Mot som medisin

Oversatt av Benedicta Windt-Val

Lissa Rankin

Mot som medisinEt gjennombrudd i å forstå forholdet mellom frykt og helse

Lissa RankinOriginalens tittel: The Fear Cure

Copyright © 2015 by Lissa Rankin, M.D.Originally published in 2015 by Hay House Inc. US

Tune into Hay House broadcasting at: www.hayhouseradio.com

Norsk utgave:CAPPELEN DAMM AS, 2015

ISBN 978-82-02-48887-11.utgave, 1. opplag

Omslag og tittelside: C-Form, Cecilie Forfang

Sats: Type-it AS, 2015Trykk og innbinding: UAB PRINT-IT, Litauen

Satt i 10,2/12,3 pkt. Sabon og trykt på 80 g Munken Print Cream

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovensbestemmelser.

Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhvereksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning

det er hjemlet i lov eller tillat gjennom avtale med Kopinor, interesseorganfor rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar oginndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Historiene i denne boken er basert på sanne opplevelser. Noen av historieneer satt sammen av flere, og enkelte navn og kjennetegn er endret.

Informasjonen i denne boken må ikke brukes som erstatning for fagkyndigmedisinsk behandling – man må alltid rådføre seg med en praktiserendelege. All bruk av informasjon i denne boken skjer på leserens ansvar ogrisiko. Hverken forfatteren eller utgiveren kan holdes ansvarlig for noe

som helst tap, krav eller skade som oppstår som følge av bruk eller misbrukav de forslagene som fremsettes, for unnlatelse av å følge medisinske råd

eller for materiale på tredjemanns nettsider.

www.cappelendamm.no

Til April, som er modigere enn noen annen jeg kjenner

Innhold

Forord av Rachel Naomi Remen ………………………Innledning ………………………………………………

DEL I Hvordan frykt gjør deg syk ……………………Kapittel 1 Fryktens fysiologi …………………………Kapittel 2 Vitenskapelige beviser på at frykt kan gjøre

deg syk ………………………………………

DEL II Sannheten om frykt ……………………………Kapittel 3 Slik identifiserer du frykten…………………Kapittel 4 Uvisshet er porten inn til mulighetene ……Kapittel 5 Tap er naturlig og kan føre til vekst ………Kapittel 6 Universet har både mål og mening …………Kapittel 7 Vi er alle ett …………………………………

DEL III Resepten på mot ………………………………Kapittel 8 Frigjør deg selv ……………………………Kapittel 9 Seks trinn til å dyrke frem mot ……………

Tillegg A 13 teknikker for å skifte ut holdninger ……Tillegg B 20 forslag til hvordan du kan dyrke frem motTillegg C Syv trinn til å skape din egen stamme ………Tillegg D Lissas personlige resept på mot ……………

913

3941

54

8991

130150172209

237239255

323326328331

Ressurser …………………………………………………Noter ……………………………………………………Forfatterens takk …………………………………………Sagt om boken ……………………………………………

335337343350

Forord

M ot som medisin handler om å kjempe mot en engel.Denne engelen kalles frykt. Måten å frigjøre deg selv på

er å finne den velsignelsen som bare denne engelen kan gi deg.Denne boken hjelper deg til å finne den og gir deg friheten til åleve helt og fullt.

Første gang jeg hørte historien om Jakob og engelen, var jegganske liten. Det var en av de mange kloke historiene fra 1.Mosebok, og den som fortalte den, var min elskede bestefar,som var ortodoks rabbi og entusiastisk kabbalastudent. Slikbestefar fortalte den, reiste Jakob alene, og da det ble mørkt,slo han leir for å lage seg et måltid og sove til daggry. Det ste-det han hadde valgt, virket trygt nok, men det viste seg at detikke var så trygt likevel. Midt på natten våknet han og opp-daget at han ble holdt fast av sterke armer som presset hamned mot bakken. Det var så mørkt at han ikke kunne se over-fallsmannen, men det var ingen tvil om at han var sterk. Jakobvar selv en sterk mann, og han kjempet for å frigjøre seg, menoverfallsmannen var jevnbyrdig med ham, og han klarte ikke åkomme seg løs. Han og angriperen rullet rundt på bakken ogsloss med hverandre hele natten lang.

