Foto

: Iva

r Chr

istia

nsen

/Nor

sk F

olke

hjel

p

Tittel på én linjeStikktittel på én linje

Rapport 0000–0000

Engasjér deg med NTL og Norsk Folkehjelp

Kvinnene i Rwanda trenger ditt engasjement. Bli med på solidaritetsdugnaden til Norsk Tjenestemannslag og Norsk Folkehjelp. Sammen skal vi:

• Påvirke for å få en slutt på familievold og kjønnsbasert vold i Rwanda

• Bidra i demokratiutviklingen og arbeide for økt likestilling mellom kvinner og menn

• Aktivere de tillitsvalgte og NTLs avdelinger og foreninger i å bidra med engasjement og økonomisk støtte i dette arbeidet

«Vi trenger ditt engasjement!»

Foto

: Iva

r Chr

istia

nsen

/Nor

sk F

olke

hjel

p

Fagbevegelsens solidaritetsorganisasjon

NTL – Solidaritetssamarbeid2

Samarbeid om solidaritetNår Norsk Folkehjelp feirer sitt 75-årsjubileum i 2014, er det også LO og fag- bevegelsens jubileum. Vi ble stiftet av LO i 1939, og har siden den gang samarbeidet tett med fagbevegelsen. Vi har i dag samarbeidsdavtaler med flere forbund, og vi er veldig glade for at vi nå i jubileumsåret kan lansere et solidaritetssamarbeid med Norsk Tjenestemannslag.

Rwanda er et skjørt demokrati, som har reist seg etter det brutale folkemordet i 1994. Men som så mange andre steder, er kvinner en sårbar gruppe. Vold mot kvinner er et stort problem i landet, og hindrer utviklingen av et ekte demokrati. Vold mot kvinner er et grovt brudd på menneskerettighetene og regnes av FN for å være et av de største helseproblemene for jenter og kvinner i verden i dag.

Engasjér deg sammen med NTL og Norsk Folkehjelp for å en slutt på vold mot kvinner i Rwanda!

Liv Tørres, generalsekretærNorsk Folkehjelp

FAKTA OM RWANDAOffisielt navn: Republic of RwandaHovedstad: Kigali Flateinnhold: 26 338 km2 Folketall: 12,3 millioner (2014) Språk: Kinyarwanda (93,2 har det som eneste språk), fransk, engelsk, swahiliReligion: Katolikker (49,5 %), protestanter (39,4 %), andre kristne grupper (4,5 %), muslimer (1,8 %) BNP pr. innbygger: 1500 USD (Norge 55 300 USD)

Kild

er: C

IA W

orld

Fac

tboo

k

Rwanda og Burundi har i moderne tid vært preget av mangel på jordbruksland sett i forhold til befolkningstall, kamp om ressursene, fattigdom, politisk uro og en stadig tilbakevendende maktkamp mellom hutuer og tutsier.

Før europeerne gjorde sitt inn-tog i Afrika, hadde det tutsistyrte kongedømmet i Rwanda erobret områder langt inn i dagens Ugan-da, Den demokratiske republikken Kongo og Burundi. Områdene var befolket av småbønder av hutustam-men, tutsi-kvegholdere og Batwa (også kalt Twa) et jeger- og samler-folk.

Under tutsikongedømmene ble mange hutubønder tvunget til å bli tutsienes leilendinger. Da den europeiske kolo-nialiseringen av Afrika tok til på slutten på 1800-tallet, fikk Tyskland tildelt Rwanda og restene av dagens Burundi og Tanzania.

Frontene mellom hutuer, som var i fler-tall, og tutsier, ble ytterligere skjerpet da Belgia overtok Rwanda i 1916. Det toppet seg i 1959 da hutuene gjorde opprør. Mange tutsier ble drept, og minst 150 000 flyktet. Uroen førte til at Belgia trakk seg ut av landet i 1962.

