angående deltagernes erfaringer med å gjennomføre øvelsene og hvordan samarbeidet i bilene fungerte basert på øvingsprogrammet

Figur 11: Erfaringer med gjennomføringen av øvingsprogrammet rett etter avslutning av kurset (spm 12, n=111)

Resultatene i figur 11 viser høye prosentandeler for kategoriene I svært stor grad og I stor grad på de tre øverste momentene. Det viser at samarbeidet for de fleste fungerte bra og at øvingsprogrammet var lett å følge. Det er 65 % som sier at de fikk god trening i å håndtere bilen. Samtidig betyr det at 35 % ikke synes det, hvilket er en ikke ubetydelig andel. De fleste synes at øvingsprogrammet ikke var krevende. Det kan sees i lys av at det var lett å følge og at samarbeidet fungerte bra. Krevende kan også tolkes i den retning at det ikke var krevende nok og at utfordringene burde vært større. Figur 12 viser hva deltagerne mente om kursets nytteverdi 2-3 mndr etter at de deltok på kurset.

Figur 12: Helhetlig vurdering av kursets nytteverdi relatert til arbeidet som yrkessjåfør (spm 14, n=48)

Resultatene i figur 12 viser at 85 % vil anbefale kurset til andre og 67 % mener kurset var nyttig. Under halvparten mener kurset burde vært tatt tidligere mens 31 % sier ubetinget nei til dette. Det er 56 % som sier ja til at kurset har bidratt til at de kjører sikkert, kun 15 % sier nei og 29 % verken/eller.


RAPPORTNR A24962


3.3.3 Kursinnhold og undervisningen

Læreplanen for C, D og CE omtaler flere sentrale tema som det skal undervises i under sikkerhetskurset på bane. I figur 13 har vi presentert noen tema som deltagerne skulle vurdere med hensyn til i hvor stor grad de opplevde at det ble undervist i dette.

Figur 13: Tema som læreplanen omhandler som viktig å undervise i på kurset (spm 13, n=111)

Figur 13 viser at deltagerne opplever noe variasjon i hvilken grad de forskjellige tema er undervist i på kurset. De aller fleste (87 %) har i svært stor grad og i stor grad opplevd at risikoforståelse var et tema i kurset. Det samme gjelder tema knyttet til observasjon (76 %). Videre er betydningen av observasjon mye vektlagt (76 %) og i noe mindre grad fordeling av oppmerksomhet (63 %). De dekker mye av den samme siden ved kjøreatferden og fyller ut hverandre. Når det gjeldet emosjoner, irritasjoner, frustrasjon, sinne, negativt stress er det en noe større andel (38 %-44 %) med kategoriene verken /eller, i liten grad og i svært liten grad. Personlighet og tretthet, mangel på søvn er viktige tema. Personlighet er vanskelig å håndtere for en lærer da det krever god psykologisk innsikt, men det kan relateres til momenter som eksempelvis frustrasjon, sinne, stress, tålmodighet, refleksjon. Tretthet og søvn er et tema som er lettere og mer konkret å undervise i. Totalt gir dette et resultat der de viktigste temaene er godt behandlet. Men svarene tyder også på at fokuset på psykologiske faktorer knyttet til emosjonelle tilstander ikke er bearbeidet godt nok.


RAPPORTNR A24962


Lærerens gjennomføring av undervisningen, hans/ hennes væremåte og fremtoning er viktige elementer for å skape et godt læringsmiljø. I figur 14 er deltagernes tilbakemeldinger på dette punktet presentert.

Figur 14: Deltagernes opplevelse og vurdering av lærerens undervisning (spm 14, n=111)

Figur 14 viser at lærerens væremåte har vært positiv for de aller fleste og dermed gunstig for læringsprosessen. Det er 89 % som gir utrykk for dette i følge kategoriene i svært stor grad og i stor grad. Videre er det 11 % som mener lærer snakket mye slik at det ikke ble tid til diskusjon og 47 % utrykker verken/eller. Her ligger det et potensial for forbedring. Samtidig mener 64 % at lærer i svært stor grad og i stor grad har utfordret deltagerne til å diskutere tema fra øvelsene. Det er 64 % som oppgir at læreren gav oppgaver knyttet til demonstrasjonene og 77 % mente demonstrasjonene fungerte veldig bra. Det er 75 % som utrykker at de i svært stor grad og i stor grad fikk tilbakemeldinger under kjøring via radio fra lærer. Totalt gir dette et resultat der læreren har en positiv innvirkning på deltagerne, men at det enda er potensial for å øke elevaktiviteten gjennom oppgaver, diskusjoner og refleksjoner.


RAPPORTNR A24962


3.3.4 Deltagernes forventninger

Deltagerne skulle også gi uttrykk for hvilke forventninger de hadde til kurset. I figurene 15 og 16 presenterer vi hvilke forventninger de hadde og i hvilken grad de ble innfridd.

Figur 15: Deltagernes forventninger til sikkerhetskurset på bane (spm 15, n=111)

Figur 15 viser at det er store forventninger til kunnskap om bremse- og stopplengder på kategoriene noe høye og svært høye (79 %). Videre har 75 % høye forventninger til nytteverdien av praktiske øvinger og utviklingen av ferdigheter. Det er ikke den samme høye forventningen til diskusjoner om holdninger og ansvarstaking som yrkessjåfør (38 %).

Figur 16: I hvilken grad forventninger til sikkerhetskurs på bane ble innfridd (spm 16, n=111)

Figur 16 viser at forventningene til forskjellige tema i sikkerhetskurset har blitt innfridd. Vi kan faktisk se en svak tendens til at det var bedre enn de forventningene de hadde før kurset (fig 15).


RAPPORTNR A24962


3.3.5 Konklusjon sikkerhetskurs på bane

Basert på egne observasjoner fra de tre baneanleggene og resultater fra spørreundersøkelsen blant deltagerne har vi trukket en del konklusjoner om hvordan sikkerhetskursene fungerer i dag. Periodevis i løpet av sikkerhetskurset var det to lærere til stede i undervisningen.

Konklusjoner fra observasjon av undervisningen

Vi opplevde engasjerte og motiverte lærere som gjennomførte sikkerhetskursene etter intensjonen i læreplanen med hensyn til tema.

