Økologisk handbok

ØKOLOGISK HANDBOK

Matvekster

GAN Forlag AS

© GAN Forlag AS, Oslo 20041. utgave, 1. opplag Boka er utgitt med støtte fra Norsk senter for økologisk landbruk(NORSØK). Fagredaktør: Grete Lene SerikstadForlagsredaktør: Thor W. Kristensen Omslaget og innmaten er printet hos GAN Grafisk, Oslo. ISBN 82-492-0648-7 Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller i stridmed avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan forrettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kanmedføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter ellerfengsel.

Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til:GAN Forlag ASPeter Møllers vei 8-100585 OsloE-post: [email protected]

I N N H O L D

1 Oppal av småplanter 91.1 Aktuelle vekster 91.2 Frø og formeringsmateriale 101.3 Jord 101.4 Oppalingsplass 131.5 Oppalingssystem 131.6 Vekstbetingelser 14

Temperatur og lys 14Vann og næring 15

1.7 Herding 151.8 Utplanting 15

2 Veksthus og andre klimafremjandetiltak 162.1 Drivbenkar 16

Kaldbenk 16Varmbenk 17

2.2 Solfangar 172.3 Duk eller nett 182.4 Veksthus 18

Bygningsmateriale 18Energibruk 19Enkle veksthus 19Avanserte veksthus 20Reinhald – ikkje desinfeksjon 20

3 Lagring av friske planteprodukt 223.1 Behov for lagring 223.2 Føresetnader for god lagring 22

Reingjering av lagerrom og kassar 22Kvaliteten på produkta 22Klima i lagerrommet 23Etylen 24Nedkjøling 25

3.3 Lagring i hus 25Kjølelager 26Ventilert lager 26Kombinert kjølelager og ventilertlager 27Fryselager 27

3.4 Lagring i kulde ute 273.5 Jordkjellarar 283.6 Litteratur 29

4 Potet 304.1 Sortar 30

Troll 30Oleva 31Peik 31Asterix 31Grom 32Aksel 32Mandelpotet 32Odin 32Sortar for de tre nordlegaste fylka 32

4.2 Vekstskifte – forkultur 334.3 Jord 334.4 Gjødsling 334.5 Jordarbeiding og dekkbredde 344.6 Setjepotetar 35

Lysgroing 374.7 Setjing 384.8 Stell av kulturen 38

Ugrasregulering 38Vatning 39Vekstavslutning 40

4.9 Sjukdomar 41Tørråte 41Virus 42Skurv 42Blautråte 43

4.10 Hausting, sortering og lagring 43Avlingsnivå 44

4.11 Tidlegproduksjon 44

5 Kepaløk og sjalottløk 465.1 Biologi 46

Mykorrhiza ( sopprot) 47Stokkløping 47Løkdanning og modning 48Groing 48Avskalling 48

5.2 Sorter 49Kriterier for valg av sort 49

5.3 Formeringsmateriale 50Produksjon av eget frø 51Løkfrø og behandling 51Setteløk og planteløk 51Oppal av planteløk 51Spesielt om sjalottløk 52

5.4 Setting/planting av løk 52Bruk av setteløk (stikkløk) 53Gruppeplanting 54

5.5 Dykningssted 545.6 Vekstskifte 545.7 Gjødsel og næringstilgang 56

Mangel på næringsstoff 57Kalking 58

5.8 Vanning 595.9 Ugrasregulering 59

Rotugras – årene i forkant 60Flateflamming eller falskt såbed 60Selektiv flamming 60Ugrasharv 60Skrapepinner 61Radrensing 61Manuell luking 61

5.10 Sjukdom og skade 61Løkgråskimmel 62Løkbladskimmel 62

I N N H O L D

Løkbladgråskimmel 63Papirflekk 63Algesopp 63Purpurflekk 63Fusarium 64Løkhvitråte 64Svartmugg 64Bakterieråte 64Løkflue 65Løktrips 65Virus 66Læraktige og glassaktige skjell 66Gammelmannsyke 66Frostskade 66

5.11 Høsting 66Høstetid – modningstegn 67

5.12 Tørking 675.13 Lagring 685.14 Sortering og pakking 68

6 Purre 696.1 Klima og jord 696.2 Vekstskifte 696.3 Sorter og frø 706.4 Oppal og utplanting 706.5 Gjødsling 716.6 Vanning 716.7 Sykdommer og skadedyr på purre 716.8 Høsting, lagring og salg 72

7 Gulrot 737.1 Biologi 73

Rotfarge og karoteninnhold 73Rotform og rotlengde 74Smaksutvikling 74Slektskap og sorter 75

7.2 Kriterier for valg av sort 757.3 Jord og klima 767.4 Vekstskifte 767.5 Jordarbeiding 787.6 Såing og dyrkingsopplegg 79

Såmaskiner og frøtype 79Spiring 79Opplegg 79Såmengde 80Sådybde og såtid 80

7.7 Tidligproduksjon 807.8 Gjødsling 81

Mangel av næringsstoff 827.9 Kalking 837.10 Ugrasregulering 83

Falskt 84Flamming før spiring 85Radrensing 85Ugraskutting 86

Jorddekke 86Manuell luking 86

7.11 Hypping 867.12 Vanning 867.13 Høsting og lagring 87

Høstemetode 87Lagring 87Sortering og pakking 88

7.14 Sykdommer og skadedyr i gulrot 88Gulrotflue 88Gulrotsuger 89Håret engtege 89Klosopp 90Gråskimmel 90Gulrothvitflekk 90Fiolett rotfiltsopp 90Gropflekk 91Storknolla råtesopp 91Skurv 91Bakterieråte 91Nematoder i gulrot 92Sprekking 92

8 Pastinakk 948.1 Biologi 948.2 Dyrkingsplass 948.3 Frø og sorter 948.4 Utplanting 958.5 Vekstskifte 958.6 Gjødsling 958.7 Vanning 958.8 Ugras 958.9 Høsting og lagring 95

9 Hodekål 969.1 Klima 969.2 Vekstskifte - forkultur 97

Bekjemping av rotugras i forkulturen 979.3 Jord og jordbehandling 989.4 Gjødsling 989.5 Kål som forkultur 1009.6 Utforming av plantebed 1009.7 Oppal 1009.8 Planting 1019.9 Vanning 1029.10 Sorter og frø 102

Plantetall per dekar 1039.11 Stell av kulturen i vekstsesongen 1039.12 Sjukdom og skadedyr 103

Insekter 104Klumprot 106Andre soppsjukdommer 107

9.13 Høsting og lagring 1089.14 Avlingsnivå 1089.15 Skadeinsekter i kålvekster 109

I N N H O L D

10 Kålrot 11110.1 Vekstskifte og forkultur 11110.2 Jord og jordbehandling 11110.3 Gjødsling 11210.4 Utforming av såbed og plantebed 11210.5 Oppal og planting eller direktesåing 113

Oppal 113Planting 113Såing 113

10.6 Sorter og frø 11410.7 Stell av kulturen i veksttida 114

Ugrasregulering 11410.8 Sjukdommer og skadedyr 11510.9 Høsting og lagring 115

Avlingsnivå 116

11 Blomkål 11711.1 Vekstskifte – forkultur 11711.2 Jord og jordbehandling 11711.3 Gjødsling 11811.4 Utforming av plantebed 11811.5 Oppal og planting 11911.6 Sorter og frø 12011.7 Stell av kulturen i vekstsesongen 120

Ugrasregulering 12011.8 Sykdommer og skadedyr 12111.9 Høsting og lagring 12111.10 Avlingsnivå 122

12 Brokkoli 12312.1 Vekstskifte – forkultur – gjødsling 12312.2 Sorter og frø 12312.3 Oppal og planting 12412.4 Jordbehandling, plantebed og

planting 12412.5 Ugrasregulering 12412.6 Sjukdommer og skadedyr 12512.7 Stell av kulturen i veksttida 12512.8 Høsting og lagring 12612.9 Avlingsnivå 126

13 Kinakål 12713.1 Klima 12713.2 Jord, vekstskifte og gjødsling 127

Jord 127Vekstskifte 127Gjødsling 127

13.3 Sorter, oppal og planting 128Oppal 128Planting 128

13.4 Ugrasregulering 12913.5 Sjukdommer og skadedyr 12913.6 Høsting og lagring 129

Avlingsnivå 130

14 Grønnkål 13114.1 Klima 13114.2 Vekstskifte – forkultur - gjødsling 13114.3 Jord - jordbehandling 13114.4 Sorter og frø 13114.5 Såing og planting 13114.6 Ugrasregulering 13214.7 Sjukdom og skadedyr 13214.8 Høsting og lagring 132

15 Rødbete 13315.1 Opprinnelse og biologi 13315.2 Frø og sorter 13315.3 Jord og vekstskifte 13415.4 Gjødsling 13415.5 Såing og dyrkingsopplegg 13515.6 Ugrasregulering 13615.7 Høsting og lagring 13615.8 Sykdommer og skadedyr 137

16 Salat 13916.1 Krav til jord, klima og vekstsesong 13916.2 Sorter 14016.3 Vekstskifte – forkultur 14016.4 Oppal 14116.5 Jordbehandling 14116.6 Gjødsling 14216.7 Dyrkingssystemer 14216.8 Planting 14316.9 Ugras 14316.10 Vanning 14316.11 Sykdommer 14416.12 Skadedyr 145

Bladlus 145Andre skadedyr 146

16.13 Fysiologisk skade – bladrandskade 14616.14 Høsting og lagring 14716.15 Avlingsnivå 14716.16 Viktig å huske i salatproduksjonen 147

17 Knollselleri 15017.1 Biologi 15017.2 Dyrkingssted og jord 15017.3 Frø og sorter 15117.4 Oppal og utplanting 15117.5 Gjødsling 15217.6 Vanning 15217.7 Ugras 15217.8 Sjukdommer og skade 153

Selleribladflekk 15317.9 Høsting og lagring 153

18 Rotpersille 15418.1 Biologi 15418.2 Vokseplass og gjødsling 154

I N N H O L D

18.3 Såing og sorter 15418.4 Ugras 15518.5 Sjukdom og skadedyr 15518.6 Høsting og lagring 155

19 Tomat 15619.1 Dyrkingsvilkår 156

Ulike typar veksthus 156Jord 157

19.2 Sortar 157Resistensegenskaper 158Aktuelle sortar 158

19.3 Oppal og planting 15819.4 Stell av tomatplantane i veksttida 159

Lufttemperatur 159Vatning 159Skygging og brusing 160Tilsetjing av karbondioksid 160Oppbinding 160Forming av plantene 160Blomster og støving 161Vekstregulering 161

19.5 Gjødsling 161Næringsmangel 162

19.6 Sjukdomar og skadedyr 16319.7 Hausting og lagring 16519.8 Avling 166

20 Korn 16720.1 Klima 16720.2 Vekstskifte 16820.3 Jord 16920.4 Jordarbeiding 16920.5 Gjødsling 16920.6 Sorter 170

Bygg 171Havre 172Hvete 173Rug 174Rughvete 175Spelt 175Arts- og sortsblanding 176

20.7 Såing 17620.8 Underkultur 177

Dekkvekst til gjenlegg 17920.9 Ugrasregulering 179

Flerårige ugras 179Frøugras 179

20.10 Sykdommer 18120.11 Skadedyr 18320.12 Høsting og lagring 184

Krossing 18520.13 Avlingsnivå 18520.14 Bakekvalitet 186

21 Jordbær 18821.1 Biologi og utvikling 18821.2 Forutsetninger for dyrking 189

Jord 189Klima i vekstsesongen 189Vinterskade 190Arbeidsbehov 190

21.3 Etablering av felt 190Omløp 191

21.4 Gjødsling 191Bladanalyser 192

21.5 Sorter 19221.6 Plantevern 193

Ugras 193Sjukdom 194Skadedyr 195

21.7 Vanning 19621.8 Høsting 19721.9 Avling 19721.10 Produksjon av småplanter 197

22 Bringebær 19922.1 Biologi og utvikling 19922.2 Dyrkingsvilkår 199

Klima 199Jord 200

22.3 Etablering av felt 20022.4 Gjødsling 20122.5 Stell av kulturen i vekstsesongen 202

Gjerdemetoden 20322.6 Sortar 20322.7 Plantevern 204

Ugras 204Sjukdomar 204Skadedyr 205

22.8 Vatning 20622.9 Hausting 20622.10 Marknad 206

23 Solbær 20823.1 Dyrkingsvilkår 208

Klima 208Jord 209

23.2 Sortar 20923.3 Etablering av felt 21023.4 Formeiring og planting 21123.5 Skjering 21123.6 Gjødsling 21223.7 Vatning 21323.8 Plantevern 213

Ugras 213Sjukdomar 213Skadedyr 214

23.9 Hausting 21423.10 Marknad 214

I N N H O L D

24 Rips 21624.1 Biologi og utvikling 21624.2 Dyrkingsvilkår 216

Klima 216Jord 216

24.3 Sortar 21724.4 Dyrking av rips 21724.5 Plantevern 21724.6 Vatning 21824.7 Hausting 218

25 Urter på friland 21925.1 Klima 21925.2 Vekstskifte 22225.3 Jord og jordbehandling 222

Gjødsling og kalking 22225.4 Sorter og såfrø 22325.5 Formering og oppal 224

Generativ formering 225Vegetativ formering 226

25.6 Utforming av utplantingsfelt 22725.7 Utplanting 22725.8 Ugrasregulering 228

Tiltak i dyrkingsåra 22925.9 Vanning 22925.10 Sjukdommer og skadedyr 229

Sjukdommer 229Skadedyr 230

25.11 Høsting 23025.12 Tørking 23125.13 Kvalitet og lagring 23125.14 Avlingsnivå 23225.15 Omsetning og økonomi 232

Aktuelle kontakter 232

Stikkordregister 235

ForordNorsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) si Handbok økologisklandbruk framstår nå i ny drakt. Økologisk handbok - matvekster er en del avdenne handboka. Ellers finnes det egne avsnitt i handboka om bla.fôrvekster, jord og næringstilgang. En egen del om husdyr vil bli utarbeideti løpet av året. Handboka foreligger også på Internett (www.agropub.no) ogblir jevnlig oppdatert. Leseren har tilgang til mer informasjon gjennom atbeslektede artikler, rapporter og annen kunnskap er gjort tilgjengelig her.

Økologisk handbok - matvekster er skrevet av fagfolk med stor kunnskap omøkologisk landbruk og de enkelte kulturene. Fra NORSØK har Liv Birkelandog Randi Berland Frøseth bidratt. Svein Solberg, Planteforsk har skrevet omulike kulturer. Kari Bysveen og Jan Phillips Olsen fra Fabio har bla. skrevetom ulike kålvekster. Jan-Erik Mæhlum og Grim Jardar Aasgård fraØko-Gudbrand har skrevet kapitlet om potet, kapitlet om salat er skrevet avSigrid Mogan fra Lier og omegn forsøksring og Inger B. Slågedal fraForsøksringen Agder har skrevet om urter. Noen av kapitlene, bla. om bær,er skrevet av Olav Bø og Bjørg Fritsvold ved Sogn Jord- og Hagebruksskule.

Arbeidet med handboka har vært ledet av Turid Strøm og Grete LeneSerikstad ved NORSØK. Personer fra ulike fagmiljø har bidratt med nyttigeinnspill underveis. Liv Birkeland, Therese B. Fossøy og Jon Magne Holtenhar bearbeidet stoffet for denne utgivelsen, som kombinerer publisering påpapir og Internett. Dette vil erstatte den opprinnelige handboka som bestodav to ringpermer og et løsarksystem.

Økologisk handbok - matvekster beskriver praktisk dyrking av en rekke kulturerinnen økologisk landbruk og har også kapitler som omhandler oppal avsmåplanter, veksthusproduksjon og lagring av produkter. Handboka er somtidligere retta mot veiledere innen landbruket, men også gardbrukere, lærereog andre som søker inngående kunnskap om økologisk produksjon vil hanytte av handboka. Den egner seg godt som oppslagsverk der en lett finnerfram til konkret informasjon om dyrking av matvekster i økologisk landbruk.

Vi vil takke alle som på forskjellig vis har deltatt i arbeidet med Økologiskhandbok - matvekster. En særlig takk til medarbeidere i GAN Forlag.

Tingvoll, mars 2005

Einar Lund

1 Oppal av småplanterLiv Birkeland, Norsk senter for økologisk landbruk

I vår korte og hektiske vekstsesong er oppal i kontrollert klima aktuelti en del kulturer. Da kan sesongen utvides noe, og plantene blir raskerehøsteferdige. Oppal gir også dyrkeren bedre kontroll over plantene i tovanskelige faser; først spiring og deretter etablering på friland. Ved åtrekke spirefasen innomhus under oversiktlige forhold, kan problemenemed ugras, ujevne spireforhold og angrep av skadeorganismer reduseres.Utplanting gir sikrere etablering og jevnere planter og planteavstander.Metoden er særlig aktuell i tilfeller med dyrt og/eller spiresvakt såfrø.I kulturer som er særlig varmekrevende, som frilandsagurk og mais, leggeroppalet til rette for ei bedre utnytting av den varmeste veksttida. I kulturersom er utsatt for stokkrenning, spesielt kinakål og tidlig hodekål,reduseres denne faren ved oppal.

Å ale opp småplanter er krevende, både med hensyn til arbeidstid ogdriftsmidler. For at innsatsen skal være lønnsom må selve oppalet værevellykka, noe som blant annet krever kunnskap, tilfredsstillende fysiskebetingelser (som lys, temperatur, frø og jord) og jevnlig tilsyn.

Det er også en forutsetning at forholdene før og etter oppalet legges til rette.Det vil jo være bortkastet å spandere et godt oppal på en grønnsakskultur,om innsatsen svikter med forberedelsen av jordstykket, stelli frilandsperioden eller feilberegning av hvor mye av vekstsesongen en har tilrådighet.

Småplantenes kvalitet er avgjørende for hvor vellykka kulturen blir seinere.En lang vekstsesong på friland vil som regel ikke kunne rette opp skadenplanten er påført i oppalet. Eksempel på slike skader er rotsnurr i pluggen,stokkrenningsimpuls og vekststagnasjon ved næringsmangel.

Etter et vellykka oppal har planten nådd riktig stadium for utplanting, ogbåde over- og underjordiske deler er friske og i god vekst.

1.1 Aktuelle veksterMange kulturvekster såes direkte, avhengig av art og dyrkingsopplegg.Reddik spirer eksempelvis raskt og konkurrerer godt med ugraset. Kulturtidaer også kort, slik at et oppal vanskelig ville bli lønnsomt. Gulrot har svakkonkurranseevne mot ugras, men passer likevel ikke for oppal. Rota ville ikkeutvikle seg tilfredsstillende under oppal og dessuten bli ødelagt vedomplanting. For tidlig produksjon av salat er oppal nødvendig, mens enseinere i sesongen kan så direkte på friland.

De vanligste grønnsakene som egner seg for oppal er løk- og kålvekster,salat, rødbete, og knoll- og stilkselleri. Spesielle forhold ved oppal erbeskrevet i bokas dyrkingsveiledninger til de ulike kulturene. De forskjellige

OP

PA

L AV

SM

ÅP

LAN

TE

R

NORSØK · Økologisk handbok

vekstene kan ha svært varierende krav til oppalet, for eksempel med hensyntil temperatur, oppalets varighet samt døgnvariasjoner.

Urter formeres både vegetativt og generativt. Frøformering er vanligst hos deett- og toårige artene og brukes også hos flerårige urter. Ett- og toårige arterkan deles og formeres vegetativt i sesongen, men formeringsmåten brukesmest på de flerårige artene. Oppalet varer da fra stikking til ferdig plante.Mens spiring er den mest kritiske fasa ved frøformering, er rotinga det mestsårbare stadiet ved vegetativ formering.

1.2 Frø og formeringsmaterialeGrunnlaget for en vellykka kultur ligger i frøet som benyttes.Kvalitetsfaktorer ved frøet som har direkte innvirkning på dyrkinga er:

• artens og sortens egnethet med hensyn til dyrkingsforhold• avlingspotensiale• avlingskvalitet• spiredyktighet• hygienisk kvalitet og fravær av smitte

Det bør også tas hensyn til mer indirekte kvaliteter, slik somforedlingsstrategi (eks. F1-hybrider kontra stedegne sorter),frødyrkingsmetoder, behandling av frøet med mer. Fra 1.01.2004 er det kravom at alt formeringsmateriale skal være økologisk godkjent for å oppnåDebio-godkjenning.

Å produsere eget frø er en ressurs for landbruket og slett ingen umulighet,verken praktisk eller formelt. Det er imidlertid barrierer for omsetning avslikt frø, da kjøp og salg er ulovlig uten offentlig godkjenning. En skal kunnedokumentere at frø som selges har gått gjennom ulike kvalitetstester, foreksempel med hensyn til innblanding av annet frø (reinhet) ogsoppsjukdommer (hygienisk kvalitet). Det er lov å bytte og gi bort egne frø.

Innkjøp av frø må planlegges slik at såvarene er tilgjengelige når de trengs.Ofte kan det være aktuelt å benytte seg av utenlandske frøfirma, og da måpostgang og eventuell fortolling medregnes.

Friskt mormateriale må benyttes for arter som formeres vegetativt, slik sombær og en del urter.

1.3 JordEi god oppalsjord skal gi gode forhold for spiring av frø, utvikling av røtterog opptak av næringsstoffer som trengs til plantens vekst.

Næringsinnholdet må ikke være så høgt at spiring hemmes, men samtidighøgt nok til å sikre god næringstilgang. Enkelte arter er ømfintlige for høgeledetall ved spiring, men ved ledetall opp mot 2 vil de fleste frø spire godt i eibiologisk aktiv jord.

OPPAL AV SMÅPLANTER · KAPITTEL 1

Noen vekster kan det være aktuelt å prikle eller potte om i ei mer næringsrikjord eller tilføre gjødsel seinere i oppalet. Metode som velges for oppalet, måher tilpasses de rådende praktiske forutsetninger.

Ledetallsmålinger er vanlig i konvensjonelt hagebruk ved bruk avkunstgjødsel. Det er mer usikkert hvor verdifulle disse målingene er ved brukav organiske gjødselslag. En såprøve med karsefrø eller frø av kulturplantenkan også gi en nyttig pekepinn på spireforholdene i mediet. Jordreaksjonenbør ha en pH-verdi i området 5,0–6,5.

God vann- og lufthusholdning oppnås i ei jord med stort porevolum fordeltpå både store og små porer. Uerfarne oppalere vil erfaringsmessig ofteredrukne plantene enn tørke dem i hjel.

Innhold av uønskede soppsporer, frø, patogene organismer og stoffer somkan hemme spiring og skade planten må holdes på et minimum.

Det finnes mange jordblandinger som er godkjent for bruk i økologisklandbruk. Hvor vidt disse egner seg som så- og oppalsjord vil variere. Det ergrunn til å minne om at Debios driftsmiddelgodkjenning ikke er en garantifor agronomisk kvalitet, men kun forteller at produktet er tillatt brukti økologisk produksjon. Erfaring viser at de ulike blandingenes egnethet somoppalsjord varierer mye – fra produkt til produkt, fra år til år og fra parti tilparti. Ei organisk jord forandrer seg også over tid og ved skiftendetemperatur og vanninnhold. Figur 1.1 viser hvor avgjørende oppalsjord kanvære for resultatet. I forsøk testa NORSØK ut ulike jordblandinger, bådeferdig innkjøpte, Debio-godkjente produkter og egne blandinger.

0

20

40

60

80

100

120

140

160

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20

Oppalsmedie

Rel

ativ

avlin

g

Figur 1.1 Sluttavling (relative verdier) av hodekål der oppalet har skjedd i ulikejordblandinger. I oppal og på friland har forholdene ellers vært helt like. At ting er blittgjort riktig i oppalet har altså avgjørende betydning for om kulturen lykkes.

Gode resultater kan oppnås med egne jordblandinger. Mange dyrkere harlang og god erfaring med å ta i bruk stedegne ressurser som torv, kompost,gjødsel. Ingredienser tillatt i økologisk landbruk kan også kjøpes inn der deter nødvendig. I rammene nedenfor er det eksempler på tre jordblandingersom fungerer bra til oppal av ulike vekster. I den første dekkesnæringsbehovet av hønsegjødsel og kompost, gjerne fra lokale kilder. Denandre inneholder ei Debio-godkjent gjødsel (Økogødning 4–1-2), en dansklupinkompost. «Sparstadblandinga» er godt kjent blant urtedyrkere.


De forskjellige jordblandingene fungerer mer eller mindre bra i ulikekulturer. Her er det imidlertid vanskelig å si noe generelt, anna enn at detoppfordres til å prøve ut litt sjøl og finne blandinger som passer godt inni egen produksjon.

Oppalsjord med hønsegjødsel og husholdningskompost

50 l naturtorv1,5 kg hønsegjødsel1,5 kg husholdningskompo

st0,5 kg sand0,5 kg leire eller leirgranulat

Oppalsjord med Økogødning 4–1-2

50 l naturtorv1,5 kg leire eller

leirgranulat0,5 kg skjellsand1 kg Økogødning4–1-2

Sparstadblandinga

100 l naturtorv1,4 l kalkdolomitt1 dl råfosfat5 dl tørka hønsegjødsel7 dl ( kjøtt-)

beinmelmjøl0,6 dl kaliumsulfatsand

Ved bruk av egne blandinger er det viktig å la mediet få hvile oghomogenisere seg noe før såing. La blandingen stå i minst 14 dager ved omlag 15 ºC (det gjelder også innkjøpte jordblandinger). Dette vil også kunneredusere eventuelle problemer med sopp og ugras i mediene, da disse vilstimuleres til spiring. Vær oppmerksom på dårlig lukt fra mediet. Det skalvirke modent og stabilt uten lukt av ammoniakk eller svovelforbindelser.


1.4 OppalingsplassAvhengig av hvilke fasiliteter dyrkeren har til rådighet, kan oppalet skjei rom, benker og hus av ulike slag. I moderne veksthus ligger forholdene tilrette for god kontroll av vekstbetingelsene i oppalet. Ulempene knytter seg tilstore kostnader, høgt smittepress og at oppalet skjer på bekostning av andreveksthuskulturer. Kostnadene reduseres noe om dyrkeren har mulighet til åta i bruk gamle veksthus eller billigere plasthus uten høge krav til inntjeningog heilårsdrift.

I et vekstrom er oppalet uavhengig av det naturlige klimaet ute. Kostnadenetil lys og annet utstyr kan imidlertid bli store. På grunn av at storeenergimengder tilføres gjennom belysningen, kan det være vanskelig å holdetemperaturen nede. Å bruke et ledig kjølerom til oppal om våren kan være eigod løsning.

Tradisjonelt har oppalet ofte skjedd i benker, enten varm- eller kaldbenker.Kostnadene er lågere enn for veksthus. Ulempene knytter seg til mertungvinte arbeidsmetoder, vedlikehold, fare for opphopning avskadeorganismer og vanskelig styring av temperatur og vanntilgang.

Ved sein planting kan det være aktuelt med oppal direkte på friland, medeller uten solfanger. Dette er en rimelig metode, men mulighetene forklimastyring er små.

Siden temperaturen gjerne kan være høgere, og lysforholdene ikke er såviktige i spirefasa, kan et spirerom være hensiktsmessig der forholdene liggertil rette for det. Temperaturen i et slikt rom bør være mellom 17 og 20 °C.

1.5 OppalingssystemBehovet for mekanisering vil variere mellom ulike produsenter ogproduksjoner. For enkelte kan ei heilautomatisk sålinje, datastyring av klimaog plantemaskin være forutsetninger for en rasjonell og økonomisk lønnsomdrift. Under andre forhold kan tidkrevende håndarbeid være mer optimalt.

Utvalget av hjelpemidler og utstyr er stort, og det er mulig å tilpasse systemettil ethvert behov og etter hvilke ressurser som er tilgjengelige. Generelleregler for hvordan et godt oppalingssystem skal være finnes derfor ikke. Detviktigste er å arbeide seg gjennom heile oppalingslinja i produksjonen for åavdekke punkter hvor arbeidet er urasjonelt på en slik måte at kvalitetenforringes og risikoen for skade øker. Eksempelvis kan kvaliteten avsåarbeidet være for dårlig, fuktinga av mediet være ujevn, klimastyringa værevanskelig på varme dager, og overgangen mellom oppal og herding væreurasjonell. Avhengig av behovene kan flaskehalsene løses ved hjelpemidlersom et enkelt såapparat, en annen type pluggbrett, montering av ei vifte ellerei ekstra lufteluke, eller reoler som kan brukes i både oppalings- ogherdingsklima. Mulighetene er mange og gode nok til å overvinne de flesteproblemer som måtte dukke opp.

Hygiene må vektlegges i oppalingssystemet. Utstyr som gjenbrukes, måreingjøres godt med vann og såpe. Damping er en grundig desinfeksjonsmåteog nyttig for de som har tilgang på slikt utstyr.


Siden oppalingsperioden er relativt kort (4–8 uker), er mulighetene gode forå unngå omfattende utvikling av skadegjørere. Om oppalet skjer i tilknytningtil en mer langvarig veksthusproduksjon, er faren for smitte større. Aktuelleskadegjørere er både sopp- og bakteriesjukdommer, insekter og midd.Kontakt veksthusavdelinger i ulike forsøksringer for mer informasjon ogeventuell identifisering av skadegjørere.

1.6 VekstbetingelserI motsetning til på friland har en i oppalet større mulighet til å styrevekstbetingelser som lys, temperatur, vann og næringstilgang. Et godt oppalkrever at disse betingelsene blir styrt gjennom god oppfølging og tekniskutstyr som kan styres i praksis.

Temperatur og lysKravene til lys og temperatur varierer mellom ulike planteslag, og dethenvises til bokas dyrkingsveiledninger til de ulike kulturene for nærmereopplysninger om den enkelte kultur. I det følgende omtales de tovekstbetingelsene mer generelt.

Forholdet mellom lys og temperatur er avgjørende for plantenes kvantitativevekst og utvikling (kvalitative vekst). Et vanlig problem i oppalet er attemperaturen er for høg i forhold til lysmengda. Resultatet erstrekningsvekst; oppalsplantene blir lange, slengete, har dårlig kvalitet og blirvanskelige å plante ut og etablere på friland. Tabell 1.1 beskriver metoder forhvordan plantenes strekningsvekst kan styres.

Tabell 1.1 Metoder for hvordan plantenes strekningsvekst kan påvirkesKompakte planter – redusert strekningsvekst Lange planter – økt strekningsvekst

Mye lys Lite lys

Moderat temperatur Høg temperatur

Negativ DIF Positiv DIF

Låg luftfuktighet Høg luftfuktighet

Lys med høgt forhold mellom rødt/mørkerødt Lys med lågt forhold mellom rødt/mørkerødt

Lys med høgt innhold av blått Lys med lågt innhold av blått

DIF beskriver differansen mellom dag- og nattemperatur. Positiv DIF betyrat gjennomsnittlig dagtemperatur er høgere enn gjennomsnittlignattemperatur. I motsatt fall er DIF negativ.

For å oppnå kompakte oppalsplanter er de viktigste faktorene:

• gode lysforhold• ikke for høg temperatur, dette gjelder særlig dagtemperaturen• låg luftfuktighet (RH)

Kunstig belysning er nødvendig i oppalsrom, og det kan også være aktuelt ågi tilleggslys ved oppal med naturlig lys. Armaturer med hvite lysstoffrør har


ei fin lyssammensetning for oppal og anbefales som lyskilde. Væroppmerksom på at temperaturen også vil øke ved bruk av kunstig belysning.

Vann og næringTilføring av vann og næring avhenger mye av egenskaper hos oppalsmediet,slik som porefordeling og innhold av næringsstoffer. Det er viktig atplantene holdes jevnt fuktige, uten at de druknes. Bruk temperert vann, hvismulig. Vær forsiktig med dusjvanning i det frøet spirer og før rota har festaseg i jorda. Vanndråpene kan føre til at frøene spretter rundt og snur seg slikat rota ikke greier å forankre planten.

Ved behov for næringstilførsel, kan denne med fordel tilføres medvanningsvannet. Brenneslevann, land og oppløst husdyrgjødsel kan brukes.For å unngå tilslemming av blant annet vanningsutstyret ved sistnevntenæringskilde, kan denne has i en tøypose og deretter plasseres i et kar medvann. Ved hjelp av ledetallsmeter fortynnes vanningsvannet til ønsketkonsentrasjon. Vær oppmerksom på at for høge næringskonsentrasjoner kanskade planterøttene. En tommelfingerregel er at ledetallet ikke bør værehøgere enn 4 mS/cm i vanningsvannet, men dette vil variere.

Organisk gjødsel i fast form kan også brukes, gjerne som et granulat somstrøs over plantene eller dyttes ned i jorda.

1.7 HerdingI slutten av oppalet er det viktig at plantene akklimatiseres og forberedes påfrilandsforholdene. Klimaet på friland er som regel svært forskjellig fraoppalsklimaet. I tillegg til mer varierende og ofte lågere temperaturer, er detsærlig høg lysmengde, vind og tørr luft som skaper problemer når planteneetablerer seg på friland. I herdingsfasa er det derfor viktig at plantene utsettesfor klimaforhold som ligner forholdene i åkeren, og at denne påvirkningavarer så lenge at planten får tid til å omstille seg ved å for eksempel utvikletykkere kutikula og styrkevev.

1.8 UtplantingDet er viktig at oppalet avsluttes når plantene har nådd et gunstig stadiumfor utplanting. Om utplanting er umulig på grunn av dårlig vær, mangel påarbeidskraft, uhell og liknende, kan plantene lagres ved låg temperatur framtil utplanting. Å fortsette oppalet ved dårlige vekstbetingelser (plass- ognæringsmangel) kan påføre kulturen store skader.

Plantene må være godt oppfukta ved utplanting. Ideelle forhold forutplanting er ei godt forberedt, fuktig jord, overskya vær med moderattemperatur og lite vind. Vanning etter planting må vurderes.

Anbefalt litteraturBævre, O.A. og H.R. Gislerød. 1992: Plantedyrking i regulert klima.

Landbruksforlaget


2 Veksthus og andreklimafremjande tiltak

Olav Bø og Bjørg Fritsvold, Sogn jordog hagebruksskule

Alle planter stiller bestemte krav til klima og vekstvilkår elles. Mange avkulturplantene våre høyrer heime under heilt andre himmelstrøk. Til alletider har grenser vorte flytta, så også med dyrkingsgrensene. Med uliketiltak har ein freista å gjera klima betre. Det kan vera planter som trengtotalt anna klima og må ha skikkeleg veksthus, eller planter som berretreng litt hjelp til dømes under oppalet dei fyrste vekene om våren. Til deisiste kan det vera nok med enkle tiltak.

Innan miljøet for økologisk landbruk vert det reist ein del motførestellingarmot veksthus og dyrking i veksthus. Dei fleste aksepterer ulike klimatiltak.Det er meir spørsmål om kvar ein skal setja grensene. Kva er økologiskveksthus? Kva er økologisk dyrking i regulert klima? Slike spørsmål er ikkjeenkle å svara på. Veksthusproduksjon er meir energikrevjande i Noreg enni sydlegare land. Kor mykje energi vil vera rett å bruka til slike produksjonar?Kan energitypen vera avgjerande? Skal det vera eit krav at forbrukarar skal hatilgang til økologiske veksthusgrønsaker heile året? Kva er mest økologisk – ådyrka lokalt i veksthus eller dyrka i dei varmaste stroka og frakte rundt etterpå?

I det fylgjande vert det gått gjennom ulike klimafremjande tiltak, frå dei enkletil dei meir avanserte.

2.1 DrivbenkarEin god benkeplass må vera lun og solrik, serleg er det viktig med godt lymot kald vind frå nord. Om ein ikkje har naturleg ly, bør det setjast opp eitplankegjerde eller plantast hekk.

Drivbenkar har karmar med lause vindauge over. Karmane vert laga av tre.Lerk eller malmfuru vil halda seg lenge. Impregnerte plankar bør ikkjenyttast. Slike plankar gjev frå seg gift som skadar livet i jorda. Om det skulleverta kaldt om natta, kan benken dekkjast med lemmer, vintermatter, halme.l. Når temperaturen stig om dagen, må ein vera påpasseleg med å luftaskikkeleg. Har du lange benkar med mange vindauge, må annakvart vindaugeopnast på kvar side. Då vil det verta gjennomtrekk – krysslufting.

KaldbenkKaldbenkenfår berre varme ovanfrå gjennom solstrålane. Kaldbenkar kannyttast til å forlenga veksttida, til oppal av planter om våren, og til stikking ogovervintring av stauder.

Kaldbenkar kan og nyttast til planter som krev høgare sommarvarme enn vihar her, slik som til dømes melonar.

VEKSTHUS OG ANDRE KLIMAFREMJANDE TILTAK · KAPITTEL 2

VarmbenkVarmbenken får også varme nedanfrå, frå gjærande gjødsel (gjødselbenkar),elektriske varmekablar, eller vassboren varme.

Til gjødselbenkar vert det nytta lause karmar som søkk med gjødsla undergjæringa. Det bør nyttast gjødsel som gjærar lett. Hestegjødsel gjev frå seggod varme og er lett å arbeida med. Også sau-, geit- og kalvegjødsel kanbrukast. For å fremma gjæringa kan det blandast inn halm, høyrusk, lauv,tang m.m. Mykje karbonholdig strø kan vera blanda inn i gjødsla allereiei fjøsen. Det er vanskeleg å koma med konkret tilråding omblandingsforhold. Det vil vera om lag som ved kompostering. Generelt vertdet ofte for lite og for vått strø.

Benken kan leggast i ei grop eller som ein haug på jorda. Tjukna på gjødseleneller høgda på haugen avheng av landsdel, tid på året og kor varm benkenskal verta. I kalde strøk og tidleg på året bør haugen vera tjukkast. I februar/mars høver det med 70–80 cm. I april og seinare på året vil det klara seg med35–40 cm. Tunnare gjødsellag er det vanskeleg å få varme i.

Over gjødsla legg ein eit jordlag på 10–20 cm. Dette er viktig for å jamna utvarmen og ta opp ammoniakkgass. Varmbenken med gjødsel bør leggjastopp minst ei veke før bruk. Ammoniakkgassen er giftig for plantene, og deter mest ammoniakkgass den første veka. Du må fylgja godt med påtemperaturutviklinga. All kunnskap om kompostering kjem godt med.

Om det skulle verta kaldt, kan det dekkjast rundt og over benken. Det erogså aktuelt å plassera slike benkar inne i enkle veksthus.

Varmbenkar kan og vera oppvarma av elektriske varmekablar eller røyr fortransport av varmt vatn. Desse røyra eller kablar er grave ned i jorda.Varmen vert regulert med termostat. Det er same prinsippet som vert nyttapå fortau eller til oppvarming i bustadhus.

2.2 SolfangarSolfangar etter bøylemetoden, eller dyrking i grop, er enkle og billigeklimatiltak. Det vert først og fremst nytta om våren, til tidlegkulturar.

Ved bøylemetoden vert det sett opp bøylar over sengene eller radene som erplanta. Deretter vert det lagt ut plast manuelt eller med plastutleggar påtraktoren.

Dyrking i grop er ein enklare metode. Her vert plantene planta i eilangsgåande grop, og plasten vert lagt over med plastutleggar. Her vilplantene raskare koma i konflikt med plasten og plasten må difor fjernasttidlegare. Metoden krev ikkje bøylar.

Til solfangarar vert det nytta tynn, klår plastfolie. Temperaturen vert lett forhøg på solskinnsdagar, og då er lufting nødvendig. Først vert det opnai endane, seinare skjer ein berre nokre enkle kutt i plasten. Deretter vertdesse hola utvida og til slutt vert plasten opna heilt. Termometer utlagt på


jorda vil vera god hjelp. Blomkål toler minst varme og må luftast tidlegast.Vert blomkål for varm, vil det berre verta knartar.

2.3 Duk eller nettDet finst fleire variantar av slike dukar eller nett som alle er oljeprodukt. Deivert først og fremst nytta for å stengje ute skadegjerarar som gulrotfluga ogkålfluga, men dei har også ein klimaforbetrande effekt. Denne effekten erikkje så stor som ved bruk av solfangar, men det er litt skilnad på dei uliketypane, sidan dei ikkje er like tette. Duk eller nett kan ikkje konkurrere medsolfangar ved tidlegproduksjon. På andre sida slepp dei gjennom både luft ogvatn, og anna lufting er ikkje naudsynt. Det er såleis ikkje fare foroveroppheting.

Slike dukar/nett vert omsette i ulike breidder og storleikar. Største breidde er12 m. Mange hagesenter har kappa dei opp i småbitar som dei sel dyrt. Skalslik duk nyttast profesjonelt, bør det kjøpast inn i større kvanta. Duk/nett erlette og vert lagt rett over plantene. Plantene lyfter duken opp utan å taskade. Løk har vekstpunktet i toppen og toler det ikkje.

Duk/nett må festast godt langs kantane. Sandsekker er fint å bruka, menstein, stokkar, røyr og liknande er også brukande. Ved sterk vind vil dukenkunna slita seg eller rivna. Dei fleste duktypar har lett for gå sund. Det erviktig å fjerna duken når det ikkje er behov for den lenger. Då vil ein unngåmykje ugras som veks inn i duken/nettet. Duken/nettet bør tørkast oglagrast inne. Med fornuftig og forsiktig bruk vil duken kunna vara i fleire år.

2.4 VeksthusDebio-reglane har egne reglar for økologisk veksthusproduksjon. Genereltgjeld dette: Godkjenning av veksthusproduksjon forutsetter at de samme grunnprinsippersom for øvrig økologisk produksjon legges til grunn. Imidlertid gjelder egne bestemmelser forvekstmedium og klimaregulering. For eit fullstendig oversyn over Debio-reglanevisast det til ”Regler for økologisk landbruksproduksjon” frå Debio. Reglanefinst og på heimesida til Debio, www.debio.no, her.

BygningsmaterialeVal av bygningsmaterial bør skje ut frå prinsippet om at produktet må veramiljøvennleg å framstilla, miljøvennleg for dei som skal bruka det ogmiljøvennleg å verta kvitt.

Dei fleste veksthus har reisverk av metall, ofte aluminium. Til mindrehageveksthus har det vorte lansert reisverk av sedertre eller teak. Sedertre ersærs haldbare, men både teak- og sedertreskogane er trua. Elles vert detlansert dårleg trevirke som er trykkimpregnert, og det høyrer heller ikkjeheime i økologisk drift. Trevirke kan vera litt vanskelegare å halda reint, mendet finst mykje trevirke som er brukbart. Lerk og malmfuru er godealternativ, men kanskje kan også osp og andre lauvtre nyttast.

Som tekkemateriale er det nytta plastfolie, enkelt glas, herda glas, dobbeltglas, isolerglas, akrylplatar og polykarbonat. Enkelt glas har stor


varmegjennomgang og kan lett gå sund. Herda glas er varmebehandla og ersolid. Herda glas kan ikkje skjerast. Tolags-glas og isolerglas reduserervarmetapet utan at det går vesentleg utover lysgjennomgangen.

Akrylplatar (polymetylmetakrylat, forkorta PMMA,) og polykarbonatplatar erplaststoff og vert produserte som kanalplater i ulik breidde og tjukkleik. Deihar god lysgjennomgang og isolerer godt. Polykarbonatplatar er litt bøyeleg.Akrylplatane er stive, har hatt lett for å få småsprekker og er også meirbrannfarlege. Tidlegare var det ujamn kvalitet på polykarbonatplatane, mendette skal vera betre no.

EnergibrukØkologisk interesserte menneske freistar å nytta fornybar energi til åprodusere mat. Det blir sett opp lågenergiveksthus og veksthus som utnyttaroverskotsvarme frå bustadhus, husdyrrom, industribygg,kontor-/forretningsbygg, frå kompostering av matavfall/gjødsel, frå jordeller sjø. For å få det til må det brukast varmepumpe, og ofte i kombinasjonmed ulike former for varmemagasin. Frå ein økologisk synstad er dette rett,men med dagens prisar på energi er det ikkje økonomisk lønsamt å utnyttaalternative energikjelder for den einskilde. Mange av dei som driv økologisklandbruk, vil trass i det velja løysingar som er meir riktige i eitt økologiskperspektiv.

Dei vanlegaste oppgåvene i veksthus er: oppvarming, lys, lufting, skyming,brusing, kortdagsbehandling og gjødsling/vatning. Alle desse oppgåvene kanskje automatisk – styrt av ein datamaskin. I norske veksthus vert det bruktkunstig lys frå 5 000 til 15 000 lux. Dette krev mykje energi. Alt etter storleikpå drifta, økologisk medvit og økonomi, vert det valt ulike grader avautomatisering.

Når det gjeld detaljar om bygging av veksthus, bygningsmateriale, ulikoppvarming, utstyr og automatisering, syner vi til dei veksthustekniskehandbøkene til Jon Stene som er ført opp i litteraturlista.

Enkle veksthusMed enkle veksthus meines her hus utan vesentlege tekniske innretningar.Slike hus er oftast dekka av vove plast eller enkelt glas. Vanlegvis vert detdyrka direkte i bakken.

Slike hus høver til å utvida vekstsesongen. Dei høver godt til planteoppal ogvert ofte nytta til litt varmekjære vekstar etterpå.

Det høver med relativt enkle vatningssystem som overrislingssystem ellermanuell vatning. Gjødslinga skjer som regel manuelt. Det vil sjeldan vera rettå satsa på permanent oppvarming og ekstra lys. Derimot er det aktuelt åbruka vifteomnar for å koma over ei frostnatt eller for å hevanattetemperaturen ein periode. Varmbenk inne i slike hus vil gje både varmeog karbondioksid til plantene i huset. Luftinga skjer vanlegvis manuelt ved åopna dører eller ved at det vert opna felt på langsidene.

Plasten bør takast ned om hausten før frost og hauststormar set inn.Lysgjennomgangen i plasten vert gradvis dårlegare frå år til år, men om ikkjelyskrava er for store, kan plasten nyttast i mange år. Dyrking tidleg på våren


krev god lysgjennomgang. Utpå sommaren vil dårlegare lysgjennomganghindra overoppheting. Det er difor ikkje naudsynt med skygging på slike hus.Det er viktig å få plasten på tidleg om våren. Det varmar opp jorda.

Avanserte veksthusSkal det dyrkast i den kalde årstida, må det satsast på godt isolerte hus. Detkrevst mykje ekstra lys og varme. Frå eit økologisk synspunkt bør ikkje berrekortsiktig økonomi vera avgjerande for val av energiform, hustype ogautomatiseringsgrad. Desse husa er kostbare, og veksthusarealet må utnyttasteffektivt. Det finst mange system både for innreiing og tekniske løysingarelles, men ikkje alt konvensjonelt utstyr passar for økologisk dyrking.Gjødslingsutstyr, magnetventilar og vatningsdysar har lett for å tetta seg vedbruk av organisk gjødsel.

Det kan vera utfordrande for dei som sit med veksthus som er tilpassakonvensjonell drift, og som ynskjer å driva dette økologisk. Det varsituasjonen på Sogn Jord- og Hagebruksskule. I omlegginga av veksthusetved skulen vart det hausta erfaringar som kan koma andre til nytte.

Mange av dei tradisjonelle veksthusdyrkarane er særs flinke med biologiskplantevern, energiøkonomisering, resirkulering og attvinning avnæringsemne. Her er det mykje nyttig kunnskap å henta.

Reinhald – ikkje desinfeksjonGod hygiene er ein av nøklane til å få til friske planter. Under dei optimalevekstvilkåra i veksthuset går alle prosessar raskare. Det er difor viktig medregelmessig kontroll av plantene. Sjuke planter, planterestar og liknande måfjernast frå veksthuset og komposterast skikkeleg. Det er også viktig å haldaborte ugras, også rundt veksthuset.

Etter dyrkingssesongen må huset vaskast grundig med heitt grønsåpevatn.Godt trykk og skrubb er nyttig. Utvendig vask er gunstig for å få betrelysgjennomgang i dei mørkare årstidene. Ofte vil det vera rett å bytadyrkingsjord. Damping er effektivt, men det krev energi og drep ogsånytteorganismane. Dette er omhandla i kapitla om tomat og agurk.

Anbefalt litteraturStickland, S. 1995: Ekologiska Växthus. ÖN` BOKFÖRLAGBævre, O. A. 1999: Plantedyrking i regulert klima. LandbruksforlagetBjelland, O. 1997: Grønnsakdyrking i regulert klima. LandbruksforlagetJon Stenes veksthustekniske håndbøker:

Bøkene kan tingast frå Planteforsk Kvithamar, tlf 74 82 96 30.Veksthus, vanningsutstyr, bruseutstyr og gjødselblandere. Faginfo 1/92Varmeopplegg i veksthus. Faginfo 20/92Planlegging av veksthusanlegg og installasjon av teknisk utstyr. Faginfo3/1994Vekstlys og planteproduksjon. Faginfo 13/1994Veksthus, arbeidsforhold og ergonomi, rasjonalisering, innredning,tekniske hjelpemidler og transport og transportutstyr. Faginfo 23/1994Veksthusklima. Faginfo 12/1995Varmesentraler i veksthusgartneriene. Faginfo 9/995

Veksthusbygging. Veksthusteknisk håndbok 1/1998


Landbrugets rådgivningscenter, Århus, 1996: Væksthugrønsager. Faktaserie omøkologisk landbruk, nr 7.

Forskningsnytt om økologisk landbruk i Norden, 1998: Temanummer omveksthusproduksjon, nr 6/1998


3 Lagring av friske planteproduktAv Bjørg Fritsvold og Olav Bø, Sogn jordog hagebruksskule

Dette kapitlet skal gje eit oversyn over viktige moment som gjeldlagringsbehov på garden. Det som gjeld store engroslager og fellesanlegg, erhalde utanfor. Bygnings- og kjøletekniske spørsmål er lite omtala.

3.1 Behov for lagringFøremålet med lagring er å halde oppe kvaliteten på produkta over kort ellerlang tid etter at dei er hausta. Dette skjer ved å regulere temperatur ogluftråme til det som er optimalt for dei ulike produkta.

Enkelte planteprodukt kan lagrast over lang tid, medan andre er litelagringsdyktige, slik som bær og enkelte grønsakslag. Men til desse har viogså trong for lager, for å få ei rask nedkjøling etter hausting. Dette eravgjerande for å sikre kvaliteten på varene fram til forbrukar.

Lagring over lang tid er særleg aktuelt under våre klimaforhold med einrelativt kort vekstsesong, dersom målet er å vera sjølvforsynt med frukt oggrønt det meste av året. Vi ser i dag ein sterk tendens til at friskeplanteprodukt blir frakta over store avstandar for å forsyne marknaden medferske planteprodukt til ei kvar tid. Dette har svært negativemiljøkonsekvensar.

Ved økologisk landbruksdrift er det eit viktig mål å velja energiøkonomiskeløysingar, også for lagring. Likevel er dette eit område der ein må kunneforsvare eit visst energiforbruk, sett i høve til energien som går med vedtransport av varer frå varmare strøk.

Til sist er det eit viktig moment at lagerromma blir bygde med miljøvennlegbygningsmateriale.

3.2 Føresetnader for god lagringReingjering av lagerrom og kassarGod reingjering av lagerrom og utstyr, i god tid før ny lagringssesong, børinnarbeidast som ein vane. Dersom det er treveggar på lageret, bør dei malasteller kalkast – det hindrar soppvekst i treet. Kassane bør stå ute ein del avsommaren, for då blir eventuell smitte i treverket sterkt redusert.

Kvaliteten på produktaUtviklingsstadiet på vekstane ved hausting verkar inn på lagringsresultatet.For ein del produkt vil hausting på eit seint stadium redusere lagringsevna.Samstundes er det uheldig å hauste for tidleg, før produkta har modnasttilstrekkeleg og fått karakteristisk smak, form og farge.

LAGRING AV FRISKE PLANTEPRODUKT · KAPITTEL 3

Mekanisk skade i samband med hausting aukar faren for lagersjukdomar ogstort lagersvinn.

Så sant det er mogleg, bør innhaustinga foregå i tørt ver. Tørr overflate påprodukta når dei blir lagt inn på lageret, gjev mindre fare for transport avsmitte frå åkeren og inn på lageret. Ved tørt innhaustingsver blir det ogsåført mindre jord med varene. Det reduserer også smitterisikoen.

Godt vekstskifte er nødvendig for å unngå fleire av lagersjukdomane. Tildømes kan klosopp på gulrot haldast i sjakk med dyrkingspause på 6–7 årmellom kvar gong det blir dyrka gulrot til lagring på same skiftet.

Klima i lagerrommetPlanteprodukt som blir lagt inn på lager, er framleis levande organismar.Vekst og utvikling vil halde fram til ein viss grad, men det er fyrst og fremstanding og prosessar knytt til dette som dominerer. Sterk anding gjev raskmodning og nedbryting av produktet. Andinga blir sterkare med aukandetemperatur. Ved å halde låg temperatur på lageret vil andinga vera på eitminimumsnivå.

Produkt med stor overflate i høve til volumet, har jamt over sterkare andingog dermed dårlegare lagringsevne enn produkt med lita overflate i høve tilvolumet.

For å hindre uttørking av varene, må det vera høg relativ luftråme på lageret.Det er også viktig at det ikkje er meir luftrørsle enn nødvendig inne pålageret, fordi det vil auke uttørkinga. Uttørking og visning redusererkvaliteten og vekta, og kan i andre omgang føre til auka angrep avsjukdomsorganismar. Produkt med stor overflate i høve til volumet er meirutsett for visning enn produkt med lita relativ overflate.

Det går fram av tabell 3.1 kva som er optimal lagringstemperatur og luftråmefor ein del planteprodukt.

Poteter og lauk kjem i ei særstilling ved at dei bør ha ei såkalla forlagring.Potetene skal lagrast i 14 dagar ved 10–15 °C for å gjennomgå heling aveventuelle sårskadar. Lauken må tørkast ute på feltet og/eller på eiga tørkefør den vert lagra kjølig.


Tabell 3.1 Tilrådd temperatur, relativ luftråme, lagringstid ogrombehov for utvalde planteprodukt (Kilde: Balvoll, 1995).Produkt Temperatur,

°CRelativluftråme, %

Lagringstid Kg vareper m3

Plasskrav *for 1000kg, m3

Blomkål 0 95–100 2–3 veker 11,0Brokkoli 0 95–100 1 veke Kålrot 0 90–95 4–7 mnd. 600 3,0Lauk -1 – 0 70–75 4–7 mnd. 500 4,0Gulrot 0 95–100 4–8 mnd. 600 3,0Purre -1 – -1,5 90–95 3–5 mnd. 300 5,5Rotselleri 0–1 90–95 3–5 mnd. 500 3,5Raudbete 2–4 95–100 4–7 mnd. 600 3,0Vinterkål 0 90–95 4–7 mnd. 350 4,0Potet til mat 3–6 85–98 Inntil 9 mnd Agurk 12–13 85–95 2 veker 600 3,0Tomatar,modne

8–10 75–80 1–2 veker 600 3,0

Jordbær 1–3 90 Bringebær 2–4 90

* Brutto plasskrav ved lagring i kassar

EtylenEin del planteprodukt bør ikkje lagrast i same lokale. Det har samanhengmed produksjon av etylen. Levande plantevev produserer etylen, men det erstore skilnader på planteslaga, slik det går fram av tabell 3.2.Etylenproduksjonen varierer også med temperatur og utviklingsstadium påproduktet.

Tabell 3.2 Produksjon av etylen hjå nokre planteprodukt.Produksjon av etylen ProduktHøg Særleg eple, men også pærer og

plommerMiddels høg TomatLiten Brokkoli, rosenkål og agurkSvært liten Kål, blomkål, gulrot, potet, purre, salat,

kirsebær og jordbær

Etylengass påskundar andinga og dermed nedbrytinga av sukker. Den førerogså til raskare nedbryting av klorofyll og verkar negativt på cellestrukturenslik at produkta misser saftspenning. Smaken på varene kan også endra seg.Til dømes kan etylenskade hjå gulrot føre til at det blir danna bitterstoff. Deter stor skilnad på kor mykje dei ulike produkta tek skade av etylen underlagring. Dette går fram av tabell 3.3.


Tabell 3.3 Grøntvarer gruppert etter kor utsette dei er for etylenskadepå lager.Fare for etylenskade ProduktSvært utsett Brokkoli, blomkål, kinakål, agurk og

salatUtsett Potet, lauk, bladselleriMindre utsett Rotfrukter, hovudkål

Skade på grunn av sjukdomsorganismar vil auka etylenproduksjonen. Tildømes produserer rotnande hovudkål like mykje etylen som tomatar ved høgtemperatur.

Bruk av køyretøy med forbrenningsmotor inne på lageret aukarkonsentrasjonen av etylen på lageret. Dette er rekna som den farlegastekjelda til etylengass på lager. Difor er rask og god utlufting etter bruk avmotordrevne køyretøy særs viktig.

NedkjølingLite lagringsdyktige produkt må få rask nedkjøling rett etter hausting. Dettegjev betre lagringsresultat. Produkta må haldast ved ideell temperatur ogluftråme heile vegen fram til forbrukar. Dette gjeld mellom anna blomkål,brokkoli, salat, tomat, agurk, plommer og alle bærslaga. Rask nedkjøling ergunstig for dei fleste produkta – også dei som skal lagrast over lengre tid.

3.3 Lagring i husLagring i kassar som vert stabla oppå kvarandre ved hjelp av truck ellertraktor med lasteapparat, er den dominerande metoden for lagring av friskeplanteprodukt inne. Den gjev god utnytting av rommet i høgda. Samstundeser metoden rasjonell og gjev skånsam handtering av produkta.

Det har vore og er delvis vanleg å lagre poteter, kepalauk og ulike rotvekstartil fôr og mat i bingar. I mindre skala er det framleis ein aktuell måte å lagrepå, men ved nybygg blir det rådd til å planleggje bygningen med tanke på åkunne bruke kasselagring. Faren for mekanisk skade på produkta i sambandmed oppfylling av lageret er større ved bingelagring enn ved kasselagring.

Dersom ein skal setja opp nytt lagerbygg, bør det plasserast med tanke pårasjonell innog utkjøring. Det er også viktig at bygningen blir plassert slik atdet blir liten temperaturpåverknad utanfrå. Sterkt solskinn på ytterveggen tileit ventilert lager er til dømes ugunstig. Lagerrom med ein eller fleire veggarog golv mot jordbakke er eit godt utgangspunkt.

Isolasjonen må vera god, for å halde ute varmen om sommaren og kuldenom vinteren. God isolasjon vil også førebyggje kondens. Det er tilrådd åbruke 20 cm isolasjon i vegger og 25 cm i taket. Golvet bør også isolerasti kjølelager som skal brukast i sommarhalvåret. I lagerbygg som berre blirbrukt i den kjølige årstida, er det ein føremon med uisolert golv.Konstruksjonen skal vera diffusjonsåpen.


KjølelagerI eit kjølelager er det kjøleaggregat som sørgjer for å regulere temperatur ogluftråme. Her har ein full kontroll med temperatur og luftråme. Lufta blirikkje skifta ut, slik som i eit ventilert lager. Kjølelager eller kombinertkjølelager/ventilert lager er nødvendig for den som skal kjøle ned grønsakereller frukt og bær på sommaren eller tidleg om hausten, men også dervinterklimaet er ustabilt.

Her må ein vera særleg merksam på kjølemediet, og syte for at ein brukar detmest miljøvennlege som er på marknaden. Kjøleskap og frysarar som erprodusert før 1991 kan innehalde drivhus- og ozongassen KFK. Den bidregtil drivhuseffekt og lagar hol i ozonlaget. Etter at KFK vart forbode brukteein HKFK'ar som kjølemiddel. HKFK’er er litt snillare enn KFKar, menogså desse gassane er så skadelege for både klima og ozonlag atmyndigheitene har bestemt at dei skal fasast ut innan 2015.

Dei siste åra har HFK-gassen R134a vore mest brukt som kjølemiddeli kjøleskap. Han er ikkje skadeleg for ozonlaget, men er ein drivhusgass med400 gongar sterkare effekt enn CO2. Derfor vurderer myndigheitene uliketiltak for å avgrense bruken. Dei fleste nye kjøleskap og frysarar brukarisobutan (R600a) som kjølemiddel. Isobutan har korkje ozonnedbrytandeeffekt eller drivhuseffekt. Også som isolasjonsmiddel i kjøleskap og frysararhar det vore og blir brukt miljøskadelege stoff. Det mest miljøvennlegeisolasjonsmidlet på marknaden er cyklopentan.

Miljøomsyn ved val av kjøle- eller fryselager:

• Alle kuldemøblar har energimerking. Merkinga går frå A til G, kor Atyder lågast straumforbruk.

• Som kjølemiddel bør du velje R600(isobutan). Unngå kjøleskap medR134a (HFK).

• Som isolasjonsmiddel er cyclopentan det mest miljøvennlege påmarknaden.

Ventilert lagerVentilert lager er mest aktuelt til planteprodukt som vert hausta relativt seintpå hausten og som skal lagrast utover vinteren. Nedkjøling er basert påfordamping av vatn og termostatstyrt ventilasjon. Det er ei forutsetning atutelufta er kaldare enn lufta inne i lageret. Inneluft og uteluft blir blanda ogoppfukta til passeleg temperatur og luftråme. Denne lagertypen er fyrst ogfremst aktuell til lagring av potet, kålrot, kepalauk og vinterkål der det erkjølig og stabilt vinterklima. Når lageret er godt isolert og/eller har ein ellerfleire veggar mot jordbakke, vil det også kunne fungere godt haust og vår nårnettene er kalde. Det er to ulike system å velja mellom:

• Findussystemet: Oppfukting av lufta skjer ved hjelp av luftfuktar.Inntaksluft og omluft blir blanda til passe temperatur og luftråme i eitklimatårn, før lufta blir pressa inn i ein hovudkanal og derifrå underristene og inn i lagringsmassen.


• Græes system: Lufta blir fukta ved hjelp av ein drypande glasfiberduksom heng langs veggen. Duken heng over plastrøyr med dryppniplar likeunder taket og litt ut i frå veggen. Ei termostatstyrt vifte trekkjer luft ut,og undertrykket fører til at frisk luft blir trekt inn gjennom eintilluftshimling. Blandinga av lufta er basert på naturleg sirkulasjon.

«Græes system» er mindre energikrevjande enn «Findussystemet» ved at detikkje er omluftsvifte eller kunstig fordamping ved hjelp av luftfuktar.Anleggskostnadane er også mindre.

Kombinert kjølelager og ventilert lagerDet vil vera eit energisparande tiltak å byggje ein kombinasjon mellomkjølelager og ventilert lager. I dei periodane som temperaturen ute er lågareenn inne på lageret, vil viftene regulere lagertemperaturen ved å ta innuteluft, i staden for at kjøleaggregatet startar.

FryselagerFor den som driv med bær til friskkonsum, er det ei god forsikring å hatilgang til fryselager. Dersom det ikkje er fryseri i nærmiljøet, bør ein vurdereå byggje eit eige fryselager på garden. Bær som av ulike årsaker ikkje blir selttil friskkonsum, kan frysast ned for sal til industrien eller med tanke påforedling på garden. I avsnittet om kjølelager står det meir om kva du bør taomsyn til ved val av kjøle- og fryselager.

3.4 Lagring i kulde uteTidlegare var det svært vanleg å lagre rotvekstar ute i såkalla kuler(sjå figur3.1). Det er vorte sjeldnare i vår tid. Fordelen med denne metoden er fyrst ogfremst at ein sparar husrom. For den som ynskjer å dyrke rotvekstar til fôrkan det difor vera eit alternativ dersom ein ikkje har tilstrekkeleg lagerplassinne. Det er likevel naudsynt å ha lagerrom inne som tilsvarar nokre vekersforbruk.

Kulene må leggjast på ein tørr plass på åkeren, og for å vera sikker på at detheld seg tørt bør ein grava ei lita open grøft rundt kula. Det er tilrådd å leggjerøtene i lange avrunda haugar, 2,5–3 m breie og 1–1,3 m høge. Lengda kanein ta som det høver. For at andingsvarme og vassdamp skal koma ut, børdet vera to luftekanalar av trebord langsetter haugen, i botnen og på toppenav røtene. Når det er fare for frost om hausten, skal kulene dekkjast med laushalm i eit lag på 30–40 cm. Rett før vinterkulda set inn må det leggjast eit lagmed rimeleg lufttett materiale over halmen. Det mest rasjonelle er å dekkehalmen med ein plastfolie. Folien har ingen isolerande effekt, men den måvera tjukk nok til å tåle blafring i vinden.


Figur 3.1 Tverrsnitt av kule

Dersom lagringstilhøva er brukbare, er det normalt med 10–20 % svinn vedlagring i kule. Svinnet kan bli langt større dersom ein ikkje er omhyggelegnok. Det er viktig å ikkje tette kula for tidleg om hausten slik at den blir forvarm, for då aukar lagringstapet. Tap på grunn av frostskade kan ein fådersom dekket er for tynt, og om ein gløymer å tette luftekanalane i kaldeperiodar. Elles er det gunstig å ha fleire mindre haugar for å kunne køyre innalt i ein haug samtidig. Kulene bør ikkje opnast når det er under 5minusgrader – og i alle høve må ein vera særs omhyggeleg med å tette kuladersom ein ikkje tek alt.

3.5 JordkjellararDet som finst av litteratur om jordkjellarar (sjå figur 3.2), gjeld berrestorleikar som høver til enkelthushaldningar. Store jordkjellarar til bruk forsalsproduksjon er ikkje vanleg her i landet. I eit økologisk perspektiv erjordkjellaren interessant. Vi har ikkje lukkast å finne litteratur om størrejordkjellarar til bruk i gardsdrifta. I ein jordkjellar som fungerer slik den skal,vil temperaturen liggje på ca 4 °C og luftråmen på 90–95 %.

Jordkjellaren bør leggjast på ein godt drenert plass med skugge. Det erenklast å leggje den i hallande terreng, då blir det mindre arbeid medpåfyllinga av jord. Veggane kan murast av naturstein, leca, lettbetongblokkereller teglstein – oppå ein såle som kan bera veggane. Det er viktig at vegganeslepper igjennom råme. På utsida av veggane bør det leggjast drensrøyr –10cm djupare enn undersida av sålen – for å sikre seg mot at det kjem vatn inni kjellaren. Golvet skal vera uisolert. Taket må vera vasstett og sterkt nok til åta presset frå jordmassane over. Med tanke på kondensproblem er det viktigmed godt isolert tak. I ein jordkjellar må det vera ventil og avtrekkspipe for åsikre ventilasjon. Luftinntaket til ventilen bør gå i plastrøyr eller liknandeunder jorda for at det ikkje skal bli for kaldt i kjellaren. Det er også gunstig ålage eit forrom (sluse) til sjølve kjellaren, med isolerte dører. På den måten vilein unngå store temperatursvingingar inne i kjellaren.


Figur 3.2 Prinsippskisse av jordkjellar

3.6 LitteraturBalvoll, G., 1999: Grønsakdyrking på friland. Landbruksforlaget.

Balvoll, G. 1985. Lager og lagring. Landbruksforlaget.

Fritsvold, B. og O. Bø. Økologisk plantekultur II. Fagbokforlaget

Gjestang, K.E. 1999. Bygningar på gardsbruk. Landbruksforlaget.

Nes, A. 1998. Bærdyrking. Landbruksforlaget.

Viktig å hugse om lagring

• God reingjering av lagerrom og utstyr er viktig.• Sørg for at varene som blir lagt inn er tørre og uskadde.• Rask nedkjøling av produkta som skal inn på lager.• Klima på lagerrom tilpassa dei produkta ein har.• Ver merksam på faren for etylenskade.


4 PotetOlav Bø og Bjørg Fritsvold, Sogn Jord- og Hagebruksskule og Jan-ErikMæhlum, Øko-Gudbrand

Potet er den mest allsidige rotveksten vi har, og er ein god vekst i skiftemed gras og korn. Potet er også godt dyrefôr. Det går ca 4 kg rå potet perFEm. Potet kan ensilerast rå eller kokt. Kokt potet høver godt til einmagadyr som gris og høner.

Potet (Solanum tuberosum) høyrer til søtvierfamilien og er eittårig. Planta klararseg i dei fleste klimatypar her i landet. Veksttida varierer frå 3 mnd fortidlegpotet til omlag 5 mnd for dei seinaste sortane.

4.1 SortarEin bør velje sortar som er nøysame og sterke mot sjukdomar både ute pååkeren og på lager. Sortane må ha god resistens mot tørråte, især på knollane.Sorten må vera relativt tidleg og så sterk mot tørråte på riset at knollane ergodt utvikla før riset må knusast i slutten av sesongen. I foredlingsarbeidethar det vist seg at det er vanskeleg å kombinere tørråteresistens på ris ogknollar og tidleg mogning. Berre i dei mest tørråtesikre områda i fjellbygdeneog i delar av Nord-Noreg kan dei tørråtesvake, halvseine sortane dyrkastøkologisk, og da med alle førebyggjande tiltak utført.

Frå sortsforsøk og i praktisk dyrking, er Troll framleis den sorten som egnarseg best for økologisk dyrking, sjølv om han ikkje er så sterk mot tørråte påriset som vi kunne ønskje. Den danske sorten Oleva kan vere aktuell, og hari dei fleste økologiske forsøk gitt større avling for sal enn Troll. Peik og dennye sorten Asterix kan og være aktuelle, men Asterix har noko dårlegaretørråteresistens på riset enn dei andre. Av dei tidlege sortane er nok Aksel ogGrom dei mest aktuelle per i dag.

I store deler av landet ser vi eit stort behov for sortar som kombinerer tidlegmogning og tørråteresistens. For økologiske dyrkarar, er det spesielt sårbartmed ein sein sort. Erfaringane viser at sjølv om sorten i utgangspunktet ersterk mot tørråte, vil han etter kvart bli mottakeleg. Viss riset visnar ned ellermå knusast lenge før naturleg vekstavslutning, blir avlinga lav og kvalitetenkan bli dårleg.

TrollHalvsein sort med store, rundovale og raude knollar. Korte utløpere. Mognarfortare enn Peik og er litt tidlegare enn Beate. God risutvikling og dekkjergodt mot ugras. Middels djupe grohøl og gul i kjøtet. Middels (til høgt)tørrstoffinnhald og mjølen konsistens. Sorten er yterik, grei å hauste, gir storavling med lite småpotetar og er også bra i Nord-Noreg. Er generelt sterkmot dei fleste sjukdommar på lager, men gror noko lettare på lager om vårenenn fleire andre halvseine sortar. Svak mot flatskurv og mottakeleg for gulpotetcystenematode (Ro1), utsett for kolv i store knollar og til dels for

POTET · KAPITTEL 4

vekstsprekker. Bør gjødslast forsiktig og setjast tett for å minskakolvproblema.

Mot tørråte er Troll middels sterk på riset. Han har rasespesifikk resistensmot tørråte, men også middels bra generell resistens. Troll er blant dei allersterkaste mot tørråte på knollane. Sorten er også sterk mot fomaråte,stengelråte, blautråte og jordbuande virus. Troll er utsett for mekaniskeskader og støtblått ved opptak og handtering. Lågt solanininnhald. Hovudvali økologisk dyrking av seine sortar i heile landet, dersom ein taklar dei svakesidene ved sorten.

OlevaHalvsein sort med store, ovale og raude knollar. Spirer raskt og dekkjer godtmot ugras. Middels djupe grohøl og lysegul i kjøtet. Høgt tørrstoffinnhald ogmjølen konsistens. Noko grov struktur i kjøtet og ikkje heilt toppmatkvalitet. Oleva er ein kombinasjonssort til mat, pommes frites ogmjølproduksjon. Sorten er storknolla, svært yterik og har eit særs godtsorteringsutbytte. Svak mot foma, middels mot flatskurv og middels mottørråte på ris og knollar. Sterk mot rust i knollane, resistent motpotetcystenematode (Ro1).Utsett for mekaniske skader og støtblått vedopptak og handtering. Smittast lett ned av Y-virus. Litt tidlegare enn Troll,og aktuell der ein erfaringsvis ikkje får dei tidlegaste tørråteangrepa. Betalergodt for lysgroing.

PeikHalvsein sort med store, langovale og raude knollar. Spirer litt seint og girdårleg dekking frå våren, og han betaler godt for lysgroing. Seinarei vekstsesongen dekkjer riset godt mot ugras. Ganske pene, jamne knollar oglysegul i kjøtet. Høgt tørrstoffinnhald, mjølen konsistens og mild god smak.Kjem høgst opp i smakstestar. Storknolla, yterik sort med godtsorteringsutbytte. Svak mot flatskurv. Har av og til problem med stengelråteog blautråte, derfor ekstra viktig med friske setjepotetar. Sorten er svak motsprekking og flatskurv, i tillegg til vekstsprekker og kolv i dei store knollane.

Resistent mot potetcystenematode (Ro1). Over middels sterk mot tørråtebåde på ris og knollar. Rasespesifikk resistens mot tørråte, middels generellresistens på riset, relativt sterk på knollane. Sterk mot Y-virus, har derimothatt litt problemer med jordbuande virus. Relativt spiretreg og lagrar godt,men sorten er utsett for støtblått pga. sine store knollar og høgetørrstoffinnhald.

AsterixGanske ny halvsein sort med store, lange og raude knollar. Dekkjer godt motugras. Pene og glatte knollar med lysegult kjøt. Lågare tørrstoffinnhald enndei tre ovanfor, meir av fastkokande type. Likevel brukbaresmakseigenskapar. Yterik, men pga. knollforma fell ganske store potetargjennom eit 42 mm sold. Noko svak mot flatskurv og mot tørråte på riset.Bra tørråteresistens på knollane, og lite utsett for rustflekkar i kjøtet.Resistent mot potetcystenematode (Ro1). Har som Peik hatt litt problemmed stengelråte, derfor ekstra viktig med friske setjepotetar. Noko seinareenn dei andre tre, derfor særleg aktuell å lysgro. Sorten er sterk motmekaniske skadar og får sjeldan eller aldri støtblått. Pga. svak resistens mot


tørråte på ris, er sorten berre aktuell der både klima og dyrkingsteknikk blirlagt til rette for minst mogleg tørråte.

GromNy, halvtidleg sort med middels store, rundovale og raude knollar. Ganskepene, jamne knollar med kvit kjøtfarge. Ganske høgt tørrstoffinnhald for åvære ein så tidleg sort. Sorten sine sterke sider i økologisk dyrking er at haner tidleg, og har god tørråteresistens på knollane. Derfor kan ein få ei godavling sjølv om sorten er under middels sterk på riset og ein får eit tidlegtørråteangrep. Ei svak side ved sorten er dårleg risutvikling, noe som kanvære eit problem i ugraskampen. Grom er mottakeleg forpotetcystenematode. Sorten er middels sterk mot flatskurv, sterk mot foma,men svak mot fusariumråte. På lett sandjord kan det bli angrep avjordbuande, rustframkallande virus. Sorten er mottakeleg forpotetcystenematode. Aktuell der ein vil ha opptak i juli / august, eller harkort vekstsesong.

AkselNy tidlegsort med middels store, runde og raude knollar. Relativt djupegrohøl, og lysegul kjøtfarge. Middels tørrstoffinnhald, god smak. Dette erden tidlegaste sorten på marknaden i dag. Ein kan forvente avling for sal fråSt. Hans i dei tidlegaste områda, ved bruk av solfangarplast. Svaktørråteresistens på riset, men middels på knollane. Normalt vil det bli litetørråteangrep ved så tidleg dyrking. Sterk mot flatskurv, men noko meirutsett for svartskurv. Bør lysgroast i 2 månader ved 8 grader for å få tidlegastavling. Resistent mot potetcystenematode, og sterk mot lagerråter, noe somer ein fordel med tanke på lagring av setjepotetane. Inntil det kjem nyetidlegsortar (Hamlet og Sprint?) er dette den beste tidlege sorten i økologiskdyrking.

MandelpotetMandelpotet er ein gamal landsort av ukjend krysning med mange lokale”stammar”. Mandelpotet har langoval form, god smak, og er svak motsjukdomar. Utanom potetkreft og potetcystenematode er den først og fremstsvak mot tørråte både på ris og knollar, men også mot blåfarging.Mandelpotet gjev mindre avling enn dei fleste andre halvseine sortane, mener etterspurd og vert betalt betre. Økologisk mandelpotetdyrking bør skjei Nord-Noreg og høgt over havet i dalføra i Sør-Noreg (Østerdalen ogGudbrandsdalen). Her har ein til no hatt avgrensa åtak av tørråte.

OdinOdin kan vere ein interessant sort. Han har gode resistenseigenskapar mottørråte, men er kanskje noko sein.

