OrdnettPluss

Høsten 2010

Ny versjon av Ordnett Pluss • Tilgjengelig for alle elever i vgs i Nordland fylkeskommune på disse adressene.

• Mac-brukere finner pakken på:http://ordnettpluss.kunnskapsforlaget.no/ordnettupdates/ordnettpluss_mac_2_1_0_fylke_nfylk2011.zip

• Windows-brukere finner pakken på: http://ordnettpluss.kunnskapsforlaget.no/ordnettupdates/ordnettpluss_2_1_0_fylke_nfylk2011.msi

• Brukernavn og passord for programvaren er "innbakt" i pakkene.• Hvis du har en eldre versjon enn 2.0.0 av Ordnett Pluss installert på maskinen, må

du først fjerne den gammel versjon før du installerer den nye.• Mac-brukere: Fjerne katalogen ”ordnettpluss” fra hjemmekatalogen sin før

oppgradering.Windows-brukere: Fjern Ordnett Pluss ved å bruke ”Legg til/fjern-programmer”.

• De som har installert forrige versjon (2.0.0), trenger bare å oppdatere programvaren/ordbøkene ved å velge ”oppdater ordbøker” under innstillinger.

• Oversetterfunksjonen fra bokmål til nynorsk kommer ikke før i slutten av desember.

MikromodusStandard grensesnitt er mikromodus. Dette legger seg oppå menylinjen til det aktive programvinduet ditt. På den måten er Ordnett Pluss alltid tilgjengelig. Det er bare å skrive inn et søkeord og trykke på søk-knappen

• De to andre programvinduene gir deg en del flere valgmuligheter. For å skifte modus klikker du på verktøy-knappen (bilde av et tannhjul) øverst til høyre og velger

Minimodus

Minimodus er litt større enn mikromodus, og du kan justere størrelsen ved å dra i kantene på vinduet.

Fullmodus

Den største arbeidsflaten får du i full-modus

Innstillinger

• Programmets innstillinger finner du ved å trykke på verktøy-knappen, og velg Innstillinger. Innstillingene lagres også når programmet skrus av.

Ordbøker

• Om du ønsker å velge vekk noen av ordbøkene du har tilgjengelig, så gjør det her. Du kan deaktivere et helt språk ved å klikke på et flagg.

• Søket i Ordnett Pluss fungerer i stort sett likt i alle de 3 ulike modusene, men forskjeller i søkevalg og treffliste forekommer.

• Når du søker etter et ord leter programmet alltid etter treff i de ordbøkene du abonnerer på og som du ikke selv har deaktivert i programmets innstillinger eller flaggvalg

Søk etter uttrykk

• Hvis du ønsker å søke etter faste uttrykk eller andre ordkombinasjoner så setter du ordene i anførselstegn. Det er ofte lurt å søke i All tekst etter slike uttrykk.

Trefflisten

• Trefflisten viser ordboksartiklene hvor søkeordet ditt finnes. Trefflisten er litt annerledes i fullmodus enn i mini- og mikromodus.

• I fullmodus er treffene gruppert i hver enkelt ordbok du får treff i, og ordbøkene er gruppert i språk. Rekkefølgen på språkene er den samme som rekkefølgen på flaggene under søkefeltet

• I mini- og mikromodus er treffene kun gruppert etter språk.

Dobbeltklikk på ord i trefflisten

• Du kan raskt slå opp et hvilket som helst ord i trefflisten ved å dobbeltklikke på det.

Retting av tekster

Drag and drop

Avspilling av lyder• Ordnett Pluss inneholder koblinger til lydfiler med

uttale av enkeltord. Denne funksjonalitene krever Internett-tilgang.

• Etter å ha åpnet en artikkel vil du se et lite høyttaler-symbol i høyre marg. Hvis du klikker på dette søkes det etter lydfiler med uttale for oppslagsordet.

• Ofte finnes det både britisk og amerikansk uttale, dette er markert med hhv. (br.) og (am.) før lydikonet.

Minigrammatikk

• Under verktøymenyen finner du minigrammatikker for 5 språk. Disse åpnes i et eget nettleservindu.