Det var variasjon i hvor omfattende de forskjellige temaene ble behandlet da baneanleggene har forskjellige fasiliteter og den enkelte lærers faglige og pedagogiske kompetanse. Eksempelvis har de bil med veltehytte på Skandinavisk Trafikksenter as i Kristiansand som deltagerne fikk oppleve, hvilket de ikke hadde på de andre baneanleggene.

Demonstrasjonene ble gjennomført med gode øvelser og kommentarer fra læreren. Det ble tydelig lagt vekt på de utfordringer tunge kjøretøy representerer sikkerhetsmessig på grunn av sin tyngde og størrelse.

Undervisningen var preget av at læreren forklarte mye av innholdet i temaene, men det ble ofte stilt spørsmål og lærerne var i god dialog med elevene hele tiden.

Det ble ikke tid til eller lagt opp til så mye diskusjon elevene i mellom, men likevel mange gode dialoger mellom lærer og deltagere (elever).

Undervisningen og grad av elevinvolvering basert på problemorienterte premisser ble delvis innfridd. Man kunne utnyttet dialogen "elev til elev" noe mer før tema ble behandlet i plenum.

Kommunikasjonen mellom lærer og elev under gjennomføringen av øvingsprogrammet fungerte veldig bra. Lærerne hadde god sikt til de forskjellige øvingsområdene.

Dialogen og samarbeidet inne i bilene fungerte bra. Øvingsprogrammet var lett å forstå og med en progresjon som eleven fulgte opp. De noterte ned slik det var foreskrevet og diskuterte kjøremåter.

Konklusjoner fra spørreundersøkelsen

Det er et overveiende flertall av deltagerne (elevene) som opplevde sikkerhetskurset som svært nyttig eller nyttig. Det samme gjelder øvingsprogrammet og de temaene som det omhandlet.

Det er forandringer i retning av opplevd mindre nytteverdi fra det deltagerne har svart umiddelbart etter kursavslutning og etter ca 2-3 mndr med kjøreerfaring.

Ca 75 % mener sikkerhetskurset er relevant for de utfordringer de møter ute på vegen i trafikken.

Det er små forskjeller hva de mener om dette 2-3 mndr etter kurset som rett etter avsluttet kurs.


RAPPORTNR A24962


Det var bare rundt 20 % som mente at kurset var krevende. Det må sees i sammenheng med at øvingsprogrammet som skulle følges ute på banen var lett å forstå. Men det kan også tolkes i den retning at kurset ikke var utfordrende nok.

Deltagerne oppgir at samarbeidet med kombinasjon kjøring og notering av resultater fungerte bra.

De fleste mente at de fikk god praktisk trening i å håndtere bilen.

De aller fleste mener kurset har vært både relevant og nyttig når de sammenligner med den kjøring de har som yrkessjåfør. I underkant av halvparten mener sikkerhetskurset på bane burde vært tatt tidligere.

De mest sentrale temaene fra læreplanen ble gjennomført i kurset, selv om det varierte med hvor

mye tid som ble brukt på de enkelte tema.

Psykologiske faktorer som stress, frustrasjon, søvn, tretthet og personlighet kan i større grad vektlegges og bearbeides i kurset.

Lærernes væremåte og kontakt med elevene er positiv. Forventningene elevene hadde til kurset ble

innfridd både når det gjelder demonstrasjoner og diskusjoner i timene.


RAPPORTNR A24962


3.4 Grunnkurs opplæring til førerkort tungbil

Grunnkurset har en varighet på 3 timer. Det gjennomføres på trafikkskoler fordelt over hele landet og er den første formelle del av opplæringen den enkelte får om kjøring med tunge kjøretøy. Rammen nedenfor viser hva læreplanen legger vekt på med hensyn til tema og pedagogisk gjennomføring. En sentral del i kurset er demonstrasjonen av kjøremåter med hensyn til fart, plassering, oversikt og samhandlingen i trafikken mellom tunge og lette kjøretøy.

SINTEF har sammen med HiNT vært til stede og observert gjennomføringen av 5 grunnkurs på fem forskjellige trafikkskoler.

Våre observasjoner og det bildet vi fikk av de 5 grunnkursene kan ikke generaliseres til å gjelde alle grunnkursene. Det vil alltid være variasjoner som er forankret i lærerens fagkompetanse, væremåte, ordvalg, spørsmålstillinger, blikkbruk og personlighet.

Vi har på samme måte som for sikkerhetskurs for bane valgt å vurdere det som kjennetegner lærernes undervisning og gjennomføring av grunnkurset basert på momenter som har sin forankring i den didaktiske relasjonsmodellen:

Lærerens væremåte og betydning for læreklimaet Lærerens kunnskaper, erfaringer og fagforståelse Elevaktivitet, engasjement og problemorientert undervisning Demonstrasjoner: På sikkerhetskurset og i grunnkurset Lærers evne til å knytte fagstoffet til virkeligheten på vegen og i trafikken Refleksjon, diskusjon og læring Intensjon læreplan - måloppnåelse


RAPPORTNR A24962


Lærerens væremåte og læreklima

Dette er elevens første møte med trafikkskolen og førsteinntrykket av lærer og skole er viktig for elevenes oppmerksomhetsgrad og motivasjon. Det var varierende antall med elever på de fem grunnkursene der vi var til stede, fra ca 20 til 3 stk. Dialogen og kontakten med elevene kom raskere i gang der det var få elever, men på alle kursene ble det en god stemning for læring.

Lærerens fremtreden er en pedagogisk metode i seg selv. Den setter stemningen for læringsprosessen og elevene får respekt for læreren som kunnskapsautoritet. Det er viktig å få til en god forventningsrunde som kan relateres til kurset med hensyn til motivasjon - hvorfor tar du denne utdanningen og hva skal du bruke den til?

Lærerens kunnskaper, erfaringer og fagforståelse

Lærerne vi observerte hadde gode kunnskaper og mye egenerfaring fra praksis med både person- og godstransport. Det sentrale temaet i grunnkurset er samhandling relatert til at tunge kjøretøy har andre egenskaper enn liten bil knyttet til lengde, bredde, høyde og vekt. Lærernes kunnskaper om kjøreprosessen er veldig bra. Men samtidig kunne de ha brukt de tre nivåene bilkjøring kan deles inn i. De tre nivåene er veldig konkrete:

Operasjonelt nivå: - iverksettelsen av den konkrete kjøretekniske håndteringen av bilen i en gitt situasjon

Taktisk nivå - planleggingen og valg av de løsninger som er de mest hensiktsmessig for den videre kjøring

Strategisk nivå - overordnet tenkning om hvordan transporten skal gjennomføres mht tidsforbruk, rutevalg, sikkerhet, hviletid, personlig tilstand, dagsform etc.