Sortar for de tre nordlegaste fylkaFor alle sortar er lysgroing ein føresetnad for å oppnå størst mogleg avling avgod kvalitet. Troll gir sikre avlingar kvart år, og er den vanlegaste sorten blantøkologiske potetdyrkarar. Oleva kan også være aktuell. Elles dyrkast ein delmandelpotet, Ottar, Brage og Gullauge. Gullauge og Mandel er særs svakemot tørråte og bør berre dyrkast i områda med minst tørråte, og med spesiell

POTET · KAPITTEL 4

merksemd på setjepotetdyrking og utskifting av potetane. TidlegpotetsortaneOstara og Aksel dyrkast også noko til sal utover hausten.

4.2 Vekstskifte – forkulturPotet kan dyrkast etter dei fleste kulturar, men det er ein fordel om kulturenetterlet seg ei laus og lett gjennomtrengeleg jord.

På grunn av faren for kvilesporar av tørråte i jorda (sjå eige avsnitt omtørråte), bør det vere minst 5 år mellom kvar gong ein dyrkar potet på sameskiftet. Eit godt vekstskifte kan også redusere jordsmitta av ei rekke andrepotetsjukdommar. På nematodesmitta jord må ein ta spesielle forholdsreglar.

Potet kan dyrkast på ompløgd eng. Potetane trivst godt, men torva kan skapaproblem for jordarbeiding, radreinsking og opptak viss ein ikkje hakkar opptorva noko med kraftuttaksdriven harv og pløyer svært godt. Potet etterkortvarig kløverrik eng kan gje for mykje nitrogen. Det vil føra til for sterkrisvekst, dårleg kvalitet (lågt tørrstoffinnhald) og forseinka mogning. På jordmed lite tungtøyseleg kalium kan det vera fare for at det vert knapt medkalium til potetane når dei kjem etter langvarig eng. Potet rett etter gamal engkan også føra til åtak av smellarlarver (kjølmark). I Danmark tilrår ein foreksempel havre som forkultur, og ikkje potet etter eng, pga. faren forsvartskurvangrep (sjå eige avsnitt om svartskurv).

Grønfôrblandingar er mykje nytta som forkultur for potet. Fordelane meddette er at torva vert nedbroten og jorda vert løyst i djupna. Det vert ein goddel planterestar som gjev næring til plantane og vanlegvis mindre ugras. Poteter effektiv i ugraskampen, og plasseringa i vekstskifte bør skje ut frå det.Potet vert rekna som ein god forkultur for kulturar som konkurrerer dårlegmed ugraset, mellom anna gulrot, lauk og korn.

4.3 JordPotet kan dyrkast på mest all slags jord. Stiv leirjord og tett siltjord høverdårleg. Sand og siltjord har ofte opphavsmateriale som gir lite tilgang påplantenæring, eller avgrensa moglegheit for lagring av næringsstoff. Potetdyrka på næringsfattig sand- og siltjord er ofte utsett for indre defektari form av kolv, brun marg og fysiologisk betinga rust. Jamn vatning og brakalsiuminnhald i jorda er med på å førebyggje indre defektar. Sandjord haravgrensa vasskapasitet og må vatnast ein gong i veka i turre periodar påsumaren. Jorda må vere laus og godt drenert. Mykje stein gir nedsettkapasitet ved opptak og meir skade på knollane, men morenejord med steiner ofte varm, og gjev rask spiring om våren.

4.4 GjødslingUtgangspunktet for gjødslinga må vera tilstanden jorda er i. Det er fleiredøme på at det beste opplegget på husdyrbruk på moldhaldig morenejordi innlandsstrok, er ugjødsla potetåker. På desse gardane er det gode reservarav kalium, magnesium og organisk materiale, og den beste potetkvaliteten fårdei uten husdyrgjødsel. Generelt avlingsnivå og forkultur seier ein god del.


I tillegg kan kjemiske jordanalysar vera til hjelp. Analysetala for K-Al og P-Albør vera minst klasse 2 (ferske jordprøvar), særleg viss det i tillegg er låge tal(under 50–60) for tungtløyseleg kalium, K-HNO3. Er det svært låge tal forbåde K-Al og tungtløyseleg kalium, kan ein søke dispensasjon om å brukekaliumsulfat. Kaliummagnesiumsulfat (kalimagnesia) inneheld både K, Mg ogS, 30 kg per daa gir 6,6 kg kalium og 1,8 kg magnesium. Mg-AL talet i jordbør helst vere over 6 til potet. Enkelte sortar er utsette for kalium- ogmagnesiummangel. På lett sandjord og i nedbørrike strok ser ein av og til slikmangel på potetplantane. Mangelsymptoma er omtala i Mangelsjukdomar ogandre ernæringsforstyrringar hos kulturplantar av I. Aasen.

Ei god potetavling på 3 000 kg/daa fører bort 8,4 kg nitrogen, 1,5 kg fosforog 13,8 kg kalium. Potet inneheld mykje kalium. Kaliummangel kan føra tilstøtblått og mørkfarging av kjøtet. Dei bruka som har lite kalium i jorda, måvite at her kan dei få ei utfordring. I tidlegare tider vart det nytta tang og tarefor dei som hadde slike ressursar. Saltet i sjøvatnet inneheld klor, noe somkan redusera tørrstoffinnhaldet i potetane.

Potet trivst godt med lite omdanna gjødsel, men er som elles fleksibel. Deihalvseine og seine sortane gjer seg god nytte av organisk materiale.Småfegjødsel er meir næringsrik enn storfegjødsel og gjev næringa raskare fråseg. Slik gjødsel må difor spreiast i små mengder og særs jamt, for å unngåflekkvis for mykje nitrogen. Ein bør ha nitrogenanalyse av gjødsla som skalbrukast til potet. Hønsegjødsel og land bør ein unngå. Desse er særsnitrogenrike og kan føra til lågare tørrstoffinnhald og såleis dårlegare kvalitet.Kontrollert og avgrensa bruk kan likevel vera aktuelt i tidlegproduksjon.

Vanlegvis skulle det ikkje vera naudsynt med tilleggsgjødsling dersom einnyttar husdyrgjødsel. Som rettesnor vil det vera rett å nytta frå eitt til tre tonnstorfegjødsel per daa, mest på næringsfattig sandjord. To til tre tonn vilsaman med frigjering frå jorda dekkje nitrogen-, fosfor- ogmagnesiumbehovet. Kaliumbehovet må supplerast frå reservane i jorda derdet ligg til rette for det. Til matpotet må det gjødslast jamt og ikkje for mykje,matkvaliteten er heilt avgjerande og for mykje nitrogen vil føre til forseinkamogning. Dersom ein ikkje har husdyrgjødsel, vil det vera bra å arbeida innei god grøngjødselavling same våren.

Det bør ikkje kalkast i potetåret. Det kan føre til sterkt åtak av flatskurv. Detbeste er å kalka lite og ofte. PH mellom 5 – 6,5 er høveleg for potet.

4.5 Jordarbeiding og dekkbreddePotet treng rikeleg med laus jord for at knollane skal utvikle normal form.Laus jord er også ein føresetnad for å få til god drillform og jorddekking,m.a. for å unngå grøne knollar. Jorda kan løysast opp med forkultur ellerdjup harving.

For dei fleste vil ein god plog vere svært viktig i kampen mot rotugraset. Erkveke eit problem på garden, bør kveka takast med eit godt vekstskifte førpotetåret og det bør pløyast djupare enn vanleg, minst 20–25 cm. Kveke erlivretten til gjæs, som du kan lese om i avsnittet om ugrasregulering.

POTET · KAPITTEL 4

Setjesystemet må samsvara med tilgjengeleg utstyr for radreinsking ogopptak. Setjeavstand vil ofte variere mellom 25–35 cm avhengig avknollstorleik og korleis poteta skal nyttast. Dekkbredda på maskinene erviktig. Breie traktordekk pakkar kantane på potetfårene, og traktordekk ogredskapshjul kan og gje klemskader direkte på dei nye knollane. Det beste erderfor store radavstandar og smale dekk, gjerne 150–160 cm senteravstandmellom hjula og 9”-11” dekk. Breiast dekk til størst senteravstand.

Ved å setje ”parfårer”, dvs to og to potetfårer tettare enngjennomsnittsavstanden (for eksempel 70 cm mellom fårene under traktorenog 80 cm mellom potetfårene der traktorhjula går), blir det betre plass tilhjula og mindre fare for klemskader på potetfårene. Det er viktig at einkøyrer i dei faste køyrespora frå setting heile sesongen.

4.6 SetjepotetarSetjepotetane skal først og fremst vera friske. Det er tilrådd å kjøpastatskontrollerte setjepotetar med jamne mellomrom, vanlegvis kvart 3. eller4. år. Til no har det vore minimalt tilbod av statskontrollerte økologiskepotetar, men øko-bønder skal kjøpa det viss det er å få tak i. Kor mykjesetjepotet ein må ha per dekar, avhengig av rad- og setteavstand, samtknollstorleik, er vist i tabell 4.1.

Erfaringar frå Canada har vist at setjepotetar frå nordleg opphav, har størrevekstkraft og avlingspotensiale enn setjepotetar frå områder lenger sør.Utslaga kunne ikkje knytast til forskjellar i sjukdomstilstand eller fysiologiskalder hos setjepotetane.

Ved uttak av eigne setjepotetar, sorterer ein vanlegvis ut småpotet tilsetjepotet. Mange sjukdomar (virus, svartskurv og stengelråte) fører tilmindre knollar. Metoden for uttak av setjepotetar vil såleis føra til at knollarfrå sjuke planter vert overrepresenterte, og fører til oppformeiring av sjukeplanter. På den måten må det kjøpast inn nye setjepotetar tidlegare ennnaudsynt. Ein betre metode å dyrke setjepotetar på, er omtala i ramma under.

Dyrking av setjepotet

• Kjøp eventeuelt statskontrollerte setjepotetar til berre ein liten del avarealet. Ved å dyrka desse for seg sjølve og ta ut setjepotet til heilearealet, har du betre sjukdomskontroll og sparar pengar. Undersøk korsetjepotetane er dyrka og korleis smittepresset av tørråte har vore. Vedkjøp av statskontrollerte setjepotetar har du garanti for at det er litevirus, men det gis ingen garanti for tørråte.

• Dyrking av setjepotet bør skje på eigne felt, helst minst 100 meter fråmatpotetåkeren. Bruk friske setjepotetar og set med 20 cm avstand. Gåover feltet fleire gonger og fjern sjuke planter. Vanlegvis vil det veraplanter med unormal vekst (dvergvekst, deformert/ krølla blad, grøn/gul mosaikk, streksjuke m.m.). Gå så tidleg (ei veke eller to førblomstring) at du slepp å fjerne alle knollar under slike planter.

• Ta opp setjepotetane tidleg – før tørråteåtak kjem.• Forsiktig opptak, sårheling og god lagring fram til våren gir gode

setjepotetar neste år.


• Alt potetareal skal vere godt drenert, men det er spesielt viktig atsetjepotetane dyrkast på stader med god drenering. Oppformeiring avsmitte av stengelråte og blautråte kan gå fort på stader med dårlegdrenering, og svartskurv kan bli eit større problem.

• I områder med stort tørråtepress er truleg fullstendig utskifting til nyttsetjepotetmateriale å anbefale.

Tabell 4.1 Kilo setjepotet per dekar ved ulik radavstand, setjeavstandog gjennomsnittleg knollvekt. Gjennomsnittleg knollvekt (g)Rad-avstand

Setje-avstand

30 40 50 60 70 80 90

70cm 20cm 214 286 357 428 500 571 64322cm 195 260 325 390 455 519 58424cm 179 238 298 357 417 476 53626cm 165 220 275 330 385 440 49528cm 153 204 255 306 357 408 45930cm 143 190 238 286 333 381 42932cm 134 179 223 268 312 357 40234cm 126 168 210 252 294 336 37836cm 119 159 198 238 278 317 35738cm 113 150 188 226 263 301 33840cm 107 143 179 214 250 286 32142cm 102 136 170 204 238 272 30644cm 97 130 162 195 227 260 292

75cm 20cm 200 267 333 400 467 533 60022cm 182 242 302 363 424 485 54524cm 167 222 278 333 389 444 50026cm 154 205 256 307 359 381 46228cm 143 190 238 286 333 381 42830cm 133 177 222 266 311 355 40032cm 125 167 208 250 291 333 37534cm 118 157 196 235 274 314 35336cm 112 148 185 222 259 296 33338cm 105 140 175 210 246 281 31540cm 100 133 167 200 233 267 30042cm 95 127 159 190 222 254 28544cm 91 121 152 182 212 242 273

POTET · KAPITTEL 4

Gjennomsnittleg knollvekt (g)Rad-avstand

Setje-avstand

30 40 50 60 70 80 90

80 cm 20cm 187 250 313 375 437 500 56222cm 170 227 284 341 398 454 51124cm 156 208 261 313 365 417 46926cm 144 192 241 289 337 385 43328cm 134 178 223 268 312 357 40130cm 125 167 209 250 292 334 37532cm 117 156 196 235 274 313 35234cm 110 147 184 221 258 294 33136cm 104 139 174 208 243 278 31238cm 99 132 165 197 230 263 29640cm 94 125 157 188 219 250 28242cm 89 119 149 179 209 238 26844cm 85 114 142 170 199 227 256

LysgroingLysgroing gir tidlegare hausting, betre kvalitet, større avling og betrelønnsemd. Groing startar spiringsprosessane hos potetane før setting.Veksttida vert forlenga og utvikling og modning vert framskunda. Lysgroinger særleg viktig i økologisk landbruk for å utnytta sesongen best mogleg førtørråteproblema blir store. I alle sortar må ein leggje til rette for så raskoppspiring og risvekst på forsommaren som mogleg. I praksis vil ca 1 månadmed 12 grader gje fine groar. Åtte grader i 2 månader gir gjerne enda meirrobuste groar som toler meir handtering. Ein vil og få eit mindre knollansett,noko som er positivt med tanke på å få store knollar tidleg. Forsøk har vist atein avlingsmessig har lite igjen for å lysgro spiretrege, seine sortar meir enn300 døgngrader (gradar over 4oC multiplisert med tal døgn, sjå tabell 4.2)Eksempelvis anbefalast 150–220 døgngradar til Troll og Oleva og,maksimum 300 døgngradar til Peik (for lang lysgroing har i nokre forsøk førttil meir stengelråte i Peik).

Groane bør vera korte(0,5 cm), lubne og mjuke, slik at dei toler handteringutan å falle av. For å få til det må dei få mykje lys, og det må ikkje vere fortørt under lysgroinga. Potetane bør leggjast i grokassar som kan stablast. Detskal vera eit tynt lag med potetar i kvar kasse slik at det vert nok lys til allepotetane. Lysstyrken bør vere frå 50–100 lux, eller normalt godt leselys.Luftfuktigheita bør vere 90 %, men potetane må ikkje bli blaute.

Potetar som er hausta tidleg og lagra kaldt, har ein lågare fysiologisk alderenn seint hausta potetar som er lagra varmt. Fysiologisk gamle setjepotetar erei stor føremon i tørråteutsetje strok. Dei spirer raskt, sett knollar tidleg, harmindre ris og gir mindre avling ved full utvikling enn setjepotetar med ungfysiologisk alder sjølv om dei kjem frå samme parti. Viss ein knoll blir vekttidleg i lagringsesongen, vil ofte endegroen vekse fram og hemme dei andregroane. Det kallast apikal dominans. Viss ein har moglegheit for å styretemperaturen på lageret, kan knollane vekkast før jul og danna endegroe ogderetter kjølast ned til lagringstemperatur. Da vil ein få færre knollar underkvart ris, men større moglegheit for at dei fleste når fram til god storleik og


mogning. Dette utnyttast i tidligpotetdyrkinga, men kan sikkert også utnyttastbetre i økologisk dyrking av seine sortar. Kor raskt poteta startar å gro, eri tillegg avhengig av sort.

Tabell 4.2 Lysgroingstid (tal døgn) ved ulike temperaturar og ulikvarmesum. Varmesum i døgngrader (temperatur over 4o C x tal døgn)Temperatur 150

døgngrader200døgngrader

250døgngrader

300døgngrader

8o C 38 døgn 50 døgn 63 døgn 75 døgn10o C 25 døgn 33 døgn 42 døgn 50 døgn12o C 19 døgn 25 døgn 31 døgn 38 døgn14o C 15 døgn 20 døgn 25 døgn 30 døgn

4.7 SetjingSetjeutstyret bør høve til radreinsking-/hyppeutstyret. To-radsutstyr i einoperasjon krev to-radsutstyr i heile mekaniseringslina. Unngå å setja potetanei kald jord. Da vil spiringa gå seint eller stoppe opp, og svartskurv kan drepagroane. Viss knollane er i god kondisjon, har dei det betre på lageret.Potetsetjinga skjer straks jordtemperaturen er høg nok (minst 8–10 ºC).

Potetane må ikkje setjast for djupt. Ved setting blir det anbefalt å setje 3 cmunder flatt land med ca 7 cm laus jord over setjepotetane. Jorda bør jamnasttil flatt land etter setjing, da vil det framleis vere 3 cm jord over setjepotetane.Drillen kan formast slik med rulleskjær på setjaren, med hyppeskjær påsetjaren og ein tung slepekjetting tvert over fårene, eller ekstra køyringetterpå med trommel eller brei ugrasharv. Planta får såleis kortaste veg rettopp, og ein unngår for mange sideutløparar. I tørre år vil flatskurv trivastgodt, i særleg grad på lett jord. Under slike tilhøve, og dersom ein ikkje kanvatna, må drillane heller pakkast forsiktig (ved for eksempel lett tromling).Det vil bevare råma rundt setjepotetane i spirefasen, og reduseralufttilgangen til potetane og dermed flatskurvangrep.

4.8 Stell av kulturenDet er avgjerande å få til ei grundig slutthypping når potetriset er om lag 30cm høgt. Det gir dei nye potetane ei god overdekning av jord som filter mottørråtesporar, frost og lys (som gir grøne potetar) Seinare hypping kanøydelegge ris og røter. For å unngå overføring av virus og bakteriesmitte fråplante til plante, må slutthyppinga ikkje gjerast for seint. Det er lurt medsporløsnarar etter traktorhjula før slutthyppinga, for eksempel ei S-harv tindsom løyser opp og gir ekstra jord som kan leggjast oppå drillen.

UgrasreguleringDet er lett å halda frøugraset borte i fårene. Problemet er å få teke ugraset pådrillane. Det er her langfingerfelt, nettharver, o.l. kjem inn.

POTET · KAPITTEL 4

Teknisk utstyrDet finst mykje utstyr som kan brukast til radreinsking. På steinfri jordfungerer mykje bra. På trollramme kan det monterast langfingerfelt som tekdrilltoppane. Inntil potetplantane er ca. 15–20 cm høge kan det køyrast medlangfingerfelt som må stillast slik at dei fingrane som kan skade plantanepeiker opp. Rullestjernehakke er eit effektivt og relativt kostbart utstyr, oggjer ein svært bra jobb på jord med lite stein. Skålhypparar er kanskje deibeste til å forme drillane, også på jord med ein del stein. Nyareradreinskings-/hyppeutstyr er fjørande, og fylgjer dermed terrenget betre.

Ulike nettharver, striglar og langfingerharver er nyttige før potetane vert forstore. Dette er harver som buktar seg over radene. Dei fungerer godt førpotetplantane vert for høge. Dersom harva skal vera effektiv mot ugraset, måein kjøre før ugraset er blitt for robust. Ta ugraset på drilltoppane påfrøbladstadiet. Viss ein må kjøre etter at frøugraset har fleire varige blad, måein rekna med å ofra ei og anna potetplante. Seks meters ugrasharv er prøvdmed godt resultat i potetåker. Det må hyppast etter kvar køyring. Eitskikkeleg jordfilter over potetane etter siste hypping er svært viktig.

GjæsViss du har problem med kveke, kan gjæs bidra i ugrasreguleringa, på arealopp til 10–15 daa. Gåsekjuklingar er effektive til å ta først og fremst kveke.1–2 kyllingar per dekar er høveleg. Kyllingane må ha oppal med varmelampeden fyrste tida etter at dei er klekte. Sett ut 2–3 veker gamle kyllingar ca eiveke etter potetsetting. Når dei går i åkeren, må dei ha eit lite hus for natta tilvern for regn, rev og grevling. Heile åkeren må gjerdast inn. Etter 5–6 vekerer fjørdrakta vasstett, men da er dei snart så store at eit nytt kull på 2 vekergamle kyllingar burde setjast inn. Når dei blir store, blir dei latare, trakkar nedmeir og dei kan ta til å eta på potetgraset viss det er lite kveke. Det er bestmed lettare rasar. Smålandsgås er litt mindre enn norsk kvit gås.

Det er viktig å ha nok dyr i høve til arealet. Dersom ugraset blir for gammalt,vil ein del ugrasartar bli vraka. Når det blir for lite mat til gjæsenei potetåkeren, må dei flyttast til eit anna beite. Der kveka er eit stort problem,vil to innsett vere best. Ugrasluking med gjæs må kombinerast medradreinsking og ei skikkeleg slutthypping.

VatningFor å unngå problem med flatskurv, må ein halda jorda fuktig frå byrjandeknolldanning (ca 2 veker etter oppspiring) til dei fleste knollane er danna,omkring blomstring.

Potet treng jamn vasstilgang. For å oppnå stor avling av god kvalitet, må einhalda jorda fuktig frå byrjande knolldanning fram til 2–3 veker før hausting.Størst trong til vatn har dei på seinsommaren og hausten. Når det gjeldervatningspraksis utover hausten må omsynet til tørråte vege tungt. Ofte startartørråtesmitta i spora etter vatningsvogna, der det er ekstra mykje vassøl ogplantane blir kjørt ned. Nedkjørte planter blir stressa og delvis øydelagt. Deitørkar svært seint opp, så tørråta får gunstige vilkår. Utover hausten må einvere ekstra på vakt mot tørråtesmitte og avpasse vatninga deretter. Det erbest å vatne om natta, når doggfall likevel fuktar opp riset, for så å la dettørke opp utover dagen. Alternativt kan ein la vere å vatne og satse på åberge ei mindre avling fram til god kvalitet. Det er betre enn å vatne ein gong


for mykje og dermed spreie tørråta ytterlegare og vaske ned tørråtesporari jorda.

VekstavslutningKlima, sort og nærleik til andre potetdyrkarar, vil være utslagsgjevande fornår ein bør knuse riset. Etter haustinga skal potetåkeren pløyast ellerdjupharvast for å redusere faren for erosjon. Erosjonen kan bli stor sjølv vedliten hellingsgrad viss åkeren får liggje urørt etter hausting.

Risknusing og opptak i tørt ver er særs viktig med tanke på tørråte.Hovudmålet med risknusing er å redusere faren for overføring avtørråtesmitte til knollane i samband med hausting av potetane. Ein sett ogsåi gang mogningsprosessar som gjer at knollane lettare slepp riset og betretåler handteringa ved opptak. Ideelt sett bør riset vise tydelegemogningssymptom før risdreping. Riset kan knusast med ombygd fôrhaustar(berre rotoren og utan tut) eller ulike typar risknusarar.

Fôrhaustaren spreiar riset overalt og er vanskeleg å køyre nøyaktig viss hanikkje byggast om, men har i utgangspunktet større rotorhastigheit og betresugeevne enn risknusarar. Det beste er toraders 150 cm fôrhaustar, da køyrerein der traktorhjula tidlegare har gått. Det er ein stor fordel at fôrhaustaren ersidemontert. Fôrhaustarar er ikkje så godt egna til risknusing i åkrar medmykje tørråte, men på små areal kan ein ofte ikkje forsvare større investering.

Det beste hadde vore å fjerne riset frå åkeren. Vossakasse er prøvd blantgardbrukarar, men det er ikkje nokon god metode å køyre med ein smalfôrhaustar som tek ei og ei rad. Rismassen er tung, det krevst stor traktori motbakke og førar til for mykje køyreskadar.

Risknusarar har ikkje like god sugeevne som fôrhaustarar. Dei fleste erdessutan bakmonterte, slik at stenglar blir kjørt ned og unngår slagjerna.Risknusaren følgjer terrenget betre og har slagarar som også går betre nedi mot botnen av fåra. Det er viktig at det ikkje står igjen lange stenglar.I verste fall kan det vere naudsynt å knusa to gonger. I hellande terreng vilknusaren gjere best jobb ved køyring i motbakke. Ledeplater som styrar denknuste plantemassen ned i tomfårer, er viktig for å unngå oppsmitting avknollane i drillen ved eventuelle regnbyger etter knusing.

Propanflamming nokre dagar etter risknusing kan vere aktuelt, og er spesieltviktig for setjepotetdyrkarar. Det tørkar ut riset og kan drepe sporari jordoverflata og redusera smittefaren ved opptak. Ved flamming på knustris i opphaldsver har det vore målt propanforbruk på om lag 5–6 kg propanper daa.

Forsiktig opptak (skånsamt utstyr i varmt ver) og deretter tørking og einskikkeleg sårhelingsperiode, er særs viktig. Sårheling og god lagring ved4–5 ºC kan i beste fall hindra utvikling av tørråte i motstandsdyktige knollar,sjølv om potetknollane er smitta.

POTET · KAPITTEL 4

4.9 SjukdomarTørråteTørråte er den viktigaste sjukdomen på potet. Den skuldast ein sopp(Phytophthora infestans), som også kan angripe tomat. På stenglar og blad serein fyrst små brunsvarte flekkar. I fuktig og varmt ver veks soppen raskt, ogtil slutt blir heile riset brunsvart. Dersom det ikkje er for tørt i veret, kan einpå undersida av blada sjå eit gråkvitt belegg (soppsporar) rundt flekken.Dersom riset vert borte, vil fotosyntesen og dermed veksten stansa. Kjemdette tidleg i utviklinga, vil avlinga kunna verta lita. På knollane veks tørråtainnover i knollen, med ein diffus overgang til den friske delen av knollen.Råten er, som namnet tilseier, tørr. Viss ikkje alt riset er drepe før opptak ogein har fersk smitte på riset og litt umodne knollar med flass-skade påknollane, kan ein få mykje knollsmitte ved opptak.

Soppen overvintrar i setjepotetane, og sidan midt på 90-tallet har vi i Noregerfart at den kan overleva som kvilesporar (Oosporar) i jorda. Tørråtesoppenhar to kryssningstypar, og båe må vere tilstade på same blad, stengel ellerknoll, for å danna kvilesporar. Båe krysningstypane til soppen, A1 og A2,vart funnen i Sør-Noreg i 1993. Krysningstype A2 vart funnen fyste gongi Trøndelag i 1999.

Primærsmitte frå eigen åker kan gje svært tidleg oppsmitting av tørråtei åkeren. Frå ein smitta knoll vil soppen vekse ut i stenglane, gjerne berre likeover jordoverflata, og stenglane kan krepere. Ved seinare utvikling avsoppsmitta, følgjer tørråta karstrengane ut i stenglar og bladhjørne ogspreiast vidare til nye planter med vind og vassprut derfrå. Sporene tåler ikkjetørr luft og vil ikkje ha det for kaldt. Dei produserast i stor grad om natta ogfrigjevast på føremiddagen, og dei treng fritt vatn i nokre timar for å spira.I periodar med varme fuktige netter kan spreiinga skje med eksplosiv farti mottakelege sortar.

Soppsporene er tilpassa spreiing med vinden og kan spreiast fleire kilometer.Regn fører sporene frå blada, ned på jorda og vidare til knollane. Viss detsoppinfiserte vatnet råkar knollane, vil dei verta smitta. Tørråtesmitta ris måknusast godt minst 14 dagar før opptak.

Vanlegvis vil ein ha små åtak lengst nord i landet og over 5–600 meter overhavet i Sør-Noreg. Dei færraste kan rekna med å sleppa unna tørråta, så einmå læra seg å leva med den. Kor alvorlege åtaka vert for avlinga, er avhengigav kor langt potetane er komne i utvikling og kor mottakeleg sorten er. Valav sort og lysgroing er såleis særs viktig.

Friske setjepotetar er avgjerande. Smitta potetar må ein freista å sortere frå.Ved oppvarming vert det sagt at ein kan drepa tørråtesoppen utan åøydeleggja spireevna. For sorten Kerrs Pink er det opplyst 45 grader i 2timar, 43 grader i 4 timar eller 40 grader i 8 timar. Pimpernell skal tåle 42oCi 4 timar. Dette er omtrent umogleg å gjennomføre i praksis utan mykjeutstyr. Spesielt for dei høgaste temperaturane er det lite å gå på før spireevnavert øydelagt

God hypping vil føra til at mykje av regnvatnet som kan føre med segtørråtesporar, renn ned i fårene og såleis ikkje treffer potetknollane. Det


viktigaste tiltaket er likevel å fjerna riset ved smitte, viss potetane ertilstrekkeleg utvikla. På små areal kan riset slåast og fjernast frå åkeren. Deter sjølvsagt det beste.

.Me har ingen direkte tiltak å setja inn mot tørråta. Ei såpe av feittsyrer fråvegetabilske oljer, kaliumhydroksyd og vatn er brukt av økologiske dyrkarari Sverige mot tørråte. Det krevst dispensasjon, og Sverige er einaste landetinnan EU som har godkjend middelet. Såpa skal turke ut sporene på blada,og skal tilførast regelmessig. Førebels testar i Noreg i 2001, har ikkje vistnokon overtydande effekt mot tørråte av denne såpa.

VirusDet finst mange ulike virustypar som går på potet. Redusert vekst (i nokretilfelle dvergvekst), krølla blad, mosaikk, ulike flekkar på blada o.l. er teikn påvirus. Berre i sjeldne tilfelle vil avlinga verta dramatisk redusert første året.Det kan skje ved kraftige åtak av virus-Y (dvergvekst og streksjuke). Detvanlege er gradvis mindre avling og meir og meir forkrøpla planter. Kraftigevirusåtak kan halvera avlinga. Som oftast vil ein ikkje sjå noko på knollane.Ein må følgja med på plantane i vekstsesongen og fjerna eventuelle sjukeplanter. Korleis ein tek ut setjepotetar er avgjerande for å halde nedevirusangrep (sjå avsnittet om setjepotetdyrking).

SkurvSvartskurv (Rhizoctonia solani) er utbreidt i jorda og angrip ei rekkejordbruksvekstar. Problemet med svartskurv er forseinka modning og fleirekvalitetsfeil. Soppen dannar svarte sklerotier (kvilelekamar) på knollane.Smitta utviklar seg ikkje på eit godt lager utan kondens. Soppen skadarspirene på setjepoteten slik at nye spirer må utviklast. Det gir ujamn spiringi åkeren og heile veksten blir forseinka når nye stenglar må utviklast. Underfuktige tilhøve får angripne planter eit gråleg, filtaktig belegg på stengelenved jordoverflata. Knollar frå angripne planter er ofte små, kantete,misdanna og ein større prosent er grøne ettersom dei ofte ligg høgt i drillen.Vekstsprekker med skurvaktig belegg (krokodilleskinn) er også vanleg.I nokre tilfelle blir det også danna luftknollar på nedre stengeldel, men detkan også skuldast andre sjukdommar som reduserer transport av næring fråblada til knollane.

Det er delte meiningar om korleis organisk gjødsel påverkarsvartskurvangrep. For mykje eller lite nitrogen aukar faren for angrep.I Danmark meldast det at kløverrik eng (2 år eller eldre) som forkultur aukarangrepet av svartskurv. I Sverige nemnast at grøngjødsling som forkultur erpositivt. Det kan ha samanheng med at grøngjødslinga omsettast såpass raskti jorda. Soppen får da ikkje etablert seg på det organiske materialet, noko hangjer i meir etablert eng og ved bruk av gjødsel med mye strø.

Tiltak: Setjepotet med svarte kvilelekamar må ikkje nyttast. Skikkeleglysgroing og setjing i varm jord favoriserar potetknollen, og spirene kanvekse frå svartskurvsoppen. Rask oppspiring er det beste førebyggjande tiltakmot angrep av svartskurv og stengelråte. Beate, Peik, Kerrs Pink og Saturnaer noko meir utsett for svartskurv enn andre sortar.

Flatskurv skuldast ein bakterie. Overhuda på knollane får forkorka sår. Vedsterke angrep veks desse såra saman, og store delar av knolloverflata kan vera

POTET · KAPITTEL 4

dekka av skurv. Desse potetane lagrar dårleg og er ikkje salsvare. Bakterienlever i jorda og kan overførast med setjepotetane. Smittinga skjer tidlegi vekstsesongen, da dei nye knollane er på storleik med erter, og aller mest påtørr jord med høg pH. Ein bør i alle høve ikkje kalka føre potetar.Flatskurven likar mykje oksygen og tørre forhold i jorda. Difor er angrepaverst i tørre år. Har ein vatningsanlegg, kan ein halda jorda fuktig frå 2.vekaetter oppspiring. Slik kan flatskurvangrep eliminerast. For sortskilnader nårdet gjeld flatskurvresistens, sjå tabell.

BlautråteDet er alltid noko blautråte på eit potetlager. Det skuldast ein bakterie somogså kan angripe nedste delen av stengelen. Då kallar vi sjukdomenstengelråte. I dårleg drenert og fuktig jord kan blautråta starte i åkeren. Mestvanleg er han på lager. Ofte kjem det inn andre og illeluktanderåteorganismar etterpå. Smittinga skjer vanlegvis med ulike former forkontakt ved opptak, sortering eller lagring. Vanlegvis er det ikkje noko stortproblem å halda blautråte under kontroll. I år med mykje regn kombinertmed tørråtesmitte i tørråtesvake sortar, skal ein vere spesielt på vakt. Friskesetjepotetar, luking av sjuke planter i åkeren, god drenering, skånsamtopptak, sårhelingsperiode og god lagring er førebyggjande tiltak.

4.10 Hausting, sortering og lagringPotetane bør takast opp når jorda er tørr og det er varmt i veret. Då toler deimykje meir. Potetar skal handsamast skånsamt. Potetskal er tynnare enneggeskal. Dersom ein ikkje har stein, vil ein kunna mekanisere utan at det gårvesentleg ut over kvaliteten. For dei som har jord med mykje stein, finst detikkje noko godt teknisk utstyr. Ein må sørgje for å la så mykje jord som deter praktisk mogleg følgje med på beltet for å hindre knollskadar. Mange somdriv under slike tilhøve, satsar på enkle belteopptakarar og deretter plukkingfor hand.

Etter opptak skal potetane ha ein sårhelingsperiode. I 14 dagar bør dei lagrastluftig og mørkt og ikkje for tørt, for å danna korklag. Sårhelinga går snøggastved 15oC og 99 % relativ råme, men det er ikkje slik at ein skal ha det såvarmt på lageret. Ein skal vere varsam med å heva temperaturen i lageretetter at potetane er kome innandørs. Viss temperaturen til poteta inn på lagerer lågare enn lagertemperaturen kan det bli kondens på knollane. Vedinnlagring bør difor knolltemperaturen vere høgare enn temperatureni lageret. Det fører til at temperaturen i lageret stig og den relative luftråmagår ned, noko som har ein tørrande effekt på knollane. Slike forhold lyt einprøve å få til, særleg viss ein har mistanke om smitte av tørråte og stengelråtei partiet. Seinking av temperaturen på lageret har også ein tørkande effekt påknollane. Temperaturen lyt ein så seinke gradvis i takt med synkandeutetemperatur. Kor lang sårhelinga bør vere, må stå i høve til temperatureni potetane ved innlagring. Ved temperatur ned mot 8oC børsårhelingsperioden aukast til 3–4 veker. Etter sårhelinga, skal temperaturenseinkast gradvis ned mot tilrådd lagringstemperatur. Eit par dagar førpotetane skal sorterast, må knolltemperaturen hevast til 10–12oC for å tålehandteringa betre.


Potetane må lagrast mørkt og ideelt sett skal matpotetar ha einlagringstemperatur på 4–5 grader og god råme (95 % relativ luftråme utankondensdanning).

Det har vore mykje kritikk for dårleg potetkvalitet i butikkane dei seinare åra.Først og fremst konvensjonelt dyrka, men også økologiske potetar har fåttkritikk. Det er viktig at forbrukarane ikkje får slike negative døme påøkologiske potetar. Som produsent har ein kanskje ikkje kontroll med alleledd, men produktet som forlet garden, bør vera godt. Elles fylgjer einvanlege sorteringsreglar og sjølvsagt merking slik DEBIO krev.

AvlingsnivåI følgje Markedskontoret for potetar var ei gjennomsnittleg potetavling 2 431kg/daa i 1995 (for heile landet). For dei tre nordlegaste fylka låg den på ca1 000 kg/daa. Dette gjeld konvensjonell dyrking. Ein har ikkje tilsvarandestatistikk for økologisk dyrking. Tørråteangrep gjer at avlingsnivået vil varieremeir frå år til år om ein driv økologisk.

4.11 TidlegproduksjonEin må ha lett og varm jord. Godt drenert sandjord i sydhelling med gunstiglokalt klima er bra. Tidlegpotet krev tilgang på nitrogen m.m. tidlegi vekstsesongen før omsetninga i jorda har kome i gang. Problemet kanløysast med forsiktig og kontrollert bruk av land eller hønsegjødsel. Det vilvera lurt å tynna det ut med vatn. Dersom det vert for mykje nitrogen, vilpotetane verta blaute. Ved tidlegproduksjon under plast er moglegheitene forugraskontroll avgrensa. Fiberduk kan fjernast og gjer det mogleg åradreinske. I produksjon av økologisk tidlegpotet bør det satsast på kvalitetframfor å konkurrere med dei konvensjonelle om å vera fyrst på marknaden.

Viktig å hugse på i potetdyrkinga

• Potet skal ha djup, laus jord med pH 5–6,5.• Høveleg gjødsling er 1- 3 tonn husdyrgjødsel, avhengig av forkultur og

næringstilstanden i jorda. Jamn gjødselspreiing er viktig.• Hovudutfordringa i potetdyrkinga er tørråte. Du kan minske skadane

ved å:

• velje sortar som ikkje er for seine og med god resistens, spesielt påknollane

• bruke friske setjepotetar• framskunde sesongen med lysgroing• utnytte apikal dominans, om du har moglegheit til det• slådde ned drillane så spirene kjem raskt opp• sørgje for god slutthypping, som lagar jordfilter mot tørråtesporar• sørgje for skikkeleg risknusing, eventuelt i kombinasjon med

propanflamming• vente 14 etter knusing, og ta opp potetane i tørrver• sørgje for skånsamt opptak (maskininnstilling) og lite støtskader

(knolltemperatur)

POTET · KAPITTEL 4

• Sørgje for rask opptørking av knollane etter opptak, samtsårhelingsperiode og god lagring

• Radreinsking og hypping fungerer godt mot ugras. Radreinskinga måskje når ugraset er smått. Fingerfelt kan brukast på drillane

• Gåsekjuklingar er effektive til å ta kveke• Jamn vasstilgang er viktig. Vassbehovet er størst på ettersommaren og

hausten.• Jamn råme frå byrjande knolldanning (ca 2 veker etter oppspiring) held

nede flatskurvangrep.• Ver ekstra nøye med kvaliteten. Kunden betaler ein meirpris og

forventar gjerne ekstra gode potetar.

Anbefalt litteraturAlternativodlarnas Riksförbund och Stockholms Hushållningssälskap. 1987:

Seminarium i potatisodlingApelsvoll/ NLH-Fagtjenesten. 1994: Jord- og plantekultur. Forsøksresultater

1993Bysveen, K. 2001: Svartskurv i potet. Økologisk Landbruk nr 2/2001, s 4–6Eltun, R. (red.) 1997: Informasjonsmøte i økologisk landbruk. Resultat fra

Norges Forskningsråds forskningsprogram 1992 -1996. Norsk senter forøkologisk landbruk

Forsøksringane på Vestlandet. 1997: Handbok i plantedyrking 1997/98Forsøksringene på Sør-Østlandet. 2001: Handbok i plantedyrking 2001Grepperud, E. og E. Mohr. 1985: Biologisk-dynamisk jordbruk. Dreyer forlagHofsvang, T. og L. Sundheim. 1990: Sjukdomar og skadedyr på jordbruksvekstar.

LandbruksforlagetHermansen, A. et al. 2001: Tørråte i potet – nytt fra inn og utland. Grønn

forskning 2/2001 s 394–401Hummelposten / Økologisk Landbruk nr 3/93, 1/94, 2/95, 1/97, 1/98,

2/98, 1/99, 4/00, 1/01, 2/01Johansen, T. J. et al. 2000: Geografisk opprinnelse og vitalitet hos

settepoteter. Grønn forskning 2/2000, s 194–197Letnes, A. 1966: Potetboka. Bøndenes ForlagMarkedskontoret for poteter. POTETER. Dyrking og kvalitet.Norske Potetindustrier. 1996: Handbok: Dokumentert produksjon av potetarNorsk Landbruk. 1973: Potetdyrking/Potetkvalitet. Særtrykk av artikler.

LandbruksforlagetPlanteforsk. 1997: Jord- og plantekultur 04/97SLU; Informasjonsavdelingen. 1997: Vanligt kupaggregat fungerar bra. Fakta

Mark/Växter nr 8/97.Aasen, I. Mangelsjukdomar og andre ernæringsforstyrringar hos kulturplanter.

Landbruksforlaget 1997


5 Kepaløk og sjalottløkSvein Solberg, Planteforsk Kise

Løkplantene utvikler blader og rot fra en svært kort stengel (løkkaka) rettunder jordoverflata. Dette er løkens vekstpunkt. Selv om bladene dør ogvisner ned, kan nye blad skyte opp dersom løkkaka ikke er skada.

Om høsten svulmer nedre deler av bladene (bladslirene) opp og tjener somopplagsnæring og overvintringsorgan. Nye blad slutter å komme opp ogbladene mister farge og saftspenning. De ytterste skjellene tørker inn ogdanner et beskyttende skall.

Tradisjonelt er Mjøs-området og kystområdene i Vestfold, Østfold ogAust-Agder områdene med løkproduksjon i Norge. Det er fult mulig åprodusere utenfor disse områdene, men klima og breddegrad vil likevel settenaturlige begrensinger for satsinga på kepaløk (se stokkløping).

Produksjon av sjalottløk er liten i Norge, selv om planta kan dyrkes bådenordover og i fjellbygdene. Sjalottløk har et større dyrkningsområde ennkepaløk og var tidligere utbredt her til lands. Etter 1950-tallet, da kepaløkenkom for fullt, ble sjalottløken nærmest glemt. Markedet for sjalottløk har øktbetydelig de senere åra, men etterspørselen dekkes hovedsaklig av import.Økologisk sjalottløk er foreløpig lite etablert som produkt i Norge.

Fuktig klima om høsten gjør det vanskelig å tørke løken ute, og gjør detnødvendig med gode innendørs tørker. Løkgråskimmel er et alvorlig problemi produksjonen av økologisk løk. Tørre, nedbørsfattig områder har en fordelmed tanke på å unngå denne sjukdommen. Noe av det samme gjelderløkbladskimmel og andre alvorlige sjukdommer.

5.1 BiologiKepaløk (Allium cepavar. cepa) og sjalottløk (A. cepavar. ascalonicum) er toårigevekster i liljefamilien. De er varianter av samme art, men omtales ofte som toseparate arter. Hovedforskjellen er om løken splitter seg opp i flere småløk(sjalottløk) eller ikke (kepaløk). Grensen mellom dem er delvis flytende.Tidligere ble all sjalottløk formert ved å sette småløk i jorda. Nye frøformertesjalottløk ligner på små kepaløk i utseende og dyrking.

Rotsystemet til kepaløk består av mange likeverdige røtter som i liten gradforgreiner seg eller får rothår. Rotdybda er normalt ikke over 30 cm. Vedvekstavslutning om høsten vil røttene tilbakedannes og løken sitter løsti jorda. Løkplantene kan sette i gang ny rotvekst som respons på godefuktighetsforhold i jorda seinhøstes. Det er ikke heldig, og redusererholdbarheten på lager.

KEPALØK OG SJALOTTLØK · KAPITTEL 5

Mykorrhiza ( sopprot)Løkvekstene har stor nytte av mykorrhizasopp, som forlenger og utviderplantas kontaktnett i jorda. Soppen bidrar positivt med opptak av fosfor ogflere mikronæringsstoff. Dette har stor betydning, siden løkrøttene er grunneog fra naturens side mangler rothår.

Flere sopparter danner mykorrhiza og er lite spesifikke i forhold tilvertsplante. Det betyr at samme sopp kan danne mykorrhiza med korn, eng,gulrot, løk og andre vekster. Av kulturplantene er det først og fremstkålvekster og beter som i liten grad har mykorrhiza. Slike vekster vil derforredusere mengden mykorrhiza i jorda og er ikke gode forkulturer for løk.Mekanisk brakklegging (svartbrakk) vil også virke negativt.

Fremmer mykorrhiza Hemmer mykorrhiza- Løkvekster, eng, korn, grønnfôr - Brakklegging- Redusert jordarbeiding - Hyppig jordbearbeiding- Lav N og P gjødsling - Kålvekster og beter

StokkløpingLøk er utsatt for å gå i stokk, det vil si at den utvikler blomsterstengelallerede første år. Stokkløping skyldes omdisponeringer av vekststoffer innei planta etter kuldeperioder om våren eller forsommeren. Lang dag fremmerstokkløping. Løken er mest følsom for påvirkning om våren, men uheldiglagring av setteløken kan også føre til stokkløping. Problemet er størst medstor setteløk.

Omfanget av stokkløping varierer mye fra år til år, og avhengig av klima.I Mjøs-området er det ikke uvanlig med 10–20 % stokkløping i vanligmatløkproduksjon. Det er store sortsforskjeller i hvor lett løken går i stokk.

En løk som har gått i stokk er uegna for lagring. Ved å plukke av stengelenpå et tidlig stadium kan løken brukes, men den er lite egna som salgsvare.

Fremmer stokkløping Hemmer stokkløping- Sydlige sorter - Varmebehandlet setteløk- Stor setteløk - Sterke sorter- Kjølig vår - Dyrking langt mot nord


Løkdanning og modningLøkdanning er plantas naturlige reaksjon på at vinteren nærmer seg, eller enrespons på ugunstige vekstforhold (tørke, næringsmangel, sterk varme).Opplagsnæring og veksthemmende stoffer transporteres fra bladene og nedi løken.

På grunn av lange sommerdager og de sortene vi bruker her i Norge, ermanglende løkdanning aldri noe problem. Tørke eller næringsmangeli vekstsesongen kan føre til alt for tidlig løkdanning og dermed reduserteavlinger. Det er derfor viktig å sikre jevn vann- og næringstilgang. Vanningkan også brukes for å kjøle ned åkeren i perioder med ekstrem varme. Einaturlig modning om høsten er styrkende for holdbarheten.

Fremmer tidlig løkdanning Hemmer løkdanning- Ekstrem varme - God tilgang på nitrogen- Tørke - Kjølevanning- Lang dag - Næringsmangel

GroingSelve løken er plantas hvilestadium. Balansen mellom vekstfremmende ogveksthemmende stoffer i selve løken kontrollerer hvilen. Veksthemmendestoffer produseres i bladene og følger med inn i løken etter hvert som denmodnes og bladene blir gule. De veksthemmende stoffene vil deretterutsettes for nedbrytning og løken blir mer utsatt for groing. Etterlagtidslagring vil dette være et av hovedproblemene. I mange land benytteskjemiske midler eller bestråling men dette er uaktuelt innen norskløkproduksjon eller andre lands økologisk produksjon.

Fremmer groing Hemmer groing- Lagertemperatur rundt 10 ° C - Kjølelager- Høy tørketemperatur - Grosterke sorter- Bladkutting i felt - Sein høsting - Avskalling

AvskallingDersom oppsvulminga skjer hurtig, og særlig dersom den fortsetter etter atdet tørre skallet er dannet, kan skallet sprekke og falle av. Høy temperatur,


lav luftfuktighet og håndtering gjennom sortering, pakking, transport ogbutikk øker avskallingen. Avskalling er i høy grad også en sortsegenskap.Nyere sorter har som regel sterkere skall enn de gamle.

Fremmer avskalling Hemmer avskalling- Høy tørketemperatur - Sterke sorter- Lav luftfuktighet - Mye håndtering av løken

5.2 SorterGul kepaløk dominerer produksjon og forbruk av løk. De typene vi dyrkeri Norge er av Rijnsburger-typen og er små og relativt runde i formen.Betegnelsen har sin opprinnelse på 50-tallet, da produksjonen ble dominertav to sorter: Rijnsburger og Stuttgarter. Rijnsburger-typer omtalesi internasjonale sammenhenger som hollandsk løk, i motsetning til spanskløk (kjempeløk, amerikansk løk) som gjerne er større og har en mildere smak.Sorter av spansk type er dårlig tilpassa nordlige breddegrader ogtørrstoffinnholdet er lavt. Derfor er produksjonen vanskelig og holdbarhetendårlig. Det er fortsatt mulig å få tak i sorten ’Stuttgarter Riesen’. Den erflatrund i form og er mer motstandsdyktig mot sjukdom ennRijnsburger-typene. Tørrstoffinnhold og holdbarhet er svært god.

Utvalget av løksorter domineres av hybridsorter (F1-hybrider). Disse erfremstilt ved å krysse to genetisk ensartete linjer. Ei slik krysning gir etavkom som viser svært liten variasjon mellom plantene. De får sammestørrelse, form, farge og smak. Som handelsvare er dette utvilsomt en fordel,men med hensyn til biologisk mangfold og selvberging er hybridsortene litepositive.

’Lafort’ og ’Laskala’ er norske sorter av kepaløk. Sorter fra foredlingsfirmai Nederland dominerer imidlertid det norske markedet, hvor ’Jumbo’ harvært hovedsorten i de siste tiårene.

Kriterier for valg av sortI første rekke er det snakk om å finne sorter som er tilpassa vår korte ogintense sommer, det vil si sorter som har god vekst uten å gå i stokk.Modningstida har ofte sammenheng med avlingsmengde. Maksimal avlingfår en når løken kan utnytte hele vekstsesongen og samtidig få en normalvekstavslutning og modning. Tidlige sorter modner raskere og oppnår ikkesamme avling som seine sorter.

Resistens mot sjukdom er en svært viktig egenskap. Særlig gjelder detteresistens mot løkbladskimmel og løkgråskimmel. Generelt er sorter med høyttørrstoffinnhold sterke mot sjukdommer, men variasjonen i de sortene somtilbys i markedet er relativt liten.


Skallkvaliteten betyr også mye, ikke bare for utseende, men også forholdbarhet. Tynn hals er normalt å foretrekke i kepaløk, da det gir en letteretørking av bladverket der. Sorter som skal lagres må være sterke mot groing.For sjalottløk finnes det flere sorter med frøformering. Disse er alle mer likekepaløk enn da tradisjonelle sortene av sjalottløk, men har fordeler medtanke på mindre virusrisiko.

Med økt fokus på lokal mat og tilhørighet, er gamle sorter og norske sorterfortsatt interessante. Disse tilfredsstiller andre krav enn de sortene som ertilpasset en industriell produksjon og varestrøm. Likevel er det lite gehør forgamle sorter i mange miljø, og de kan være vanskelig å få tak i.

Aktuelle sorter av kepaløk

• ’Jumbo’: hovedsort, rund form, relativt tynn hals, svært bra skall, godholdbarhet

• ’Laskala’: norsk sort, svært grosterk og svært god holdbarhet, bra skall,noe tykk hals

• ’Lafort’: norsk sort, relativt tidlig modning, bra skall, god holdbarhet• ’Hyfort’ F1: tidlig modning, rund form, tynn hals, bra skall, brukbar

holdbarhet• ’Jagro’ F1: tidlig modning og ganske lik ’Hyfort’• ’Summit’ F1: relativt tidlig, rund form, tynn hals, svært bra skall,

grosterk, god holdbarhet• ’Hytech’ F1: relativt tidlig, rund form, tynn hals, svært bra skall, god

holdbarhet• ’Caribo’ F1: ligner ’Jumbo’, men med tynnere hals, grosterk, svært god

holdbarhet.• ’Exhibition’: svært stor løk, mild smak, spesielt til salater, ikke til lagring• ’Red Baron’: rød løk, rund form, bra avmodning og fine farger, mild

smak, brukbar lagring• ’Southport Red Globe’: gammel sort av rød løk, fine farger, mild smak

og god lagringsevne

Aktuelle sorter av sjalottløk

• ’Ambiton’: hovedsort, relativt tidlig, rund til svakt høyrund form, sterkmot stokkløping, frøformert

• ’Bonilla’: gul, noe senere enn ’Ambiton’, rund form, sterk motstokkløping, frøformert

• ’Prisma’: rød, rund form, noe senere enn ’Ambiton’, frøformert• ’Santè’: rød, tradisjonsrik sort, god oppdeling i småløk, god holdbarhet

5.3 FormeringsmaterialeFrø kan bestilles fra godkjente frøfirma i Norge. Fra utenlandske firma er detikke lov å importere mer enn 50 små porsjonspakninger frø til eget bruk.Setteløk kan ikke kjøpes fra utlandet, siden det medfører fare for innførsel avfarlige skadegjørere.


Debioregelverket krever at økologisk frø eller setteløk blir brukt. En kan fådispensasjon fra denne regelen dersom økologisk frø og setteløk ikke er åoppdrive av egnet sort og kvalitet. Dette må i tilfelle dokumenteres.Mattilsynet har til enhver tid den mest oppdaterte oversikten over hva slagsfrø og formeringsmateriale som er tilgjengelig.

Produksjon av eget frøDet er mulig å produsere eget løkfrø. Kepaløken er toårig og kryssbestøver,det vil si at ulike planter og sorter bestøver hverandre. Hybridsorter (F1) erikke egnet til egen frøproduksjon, men andre sorter kan gi godt resultat.

Plukk ut pene, store løk fra lager og plant dem ut påfølgende vår med ca 15cm planteavstand og 35–40 cm mellom rekkene. En frøstengel på 60–90 cmskyter opp og løken blomstrer og danner frø utpå sommeren. Frøenemodner langsomt og er høsteklare når frøkapselen begynner å åpne seg.Frøkapslene kuttes av og tørkes videre inne, treskes og renses. Rensing kangjøres ved å legge frøet i vann. Da vil lett frø og bøss bli liggende oppåvannet og gode frø synker til bunns. Frøene må få ei rask opptørking etterpå.

Løkfrø og behandlingFrø av kepaløk er små og det går omlag 300 000 frø per kg. Frøene har dårligholdbarhet (ca 2 år) og lagres best mørkt, tørt og kaldt. Frøene har etforholdsvis hardt skall og kan derfor gjerne forspires. Noen sorter er å fåkjøpt som forspira frø, støpt inn i piller. Sjekk i tilfelle at pilleteringen ikkeinneholder kjemiske soppmidler.

Spiringshastighet avhenger av jordtemperaturen. Løkfrø spirer svært dårligunder 6 °C. Spiringa går raskt først ved jordtemperatur på 15 °C.

Ubeisa frø kan ofte ha med seg smitte av løkgråskimmel . Beising medbiologiske midler er foreløpig ikke i bruk til grønnsaksvekster.Varmebehandling er vanskelig, siden frøene lett tar skade ved for høyetemperaturer.

Setteløk og planteløkBruk av setteløk (stikkløk) dominerer norsk kepaløkproduksjon. Fordelenemed setteløk er raskere etablering, at løken får et forsprang på ugraset og atdyrkningsområdet utvides.

Det kan imidlertid være et problemet at sjukdommer kommer inn medsetteløken. Såløk er som regel lite aktuelt, men planteløk kan være etalternativ til setteløk. Planteløk kan redusere problemene med løkgråskimmelog er en reserveløsning om stikkløkproduksjonen slår feil eller om godstikkløk ikke er å få tak i. Gruppeplanting av løk var vanlig tidligere. Detførte til mindre problem med sjukdommer og skadedyr, men oppal og storplugg gjør produksjonen mer kostbar enn bruk av setteløk.

Oppal av planteløkSmåplanter av kepaløk kan ales opp i veksthus eller benker, 6–8 ukeri forkant av utplanting. En bør bruke pluggbrett med relativt store plugger(Vefi 64 eller tilsvarende) for å unngå vekststagnasjon. Torvblokker gjør også


god nytte. I hver plugg (torvblokk) sås mellom tre og fem frø. Det er viktigat det er like mange planter i hver plugg ved utplanting, slik at størrelsen påløken ved høsting ikke varierer for mye. Det er også viktig å unngåvekststans og sikre vann og næringstilgang helt fram til utplanting.

Oppalsjord kan blandes med utgangspunkt i naturtorv, kalk og komposterthusdyrgjødsel, eller det kan brukes et Debio-godkjent ferdigblandetvekstmedium.

Gjødslinga i oppalet bør ikke være for sterk, da dette kan gi spirehemming.Moderat gjødsla oppalsjord bør overgjødsles med gjødselvann ved hvervanning etter tredje uke av oppalet.

Småplantene bør ikke stå for varmt (optimal temperatur 15–18 °C). Særliggjelder dette mot slutten av oppalet.

KortdagsbehandlingForsøk har vist at avlinga kan reduseres til under halvparten ved seinutplanting uten kortdagsbehandling. Med oppal etter 10. mai er det derfornødvendig med kortdagsbehandling. Det gjennomføres ved å dekkeplantene med duk som ikke slipper lyset gjennom (mørk plast ellertilsvarende) slik at plantene kun har lys ca 12 timer om dagen.Uregelmessig kortdagsbehandling er bedre enn ingen kortdagsbehandling.

Løkbladene kan med fordel kuttes ned mot slutten av oppalet for å letteutplanting. De siste dagene før utplanting bør plantene herdes ved at de fårnoe lavere temperatur og lavere luftfuktighet enn i vanlig veksthus. Å dyppepluggene i gjødselvann før planting er gunstig for rotutvikling og etablering.Pluggene må plantes så dypt at de er dekka av jord.

Spesielt om sjalottløkSjalottløk som skal være neste års setteløk må velges blant virusfrie ogkraftige planter. Selv om små setteløk generelt gir færre, men størreenkeltløk, kan det straffe seg å plukke ut disse som setteløk. Det skyldes atsjansen er større for at små løk kommer fra planter som er infisert med virusog har dårlige vekstegenskaper.

Ei løsning kan være å ha et eget felt for setteløkproduksjon. Stor virusfri løkbrukes her som morløk for mange små løk, som deretter anvendes somsetteløk året etter.

En del sorter av sjalottløk formeres med frø. Da er virusproblemet på mangemåter eliminert. Disse sortene ligner på kepaløk i formen. De har indreoppsplitting, men uten at hver småløk utvikler egne tørre skjell.

5.4 Setting/planting av løkSåløk er som regel lite aktuelt, men planteløk kan være et alternativ tilsetteløk. Planteløk kan redusere problemene med løkgråskimmel og er enreserveløsning om stikkløkproduksjonen slår feil eller om god stikkløk ikke


er å få tak i. Gruppeplanting av løk var vanlig tidligere. Det førte til mindreproblem med sjukdommer og skadedyr, men oppal og stor plugg gjørproduksjonen mer kostbar enn bruk av setteløk.

Bruk av setteløk (stikkløk)Stikkløk sorteres etter størrelse som vist i tabell 10. Stor stikkløk gir raskerevekst og høyere total avling enn liten stikkløk, men faller dyrere å kjøpe inn.Derfor anbefales størrelse 3 eller 4 til vanlig lagringsløk, mens størrelse 2brukes i tidligproduksjonen eller dersom man ønsker spesiell stor løk.

Tabell 5.1 Størrelsessortering for stikkløkStørrelse Diameter i mm Antall løk per kg

2 22–26 125–1503 15–22 200–3004 10–15 500–700

Helautomatiske settemaskiner benyttes på større arealer. Ved manuell settingkan en beregne et arbeidsforbruk på omtrent 30 timer per dekar. I forkant avmanuell setting bør det kjøres opp ei grunn renne langs planterekka. En malfor planteavstand kan være til hjelp i vurdering og justering av avstandenunderveis i arbeidet. Løken skal settes så dypt at den dekkes med jord, menspissen på setteløken kan gjerne så vidt sees. Toppenden må ikke vendes nedi jorda, men løken kan godt legges på sida. Helautomatiske settemaskiner errasjonelle, men vil ofte resultere i 10–20 % lavere avling enn ved manuellsetting. Det skyldes sprang i åkeren eller dårlig sortering av setteløken.

Et opplegg med tre rader på seng og 15–20 planter per løpemeter (5–8 cmmellom hver løk) gir et forbruk på 20–30 000 løk per dekar. Dette er et greitutgangspunkt for lagringsløk, men i tidligproduksjonen kan avstandenmellom plantene økes noe. For å få høyere totalavling, men også en noemindre størrelse, kan plantemengden økes tilsvarende.

Tabell 5.2 Behov for setteløk ved ulike planteavstander og størrelser påsetteløken

Størrelse Antall løk per meter i rekka Kg setteløk per dekar2

(135 stk per kg)10 15015 22520 300

3(250 stk per kg)

10 8015 12020 160

4(550 stk per kg)

10 4015 6020 80


GruppeplantingPlanting i 3 rader på seng og ca 15 cm mellom hver gruppe, gir et behov pårundt 8 000 plugger per dekar og i overkant av 30 000 planter per dekar. Eitettere planting kan være aktuelt, men da øker plantekostnadene uten at detgir tilsvarende gevinst i økt avling. Lavt plantetall gir mer plass for hverplante og større løk, men det gir også bedre plass for ugraset.

Kostnaden til planter og planting vil falle noe dyrere (ca 30 %) enn ved brukav setteløk. Dette avhenger selvsagt av om man kan drive oppalet selv,tilgjengelig plass i veksthus og hvor rasjonelt oppalet er. Plantemaskin er åforetrekke ved utplanting på større arealer, med et arbeidsforbruk på 10–12persontimer og 2–3 maskintimer per dekar.

5.5 DykningsstedLøk trives best på solrike, luftige og varme plasser. Ei næringsrik og godtkalka morene, moldrik sandjord eller lettleire er et godt utgangspunkt. Jordamå være i god hevd, med god struktur, uten kveke eller annet rotugras. Løkkrever jevn vanntilgang, men jorda må ikke være rå eller dårlig drenert.Muligheter for vanning er en nødvendighet. Lett sandjord kan værefordelaktig i tidligproduksjon, men krever hyppigere vanning ogtilleggsgjødsling enn annen jord. Myrjord kan også gi brukbart resultat, mendenne må være godt drenert og ligge åpent til.

Ei god pløying er viktig for å redusere ugras og sjukdomssmitte. Kepaløksetter for øvrig ingen spesielle krav i forhold til jordarbeiding. Avlingsøkningpå 15 % er funnet i forsøk med bruk av faste kjørespor i løkdyrkinga. Fastekjørespor krever god planlegging i forhold til traktor og redskap.Kjøresporene settes allerede etter pløying. Redskapen som brukes må derforpasse med hjulavstanden og bredden av senga, enten ved at bredden dekkerei seng om gangen, eller ei seng (eventuelt ei halv) på hver side. Underharving eller bearbeiding som fjerner sporene, kan markører legges ut. Enkan også ta av ei harvetind bak hvert traktorhjul slik at sporene fortsattsynes. Faste kjørespor muliggjør presisjonsharving og man vet eksakt hvorplanteradene kommer senere. Sporene kan ligge fra en sesong til neste.

5.6 VekstskifteVekstskifte bør legges opp fleksibelt og justeres etter ugras- ognæringssituasjonen. Mange vekster er gode forgrøder for kepaløk. Blantannet korn, grønnfôr, eng, potet og flere typer grønnsaker.

Kepaløk er svak i konkurranse med ugras. Rotugras bør derfor i størst muliggrad tas årene før løk. Potet med hypping og radrensing eller grønnfôr medraigras, som slås flere ganger, er gunstige forkulturer.

Ettervirkning av plantenæringsstoff kan også være styrende for valg avforgrøde. Kortvarig eng eller grønngjødsel kan være gode forgrøder medtanke på ettervirkning av nitrogen, fosfor og andre plantenæringsstoffbundet opp i det organiske materiale. Korn er også en god forkultur, menkrever tilførsel av ekstra gjødsel.


Kålvekster og rødbeter er dårlige kulturer før løk. De danner i liten gradmykorrhiza og reduserer derfor mengden av slike sopper i jorda. Gulrot,selleri og arter i skjermplantefamilien er bedre forkulturer.

Tabell 5.3 Gode (++), middels gode (+/-) og dårlige (--) forkulturer tilløkveksterForkultur Egnethet KommentarGrønnfôr ++ Flere gangers slått tyner ugraset. Positiv N-effektPotet ++ Hyppig radrensing reduserer rotugrasKløvereng ++ Positiv N-effekt. God jordstrukturGrønngjødsel ++ Positiv N-effekt og for P og andre mineralerKornarter + Få felles sjukdommerGulrot, selleri +/- Få felles sjukdommerKål, beter - Lite mykorrhizaLøk og purre -- Mange felles sjukdommer og skadedyr

Kepaløk og sjalottløk er trenger mye fosfor. Husdyrgjødsel inneholderrelativt mye av dette næringsstoffet og jorda på husdyrgarder er ofte rik på P.På en allsidig gard kan første år etter ompløyd eng forbeholdesnitrogenelskende vekster, slik som kålvekster og mathvete. Løk plasseresetter vekster som potet, korn og grønnfôr og får næringsbehovet dektgjennom husdyrgjødsel.

På husdyrløse garder kan grønngjødsel i forkant av kepaløk fungere bra. Foreksempel rødkløver eller hvitkløver som underkultur i korn. En annenmulighet er å så lodnevikke på ettersommeren og la den overvintre. Dette erbare aktuelt der vinterklima tillater det, det vil si kyststrøkene i Sør-Norge.Gjenveksten neste vår kan være betydelig, og det gir en næringsrikplantemasse som moldes ned før setting av løken. Dette fører til en noeforsinket setting, men avlingen kan likevel bli god.

Det bør gå minst 4 år mellom gang en dyrker løk på et skifte. Løkfluer harevnen til å overleve 1–3 år som innkapslet puppe i jorda. Algesopper,fusarium og løkbladskimmel kan også overleve flere år i jord. Effekt avvekstskifte blir dårlig dersom smitte kommer inn via lufta eller smittergjennom infisert formeringsmateriale. Løkfluer kan fly noen hundre meter,løkgråskimmel og løkbladskimmel kan bevege seg over kilometer.Smittepresset er lavest dersom løkfeltet flyttes lengst mulig unna fjorårets feltog lengst mulig unna naboens felt. Å kun flytte feltet noen meter i den eneeller andre retning har begrenset effekt mot skadegjørere. Nærliggendesmåhager med løkvekster kan også spre smitte. I tabell 4 ser du hvor lengenoen viktige sjukdommer overlever i jord, og hvilke andre smitteveier de har.

Løkhvitråte har svært lang overlevelse i jord (minst 15 år) og vekstskifte ersom regel ikke tilstrekkelig. Andre tiltak må også settes inn for å hindreoppformering og spredning. Stengelnematoder kan også gjøre stor skadei kepaløk, men forekomsten er begrenset. Organismen er knyttet til veksteri liljefamilien og vekstskifte med andre kulturer er derfor effektivt mot dennetypen nematoder. Organismen kan også komme inn med importert setteløkeller planteprodukter som ikke er sertifisert. Funn av stengelnematode skalmeldes til Mattilsynet.


Tabell 5.4 Ulike smitteveier for sjukdom og skadedyr og hvordan deoverlever på planter, i jord og på planteresterSjukdom/skadedyr

Vertsplanter Overlevelsei jord og

planterester

Andre smitteveier

Løkhvitråte Løk og purre minst 15 år Jord, redskap, planterester,usertifisertformeringsmateriale

Fusarium Løk, purre ogmange andre

2–3 år Jordsmitte vanligst, menogså via frø, setteløk ogplanterester

Løkgråskimmel Løk 2–3 år Lufttransporterte sporer,formeringsmateriale,planterester

Løkbladskimmel Løk 1–2 år Langtransport av sporeri luft, smitte via frø, setteløkog planterester

Purpurflekk Løk og purre 1 år Frø og setteløkPapirflekk Løk og purre 1–2 år Jordsmitte og jordsprut,

mest i fuktig varme sesongerLøkflue Løk (og purre) 1–3 år Innflyving fra nabofelt

5.7 Gjødsel og næringstilgangLøk trenger relativt mye fosfor, svovel og kalium. Fosfor er godt forrotutvikling, vekst og modning, mens svovel inngår i de typiske løkstoffenesom setter smak og virker beskyttende mot sjukdom og skadedyr. Kalium erogså gunstig for den generelle veksten og for modningen. Både fosfor,kalium og svovel finnes i organisk gjødsel og frigjøres under nedbrytningen.Ei varm jord med god struktur og rikelig organisk materiale egner seg derforgodt til løk.

Effekten av forgrøde og grønngjødsel varierer mye. Ut over dette er dettilgangen på gjødsel som begrenser avlingsnivået ved økologiskløkproduksjon. Avlingsnivået er i stor grad avhengig av gjødselinnsats og deter fullt mulig å oppnå samme nivå som ved konvensjonell dyrking dersomgjødsla prioriteres til løken. Dette kan nødvendigvis gå på bekostning avandre kulturer som dermed må gjødsles svakere. I tillegg til gardens egengjødselproduksjon kan det kjøpes inn husdyrgjødsel til garden tilsvarende 8kg total-N per dekar og år, forutsatt at den samlede gjødselmengden ikkeoverstiger den øvre gjennomsnittlige gjødselgrensen på 14kg total-N perdekar og år. Reglene kan du laste ned fra Debios hjemmeside, her.

Fastgjødsel og kompost har en gunstig sammensetning av mineraler i forholdtil løkplantas behov. Kompost har som regel omtrent samme totale innholdav nitrogen fast gjødsel, mens innholdet av fosfor, kalium og andre mineralernormalt er det dobbelte. Bruk av kompost har noen fordeler framforukompostert gjødsel. Spredning av ugrasfrø og eventuelle smittestoff erbegrenset i og med at disse ødelegges under komposteringa.


For å frigjøre næring fra organiske gjødselslag, må stoffene inn i enmikrobiell nedbrytningsprosess. Gjødseleffekt er således avhengig av fysiskeforhold i jorda som luft, varme og vann.

Tabell 5.5 Normbehov for viktige næringsstoff hos kepa- og sjalottløk,og innhold av disse i ulike typer husdyrgjødsel (kg per tonn) Total-N Total-P Total-K Mengde gjødsel

tilført ved 8 kgtotal-N per dekar

Normbehov 12 4 14 Innhold Storfe blautgjødsel (7 %TS)

3,4 0,6 3,4 2,4 tonn perdekar

Storfe fastgjødsel(15–20 % TS)


Storfe kompost (25–35 %TS)


Sauegjødsel fra spaltegulv 8,0 1,8 7,0 1,0 tonn perdekar

Fjørfe Vadheim (89 % TS) 72,0 20,0 50,0 110 kg per dekarFjørfe Marihøne (88 % TS) 45,0 12,0 24,0 175 kg per dekar

Om lag 3–4 tonn fastgjødsel eller kompost per dekar anbefales undernormalt gode forhold for løkdyrking. Gjødsla må spres jevnt og moldes godtinn i jorda.

Mangel på næringsstoffDet er ofte vanskelig å skille mellom ulike mangelsymptomer. Sammesymptom kan ha flere årsaker, for eksempel kan gulning av blad skyldesnitrogenmangel, men også mangel på svovel og jern, drukning eller tørke.Inntørka bladspisser kan skyldes mangel på viktige mineral, men kan også hamange andre årsaker.

Bladanalyser kan avsløre eventuell mangel på viktige næringsstoffer.Analysene er lite brukt Norge og har liten praktisk nytte om de ikke foretasav et laboratorium som kan gi svar med det samme.

Innhold av næringsstoff løkblad i veksttida

Makronæringsstoff

• N: 2,0–3,0 g per 100 g tørrstoff• P: 0,25–0,40 g per 100 g tørrstoff• K: 2,5–3,0 g per 100 g tørrstoff• Ca: 0,6–1,5 g per 100 g tørrstoff• Mg: 0,25–0,50 g per 100 g tørrstoff

Mikronæringsstoff

• B: 30–50 mg per kg tørrstoff


• Mo: 0,15–0,30 mg per kg tørrstoff• Cu: 7–15 mg per kg tørrstoff• Mn: 40–100 mg per kg tørrstoff• Zn: 20–70 mg per kg tørrstoff

Ved bruk av organisk gjødsel i tilstrekkelig mengde er mangel påmikronæringsstoff sjelden et problem. Mangel vil først og fremst kunneknyttes til N, P, K eller S.

Overgjødsling med for eksempel pelletert hønegjødsel kan raskt rette oppmangel på nitrogen og andre makronæringsstoff. Algeekstrakt er kostbart,men inneholder en viss mengde mikronæringsstoff som kan væreinteressante. Tang og tare er også rikt på en rekke mineraler.

Tilskuddsgjødsel med syntetisk gjødsel kan være aktuelt ved akutt mangel.Slik gjødsling må avklares med HYPERLINK "http://www.debio.no" .

Aktuelle syntetiske gjødselslag

• Kalimagnesia: kalium (K) og magnesium (Mg)• Magnesiumsulfat: magnesium (Mg og svovel (S)• Boraks: bor (B) og natrium (Na)• Solubor: bor (B) og natrium (Na)• Kobbersulfat: kobber (Cu) og svovel (S)• Jernsulfat: jern (Fe) og svovel (S)• Jern-chelat: organisk jern (Fe)• Mangansulfat: mangan (Mn) og svovel (S)• Natriummolybdat: natrium(Na) og molybden (Mo)• Sinksulfat: sink (Zn) og svovel (S)

Disse stoffene tilføres jorda, eller som bladgjødsel uten bruk av klebemiddel.Ved akutt jernmangel anbefales chelatgjødsel fremfor jernsulfat.

KalkingOptimal pH for økologisk løkdyrking er 6,5–7,0. Da er den biologiskeaktiviteten høy og næringsstoffene lettest tilgjengelig for plantene. Løk ersterkt utsatt for aluminiums-forgiftning, noe som kan forekomme i sur jord.

Mineraler som blir vanskeligere tilgjengelig ved:

• høy pH (over 7): P, Zn, Mn, B, Cu, Fe• ved lav pH (under 5): P, B, Cu, Mg, Ca, S, K

Debioreglene legger visse restriksjoner i bruken av kalkmidler. Brent kalk oghydratkalk er svært konsentrerte (95–97 % CaO), mens Odda-kalk kaninneholde tungmetall og av den grunn ikke er godkjent.


Av flere grunner er det en fordel å ha stabil pH i jorda, ikke minst for atorganismene skal få stabile forhold. Store mengder kalk med rask virkningkan derfor være uheldig. Kalkslag som inneholder magnesium (typeDolomitt) kan med fordel velges. Skjellsand er også gunstig

5.8 VanningÅ dyrke løk uten vanningsmuligheter anbefales ikke. Tørkeperioder og sterkvarme kan føre til vekststans og for tidlig løkdanning. Avlingen kan blidramatisk redusert.

Løkrøttene går ikke særlig dypere enn matjordlaget. Tilgangen på vann børderfor være god og jevn gjennom hele sesongen, bortsett fra de siste ukenefør høsting.

Vannmengder tilsvarende 15–30 mm nedbør (15–30 000 liter per dekar)brukes ved hver vanning, avhengig av jordfuktighet og jordtype. Hvishensikten med vanningen kun er å kjøle ned løken på varme sommerdager,rekker det å bruke mindre vannmengder (2–5 mm).

Sprinkelvanning (rør eller vanningsvogn) brukes mest i Norge. Erfaringer framange land viser at dryppvanning eller systemer for undervanning gir en merholdbar løk. Slike systemer er spesielt interessante for tørre områder, og giren langt bedre utnyttelse av vannet.

5.9 UgrasreguleringUgraset er ei hovedutfordring i økologisk løkproduksjon. Det er ugrasi løkens unge stadium som gir størst konkurranse. Om ikke ugraset tas pådette stadiet vil det lett ta overhånd ettersom løkåkeren er åpen og sårbar forkonkurranse fra ugras.

Det er vanskeligst å ta ugraset som kommer i selve planterekka. Ugrasetmellom planterekkene er enklere å ta med radrensing. Kombinasjoner avulike tiltak er nødvendig, og tiltak må rettes inn mens ugraset enda er smått.Følgende tiltak kan benyttes:

• Bekjempelse av rotugras i årene før løk.• Falskt såbed som avsluttes med en grunn harving rett før planting/såing• Flateflamming når løken har et ca 5 cm høyt blad (fra setteløk)• Flateflamming når løkspira er på flaggstadiet (fra frø)• Radrensing hver uke med egnet utstyr + skrapepinne• Ugrasharving eller selektiv flamming inn i planterekkene• Manuell luking etter behov

Dyrking fra setteløk eller fra planteløk krever noe forskjellig strategi. Vedbruk av planteløk er det spesielt viktig å komme tidlig inn med ugrasharvingeller bruk av skrapepinner i forbindelse med radrensingen. Dette fordi denførste flateflamminga ikke er aktuell (planteløken tåler det ikke), og fordi detvil bli et veldig stor behov for luking dersom ugraset i planterekkene fåretablere seg.


