ntnu ipk - info 2 klasse

Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk (IPK) Studentmøte 2. klasse 29.02.2016

http://www.ntnu.no/ipk

https://www.facebook.com/IPK.NTNU/

2

Agenda

• Faglig innhold i studieretning - IPK

• Studentmiljø

• Spørsmål

• Revolve – Besøk i nye lokaler (etter presentasjonen)

http://www.ntnu.no/studier/mtprod/veiledning

Semester 7,5 stp 7,5 stp 7,5 stp 7,5 stp

6 VårMekatronikk/

ReguleringsteknikkDynamikk

5 Høst Matematikk 4N Teknologiledelse Produksjonsledelse *

4 Vår Statistikk Fluidmekanikk Materialteknikk Produktutvikling

3 Høst Matematikk 3 Mekanikk 2 Fysikk Termodynamikk 1

2 Vår Matematikk 2 Mekanikk 1 Kjemi Produksjonstekn. *

1 Høst Matematikk 1 IT grunnkurs ExphilProdukt-

modellering

Hvor er dere?

5

PuP = Produktutvikling og produksjon

• For IPK er produksjon (Manufacturing):1. Bruke teknologi og arbeidskraft til å lage produkter =

Produksjonsteknologi

2. Gjøre dette smart slik at man kan tjene penger = Produksjonsledelse

• To av instituttets hovedprofiler er direkte knyttet til 1. og2.:


6 VårMekatronikk/







modellering

Produksjonsteknikk

7

TPK4190 - Produksjonsteknologi• Kunnskap:

– Teoretisk og praktisk kunnskap om noen grunnleggende metoder for metallbearbeiding.

– Grunnleggende kunnskap om verktøymaskiner og CNC-programmering (datamaskinbasert numerisk styring).

– Kunnskap om industriroboter og automatisert vareproduksjon.

– Grunnleggende kunnskap om måleteknikk og kvalitetskontroll.

– Kunnskap om materialflyt og informasjonsflyt knyttet til produksjon.

• Ferdigheter:

– Kunne lage CNC-programmer manuelt og ved hjelp av dataassisterte metoder.

– Kunne planlegge og gjennomføre enkle bearbeidingsoperasjoner ut fra en produkttegning.

– Kunne anvende ulike typer verktstedteknisk måleutstyr og gjennomføre enkle kvalitetskontroller.

• Generell kompetanse:

– Forstå sammenheng mellom produktspesifikasjoner og krav til produksjonsteknologi.

– Ha kjennskap til grunnleggende tekniske prosesser i en verkstedteknisk produksjonsbedrift.

– Kunne vurdere potensialet for automatisering i produksjonsbedrifter.

8

Ny robotlab ved IPK

• To store roboter og to sveiseroboter

• Robotsyn og avanserte sensorsystemer

• Sveising og montasje for offshore og maritim industri

• Egnet for studentlab og masteroppgaver

9

Sentrale kurs

• Mekatronikk (TPK4125)

• Undervanns kontrollsystemer (TPK4126)

• Industriell mekatronikk (TPK4128)

• Robotteknikk (TPK4170)

• Produksjonsteknologi (TPK4190)

• Måleteknikk (TPK4195)

10

TPK4125 - Mekatronikk

• Mekatronikk (Wikipedia) er eit fagfelt som kombinerer mekanikk og elektronikk.– I kompliserte system, som til dømes robotar, er det eit samspel

mellom rørlege mekaniske delar, aktuatorar (ofte elektriske motorar), sensorar som måler akselerasjon, posisjon, osb. og ei eller anna form for reguleringssystem

– Mekatroniske system inneheld òg ofte programvare som realiserer kontrollsystemet, kommuniserer med omverda, osb.

• Læringsmål– Enkle elektriske kretser og elektriske komponenter

– Analog signalprosessering med operasjonsforsterkere

– Grunnleggende digitalteknikk og digitale signaler

– Arkitektur, programmering og grensesnitt for mikrokontrollere.

11

TPK4170 – Robotteknikk

• Dette emnet gir en innføring i robotteknikk slik at studenten får kompetanse i design og implementering av robotsystemer– Dette gjøres ved å gå igjennom relevante tema innen geometri,

kinematikk, dynamikk og styresystemer

– Det legges vekt på at studenten får utviklet ferdigheter i kinematikk og robotsyn ved programmering i MATLAB

– Systemer for robotstyring basert på robotsyn og måling av kontaktkrefter presenteres.