Praktisk økt

Finding the entry word

• Mange ord blir bøyd, og for å kunne finne disse ordene I ordboka måtte vi tidligere vite “oppslagsformen” (infinitiv) av ordet. I OrdnettPLUSS er ikke dette nødvendig.

• Finn oppslagsformen av disse norske verbene: sang, dro, lo, skrøt, kom, gått, rakk

• Finn oppslagsformene til disse engelske verbene: walked, written, caught, taught, sung

• It has been deisocveerd that so lnog as the frist and lsat letter in a word are corerct and in the rihgt plcae then we are albe to udnerstnad what is witrten.

• Lagnuage is aoubt coumunication. • If we laern semointhg viasually we are albe to “see” the

viasual obejct (word) dispete the fcat that the letetrs are all jumlbed. That is, we have a viasual memroy of the wrod.

• We remebmer and laern lagnuage viasually. A good way to laern is to wrtie wrods and senentces dwon. Laerning is aslo aoubt how mcuh effrot you are wilinlg to put itno your wrok.

• The aim is to be betetr at lagnuage and not necesesarily taht you are “clveer” or get a six. Lagnuage is comumnicating your veiws and oipnions.

• Isn’t that faisnating?

Å drøfte en sak.

• I mange oppgaver blir elvene bedt om å drøfte en sak

• Å drøfte betyr å se en sak fra forskjellige sider. Det innebærer at en tar for seg problemer, peker på årsaker, hva disse eventuelt fører til, mulige løsninger og sider ved disse, både positive og negative.

• Noen ganger blir emnet som skal drøftes, presentert direkte i oppgaveteksten, men det kan også presenteres i form av en artikkel, et leseinnlegg og lignende. Elever må lese slike vedlegg skikkelig.

• I disposisjonen din fører elevene opp hvilke sider ved problemstillingen som de syntes det er aktuelt å ta med. Det må være en klar og logisk rekkefølge på de ulike argumentene.

Å drøfte

• I de fleste slike resonnerende oppgaver blir de også bedt om å komme med eget syn på den aktuelle problemstillingen. Deres personlige oppfatning bør da være basert på argumentasjonen de har brukt i hoveddelen av besvarelsen og være en naturlig konsekvens av den.

Et godt råd er at det ikke lønner seg å presenterer altfor originale og bastante meninger. Det er bedre å gi en balansert framstilling av saken de skriver om. De må for all del unngå at teksten får preg av å være et ensidig innlegg.

I en drøftingsoppgave skal de belyse en problemstilling, ett eller flere spørsmål, et hendelsesforløp eller lignende fra ulike synsvinkler. De må sette opp en liste over hvilke sider ved problemstillingen det er aktuelt å ta med, og deretter belyse dem. På en måte kan du si at de skal føre en diskusjon med seg selv.

Å drøfte

Avsnitt• Uansett hva slags type tekst må elevene bruker avsnitt.

Hovedregelen er at hvert nytt moment de kommer med, skal presenteres i et eget avsnitt.

• Avsnitt er et verktøy som skal fortelle leseren hva som henger sammen med hva i en skriftlig framstilling. Målet er å gjøre det enklere å lese teksten, gi leserne forståelse av sammenhenger og hindre at de mister interessen.

• Det er umulig å gi regler for hvor lange avsnittene skal være. Rent generelt kan en si at et avsnitt skal være langt nok til å utdype poenget.

• Kilder: Eksamenshefte i Engelsk VG1 av Svein Magne Sirnes, Fagbokforlaget 2009 Side 34. Svein M. Sirnes er cand.philol. med fagene tysk, fransk og engelsk.

Grammar

• Når elevene skriver oppgaver til eksamen i engelsk, vil sensorene ta hensyn til i hvilken grad grammar og stavefeil skal trekke ned karakteren, dvs. hvilken grad de skriver klart og korrekt.

• Elevene må holde seg innefor de aksepterte skriftnormene. Det innebærer også at de må unngå banning, ord og uttrykk som bare finnes i visse dialekter, slang og ufullstendig setninger.

• Kilder: Eksamenshefte i Engelsk VG1 av Svein Magne Sirnes, Fagbokforlaget 2009 Side 34.