Rotugras – årene i forkantRotugras må tas årene før det dyrkes løk, enten ved hypping/radrensing(potet), gjentatte slåtter (eng, grønnfôr, grønngjødsel) eller kortvarigmekanisk brakking (korn, diverse vekster). Kveke tynes best ved bekjempelsenår den har 3–4 blad, mens tistel tynes best ved å ta den når planta har 6–8blad og før blomsterknoppene er utviklet.

Flateflamming eller falskt såbedFlamming av hele arealet (eller eventuelt bare over planterekkene) kangjennomføres ca ei uke etter setting. Løken bør ha kommet opp ca 5 cm,men bladene må ikke være åpnet opp. Det finnes normalt et stort antall ugrassom har spirt eller er i ferd med å spire på dette stadiet. Løken tåler denneførste behandlingen bedre enn de små ugrasspirene. De første løkbladenesettes noe tilbake, men løken kommer raskt igjen med nye blad fravekstpunktet under bakken.

Ved bruk av planteløk kan det legges opp til falskt såbed. Arealet gjøres daklar 1–2 uker før utplanting med en grunn harving eller flamming retti forkant av utplantinga.

Sådd løk kan flammes rett i forkant av spiringen ( som gulrot), eventuelt etterat løkspirene har kommet opp og er på flaggstadiet, det vil si når frøbladetstår med en knekk rett ut. Løkspirene svis også ned, men kommer opp igjenfra vekstpunktet nedi bakken få dager etterpå.

Med brukbart utstyr må en til flateflamming regne med et forbruk på ca 7 kgpropan per dekar. Med en kostnad på kr 15 per kg gir det en gasskostnad påom lag kr 100 per dekar. Ved å konsentrere flamminga til kun i rekkene, detvil si tre bånd av 25 cm på hver seng, vil forbruket gå ned til 3–4 kg propanper dekar.

Selektiv flammingVed selektiv flamming i vekstsesongen stilles brenneren skrått inni planterekka. På den måten kan en fjerne nyspirt ugras inn i selve rekka.Bladslirer og løk tåler forholdsvis mye varme, mens de fleste spirene avfrøugras dør ved en slik behandling. Teknikk og innstillinger er avgjørendefor metoden. Intensiteten må fintilpasses hva løken tåler og feil her kan gjørestor skade. Noe skade vil det alltid bli, og ulike undersøkelser viser 10–15 %avlingsnedgang ved kombinasjoner av flateflamming og selektiv flammingi kepaløk. Siden alternativene er så kostbare, kan en i noen tilfeller likevelakseptere denne reduksjonen i avling.

UgrasharvEt reelt alternativ til selektiv flamming er langfingerharving i etablert løkåker.Slike harver kan ta ugras på frøbladstadiet og ugras under spiring, delvis vedat harva river det opp, men minst like viktig ved at jord dekker ugraset.

Kjørehastighet og harvedybde må tilpasses jord, vekststadium og det aktuelleutstyret. Generelt anbefales det å harve grunt, med flere harvinger. Løken ersvært sårbar for å bli revet opp, så harvetindene må ikke stilles for bratt ogkjørehastigheten må ikke være for stor.


SkrapepinnerI følge svenske undersøkelser (Ascard og Fogelberg, SLU-Alnarp) harskrapepinner i planteløk redusert forekomsten av frøugras i rekkene medhele 90 %. Skrapepinnene stilles helt sammen for å få god effekt. Planteløker stort sett robust nok til å tåle denne behandlinga.

Skrapepinner er også aktuelt å bruke i løk dyrket fra setteløk

Første til andre uke etter utplanting må løken få rote seg uten å bli forstyrra.Samtidig er det viktig å sette i gang behandling før ugraset har utvikla varigeblad. Dersom en må kjøre for tidlig kan en heller kompensere dette med åsette igjen noen cm på hver side av planterekka.

RadrensingBåde børster, gåsefotskjær og seksjonsfres kan brukes til å ta ugraset mellomplanterekkene. Børster kan kjøres tettest inn mot plantene, men må kjøresmens ugraset ennå er smått. Som utgangspunkt kan man regne med ukentligkjøring den første tida. Seksjonsfres eller gåsefotskjær gir mer spilleromi forhold til tidspunkt for kjøring. Disse arbeider dypere og hardere, men kannormalt ikke stilles så tett inn mot løkrekkene.

Et opplegg som kombinerer ulikt utstyr i en og samme kjøring er utvikletpå Finstad Gard (Sande i Vestfold). Her er børster og skjær kombinert påen midtmontert ramme under traktoren. Innerst mot planterekken gårbørstene og i tillegg skrapes jord inn med påmonterte skrapepinner.

Manuell lukingDette arbeidet er ofte nødvendig, men forhåpentligvis i et begrenset omfang.Gode pendelhakker kan gjøre arbeidet effektivt og bedre.

5.10 Sjukdom og skadeSjukdom og skade skyldes som regel problemer eller feilprioriteringeri produksjon og varebehandling. Forebyggende tiltak er viktig for å få sunneog friske løkplanter. Med dette menes dyrkingspraksis som gir god vekst,balansert gjødsling, god jordstruktur, valg av en god sort og aktive tiltak for åbedre nytteflora og -fauna.

Løk er i utgangspunktet ei robust plante. De største utfordringer erløkgråskimmel og groing. I tillegg kan en fra år til annet ha problemer medbakterier, læraktige skjell, indre glassaktig skjell, gnag av løkfluer, trips ogandre. Løkbladskimmel gjør stor skade om den først kommer, men erheldigvis sjelden.

Virus er et hovedproblem i produksjonen av sjalottløk. I og med at sjalottløkofte formeres vegetativt, kan virus spres og holdes ved like.


Noen av sjukdommene og skadene nedenfor er mest vanlig i purre. Alt erimidlertid lista opp her og så henvises det fra purrekapittelet.

LøkgråskimmelSkaden skyldes soppen Botrytis allii. Den smitter i vekstsesongen eller underhøsting, men utvikler seg etter ei tid på lager. Sjukdommen angriper først ogfremst kepaløk og sjalottløk, men smitten kan opprettholdes på andrevekster i løkslekta.

I åkeren er symptomene vanskelig å se. På lager utvikles et grått belegg avsopp med mørke hvilesporer, 1–3 mm i diameter. Løkvevet rundt tørker noeinn og viser råte innover fra halsen i flere av de kjøttfulle skjellene.

Soppen kan overleve på frø, i setteløk, på planterester og i overvintrende løk.Den kan overleve to år i jorda. Sporer spres med vinden i åkeren og mellomåkrer, særlig når det er fuktig og temperaturen er rundt 15–20 °C.Symptomene blir først synlige under avmodning. Med langsom nedtørkingog dårlig vær om høsten, kan sjukdommen vokse ned i selve løken, enten fraallerede latent smitte i bladverket eller fra sporer som spres under høstingen.Tilsvarende smitting kan forekomme i setteløk.

En bør unngå sein høsting og sørge for rask og god opptørking av løkhalsen.God modning sikres gjennom moderat nitrogentilgang og sorter som ertilpassa vekstsesongen. Tykkhalsa løk har større risiko for løkgråskimmel.

Høy tørketemperatur gir rask opptørking av løkhalsen, men har lite å sidersom soppen allerede har vokst ned i løken. Ved mistanke om smitte børløken omsettes så fort som mulig og langtidslagring er uaktuelt. Lagring ved0 °C og lav luftfuktighet utsetter sjukdomsutviklinga. Vekstskifte og godhåndtering av løkavfallet kan redusere omfanget av smitte.

LøkbladskimmelSkaden skyldes soppen Perenospora destructor som kan være svært aggressivi ulike løkvekster, særlig rødløk og annen kepaløk. Soppen er relativt sjeldeni Norge, men kan slå ut i fuktig sommervær.

Symptom på sjukdommen er tidlig gulning i flekker eller kanter av åkeren.Åkeren får også et grålig eller lillaaktig skjær. Ved nærmere ettersyn vil en semengder av mørke sporer. Veksten i løken stopper opp, men selve løkenangripes ikke.

Sjukdommen kan starte fra smittet frø og setteløk på egen gard eller den kankomme med vinden fra løkarealer eller hager i området. Fra frø og setteløkvokser soppen opp i planta. Denne blir liten og gulfarga. Sporene spresvidere med vinden til omkringliggende områder. Sporene kan spres overstore avstander. For å smitte nye planter krever soppen duggfall ellerfuktighet på bladene i 2–4 timer eller en relativ luftfuktighet på 95 %.Sporespredningen stopper opp ved luftfuktighet under 80 % og vedtemperaturer over 25 °C eller under 7 °C.


Vekstskifte på 3–4 år og god hygiene rundt planteavfall, frø og setteløk vilredusere risiko for skade. To døgn i varmluft ved 40 °C eller 1 time i 40 °Cvann tar mye av smitten i setteløk. Planter i åkeren som ser små og gule utbør lukes ut på et tidlig stadium. Både setteløkåkeren og annen løkåker børsjekkes. Et åpent plantebestand og moderate nitrogenmengder redusererproblemet, men hvis angrepet først tar av, er det lite en kan gjøre.

LøkbladgråskimmelFor å gjøre navneforvirringen komplett, finnes også denne sjukdommen.Den har sin årsak i soppen Botrytis squamosa. I fuktig vær kan den gjøre noeskade i kepaløk og sjalottløk, men problemet er ganske sjeldent hos oss.

Bladene får små hvite flekker med noe vattaktig soppvekst. Dette skjergjerne mot slutten av sesongen, uten at sjukdommen utvikles videre.

Soppen spres med sporer gjennom lufta over store avstander. Infeksjon skjerdersom det er mer enn 6 timer med stående fuktighet på blad ogtemperaturen er over 12–24 °C. Soppen kan overleve med hvilesporer på frøog planterester i jorda. Vekstskifte og god håndtering av løkavfall reduserersmittepresset.

PapirflekkDette er en slektning av tørråtesoppen, med navn Phytophthora porri. Denangriper løk og purre. Sjukdommen er forholdsvis vanlig og viser seg somhvitaktige flekker på bladene. Flekkene utvikler seg til nedsenka hvite partiersom ligner papir. Bladene kan delvis gulne og visne ned og soppen kan ogsåangripe i løkhalsen.

Sjukdommen kan overleve i jorda noen år. Smitte spres til bladverket medjordsprut. Maskiner og redskaper kan spre soppen med jord som henger segpå. Vekstskifte kombinert med godt renhold vil holde soppen nede.

AlgesoppUlike sopparter innen slektene Phytophthora og Phytium blomstrer gjerne oppunder fuktige jordforhold og kan gjøre skade på løk som blir stressa avmangel på luft. Dette kan føre til rotbrann på små planter. Større planter fåren vasstrukken råte på røtter og løkskjell med inngang nedenfra, gjernegråhvit i fargen og med en sur lukt. Skaden opptrer mest i søkk i åkeren ellerpå tung, pakket jord etter lange nedbørsperioder. Som regel finnes smittenaturlig, men blir et problem under ugunstige forhold. God drenering og godjordstruktur forebygger problemet. Vekstskifte har også en effekt, men dahelst med korn og gras i omløpet og ikke bare en veksling mellom ulikegrønnsakslag.

PurpurflekkDette er en bladflekksjukdom, forårsaket av Alternaria porri, som går på purreog ulike løkvekster. Symptomene er lyse langstrakte flekker som etter hvertblir rødlige inni, senere brunlige eller svarte. Soppen overlever ikke i jordalengre enn det er planterester av løk og purre der. Soppen kan følge frø ogsetteløk og spre seg med vind over på nye planter i fuktig vær om sommeren.


Bruk av rent frø og setteløk er de viktigste tiltak mot sjukdommen.Vekstskifte reduserer også risiko for smitte.

FusariumArter innen soppslekten Fusarium kan gjøre skade både på småplanter og mermoden løk. Fusarium finnes også på andre vekster, for eksempel korn, mendet er en egen variant som går på løk. Problemet er sjeldent stort i løk, mennoe skade kan forekomme.

Små planter får symptomer på rotbrann. I større planter angripes rotkaka ogdenne får rosaaktig soppvekst. Råten spres innover i løken fra løkkaka ellerskader. Råten i løken er grålig og halvtørr. Bakterier eller andre parasitter kanfølge med og komplisere symptombildet.

Frø og setteløk er viktige smittespredere for soppen, som også kan overlevei jorda i minst 2–3 år. Vekstskifte kombinert med sjukdomsfritt frø ogsetteløk vil redusere smittepresset.

LøkhvitråteSclerotium cepivorum er navnet på denne soppen. Den regnes som en farligskadegjører, og må omfattes av strenge reguleringstiltak dersom smitteoppdages. Det er meldeplikt til landbruksmyndighetene. Ved smittefunn erdet utarbeidet offentlige retningslinjer for tiltak. Setteløkproduksjon er ikkeaktuell og det må vises strenge hygienekrav med tanke på maskinsamarbeidog lignende. Løk som ar angrepet brennes. Løk kan fortsatt dyrkes påeiendommen, men det må legges inn et romslig vekstskifte som hindreroppformering av problemet.

Løk med angrep viser gulning og dårlig vekst. Løkene kan lett dras opp, ogrøttene er råtne. Røtter og nedre del av løken får et hvitt bomullsaktigbelegg, etterhvert med små mørke hvilesporer. Soppen kan på lager minneom løkgråskimmel, men ned inngang nedenfra. Hvilesporer kan overlevemer enn 15 år i jorda og spres med redskap og maskiner. Dyrking avløkvekster og purre får soppen til å starte vekst. Soppen kan også spres medfrø og setteløk.

SvartmuggSjukdommen skyldes soppen Aspergillus niger og fremmes av høy varme (over30°C) og høy fuktighet. Slike forhold oppstår lett på en varmluftstørke utenmye luftveksling. Symptomer på soppen sees i halsregionen mellom de tørreskjellene. Svarte flekker med sporer dukker opp. Soppen er svært vanligi naturen og angriper blant annet svekket og skadet løkvev.

Det viktigste tiltaket er å sikre rask tørking av løken etter den tas inn.Tørketemperatur på rundt 30°C bør ikke vare lenger enn en uke, og ikkekombineres med høy luftfuktighet.

BakterieråteFlere bakterier kan gjøre skade i løkvekstene. Vanligst er arter av Pseudomonas,som angriper ytre skjell og gjør disse grøtete med en sur lukt. Indre skjelleller hele løkens indre kan også angripes og har av løkdyrkere fått


betegnelsen ”sprutflasker”. Når man går i åkeren og kommer til å tråkke påen slik løk kommer hele innholdet ut i en illeluktende og blaut form.

Bakterieproblemer i løk kan dukke opp fra år til annet, gjerne etter varme ogfuktige perioder. I enkelte tilfeller kan skadene være betydelige. Bakterienekommer inn i svekket vev eller vann som kommer ned i løken. Bladkuttingi felt gir større problemer. Det samme gjør sen høsting og bruk av høytørketemperatur.

LøkflueSkader av løkflua skyldes larver som gnager i løk og stengler. Svake angreptrenger ikke gi symptomer i felt, mens sterke angrep kan føre til nedvisningog total råte. En larve kan gå fra plante til plante på et tidlig stadium. Dettekan blant anne forekomme i vårløkfelt. Angrep etter at løken er blitt storholder larvene inne i hver enkelt plante, og det kan være mange larver i en løk

Løkflua er en 5–6 mm lang, grå flue med sorte ben. Den legger hvite ovaleegg i/ved løkplantene etter sverming. Larva er 8 mm, gulhvit og uten ben ogtydelig hode. De gnager en tre ukers periode før de pupper seg i jorda.Løkflua har normalt 2 generasjoner i året hos oss. Mesteparten av 2.generasjon forblir i jorda og overvintrer som puppe. Disse klekker i mai/juniog er klar for nye runder med egglegging, larver og skade. Løkflue angriperløkvekster av ulike slag, og kan også gå på purre.

Tiltak som vekstskifte med minst to år mellom hver gang løk dyrkes på feltetvil redusere risiko, særlig dersom avstand til naboåker er lang. Fluenetiltrekkes av løklukt. Derfor vil mye kjøring og arbeid i åkeren tiltrekkefluene. Sortsforskjeller er beskrevet og samplanting kan ha effekt. Hvis enførst har fått inn fluene vil destruksjon av planteavfall være nødvendig.I Nederland settes det ut årlig store mengder sterile hanner som stopperformeringen og fører til at løkflua ikke får avkom.

Bønneflue kan også angripe løk, særlig etter anne skade og tidlig i sesongen.

LøktripsLøktrips kan forårsake sugeskade som vises som små grå prikker på bladene.Ved sterke angrep kan hele åkeren få en grålig farge.. Det er vanskelig å setripsen, fordi den gjemmer seg mellom og innmed løkbladene. Den skiller utsvarte ekskrementer.

Det vi kaller løktrips er en gulbrun liten art med navn nelliktrips. Det finnesogså andre arter av trips (bl.a. korntrips) som kan gjøre noe skade i løk, mensjelden i særlig omfang. Trips svermer i varme og tørre perioder og gjør kunskade i spesielle år.

Nelliktrips er 1–10.3 mm lang, lys til mørke brun, og har frynser av håri kanten av vingene. De overvintrer som puppe eller voksen i jorda ellerløkavfall. Larvene gjør ikke skade, men holder seg i jorda. Voksne trips flyropp på bladene og suger på den og legger egg. En syklus går fort ved høyvarme, ved 30°C tar det 11 dager. De voksne spres lett med vinden til nyeåkre. Polyfag, går blant annet også på purre, frukttrær, og veksthusplanter.Tiltak kan være å pløye ned plantemateriale og vanne i varme og tørre perioder


VirusLøkgulmosaikk-virus er den vanligste varianten som gjør skade i løk, og kanangripe både kepaløk, sjalottløk og hvitløk. Symptomene viser seg på ulikmåte. Mest tydelig er ruglete og vridde blad kombinert med gulgrønnestriper. Løkveksten blir dårlig og holdbarheten redusert. Smitte kan kommeinn fra omkringliggende løkåkre eller hager. Bladlus fungerer som bærer avvirussmitte. Smitten overlever bare kort tid i bladlusa og kan derfor ikkesmitte over lange avstander. Viktige tiltak for å unngå eller begrensevirusproblemer i løk vil være å bruke frøformert materiale der det er mulig.Setteløkproduksjonen bør foretas i avstand til annen løkdyrking. Tiltak sombegrenser mengden bladlus, som det å stimulere nyttedyr og ta vare pårandsoner og biotoper, kan også ha effekt.

Læraktige og glassaktige skjellDette er skader som skyldes uheldige forhold inne i løkvevet, gjerne som enfølge av dårlig luftveksling.

Læraktige skjell kan sees som tykke, mørke ytre skjell. De kommer ofte somresultat av en fuktig og varm periode like før høsting. Rask og effektivtørking reduserer problemet. Sen høsting og langvarig bakketørk er uheldig.

Glassaktige skjell sees som indre vasstrukne, men likevel faste, skjell.Problemet oppdages gjerne først på lager. Skaden følger skjellene, ett ellerflere, og er vanligst i ytre deler av løken. Glassaktige skjell er primært ikkeforårsaket av en sjukdomsorganisme, men råte og slimete hals vil redusereluftvekslinga mellom løken og luften utenfor. Sen høsting, langvarig høytørketemperatur og mye håndtering av løken øker problemene medglassaktige skjell.

GammelmannsykeGammelmannsyke er en form for aldringsproblem i langtidslagret løk.Symptomene arter seg som flere små nedsenkninger i de kjøttfulle skjellene,uten noen form for råte eller væskeutskillelse. Symptomene kan sees på flereskjell innover i løken. Høy tørketemperatur kan øke omfanget av skadenuten at symptomer kan sees før etter flere måneder på lager.

FrostskadeLøk som har fryst må ikke røres, og må tines langsomt opp. Løk tåler noenkuldegrader uten å ta skade under slike betingelser. Frostskader sees somvasstrukne og blaute skjell, gjerne det ytterste eller de ytterste skjellene. Tilforskjell fra glassaktig skjell, vil skjellene etter frostskade være blaute og ikkefaste etter opptining.

5.11 HøstingTotrinnshøsting med 10–14 dagers bakketørk anbefales for økologiskproduksjon. Første trinn (rykkingen) foregår manuelt eller ved hjelp avplanteløfter og strenglegger. Andre høstetrinn (oppsamlingen oginnkjøringen) gjøres manuelt eller ved hjelp av høstemaskin.


Direkte høsting og mekanisk bladkutting gir større risiko for smitte avgråskimmel og bakterier som går ned i løken i forbindelse medbladkuttingen. Bladene beskytter løken, og inneholder forbindelser somtransporteres ned i løken og hemmer groing og øker holdbarheten.Overdreven og uforsiktig håndtering øker problemet med lagersjukdommerog gir dårligere holdbarhet.

Høstetid – modningstegnKepaløk viser klare modningstegn. Røttene løsner og bladene legger segover. Optimalt høstetidspunkt er når 50 % av bladene har lagt seg over ogrøttene sitter løst i jorda. Hvis man venter med å høste, vil røttene feste segigjen og veksten fortsette.

Utsatt høstetid gir avlingsgevinst, men dårligere holdbarhet. Som enhovedregel bør lagringsløk ikke rykkes senere enn slutten av august og værei hus første halvdel av september. Noen fristes av å få med seg en ekstratilvekst i september og gjennom det høyere avling. Å kjøre inn våt løk betyrstørre risiko for sjukdomsutvikling, mer blaute skjell og større tørkekostnader.

5.12 TørkingLøkproduksjon stiller store krav til innendørs tørkekapasitet, det vil si stornok plass, viftekapasitet og oppvarming. Det finnes ulike måter å bygge ogbruke ei tørke på. Både lagring i kasser og løs vekt (binge) fungerer bra.Poenget er å sikre god luftgjennomstrømming og mulighet for oppvarming.

Luftgjennomgangen skal være mest mulig lik i hele partiet og det må ikkevære områder som ikke har luftsirkulasjon. I tilfelle vil løken lett råtne eller fådårlig kvalitet.

Ved kasselagring kan bruk av plastgardin foran hver kasse og et stort hulli denne midt inn mot neste kasse, sikre at luften går inn i kassene, og ikkemellom dem. Det legges plast over og rundt partiet og luft suges såledesgjennom partiet ved hjelp av en vifte.

Bingelagring krever en tørkekanal som videre leder lufta ut i sidekanalerunder løken. Det er viktig at dette er dimensjonert etter de løkmengder somskal inn på lager (150–250 kubikkmeter luft per tonn og time) og at deler avbingen som ikke har løk kan stenges av. Løken må legges jevn utover, hvisikke vil lufta blåse ut der det er lite eller ingen løk.

Den første tida etter at løken er tatt inn, må viftene kjøres for fullt medinntak av uteluft og tilskuddsvarme. Dette for å fjerne mest mulig fuktighetpå overflaten av løken og i bladene. Det er vanskelig å få opp temperatureni denne fasen, men den ekstra varmen som gis gir god effekt. Temperaturenbør gradvis heves og dette foretas etter hvert som man stenger igjen foruteluft og kjører på omluft. Temperaturen bør ikke overskride 25–27 °C.Poenget må være å sikre god uttørking uten for høye energikostnader.Å holde 35–40 °C i en kort periode (en ti to dager) mot slutten avtørkeperioden blir brukt som ledd i å redusere gråskimmel, men vil kun haeffekt mot sopp som er på vei ned i halsen og ikke på sopp som allerede harvokst ned i selve løken. Høy tørketemperatur over tid vil føre til høyere


risiko for glassaktig skjell og mer groing på lager. Fargen på skallet påvirkesav tørketemperatur ved at høy temperatur, spesielt i kombinasjon med høyluftfuktighet, gir et mørkt rødt skall. Lav tørketemperatur (20 °C) gir et gultog svakt gyllent løkskall, noe som ofte foretrekkes i det norske markedet.

5.13 LagringEtter at halsen er papir-tørr helt gjennom, senkes temperaturen til 0–2 °C.Langtidslagring av kepaløk skjer best ved lav relativ luftfuktighet (60–70 %).Hvor lavt en velger å gå ned i temperatur bør vurderes opp mot hvor godkontroll en har på temperaturfluktuasjoner, sikring mot frost og kondens.Kepaløk tåler temperaturer under 0 °C, men må da ikke utsettes for noenform for håndtering.

5.14 Sortering og pakkingFør sortering og pakking kan temperaturen i løkpartiet med fordel heves til8–10 °C. Det bør skje gradvis for å unngå kondens. Kald løk er mer utsattfor støtskader og skader i de ytre kjøttfulle skjellene. Svake støtskader ogglassaktige skjell kan forsvinne etter en stund, mens alvorlige skader kan føretil væskeansamling og indre bakterieangrep. Dette er ikke lett å se fra utsidaav løken under sortering og er lite populært å finne i butikk eller påkjøkkenbenken.

I pakking og sortering er det viktig å fange opp feil. Et av de storeproblemene er indre og latente skader som først slår ut i omsetningen ellerhos forbruker. En bør spesielt holde øye med:

• løkgråskimmel• glassaktige skjell• groing

En kan teste løkpartiet ved å legge et 50-talls tilsynelatende bra løk vedromtemperatur noen uker for så å vurdere skader.

Norsk standard er ikke en norm eller et krav, men en veiledende standard.Grossister og varemerker setter egne krav til sortering, kvalitet og merking,og produsentene velger selv størrelse og kvalitet i sorteringen i henhold tilmarkedet løken skal inn i.

Merkingen skal tilkjennegi opprinnelse i tillegg til kvalitet. Dette kan gjøresved hjelp av Debiomerke med angitt produsentnummer, eller ved bruk avemballasje som profilerer varemerket og eventuelt også garden. Mattilsynethar ansvar for oppfølging av lover og forskrifter ved omsetning av matvarer.

6 PurreSvein Solberg, Planteforsk Apelsvoll forskningssenter, avd. Kise.

Purre stammer opprinnelig fra en liten ugrasplante med løksmak, som oftevar å finne mellom vinrankene i sørlige områder av Europa og vestligedeler av Asia. Planta ble tidlig foredlet til en dyrket grønnsakvekst. Plantabredte seg sannsynligvis nordover i romertida, og var kjent i England før år1000. Når purre første gang ble dyrket i Norge er usikkert, mensannsynligvis kom den til Norge ikke lenge etter.

Purre (Allium ampeloprasum var. porrum) hører til løkslekten, men har en noeannerledes utvikling enn de andre løkartene. Den danner normalt ikke løk,men samler opplagsnæringen i bladslirer som former lange skaft. Plantaregnes i praksis å være toårig, men trenger ikke kuldepåvirkning for å gåi stokk. Blomstring er resultatet av en kontinuerlig vekst som avklimamessige årsaker ikke rekker å skje første året hos oss. Om høsten gårpurreplanta ikke inn biologisk hvile slik som løken. Det hele er kuntemperaturstyrt (som bjørnen som går i vinterdvale). Rotsystemet hos purrekraftig og dypt. Likevel har purre stor nytte av mykorrhiza-soppene i jorda.Til forskjell fra løk, vil lang dag og varme ikke føre til tilbakedanning avrøtter og planta kan sitte rimelig godt fast i jorda ved høsting.

6.1 Klima og jordPurre kan dyrkes over større deler av landet enn mange andre løkvekster.Veksten favoriseres snarere enn hemmes av et tørt høstklima. For å gi storavling må vekstsesongen være lang. Purre kan dyrkes nordover og oppoveri høyden, men gir da lavere avling. Optimal veksttemperatur ligger i området15 - 20°C, noe man ofte finner både sommerstid og utover høsten.

Purre bør dyrkes på moldrik, næringsrik og dyp jord, som er veldrenert oggodt kalket. Leirjord kan skape problemer ved innhøsting. Ut over det erleirjord ofte næringsrik, og godt egnet dersom struktur og moldinnhold ergodt.

6.2 VekstskiftePurre er lite utsatt for sykdommer og skadedyr i veksttiden. Noen velger ådyrke purre på samme felt noen år på rad. Dette er også kjent fra gammeltav. Kanskje hadde monokultur av purre en gunstig effekt på populasjonen avmykorrhiza i jorda? Som hovedregel vil det likevel være riktig å anbefale åikke dyrke purre oftere enn hvert femte år på samme felt. Særlig gjelder dettepurre som skal langtidslagres. Gode forgrøder er korn, kløver og potet. Pågrunn av stort behovet for næringsstoff, kan purre med fordel plasseres etterkløvereng eller grønngjødsel i vekstskiftet. Eldre eng eller en frøeng avtimotei kan derimot gi dårlig nitrogentilgang, og anbefales ikke somforkultur. Purre er selv en meget god forgrøde for andre vekster.

PU

RR

E


6.3 Sorter og frøValg av sort gjøres ut fra en helhetsvurdering av avling, kvalitet ogbruksområde. Tidlighet, skaftlengde, tykkelse, lagringsevne ogmotstandskraft mot sykdommer er sentrale egenskaper. Det finnes et stortantall sorter i markedet.

Aktuelle purresorter

• Prelina: Tidlig sort, lys grønn, lang, lett på pusse, gir stor avling• Chalton F1: Tidlig sort, middels grønn, lang og jevn• Columbus: Tidlig sort, middels lang, tykk, middels grønn, egnet til

bunting• Jolant: Halvtidlig sort, middels lengde, sterk mot gråskimmel, god

lagringsevne• Pandora: Sen sort, middels lengde, blågrønn, god lagringsevne• Andera: Sen sort, mørk grønn, middels lengde, meget god holdbarhet• Siegfried Frost: Klassisk overvintringssort Musselburg: Sen sort,

storvokst 1800-talls skotsk sort, fortsatt er i bruk blant annet. i Sverige

Purrefrø er mindre enn løkfrø (350 - 400 frø per gram) og med en noe lengreholdbarhet (ca. 3 år). Purre kryssbestøver, det vil si at ulike sorter kanbestøve hverandre. Ved egen frøavl vil det derfor være viktig å holde seg tilen sort. Frøproduksjon av purre foregår kun til hobbybruk i Norge.Purreblomsten brukes noe til pryd, og danner fine blå blomster i kule.

Regelverket krever at det benyttes økologisk frø, dersom egnet sort er åoppdrive. Du finner en oversikt over tilgjengelig økologiske frømateriale påhjemmesidene til Mattilsynet.

6.4 Oppal og utplantingPurre gis et oppal på 8 uker før utplanting. Breiså i kasser, med bruk av 4 - 5gram frø per kvadratmeter. Det gir ca. 1000 - 1200 planter per kvadratmeter.I kassene legges først et lag med godt kompostert husdyrgjødsel av høykvalitet (2/3 av kassa), deretter et tynnere lag av kalket og svakt gjødslet torv,og til slutt et tynnt lag sand på toppen. Vanlige pluggbrett kan også benyttes,men dette er mindre aktuelt i et økologisk oppal.

Kassene plasseres lyst og ved en temperatur på 15 - 20°C. Spirehemming kanforekomme ved høy temperatur eller ved for kraftig gjødsling. Det er viktig åsikre gode lysforhold og god næringstilgang under hele oppalet, for å unngåtynne og svake planter. Plantene kan med fordel klippes ned et par gangerunder oppalet, avhengig av lengden på skuddene. Utplantingen går lettestmed korte og tykke planter.

Utplanting foretas så snart jorda er laglig og varm, normalt i siste halvdel avmai. For å unngå vekststans er det viktig å vanne, gjerne med gjødselvann, deførste dagene etter utplanting. Utplanting kan foretas maskinelt eller vedhånd. Et opplegg med 65 cm radavstand og 8 - 10 cm mellom hver plante er

PURRE · KAPITTEL 6

et godt utgangspunkt. Da trengs ca. 20.000 planter per dekar. Å plante dypter fordelaktig med tanke på etablering på tørkesvak jord, og øker lengden påskaftet, men vil samtidig gi større problemer med jord mellom bladslirene.

6.5 GjødslingPurre er næringskrevende. Anslått normalbehov er ca 20 - 25 kg nitrogen, 4- 6 kg fosfor og 15 - 20 kg kalium per dekar. Dette må hentes inn frafrigjøring av jordas mineralske og organiske reserver og med tilførsel avgjødsel. Bruk av kompost eller annen næringsrik gjødsel er en forutsetningfor en frodig purreåker. Mengder på 3 - 4 tonn per dekar i kombinasjon meden god forkultur vil fungere hvis jorda er næringsrik. Overgjødsling ellerkløverhakk kan tilføres i sesongen, særlig på næringsfattig jord eller på stedermed mye nedbør i vekstsesongen. Fargen på bladene sier mye omnæringstilgangen. Svak grønnfarge i åkeren (noen sorter er naturlig lyse), medtilhørende dårlig vekst, kan bety behov for ekstra gjødsel. For mye nitrogenkan føre til at blad og bladslirer sprekker.

6.6 VanningGod vanntilgang er svært viktig de første ukene etter utplanting. Rotsystemeter på denne tiden svært grunt og sårbart, og vekststans kan lett oppstå.Etterhvert utvikler planta et kraftig og dypt rotnett, som gjør den mer robust.Likevel vil god vanntilgang gjennom hele sesongen være positivt for avlingen.

6.7 Sykdommer og skadedyr på purrePurre kan angripes av mange av de samme sykdommer og skadedyr som gårpå andre løkvekster. Hovedproblemet er purregråskimmel, men papirflekk,purpurflekk, løkhvitråte, fusariumråte, løktrips og løkflue kan også gjøreskade. Purregulstripevirus og purremøll kan gjøre skade enkelte år. Deviktigste skadegjørerne i purreproduksjonen er vist i tabell 6.1. Du kan leseom andre sykdommer og skadedyr på løkvekster i kapitlet om kepaløk.

Tabell 6.1 Viktige sykdommer og skadedyr i purreproduksjonen Symptom TiltakPurregråskimmel Soppvekst på lager, hvitt

belegg og gråaktig pels påblad

Bruk vekstskifte og kjølelager.Purreavfall moldes ned ellerkomposteres

Purregulstripevirus

Virus som spres medbladlus. Gir gule striper ogdårlig vekst

Unngå overvintringspurredersom du har angrep. Bedrenyttedyras livsbetingelser

Purremøll Larver som gnager innibladene og eventueltnedover i skaftet

Diverse forebyggende tiltak avgenerell karakter. Det er lite ågjøre når larvene først harkommet


6.8 Høsting, lagring og salgHøsting kan starte med plukkhøsting og bunting tidlig om høsten. Opptakkan med fordel utsettes en del, men best kvalitet sikres ved godeinnhøstingsforhold uten frost og våt jord. Røttene kan sitte godt fast i jorda,så bruk av planteløfter er nødvendig. Håndhøsting er mest vanlig. Det erviktig å hindre slag, støt og kutt mot produktet, da dette kan føre til lagerråteog senere skader. En avling på 2000 kg/daa er ikke uvanlig å oppnå undergode forhold.

Purre lagres stående i kasser med perforert plast. Optimal lagertemperatur er–1 til 0°C og høy luftfuktighet (96 - 98% RF). Lagring frem til jul børnormalt ikke by på problem i gode opplegg, men purre har ikke så godholdbarhet som kepaløk. Sortering, vasking og pussing av purreplantene måforegå rett før levering for salg. Arbeidet er tidkrevende og viktig forkvaliteten ut til forbruker.

Overvintring av purre ute på jordet kan gå greit i områder med stabile mildevintre (sørvestlige kyststrøk) eller stabilt snødekke (innlandsstrøk). Spesiellesorter er egnet til dette. Overvintret purre kan kjølelagres noe etter opptak.En kombinasjon av tidligproduksjon, overvintret purre og gode kjølelager giren lang salgsperiode med egenprodusert purre.

7 GulrotMoldholdig og godt drenert sandjord egner seg best for dyrking gulrot.Grundig forarbeid med hensyn til ugras er nødvendig. Spesielt er det kvekeog andre rotugras som kan skape store problemer. Falskt såbed er en sværtaktuell metode ved dyrking av gulrot, og flamming rett før spiringreduserer ugrasproblemet ytterligere. Skader fra gulrotflue og gulrotsugerkan en holde i sjakk ved å bruke insektnett eller fiberduk. Opphold påfire til fem år mellom hver gang gulrot blir dyrka på det samme arealetreduserer smittepresset fra sjukdommer i kulturen.

I Norge er gulrot en av de viktigste grønnsakene og har befestet seg i norskkosthold og mat. Produkttyper som knaskegulrøtter, babygulrøtter, frossengulrot, gulrotsnacks og gulrotkake gjør gulrot attraktivt også hos nyegenerasjoner.

Når dette er sagt, er det en kjensgjerning at økologisk gulrot er av dentrauste typen, gjerne pakket i en kilos pakninger, stor og solid, elleri sekker med jord og lokal identitet.

De tidligste gulrøtter var rødlilla i fargen og stammer fra Afghanistan. Herfraspredte de seg med den rike arabiske urte- og legeplantetradisjonen viaMaurerne og inn i Spania og Europa. Gulrot var del av kostholdet i detgamle romerske riket og veksten ble mer vanlig nordover i Europa etterhvert. Den søte gulrota (Daucus carota L) vi kjenner i dag, oppstod først på1800-tallet som et resultat av foredling i Nederland.

7.1 BiologiGulrot har en typisk toårig vekstrytme. Planta er liten og svak i starten ogtrenger lang tid på å komme i gang, men fortsetter å vokse helt inn i vinteren.Første året utvikles blader og rot fra et felles vekstpunkt. Rota tjener somopplagsnæring og overvintringsorgan mens bladene gulner av. Gulrotfrødannes normalt andre året på overvintrende rot. Rotsystemet består av enpålerot (gulrota) med et tilhørende rikt nettverk av røtter.

Rotfarge og karoteninnholdSorter med den opprinnelige lilla fargen finnes, men er ikke i bruk i Norge.Den typiske gulrotfargen skyldes en balanse mellom gule fargestoffer (α- ogβ-karoten) og rødlige fargestoff (lykopen og andre). β-karoten er byggesteintil A-vitamin, og gulrot er derfor viktig i kostholdet.

Det er en nær sammenheng mellom god fargeutvikling og innholdet avkaroten. Høy jordtemperatur og tilstrekkelig med plantenæringsstoff er enforutsetning for at disse fargestoffene skal dannes. Derfor gir i våt og kaldjord eller kjølige sesong ei lysere gulrot.

GU

LRO

T


Stående, kjølig grunnvann i tett eller dårlig drenert jord kan gi hviterotspisser. Fargen er ofte kraftigere på stor rot enn på liten rot. Tett såing ogtidlig opptak gir et lavere innhold av karoten enn store kraftige røtter somhøstes seint.

Det er også forskjeller mellom sorter når det gjelder farge og innhold avkaroten. Av og til kan enkelte hvite eller lilla røtter dukke opp. Dette eruttrykk for indre genetisk variasjon i sorten og har ikke noe meddyrkningsforholdene å gjøre.

Rotform og rotlengdeRotform og rotlengde varierer mellom sorter, men påvirkes også av jordart,jordstruktur, såmengde og høstetidspunkt. Dersom hovedrota blir ødelagteller møter motstand i jorda (stein, klumper, plogsåle) grener den seg oppeller endrer retning. Svak tørke i første del av vekstsesongen stimulerer rotai å søke nedover og gir lange røtter. Åpent plantebestand eller sprangi åkeren (felt uten planter) gir store og tykke røtter.

Selve gulrota skal helst ikke bli mer enn ca 20 cm. Det øvrige rotnettetstrekker seg godt under dette, og ofte ned til vel en meter. Mesteparten avrotsystemet er under matjordlaget. Det gjør planta robust hva angårnæringsmangel og tørke. Gulrot har også evne til å danne mykorrhiza.

Ved modning forsvinner rotnettet fra selve pålerota og rota utvikler samtidigen sylindrisk avslutning. Dette er avhengig av sort. Det norske markedetforetrekker slanke, sylinderforma røtter. Dette gjelder både til vanlig konsum,til industri og til spesialproduksjoner som knaskegulrøtter.

SmaksutviklingGulrotsmaken bestemmes av balansen mellom sukker (glukose, fruktose,sukrose), organiske syrer, bitterstoff og andre aromatiske forbindelser.I tillegg omfatter smak også egenskaper som sprøhet og konsistens. Ulikegulrotsorter har ulike smaksegenskaper. Smak påvirkes også av jord,gjødsling, klima, varebehandling og innpakking.

Ei god gulrot skal være søt, sprø og uten bitterstoffer. Gjennom foredlingkan vi få frem slike egenskaper, men det skaper gjerne utfordringer på andreområder. Saftspenningen kan nemlig bli så stor (på grunn av sukkerstoffene)og styrken i celleveggene så liten (på grunn av seleksjon i retning av sprørøtter) at gulrota sprekker. Det er altså en sammenheng mellom gulrøttersom lett sprekker og de vi ofte karakteriserer som gulrøtter med god smak.Av slike årsaker er sortene med «best» smak ofte vanskelige å håndtere medhøstemaskiner og vaskelinjer. Gulrot som skal gjennom slikeproduksjonslinjer må være noe mer robuste.

Søtsmaken i gulrota påvirkes også av klima, særlig om høsten. Kjølig vær girrelativt mye fruktose, som er det sukkerstoffet med høyest relativ søtsmak.Gulrot som høstes seint tjener derfor på dette smaksmessig, men samtidigøker risiko for sprekking.

GULROT · KAPITTEL 7

Slektskap og sorterGulrot hører til skjermplantefamilien. Det gjør også persille, selleri,pastinakk, fennikel, dill, karve og en rekke krydder- og medisinplanter.

Hybridsorter (F1-hybrider) er de mest brukte sortene. De er fremstilt ved åkrysse to linjer som hver er genetisk ensartet (rene linjer). En krysning av torene linjer gir et avkom som viser svært liten variasjon mellom plantene. Deblir omtrent like store, har samme form, farge og smak. Som handelsvare erdette utvilsomt en fordel, men som uttrykk for biologisk mangfold ogselvberging er hybridsortene en ulempe.

Mens hybridsortene viser liten variasjon, har avkom fra disse svært storvariasjon. Frø fra hybridsorter kan derfor ikke uten videre benyttes, men kanbrukes som utgangspunkt for egen foredling og utvalgsarbeid.

Sorter fra foredlingsfirma i Nederland dominerer det norske markedet.Gamle sorter av gulrot er vanskelig å få tak i, men kan blant annet skaffesgjennom http://www.runabergsfroer.se/html/index.htm i Sverige.

7.2 Kriterier for valg av sortSortsvalg gjøres ut fra totalvurdering av avlingsmengde, kvalitet, holdbarhetog bruksområde (industri, konsum). Maksimal avling får en når gulrota kanutnytte hele vekstsesongen og samtidig få en normal rotfylling og modning.Form, størrelse, farge og smak er viktige egenskaper. Videre må gulrøttenevære sterke mot sykdom og skader. Bladverket bør også være kraftig slik atugraset holdes nede. Det er vanskelig å finne sorter som kombinerer allegode egenskaper.

Bestilling av frø kan gjøres hos godkjente frøfirma i Norge. Det er ikke tillattå importere frø selv i større kvanta enn 50 små porsjonspakninger frautenlandske firma forskrift om såvare, § 25). Om det er en sort du gjerneskulle hatt for mer enn bare en utprøving, må du gå via en frøleverandør.

Økologisk dyrket frø skal brukes dersom det er tilgjengelig. Alternativt skalubeiset vanlig frø benyttes. Debio kan gi dispensasjon for å brukekonvensjonelt, ubeisa frø. Tidlig bestilling og kontakt med frøfirma gjør detlettere å få tak i ønsket sort og kvalitet.


Tabell 7.1 Sorter som er aktuelle for økologisk produksjonSort Beskrivelse

Napoli F1 Tidlig sort, svakt konisk og lang rotNelson F1 Halvtidlig, sylindrisk form, svak mot sprekk/

brekkasje, søt og sprøNavarrino F1 Middels sen, sylindrisk form, mye smak og god fargeYukon F1 Middels sen, sylindrisk form, sterk mot brekkasje

men mindre søt og sprøNatalja F1 Middels sen, sylindrisk, søt og sprø, mindre sprekk

enn NelsonNewburg F1 Middels sen, sylindrisk og stor rot, sterk mot sprekkNantes Duke Gammel sort, robust, noe ujevn i form, størrelse

og smakPrime-Cut F1 ogSugar-Snax F1

Spesialsorter for knaskerøtter og babygulrot

Jaune de Doubs Helt gul i fargen, storvokstBlanche a Collet Vert Hvit gulrot, god smak, utsatt for grønn skolt.

7.3 Jord og klimaGulrota trives best i ei dyp og løs jord som er rik på organisk materiale. Bestegnet er godt drenert myr, silt- eller sandrik jord uten harde sjikt eller myestein.

Tung leirjord, jord med mye stein eller pakka jord gir en høy andel oppsplittaog krokete røtter. Vassjuk eller dårlig drenert jord går særlig ut overavlingsnivået og lengden på røttene. Strenge jordkrav kan føre til at gulrotdyrkes for ofte på samme sted. Samarbeid om jord er derfor svært aktuelti gulrotproduksjonen. Samarbeid om gjødsel kan også være ei god løsing pågårder uten husdyrproduksjon.

Gulrot kan dyrkes over det meste av landet. Tradisjonelt er Hedmark ogOppland ( Mjøs-området og Sorlør), Østfold (Rygge), Vestfold( Brundanes-Lågendalen), Jæren og enkelte kystbygder på Møre (Smøla) ogi Nord-Trøndelag (Frosta) viktige gulrotområder. Det er ikke noe i veien forat gulrot kan dyrkes utover disse områdene. Kvaliteten (smak og holdbarhet)kan bli svært god ved dyrking nordover og opp i høyden. Norsk klima eri utgangspunktet velegnet for kvalitetsproduksjon av gulrot. Rotutvikling erbest ved gjennomsnittstemperatur rundt 15–18 °C og lange lyse dager girvekst og kvalitet.

Økologisk produksjon av gulrot er i kraftig vekst og produktet har et godtetablert og økende salg. Offentlig målsetting ligger på 10–15 % økologiskareal av totalt grønnsaksareal innen 2010.

7.4 VekstskifteGulrot har stor nytte av å bli dyrket med et romslig vekstskifte for å hindreoppformering av lagersykdommer. Hvilke andre vekster som er med


i skifteplanen beror på gårdens produksjonsapparat. På gårder medhusdyrproduksjon er et år med grønnfôr mellom ompløyd eng og gulrot engod løsning. Potet er også en fin forgrøde for gulrot. For å redusere risikofor storknolla råtesopp kan man eventuelt legge inn et år med grønnfôr/grønngjødsel mellom potet og gulrot. På gårder basert på kornproduksjonkan gulrot legges etter et kornår.

Store ugrasmengder kan gjøre det nødvendig med et år med grønngjødsel ogeventuelt brakk før gulrot. Grønngjødselen må i så fall bestå av arter somkan slås ofte som et ledd i å tyne rotugraset.

Generelt kan det sies at korn eller grønnfôr er sikreste forgrøder for gulrot.Disse har få eller ingen felles sykdommer med gulrot. Potet er også en godforkultur og etterlater seg en løs jord og gir spesielt gode muligheter for åbekjempe rotugras. Et problem med potet kan likevel være oppformering avstorknolla råtesopp. Eng er noe mindre egnet som forkultur for gulrot. Dettegjelder både kløverrik eng og eldre eng. Kålvekster, erter og bønner ermindre egnet på grunn av flere felles skadegjørere. Disse problemene økerytterligere dersom gulrot kommer etter arter som selleri og persille. Selv omslike risikable kombinasjoner kan lykkes, er hovedregelen at det gir størreangrep av sykdom og skadedyr og dårligere holdbarhet.

Tabell 7.2 Gode (++), middels (+/-) og dårlige (--) forgrøder for gulrotKultur Vurdering KommentarKornarter ++ Få felles sykdommerGrønnfôr ++ Korn og/eller raigrasblanding er fordelaktigPotet + Gir løs jord og lite ugras. Kan gi mer storknolla råtesoppKløvereng + Kan bli for mye nitrogen og kløver gir mer storknolla

råtesoppEldre eng - Problemer med torvklump, ugras og smellerlarverKålvekster - Problemer med storknolla råtesopp, algesopper og lite

mykorrhizaErter, bønner - Problemer med storknolla råtesoppLøkvekster - Problemer med ugras og algesopperPersille,selleri

-- Problemer med gulrotflue og mange felles sykdommer

Antall år mellom hver gang gulrot kan dyrkes på samme sted avhenger avhvor godt skadegjørere overlever i jorda eller i området. Normalt er 5 år utendyrking av vertsplanter tilstrekkelig. Effekt av vekstskifte reduseres nårskadegjører kan overleve i kantvegetasjon, på nabojordet, eller kommer vialufta med sporer eller vinger. Smitte fra maskiner og kasser kan ogsåbegrense effekt av vekstskifte. Skadegjørere med mange vertsplanter ervanskelige å begrense med vekstskifte. For eksempel har klosopp hele 90kjente vertsplanter, mange av dem ugras. På denne måten kan smitten holdesved like i jorda selv om man ikke dyrker gulrot. Forsøk har vist at kløver,potet og gras reduserer klosoppsmitten i jorda mer enn det bygg gjør. Løkreduserer ikke soppen. Et annet eksempel er vanlig gråskimmel , som ogsåangriper svært mange arter og som i tillegg har vindspredning. Sporer avdenne soppen finnes nær sagt over alt og vekstskifte kan i liten gradeliminere smitterisiko.


Tabell 7.3 Skadegjører i gulrot og hvordan de blir påvirka av vekstskifteSkadegjører Vertsplante Overlevelse i jord

og planteresterAndre smitteveier

Klosopp(Mycocentros acerina )

Persille, selleri,pastinakk, salat,stemorsblomst m.fl.

Hvilesporer i 5 år ellermer

Vannsprut med sporerspres over korte avstander

Storknolla råte-sopp(Sclerotiniascelrotiorum )

Kålvekster, salat, potet,bønner, erter m.fl.

Hvilesporer i 4 år ellermer

Hovedsakelig smitte fra jordog planterester. Kan spresmed vind og husdyrgjødsel

Gråskimmel(Botrytis cinerea )

Diverse Finnes naturlignesten overalt

Hvilesporer eller sopptråderi planterester. Sporer spresi luft

Flatskurv(Streptomyces spp .)

Potet, kålrot, rødbeteog andre rotvekster

Finnes naturlig.Oppformeres hosvertsplanter

Hovedsakelig jordsmitte.Angrep forsterkes av høypH og tørke når rota er ca 2mm tykk

Gropflekk(Pythium viola ogandre)

Potet, kålvekster,øvrige rotvekster

Oppformeres hosvertsplanter

Hovedsakelig jordsmitte.Forsterkes av pakking ogvåt jord

Ringråte(Phythoptoramegasperma )

Ingen kjente Oppformeres hosvertsplanter

Hovedsakelig jordsmitte.Forsterkes av pakking ogvåt jord

Gulrothvitflekk(Rhizoctonia carotae )

Knollselleri, kål, kålrot,rødbete, potet, purre

Kan dannehvilesporer i jord.Ukjent hvor lenge

Hovedsakelig smitte viasopptråder i planterester ogpå treverk

Chalaropsis(Chalaropsisthielaviodes )

Ingen kjente 4–5 år Smitter med jordi vaskevann og kun vaskagulrot angripes

Gulrotflue(Psila rosae )

Skjermplanter 1 år Innflygning frakantvegetasjon eller andrefelt med vertsplanter

Gulrotsuger(Trioza apicalis )

Skjermplanter.Overvintrer i bartrær

ingen Innflygning frakantvegetasjon

Håra engtege(Lygus rugulipennis )

Diverse ingen Innflygning frakantvegetasjon og nabofelt

Rotsårnematode(Pratylenchuspenetrans )

Diverse Flere år Jordsmitte, maskiner

7.5 JordarbeidingDyp pløying og en skikkelig slodding er anbefalt til gulrot. Harving medkultivator eller rotorharv, eventuelt vanlig kulturharv på lettere jord, er viderenødvendig. Grubbing er aktuelt dersom undergrunnsjorda er kompakt.Strenglegging av stein blir brukt, men sliter på jordstrukturen og etterlate einoe mer tørkeutsatt jord. Det samme er tilfelle med hurtigroterende jordfres.Mange harvinger og mye kjøring trenger altså ikke være av det gode. Jordasmuldrer riktignok opp og gir tilsynelatende et godt såbed, men det kan blipakking nedover i profilet og ikke nødvendigvis bedre forhold for gulrota.

Faste kjørespor kan være en stor fordel, både på kort og lang sikt. En økningi salgbar avling på omlag 20 % er funnet i forsøk. Røttene blir også slankere,lengre og med færre forgreninger. Etter opplegging av gulrotbed vilkjøresporene naturlig nok ligge fast resten av sesongen. Kjøresporene kan


også settes allerede etter pløying. Under harving (eller annen bearbeidingsom fjerner sporene) kan markører legges ut, eventuelt en harvetind bakhvert traktorhjul kan skrus av slik at sporene fortsatt synes. Sporene kan ogsåligge fra en sesong til neste.

7.6 Såing og dyrkingsoppleggGrunnlaget for en god og jevn avling legges i såingen og opparbeidingen avsåbeddet. Få kulturer er mer avhengig enn gulrot av kvaliteten på såingen.

Såmaskiner og frøtypeBruk av ettfrøsåmaskin med jevn utmatning er en forutsetning. Ulikealternativer finnes fra nye kostbare til brukte og godt fungerende rimeligerevarianter.

Stanhay maskiner har utmating gjennom gummibelter som settes innavhengig av ønsket planteavstand og bruk av enkeltrad eller dobbeltrad.Nibex maskiner har utmating med såhjul og avstanden kan justeres ved åstille på overføringene via reimer. Seed Spider har elektronisk kontroll påutmatingen med mange innstillingsmuligheter.

Samarbeid med andre om såing og såmaskin er ofte en god løsning. Bruk avnormalfrø gir ikke alltid like godt resultat, selv ved bruk av ettfrømaskiner.Pilletert frø gir jevneste utmating. Selv om prisen er høyere, kan gevinstengjennom jevn størrelse og større andel salgbar vare forsvare merkostnaden tilfrøet.

SpiringSpiringen av gulrot tar tid. Ved tidlig såing tar det normalt 12–14 døgn. Vedsenere såing kommer gulrota opp etter 8–10 døgn. Grunn såing gir raskereoppspiring. Forspira frø gir også raskere spring. I praksis kan dette gjøresved å legge ubehandlet frø på en oppfuktet overflate (men ikke i vann) i 3døgn for deretter å tørke det svakt før såing. Forspira frø kan eventueltlagres ved 0–1°C i opptil 14 dager. Denne metoden er lite brukt i praksis.

OppleggVanligste opplegg er å så tre dobbeltrader på seng eller flatt land eller såingi dobbeltrad på drill. Drill er mest brukt i nedbørsrike strøk, på tyngre jordeller i marginale strøk. Dyrking på drill gir også bedre muligheter forhypping, noe som kan forenkle ugraskampen utover i vekstsesongen og gimindre grønn topp. Flatt land er aktuelt der jorda er porøs og med godstruktur i dybden og der overflatevann lett dreneres bort. Dobbeltrad (4–5cm mellom hver rad) eller såing i et belte, gir flere planter og høyeretotalavling, men ugraskampen blir samtidig mer utfordrende.Hovedproblemet er hvordan man skal ta ugraset mellom dobbeltradene elleri det sådde båndet av planter.


SåmengdeSåmengde i økologisk produksjon bør i alle fall ikke ligge lavere enn det somellers anbefales. Dette på grunn av noe tap av planter i ugraskampen. Tilsammen går det med noen planter, først under flammingen før oppspiringog senere ved kjøring av ulikt radrenserutstyr. Som en hovedregel bør en haigjen 60–65 % av det antallet man sådde, men dette kan variere medspireforhold (fuktighet, skorpe, spireprosent). Spireprosenten som frøfirmaetoppgir er fra helt optimale spireforhold, og det blir gjerne noe dårligerespiring ute i åkeren.

Tabell 7.4 Beregningsgrunnlag for såing av gulrotProduksjon Antall frø per løpemeter Antall frø per dekar

Seng m/3dobbeltrader

Drill m/dobbeltrad

Tidlig bunt 40–50 60–70 90–110 000Lagringsrot 60–80 90–110 140–180 000

Frømengden kan reduseres noe ved begrenset næringstilgang eller sen såing.Frømengden økes noe ved ujevne så- og spireforhold.

Sådybde og såtidSådybde bør tilpasses jordforhold og spirefuktighet. På jord med jevn og godspirefuktighet holder det med 1,5 til 2 cm sådybde. På tørkeutsatt jord kandet med fordel sås på 3 cm. Det er viktig at sådybden varierer minst muliginnen et felt. Dette vil igjen påvirke tidspunkt for iverksettelse av flammingog andre tiltak. Jevn sådybde er avhengig av jevne såbed og jevn dybde påkjøresporene. En feil i jordarbeiding og opplegg av såbed kan lett føre tilujevn spiring, ujevn størrelse på gulrota og dårligere sortering etter høsting.

Såtidspunkt er så snart jorda er klargjort om våren. På Østlandet er det oftei de første ukene av mai. Tidlig såing er en fordel, men ingen nødvendighet.Poenget er å få gjort jordarbeidingen riktig uten å skade jordstrukturen, menogså slik at frøene sikres god spirefuktighet. Å vanne etter såing kan på flerejordarter gi tilslemming av overflaten og vanning kan da med fordel hellerforetas noe tid før såing. Uten vanningsmulighet er man sårbar forforsommertørke og dårlig spiring ved sen såing.

7.7 TidligproduksjonTidligproduksjon av økologiske gulrøtter er etterspurt i markedet og eraktuelt i områder med tidlig vår og varm jord. I praksis vil likevel økologisktidliggulrot bli «halvtidlig» sammenlignet med den konvensjonelle.

Såing i grop og med dekke av klar plast dominerer i tradisjonelltidligproduksjon. Dette kan ikke anbefales i økologisk dyrking på grunn avsmå muligheter for mekanisk ugraskamp. I så fall må plasten tas av på ettidligere stadium og erstattes med fiberduk etter første mekaniskeugrasregulering.


7.8 GjødslingFor å oppnå god kvalitet på gulrota må man være forsiktig mednitrogentilførselen. Samtidig trengs det en del fosfor, kalium og andrenæringsstoff. Gulrot en av de vekstene som er utsatt for bormangel(normbehov 100–200 g per dekar). Selve rotavlingen fjerner mindregjødselstoffer enn det normbehovet tilsier. Dette gjelder særlig for fosfor. Entrenger ikke gjødsle blindt etter normene og samtidig huske på at de er satt utfra forsøk og erfaringer i det konvensjonelle landbruket. Ved aktivmykorrhiza og rikt jordliv kan sannsynligvis normbehovet for fosfor tilgulrot settes betraktelig lavere.

Plantenes behov for næringsstoff dekkes av:

• Jordas forvitring (bruk av jord)• Organiske reserver (humus)• Planterester fra fjoråret (forgrøde)• Gjødsel

Dersom jorda er i god hevd, kan gjødsling helt utelates til gulrot. Jordasforvitring og nedbrytning av organisk materiale kan intensiveres vedjordarbeiding, kalking, drenering og vanning. Forgrødeeffekten og effekt avgrønngjødsel varierer mye, men kan fullt ut dekke nitrogenbehovet til gulrot.

Fersk husdyrgjødsel, slik som bløtgjødsel kan benyttes, men den bør moldesgodt inn i jorda i forkant av såing og ikke brukes i store mengder. Klumperav ammoniumrik gjødsel kan føre til grenete røtter og ammoniakk virkertiltrekkende på fluer. Store mengder gjødsel kan føre til nedsatt rotvekst, farefor sprekking og økt sykdoms- og insektsangrep. Kompostert husdyrgjødselhar mindre ugrasfrø og mindre ammonium/ammoniakk enn vanligfastgjødsel.

For kompost bør en regne et tilsvarende innhold av total-N som fastgjødsel,men med en tilnærmet doblet konsentrasjon av fosfor og kalium. Nitrogenfra kompost og fastgjødsel vil i større grad enn fra land og bløtgjødselfrigjøres utover i sesongen. Det passer godt til gulrotas opptaksmønster fornæring. Ved moderat gjødsling er faren for nitratopphopning er relativt liteni gulrot.


Tabell 7.5 Behov for viktige næringsstoff og innhold av disse i uliketyper husdyrgjødsel Total-N Total-P Total-K Mengde gjødsel

som tilsvarer 8 kgnitrogen

Normbehov 8–10 4–5 14–16 Fjernet i avling(4000 kg per dekar)

6–7 1–1,5 12–13

Innhold Storfe bløtgjødsel(7 % TS)

3,4 0,6 3,4 2,4 tonn

Storfe fastgjødsel(15–20 % TS)

4,5 1,5 3,0 1,8 tonn

Storfe kompost(25–35 % TS)

5,0 3,0 6,0 1,6 tonn

Sauegjødsel fraspaltegulv

8,0 1,8 7,0 1,0 tonn

Fjørfegjødsel Vadheim(89 % TS)

72,0 20,0 50,0 110 kg

Fjørfegjødsel Marihøne(88 % TS)

45,0 12,0 24,0 175 kg

Mangel av næringsstoffMangelsymptom kan forekomme, men ofte kan det være problematisk åskille mellom ulike symptomer. For eksempel kan gulning og rødfarging avblad skyldes mangel av næringsstoff, men slike symptomer oppstår også veddrukning, tørke eller som følge av sur jord.

Mangelsymptom i gulrotNitrogen (N): gulning av blad, mest tydelig på eldste blad, svak vekst

Fosfor (P): rødlig og mørk grønn farge kombinert med dårlig vekst

Kalium (K): dårlig vekst, flekker og visning av bladkanter

Svovel (S): gulning av blad, særlig i unge skudd

Bor (B): sprekking og vrenging av rota i lengderetning på et tidlig stadium

Kobber (Cu): dårlig vekst, lyse røtter

Molybden (Mo): misvekst, gule og brune bladspisser

Bladanalyser kan avsløre eventuell mangel på viktige næringsstoff. Bruk avslike analyser er lite utviklet i Norge og foreløpig ikke aktuelle for praktiskgjødselveiledning.


Ved jevnlig bruk av organisk gjødsel i tilstrekkelig mengder vil mangel påmikronæringsstoff sjelden bli et problem. Hvis mangel likevel skulle oppstå,kan ulike midler brukes for å rette opp i denne.

Tang og tare er rikt på en rekke mineraler og brukes i enkelte kystområdersom tilskudd til husdyrgjødsel. Eventuell tilskudd med spesialgjødsel kanvære aktuelt ved akutt mangel. Slik gjødsling må avklares med HYPERLINK"http://www.debio.no" . Følgende gjødselslag kan være aktuelle:

• Kalimagnesia: kalium (K) og magnesium (Mg)• Magnesiumsulfat: magnesium (Mg og svovel (S)• Boraks: bor (B) og natrium (Na)• Solubor: bor (B) og natrium (Na)• Kobbersulfat: kobber (Cu) og svovel (S)• Jernsulfat: jern (Fe) og svovel (S)• Jern-chelat: organisk jern (Fe)• Mangansulfat: mangan (Mn) og svovel (S)• Natriummolybdat: natrium(Na) og molybden (Mo)• Sinksulfat: sink (Zn) og svovel (S)

Stoffene kan tilføres jorda eller som bladgjødsel, men uten bruk avklebemiddel.

7.9 KalkingGulrot vokser best i jord med pH mellom 6 og 7. Kalking øker problemetmed flatskurv.

Mineraler som blir vanskeligere tilgjengelig ved:

• høy pH (over 7): P, Zn, Mn, B, Cu, Fe• ved lav pH (under 5): P, B, Cu, Mg, Ca, S, K

Debioreglene legger visse restriksjoner i bruken av kalkmidler. Brent kalk oghydratkalk er svært konsentrerte (95–97 % CaO), mens Odda-kalk kaninneholde tungmetall og er av den grunn ikke godkjent.

Av flere grunner er det en fordel å ha stabil pH i jorda, ikke minst for atorganismene skal få stabile forhold. Store mengder kalk med rask virkningkan derfor være uheldig. Kalkslag som inneholder magnesium (typeDolomitt) kan med fordel velges. Skjellsand er også gunstig

7.10 UgrasreguleringEn hovedutfordring i økologisk gulrotproduksjon er ugraset. Gulrot dekkersærdeles dårlig mot ugras den første del av vekstsesongen. Spiringen erlangsom og frøplantene som kommer opp er svært små og vokser sakte. Deter på denne tiden ugraskampen i gulrot er kritisk og det er her grunnlaget forsuksess eller fiasko legges.


Utover dette er forebyggende tiltak som god pløying med riktig type skjær ogforplog viktig, sammen med tilpassa gjødsling, kalking og en livskraftigplantebestand uten sprang i åkeren.

Rotugras er svært vanskelig å hamle opp med i en gulrotåker. Derfor må sliktugras tas i andre kulturer i forkant av gulrotåret. Radrensing i potet, gjentatteslåtter i grønnfôr eller kortvarig mekanisk brakking og stubbharving ernøkkelinnganger i kvekebekjempelsen på økologiske gårder. Ugrasreguleringmå derfor sees i sammenheng med vekstskifte og forebyggende tiltak pågårdsnivå.

Direkte tiltak i gulrotfeltet kan bestå av kombinasjoner av tiltak som:

• Falskt såbed• Flamming før spiring• Radrensing: børster, skjær, seksjonsfres m.m.• Ugraskutting• Manuell luking

Kostnaden øker raskt dersom mye ugras må fjernes manuelt. Det foregårnoe forskning på nye løsninger innen ugrasbekjempelse som rekkedamping(dampbehandling av jorda i sårekken), elektroporasjon (elektrisk behandlingav jord i sårekken) og optisk styrt radrensing.

Ugraset mellom rekkene er ikke noe stort problem. Dette tas effektivt avulikt radrenserutstyr. Spørsmålet er hvor tett inn mot planterekken en kankomme uten å skade eller å rive opp gulrotplantene. Hovedutfordringa erhvordan ugraset i selve såraden kan tas. Flamming rett før oppspiring tar kunugras som allerede er spirt, mens det som er på vei kan lage problemer nårgulrota også spirer. Hvor bredt belte som må settes igjen på hver side avsåraden er derfor avgjørende for hvor mye manuelt lukearbeid som trengs.

Ugraskamp må også sees i sammenheng med valg radavstand, dobbeltrad ogbruk av seng eller drill. Bruk av dobbeltrad på seng er på ingen måte optimaltfor ugraskampen siden ugraset mellom dobbeltradene er umulig å ta utenmanuell luking. På samme måte er svært tett avstand mellom enkeltraderogså problematisk, for eksempel ved bruk av 5 enkeltrader på seng. Detenkleste opplegget med tanke på ugraskamp er tre eller to enkeltrader påseng eller enkeltrad på drill. Dette opplegget fører på den annen side til færreplanter per dekar og dårligere plassutnytting.

Radrensertraktor med midtmontert utstyr gir god oversikt overplanterekkene og lite svinn i kjøringen.

Falskt såbedMetoden går ut på å la ugraset spire en uke eller to før en sår gulrot. Detteetterfølges av flateflamming, en kombinasjon av seksjonsflamming ogradrensing eller kortvarig mekanisk brakking.

Effekten av falskt såbed er først og fremst på sommerettårige ugrasarter, ogi denne gruppen finner vi arter som kan dominere en gulrotåker og gjøreskade i gulrot.


En ulempe med falskt såbed er at vekstsesongen forkortes og atforsommertørke og tidlig angrep av skadedyr kan sette avlingen tilbake vedsen såing.

Flamming før spiringFlateflamming med propan er vanlig i økologisk gulrotproduksjon.Tidspunkt for flamming er svært viktig og bør gjøres tett opp mot spiring avgulrot. For sen flamming, etter at en større andel av gulrotplantene harkommet opp, er katastrofalt. For tidlig flamming fører til redusert effekt i ogmed at nye ugrasplanter slippes opp i forkant av gulrøttene.

Hvor langt gulrøttene er kommet bør sjekkes på ulike steder på åkeren før enbehandling gjennomføres. Dette kan gjøres enten ved å grave frem frø ellerved å legge ut en bit klar plast på utvalgte plasser. Gulrota spirer raskereunder plasten, så når synlige spirer kan ses her, vil resten av åkeren spire omen dag eller to.

Ugraset er mest sårbart på frøbladstadiet og bør ikke ha utviklet mer enn tovarige blad ved flamming. Varmen ødelegger cellenes proteinstoffer ogenzymer og gjenvekst er avhengig av ugrasets livskraft og plassering avvekstpunkt. Tofrøblada frøugras som meldestokk, vassarve, hønsegras,rødtvetann og andre som kommer fra frø om våren er enklest å ta medflamming. Ettfrøblada ugras og ugras som kommer fra vekstpunkt nedei jorda er mer resistent. Dette gjelder arter som tunrapp, balderbrå, kveke,tistel og andre rotugras.

Effekt, pris og gassforbruk varierer med typen flammeutstyr. På 1990-talletble slikt utstyr testet og utviklet ved Norges Landbrukshøgskole og hosNORSØK. Nå foregår forskning på emnet først og fremst ved Sverigeslandbruksuniversitet, Alnarp.

RadrensingUgraset mellom radene kan tas med ulike metoder. Jord- og klimaforholdbestemmer hva som fungerer best, enten børster, gåsefotskjær, rulleskjær,L-skjær, seksjonsfres eller kombinasjoner av disse. Radrensing krevernøyaktighet i alt fra utforming av såbed til innstilling av radavstand påsåmaskinen og kjøring.

Børster har den fordelen at de kan kjøres tett inn mot gulrotraden og kanfungerer relativt bra i regn og fuktige forhold. Børstinga må skje før ugraseter for stort. Stort ugras vil enten ikke løsne fra jorda eller det henger seg innibørstene og skape problemer. Effekten av børsting reduseres på jord som erfuktig, har fått en tørr hard skorpe øverst eller har mye stein. Ved å stillebørstene inn mot hverandre fra hver kant, kan en oppnå hyppeeffekt inni planterekken og begrave ugraset her.

Seksjonsfres arbeider langt hardere med jorda enn børster. Ødelegging avjordstruktur og tilslemming kan være en følge. En må ikke frese tett inn motgulrotradene. Mellom radene fungerer fresen bra og tar også ugras som harblitt ganske stort.

Skjær og harvetinder kan også fjerne ugraset mellom radene. Gåsefotskjærblir mest brukt til dette formålet. Også her bør ikke ugraset bli for stort


mellom hver behandling. Skrapepinner kan påmonteres i tillegg. Disse kanarbeide jord helt inn i planterekken. Kjøring og innstilling må gjøres medforsiktighet mens gulrota er liten og sårbar.

UgraskuttingUgras som er kommet ut av kontroll kan klippes ned med beitepusser ellergrasklipper. Gulrota står nede i bestanden og tar lite skade av kuttingen,bortsett fra en viss konkurranse i starten. Behandlingen må følges opp avradfresing og manuell luking i planterekkene.

JorddekkeTilførsel av grashakk etter at radrensing kan hindre nytt ugras i å spire oppog fungere som jorddekke.

For tidlig utlegging kan føre til gjennomvoksning av ugras eller dekking avgulrotspirene. På tett og fuktig jord kan jorddekke hemme luftvekslingen ogredusere rotkvaliteten.

Jorddekke kan redusere problemer med gulrotflue i felt uten bruk avfiberduk eller insektsnett.

Manuell lukingManuell luking er tidkrevende i en vekst som gulrot. Skikkelige hakker(pendelhakker) og eventuelt bruk av liggevogner kan lette arbeidet.

I Danmark er det utviklet liggevogner som tar flere senger om gangen ogmonteres på en traktor. Tilsvarende er det utviklet enmanns vogner medselvgående motor i Sverige (Drengen), som kan brukes i lukearbeidet, så velsom i annet manuelt arbeid.

7.11 HyppingHypping av gulrota kan forhindre grønn skolt. Behovet for hypping eravhengig av tidligere praksis i ugrasreguleringen og klima/jordforhold. Senhypping, ca 3–4 uker før høsting, er aktuelt dersom gulrota står høyt i jorda.

Jorda må være smuldrende og hyppingen bør ikke være så kraftig at nederstedelen av gulrotgraset blir dekket av jord.

7.12 VanningTilgang på kunstig vanning er nødvendig på lette jordarter, ikke minst for åsikre jevn spiring. Vanningen kan skje i forkant eller rett etter såing. Etterspiring er det en fordel med svak tørke for å fremme røttenes vekst nedoveri jorda. Fra 4–5- blad-stadiet er det aktuelt å starte vanning mot skurv. Videreutover i vekstsesongen er det en fordel med vanning før jorda blir for tørr.Raske vekslinger mellom svært tørr og svært fuktig jord skaper ujevnevekstforhold og økt risiko for sprekking og dårligere lagringsevne.


7.13 Høsting og lagringGulrot har få klare kriterier for optimalt høstetidspunkt. Rota bør ha en godstørrelse og ha fått en normal avslutning og form, det vil si fylt rotspiss ogsylindrisk rot. Tilveksten per dag i september kan være betydelig, opptil 100kg per dekar på dager med godt vær. Sen høsting kan da være fordelaktig,bortsett fra for de sorter som er utsatt for sprekking eller blir for grove. Motslutten av september, når dagene blir kortere og det blir kjølig i været, starterplanta en naturlig avmodning. Innholdet av sukker, særlig fruktose, øker i rota.

For lagringssorter er det optimalt om høstingen skjer relativt sent. Detbedrer smaken og reduserer kostnadene til kjøling.

Buntgulrøtter høstes tidlig, normalt ved at de største røttene plukkhøstesi felt i juli og august. Prisen per kilo faller betraktelig utover høsten.

Det er et marked for økologisk tidliggulrot, men produksjonen er liten.Tidligproduksjon begrenses til kystnære strøk i Sør-Norge, menproduksjonen er følsom for endringer i tollsatser og andre rammebetingelser.

HøstemetodeMaskinhøsting gir som regel mer skader i form av sår, avflassing og brekkasjeenn håndhøsting. Undersøkelser bekrefter dårligere holdbarhet og mer råtepå lager hos maskinhøstet gulrot. Likevel er maskinhøsting svært utbredt, ogtoppløftere dominerer. Denne høstingen er effektivt og involverer mindrearbeidsfolk. Samtidig stiller maskinhøsting tilsvarende krav til sorten, at dentåler håndtering i maskiner (sterkt bladfeste, ikke utsatt for brekkasje).Håndhøsting er mer fleksibelt i dårlig vær, krever lavere investeringer og girlavere lagerkostnader regnet per kilo. Også på maskinen kan dårlige røttersorteres fra, men mye av problemene skyldes skader som induseres påmaskinen og som på dette tidspunkt ikke er synlige. Håndhøsting krever enrelativ lengre periode med høsting. Dette kan utnyttes ved valg av sorter medulik tidlighet eller ved såing i ulike hold. Samme sort og samme sådato forhele gulrotarealet er uansett risikabelt.

Ved svært sen høsting kan en risikere mye sprukken rot og fare for snø ogmye nedbør ved opptak.

LagringLangtidslagring av gulrot utføres best ved høy relativ luftfuktighet (95–98 %RF) og lav temperatur (0–2 °C). Hvor lavt en velger å gå ned i temperatur oghvor høyt en går opp i luftfuktighet må sees i forhold til hvor god kontrollen har på temperaturfluktasjoner. Dette for å unngå kondensdannelse eller atproduktet utsettes for frost. Gulrøttene holder seg best i storkasser. Foroptimal luftfuktighet kan det i hver kasse legges et lag av perforert plast. Etlag med sagflis kan forhindre kondens. Bruk av tett plast anbefales ikke dadet kan føre til kondens, opphopning av karbondioksid og rask råtning. Etgodt lager skal ha en viss luftsirkulasjon uten at denne virker uttørrende. Medgod kontroll over temperatur og luftfuktighet er perforert plast i lagerkasseneikke nødvendig.


Kulelagring var mye brukt tidligere og kan være et miljøvennlig alternativ tilvanlig kjølelager. Gulrot legges i en lav ranke, 15–20 cm høy og ca 50 cmbred. Røttene dekkes med et lag jord og isolerende materiale som halm.