Ved å bruke denne tredelingen vil forbindelsen til nivåene 3 og 4 i GDE-matrisen bli bearbeidet.

Elevaktivitet, engasjement og problemorientert undervisning

Undervisningen var noe variert fra den ene skolen til den andre. Noen var mer monologpreget gjennom at lærer fortalte og dels spurte om kjøring i trafikk med tungbil. Generelt ble det spurt mye i undervisningen og elevene var aktive med svar som lærere kommenterte og fulgte opp. Den problemorienterte undervisningen innebærer at elevene diskuterer seg i mellom før det tas opp i plenum. Det ble ikke mye diskusjon elevene i mellom, men lærer fikk svar når han stilte spørsmåls. Noe av dette kan skyldes tidsmessige forhold.

Demonstrasjon grunnkurset

Lærerne kjørte demonstrasjonene i buss, med varierende elevantall. Elevene satt alle så langt fram i bussen slik at de hørte hva læreren sa og hadde relativt god sikt til trafikksituasjonene. Demonstrasjonene varierte i tid fra 30 til 45 minutter. Det ble kjørt i varierende trafikk, både landeveg, motorveg og tett trafikk i by. Lærer la vekt på å demonstrere nødvendigheten av å planlegge kjøringen og være tidlig ute med å lese andre trafikanters hensikter. Videre at planleggingen måtte ta utgangspunkt i større plassbehov, dødsoner og samhandling.

Noen la stor vekt på å demonstrere blindsoner og la elevene få oppleve dette under grunnkurset. De mente det er en forutsetning for å kjøre tungt kjøretøy at føreren kan blindsonene.


RAPPORTNR A24962


Lærers evne til å knytte fagstoffet til virkeligheten på vegen og i trafikken

Noe av lærernes styrke er egenerfaringen og egendyktigheten som førere av tunge kjøretøy. De fleste hentet fram historier fra virkeligheten som tungbilfører og satte dem inn i en pedagogisk kontekst. Det er en god pedagogisk strategi så fremt historiene ikke bare blir underholdning, men knyttet til grunnkursets tema og mål. Lærerne brukte eksempler fra ulykker og tok fram forskjellige hendelser som ble fortalt og noen ganger fulgt opp med spørsmål og korte diskusjoner.

Refleksjon, diskusjon og læring

Dette er det første møtet med elevene og ikke alle er like motiverte for diskusjoner. Elevene kjenner heller ikke læreren. Det er viktig å finne en måte elevene kan presentere seg på slik at man kan få en dialog mellom lærer og elev og elever i mellom. Refleksjonsevnen til elevene varierer, men lærer kan bidra til å trene opp denne. Det gjør at kursenes tema og innhold blir bearbeidet på en slik måte at det øker læringen. Det er ikke bare noe man gjør for å tenke gjennom det man har gjort på kurset, men nærmest et mål i seg selv for å bidra til utviklingen av en trafikale kompetansen der refleksjon og selvregulering er sentrale ferdigheter.

Intensjon læreplan – måloppnåelse

Lærernes gjennomføring av de 5 grunnkursene vi observerte er temamessig relatert til læreplanen. Noen var mer kjøreteknisk orientert, mens andre brukte kjøreposessen som helhet slik at handlingen som kjøreteknisk ferdighet ble satt i et helhetsperspektiv. Utfordringen er at man i grunnkurset hele tiden har fokus på den forståelsen, ansvaret og den trafikale kompetansen en yrkessjåfør skal være i besittelse av for å ferdes sikkert i trafikken. Det innebærer at lærere må være bevisst GDE-matrisens nivå 3 og 4. Konklusjon fra grunnkurset Vi opplevde engasjerte og motiverte lærere som gjennomførte grunnkurset etter intensjonen i læreplanen med hensyn til innhold. Det var imidlertid noe variasjon i hvor omfattende de forskjellige temaene ble behandlet. Demonstrasjonene, der man skulle knytte forbindelsen fra klasserommet samhandling mellom tunge og lette kjøretøy, fungerte bra. Noen fulgte opp med gode refleksjoner i etterarbeidet, mens andre ikke gjorde det i løpet av 3-timerskurset.


RAPPORTNR A24962


3.6 Spørreskjema til deltagere på grunnkurs klasse C/D

3.6.1 Kursinnhold og undervisning

Læreplanen for klasse C/D inneholder flere sentrale tema som det skal undervises i gjennom grunnkurset. Gjennom spørreundersøkelsen har vi bedt deltagerne vurdere i hvor stor grad de opplevde at det ble undervist i noen utvalgte tema gjennom grunnkurset og gjennom demonstrasjonene.

Figur 17: Behandling av tema som læreplanen omhandler som viktig i grunnkurset (spm 13, n=36)

Figur 17 viser at enkelte tema er kommet bedre fram gjennom undervisningen enn andre, men det er få som svarer at temaene i svært liten grad eller liten grad er kommet fram i undervisningen. Slik deltagerne har opplevd det er yrkesetikk knyttet til transportbransjen det tema som kom best fram gjennom undervisningen på grunnkurset. Når det gjelder HMS og sikker kjøring er det en tredjedel av deltakerne som mener dette var et tema som i svært stor grad kom fram og like mange som mener at dette i stor grad kom fram gjennom undervisningen. Betydningen av det å ikke være "stresset" er et tema som 80 prosent av deltakerne mener har kommet fram gjennom kurset og en tredjedel mener dette i svært stor grad har vært et tema. Omtrent to tredjedeler av deltakerne mener at ansvaret man har som tungbilsjåfør er et tema som har kommet fram gjennom undervisningen, men kun 14 prosent mener dette i svært stor grad har kommet fram. Totalt sett viser dette at de viktigste temaene er godt behandlet, slik elevene opplever det. Samtidig bør det være et mål å få gruppen som svarer verken/eller til å bli endra mindre.