• Læringsmål– Oppbygging og anvendelser av industriroboter

– Robotkinematikk, koordinatsystemer og jakobimatriser

– Robotdynamikk

– Styresystemer for posisjonsstying og styring av kontaktkraft

– Robotsyn

12

TPK4190 – Måleteknikk

• Verkstedteknisk måleutstyr, koordinatmålemaskiner, laserinterferometri, måling av overflater, måleusikkerhet, geometriske toleranser, toleranseberegninger, statistisk prosesskontroll, kvalitetsteknikk, testing av verktøymaskiner, prosessovervåking.

• Læringsmål– Studentene skal tilegne seg kunnskap om måleutstyr og

målemetoder for maskintekniske anvendelser.

– Man skal kjenne vanlige prinsipper for dimensjonsangivelse og toleransesetting på maskintegning, og forstå hvilke målemetoder som kreves

IFaCOM: Intelligent Fault Correction and self Optimizing Manufacturing systems

EU-prosjekt FP7

1. Norske deltagere: NTNU og GKN Aerospace

2. Koordinator: IPK, NTNU

3. Budsjett: 10 millioner euro

4. Del av NMP, Factory of the Future med fokus mot implementering i SMBer.

Målsetning

1. GKN demo i samarbeid med NTNU: Robotisert sveising av inconel 718 for produksjon av bakre ramme av jetmotor for passasjerfly.

2. I tillegg 4 andre demoer innen produksjonsteknologi og aerospace.

3. Feilfri produksjon (Zero-Defect Manufacturing).

14

Prinsipielle problemstillinger

• Roboter kan i dag programmeres ved å gi instruksjoner av typen– Flytt arm fra posisjon (x1,y1,z1) til posisjon (x2,y2,z2)

– Klyp sammen gripearm fra radius r2 til radius r2

– Flytt arm fra posisjon (x2,y2,z2) til posisjon (x3,y3,z3)

• Dette språket gjør det omstendelig å programmere større arbeidsoperasjoner

• Det er ønskelig å utvikle programmeringsspråk på et høyere nivå– Lokaliser objekt O i et område A

– Grip objektet, med maksimum kraft F1

– Flytt objektet til posisjon (x3,y3,z3)

15

Industrielle utfordringer, jmfr IfaCOM

• In welding the welding paths and parameters should be included in parameterized CAD models and be transferred automatically to the robot control system

• Efficient integration of sensor corrections from vision and force sensors

• Robotic welding and assembly using multiple robots to eliminate the need for fixtures

• Robotic 2D and 3D vision for applications in welding, assembly and for tracking of moving objects

• The vison system should take advantage of CAD geometry and scanned data of the robot cell

16

3D-printing

• 3D-printing, eller “additive manufacturing” er enproduksjonsmåte for å lage fysiske objekter hvor man bygger geometrier ved å “printe” lag på lag

• I forhold til vanlig maskinering gir dette store mulighetermht hvilke geometrier som kan fremstilles

• Eksempler– Lettvektsstrukturer hvor det er en “ministruktur” tilsvarende

“fagverk”

– Strukturer som har innebygget ørsmå “kanaler” som kanbenyttes til kjøling. Dette er avgjørende viktig for “støpeverktøy”

• http://folk.ntnu.no/vegardbr/ic2/THM_Benteler.avi

Eksempel på masteroppgaveTittel på oppgave Development of a test cell for automatic assembly and tack welding of

components for jet engine exhaust cases

Veileder Terje K. Lien

Knyttet til bedrift Ja. Volvo Aero Norge, nå GKN Aerospace Norway AS

Sommerjobb i forkant av oppgaven

Ja, ved IPK, NTNU. Tema: Fjernstyring av industriroboter

Kort beskrivelse av problemstilling

Proof-of-concept for robotisert sammenstilling av det siste leddet i flymotoren (Turbine Rear Frame) til Boeing Dreamliner. Arbeidet utføres (enda) av dyktige operatører. Robotene må måle avvik med høy nøyaktighet, samt utføre bøying av stål ved å være i kontakt med arbeidsstykkene.