Gulrøtter kan også lagres stående ute i åkeren. De dekkes av et tykt lag halmog høstes gjennom vinteren. Metoden brukes noe i Danmark og har ogsåfungert i Vestfold. Høsting av gulrøtter i våt og kald jord kan føre tilbetydelig skader på jordstruktur og metoden bør ikke brukes på jord som erutsatt for jordpakking.

Sortering og pakkingTidlig gulrot selges ofte i bunt og med relativt god kilopris. Lagringsrot blirvasket og sortert etter de krav mottaker setter. Det meste av gulroten vaskesog pakkes i kilospakninger, men det finnes også et marked for uvasket rotpakket i sekk. Norsk Standard 2832 gir veiledende retningslinjer for størrelseog ytre kvalitetskrav.

7.14 Sykdommer og skadedyr i gulrotSykdom og skader skyldes stort sett problemer eller feilprioriteringeri produksjon og varebehandling. Det er fullt mulig å få fram sunne og friskerøtter uten å sprøyte. Da må en legge til rette for god vekst, balansertgjødsling, god jordstruktur og valg av god sort.

Hovedproblemene i gulrot er klosopp, gråskimmel og storknolla råtesoppi tillegg til skadedyr som gulrotflue og gulrotsuger. Med vekstskifte ogfornuftig bruk av fiberduk eller innsektsnett, lar dette seg kontrollere.

GulrotflueSkaden opptrer som gnagehull eller spor av slike, ofte i kombinasjon medsekundære råteskader. Symptomene kommer i løpet av sommeren, men økesi omfang på lager.

Gulrotflue (Psila rosae) er 5–7 mm lang med mørk kropp, gule bein ogrødbrunt hode. Skaden skyldes gulrotfluas larve som er lys, ca 7 mm lang oguten ben. Larven klekker fra små lyse egg som er plassert i rothalsen avgulrota. Sverming og egglegging skjer i to runder (generasjoner), første i juniog så i august. Tidspunkt for sverming varierer noe fra år til år, avhengig avværforhold. Det er særlig andre generasjon larver som gir skadene på lager.

For det meste oppholder gulrotflua seg i vegetasjonen rundt åkeren, og søkerinn i åkeren når eggleggingen står for tur. Gulrotflua flyr da forholdsvis lavti terrenget (1–2 meter over bakken). Fluene flyr som regel ikke lengre enn400–800 m, avhengig av vindforhold og oppdrift. De flyr helst omettermiddagen og tidlig kveld og orienterer ved hjelp av lukt og syn. Eggenelegges i rothalsen og klekker etter ca 1 uke. Larvene søker seg inn i gulrota.

Overvintring skjer som larve i gulrota eller som puppe i jorda. Gulrotflue kanogså overleve på persille, selleri, pastinakk og ville skjermplanteri kantvegetasjonen.


Vekstskifte i kombinasjon med å dekke åkeren med fiberduk eller insektsnetter viktigste tiltak mot gulrotflue. Dersom dette gjennomføres på en skikkeligmåte vil gulrotflue ikke gjøre stor skade. Et problem kan være at gulrotfluakommer seg inn under duken der denne har løsnet eller revnet. Fjerning avduken under ugraskampen kan også føre til at fluene slipper til, særlig omduken er tatt av akkurat under svermingstoppen. Informasjon om svermingog risiko for sverming kan skaffes via varslingssystemet VIPS eller hos lokaleforsøksringer. Ved hjelp av limfeller kan en påvise gulrotflua i felt.

Dersom duk eller insektsnett ikke blir brukt, bør avstand til forrige årsgulrotåker være minst 400, og helst mer enn 800 meter. For å få til dette, kandet være aktuelt å samarbeid med naboer om jord.

Tiltak mot skadegjørere i gulrot

• Planlegg gulrotvekstskifte• Plasser felt lengst mulig unna fjorårets felt• Ugrasfritt, mest mulig åpent felt• Legg på duk/insektsnett før sverming• Følg med på sverming med gule limfeller

GulrotsugerSkaden opptrer ved at gulrotbladene får en kraftig kruset form (krusesjuke).Veksten av gulrota hemmes eller stopper helt opp. Skaden skyldes sug avplantesaft av gulrotsuger (Trioza apicalis). De voksne sugerne er ca 3 mmlange, gulgrønne, med klare vinger. Disse flyr inn i åkeren fraomkringliggende grantrær som tjener som overvintringsplass. Svermingstarter i begynnelsen av juni avhengig av temperaturen. Gulrotsugeren leggeregg i åkeren og disse klekker og utvikler nymfer som også kan suge plantesaft.

Et typisk skadebilde viser størst problem i kanter av åkeren. Angrep på ettidlig stadium er mest problematisk. Dekking med fiberduk hindrergulrotsugeren i å komme til feltet. Duken har funksjon også mot gulrotflueog andre insekter. Foruten duk, er feltplassering langt fra åkerkanter og tidligsåing viktige forebyggende tiltak. Det er store geografiske forskjelleri forekomsten av gulrotsuger.

Håret engtegeHåret engtege (Lygus rugulipennis) er en bred og ca 5 mm lang grågrønn tilbrunlig tege med en typisk trekant av lysere farge på ryggen. Insektet ervanlig og overvintrer i skog og kantvegetasjon. De starter flyvingen nårtemperaturen kommer opp i 16–17 °C om våren. Skaden oppstår ved at devoksne insektene suger plantesaft fra vekstpunktet. Svært mange arter kanangripes. Gulrota får mange og små blader. Veksten av gulrotas typiskepålerota kan utebli totalt.

Vekstskifte har liten effekt mot håret engtege. Fiberduk og insektsnett holdertegene unna i likhet med andre insekter som kommer utenfra. Duken målegges på tidlig og før sverming starter. Stor forekomst av engteger ernormalt i innlandsfylkene i Sør-Norge.


KlosoppKlosopp (Mycecoentrospora acerina) er en typisk lagersykdom. Den utvikles pålager, men smitter ute på felt og gjennom sår og skader. Mest problem harman i våte sesonger. Symptomer kan finnes som brune kanter på bladverki vekstsesongen, men symptomene utvikles ikke videre. Problemet erimidlertid smittet rotvev. Symptomene på røttene er en typisk svart råte sometter hvert blir bløtaktig. Oftest ses dette i toppen, på rotspissen eller vedsårskader. Problemet øker med lagringstid og lagringstemperatur. Klosoppkan også bryte ut i pakket gulrot etter sortering. Soppen vokser raskest ved15–20 °C, men kan vokse selv under 0 °C.

Hvilesporer kan overleve lang tid i jorda uten vertsplanter. Sporene spresdårlig med vind, men kan spres med regnsprut fra jord og opp på bladverk,eller med jord som følger redskaper og maskiner. Gulrot, selleri, pastinakk ogsalat er vertsplanter som fører til oppformering, mens andre arter vilredusere smittepresset. Vekstskifte kan minske problemet, men det må gåsvært mange år mellom hvert gulrotår dersom et felt er nedsmittet. Skånsomhøsting og behandling av gulrøttene er viktig, og en sårhelingsperiode på 1–2dager ved 10–12°C før nedkjøling kan også redusere problemet.

GråskimmelGråskimmel (Bytrytis cinerea) er en kjent soppsykdom og finnes over alti naturen. Den slår ut på allerede svekket og aldrende plantevev. Et gråaktigbelegg av soppvekst er typisk kjennetegn, etter hvert med ca 5 mm storemørke hvilesporer og en bløtaktig råte. Sykdommen slår ut på lager og økerutover i lagringssesongen.

Å hindre skader, sår og avflassing vil redusere inngangen av soppen. Videreer høy luftfuktighet på lager kombinert med temperatur ned mot 0 °Cgunstig mot gråskimmel.

GulrothvitflekkTegn på gulrothvitflekk (Rhizoctonia carotae) er dottvist hvitt soppbelegg pågulrota som følges av små forsenkninger. Etter hvert brer det seg til størrekratre med bløtaktig råte som siden kan bre seg over hele rota.

Soppen kan overleve i jord og på kasser. Smitte skjer gjennom sår og skadetvev, men utvikles først etter en tid på lager. Høy temperatur og høy fuktighetfremmer skaden av gulrothvitflekk. Vekster som potet, selleri, purre og kålkan vedlikeholde soppen i jorda, men viser ikke selv skade.

Skånsom høsting under tørre forhold forebygger skade. God hygiene ogrenhold av produksjonsutstyr, samt lagring ned mot 0°C bremsersykdomsutviklingen.

Fiolett rotfiltsoppRhizoctonia crocorum er en slektning av gulrothvitflekk, men med et klartlillaaktig belegg fra soppen. Soppen er mest utbredt på våt og dårligstrukturert jord, og gjør relativt sjelden stor skade. Fiolett rotfiltsopp harflere vertsplanter, blant annet selleri, potet og belgvekster.


GropflekkSykdom er forårsaket av jordboende sopper av Pythium-slekta. Dissefavoriseres av dårlig strukturert og tett jord. Symptomer er innsunkne 10–15mm store flekker som er opptil 5 mm dype. Siden kan det oppstå dyperegroper og råte kan utvikles under lagerperioden. Viktigste tiltak for å unngågropflekk er god jordstruktur. Vekstskifte vil ha mindre effekt, da soppenehar et vidt spekter av vertsplanter.

Gropflekk kan forveksles med skade forårsaket av svartskurvsoppenRhizoctonia solani som utvikler en fast og tørr, mørk flekkvis råte på lager.Men symptomer utvikles sjelden videre. Denne soppen angriper også potet,rødbeter, kløver og andre arter.

Storknolla råtesoppSoppen Sclerotiia sclerotiorum angriper en rekke kulturvekster, blant annet erter,bønner, gras, kløver, potet og et stort antall andre tofrøblada arter. I gulrotviser den seg som lagerråte med et gråhvitt soppvev. Det kan sees opptil 5mm store svarte hvilesporer.

Smitte kan skje på flere måter. Blant annet fra gulrot til gulrot på lager. Menviktigst er smitten som kommer inn med plantene, i sårflater eller medvisnende bladverk.

Soppen kan overleve som hvilesporer i jorda, men smittepresset reduseresmed dyrking av ikke-mottakelige vekster, først og fremst korn og grasarter.Øvrige tiltak er skånsom høsting og håndtering, samtidig som er sørger for atbladverket tas av på en god måte. Kjølelagring holder sykdommen i sjakk.Noen sorter er mer mottakelige enn andre for storknolla råtesopp.

SkurvVanligvis skyldes skurv bakterien Strepomycetes scabies som finnes i jorda.Gulrota er mest sårbar for smitte fra den er ca 2 mm tykk. Tørre forhold oghøy pH fremmer smitte. Symptomene er skabbete, brunlige områderi overflaten.

For å redusere problemet er vanning i perioden for smitte aktuelt. Det vil sifra 30–40 dager etter såing og 3 uker fremover. Skurv angriper også på potet,rødbete, kålrot og noen andre arter. Vekstskifte med ikke-mottakeligekulturer vil redusere smittepresset i jorda.

BakterieråteBakterier av ulike arter gir opphav til en bløt råte som ofte kan sees alleredeved høsting. Røttene får angrep i områder som på en eller annen måte erskadet, det være seg av gulrotflue, høsteskader eller hardhendt håndtering.Problemet vil ofte øke utover i lagringsperioden og kan spre seg til nye røtterpå lager eller i gulrotposer i butikk.


Nematoder i gulrotNematoder kan gjøre skade på gulrot. Dette er små rundormer som kan værevanskelige å se uten lupe eller mikroskop. Skadeomfang og type organismekan variere.

Rotsårnematode (Pratylenchus penetrans) lager små sår i overflaten av rota.Sårene her små langsgående sprekker, noe som skiller symptomene fragropflekk. Rotsårnematode har mange vertsplanter og er vanligst på varmsandjord. Vekstskifte kan forhindre at det bygges opp en stor populasjon. Enstor populasjon er forutsetningen for betydelig skade.

Rotgallnematode (Meloidogyne hapla) viser seg i partier i åkeren med nedsattvekst, som oftest i sandjord. En rot får galler og utvikler siderøtter og etskjeggete utseende. Nematoden har et svært vidt spekter av vertsplanter ogkan overleve på et 300-talls vertsplanter, men korn og gras er ikkevertsplanter. Vekstskifte med korn og gras er derfor med å forebyggeproblemet med rotgallnematoder i gulrot.

Gulrotcyctenematode kan også være årsak til at partier i åkeren kan visedårlig vekst med tilhørende oppdelte og skjeggete røtter. Men her utviklesikke galler på røttene. Om sommeren kan man derimot få øye på cyster(innkapslet nematode). Disse faller av utpå sommeren og overlever i jorda.Organismen går kun på gulrot og populasjonen vil holdes nede med normaltvektskifte.

SprekkingSprekking av gulrot, enten delvis eller helt, kan være et problem i enkelte år.Sprekking kan ha flere årsaker, men det vanligste er en kombinasjon av svakesorter og kraftig vekst i perioder med god tilgang på nitrogen, ofte som følgeav oppfukting etter tørke. Sprekking ved opptak skyldes at saftspenningeni gulrota er så kraftig at styrkevevet ikke tåler overgangen fra jord til luft.Noen sorter er mer utsatt enn andre. Sprekking kan også skyldes bormangel.Denne årsaken til sprekking gir en gulrot som vrenger seg skikkelig ut ogdette skjer normalt på et tidlig stadium.

ReferanserBalvoll, G. 1998: Grønnsaksdyrking på friland. Landbruksforlaget, Oslo.Campell-Culver M. 2001: The origin of plants. Headline Book Publishing,

London.Coleman, E. 1995: New Organic Grower – a master manual of tools and techniques

for the home and market gardener. Chelsea Green Publishing Company,Vermont (USA).

Høeg, O. A. 1976: Planter og tradisjon. Universitetsforlaget, OsloGuren, T. A. 1985: Jordpakking i rotvekster. Hovedoppgave NLH, ÅsIsraelsson L. 2000: Handbok för köksträdgården. Wahlsröm & Widstrand,

Sverige.Lyngstad, L. 1991: Salgsinntekter, høste og lagerkostnader for gulrot høstet for hånd

eller toppløfter. Norsk Landbruksforskning 5 (1).Olsen, J. P. og G. L. Serikstad. 2000: Økologisk landbruk – Kålvekster.

Småskrift 1/2000, NORSØK, Tingvoll.Rodale, J. I. 1961: How to grow vegetables and fruits by the organic method. Rodale

Books, Emmaus, PA (USA).


Sandvik, L. T. 1994: Gulrot. Temahefte om gulrotproduksjon i økologisklandbruk. NORSØK, Tingvoll.

Solberg, S. Ø. 1995: Vekstskifte og økologisk dyrking av grønnsaker. Faginfo11–1995. Forskningsparken i Ås.

Taksdal, G. 1985: Skade av traktorspor i gulrot. Særtrykk nr. 55. SFL (nåPlanteforsk) Særheim.

Aasen I. 1986: Mangelsjukdomar og andre ernæringsforstyrringar hos kulturplanter.Landbruksforlaget, Oslo.


8 PastinakkSvein Solberg, Planteforsk Kise

Pastinakk setter enda større krav til klima enn rotpersille. Ellers erdyrkingsmåten ganske lik. Fram mot høsting øker smakskvaliteten hospastinakk ved kjølig vær. Den kan derfor gjerne høstes seint i sesongen.

Pastinakk (Pastinaca sativa) kommer opprinnelig fra Sør-Europa, men har værtdyrket hos oss siden middelalderen. Den har vært brukt som krydder ogmedisin.

8.1 BiologiPastinakk hører til skjermplantefamilien, og har en toårig vekstrytme slik somgulrot. Rota tjener som opplagsnæring for neste års blomstring og frøsetting.Pastinakk utvikles seinere enn gulrot og trenger normalt minst 110–120vekstdøgn fra såing til høsting.

8.2 DyrkingsplassDet er kun i områder i Sør-Norge, med relativt lang vekstsesong, at en kanoppnå brukbar avling av pastinakk. Oppal og utplanting utviderdyrkningsområdet noe.

Pastinakk kan dyrkes på ulike jordarter, men krever god jordstruktur med litestein og klumper. Rotugras som kveke og tistel må ikke forekomme, sidenpastinakk konkurrerer svært dårlig med ugras de første månedene.

8.3 Frø og sorterFrøet er spiretregt og bruker normalt to til tre uker på spiringa. Spiretida kanforkortes noe ved å bløtlegge frøet et døgn i forkant av såing. Lett vanningog bruk av fiberduk etter såing bedrer spireforholda.

Aktuelle sorter av pastinakk

• ’Archer’: konisk rotform, lange og slette røtter• ’Student’: smale, lange og slette røtter, engelsk 1800-talls sort• ’White gem’: kraftige, slette røtter, mye brukt i Sverige

PASTINAKK · KAPITTEL 8

8.4 UtplantingPastinakk trenger større plass enn gulrot og sås ut med en avstand som gir15–20 planter per løpemeter enkeltrad. Antallet kan økes noe per løpemeterdobbeltrad. Både seng og drill er aktuelle opplegg for pastinakk.

8.5 VekstskifteVekstskifte bør gjennomføres for å forebygge sjukdom og skadedyr. Godeforgrøder for pastinakk er vekster som muliggjør god ugrasregulering og giren god jordstruktur. Potet og grønnfôr er gode eksempler.

8.6 GjødslingPastinakk har et moderat behov for nitrogen, men favoriseres desto mer avfosfor, kalium og andre mineraler. Kompostert husdyrgjødsel egner seg brasom gjødsel. 2–3 tonn per dekar er passende, avhengig av jord ogklimaforhold. De størst mengdene bør benyttes på næringsfattig og lett jord.Fersk husdyrgjødsel kan brukes, men må tilføres i moderate mengder ogmoldes godt inn i jorda før såing.

8.7 VanningPastinakk kan sprekke dersom jorda får tørke ut og igjen blir kraftigoppfukta. Jevn tilgang på vann forebygger sprekking og sikrer god etableringog fin vekst gjennom sesongen.

8.8 UgrasUgrasreguleringen er avgjørende for at produksjonen av pastinakk skallykkes. Det er særlig viktig at jorda på forhånd er relativt fri for rotugras.Neste utfordring er å ta ugraset mens det enda er smått, og dette gjeldersærlig i etableringsfasen (mai og juni). En kombinasjon av metoder sombeskrevet under gulrot er også aktuelle ved dyrking av pastinakk.

8.9 Høsting og lagringPastinakk kan med fordel få vokse utover høsten. Den legger på seg myei september og tar ikke skade av lett nattefrost, snarer tvert imot. Smaken blirbest om pastinakken høstes seint.

Høsting skjer på samme måte som gulrot. Skånsom håndtering og en kortsårhelingsperiode (10–12 °C og opptørking av overflaten) før nedkjøling kanbedre holdbarheten av pastinakk.

De beste lagringsforholdene er 0–2 °C og høy luftfuktighet. Brå vekslingeri lagertemperatur kan lett føre til kondens og påfølgende råteskader.


9 HodekålNitrogentilgang og kontroll på rotugras er avgjørende ved dyrking avhodekål. I tidligkål må næringa være tilgjengelig allerede i april/mai, sådenne produksjonen krever en raskt nedbrytbar forkultur og intensivgjødsling. Høstkål og vinterkål kan benytte seg av mer langsomtvirkendegjødsel slik som for eksempel talle, men det er også for disse viktig med engod forkultur.

Hodekål er utsatt for klumprotsmitte. Et romslig vekstskifte er derfornødvendig. Det bør gå minst 6–7 år mellom hver gang en dyrker kål påsamme sted. Kalking begrenser klumprotsmitte og pH bør være ca 7,dersom klumprotsmitta er blitt problematisk. Så høg pH er aldri fordel fornoe annet, og mangel på mikronæringsstoffer som bl.a. bor, sink ogmangan kan lett oppstå.

Insektskade kontrolleres med fiberduk/ insektnett, nedmolding avplanterester og et godt vekstskifte.

Et godt kjølelager er en nødvendighet ved høsting av tidligkål. Vinterkålhøstes ofte på et tidspunkt der et ventilert lager med differenstermostat ertilstrekkelig.

Blant de korsblomstra vekstene finner vi flere av våre viktigstegrønnsakkulturer, med kål som den viktigste. Jordbruksvekster som raps ogrybs, samt flere vanlige arter av åkerugras tilhører også denne familien. Dekorsblomstra kulturene har ikke mykorrhiza, og dermed ikke den ekstrahjelpen til å øke opptaket av vann og næring. De er vanskelig å dyrkeøkologisk på grunn av høge krav til næring og flere problematiske insekter.I økologisk dyrking passer kålvekstene best på gårder som har meget godjord eller tilgang på mye husdyrgjødsel. Hodekål er nok den av dekorsblomstra grønnsakslaga som er enklest å dyrke.

9.1 KlimaHodekål (Brassica oleracea) er en toårig vekst som setter små krav til klima.Den kan derfor dyrkes over store deler av landet. Skal en få store avlinger påseine sorter, må en ha lang vekstsesong og næringsrik jord. Kål eropprinnelig en strandplante og setter pris på et fuktig og mildt klima. Vi delerhodekålsortene inn i tre grupper avhengig av utviklingstida:

Tidligkål: mindre enn 80 vekstdøgn fra plantingHøstkål: 80–120 vekstdøgnVinterkål: over 120 vekstdøgn

Det er ikke noe skarpt skille mellom disse gruppene, og det meste av det somskrives her, gjelder alle gruppene. Det er likevel forskjeller en må væreoppmerksom på, spesielt under gjødsling og jordbehandling. Høstkål ogvinterkål gir ofte størst avling på tyngre jord, mens tidligkål er avhengig av en

HODEKÅL · KAPITTEL 9

lett og varm jordtype for å gi rask nok utvikling til å være med påtidligkålmarkedet. Dyrking av tidligkål med bruk av solfanger (plantingi grop, og strekking av klar plast over etter planting) vil sannsynligvis væresvært vanskelig i økologisk dyrking, på grunn av ugraset. Det har vært dyrketsvært lite økologisk tidligkål i Norge.

9.2 Vekstskifte - forkulturVekstskifte på minst 6–7 år er nødvendig i kål av hensyn til faren foroppformering av klumprotsmitte og ulike skadeinsekter. Kålvekstene harhøgt næringskrav og må dyrkes etter en god forkultur som kan gi fra segnæring. Dette er spesielt viktig til tidligkål, som har stort behov for næringtidlig i sesongen. En må unngå forkulturer med mye nitrogenfattigeplanterester, slik som for eksempel gammel eng eller grasfrøeng. En ett- ellertoårig kløverrik eng, grønngjødsling eller belgvekstrikt grønnfôr er aktuellesom forkulturer. En eller annen form for eng i vekstskiftet er positivt medhensyn til jordstruktur, næring og sjukdommer.

De fleste kålvekster, med unntak av kålrot, konkurrerer godt med frøugraset,men kveke og annet rotugras kan oppformeres i høst- og vinterkål på grunnav den lange veksttida. Rotugras må derfor kontrolleres i forkulturen.

Bekjemping av rotugras i forkulturenKveke kan bekjempes effektivt ved stubbharving når den har fått 3–4 blad.Det bør stubbharves minst to til tre ganger om høsten etter tresking medpåfølgende djup pløying høst eller vår. Godt utført radrensing i potet ogandre radkulturer reduserer kveka, men det bør ikke være for mye kvekei utgangspunktet når en skal dyrke slike vekster.

Tistel forbruker opplagsnæring i rota fram til 8–10-bladstadiet.Motstandskraften for mekanisk påvirkning er låg på dette tidspunktet ogplanta er sårbar for kutting. Når tistelen har danna blomsterknopper, erinnlagringa av ny opplagsnæring i rota allerede begynt, så planta bør kuttesfør det er danna synlige knopper. Radrensing på «rosett»-stadium fører til atden skyter opp ei ny plante et annet sted. Korn med gjenlegg ellerunderkultur er en gunstig kultur dersom tistel er et problem. Slå tistelrosenemed ljå, ryddesag, beitepusser eller lignende gjentatte ganger i løpet avsesongen når tistelen har 8–10 blad. Mer praktisk er det at en slår når 25 %av tistelkolonien har danna knopp, da er de aller fleste på rett stadium. Jolengre enga kan ligge, desto bedre. Sjøl om det er kostbart, kan eigrønngjødslingseng ligge i to år. Det kan likevel være en billigere løsning ennå la tistelen formere seg. Vårpløying er antatt å være positivt mot tistelen.

Dylle går nesten i dvale om høsten, og jordarbeiding om våren er derforbest. Stubbharving om høsten kan gjøre større skade enn nytte. Dylla harbrukt opp det meste av næringa i rota når den har utviklet 5–7 blad.Rotsystemet ligger hovedsakelig over pløyedypet, så flere stubbharvinger omvåren kan være bra. Avslutt med litt djup pløying. Med slike tiltak vil såingautomatisk bli utsatt. Da kan en så en rasktvoksende grønnfôrkultur/grønngjødslingsblanding, eventuelt tidlig bygg med underkultur.


• Vårpløying kan ofte ha mer positiv effekt mot ugras enn høstpløying.Det er fordi mye ugras begynner vekstsesongen tidligere enn det vi fårstarta våronna. Ved vårpløying får vi kutta røtter og forstyrret deplantene som har starta veksten.

• Rotugras kommer som regel fra åkerkantene, så husk på å slå disseogså! Slodd, eller harv kanten på jordet til slutt slik at kvekestenglerikke spres inn på jordet så lett.

9.3 Jord og jordbehandlingKål setter pris på god og næringsrik jord med god struktur og drenering.Høst- og vinterkål kan klare seg på tyngre jord. Tidligkål krever en mye bedrestruktur, da denne har kortere tid for opptak av næring. Lette jordarter ogjord med god struktur har raskere og bedre omsetting av næringsstoffer.

Kløverrik eng, grønngjødsel eller korn med underkultur er gode forkulturer.Ettervirkninga avhenger selvsagt av hvor mye som er vasket ut i løpet avvinteren. På lokaliteter med lette jordtyper, eller hvor vinternedbøren er merenn 450 mm, anbefales ikke høstpløying, siden det medfører fare foravrenning. På leirholdig jord, eller der det er lite kløver i enga, kanhøstpløying være greit. Det kan være forsvarlig å pløye tyngre jordarter omhøsten, uten at tapet av næring og jord blir for stor. Dersom forkulturen ererter eller ettårige grønnfôr- eller grønngjødslingsvekster, bør en heller ikkepløye leirjorda om høsten, men vente til våren for å unngå at for mye avnæringa i planterestene går tapt. Ettårige vekster, som for eksempel erter ogvikker, mister mye av nitrogenet i rot og halm ved første frost og påfølgendeopptining.

Forsøk har vist at det meste av næringa i kvitkløver frigjøres etter ca 14dager. Det tar litt lenger tid for frigjøring av næringa i rødkløver, blantannet fordi den har tjukkere stengler.

Dersom det er blitt stubbharva i forbindelse med kvekebekjempelsen omhøsten, bør denne avsluttes med en sein høstpløying. Vårpløying er genereltbedre for å redusere eventuelle problemer med tistel og frøugras.

9.4 GjødslingKålvekster er næringskrevende arter. Ei normal gjødsling til konvensjonellhodekål er 20–30 kg nitrogen per dekar (lettløselig), 3–4 kg P, 18–23 kg K ogsamt 100 g B per dekar. Forventa avling er da 2000–2500 kg per dekar.


Tabell 9.1 Innhold av nitrogen, fosfor og kalium i ulike kålveksterKultur Innhold i avling

kg per tonnInnhold i avlingsrester,kg per tonn

Prosentdelavlingsrester

N P K N P KHodekål

2,5 0,4 2,5 2,5 0,4 2,7 40

Blomkål

3,0 0,3 3,0 5,0 0,7 5,0 55

Kålrot 2,5 0,4 2,5 1,6 0,2 1,6 29Grønnkål

5,0 0,6 4,0 1,2 0,2 2,0 25

Kilde: Balvoll (1999)

Den store utfordringa når en dyrker næringskrevende grønnsakkulturerøkologisk, er å gi gjødsel i en slik form at næringa er tilgjengelig når plantenetrenger det. De fleste kulturene innenfor kålslekta må ha god tilgang pånitrogen helt fram til høsting. Spesielt omkring hodedanninga ernæringskravet stort. Blir tilgangen på nitrogen for liten forsinkes veksten.Hodene blir små og kompakte og veksttida forlenges. Det er en stor fordel åha tilgang på lettomsettelig gjødsel. Urin, fjærkremøkk, eventuelt bløtgjødsel(storfe/svin) er aktuelle kilder. Dersom nitrogentilgangen blir for stor, kanhodene bli løse og noen sorter vil lett sprekke. Sterk gjødsling kan også økefaren for angrep av enkelte insektarter.

Flere faktorer påvirker frigjøringa av nitrogen, som for eksempel temperaturog jordfuktighet. All bearbeiding av jord (pløying, harving, radrensing) økermineraliseringa av næringsstoffer.

Ett år etter kløverrik eng kan en gjødselmengde tilsvarende 2 tonnstorfegjødsel per dekar være tilstrekkelig. Ved dårligere forkultur og letterejordtyper kan 4–5 tonn være nødvendig. Av hensyn til utnyttelsesgraden avgjødsla og andre miljøaspekt, kan sjelden større mengder anbefalesi økologisk dyrking. Dersom det benyttes husdyrgjødsel med mye strø, kandet være fare for at det meste av nitrogenet midlertidig bindes i mikrobenei jorda, og frigjøres for seint i forhold til næringsbehovet. Det kan som sagtvære lurt å overgjødsle med noe mer lettløselig gjødsel rett før hodedanningatar til, eller etter store nedbørsmengder. Tidligkål må ha mer lettomsetteliggjødsel for å bli ferdig tidlig nok.

Det blir hevda at fersk gjødsel tiltrekker mer skadedyr i åkeren. Dette erimidlertid vanskelig å dokumentere. Fersk gjødsel inneholder mer lettløselignitrogen og bor enn kompostert gjødsel. Nitrogen, kalium, bor og andrevannløselige næringsstoff tapes lett når gjødsla eksponeres for vær og vindunder kompostering.

Tilførsel av nitrogen i henhold til Debio-regleneRegel 3.3.1: Største mengde organisk gjødsel som kan tilføres ergjennomsnittlig 14 kg total-N per dekar og år for hele driftsenhetensgodkjente spredeareal. Av dette kan det tilføres inntil 8 kg total N fra ikkeøkologisk drift, regnet per dekar og år.


Graskutt kan også gi tilfredsstillende avlinger av hodekål. I Danmark er detprøvd nedmolding av 3 tonn finsnitta grasog belgvekstmasse per dekar. PåPlanteforsk avd. Kise i Hedmark er det utført forsøk med å legge på et ca 3cm tjukt lag med graskutt en til to ganger tidlig i sesongen. Forsøkene varpositive med hensyn til kålavling, ugraskontroll og redusert angrep av kålflue.Metoden må rasjonaliseres dersom den skal være aktuell for størreprodusenter. Aktuell mengde er omlag 1200 kg tørrstoff per dekar kål. Detbetyr at en har behov for ca to dekar med kløverrikt gras for å dekke ettdekar kål. Metoden reduserer angrep av kålflue, men kan øke problemenemed snegler og rotugras.

9.5 Kål som forkulturDet er mye næring bundet i plantemassen som ligger igjen på jordet etterhøsting, se tabell 9.1. Kålplantene fortsetter sågar sitt næringsopptak noeetter at hodene er høsta. Av hensyn til oppformering av flere skadegjørere,både insekt og sopp, bør en høstpløye etter en kultur med kålvekster. Seinhøstpløying fører til at en tar vare på mest mulig av næringa til neste årskultur. Etter tidligkål kan en så en fangvekst eller grasgjenlegg. Nedmoldingfør vinteren reduserer også luktproblemet fra kålåkeren, noe en spesielt børta hensyn til nær boligområder. Kålåkeren kan også beites av storfe eller sau.

9.6 Utforming av plantebedGjødsla må blandes godt inn i jorda før planting. Finsmuldra jord letterplanting og etablering. Utstyret på garden, og til dels jordtypen, bestemmerom en skal dyrke på flatt land, drill, eller seng/bed. Beregn planteavstand utfra bredden på utstyret og sorten. Det fungerer bra å ha kål på drill og kjøremed trollramme og hestehakke.

Det finnes ulike typer «bed-makere» på markedet, men disse fresene kan lettpulverisere jorda. Mer saktegående freser er bedre. Kraftig håndtering avtyngre jord fører ofte til at overflaten slemmes til ved vanning/regn. Dettekan gi skorpedannelse, og dermed ugunstige vekstforhold for småplantene.De fleste freser er lite egna på steinrik jord.

Å kjøre opp bedene på forhånd og lage et falskt plantebed er en aktuellmetode. Se kapitlet om ugrasregulering i gulrot for en nærmere forklaring avmetoden.

9.7 OppalDet er relativt lett å lage planter til hodekål, særlig til høst- og vinterkål.Oppalstida er kort og kan foregå i enkle hus med lågt energiforbruk. Ofte er4–5 ukers oppal tilstrekkelig ved normale lysforhold om våren.Tidligkålplantene sås ofte i mars og har et lengre oppal. Disse plantene erdyrere å lage og krever gode veksthus.

Jo større pluggen i pluggbrettet er, desto bedre for planta. Imidlertid økerplassbehovet og dermed kostnadene. Med et såpass kort oppal som kåltrenger, er VP96-pluggbrett egnet. Det er positivt å dekke frøet med sand/


vermikulitt eller lignende etter såing. Dette sikrer spiringa. Overflaten tørkerdessuten lettere opp, samtidig som fordampinga reduseres. Faren for angrepav algesopper i rothalsen på de små plantene reduseres også.

Hygiene er viktig under oppalet. Det betyr at kompost og gjødsel må være frifor smitte, og en må bruke reine brett eller kasser. Dersom en ikke benytternye brett, må de vaskes skikkelig for eksempel med damp eller i varmeskap.Vask med litt klorin i vann kan også brukes. Pluggbrettene bør ikke stådirekte på bakken.

Spiretemperaturen bør ligge på rundt 20 ºC. Etter spiring i mørke måbrettene raskt ut i lyset. Kålplanter som blir stående i mørke for lenge,strekker seg og blir svake og slengete, de blir vanskelige å plante og radrenseKål kan tåle låg temperatur, men lang tid med låg temperatur øker faren forstokkrenning.

Gode småplanter er friskt grønne, tette og lubne. Dette får en ikke ved åspare på lys, vann og næring. Lag eller kjøp god oppalsjord, ha reinepluggbrett, godt med lys etter spiring og gi passe med næring og vann. Storveksling mellom høg dagtemperatur og låg nattetemperatur fremmerstrekning og er uheldig. Luft godt om dagen og tilfør heller varme om natta.Temperatur under 13 °C kan gjøre plantene utsatt for stokkrenning. Risikoener størst for tidligkål, som ofte skal plantes ut under litt kjølige forhold.

Herding ved god lufting, eller ved å sette plantebrettene ut om dagen et pardager før utplanting, er viktig. Husk at plantebrett er mer sårbare for lågtemperatur enn planter som står i jord. Dekk brettene med 2–3 lag fiberdukfor å unngå skade ved kalde netter. For de med større veksthus kantemperturen senkes ned til 12–15° ca 2 dager før planting.

9.8 PlantingEtter at plantene er tilpasset uteklimaet, er det viktig at de vannes godt førutplanting. De må være saftspente hele tida. Dette gjør etableringa lettere oggjør at plantene konkurrerer bedre med ugraset Plantene må ikke settes uti sterkt solskinn – det kan svi småplantene.

Det letter arbeidet på garden å ha lik radavstand i alle radkulturer. Da kan altutstyr brukes i alle kulturer uten at ny innstilling er nødvendig. Dersom dudyrker plasskrevende grønnsaker, er det enklere å endre på planteavstandenn radavstand. Ulike sorter reagerer ulikt på forskjellig planteavstand, seavsnittet om plantetall per dekar. Det har ofte vært anbefalt å ha størreplanteavstand i økologisk landbruk for å redusere enkelte soppsjukdommer.Dette fører imidlertid til at det slippes mer lys ned på bakken mellomplantene, med mer ugras som resultat. Samme planteavstand somi konvensjonell dyrking er nå mest vanlig. Radavstand variere etter utstyret.Brukes to rader under traktoren er 50 cm radavstand vanligst, mens dersomdet benyttes tre rader under traktoren blir den gjennomsnittlige radavstandenca 60 cm.


9.9 VanningEtter planting er det viktig å følge med på plantenes behov for vann. Godeplanter som har et godt rotsystem, og som er godt herda, etablerer seg raskt.De bør plantes i fast jord som har god kapillærtransporten av vann.Overflata bør være løs, det stopper vanntransport til overflata Det sparervann, og gjør forholda for spiring av ugras litt vanskeligere.

Er det tørt ved planting bør det vatnes. Forspranget på ugraset blir ikke såbra da, men en må sørge for god etablering av plantene. Vær likevel forsiktigmed vanning i starten dersom det er svært varmt, da det lett gir større skaderav klumprot. Fiberduk/nett reduserer angrep av kålfluer, men skaper ogsågode forhold for klumprot.

Hodekålplantene er forholdsvis tørkesterke når de er etablert. I og med at kåler svært næringskrevende, bør en likevel være påpasselig med vanntilgangen,siden frigjøring av plantenæringsstoffer er best ved god råme i jorda. Kål harbehov for vann også utover høsten, siden den største vektøkninga skjer da.

9.10 Sorter og frøDebio stiller krav til at frøet skal være produsert økologisk. Ubeisakonvensjonelt frø kan brukes dersom økologisk frø av ønsket sort og kvalitetikke finnes hos frøfirmaene. Dette må i tilfelle dokumenteres for å kunne fådispensasjon.

Det er usikkert hvilke sorter ulike frøfirma kommer til å tilby framover. Herfølger noen opplysninger om sorter som har gjort det bra i økologiskproduksjon:

Aktuelle sorter av hodekål

• ’Ladi’: norsk tidlig sort, foredlet fram på Landvik i Grimstad, ikke F1-hybrid. Den kan brukes framover sommeren og har en utmerket smak

• ’Castello’: høstkål, gir stor avling selv ved lågt nitrogennivå. Sterk motsprekking og kan brukes fram til jul. Er ikke særlig holdbar på lager.God smak

• ’Eton’: relativt tidlig vinterkålsort. Gir store hoder når gjødselnivået erhøgt og ved stor avstand. Bør plantes tett for å holde hodestørrelsennede

• ’Bartolo’: sein vinterkål, hovedsorten for kål som skal langtidslagres.Må kun brukes i distrikter med lang vekstsesong. Anbefalt plantetettheter ca 4500 planter per dekar.

Sorter med høg stilk og mye blad kan ha en indirekte styrke mot skadedyr.Noen har erfaring med at sorten ’Castello’ er mer utsatt for angrep avkålflue, kanskje fordi den har søt smak og lite trevler?

Utprøvinger har vist at de gamle populasjonssortene er mer ujevne enn demoderne hybridsortene. De kan også ha tykkere stengel inni hodet og


sprekker ofte lettere. Avlingsnivået var betydelig lågere. Det finnes fortsattfrø av noen gamle kålsorter, og det kan være interessant å benyttes disse. Degamle sortene er neppe aktuelle for det voksende «bulkmarkedet», men kanha et marked ved salg direkte fra garden. Mange av disse sortene kan gi littandre smaksopplevelser og er en del av kulturarven vår, på lik linje med degamle husdyrrasene.

Flere sjukdommer blir overført med frø, blant annet alternaria. Det er derforviktig å bestille ubeisa frø tidlig, slik at en får partier som ikke har smitte.Innen forskning arbeides det med å utvikle metoder for å redusere frøsmitte.Varmtvannsbehandling er en god og gammel metode som fortsatt er bestetiltak mot flere plantesjukdommer. Metoden krever stor nøyaktighet for åikke ødelegge spireevnen til frøet.

Plantetall per dekarPlantetall per dekar avhenger sterkt av hvilken sort som brukes. Noen sortermå ha tett planting, mens andre får mangelfull utvikling ved for tett planting.’Castello’ tåler tett planting, men må ha ca to uker lengre veksttid enn mednormalt plantetall (4000–5000 planter per dekar). ’Bartolo’ blir gjerne dårligutvikla dersom den plantes for tett.

Det meste av erfaringene fra dyrking av ulike sorter hodekål stammer frakonvensjonell praksis. I et økologisk dyrkingssystem kan sortene reagerenoen annerledes. Det er derfor behov for både utprøving av sortene i ulikeøkologiske dyrkingsopplegg.

9.11 Stell av kulturen i vekstsesongenDersom plantene blir lyse og får et rødlig skjær i nervene, får de for litenæring. En kan redde avlinga ved straks å tilføre en lettløselig gjødsel(hønsemøkk, land). Overgjødsling bør skje før åkeren lukker seg.

Stort rotvolum er bra for næringsopptaket. Plantenes rotvolum økes ikke vedå gi plantene for lite vann, men ved å ha planter i god vekst. God vekststimuleres av god jordstruktur, god råme, god næringstilgang (som igjenstimuleres av god jordråme) og beskyttelse mot insekter og hardt klima.

9.12 Sjukdom og skadedyrSom nevnt innledningsvis kan insekter og sopp gjøre stor skadei kålvekstene. Det er imidlertid stor forskjell på sårbarheten også innenfordenne gruppen. Hodekål er relativt lite sårbar, men selv denne kan ta skade.


Insekter

Her har larver av kålsommerfugl forsynt seg grundig. Foto: Kari Bysveen , Fabio

Tabellen «Skadedyr i kålvekster» gir oversikt over de vanligste skadegjørerne. Avdenne tabellen kan en trekke et par viktig konklusjoner:

• Nedmolding av planterester er det beste forebyggende tiltaket for åredusere skadedyrangrep og flere soppsjukdommer

• Mange skadedyr trives best i tørre år, og vanning kan således redusereangrepet av flere insekt

• I Sør-Norge er det stadig fare for angrep av ulike insekter. Insektnett/fiberduk bør derfor ligge på nesten hele sommeren

Det er en stadig innflyging av flere typer insekt og insektnett er et direktetiltak som fungerer mot mange de fleste skadeinsektene. Da det nesten helesommeren, bortsett fra helt nord i landet, er et eller annet insekt som kanskade kålen, bør insektnett/fiberduk ligge på så å si hele sesongen, og baretaes av ved radrensing. De fleste kulturene kan takle seine angrep av flere


arter, men en bør tenke forebyggende og la duken ligge for å hindreoppformering.

Kålvekstene er følsomme for høge temperaturer, og i grønnsakområdenei Norge er det derfor best, og også sikrest, om en bruker nett og ikkefiberduk. Selv om det ikke blir så varmt under nett som under fiberduk, børen følge med på temperaturen også her. For høg temperatur i forbindelsemed hodedanning kan gi problemer. Nett er dyrere enn fiberduk, men kanbrukes flere ganger.

FG System AS i Fredrikstad forhandler insektsnettet «Agrocover» som erlett å handtere, og som er svært holdbart. Prisen på dette er pr juli 2004, kr3,30 pr m2 (går flere sammen oppnås kvantumsrabatt). Fiberduk koster cakr 0,90 pr m2, og holder sjeldent lenger enn ett år dersom den ligger påhele sommeren.

Det er stor og liten kålflue som gjør størst skade i kål. Den lille kålflua har togenerasjoner i Sør-Norge. Første generasjon av flua legger egg i rothalsen påvekstene i slutten av mai/begynnelsen av juni. I slutten av juli/begynnelsenav august begynner sverminga av andre generasjon av den lille flua, oftesammenfallende med den store kålflua. Eggene klekkes etter ca 3 dager hosliten, og 6 dager hos stor kålflue. Larvene gnager på røtter og rothals. En delav skaden består i at det også kommer sekundære råter i gnagene.

Flua overvintrer som pupper i jorden, og et godt vekstskifte kombinert medbruk av duk er et av de få tiltakene vi har som er effektive mot fluen. Det erikke enkelt å gjennomføre et slikt opplegg, men å dyrke korsblomstra veksteruten disse tiltakene er lite aktuelt.

Kålfly-larver kan være problematisk i kåldyrkinga. Foto: Kari Bysveen

Sandfeller gir god informasjon om når fluene svermer, og når duk bør leggespå. Sandfeller lages på noen planter nær kantvegetasjon. Ta unna litt jord fraoverflata rundt rothalsen på plantene, og fyll på med et 1–3 cm tjukt lag medfuktig, fin sand. Fellene tømmes en gang pr uke. Tøm sanda over i en bollemed vann og rør rundt. De kvite eggene vil flyte opp, og er kvite og avlange,ca 1 mm lange.


Noen har erfaring med at skaden av kålfluer går opp etter omlegging, forsiden å stabilisere seg på et lågere nivå. Kanskje mest fordi de holdes underkontroll av nyttedyr som løpebiller og kortvinger. Dyrking av hodekålforegår derfor med brukbart resultat uten bruk av nett eller fiberduk.Hodekål tåler en god del angrep både av kålflue og sommerfugllarver før detblir skade. Problemet er at hard pussing gir mye arbeid og kvit kål. Hardtpussa kål er ikke salgsvare i et moderne salgsapparat. Derfor er vi nærmesttvunget til å bruke nett eller fiberduk.

Dekking av jordoverflaten med grønt plantemateriale som graskutt gir ogsågode resultater mot kålflue og gir generelt bedre avlinger, men slik dekking ersvært arbeidsomt. Det jobbes med effektivisering av dette, for eksempel vedbruk av en avlesservogn. En tørrgjødselspreder med anordning som leggermassen bak seg i spor er også aktuelt.

Kålflueegg og pupper angripes av insekter. Løpebiller og kortvinger kan eteopp ca 40 % av eggene til kålfluene. Puppene kan være parasittert av andreinsekt. I potteforsøk har olje fra frøene til neem-treet hatt god effekt, mendette må prøves ut i feltforsøk. Kvitløkekstrakt er også under utprøving.

De siste åra er det flere forsøksringer som har hatt forsøksfelt hvor enprøver å gjerde kålflua ute. Ca 2 m høge gjerder av insektnett er satt oppfor å hindre at fluene flyr inn i feltet. Dette har god effekt på skifter somikke har høg kantvegetasjon. Gjerdet må være minst 180 cm høgt. Øverstpå gjerdet er duken bretta ut og nedover, slik at flua ikke krabber over nården instinktivt klatrer oppover. En bør sette opp limfeller eller lignendesom dreper flua i denne bretten. Duken bør ikke graves ned i jorda, sidendette vil stoppe de nyttige løpebillene. Det kan dessuten være nyttig åplante for eksempel kinakål eller reddik, utenfor gjerdet som enfangstplante, da dette er det beste kålflua vet. Etter sverming må disseplantene destrueres, med skikkelig jordarbeiding for å hindre at flueneoppformerer seg og flua forpupper seg. Pløying eller fresing skaderpuppene. Jordarbeiding om høsten er derfor et svært godt tiltak for åredusere angrepet av kålfluene året etter.

KlumprotDen mest problematiske sjukdommen innenfor korsblomstra kulturer, erklumprot. Denne sjukdommen finnes det ikke virksomme plantevernmidlermot, så problemet er like stort innenfor konvensjonell dyrking. Vinterkål harevne til å skyte nye røtter og vokse på tross av en smitte. Tidligkål og høstkåler mer utsatt for skade.

Vi må ha et romslig vekstskifte med minst 6–7 år mellom hver gang detdyrkes korsblomstra vekster på et skifte. Alle korsblomstra vekster, ogsåugras (for eksempel pengeurt og gjetertaske) holder klumprotsmitten i jordavedlike. Unngå å transportere jord med redskap fra et jorde til et annet, slikat du ikke sprer smitten mellom jorder. Avfall fra pussing og lager må tilbaketil det samme jordet eller helst komposteres. Forsøk har vist atsporeaktiviteten ble sterkt redusert etter en temperatur på minst 60 graderi over en halvtime. En godt gjennomført kompostering kan derfor minskeklumprotsmitten betraktelig. Det er svært viktig å holde god rensligheti veksthuset under oppal slik at en ikke planter ut infiserte planter.


Dyr som fôres med klumprotsmitta kålplanter, gir gjødsel med smitte avklumprot. De lærde strides fortsatt om klumprotsmitten overlever passasjengjennom dyra. Den mest sannsynlige infiseringa av gjødsla kan faktisk væreat jordrester, som det alltid finnes mer eller mindre av på plantedeler/røttene, kommer i skantil og gjødsla. Avfall fra fôrbrett, som seinere spres påjordet, er også smittekilder. Urin fra dyra er sterilt i det den forlaterurinblæra, men det er like stor fare for at urinen kan komme i kontakt medjordrester i skantil som fastgjødsla.

Den pelleterte hønsegjødselen, som er driftsmiddelgodkjent, er således etgodt alternativ for dem som skal lage sine egne planter.

Dersom det er klumprotsmitte i jorda, vil faren for angrep på kålveksterreduseres betraktelig dersom pH er over 7,8. Når pH er så høg, blir bor ogandre mikronæringsstoffer vanskelig tilgjengelig for planta. Hodekål ermiddels bor-krevende, og bor bør da ofte tilføres for seg selv, men da pådispensasjon fra Debio. Bormangel i hodekål synes som brun marg ogderetter hulrom i stengelen. Mangan og sink kan det også lett bli mangel av.Mangel på mangan synes først på de midterste blada som klorotiskmarmorering mellom bladnervene. De kalktypene som kan benyttesi økologisk landbruk har ikke den raske pH-effekten som er ønskelig ved farefor klumprot (halvbrent og brent kalk). Forebygging av klumprot er derforenda mer viktig. Finmalt kalk, som er grunt og godt innblanda i jorda kanbrukes hvis en vet at klumprot finnes på jordet. Dolomitt-kalk tilfører jordamagnesium. Høg pH gir ofte mye skurv på potet og gulrot.

Flere plantearter skiller ut roteksudater som gjør at hvilesporer avklumprotsoppen spirer, uten at livsløpet til soppen gjennomføres. Dettetapper jorda for klumprotsmitte. Det er spesielt rug, raigras, løk og tomatsom har disse egenskapene. Forsøkene ble ikke utført i Norge, men en kanvel anta at disse resultatene kan overføres til våre forhold.

Andre soppsjukdommerGråskimmel (Botrytis cinerea) finnes overalt der det dyrkes grønnsaker, frukteller bær. Skade-symptom ses sjelden ute på åker, men kommer fram pålager. Soppen gir en lys brun/rødbrun, fast råte. Utenpå det råtne partietdannes et gråaktig belegg av sporer og sporebærere. Soppen kan utvikle segved temperaturer under 0 °C, men den angriper som regel svekkede elleruttørkede planter. Smitten overlever mange år i jorda.

Storknolla råtesopp (Sclerotinia sclerotium) danner kvit bomullsaktig soppmycelutenpå produktet. Mycelet utvikles raskt til en svært bløt, lys og djup råte.I mycelet vokser det fram bønneaktige hvilelegemer som først er kvite,deretter svarte. Hvilelegemene kan overleve i jorda i mange år. Sykdommenkan bekjempes noe ved å gjennomføre vekstskifte med ikke mottakelige artersom korn, gras, løk og purre. Høstinga må foregå forsiktig, og skadde hodermå ikke taes med inn på lager. Rask nedkjølig til rundt 0° hemmer utviklingapå lager.

Kålrottørråte (Phoma lingam) Til tross for navnet er soppen uvanlig på kålrot.Det vanligste symptomet er brunsvarte råteflekker som trenger innoveri hodet ved lang lagringstid. I disse flekkene utvikles sporehus, og ut fra dissekommer slimete orange sporer. Sporer spres med arbeidsoperasjoneri åkeren. Soppen gir store pussesvinn, og kan overleve på planterester i jorda.


Soppen kan utvikles på lager på helt ned til 0 °C, og kan overføres med frø.Forsiktig høsting og handtering, samt rask nedkjøling på lager er gode tiltak.

Det må være godt renhold av kasser og lager for å hindre videre smitting.Sjukt og skadet planteavfall bør komposteres, eller moldes ned på det jordetdet ble produsert.

9.13 Høsting og lagringHøsting av kål foregår fremdeles manuelt. Tidligkål høstes inn i småkasser.Små handtrukne traller m/sykkelhjul fungerer bra, eller at en rigger til en«arbeidsplattform» på en dobbel pallegaffel. Da rygger en inn i åkeren ogbruker rammen som er sveiset på den doble pallegaffelen som enarbeidsbenk, og kålen legges i kasser.. Kålhodene bør behandles som egg, daflere av soppene som utvikles på lager kommer inn i sårskader. Kålen måhøstes når den er fast og hard. Den bør ikke bli for stor. Det er uheldigi omsetninga fordi stykkprisen blir høy. Små, og dermed også yngre kålhoder,holder seg dessuten bedre på lager enn store og godt modne hoder. Hodekålkan tåle litt nattefrost, men ikke lengre perioder. Lagringsevnen blir dadårligere. Dersom en ikke har tilgang på kaldt lager, kan høstinga med fordelutsettes noe. Kassene bør ikke stå ute i solskinn selv om lufttemperaturen erlåg. Det er uttørking og visning som er årsaken til at gråskimmel kan etablereseg.

Høsting av tidligkål foregår på en tid av året da det ofte er svært varmt.Produksjon av grønnsaker med høsting på sommeren og tidlig på høstenforutsetter at en har kjølelager. Kål som ikke kjøles ned, har en holdbarhet pånoen få dager, da er den ikke salgsvare. Dersom den raskt kjøles ned til ca0 ºC er den holdbar i mange uker. Kålen må kjøles ned før den pakkes i tettemballasje! Det gjelder alle grønnsaker. Dersom varene pakkes i tettemballasje før de er kjølt ned, er det vanskelig å få varene ned på ønskettemperatur fordi luftvekslinga blir liten.

Høsting av vinterkål og høstkål foregår på en tid av året da det vanligvis erlåg temperatur. Da er det ikke så stort hastverk med å få varene kjølt ned.Likevel er det nødvendig med kjølelager for lagring av høst og vinterkål overlang tid. Dersom kålen bare skal lagres i kort tid, kan et lager med endifferenstermostat være godt nok. Dette er en termostat som starter en viftenår utetemperaturen er låg nok. Dette gir et svært billig lager og vanligvis godkjøling uten uttørring. Optimal lagertemperatur er 0 ºC. Dersom plantene varfriske ved innhøsting, og sorten er lagringsdyktig, kan vinterkål lagres tilapril/mai.

9.14 AvlingsnivåDet er gjødslingsnivået og insektskadene som påvirker avlingsnivået mesti økologisk kåldyrking. Det er registrert svært varierende resultater. Med brukav nett og noe rasktvirkende gjødsel tilgjengelig burde avlinger på ca 1,5 tonntidligkål per dekar og 3–4 tonn vinterkål per dekar være et muliggjennomsnitt over år.


Viktig å huske ved dyrking av hodekål:

• Hodekål må plasseres i et vekstskifte der rotugras kontrolleres, og dernitrogennivået er høgt. Ei kortvarig og frodig kløvereng er en aktuellforkultur

• Tidligkål krever en rask nedbrytbar forkultur og intensiv gjødsling, slikat næringa er tilgjengelig tidlig i sesongen, det vil si i april og mai.Høstkål og vinterkål kan få ei mer langsomtvirkende gjødsel, foreksempel talle

• Hodekål er utsatt for klumprotsmitte. Et romslig vekstskifte ernødvendig. Det bør gå minst 6–7 år mellom hver gang en dyrker kåleller andre korsblomstra vekster på samme sted. Husk også på godhygiene under oppal

• Kalking må til for å begrense klumprotsmitte. pH bør være ca 7,dersom klumprota har blitt problematisk. Vær oppmerksom på farenfor B, Zn- og Mn-mangel ved høg pH

• Hodekål er svært utsatt for insektskade. Vi bør bruke fiberduk ellerhelst nett. Nett gir mindre temperaturøkning enn fiberduk

• Kålflue er det største skadedyrproblemet. Bruk av nett og godtvekstskifte er viktig for å kontrollere denne skadegjøreren. Nyttedyrreduserer klekking av kålflueegg, men nett og vekstskifte må til for å gigod nok kontroll

• Hodekål må handteres skånsomt under høsting• Ved høsting av tidligkål er kjøling før pakking nødvendig og det krever

et godt kjølelager. Vinterkål høstes ofte på et tidspunkt der et ventilertlager med differenstermostat er tilstrekkelig. Kjølelager er nødvendigved lengre lagring

9.15 Skadeinsekter i kålveksterAv Kari Bysveen, Fabio.

Tabellen nedenfor viser noen av de viktigste skadedyrene på kålvekster, ognoen tiltak mot disse i økologisk landbruk. Informasjonen er samlet fra ulikelitteraturkilder fra Norden. Se annen litteratur for bestemmelsesnøkkel ogutbredelse av de enkelte artene. Se under hvert kapitel om hvor de enkelteartene gjør størst skade.

• Tovinger (for eksempel fluelarver og mygg) mangler alltid leddelte beinpå brystleddet. De har redusert hode.

• Billelarver har velutviklet kitinisert hodekapsel, og mandibler som lignerde voksnes. De har 3 par leddelte bein på brystet. Snutebille-larvenemangler bein.

• Sommerfugllarver har velutviklet hode m/ bitende munndeler. De har 3par leddelte bein på brystet, og vanligvis 5 par vorteføtter på bakkroppen.Puppene er mumiepupper

Last ned tabellen i PDF-format.


Anbefalt litteraturBalvoll, G. 1999: Grønnsakdyrking på friland. 6. utg. LandbruksforlagetJensen, L. H. og J. Thulesen. 1991: Kålbrok – forårsaget av svampen

Plasmodiophora brassicae. Den Kgl. Veterinær- og Landbohøjskole,København

Jordbruksverket Sverige. 2001: Anpassad kvävegödsling i ekologisk odling avfrilandsgrönsaker. Jordbruksinformation 6/01

Jordbruksverket Sverige. 2003: Ekologisk odling av grönsaker på friland.Diverse kompendier om skadedyr og sjukdommer på hagebruksvekster, fra

NLH

10 KålrotJan Philips Olsen og Kari Bysveen, Fabio forsøksring

Kålrot setter små krav til klima, og kan dyrkes over hele landet. I de flesteområdene er veksttida lang nok til at kålrot kan sås på friland og likevelgi god avling. Tidligproduksjon av kålrot skjer med planta kålrot i deklimatisk gunstigste områdene. Kålrot utnytter jord og gjødsel svært godt.En kombinasjon av kålrot til mat og fôr var tidligere vanlig i detkonvensjonelle landbruket, og er fortsatt en aktuell kombinasjoni økologisk dyrking. Bruk av fiberduk eller nett er nødvendig for å unngåkålfluer. Bruk av fiberduk øker sannsynligvis også avlinga i mindregunstige strøk.

Kålrot (Brassica napus) er ei toårig plante og tilhører korsblomstfamilien.Mange av våre viktigste grønnsaker, blant annet hodekål, tilhører dennefamilien. Dyrkningsmessig er det mange fellestrekk, så det kan lønne seg ålese kapittelet om hodekål før du leser dette om kålrot.

10.1 Vekstskifte og forkulturPå grunn av faren for oppformering av klumprotsmitte er det viktig med etromslig vekstskifte når en dyrker kålrot eller andre korsblomstra vekster. Detskal svært lite angrep av klumprot til, før kålrot ikke er salgsvare. Vekstskiftegjør det også enklere å kontrollere kålflua, som er det største insektproblemeti kålrotdyrkinga.

Kålrot konkurrerer relativt dårlig mot ugras, så rotugras må være underkontroll før du dyrker kålrot. En belgvekstrik grønnfôrblanding eller ung enger aktuelle forkulturer. Kålrot blir stygg og mistrives på pakka jord. Kulturensom dyrkes før kålrot bør derfor være en som gjør jorda løs og fin.

10.2 Jord og jordbehandlingKålrot setter små krav til jorda, men blir som nevnt stygg og mistrives påpakka jord. Det er derfor viktig å ha ei godt drenert jord, og et godtvekstskifte med en kultur som løsner jorda. Grubbing for å løsne jordai dybden er bare aktuelt når det er helt tørt, ellers gjør en bare vondt verre.Til tidligproduksjon bør en vårpløye for å få varme raskt i jorda, ellers erhøstpløying aktuelt.

Dersom en driver med planta kålrot, kreves det ei godt gjennomarbeida jordslik at jorda lar seg forme under plantingen. Kålrot til mat krever også ei godtgjennomarbeida jord for at ikke rota skal bli stygg. Ved såing er må overflatavære jevn og fin.

KÅ

LRO

T


10.3 GjødslingNormal gjødsling til matkålrot er 6–8 kg N, 2–4 kg P og 12–14 kg K, og300–400 g bor per dekar. Forventa avling er da ca 4 tonn per dekar. Somnevnt er kålrot lite næringskrevende, og i et vekstskifte etter 2–3-årigkløvereng vil det være tilstrekkelig med ca 2 tonn husdyrgjødsel per dekar. Erforkulturen god, kan godt omsatt talle benyttes. Det forutsetter at tallen ikkehar ligget ute, utsatt for vær og vind, slik at den har mistet det meste av N ogK. Er forkulturen litt dårligere, er blautgjødsel mer aktuelt.

For lite nitrogen kan føre til at kålrota blir treen, så det er en stor fordel omdet er kløver i forkulturen. For mye lett-tilgjengelig nitrogen vil gi storbladmasse, og kan føre til sprekking dersom vanntilgangen varierer myei vekstsesongen.

Kålrot er utsatt for bormangel. Mangel gir en innvendig brun misfarging ogråte (vattersott). Røttene får besk mat, og blir treen. Ved sterk bormangel blirrøttene hule og sterkt oppsprukkne. Husdyrgjødsel inneholder en del bor.Bor er vannløselig, og vaskes lett ut av gjødselhauger som ligger ute. Landinneholder mer bor enn fastgjødsla.

Dersom det oppstår problemer med bormangel, kan boraks eller solubortilføres, eventuelt bør produksjonen vurderes. Behovet til plantene er sværtlite, og det må ikke overdoseres. Det kreves forhåndstillatelse fra Debio for åbruke boraks eller solubor.

Kalking med dolomittkalk er viktig for å redusere klumprotsmitte og tilføremagnesium. Høg pH på ca 7 er ikke gunstig for dyrkinga ellers. Det er derforviktig å opprettholde et godt vekstskifte for å unngå klumprotsmitte.

10.4 Utforming av såbed og plantebedKålrot til mat må ikke bli for stor, derfor er planting eller såing på seng medtre rader et godt alternativ. Jorda må være godt gjennomarbeida ved plantingslik at den er smidig og slutter tett rundt røttene. En saktegående fres erideell, men den må ikke kjøres dypere enn ca 20 cm. Det vil i tilfellereduserer vanntransporten oppover i jorda og øke behovet for vanning.Bredden på senga tilpasses utstyret ellers. Det er viktig å standardisereradavstanden til øvrige radkulturer på gården. Da sparer en mye tid påomstilling av redskap.

For å redusere frøugrasproblemet kan det også for kålrot være aktuelt åbruke metoden med falskt såbed som er beskrevet i kapittelet om gulrot. Dalager en såbedet til på forhånd med en saktegående fres som gir engjennomarbeidet jord med jevn overflate.

Sådd eller planta kålrot til fôr kan også dyrkes på flatt land. Til dyrking påflatt land er hest/traktor med trollramme/hestehakke godt nok utstyr.

Det er viktig at kålrot som skal taes opp med maskin, plantes eller såes påflate jorder, eller at ei eventuell helling går med radretninga. Det er umulig åta opp kålrot med toppløfter i sidehelling. Radrensing og annet arbeidi kulturen er også svært vanskelig dersom det er sidehelling på jordet.

KÅLROT · KAPITTEL 10

10.5 Oppal og planting eller direktesåingKålrot kan både plantes og såes. Ønsker en å komme på markedet tidlig, kanplanta kålrot være aktuelt. Planta rot gir mer pussearbeid enn sådd rot, sidenplanta rot danner mer siderøtter enn sådd rot. Planting gir forsprang på bådeugras og insekt, hovedsaklig lopper og teger. Planta rot gir høyere kostnaderenn sådd rot, så det må være gode grunner for å velge planterot.

OppalOppal av kålrot har mye til felles med oppal av hodekål. Det er viktig å huskeat det er rota som skal brukes i kålrot, og at strekning av kimstengelen giruheldig form på rota. Kålrotplantene må derfor få godt lys straks etter spiring.

Tidligproduksjon av matrot krever planter som er sådd i store plugger –ellers strekker de seg for mye på slutten av et 5 ukers oppal. Planter til seinproduksjon kan såes i mindre plugger. Da varer oppalet ca 4 uker, og en ersikrere på utplantingstidspunktet. Disse plantene blir mye billigere, og er ogsåaktuelle til fôr.

PlantingKålrot til mat bør ikke bli større enn ca 1 kg. Plantene kan med fordelplantes tett, det gir god utnyttelse av jord og gjødsel. Det betyr at en standardplanting med tre rader på seng er aktuelt til kålrot, med en planteavstandi raden på ca 20 cm. I gode distrikt anbefales 10–12 planter per m2, mens detunder dårligere forhold anbefales 5–6 planter per m2. Av hensyn til ugrasmellom plantene, vil en i økologisk landbruk kanskje komme best ut med dethøgste plantetallet.

Produsenter av matkålrot benytter planteavstander på 14–20 cm. Hvisbredden mellom traktorhjula er 182 cm, må planteavstanden bli 14 cm for åoppnå et plantetall på 12 m2 . Ønskes større røtter enn ca 1 kg, kanplanteavstand økes. Benyttes for eksempel 2 rader, og hjulbredden mellomtraktorhjula er 150 cm, kommer en ikke opp i 12 planter pr m2 uten atplanteavstanden blir svært liten. En planteavstand på 14 cm bør være etminimum.

Plantene må være godt fuktet før planting. Toppen av rotklumpen må væredekket med jord. En tett bestand er spesielt viktig ved økologisk dyrking.Dersom det er hull i radene, blir det raskt store ugrasproblemer. Av dengrunn er det viktig å gå over åkeren og fylle igjen eventuelle hull med nyeplanter. Hull i bestanden gir også stor variasjon i rotstørrelsen. Rett plantingforenkler radrensinga senere.

SåingVed såing kan det benyttes 150 g frø per dekar, og planteavstanden blir da ca2–3 cm. Gode ettfrø-såmaskiner kan så helt ned til 50–60 g per dekar.Tynning er ikke nødvendig ved så små såmengder. En høgere såmengde børlikevel velges i økologisk produksjon, siden en ved tynning har mulighet til åta ut de svakeste plantene. Undersøkelser viser at tynning seinere enn at ettblad er utvikla, reduserer avlinga. Planteavstand etter tynning bør være ca15cm dersom en ønsker pene matrøtter (ca 1 kg). Når en går over åkeren for


å hakke/tynne, kan en bruke de overflødige plantene til å fylle eventuelle hullmed.

10.6 Sorter og frøKålrotfrø er billig, og det er derfor billig å så tett og sørge for en tettplantebestand. Vi har norske sorter som er aktuelle. Det er lite sopp-problemmed kålrotfrø, men bestill likevel ubeisa frø tidlig, slik at du får gode partier.Pilletert frø må ikke forveksles med beisa frø. Bruk av ubeisa pilleterte frø ertillatt.

• ’Vige’ er en sort som gir jevne runde røtter med noe grønnfarge. Den ersterk mot stokkrenning og egnet til tidligproduksjon. Den liker ikke stivjord og er sterk mot sprekking.

• ’Magres’ er en fin matkålrot med lite siderøtter. En bangholmtype medrødfiolett farge.

• ’Kvimar’ er sterk mot mjøldogg, som kan være et problem om høsten.Den har lite siderøtter, gir lite pussearbeid og har fin farge.

• ’Vigo’ er en ny sort foredlet ved utvalg. Er genetisk ensartet – homozygot.

10.7 Stell av kulturen i veksttidaSådd kålrot må tynnes for å få en jevn plantebestand. Det er vanskelig å såslik at bestanden blir god uten å tynne.

Kålrot krever lite stell og er relativt tørkesterk. Det er likevel nødvendig åfølge med vannbehovet, særlig til matrot. Rot som blir utsatt for tørke ellernæringsmangel, kan lett bli treen. Det er fare for sprekking dersomvanntilgangen blir ujevn.

Mye ugras og bruk av fiberduk/nett kan føre til at kålrota ikke får så rød finfarge på skolten som ønskelig. At duken ikke ligger på den siste tida førhøsting, er positivt for fargen. Følg imidlertid nøye med på sverminga avkålflua, da sein sverming gir store kvalitetsfeil på rota.

UgrasreguleringDersom en har lang vekstsesong, eller skal plante kålrota, har en mulighetertil ei tidlig jordarbeiding før planting. Det vil redusere mengden av rotugras.Det vil vel likevel kanskje være bedre å så grønnfor/grønngjødsel etter enslik vårbrakking, enn kålrot. Du kan lese om regulering av rotugras i kapiteletom hodekål.

Det er sterke likhetstrekk mellom kålrot- og hodekåldyrking med hensyn tilugrasregulering, selv om kålrot ikke dekker så godt som hodekål. Det erviktig å være påpasselig fra starten av, og tyne ugraset på tidligfrøbladstadium. Når ugraset ikke er større enn små kvite tråder i jorda, er detsvært sårbart. Da kan en bruke rulleskjær, gåsefot eller børsterenser for åkaste jord inn i raden. Ugraset mellom radene takles med seksjonsfres ellerulike typer skjær.

KÅLROT · KAPITTEL 10

Radkulturene kan være viktig i ugrasreguleringa på gården. Dette må ikketolkes slik at kålrot eller andre radkulturer tåler ugras bra, men at de gir godemuligheter til mekanisk bekjempelse. Det kreves imidlertid at en følgerskikkelig med og utfører tiltak til rett tid. Selv om den mekaniskebekjempinga lykkes godt, må en regne med å hakke noe ugras i raden forhand.

10.8 Sjukdommer og skadedyrKlumprot er det største problemet i kålrotdyrkinga. Det skal lite angrep tilfør rota ikke er salgsvare. Kraftig kalking fungerer brukbart i andrekålvekster, men er ikke bra for kålrota. Et godt og romslig vektskifte erderfor helt nødvendig. Dersom en bruker avfallet til fôr vil klumprotsmittenvære i gjødsla. Det er nødvendig med ei god kompostering for å knekkesmitten. Eventuelt må en bruke gjødsel fra andre husdyr, eller land. Værforsiktig med å spre avfall fra pussing og andre rester på ulike jorder. Avfallskal enten i kompost eller tilbake til jordet det kom fra.

Sådd kålrot er utsatt for jordlopper. I tørre år kan disse gjøre stor skade påtidlig frøbladstadium. Vanning reduserer aktiviteten til loppene, og fører ogsåtil at plantene klarer angrepet litt bedre.

Hårete engtege skader også kålrota. Denne begynner innflyginga nårtemperaturen når ca 16 °C. Engtega ødelegger vekstpunktet, noe som førertil flere bladfester og dermed styggere rot.

Kålflue kan være et stort problem. Larvene gnager på rota, og råte somoppstår i gnagene fører raskt til stor skade. Fluene overvintrer som pupperi jorda. Fiberduk eller nett kombinert med et romslig vekstskifte er det bestemottiltaket. Ved å bruke sandfeller for å kontrollere når eggleggingen starter,kan en vente med å legge på nett eller duk til det er nødvendig. Det skjervanligvis i slutten av mai eller i begynnelsen av juni. Nett eller duk gjør allugraskontroll mye mer arbeidsom. Vent likevel ikke for lenge med å legge pånettet eller duken! Fra flua har lagt egg, tar det ca 3 dager til eggene klekkeshos den lille kålflua, og 6–7 dager hos den store flua. Det går ca 14 dager fraegglegging til en finner larver av liten kålflue i rota, og noe lengre for storkålflue.

10.9 Høsting og lagringDet meste av tidligkålroten blir tatt opp for hånd i juni og utover. På dettetidspunktet er kålrot svært utsatt for visning. Roten må kjøles ned og rasktpakkes i plast eller annet som hindrer uttørking. Det meste av rota til lagringblir tatt opp med toppløfter (da fjernes ikke bladene), rotvekst- ellerpotetopptaker. Det er vanlig å toppe kålrota med fôrhøster eller annenrisknuser. Bladmassen er verdifullt fôr, både fersk og ensilert. Står kålrotalenge uten blad, er det større fare for lagersopper seinere. For mindre arealerer bladskyffel fortsatt et godt redskap. Rota kan tåle nattefrost, men bør væretint før opptak. Manuell høsting i storkasser på pallegaffel er fortsatt myei bruk.


Tidligere ble kålrot ofte lagra ute i kule med halmdekke og kanaler forlufting, men denne lagringsmåten er arbeidsom ved uttak, og har gått ut avbruk. Utelagring er dessuten kun aktuelt i områder med stabilt vinterklima.Det meste av kålrota blir nå lagra i kjølelager eller ventilert lager meddifferansetermostat. Kjølelufta må være fuktig, og ca 0 ºC. Kålrot blir fortuttørket på lager og i butikken. Filming med tynn plast er nødvendig, da hverrot må merkes med Ø-merket. Rota må ha tørket opp etter vasking ogpussing før den filmes.

AvlingsnivåØkologiske kålrotavlinger ligger mellom 2 og 3 tonn per dekar. Det er vanligmed store variasjoner på grunn av klumprot og skade av kålflue.

Viktig å huske ved dyrking av kålrot:

• Kålrot er ikke kravstor, hverken med hensyn til gjødsling, jord ellerklima.

• Kålrot gir mye god mat til både dyr og mennesker.• Kålrot bør helst såes og ikke plantes – det gir som regel best resultat

i forhold til innsatsen.• Matkålrot må ikke bli for stor. La bare den beste varen komme ut

i salg. Ta en smaksprøve!• Kålrot strekker seg raskt under spiring om det er lite lys. Det resulterer

i rot med dårlig form.• Kålrot må ha et romslig vekstskifte på grunn av klumprotfaren. Sterk

kalking løser ikke problemet, men skaper nye.• Unngå å få klumprotsmitte i åkeren gjennom gjødsel fra egne dyr, om

du forer med avfall og utsortert vare.• Mot kålfluer brukes fiberduk, eller helst nett, i kombinasjon med

vekstskifte.• Kålrota må ikke tørke ut etter høsting, og må nedkjøles raskt. Bruk

plast for å hindre uttørking etter klargjøring for salg.

Anbefalt litteraturBalvoll, G. 1999: Grønnsakdyrking på friland. LandbruksforlagetLandbrugets Rådgivningscenter. 2002: Økologiske grønsager. ÅrhusBysveen, K. 1999: Insektnett eller fiberduk? Økologisk Landbruk 2/99. s. 24–26

11 BlomkålJan Philips Olsen og Kari Bysveen, Fabio forsøksring

Blomkål setter store krav til klima og gjødsling for å gi avling av godkvalitet. Selv om vi kan få en brukbar plante også med mindre egnaklima, oppstår det gjerne kvalitetsfeil i selve hodet. Det betyr at det barei de beste områdene er aktuelt å satse på dyrking av blomkål til vanligsalg. Dermed er det ikke sagt at en ikke kan dyrke litt til gardssalg i merugunstige områder.

Blomkål (Brassica oleraceavar. botrytis) er en toårig vekst i korsblomstfamilien.Dyrkingsmessig er det mange likhetspunkter med hodekål. Det er derforaktuelt å lese kapittel om hodekål får du går løs på dette. Det refereres forøvrig til kapitlet om hodekål på de mest aktuelle stedene i teksten.

Veksten setter store krav til klima, jord og gjødsling, og er derfor envanskelig kultur å dyrke. Uheldig temperatur under oppal og etter utplanting,samt flere andre dyrkingsfaktorer som råme, gjødsling og så videre kan lettføre til store kvalitetsproblem. Blant annet kan temperaturfeil i oppalet, ellervekststopp i forbindelse med utplanting, føre til knoppdanning.Knoppdanning vil si at det bare dannes bitte små hoder.

Tidlig blomkål er en svært vanskelig produksjon. Behovet for nitrogen ersåpass stort, at de færreste vil ha anledning til å tilføre nok. Vi bør dessutendyrke i grop med solfanger (plastfolie etter planting). Imidlertid vil bruk avsolfanger så å si være uaktuelt i økologisk produksjon da dette jo er etdrivhus for ugras. Oppalet av tidlig blomkål må dessuten være varmere ennfor seinere hold

11.1 Vekstskifte – forkulturVekstskifte er spesielt viktig ved dyrking av kålvekster både av hensyn tilugras, sjukdom og næringsforsyning. Blomkål er svært næringskrevende, ogsetter store krav til nitrogentilførselen. Ett– eller toårig kløvereng, med myekløver, er bra som forkultur. Andre nitrogenrike forkulturer er også bra, foreksempel grønnfôr. Dersom blomkålfeltet blir liggende på steder meddårligere forkultur, setter det enda større krav til gjødslinga.