RAPPORTNR A24962


Et sentralt tema er hvordan demonstrasjonene gjennomføres pedagogisk og om tema som skal behandles kommer tydelig fram og blir bearbeidet i en dialog mellom lærer og elever. Elevenes vurderinger av dette er presentert i figurene 18 og 19.

Figur 18: Tema som ble tatt opp på grunnkurset under demonstrasjonene (spm 12, n=36)

Figur 18 viser at det er kun i 4 av de 12 spurte temaene at noen har svart at de nevnte temaene i liten grad er omhandlet. Seks prosent mener at bruk av tegn i liten grad har vært omhandlet og kun tre prosent har svart at plassering og plassbehov, det å kjøre komfortabelt og tidspunkt for beslutning i liten grad er omhandlet. Dette er svært lave tall. Samtidig er det for alle spørsmålene med unntak av ett over 70 prosent som har svart at temaene i svært stor eller stor grad er blitt omhandlet gjennom demonstrasjonene. Totalt sett viser figur 18 at de spurte temaene i stor grad er bearbeidet i undervisningen på grunnkurset.


RAPPORTNR A24962


Deltakerne på grunnkurset ble, som på sikkerhetskurset, spurt om hvordan de opplevde lærerens undervisning, væremåte og gjennomføring av kurset. Dette er viktig for deltakernes læringsmiljø under kurset, og kan også ha innvirkning på i hvilken grad deltakerne oppfatter og husker de tema som er omhandlet gjennom kurset og demonstrasjonene.

Figur 19: Deltagernes opplevelse og vurdering av lærerens undervisning (spm 14, n=36)

Figur 19 viser at nesten fire av fem deltakere har oppfattet lærerens væremåte som positiv for deres læringsprosess, og kun 3 prosent av deltakerne er i liten grad enig i dette. Deltakerne viser seg også å være fornøyd med opplegget for demonstrasjonene, og fire av fem mener også at dette i svært stor eller stor grad fungerte bra. Like mange er også enige i at læreren gjennom undervisningen i svært stor grad eller stor grad har lagt vekt på betydninger av samhandling i trafikken. Mange (72 %) opplevde at læreren la opp til diskusjon etter demonstrasjonene, men her ser vi at åtte prosent av deltakerne i liten grad opplevde dette. På spørsmålet om læreren utfordret til å diskutere forskjellige tema er det noe færre (61 %) som mener dette stemmer i svært stor eller stor grad, og så mange som 17 % opplevde i svært liten grad eller liten grad dette. Deltakerne er også blitt bedt om å vurdere påstanden "Læreren snakket mest og det ble lite tid til diskusjon". Kun halvparten er i svært liten grad eller liten grad enige i denne. Diskusjon er viktig for læringsprosessen, og selv om mange mener at læreren la opp til diskusjoner, er det her et forbedringspotensial.


RAPPORTNR A24962


Rundt to tredjedeler av deltakerne opplevde at læreren bidro til refleksjon om hva det innebærer å være yrkessjåfør, og kun halvparten av deltakerne oppgir at læreren gav oppgaver knyttet til demonstrasjonene før de startet. Det å reflektere og tenke igjennom demonstrasjonene er viktig for læringsprosessen, og også her er det rom for forbedring. Ut fra deltakernes vurderinger ser det ut til at læreren har en positiv innvirkning totalt sett, men at det, som for sikkerhetskurset, er potensial for å øke elevaktiviteten gjennom oppgaver, diskusjoner og refleksjoner.

3.6.2 Deltakernes forventninger

Som for deltakerne på sikkerhetskurs på bane ble deltagerne på grunnkurset bedt om å vurdere hvilke forventninger de hadde til kurset på forhånd og i hvilken grad disse forventningene ble innfridd.

Figur 20: Deltagernes forventninger til grunnkurset (spm 15, n=36)

Figur 20 viser at de fleste på hadde høye forventningene til grunnkurset forhånd med tanke på alle de spurte momentene, og at svært få hadde lave forventninger (3 % og 6 %). Tre av fire hadde svært høye eller høye forventninger til å få kunnskap om tungbilkjøring gjennom kurset, og omtrent like mange hadde svært høye eller høye forventninger til å få kunnskap om praktisk nytteverdi med tanke på tungbilkjøring (69 %), og til det å få kunnskap om lover og regler (67 %).


RAPPORTNR A24962


Elevene ble videre spurt om de forventninger de hadde til grunnkurset hadde blitt innfridd (figur 21).

Figur 21: I hvilken grad deltakernes forventninger til grunnkurs ble innfridd (spm 16, n=26)

Figur 21 viser at forventningene i stor grad er innfridd. Så mange som 80 % opplevde at forventningene til det å få kunnskap om tungbilkjøring ble innfridd, og 78 % opplevde at forventningene til kursets praktiske nytteverdi med tanke på tungbilkjøring ble innfridd. Mange opplevde også (69 %) at forventingene til det å få kunnskap om lover å regler ble innfridd, men her er ikke forskjellen så stor i forhold til det deltakerne forventet på forhånd.

3.6.3 Konklusjon grunnkurs

Grunnkurset gjennomføres med tema som er etter intensjonen i læreplanen. Men det er noe variasjon i hvor mye tid som brukes på de forskjellige tema. Samhandling er det sentrale tema i grunnkurset. Der skal lærer både i teoridelen før demonstrasjonen og under demonstrasjonen, få fram kjøremåter med tungbil som viser til både konflikter som kan oppstå og hvordan fører må planlegge for å få til balansen mellom sikkerhet og effektivitet i samhandlingen.

Pedagogisk har lærerne god kontakt med elevene. Ofte er det små klasser, 3-5 elever, så muligheten for gode dialoger og mye elevaktivitet er godt mulig. Det stilles mye spørsmål og elevene svarer og viser interesse. Men lærerne kan enda spille mer på elevenes refleksjonsevne og utfordre de mer til diskusjoner seg i mellom.

Spørreundersøkelsen viser elever som har fått sine forventninger innfridd og som er godt fornøyde med hvordan grunnkurset ble gjennomført.


