ANNA KARENINA

AV LEO TOLSTOJ

En god venn av meg sa en gang at det letteste i verden er å bli forel-sket. Det vanskeligste er å beholde for-elskelsen og utvikle kjærligheten i et livslangt forhold. I Anna Karenina settes kjærlighetens mange fasetter under lupen; forelskelse, lidenskap, lengsel, sjalusi, trofasthet, utroskap. Armin Petras sin dramatisering av Leo Tolstojs udødelige roman er et mesterverk, nærmest å ligne med et partitur. Derfor spilles denne ver-sjonen på flere scener i Europa. Og skal partituret ytes full rettferdighet, må det legges i hendene på de rette kunstnerne. Her hos oss på Riksteatret er det re-gissør Morten Borgersen som har fått denne oppgaven, og han har gått til arbeidet med stort alvor. Han har med seg et særdeles kompetent kunstne-risk team; den finsk-norske scenogra-fen Milja Salovaara, den anerkjente koreografen Ingun Bjørnsgaard, og den

etterspurte dansk-brasiliansk lysdesign-eren Antonio Rodrigues-Andersen, samt vår egen lyddesigner Lars Årdal som her skaper sitt lyddesign nr. 100. Riksteatret gratulerer! Ensemblet er også håndplukket for å fylle hver sin karakter i dette renskårne, poetiske og dynamiske dramaet. Til å spille den hudløse, kjærlighetshun-grende Anna Karenina, som skritt for skritt nærmer seg den ubønnhørlige slutten, har vi fått Gørild Mauseth hjem fra Roma. Vi er takknemlige for at hun skal spille denne rollen for publikum rundt i hele Norge.Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.

Velkommen til Riksteatret,

Ellen Horn

Kjære publiKum!

Av Morten Borgersen

Det kunne like gjerne vært tittelen på Tolstojs historie. Men hans skildring av kjærligheten er ikke bare en hyllest, den er like mye en avdekking. Vi møter syv personer på en følelsenes skøytebane. Tre par i tre kjærlighets-forhold hvor alle er troløse mot hverandre på hver sin måte. En vev av rela-sjoner hvor alle påvirker og påvirkes av hverandre, forbundet med hverandres liv som de er. De er fanget i en følelsesrulett hvor alle vil ha gevinsten.

De skyhøye forventningene vi har til livet og til en partner kan ende i skuffelse. Skuffelse over at den andre ikke var som man forventet og at man selv ikke klarer å leve opp til den andres forventninger. Som Anna lengter vi etter det kompromissløse. Vi tror hele tiden at gresset er grønnere et annet sted. Av og til er vi kanskje for nærsynte til å se at den lykken som ligger rett foran oss faktisk kan være bra nok. Selv om den inneholder noen kompromisser.

I mange land ser vi en boom av dramatiseringer av litteratur for teater. De gode historiene finnes ofte i litteraturen. Men hvordan overfører man bok til scene uten å ende opp som illustrert klassiker? Det handler om å velge bort, å for-tolke og ha et nytt fokus. Finne vår grunn til å fortelle historien.

Armin Petras, som har dramatisert Tolstojs historie, har valgt å fokusere på de sju viktigste personene og deres essensielle møter, gjengitt i et språk som veksler mellom romanens historie og en moderne virkelighet. Litteraturen kan tilføre sceneteksten et komplekst og nyansert perspektiv både på den enkelte

Hva tenKer vi når vi tenKer på KjærligHet?

karakter og på situasjonene de er i. Dette gir tilgang til flere lag og flere hemmeligheter. Flere muligheter for en ny dramaturgi og for nye språklige bruksmåter og oppdagelser. På mange måter kan man nesten si at teatret be-høver personer som kan snakke i tredje person om seg selv.

Petras skriver uten punktum, komma og sceneanvisninger, og slik gir han oss stor frihet. Han leker også med de indre monologene i tredje person, og slik får plut-selig en moderne selvopptatthet sitt uttrykk. Personene greier ikke å koble sitt indre liv sammen med det ytre levde livet. De tenker én ting, men gjør noe annet. Petras sin dramatisering gir oss muligheten til plutselig å bryte ut av en dialog inn i indre tanker og refleksjoner. Kanskje kommer vi publikum og oss selv nærmere på den måten? Å arbeide med en slik historie krever at vi er villige til å gå inn i våre risikosoner og bruke våre egne liv. Det kjennes meningsfylt.