På grunn av faren for klumprotsmitte må vekstskiftet være romslig. Det måvære 6–7 år mellom hver gang en dyrker korsblomstra vekster.

11.2 Jord og jordbehandlingBlomkål krever god jord for å gi god kvalitet på avlinga. Drenering ogjordstruktur må være i orden. Det er positivt om jorda er moldholdig ognæringsrik. Vårpløying er aktuelt på lettere jordarter, og der forkulturen er

BLO

MK

ÅL


god. På tyngre leirholdig jordarter, kan høstpløying være forsvarlig. Da kanomsettinga av næringsstoffer komme i gang tidligere enn ved vårpløying. Detkan være positivt for blomkål, som ikke må ha noen vekststopp. Se merunder jord og jordbehandlingi kapitlet om hodekål.

11.3 GjødslingBlomkål er svært næringskrevende. Planten må være i god vekst helt fram tilhøsting. Det som er nevnt om forkultur, tap av næringsstoffer og så viderei kapitlet om hodekål, gjelder i enda høgere grad for blomkål. En høster enumoden plante som må være frisk og i full vekst, ellers blir det ingensalgsvare på grunn av kvalitetsfeil. Dersom det blir vekststans på et ellerannet tidsrom, vil den reagere med å danne små hoder.

Blomkål trenger lettomsettelig gjødsel, enten i form av husdyrgjødsel ellernitrogenrikt plantemateriale fra forkulturen. I dansk litteratur anbefales 2tonn storfeblautgjødsel per dekar første året etter svært kløverrik eng (1–2 årgammel eng), og 4 tonn per dekar det andre året etter kløvereng. Erforgrøden dårligere bør det tilføres hele 6,5 tonn per dekar. (NB! Huskmaksimumgrensene for gjødsel som Debio setter!)

Siden blomkål trenger tilgang på nitrogen i hele vekstperioden, er det viktig åha noe gjødsel tilgjengelig til overgjødsling. Vurdering av behovet forovergjødsling kan være vanskelig. Flere konvensjonelle grønnsaksdyrkere harbegynt å bruke meldestokken som en indikatorplante. Når den begynner å fålysere sjatteringer på de eldre bladene, er det tid for overgjødsling.Overgjødsling er ofte aktuelt rett etter mye nedbør. Land eller hønsegjødseler bra.

Blomkål har stort behov for mikronæringsstoffer, blant annet bor ogmangan. Bormangel kan forårsake brun marg, hulrom i stengelen, ogbakterieråte i hodet. Molybdenmangel gir misforma blader. Stilk ogbladnerve danner en pisk med bare noen små bladfliker på. Molybdenmangelpå seinere stadium gir veldig åpne og glisne blomkålhoder. Mangel på sink ogmangan kan også redusere veksten i blomkålen betraktelig. Molybden ervanskelig tilgjengelig for plantene ved låg pH, og opp til ca pH 6,5. Bor ogsink blir vanskelig tilgjengelig først ved pH 7. Ved dokumentert mangel, kanDebio gi tillatelse til å bruke ulike mikronæringsstoffer. Ta gjerne enjordprøve med analyser av viktige mikronæringsstoffer. Bladprøver kan ogsåbrukes for å påvise mangel på noen næringsstoffer.

I likhet med hodekål har blomkål evne til å vokse etter skjæring. Seine holdkan stå, og pløyes ned rett før frosten. Tidlige hold bør pløyes rett etterhøsting for å hindre oppformering av ugras og insekt. Det bør såes enfangvekst på skiftet etter tidlige hold. Beiting er selvsagt aktuelt førnedmolding.

11.4 Utforming av plantebedBlomkål trenger jord som er godt gjennomarbeidet i overflaten, men uten atstrukturen er ødelagt. En langsomt roterende fres er et godt redskap.

BLOMKÅL · KAPITTEL 11

Overflaten må være jevn og finsmuldret. Det gir lettere arbeid underradrensing og hakking.

Det mest vanlige er å dyrke tre rader på seng. Det gir god utnyttelse avplassen. Radavstanden er vanligvis 50–55 cm. Anbefalt planteavstand er somregel 35–40 cm. Dyrking på flatt land er selvsagt også aktuelt. Utstyret pågarden bestemmer dette.

11.5 Oppal og plantingPlantene bør ales opp i plugg eller blokk. Blokk/store plugger er sikresti bruk til tidlige hold. Bladmassen er avgjørende for hodestørrelsen. Blir detmindre enn 15 blad under hodet får vi knappedanning. Tidlige sorter bør ha20–30 blad, og seine sorter 30–45 blad. Tidlige sorter har som regel mindrehoder enn seine sorter.

En hovedutfordring i økologisk blomkåldyrking er at det ofte oppstårutplantingssjokk, antageligvis på grunn av at jorda ikke kan gi fra seg noknæring. Utplantingssjokk kan føre til vekststans etter at hodeknoppen erdanna. Forholdsvis store plugger anbefales for oppal av blomkål, nettopp forå redusere faren for vekststans etter planting. Seinere kan vi bruke mindreplugger, for eksempel VEFI 96.

Blomkål må ha en viss «kuldeimpuls» for å lage hodeknopp. Plantene er ikkefølsomme for temperaturpåvirkning før de har nådd en viss størrelse. Hostidlige sorter inntrer dette stadiet når planta har utvikla 4–6 blad over 2 cm,som regel 4–5 uker etter såing. Seine sorter må ha 7–9 blad før de kan blikuldepåvirka.

God temperaturstyring under oppalet legger et godt grunnlag for avlinga.Anbefalte temperaturer (middeltemperatur i døgnet) i oppalet av vanlige ogseine hold blomkål:

• Spiretemperatur: 18–20 °C• Etter spiring senkes temperaturen med 2–3 °C i ca ei uke for å hindre

strekking• Resten av oppalstida: 15–22 °C

I praksis fyres det mye i forbindlese med såing og spiring. Dersomtemperaturen blir høgere enn 15°, luftes det. I blomkåldistriktet Lieri Buskerud, er det normalt ikke nødvendig med fyring etter spiring forditemperaturen som regel er høg nok om dagen. Er det gråvær i noen dager,fyres det noe, og temperaturen heves.

Oppalstida bør ikke være mer enn ca 4 uker. Plantene herdes ved å reduserenæringstilgangen på slutten av oppalet, og ved å sette opp alle dører og luker,natt og dag, – så sant det ikke er kuldegrader. – ca to dager før planting. Detsikreste for avlinga er å plante ut små planter som ikke har dannethodeknapp (ca 4 blad).

Før planting må plantene fuktes godt, og helst med gjødselvann. Det vil letteetableringen på friland. Plantene må holdes saftspente hele tiden under


utplanting. Toppen av planteklumpen dekkes med jord slik at en ikke fåruttørking. Det er viktig å plante rett siden dette vil forenkle seinere radrensing.

11.6 Sorter og frøDet har vært gjort svært lite når det gjelder blomkålsorter i økologisk drift.De tilrådingene vi har bygger på erfaringer fra et fåtall økologiske hold og frakonvensjonell drift.

Det er viktig å bestille frø tidlig når en skal ha ubeisa frø, slik at en kan fågode partier.

Generelt er det viktig å ha sorter som gir godt med bladmasse, slik at dedekker hodene godt.

Noen av sortene trenger mindre nitrogen enn andre sorter for å nå fram tilmodning. Det er gunstig å velge disse sortene, siden tilgangen på tilgjengelignitrogen er mindre i økologisk produksjon enn i konvensjonell produksjon.Det vanligste er å skjære blomkålen to ganger per uke i ca tre uker, eventuelttre ganger i varmt vær. Jevn leveranse får en ved å så og plante til ulike tider,og ha flere sorter. Dette krever erfaring og nøye planlegging.

Aktuelle blomkålsorter

• ’Gipsy’ er kraftigvoksende, har fin tunge og kvite hoder. Moderatnitrogenbehov.

• ’Mayflower’ er en tidlig sort med godt bladverk. Moderat nitrogenbehov.• ’Fremont’ kan benyttes både til tidlig blomkål og til seinere hold.

11.7 Stell av kulturen i vekstsesongenBlomkål trenger nøye oppfølging med vatn og gjødsel. Mye vatning gir øktbehov for gjødsel, spesielt på lett jord. Dersom det er tørt i forbindelse medplanting bør det vatnes umiddelbart for å hindre at det blir stans i veksten,noe som kan føre til knappedanning. Det må likevel ikke vatnes for mye nårplanta er liten, siden dette øker faren for angrep av klumprot. Seinere må envatne godt for å holde bladveksten, og dermed hodestørrelsen oppe. Vatnetmå være rent, siden urent vatn ofte fører til bakterieråte i hodet. Når hodet eri vekst, og det blir tørt, kan vatning redusere temperaturen og dermed farenfor gjennomvoksing av blad i hodet.

Når det nærmer seg høsting, kan det være aktuelt å gå over åkeren og bretteblad over hodene på de plantene som har lite blad, fordi sollys kan giuheldige fargeforandringer på hodene. Bretting av blad over uferdige hoderbør også gjøres under skjæring.

UgrasreguleringBlomkål dekker godt. Vi kan bruke de samme tiltakene mot ugraset som eromtalte under hodekål, men det er enda viktigere å holde en blomkålåker fri

BLOMKÅL · KAPITTEL 11

for ugras. For det første er verdien større, og for det andre blir det raskerekvalitetsproblemer om det står mye ugras i en blomkålåker. Metoden medfalskt såbed , beskrevet i kapitlet om gulrot, fungerer bra i blomkål. Det harvært kjørt ugrasharv i blomkål med godt resultat. Ellers er børsterenser ogseksjonsfres aktuelle redskaper. Hakking er som oftest nødvendig selv om enhar hatt en vellykket mekanisk ugrasbekjempelse.

11.8 Sykdommer og skadedyrBlomkål er svært utsatt for sjukdommer og skadedyr. Det skal lite til førkvaliteten ikke er god nok. Du kan se en oversikt over ulike skadedyr ogsjukdommer på kålplanter her.

Et svakt klumprotangrep kan gi problemer med vannopptaket, som raskt girdårlig utvikling og kvalitet på hodene. Det er derfor viktig med et romsligvekstskifte for å redusere faren for klumprot. Se mer om klumprot i kapitletom hodekål. Angrep av kålflue reduserer også vann- og næringsopptak.Mange sommerfuglarver skader og griser til blomkålplanta. Dette betyr atfiberduk eller insektnett er nødvendig. Nettet bør ligge på det meste av tiden,men må tas av om det blir svært varmt under duken. Det blir raskt for varmti perioder, og hodene blir dårlige. Insektnett er mer aktuelt enn fiberduki blomkål, siden temperaturøkninga ikke blir så stor under nett.

Dersom det er en raps/rybs-åker i nærheten, kan det lett bli stor invasjon avglansbiller. Voksne glansbiller kan gnage på blomkålhodene, som blir bruneog stygge. Dette kan skje i juli–august i forbindelse at den nye generasjonenav glansbiller klekkes. Riktig tidlig blomkål kan skades av overvintredeglansbiller om våren før de legger egg. Angrepet kan reduseres ved å dekkemed fiberduk. Det antydes at en kultur med gule blomster i nærheten somfungerer som fangplante også kan være bra, men det kan være vanskelig åstyre såing/planting for å få blomstring samtidig med at blomkålen er ferdig.Fangkulturen behøver ikke være en korsblomstra vekst, for det er gulfargensom er viktigst (for eksempel finner vi mye glansbiller i løvetann om våren).

11.9 Høsting og lagringHøsting 2–3 ganger per uke gir best kvalitet. Spesielt i varme perioder påsommeren kan det være nødvendig å gå over åkeren tre ganger per uke.Blomkålhodene må være helt kvite når de høstes. Brett blader over nestenhøsteklare hoder slik at de ikke får sollys på seg. En bruker oftest enklehåndtraller i åkeren. Som regel pakkes blomkålen rett i eskene på åkeren ogkontrollveies inne. Blomkålen skal være omkranset av bladribbestubber, for åverne mot trykkskader under handtering av kasser og transport.

Kassene må inn på kjølelager raskt etter høsting. De optimalelagringsforholdene er 0°C og 98–100 % relativ luftråme. Blomkål holder segbare noen få dager uten kjøling, men den kan holde seg i opptil 2–3 uker vedkjøling ved ca 0 ºC og fuktig luft. For å lagre blomkålen noe lengre enn 2–3uker må en ha med mye bladverk inn, og pusse over rett før den skalomsettes.


11.10 AvlingsnivåDet finnes få avlingstall for blomkål i økologisk landbruk. En konvensjonellblomkålavling ligger rundt 1,5 tonn per dekar, og avlingsnivået i økologiskblomkål vil som regel være lågere.

Viktig å huske ved dyrking av blomkål:

• Blomkål må dyrkes på næringsrik jord i et godt vekstskifte, med godtilgang på nitrogen. Blir det lite nitrogen, vil en raskt fåkvalitetsproblemer.

• Unngå tidlige sorter, de får som oftest for få blad før hodedanning.• Unngå temperaturområdet 10–12 ºC under oppalet.• Blomkål er utsatt for klumprotsmitte. Et romslig vekstskifte er

nødvendig. Det bør gå 6–7 år mellom hver gang en dyrker kålplanterpå samme sted. Hygienen i veksthuset må også være god.

• Kalking begrenser klumprotangrep. pH bør være cirka 7 hvis en harklumprotsmitte. Ikke ellers!

• Ugraset må være under kontroll fra starten av, kvaliteten synker rasktmed ugras i kulturen.

• Fiberduk eller nett må brukes både mot insekter og fugler, som kanvære et stort problem mange steder.

• Blomkål må håndteres forsiktig under høsting og kjøles ned raskt.

Anbefalt litteraturBalvoll, G. 1999: Grønnsakdyrking på friland. 6. utgave. Landbruksforlaget, OsloFritsvold, B. og O. A. Bø. 2000: Økologisk plantekultur 1 og 2. Fagbokforlaget,

BergenLandbrugets Rådgivningscenter. 2002: Økologiske grønsager. ÅrhusLantbruksstyrelsen. 1990: Omläggningspärmen til alternativ odling. JönköpingLundkvist, A. og H. Fogelfors. 1999: Ogräsreglering på åkermark.

Jordbruksverket, JönköpingBysveen, K. 1999: Insektnett eller fiberduk? Økologisk Landbruknr 2/99. s. 24–26

12 BrokkoliKari Bysveen, Fabio

Brokkoli er litt mindre kravstor til klima enn for eksempel blomkål.Bruk av fiberduk eller nett betaler seg i denne kulturen og er enforutsetning for å unngå insektskade. Brokkoli har relativ kort veksttid,ca 60–70 døgn, og kan til husbruk dyrkes over det meste av landet.

Brokkoli (Brassica oleraceavar. italica) er en toårig vekst i korsblomstfamilien.Mye av det som er skrevet om dyrking av hodekål gjelder også for brokkoli, sådet lønner seg å lese kapitelet om hodekål før du tar fatt på dette.

12.1 Vekstskifte – forkultur – gjødslingBrokkoli setter pris på ei næringsrik jord med god struktur og godvannhusholdning. Både lette og tunge jordarter er aktuelle.

Brokkoli har noe lågere næringskrav enn blomkål. Ei normal gjødslingi konvensjonell brokkoli er 22–26 kg N, 3–4 kg P og 16–22 kg K. Forventaavling er da 800–1000 kg per dekar. For å lykkes med kulturen må brokkoliinn i et vekstskifte med kortvarig kløvereng eller annen nitrogensamlendeforkultur. Det er da aktuelt å gjødsle med 2–3 tonn storfegjødsel per dekar.Se for øvrig tabell om næring i avling og avlingsrester i kapitlet om hodekål.

Brokkoli har kort veksttid og må ha god næringstilgang hele veksttida. Påsvært god jord kan det fungere greit med godt omsatt talle, men det er lurt åha noe mer lettløselig gjødsel til overgjødsling. Fjærkregjødsel eller land kani så fall brukes. Pass på at næringstilførselen ikke overskriderDebio-regelverket.

Brokkoli er utsatt for bor- og molybdenmangel. Mangel på bor, gir førstbrun marg og deretter hulrom i stengel. Mikronæringsstoffer kan tilføresetter dokumentasjon av behov og søknad til Debio.

Kalsium er også viktig i brokkolidyrkinga, blant annet fordi mangel kan giproblemer med skjermråte. Ca-Al tallet i jordprøva bør vær minst 80, klasse 2,middels innhold. Kalsium i kalksteinsmjøl er lettløselig og kan brukesdersom det samtidig passer med høyere pH.

12.2 Sorter og frøAv prøvde «kjente» sorter i Norge, finnes det bare F1-hybrider. ’Marathon’har vært hovedsort i konvensjonell dyrking, og har gitt tilfredsstillendeavlinger i økologisk produksjon.

Sorten bør ha høyrunde hoder og ei jevn og fast overflate, slik at de ikke sålett utsettes for skjermråte. Sorter med utpreget hovedskudd bør velgesframfor sorter med sideskudd, da hovedskuddet gir største og best avling.

BR

OK

KO

LI


Arbeidsforbruket er dessuten mindre med slike sorter. Sideskudd kan høstesseinere, men gir ikke så fine hoder.

12.3 Oppal og plantingBrokkoli kan såes direkte, men det er upraktisk av hensyn til ugraset. Oppalav småplanter er mest vanlig. Til tidligproduksjon må en så i store potter,gjerne torvblokker. For seinere hold kan mindre plugger benyttes, foreksempel VP96.

Brokkoli er mer temperaturtolerant enn blomkål og har lavere krav tiltemperaturstyring under oppalet. Temperaturen bør ikke være under 13 °C,siden det kan føre til ødelegging av toppvekstpunktet. Det kan gi sterkforgreining nederst på planta. Spesielt er sorten ’Marathon’ utsatt. Plantenebør heller ikke herdes med lågere temperatur enn 13 °C før utplanting. Litelys i oppalet kan også føre til at vekstpunktet ødelegges.

12.4 Jordbehandling, plantebed ogplanting

Hensikta med all jordarbeidig er å skape et godt voksested forkulturplantene. Porøs jord gir god nedmolding av gjødsel og ugras.Jordoverflata må være jevn, slik at etablering av planter, radrensing ogeventuell flamming går greit.

Hvilken jordbearbeiding som utføres avhenger av jordart, forkultur og hvortidlig en ønsker å høste brokkolien. Les mer om tidspunkt for pløying ogfrigjøring av næringsstoffer i kapittelet om hodekål. Det er ofte flere hold avbrokkoli, så det er rom for både høst- og vårpløying. Det er også mulig medforsommerbrakk mot ugras. Brakking fører til tap av næringsstoffer til luftog vann, så en slik vår- og sommerbrakk krever oppfølging medlettomsettelig gjødsel. Saktegående fres egner seg godt til forming av bed.Dyrking på flatt land er også aktuelt.

Rad- og planteavstand kan være som for blomkål, det vil si tre rader på hverseng, ca 65 cm radavstand og 35–40 cm planteavstand. Det gir god utnyttelseav plassen og mindre problem med ugras.

Plantene må være godt oppfukta før utplanting. Det er også viktig å planterett siden dette forenkler seinere radrensing.

12.5 UgrasreguleringGod vekst i brokkolikulturen er det beste tiltak mot ugras. Brokkoli dekkerforholdsvis godt, og ugrasreguleringa er som for hodekål.

Falskt såbed før planting er aktuelt. Ugrasharving kan også være aktuelt, menher har vi foreløpig lite erfaring med brokkoli. Gåsefotskjær, børsterensereog seksjonsfres er gode redskaper i brokkolidyrkinga. På steinrik jord ergåsefotskjær og rullende skjær mer aktuelt. Hakking og luking kan være

BROKKOLI · KAPITTEL 12

nødvendig for å ta ugras mellom plantene. Veksttida er forholdsvis kort ogdet er ingen grunn til at ugras skal stå og oppformere seg etter tidlige hold.

12.6 Sjukdommer og skadedyrBrokkoli trenger jevn tilgang på vann og næring. Angrep av kålflue ogklumprot ødelegger de små røttene på planta slik at opptaket av vann ognæring forstyrres, så en bør unngå disse skadegjørerne i brokkoli også. Sedenne tabellen for en oversikt over skadegjørere som går på kålplanter.

Skjermråte i brokkoli skyldes blant annet mangel på kalsium (Ca)i celleveggene. Kalsium følger passivt med vannstrømmen i planta.Kalsium-mangel kan oppstå i perioder med dårlig vannopptaket i planta, somi tørre perioder eller når det er liten forskjell på dag- og nattetemperatur. Nårdet kommer nedbør etter slike perioder, vil planta ta opp mye vann ogcelleveggene kan briste. Områder med ødelagt cellevegg er inngangsport forbakterier, som kommer opp i skjermen med vassprut og møkketevanningsvann. Sorter med høgrund skjerm er mindre utsatt for skjermråte,fordi vannet renner raskere av på slike skjermer, så bakteriene ikke så lett fårovertak. Jevn tilvekst har stor betydning for styrken i celleveggene.

Insektnett er nesten en nødvendighet om en ønsker å levere brokkoli av høgkvalitet. Mange larver har grønn farge og kan være vanskelig å oppdage.Noen hevder at liten kålsommerfugl kan legg egg gjennom nett, slik at helttett fiberduk er nødvendig.

I Danmark er det gjennomført forsøk med å dyrke lokkeplanter som kandyrkes i nærheten av brokkoli. Sommerfuglene (hovedsakelig stor og litenkålsommerfugl) antas da å legge egg på lokkeplantene i stedet for påbrokkolien. I forsøkene har de benyttet blomkål, kvitkål, bladsennep ogkarse. Forsøkene har foreløpig ikke gitt gode og tydelige svar.

Kålgallmygg og rapsglansbille kan gjøre mer skade i brokkoli enn i de andrekålkulturene. Vekstskifte og insektnett er igjen viktige tiltak.

12.7 Stell av kulturen i veksttidaBrokkoli krever god oppfølging med vann og næring. Flytting av duk/netti forbindelse med radrensing medfører noe arbeid. Godt ugrasreinhold i årai forveien er derfor ekstra viktig I varme perioder bør en bruke nettistedenfor fiberduk.

Vekst og temperatur

• Høg temperatur etter danning av hodeknopp fører til sterkbladutvikling i hodet og at sideskuddene hemmes. Sideskuddeneutvikles raskt etter at hovedskuddet er høsta.


• Planter som har hatt låg temperatur før hodeknopp er danna, får færreblad enn når temperaturen er høg. Dette er imidlertid mindre utpregetenn for blomkål i tilsvarende situasjon.

• Brokkoli utvikler hodeknopp ved høgere temperaturer enn blomkål, ogkan tåle over 22 °C.

• Knoppdanning kan oppstå hos unge brokkoliplanter når en kaldperiode er etterfulgt av høg temperatur.

• Vekststans etter danna hodeknopp gir små blad og lita avling.

Kilde: Balvoll, 1999

12.8 Høsting og lagringEn bør skjære slik at totalhøgda til sentralskuddet er 10–15 cm høgt.Sideskudda høstes 6–12 cm høge. I varmt vær må en høste 2–3 ganger i uka.Brokkoli er ikke lenger salgsvare dersom blomsterknoppene åpner seg ellerblir gule. Kutt i så fall av hovedskuddet, og håp på at sideskuddene kanutvikle seg til salgbar vare.

Høstet brokkoli må kjøles ned raskt. Ved 0,5 °C og luftfuktighet over 80 %kan den lagres i opptil 14 dager. Brokkoli filmes før omsetting, og bukettenebør være tilnærma like store. Noen hoder kan deles og legges sammen medandre. Omsetting fram til forbruker må gå raskt.

12.9 AvlingsnivåVi har få data å holde oss til fra økologisk dyrking. En konvensjonell avlingi Norge ligger mellom 800 og 1000 kg per dekar. Registreringer fra Sverigeviser 600–800 kg brokkoli per dekar ved økologiske dyrking.

Anbefalt litteraturBalvoll, G. 1999: Grønnsakdyrking på friland. 6. utgave. Landbruksforlaget, OsloLandbrugets Rådgivningscenter. 2002: Økologiske grønsagerJensen, L. H. og J. Thulesen. 1991: Kålbrok – forårsaget av svampen

Plasmodiophora brassicae. Den Kgl. Veterinær- og Landbohøjskole,København

Jordbruksverket Sverige. 2001: Anpassad kvävegödsling i ekologisk odling avfrilandsgrönsaker. Jordbruksinformation 6/01

Jordbruksverket Sverige. 2003: Ekologisk odling av grönsaker på friland

13 KinakålKari Bysveen, Fabio forsøksring

Kinakål er ettårig, og tilhører korsblomstfamilien. Den hardyrkingsmessig mye til felles med andre kålvekster, men krever enda bedreoppfølging under oppal for å gi en vellykket avling. Det dyrkes litekinakål i økologisk landbruk. Den er svært utsatt for sjukdommer ogskadedyr.

13.1 KlimaKinakål (Brassica campestris L. Pekinensis) setter store krav til klima, og girsikker og god avling bare i de gunstigste områdene her i landet. Vi bør brukefiberduk ved planting. Vekststans på grunn av ugunstig og kaldt vær kan føretil stokkrenning og nedsatt kvalitet. Når kinakål er på slutten av veksttiden,tåler den kaldt vær. Kinakål kan høstes også etter at det har vært noenfrostnetter, men lagringsevnen blir dårligere.

13.2 Jord, vekstskifte og gjødslingKinakål er relativt næringskrevende og må dyrkes på god næringsrik jord i etgodt vekstskifte. For mer generell informasjon om jord, vekstskifte oggjødsling til kålvekster kan du lese kapitelet om hodekål. Her nevnes bare detsom gjelder spesielt for kinakål.

JordJord som skal brukes til dyrking av kinakål må være i god hevd. Den må hagod vasshusholdning. Kinakål er spesielt utsatt for klumprot, så vassjuk jordeller overvatning er uheldig. Stive jordarter egner seg dårlig til kinakål.

VekstskifteSiden kinakål er spesielt utsatt for klumprot, kreves et romslig vekstskifte. Enkortvarig kløvereng er bra som forkultur, siden kinakål er relativtnæringskrevende.

GjødslingNormalgjødsling til kinakål er 12–16 kg nitrogen, 2–4 kg fosfor, 10–14 kgkalium og 150 g bor per dekar. Sterk nitrogengjødsling fremmerbladrandskade, mens mangel på nitrogen reduserer avlinga og fører til atplanta lett får i stokk. Et hold med kinakål kan bli ferdig ca 30 dager etterplanting, så lettomsettelig gjødsel bør prioriteres til kinakål. Dersomforkulturen er kløverrik eng, kan en kanskje spare noe på nitrogenet, ogheller vurdere om det bør tilføres mer når hodedanninga begynner.

KIN

AK

ÅL


I et godt vekstskifte, og på god jord, kan det gjødsles med 3–4 tonnhusdyrgjødsel. Det er viktig at kinakålen ikke går tom for nitrogen, da det lettfører til vekststans. Vekststans medfører ofte kvalitetsproblemer fordiplanten blir utsatt for stress. Da reagerer den med stokkrenning. Vekststanskan også føre til kalsiumbrist på bladkantene inne i hodet - såkalt innråte.Det er viktig å holde plantene i god vekst. Sørg for jevn tilgang på vann ognæring.

Dersom det er klumprotsmitte i jorda, bør pH bør være på ca 7. Så høg pHfører til at bl.a. bor bindes hardt i jorda. Kanskje blir det behov for tilførselav boraks eller solubor. Dette krever eventuelt forhåndsgodkjenning fraDebio.

Bladrandskade, innråte og sliming er noen problem i kinakåldyrkinga, og alleproblemene skyldes lokal kalsiummangel i unge bladkanter. Du kan lese omdette i kapitelet om brokkoli. Jamn tilgang på vatn og nærning er svært viktig,også av hensyn til dette. I varmt vær skal det bare svak uttørking til før indrebladrandskade kan oppstå.

13.3 Sorter, oppal og plantingDe vanligste frøfirmaene fører bare F1-hybrider. Sorten Sprinkin kan væreaktuell. Den har god indre farge og lite nerver. Den er lite utsatt forbladrandskade, og sterk mot stokkrenning, klumprot og pythium.

OppalGrunnlaget for en vellykket kultur ligger i oppalet. Temperaturen underoppalet må hele tiden være over 16 °C for å sikre mot stokkrenning.Temperaturer over 20ºC sikrer enda bedre, og brukes mest av de storeprodusentene. Ved så høg temperatur spirer frøene etter 2–3 dager.Pluggbrett, f.eks. VP96, er godt egna. Plantene må ikke bli for store vedutplanting, da dette kan føre til vekststopp og stokkrenning. Oppalet er raskt,og kan være ferdig på ca 18–20 dager.

Herding av kinakålplanter bør ikke utføres på samme måte som de flestekålvekster (ved temp 5–12ºC 2–3 dager før utplanting). Plantene bør hellerherdes ved å redusere på nitrogenet de siste dagene før utplanting. Det erhårfine grenser mellom hva som herder og hva som tyner planta!I forbindelse med utplanting, må pluggplantene være godt fuktet medgjødselvatn, for å redusere faren for omplantingssjokk. Blir plantinga utsattpå grunn av dårlig vær eller lignende, slik at plantene blir for store, er det oftebedre å klippe dem.

PlantingKinakål plantes på tre rader på seng som forklart under i kapittelet omhodekål, med radavstand på 50–65 cm, og 30–35 cm planteavstand. Plantenemå ikke plantes for djupt, eller seinere dekkes med jord, da dette kan fremmeangrep av sopp/bakterier.

KINAKÅL · KAPITTEL 13

13.4 UgrasreguleringUgrasreguleringen er i all hovedsak som for hodekål. Kinakål dekker sværtgodt og raskt. Ugras er derfor vanligvis et lite problem, dersom en har gjortgrundig forarbeid. Det krever imidlertid at plantene er i god vekst. Detviktigste tiltaket i ugrasreguleringa er jo å ha god vekst i hovedkulturen. Forseinere hold kan en rekke å tyne ugraset noe på forhand, men vær daoppmerksom på gjødslinga.

13.5 Sjukdommer og skadedyrKinakål er en magnet når det gjelder sjukdommer og skadedyr. Som nevnt erden meget utsatt for klumprotskade, og krever derfor et meget romsligvekstskifte. Det er sortsforskjeller når det gjelder angrep av klumprot ogalgesopper. Bakterieråte kommer om sommeren, ofte ved omplanting ellerurent vatningsvann. Korsblomstgråflekk kan være et problem, men oppståroftest ved ensidig dyrking.

Det er en rekke ulike insekter som går på kinakål. Fiberduk eller nett erderfor obligatorisk! Både kålfluer i rota, sommerfugllarver og mindre flueri hodet skaper problemer. Fiberduk må kombineres med vekstskifte om enskal unngå kålfluene. Kålfluene legger vanligvis egga rundt rothalsen, meni kinakål er det observert egg også oppover i planta. Kinakål kan tåleforholdsvis høge temperaturer, slik at fiberduk kan benyttes. Kinakål utnytterhøg varme til rask vekst i større grad enn andre kålvekster. Blir det altforvarmt, kan imidlertid hodene bli for løse. Det står mer om sjukdommer ogskadedyr i kålplanter i tabellen om skadeinsekter i kålvekster.

13.6 Høsting og lagringKinakål begynner å skyte blomsterstengel etter modning. En må ta noen”stikkprøver” i åkeren både før og under høsting for å finne ut når åkeren erhøsteklar, og når det er for seint å høste. Det bør være minst mulig tjukkeblad. For å ha jamn leveranse må det såes og plantes mange hold. Høstingkan begynne i mai/juni.

Vått vær under høsting, øker faren for angrep av algesoppråte(Phytophthora) på lager. Kinakål som er forsiktig handtert under høsting,kan lagres utover vinteren. Kinakål som høstes for lagring i oktober, må ikkeplantes seinere enn helt i starten av august. Den kan da lagres fram til jul.

Bladribbenekrose vises ved at bladribbene blir grå. Ved nøyere ettersyn erdet brune flekker nedover i bladribba som gir dette symptomet.Bladribbenekrose kan ha flere årsaker, bl.a. høg temperatur den sisteperioden mot høsting. Oftest oppstår det mye bladribbenekrose etter en tidslagring. Noen sorter er mer utsatte enn andre. Noe av årsaken er helt enkeltden kalde lagringstemperaturen, men likevel anbefales en såpass lågtemperatur som 0–1°C.


AvlingsnivåForeløpig har vært lavt avlingsnivå i de holdene som har vært med kinakåli økologisk dyrking.

Anbefalt litteraturSe litteraturlista i kapitelet om hodekål.

14 GrønnkålJan Philips Olsen og Kari Bysveen, Fabio forsøksring

Grønnkålen er en variant av hodekål, men utvikler kraftige blad i stedetfor hode. Den er en av våre eldste grønnsaker, og har et svært allsidigmineral- og vitamininnhold. Den stiller i tillegg små krav til klima og ermindre næringskrevende enn de andre kålvekstene.

Grønnkål (Brassica oleracea var.) er en toårig korsblomstra vekst som harmange dyrkingsmessige likhetspunkter med hodekål. Les derfor kapitlet omhodekål kapittel før du begynner på dette om grønnkål. Det dyrkes svært litegrønnkål i Norge, også konvensjonelt.

14.1 KlimaGrønnkåldyrking stiller små krav til klima. Vekstsesongen kan være kort.Høsting kan begynne i august etter planting i midten av mai. Grønnkål kanstå ute om vinteren også etter at frosten har kommet, men det blir stortsvinn dersom det er ustabilt vær. Gjentatt frost og tining fører til uttørkingav blader, og råtning der vann/is blir liggende.

14.2 Vekstskifte – forkultur - gjødslingGrønnkål er ikke så næringskrevende, men hvis det blir for lite nitrogen,gulner de nederste bladene. Grønnkål må derfor inn i et romslig vekstskiftemed kløvereng eller grønnfôr med mye belgvekster. I et slikt vekstskifte kanen bruke ca 2 tonn husdyrgjødsel per dekar det året en dyrker grønnkål.

14.3 Jord - jordbehandlingGrønnkål er lite kravstor med hensyn til jord, og kan gi gode avlinger påmindre god jord. Du kan lese om jordbehandling og –bearbeiding i kapitletom hodekål.

14.4 Sorter og frøSorter med sterk krusing er mest populære. Røde sorter finnes også.

14.5 Såing og plantingGrønnkål kan både plantes og sås. Det er ingen spesielle krav til temperaturunder oppalet Planteavstanden bør være 20–25 cm. Tre rader på seng eraktuelt. Plantene må være godt fuktet før utplanting.

GR

ØN

NK

ÅL


14.6 UgrasreguleringGrønnkål dekker godt dersom den sås eller plantes tett nok, og denkonkurrerer godt mot ugraset. Det er likevel viktig å ligge i forkant slik atugraset blir tatt på et tidlig frøbladstadium. Ugraskampen står omtalt i kapitletom hodekål.

I og med at grønnkålen skal stå ute så lenge, er det stor fare for oppformingav ugras i denne kulturen. Det kan kanskje være aktuelt å hakke littinnimellom plantene i løpet av sesongen.

14.7 Sjukdom og skadedyrGrønnkål er lite utsatt for sjukdom, men den kan bli utsatt for værskade vedfuktig vær.

I og med at det er bladene vi høster, er grønne larver, for eksempel fra litenkålsommerfugl, problematisk. Du bør bruke fiberduk eller insektnett, ogdette bør ligge på til langt utover høsten.

Grønnkål som står ute utover høsten og tidlig vinter, er sterkt utsatt forbeiting av rådyr. Dette kan være et problem i mye av grønnsakdyrkingen, ogen bør vurdere å sette opp viltgjerde på utsatte arealer.

14.8 Høsting og lagringI og med at grønnkålen tåler å fryse, har det til nå vært mest vanlig å laplantene stå ute, og høste etter hvert, til ca januar. Kvaliteten forringes medgjentatt tining og frysing. Dersom den høstes etter at snø og frost harkommet, må hele planter høster, og de må tines langsomt og før handtering.ellers handteres forsiktig under pakking.

De nedre bladene høstes enkeltvis ettersom de er ferdig utvikla. Grønnkålhøstes fra ca august og fram til snøen kommer. En høster de understebladene på stilken først. Toppen kan stå frisk lenge.

Grønnkålen kan lagres 2–3 mnd, men det stilles da store krav til lageret.Lagertemperaturen må være –2°C - -1°C, og ha høg luftfuktighet. Den kanlagres stående i kasser. Ved uttak fra lager må temperaturen økes til 6–8°Cfør handtering. Rask nedkjøling er viktig ved sommerhøsting. Grønnkåltørker og visner fort ut og er da ikke salgsvare. Den pakkes i 0,5 kg’splastpose til forbruker, eventuelt kan hele toppen omsettes.

Etter at bladene er høstet kan de ikke lagres lenge, og bladene får fort dårligkvalitet når de kommer fra lager og ut i en varm butikk.

Anbefalt litteraturBarland, S. 1996: Rettleiingsmappe, grønnsaker friland. Fylkesgartner

i Vestfold

15 RødbeteSvein Solberg

Rødbete har et høyt innhold av rødfiolette fargestoffer. Fargen ersortsavhengig, men blir mer intens jo kjøligere klimaet er. Rødbeteprodusert i Norge har med andre ord en kvalitetsfordel sammenlignet medrødbeter produsert lengre syd. I tillegg er det sjelden store angrep avsykdom og skadedyr på rødbete i Norge. Største utfordringeri produksjonen er knyttet til ugraset.

Normalt trengs det ikke mer enn i underkant av tre måneder fra såing tilhøsting av rødbete. Det betyr at rødbete kan dyrkes over store deler avlandet. Mye av norsk rødbeteproduksjon er sentrert i Østfold, i forbindelsemed sylteindustrien ved Stabburet/Nora.

15.1 Opprinnelse og biologiRødbete (Beta vulgaris var. conditiva) tilhører meldefamilien og er en variantinnen samme art som sukkerbete, fôrbete og mangold. Plantas opprinnelseer strandbete, en kystplante som vokser vill i Middelshavslandene. Alleredepå romernes tid var rødbete i bruk og er første gang omtalt ca år 200 e. Kr.Dyrkingen av rødbeten bredte seg nordover i Europa og hadde hos oss detbetegnende navnet romerbete i starten. Den dukket sannsynligvis oppi Norge på 1400-tallet.

Vekstrytmen for rødbete er typisk toårig, med dannelse av blader ogopplagsnæring første året og utvikling av frøstengel påfølgende år.Stokkløping fremmes av lang dag og kulde og kan forekomme allerede førsteår dersom våren er kjølig (under 12–15 °C i en periode på to til tre uker).Sein utplanting og sorter som er sterke mot stokkløping reduserer detteproblemet.

15.2Frø og sorterBetefrø er noe spesielt ved at det består av en samling på opptil fire frø somhenger sammen i en frukt. Slipt frø har en høyere andel enkeltfrø, men detkan også hende at disse resulterer i flere planter.

Økologisk frø skal brukes dersom det er å oppdrive av relevant sort ogkvalitet.

Farge, form og holdbarhet er viktige kriterier ved valg av sort. Tidlighet ogstyrke mot stokkløping viktige egenskaper i de nordlige områdene. Rødbetefinnes både som sylindriske og mer runde varianter. I friskmarkedet selger derunde sortene best, mens de sylindriske fungerer bedre til sylting.

RØ

DB

ET

E


Runde sorter

• ’Bikores’: rund, jevn, god farge og sterk mot stokkløping• ’Pablo F1’: rund, meget god farge, sterk mot stokkløping• ’Action F1’: rund, god farge• ’Boro F1’: rund, meget god farge, sterk mot sykdom på blad

Sylindriske sorter

• ’Forono’: lang, mørkerøde røtter, god lagringsevne• ’Carillion’: halvlang, god farge, meget sterk mot stokkløping, til industri

Spesielle sorter

• ’Golden Beet’: gul farge, rund form, søt smak, brukbar holdbarhet• ’Albina Verenduna’: hvit farge, rund form, svært søt smak• ’Chioggia’: veksling mellom rød og lys farge i ringer innover, søt smak

En kan høste eget frø fra overvintra planter, aller helst eksemplarer som visergode egenskaper. Det største problemet i egen frøproduksjon er innblandingav andre sorter og varianter gjennom pollen som spres med vind. Det børvære minst 1000 meter til nærmeste beteåker, her inkludert fôrbeter ogmangold.

15.3 Jord og vekstskifteRødbete kan dyrkes på de fleste jordarter, men gjør det best på moldrik sand,silt og morenejord. Jorda må ha god struktur og være godt drenert. Tungleirjord eller mye stein gir dårlig fasong på rota.

Kalkrik jord er i utgangspunktet bra til rødbete, men øker faren for flatskurv .Derfor bør pH være under 7. Dette er særlig en fordel om potet og gulrotogså dyrkes i sammen omløp. Sur jord (pH under 5,5) bør kalkes for å unngåmangel av bor og andre viktige næringsstoff.

Rødbete må ikke dyrkes på samme felt oftere enn hvert femte år. Det er forå unngå oppformering av skadegjørere som flatskurv, svartskurv og betefluer .

Gode forkulturer er korn, grønnfôr og grønngjødseleng. På grunn avskadegjørere er potet og gulrot mindre egnet som forkultur. Grønnfôr oggrønngjødseleng gir rom for mange gangers slått, noe som er gunstig forkontroll av kveke og andre rotugras. I tillegg gir disse en positivnitrogeneffekt. Kjølmark (smellerlarver) kan bli et problem etter flerårig eng.

15.4GjødslingRødbete er middels næringskrevende. Gjødslingsbehovet vurderes ut frajordart, forgrøde og hva som forventes av avling. For kraftig

RØDBETE · KAPITTEL 15

nitrogengjødsling øker fare for uheldig nitratopphopning i rota. Rødbetetrenger relativt mye kalium.

Å sikre tilgang på bor er også viktig. Dette for å unngå sår og indre mørkeflekker. En tilgang på 150–250 g bor per dekar er normalt tilstrekkelig for åunngå skade. Husdyrgjødsel tilført i vanlige mengder (2–4 tonn storfegjødselper dekar) sikrer som regel tilgangen på så vel bor som andremikronæringsstoff dersom jordas pH ikke er for lav.

pH og plantetilgjengelighetVanskelig tilgjengelig ved lav pH (under 5): P, B, Cu, Mg, Ca, S, K

Vanskelig tilgjengelig var høy pH (over 7): P, Zn, Mn, B, Cu, Fe.

Ved vekstproblemer kan overgjødsling med for eksempel pelleterthønsegjødsel raskt få fart på plantene igjen. Bruk av algeekstrakt(gjødselvanning), tang og tare (kompost) kan også forebygge spesiellnæringsmangel. Tilskuddsgjødsel med Boraks, Solubor eller andrespesialmidler kan være aktuelt, men dette må avklares med HYPERLINK"http://www.debio.no" .

I biodynamisk landbruk anvendes kompost og kiselpreparater etter bestemtetradisjoner. Kontakt Biodynamisk forening for mer informasjon.

Tabell 15.1 Behov for nitrogen, fosfor og kalium hos rødbete og hvormye som fjernes ved 3000 kg avling per dekar. Alle tall i kg per dekar. Total nitrogen Total fosfor Total kaliumNormbehov 12–15 3–4 15–18Fjernes medavling

7–8 1–1,5 10–12

15.5Såing og dyrkingsoppleggJorda må være varm og godt bearbeida ved såing. Runde rødbeter harnormalt såpass kort vekstsesong at såing så sent som midten av juni er muligunder Østlandsforhold.

Spiringen tar rundt ei uke, avhengig av temperatur. En periode med falsktsåbed kan med fordel legges inn i forkant av såingen.

Tre rader på seng (radavstand 35–45 cm) eller dyrking på drill (radavstand65–70 cm) er vanlig dyrkingsopplegg. Dyrking på flatt land kan fungerei nedbørsfattige områder og på jord med god struktur og drenering.

Såmengde avhenger av dyrkningsopplegg og hvor store rødbeter man ønskerå få frem. Opptil 1 kg frø per dekar gir mange og små planter. 0,5–0,6 kg frøper dekar er tilstrekkelig dersom en ønsker større røtter.


Noe tynning kan bli nødvendig. Slipt frø gir jevneste utmating.

Passe sådybde er 2–3 cm, avhengig av jordtype.

15.6UgrasreguleringSådd rødbete er utfordrende med hensyn til ugras. Planmessig bruk av uliketiltak er derfor nødvendig.

Falskt såbed er en svært godt egnet metode til rødbeter. Såbedet gjøres klar10–14 dager før såing og en lar så ugraset spire frem. Før såing fjernesugraset med en grunn harving eller flateflamming. Tapet ved forsinket såingoppveies som regel av raskere spiring når temperaturen blir høyere utovervåren.

Radrensing kjøres deretter jevnlig for å holde ugraset nede mellom rekkene.Skrapepinner eller børster som arbeider jord inn i planterekka kan begravenoe ugras og redusere behovet for manuell luking.

Ugrasharving med langfingerharv kan også brukes i rødbete. Harving måi tilfelle skje mens ugraset er på et tidlig stadium og mens rødbeten har minstto varige blad. En ny harving kan kjøres når beten har fire varige blad.Eventuell harving før rødbeten har spirt (blindharving) må være meget grunnfor ikke å dra opp rødbetespirene. Uansett kan en regne med å tape 10–20 %av plantene ved en slik behandling.

Manuell luking (hakking) kan være nødvendig for å ta ugras i selveplanterekka. Første gjennomgang av feltet bør foretas i forbindelse medtynning. Luking er som regel nødvendig et par ganger i sesongen.

Dekke med plantemateriale utpå sommeren holder ugraset nede resten avsesongen. Samtidig gir det også et tilskudd av nitrogen og andrenæringsstoffer. Dekket må da være forholdsvis tykt og jevnt for at ugrasetskal holdes nede. På tung og fuktig jord kan jorddekke gi dårlig luftvekslingi jorda og virke hemmende på vekst og kvalitet. På lettere jord og tørkeutsattjord er slikt dekke imidlertid gunstig.

15.7Høsting og lagringSkånsom behandling er nødvendig for å oppnå god kvalitet. Manuell høstinggir best kvalitet og lagringsevne mens maskinell høsting øker faren for kutt-og støtskader. Bladverket er lett å vri av manuelt under opptak. Maskinellkutting gir ofte sår og kuttskader som tjener som inngang for råteorgansimer.Støtskader fører til svarte flekker i underkant av skallet.

Det er vanlig å plukkhøste og bunte de største betene tidligst i høstesesongen.

Lagring av rødbete bør skje ved høy luftfuktighet (95–98 %)og moderat lavtemperatur (3 °C). Lavere temperatur enn 3 °C kan føre til fysiologisk skadeog dårlig lagringsevne. Lagring i kasser med perforert plast sikrer høyluftfuktighet. Litt sagflis i kassene forhindrer kondens.

RØDBETE · KAPITTEL 15

15.8Sykdommer og skadedyrDet er få skadegjørere som har et slikt omfang i rødbete at avling og kvalitetødelegges. Enkelte år og steder kan skade riktignok forekomme ogforebyggende tiltak er derfor viktig.

Jordlopper kan i en varm sommer ødelegge et nyspiret rødbetefelt. I tillegg tilde skadegjørere som blir nevnt nedenfor, kan storknolla råtesopp ogphomaråte føre til avlingstap på lager.

FlatskurvFlatskurv skyldes en vanlig forekommende organisme i jord (Streptomycetes)som også angriper gulrot, potet og en rekke andre vekster. Skaden sees somet skabbete belegg på rota. Soppsmitten kan bygge seg opp ved ensidigdyrking av rotgrønnsaker. Den gjør mest skade på tørr og kalkrik jord. Det erderfor en fordel å ikke kalke jorda til rødebeteproduksjonen. Plantene tarmest skade dersom jorda er tørr i perioden 1–2 måneder etter såing, det vil sipå stadiet da planta har 5–8 varige blad.

RotbrannRotbrann kan enkelte år gi rotskade tidlig i vekstsesongen og føre til atplanter går ut. Problemet kan skyldes flere typer jordboende sopper(algesopper, svartskurv) eller sopper som kommer inn med frøet(kransskimmel, beteringflekk). Problemet er gjerne størst på fuktig jord og påfelt som det ofte er dyrket grønnsaker og potet.

BeteringflekkI tillegg til å forårsake rotbrann kan samme sopp gi runde flekker på blad ogråteflekker på selve betene. Problemet øker utover i lagerperioden og nårplantene er svake. Et vekstskifte hvor beter ikke kommer oftere enn hvertfjerde til femte år begrenser problemet med sykdommen. Skånsom høstingog håndtering reduserer problemet ytterligere.

Primærsmitte kan følge frøet, og varmebehandling av frø virkerforebyggende. Denne behandling bør i prinsippet være frøfirmaenes ansvar,da opplegg og temperaturstyring krever spesielt teknisk opplegg.

BetejordloppeEnkelte år kan betejordloppe gjøre skade ved å gnage på spirene og gjøreskade på bladverk. De kommer oftest i en varm periode og gjør oftest skadeved sene utplantinger. Ved store skader er det aktuelt å så på nytt.

Fiberduk/insektsnett hindrer skade dersom det legges på før sverming.Jordloppa trives best ved temperatur over 20°C og er mest aktiv midt pådagen.

BladlusBåde betebladlus og bønnebladlus kan i en varm sommer gjøre skade påbladverket hos rødbete. Symptomene er krølling av bladverk der bladlusensuger plantesaft. Virus kan komme inn med bladlusa i tillegg.


BeteflueBeteflue kan også gjøre skade på blader. Flua flyr inn og legger egg påundersiden av bladene. Skaden oppstår når larvene starter å gnage gangeri bladverket. Bladverk vil etter hvert se hvitt ut.

De voksne fluene er grålig i farge med brune bein. Eggene er små og hvite.Larvene er tjukke og grålige i fargen. Beteflua har to generasjoner i året, menandre generasjonen gjør normalt liten skade.

Kjølmark (eng- og kornsmelle)

Disse billeartene har en helt spesiell fireårig livssyklus og finnes over detmeste av landet. Skaden i rødbete er at larven gnager i rota. Problemet ersom regel størst de første to-tre årene etter ompløyd eng. Kjølig vær og høyjordfuktighet fremmer skaden.

Viktige tiltak mot kjølmark er å planlegge vekstskifte slik at det går noen årmellom ompløyd gammel eng og mottakelige rotvekster.

16 SalatPå grunn av kort veksttid og middels krav til både temperatur og næring,er salat en vekst med store muligheter ved økologisk dyrking. Risikoeni produksjonen knytter seg til skadegjører som lus og snegler. For å oppnågod kvalitet, er det avgjørende med jevn tilgang på fuktighet og rettvurdering av høstetidspunkt.

Salat kan plantes fra sist i april til ca 1. august i de beste strøkene avlandet. Isbergsalat bør ikke plantes seinere enn 10–15. juli. Plastdekkingog falsk såbed med flamming før planting er aktuelle tiltak mot ugras.Mekanisk ugrasregulering kan benyttes i veksttida.

Hagesalat (Lactuca sativa L.)hører til kurvplantefamilien og utgjør sammenmed endivie og sikorisalat de økonomisk viktigste grønnsakvekstene i dennefamilien. En rekke planteslag som blir dyrket for mat, krydder eller medisin,hører også til i kurvplantefamilien, for eksempel estragon, artiskokk,jordskokk og skorsonnerot.

Innenfor hagesalat finnes det to hovedformer; hodesalat, som danner hode,og bladsalat. Plukksalat, snittsalat, rapidsalat og bindsalat (romersalat) hørertil bladsalatene. Noen er rødfarget og går under benevnelsen ’Lollo Rosso’.Til hodesalat hører både vanlig hodesalat og issalat. Issalat med faste hoderkalles isbergsalat. Det er denne salattypen det dyrkes mest av på friland.

16.1 Krav til jord, klima og vekstsesongSalat vokser bra ved lav temperatur og har kort veksttid, og kan såledesdyrkes over det meste av landet. Vekstsesongen kan forlenges ved bruk avplastsolfangere eller flatedekking med fiberduk, og dette må brukes vedsalatdyrking på værharde steder. Under plastsolfanger stiger temperaturenmye i solskinn, og det er da viktig at lufting starter tidlig nok. Det kan slåshull i plasten med ugrashakke eller på annen måte.

Salat er en ettårig plante som normalt danner blomst i løpet av sommeren.Det er viktig å dyrke sorter som ikke danner blomsterstengel før de erhøsteferdige. Stokkrenning fremmes av høy temperatur i kombinasjon medlang dag. Lav temperatur under spiring, fremmer også stokkrenning.

Salat tåler litt frost, men høsteferdig salat kan få nedsatt kvalitet ved lavetemperaturer. På våren kan det under solfanger bli ned til – 8 ºC uten atskadene blir særlig store.

Jorda må ha god struktur slik at plantene kan utvikle et godt rotsystem somkan forsyne plantene med vann og næring. Salat vokser raskt og bør plantespå jord som er tørkesterk og som lett frigjør næringsstoffer. På stiv ogskorpedannende jord og jord med dårlig struktur, kan salat lett utviklebladrandskade. I varmt vær kan vanning fremme utvikling av storknollaråtesopp.

SA

LAT


16.2SorterVed valg av sorter må man ta hensyn til dyrkingssted og om dyrkinga foregårtidlig, seint eller midt på sommeren. Det er ikke jobbet med sortsutprøvingi økologisk dyrking, og man må derfor basere seg på de beste sortene forkonvensjonell dyrking. Det kan tenkes at det ved økologisk dyrking er størrefare for utvikling av små og harde hoder, på grunn av liten næringstilgangi perioder, og at de mest kompakte sortene av den grunn bør unngås.

I områder der salatbladskimmel, Bremia lactucae, er påvist, er det viktig å leggevekt på resistente sorter spesielt på sensommer- og høsthold. Soppenutvikler stadig nye raser som bryter resistensen i sortene. For tiden er sortermed Bremiaresistens 1–22 fullresistente. Salatbladlus og salatrotlus erskadedyr som angriper salatvekstene, og det jobbes med resistensutviklingogså mot disse. Det finnes flere sorter med resistens mot salatbladlus påmarkedet, men disse har ikke full Bremiaresistens. For øvrig vises det tilfrøfirmaene, som til enhver tid kan gi gode opplysninger om sortsvalg.Utvalget av økologisk frø er foreløpig begrenset, men situasjonen vil troligbedre seg i løpet av de nærmeste årene. Inntil økologisk frø er tilgjengelig,kan ubeiset konvensjonelt frø brukes. Fra 2004 er det krav om at alt frø skalvære økologisk godkjent.

16.3Vekstskifte – forkulturSalat må planlegges i et vekstskifte i forhold til ulike faktorer, for eksempeltilgang på og økonomisering med plantenæringsstoffer. Salat har kortveksttid, og kan således gi rom for en grønngjødslingskultur etter høsting,eller plantes i slutten av juli etter en grønngjødslingsvekst. Dette gjelderi strøk av landet der vekstsesongen er lang nok. Det er usikkert om det kantilrås to grønnsakavlinger på samme areal i et økologisk dyrkingsopplegg, slikdet er vanlig ved konvensjonell dyrking.

Siden salat ikke har så stort nitrogenkrav, vil det etter belgvekster være bedreutnyttelse av nitrogenet å dyrke en mer nitrogenkrevende kultur. Salat kangjerne dyrkes etter en tærende kultur i vekstskiftet, for eksempel purre, løkeller selleri.

Det er viktig at næringsstoffene frigjøres raskt og blir tilgjengelig forsalatplantene. Husdyrgjødsel, gjerne hønsegjødsel, kan med fordel tilføres førplanting for å stimulere omsetningen av næringsstoffer i jorda. Fôrerter og -bønner er mindre effektive nitrogensamlere, men er trolig likevel godeforgrødevekster for salat. Dyrkes salat som tidligkultur, må det etableres endekkultur etter høsting, slik at næringsstoffer som frigjøres utoverettersommeren og høsten, ikke vaskes ut.

Det bør også tas hensyn til salatplantenes evne til å danne sopprot, noe somhar stor betydning for blant annet fosfortilgangen. Kålvekster, bete og spinat,som har liten evne til å danne sopprot, er således dårlige forgrøder for salat.

Flere sykdommer og skadedyr som angriper salat, angriper også andrevekster. Det er vanskelig å unngå smitteoverføring fra en kultur til en annen.Det kan se ut til at kulturer som korn, gras og løkvekster kan dempesmittepresset av noen skadegjørere, for eksempel storknolla råtesopp og

SALAT · KAPITTEL 16

sniler. Det beste tiltaket mot skadegjørere er å sørge for at plantene er i godvekst, ved å ta hensyn til jordstruktur, tilgang på vann og næring. Nedpløyingav planterester reduserer problemet med sykdommer noe.

For salat er det påvist problem med veksthemming etter planterester av mais,timotei og kløver (allelopati). Likeledes er det funnet veksthemming en kortperiode etter nedmolding av vekster i korsblomstfamilien. Tilførsel avplanteekstrakt av gulrot, rødbeter og spinat har gitt tydelig spirehemmingi salat.

16.4OppalDet meste av frilandssalaten blir plantet ut. Gode planter er viktig for rasketablering og videre vekst og utvikling etter planting.

Vekstmediet må ha god struktur og bør helst forsyne plantene mednæringsstoffer under hele oppalet. Med for mye gjødsel i vekstmediet, kanspiringen hemmes. Balansert gjødsling er derfor viktig. Det kan overgjødslesmed fortynnet land eller en godkjent flytende organisk gjødsel, dersomplantene viser tegn til næringsmangel.

Oppal i pluggbrett VP 160 er vanlig, men det kan med fordel brukes størreplugger (96-pluggs brett). Oppal i 3,7 eller 4,3 cm torvblokk er også aktuelt.

Salatfrøet er avlangt og sås derfor vanligvis som piller. Pillene skal ikkedekkes.

Spiretemperaturen må ikke være for høy, 14–18 ºC er ideelt. Spirehemminginntrer ved 25–30 ºC. I varmt vær må spiringa starte i formeringsrom medriktig temperatur eller kassene må stå stablet opp i et arbeidsrom ellerlignende i to-tre døgn.

Stokkløping kan være et problem ved høy temperatur midt på sommeren.Dette kan motvirkes ved å unngå temperaturer over 20 ºC under oppal.

Det går tre til fire uker fra såing til planting. Plantene etablerer seg best utepå åkeren når de ikke er for store. For øvrig vises det til kapittel om oppal.

16.5 JordbehandlingJordarbeiding har som mål å lage et jevnt såbed med god jordstruktur somsikrer planterøttene vann i små porer og luft i store porer. God jordstrukturgir god rotutvikling som sikrer jevn vekst og mindre problem medstokkløping og bladrandskade.

Pløying er viktig i kampen mot rotugras og reduserer problemet medplantesykdommer noe. Ut fra de påviste veksthemmingene på grunn avallelopatiske reaksjoner mellom salat og visse kulturplanter, er det viktig atpløying og nedmolding av planterester skjer i god tid før planting (såing),enten høsten i forveien eller en til to uker før kulturstart.


For å oppnå god jordstruktur må jorda bearbeides ved riktig fuktighet. Etterpløying vil en enkel jordarbeiding med horisontalfres eller bedfres lage etgodt plantebed. Hurtiggående fresere kan redusere meitemarkbestanden oglett knuse jordaggregatene og dermed ødelegge jordstrukturen. Jordfreserblander planterestene godt inn i jorda og lager et jevnt og fint såbed, menbør altså brukes med forsiktighet.

Lette traktorer eller breie dekk på traktoren reduserer trykkskade ogjordpakking i åkeren. Faste kjørespor reduserer kjøreskadene.

16.6GjødslingSalat regnes til de middels næringskrevende vekstene. Den totalebortføringen av plantenæringsstoff er liten, men opptaket skjer over enforholdsvis kort periode og fra et begrenset jordvolum, vesentlig fra det øvre20 cm tykke jordlaget. Kulturtiden varierer mellom seks og ni uker forisbergsalat og mellom fem og åtte uker for hodesalat, avhengig avdyrkingstidspunktet.

Husdyrgjødselmengder på 2–3 tonn per dekar anbefales i Sverige. Dettetilsvarer i underkant av 10 kg totalnitrogen per dekar og er mer enn det somkan tilføres som konvensjonell husdyrgjødsel i følge Debio-reglene. Godnitrogentilførsel vil i tillegg være avhengig av nitrogenfrigjøring fra annetorganisk materiale i jorda.

Bladrandskade i salat har ofte sammenheng med sterk nitrogengjødsling. Herer faren mindre i et økologisk dyrkingsopplegg.

God fosfortilgang fremmer ofte veksten på et tidlig stadium.

Overgjødsling er vanskelig i salatvekster, og en eventuell overgjødsling måskje ved stripegjødsling med for eksempel pelletert hønsegjødsel der gjødslalegges direkte ned i jorda ved siden av planteraden.

Salat er utsatt for surjordsskade. En gunstig jordreaksjon for salat erpH-verdi mellom 6 og 7.

16.7DyrkingssystemerSalat blir dyrket på seng (bed), drill eller flatt land. Ved valg av system må dettas hensyn til jordtype, bruk av plast, tilgjengelig redskap, ugrasreguleringm.m. Trolig vil bed være en fordel, fordi det sikrer et større jordvolum ogproblem med tørke vil være mindre, sammenlignet med drill. På steder medmye nedbør vil det derimot være en fordel med drill for å få raskereopptørking.

Ved dyrking på seng blir det brukt fire til fem rader for vanlig salat og trerader for isbergsalat. For issalat kan det også være aktuelt med jevnradavstand på 40–50 cm. Planteavstanden må tilpasses sorten. En sort avvanlig salat med små hoder kan ha 20 cm x 20 cm, mest vanlig er 25 cm x 25cm. Isbergsalat må ha minst 30 cm x 30 cm.


Med plastdekking av jorda, unngår man problem med ugras. Vedtidligdyrking vil slik dekking gi en høyere jordtemperatur, noe som kan giraskere vekst og tidligere høsting. Bøylesolfangere kan forlengevekstsesongen noe og utvide dyrkingsområdet for salat. Flatedekking medfiberduk er et mindre arbeidskrevende alternativ til bøylesolfanger.

16.8PlantingPå varme steder på Sør-Østlandet blir det anbefalt å plante salat på friland frasist i april til ca 1. august. Med plast kan plantingen starte enda tidligere.Issalat bør neppe plantes seinere enn 10.–15. juli. Ved økologisk dyrking erdet aktuelt å utsette planting noe, på grunn av at plantenæring må frigjøresfra husdyrgjødsel eller planterester i jorda. Denne frigjøringen ertemperaturavhengig og kan være liten tidlig i sesongen. Hensynet tiljordstruktur tilsier også en litt seinere planting, så sant ikke jorda er lett ogkan arbeides tidlig.

Ved bruk av pluggplanter har den enkelte plante et lite jordvolum, ogplantene er svært utsatt for uttørking. Plantene må være godt oppvannet førplanting, og det må passes nøye på med vanning etter planting for å unngåtørke og stagnasjon i veksten, noe som kan føre til tidlig knytting og utviklingav små hoder.

Salatplantene må plantes grunt for å hindre rothalsråte og råtning av denederste bladene. Med planter i torvblokker er det vanlig å la den øverstefjerdedelen av blokka stå over jordoverflaten.

16.9UgrasUgrasregulering er vanskeligere i salat enn i mange større grønnsakvekster.Plastdekking kan derfor være en grei metode, men det krever håndplantingeller spesialplantemaskin. Falsk såbed er et dyrkingssystem der en kjører oppplantebed med bedfres. Bedet må ligge urørt 1–2 uker for at ugrasføet skalspire. Ugrasspirene drepes med flamming rett forut for planting.Plantearbeidet må skje med minst mulig omøre av jorda, for å hindre nyugrasspiring. Det videre ugrasarbeidet må skje med radrenserutstyr som ertilpasset radavstanden, og håndluking av ugras som ikke blir tatt medradrensingen.

Børsteutstyr er utviklet for å bekjempe ugraset så nært inntil plantene i radensom mulig. Jord og ugras børstes ut fra raden når plantene er små og inn motraden når plantene er større. Børsteutstyr leveres i ulike utgaver, somhåndtrukken vogn og som traktormontert. Det finnes også radrenser medgåsefotskjær og roterende børster. Seksjonsfres er et annet hjelpemiddeli ugraskampen. Ved radrensing må en være forsiktig slik at det ikke blirjordsøl mellom bladene oppi plantene.

16.10VanningVanning er særlig viktig ved planting og i etableringsfasen inntil plantene harfestet seg og kan ta opp vann fra jorda. Behovet for vann videre utover


i kulturtida er avhengig av jordtype og vær. Salat har et grunt rotsystem og erderfor utsatt for tørke. På en vanlig sommerdag kan en regne med enfordamping på 3–4 mm per dag. Dette utgjør ca 20–30 mm per uke.I perioder med kraftig sol og sterk vind, kan fordampingen øke til 5–7 mmper dag. I slike perioder er det viktig å vanne tilstrekkelig ofte.

Bladrandskade er et problem i salat og har nøye sammenheng medvanningsteknikk. Dette blir nærmere behandlet under bladrandskade. Dethevdes at siste vanning ikke bør være seinere enn ei uke før høsting. Dettekan være en grei regel, men eventuell vanning bør først og fremst vurderes utfra værforhold.

16.11 SykdommerSalat kan angripes av en rekke sykdomsframkallende organismer, og det erforeløpig de forebyggende tiltakene vi har å hjelpe oss med. I et godtøkologisk dyrkingsopplegg er det et rikt mikroliv i jorda som følge avgrønngjødslingsvekster, husdyrgjødsel og fravær av plantevernmidler oglettløselig plantenæring. Dette er viktige forebyggende faktorer sammen medandre tiltak: robuste utplantingsplanter, grunn planting, nedpløying avplanterester, godt ugrasreinhold, romslig vekstskifte m.m.

Bruk av nyttedyr og preparater skal være i henhold til Liste 2 – Planteverni Debio-reglene. Forhåndstillatelse fra Debio er påkrevd dersom andrenytteorganismer og midler/preparater enn de som er nevnt i Liste 2 ønskesbrukt.

Salatbladskimmel (Bremia lactucae) kan være et stort problem spesielt påettersommeren og høsten, når dagene blir korte, luftfuktigheten høy, og lavnattemperatur gir doggfall. Planteveksten kan stoppe helt opp ved angrep. Påde ødelagte bladene er det et hvitt, senere brunt skimmellag på undersiden.I Norge er denne sykdommen registrert i noen distrikter. Bruk av resistentesorter er det beste tiltaket mot sykdommen.

Gråskimmel (Botrytis cinerea) kjennetegnes av det grå skimmellaget avsporebærere og sporer på angrepne plantedeler. Gråskimmel er en svakparasittsopp som må ha innfallsporter (sår, visne blad) for å kunne angripe.I salat finner en ofte gråskimmel på de nederste bladene mot jordoverflaten,og soppen er ofte årsak til rothalsråte. Gråskimmel gjør mest skade i fuktigog varmt vær. På issalat kan soppen trenge inn i hodet og føre til en våt,slimet råte.

Svartskurvsopp (Rhizoctonia solani) kan angripe blad nær jordoverflaten. Førstoppstår brune, nedsunkne flekker på utsiden av bladribbene. Seinere voksersoppen opp i plantene som en brun råte. Sekundært kan andre organismerlage en våt og slimete råte. Soppen kan også være årsak til rotbrann og gjøreskade på småplantene. Angrep viser seg med mørkfarging og innskrumpingi rothalsen. God hygiene ved planteoppal er viktig.

Pythium er trolig den viktigste årsaken til rotbrann.

Storknolla råtesopp (Sclerotinia sclerotiorum) er en av de vanligste og mestaltetende parasittsopper vi har. Storknolla råtesopp skiller seg fra gråskimmel


ved at den har hvitt soppvev og store, svarte hvileknoller som er kompakteog hvite innvendig. Soppen vokser ofte inn i planten nær jordoverflata.Angrepne planter kan på kort tid visne og råtne. Hvilesporene kan holde segspiredyktige i jorda i mange år.

16.12SkadedyrBladlus, rotlus og sniler er de mest vanlige skadedyrene i salat. I enkelte årkan angrep av håra engtege og sommerfugllarver forekomme.

BladlusMange forskjellige bladlus kan angripe salat, her omtales salatbladlus,ferskenbladlus og salatrotlus. Frøfirmaene har markedsført noen sorter somer resistente mot salatbladlus og noen som er resistente mot salatrotlus.Disse sortene har ikke full Bremiaresistens. Lusresistente sorter har foreløpigikke vunnet fram i konkurransen med de andre sortene, men i et økologiskdyrkingsopplegg er resistens svært viktig og veier tungt i forhold til andrekvalitetskriterier. Lusresistente sorter bør prøves for å høste mer erfaringmed dem.

Reingjøring av veksthus og skadedyrkontroll under oppal er viktige tiltak forå unngå at bladlus og salatrotlus bringes med plantene ut på åkeren.

Salatbladlus (Nasanovia ribisnigri) har fått økt utbredelse på 90-tallet, spesielti isbergsalat. Salatbladlus er vertvekslende. Overvintring foregår som egg påprimærverten Ribes (stikkelsbær, solbær, hagerips og alperips). Eggeneklekker om våren, og lusa lever først på primærverten. Annen generasjonemigrerer over til salat og andre urteaktige planter i kurvblomst-,maskeblomst- og søtvierfamilien (sekundærvert). Dette skjer i juni. Omhøsten returnerer salatbladlusa til primærverten, hvor eggene legges. I likhetmed andre bladlusarter, forekommer både vingete og vingeløse eksemplarer.De vingeløse hunnene er gulgrønne, grønne til mørkegrønne, ofte medbrune flekker på bakkroppen. Ryggrørene er sylindriske, lyse med mørktupp. Salatbladlusa etablerer seg dypt nede i salathodet og lever skjult mellomsalatbladene. Det er viktig å kontrollere for bladlus slik at lusangrepet salatikke kommer ut på markedet. Salatbladlus kan overvintre i veksthus, og påden måten angripe småplantene før utplanting.

Hvorvidt insektduk har effekt mot bladlus er usikkert. Fiberduk er nokså tettog beskytter trolig best mot bladlus, men denne duken anbefales ikke i varmeperioder på grunn av stor temperaturøkning under duken. Finmaskainsektduk gir mindre temperaturøkning under duken, men det er merusikkert hvor god beskyttelse den gir. Bladlus har mange naturlige fiender(snylteveps, marihøne, gulløye m. fl.) og det er viktig å legge forholdene tilrette for dem, for eksempel etablere blomsterøyer og blomsterrabatter. Deter foreløpig liten erfaring med introduksjon av naturlige fiender på frilandslik det er vanlig i veksthus.

Det kan tenkes at sprøyting med ekstrakt av Ribes på salatplanter kan haavskrekkende effekt, og føre til at bladlus ikke etablerer seg i salatfelt. Huskat bare godkjente preparater kan brukes mot skadegjørere. Se liste 2 –Plantevern.


Ferskenbladlus (Myzus persicae) angriper salat og kan følge med småplantenefra oppalingsstedet. Ferskenbladlus overvintrer bare i veksthus her i landet,men kan også føres med vind fra kontinentet om sommeren. De vingeløsehunnene har grønn eller rødbrun kroppsfarge. Antennene er litt kortere ennkroppen. Ryggrørene er svakt svulmet på ytterste halvdel og lyse med mørktupp ytterst.

Salatrotlus (Pemphigus bursarius) har vertskifte med poppel som primærvert ogsalat og noen andre planter i kurvplantefamilien som sekundærvert. Denovervintrer som egg på primærverten. Eggene klekker ved knoppsprett omvåren. Første generasjon danner galler på bladstilkene. Her lever stammødresom produserer vingete avkom, som flyr over til sekundærverten i juli.Salatrotlus etablerer seg på rothalsen av salatplanter. Her suger de på røtteneog gir opphav til nye individer i flere generasjoner. Rotsystemets funksjonreduseres, og angrep viser seg ved nedsatt vekst eller visning. Smittefarenminker når avstanden mellom primærvert og dyrkingssted øker.

Andre skadedyrSniler er leie skadegjørere på salat i fuktige somrer. Det finnes ulike arter, ogdet kan være vanskelig å skille dem fra hverandre. Levesettet er imidlertidnokså likt. Formering, vekst og utvikling er svært temperaturavhengig. Vedlav temperatur skjer utviklingen langsomt mens det ved høyere temperaturgår raskere. Snilene må ha fuktige forhold for å være aktive. Lyset gjør atsnilene normalt er inaktive om dagen. Milde vintre og fuktige somrer ergunstig for snilene. God og variert kost for snilene gir rask vekst, tidligkjønnsmodning og store egg, som igjen gir meget levedyktige unger. Hversnile kan legge mellom 300 og 500 egg. Eggene legges på fuktige steder og ersynlige som kulerunde, ca 2 mm i diameter, hvite og halvgjennomskinnelige.De nyklekte ungene er avhengig av “bløt mat”, noe som gjør saftige ogtrevlefattige salatplanter til utmerkede vertsplanter for sniler. Jordarbeiding erugunstig for sniler og egg. Belter med svart jord omkring salatåkeren kanredusere invasjon, men hjelper lite dersom det er overvintrende egg i jorda.Snilene har ulike naturlige fiender, slik som blomsterfluer, løpebiller, padderog fugler. Biologisk bekjempelse med nematoder er ikke tillatt i Norge.

Sommerfugllarver kan angripe salat i enkelte år. Det gjelder først og fremstgammafly og hagefly som kan ha mange ulike vertsplanter. Dekking medinsektsduk er et effektivt tiltak før egglegging finner sted.

16.13Fysiologisk skade – bladrandskadeSalat er utsatt for bladrandskade. Det er ulike årsaker til bladrandskade, denvanligste er mangel på kalsium i unge bladanlegg. Slik fysiologiskkalsiummangel starter som vasstrukne bladkanter, som etterhvert tørker innog blir brune. Skaden kan opptre innvendig som innråte eller sombladrandskade på de ytre bladene.

Kalsium tas passivt opp i planta sammen med vann. Vannstrømmen går tilblad som transpirerer mye. Ungt vev som transpirer lite, er sterkest utsatt formangel. Plantedeler med begrenset ånding og fordamping, slik somhjertebladene i plantens indre, forsynes med kalsium ved hjelp av rottrykket.Rottrykket bygges opp om natten når plantene tar opp mer vann enn det


som fordamper. Vann og kalsium transporteres da til alle plantedeler, også demed lav fordamping. Det beste tiltaket mot bladrandskade på store planter,er kvelds- og nattevanning, som bidrar til å bygge opp rottrykket. Mangel pådøgnveksling i luftfuktighet og temperatur, ujevn vanntilgang og sterkgjødsling er faktorer som fører til bladrandskade. Den mest kritiske periodenfor å få utviklet bladrandskade er trolig fra knyting og utover. I denne tida erdet viktig at plantene har jevn tilgang på vann.

16.14Høsting og lagringSalat blir plukkhøstet eller totalhøstet når den er utviklet eller stor nok formarkedsføring. Vanlig hodesalat skal ha dannet hode og være fri for syke ogskadde blad. Det mest vanlige er å omsette hodesalat på 90–130 g.Isbergsalat skal ha et fast hode uten løse omblad. Vekten på hodene kanvariere, men hovedtyngden som omsettes, ligger i vektintervallet 250–450 g.Det er ønskelig med relativt store hoder, ikke for faste, som fyller oppi kassene. Det vises ellers til Norsk standard for grønnsaker.

Vurdering av høstetidspunkt for isbergsalat er vanskelig, men svært viktig.Fast salat som er ferdig utviklet, kan bryte sammen på kort tid, slik at heleavlinga går tapt. Veksthemming tidlig i vekstperioden kan føre til små ogharde hoder. For slik salat må en ikke prøve å få utviklet større hoder ved åutsette høstinga. Hodevekta kan øke noe, men ikke nødvendigvis størrelsen,og faren for at avlinga skal gå tapt på grunn av råte, er svært stor.

Salat må kjøles ned til 1 ºC så raskt som mulig etter høsting for å bevareholdbarheten så godt som mulig. Vanlig salat kan lagres maksimalt 2–3 ukerog isbergsalat i 4–5 uker. Vasking nedsetter lagringsevnen og bør unngås.Salat pakkes enkeltvis i plastposer eller svøpes i plast.