Oppgaven resulterte i jobbtilbud

Oppgaven var viktig input til et EU-prosjekt, dette ga muligheter for et PhD stipend og gode muligheter for fast jobb ved NTNU

Hovedprofil Produksjonssystemer


6 VårMekatronikk/







modellering

Produksjonsledelse

Produksjonsledelse

20

TPK4100 - Produksjonsledelse

• Innhold– Produksjonsstrategi, produksjonsformer, produksjonsstyring,

produksjonslogistikk, fabrikkplanlegging, prestasjonsmåling, informasjonssystemer, produksjonsøkonomi og bærekraftig produksjon.

• Kunnskaper: – Grunnkunnskap om produksjonsledelse i moderne produksjonsbedrifter. – Forståelse om og anvendelse av relevante modeller, metoder og

analyseteknikker, inkludert bruk av informasjons og kommunikasjonsteknologi

• Ferdigheter: – Evne til å kunne anvende tilegnet kunnskap til å utvikle helhetlige løsninger

innen produksjonsledelse. Evne å omforme teorier til praktisk anvendelse basert på velbegrunnede valg av relevante alternative løsninger. Vurdere analyseverktøy, metoder, tekniske modeller og løsninger selvstendig og kritisk.

• Generell kompetanse (holdninger): – Forstå produksjonslederens rolle i et helhetlig samfunnsperspektiv. – Kunne samarbeide og bidra til tverrfaglig samhandling. – Kunne formidle og kommunisere produksjonsfaglig problemstillinger og

løsninger.

21

Relevante kurs

• Produksjonsledelse (TPK4100)

• Produksjonslogistikk (TPK4135)

• Verdikjedestyring (TPK4160)

• ERP og PLM systemer (TPK4165)

• Produksjonsstrategi (TPK4180)

• Industrial Systems Engineering (TPK4185)

22

TPK4135 – Produksjonslogistikk

• Styringsmodeller for produksjon og logistikk. – Styringsprinsipper. MRP/MRPII/ERP: Material Requirements

Planning/Manufacturing Resource Planning/Enterprise Resource Planning. Syklisk produksjon. Flaskehalsstyring. Japanskproduksjonsfilosofi, Lean Manufacturing, Toyota Production System. Kanban, Heijunka, Polca og Quick Response Manufacturing. Value Stream Mapping. Avanserte prinsipper og metoder for produksjons-og lagerstyring. Detaljplanlegging og sekvensiering samtManufacturing Execution Systems (MES). Gruppeteknologi, layout og materialflytanalyser

• Læringsmål• Emnet skal gi studentene avansert forståelse for logistikk- og

styringsprosessene i en produksjonsbedrift, samt kunnskaper om prinsipper, verktøy og systemer for å analysere, utvikle og styre disse prosessene.

23

TPK4160 - Verdikjedestyring og anvendt beslutningsstøtte

• Hovedtema er planlegging og styring av produksjons- og logistikksystemer i verdikjeder

– Grunnleggende verdikjedeteorier, verdikjedestrategier, planlegging og styring i verdikjeder, prognosemodeller, lagerstyringsmodeller, distribusjonsmodeller, informasjonsteknologi i verdikjeden og beslutningsstøtte metodikk

– Emnet fokuserer på bruk av metoder og modeller for kartlegging og analyse, simulering og optimering for å designe, utforme og ta beslutninger i verdikjeden.

• Læringsmål– Spesialisert dybdekunnskap om styring av logistikkoperasjoner i verdikjeden til

produksjons- og handelsbedrifter med IKT og beslutningsstøtte– Grundig forståelse av verdikjedesystemet, dets bestanddeler og prosesser,

bruken av IKT og hvordan verdikjeder kan etableres, styres og forbedres– Forståelse og anvendelse av relevante modeller, metoder og analyseteknikker– Innsikt i hva som er kjerneteknologier innen de respektive prosessene– Trening når det gjelder vitenskapelig løsning av industrielle problemstillinger og

rapportskriving.

Hva er det mest lønsomme strategien?