RAPPORTNR A24962


4 Hovedkonklusjoner

Prosjektets hovedmål har vært å undersøke i hvilken grad undervisningen på grunnkurs tunge kjøretøy og sikkerhetskurs på bane klasse C og D gjennomføres etter intensjonen ved å kartlegge/undersøke følgende momenter:

1. Hva kjennetegner trafikklærernes undervisningsmetoder?

Hovedinntrykket er at lærerne gjennomfører en undervisning der de får god kontakt med elevene og skaper et godt klima for læring. Undervisningen er preget av at lærer stiller spørsmål og elevene aktiveres ved å svare. Dette fungerer bra når det demonstreres og man har konkrete oppgaver som skal løses under kjøringen. I klasserommet er dialogen er god, men den problemorienterte prosessen der elever diskuterer med andre elever, bør brukes i større omfang.

2. I hvilken grad gir deres didaktiske praksis rom for læringsprosesser innenfor de øverste lag av GDE-

matrisen?

De temaene som behandles er mest knyttet til kjøretekniske og kjøretøytekniske forhold. Dette er meget relevante og viktige tema som lærerne har høy kompetanse i. Samtidig er det like viktig å fokusere på de kognitive kontrollfunksjonene som skal bidra til kjøringens planlegging, risikovurdering og hvordan håndtere en stresset hverdag som yrkessjåfør. Dette blir berørt og omtalt i kurset, men ikke i samme grad som det kjøretekniske. Her kunne lærerne tatt sterkere tak i elevens erfaringer etter nærmere ett år som yrkessjåfør.

3. Hvilke didaktiske valg gjør trafikklærerne ved demonstrasjon som metode på "grunnkurs tunge

kjøretøy" og "sikkerhetskurs på bane". Undersøkelsen skal finne ut om demonstrasjonen gjennomføres forskjellig på de to kursene, på bakgrunn av læreplanenes målformuleringer.

Grunnkurset har "samhandling" som hovedfokus og hvilke konsekvenser kjøretøyets Lengde, Bredde, Høyde og Vekt (LBHV) har for planleggingen og gjennomføringen av kjøringen. Eksempelvis med hensyn til blindsoner, fartstilpassing og plasseringer. Sikkerhetskurset på bane omhandler kjøring under "vanskelige føreforhold". Fokuset med hensyn til LBHV blir på konsekvensene av ubetenksomhet på glatt føre knyttet til sikkerhet og fremkommelighet. Grunnkurset skal "åpne øynene" for det nye landskapet elevene skal inn i, mens sikkerhetskurset fokuserer gjennom "learning by doing" på konkrete effekter og konsekvenser av å feilvurdere. Begge måtene å gjennomføre demonstrasjonene på fungerte etter læreplanens intensjoner, selv om det var variasjoner i vektleggingen av tema.


RAPPORTNR A24962


4. Har trafikklærerne kompetanse til å forstå og bruke relevante pedagogiske verktøy til å undervise

etter gjeldende læreplan i grunnkurs for tunge kjøretøy og sikkerhetskurs på bane kl. C og D?

Lærerne har erfaringer og en utdanning som gir dem en grunnkompetanse som gjør at de kan undervise etter læreplanen. Imidlertid byr den problemorienterte metoden på utfordringer som ikke alle er like fortrolige med. Dialogene er gode, spørsmålene mange og elevene er aktive.

Men det å bruke elevene og deres erfaringer og refleksjonsevne bør kunne anvendes mer. Spesielt det å la elevene diskutere seg i mellom på en problemstilling før man oppsummerer og skal etterlese i plenum.

5. Hvilke forventninger elevene har, kunnskaper om og forståelse av sentrale mål/momenter i kursene.

Fra spørreundersøkelsen og dels basert på korte samtaler med elever på kursene, har elevene fått sine forventninger innfridd. Lærerne har etter alt å dømme beskrevet for elevene de tema som både grunnkurset og sikkerhetskurset på bane skal omhandle i løpet av undervisningen. Hvor mye en elev kan gjenkjenne eller gjengi en målformulering er sterkt begrenset. Resultatene fra spørreundersøkelsen viser at sentrale tema som har vært behandlet i kursene i stor grad er vurdert som nyttige av elevene.

6. I hvilken grad er forventningene innfridd, eventuelle endringer i kunnskapsnivå og forståelse av

sentrale mål/momenter i kursene etter at kurset er gjennomført. Forventningene er innfridd relatert til begge kursene. Elevene gir utrykk for at de ser relevansen til kjøring ute på vegen og at den "kunnskapen" sikkerhetskurset på bane har ført til har en praktisk nytteverdi i hverdagen. Hovedkonklusjonen fra evalueringen er at undervisningen på de omtalte kursene i stor grad følger intensjonene i læreplanen. Kursene holder god kvalitet, læreplanen følges med noe variasjon i vektleggingen av tema. Den problemorienterte undervisningen har utviklingspotensialet som det er viktig å følge opp.


RAPPORTNR A24962


LITTERATUR Bjørndal, B. og S. Lieberg (1978): Nye veier i didaktikken? En innføring i didaktiske emner og begreper. Aschehoug, Oslo. Giæver, T, Stene, T M; Sakshaug, K og Moe D (2005): Tunge kjøretøy og fartsvalg. SINTEF avdeling Transportforskning 2006. Hatakka, M., E. Keskinen, N. P. Gregersen, A. Glad, K. Hernetkoski (2002): From control of the vehicle to personal self-control. Broadening the perspectives to driver education. Transportation Research Part F, 5 ss. 201-215. Moe, D (2006): Bussjåførens opplevelser og vurderinger av sikkerhet, beredskap og arbeidsmiljø i bussbransjen. SINTEF avdeling Transportforskning.