16.15AvlingsnivåI konvensjonell dyrking kan 80–90 % av hodene i en god salatkultur gisalgsprodukt. I gjennomsnitt regnes det med 60–70 %. Ved økologiskdyrking vil variasjonen trolig være større. I verste fall oppnår en ikkesalgsprodukt, og i beste fall kan salgsavlingen ligge på nivå med en godsalatkultur ved konvensjonell dyrking. Foreløpig må vi være forberedt på atsterke angrep av for eksempel salatbladlus og snile kan gi totalskade.Resistente sorter, biologisk kontroll og andre tiltak kan om få år endre dennesituasjonen og gjøre økologisk salatdyrking mer forutsigbar.

En salgbar avling på 50 % av plantene, utgjør 3 000–3 500 hoder per dekar,avhengig av plantesystem.

16.16Viktig å huske i salatproduksjonen• Salat har kort veksttid og vokser bra ved lav temperatur.• Vekstsesongen kan forlenges ved bruk av fiberduk eller plastsolfanger.• Jorda må ha god struktur slik at plantene utvikler et godt rotsystem som

kan ta opp tilstrekkelig med vann og næring. Gunstig jordreaksjon er pH6–7.


• Sortene må være tilpasset dyrkingssted og -tidspunkt, sterke motbladrandskade og ha resistens mot sykdommer (salatbladskimmel) ogskadedyr.

• Salat er middels næringskrevende og kan plasseres i vekstskiftet etter entærende kultur. Det kan være rom for en grønngjødslingsvekst enten føreller etter salatkulturen.

• Kålvekster og andre kulturer uten sopprot er dårlige forgrøder.• Det er best å bruke 96-pluggs brett, 160 kan også gå. Alternativt kan

oppalet foregå i 3,7 eller 4,3 cm torvblokk.• Vekstmediet bør forsyne plantene med næringsstoffer under hele oppalet.• Spiretemperatur: 14–18 °C.• Det kan tilføres 2 til 3 tonn økologisk husdyrgjødsel per dekar, eller

konvensjonell gjødsel tilsvarende 8 kg total-nitrogen per dekar.• Grønngjødslingsvekster må benyttes i vekstskiftet for å bidra med

nitrogentilførsel.• Det er vanlig å dyrke salat på seng (bed), 4–5 rader for vanlig salat og 3

rader for isbergsalat. Isbergsalat kan også dyrkes med jevn radavstand på40–50 cm.

• Salat kan plantes fra sist i april til ca 1. august i de beste strøkene avlandet. Isbergsalat bør ikke plantes seinere enn 10–15. juli.

• Plantene må være godt oppvannet før planting.• Plastdekking og falsk såbed med flamming før planting er aktuelle tiltak

mot ugras. Mekanisk ugrasregulering kan benyttes i veksttida.• Vanning ved planting og i etableringsfasen er viktig. Seinere er det viktig

å sørge for jevn vanntilførsel. Vanning rett før høsting er uheldig medtanke på sykdommer.

• God jordog plantekultur er viktig for å unngå sykdommer.Salatbladskimmel, gråskimmel, svartskurv, pythium og storknollaråtesopp kan angripe salat.

• Bladlus, rotlus og sniler er de mest brysomme skadedyrene. Fiberdukbeskytter trolig mot bladlus, men er ikke godt egnet i varme perioder.Finmasket insektduk er et annet alternativ. Resistente sorter er viktigbåde med tanke på sykdommer og skadedyr.

• Salat er utsatt for bladrandskade. Skaden skyldes fysiologiskkalsiummangel. Plantene må ha jevn tilgang på vann, spesielt fra knytingog utover. Kvelds- og nattevanning bygger opp rottrykket og kanredusere problemet. Sterk gjødsling er uheldig.

• Salat plukkhøstes eller totalhøstes. Hodesalat skal ha dannet hode ogisbergsalat utviklet fast hode uten løse omblad. Salat må kjøles ned til1 ºC rett etter høsting.

Anbefalt litteraturBirkeland, L. 1998: Oppal av isbergsalat i ulike medier. Norsk senter for

økologisk landbruk.Gillund, A. og I. Myrstad. 1998: Dyrking av isberg. Lier og omegn Forsøksring.

Årbok 1998.Hansen, P. F. 1996: Snegle- skadedyr i væksthus og på friland. Gartnertidende

5/96 s 10–12.Hodnebrog, T. og A. R. Selmer-Olsen. 1998: Mottakskontroll for veksttorv.

Fagnytt NLH 1/98.Kling, M.1998: Mykorrhiza – dold kraft i odlingen. SLU Fakta Trädgård 7/98.Lantbruksstyrelsen.1991. Ekologisk trädgårdsodling. Trädgårdsenheten,

Jönköping.Magnusson, M. 1996: KRAV-jordar provade. SLU Fakta Trädgård 5/96.


Magnusson, M. 1998: Odlingssubstrat – Stor skillnad i skörd. SLU FaktaTrädgård 1/98.

Norges standariseringsforbund. 1986:Norsk standard for grønnsaker. 4. utg.Solberg, S. Ø. 1995: Vekstskifte og økologisk dyrking av grønnsaker. Planteforsk

Faginfo 1/95.SLU Fakta Trädgård, 1997: Ogräsborstning i radodlade grödor – del av systemlösning

för ekologisk odling. 10/97.Stenseth, C. 1986: Salatrotlus. Gartneryrket 76–17/10–86, s. 753–754


17 KnollselleriSvein Øivind Solberg, Planteforsk Apelsvoll forskningssenter, avd. Kise

Knollselleri er ei varmekjær plante som kun egner seg til dyrking i de allervarmeste strøk av landet. Den krever et langt og godt oppal før utplanting.Jevn vanntilgang og balansert nitrogengjødsling er avgjørende for avling ogkvalitet.

Knollselleri (Apium graveolens var. rapaceum) er en variant av selleriplanta ogtilhører skjermplantefamilien. Den er opprinnelig ei kystplante som er vanligi Sør-Europa, men er nå å finne helt opp til kysten av Sør-Sverige. På 1500-tallet ble den foredlet og brukt som krydder og medisin, blant annet gjennommunkeordener og i klosterhager. Sannsynligvis kom kulturen til Skandinavianettopp på den måten.

17.1 BiologiPlanta har en toårig vekstrytme og rota fungerer som opplagsnæring forneste års frøproduksjon. Knollselleri er utsatt for å gå i stokk (blomstre)allerede første året. Lav temperatur (6–15 °C) i lengre perioder (minst 2 uker)under oppal eller etter utplanting fremmer stokkløping.

Knollselleri er krevende å dyrke, og stiller store krav til klima, gjødsling,vanning og oppfølging etter høsting. Antall vekstdøgn er avhengig avtemperaturen i spirefasen, men det går gjerne 120 vekstdøgn fra såing tilhøsting.

17.2 Dyrkingssted og jordKnollselleri vokser dårlig når temperaturen kommer under 15°C, og er sværtutsatt for frost. I tillegg kommer risiko for stokkløping ved lavetemperaturer. Dyrkingsområdet er derfor avgrensa til milde, kystnære strøki Sør-Norge.

Jorda bør være mest mulig fri for rotugras, være varm, ha en god struktur,god kalktilstand (pH 6–7) og rikelig tilgang på kalium. Ei moldrik, veldrenertlettleire er et godt utgangspunkt.

Vekstskifte må være slik at det går minst fire år mellom hver gang selleri,gulrot eller beslektede arter kommer igjen på samme felt. Gode forgrøder erløkvekster, korn og eng. Potet, kålvekster, salat og flere andre grønnsakerkan føre til oppformering av storknolla råtesopp (Sclerotiniasclerotiorum).Sellerikulturen etterlater seg mye planterester og kan selv være engod forgrøde for andre vekster.

KNOLLSELLERI · KAPITTEL 17

17.3 Frø og sorterFrøene er relativt små, med 1500–2000 frø per gram. De leveres somstandardfrø eller som forspira piller (quickpiller).

Sortsvalg gjøres ut fra ei helhetsvurdering av motstandskraft mot sjukdom,tidlighet, fasong og styrke mot stokkrenning. Økologisk frø må brukes,forutsatt at egna sort er å få tak i og har god kvalitet.

Aktuelle sorter av knollselleri’Mentor’: tidlig sort, store knoller, opprett bladverk, fin til bunting

’President’: tidlig sort, god lagringsevne, sterk mot stokkløping

’Tania’: jevn form, fin hvit farge, samla rotmasse, fast og uten hulrom

’Brilliant’: jevn form og størrelse, lys grønn knoll, god lagringsevne

’Diamant’: noe sein, ligner ’Brilliant’, men med glattere knoller og mersamla rotmasse.

’Balder’: gammel sort, store, runde knoller, god lagringsevne

17.4 Oppal og utplantingKnollselleri har et oppal på 6–7 uker. Oppalet kan med fordel deles i to, medspiring i et vekstrom med lys og resten av oppalet i veksthus med godevekstbetingelser. Ved breisåing i kasser gir 4–5 gram frø ca 3000 planter perkvadratmeter. Du kan også så direkte i pluggbrett. Et tynt sandlag overfrøene gjør at de ikke tørker ut under spiringa. Det er en fordel å dekke medduk eller plast. Kassene/brettene må stå lyst, men helst ikke i direkte sollys.Temperaturen bør være 18–20°C om dagen, og noe kjøligere om natta.

Eventuell prikling skjer ei til to uker etter spiring. Bruk brett med relativtstore plugger (minst 5 cm avstand mellom plantene). Vekstmedium kan kjøpesferdig blandet eller en kan blande selv. Jorda bør ikke være for kraftiggjødslet. Småplantene gjødselvannes heller en til to ganger i uka.

Temperaturen under oppalet må være over 16°C. Mot slutten av oppalet kantemperaturen med fordel økes til 20–22°C for å gi plantene et varmeminne,som motvirker induksjon av stokkrenning etter utplanting. Ei tilvenning tiluteklima (herding) reduserer problemer med vekststans den første tida etterutplanting. Utplanting må ikke skje før etter at faren for nattefrost er over.

Knollselleri kan dyrkes i et opplegg med to rader mellom traktorhjulene og30–40 cm planteavstand i raden, avhengig av sort og næringstilgang.Bestanden må ikke være for tett, da tett åker gir bedre betingelser forskadesopp. Faren for råte øker ved dyp planting, så stilkenes basis skal ikkekomme mye under jordoverflaten. Dekking med fiberduk etter planting er enfordel, spesielt ved tidlig utplanting. Det gir god klimaeffekt og hindrer


angrep av skadedyr. Vanning og god næringstilgang er viktig for å unngåvekststans.

17.5 GjødslingMye av næringsstoffene som taes opp av knollselleri finnes i bladverk ogavkappa rotverk som ikke fjernes fra jordet. Det er derfor ikke så myenæringsstoff som føres bort med avlinga, og det er ikke tilstrekkelig å tautgangspunkt i næringsbalansen når en beregner gjødselsbehovet. Normaltbehov for nitrogen, fosfor og kalium er vist i tabell 23. I tillegg trengerknollselleri bor (200–250 gram per dekar), svovel, magnesium og andrenæringsstoff. Gjødslinga må være tilpassa jord og klimaforhold. Jordas hevdog tidligere gjødslingspraksis har minst like mye å si for avlingsresultatet somårets gjødsling.

Tabell 17.1 Normalt behov for nitrogen, fosfor og kalium hosknollselleri, og tilsvarende oversikt over hvor mye som fjernes med enavling på 2000 kg per dekar. Total-N Total-P Total-KNormbehov (kg per dekar) 15–20 5–7 18–24Fjernet i avling (kg per dekar) 6–7 1,5 9–10

Kompostert husdyrgjødsel (3–4 tonn per dekar) er et godt utgangspunkt forgjødsling av knollselleri. Fersk husdyrgjødsel kan også benyttes, men kuni moderate mengder og i god tid før planting, blant annet for å unngåhjerteråte. Nitrogenrik gjødsel kan generelt øke problemet med hjerteråte.Aske og tangkompost er gode kaliumkilder. Seinere i vekstsesongen kan deti tillegg bli aktuelt med gjødselvanning eller tilførsel av tørka gjødsel.

17.6 VanningDet er spesielt viktig med god vanntilgang i den første tida etter utplanting,men planta reagerer svært positivt på jevn og god vanntilgang helt fram tilhøsting. Vekslende vekstforhold fremmer hjerteråte i knollene.

17.7 UgrasFlerårig ugras må være under kontroll før dyrking av knollselleri. Ved tiltaksom falsk såbed og flateflamming rett før utplanting får kulturen en god start.

Ugras etter utplanting tas med radrenserutstyr. Tidspunkt og frekvens påkjøringen betyr i praksis minst like mye som utstyret selv. Skrapepinner ellerbørster gjør det mulig å komme tett inntil plantene og begrave jord i selveplanterekken. Det reduserer behovet for manuell luking. Selleri tåler ogsåselektiv flamming inn i planterekken, noe som ytterligere kan reduserebehovet for luking. Detaljer omkring de ulike teknikkene er mer utfyllendebeskrevet i kapitlet om gulrot.

KNOLLSELLERI · KAPITTEL 17

17.8 Sjukdommer og skadeFor å unngå sjukdom og skade er det viktig å sørge for:

• egna vekstskifte• rent såfrø• hygiene i oppal og med hensyn til planterester• skånsom håndtering• gode lagerforhold

Det er nyttig å bygge opp det biologiske mangfoldet på gardsnivå ved å leggetil rette for nyttedyr som marihøner, nettvinger, løpebiller, edderkopper,flaggermus, frosker, padder, svaler og en rekke andre fuglearter. På denmåten styrkes systemets evne til selv å kontrollere skadegjørere, og risikoenfor omfattende ødeleggelser reduseres.

I tillegg til storknolla råtesopp, klosopp og gulrotflue, som du kan lese omi kapitlet om gulrot, kan selleribladflekk og selleriflue føre til tapi produksjonen. Bladlus kan også forekomme.

SelleribladflekkSjukdommen skyldes soppen Septoria apiicola, og viser seg som brune, rundeflekker på bladene. I flekkene kan en se mørke sporer. Soppen kan kommeinn med frø og holder seg i jorda så lenge det er ferske planterester av selleri.Soppen smitter via sporer som spres med vind. Sjukdommen er ikke vanlig,men kan gjøre stor skade når den først opptrer. Effektive tiltak er å holdeopp med dyrking av selleri et år og flytte neste års felt langt vekk fra detinfisert arealet. Videre må en sørge for at planteavfall pløyes raskt ned ellerdestrueres. Risiko for frøsmitte reduseres ved varmebehandling av frø vednøyaktig 50 °C i 25 minutter.

17.9 Høsting og lagringDe største og tidligste knollene høstes gjerne for salg i bunter. Lagringsvarenhøstes før det er fare for nattefrost. Arbeidet med å fjerne blad ertidkrevende og vanskelig å mekanisere. Knollselleri kan høstes maskinelt(som kålrot), men dette gir ofte mye skade på knollene.

Lagring skjer ved 0–1°C og høy luftfuktighet. Råte og uttørking er vanligeproblem som begrenser holdbarheten på lager.

Knollsellerien må vaskes og pusses skikkelig før pakking og salg. Vedproduksjon i større kvanta kan dette gjøres maskinelt med bruk av en enkelpusseskive.


18 RotpersilleDyrking av rotpersille har mange fellestrekk med dyrking av gulrot.Kulturen er noe mer krevende enn gulrot når det gjelder ugrasregulering,men er noe enklere med hensyn til sjukdom og skadedyr. Rotpersille kallesogså persillerot.

Rotpersille (Petroselinum crispum var. tuberosum) er en variant av sammeart som kruspersille. Planta har sin opprinnelse i Middelhavslandene. Denhar vært brukt i lange tider som krydder og medisin. Rotpersille komantakeligvis til Skandinavia på 1700-tallet.

18.1 BiologiPersille har en toårig vekstrytme. Rota tjener som opplagsnæring for nesteårs frøsetting og danner ei påleforma, hvit rot med særegen kryddersmak.

18.2Vokseplass og gjødslingSalgsproduksjon av rotpersille er begrensa av klima til de sydligste ogvarmeste delene av landet. Planta trenger lang tid for å nå en god størrelse,det vil si 100–110 vekstdøgn i områder med varm vår.

Bladene utsatt for å brekke i sterk vind. Vokseplassen bør derfor ligge luntog skjerma.

Jorda må være varm og med god struktur i dybden. Stein og harde klumperfører til forgreininger og dårlig rotform.

Gjødselbehovet til rotpersille er moderat, med normtall på:

• 10–14 kg N• 3–4 kg P• 12–16 kg K

To til tre tonn godt innblanda kompostert husdyrgjødsel per dekar er et godtutgangspunkt på ei normalt god jord. Store mengder gjødsel kan føre tilspirehemming. Gunstig pH i jorda er 6–7.

18.3Såing og sorterRotpersille spirer veldig seint, så ei hovedutfordring er å få til ei god spiring.Selv ved optimale forhold tar det flere uker før plantene kommer opp, ogspireprosenten ligger normalt rundt 50 % i felt. Spiringa går raskest ved20–25 °C og stopper opp ved 10–12 °C. Forspiring av frø i 4–5 døgn med eiavsluttende lufttørking vil korte ned spiretida.

ROTPERSILLE · KAPITTEL 18

Frø leveres som standardfrø eller forspira piller. Frøvekt er 500–800 frø pergram. Økologisk frø skal benyttes dersom det er å f tak i. Frø og piller måikke være behandla med syntetiske beisemidler.

Frøforbruket ved ettfrøsåmaskin er mellom 100 og 200 g per dekar, avhengigav spireegenskaper og dyrkningsopplegg.

Dyrking på drill har mange fordeler, ikke minst ved at det gir raskereopptørking og varmere jord enn på flatt land.

En bør tilstrebe 20–25 planter per løpemeter. Sådybde er 2–3 cm. Dekkingav feltet med plast eller fiberduk fremmer spiringa.

Aktuelle sorter av rotpersille’Eagle’: relativt sylindrisk, lange slette røtter, fin lys farge og god rotfylling’Berliner-Bero’: senere enn Eagle, ellers mye like egenskaper’Toso’: sort med tykke, korte røtter. Kalles også ’Kurze Dicke’

18.4UgrasSein spiring og treg start gjør at ugraset lett kan få overtaket ved dyrking avrotpersille. Her vises det til kapittel om ugrasregulering i gulrot. Det erspesielt viktig å være påpasselig mens ugraset er smått og sørge for gjentattekjøringer i mai og juni. Seinere kan en legge på ferskt plantemateriale somjorddekke og på den måten redusere behovet for luking og mekaniskugrasregulering.

18.5Sjukdom og skadedyrRotpersille er motstandsdyktig mot sjukdommer og skadedyr. Gulrotflue kanforekomme og tiltak mot denne gjelder som for gulrot.

18.6Høsting og lagringKvaliteten på rotpersille blir bedre jo større rota får bli, så høsting skjergjerne så seint som mulig. Bruk av planteløfter letter et manuelt opptak.

I områder uten mye barfrost kan rotpersille lagres ute på åkeren under et tyktlag med halm. Holdbarheten på røttene er svært god ved kjølig lagring (0–2°C) med høy relativ luftfuktighet. Kondens og lagring i tett plast kan redusereholdbarheten mye. Se ellers lagring av gulrot.


19 TomatOlav Bø og Bjørg Fritsvold, Sogn Jord- og Hagebruksskule

Tomatplanta kom til Europa frå Sør-Amerika, truleg med Columbus.I Noreg kom det fart i dyrkinga etter 1900. I dag er dette den størstekulturen under glas, og stadig meir av tomatane vi finn i butikken ernorskproduserte. Vekstsesongen har vorte utvida dei siste åra, med betreveksthus og ekstra energi til oppvarming.

Tomatplanta (Lycopersicon esculentum Mill.) høyrer til søtvierfamilien (Solanaceae)og står nær potetslekta (Solanum). Vekstsesongen til tomat har vorte utvidadei siste åra, med betre veksthus og ekstra energi til oppvarming. Vanlegvisvert det sådd rundt juletider, og utpå hausten vert produksjonen avslutta.Produksjon utover hausten og i vinterhalvåret krev ekstra lys og varme og erdifor kostbar. Resten av året importerer vi tomater frå m.a. Spania, sjølv omdet er avslørt skremmande bruk av kjemiske plantevernmidlar ved fleire avdei spanske tomatplantasjane.

19.1 DyrkingsvilkårFrå starten av vart tomat dyrka på dei lunaste plassane ute. Sjølv her vartavlingane usikre,

og no vert det ikkje dyrka frilandstomat her i landet.

Ulike typar veksthusHus med jordgolv kan vera alt frå enkle plast- eller glashus utan oppvarmingtil meir moderne

veksthus med varme. Felles for alle typene er at tomatane vert dyrka i jord.Tidlegare skjedde all tomatproduksjon i slike hus her i landet, og vellukkaøkologisk tomatproduksjon er nok enklast i slike hus. Står ein fritt og skalbyggja nytt veksthus for økologisk tomatproduksjon, er ei slik løysing aktuell.Om plantene skal alast opp utan ekstra varme, vil vi truleg kunna produseretomater i 2–4 månader kvart år. Produksjon heilt utan ekstra varme erusikkert. Det er lett å få problem med soppsjukdomar. I betre hus med nokoekstra varme vert produksjonen sikrare, og produksjonstida vert vesentleglenger. Det er i alle høve berre snakk om kortkulturar i enkle hus.

Hus med faste golv er gjerne meir moderne veksthus med god isolering ogfullstendig klimastyring. Økologisk tomatproduksjon i slike hus er meirkrevjande. Tomatane må dyrkast i ei jordblanding i ei eller anna form for kareller store potter.

Utanom økologiske omsyn, er det sjølvsagt økonomiske omsyn som vertavgjerande for den einskilde sitt val av veksthustype. Generelt vil hus medfaste golv vera mest kostbare, men det er mange moment som vil påverka

TOMAT · KAPITTEL 19

økonomien. Du kan lesa meir om veksthus i kapitlet veksthus og andreklimafremjande tiltak.

JordDjup, moldrik jord med litt leire vert rekna som beste tomatjorda, menlettare jord og myrjord

kan også gje brukbare avlingar. Slik jord stiller større krav til gjødslinga.Tomatjord bør vera godt drenert. Tomatane trivst best ved pH 5,5 – 6,0.

Dersom du skal dyrka tomatane i veksthus med jordgolv, må veksthusetplasserast på jord som høver for tomatdyrking. Den tida det var vanleg ådyrke tomatar i slike hus, vart jorda vanlegvis skifta etter tre år. Nokre skiftejorda oftare. Innimellom vart jorda dampa. Det vart dampa etter behov –ofte kvart andre år. Dampinga bør utførast om hausten etter at huset errydda. Til damping treng du ein kjele som produserer rikeleg med vassdamp.Dampen vert tilført gjennom panner oppå jorda eller gjennom gaflar (røyrmed hol i) om lag 30 cm nede i jorda. Gaflane må gravast ned i jorda rett førbruk og fjernast etterpå, elles vil dei skapa problem når jorda skal fjernast.Under jorddampinga må det nyttast termometer i jorda. Kjemjordtemperaturen opp i 100 ºC er det nok, men om temperaturen stoppar på80 ºC, må det gå nokre timar. Metoden er arbeidsam, men drep alt levandeog har fungert i fleire generasjonar. Etter damping må ein vera forsiktig mednitrogengjødslinga til tomatane neste vår, fordi dampinga frigjernitrogen.Ved økologisk dyrking kan mykje av dette også vera aktuelt i dag.

Dersom du skal dyrka tomatane i veksthus med betonggolv må du bruke eijordblanding i eit eller anna form for kar. Det vert såleis ei avgrensajordmengde per plante. Generelt kan vi seie at di meir jord di betre er det.Her vert den største utfordringa å finne ei optimal jordblanding. Jorda børvera luftig. Det er fleire blandingar som kan brukast, avhengig avovergjødslinga. Svakare jordblanding må overgjødslast sterkare og omvendt.Eit godt utgangspunkt kan vera ei blanding med 1/3 godt omdanna kompostog 2/3 jord med noko naturtorv i. Etter kvart som plantene toler meirnitrogen, kan ein tilføre ei toppdressing av storfe- eller sauegjødsel. Slikhusdyrgjødsel bør ikkje vera heilt fersk. Ei slik toppdressing kan evt. blandastmed torvstrø. Toppdressinga må haldast fuktig. Dryppvatning er ikkjetilstrekkeleg til dette.

På Sogn Jord- og Hagebruksskule har tomatane vorte dyrka i store plastrøyr.Røyra har diameter på 40 cm og er delte på langs. På toppen av kvart”halvrøyr” er det laga ei enkel ramme av 10 cm plank på høgkant. Dette gjevmeir jord til plantene. Slike renner gjev også høve til oppsamling av vatn oggjødselvatn. Ved dyrking i renner eller i store potter er det relativt lite jordper plante, og difor relativt stor trong for overgjødsling.

19.2 SortarÅ finna rett sort er viktig. Kvart år kjem det mange nye sortar på marknaden.Krava som vert stilt til sortar, varierer frå land til land. Vi har ikkje offentlegesortsforsøk innan økologisk tomatdyrking.


Innanfor tomatsortimentet finst mange variasjonar i vekstform hos plantene.Middels store tomatar med fin form, samt god smak og farge, vil vera enklastå omsetje. Nokre tomater er store, gjerne meir kantete og med fastcellemasse. Slike tomater vert kalla bifftomatar og er populære i salatar.Andre eigenskapar som det vert lagt vekt på, er: motstandskraft motskadegjerarar, avlingsmengde, lagringsevne og dyrkingseigenskapar etterøkologiske metodar.

Det finst genmanipulerte sortar. Slike sortar er ikkje tillate i Noreg endå ogsjølvsagt ikkje i økologisk landbruk. Det kan vera vanskeleg å få taki økologiske frø. Skal ein kjøpa konvensjonelle frø, må dei vera ubeisa.

ResistensegenskaperMotstandskraft mot skadegjerarar vert prioritert ved foredling av nye sortar.Det har vorte oppnådd gode resultat, men resistensen endrar seg stadig.

I sortskatalogane vert resistenseigenskapane gjevne opp med kodari rekkefølgje: virus, bladsoppar, jordbuande soppar og parasittar. Eit tal etterbokstaven syner kor mange rasar sorten er resistent mot. Sjå i ramma under,kva dei einskilde bokstavane tyder.

Døme: TmC5OiF2FrWi

Resistenseigenskapar hos ulike tomatsortar

• Tm = tomatmosaikkvirus• C = Cladiosporum fulvum (fløyelsflekk) – 5 kjende rasar.• Oi = mjøldogg• F = Fusarium – 2 kjende rasar• Fr = Fusarium oxysporum radicis- lycopersici (rothalsråte).• Wi = sølvblad• N = nematodar ( Meloidogyne sp.)• P = Pyrenochaeta lycopersici (korkrot)• V = Vertivillium alboatrum

Aktuelle sortarInnan konvensjonell dyrking er Liberto og Aromata dei mest vanlege sortane

Liberto har to til tre rom og Aromata har tre til fem rom. Det er F1–sortarsom ein på sikt må koma bort frå innan økologisk landbruk.

Fleire av sortane som er tilgjengelege for hobbydyrkarar, er ikkje resistentemot viktige sjukdomar og virus. Det kjem også nye sortar.

19.3 Oppal og plantingKva tid ein ynskjer ferdige plantar er avgjerande for kor langt oppal som ernødvendig. Om oppalet skal skje tidleg på året, vert oppalstida lenger ennom oppalet skal skje seinare. Di tidlegare kultur di lengre vert oppalstida.


Om ein ynskjer å planta ut i februar/mars må ein så rundt juletider. Formange vil det ofte høva best med utplanting i april/mai. Det vil gje eioppalstid på om lag 40 dagar.

Det enklaste er å så direkte i pottene. Alternativt kan det såast i såkassar ogpriklast. Både såjord, potter og kassar må vera reine. Naturtorv som vertkalka og gjødsla med godt kompostert husdyrgjødsel, høver godt. Eiblanding av 1/3 kompost og 2/3 jord er høveleg. Jorda bør tilsetjast littlettløyseleg næring. Uttynna land med leiingstal mindre enn 6, ein gongi veka, vil ofte høva i starten.

Det er vanleg med ekstra lys til spiringa, etterpå er det truleg mindre aktuelt.Mange forsøk har synt at temperaturen ikkje må verta for høg frå spiring ogframover. Det fører til færre blomar i dei fyrste klasane. Har du fullstendigklimastyring, er det vanleg å tilrå 7 000 lux etter såing og minimum 6 timarsnatt etter at frøblada er utfolda. I spirefasen kan temperaturen vera 24 ºC.Vert det gjeve 7 000 lux, bør temperaturen vera 20 ºC etter spirefasen. Hardu meir lys, kan temperaturen vera nokre grader høgare.

Det er viktig at tomatplanta kjem djupt nok ved utplanting. Eit gamalt rådvar at tomatplantene skulle plantast ned til frøblada. Tomatplanta slår nyerøter på stengelen.

Rotutviklinga vert naturleg og optimal for arten. Det vil sikra god nærings-og vassforsyning.

Organiseringa i veksthuset kan gjerast på fleire måtar, men å leggja radene pålangs med huset er mest vanleg. Avstanden mellom radene avheng avdyrkingsmetode elles. For hus på jordgolv er det tilrådd radavstand på 1 m,og planteavstand på 30 cm. For hus med fast golv, gjev ofte radavstandenseg sjølv. Større planteavstand vil gje meir luft og mindre soppsjukdom. PåSogn Jord– og Hagebruksskule vert det nytta ein planteavstand på 40 cm.

19.4 Stell av tomatplantane i veksttidaLufttemperaturHøg temperatur etter utplanting fremjar tidleg utvikling og modning. Etterplanting vert det tilrådd 20 ºC både dag og natt. Deretter 19 ºC om dagen og17 ºC om natta. Lufting skjer ved 24 ºC. Frå starten på haustinga og restenav sesongen kan nattetemperaturen senkast litt, og lufting skjer ved20–22 ºC. Det raude fargestoffet lycopin vert ikkje utvikla ved høgaretemperatur enn 27 ºC.

VatningEi lita plante brukar 2–3 dl vatn per dag i februar og 2–3 l på ein varmsommardag. På gråversdagar er forbruket langt mindre. For å sikra alleplantene nok vatn er det naudsynt med litt overskotsvatning. Vatninga børregulerast etter veret. Tomatplantene skal vatnast kraftig, men dei kan gjerneverta litt tørre mellom vatningane. Med tanke på næringstap vil det veragunstig å resirkulera avrenningsvatnet. Vatninga bør skje på føremiddagen.


Då vert ikkje veksthuslufta så rå om natta. Dette er spesielt viktig om einikkje har oppvarming.

Dryppvatning sparar mykje arbeid.

Skygging og brusingTidlegare vart det lagt skygge på veksthusa på forsommaren og vaska av påettersommaren. Skygge kan vera ei kalkblanding som vert måla direkte pårutene eller gardin som vert trekt for. I periodar med sterk innstråling vilvevstempetraturen i plantene kunna verta for høg.

I moderne veksthus vert det nytta hyppige brusingar. Blada vert stadig fuktamed ein film av vatn. Når dette fordampar, tek det varme frå blada. For å fåtil dette krevst det bruseanlegg. Desse må kunna fordela vatnet svært fint.Brusinga må ikkje føra til at det dryp av blada, og anlegget må kunna startaog stoppa med korte mellomrom. Brusing, spesielt med unøyaktige anlegg,vil føra til høgare luftråme og kan gje sopproblem. Dei som ikkje harbruseanlegg, må framleis dempa innstrålinga ved skygging på glasrutene ellerskyggegardiner. Plast vil ofte vera grå, og treng ikkje skygging.

Tilsetjing av karbondioksidI moderne veksthus er det vanleg å tilføre karbondioksid for å aukaavlingane. I økologisk tomatdyrking er det ikkje tillate å tilførefabrikkframstilt CO2, men det finst døme på naturleg tilsetjing avkarbondioksid. God kompost i veksthuset vil auka CO2 -innhaldet. Allbiologisk aktivitet i jorda vil produsere CO2 og heva innhaldet av CO2

i veksthuslufta. I følgje Debio-reglane er det likevel tillate å tilføre CO2

i samband med gassbrenning for oppvarming av veksthuset.

OppbindingPlantane må bindast opp straks etter utplanting. Ein kraftig jarntråd som erfesta godt, vert strekt i god høgd (3 – 4 m) over planteradene. Etterutplanting vert eit snøre festa forsiktig rundt tomatplantene og deretter festatil ståltråden. Snøret bør vera litt for langt. Om plantene seinare skal leggjastned, slepp ein å skøyta eller ta nytt snøre. Komposterbart snøre gjer ryddingaav huset enklare og bør nyttast.

Forming av planteneVanlegvis let ein plantene veksa fritt utan å toppa dei. I kaldhus vil det oftevera rett å toppa plantene etter 4. eller 5. klase. Sideskota i bladhjørnene vertfjerna straks ein får tak på dei. Samstundes med denne jobben, som vert kallapinsering, vert toppen av plantene snodde rundt snøret.

Når plantene vert høge, får dei nedste blada lite lys og gulnar. Slike gule ellerskadde blad skjer ein vekk straks. Det må ikkje fjernast meir enn tre blad fråsame planta samstundes.

Friske blad må ikkje takast bort. Det er viktig med litt luft mellom plantene.Faren for gråskimmel vert mindre. Blad som vert fjerna, bør ein ta ut avhuset og kompostere skikkeleg.


Etter at dei nedste klasane er hausta, løyser ein snøret på jarntråden ogsenkar plantene.

Åtte veker før rydding, toppar ein alle plantene. Det vert då betre utviklingav fruktene som er tillaga.

Blomster og støvingTomatblomane er tvekjønna. Det må støving (pollinering) til om ein skal fåfrukt. Tomat støvar seg for det meste sjølv, men dei kan og verta støva frånaboplanter. Støvinga går sikrast når plantene er i jamn og god vekst.Varmen må ikkje vera for høg og lufta ikkje for turr.

Støvinga vert fremja ved å banka på snorene med ein stokk eller nytta einvibrator (skakestav) fleire gonger i veka. Kvar klase må røra seg.

Humler gjer jobben mykje betre enn vibratoren, og er vanlege i tradisjonelltomatdyrking. Eitt humlebol dekker normalt 1 daa veksthusareal. Dei fornyarseg dårleg i veksthus og heile bolet må skiftast ut etter om lag 6 veker.Humler kan kjøpast hos: Pollinering Service, Mossige, 4340 BRYNE, tlf 5148 73 90.

Sjølv om humlene gjer jobben med pollenspreiinga, må tilhøva i husetleggjast godt til rette. Luftråmen bør vere om lag 60 –85 %. Høgare luftråmekan gje samanklumping og dårleg utvikling av pollenet. Lite lys og storfruktbelastning kan også hemma utvikling og spiring hos pollenet.Gråversperiodar kan vera eit problem om ein i ”enkle” veksthus utanoppvarming. 20–25 ºC er gunstigaste temperaturen for pollenspiring. Det tekca 8 veker frå pollinering til moden frukt.

VekstreguleringGod balanse mellom vegetativ vekst og generativ utvikling er viktig. Dettekan styrast med

regulering av temperatur og tilgang på vatn. Høg temperatur fremmarfruktutvikling og modning. Låg temperatur fremmar blomsterdifferensieringog vegetativ vekst. Vert den vegetative veksten for dårleg, kannattetemperaturen senkast nokre få grader og dagtemperaturen haldast nedeved hjelp av lufting, brusing eller skygging. Nitrogeninnhaldet i gjødselvatnetbør også aukast.

19.5 GjødslingRett gjødsling er truleg den største utfordringa i økologisk tomatdyrking.Generelt veit vi at tomatane brukar mykje kalium og nitrogen, men litefosfor. Magnesium skal ein også passa på. Kor mykje som skal tilførast, eravhengig av jorda, m.a. korleis ho har vore gjødsla tidlegare og om ho harvore dampa m.m. Kraftig og/eller feil gjødsling reduserer kvaliteten. Spesieltkan det verta dårlegare fargeutvikling, slik at tomatane kan verta meir grøne.

Ein bør ta prøve av jorda som skal brukast, kvar haust. Tomatjorda bør diforvera klar i god tid. Dei viktigaste analysane er: kalium, fosfor, magnesium,


kalsium, leiingstal og pH. Saman med røynslene frå tidlegare vekstsesongar,vil det vera god rettleiing for gjødslinga neste år.

Generelt vil det vera lett å overgjødsla med N og K ved å bruka ei blandingav land og vatn.

Det kan vera lurt å ta ein analyse av landet. Styrken på blandinga vil oftastvera om lag 10 % avhengig av kor ofte ein vatnar. Ved lite vatning måblandinga vera mest konsentrert. Leiingstal vil vera til god hjelp. Vanlegvisstartar ein med høgt leiingstal i starten og reduserer det ettersom modning,fruktbelastning og vatning aukar. Leiingstalet i gjødselvatnet må vera lågaredi fleire gonger ein vatnar. Truleg vil det liggja mellom 4 og 6 ved 1–2gjødslingar (vatningar) per veke. Høge leiingstal i jorda kan føra til Mg- ogCa-mangel.

Ein kan få problem med for høg pH på grunn av overgjødslinga med land/vatn. Når slike problem oppstår, må andre N- kjelder nyttast t.d. fasthusdyrgjødsel eller fersk småkløver som vert lagt som toppdressing.

Eit lag med smågras, gjerne med kløver, vil føra til jamnare råme og dermedfrigjering av næring frå toppdressingen. Svenske forsøk har synt at slikgrøngjødsling kan vera tilstrekkeleg til økologisk tomat som stod i jord.NPK-innhaldet i grønmassen varierer med botanisk samansetting. Kløverhar sterk N-effekt. Ei blanding av kløver og gras gjev balansertnæringstilgang. Kraftig grøngjødsling seint på hausten vil kunna føra tilnæringslekkasje dersom ein ikkje har resirkulering av avløpsvatnet.Husdyrgjødsel og grøngjødsling kan brukast kvar for seg, men truleg vil einkombinasjon vera gunstig. Ein må unngå å få organisk gjødsel og vatn inn tilstengelen. Det kan føra til råte.

Om ein ynskjer meir luftig jord, kan halm blandast inn. Halm vil binda litt Nved nedbrytinga og krev såleis litt meir N-gjødsling.

NæringsmangelNitrogenmangel oppstår lett ved dyrking av tomat. Om våren er plantenesmå og treng relativt lite N. På denne tida er det lite lys. Kraftig vegetativvekst med lite lys gjev svake planter. Det er likevel fort å la seg lura vedoppal i potter. Nitrogenet kan fort verta brukt opp og då vil det vera trongfor litt lett tilgjengeleg N, t.d. gjødselvatn med ca 10 % land. Når plantenestår med frukter på dei nedste klasane, kan det lett verta for lite N. Det kanføra til mindre setjing på 4. – 6. klase, og plantene vert tynne i toppen. Pådenne tida er fordampinga stor. Det vert vatna mykje, og mykje nitrogen kandifor verta vaska ut.

Magnesiummangel er vanleg i dei fleste tomatkulturar. Dei eldste bladagulnar frå kanten og innover mot bladnervane og vert etterkvart brune. Omjorda skal kalkast, bør det nyttast dolomitt, men tomatane likar ikkje for høgpH. Plantene toler litt magnesiummangel utan at det går ut over avlinga.Naturleg aldring fører også til gulning av dei eldste blada og kan forvekslastmed magnesiummangel.

Om kaliummangelen vert sterk, syner det seg m.a. ved at bladkantane visnar.Sterk kaliumgjødsling kan hindra opptak av magnesium. Plantene kan synasymptom på magnesiummangel.


Kalsiummangel er også relativt vanleg i økologisk tomatdyrking. På tomatanesyner det seg som ein brun flekk på spissen av fruktene. Det er sjeldandirekte mangel på kalsium, men kalsium er bunde i jorda eller i eldreplantedelar. Grunnar til dette kan vera for lite vatn, for mykje kalium i jorda,for høg luftråme eller for høgt innhald av salt i jorda.

19.6 Sjukdomar og skadedyrI økologisk tomatdyrking er det viktig med god hygiene, sortar med godresistens, optimale dyrkingstilhøve i jorda og bruk av biologisk plantevern.

Sjuke planter, avfall osv. bør fjernast og forsvarleg komposterast. Det samegjeld ugras i og rundt husa. Arbeid aldri i eit tomathus med tobakksmitte påhender og klede.

Tomatsortane er resistente mot mange sjukdomar som var strevsametidlegare. Ein bør vera påpasseleg ved frøkjøp.

Det har vorte tilgjengeleg mange nyttedyr mot lus, midd og mjøllus. L.O.G.skaffar desse.

Det er venta nyttesoppar mot gråskimmel og mjøldogg. Skal bruk avnyttedyr verta vellukka, må ein kjenna dei ulike skadegjerarane ogskadebiletet deira. Limfeller vil vera eit godt hjelpemiddel. Fellane børskiftast ein gong i veka.

Du kan lese om dei viktigaste skadedyra, samt aktuelle tiltak mot dei i tabell19.1. Skal du bruke nyttedyr, er det viktig å fylgja tilrådingane om når ogkorleis nyttedyret skal setjast ut. Tomatplantane er også utsette for ein delsjukdommar. Nokre av dei viktigaste er omhandla i tabell 19.2.


Tabell 19.1 Skadedyr, og tiltak mot desse, på tomatplantar.Skadedyr Skadebilete Tiltak

Veksthusspinnmidd (Tetranychusurticae )

Midden held til på undersidaav blada. På oversida avblada vert det små, lyse,uregelmessige prikkar. Etterkvart som talet på middaukar, vert dei gule flekkanemeir samanhangande ogblada visnar. Det er ikkje lettå oppdaga byrjande angrep,så ein bør venda på bladarutinemessig.

Rovmidd (Phytoseiuluspersimilis ) som er oppalen påtomat er effektiv vedbegynnande angrep. Bruk10–20 rovmidd perkvadratmeter i angripneområder.

Veksthusmjøllus/kvitfly(Trialeurodesvaporariorum ).

Den vaksne er ca 2 mmlang, med kvite venger, oglegg egg på undersida avblada. Nymfene erlysegrøne eller kvite og omlag 0,7 mm lange. Bådenymfene og vaksne insektsyg næring frå blada, og skilut klebrig ekskrement somgrisar til både blad ogfrukter. Det kan utvikla segsvertesopp i dette..

Mjøllussnyltevepsen(Encarsia formosa ) ereffektiv. Mjøllusåtaket måvera lite ved utsetting.Det vert hevda at sprøytingmed grønsåpe (2 dl grønsåpei 10 dl vatn) skal reduserekvitflyåtaka.

Tomatfly(Lacanobiaoleracea )

Larveane til denne og andreliknande nattflylarver kanopptre i tomat. Dei gneg påblada og lagar groperi fruktene.

Ein kan nytte eggsnylteveps,lysfeller og ferromonfeller. Einkan også rista larvene ned ogdrepa dei.

Bladlus BladlussnyltevepsBladlusgallmygg


Tabell 19.2 Sjukdommar, og tiltak mot desse, på tomatplantar.Sjukdom Skadebilete Tiltak

Mjøldogg Mjøldogg er ein vanlegsopp, men det er relativtnyleg at den har angripetomat. Soppen viserseg som kvite, lodne ellermjølaktige runde flekkar påoversida av blada. Flekkanevert stadig større og dekkertil slutt heile blada.

Sjuke planter bør fjernast.I Sverige har dei funne atgrønsåpe og bikarbonat(bakepulver) verkar motmjøldogg (og bladlus). Detvert nytta ei blanding av 5 gbikarbonat og 10 g såpe perliter vatn.Blad som har kraftige angrep,kan verta svarte etterbehandlinga. Det er viktigmed god reingjering av husog utstyr etter sesongen.

Tomatstengelsjuke

Sjukdomen angrip først ogfremst i rothalsen, menandre plantedelar kan ogsåverta angripne. Vanlegvis vildenne sjukdomen opptrei kaldhus. Sjuke plantersmittar lett.

Angripne planter må fjernaststraks og komposterastforsvarleg, i god avstand fråveksthuset. Låg luftråme ogvatning rett på jorda er viktig.Viktigast er likeveljordtemperaturen. Har einjordvarme, vil truleg ikkjedette vera noko problem. Godreingjering etter avslutning avsesongen er viktig.

Gråskimmel Dette er ein vanleg sopp,som kan angripe alle delarav tomatplanta. Den kanopptre som stengelråte oger kjenneteikna av detgråaktige belegget. Påfruktene vert det ein lysblaut råte med grått belegg.

God lufting omkring nedsteplantedelane er positivt. Deter viktig å fjerna gamle ogsjuke blad for å oppnå dette.Jordvarme og lite brusing vilogså vera gunstig. Plantersom er gjødsla kraftig mednitrogen, er mest utsette.

Virus Alle sortar som vert nyttai handelsdyrkinga, erresistente mot virus.I hobbydyrkinga er det sortarsom ikkje er resistente. Slikesortar kan framelskaresistensbrytandevirusstammer og bør ikkjenyttast i handelsdyrkinga.

Tørråte Plasser ikkje potetåkereninntil tomatveksthuset

19.7 Hausting og lagringTomatane får best smak om dei sit på plantene til dei er skikkeleg modne.Skal dei transporterast, må dei gjerne haustast litt lysare. Tomater skal lagrastved 12–13 ºC og ganske tørr luft (70–75 % relativ luftråme).


19.8 AvlingPå grunnlag av det som er gått i gjennom i dette kapitlet, reknar vi med at detskal vera mogleg å oppnå avlingar på høgde med det som er vanlegi konvensjonell tomatdyrking. Det vil seie frå 10–20 kg tomatar per m2 forkortkulturar.

Viktig å hugsa i tomatproduksjonen

• pH bør vere frå 5,5 – 6,0.• Bruk rein jord og reine potter og kassar til oppalet.• Ha nok lys i høve til varme under oppalet.• Bruk lite vatn like etter utplanting og rikeleg seinare.• Sideskota skal fjernast straks ein får tak på dei.• Plantane skal ha lite nitrogen i starten, og meir utover seinvår og

sommar.• God pollinering er viktig.• Det tek 8 veker frå pollinering til moden frukt.• Bruk nytteorganismar ved åtak frå skadegjerarar.• Tomater skal lagrast ved 12–13 ºC, i relativt tørr luft.

Anbefalt litteraturBjelland, O. 1997: Grønnsakdyrking i regulert klima. Landbruksforlaget.Landbrugets Rådgivningscenter. 1996: Væksthusgrønsager. Fakta om økologisk

jordbrug 7. Specialudvalget for Økologi. Skejby, DK–8200 Århus N.Forskningsnytt om økologisk landbruk i Norden. Nr.6 1998.Jordbruksverket. 1996: Ekologisk odling av växthustomat. Jordbruksinformation

nr 2/1996.Växthusodling av tomat i avgräsad odlingsbädd, baserad på näringsresursar från lokalt

producerad stallgödselkompost och grønmassa. Ekologiskt lantbruk nr 22.Sveriges Lantbruksuniversitet 1998.

20 KornRandi Berland Frøseth, Bioforsk Økologisk

Korn kan dyrkes på omtrent all slags jord. Moldholdig morene-, sand- ogleirjord egner seg godt. Jorda må være godt drenert og ha en god struktur.Kornplanten tar opp næring i en relativt kort periode. Utfordringen vedøkologisk korndyrking er å få nitrogenet tilgjengelig for plantene tidlignok i vekstsesongen. I god og varm jord skjer omsettinga raskt, og kornetvil som regel få god tilgang på alle næringsstoff.

De ulike artene og sortene av korn trenger en viss varmesum for å modnes .Seine sorter og høstformene trenger mest varme. Generelt er bygg tidligereenn havre, som igjen er tidligere enn hvete. Krossing er en metode som kangjøre egenproduksjon av kraftfôr mulig der vekstsesongen ikke er langnok, eller høsten for regnfull, til å få kornet fullmodent. Korn som skalkrossensileres kan høstes 10 til 20 dager tidligere enn korn som skal tørkes.

Bygg (Hordeum vulgare)Havre (Avena sativa)Hvete (Triticum aestivum vulgare)Rug (Secale cereale)Rughvete (Triticosecale)Spelt (Triticum spelta)

Korn hører til grasfamilien og kan være ettårig eller vinterettårig. Kornplantaformerer seg med frø. Rug er kryssbestøver, mens de andre kornartene erselvbestøvere. Blomstene sitter i småaks som igjen sitter i aks eller risle(havre). Hver blomst er omgitt av en inneragn og ett forblad, og hvertsmåaks avgrenses av to ytteragner. Botanisk er kornet en nøttefrukt derfruktskallet er vokst sammen med frøskallet. Hos bygg og havre er det endaet skall siden inneragnene følger med det modne kornet.

20.1 KlimaDe ulike artene og sortene av korn trenger en viss varmesum for å modnes(se tabell 20.1). Varmesummen er summen av døgnmiddeltemperaturene frasåing til gulmodning (38–40 % vann i kornet). Denne finner en ved åmultiplisere gjennomsnittstemperaturen for hele perioden med antall dagar.Krav til varmesum for tidligste byggsort (Arve) er 1210 døgngrader. En avde tidligste havresortene (Olram) trenger 1290 døgngrader. Disse tallenegjelder for Oslo-området, der er det ca 250 mm nedbør i periodenmai-august. Nedbør utover dette øker kravet til varmesum med 60–80døgngrader per 100 mm nedbør i veksttiden for bygg, 90–100 døgngraderper 100 mm nedbør i veksttiden for havre og 100–110 døgngrader per 100mm nedbør i veksttiden for vårhvete. Høsthvete reagerer noenlunde likt somhavre på økt nedbør. Økt daglengde reduserer derimot kravet til varmesummed ca 20 døgngrader per breddegrad nordover. Hvor lang tid det tar fra

KO

RN


gulmodning til overmodning avhenger mye av værforholdene. Det kanderfor variere fra 5–20 dager.

Tabell 20.1 Middelverdier for krav til varmesum (døgngrader) fra såingtil gulmodning for bygg, havre og hvete ( Oslo-området). Tidlig bygg Sein bygg Tidlig havre Sein havre Vårhvete Høsthvete

Døgngrader (d º) 1250 1330 1300 1380 1460 1480

Veksttida vil i praksis være fra 3 til 5–6 måneder, avhengig av sorten. Seinesorter og høstformene trenger mest varme for å modnes. Generelt er byggtidligere enn havre, som igjen er tidligere enn hvete. De tidligste sortene avhavre er tidligere enn de seineste sortene av bygg. Det samme forholdetgjelder for vårhvete og havre. I områder med kort veksttid er det viktig åvelge tidlige sorter. De aller tidligste sortene er seksradsbygg.

I buskingsfasen er det en fordel med relativt lav temperatur og god tilgang påfuktighet. Under modningsfasen bør kornet ha høy temperatur. Ettergulmodning avtar vanninnholdet i kornet raskere, men dette bestemmesi stor grad av fuktighetsforholdene rundt kornet. Når vanninnholdet i kornetkommer under 25 % tåler det frost over lange perioder.

20.2 VekstskifteVekstskiftet må planlegges med hensyn til næringstilførsel og plantevern (sekapittel om vekstskifte). I et vekstskifte der korn inngår er det viktig å kjennekornplantenes egenskaper. Kornplantene tærer på moldinnholdet og har etrelativt grunt rotsystem. I økologisk drift må nitrogenet hentes fra lufta. Detbetyr at nitrogenfikserende belgvekster må inn i omløpet. Belgvekstene blirda ”motoren” i vekstskiftet. Vekstskiftet kan være helt avgjørende foravlingsnivået. I tillegg vil jordstrukturen forbedres ved et godt vekstskifte,noe som øker effektiviteten i opptaket av næringsstoffer fra jorda. Det ermest vanlig å ha kornet etter eng, grønnfôr eller radkulturer i vekstskiftet. Pågårder med få eller ingen husdyr kan grønngjødsel brukes som forgrøde tilkorn. I slike driftssystem bør 1/3 av arealet brukes til samling av nitrogen fralufta (se kapittel om grønngjødsel).

De ulike kornartene har også ulik evne til å ta opp næring og konkurrere medugras, og noen er mer utsatt for angrep av sykdommer og skadedyr ennandre. Rug og havre har større evne til å ta opp tungt tilgjengelig næring ennhvete og bygg.

Alle tiltak mot skadedyr og sykdommer må være forebyggende. Derfor er detviktig at de enkelte kornartene ikke kommer igjen for ofte i vekstskiftet.Havre bør ikke dyrkes oftere enn hvert 5. år på grunn av havrecystenematode.Verken bygg eller hvete bør dyrkes oftere enn hvert 3. år. Dersom en harkorn to år etter hverandre på samme areal, bør det veksles mellom ulikekornarter.

KORN · KAPITTEL 20

20.3 JordKorn kan dyrkes på omtrent all slags jord. Moldholdig morene-, sand- ogleirjord egner seg godt. Jorda må være godt drenert og ha en god struktur.Bygg trives best på næringsrik jord med god struktur. Hvete stiller ikke såstore krav til jordstruktur som bygg, men trives best på leirholdig jord medgod næringstilgang. Rug og havre er de mest nøysomme kornartene. Rug ertørkesterk og bør foretrekkes på sandjord.

Kornartene har ulike krav til pH. Bygg, spesielt toradsbygg, trenger høyestpH, deretter kommer hvete og til sist havre. På jord som er rik på sand ogsilt og samtidig inneholder lite organisk materiale er minimumskravet til byggpH 5,8. Tilsvarende tall for hvete og havre er pH 5,6 og 5,4. Kravet til pHvarierer også med jordart og innhold av organisk materiale. Høyere innholdav finmateriale (leire) øker kravet til pH. Økende innhold av organiskmateriale virker motsatt. Erter krever høyere pH enn korn, helst over 6.

20.4 JordarbeidingDet er viktig at såkornet får et godt såbed, slik at røttene får et godt miljø åvokse i, med god luftog fuktighetstilgang. Vanlig jordarbeiding til korn erpløying, slodding, såbedsharving, såing og tromling. Redusert jordarbeidingkan være aktuelt. Dette må vurderes i forhold til jordart, forkultur ogugrassituasjon.

Det er viktig å ikke være for tidlig ute om våren, slik at jordarbeidinga girstrukturskader.

Bygg er spesielt ømfintlig for jordpakking.

20.5 GjødslingKornplanten tar opp næring i en relativt kort periode. Fra kornet har om lagto blad (ca 3 uker fra såing) og fram til avsluttende busking er det viktig atplanten har god tilgang på næringsstoff. Da blir avlingsgrunnlaget lagt. Godtilgang på næringsstoff seinere, fra aksskyting, påvirker først og fremstproteininnholdet i kornet.

Ei kornavling på 400 kg per daa fjerner omtrent 8 kg nitrogen, 1.4 kg fosforog 2 kg kalium. Dersom man tar vare på halmen vil 200 kg halm per daa førebort 1.2 kg nitrogen, 0.2 kg fosfor og 1.6 kg kalium.

Utfordringen ved økologisk korndyrking er å få nitrogenet tilgjengelig forplantene tidlig nok i vekstsesongen. I god og varm jord skjer omsettingaraskt, og kornet vil som regel få god tilgang på alle næringsstoff. Gjødslingamå vurderes i forhold til forventet avling, jordart, jordas innhold av organiskmateriale, type forgrøde og mengde tilgjengelig gjødsel. Jord og klima kan hastørre betydning for avlingsnivået enn hvor mye husdyrgjødsel som blir tilført.

Det er mest vanlig å gi noe mer husdyrgjødsel i kornårene og reduseremengdene i de første engårene. 2–4 tonn blautgjødsel fra storfe per daa (eller


tilsvarende nitrogenmengde gitt gjennom annen type husdyrgjødsel) til korner vanlige mengder, med største mengde på næringsfattig jord.

Gjødsla kan tilføres som vårgjødsling eller deles, slik at noe tilføres før såingog resten tilføres ved busking. På lett jord og når det kommer mye nedbørtidlig i vekstsesongen, kan delt gjødsling minske tap av næringsstoff og bedreutnyttinga av husdyrgjødsla. Land eller gylle er å foretrekke somovergjødsling ved busking.

For gårder med lite eller uten husdyr kan det være aktuelt tilføre gjødsel tilgården. For de fleste dreier det seg om gjødsel fra ikke-økologisk drift.Regelverket tillater tilførsel av ikke-økologisk organisk gjødsel på inntil 8 kgtotal-nitrogen per daa og år. Dette tilsvarer ca 2 tonn blaut storfegjødsel eller1,5 tonn grisegjødsel. Se regelverket for økologisk produksjon for nærmerebeskrivelse av aktuelle gjødselslag.

20.6 SorterDet finnes ikke eget foredlingsprogram for kornsorter til økologisk dyrkingi Norge. Sortslisten er den samme som for konvensjonell dyrking, menutvalget av økologiske sorter er mer begrenset. Se databasen www.okofro.nofor oversikt over tilgjengelig økologisk såvare. Dersom økologisk såvare avønsket sort ikke er tilgjengelig kan konvensjonelt dyrka såkorn brukes så santdet ikke er beiset med kjemiske midler. Foredlingsmålene i den tradisjonellekornforedlingen stemmer ikke alltid overens med de ønskene en har forsorter i økologisk drift. Erfaringer tilsier at når man har et godt vekstskifte ogikke gjødsler med lettløselig nitrogen, får man mindre problemer medsykdommer og skadedyr. Siden man ikke har noen direktebehandlingsmuligheter ved angrep, er det likevel ønskelig at sortene er mestmulig motstandsdyktige mot sykdommer. Videre ønskes sorter som kankonkurrere godt mot ugras. Stor rotutvikling er ønskelig siden kornet måklare seg med mindre mengder lett-tilgjengelige næringsstoffer enni konvensjonell drift. Av samme grunn er legde sjelden noe problemi økologisk drift. Det kan også være en fordel å få en god halmavling i tilleggtil kornet. Korte og stråstive sorter er mindre ønskelig i økologisk drift.

Ved økologisk dyrking bør en velge sorter som konkurrerer avlingsmessiggodt ved lav næringstilstand. De mest næringskrevende sortene har ikke gjortdet så bra i forsøk med økologisk dyrking. Valg av art og sort må gjøres medutgangspunkt i lokalklima, jordforhold, forventet avling og kvalitet, gjødsling,ugrassituasjon og vekstskifte. På hver enkelt gård må en derfor komme framtil hvilke sorter som egner seg best på den gården. Dette kan også varieremellom de ulike skiftene avhengig av blant annet jordart, drenering ognæringsinnhold.

Der veksttida er kort, bør de tidligste kornsortene brukes, mens de seineresortene kan brukes i områder med lang veksttid. Det betyr at de seinestesortene normalt ikke vil bli modne andre steder enn på de bestekornområdene på Østlandet (og kun få steder ellers i landet).

KORN · KAPITTEL 20

ByggBygg brukes i dag nesten utelukkende til fôrkorn. Små mengder byggmel blirprodusert på mindre møller rundt om i landet og interessen for bygg til mater økende. I de marginale områdene for korndyrking vil bygg være det enestealternativet, men det er verdt å merke seg at det er vel to ukers forskjell i kravtil veksttid mellom tidligste og seineste byggsort. De nyeste sortene Frisco ogAntaria (begge godkjent i 2005), og Nina, Tiril, Helium og Netto (allegodkjent i 2004). De største markedsandelene i 2005 hadde Edel, Iver, Tyra,Kinnan og Ven.

Tabell 20.2 Egenskaper hos ulike byggsorter godkjent i Norge per31.12.05. Veksttida er antall dager til modning i forhold til Tyra. Skalafor øvrige egenskaper: 1–10, der 10 er god stråstyrke, kort strå, godmjøldoggresistens, høy spiretreghet, god treskbarhet, høyhektolitervekt, høy 1000-kornvekt og høyt proteininnhold.Sort Type Veksttid Stråstyr

keStrålengde

Mjøldogg

Spiretreghet

Treskbarhet

Hl-vekt

1000k.v.

Proteininnhold

Arve 6-rad -8 4 4 4 4 9 4 5 3

Olsok 6-rad -8 4 4 3 6 8 6 4 3

Tiril 6-rad -7 8 5 2 4 8 4 4 5

Gaute 6-rad -6 2 3 3 3 7 4 6 3

Fager 6-rad -5 8 6 10 4 6 6 6 5

Lavrans 6-rad -5 7 5 4 7 5 4 4 5

Nina 6-rad -4 8 6 5 4 9 4 5 5

Thule 6-rad -3 7 4 5 4 5 4 3 4

Ven 6-rad -3 7 6 6 9 7 6 4 3

Stolt 6-rad -3 8 6 10 9 7 6 6 5

Olve 2-rad -2 9 6 6 3 2 7 6 9

Åker 6-rad 0 6 4 10 7 7 6 5 1

Edel 6-rad 0 9 4 10 6 9 7 6 1

Tyra 2-rad 0 9 9 5 6 9 9 7 5

Sunnita 2-rad 0 6 7 9 5 5 8 6 8

Saana 2-rad 0 9 9 6 2 7 8 9 4

Netto 2-rad 0 8 8 5 1 9 10 5 8

Kinnan 2-rad +1 6 8 9 4 9 7 9 5

Iver 2-rad +1 8 9 10 5 6 8 8 5

Frisco 2-rad +2 9 9 10 7 3 5 7 2

Otira 2-rad +2 9 10 10 9 1 6 9 2

Helium 2-rad +4 9 10 10 5 6 8 10 2

Baronesse 2-rad +5 6 7 8 5 3 8 8 4

Antaria 2-rad +6 9 8 10 9 2 7 9 2

Bond 2-rad +6 9 10 9 8 2 6 8 1

Justina 2-rad +7 9 9 10 9 3 7 10 2

Annabell 2-rad +7 9 9 10 7 5 7 7 1

Henni 2-rad +8 9 10 9 9 4 6 8 1

Gaute har over lang tid vist seg å gjøre det bra i forsøk med økologiskdyrking. Arve, som har vært den tidligste sorten i mange år, er tørkesterk oganbefales på sand-, silt- og morenejord. Sorten er tolerant mot sur jord. Arve


er effektiv til å utnytte nitrogen og konkurrerer dermed godt ved lavtgjødslingsnivå. Den er utsatt for stråknekk i overmoden tilstand. Thuleanbefales foran Arve på leirjord, men den kan gi også god avling på silt- ogmorenejord. Den nye tidlige sorten Tiril vil kunne erstatte Arve. Tiril eryterik med bedre stråstyrke og stråkvalitet enn Arve. Proteininnholdet erhøyere enn hos Arve. Tyra anbefales på morenejord og jord med høytavlingspotensiale, og bør ikke brukes på vanskelig leirjord eller tørkeutsattsandjord. Sunnita anbefales framfor Tyra på leirjord og jord med middels tillavt avlingspotensiale. Sorten dekker bedre mot ugras enn de andre 2-radssortene. Edel er en kravstor sort, og kan derfor være noe avlingsustabil.Kinnan gjør det svært bra ved lavt avlingsnivå både på sandjord og leirjord.Saana er maltbygg, og er meget tolerant overfor lav pH.

HavreDe tidligste havresortene har veksttid om lag som byggsorten Tyra. Dette ersterkt årsavhengig, og havre modnes seinere i forhold til bygg i fuktige ogkjølige år. Havre er mindre kravfull enn bygg, men har lavere energiinnholdpå grunn av stor skallandel. Storkorna sorter brukes til havregrynproduksjon.Den nyeste sorten på markedet er Gere som ble godkjent i 2004, og Hurdalog Flisa som ble godkjent i 2005. Sortene Svea, Ramiro og Kapp er ute avmarkedet, mens Belinda hadde over 60 % markedsandel av havre i 2005.

Tabell 20.3 Egenskaper hos ulike havresorter godkjent i Norge per31.12.05. Veksttida er antall dager til modning i forhold til Biri. Skalafor øvrige egenskaper: 1–10, der 10 er god stråstyrke, kort strå, høyspiretreghet, høy hektolitervekt, høy 1000-kornvekt, lav skallprosent,lav avskallingsprosent, høy proteinprosent og høy fettprosent.Sort Veksttid Stråstyrk

eStrålengde

Spiretreghet

Hl-vekt 1000k.v.

Skall%

Avsk.%

Prot.innh.

Fettinnh.

Olram -1 6 4 5 4 5 2 7 6 6

Biri 0 6 6 8 5 3 3 5 4 5

Gere 0 7 7 6 4 6 6 - 6 7

Hurdal +1 6 6 6 3 6 6 - 6 8

Kapp 0 5 5 4 4 4 8 5 6 9

Bikini +3 6 5 6 10 1 10 1 10 10

Lena +4 8 7 8 6 5 8 3 6 5

Roope +4 7 3 8 6 6 9 4 6 5

Bessin +4 7 7 5 7 9 6 5 5 7

Flisa +5 7 5 7 6 8 6 - 5 4

Svea +6 6 4 5 6 5 7 5 5 7

Ramiro +6 6 7 5 6 8 2 6 4 8

Revisor +6 6 5 5 6 7 6 3 3 4

Belinda +7 8 7 3 5 9 5 6 4 8

Frode +7 6 4 2 6 6 7 5 4 8

Flämingsplus

+7 8 8 5 5 6 8 4 3 5

Celsia +8 7 4 2 6 8 6 4 3 3

Orvil +8 5 4 6 7 8 7 3 3 3

Liberto +8 7 5 5 5 8 7 4 3 5

Gunhild +10 7 6 5 5 8 7 5 3 5

KORN · KAPITTEL 20

Sortene Hugin og Munin står ikke i tabellen over, men er henholdsvis tidligog halvtidlig. Øvrige opplysninger om dyrkingsegenskaper mangler.

Biri har vært den dominerende tidligsorten i mange år. Den nye tidligsortenGere vil kunne erstatte Biri. Med høyere protein- og fettinnhold i kornet oglavere skallinnhold er den totale fôrverdien hos Gere bedre enn hos Biri.Bikini er en delvis skalløs sort som gir langt lavere avling enn dekkede sorter.Imidlertid kan Bikini være aktuell i økologisk dyrking til bruk i egnekraftfôrblandinger siden fôrverdien er svært god. Frode, Belinda og Celsiaanbefales til mathavre.

HveteVårhveteDe tidligste sortene har veksttid på linje med seine havresorter.Vårhvetesortene er varmekjære i modningsfasen, og derfor har sørlige delerav landet det største dyrkingsomfanget. Sortene Bjarne, Zebra og Avle stårfor de største markedsandelene, mens Polkka, Brakar og Sport er ute avmarkedet. Brakar har imidlertid gjort det bra i økologiske dyrkingsforsøk.Den er aktuell i hele dyrkingsområdet for vårhvete. Nyeste sort på markedeter Bjarne. Den ble godkjent i 2002.

Tabell 20.4 Egenskaper hos ulike vårhvetesorter godkjent i Norge per31.12.05. Veksttida er antall dager til modning i forhold til Avle. Skalafor øvrige egenskaper: 1–10, der 10 er god stråstyrke, kort strå, godmjøldoggresistens, høy spiretreghet, høy hektolitervekt, høy 1000-kornvekt, høyt falltall og høy proteinprosent. Proteinkvalitetengrupperes som ”svak” eller ”sterk”.Sort Veksttid Stråst

yrkeStrålengde

Mjøldogg

Spiretregh.

Hl-vekt 1000k.v.

Falltall Proteininnhold

Protein-kvalitet

Bastian -3 8 8 5 5 6 2 8 7 Sterk

Polkka -2 8 4 7 3 6 5 4 8 Svak

Brakar -2 5 6 5 6 6 3 8 6 Svak

Bjarne -1 9 8 7 7 6 5 8 6 Sterk

Sport -1 7 4 9 5 6 4 3 10 Svak

Avle 0 8 7 4 5 6 4 6 6 Sterk

Tjalve 0 8 7 4 4 6 6 4 7 Sterk

Zebra +2 8 4 9 7 8 9 8 4 Sterk

Vinjett +3 7 5 9 4 6 7 5 4 Sterk

Zebra har gjennom flere år vist seg å være den mest yterike hvetesorteni økologiske sortsforsøk. Den gamle sorten Møystad har også gjort det braavlingsmessig. Den har langt strå som gir god konkurranseevne mot ugras,men proteinkvaliteten er svakere enn hos dagens markedssorter.

HøsthveteDe tidligste sortene har ofte litt kortere veksttid enn tidlig vårhvete.Høsthvete blir ofte fôrkorn. Dyrking er mest aktuelt på jord som er utsatt forforsommertørke.


Bjørke og Mjølner har lenge stått for de største markedsandelene, menMagnifik, som ble godkjent i 2004, økte sin markedsandel til 50 % i 2005.Sorten Olivin som per 2005 ennå ikke var godkjent i Norge, hadde 20prosent av høsthvetemarkedet samme året. Kalle, Terra, Folke og Rudolf erute av markedet. Kalle avregnes som fôr. Også Kosack og Portal er så godtsom ute av markedet. Kal er en sort som ikke står i tabellen under, men eraktuell for kontraktavl med spesielle melkvaliteter.

Tabell 20.5 Egenskaper hos ulike høsthvetesorter godkjent i Norge per31.12.05. Veksttida er antall dager til modning i forhold til Mjølner.Skala for øvrige egenskaper: 1–10, der 10 er god overvintringsevne, godstråstyrke, kort strå, god mjøldoggresistens, høy spiretreghet, høyhektolitervekt, høy 1000-kornvekt, høyt falltall og høy proteinprosent.Proteinkvaliteten grupperes som ”svak” eller ”sterk”.Sort Veksttid Overvi

ntr.Stråstyrke

Strålengde

Mjøldogg

Spiretregh.

Hl-vekt

1000k.v.

Falltall Prot.innh.

Prot.kval.

Kalle -7 8 4 6 5 6 6 4 4 4 Svak

Bjørke -5 7 8 5 5 8 7 7 8 8 Sterk

Terra -4 4 9 8 7 7 5 10 5 5 Svak

Portal -2 5 5 7 4 7 5 7 8 8 Sterk

Mjølner 0 8 7 7 6 6 6 7 6 5 Svak

Magnifik

0 9 7 8 9 5 8 5 6 6 Sterk

Folke 0 7 3 4 7 6 6 5 4 5 Svak

Rudolf +1 8 5 4 8 7 6 6 6 5 Svak

Kosack +3 7 7 5 8 6 8 6 6 5 Svak

RugDet finnes både vår- og høstformer av rug, men det aller meste av rugen somblir dyrket i Norge er høstrug. I motsetning til de andre kornartene er rugfremmedbestøver. Det har blitt laget hybridsorter av rug. Disse gir størreavling, men bør unngås i økologisk dyrking fordi det over tid kan gi tap avgenetisk materiale. Hybridavl er svært ressurskrevende og hybrider kan i litengrad brukes videre til egen frøavl. Det er bare en av markedssortene som erpopulasjonssort (Danko), resten er hybridsorter. Faren for mjølauke er størrei hybridrug. For å redusere denne faren anbefales det å så populasjonsrugrundt feltet og blande 5 % populasjonsrug inn i såkorn av hybridrug for åoppnå større pollenproduksjon. Picasso dyrkes på vel 85 % av rugarealeti Norge.

HøstrugVeksttida er som regel noe lengre enn for høsthvete. Dagens sorter har noedårlig overvintringsevne og dårlig stråstyrke. Det bør være rom for enbetydelig økning av rugproduksjon til mat. Veksttida for de ulike sortene påmarkedet er noenlunde lik. Picasso er nyeste sort på markedet. Den blegodkjent i 2001.

KORN · KAPITTEL 20

Tabell 20.6 Egenskaper hos høstrugsorter godkjent i Norge per31.12.05. P = populasjonssort, H= hybridrug. Veksttida er antall dagertil modning i forhold til Danko. Skala for øvrige egenskaper: 1–10, der10 er god overvintringsevne, god stråstyrke, kort strå, godmjøldoggresistens, høy spiretreghet, høy hektolitervekt, høy 1000-kornvekt, høyt falltall og høy proteinprosent.Sort Vekst-

tidOvervintr.

Stråstyrke

Strålengde

Mjøldogg

Spiretreghet

Hl-vekt

1000k.v

Falltall Prot.innh.

Marder (H) -1 8 3 4 4 3 4 3 3 3

Danko (P) 0 8 7 2 6 4 6 7 2 4

Picasso (H) 0 8 5 6 4 4 4 6 6 2

RughveteDagens sorter har veksttid om lag som rug. Rughvete er meget resistent motsykdommer og vinterherdigheten er god. Rughvete blir hovedsakelig bruktsom dyrefôr. Woltario er nyeste sort. Den ble godkjent i 2003.

Tabell 20.7 Egenskaper hos ulike sorter av rughvete godkjent i Norgeper 31.12.05. Veksttida er antall dager til modning i forhold til Prego.Skala for øvrige egenskaper: 1–10, der 10 er god overvintringsevne, godstråstyrke, kort strå, høy spiretreghet, høy hektolitervekt, høy 1000-kornvekt, høyt falltall og høy proteinprosent.Sort Veksttid Overvint

r.Stråstyrke

Strålengde

Spiretreghet

Hl-vekt 1000k.v.

Falltall Proteininnhold

Prego 0 6 6 5 2 5 3 2 4

Lamberto +1 4 6 6 1 6 6 2 3

Woltario +1 8 7 7 1 6 6 2 4

Vision +2 5 7 5 1 3 8 2 3

SpeltSpelt, også kalt dinkel eller agnhvete, er en gammel hvetetype, som i tidligeretider ble dyrket mange steder i Europa. Den er i liten grad endret gjennomforedling og skiller seg fra vår tids brødhvete med et lengre og svakere strå,et lengre og mindre kompakt aks samt en sprø aksspindel, som gjør at helesmåaks høstes med ytteragnene på. Agnene må derfor fjernes med spesieltavskallingsutstyr før kornet kan brukes til mat. Det er høsttypen som er mestaktuell å bruke. Opprinnelige speltsorter overvintrer bedre enn foredla sorter.

I enkelte land brukes spelt som fôr til drøvtyggere, men det er mest brukt tilmat. Spelt brukes i brød og andre bakverk, pasta og frokostblandinger. Polertkorn kan brukes som ris og til ølbrygging. Proteininnholdet i spelt er høyereenn hos hvete, mens falltallet er litt lavere, men likevel tilfredsstillende. Speltkan brukes av personer med visse former for hveteintoleranse, men ikke avpersoner med cøliaki.

Spelt er mindre kravstor enn vanlig hvete. Sterk nitrogengjødsling vil økefaren for legde, redusere avlinga og kvaliteten. Avlingsmessig gir spelt noe


mindre enn vanlig hvete. Forsøk i Vestfold, i konvensjonell dyrking, viser athvetesortene Folke og Portal har gitt 25 % og 4 % høyere avling enn denbeste speltsorten (Hercule) i gjennomsnitt for to forsøk i 2 år. Rug ogrughvete, som var med i forsøket, gav 50 til 100 % større avling.Gjennomsnittsavlinga for speltsortene i disse forsøkene har vært 219 kg/daa.På Apelsvoll (Toten) har speltsortene, i økologisk drift, gitt 241 kg/daai gjennomsnitt mot 382 kg/daa for hvetesortene.

Arts- og sortsblandingArts- og sortsblandinger kan være aktuelt innenfor økologiskfôrkornproduksjon. Dersom kornet skal krosses, er dette noe som børvurderes. Noen møller tar også imot blandinger av korn og erter som erhøstet etter fullmodning.

De forskjellige sortene har ulik evne til å utnytte vekstforholdene, og de harulik grad av resistens overfor bestemte sjukdommer. Sortsblandinger kanderfor også forsinke sjukdomsangrep, opprettholde sortenes resistens over etlengre tidsrom og gi mer stabile avlinger. En forutsetning for at dette skal blivellykket, er at en velger arter/sorter som modnes noenlunde samtidig. Eteksempel på det er en blanding like deler av byggsortene Tyra, Sunnita ogKinnan.

Korn kan også dyrkes sammen med erter. En blanding av erter og korn girhøyere proteinavling og kan gi høyere total tørrstoffavling sammenlignetmed korn i reinbestand. Sammenlignet med erter i reinbestand kan erteri blanding med korn gi like stor proteinavling og mindre legde, og dermedstørre dyrkingstrygghet. Erter fikserer nitrogen. Det vanligste er å blandeerter med ett av kornslagene. Flere praktikere blander også ett eller tokornslag, med eller uten erter. En vanlig blanding er 40 % bygg, 40 % havreog 20 % erter.

Bruk matert (med hvite blomster) framfor fôrert i slike blandinger. Hosmatert modnes alle belgene til samme tid, mens fôrert har ujevn modning.Erter krever en god del varme for å gå fram til modning. De tidligste sorteneav erter som er i handelen trenger minst like høy varmesum som de seinestesortene av havre for å nå modning med tanke på tørking. Ved krossensileringkan en tolerere mer avvik i modningsgrad mellom artene enn om avlinga skallagres tørr. Erter blir uansett ikke anbefalt i de områdene der det bare eraktuelt å dyrke de tidligste byggsortene.

