magnus boysen

BUK-TAB-Konferansen 14.06.2011:

BYROM SOM VERDISKAPENDE PREMISS FOR BYUTVIKLING OG FORTETTING

Magnus BoysenSeniorarkitekt

Plan- og bygningsetaten, Oslo

Oslo er den raskest voksende byen i Europa: Fra Kommuneplanen 2008 – 2025: statusrapport 2010:Befolkningsøkning i Oslo: over 180.000 personer fra 2010 mot år 2030 dvs til 768.000 i 2030

Behov for 90 - 100 000 nye boliger - en stor del i Groruddalen

Regulert boligpotensiale: 19000 boliger hvorav 14000 i indre by

Totalt boligpotensial : 69.000 boliger hvorav 32.000 i indre by

Boligbygging 2000 –2010 Foreløpig kjent ”potensial”

Byrommet som premiss og merverdi for fortetting:

Grøntareal og boligvekst:


Kulturelt mangfold - Global appeal:NETTVERK AV UTEROM FORENER BOKVALITET OG LIVSFORMER.

DETTE GIR BYUTVIKLING MERVERDIFRA STORE OFFENTLIGE PLASSER, PARKER OG GATEROM TIL DEN INTIME ”LOMMEPARKEN”:

Hvilke erfaringer kan vi oppsummere?FORTETTING: 1998 – 2010: PILESTREDET PARK, GRØNLANDSKVARTALENE, WALDEMARS HAGE, ETC:

Stiklestadkvartalet: Teaterplassen

Stiklestadkvartalet

Akerselva

Waldemars HagePilestredet Park

Pilestredet Park

NOLLI ROMA 1750: BYEN SOM BYGNINGER ELLER OFFENTLIGE ROM ?ARKITEKTUR: BESTÅR AV LIKEVERDIGE DELER :

BYGNINGER OG UTEROMMET !

Nolli definerte byen som det offentlige rom ute og inne i offentlige bygninger.

Dette er det urbane rommet i Roma.

Byrommet: ”Bygulvet” som premiss for fortetting og byvekst: Allemannsbyen

Kart over byens ”bygulv”

”BYGULVET”

BYBYGGING MED OFFENTLIGE UTEROM GIR BYUTVIKLING MERVERDI:

Skal det private omkranses av Det offentlige rommet ?

Grünerløkka, Manhattan

eller

Skal Det offentlige rommet innkapsles av det private ?

Skeidar, Pudong(Shanghai)(Gated comunities & Cities)

p p p

pp

p

p

p

pp

p”off”

off

off

Offentlig rom, torg og uterom er merverdiskaper Uterom = MERVERDI, uansett sted og tetthet i byutvikling: Bygulvet i BARCODE


Parken som boligfortettingspotensial:Økning av boligpotensial = bygg nye parker !

Eks.: Milano:Utbygging: trekkraft for nye grøntarealer og omvendt

Byrommet som premiss og merverdi for fortetting:Akerselva miljøpark – katalysator for 6000 nye boliger


KDP for torg og møteplasser• Behov for offentlige rom som sosial møteplass

for kulturelt og etnisk mangfold, handel og spektakulære hendelser

• Sikre at alle deler av byen får gode og allment tilgjengelige uterom med utforming som skaper identitet i bystrøket

• Medvirkning fra bydel og lokale krefter

• Særlig viktig for barn, unge og eldre

• Trygge byrom/plasser og (trafikktrygge) forbindelser

• Ett nytt torg i hver bydel innen 5 år

Byrommet som premiss og merverdi for fortetting:Grøntplanen revideres og grøntområder registreres

Byrommet som premiss for fortetting

ENSJØ: Veiledende prinsipplan for det offentlige rom

FØRST PLAN FOR GRØNT – SÅ BOLIGER !

Østre parkdrag –Sentral Tverrforbindelse -Reguleringsforslag fra EBY:

Byrommet som premiss og merverdi for fortetting: ENSJØ: Stålverksparken

Byrommet som premiss og merverdi for fortetting: ”Gladenggata” Den nye paradegata på Ensjø

Stram karakter med miljøprioritert gjennomkjøring, forretninger og attraksjoner

Raust gatetverrsnitt (30 m) med god plass til trafikanter, vannkanal og grønt/trær

•

5 x EnsjøGroruddalen: 10 x ENSJØ = 10 x 7000 boliger ?