MTS Make To Stock (produsere til lager)

ATO Assemble To Order (montere på ordre)

MTO Make To Order (produsere på ordre)

ETO Engineer To Order (konstruere på ordre)

Eksempel på masteroppgave

Tittel på oppgave Collaboration and Information Flow in Engineer-To-Order (ETO) Shipbuilding Industry

Veileder Jan Ola StrandhagenKnyttet til bedrift Ulstein, SINTEFSommerjobb i forkant av oppgaven

No


Background/HypothesisReduced production cost and increased competitiveness is achieved by reduced rework within shipbuilding ETO supply chainsResearch questions1. Can we shorten the collaborative distance in shipbuilding supply

chains?2. What is the role of ICT in collaboration within the supply chain?3. What are the typical design complications (stable and volatile) in a

shipbuilding ETO approach?4. Can ICT help reduce the challenges that occur due to design

complications and late changes?5. What are some of the alternative ICT approaches currently available?


Ikke ferdig med master ennå (pågår)

Hovedprofil Produksjonssystemer

26

Er det sikkert – og tilgjengelig?

• Hovedprofilene “Produksjonsteknologi” og “Produksjonsledelse” har fokus på teknologien og hvordan teknologi og mennesker kan produsere varer slik at noen tjener penger på dette

• Teknologi i vid forstand – og dekker også systemer for produksjon av olje og gass, signalanlegg for jernbane, avanserte bro- og tunnelsystemer, osv…

Men:

• Er teknologien og systemene sikre?

• Er de tilgjengelig når vi trenger dem?

• Er det mulig å vedlikeholde dem på en kostnadseffektiv måte?

http://www.ntnu.no/ross/rams

Reliability, availability

maintainability, and safety

(RAMS)

Viktig for alle type systemer – i alle sammenhenger


10 Vår Masteroppgave

9 HøstKomplementært

emne

PROSJEKT- OG KVALITETSLEDELSE + FLEKSIBILITET I PROSJEKTER

PRODUKSJONSLEDELSE + PRODUKSJONSLEDELSE LOGISTIKK

PRODUKSJONSTEKNOLOG + PRODUKSJONSTEKNOLOGI AUTOMATISERING

SIKKERHET, PÅLITELIGHET OG VEDLIKEHOLD + RAMS OPTIMISATION

8 Vår Eksperter i team Ingeniøremne fra annen

studieretning

KVALITETSLEDELSE

PRODUKSJONSLOGISTIKK

Industriell mekatronikk

RAMS ENG/MANAGEMENT

VALGBART EMNE

7 Høst

DRIFTSSIKKERHET

VEDL

VERDIKJEDESTYRING

ROBOTTEKNIKK

RISK MANAGEM

PROJ

Komplementært

emne

PROSJ PLAN ANALYSE

ERP/PLM-SYSTEM

MÅLETEKNIKK

RISIKOANALYSE

VALGBART EMNE

6 VårMekatronikk/

ReguleringsteknikkMEKATRONIKK

PROSJEKTPLANL STYR Dynamikk

5 Høst Matematikk 4N Teknologiledelse IND SIKKERHET/PÅLITELIGHET Produksjonsledelse



2 Vår Matematikk 2 Mekanikk 1 Kjemi Produksjonstekn.


modellering

29

Relevante kurs

• Industriell sikkerhet/pålitelighet (TPK4120)

• Risikoanalyse (TPK5160)

• Driftssikkerhet vedlikehold (TPK4140)

• Risikostyring i prosjekter (TPK5115)

• Driftssikkerhetsstyring (TPK5165)

• Vurdering av driftssikkerhet for kritiske systemer (TPK5170)

30

TPK4120 - Industriell sikkerhet og pålitelighetPålitelighetsvurdering inngår i enhver teknologiutvikling og gir helt sentral kunnskap for å forbedre design.

Kurset gir:• Innføring i grunnleggende begreper og metoder innenfor pålitelighets-

og risikoanalyse av tekniske systemer– Funksjonsanalyse og kartlegging av

feil og farekilder– Systemanalyse basert på FMECA,

pålitelighetsnettverk og feiltre– Beregning av pålitelighet og

tilgjengelighet– Mål for pålitelighet– Analyse av reparerbare systemer ved Markovmetoder

Læringsmål• Emnet skal gi studentene en grundig innføring i grunnleggende

begreper og angrepsmåter knyttet til analyse og vurdering av sikkerhet og pålitelighet av industrielt utstyr med spesielt fokus på utstyr som benyttes innenfor produksjon og distribusjon av energi

31

TPK5160 - Risikoanalyse

I alle industrier og i samfunnet kreves det at vi har kontroll med risikoen. Risiko kan være i forhold til mulig skade på personer, miljø og verdier av stor betydning for samfunnet.