RAPPORTNR A24962



RAPPORTNR A24962


Vedlegg Spørreskjema


RAPPORTNR A24962


T T

T T 1

1. Kjønn

2. Alder

Mann Oppgi alder

Kvinne

3. Hvor lenge hatt

førerkort personbil 4. Bosted

Oppgi antall måneder By

Tettbygd

Spredtbygd

5. Hvilket fylke bor du i? Østfold Rogaland

Akershus Hordaland

Oslo Sogn og Fjordane

Hedmark Møre og Romsdal

Oppland Sør-Trøndelag

Buskerud Nord-Trøndelag

Vestfold Nordland

Telemark Troms

Aust-Agder Finnmark

Vest-Agder

6. Hvorfor tar du førerkort tungbil? 7. Er førerkortet del av en omskolering

Vil bli yrkessjåfør gods Ja Vil bli yrkessjåfør persontransport

Nei

Kun til egen privat nytte

T T

T T 2

8. Kryss av for den utdanning du har. a) Grunnskole b) Videregående skole -yrkesfaglig retning c) Videregående skole -allmennfaglig retning d) Universitet -høgskole e) Annet

9. Hvilke førerkort har du.

a) Traktor b) Moped c) Motorsykkel d) Klasse B e) Tungbil (C eller D)

10. Hvor godt kom følgende momenter fram under demonstrasjonen med tungbil? Kryss av på en skala fra 1-5 .

Ikke i det hele

tatt

Svært godt

a. Plassering - plassbehov? b. Fart - fartstilpassing? c. Bruk av tegn? d. Observasjon-overblikk? e. Planlegging i god tid? f. Tidspunkt for beslutninger? g. Hvilke konflikter som kan oppstå med

andre trafikanter (sykkel, bil, gående)

h. Hvordan konflikter med andre trafikanter kan forhindres?

i. Den risikoen tunge kjøretøy representerer mht lengde, høyde, bredde og vekt?

j. Det å kjøre komfortabelt

k. Hva samhandling er i trafikken?

l. Hvordan konkret bidra til samhandling?

T T

T T 3

Hvor godt ble disse temaene

omhandlet i grunnkurset?

Ikke i det hele

tatt

Svært godt

n. Hvilket ansvar du har som tungbilfører.

o. Yrkesetikk knyttet til transportbransjen.

p. HMS og sikker kjøring.

q. Betydningen av å ikke være "stresset"

T T

T T 4

11. Hvilke forventninger til grunnkurset (3 timer) for klasse CD hadde du og ble de innfridd ? Kryss av det som passer for deg på en skala fra 1 – 5

1 Svært lave/lite

2 3 4 5 Svært høye/mye

a) Hvilke forventninger hadde du til grunnkurset mht å få kunnskaper om tungbilkjøring

b) Hvilke forventninger hadde du til grunnkurset mht praktisk nytteverdi

c) Hvilke forventninger hadde du til grunnkurset mht å få kunnskap om lover og regler?.

d) Ble dine forventninger til å få kunnskaper om tungbilkjøring innfridd?

e) Ble dine forventninger til praktisk nytteverdi om tungbilkjøring innfridd?

f) Ble dine forventninger til å få kunnskaper om lover og regler innfridd?

12. Hvordan opplevde du lærerens rolle under demonstrasjonen og undervisningen i klasserommet? Kryss av nedenfor på det som passer på en skala fra 1 – 5.

1 Stemmer

ikke

2 3 4 5 Stemmer

meget bra

a) Lærer ga oss oppgaver knyttet til demonstrasjonen før vi startet..

b) Opplegget for demonstrasjonen fungerte veldig bra.

c) Lærer la opp til diskusjon etter demonstrasjonen i klasserommet om hendelser og oppgavene vi fikk

d) Læreren hadde en væremåte som var positivt for min læringsprosess.

e) Læreren snakket mest og det ble lite tid til diskusjon.

f) Læreren utfordret oss til å diskutere forskjellige tema.

g) Læreren bidro til å reflektere om hva det innebærer å være en tungbilsjåfør

T T

T T 5

13. Tusen takk for at du deltok i undersøkelsen. Til slutt noen vurderinger fra deg. Lett Både lett og

vanskelig Vanskelig

a) Hvordan var det å forstå problemstillingene vi spurte om b) Hvordan var det å besvare skjemaet mht oversikt og utfylling c) Var det lett å kjenne igjen problemstillingene fra det daglige arbeidet

T T

T T 1

1. Kjønn

2. Alder Type sikkerhetskurs bane

Mann Oppgi alder

C eller DCE

Kvinne

3. Hvor lenge hatt

førerkort personbil 4. Bosted


Tettbygd

Spredtbygd


Akershus Hordaland





Vestfold Nordland

Telemark Troms

Aust-Agder Finnmark

Vest-Agder

6. Hvorfor tar du førerkort tungbil? 7. Er førerkortet del av en omskolering

Vil bli yrkessjåfør gods Ja Vil bli yrkessjåfør persontransport

Nei

Kun til egen privat nytte

T T

T T 2

8. Kryss av for den utdanning du har. a) Grunnskole b) Videregående skole -yrkesfaglig retning c) Videregående skole -allmennfaglig retning d) Universitet / Høgskole e) Annet

9. Hvor godt kom følgende momenter fram under demonstrasjonen med tungbil på sikkerhetskurs bane? Kryss av på en skala fra 1-5 .

Ikke i det hele

tatt

Svært godt

a. Blindsoner rundt bilen. b. Ulik bremselengde 60 km/t tørt føre (CD) c. Ulik bremselengde 40 km/t glatt føre (CD) d. Avstand til forankjørende i 80 km/t (CD) e. Bremsing rett strekk med henger uten

ABS (CE).

f. Bremsing rett strekk med semi uten ABS (CE).

g. Bremsing med ABS på henger samme fart (CE).

h. Bremsing med ABS på semi med samme fart (CE).

i. Bremsing med kun bil, samme fart (CE). j. Jeg fikk et realistisk bilde av hvor viktig det

er å prioritere sikkerhet.

k. Jeg fikk god forståelse for de problemer tunge kjøretøy har mht å stoppe.