Byrommet som premiss og merverdi for fortettingUtvikling av Grorud sentrum og stasjonsområde

Hølaløkka

Gjenåpning langs terminalen

Alnaparken

Konsert i ”Alna Miljøpark”

Kommunedelplan for Alna Miljøpark:

BREIVOLL

PLANPROGRAM - VPORNEW LOOK ?

Kunstplan for permanent og temporær kunst i Almenningene i Bjørvika

Strategiske grep:

Satsing på temporære og permanente kunstuttrykk.

Etablering av ”Kunsthall Oslo”: og ”Sukkerbiten”

20 millioner NOK(eks. mva.) (i overkant av 1% av investeringsbudsjettet) til kunst. 25% til temporær kunst og 75% til permanent kunst.

Eivind / Jordleif

Fugleperspektiv

Stasjonsalmenningen

Bjørvika, Stasjonsallmenningen

StasjonsallmenningenBroen åpnet 09.04.2011 !

Knytter Grønland til Bjørvika og fjorden

Akerselva åpnes under Eufemias gate

Filipstad områderegulering – 7. juni 2011

Allmenninger og plasser

”Levende Oslo”:Ferdigstilte byrom Mai 2009:

• Arbeidersamfundets plass• Jernbanetorget • Vinkelplassen – Majorstuen• St Olavs plass

St Olavs plass:

ARKITEKTUR ELLER BOLIGSTABLING?Hete debatter i 2000 tallet:

Hva gjør vi ?

FORSLAG TIL UTEAREALNORMER

Normer for felles leke- og oppholdsarealer for boligbygging i indre Oslo (høringsutkast 2011)

Utarbeidet av Plan- og bygningsetaten i Oslo, -

EMPIRI :I dag: ikke skille mellom offentlige og private utearealer:

I dag: 25% av boligarealet: ca 15 – 20m2 pr leilighet fordeles på: - private balkonger og private takterrasser- Ca 8 -12 m2 uteareal/leil blir areal på bakken

som så brukes til uteboder/sykkelparkering etc. Resultat:Fellesareal ned til 4 –5m2/leilighet

Altså: lite avklart og spesifisert hva som skal være FELLES UTEAREAL

Utearealer = balkonger + private hager + fellesarealer mellom husene = 25%, Men hvor er fellesareal for balspill?

EMPIRI :PBE: Undersøkelse av 20 boligprosjekter i indre by med ca 4500 boliger: 2007 – 2008:

Konklusjoner fra undersøkelsen av 20 prosjekter med 4.500 boliger

1. Barna får ikke uteplass for lek og ballspill i nye boligprosjekter. De minste barna (1–5 år) tilgodesees

2. Uteareal for lek og ballspill må sikres i nærområdet, hvis tomteutnytting overstiger 250 - 300%

3. Boligfortetting må skje innenfor større byområder for å sikre trafikktrygg tilgang for barn til utearealer

4. Kvalitetskrav til utearealer må brukes tidlig – i skisseprosjektet

Differensiering av utearealer:

Definisjoner avutearealer somblir brukt i normen:MFUA:Minste Felles UteArealSFU: Samlet Felles Uteareal

Sykkel- søppelboder påterreng regnes ikke med i utearealet hvis ikke disse elementene inngår i lekeutstyr, utforming av terreng m.m.

Forslag til kvalitetsnormer for uteareal:• Arealnorm: krav til uteareal ut fra tetthet:

Differensiert for fire områdetyper 1. Tettest: Kvadratur/Sentrum2. Tett Knutepunkt/Sentrumsrand3. Mindre tett Kvartaler/”Murbyen”4. Åpnere Lamellbebyggelse/Byvillaer

• RommelighetsnormMinstekrav til solAvstander

• Utformingsnorm – kvalitetBrukbarhetVegetasjonLekearealer

Boligfortetting i et flerfunksjonelt kvartal med samlet og sammenhengende uterom?

Eller:

Kandidat til Byboligaksjonens” Gråbeinpris”?

•

Små og store uterom i sammenheng:SCHOUKVARTALET MED SAMMENSATTE UTEAREALER:

Tiedemannsfabrikken på Ensjø: Felt D 280 boliger

Filipstad områderegulering: Normen anvendt på kvartalutforming:

Kvartal på Sørenga: Utearealnorm som byformingsverktøy:

magnus boysen

Education