“Slik sett vitner all kunst om hvor utilstrekkelige vi er som virkelighetens arkitekter» Stefan Herheim.

“menneskene begår i all evighet den feilen å forestille seg lykken som oppfyllelsen av sine ønsker.»

leo tolstoj

Hvem er Hvem i

anna Karenina

ANNA KARENINA Gift med Aleksej

Alexandrovitsj Karenin.Mor til Serjozja.

ALEKSEj ALExANDRO-VITSj KARENIN

Gift med Anna Karenina. Minister. Far til Serjozja.

jEKATERINA STjERBATSKAjA

– kalt Kitty. Dasjas søster.

KONSTANTIN LEVIN Godseier fra landet

ANNA KARENINA Gift med Aleksej

Alexandrovitsj Karenin.Mor til Serjozja.

ALEKSEj VRONSKIjRittmester og greve

DARjA ALExANDROVNA – kalt Dasja. Stepans kone

og Kittys søster.

STEPAN ARKADITSj OBLONSKIj

Anna Kareninas bror. Gift med Dasja.

anna Kareninaav Leo TolstojDramatisert av Armin PetrasOversatt og bearbeidet av Morten Borgersen

Anna Karenina Gørild Mauseth Karenin Håkon Ramstad Vronskij Per KjerstadStepan Ole Martin Aune NilsenDasja Anne RygKitty Ine Marie WilmannLevin Duc Mai-The Regi Morten BorgersenScenografi og kostymedesign Milja SalovaaraLysdesign Antonio Rodrigues-AndersenLyddesign Lars ÅrdalMaskedesign Helge BjørnåKoreografi Ingun BjørnsgaardMusikalsk konsulent Per Christian RevholtDramaturg Tine Thomassen

Produsent Wenche Viktorsdatter PaulsenInspisient og turnéleder Ole Lillo-StenbergSufflør og produksjonsassistent Hege Hermansen

Oppsetningsleder og scenemester Knut BackeLysmester Anders ÅhslundLydansvarlig Stig Gunnar RingenRekvisittansvarlig Lars Gunnar ErikssonAnsvarlig kostymetilvirkning Elise BruunKostymeansvarlig på turné Marianne KjølstadMaskeansvarlig på turné Helge Bjørnå

premiere i Oslo/nydalen 9. februar 2012turnépremiere i alta 15. februar 2012Forestillingen varer i ca. 2 t. og 30 min. inkl. pause.

Musikken i forestillingen er av: Alexander Chernetsky, Philip Glass, Pyotr Leshchenko, Domenico Modugno, Michael Nyman, Arvo Pärt og Kimmo Pohjonen.

Utgitt av Riksteatret, Gullhaug Torg 2, 0484 Oslo. www.riksteatret.no. Ansvarlig utgiver: Ellen Horn. I redaksjonen: Morten Borgersen Tine Thomassen, Ellen Horn og Mette Hægeland Blom (red). Grafisk design: Lise juvet.

Trykk: Borg AS. Opplag 5000. Foto: Erik Berg. Forlag: Colombine Teaterförlag.

anna KareninaAv Peter Normann Waage

«Alle lykkelige familier ligner hverandre, hver ulykkelige familie er ulykkelig på sin egen måte» – slik åpner en av Leo Tolstojs mest berømte romaner: Anna Karenina. Han skrev den mellom 1875 og 1877 og skapte med tittelpersonen en av verdens-litteraturens mest berømte og tragiske kvinneskikkelser. Når vi møter Anna, har hun og Karenin vært gift i opp mot ti år. Tolstoj presen-terer henne som en på alle måter sympatisk, vakker og livsglad kvinne, til tross for at ekteskapet – slik det var vanlig i hennes kretser – var det vi i dag ville kalle arrangert. Det var formelt og gledesløst, men Anna sprer glede hvor hun kommer, hjelper uegennyttig andre og har et smittende, godt humør. Møtet med Vronskij snur opp-ned på alt sammen. Da stilles hun overfor en lidenskap hun ikke hadde ant eksisterte; den velter opp i henne, tar makten over henne, og driver henne og Vronskij inn i et drama som mest av alt ligner en gresk tragedie.