På tross av stadig angrep fra eksil- tutsier på 1960-tallet, var forholdene i

Rwanda relativt stabile fram til 1980. Da blusset uroen opp igjen som følge av blant annet fall i kaffe- og teprisene på verdensmarkedet, inflasjon og ar-beidsløshet.

President Habyarimara (1978–1994) fraskrev seg ansvaret for nedgangs-tidene, og manipulerte befolkningen til å legge skylden på den ytre fienden, eksiltutsiene og deres «tutsi-samar-beidspartnere» inne i landet. I 1993 undertegnet Habyarimara og tutsiene en maktdelingsavtale.

Drapet på Habyarimara, og Rwandan Patriotic Fronts (RPF) storoffensiv i april 1994 satte en stopper for avtalen. Massakrene som fulgte tok livet av 2/3 av tutsibefolkningen i Rwanda. RPF, ledet av Rwandas nåværende president Kagame, inntok Rwanda i juli 1994 og satte en stopper for massakrene.

Rwanda – en konfliktfylt historie

Rwandas konfliktfylte historie går langt tilbake, og er særlig preget av en stadig tilbakevendende maktkamp mellom hutuer og tutsier.

NTL – Solidaritetssamarbeid 3

Norsk Folkehjelp har jobbet i Rwanda siden 1994.

I de første årene konsentrerte vi oss om å gi helsehjelp til en traumatisert befolkning etter grusomhetene de hadde vært igjennom under folke-mordet, hvor nærmere én million barn, kvinner og menn ble brutalt myrdet og hundretusener voldtatt og mishandlet.

Mellom 1997 og 2000, prioriterte vi å støtte oppbyggingen av helse-institusjoner og rettsapparatet i landet. I 2000 begynte vi å arbeide gjennom lokale partnere, noe som innebærer at vi ikke lenger driver egne prosjekter, men støtter rwandiske organisasjoner som arbeider for et bedre samfunn.

Kvinners stillingEtter folkemordet i 1994 var Rwanda et land av kvinner. Også i dag, 20 år etter, er det fortsatt flere kvinner enn menn i landet. Kvinnene er også i flertall i parlamentet. Men på tross av at kvinnene har styrket sin stilling, blir mange kvinner utsatt for kjønnsbasert vold (se faktaboks).

Bekjemper voldenGjennom kampanjer, forsoningssamta-ler og utdanning arbeider Norsk Folke-hjelps partnere for å få slutt på familie-vold og kjønnsbasert vold i Rwanda.

Opprettelsen av frivillige grupper kalt «Gender Focal Point Groups» er en avmetodene for å få bukt med problemet.

Det er opprettet 456 slike grupper som hver består av 30 frivillige medhjelpere. Gruppene består oftest av par som har klart å endre sine egne handlings-mønstre som førte til vold.

Etter endt opplæring veileder parene familier som strever med vold. De har også et nært forhold til lokale myndigheter og lokalpolitiets spesialenhet relatert til familievold.

Gode resultaterI 2013 tok 741 frivillige fra disse gruppene tilleggskurs for å lære mer om forebygging og respons på kjønnsbasert vold. Dette har resultert i at voldstilfellene i prosjektområdene er

Norsk Folkehjelp i Rwanda

Norsk Folkehjelp støtter organisasjoner som arbeider for å få slutt på familievold i Rwanda. Paret på bildet veileder familier som strever med vold, blant annet ved hjelp av rollespill.

Kjønnsbasert voldKjønnsbasert vold er en samlebetegnelse på alle former for krenkende handlinger begått mot en persons vilje og som har rot i diskriminering av jenter og kvinner. Kjønnsbasert vold er grove brudd på menneskerettighetene og regnes av FN som et av de største helseproblemene for jenter og kvinner globalt.

Rwanda Men’s Resource Center (Rwamrec) setter søkelyset på menns rolle i kampen mot vold mot kvinner.