20.7 SåingTidspunktet for såing er avhengig av jord, klima, gjødslingsstrategi ogsortsvalg. Generelt anbefales det å så vårkorn så tidlig som mulig når jorda erlaglig. Da får en god utnytting av vekstsesongen, bedre vannforsyning vedspiring, tidligere høsting og bedre høstingsforhold. Et tidlig og godt etablertbestand gjør også plantene mer motstandsdyktige mot skadegjørere.Høstkorn bør såes i månedsskiftet august-september, og ikke seinere enn 15.september i sørlige strøk.

For å kunne så tidlig der snøen vanligvis ligger lenge og en likevel skal kalke,kan en mylde (åte) med mørk kalk. Da smelter snøen raskere, jorda tørker

KORN · KAPITTEL 20

opp og våronna kan starte tidligere. Det må likevel advares mot å kjøre pååkeren før jorda er laglig.

Det er meget viktig at kornet blir plassert i riktig dybde. Kornet får bestspireforhold om det blir plassert på harvesålen. Det bør derfor harves og såsslik at kornet etter tromling ligger på 3–4 cm dybde. Ved grunnere såing vilfuktighetsforholda bli dårligere, mens dypere såing gjør at kornet bruker forstor del av opplagsnæringa på å spire. Begge deler kan virkeavlingsreduserende, og understreker at jordarbeidinga er viktig for å lage etgodt såbed.

Det er ønskelig med 400–600 planter/m2. Normal såmengde til korni reinbestand er da 16–24 kg/daa. Såmengdene må tilpasses den enkeltesorten og spireprosent. Ved blanding av korn og erter er det vanlig å halverenormal såmengde for hver av disse, men 5–8 kg erter per daa kan være nok.Det er vanskelig å anslå innslag av erter ut fra såmengden, så her må enprøve seg fram. Dårlig utvikling av kornplantene på grunn av litennæringstilgang kan gi et godt tilslag av erter i blandingen. Dersom jorda erkald, rå eller vassmetta vil også ertene etablere seg dårlig. Erter krever dyperesåing enn korn, 5–6 cm. Dersom en blander korn og erter ved såing må eninngå et kompromiss om sådybde. Alternativt kan en så i to omganger ellerså ut ertene ved å bruke gjødselkassen på ei kombisåmaskin.

Det er svært viktig at såkornet er friskt. En kan bruke eget såkorn avfjorårets avling. Slik såvare bør testes for spireevne og sjukdomsangrep.Kimen Såvarelaboratoriet utfører slike tester. Kvaliteten på eget såkorn børvurderes fra år til år, og avgjør om en skal ta i bruk statskontrollert såkorn.Enkelte har eget renseverk på garden, men det er óg mulig å få levert korn tilrensing. Hvis såkornet er spiretregt, bør det få en periode i romtemperaturfør såing.

Økologisk såkorn skal benyttes. Dersom dette ikke er tilgjengelig, kankonvensjonelt ubeiset såkorn brukes. Såkorn som er beiset med detbiologiske beisemidlet Cedomon er tillatt brukt i økologisk dyrking.

20.8 UnderkulturMed underkultur menes vekster som dyrkes sammen med kornplantene for åsamle næringsstoffer, motvirke jordtap og stimulere livet i jorda. Hvisformålet først og fremst er å holde på overskudd av næring fra ett år til detneste, brukes ofte begrepet fangvekst. Underkultur av gras er godt egnet somfangvekst. I økologisk korndyrking er næringsforsyning en begrensendefaktor for avlingene. Det er derfor ønskelig at underkulturen inneholder artersom kan samle nitrogen fra lufta. Til dét er lavtvoksende kløverarter mestaktuelle.

En underkultur konkurrerer med ugraset, men også med kornplantene omlys, vann og næring. Av kornartene er havre den arten som reagerer minstnegativt på bruk av underkultur, mens man i vårhvete og bygg kan fåavlingsreduksjon. Dette henger sammen med at havre skygger mer enn deandre kornartene. Av den grunn blir det også minst avling av underkulturunder havre og mest under toradsbygg og hvete. Underkultur kanvanskeliggjøre tresking dersom det blir legde, og den kan komme i konflikt


med ønsket jordarbeiding mot kveke om høsten. Pussing av underkulturenom høsten vil kunne være et tiltak mot kveke, og utføres når kveka har 3–4blad.

Hvis en underkultur av rein kvitkløver etablerer seg godt, kan den samle7–10 kg nitrogen per daa. Dette kan gi en avlingsøkning på 50 til 100 kg kornper daa året etter. Ettervirkningen av underkulturen kan imidlertid varieremye fra år til år. Utfordringen er å ta vare på næringsstoffene slik at de ikketapes utenfor vekstsesongen. I områder med stabile vintre og frossen marker sein høstpløying (fra midten av oktober) og vårpløying av underkultur tolikeverdige alternativ med hensyn til å ta vare på næringsstoffene. I områdermed mye nedbør og korte perioder med tele i jorda vil det være stor risikofor lekkasje av nitrogen fra nedpløyd plantemateriale, særlig på lette jordarter.Under slike forhold anbefales vårpløying. Tidlig høstpløying må absoluttunngås på alle jordarter. Det er grunn til å anta at bruk av underkultur vilvirke positivt på jordstruktur, moldinnhold og jordas vannhusholdning pålengre sikt.

Kvitkløver blir i dag anbefalt som underkultur ved økologisk korndyrking.Underkultur av kvitkløver gir normalt liten eller ingen reduksjon i avlingeneller kvaliteten på kornet det dyrkes sammen med.

Raigras vokser lenge utover høsten og er god til å ta opp nitrogen som lettvaskes ut fra jorda etter at kornet er høstet. På denne måten utfyller kløverog raigras hverandre godt. Dersom en ønsker raigras i blandinga, blir flerårig(engelsk) eller toårig (italiensk) raigras anbefalt. Flerårig raigras etablerer seglangsommere og konkurrerer mindre med kornplantene enn toårig raigras.Ønsker en å utnytte etterveksten til beiting eller slått, kan det være lurt åsatse på toårig raigras, som vil gi større grønnmasse utover høsten ennflerårig raigras. Ettårig (westerwoldsk) raigras anbefales ikke. Også de vanligenorske grasartene kan brukes på samme måte som raigras. De har genereltbedre vinterherdighet, men vokser ikke så raskt som raigras og er derfor ikkeså gode til å ta opp nitrogen fra jorda. Underkultur av bare raigras eller andregrasarter er ikke aktuelt å bruke i økologisk dyrking siden gras ikke tilførersystemet nitrogen og dessuten konkurrerer relativt sterkt med kornplanteneom tilgjengelig næring.

Underkulturen kan såes samtidig med eller noe etter kornet. En anbefalergenerelt tidlig såing fordi det som regel gir best spiring og etablering, ogdermed større underkulturavling ved vekstavslutning. Det beste foretablering av underkulturen er at den sås samtidig med kornet. På den andresiden er det kornplantene som skal ha førsteprioritet. Siden det som oftest ernødvendig med en ugrasharving, anbefales det derfor å så underkulturensamtidig med blindharvinga. Hvis det er problemer med frøugras bør enekstra ugrasharving prioriteres framfor tidlig såing av underkultur. På jordmed lav nitrogenstatus kan kløver komme til å dominere så mye at denskaper innhøstingsproblemer, og bør derfor sås på 3–4 bladstadiet til kornet.Frøet kan såes på overflata og moldes ned i forbindelse med ugrasharving.Kløverfrøet er lite og klarer ikke å spire opp gjennom tykke lag med jord.Det er derfor veldig viktig at kløverfrøet såes grunt, ca 1 cm. Raigras stillerikke samme krav til grunn såing, men kan godt sås sammen med kløver. Medet såaggregat koblet til ugrasharva kan ugrasharving og såing av underkulturutføres i én operasjon (luftassistert såutstyr anbefales). Såmengde avkvitkløver i reinbestand bør være mellom 0,2 og 0,3 kg/daa. Anbefalt

KORN · KAPITTEL 20

såmengde for underkultur med flere arter er om lag 1–1,2 kg/daa, medkløverinnslag på minst 150 g/daa. En bruker normal såmengde av korn.

Dekkvekst til gjenleggEn kan også så korn som dekkvekst ved gjenlegg til eng. Formålet er å økeden totale avlinga og å få bedre kontroll over ugraset. I motsetning til vedbruk av ettårig underkultur, vil en prioritere gjenlegget framfor kornet for åsikre ei god eng. Kornet og gjenlegget vil konkurrere om lys, vann og næring.Det anbefales derfor å redusere såmengden av korn med ca 20 %, men brukenormal såmengde av engfrø. Halmen bør fjernes straks etter tresking.

20.9 UgrasreguleringDet beste forebyggende tiltaket er å hindre ugraset i å oppformere seg, entendet er i kornåkeren, etter tresking eller i andre kulturer i vekstskiftet. I tilleggvil god næringstilstand, tilfredsstillende drenering, god jordstruktur ogoptimal pH øke kornplantens evne til å konkurrere med ugras. Underkulturi korn vil også redusere ugrasmengden i åkeren.

De ulike kornartene har forskjellig konkurranseevne mot ugras. Arter ogsorter med rask etablering og god busking konkurrerer best mot frøugras.Strålengda har mest å si for konkurransen mot flerårig ugras og frøugras somspirer seint.

• Bygg vokser raskt i starten og skygger bra på forsommeren. Seksradsbyggskygger bedre enn toradsbygg

• Havre dekker best mot ugras når strået er strukket ut.• Hvete konkurrerer dårligere enn bygg og havre• Rug har langt strå og skygger derfor godt mot ugras

Flerårige ugrasEn bør i størst mulig grad unngå å komme i den situasjon at en må til meddirektetiltak mot flerårige ugras i kornåret. Om våren kan det være aktuelt åbekjempe vanskelig ugras med mekanisk brakking. Dette medfører noeseinere såtid. Dersom det er flerårige ugras (tistel, dylle m.m.) i åkeren etter atkornet er sådd, er det bare luking som er aktuelt for å få dette fjernet.I områder med lang veksttid kan flerårige ugras som kveke bekjempesmekanisk om høsten. Det forutsetter at kornet blir tresket så tidlig at ugrasetvokser godt om høsten. Mot kveke harver en åkeren etter tresking når kvekahar 3–4 blad. Harvingen kan med fordel utføres med ei skålharv og børgjentas 2–3 ganger.

Åkertistel og åkerdylle må heller tas med vårpløying og gjentatt slåtti grønngjødseleng.

FrøugrasUgrasharving er den vanligste måten å regulere frøugras på. Effekten erhovedsakelig at ugras dekkes av jord, men noe ugras vil i tillegg rives opp avharva. Reduksjonen av ugrasmengda i åkeren kan variere mellom 40 og80 %. Hvor bra resultatet blir avhenger blant annet av ugrasplantenes


utviklingstrinn, fuktighetsforhold i jorda under og etter harving (jorda børvære så tørr at den smuldrer når en harver), jordart, innstilling av harva ogkjørehastighet. Behovet for ugrasharving varierer fra sesong til sesong.

I konvensjonell dyrking opererer en med skadeterskler for ugras i kornåker.Disse er mindre relevante ved ugrasharving, fordi harvinga må skje på ettidligere stadium i ugrasets utvikling enn ved kjemisk bekjemping. Harvingamå skje så tidlig at telling og artsbestemmelse er vanskelig. Den generellekunnskapen til ugrassituasjonen på skiftet er desto viktigere. Mengde og typeugras sett i forhold til kornets utvikling avgjør om det er behov for harving.Ugrasarter som blir storvokste er det spesielt viktig å sette inn tiltak mot.

Utviklingsstadiet til ugrasplantene er bestemmende for effekten av harving.Frøugraset bør ikke være kommet lenger enn til frøbladstadiet for at det skalvære lett å dekke til ugrasplantene med jord eller rive dem løs. Kornplantenetåler harving fra før oppspiring (blindharving) til plantene er 40–50 cm høye,men du bør unngå å harve når kornplantene har 1–2 blad. Da erkornplantene mest sårbare fordi opplagsnæringen i frøet er brukt opp ogrotsystemet svakt.

Første ugrasharving bør skje cirka en uke etter såing av kornet. Denneblindharvinga er viktig og bør prioriteres framfor såing av mer korn hvisman er i en valgsituasjon. Dersom det erfaringsmessig er mye frøugras, kanto blindharvinger være aktuelt. Om det er lite ugras i åkeren, kornplanteneser ut til å kunne dekke godt og skorpedanning ikke er noe problem, kan eitidlig ugrasharving være tilstrekkelig. Ellers er det ofte nødvendig med ei nyugrasharving en til to uker etter blindharving (rundt 3-bladstadiet til kornet).

Underkulturen kan såes samtidig med siste ugrasharving. Ugrasharving omhøsten i høstsådd åker skjer på samme måte som i vårkorn.

Selve jordoverflata påvirker også resultatet av harvinga. Arealet bør være såslett som mulig, så vær derfor nøye med all jordarbeiding. Slett areal er ogsåviktig for å få jevn såing og spiring av kornet. Sådybden bør være minst 3–4cm. Mange erfarer at det ikke trengs mer såkorn om det skal ugrasharves,men i våre naboland anbefales det at såmengden økes med 10–20 %.

Det finnes flere typer ugrasharver. Langfingerharva er den vanligste. Denegner seg for ugrasharving på større arealer, og finnes i arbeidsbredder på3–24 meter. Under norske forhold bør ikke harva ha større arbeidsbreddeenn 8–10 meter for at den skal gi jevn harving. Ved stor arbeidsbredde er detviktig med hjul på sidene for å få stabil arbeidsdybde på alle seksjoner.Ugrasharver kan ha rette eller knekte tinder. Harver med knekte tinder ogliten tindeavstand egner seg best på tyngre jord. På steinrik jord anbefalesrette tinder og noe større tindeavstand. Tindene på ugrasharva skal arbeide2–3 cm ned i jorda. Kjør parallelt med såradene. Ved blindharving har detmindre å si hvilken vei en kjører i forhold til såretning. Farten skal væremellom 5 og 15 km/t, høyest ved blindharving og lavere senere. Ved høyhastighet er det spesielt viktig å passe på at harva arbeider jevnt.

Kornåkeren kan ofte se litt stusselig ut rett etter harving, men kornplantenehar god evne til å ta seg opp igjen. Forsøk viser at på 3–4 bladstadiet tålerkornåkeren 20–30 % tildekking av jord. Ved å justere tindevinkelen kan enbestemme hvor hardt harva skal arbeide. Dersom den drar opp mye steinbør en tromle arealet etter harving.

KORN · KAPITTEL 20

Harving i lys utløser spiring hos mange ugrasarter, og antall ugrasfrø somspirer kan reduseres ved å dekke til redskapet. Uansett konkurrerer ugrassom spirer etter ugrasharvinga dårligere med kornet enn de ugrasplantenesom var der før harving.

Harving kan løsne skorpe og fremme frigjøring av næringsstoffer i jorda. Deter mulig at ugrasharving stimulerer til økt busking hos kornplantene.

20.10 SykdommerAlle tiltak mot sykdommer må være forebyggende. Det er ingen direkte tiltakå sette inn når soppsykdommene er kommet på kornplantene. Et vekstskiftemed minst to år uten kultur som kan angripes er et godt tiltak motsykdommer som overføres med planterester i jorda. Friskt såkorn er enforutsetning for å unngå sykdommer som spres med frø. For noensykdommer er det mulig å velge sorter som er mer resistent enn andre. Noenav sykdommene som overføres med planterester kan ha andre grasarter somvert.

Lista over sykdommer som kan angripe kornplanter er lang. Mange avsykdommene er typiske vekstskiftesykdommer som kommer ved ensidigkorndyrking eller ved sterk nitrogengjødsling. Generelt er det mindreproblem med sykdommer i økologisk korndyrking enn ved konvensjonelldyrking.


Tabell 20.8 Sykdommer på kornplanter; symptom og forebyggendetiltak. Vertsplanter som kan få betydelige skader er markert med fetskrift.Sykdom Vertsplante Symptom på plante Tiltak

I. Vindspredning med sporer over lange avstander, overlever på levende plantemateriale

MjøldoggErysiphe graminis

Bygg, hvete, havre,rug, gras(ingen kryssmitte)

Gråhvitt sopplag med småbrunsvarte prikker på bladene

Tidlig såing,resistente sorter,tilstrekkelig fosfor

GulrustPuccinia striiformis

Hvete, bygg, rug, gras Gule striper på bladplater ogbladslirer

Ingen spesielle

II. Spredning med såkorn

StripesjukePyrenophoragraminea

Bygg Lysegule, langsgåendestriper fra bladplata, og oftestnedover bladslira. Plantervisner.

Friskt såkorn

Naken sotUstilago nuda

Bygg, hvete(Ingen kryssmitte)

Aksene er fulle av et svartsporepulver som spres likeetter skyting og bareaksspindler står igjen

Friskt såkorn

Naken havresotUstilago avenae

Havre Korn blir omlaget tilsporemasser som slipper fri,og bare blomsterstilken stårigjen

Friskt såkorn

StinksotTilletia tritici

Hvete, høsthvetemest utsatt

Plantene blir noe blågrønneog aksene spriker mer ennfriske aks. Vanskelig åoppdage i åkeren, menknuste sotkorn lukter sildemel

Friskt såkorn

III. Spredning med såkorn og fra planterester i jorda

ByggbrunflekkDrechslera teres

Bygg , hvete, havre,gras

Brune flekker (jevnt bruneeller nettmønster) med gulkantsone på blad ogbladslirer.

Minst 2 år utenmottakelig kultur,friskt såkorn,resistente sorter

Grå øyeflekkRhynchosporiumsecalis

Bygg (spesielt 6-radsbygg), rug, gras

Alle overjordiske plantedelerkan bli angrepet. Flekkereller sammenhengende feltsom er blågrønne eller gråmed mørk brun kant.

2 år uten mottakeligkultur, friskt såkorn

HveteaksprikkSeptoria nodorum

Hvete, bygg , gras Gulbrune til brunelangstrakte oguregelmessige flekker påbladene. Gråbrune flekker påagnene.

2 år uten mottakeligkultur, friskt såkorn

HvetebladprikkSeptoria tritici

Hvete , rug Ligner hveteaksprikk, menangriper ikke akset.Bladflekkene er mørkerebrune med tydelige svarteprikker.

Vekstskifte,resistente sorter*

AksfusarioseFusarium spp.

Hvete, rug, bygg,havre, gras

Vanskelig å oppdage.Flekker på ytteragn ogeventuelt lys rød farge på aks.

Vekstskifte,friskt såkorn

SnerpsoppSelenophomadonacis

Bygg , gras Grå flekker med rødbrunkantsone på blad, rødbruntsnerp


MeldrøyeClaviceps purpurea

Rug , korn, gras Mørke fruktlegemer somstikker ut av agnene


Stripesjuke i hveteCephalosporiumgramineum

Hvete (spes.høsthvete), korn, gras

Lysegule striper på blad ogbladslire


IV. Spedning fra planterester i jorda

RotdreperGaeumannomycesgraminis

Hvete , bygg, gras Lyse flekker i åkeren,svartfargede røtter som rykerlett

1 år med ikkemottakelig kultur

StråknekkerPseudocercosporellaherpotrichoides

Hvete , bygg, havre,rug, gras

Ovale flekker med brun kantpå bladslirene. Uryddig legdeog dårlig mating av kornet.

2 år med ikkemottakelig kultur

Spragleflekk*Ramularia collo cygni

Bygg (kan angripeandre kornarter og

Rødbrune prikker somvokser Ligner

Vekstskifte,resistente sorter

KORN · KAPITTEL 20

Andre sykdommer som kan oppstå: Dekket sot på bygg og havre, guldvergsyke, dvergskuddsyke, havrebrunflekk, havrebladseptoria,byggbladseptoria, svart rust, kronrust, dvergrust, brunrust og skarp øyeflekk.

20.11 SkadedyrVekstskifte og planter i god vekst er det beste forebyggende tiltak motskadedyr, men når angrepet kommer, er det de naturlige fiendene i åkeren ogi kantvegetasjonen som skal begrense omfanget av angrepet. Det kan være enfordel med mindre sammenhengende arealer av korn med tanke påoppformering av nyttedyr og for å hindre rask oppformering av skadedyr. Etviktig forebyggende tiltak blir derfor å ta vare på kantvegetasjonen, eventueltetablere ny. Det finnes ingen direkte tiltak for å regulere skadedyri kornåkeren.

Tabellen nedenfor viser de mest typiske trekkene ved skadebildet av de mestvanlige skadedyra på korn i Norge. Mer nøyaktige kjennetegn kan kreve lupe.Det er bare det stadiet som gjør skade som er beskrevet. Alle skadedyra erutbredt i hele Norge, utenom kornbladbille som bare er utbredt sør forDovre.


Tabell 20.9 Skadedyr på korn; kjennetegn, vertsplanter, symptom ogtiltak. Vertsplanter som kan få betydelige skader er markert med fetskrift.Skadedyr Vertsplante Symptom på plante Kjennetegn Tiltak

HavrecystenematodeHeterodera avenae

Havre, bygg,hvete , gras

Runde flekker i åkerenav svakvoksendeplanter med sterktforgreinet rotsystem.

Hvite cyster pårøttene (>0,9mm) fra juli.

Minst 5 årsvekstskifte,resistente sorter.

HavrebladlusRhopalosiphium padi

Bygg, havre ,gras. Hegg ervintervert

Angriper fra busking tilskyting. Unge planterhemmes i veksten.Overfører guldvergsyke.

Olivengrønnmed rustrødflekk mellomryggrørene påbakkroppen.

Tilrettelegge fornaturlige fiender.

KornbladlusSitobion avenae

Hvete,havre , gras.Overvintreri stubb ellergras

Angriper fraaksskyting. Sitteri akset.

Gulgrønne tilrødbrune medsvarte ryggrør.

Tilrettelegge fornaturlige fiender.

HavrebladminerflueChromatomyia fuscula

Havre, bygg,hvete, rug,gras.Overvintreri vegetasjonutenfor åkeren

Larver lagermineganger (lysestriper) i bladeneparallelt medbladnervene.

Hvite larveneuten føtter, 2–4mm innei bladene.Brunetønnepupper.

God plantekultur.

FritflueOscinella spp.

Havre , rug,hvete, byggog grasOvervintreri vertsplanter

Larver gnager på detnye skuddet.Hovedskuddet gulnerog visner når plantenhar 2–4 blad,sideskudd dannes.

Larver erglassklare,senere gulhvitemed toutvekster bak,opp til 4 mm.Brunetønnepupper2–3 mm.

Tidlig såing,planter i godvekst på detutsatte stadiet.

KornbladbilleOulema melanopus

Havre, bygg Voksne biller og larverlager langsgåendestriper mellombladnervene. Bladetsunderhud står tilbakeeller gnag tversigjennom bladet.

Larvene ligneren liten mørksnegl. Voksenbille er ca 5mm, metallblåmed gulbrunebein.

Ingen spesielletiltak

Andre skadedyr som kan forekomme: Kroknematode, engsikade,hvetegallmygg, hveteflue, byggflue, korngallmygg, hvetegallmygg, korntrips,grastege, kornjordloppe, stråjordloppe, smeller (kjølmark), myrstankelbein,snegl, fugl og elg.

20.12 Høsting og lagringNår kornet er fullmodent, må det treskes og tørkes. Kornet er fremdeleslevende etter tresking. Det produserer varme, karbondioksid og vann. Hvisikke dette fjernes, kan det føre til angrep av muggsopper, tørrstofftap,groskader og varmeskader. Kornet er lagringsstabilt ved 15 % vanninnhold.Tilgang på korntørke og lagerplass er en forutsetning siden det kan værevanskelig å få levert økologisk korn direkte fra åker. Kornet kan tørkes medkaldlufts- eller varmluftstørke. Eventuelt kan en ha kaldluftstørke med

KORN · KAPITTEL 20

tilsatsvarme. Med kaldluftstørke er tørketemperatur den samme somutetemperatur. Utelufta blir blåst gjennom kornlaget med vifte. Metoden girsom oftest god kornkvalitet med liten energiinnsats. Ulempen er at kapasiteter avhengig av værforholdene. Er det høy luftfuktighet kan det ta lang tid åfå kornet tørt.

Kaldluftstørke med tilsatsvarme vil gi en temperaturøkning på rundt 5 °C ogen dobling av tørkekapasiteten. Varmluftstørka har stor kapasitet per døgn,den er lite avhengig av værforhold og gjør det lett å tørke til ønsketvanninnhold. Ulemper er høyere energiinnsats og dyrere tørking.

Basisprisene og prisgraderingsreglene for økologisk korn er de samme somfor konvensjonelt dyrket korn. Uavhengig av dette oppgjøret betalerkornhandleren vanligvis et tillegg for økologisk vare. Mange steder må entegne kontrakt for å få levert økologisk korn. Korn til mat må leveres på etanlegg som har avtale med en kornhandler om mottak av matkorn. Ellers blirkornet regnet som fôrkorn. Oversikt over hvilke mottak som er godkjent forøkologisk korn fås ved å kontakte Debio.

KrossingKrossing er en metode som kan gjøre egenproduksjon av kraftfôr mulig, dervekstsesongen ikke er lang nok, eller høsten er for regnfull, til å få kornetfullmodent. Korn som skal krossensileres kan høstes 10 til 20 dager tidligereenn korn som skal tørkes.

Målet med krossensileringa er å få en stabil masse som tar vare på fôrverdientil kornet. Selve dyrkingsteknikken er som for økologisk korn helt fram tiltresking. Kornet høstes med skurtresker på gulmodningsstadiet til kornet,det vil si når vanninnholdet er 35–40 %. Deretter knuses kornkjernene i eikrossemaskin. For å få et bedre gjæringsresultat kan en tilsette melasse ellermyse til krossen. Hovedregelen er at det skal tilføres 2,5–5 kg rent sukker pertonn korn. Dette tilsvarer 5–10 kg melasse. Når melasse og vann blandesi forholdet 1:2 tilsvarer det 15–30 liter utspedd melasse per tonn korn (10–20liter/m3). Mengden av myse er avhengig av tørrstoffprosenten. Denne må enfå oppgitt ved kjøp av myse. I myse er det om lag 760 g sukker per kgtørrstoff.

Kross kan lagres i silo, storsekk eller enkle plastkledde beholdere. Det erviktig at lagringa er lufttett for å unngå mugg. Når en først har åpnet en sekk,bør den fôres opp relativt raskt. Overflaten bør ikke være for stor. En bør taut på å ta ut så mye masse hver dag at overflata senkes minst 3 cm.

Det er en fordel med nabosamarbeid om utstyret for å få ned kostnadene.Utstyret har stor kapasitet, slik at 2–5 brukere kan samarbeide. Dersomalternativet er å høste kornet ved fullmodning sparer en tørke- ogtransportkostnader ved å krossensilere. Krossa korn regnes som kraftfôr ogdet blir gitt tilskudd som til fullmodent korn.

20.13 AvlingsnivåDriftsform har innvirkning på avlingsnivå. Husdyrbruk kan regne medkornavlinger som ligger ca 15–30 % under konvensjonell kornproduksjon.


Uten husdyr må man regne med 30–40 % lavere avling, hvis man ikke harmuligheten til å tilføre noe konvensjonell husdyrgjødsel. Forsøk har vist at påhusdyrbruk som har drevet økologisk en stund, er avlingsnivået like bra somi den konvensjonelle produksjonen. I økologisk drift vil årsvariasjonene værestørre. I år med nok nedbør og bra med varme kan økologisk produksjon givel så store avlinger. Ved ugunstige værforhold vil avlingsnedgangen bli langtstørre i økologisk kornproduksjon enn i konvensjonell kornproduksjon.

20.14 BakekvalitetDet som skiller mathvete fra fôrhvete er krav om proteinmengde,proteinkvalitet og stiveleseskvalitet. Krav til stivelse gjelder også matrug.Nyere forskning viser at proteinkvaliteten er viktigere for bakeresultatet ennproteinmengden. I mathvete blir prisen regulert etter både proteininnhold ogproteinkvalitet. Basisprisen for mathvete gjelder for korn med 12 % protein.Under dette nivået gis det trekk i pris. Proteininnhold på 9 % og lavereregnes som fôrkorn. Proteinkvaliteten er sortsavhengig (se tabeller 20.4 og20.5). For å stimulere til at det blir dyrket sorter med sterk proteinkvalitet giset pristillegg for disse sortene.

Under oppvarming tar stivelsen opp vann og sveller. Dette blir kaltforklistring og er en viktig egenskap som blir utnyttet både til framstilling avbrød, grøt og sauser. Denne egenskapen blir redusert dersom spireprosessenstarter før høsting og tørking av kornet. Aksgroing som følge av legde vilderfor redusere stivelseskvaliteten. Falltall er et mål på stivelseskvaliteten ogfor norsk hvete er det et krav at falltallet skal være 200 eller høyere for atpartiet skal aksepteres som matkorn. Tilsvarende tall for rug er 120. Det erimidlertid viktig å merke seg at blanding av to kornparti med ulike falltall vilgi et lavere falltall enn gjennomsnittet for de to partiene.

Kravene til matkorn henger sammen med bakerienes krav til råvarene somigjen er styrt av bakeprosess og hva som skal lages av kornet. Det erforskjellige kvalitetskrav til korn som skal brukes til gjæret brød, flatbrød,knekkebrød, gryn eller frokostcerealier. Norske bakerier bruker relativt langeltetid ved produksjon av brød, og trenger derfor mel med sterkproteinkvalitet. Natthev, surdeig, lange hviletider og bløte deiger redusererimidlertid kravet til proteinkvalitet.

Viktig å huske i kornproduksjonen

• Jorda må være godt drenert og ha god struktur. Moldholdig morene-,sand- og leirjord egner seg godt. Jordart, innhold av organisk materialeog kornart avgjør krav til pH.

• Vekstskiftet har mye å si for avlingsresultatet. Korn gir gode avlingeretter eng og radkulturer. Grønngjødsling kan være aktuelt på gårdermed lite eller ingen husdyr.

• Arts- og sortsvalget er viktig. For dem som ikke har produsert korntidligere, anbefales det å starte med tidlige sorter. Hvilken sort sompasser, kan variere fra skifte til skifte.

• Til matkornproduksjon er det spesielle sorter som egner seg best.• 2–4 tonn blautgjødsel fra storfe per daa er vanlig gjødselmengde til korn.

KORN · KAPITTEL 20

• Såbedet er viktig for at såkornet skal få en god start. Kornet skal såespå 3–4 cm dybde.

• Normal såmengde er 16–24 kg/daa. Friskt såkorn er viktig.• Ugrasharving er en god metode for å regulere frøugrasmengden.

Flerårig ugras kan reguleres med skålharving om høsten dervekstsesongen er lang. Vekstskiftet betyr mest for å regulere ugraset.

• Underkultur kan fungere som fangvekst, grønngjødsling og som dekkefor jorda om vinteren. Hvitkløver egner seg best.

• Kornet må tørkes til 15 % vanninnhold og lagres tørt.• Krossing er en aktuell metode i hele landet. I områder med kort

veksttid eller hvor klimaet vanskeliggjør innhøsting av korn, kan dennemetoden utvide områdene for korndyrking. Melasse eller myse brukessom tilsettingsmiddel.

• Avlingsnivået i økologisk drift vil normalt bli 15–30 % lavere påhusdyrbruk og 30–40 % lavere på bruk uten husdyr i forhold tilkonvensjonell drift.

Anbefalt litteraturAasen, I. 1997: Mangelsjukdomar og andre ernæringsforstyrringar hos kulturplanter.

LandbruksforlagetBerland, R. & I. Bakken. 2001: Økologisk landbruk – Krossing av korn. Småskrift

1/2001. NORSØKFritsvold, B. & O. A. Bø. 2000: Økologisk plantekultur 1. FagbokforlagetHansen, S. & K. McKinnon. 1999: Økologisk jordkultur. LandbruksforlagetHeen, A., J. Mjærum & A. K. Uhlen. 1996: Jordbruksvekster til frømodning, Korn

del I. LandbruksbokhandelenFelleskjøpet. 2006: Kornguiden – leveringsbetingelser for produsentkorn

2005–2006. www.fk.noUhlen, A. K. & H. Skinnes. 1997: Jordbruksvekster til frømodning, Korn del II.

LandbruksbokhandelenUhlen, A. K., A. Heen, A. & J. Mjærum. 1996: Jordbruksvekster til frømodning,

Korn del III. LandbruksbokhandelenHofsvang, T. & L. Sundheim. 1990: Sjukdommer og skadedyr på jordbruksvekster.

LandbruksforlagetLøes, A. K., B. Fritsvold & K. Schmith. 1996: Omlegging til økologisk landbruk.

Landbruksforlaget. Norsk senter for økologisk landbruk.Åssveen, M., J. Tangsveen, E. Olberg & A.K. Bergjord. 2006: Sorter og

sortsprøving. I: Bakkegard, M. (red.) Jord- og plantekultur 2006. BioforskFOKUS 1 (2) 2006: 23–48.

Åssveen, M., O. Bjerke, A.K. Bergjord & L. Weiseth. 2005: Forsøk medkornsorter for økologisk dyrking. I: Bakkegard, M. (red.). Jord- og plantekultur2005. Grønn kunnskap 9 (1): 372–376.


21 JordbærAv Liv Birkeland og Aksel Døving, Bioforsk Økologisk

Dyrking av jordbær har lang tradisjon i det konvensjonelle landbruketi Norge. Undersøkelser har vist at kjemisk plantevern brukes i storutstrekning. Heldigvis har økologisk jordbærdyrking og redusert bruk avkjemiske sprøytemidler stått mer i fokus i de siste åra. Slik er det utviklastadig mer kunnskap og erfaring med jordbærdyrking i et økologiskdriftsopplegg.

21.1 Biologi og utviklingStorfrukta jordbær (Fragaria x ananassa Duch.) er resultat av kryssing mellomartene F. chiloensis og F. virginiana. De kommersielle jordbærsortene ertvekjønna og sjølfertile. Krysspollinering er likevel viktig, fordi arr og pollenkan ha ulikt tidspunkt for modning på samme blomst. Etter befruktningskiller frøa ut et stoff som gjør at blomsterbunnen vokser og utvikler seg tilet bær. Botanisk er jordbæret ei falsk frukt; den egentlige frukten er frøa.Jordbærsortene som dyrkes i Norge, er kortdagsplanter.

Figur 21.1 Årssyklus hos jordbær.

Tidspunkt for blomstring avhenger både av klimaforhold og sort.Blomstringsperioden strekker seg vanligvis over fire-fem uker.Primærblomsten i blomsterstanden åpner seg først, deretter åpner knoppeneseg etter stigende orden. Det kan derfor være både blomster og modne bærpå samme plante samtidig.

Jordbærplanta formerer seg vegetativt ved utløpere og ved at krona deler seg.Bæra blir mindre og færre etter hvert som planta består av flere kroner. Detteer hovedårsaken til at avlinga reduseres i mengde og kvalitet når jordbærfelteldes.

JORDBÆR · KAPITTEL 21

21.2 Forutsetninger for dyrkingSiktemålet for vellykka jordbærdyrking i økologisk drift er å ha friske planteri god vekst. I utgangspunktet kan forholdene ligge mer eller mindre til rettefor dette. Viktig er det at dyrkeren allerede fra starten har et bilde avforutsetningene på sitt sted, slik at hun/han kan gjøre nødvendige valg ogtilpasninger.

Ved gunstige lokalklimatiske forhold og riktige dyrkingstiltak kan jordbærdyrkes i heile Norge. De avgjørende faktorer for ei lønnsom dyrking erfeltets produksjonspotensiale i sommerhalvåret (resultat av jord, klima ogarbeidsinnsats) og omfanget av vinterskade.

JordJordbærkulturen er ikke spesielt næringskrevende, men trives likevel best pålette og veldrenerte jordtyper. Dårlig drenering er ugunstig og medfører tregoppvarming av jorda og større fare for ulike sjukdommer og skadedyr.

Jordreaksjonene kan gjerne være noe lågere i jordbær enn hos andre bærslag,pH 5,0–6,5 passer bra. En pekepinn på egna næringsinnhold i jorda er gitti tabell 21.1.

Tabell 21.1 Optimalverdier for jordreaksjon og viktige næringsemneri jorda ved jordbærdyrking OptimalområdeJordreaksjon (pH) 5,0–6,5Fosfor ( P-AL) 5,0–10 mg/100 gKalium ( K-AL) 15–25 mg/100 gKalsium ( Ca-AL) 100–200 mg/100 gMagnesium ( Mg-AL) 8,0–10 mg/100 gBor (ppm) 0,2–0,4 mg/kg

God avstand til andre jordbærfelt, både tidsmessig og geografisk, er åforetrekke. Jorda bør ligge minst fire år i andre kulturer før jordbær plantespå nytt.

Klima i vekstsesongenKunnskap om lokalklimatiske forhold er nyttig, slik som dominerendevindretning i sommerhalvåret, variasjon i tidlighet på feltet og på garden,kuldegroper osv. Et jordbærfelt bør ligge luftig og ha mye sol. Skyggefullesteder bør unngås, spesielt i områder der problemene med gråskimmel erstore.

Jordbærplanta trives ikke i sterk vind, og leplanting kan framskynde modningog gi større avling. Sjøl om luftutskiftinga blir mindre, kan økt temperaturmedføre bedre vekst og raskere opptørking av bladverket. Avveining mellombehovet for le og behovet for luftutskifting må gjøres i hvert enkelt tilfelle.


VinterskadeVinterherdighet er sortsavhengig. Temperaturer fra ÷4 ºC og kaldere kanskade jordbærplanta, og skaden øker ved lågere temperaturer og etter jolenger planta utsettes for kulde. Sjøl om ikke planta fryser i hjel, kan den fåbetydelige skader på blomsteranlegg gjennom vinteren. Dette resultereri mindre avling, redusert bærstørrelse og dårligere kvalitet.

Temperaturen i planta avgjør skadeomfang. Planter under stabilt snødekkekan derfor greie seg bra gjennom en streng vinter. Jordbærfelt i milde ogsnøfattige strøk kan imidlertid få alvorlige vinterskader selv om temperaturenikke er lavere enn ÷10 ºC. I de fleste områder vil det som regel forekommeavlingsreduksjon som følge av vinterskade, i enkelte år i betydelig grad.

I norske forsøk er det vist god effekt av dekking mot vinterskade. Avling ogbærstørrelse økte og antall knartbær blei redusert når plantene lå under dekkeom vinteren. Halm, fiberduk og ulike typer bobleplast blei brukt med noevarierende resultat. Effekten var også sortsavhengig. Ved bruk av halm er detviktig at denne fjernes om våren, for å få raskere oppvarming av jorda.Dekking med fiberduk eller vevd duk er relativt enkelt og rimelig, og det girutrolig god beskyttelse mot vinterskade. Dersom duken ligger på til overblomstringa vil det hindre frost i blomsten og redusere angrep av engtege ogjordbærsnutebille, men det kan også hemme bestøvinga.

ArbeidsbehovDyrking av jordbær krever store arbeidsmengder og har ekstremearbeidstopper i høsteperioden. Også luking er arbeidskrevende, avhengig avdekking. Det er som regel størst behov for luking om våren og fram mothøsting, men det kan også være nødvendig å luke etter høsting.

Ved planlegging av kulturen må produsenten ha et bilde av hvordanomsetninga av bæra skal skje. Sjølplukk krever en del organisering og kanmedføre dårlig høsteeffektivitet. Det teller positivt at kostnadene til høstinger små og at kunden får en gardsopplevelse på kjøpet. Når avlinga selgesferdig plukka, er arbeidsbehovet for plukkehjelp 1–2 personer per dekar hverdag i sesongen.

21.3 Etablering av feltRandsoner kan ha en negativ effekt på omfanget av insektskade, særliggjelder dette knartbær som følge av tegebitt. Minst mulig kontaktflatemellom jordbær og omliggende vegetasjon er ønskelig, og det oppnås foreksempel ved kvadratiske framfor smale jordbærfelt.

Flerårig ugras, særlig kveke, kan skape store problemer i jordbærkulturen.Åpen åkerkultur året i forveien reduserer dette problemet. I kulturenbeskytter jorddekke med halm, bark og plast mot ugras, i tillegg til at bæraholdes reine for jordsprut. Noe ugrasarbeid må påregnes hvert år.Tabell 21.2gir en beskrivelse av aktuelle dekkematerialer.


Tabell 21.2 Materialer for jorddekke i jordbærdyrkingMateriale

Fordeler Ulemper Annet

Bark - Organisk materiale Hindrer raskoppvarming av jordaom våren

Midlertidig bindingav næringsstoff vednedbryting

- Jordforbedring - Spirehemmende

stoffer

- Mulig lokal ressurs Halm - Organisk materiale - Hindrer rask

oppvarming av jordaom våren

Midlertidig bindingav næringsstoff vednedbryting

- Jordforbedring - Trenger vedlikehold(årlig tilførsel)

- Mulig lokal ressurs Plast - Øker jordtemperatur

om våren- Oljeprodukt Flere typer. Brun

jordbærplastanbefales

- Rasjonell og effektiv,særlig på større areal

- Reduserer jordasinnhold av organiskmateriale

- Blir lett hullete - Må fjernes - Insektsproblem

Radavstand mellom 90 og 140 cm er vanlig i ulike driftsopplegg, ogplanteavstand omkring 25–30 cm. Høge driller virker positivt påjordtemperatur, drenering og luftutskifting i bladmassen, men kan øke farenfor vinterskade.

Statskontrollerte planter anbefales ved etablering av felt. Stiklinger til egetbruk bør fortrinnsvis tas fra ett år gamle felt i god vekst og uten sjukdom.Det er viktig at utplantingsplantene er i god vekst og ikke har stått for lengei små plugger eller ved andre ugunstige vekstbetingelser. Vårplantinga skjerde fleste steder i mai. Ellers er det vanlig å plante fra medio juli til medioseptember. Neste års avling er avhengig av tidspunktet for planting; jotidligere jo bedre.

OmløpGamle felt vil som regel kreve mer vedlikehold, gi mindre bærstørrelse oglågere avlinger. Kostnaden med fornying av felt må vurderes opp mot kravtil avling, tilstanden hos gamle felt og i det heile: brukerens ønsker for drifta.Med hensyn til avling og bærstørrelse, anbefales omløp på 3–4 år.

21.4 GjødslingDet er praktisk å gjødsle ved etablering av feltet og ikke i bæreårene. Nårgjødsla ikke er for fersk og næringa er bygd inn i organiske strukturer, frigisnæringsstoffene seint og kan vare i flere sesonger. Godt komposterthusdyrgjødsel har fungert bra på Tingvoll gard, Nordmøre. 4 tonn blei tilført


ved utplanting av jordbærplantene, og det blei ikke gjødsla mer i depåfølgende fire høsteåra. Ved planting etter eng og bruk av husdyrgjødsel førplanting, kan en ofte klare seg uten gjødsling i omløpet.

Dryppvanning med næringsløsning viser gode resultat i konvensjonelldyrking. Dryppvanning med fortynna storfeurin har fungert bra i forsøk medøkologisk jordbær. Dette krever at en tar nitrogenanalyse av urinen for å vitehvor mye en kan/bør tilføre.

BladanalyserAnalysen gir et bilde av plantens næringssituasjon og viser den mengdanæringsstoff som planta faktisk har tatt opp fra jorda. Forsøksringene tar utjord- og bladprøver.

21.5 SorterDet finnes ingen jordbærsorter som er utvikla spesielt for økologiskproduksjon. Sortene nedenfor vurderes som aktuelle på grunnlag averfaringer og beskrevne egenskaper hos sorten. I tillegg til avlingsnivå og -kvalitet, vektlegges naturlig konkurransekraft mot skadegjørere som er viktigved valg av jordbærsort til økologisk dyrking.

’Bounty’Planta har kraftig vekst, tjukke blad, mange utløpere og er relativt sterk motsjukdom. Bær, avling og smakskvalitet er bedre enn 'Senga Sengana'. Modnerseint, ca 5 dager etter 'Senga Sengana'. Lyse bær med dårlig fargekvalitet forsyltetøy, fin til frysetøy. Hams sitter godt fast.

’Florence’En svært sein sort som er aktuell for å utnytte markedet på slutten avsesongen. God bærstørrelse og kvalitet til friskkonsum, men lite egnet tilsyltetøy.

’Frida’Ny norsk sort med stor avling og svært store bær. Bæra tåler lite handteringog transport. Sorten er svak for mjøldogg. Bra kvalitet som dessertbær.

'Glima'Planta ligner 'Senga Sengana' i voksemåte. Den er sterk mot gråskimmel ogmjøldogg. Faste bær av god kvalitet, men vert ofte små og krever optimalvanntilgang. Modner 10 dager før 'Senga Sengana'. God til sylting.

’Honeoye’Sorten er sterk mot sopp, gir bra avling og god kvalitet. Bæra er mørke og littsyrlige, egner seg til friskkonsum og sylting. Litt vintersvak, men tidlig.Anbefalt til økologisk dyrking.

'Jonsok'Planta er relativt vinterherdig og sterk mot gråskimmel. Kraftig, mørkegrøntbladverk. Bærkvaliteten er som 'Senga Sengana', men noe mindre størrelse ogavling. Modner 5 dager tidligere. Svært godt til sylting.


'Korona'Bæra er store med god smak, særlig for friskkonsum. Svak mot øyeflekk,mjøldogg og rotstokkråte. Sterkere mot gråskimmel og større avling enn'Senga Sengana', modner 3–4 dager tidligere. Vanskelig å hamse.

’Polka’Svært god bærkvalitet med faste og aromatiske bær, gode til dessertbær ogsylting. Kan gi litt dårlig farge i kokt syltetøy, men er svært god til frysetøy.Bærstørrelsen minker utover i sesongen og på gamle felt. Svak for lærråte ogmjøldogg.

'Senga Sengana'Norsk hovedsort fra 1960 til midten av 80-tallet. Planta er kraftig med tett ogopprett vekst. Mange utløpere og mørkegrønne, glinsende blader. Småblomster som er gjemt eller i samme høgde som bladverket. Utsatt forgråskimmel. Bæra er mørkerøde og ikke heilt gjennomfarga. Middels/seinmodning, aromatiske bær av god kvalitet. Svært god til friskkonsum og sylting.

’Zefyr’Middels kraftig vekst hos planta, opprett og litt åpen. Svært utsatt formjøldogg, men sterkere mot gråskimmel. Bærstørrelsen er som ’SengaSengana’ og mørkerøde, ofte kamforma med litt laus konsistens. Godkvalitet. Viktig tidligsort og sort for Nord-Norge, da den modner 8–10 dagerfør 'Senga Sengana'.

21.6 PlantevernUgrasJordbærplanta konkurrerer dårlig med ugraset, samtidig er ingen avmottiltakene i etablerte felt heilt effektive. I flerårige kulturer vil ofteugrasproblemet forsterke seg. Derfor er ugraskampen før planting denviktigste.

Før etablering av feltet. Det er alltid viktig å unngå å plante jordbær i feltmed mye flerårig ugras og i felt med mye ugrasfrø. Dette er særlig viktig vedetablering av økologiske felt. Ved ugrasfrie forkulturer og god brakking kanen unngå en del flerårig ugras. Det er alltid lettere å ta ugraset førjordbærplantene er utplanta. Der det ikke skal brukes plast bør en derfor lageferdige plantebed i god tid, gjerne flere måneder før planting. Nårplantebedet er tillaget kan vi bruke flamming, damping og luking mot ugras.Flamming er effektivt mot smått ugras, en bør derfor la ugraset få spire og såta det på frøbladstadiet. Dette bør gjentas flere ganger utover sommeren føren planter. Damping av øverste jordlaget er effektivt ved at det vil drepebåde ugras og frø, men det er energikrevende og dyrt. I tillegg til termiskugraskamp bør det ofte lukes for å ta rotugraset.

Plastdekking er det sikreste og billigste tiltaket mot ugras. Heildekke medplast vil være det sikreste, og en kan plante straks etter plastlegging, men medheildekke kan det ikke kjøres med traktor i feltet. Den mest vanlige brukenav plast er plastdekte driller. En får da festet plasten bedre og det kan kjøresi feltet. Mellom de plastdekte drillene må en da nytte flamming og luking. Et


alternativ er også å la det vokse gras mellom de plastdekte drillene, graset kanen da slå med plenklipper eller liknende.

Dekking med halm, flis eller bark mellom radene vil hemme en del ugrasog det ugraset som kommer opp, vil sitte løsere slik at det er lett å luke.Dessuten vil slik dekking gi reinere bær. Halm kan fjernes når feltet skalryddes, bruk av bark eller flis kan derimot føre til ulemper for seinerekulturer ved forsuring av jorda og binding av næringsstoff.

Strigleharv/fingerharv, radrensing og liknende. I nyplanta felt og i feltuten blomster og bær vil bruk av strigleharv over plantene gjøre liten skade.Strigleharv kan brukes på nyplantinger når plantene er godt rota, dvs. 2–3uker etter planting. Slik strigling må gjennomføres ofte, gjerne med 1–2 ukersmellomrom for å ta ugraset på frøbladstadiet, og vil da være effektivt motfrøugras, men dårligere mot grasarter og rotugras. I kombinasjon med lukingkan det likevel være et godt tiltak mot ugras i nyplantinger og om våren elleretter høsting i eldre felt. Mellom radene kan en bruke grovere redskap somradrensing eller fres. Dette kan ta det meste av ugraset, men fører også nyttugrasfrø opp til jordoverflata. Både strigleharving og radrensing gir ei lausjordoverflate som igjen gir stor risiko for jord på bæra. Det er forskjell påsortene når det gjeld å tolerere strigleharving. ’Korona’ ser ut til å være svak.Nyplantinger tåler mindre enn eldre felt.

SjukdomGråskimmel (Botryotinia fuckeliana, kon. Botrytis cinerea)– er den mest skadelige soppen på jordbær og kan gi avlingstap på 30–60prosent. Trives i fuktige forhold, og alle overjordiske plantedeler kanangripes fra tidlig i sesongen. Blad og blomsterstilker får gråbrune, avlangeflekker. Råte på kart og bær sees som gråbrune flekker som etter hvertdekkes av grått belegg. Tiltak: ulike former for regntak, sortsvalg, åpenplantebestand, moderat gjødsling, høg drill, vanningsstrategi (utstyr,tidspunkt, mengde, hyppighet m.m.), fjerning av råtne bær og gammeltbladverk.

Tiltak: ulike former for regntak, sortsvalg, åpen plantebestand, moderatgjødsling, høg drill, vanningsstrategi (utstyr, tidspunkt, mengde, hyppighetm.m.), fjerning av råtne bær og gammelt bladverk.

Mjøldogg (Sphaerotheca alchemillae)– er en alvorlig parasitt på enkelte jordbærsorter i bestemte vekstforhold,særlig tørt og varmt vær. Soppen vokser utenpå overjordiske plantedeler somet laust og tynt mycel. Blad angripes særlig på undersida og krøller seg daoppover og får til dels rød/fiolett farge. Brune flekker kan etter hvertforekomme på bladene. Bær kan bli heilt hvite av mjøldoggbelegg.

Tiltak: sortsvalg, spredervanning, moderat gjødsling.

Rotstokkråte (Phytophthora cactorum)– gir som navnet sier rote i rotstokken. Ved gjennomskjæring vil det skaddevevet vise seg som et brunt område i rotstokken. Det sjuke området vil væreskarpt avgrenset mot friskt, kvitt vev. Smitten ser ut til kunne finnes over alt,men angrepene er sterkest under våte forhold og svært avhengig av sort.’Korona’ og ’Inga’ er svake, mens ’Senga Sengana’ og ’Honeoye’ er sterke.


Rød marg (Phytophthora fragariae var. fragariae)– er en alvorlig skadegjører i jordbær som i de siste år også er oppdageti Norge. Denne jordboende algesoppen gjør at sterkt angrepne planter fårblågrønn farge på unge blad, eldre blad kan bli gule eller røde. Planta viserikke spesielle symptomer ved svake angrep, men den stagnerer i vekst, setterfå utløpere, gir liten avling og visner etter hvert. Unge røtter råtner fraspissen ("rottehale" eller "rat tail"), og når disse skjæres på langs, er margeninnenfor den brune rotspissen rødfarga. Symptomet er tydeligst vår og høst.

Tiltak: unngå smitte med jord og plantemateriale, romslig vekstskifte, goddrenering.

AndreLærråte, jordbærbrunflekk, jordbærøyeflekk og jordbærsvartflekk.Forsøksringene eller Bioforsk Plantehelse kan gi mer informasjon om deenkelte sjukdommene.

SkadedyrJordbærsnutebille (Anthonomus rubi)– er gråsvart, 2–4 mm lang og vanlig i jordbærfelt sør for Trøndelag.Jordbærsnutebilla legger egg i blomsterknoppen og biter blomsterstilkendelvis av rett under knoppen. Den er svært sky og derfor vanskelig åoppdage. Delvis avbitte og visne blomsterknopper er skadebildet forjordbærsnutebille. Skaden kan ha stor betydning for avlinga, fordi det ofte erprimærblomsten som går tapt.

Tiltak: vekstskifte med korn eller potet, fjerning av gammelt bladverk.Dekking med fiberduk eller insektnett kan hjelpe i unge felt derjordbærsnutebilla ikke er etablert. Gjerde har gitt en viss effekt motjordbærsnutebille i forsøk, men er ikke prøvd i praksis. .

Rotsnutebiller (Othiorryncus sp.)Det finnes mange arter av rotsnutebiller og de kan leve på mange plantearter,men det er særlig i jordbær de gjør skade. Billene er gråsvarte til svarte og5–10 mm lange. De voksne billene gnager små innsnitt på kanten av blada.Dette gjør liten skade, men er et symptom på at billene er til stede og en måderfor være på vakt. Larvene er litt krumme, 1–2 cm lange og som regelkvite, men kan også være brune. Larvene lever i jorda og gnager på røtteneeller rotstokkene, ved sterke angrep kan skaden være total. Bruk avplastdekke på lett jord fører ofte til stor skade av rotsnutebille. Det er mangearter av rotsnutebiller og utviklingstida kan variere frå år til år, derfor vil detfremdeles kreve både forsøk og praktisk erfaring for å finne rettbehandlingstidspunkt.

Tiltak: Unngå planting på angrepne felt. Angrepne felt kan behandles medNemasys H, som består av nematoder som parasitterer rotsnutbillelarvene.

Teger (Heteroptera)– gjør skade ved stikk og sug i jordbærblomsten. Dette resultereri deformasjon; små og trykk-knappliknande bær. Aktuelle arter erjordbærtege, håra engtege og hagetege. Tiltak: vekstskifte, påvirkning avkantsone minimaliseres (utforming av felt og vegetasjonen holdes nede). Motinnflygende teger vil dekking med fiberduk eller insektnett hjelpe.


AndreJordbærmidd, veksthusspinnmidd, trips, nematoder. Forsøksringene ogBioforsk Plantehelse kan gi mer informasjon om de enkelte skadedyrene.

Tabell 21.3 Viktige skadegjørere i jordbærkulturen, og tiltak mot disseSkadegjører Tiltak UtdypningGråskimmel Regntak,

plasthus,plasttunnel

Tak over jordbæra kan reduseregråskimmelangrepet til et akseptabelt nivå.En eller annen form for regntak er trolignødvendig for å lykkes med økologisk jordbær.

Sortsvalg Resistens: ’Nora’ (sterk) > ’Zefyr’ > ’Glima’ >’Jonsok’ > ’Bounty’ > ’Korona’ > ’SengaSengana’ (svak)

Kulturopplegg Rask opptørking fremmes ved drilleri herskende vindretning, plastdekke, godplanteavstand og fjerning av gammeltbladverk, ugras og utløpere

Gjødsling Moderat Vanning Dryppvanning, spredevanning ved doggfall Høsting Fjerning av råtne bærMjøldogg Sortsvalg Resistens: ’Glima’ (sterk) > ’Korona’ >

’Bounty’ > ’Senga Sengana’ > ’Zefyr’ (svak) Gjødsling Moderat Vanning Spredevanning ved tørre forholdUgras Vekstskifte Gode forkulturer: korn, gras og potet Plastdekking Heildekke eller plastdekte driller. Flis, bark, halm Kan binde næringsemne i jorda. Mekanisk Luking. Strigleharving. Varme FlammingBladnematoderJordbærmidd

Friskeutplantings-planter

Statskontrollerte planter.

Rotsnutebille Vekstskifte Korn og potet redusererrotsnutebillebestanden

Fresing,harving

Puppene er svake og tåler lite fresing ellerharving.

Unngåplastdekke ogsterknitrogengjødsling

Rotsnutebillene trivs best under svartplastdekke og ved sterk nitrogengjødsling.

Teger ogjordbærsnutebille

Dekke medfiberduk ellerinsektnett

Dekke med fiberduk eller insektnett kanhindre innflygende insekter.

21.7 VanningTørke gir betydelig avlingsreduksjon i jordbær. Ved vanning må det tashensyn til soppsjukdommene gråskimmel og mjøldogg. Dryppvanning er detoptimale alternativ i tilfeller der gråskimmel er det største problemet.Spredevanning bør utføres når plantene likevel er våte pga. dogg- ellerregnfall. Når klima og sort legger til rette for angrep av mjøldogg, erspredevanning et tiltak mot denne sjukdommen. Dryppvanning er lite


arbeidskrevende og gir mulighet for gjødselvanning med for eksempelfortynna storfeurin, men dryppvanning krever som regel større investeringerper dekar. Småspredere eller vanningsvogn gir som regel mindreinvesteringer og er mer fleksibelt. Småspredere er noe mer arbeidskrevende.Ellers må utstyret tilpasses situasjonen på det enkelte bruk..

21.8 HøstingAvhengig av klima og sort varierer høstetida i jordbær fra slutten av juni tilmedio august. Juli er toppsesong for norske jordbær, og med sol og varmtvær er denne tida svært hektisk. Høstekostnadene utgjør den største delen avutgiftene i kulturen. Det er svært viktig for kvaliteten av bæra at det høstesjevnt, både for å plukke bæra når de er passelig modne og for å kunne ta bortsjuke bær kontinuerlig.

Jordbær er ei utprega døgnvare som må omsettes umiddelbart. Det er storegevinster å hente i holdbarhet og kvalitet ved å unngå høg temperatur i denhøsta bærmassen. Ved å høste tidlig på dagen, reduseres feltvarmen i bæra.Skyggebuer i feltet og rask transport til kjølerom er også gode investeringeri bærkvalitet.

Før en starter med produksjon av økologisk jordbær bør en tenke gjennomhvordan bæra skal selges, og eventuelt inngå avtale for omsetning. Det eri dag få grossister eller butikker som har god markedsføring eller omsetningav økologiske bær. I alle fall er det vanskelig å oppnå den prisen en må ha forøkologisk jordbær ved omsetning gjennom kjedene. Det er derfor størresjanse for å oppnå god nok pris ved ulike former for direktesalg.

21.9 AvlingDet foreligger ingen undersøkelser av avlingsnivå i økologisk jordbærdyrkingher til lands. Erfaringer tilsier at man i enkelte år må regne med avlinger somer vesentlig under det som er vanlig i konvensjonell jordbærdyrking. Om lag1 000 kg per dekar regnes som en bra gjennomsnittsavling i konvensjonelldyrking. Økologisk dyrking er sterkt avhengig av de rådende klimatiskeforhold, og er derfor mer utsatt for avlingsvariasjoner enn konvensjonelldyrking.

21.10 Produksjon av småplanterNår temperaturen er høg nok, begynner jordbærplantene å sette utløpere.Dette skjer vanligvis i juni/juli. Det er store sortsforskjeller, både med tankepå tidspunkt for utvikling og mengda av utløpere. Stiklingen skal ha minst tovarige blad ved skjæring, men ikke røtter. Den skjæres med 1–2 cm avutløperen og stikkes raskest mulig i fuktig torv eller jord. Faren for uttørkinger stor før stiklingen har utvikla eget rotnett. For å oppnå høg luftfuktigheter det derfor nødvendig å dekke med melkekvit plast (ikke klar plast). Etterto uker under plast og ei uke ute, der plasten gradvis fjernes, er småplanteneherda og klare for utplanting. Det er viktig at småplantene ikke blir ståendefor lenge i for lite jord før utplanting.


Viktig å huske i jordbærproduksjonen

• Egna sted for dyrking: jordforhold, lokalklima (også om vinteren) ogplass i vekstskifte

• Regntak for å hindre gråskimmel• Arbeidsbehov• Friske utplantingsplanter• Sorter, tilpassa dyrkings- og markedsforhold• Kulturopplegg: luftig plantebestand, god næringstilgang og rasjonell i drift• Strategi mot ugras, både før og i kulturen• Omløpstid: avlingsnivå og jordbærfeltets "helsetilstand"• Omsetningsmuligheter

Anbefalt litteraturDøving, A. 2003: Jordbærdyrking i økologisk landbruk. NORSØK Småskrift nr

2/2003Nes, A. 1998: Bærdyrking. Landbruksforlaget. 224 s.

22 BringebærBjørg Fritsvold og Olav Bø, Sogn Jord- og Hagebruksskule

Bringebær er ei fantastisk frisk og spanande ferskvare. Dyrkinga er i segsjølv utfordrande, og ein må samstundes ha klare planar for omsetning.Økologisk bringebærdyrking er lite utprøvd både i praksis og i forsøk heri landet. Det som er skreve i dette kapitlet byggjer på generell kunnskap ognoko erfaring.

22.1 Biologi og utviklingVill og kultivert bringebær høyrer til same art (Rubus idaeus) og er botanisksett ein halvbusk i rosefamilien. Rota er fleirårig, men skota er toårige. Nyeskot kjem anten frå knoppar som blir initierte på røtene, eller frå knopparved basis av eldre skot. Fyrsteårsskotet er i byrjinga urteaktig og vert meir ogmeir forveda utover sommaren og hausten. Skotet døyr etter å ha blomstraog bore frukt det andre året.

Bringebær er ei kortdagsplante. Det vil seie at bringebær er avhengig avkortare dagar ei viss periode for å kunne danne blomsteranlegg. Dei flestesortane er sjølvpollinerande.

I vill tilstand trivst bringebær best på opne plassar med god råme og godnæringstilgang. Planta kan raskt bli dominerande på hogstflater der det ergod næringstilgang frå hogstavfall og røter. For den som vil drive økologiskbringebærdyrking er det nyttig å ha kjennskap til korleis planta veks i villtilstand.

22.2 DyrkingsvilkårFor å kunne lukkast med økologisk dyrking av bringebær må ein syte foroptimale vekstvilkår for plantane. Friske planter i god vekst er avgjerande forå halde nede åtak av sjukdomar og skadedyr. Høveleg jord og klima ergrunnleggjande føresetnader.

KlimaBringebær har eit meir avgrensa dyrkingsområde enn solbær og jordbær. Omlag 60 % av norsk salsproduksjon av bringebær skjer i Sogn og Fjordane,medan Akershus, Hordaland, Buskerud og Oppland har 20 % avsalsproduksjonen. Men bringebær kan dyrkast i vide område utanomhovudregionane for salsdyrking. Ein er då meir avhengig av plassar med godtlokalklima og vinterherdige sortar. Det må vere tilstrekkeleg temperatur oglengd på vekstsesongen til at bringebærplanta vert fullt utvikla.

Med tanke på å førebyggje soppangrep, bør bringebærfelt plasserast der deter god gjennomlufting. Det er gunstig å leggje radene på tvers avdominerande vindretning. For mykje vind kan vere negativt.

BR

ING

EB

ÆR


Jamn råme er viktig og i tørre område må ein ha tilgang til vatning.Samstundes vert bringebærplanta lett utsett for soppsjukdomar, og tek skadeav for mykje vatn. Difor kan bringebærdyrking vere vanskeleg i strok medmykje regn.

Overvintringstilhøva set også grenser for bringebærdyrkinga. Enkelte sortaravmodnar seint og er utsett for frostskade tidleg på vinteren. Høgt innhaldav nitrogen i plantene seinkar avmodning og kan føra til auka problem medfrostskader.

Bringebær er utsette for knoppfrost dersom det kjem ein kuldebolk ettermildversperiodar på etterjulsvinteren. Skotspissane kan også fryse, men detteproblemet er mindre.

Ein skal vere varsam med å plante bringebær i tidlege sørhellingar. Varmvårsol kan vekkje knoppane for tidleg og auke risiko for frostskade.

Store snømengder kan også vere uheldig for overvintringa.

JordDet blir generelt frårådd å dyrke bær på skarp sandjord, på stiv leirjord og påmyr. Bringebær er, saman med bjørnebær, den mest næringskrevjande av allebærslaga våre. Det beste er ei veldrenert, moldhaldig jord med pH i området5,5–6,0.

22.3 Etablering av feltNår ein har funne ein gunstig plass for eit bringebærfelt, bør ein syte for eineller fleire forkulturar som gjev jord i god hevd og som er fri for fleirårigeugras. Dette er særleg viktig ved økologisk dyrking. Eitt år grønfôr medraigras som vert hausta ofte og deretter eitt år potet med god ugrasreguleringvil som regel ta knekken på kveka som er det mest brysame rotugraset.

Det bør alltid nyttast statskontrollerte planter ved etablering av nytt felt.Grunna risiko for virussmitte bør ein ikkje ta rotskot eller grønstiklingar frågamle felt.

Planting på 10–30 cm høge drillar sikrar god drenering og rask oppvarmingav jorda i planterada. Radavstanden bør vere 2,5 m eller meir, avhengig avteknisk utstyr som eventuelt skal brukast mellom radene. Tilråddplanteavstand ved nyetablering er 50–60 cm.

Radene bør minst ha eit 60–70 cm breitt område med open jord. I ganganemellom planteradene bør ein med tanke på oppbygging av humus så til medfleirårige vekstar. Ein bør gjødsle såpass at det vert godt med næring både tilbringebærplantar og det som veks i gangane. Ein blanding av gras og kløverkan anbefalast, men ver merksam på at det i bratt terreng kan bli glattdersom kløverinnslaget er for stort, og at gras konkurrerer sterkt medbringebærplantane.

Planting på plast er prøvd ein del. Det kan ha sine føremonar, men mangemeiner at ein bør unngå plast i økologisk dyrking og heller finne andre

BRINGEBÆR · KAPITTEL 22

alternativ (sjå underkapitlet Plantevern, Ugras). Enkelte har sjølve rada i openjord, men legg ut plast på båe sider av rada med ein smal gang i midten somvert sådd til. Dette hindrar ugrasinvasjon i rada, ein kan få lagt ut kompost/husdyrgjødsel i rada, samstundes som ein får redusert dei nemnte negativeeffektane av mellomkulturen.

Normalt kan ein rekna at bringebærfelt kan liggje i cirka 10 år. Om det er liteugras og lite teikn til virussmitte, kan det liggje lenger. Etter rydding avbringebærfelt må det gå fleire år før ein kjem att med bringebær på sameområde. Vekstar som høyrer til rosefamilien, medfører ofte jordtrøyttleiketter mange års dyrking. Orsaka til dette er sannsynlegvis knytt tilnæringsforsyning og sjukdomsorganismar i jorda.

22.4 GjødslingGjødslinga må tilpassast næringstilstanden i jorda, og ver og vekst i detenkelte år. Aktuelle gjødselmiddel er kompostert eller nesten ferskhusdyrgjødsel, land og steinmjøl.

Bringebærriset vert fjerna kvart år, og dermed blir mykje næringsstoff fjernafrå feltet. Sidan bringebær som nemnt er næringskrevjande og sidan det veksplanter i gangane som treng gjødsling vert det naudsamt å tilføre noksåmykje gjødsel.

Bringebærplantene treng mykje næring frå våren av, medan ein må veremeir varsam med tilførsla på ettersommaren, særleg med nitrogen. Dettefordi ein kan risikere å få for sein avmodning av skota og dermed fare forovervintringsskade.

For mykje nitrogen kan gje ubalanse i emneomsettinga i plantane og gjere deimeir utsett for skadedyr og sjukdomar. Årsaka til dette er at for mykjenitrogen gjer at plantane utviklar ein svakare struktur i celleveggene som deter lettare for skadelege organismar å trengje gjennom. Samstundes må detvere tilstrekkeleg med nitrogen også på ettersommaren for å unngåreduksjon i avlinga.

I konvensjonell dyrking er det vanleg å gjødsle fleire gonger gjennomsesongen.

Grunna generelt liten erfaring med økologisk bærdyrking i Noreg er detvanskeleg å gje konkrete råd om berekning av gjødselmengder i økologiskbringebærdyrking. Kvar dyrkar må i stor grad prøve seg fram og vinneerfaring. Ved sidan av å vurdere korleis trivselen i feltet er, kan det verenyttig å ta bladprøver i månadsskiftet august/september, for å sjå korleis einhar treft med gjødslinga. Den lokale rådgjevingstenesta kan kontaktast for åfinne riktig tidspunkt for bladprøver. Dette kan brukast somerfaringsgrunnlag og rettesnor i starten for å planlegge gjødsling neste år.


Tabell 22.1 Optimalområde for innhald av dei viktigaste næringsstoffai blad frå bringebærNitrogen

(%)Fosfor

(%)Kalium

(%)Magnesiu

m(%)

Kalsium(%)

Bor(ppm)

Mangan(ppm)

2,8–3,0 0,20–0,30 1,2–1,8 0,2–0,4 1,0–1,5 20–30 30–60

På grunnlag av drøftingane ovanfor bør ein om våren tilføre 2–4 tonn fasthusdyrgjødsel per dekar. Gjødsla kan vere fersk eller kompostert eller eiblanding av desse. Mengdene må sjølvsagt vurderast etter husdyrgjødsel ogjordforhold. Gjødsla bør leggjast i og langs med radene tidleg om våren og sådekkjast til med anna organisk materiale.

Særleg i år med mykje nedbør kan det bli behov for ekstra nitrogentilskot.Land er då eit aktuelt gjødselmiddel. Om ein er redd for at det vert for mykjenitrogen til bringebærplantene etter hausting kan ein la graset i gangane fåveksa godt. På den måten kan ein utnytte konkurransen mellom annavegetasjonen og bærbuskane.

Bor er det viktigaste mikronæringsemnet. For lite bor kan føre til atskotspissar og knoppar visnar, gje redusert pollenkvalitet, og verke negativtpå overvintringsevna. Ved bormangel kan ein søkje dispensasjon hjå Debiofor å få bruke boraks.

Manganmangel kan ein få dersom pH vert for høg.

På Sogn Jord- og Hagebruksskule i Aurland er det gode røynsler med åtilføre kompostert husdyrgjødsel i planterada om våren og deretter leggje eitlag med oppkverna lauvtrekvist oppå komposten. Denne kvisten forsvinni løpet av vekstsesongen, og har såleis ein viss gjødselverknad. Dette er einmetode som liknar på forholda som villbringebær veks under. Gras frågangane kan og leggjast inntil radene, men ikkje i radene.

22.5 Stell av kulturen i vekstsesongenDet er viktig å halde hekken open gjennom heile sesongen. Den bør haldastsmal, ikkje over 30 cm. Det regulerer ein enklast med slåmaskin. Ein børtynne i skota slik at det er 7 til 10 berande stenglar og 10 til 12 nye skot permeter rad. I økologisk dyrking kan det løne seg å ha litt færre stenglar enni konvensjonell dyrking med tanke på å førebyggje soppangrep.

Dersom det er mykje stengelsjukdomar i feltet, bør gamle skot fjernast omhausten. Dette bør truleg også vere regelen ved økologisk dyrking heri landet, men ein skal vere merksam på at fjerning av skota om hausten aukarfaren for overvintringsskade. Dette skuldast truleg at karbohydrat vertoverført frå dei gamle skota til dei nye utover hausten/vinteren, og at dettegjer dei nye skota meir vinterherdige.

Det er vanleg å toppe bringebæra til høveleg plukkehøgde – men også fordibæra er små i toppen. Det er tilrådd å toppe om hausten der det er fare forvindskade, medan det i strok med risiko for frostskade bør toppast om


våren. Det blir rådd til å toppa 2–4 knoppar over toppehøgd om hausten, også toppa att om våren.

GjerdemetodenGjerdemetoden er det mest aktuelle alternativ for oppbinding avbringebærstenglane. Ein set ned stolpar midt i planterada med ein avstand på4 meter mellom kvar stolpe. Lengda på stolpene bør vere slik at dei rekkminst 1,5 m over bakken. På kvar stolpe skal det vere eit 90 cm langt tverrtreom lag 150 cm over bakken. På tverrtreet festar ein spikrar eller anna festefor dei to trådane som ein strekkjer opp langs planterada. Det skal vere firetrådfeste, dei to inste med 30 cm mellomrom (tilsvarande breidda påplanterada) og 80 cm mellom dei to ytste. Om våren bind ein skota til trådenmed snor eller klips – halvparten til kvar side. Ein let tråden stå i innerstillingfyrst på sommaren, og når bløminga er i gang, flytter ein dei i ytterstilling.Ein oppnår då at fleire sideskot med bær vender inn mot gangen. Dettefremjar modninga og lettar plukkearbeidet. Samstundes blir det då lysare fordei nye skota som vanlegvis veks opp i mellom dei to radene med berandeskot.

22.6 SortarBringebærsortane i tabell 22.2 kan vere aktuelle i økologisk dyrking. Det erviktig å vinne erfaring med fleire sortar på eigen gard før ein bestemmer segfor å satsa stort på ein sort.

Tabell 22.2 Aktuelle bringebærsortar til økologisk dyrkingSort Bruk Avling Bærstorleik Vintersterk Plantehelse Anna

’Veten’ Industri Stor Store Nei Svak mot raudrotråte

’Glen Moy’ Friskkonsum Stor Store Nei Svak mot raudrotråte ogbringebær-barkgallmygg

’Asker’ Friskkonsum Lita Svært små Ja Resistent motraud rotråte

Sværtgodsmak

’Borgund’ Friskkonssum Middels Store Ja Tidleg

’Admiral’ Industri/friskkonssum

Stor Store Nei Litt utsett forraud rotråte

’Balder’ Industri Middels Store Ja

’Preussen’ Friskkonsum Lita Middels Middels Få nyeskot

’Tambar’ Friskkonssum Middels Middels Middels Godsmak

’Vene’ Friskkonssum Lita Små Ja Nord-Norge


22.7 PlantevernI økologisk dyrking rår ein ikkje over virkemiddel som enkelt kan utradereproblem med ugras, sjukdomar eller skadedyr. Den økologiske strategien er ålegge til rette for eit balansert dyrkingssystem der ugras, sjukdomar ogskadedyr ikkje får utvikle seg til å gjere uakseptabelt store skadar.

UgrasEit viktig førebyggjande tiltak mot ugras er å syte for å ha jord som er fri forugras ved etablering. Deretter er det avgjerande å finne dyrkingsmåtar somhindrar at ugras etablerer seg i rada.

Ved planting er bringebærplantane konkurransesvake, men når hekken er veletablert, konkurrerer dei relativt godt mot ugras i rada. Største utfordringa erdifor å halde ugraset borte inntil hekken er skikkeleg etablert.

Til dekking mot ugras i bringebær bør ein helst bruke eitt eller anna organiskmateriale, og helst noko som er tilgjengeleg i nærmiljøet. Ein må rekne medat handluking i rada er nødvendig.

Dekking med gras kan gje for høg jordråme og låg jordtemperatur, ogdermed auka risiko for rotråte.

Bark, sagflis eller halm er aktuelt, men ein må vere merksam på at for tjukkelag gjer at jorda vert seint oppvarminga om våren. Materialet er også rikt påkarbon og fattig på nitrogen, så det vil stele nitrogen frå jorda når det vertbrote ned. Dette må ein ta omsyn til i gjødslinga.

Plast er eit effektivt dekkemateriale mot ugras. Det er ei ulempe at jordråmenkan verte for høg under plasten. Sjølv om plast er eit lovleg driftsmiddelinnanfor Debio-regelverket meiner fleire at det ikkje er aktuelt ved økologiskdrift og at ein må finne andre løysingar. Handluking i rada er som regelnødvendig også når ein bruker plast.

SjukdomarTabell 22.3 lister opp dei vanlegaste sjukdomane som råker bringebær, ogomtalar dei beste tiltaka for å førebyggje sjukdom.