Man kan i utgangspunktet tro at det er de sosiale konvensjonene som fører Anna langsomt ut i ensomhet, fortvilelse og til slutt til selvmordet. En kvinne som hadde forlatt mann og barn til fordel for en levemann av Vronskijs type, kunne ikke bli annet enn utstøtt. Hun bar skammen. Vronskij høstet snarere ære. Men for Tolstoj var Annas skjebne styrt av noe annet: Hun hadde valgt feil og derfor slått inn på en vei som ikke kan annet enn å tilintetgjøre hennes liv. Hun hadde valgt den ro-mantiske kjærligheten, som for Tolstoj var det frykteligste som fantes. «jeg vil vise familielivets ødeleggelse som følge av at den ’romantiske’ kjærlighet, den dyriske lidenskaps feber, har erstattet den sanne kristne kjærlighet som er grunnlagt på følelsenes fellesskap, idealets enhet og sjelenes slektskap,» skrev Tolstoj om hen-sikten med hans senere roman Kreutzersonaten. «Folk som inngår ekteskap ved terningkast er klokere enn oss. Vårt system er det dårligste av alle tenkelige; hele vår bryllupseremoni, honningmåneden, festlighetene, hele denne vekkelse av lys-ten tjener bare til å ødelegge ekteskapet. Ikke engang i ett tilfelle av hundre fører den ’romantiske’ kjærlighet til en lykkelig forening som varer livet ut.

Det som fører to mennesker med vidt forskjellige interesser sammen, er en forbi-gående lidenskap. En måneds tid eller høyst et par år er de lykkelige, og det eneste som forener dem, er kjønnsdriften. Hele resten av livet går de rundt og hater hver-andre, selv om de søker å skjule sannheten for sine nærmeste. Annerledes kan det ikke være. Hvis Anna Karenina hadde giftet seg med Vronskij, ville hun måttet gå fra ham på samme måte. Den romantiske kjærlighet kan lignes med opium eller hasjisj. Den gir en skjønn fornemmelse, men den går fort over. Og da mennesket alltid vil føle trang til å fornye inntrykket, må resultatet bli at hustruen bedrar sin mann og mannen sin hustru, og at hele verden forandrer seg til et gigantisk horehus.»

Mot det falske liv som lidenskapen fører Anna og Vronskij inn i, setter Tolstoj Levin og hans autentiske liv. Det lærer han av bøndene. De lever for sin sjel og for Gud, som Tolstoj uttrykker det. Levin er i mangt et portrett av Tolstoj selv – eller av hvordan han ønsket å leve. For han klarte det ikke før de aller siste ukene av sitt liv. I 1910, i en alder av 82 år, rømte grev Lev Nikolajevitsj Tolstoj hjemmefra, fra kone, barn og gods for å leve sant. Han kom til Astapovo jernbanestasjon der han døde, ikke som Anna Karenina knust under lidenskapen i skikkelse av et godstog, men i den stakkars stasjonsmesterens enkle hytte.

Det gikk med Tolstojs hensikt og teorier i Anna Karenina som i hans eget liv: Den virkelighet han skapte i romanen var større enn forfatteren. Sitt påståtte uegent-lige liv til tross, har Anna Karenina bergtatt og grepet lesere i generasjoner – og kommer fortsatt til å gjøre det i uoverskuelig fremtid. Tolstoj har tegnet et av de fineste kvinneportrettene i litteraturen. Det er både autentisk og ekte – fordi kunstneren Tolstoj var mektigere enn teoretikeren. Alle mislykkede romaner er like, de vellykkede er vellykkede på hver sin måte, slik kunne vi parafrasere roma-nens inngangsord. Anna Karenina er vellykket fordi hovedpersonen nekter å følge forfatterens intensjoner.

