NYREANATOMI 3. SEMESTER MED/ODONT/ERNÆR. UKE 18

Latin: ren = nyre (renes flt) ren dexter = høyre nyreren sinister = venstre nyrePå gresk: nephros – benyttes i mange sammenhenger:nephritis = nyrebetennelsenephrolitiasis = nyrestenhydronephrosis = utviding av nyrebekken med svinn av nyrevev CORPUSCULUM RENIS NYRENS NEFRON= { + } = { FUNKSJONELLE TUBULUSSYSTEM ENHET

•Nyren er et bønneformet organ•Forflate – som regel mer konveks enn bakflaten•Lateral kant (MARGO LATERALIS) - konveks•Medial kant (MARGO MEDIALIS) – ved HILUM RENALE (NYREPORTEN)•ØVRE POL•NEDRE POL•Hilum renale – vender medialt og frem og er avflatet forfra/bakover.

PELVIS RENALIS (DORS.)NYRESTILKEN (FRA HILUM) { A. RENALIS

V. RENALIS (VENTR.)

Nyrene med nyrefett (fettkapsel = perirenalt fett) ligger retroperitonealt på bakre bukvegg, normalt én på hver side av midtlinjen.

Vekten av hver nyre er ca 150g,

tykkelse, bredde, lengde ca 3, 6 og 12 cm.

Venstre nyre ligger litt høyere enn høyre nyre (leveren på høyre side.

Venstre nyre er som regel litt større enn den høyre – noen ganger vesentligstørre.

Mangel på dannelse av den ene nyre forekommer, og de to nyrer kan henge sammen.

Noen ganger er nyren lappedelt – foetal lappedeling bibeholdes.

Nyrene er rødbrune av farge og har fast elastisk konsistens,

blank glatt overflate (normalt).

Ved liggende stilling og rolig respirasjon ligger nyrene normalt ut for

vertebrae thoracicae 12, lumbales 1-2 og eventuelt 3.

Oftest krysser costae 11+12 bak venstre nyre, costa 12 bak høyre nyre.

Ved traumer kan nyren klemmes over ribbe 12 og sprekke (nyreruptur).

Nyrelidelser kan forplante seg gjennom diaphragma til pleura og lungen,

omvendt også fra lunge til nyre.

Forsiktighet utvises ved nyreoperasjoner pga nærhet til

pleurahule (recessus diaphragmaticus) og fare for pneumothorax.

Stående stilling: nyrene ½ til 1 virvel lavere Nyrene beveges opp og ned ved henholdsvis ekspirasjon og inspirasjon, de følger diaphragmas bevegelser ved respirasjonen. respirasjonen. Øvre pol ligger opp mot diaphragma. Bakflaten har relasjon til m psoas major, m quadratus lumborum og lateralt til m transversus abdominis – dog er der individuelle variasjoner. Nyrenes relasjoner til andre organer beskrives som disse organers områder (areae) på nyrene.

Nyren og binyren (ved øvre nyrepol) ligger innenfor fascia renalis – ett blad på forsiden av nyren, ett blad på

baksiden, omsluttende perirenalt fett, capsula adiposa. Fascien har åpning nedover og nyren kan “vandre” kaudalt

dersom fikseringen svikter (se nedenfor). Utenfor fascia renalis er det også fettvev, pararenalt fettvev

mot muskulatur m m.

Foruten “fettkapsel”, capsula adiposa, har nyren en fibrøs kapsel, capsula fibrosa. Den er tynn og seig og fortsetter inn i sinus renalis (lommeformet fettfylt hulrom, som inneholder nyrebekken, pelvis + pelvis forgreninger, calices, samt kar til og fra nyreparenkym – se senere.

Capsula fibrosa kan lett flås av en frisk nyre. Ved kroniske nefritter med bindevevsdannelser vil kapselen være adherent (sjekkes rutinemessig ved obduksjon).

FIKSERING Nyren er løst fiksert til bakre bukvegg ved fettkapsel, karstilk og

omgivende organer. Særlig etter ekstrem avmagring kan nyren ”synke ned”, den svinger

som en pendel ned og medialt, opphengt ved karstilken – kan havne helt nede i bekkenet.

NYRESTRUKTUR

Rutinesnitt legges fra margo lateralis – deler nyren i to halvdeler. Da ser man at

hilum renale fortsetter i sinus renalis, og man ser marg og bark.

Nyreparenkym inndeles i bark (cortex renalis) og marg (medulla renalis)

Bark: rødbrun, “grynete” – med nyrelegemer.

Marg: som regel lysere, gulig, glatt, stripete, med tynne og tykke deler av

Henles sløyfer, samlerør, vasa recta, kapillærer, interstitium

Medulla renalis – finnes som pyramider, pyramides renales, basis vender mot barken. Papillae renales = nyrepapillene vender inn mot sinus og er omsluttet av

calices minores (små nyrekalker). I et lengdesnitt ses flere pyramider.