Tabell 22.3 Dei mest vanlege sjukdomane på bringebær og tiltak motdeiSjukdom TiltakGråskimmel på bær Hald hekken open. Plukk reint ved kvar hausting og

fjern bær som er angripne. Bæra skal ut av hekken oghelst ut av feltet

Skotsjuke Fjern gamle skot straks etter hausting og tynn hardt uti nye skot

Gråskimmel på nyeskot

Hald hekkane smale med god gjennomlufting. Fjern nyeskot utanom hekken fleire gonger i vekstsesongen

Rotråte Plant i veldrenert jord, gjerne på drill. Kjøp kontrollerteplanter. Vatne ofte og lite. Unngå jord som kan vereinfisert med raud rotråte. Bruk sortar som er sterke motrotråte

Virussjukdommar Kjøp statskontrollerte, friske planter sidan virus vertspreidd med plantemateriale og bladlus. Fjern planterved mistanke om virus. Godt ugrasreinhald hindrarspreiing av smitte. Ikkje dyrk bringebær etter jordbær;same nematodeartar kan overføra virus til dei begge

SkadedyrI økologisk dyrking er det ei sentral oppgåve å syte for gode livsvilkår for deinaturlege fiendane til skadedyra som kulturvekstane er utsette for. Deinaturlege fiendane er insekt i ulike stadium av livssyklusen, slik somlaupebiller, rovteger, marihøner, gullauge og saksedyr, samt større dyr somflaggermus og ulike fugleartar.

Eksempel på tiltak som kan fremje bestanden av nyttedyr:

• fuglekassar og andre typar «reir» for nyttedyr i og rundt feltet• jorddekke av daudt plantemateriale er fint skjul for mange insekt• blomstrande plantar med ulik blomstringstid i nærliggande område sikrar

nektar og pollen til insekta

For nærare detaljar om dette, sjå Handbok i økologisk fruktdyrking (Schawlann1999).

Bringebærbille

Det avgjort verste skadedyret i bringebær er bringebærbilla. Den opptrerårvisst og gneg på blomeknoppane og legg egg i blomane. Larva gnegi blome, kart og bær. For å redusere angrepa av billa må feltet ha god avstandtil villbringebær og andre vekstar i rosefamilien. Tidleg om morgonen dettbillene lett ned og ein kan då vatne med kaldt vatn eller banke/riste påstenglane. Når billene fell ned må det vere rovinsekt på bakken til å ta handom dei der, særleg rovtege og nebbtege. Desse trivst godt med laus jord oglitt kvist og kvast i rada.

BladlusDet største faremomentet med bladlus er spreiing av virus. Vedbladlusangrep kan sprøyting med grønsåpevatn (2–3 %) ha ein viss verknad.


Det er også ei rekkje andre skadedyr som år om anna kan gjera skadei bringebær. Dei viktigaste er bringebærfluge, bringebærmøll ogbringebærborkgallmygg. Det finst ikkje direkte tiltak å setja inn mot desse.Godt stell, mekanisk ugrasreinhald og fjerning av sjuke skot er viktigeførebyggjande tiltak.

22.8 VatningI kommersiell bringebærdyrking bør ein ha tilgang til vatningsanlegg. For litevatn fører til redusert avling og små bær. For mykje vatn kan skadebringebærrøtene og auke faren for rotråte. Av omsyn til dette bør ein vatneofte og med små mengder, og ikkje sjeldan og mykje.

Kor mykje vatn som skal til må ein kjenne etter i jorda og eventuelt bruketensiometer. På varme sommardagar kan ein rekna med eit dagleg vassbehovpå 6 til 7 mm. I modningstida treng plantene ekstra med vatn.

Dryppvatning eller spreiarar?Enkelte hevdar at dryppvatning gjev redusert rotutvikling og at berre ein delav røtene får tilstrekkeleg med vatn. Det vil i tilfelle vere særleg negativt vedøkologisk drift. På den andre sida er dryppvatning gunstig med omsyn tilsoppsjukdomar i og med at planta ikkje vert våt. Spreiarar fordeler vatnetjamt i heile feltet og kan riste ned bringebærbiller. Det kan og vere nyttig åkjøle ned plantane med kaldt vatn på særleg varme dagar. Ulempa medspreiarar er at faren for soppsjukdomar aukar. Det er difor ein føremon åvatne når plantane likevel er fuktige, det vil sei ved dogg og regnfall.

22.9 HaustingDet er ein stor føremon å hauste relativt ofte for å unngå overmodne bær ogikkje minst fjerne sjuke bær jamleg.Bær til friskkonsum må haustast ofte, detvil seie annankvar eller tredjekvar dag. Bæra må haustast mens dei ennå erfaste, dvs som raudmodne. Bær til industri kan haustast sjeldnare, og gjernevere meir modne. Rask nedkjøling av bæra etter hausting er avgjerande forkvaliteten.

Haustearbeidet utgjer største utgiftsposten i bringebærdyrkinga.Plukkekostnadane er lågare på sortar med store bær samanlikna med sortarmed små bær.

Ein har ikkje solid talmateriale for oppnådd avling i økologiskbringebærdyrking, men i bæråra kan ein anslagsvis vente seg mellom 700 og800 kg salsavling per dekar.

22.10 MarknadDen som tenkjer på å plante ut nytt bærfelt, må fyrst avgjera kva marknadhan eller ho skal satse på. Sortsvalet blir i stor grad avgjort av om bæra skalleverast til industri, sjølvplukk eller friskkonsum. Dei som vil satse påsjølvplukk, må helst velja sortar som er gode både som etebær og til sylting,og gjerne ha eit større utval av sortar så folk kan velja.


Med tilgang til fryseanlegg kan ein kan fryse ned bær som kan seljast somfrosen vare eller brukast til vidareforedling seinare.

Aktuell litteraturHeiberg, N. 1999: Sortsomtale av nye bringebærsortar. Norsk frukt og bær nr 5Nes, A. 1998: Bærdyrking. LandbruksforlagetSchawlann, M. K. 1999: Handbok i økologisk fruktdyrking. Økoringen Vest


23 SolbærBjørg Fritsvold og Olav Bø, Sogn Jord- og Hagebruksskule

Solbær dyrkast over det meste av landet, og er lite utsett for skadedyr.Planta krev lite næring, men for å få godt utvikla buskar med jamn avlingbør du likevel tilføre noko gjødsel kvart år. Solbær høyrer tilsildrefamilien, noko som tilseier at dei trivst best der det er godt med råme.Daglengda har stor innverknad på vekst og utvikling hos mange av sortane

Solbær (Ribes nigrum) kan dyrkast over det meste av landet. Viltveksandesolbær finst fleire stader i Norden, mest i kyststroka. Mellom anna i Sør-Varanger reknar ein med at det er ei stamme. Vill solbæra høyrer til same artsom dyrka solbær. Den trivst i fuktige skogar og kratt, og er ikkje spesieltlyskrevjande.

Rotsystemet er grunt og sterkt forgreina, i eit område som er 50 % større enndet buska dekkjer. Ein finn om lag 75 % av rotmassen i dei øvre 25 cm avjordprofilet. Rotutviklinga varierer etter jordtype, slik at det ikkje vert dannaså mange fine røter på stive jordartar.

Nye skot veks opp kvart år. Skota vil normalt blomstra og gje bær sommarenetter. Skotveksten er kraftigast på forsommaren. Solbær er ei kortdagsplante.Blomsteranlegga vert danna på ettersommaren og hausten. Alle aktuellesortar er sjølvpollinerande.

23.1 DyrkingsvilkårTil liks med dei andre bærslaga er det viktig å syte for optimale vekstvilkårfor plantane. Friske planter i god vekst er avgjerande for å halde nede åtak avsjukdomar og skadedyr. Høveleg klima og jord er grunnleggjandeføresetnader for det.

KlimaMed tilpassa sortar kan solbær dyrkast over det meste av landet. Daglengdaverkar sterkt inn på vekst og utvikling hjå mange sortar. Fleire av dei bestesortane for Nord-Norge får til dømes små og krypande buskar når deidyrkast i Sør-Norge. Dei avsluttar veksten for tidleg, fordi det er for kortdaglengde i Sør-Norge allereie tidleg på sommaren for mange av dei sortanesom er tilpassa veksetilhøva i nord.

Solbær er var for frost i bløminga. Buskane treng god vasstilgang i juni, juliog september. Dersom nedbøren på staden normalt kjem til andre tider måvatningsanlegg vere tilgjengeleg.

Mykje snø kan skade buskane. I strok med mykje snø bør ein difor ha eitenkelt system for å binde opp buskene om vinteren. Mykje snø kan også føretil kveling av skota. Borken sprekk gjerne opp, og ulike sopporganismar kanfå innpass.

SOLBÆR · KAPITTEL 23

JordTil solbær bør ein unngå sandjord og stiv leire. Solbær trivst best påmoldhaldig jord med god råme. For å sikre god rotutvikling bør jorda veraveldrenert og ha god struktur. Optimal pH er 5,5–6,5.

23.2 SortarForedlingsarbeid i solbær skjer på Kise på Hedmark. Det er stadig nye sortarunder utvikling. Dei viktigaste foredlingsmåla i solbær er avlingsevne,kvalitet, resistens mot mjøldogg og solbærgallmidd, og opprett veksemåte.Når det gjeld kvalitet, blir det særleg fokusert på innhald av C-vitamin ogtørrstoff. Det norske sortimentet skulle høve godt også for økologisk dyrking.

Aktuelle sortar i Sør-Noreg er vist i tabell 23.1. Aktuelle sortar i Nord-Noreger vist i ramma under. Dei relativt nye Ben-sortane er utvikla i Skotland. Deiutmerker seg med opprett vekst og god resistens mot mjøldogg. To avBen-sortane, ’Ben Nevis’ og ’Ben Lommond’, er ikkje tekne med, på grunnav sviktande resistens. Den nordsvenske sorten ’Øjebyn’ er framleis einviktig sort her i landet. ’Hedda’, ’Kristin’ og ’Narve Viking’ er norske sortar.

For nærare opplysningar om sortane må ein studere artiklane som er gjevneopp i slutten av kapitlet. Mange av sortane har synt stor variasjoni avlingsmengd og andre eigenskapar etter dyrkingsstad.

Tabell 23.1 Oversyn over solbærsortar som er aktuelle for økologiskdyrking i Sør-Noreg.Sort Avling Mjøldogg-

resistensVekse-måte

Tidleg/Sein

C-vit Tørr-stoff

Smak

’Øjebyn’ Middels God Nedliggjande

Tidleg Lågt Lågt God

’Hedda’ Middels God Middelsopprett

Tidleg Lågt Høgt Middels

’Ben Tron’ God God Opprett Tidleg Høgt Høgt Spesieltgod

’Ben Alder’ God God Opprett Middelstidleg

Høgt Høgt God

’Ben Tirran’ God God Opprett Sein Høgt Høgt God’Kristin’ God God Opprett Midd.

tidlegMiddelshøgt

Høgt Spesieltgod

’Narve Viking’ God God Opprett Midd.sein

Sværthøgt

Høgt Spesieltgod

Aktuelle solbærsortar for økologisk dyrking i Nord-Noreg

• ’Øjebyn’ er middels tidleg og går bra på Helgeland og Ytre Salten.• ’Jänkisjärvi’ har opprett vekst, er tidleg og gjev store bær og god avling.

Vinterherdig. Tilrådd planta i Nordland og Troms.• ’Sunderbyn II’ er tidleg og hardfør og sterk mot mjøldogg, men svak

mot solbærgallmidd. Kan plantast i heile Nord-Norge.


• ’Nikkala XI’ er noko seinare enn Sunderbyn II, men gjev stor bær medgod kvalitet. Veksten er krypande. Kan plantast i Nordland og Troms.

• ’Imandra’ er ein tidleg russisk sort som gjev god avling. Resistent motmjøldogg. Mest aktuell lengst i nord.

23.3 Etablering av feltSolbær bør ikkje plantast på frostutsette stader. Dette gjeld særleg sortar somblømer tidleg. Sortane som ein har i dag, er stort sett seintblømande. Det kanvera lurt å plante solbær i ei svak helling. Det vil vera gunstig både med tankepå både frostfare og for å sikre god drenering. Med tanke på å førebyggjesoppsjukdomar er det gunstig å plante på ein litt luftig plass, med radene pålangs med vindretninga.

Det bør vera minst fire år opphald mellom kvar gong ein dyrkar solbær på eitfelt. Jordbær er også ein dårleg forkultur for solbær, på grunn av ein fellesnematode. Også her bør det vera minst fire års avstand.

Før planting må vi ha forkulturar som gjev jord i god hevd og som er fri forfleirårige ugras. Dette er særleg viktig ved økologisk dyrking. Kveke er detmest brysame rotugraset. Eitt år med grønfôr med raigras som vert slegeofte, fylgt av eitt år potet med god ugrasregulering, vil som regel ta knekkenpå kveka.

Kva plantesystem ein skal velja, er avhengig av haustemetode. Handplukkinger lite aktuelt i kommersiell dyrking, men for mange kan det vera aktuelt åtilby sjølvplukk for interesserte. Skal ein dyrke solbær i særleg omfang, er detnaudsynt å leggje til rette for mekanisering. Det er to alternativ å veljamellom, anten hausting etter bankemetoden eller å bruke haustemaskin. Detsiste medfører store investeringar, og betaler seg berre på svært store areal.Hausteutstyr til bankemetoden er relativt rimeleg.

Det er mest vanleg å plante i enkeltrader i dag, men ved hausting etterbankemetoden kan det også plantast dobbelrader i trekantforband.I økologisk dyrking vil det truleg vera best å satse på enkeltrader med tankepå å førebyggje soppangrep. Planteavstanden kan vera 1,5–2 meter.

Det bør vera plass til å køyre med traktor mellom radene eller dobbelradene.

Ein bør plante nytt jamleg slik at ein til ei kvar tid har fleire felt med ulikalder. Dette er vesentleg for å sikre jamn produksjon. Normalt liggsolbærfelta rundt 10 år, men ved godt stell kan dei halde ut vesentleg lengre.

I køyrefeltet mellom radene bør ein så til med ei blanding av gras og kløver.I bratt terreng kan det bli glatt dersom kløverinnslaget er for stort. Graskonkurrerer sterkt med solbærbuskane, så ein bør gjødsle såpass at det vertgodt med næring både til bærbuskane og det som veks i gangane. I eitøkologisk dyrkingssystem er det viktig å ha grøne plantar størst mogleg delav vekstsesongen, med tanke på å binde solenergi. Energi er ofteminimumsfaktor i dei biologiske prosessane i jorda. Fleirårige vekstar er åføretrekke med tanke på oppbygging av humus.


23.4 Formeiring og plantingDet er enkelt å laga eigne planter av solbær gjennom stiklingsformeiring, ogsåleis få ned anleggskostnadene. Uansett om plantene vert kjøpt eller du lagardei sjølv, er det viktig at utgangspunktet er sjukdomskontrollert. Ta stiklingarav friske morplanter, eller kjøp virusfrie stiklingar. Stiklingane bør vera 20–25cm lange og blyanttjukke, og ein tek dei av siste års skot medan buska eri vinterkvile. Ein må passe godt på at stiklingane ikkje får tørke ut før einstikk dei om våren. Neste vår skjer ein heilt tilbake dei skota som voks oppfyrste sesongen. På den måten fremjar ein god forgreining frå basis. Normaltvil ein då få ei busk med 3–5 greiner som ein kan plante ut same haust ellerneste vår.

Solbær kan plantast om hausten eller om våren. Dersom ein plantar omhausten, må det ikkje vera seinare enn at plantane får tid til å røte seg og gåtil kvile før hausten kjem. Haustplanting er gunstig for at plantane kan komatidleg i gang om våren.

Sjølve plantearbeidet må foregå med stor omsorg for å sikre ein god start forplantane. Det er særs viktig å verne røtene mot uttørking, så av den grunnbør ein ikkje planta i sterkt solskinn. Plantane bør få stå i vatn nokre timarfør utplanting. Jorda i planteholet skal vera finsmuldra og med god råme. Finjord rundt røtene og god pakking etterpå er viktig for at røtene skal få godkontakt med jordråmen. Enkelte praktiserer også å dyppe røtene i ein tjukkvelling av leire, fersk kumøkk og kjerringrokk rett før planting. Dette er eiforsikring mot uttørking, samstundes som plantane får med seg ”niste”.

Plantane skal stå om lag 5 cm djupare enn dei gjorde i planteskulen. Det gjevein breiare basis for ny skotvekst. Dei lengste røtene kan kappast. Røteneskal leggjast slik at dei kan veksa utover. Det er også tilrådd å toppe plantanened til ca 40–50 cm rett etter planting for å redusere faren for uttørking.I tillegg bør ein fjerne svake skot.

Rett etter planting bør ein strø på kompost kring plantane og dekke medhalm, flis eller gras. Dette er viktig som vern mot uttørking, somnæringstilskot og for å hindre ugrasvekst.

Mellom radene bør ein så til med ei allsidig blanding av svaktveksande grasog kvitkløver. Det må ikkje bli for kraftig slik at det fører til mangel pånæring eller vatn til solbærbuskene.

Under buskene skal det ikkje vekse gras, men jorda bør dekkjast medorganisk materiale.

23.5 SkjeringSkjering av buskene skal skje om våren. Skjeringsarbeidet er særs viktig for åsikre både avlingsmengde og god bærkvalitet ved at ein får:

• stimulert veksten• fornya buskene og sikra betre ljostilhøve• gunstig form og veksemåte på buskane• fjerna sjuke skot og dermed letta kampen mot sjukdomar


Dei 2–3 fyrste åra etter planting skal ikkje solbærbuskene skjerast nokosærleg. Ein skal berre fjerne skadde greiner og dei som ligg langs bakken.Svake årsskot inne i busken bør ein i regelen også ta bort.

Etter 4 år startar ein med å skjera ut for å fornye buska. Greinene skal alltidskjerast nede ved bakken. Ein tek fyrst skadde og nedliggjande greiner,deretter dei eldste greinene, og så yngre greiner som er dårleg plassert. Sværtsmå skot bør også fjernast, for dei vil aldri nå full utvikling. Ein kan ha somei rettesnor at buska skal stå att med om lag 16 greiner med alder frå 1–4 år,om lag 4 greiner i kvar aldersgruppe.

Solbær kan også dyrkast i hekk. Greinene vert då bunde opp på trådarlangsetter rada. Dette gjev god lufting og godt med lys til bæra.

23.6 GjødslingSolbærbuskene er ikkje særleg næringskrevjande. For å få godt utvikla buskermed jamn avling bør ein likevel tilføre gjødsel kvart år. Solbær treng relativtmykje kalium og mikronæringsemne, men skal ha lite nitrogen.Næringstrongen varierer med sort og klimaforhold. Når det gjeldhovudnæringsemna, er det årlege behovet per dekar rekna til om lag 2–5 kgnitrogen, 1 kg fosfor og 3–5 kg kalium.

I etableringsfasen treng plantane meir næring enn når dei er ferdig utvikla.Av den grunn må feltet vera godt oppgjødsla før planting. Rundt 2–4 tonnhusdyrgjødsel per daa kan vera ei høveleg grunngjødsling, avhengig avgjødsling til forkultur og lokale forhold elles. Deretter kan det høve med 1–2tonn husdyrgjødsel per daa i året. Ein må også her sjå på mellomkulturensom ein viktig del som skal gjødslast, slik at den ikkje konkurrerer medbærbuskene. Utfordringa blir å få til ei tilpassa gjødsling. Det kan fort bli formykje nitrogen, som gjev for sterk skotvekst og kan redusereblomsterdanninga. Det kan også gje uheldig form på buskene.Nitrogentilgangen må regulerast når det vert vatna mykje eller når det kjemmykje nedbør.

Det kan vera aktuelt å ta ut bladprøver i månadsskiftet august/september, ogbruke resultatet som grunnlag for gjødselplanlegginga neste år. Den lokalerådgjevingstenesta bør kontaktast for å finne riktig tidspunkt for bladprøver.Ein veit lite om bladanalyser er eit tenleg reiskap for å finne rett gjødslingi økologisk bærdyrking. Truleg er det mest aktuelt som ei rettesnor i starten,inntil dyrkaren har fått erfaring. Optimalområde for næringsinnhald i blad fråsolbær er vist i tabell 23.2

Tabell 23.2 Optimalområde for næringsinnhald i blad frå solbær(prosent av tørrstoffet).Nitrogen (%) Fosfor (%) Kalium (%) Magnesium (%) Kalsium (%)2,6–3,0 0,2–0,3 1,2–1,8 0,2–0,4 1,0–1,5

Dekkmaterialet som ein legg under solbærbuskene, vil også kunne hagjødselverknad. Ein bør unngå å leggje gras rett under buskene, for det kangje sterk nitrogentilførsle til buskene. Brukar ein halm eller kvist vil ein del av


nitrogenet bli bunde i nedbrytinga, og gjødselverknaden kjem fyrst etternokre år.

23.7 VatningPå grunn av det grunne rotsystemet er solbær relativt tørkesvak. Dei flestestader er det gunstig å ha tilgang til vatning i solbærdyrkinga. Det er særlegviktig at buskene får tilstrekkeleg tilførsle av vatn i juni og juli. For lite vatni denne perioden kan føre til redusert bæravling og skotvekst. Redusertskotvekst kan føre til redusert avling neste år. God tilgang på vatn i juni erogså positivt for å redusere kartfallet.

Erfaring har synt at ein tørrperiode på 3–4 veker etter at danning avblomsterknoppen tek til i slutten av juli, har positiv verknad. Seinare er detderimot viktig med god tilgang på vatn for knopputviklinga og dermed foravlinga neste år.

Vatningssystemet må veljast mykje ut i frå dei same vurderingane som ernemnt i kapitlet om bringebær.

23.8 PlantevernUgrasUgrasrein jord før planting er særs viktig. I rada må jorda vera utanvegetasjon, og helst med jorddekke. Halm, bark og oppkutta flis er aktuelledekkemateriale. Sjå elles drøftingane om ugras i kapitlet om bringebær.

SjukdomarMjøldogg (Sphaerotheca morsuvae) er den alvorlegaste sjukdomen i solbær.Mjøldogg syner seg som eit kvitt belegg i toppen på unge skot og på blad.Seinare blir fargen mørkebrun og til sist brunsvart. Ved sterke angrep tørkarskota ut om vinteren. Det er lagt så sterk vekt på resistens mot mjøldoggi foredlinga at det skal vera mogleg å unngå problemet ved å velja dei rettesortane.

Bærbuskbladfall (Drepanopeziza ribis) og bærbuskbladflekk (Mykosphaerellagrossularia) er soppsjukdomar, og fører til brune blad som etter kvart dett av.Smitta overvintrar på blada. For å hindre smittespreiing kan ein sprøytefortynna land (5 %) på blada når dei er dotte ned, for å påskundenedbrytinga. Endå betre effekt vil ein få dersom blada blir knuste med eingrasklyppar eller liknande. Dette har også god verknad mot eventuellmjøldoggsmitte.

Solbær kan også få åtak av rustsopp og gråskimmel.

For å førebyggje soppsjukdomar er det viktig å syte for god gjennomluftingav buskene, både ved plassering av feltet og med god skjering.


SkadedyrFleire har erfaring med at det er lite problem med skadedyr i økologisk ogintegrert solbærdyrking. For å sikre seg mot skade bør ein leggje til rette fornaturlege fiendar. Du kan lese om dette i kapitlet om bringebær. Deifarlegaste skadedyret i solbærdyrkinga er solbærgallmidd (Eriophyes ribis).Solbærgallmygg (Dasineura tetensi) og solbærborkgallmygg (Resseliella ribis) erogså skadedyr som opptrer av og til, men skaden har vanlegvis lite å seia.

SolbærgallmiddDei små middane lever inne i knoppane der dei syg saft. Knoppane svulmaropp i august og syner seg som erteliknande knoppar om våren. Då turkar deiut og dett ned . Midden kryp ut og inn att i nye knoppar. Dette insektetspreier i tillegg den farlege virussjukdommen nesletopp. Resistens motsolbærgallmidden er eit særs viktig mål i foredlinga av solbærsortar.Resistensen blir aldri 100 %, så ein må også leggje vekt på andreførebyggjande tiltak. Det er særleg viktig å bruke reint plantemateriale og åfjerne og brenne mistenkelege busker.

23.9 HaustingSjølvplukk av solbær er aktuelt i visse område. Handplukking er aktuelt omdu skal levere solbær til friskkonsum. Elles er hausting etter bankemetodenaktuelt på areal opp til 30–40 dekar. Utstyret er rimeleg. Ein setglasfiberbaljer under buskene, og bankar på greinene slik at bæra dett nedi karet. Deretter tømmer ein bær opp i eit renseverk som er kopla tiltraktoren. Renseverket fjernar blad og rusk ved hjelp av luft. Ein flink personvil lett hauste 30–40 kg i timen med bankemetoden.

Maskinell hausting kan også vera aktuelt. Det finst eksempel på at fleiredyrkarar har slått seg saman om ei haustemaskin. Solbær vert hausta i einomgang, slik at maskina kan transporterast mellom fleire bruk. Eihaustemaskin vil kunne brukast på hausting av 150–200 dekar i året.

Rask nedkjøling etter hausting er avgjerande for kvaliteten.

Ein har ikkje registrerte avlingar for økologisk dyrking. Det er grunn til årekne med at ein skal kunne få avlingar på høgde med det som er vanleg vedkonvensjonelt dyrking.

23.10 MarknadOm du tenkjer på å plante ut nytt bærfelt, må du aller fyrst avgjera kvamarknad du skal satse på. Sortsvalet er avhengig av om du skal dyrka forsjølvplukk, til friskkonsum, eller levere til industrien. Om du vil satse påsjølvplukk, må du helst velja sortar som er gode både som etebær og tilsylting. Eit større utval av sortar er også gunstig ved sjølvplukk.

Både planting og stell i veksttida blir styrt av kva bæra skal brukast til. Bær tilfriskkonsum krev at ein skjer godt i buskene og eventuelt også bind oppgreiner, for å sikre god lystilgang. Ved sjølvplukk eller handplukking til


friskkonsum bør det plantast litt romslegare enn det som er vanleg tilmaskinell hausting.

Tilgang til fryseanlegg er ein stor fordel fordi ein då kan fryse ned bær somkan seljast som frosen vare eller brukast til vidareforedling seinare.

Viktig å hugse i solbærdyrkinga

• Ha klare planar for omsetning, før utplanting.• Solbær vil ha moldhaldig jord med god råme.• Plant ikkje der det er fare for frost under bløminga.• Syt for gode forkulturar, som gjev plantefelt fri for ugras.• Bruk tilpassa sortar.• Plantesystem må vera tilpassa haustemetode og bruk av anna teknisk

utstyr.• Bruk berre garantert friske stiklingar og planter.• Vær omhyggeleg med plantinga.• Vatning er viktig!• God skjering er viktig for avling, kvalitet og som førebyggjande tiltak

mot sjukdomar.

Anbefalt litteraturNes, A. 1998: Bærdyrking. LandbruksforlagetNes, A., N. Oppstad og B. Hageberg, 1998: Nye solbærsortar gjev store

avlingar og kan dyrkast med mindre sprøyting. Norsk frukt og bær 1/1998Nes, A. m.fl., 1999: Resultat frå sortsforsøka i solbær siste åra. Norsk frukt og

bær 2/1999Måge, F. og K.Grønnerød, 1999: Erfaring med solbærsortar ved NLH. Norsk

frukt og bær 1/1999Øydvin. J., 1999: ’Narve Viking’ solbær. Norsk frukt og bær 2/1999


24 RipsBjørg Fritsvold og Olav Bø, Sogn Jord- og Hagebruksskule

Rips kan dyrkast over det heile av landet, og er den mest hardføre bærartenvi har. Det er lite handelsdyrking av rips, men den er mykje dyrkai privathagar. Rips høyrer ikkje naturleg heime hjå oss, men ein finn ofteforvilla rips eller villrips. Bæra er vanlegvis raude, men kan og verefargelause. Som regel er bæra relativt sure.

Rips (Ribes rubrum) er i samme slekt som solbær. Dei to artane har mangefelles eigenskapar, og dyrking av rips har mykje til felles med dyrking avsolbær. I dette kapitlet er det i stor grad vist til det som er skrive om solbær,og berre det som er spesielt for rips er drøfta. Les difor kapitlet om solbærfør du tek fatt på dette.

24.1 Biologi og utviklingRips veks og utviklar seg mykje som solbær. Rotsystemet er ikkje fullt såmykje forgreina som hjå solbær. Greinene kan bli noko eldre før bæravling,og kvaliteten blir meir redusert enn det som er tilfelle for solbær. Ripsblomstrar tidlegare om våren enn solbær.

24.2 DyrkingsvilkårSom for solbær er det viktig å syte for optimale vekstvilkår for plantane.Friske planter i god vekst er avgjerande for å halde nede åtak av sjukdomarog skadedyr. Høveleg jord og klima er grunnleggjande føresetnader for det.

KlimaRips er den mest hardføre bærarten vi har. Det finst tilpassa sortar, slik atrips kan dyrkast over heile landet og relativt høgt over havet i Sør-Noreg.

Sidan rips blømer tidleg, kan den vera utsett for frostskade i blomen.Verforholda kan vera meir variable når rips blømer, og difor er dårlegpollinering eit større problem i rips enn i solbær. Dette kan resultere i stortkartfall.

JordRips bør dyrkast på veldrenert, moldrik jord med pH i området 5,5–6,5. Ripsvil ikkje hevde seg så godt på litt dårlegare jord, sidan røtene er mindreforgreina enn hjå solbær.

RIPS · KAPITTEL 24

24.3 SortarI norsk foredlingsarbeid i rips blir det lagt vekt på følgjande eigenskapar :

• sterk resistens mot bladfallsopp• god form på buskene• god bærkvalitet

Dei mest aktuelle sortane av raud rips:

• ’Raud hollandsk’ er den dominerande ripssorten her i landet. Bæra errelativt sure. Sorten er hardfør, sterk mot sjukdomar og med kraftigvekst og god buskform.

• ’Jotun’ er ein middels tidleg norsk sort som er sterk mot sjukdomar.Veksten er middels kraftig og opprett. Sorten gir bra avling og harstore klasar.

• ’Nortun’ er også ein norsk sort som er sterk mot sjukdomar. Den ermindre vinterherdig enn dei førstnemnde sortane. Sorten er tidleg oggjev god avling av bær som er gode å eta.

• ’Altas’ er ein norsk spesialsort for Nord-Noreg. Sorten er sterk motsjukdomar og har ein kraftig og noko utbreidd vekst. Bæra modnartidleg og klasane er relativt store.

Kvit rips er generelt svakare mot bladfallsoppar enn dei raude sortane, ogdifor truleg mindre aktuelle for økologisk dyrking. Kvit rips har god kvalitetog er søte og gode, så det kan likevel vera verdt å prøve ein av dei kvitesortane, til dømes ’Kvit hollandsk’ eller ’Weise von Joteberg’. Føresetnadener då at ein plantar på ein stad med god gjennomlufting og skjer godti busken for å førebyggje soppangrep.

24.4 Dyrking av ripsDu kan lese om etablering av felt, gjødsling og stell av rips i kapitlet omsolbær. Nedanfor er det sett opp eit par punkt der dyrking av rips skil seg fråsolbærdyrking:

• Ved stiklingsformeiring gjev det sikrare resultat å stikke ripsstiklingane omvåren enn om hausten.

• Ved skjering av rips er regelen at ein let greinene bli frå 4 til 6 år gamle.Etter skjeringa skal det stå att like mange greiner som i ei solbærbusk.

• Oppbinding i hekk kan vera særleg aktuelt for sortar med krypande vekst.Betre lysforhold gjev søtare bær. Metoden gjev større klasar, og er sværtaktuell ved sal av bær til friskkonsum.

24.5 PlantevernDu kan lese om ugras og førebyggjande tiltak i avsnittet om planteverni kapitlet om solbær.


Rips er lite utsett for skadedyr og sjukdomar, bortsett frå bladfallsoppane, somer omtala i solbærkapitlet. Rips er meir utsett for desse enn det solbær er, ogresistens mot bladfallsopp er eit sentralt mål i ripsforedlinga.

24.6 VatningRips har litt svakare rotsystem enn solbær. Difor stiller den endå større kravtil god vasstilgang, i dei same periodane som solbær.

24.7 HaustingRips kan haustast etter bankemetoden, slik som solbær. Haustemaskiner kanogså nyttast til rips. Rips til friskkonsum må haustast manuelt. Rasknedkjøling etter hausting er avgjerande for kvaliteten. Sjå elles avsnitt ommarknad i kapitlet om solbær.

Avlingstal for økologisk dyrking har ein ikkje, men det er ingen grunn til åtru at dei skal vera lavare enn ved konvensjonell drift.

Viktig å hugse på i ripsdyrkinga:

• Ha klare planar for omsetning før utplanting.• Rips vil ha moldhaldig jord med god råme.• Syt for gode forkulturar som gjev plantefelt frie for ugras.• Bruk tilpassa sortar.• Bruk berre friske stiklingar og planter.• Vær nøye med plantinga.• Vatning er viktig!• God skjering er viktig for avling, kvalitet og som førebyggjande tiltak

mot sjukdomar.

Anbefalt litteraturNes, A. 1998: Bærdyrking.Landbruksforlaget

25 Urter på frilandDet fins ingen eksakt definisjon av begrepet urter. En beskrivelse av hvaurter er, er derfor nødvendig. Urtene har det til felles at de enten lukter ogsmaker godt og/eller inneholder virksomme stoffer som kan brukes i mat,drikke, medisin, kosttilskudd, kosmetikk, aromaterapi, farging med mer.Enkelte urter er giftige og kan brukes for eksempel i plantevern.

Urtene utgjør et mangfold av plantearter; ettfrøblada, tofrøblada, busker ogtrær. De kan være ettårige, toårige eller flerårige, kultiverte ellerviltvoksende. En høster forskjellige plantedeler, slik som blomst, blad, rotog frø.

Urter har vært brukt like lenge som mennesket har eksistert. Det fins flereeldre, skriftlige nedtegnelser som beskriver urter og bruken av dem. Noen avdisse er mellom 2 000 og 4 000 år gamle og stammer blant annet fra India,Egypt, Kina og Hellas. Disse omtaler i hovedsak urter brukt som medisin.Med kristendommens utbredelse blei urtemedisin sett på som hekseri, menkunnskapen overlevde i klostrene gjennom hele Middelalderen. På den tidablei det innført ei rekke nye urteslag fra Sør- og Mellom-Europa til Norge.Etter hvert var det vanlig at apotekene anla egne urtehager. Universiteteneetablerte botaniske hager, og mange urtebøker blei skrevet, bøker somomhandla urter i mat, drikke, til medisin og farging. Interessen for urter,både til te, krydder og ikke minst medisinske urter, er for tida sterkt økende.

25.1KlimaFlere av urtene som dyrkes i Norge, stammer frå Middelhavslanda og trivesbest i et solrikt, varmt klima. Noen har sin opprinnelse i Asia og er særdelesvarmekrevende. Urter fra Nord-Europa og Nord-Amerika er mer herdige.Mange av artene er flerårige. Ei god overvintring betyr mye forlønnsomheten ved dyrking av urter. Andre viktige faktorer er lengde påvekstsesongen, daglengde, antall døgngrader, temperaturvariasjoner,nedbørsmengde, snøforhold og frostfare i vekstsesongen.

Det er ikke utvikla et fullstendig klimasonekart for urter, meni Hageselskapets sortsliste finnes ei klimasoneliste for utvalgte urter (seH-angivelser i tabellen nedenfor). Dette er ei rettledning som ikke gjelderabsolutt. Man må uansett bygge på egne erfaringer. Det er svært nyttig aturtedyrkere i et område noterer ned data som tid for planting, blomstring oghøsting, samt avling og overvintringsresultat. Ikke alle urter kan dyrkesoveralt, men i hver landsdel kan noen urter gi gode og årssikre avlinger.

Nær kysten på Sørlandet kan man dyrke de fleste arter på friland. Der er detvanligvis ikke problemer med overvintring for urteslag som anisisop, franskestragon, gresk oregano, sitronmelisse, salvie, timian og lavendel.

Flerårige urteslag som stort sett overvintrer greit over det meste av landet erløpstikke, grasløk, peppermynte, isop, bergmynte, kvann, kryptimian,purpursolhatt og russisk estragon.

UR

TE

R P

Å F

RILA

ND


Lokalklima avgjør om lite herdige urteslag klarer overvintringa. Lune, solrikehellinger gir god vekst, gode overvintringsforhold og aromatiske planter.Kald luft samler seg på de laveste stedene i terrenget. Dyrking i søkk og påvindutsatte steder gir derfor dårlig vekst og usikker overvintring. Lehekker/-skjermer kan bedre mikroklimaet, men for mye skygge er heller ikke bra.

Flerårige planter må modne av før vinterdvalen, ikke høstes for seint og ikkeskjæres for langt ned. Det trengs ei viss mengde bladverk for at røttene skalfå nok opplagsnæring.

Snøforholda har ofte større betydning for overvintringa enn temperaturen.Stabilt snødekke sørger for at jordtemperaturen holder seg nær 0 ºC. Barfrostfører til lavere jordtemperatur og tele. Veksling mellom mildvær og barfroster verst og kan føre til skader på røtter og knopper.

Både overvintring og avling bedres ved å dekke med fiberduk fra høsten tilvåren. Dette er spesielt gunstig mot vårfrosten. Det er forska lite på retttidspunkt for dekking og avdekking.

Erfaringer tyder på at dyrking på jordbærplast fører til dårligere overvintringenn dyrking uten plast. En årsak til dette kan være at røttene blir grunne.

Tabell 25.1 Vinterherdigheten til de mest aktuelle urteslaga. (Kilde: Sandnes1997 og Hageselskapets Sortsliste).

URTER PÅ FRILAND · KAPITTEL 25

Tabell 25.1Norsknavn

Botanisk navn 1-årig

Flerårig Herdighet Vokseplass

Merknad

Agurkurt Boragoofficinalis

x friland sår seg lett

Anisisop Agastachefoeniculum

x varierende friland

Basilikum Ocimumbasilicum

x veksthus/fiberduk

Bergmynte Origanumvulgare

x god H7 friland

Dill Anethumgraveolens

x friland

Estragon Artemisiadracunculus

x meget godH7

friland gjelderrussisk

Etasjeblomst

Monardadidyma

x varierendeH7

friland

Fennikel Foeniculumvulgare

x overvintrerikke

friland dyrkes 1-årig

Grasløk Alliumschoenoprasium

x god friland

Hagekjørvel

Antriscuscerefolium

x friland

Isop Hyssopusofficinalis

x god friland

Kamille Chamomillarecutita

x x friland sår seg lett

Karve Carum carvi 2-årig meget godH8

friland treskes

Kvann Angelicaarchangelica

x meget godH8

friland frø fryseseller tørkes

Kvitsennep

Sinapis alba x friland treskes

Lavendel Lavendulaofficinalis

x lune stederH3–4

friland

Løpstikke Levisticumofficinale

x meget godH7

friland

Merian Majoranahortensis

x overvintrerikke

friland

Pepper-mynte

Mentha piperita x God H7 friland sprer seglett

Persille Petroselinumcrispum

2-årig friland dyrkes 1-årig

Ringblomst

Calendulaofficinalis

x friland

Rosmarin Rosmarinusofficinalis

x veksthus

Salvie Salvia officinalis x friland Sar Satureja

hortensisx friland

Sitron-melisse

Melissaofficinalis

x friland

Spanskkjørvel

Myrrhis odorata x friland sår seg lett

Timian Thymus vulgaris x friland Tyrkermynte

Dracocephalummoldavica

x friland

* Skalaen går fra H2 til H8. Plantene er mer herdige jo høgere tallstørrelsen er.


25.2VekstskifteDet dyrkes både ett- og flerårige urter for salg. De flerårige artene harnormalt to til fire høsteår i tillegg til planteåret.

Belgvekster er helt nødvendig i vekstskiftet på gårder med liten eller ingentilgang på husdyrgjødsel. Belgvekstene bidrar med næring gjennomnitrogenfiksering, bedrer jordstrukturen, øker humusinnholdet og bedrerdermed vannhusholdninga, og hemmer rotugraset. Belgvekstene kan slåes entil flere ganger og brukes til fôr, komposteres på overflata eller i haug, ellermoldes direkte ned om høsten eller neste vår. Ei ettårig belgvekstblanding eraktuell før såing/planting av ettårige urter. Ei toårig, kløverrik eng er aktuelli et vekstskifte med flerårig urter, fordi den samler mer nitrogen og holdergodt på næringsstoffene. For å unngå at kvitkløver og gras blir etugrasproblem, bør det dyrkes potet eller andre radkulturer året før etableringav urtefeltet.

Korn er en dårlig forkultur på grunn av at kveke og andre typer rotugras lettoppformeres. Andre negative forkulturer er urter med utløpere (for eksempelpeppermynte og brennesle) og urter som formerer seg med frø påvokseplassen (for eksempel kamille og agurkurt).

Det er lite kunnskap om hvilke urter som trives sammen (samdyrking), oghvilke som ikke må stå i nærheten av hverandre. I litteraturen er det nevnt atsalvie trives sammen med rosmarin og at peppermynte liker kamille ogbrennesle.

Det er forska lite på sjukdommer og skadedyr som angriper urter, og hva dettekan ha å si for vekstskifterekkefølgen.

25.3Jord og jordbehandlingLett, opplendt jord, gjerne sørvendt og i le er best til urter. Moldholdigsandjord, eller morenejord med lite stein, passer fint til de aller fleste artene.Det vil sjølsagt variere mellom de ulike urteslaga hvor tørr, fuktig, tung, ellerlett jord de liker. Timian og bergmynte trives godt på noe skarp jord, menskvann, persille og løpstikke gjerne kan vokse på organisk jord (myr). Stivleire er for tett, og lite omsatt myrjord er for kald og næringsfattig tilurtedyrking.

Det er viktig at jorda er i god hevd før etablering, spesielt av flerårige felt.Jorda bør være mest mulig rein for rotugras. God drenering og godjordstruktur er viktig. Jorda bør arbeides så den blir laus og grei å håndtere.Bruk av plog og rotorharv gir et godt så- og plantebed.

Gjødsling og kalkingUrtefeltet bør ha pH rundt 6. Det er ingen forsøk som viser hvilke urter sommå ha høy pH og hvilke som klarer seg på surere jord.


Målet med gjødslinga er å få ei god avling som er rik på aroma. Forsøk viserat mye nitrogen kan redusere innholdet av eteriske oljer i urtene, økenitratinnholdet i bladene og gjøre plantene mer utsatt for soppsjukdommer.

Forsøk og erfaring viser at urtenes krav til de ulike næringsstoffene varierer:

Lavt N-krav, 1–2 kg nitrogen per dekar og år:

Kamille, agurkurt, ringblomst

Middels N-krav, 4–8 kg nitrogen per deakr og år:

Basilikum, isop, kvann, løpstikke, salvie, sar, sitronmelisse, timian

Høgt N-krav, 8–12 kg nitrogen per dekar og år:

Peppermynte, merian, dill, fransk estragon

Frøurter er i tillegg fosforkrevende, mens store bladurter har større behovfor kalium.

Et urtefelt bør gjødsles godt med fast husdyrgjødsel (2 til 4 tonn per dekar)eller kompost før etablering. Ei optimal gjødselhåndtering med minst muligtap av næringsstoffer er viktig. I tillegg betyr belgvekstblandinga i vekstskiftetmye for tilgangen på næringsstoffer. Den kan frigjøre 5–10 kg nitrogen perdekar..

Eldre felt kan ha behov for tilleggsgjødsling. Man kan da gjødsle tidlig omvåren med en form for fastgjødsel, kompost, pelletert hønsegjødsel ellerlupingjødsel (økologisk). Tilførsel av konvensjonell husdyrgjødsel oghusholdningskompost er begrensa til 8 kg totalnitrogen per dekar og år ifølgeDebio-reglene.

Enkelte dyrkere eksperimenterer med å tilføre filtrert gjødselvann gjennomvanningssystemet. Dette passer best der urtene dyrkes på plast. Da kan detogså gjødsles i vekstsesongen.

25.4Sorter og såfrøDet fins ofte flere sorter å velge mellom av hvert urteslag. Iblant er det heltspesielle sorter og fargevarianter som brukes til spesielle produkter. Foreksempel er det bare sorten Goldmelisse, en høyrød variant av etasjeblomst,som er aktuell i teblandinger. Det er også blåblomstra isop som brukes i te,ikke kvit eller lyserød. Ulike sorter kan også ha forskjellig styrkegrad av duftog smak.

Det er viktig å velge vintersterke sorter når det gjelder lite herdige urteslag.Det er foreløpig lite kunnskap om dette, og frøfirmaene vet ikke alltid nokom sortene de selger. Det pågår forsøk rundt omkring i landet for å økekunnskapen om sortenes herdighet.


Det er ingen salgsproduksjon av økologiske urtefrø i Norge. De norskefrøfirmaene har et rimelig godt utvalg av urtefrø i katalogene. Ved å bestilledirekte fra utlandet, kan man velge mellom langt flere arter og sorter, spesieltnår det gjelder økologiske frø. Alt formeringsmateriale skal være økologiskgodkjent fra 2004.

Med hensyn til import, heter det i Forskrift om såvare, § 25. blant annet:

«Privatpersoner kan, uten autorisasjon og løyve, medbringe fra utlandet eller innføre i énforsendelse inntil 50 porsjonspakninger av hagebruksfrø til eget bruk. Privatpersoner kan,etter særskilt tillatelse fra Statens landbrukstilsyn*, innføre hagebruksfrø utenmengdebegrensning til eget bruk.»

(* Fra 2004 er Statens landbrukstilsyn en del av Mattilsynet.)

Nedenfor er en oversikt over en del aktuelle frøfirmaer:

• Jelitto Staudensamen, Postfach 1264, D–29685 SCHWARMSTEDT,Internett: http://www.jelitto.com

• Runåbergs Fröer, Känstorp 7368, S–444 93 SPEKERÖD, tlf.+46 303777 140

• Zimtrade Frø AS, Pb 114, 5601 NORHEIMSUND, tlf. 56 55 03 50,Internett: http://www.zimtrade.no

• Chiltern Seeds, Borntree Stile, Ulverstone, CUMBRIA, LA12 7PB,ENGLAND Internett: http://www.chilternseeds.co.uk

• Den Økologiske Have, Rørthvej 132, DK- 8300 ODDER. Internett:http://www.ecogarden.dk/butik

• Impecta Handels, S–640 25 JULITA, tlf. +46 15092 331, Internett:impecta.se

• Blauetikett, Bornträger GmbH, D–67591 OFFSTEIN, Internett:blauetikett.de

• Richters, 357 Hwy. 47, Goodwood, Ontario L0C 1A0, CANADA,Internett: http://www.richters.com

• Rara Växter, Box 11 083, S–100 61 STOCKHOLM, tlf. +46 87148 575.Internett: http://www.raravaxter.com

• Lindbloms Frö, Pb 86, S–277 21 KIVIK, tlf. +46 41470 880, Internett:http://www.lindbloms.se

• Urtegartneriet, Buskhedevej 43, Kragelund, DK–8600 SILKEBORG, tlf+45 86 86 74 30, Internett: http://www.urtegartneriet.dk

• Frøposen, Postbox 35, DK–2970 Hörsholm. Internett: http://www.froposen.dk

• Solsikken, Skellerupvej 89, Linå, DK–8600 SILKEBORG Internett:http://www.solsikken.dk

25.5Formering og oppalUrtene formeres enten generativt (frø) eller vegetativt (stiklinger, deling).Urteslag som ikke er frøekte, må formeres vegetativt, som mynter og franskestragon. Rosmarin og lavendel har dårlig spireevne og blir derfor ofteformert vegetativt.

Vekstsesongen er kort i Norge, de fleste urtene bør derfor ales oppi veksthus eller kaldbenk og plantes ut så snart jorda er lagelig. Arealbehovet


avhenger av oppalssystem/pluggstørrelse, men ligger i størrelsesorden 11–18m² veksthus/benk per dekar urtefelt.

Utplantingsplanter får også et forsprang på ugraset. Det er likevel eiøkonomisk vurdering om det lønner seg å forkultivere, eller om enkelteurteslag kan såes direkte på friland. Dette gjelder spesielt ettårige urter somkamille, merian og agurkurt.

Generativ formeringVed såing på friland må såbedet være jevnt, fuktig og varmt for at frøene skalfå god oppspiring. For å redusere frøugraset kan det lages falskt såbed)

Urtene kan breisåes for hånd, eller radsåes med såstav eller såmaskin.Sådybda varierer mellom 0,5 til 4 cm, minst for små frø. Viss det ikke nyttesettfrøsåmaskin må plantene tynnes.

Ettårige urter, som kamille, merian og agurkurt, har stor evne til sjølsåing.Det samme har isop, bergmynte, sar, spansk kjørvel og kvann, dersom de fårblomstre. Slike sjølsåingsfelt må være ugrasreine i utgangspunktet og fungeresom regle bare noen år før ugras blir for arbeidskrevende.

Planteoppal på friland er den enkleste og billigste formen for oppal. Artersom isop, løpstikke, spansk kjørvel og kvann kan såes på friland i juni/juli.De plantes ut på vokseplassen tidlig på høsten eller neste vår. Disse tålerkulde og er flerårige. Frø av spansk kjørvel og kvann må stratifiseres for åspire. Det vil si at de må oppleve høst og vinter før de vil spire. For å «lure»frøa kan man legge frøa i fuktig jord og sette dem i en kald kjeller i ca touker. Deretter settes de i en fryseboks eller utendørs vinterstid fram til såing.

Oppalsjorda til frøformering skal være gjødselsvak, lett og luftig. Man kanenten lage egne jordblandinger) eller kjøpe ferdige. Ferdige jordblandingermå være økologiske eller med driftsmiddelgodkjenning fra Debio.

Såjorda bør ha et ledetall omkring 2. Det er særdeles viktig at jordblandingaer homogen. Egen jord bør derfor blandes minst 14 dager før bruk, luftes ogoppbevares ved omlag 15 ºC. Kjøpejorda må tas ut av sekkene i god tid førsåing, blandes, luftes og oppbevares i romtemperatur for at den skal bli mestmulig ensarta og fri for spirehemmende stoffer. En jordblander ellersementblander er et godt redskap for å lufte og blande såjorda.

Når en sår i torvpotter, papirpotter, eller pluggbrett (5 x 5 cm) er det passeligmed 2–5 frø per potte/plugg. Dette kan gjøres manuelt eller ved hjelp av eihelautomatisk sålinje. For å spare plass i veksthus/drivbenk, kan man breisåi såbrett. Små frø skal såes grunt (0,2–0,5 cm). Det er ekstra viktig å holdejordoverflata fuktig i denne fasen. Man kan strø sand eller perlite på bretta,eller dekke med plast fram til oppspiring. Jorda holdes fuktig med temperertvann tilført med undervanning. Dusjvanning kan føre til at små frø misterfestet i spiringsfasa og kimplanter kan råtne.

De fleste frøa spirer mellom 15 og 20 ºC og kan da gjerne stå i et egetspirerom. Noen urter spirer greit ved 10 ºC, som dill, persille, kvann,agurkurt og isop. De fleste frø spirer best når de utsettes for jevnligetemperatursvingninger som i naturen. Etter oppspiring er det viktig at lys og


temperatur står i forhold til hverandre ). Ved lite lys og mye varme, blirplantene lange og tynne.

Breisådde planter må prikles om i næringsrik jord. Pluggplantene kanovergjødsles med gjødsel- eller neslevann. Ledetallet kan da være ca 4. Etter4 til 7 uker kan de små plantene plantes ut enkeltvis, eller i grupper. Spesieltbergmynte, isop, merian og timian trives best i litt større grupper av 5 til 10planter.

Vegetativ formeringVegetativ formering kan gjøres ved plantedeling, rotdeling, utløpere, sideløk,stiklinger, avleggere, hypping og vevskultur. Det er viktig at mormaterialet erfriskt!

Ved deling av planter må hver del ha minst en knopp og røtter. Planteneflyttes direkte på vokseplassen. Metoden passer for buskete urteslag somsitronmelisse, grasløk og isop. Deling av rotstokk passer for planter medstore, kraftige røtter som løpstikke og spansk kjørvel. Deling av planter/røtter skjer enten på våren eller tidlig om høsten. Dette er sikre, menarbeidsomme metoder som gir få nye planter.

Formering med utløpere er aktuelt for peppermynte, som ikke produserersortsekte frø. De underjordiske utløperne deles i biter på 4–5 cm og pottespå våren. Ved utplanting direkte på friland må utløperne være 10–15 cmlange. Den beste plantetida er da i august/september.

Formering med sideløk er aktuelt for alle løkvekster.

Å knipe grønne stiklinger om våren og stikke dem i potter er den raskestedelingsmetoden. Stiklingene må være 5–15 cm lange. For å bevareluftfuktigheten bør stiklingene dekkes med plast. Det må ikke væreblomsterknopper på stiklingene, det hemmer rotutviklinga. Stiklingene roterseg etter ei til fire uker, og er ferdige planter etter fire til ti uker.Stiklingsformering er vanlig for urter som fransk estragon, lavendel,rosmarin, isop og timian. Det kan også lages stiklinger seinere på sommeren,når stenglene er mer treaktige.

Avleggere er greiner som skades litt i barken, legges ned til jorda og festesmed en stein, metallbøyle eller lignende. Det kan ta opptil ett år å lage en nyplante. Et eksempel er lavendel.

Hypping kan brukes til å oppformere buskete, treaktige, lave urteslag somisop, timian/sitrontimian, fransk estragon og sitronmelisse. 5–8 cm jordfylles rundt planten om våren. Til høsten har det utvikla seg røtter påstenglene. Disse nye småplantene skjæres av og plantes ut.

Formering med vevskultur kan brukes til rask oppformering av nye sorter,eller når andre metoder er vanskelige. Dette er en viktig metode for å renseplantematerialet for virusog bakteriesjukdommer.


25.6Utforming av utplantingsfeltDyrkingssystemet skal være godt egna for urtene, arealet må utnyttes godt,og systemet må være lettdrevet. Radavstander og planteavstander måtilpasses både det enkelte urteslag, og type mekanisering. Med mye rotugrasvil det være fornuftig å plante på papirduk eller maisplast for ettårige urter ogpå plastduk for flerårige urter. Jorddekke er nødvendig for å hindre jordsprutpå urteplantene. Det er tre hovedtyper dyrkingssystem: drill, seng og flatt land.

Drill egner seg best på fuktig jord som trenger litt opptørking. En drillvarmes raskt opp og er lett å radrense før en legger på jorddekke av gras,halm eller bark.

Det kan også plantes på breie eller smale senger: enkeltrad, dobbeltrad ellertrippelrad – med papir-/plastdekke eller jorddekke av organisk materiale. Detser ut til at lite herdige urteslag overvintrer dårligere på tett plastdekke. Deter viktig å forme sengene slik at de er faste og noe høyere på midten. Da blirjorda varm, småplantene får god jordkontakt, dreneringa blir bra, og sengenebeholder formen i flere år. En bedformer for traktor er anvendelig. Ellerskan man bruke Trollutstyr eller hjulhakke i kombinasjon med ei rive for åmarkere og forme plantesengene. Mellom sengene er det aktuelt å så plengras(slå hver 14. dag), dekke med et 10–15 cm tykt lag av organisk materiale somfor eksempel bark, halm eller grassavklipp, eller bare slå ugraset som kommer.

Planting på flatt land egner seg på tørkesvak jord, eller i et system der heleplantearealet dekkes med polyfiberduk (for eksempel Mypex) uten gangerimellom. Dukene må festes i hverandre og forankres til jorda, f.eks medarmeringsjern i skøytene. En slik duk er ca 5 ganger så dyr som jordbærplast,men den er slitesterk og kan vare i 10–20 år. Det er lettvint å bruke en dukmed innvevde ruter, men da blir rad- og planteavstand lik for alle urteslagapå samme duk.

For flerårige urter går avlingsnivået oftest ned etter 4–5 år. Feltet bør dafornyes. Da kan enten hele feltet flyttes til et anna jordstykke, slik at detførste urtefeltet får kvile, eller urtesengene/-radene kan bytte plass medgangene i mellom.

25.7UtplantingPlanteoppalet må avsluttes når plantene er utplantingsklare, det vil si passestore, friske og i god vekst. Er det vanskelig å plante ut på rett tid, bør ensenke temperaturen i oppalet for å redusere veksten.

Småplantene må herdes før utplanting på feltet. Det kan gjøres ved å senketemperaturen i veksthuset, sette plantene ut i kaldbenk, eller la dem ståi friluft et par dager før utplanting).

Plantene kan plantes med maskin på flatt land og drill uten dekke. Foreløpiger håndplanting mest brukt. Hull til pluggplanter lages greit med enskogplantingsstav som tråes ned i jorda. Den kan også brukes på tynn plast.På polyfiberduk kan man brenne runde hull med en flammebrenner, daunngår man at duken rakner. Et anna alternativ på plast er å lage seg et«knivkryss» av to skarpe jern (ca 10 x 10 cm) som festes til et langt skaft.


Avstandsmarkører kan festes på tvers av skaftet. Knivkrysset hogges nedi plasten. På små arealer kan saks eller kniv også brukes. Det er en fordel atplasten ikke er oppvarma av sola, for da er den seig og vanskelig å kutte.

Plantene må vannes godt før utplanting. Utplantinga bør gjøres i overskyavær eller om kvelden.

Planteavstanden er avhengig av urteslag, busking, rotstørrelse og seinerespredning. Som tommelfingerregel kan en si:

• Små planter, opp til 50 cm høye:12–20 planter per m²

• Middels store planter, mellom 50 og 100 cm høye:8–12 planter per m²

• Store planter, opp til 2 m høye:3–8 planter per m²

Hvis plantetettheten blir for stor, produserer planten mer stilk i forhold tilblad og overvintringa blir dårligere.

Tabell 25.2 Plante- og radavstander for en del urteslag.

Tabell 25.2Urt Planteavstand, cm Ant planter/m²Basilikum 20 x 30 16Isop 30 x 40 7Sar 25 x 30 13Løpstikke 50 x 50 4Merian 20 x 25 20Bergmynte 30 x 30 11Nesle 25 x 30 13Fransk estragon 40 x 50 5Grasløk 28 x 25 16Salvie 25 x 30 13Ryllik 35 x 45 6Sitronmelisse 30 x 30 11Timian 25 x 30 13Anisisop 25 x 30 13

25.8UgrasreguleringÅret før urtefeltet blir etablert bør en dyrke kultur som redusererugrasproblemet. Potet er en aktuell vekst som er lett å radrense.Grønngjødsel med ettårig raigras vokser tett og hemmer rotugraset. Hyppigslått av dette reduser ugrasmengda betydelig.

God jordarbeiding er uansett viktig som en forberedelse. Falskt såbed somflammes før såing/utplanting reduserer mengda med frøugras, det gjør ogsåjordarbeiding i mørket.


Tiltak i dyrkingsåraMange velger å plante på papir- eller plastduk for å lette ugrasreguleringa.Urter på papir/plast trenger lite stell fram til høsting, bare litt lukingi plantehulla inntil plantene fyller ut hullet.

Både papirduken og maisplasten råtner mer eller mindre første året. Da måman enten dekke med organisk materiale, for eksempel grasklipp, starte åradrense, hyppe, børste, hakke, luke eller kontrollere ugraset termisk medflamming.

Behovet for mekanisering ved dyrking uten papir/plast avhenger av areal ogdriftsopplegg. På små arealer kommer en langt med ei skarp pendelhakke ogei hjulhakke med diverse utstyr. En kan regne med å bruke mellom 10 og 50timer per dekar til ugrasregulering i sådde, konkurransesvake kulturer.

På større arealer er radrenser og seksjonsfres anvendelige redskapmellomradene.

Børsting kan være aktuelt i etableringsåret for peppermynte og sitronmelisse.En del børstere renser også ugras i rada. Ugrasharving er aktuelt i såddekulturer med liten radavstand, for eksempel dill. Flamming før oppspiringkan også brukes, eller flamming med skjerm i rada seinere i kulturen.

25.9VanningSpesielt i tida etter utplanting må røttene ha det jevnt fuktig slik at det ikkeoppstår vekststopp på grunn av tørke eller altfor mye vann. Videre ervanningsmuligheter nødvendig for å sikre gode avlinger.

Dryppvanning brukes ofte ved planting på plast. Mikrospredere er et annetalternativet. Store spredere bruker mye vann og gir jordsprut på urtene og erderfor mindre egna.

25.10Sjukdommer og skadedyrDet er ingen spesielle sjukdommer og skadedyr som lager store problemeri norsk urtedyrking, men noen utfrodringer finnes. Nye urtegårder harvanligvis mindre skader enn de som har dyrka urter over lengre tid.

SjukdommerSkurv, mjøldogg, rustsopp og gråskimmel er sjukdommer en kan finnei urtefelt. Friske planter i god vekst er det beste tiltaket mot sjukdom.

Det er også flere plantestyrkende midler som kan brukes, som uttrekk avnesle, kjerringrokk tang-/algekonsentrat osv.


SkadedyrDe største skadedyra fysisk sett er hjortedyr. De kan stenges ute medviltgjerde. Jordrotter kan også gjøre betydelig skade i urtefelt. Snegler kanspise urteblader, men skadene er sjelden store.

De vanligste skadedyra på friland er sugende insekter som bladlus, teger ogtrips som ødelegger bladene. Bladlusangrep fører til krøllete og seige blader,spesielt unge skudd er utsatt. Etter tegeangrep får bladene små grønneprikker som blir brune og etter hvert blir til hull. Trips lager sølvaktigeflekker på bladene. Ellers kan bladbille, skjoldbille, sikader,sommerfugllarver, svalestjert, kålmøll, bladveps og nattflylarve ødeleggeurteplantene.

2 % grønnsåpevann og ferdigkjøpt insektsåpe virker mot bladlus, trips,mellus (kvitfly) og sommerfugllarver. I forsøk i jordbær ser det ut til at eiblanding av planteolje, bakepulver og grønnsåpe virker mot meldugg:

• 0,5–1 liter matolje• 0,1 l grønnsåpe• 250–500 g bakepulver• 100 l vann

I varmt vær kan olja gi sviskader på bladene. Blandinga bør derfor dusjesover plantene når temperaturen er lavere enn 18 ºC. ”Bakepulverblandinga”virka også godt mot trips og spinnmidd i jordbær i disse forsøkene.

25.11HøstingUrtene skal høstes når innholdet av aromatiske stoffer er høyest. Bladurterskal høstes like før blomstring, blomsterurter i full blomst og røtter omhøsten eller om våren. Frøurter skal høstes når de er modne, før de begynnerå drysse.

Kvaliteten blir best når urtene høstes i tørr tilstand, gjerne midt på dagen ensolrik dag.

De fleste bladurtene blir høsta 2 til 3 ganger i sesongen. Mest vanlig er åbruke sigd, saks, eller kniv. I Sveits bruker enkelte dyrkere spinatljå som er enbrei ljå med oppsamler. En kan også bruke tohjuls slåmaskin medoppsamler, forsøksslåmaskin eller spinathøster. Erfaringer viser at maskinerfor rein bladhøsting ikke fungerer godt nok.

Frøurter, som karve, høstes med skurtresker.

Roturter løsnes med planteløfter, eller spaes opp og sankes manuelt.

Noen blomsterurter må håndplukkes hver dag (etasjeblomst) mens andre kanplukkes en gang hver uke (kamille). På store arealer kan kamille høstes med”knivbærplukker”, eller med en spesialkonstruert kamillehøster.


25.12TørkingNyhøsta urter må være på tørka innen 1,5 time etter høsting for å få godkvalitet. Optimal tørketemperatur er 35–40 ºC. Høyere temperatur kanødelegge aroma og virkestoffer. Ved lavere temperaturer kanmikroorganismer oppformere seg.

Bladurter trenger mellom to og seks døgn for å bli knusktørre, avhengig avom de er rensa eller ikke. Røtter må gjerne deles før tørking og trenger tre tilåtte døgn. Blomsterurtene tørker i løpet av ett til to døgn. Frø trenger kortesttørketid.

Urter kan tørkes i opptil 1 m tykke lag, men da må luftgjennomstrømmingavære stor og urtene ruskes i for ikke å mugne.

Materialet er tørt nok når blad og blomst smuldrer og stengel og røtterknekker.

Det er i hovedsak tre slag urtetørker i bruk:

• Skaptørke/kassetørke: varmeovn og vifte som suger varmluft gjennomplantemassen

• Bingetørke: varmlufta blåses opp gjennom plantemassen og resirkuleresvia en avfukter

• Tørkerom: med varmeovn og avfukter

Varmlufttørke for korn kan også brukes. Det finnes også ferdige urtetørker åfå kjøpt.

Forholdet mellom kg ferske urter og kg nedtørka urter

Blomsterurter: 5–8 kg ferskt materiale tilsvarer 1 kg tørka

Rensa bladurter: 5–6 kg ferskt materiale tilsvarer 1 kg tørka

Urensa bladurter: 4–5 kg ferskt materiale tilsvarer 1 kg tørka

Røtter: 3–4 kg ferskt materiale tilsvarer 1 kg tørka

Frø: 1,2–1,5 kg ferskt materiale tilsvarer 1 kg tørka

25.13Kvalitet og lagringFerdigtørka urter skal ha en frisk, grønn farge. Det skal ikke være spor ettersjukdommer og skadedyr. Det skal heller ikke følge med jord eller ugras. Deter særs viktig at urtene er skikkelig tørka og mest mulig hele. Finknuste urtermister fort aroma.

Tørre urter lagres i papirsekker med tett plastsekk utenpå. Hver urteslaglagres for seg. Lagringstemperaturen bør være jevn og rundt 20 ºC. Det er


viktig at det ikke kommer fuktighet til ferdig tørka urter, da kan de mugne ogbli ødelagt.

25.14AvlingsnivåAvlinga varierer, både mellom ulike arter, ulike sesonger og på ulik jord. Forbladurter ligger det omkring 100 til 200 kg rensa og tørka vare per dekar.Dette gjelder første og andre høsteår. I etableringsåret kan det også bli en delavling, men den blir sjelden så stor som i det første høsteåret. Etter 4–5 årgår avlinga ned, og feltet bør fornyes.

25.15Omsetning og økonomiUrtedyrking er ei ny næring i Norge, og markedet er i hovedsak tredelt:

• mat/drikke• kosmetikk/velvære• medisin/helsekost

Analyser har vist at norskproduserte urter har god kvalitet. Markedet formedisin/helsekost og kosmetikk/velvære er sterkt økende. Bare i USA ervekstraten for urtemedisin på 25 %. Omkring 200 urter er aktuelle tilsalgsproduksjon. Tilgangen på norsk råstoff må økes betraktelig for atkjøperne i dette markedet skal fatte interesse. I tillegg er dette et prisspørsmål.

Det pågår hele tida produktutvikling, og Norsk Øko-Urt BA forhandlerjevnlig med nye kundegrupper om leveranse av norske, økologiskeurteprodukter. Det er to mottak av friske urter til oljedestillasjon i Norge.Norsopp A/S (http://www.norsopp.no) tar imot en del ville urter i tillegg tilsopp. Det er også mange urtedyrkere som foredler og omsetter urtene sinesjøl. Mattilsynet må godkjenne slik virksomhet.

Aktuelle kontakter• Norsk Øko-Urt BA, Planteforsk Kise, 2350 NES HEDMARK, tlf 99 72

97 32E-post: firmapost@ nor-urt.no. Web: http://www. nor-urt.no

• Norsk urteproduksjon (NUP), Tordenskjoldsgt. 4, 2800 GJØVIK, tlf 6118 92 23

• NORSOPP A/S, Hellerud gård, P.b. 19, 2026 SKJETTEN, tlf 63 84 59 04E-post: [email protected]. Web: http://www.norsopp.no

Norsk Øko-Urt BA opererer med faste priser per kilo tørka og rensa vare.For bladurter varierer prisen fra 150–400 kr (ekstra varmekjære opp til kr630). Blomsterurtene er bedre betalt, fra kr 250 til 1300 per kilo. Prisenevurderes hvert år, og du må ta kontakt i forkant av sesongen for å inngåavtale om salg.

Lønnsomheten varierer mye mellom de ulike urteslaga. Bladurter er raske åhøste og gir ofte høyere dekningsbidrag enn blomsterurter som er seine å


plukke. De mest lønnsomme urtene er flerårige bladurter som betales medminst kr 300 per kilo.

NILF http://www.nilf.no) har i en treårsperiode registrert lønnsomheteni produksjonen av utvalgte urteslag. Bakgrunnsmaterialet er lite ogvariasjonene store både når det gjelder avling og arbeidsinnsats per dekar.Dekningsbidraget per dekar for sitronmelisse lå på ca kr 35 000 de to førsteåra. Det tredje året blei dette redusert til ca kr 15 000. Det var da en dårligsesong med lav avling. Arbeidsforbruket var 680 timer per dekari etableringsåret og omkring 26 timer de to siste åra. Timelønna var kr 52, kr131 og kr 66 per time i denne perioden. På tross av store variasjonerkonkluderer NILF med at timelønna er brukbar når man har urtefelt av enviss størrelse. Ellers kommer sjølsagt lønnsomheten an på hvor rasjoneltman legger opp drifta med hensyn til areal, høsteutstyr, tørkekapasitet m.m.Høy foredlingsgrad gir bedre pris og dermed større verdiskaping på gården,forutsatt at man har et marked. Hvis gårdsdrifta oppfyller rett tilproduksjonstilskudd, vil man også motta økologiske tilskudd.

Viktig å huske i urteproduksjonen

• God planlegging.• Velg rett art og sort i forhold til klima. Prøvedyrk gjerne flere slag.• Al opp eller kjøp utplantingsplanter – det forlenger sesongen og gir

urtene forsprang på ugraset.• Vær nøye med oppalett• Etabler urtefeltet på et areal med god jord og godt klima.• Plant hekk eller sett opp kunstig le om nødvendig, men unngå skygge.• Legg opp til et fornuftig vekstskifte med belgvekster og ugrasregulerende

vekster.• Ta godt vare på jordstrukturen og mikroorganismene.• Grunngjødsle jorda godt med fast husdyrgjødsel/kompost før etablering

av flerårige felt.• Legg opp til et rasjonelt dyrkingssystem tilpassa areal, ugrastrykk, tid,

mekaniseringsgrad.• Bruk et skånsomt vanningssystem.• Dekk jorda mellom plantene for å unngå jordsprut.• Høst tørre urter midt på dagen, helst i solskinn.• Sorter bort misfarga og visna plantedeler, samt ugras.• Pass på så ikke urtene kommer i kontakt med jord eller gjødsel.• Legg urtene på tørka innen 1,5 time etter høsting.• Tørk urtene ved maks 35–40 ºC.• La ikke urtene ligge lenger enn nødvendig på tørka.• Ikke knus/knekk de tørre urtene mer enn det normal håndtering fører til.• Pakk de tørre urtene i papirsekker med tett plastsekk utenpå og merk

dem skikkelig.• Lagre tørka urter ved romtemperatur (20 ºC) og lav luftfuktighet (maks

70 % RH).• Dekk lite herdige urter med fiberduk fra høst til vår eventuelt fra

ettervinteren til tidlig vår.

Anbefalt litteraturBirkeland, L. 1999. Oppal av planter, forelesningsnotat. Norsk senter for

økologisk landbruk.Borgen, A. 1973. Urtehagen på Knatten. Den Norske Bokklubben.


Bremness, L. 1994. Den store urteboken. Gyldendal Norsk Forlag.Bruset, S. og Lundestad, H. M. 1995. Markedet for medisinske og aromatiske

planteprodukter. Norsk Urteproduksjon.Cocovic, D. 1999. Urter – mat og helse. Studentoppgave Høyskolen i Agder.Dragland, S. 1996. Overvintring, avling og priser ved urteproduksjonen

i Norge. Planteforsk Kise.Dragland, S. og Galambosi, B. 1996. Produksjon og førsteforedling av

medisinplanter. Forskningsparken i Ås AS.Fladstad, O. 1995. Tørking og tørkeanlegg for urter. ITF, Ås-NLH.Galambosi, B. 1994. Økologisk urtedyrking i Norden. NLH Fagtjenesten.Grobladet, økologisk urtetidsskrift gitt ut av OIKOS.Kleven, M. 1998. Norsk urteproduksjon – rapport 1995–1997. NUP.Myhrvold, I.-J. og Sunde, A. K. 1994. Høste- og etterbehandlingsutstyr for

krydder- og medisinplanter. Høgskolen i Hedmark.Netland, J. og Storeheier, K. 1999. Ugrasbekjemping i urter. NLH.Stubberud, K. V. 1999. Økonomiske analyser i urteproduksjon 1996–1998.

NILF-rappport nr 3 1999.Phibrick, H. og Gregg, R. B. 1979. Samdyrking. Regnbuetrykk.Sandnes, E.(red.) 1999. Anlegg av urtehage. NØU.Smith Eriksen, A. 1999. Nyttedyr mot skadedyr. Forelesningsnotat. Jæren

Forsøksring.Stangeland, T. 1999. Dyrking av urter til medisinsk bruk. Forelesningsnotat.

StikkordregisterAakklimatisere 15algesopp 137allelopati 141alternaria 103ammoniakk 81a-vitamin 73Bbakepulverblanding 230bankemetoden 214bark 204benker 13betebladlus 137bindsalat 139biologisk mangfold 49, 75bitterstoffer 74bladanalyse 82bladlus 205bladprøver 201bladrandskade 128, 141, 142, 144, 146bladsalat 139bor 123, 202boraks 135bormangel 112, 123bringebærbilla 205bringebærsort 203brun marg 123bærbuskbladfall 213bærbuskbladflekk 213bønnebladlus 137børsting 85Ddekking med gras 204dif 14differenstermostat 108drill 79Eengtege 89Ffaste kjørespor 54, 78ferskenbladlus 146fiberduk 115fiolett rotfiltsopp 90forkultur 77, 134, 200forlagring 23fruktose 74frø 10frøproduksjon 51, 134fysiologisk kalsiummangel 146

fysiologisk skade 136Ggammafly 146gjennomlufting 199gjerdemetoden 203gjødselbenk 17gjødsling 201glansbille 125glansbiller 121groing 48gropflekk 91grubbing 78grønngjødsel 81gråskimmel 90, 107, 144gulrotcyctenematode 92gulrothvitflekk 90gulrotsuger 89Hhagefly 146halm 204hauste 206herding 15hjerteråte 152hodesalat 139holdbarhet 48humler 161hybridsorter 75hygiene 13hårete engtege 115Iindikatorplante 118innråte 128Jjordblanding 11jorddekke 136jordkjellarar 28jordlopper 115Kkaldbenk 16kaliummangel 162kalsium 146kalsiummangel 163karoten 73klosopp 90klumprot 97, 102, 106, 115, 117, 120knoppdanning 117kondens 68kortdagsbehandling 52kortdagsplante 199 235


kortdagsplanter 188krusesjuke 89kuldeimpuls 119kulelagring 88kuler 27kunstig belysning 14kveke 84kålflue 115kålgallmygg 125kålrottørråte 107Llagersjukdom 23lagring 22, 136ledetall 225luftfuktighet 68lågenergiveksthus 19Mmagnesiummangel 162maisplast 227mangan 202mangelsymptom 82medisinske urter 219mjøldogg 213molybdenmangel 123mykorrhiza 47, 74, 96Nnibex 79nitrat 81, 135nitrogenmangel 162normbehov 81norsk standard 68nyttedyr 205næringstilførsel 15Ooppal 13oppalsjord 10overgjødsling 118overvintring 200Ppendelhakke 61, 86perlite 225planting på plast 200plast 204purregråskimmel 71purregulstripevirus 71purremøll 71Qquickpiller 151Rradrensing 97rapidsalat 139

reddik 9relativ luftfuktighet 87resistens 49rips 216rotbrann 144rotgallnematode 92rothalsråte 143rothår 46rotsnurr 9rotsårnematode 92rottrykk 146rundorm 92råme 200Ssagflis 204salat 9salatbladlus 145salatbladskimmel 140, 144salatrotlus 146sandfelle 105seed spider 79sjukdom 204sjølsåing 225sjølvplukk 206, 214skadedyr 205skadegjører 14skjering 211skjermråte 125skurv 91snegle 100solbær 208solbærborkgallmygg 214solbærgallmidd 214solbærgallmygg 214solfangar 17solfanger 139solubor 135sopprot 140spirerom 13stanhay 79stengelsjukdom 202stikkløk 53stikling 211, 226stokkløping 47, 133, 141, 150stokkrenning 9, 101, 139storknolla råtesopp 91, 107, 144stratifisere 225strekningsvekst 14stubbharving 97støtskade 68støving 161svartskurv 91, 144sådybde 80sårheling 95

Ttidligkål 97toppe 202toppløfter 87tynne 202Uugras 204ugrasharving 136urter 10utløper 226utplanting 15Vvann 15varmbenk 17varmeminne 151varmtvannsbehandling 103vatning 206vattersott 112veksthus 13, 18vevskultur 226virus 205

237

Økologisk handbok

Documents