SKUeSPiLLere

gørild mausetH ble tatt opp ved Statens Teaterhøgskole i 1992 som første kvinne fra Finnmark. Hun fikk sitt gjennombrudd i monologen Av måneskinn gror det ingenting på Den Nationale Scene i 1996, og har siden hatt ledende roller ved blant annet National-theatret, på film, i TV og radio, og er nå også aktuell i NRKs Erobreren. Hun fikk Amandapris som beste debutant i Brent av frost fra 1997. I 2001 ble hun utnevnt til «Shooting Star» under filmfestivalen i Berlin, og i 2003 mottok hun Radiotea-trets ærespris Blå fugl for rollen som Ellida Wangel i Fruen fra havet.

HåKOn ramstad er utdannet ved London Academy of Music and Dramatic Art. Han har vært tilknyttet de fleste norske institusjonstea-tre, og har ellers hatt en rekke roller i film og TV. Han har blant annet tolket en lang rekke ibsen-roller, deriblant Krogstad i Et dukkehjem ved Riksteatret i 2009, og tittel-rollen i Tartuffe av Moliére i 2004. Han har også medvirket i mye samtidsdramatikk av dramatikere som jon Fosse, Sarah Kane.

per Kjerstad er utdannet ved Statens Teaterhøgskole (2007), og har senere vært tilknyttet Hålo-galand Teater, Rogaland Teater, Det Nor-ske Teatret og Riksteatret. Han har også medvirket i en rekke TV-serier og filmer. Han var på turné med Riksteatret i Hålogaland Teaters oppsetning av Pan av Knut Hamsun, som Løytnant Glahn. For denne rollen ble han nominert til Hedda-pris.

anne ryg debuterte på Nationaltheatret etter at hun gikk ut fra Statens Teaterhøgskole i 1991. Senere har hun også vært tilknyttet Det

Norske Teatret, bl.a i suksessforestillingen Bikubesong. Hun har bred erfaring fra teater, film og TV, bl.a. NRK-seriene Soria Moria, Svarte penger, hvite løgner og Taxi, og kinofilmene Gymnaslærer Pedersen, Ti-tanics ti liv og 37 ½. Det siste året har hun også vært å høre i NRK radios ukentlige satireprogram Hallo i uken.

duc mai-tHe er frilans skuespiller utdannet fra Statens Teaterhøgskole (1992). Han har spilt på en rekke av landets scener, bl.a. i Misery på Hålogaland Teater, A Clockwork Orange på Teatret Vårt, Hamlet ved Teater Ibsen og i turneversjonen av TanGhost for POS Theatre Company. Han var med i tv-seri-ene Brigaden og Kodenavn Hunter. Duc er også en erfaren lydbokleser, med titler som f.eks. Kafka på stranden og Don Quijote.

ine marie Wilmann gikk ut fra Statens Teaterhøgskole (KHiO) i 2011 og debuterte i Blindpassasjer på Teatret Vårt samme høst. Ine er medlem i frigruppen Fjerdeklasses produksjoner, som skal sette opp forestillingen Ett år etter på Dramatikkens Hus høsten 2012. Denne våren er hun også aktuell med monologen Lykkelig til mine dagers ende i samarbeid med dramatiker Sara Li Stens-rud på Black Box Teater.

Ole martin aune nilsen har bl.a. jobbet ved Trøndelag Teater, Håloga-land Teater og Sogn og Fjordane Teater etter at han avsluttet sin utdannelse ved London Academy of Music and Dramatic Art i 2005. Ole Martin har også spilt i NRKs Himmelblå og i filmen The Thing. I flere år har han vært tilknyttet teatermiljøet på Røros gjennom sin deltakelse i utendørsspelet Elden.