Endelig ble det morgen, og da det begynte å lysne, så Jakobat han hadde kjempet med en engel. Nå løsnet engelen taketog forsøkte å reise seg, men Jakob ville ikke la ham gå. «Slippmeg,» sa engelen. «Lyset er kommet.» Men Jakob holdt hamfast. «Jeg vil ikke slippe deg før du har gitt meg din velsignelse,»

9

sa han. Engelen kjempet, men Jakob holdt ham fast. Og til sluttga engelen Jakob sin velsignelse.

Som liten jente skjønte jeg ikke dette. Jakob hadde strevdhele natten for å komme seg løs. Hvorfor lot han ikke bareengelen gå så han selv kunne løpe sin vei? Det var det jeg villeha gjort. Dessuten elsket jeg engler. Hvordan var det mulig atJakob ikke kunne skjelne mellom en engel og en fiende? Og noesom virket enda mer forunderlig – hvordan kunne en fiendevelsigne deg? Bestefar lo av spørsmålene mine. «Folk blandersammen engler og fiender hele tiden,» sa han. «Jakob ville ikkeslippe engelen før den hadde velsignet ham, for det er engelensvelsignelse som setter ham fri.»

Det skulle gå mange år før jeg forsto denne historien. På dentiden holdt jeg godt fast i frykten min. Jeg trodde at den enestemåten å være trygg på var å være redd.

Familien min dyrket faktisk frem frykt i oss barna. En gangble jeg stygt bitt av en omstreifende hund og måtte få en rekkesmertefulle rabiesvaksiner, og etterpå ble jeg redd for alle dyr.Foreldrene mine forsterket frykten min i den tro at den villegjøre meg trygg. Resultatet var at min frykt for dyr ble så over-veldende at den utviklet seg til en fobi.

Jeg var 27 år da jeg kom til California for å fullføre denmedisinske utdannelsen min, og til å begynne med bodde jeghos noen venner som hadde flere små barn og en stor gjeter-hund med lange, gule tenner som skremte vettet av meg. Ven-nene mine forsøkte å fortelle meg at hunden var snill og venn-ligsinnet, men jeg hadde ikke mot til å ta tak i frykten min. I deukene jeg bodde hos dem, samarbeidet hele familien om å passepå at det alltid var en lukket dør mellom meg og denne hunden.Om natten gikk hunden fritt rundt i huset, og jeg sørget for atdøren til soverommet mitt ikke bare var lukket, men også låst.

En morgen våknet jeg tidlig og kjente at jeg måtte på toalet-tet. Klokken var bare seks, så familien var ikke våken ennå, ogdermed ble jeg holdt innesperret på rommet mitt av min egenfrykt. Men kanskje det likevel var noen som var våkne, selv omdet var tidlig? Jeg åpnet døren forsiktig på gløtt og ble lettetover å høre fireåringen Bridget synge for seg selv inne i stuen.

10

Hvis jeg kunne komme meg inn til henne før hunden fant meg,kunne hun sette hunden utenfor. Jeg trosset frykten, listet megbortover gangen og kikket forsiktig inn i stuen. Men Bridgetsang ikke for seg selv. Den store gjeterhunden lå på magen pågulvet, og det samme gjorde Bridget, iført en liten rosa natt-kjole. Hun hadde utstyrt seg med en tube tannpasta og en tann-børste og var i gang med å pusse tennene til hunden mens hunsang for den: «Solidox gir friskere pust som varer lenger! Soli-dox!» Hundens munn var full av skum, og han logret så vold-somt med halen at den dunket mot gulvet. Jeg trakk pustendypt inn og begynte å le.

I det øyeblikket ble jeg kvitt en frykt som hadde holdt megi et jerngrep i mer enn 20 år. Der og da sto det klart for megat jeg ikke var redd for de dyrene som levde i verden – jeg varbare redd for de dyrene som levde i min egen bevissthet. Fryk-ten hadde ikke bare beskyttet meg mot alle dyr, den hadde ogsåholdt meg borte fra kjærligheten deres. Denne episoden inn-traff for mer enn 50 år siden, og jeg er blitt velsignet av engelenhver eneste dag siden da.

Mange av oss tror at vi ikke har mot til å konfrontere fryk-ten, men vi har kanskje mye mer mot enn vi er klar over. Hvisdu har mye du er redd for, kan det kreve mot bare å snakke tilen fremmed, ta telefonen når den ringer, eller gå ut og kjøpebrød. Ja, til og med bare å snakke høyt! Men motet er som enmuskel som styrkes når den blir brukt om og om igjen hver dag– det vokser når det blir brukt på denne måten. En dag står dukanskje der og griper etter motet med vilje på grunn av noe somvirkelig betyr noe for deg, og da oppdager du for første ganghvor sterkt og kraftfullt det er.