T T

T T 3

10. Hvor nyttig synes du øvelsesprogrammet var ? Kryss av på en skala fra 1-5 .

Svært lite

Svært godt

a) Full brems glatt rettstrekning (CD og CE)

b) Full brems uten ABS henger og bil (CE)

c) Glatt sving kritisk hastighet (CD og CE) d) Glatt bakke ned lav fart (CD og CE) e) Kjør over bakketopp og nødbrems (CD

og CE)

f) Kjør over bakketopp og stans kontrollert i eget kjørefelt (CD og CE)

g) Kjør opp bakke uten stans (CD og CE) h) Kjør opp bakke, stans og kjør videre

(CD og CE)

i) Stans før hinder 110 meter(CD og CE). j) Bremsing med splittfriksjon (CD og CE)

k) Nødbrems tørt føre/strødd strekning (CD og CE).

l) Øve på å finne kritisk hastighet i sving (CD og CE).

m) Kjøre i sving med kritisk hastighet og nødbrems hindring (CD og CE)

n) Kjøre inn i sving med kritisk hastighet og stanse kontrollert (CD og CE).

o) Mener du alle øvelsene sett under ett at øvelsesprogrammet har vært relevant for kjøring på veg (CE)

T T

T T 4

11. Hvilke forventninger hadde du til sikkerhetskurset på bane og ble de innfridd ? Kryss av det som passer for deg på en skala fra 1 – 5

1 Svært lave/lite

2 3 4 5 Svært høye/mye

a) Hvilke forventninger hadde du til kurset mht diskusjoner om holdninger og ansvarstaking som yrkessjåfør

b) Hvilke forventninger hadde du til kurset mht praktiske ferdigheter/nytteverdi

c) Hvilke forventninger hadde du til kurset mht å få et realistisk bilde av bremselengder og stopplengder.

d) Ble dine forventninger til å diskutere om holdninger og ansvarstaking som yrkessjåfør innfridd?

e) Ble dine forventninger til praktisk ferdigheter/nytteverdi om tungbilkjøring innfridd?

f) Ble dine forventninger til å få kunnskaper om bremse- og stopplengder innfridd?

12. Ble følgende momenter omhandlet i kurset? Kryss av det som passer for deg på en

skala fra 1 – 5 1 Svært

lave/lite 2 3 4 5 Svært

høye/mye g) Hvordan personligheten påvirker

kjøreatferden til en yrkessjåfør

h) Hvor viktig risikoforståelsen er for sikker kjøring

i) Hvordan stress påvirker sjåførens kjøremåte.

j) Hvordan oppmerksomheten fordeles under kjøring med tungbil.

k) Hvordan emosjoner som irritasjon, frustrasjon og sinne påvirker kjøringen

l) Betydningen av observasjon

T T

T T 5

13. Hvordan opplevde du læreren under gjennomføringen av kurset? Kryss av nedenfor på det som passer på en skala fra 1 – 5.

1 Stemmer

ikke

2 3 4 5 Stemmer

meget bra

a) Lærer ga oss oppgaver knyttet til demonstrasjonene før vi startet

b) Opplegget for demonstrasjonene fungerte veldig bra.

c) Læreren hadde en væremåte som var positivt for min læringsprosess.

d) I klasserommet snakket læreren mye og det ble lite tid til diskusjon

e) Læreren utfordret oss til å diskutere forskjellige tema fra øvelsene vi kjørte

f) Lærer gav oss tilbakemeldinger under kjøring på banen via radio

g) I bilen fungerte det veldig bra med to personer som kjørte sammen

h) I bilen diskuterte vi øvelsene og resultatene fra kjøringen.

i) Øvelsesprogrammet var lett å følge/forstå j) Øvelsesprogrammet var krevende

T T

T T 1

1. Kjønn

2. Alder

Mann Alder Kvinne

3. Hvor lenge er det

siden du gikk på sikkerhetskurset på bane

4. Bosted


Tettbygd

Spredtbygd


Akershus Hordaland





Vestfold Nordland

Telemark Troms

Aust-Agder Finnmark

Vest-Agder

6. Er du yrkessjåfør? 7. Er førerkortet del av en omskolering?

Yrkessjåfør gods Ja Yrkessjåfør persontransport

Nei

Ingen av delene

T T

T T 2

8. Kryss av for den utdanning du har. a) Grunnskole (7- eller 9-årig) b) Videregående skole -yrkesfaglig retning c) Videregående skole -allmennfaglig retning d) Fagbrev som yrkessjåfør e) Universitet / høgskole

9. Hva har skjedd siden du tok førerkortet på tungbil?. a) Hvor mange km kjørte du med tungbil før du begynte på sikkerhetskurset på bane b) Hvor mange måneder gikk det fra du fikk førerkortet for tungbil til du tok sikkerhetskurset på bane?

c) Hvor mange km har du kjørt etter at du tok sikkerhetskurset på bane og fram til nå

10. Har du i løpet av de siste tre årene vært involvert i følgende hendelser?

Hendelser Nei, ingen Èn gang To

ganger

Tre eller flere

ganger

a) Ulykke der du ble skadet og behov for legebehandling

b) Ulykke der andre ble drept eller skadet og måtte til legebehandling

c) Ulykke med materiellskade og ikke behov for legebehandling d) Nestenulykke der det kunne ha blitt alvorlige personskader e) Sett andre trafikanter bli utsatt for en farlig hendelse eller

ulykke

T T

T T 3

11. Hva var hovedforklaringene til de ulykkene og nestenulykkene du var involvert i siden

Hendelser Litt betydning Stor betydning

Meget stor betydning

a) Dårlige dekk (slitt, manglende mønster) b) Bremser som tok skjevt eller var for dårlig c) Slitt, unøyaktig styremekanisme d) Vindusviskere i uorden

e) Punktering f) Dårlig lysutstyr (defekt pære, glass etc.) g) Manglende speilutrustning h) Dårlig/manglende brøyting og høvling

i) Dårlig/manglende salting eller strøing j) Svake vegkanter, smal veg k) Vanskelige siktforhold (dårlig vær, tåke, snø etc.) l) Sporet eller dårlig vegdekke

m) Lav sol som hindret sikten n) Uoppmerksom, mistet kontrollen over situasjonen o) Ble blitt forstyrret av andre i bussen p) Brukte mobiltelefon og ble ukonsentrert

q) Var trett og mest sannsynligvis sovnet / duppet av r) Kan ha fått et illebefinnende s) Var påvirket av alkohol t) Påvirket av medisiner/ / tabletter u) Påvirket av andre rusmidler

v) Kjørte for fort og mistet kontrollen w) Feilvurderte forholdet mellom fart og føreforhold x) Var sint, irritert slik at det påvirket kjøringen y) Feilvurdering fra min side som førte til at ulykken oppstod

T T

T T 4

9. Hvor godt husker du demonstrasjonen med tungbil på sikkerhetskurs bane? Kryss av på en skala fra 1-5 .

Ikke i det hele

tatt

Svært godt

a. Blindsoner rundt bilen. b. Ulik bremselengde 60 km/t tørt føre (CD) c. Ulik bremselengde 40 km/t glatt føre (CD) d. Avstand til forankjørende i 80 km/t (CD) e. Bremsing rett strekk med henger uten

ABS (CE).

f. Bremsing rett strekk med semi uten ABS (CE).

g. Bremsing med ABS på henger samme fart (CE).

h. Bremsing med ABS på semi med samme fart (CE).

i. Bremsing med kun bil, samme fart (CE). j. På sikkerhetskurset fikk jeg et realistisk

bilde av hvor viktig det er å prioritere sikkerhet.

k. Jeg husker fra demonstrasjonen hvor store krefter tunge kjøretøy representerer under kjøring.