STOLT SPONSOR AV LEVENDE KULTUR

armin petras (dramatisering) er født i 1962 i Vest-Tyskland men flyttet i 1969 til DDR hvor han bodde til murens fall i 1989. Utdannet som sceneinstruktør i 1987 og har siden arbeidet ved mange av Tysklands største scener. Siden 2006 har han vært kunstnerisk leder for Maxim Gorkij Theater i Berlin hvor han har gjort en rekke dramatiseringer av litteratur, også som instruktør, blant annet Frøken Smillas fornemmelse for sne, Blikktrom-men og Vredens druer. Han arbeider også som dramatiker under pseudonymet Fritz Kater.

mOrten bOrgersen (regi, oversettelse og bearbeidelse av manus) har over 40 års erfaring som skuespiller, regissør, dramatiker, oversetter og teater-sjef. Han har jobbet ved de fleste norske scener. I 2010 gjorde han Sangen om den røde rubin for Riksteatret. Denne våren debuterer han som romanforfatter med boken jeg har arvet en mørk skog, som utgis på Piratforlaget.

milja salOvaara (scenografi og kostymedesign) er scenografiutdannet i Italia og har siden 1995 hatt en rekke scenografi- og kostymeoppdrag innen teater, film og TV i Finland, Norge og Sverige, deriblant Scener fra et ekteskap og Et dukkehjem for Riksteatret. I 2010 fikk hun Hedda-pris for beste visuelle design for scenografien til En folkefiende på Trøndelag Teater.

antOniO rOdrigues-andersen (lysdesign)er utdannet ved Statens Teaterskole i København og er i dag en ettertraktet lysdesigner med oppdrag i Norge, Sverige og Danmark. Han har hatt lysdesign for en rekke oppsetninger ved Det Kongelige Teater, Betty Nansen og Dansescenen i Danmark, Stockholms Stadsteater i Sverige og Trøndelag Teater i Norge.

lars årdal (lyddesign) er lyddesigner og fagansvarlig for Riksteatrets lydavdeling. Han jobber også frilans for andre scenekunstnere. Han har bl.a. vært jo Strømgrens faste lyddesigner siden 1997, samt fast lyddesigner for Subjazz. Nylig hadde han lyddesign for Arturo Ui på Trøndelag Teater. Anna Karenina er Lars sin forestilling nummer 100 som lyddesigner.

ingun bjørnsgaard (koreografi)en av våre mest ettertraktede koreografer med oppdrag i Norge og utlandet. I 1992 startet hun sitt eget kompani, Ingun Bjørnsgaard Prosjekt, og i løpet av de siste tyve årene har de satt tydelige spor i norsk og internasjonal samtidsdans. Hun hadde koreografiansvar for Riksteatrets teaterversjon av Sangen om den røde ru-bin, og i 2007 var Bjørnsgaards danseforestilling I det förflutna på riksteaterturné.

Helge bjørnå (maskedesign) er fagsjef for Riksteatrets maskeavdeling og har reist på turné som maskør siden 2000. Før han kom til Riksteatret var han ansatt ved Nationaltheatret, bl.a som Wenche Foss sin faste maskør. Helge hadde også maskedesign på Rogaland Teaters storsatsing Desse Auga i Stavanger Europeisk kulturhovedstad i 2008.

STOLT SPONSOR AV LEVENDE KULTUR

Kjøp billetter på www.riksteatret.no- der kan du også se fi lm fra forestillingene våre

og melde deg på nyhetsbrev

Kr. 40.-

09.02 Oslo/Nydalen15.02 Alta16.02 Hammerfest18.02 Tromsø20.02 Finnsnes21.02 Narvik22.02 Harstad23.02 Stokmarknes24.02 Svolvær27.02 Bodø29.02 Kolvereid01.03 Namsos02.03 Steinkjer04.03 Melhus06.03 Røros07.03 Oppdal08.03 Sunndalsøra09.03 Åndalsnes10.03 Ørsta11.03 Ålesund12.03 Molde21.03 Nordfjordeid22.03 Sogndal23.03 Førde24.03 Os26.03 Stord27.03 Bømlo11.04 Haugesund12.04 Aksdal

13.04 Sandnes14.04 Egersund15.04 Lyngdal17.04 Kristiansand18.04 Arendal19.04 Grimstad20.04 Risør21.04 Notodden22.04 Skien24.04 Larvik25.04 Sandefjord26.04 Nøtterøy27.04 Horten28.04 Drammen29.04 Kongsvinger02.05 Ål03.05 Fagernes04.05 Otta05.05 Tynset06.05 Rena08.05 Lillehammer09.05 Elverum10.05 Raufoss11.05 jessheim12.05 Halden13.05 Vikersund18.05 Oslo/Nydalen19.05 Oslo/Nydalen