Det du også vil oppdage når du leser Mot som medisin, er atmot faktisk ikke er det motsatte av frykt. Det motsatte av frykter glede. Jeg trodde at glede var det samme som lykke, menglede er noe langt mer varig enn lykke. Evnen til å føle gledelater til å komme fra et ubetinget forhold til livet, en vilje tilå stå frem og møte det som måtte komme. Det er en åpenhetsom fører oss hinsides ønsket om å ha kontroll over livet, tilevnen til å feire livet. Den forflytter oss fra en holdning der vi

11

betrakter livet som en motstander, til en opplevelse av mystikkog undring som utgjør selve kjernen i livet. Og dette kan fak-tisk helbrede oss.

Alle mennesker har et sted inne i seg som ligger bortenforønsket om å oppnå resultater, bortenfor en vinn / tap-menta-litet og den frykten som nærer seg av den. Mot som medisingir oss muligheten til å stole på selve livet og forståelsen av atden eneste måten å tape på kanskje består i at man ikke deltar.Denne fantastiske boken handler om å forstå og motta den vel-signelsen som ligger i frykten, og erkjenne den evnen fryktenhar til å veilede oss til steder der vi vil bli helbredet, og frigjøreoss til å leve med glede. Det er ingen i verden som ikke vil finnehelbredelse i den.

Rachel Naomi RemenLege og forfatter av

Kitchen Table Wisdom ogMy Grandfather’s Blessings

Mill Valley, California, 2014

InnledningFrykt er bare omvendt tro;

det er å tro på det onde i stedet for på det gode.

florence scovel shinn

Da min kusine Rebecca og jeg kjørte inn i en tunnel påveien til et utsiktspunkt på Pikes Peak i Colorado Springs,

følte vi oss omtrent som Thelma og Louise i vår åpne sports-bil, med det lange håret vårt flagrende i sommerbrisen. Et litestykke inn i tunnelen oppdaget vi en bil som hadde stanset ogblokkerte trafikken. To menn sto bak bilen, bøyd over baga-sjerommet, som om de hadde punktert og holdt på å ta fremreservehjulet. Vi bremset ned for å kjøre forbi i sneglefart, men idet samme snurret de to mennene rundt og kom mot oss, beggeiført svarte finlandshetter og med blanke pistoler i hendene.Med taket nede, og uten sjanser til å klare å rygge fort nok utav den enveiskjørte tunnelen, var vi fullstendig blottstilt, ufat-telig sårbare og fanget i en felle. Hver eneste celle i kroppen minkrympet seg da de maskerte mennene løp den korte avstandenfra sin egen bil til vår. Hjertet mitt begynte å hamre, og blodettordnet så høyt i ørene mine at jeg nesten ikke kunne høre stem-mene deres da de skrek til oss at vi skulle gi dem veskene våre.

Jeg var vettskremt, men det var en annen del av meg somovertok i det øyeblikket. Jeg var ekstremt oppmerksom på hvereneste lille detalj ved situasjonen – jeg fulgte nøye med på altde to maskerte pistolmennene foretok seg, på hvor Rebecca

13

var, og på de følelsene jeg fornemmet hos henne, og på alt somskjedde i min egen kropp. Selv om jeg var redd, hadde jeg enunderlig fornemmelse av ro da dette … noe tok kontroll overmeg og styrte meg gjennom hendelsen.

Da den ene mannen ba om å få vesken min, iakttok denrolige delen av meg hvordan jeg dro vesken frem fra under setetog ga den fra meg. Den inneholdt ikke mye av verdi – noenfå dollarsedler, et par kredittkort, en leppestift. En av ranernerotet gjennom innholdet med pølselignende fingrer, og jeg såat han hadde en stor gullring. Han trakk frem sertifikatet mittog stakk det i lommen. Han lente seg så langt frem mot megat jeg kjente at det luktet alkohol av pusten hans, røsket utspennen som holdt sammen hestehalen min, og nappet med segsølvspennen på siden av hodet mitt så det lange håret falt nedi øynene mine.