Kurset gir:• Innføring i grunnleggende begreper og metoder for risikoanalyse,

inkludert:– Mål for risiko og akseptkriterier– Metoder for å avdekke farlige hendelser og

kritikaliteten av disse– Metoder for å se tekniske systemer i sammenheng

med mennesker og organisasjon.– Risikoreduksjon og kost/nyttevurderinger– Standarder for risikoanalyser

Læringsmål• Studentene skal ha bred kunnskap om hva en risikoanalyse er,

stegene i prosessen ved gjennomføring av risikoanalyse samt vanlige metoder som benyttes.

32

TPK4140 - Driftssikkerhet, vedlikeholdsstyring

Vedlikehold kan være kostnadsdrivende, og mangel på vedlikehold en sikkerhetsrisiko.

Kurset gir:

• Innføring i hvordan vedlikeholdsfunksjon bidrar til høy driftssikkerhet, god leveranseevne, god produksjonskvalitet, akseptabel sikkerhet og lave driftskostnader. Sentrale tema i emnet vil være: Vedlikeholdsplanlegging, vedlikeholdsgjennomføring, vedlikeholdskonsepter, organisering, støttesystemer, LCC og LCP, sikkerhet og vedlikehold, 5S. Sårbarhetsanalyser, intervallestimering, testing, modellering av restlevetid, aldring, indikatorer, pit stop.

Læringsmål

• Å gi grunnleggende kunnskap innen moderne vedlikeholdsteori:– Terminologi

– Vedlikeholdsstyring

– Vedlikeholdsledelse

– Indikatorer og styringssystemer

– Analyse og vedlikeholdsoptimalisering

Cos

t

Time

c(t)

Renewal cost

Savings

T

c*(t)

33

TPK5165 - Driftssikkerhetsstyring

Pålitelighet, vedlikehold og sikkerhet på bakes inn i alle faser av en produktutvikling. Krav må etableres, fordeles og implementeres på en systematisk måte.Kurset gir:• Innføring i metoder for integrering av pålitelighet,

tilgjengelighet, vedlikeholdsvennlighet og sikkerhet (RAMS) i produktutvikling– Metoder og standarder for brukes for å utlede RAMS krav– utvikling av spesifikasjoner for RAMS krav - på ulike

detaljnivåer, allokering av RAMS krav ned på delsystemer og komponenter

– prinsipper og metoder for pålitelighetstesting– prinsipper og metoder for pålitelighetsforbedring– metoder for kvalifisering av ny teknologi– analyse av levetidskostnader og strategier for å bestemme

garanti for produkter

Læringsmål• Emnet skal gi studentene innsikt i hvordan en kan ta hensyn til

pålitelighet, tilgjengelighet, vedlikeholdsvennlighet og sikkerhet (RAMS) i design og utvikling av et produkt eller et system

34

TPK5170 – Vurdering av driftssikkerhet for kritiske systemer (ny tittel)

Kritiske systemer, for eksempel for sikkerhet, er underlagt spesielle standarder og regelverk. Spesielle hensyn må tas for å sikre at det er de «rette» svakhetene i systemet som avdekkes.Kurset gir:• Innføring i metoder for pålitelighets og

tilgjengelighetsanalyse av kritiske systemer, inkludert:– Hvordan definere krav, med utgangs-

punkt i risikoanalysen– Hvilke standarder som gjelder for design og

analyse– Ulike metoder for pålitelighetsvurdering

(utvidet fra TPK 4120), med fokus på praktiske anvendelser– Effekt av testing– Datainnsamling og bruk av data i pålitelighetsvurderinger– Modeller for optimalisering av vedlikehold, og modellering av

degradering i mekaniske komponenter

Læringsmål• Studentene skal få en utvidet kunnskap om metoder for risiko-

og pålitelighetsvurderinger, samt en innføring i sentral teori for vedlikeholdsoptimalisering

SFI-SUBPRO: Subsea production and processing

SFI-SUBPRO på “campus”

Eksempler, masteroppgaver

Tittel på oppgave Risk assessment of strait crossing bridges

Veileder Mary Ann Lundteigen

Knyttet til bedrift Statens vegvesen


Nei


The purpose of this thesis is to try to provide an overall risk picture for the planned strait crossing (SC) bridges on coastal highway E39 between Trondheim and Kristiansand in Norway. The thesis starts off by explaining the concepts and solutions of SC bridges to understand what the National Public Road Administration (NPRA) is planning to accomplish with the coastal highway E39. The SC bridges cannot be compared to any other bridge structures in the world, which will lead to some challenges. The biggest challenge with these crossings is the depths of the fjords.