Rita Nyiratunga i Rwamrec har startet opp bevisstgjøring og diskusjoner i Ngona, en landsby i det nordlige Rwanda. Hun er veldig fornøyd med utviklingen:

– Det gikk langsomt i starten, men etter en stund begynte folk å snakke åpent om maktforhold mellom kjønnene og vold i hjemmet. Så begynte vi å se endringer hos

mennene. De tok mer ansvar for husarbeidet og involverte kona i beslutninger. Tilfellene av vold i hjemmet gikk også ned, forteller hun.

Rita siterer en mann i landsbyen som oppsummerte sine erfaringer etter mange diskusjoner: – Vi forsto at vi var fanget i våre gamle tradisjoner, men nå vet vi bedre og er i stand til å forandre oss, til fordel for både kvinner og menn.

Deler erfaringeneRyktet om at folk i Ngona åpent diskuterte kjønnsroller og vold mot kvinner spredte seg, og stadig flere

redusert med ca. 70 prosent. I tillegg har flere av kvinnene i de frivillige gruppene blitt valgt inn i styrende organer på landsbynivå.

Menn vil bidra

kom for å delta på møtene. Den store interessen har ført til at frivillige fra Ngona nå har organisert seg i grupper som reiser rundt og deler sine erfaringer med folk i andre landsbyer.

Rita Nyiratunga i Norsk Folkehjelps partner Rwamrec har sett gode resultater av arbeidet med bevisstgjøring om kjønnsroller.

Foto

: Pau

l Buj

ayija

/Nor

sk F

olke

help

Foto

: Iva

r Chr

istia

nsen

/Nor

sk F

olke

hjel

p

Som døråpner ønsker vi at du sprer informasjon om Norsk Folkehjelps arbeid for at flest mulig engasjerer seg både politisk og økonomisk. Du vil få bakgrunn, inntrykk og informasjon om solidaritetsarbeidet generelt og Rwanda spesielt. Seks tillitsvalgte har så langt takket ja til å være døråpnere og det er behov for mange flere i forbundets solidaritetsdugnad for Norsk Folkehjelp. Folkehjelper er Norsk Folkehjelps faste givere. Forbundsleder John Leirvaag er Folkehjelper og oppfordrer alle NTLs medlemmer til å bli det samme.

For mer informasjon, besøk siden www.folkehjelp.no/fastgiver

Norsk Folkehjelp har folk med erfaring fra felt og med mange spennende historier å fortelle.

I forbindelse med solidaritetsprosjektet med NTL kan vi tilby foredraget: Norsk Folkehjelps historie og arbeidet organisasjonen gjør nasjonalt og inter-nasjonalt, med utdypning på kvinnene i Rwanda.

John Leirvaag, forbundsleder NTL

Klar oppfordring fra forbundsleder John Leirvaag.

Fordraget forteller historien til Norsk Folkehjelp og gir et innblikk i det gene-relle arbeidet som gjøres nasjonalt og internasjonalt.

Det vil særlig ta for seg kvinnenes situ-asjon i Rwanda og Norsk Folkehjelps arbeid for å forebygge kjønnsbasert vold og arbeidet med å styrke kvinne-nes rettigheter i landet.

NTL – Solidaritetssamarbeid4

ØNSKER DU/DERE Å ENGASJERE DERE?Kontakt Norsk Tjenestemannslag: Julie Lødrup julie.lodrup@ntl.no, mobil: 970 15 952 eller Norsk Folkehjelp: Are Stranden are.stranden@folkehjelp.no mobil: 911 33 226

For mer informasjon om samarbeidet og Rwanda, se www.ntl.no og www.folkehjelp.no

Følg Norsk Folkehjelp på facebook.com/folkehjelp

Er du engasjert? Bli med som døråpner for Norsk Folkehjelp!

Tillitsvalgte i NTL vil ha en viktig rolle med å engasjere andre tillitsvalgte og medlemmer i solidaritetsdugnaden.

Foto: Rannveig Lade/Norsk Folkehjelp

Foto

: Wer

ner A

nder

son

Har dere lyst på et inspirerende foredrag til neste møte?

Inspirerende foredrag

Foto: Ivar Christiansen/Norsk Folkehjelp