Antall pyramider i hver nyre varierer – de er ordnet i en ventral og en dorsal rekke

+ en stor og uparret pyramide ved hver pol.

Nyrepapillene er 3-4 mm lange, gjennomhullet av ca 20 fine hull (area cribrosa)

der den ferdige urin pipler ut i calix.

Cortex renalis ligger utenfor pyramidene, men også mellom pyramidene, i columnae renales. Barken har tallrike små nyrelegemer.

I barken finnes også margstråler – helt ut mot kapselen – med de samme elementer (samlerør, Henles sløyfer, kapillærer) og stripete struktur som pyramidene.

Nyrelobus: nyrepyramide + tilhørende bark

Nyrelobulus: margstråle + tilhørende bark

NYREBEKKEN (pelvis renalis) og URINLEDER (ureter) utgjør øvre

urinvei, som fører urin fra nyrene til BLÆREN (vesica urinaria).

Pelvis renalis begynner i sinus renalis om nyrepapillene som calices renales minores (små nyrekalker), som så samler seg i calices renales majores (store nyrekalker), som i sin tur forenes i større kanal/rom, som igjen munner i ureter.

Pelvis renalis ligger delvis innenfor sinus renalis, delvis utenfor, går uten skarp ytre

grense over i ureter ut for nedre nyrepol og er avflatet forfra bakover. Formen på pelvis

renalis varierer mellom to ytterligheter:

Sekkformet (ampullær type)

Rørformet (tubulær type) Det er mange mellomformer mellom de to. Pelvis renalis danner sammen med karstilken

”nyrestilken” (s. 1).

URETER): 3-4 mm tykt rør som ligger retroperitonealt, 25-30 cm langt, 3 innsnevringer

hvor steiner lett kan sette seg fast:

1. Ved overgang fra pelvis renalis til ureter – ut for nedre nyrepol

2. Ut for linea terminalis (her krysser ureter over a og v iliaca communis)

3. Ved passasje gjennom blærevegg

Den siste er trangest. Her kiler ureterstein seg oftest fast.

Peristaltiske bevegelser i ureter (omtales nærmere i vannlatingsforelesning).

Høyre ureter går nedover mot blæren bak descendens duodeni.

Venstre ureter går bak corpus pancreaticus eller flexura duodenojejunalis.

Ureter kan være spaltet og dobbel.

KARFORSYNING A renalis – stor arterie til hver nyre (ca 25 % av hjertets minuttvolum går til nyrene) – forgrener seg i segmentarterier, som gir et antall på ofte 5 nyresegmenter (øvre + nedre polsegment to ventrale og ett dorsalt).

Det er endearterier i nyre – trombose i f eks en segmentarterie vil kunne medføre nekrose og infarkt i hele nyresegmentet. Hvert segment forsynes oftest fra kun én segmentarterie (mønsteret kan variere) – det er ubetydelig med anastomoser.

4-5 LYMFEÅRER fra nyren følger v renalis til lymfeknuter ved aorta.

PLEXUS RENALIS står for nyrens sympatiske innervasjon – avgir grener til plexus uretericus – modulerer peristalsis v glatt muskulatur.

Nervene til nyrene er sympatiske vasomotoriske – svært lite tyder på

parasympatisk innervasjon av noen betydning til nyrene – sympatiske fibre følger årene helt ut til glomeruli og vasa recta. Ureter mottar mer

parasympatiske (vagus-) fibre i tillegg til sympatiske fibre.

Sensoriske fibre, særlig i urinvei gir mye ”referred pain” i nærliggende

hudområder (ved f eks nyresten). Disse autonome afferente nervefibrene

følger autonome efferenter.

Innervasjon er beskrevet i f.eks s 258 i Budowick et al.:ANATOMISK ATLAS, UNIVERSITETSFORLAGET - mer detaljert i GRAY’S ANATOMY. Mer om urinveienes anatomi og innervasjon i: VANNLATINGSFORELESNING Litteratur forøvrig: Dahl & Rinvik: Innvollsorganenes funksjonelle ANATOMI, Andreasen m flere: DE INDRE ORGANERS ANATOMI, Stevens & Lowe: Human Histology - har mye god nyreanatomi i tillegg til histologi. Atlas nyttig - f eks Budowick et al: Anatomisk ATLAS, Universitetsforlaget (med konsentrert tekst), SOBOTTA eller annet ATLAS. Av nettsteder kan f eks anbefales - nepron 1 og - nephron 2 under kidney i Tim Jacobs nettsider: http://www.cf.ac.uk/biosi/staff/jacob/teaching/kidmenu.html KOMMENTARER MOTTAS Marie Wika mariew@odont.uio.no