Ja. Men ikke statens vegvesen.

Hovedprofil RAMS

Tittel på oppgave Implementing IEC 61508 for qualification of safety-instrumented systems for submergible tunnels

Veileder Mary Ann LundteigenKnyttet til bedrift Statens vegvesen Sommerjobb i forkant av oppgaven

No


Bruk av den generiske standarden IEC 61508 for å kvalifisere teknolog til bruk i “Fergefri E39. Metoden skal testet ut på et konsept for senketunell forBjørnafjorden.

Oppgaven resulterte i jobbtilbud Ikke ferdig med master ennå (pågår)

Hovedprofil RAMS

Tittel på oppgave Risk Assessment and SIL Allocation of Safety Instrumented Functions for Open Water Workover System

Veileder Mary Ann Lundteigen

Knyttet til bedrift Aker Solutions

Sommerjobb i forkant av

oppgaven

Yes

Kort beskrivelse av

problemstilling

The main objective of this thesis is to compare (i) layers of protection analysis

(LOPA) approach with (ii) minimum SIL requirements, and to identify under

which conditions the two methods may give results with the confidence that

principles and requirements in OLF 070 (bransjestandard) have been met.

Oppgaven resulterte i

jobbtilbud

Not sure.

Hovedprofil RAMS

40

Det er sikkert og pålitelig…

• Men får vi satt tingene i system?

• Prosjektledelse er fagområdet som sikrer at store og små prosjekter blir initiert, planlagt og gjennomført til forutsatt tid og kostnad, med ønsket samfunnsnytte

• Det er anslått at ca. 30% av verdens BNP forvaltes i prosjekter og andelen er økende, ved at flere og flere oppgaver i næringsliv og samfunnet organiseres som prosjekter

• Hovedprofil: Prosjekt- og kvalitetsledelse

Eksempel på prosjektoppgave

Tittel på oppgave Prosjektleders rolle hos Forsvarsbygg: En analyse av prosjektleders ansvar, arbeidsfordeling og tilpasning til hvert prosjekt

Veileder Bjørn Andersen

Knyttet til bedrift Ja, Forsvarsbygg


Ja


Målet var å kartlegge prosjektleders arbeidsoppgaver, tidsbruk, om samme oppgave utføres flere ganger, om antall deltakere i prosjektene er fornuftig og pa hvilket grunnlag prosjektledere velges ut til de enkelte prosjektene. En rekke forbedringspunkter ble avdekket og anbefalt til virksomheten.


Ja

Hovedprofil Prosjekt og kvalitetsledelse


10 Vår Masteroppgave

9 HøstKomplementært

emne

PROSJEKT- OG KVALITETSLEDELSE + FLEKSIBILITET I PROSJEKTER

PRODUKSJONSLEDELSE + PRODUKSJONSLEDELSE LOGISTIKK

PRODUKSJONSTEKNOLOG + PRODUKSJONSTEKNOLOGI AUTOMATISERING

SIKKERHET, PÅLITELIGHET OG VEDLIKEHOLD + RAMS OPTIMISATION

8 Vår Eksperter i team Ingeniøremne fra annen

studieretning

KVALITETSLEDELSE

PRODUKSJONSLOGISTIKK

Industriell mekatronikk

RAMS ENG/MANAGEMENT

VALGBART EMNE

7 Høst

DRIFTSSIKKERHET

VEDL

VERDIKJEDESTYRING

ROBOTTEKNIKK

RISK MANAGEM

PROJ

Komplementært

emne

PROSJ PLAN ANALYSE

ERP/PLM-SYSTEM

MÅLETEKNIKK

RISIKOANALYSE

VALGBART EMNE

6 VårMekatronikk/

ReguleringsteknikkMEKATRONIKK

PROSJEKTPLANL STYR Dynamikk

5 Høst Matematikk 4N Teknologiledelse IND SIKKERHET/PÅLITELIGHET Produksjonsledelse



2 Vår Matematikk 2 Mekanikk 1 Kjemi Produksjonstekn.


modellering

44

Relevante kurs

• Prosjektplanlegging og -styring (TPK4115)