T T

T T 5

10. Hvor nyttig synes du i ettertid at øvelsesprogrammet? Kryss av på en skala fra 1-5 .

a) Full brems glatt rettstrekning (CD og CE)

b) Full brems uten ABS henger og bil (CE)

c) Glatt sving kritisk hastighet (CD og CE)

d) Glatt bakke ned lav fart (CD og CE)

e) Kjør over bakketopp og nødbrems (CD og CE)

f) Kjør over bakketopp og stans kontrollert i eget kjørefelt (CD og CE)

g) Kjør opp bakke uten stans (CD og CE)

h) Kjør opp bakke, stans og kjør videre (CD og CE)

i) Stans før hinder 110 meter(CD og CE).

j) Bremsing med splittfriksjon (CD og CE)

k) Nødbrems tørt føre/strødd strekning (CD og CE).

l) Øve på å finne kritisk hastighet i sving (CD og CE).

m) Kjøre i sving med kritisk hastighet og nødbrems hindring (CD og CE)

n) Kjøre inn i sving med kritisk hastighet og stanse kontrollert (CD og CE).

o) Mener du alle øvelsene sett under ett at øvelsesprogrammet har vært relevant for kjøring på veg (CE)

10. Hvordan vurderer du nytteverdien av sikkerhetskurset på bane relatert til din hverdag som tungbilsjåfør? Nei Delvis Ja

a) Har sikkerhetskurset på bane vært nyttig for deg i arbeidet som yrkessjåfør?

b) Har det du lærte på kurset konkret hjulpet deg til å kjøre sikkert?

c) Mener du at sikkerhetskurset på bane burde vært tatt tidligere enn det du gjorde? d) Vil du anbefale alle som skal arbeide som yrkessjåfør å ta dette kurset?

T T

T T 6

10. Hva var hovedforklaringene til de ulykkene og nestenulykkene du var involvert i siden du tok sikkerhetskurset på bane?

Hendelser Litt betydning Stor betydning

Meget stor betydning

z) Dårlige dekk (slitt, manglende mønster) æ) Bremser som tok skjevt eller var for dårlig ø) Slitt, unøyaktig styremekanisme å) Vindusviskere i uorden

aa) Punktering bb) Dårlig lysutstyr (defekt pære, glass etc.) cc) Manglende speilutrustning dd) Dårlig/manglende brøyting og høvling

ee) Dårlig/manglende salting eller strøing ff) Svake vegkanter, smal veg gg) Vanskelige siktforhold (dårlig vær, tåke, snø etc.) hh) Sporet eller dårlig vegdekke

ii) Lav sol som hindret sikten jj) Uoppmerksom, mistet kontrollen over situasjonen / bussen kk) Ble blitt forstyrret av andre i bussen ll) Brukte mobiltelefon og ble ukonsentrert

mm) Var trett og mest sannsynligvis sovnet / duppet av nn) Kan ha fått et illebefinnende oo) Var påvirket av alkohol pp) Påvirket av medisiner/ / tabletter qq) Påvirket av andre rusmidler

rr) Kjørte for fort og mistet kontrollen ss) Feilvurderte forholdet mellom fart og føreforhold tt) Var sint, irritert slik at det påvirket kjøringen uu) Feilvurdering fra min side som førte til at ulykken oppstod

T T

T T 7

12. Hvor store krav føler du at kjøringen innebærer for deg som yrkessjåfør når det er vinter og glatt føre? Kryss av det som passer for deg på en skala fra 1 – 5

1 Meget lave krav

2 3 4 5 Meget høye krav

a) Krav til oppmerksomhet mht å oppfatte situasjoner, planlegge nøye og være sikker på at jeg ikke gjør noen feil under kjøringen

b) Krav til fysisk aktivitet mht til å håndtere bussen gjennom styring, bremsing, giring etc.

c) Tidskrav mht å gjennomføre kjøringen etter ruteplanen og løse situasjoner tilfredsstillende under kjøringen.

d) Krav til psykisk / mental balanse mht å unngå å være usikker, irritert, redd og stresset under kjøringen.

e) Krav mht hvor mye du må anstrenge deg både psykisk og fysisk for å kjøre effektivt og sikkert

f) Krav til risikoforståelse for å unngå at farlige hendelser og ulykker kan skje

13. Hvor store krav føler du at kjøringen innebærer for deg som yrkessjåfør når det er sommer og bart føre? Kryss av det som passer på en skala fra 1 – 5.

1 Meget

Lave krav

2 3 4 5 Meget

høye krav

a) Krav til oppmerksomhet mht å oppfatte situasjoner, planlegge nøye og være sikker på at jeg ikke gjør noen feil under kjøringen

b) Krav til fysisk aktivitet mht til å håndtere bussen gjennom styring, bremsing, giring etc.

c) Tidskrav mht å gjennomføre kjøringen etter ruteplanen og løse situasjoner tilfredsstillende under kjøringen.

d) Krav til psykisk balanse mht å unngå å være usikker, irritert, redd og stresset under kjøringen.

e) Krav mht hvor mye du må anstrenge deg både psykisk og fysisk for å kjøre effektivt og sikkert

f) Krav til risikoforståelse for å unngå at farlige hendelser og ulykker kan skje

T T

T T 8

10. Tusen takk for at du deltok i undersøkelsen. Til slutt noen vurderinger fra deg om spørsmålene. Lett Både lett og

vanskelig Vanskelig

a) Hvordan var det å forstå problemstillingene vi spurte om b) Hvordan var det å besvare skjemaet mht oversikt og utfylling c) Var det lett å kjenne igjen problemstillingene fra det daglige arbeidet

Teknologi for et bedre samfunn

rapport tunge kjøretøy master 1 dmo nina • teachers' educational and professional expertise...

Documents