• Kvalitetsledelse (TPK4110)

• Risikostyring i prosjekter (TPK5115)

• Fleksibilitet i prosjekter (TPK4420)

START-TO-START

FINISH-TO-FINISH

FINISH-TO-START

75% complete

67% complete

50% complete

0% complete

0% complete

0% complete

0% complete

57% complete

0% complete

TODAY

WEEKS: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 21 22 23

WBS 1 Summary Element 1

WBS 2 Summary Element 2

WBS 1.1 Activity A

WBS 1.2 Activity B

WBS 1.3 Activity C

WBS 1.4 Activity D

WBS 2.1 Activity E

WBS 2.2 Activity F

WBS 2.3 Activity G

Created by: Garry L. Booker (Wikipedia)

Gannt diagram – Eksempel

46

TPK4115 - Prosjektplanlegging og styring

• Prosjektinitiering sett i forhold til den organisatoriske kontekst: strategi, mål og suksess. Modeller for prosjektorganisering, fallgruver og betingelser for å lykkes. Verktøy og teknikker for planlegging. Identifisering av prosjektets omfang, WBS struktur, ressursplanlegging, estimater, budsjettering og terminplan. Innføring i prinsippene for risikostyring. Innføring i prinsippene for prosjektevaluering og inntjentverdi metoden.

• Læringsmål

• Innsikt i prosjekt som arbeidsform. Forståelses for fallgruver og suksessfaktorer for prosjektgjennomføring. Forståelse for metoder, verktøy og prosesser for planlegging og styring av prosjektarbeid.

47

TPK4110 - Kvalitets- og prestasjonsfokusert ledelse

• Emnet vil dekke en naturlig progresjon gjennom følgende temaer (basert på en helhetlig modell for prestasjonsbasert ledelse): grunnleggende kavlitetsprinsipper, prestasjonsbasert interessentanalyse, ledelsesplanlegging og ensretting av organisasjonen, forretningsprosess-orientering, prosesskartlegging, selv-evaluering, utvikling av system for prestasjonsmåling, definering av prestasjonsindikatorer, analyse av forretningsprosesser, grunnleggende forbedringsforståelse, ulike forbedringsverktøy (for eksempel benchmarking, business process reengineering). Disse temaene vil illustreres med eksempler fra anvendelser innen produksjon, vedlikehold, logistikk og andre relevante emner i studieretningen.

• Læringsmål– Sentrale begreper innen området kvalitetsledelse– Historisk utvikling av fagområdet– Forståelse for viktigheten av kundefokus, prosessfokus og kontinuerlig forbedring– Sentrale verktøy for kvalitetsforbedring– Grunnleggende statistikk relatert til kvalitet.

48

Forskning ved IPK

• Instituttet har en variert forskning knyttet til allehovedprofilene– Enkeltprosjekter

– Større satsninger (EU, SFI, FME)

• Prosjektene gir gode muligheter for å koble på– Sommerstudenter

– Prosjektoppgave

– Masteroppgave

49

Mulige løp

• “Hjemme”– Sommerjobb knyttet til IPK aktivitet (begrenset #)

– Prosjektopgave høsten 5. klasse

– Masteroppgave våren 5. klasse knyttet til IPK aktivitet

• “Borte”– Sommerjobb i en bedrift


– Masteroppgave våren 5. klasse knyttet til bedriften som tilbødsommerjobb

• “Hjemme” (svært lenge)– Sommerjobb knyttet til IPK aktivitet (begrenset #)


– Integrert master/PhD – Man starter et doktorgradsstudium i parallellmed at man skriver masteroppgaven

50

Student ved IPK

51

Hvorfor IPK?

Hva skjer ved IPK? Studentseminar med 4. og 5. årskurs hvert år (Oppdal, Røros, Åre) Julegrøt

Goder Fellesareal med sofa og kjøkken Leseplass 4.klasse Kontor 5.klasse (noe begrenset i år med mange studenter) Bordtennisbord

Sammen med andre studieprogram (2-årig) Internasjonal RAMS Internasjonal Project Management Internasjonal Global Manufacturing Subsea

Valgrinda + ? ÷ ?

ntnu ipk - info 2 klasse

Education