Jeg hørte at den andre fyren brølte til Rebecca: «Kom deg utav bilen, for helvete!» Den rolige delen av meg sendte et mentaltbudskap til henne ute å si noe høyt: Gjør som de sier, så kom-mer vi uskadd fra dette. Men Rebecca prøvde å argumenteremed mannen som akkurat stakk kameraet hennes i lommen.

«Kan jeg ikke bare få beholde filmen?» ba hun.Han gjentok: «Kom deg ut av bilen, for helvete!» Fra øye-

kroken så jeg at han holdt en pistol mot tinningen hennes. Tilslutt lystret hun og stilte seg ved siden av meg. Vi sto med kin-nene presset mot den kjølige sementveggen i tunnelen, og medhendene høyt hevet.

Akkurat da kjente jeg den kjølige munningen på en pistolmot bakhodet. Jeg stivnet, men den rolige delen av meg hvisket:Bare pust. Ingen brå bevegelser. Mens pistolen fortsatt ble pres-set inn mot hodet mitt, hørte jeg lyden av et skudd, og jeg kjenteat kroppen min ristet. Elektriske støt bølget gjennom meg, ogmagen min slo knute på seg. Jeg følte ingen smerter, men jegkjente varm væske strømme nedover siden av ansiktet mitt. Jegtørket den vekk med hånden og så på den, forberedt på å seden dyprøde fargen som var så velkjent for meg i arbeidet somkirurg. Men det våte var ikke blod. Det må ha vært svette.

Jeg vurderte situasjonen og tok i bruk alle sanser for å for-

14

søke å finne ut hva som foregikk. Jeg kjente lukten av krutt. Jeghørte skritt mot asfalten og den anstrengte pusten til overfalls-mennene. Jeg lyttet etter andre biler på veien, men hørte ingen.Jeg fornemmet Rebecca ved siden av meg, og energien hennesvar til og med roligere enn min egen. Vinden rusket i håret mittog blåste det ned i øynene på meg. Jeg kunne ikke se noe, så allede andre sansene mine var skjerpet.

Hjernen min arbeidet febrilsk med å bearbeide skuddet.Hva hadde skjedd? Jeg var ikke blitt skutt – hadde de skuttRebecca? I en bølge av panikk gikk det opp for meg at det villevære verre å overleve min beste venninnes død enn å bli dreptselv. Så hostet Rebecca, og lettelsen flommet gjennom meg. Vivar fortsatt i live, begge to.

De to maskerte mennene veivet fremdeles med våpnene da dekommanderte oss til å snu oss, gå rundt på baksiden av bilenvår og legge oss på den varme asfalten med ansiktet ned. Vigjorde som vi fikk beskjed om, og en av dem brølte: «Ikke rørdere!» Akkurat da hørte jeg flere skudd og kjente skarpe små-stein slå mot baksiden av de bare leggene mine. Det ble stille,og så hørte jeg tunge åndedrag og en dempet mumling jeg ikkeoppfattet, etterfulgt av raske, tunge trinn. Bildører ble åpnet oglukket, og endelig hørte vi en motor som ble ruset, og dekk somhvinte. Bilen forsvant i en fei, og alt ble stille.

Jeg ble liggende der i noe som virket som en evighet, fremde-les med kinnet mot veidekket, helt til jeg hørte en bil komme fraden retningen pistolmennene hadde flyktet i. Motoren ble slåttav. To bildører ble åpnet og smelt igjen. Så sa en lav manns-stemme: «Er alt i orden med dere?»

Jeg løftet hodet og så to menn i turklær stå over oss. «Tren-ger dere hjelp, damer?»

Faren var over …

Når frykten er din venn

Det kroppen og sinnet mitt opplevde under dette ranet, var ektefrykt – den typen frykt kroppen vår er skapt til å føle når livetvårt er i fare. Frykten min utløste den reaksjonen som psyko-

15

logen Walter Cannon ved Harvard for mange år siden ga nav-net «kjemp eller flykt»-responsen, eller «stressresponsen». Deter en sunn overlevelsesmekanisme som har til hensikt å settekroppen min i full alarmberedskap i tilfelle jeg får behov for åflykte fra mine angripere, eller utføre en eller annen herkuliskstyrkeprøve for å redde mitt eget eller Rebeccas liv. Når noenholder et våpen mot hodet ditt, er frykt noe du skal ønske vel-kommen. Den er der for å beskytte deg.

Uten denne formen for frykt ville du kanskje marsjere rett uti trafikken, prøve å gjøre deg til venns med en klapperslange,hoppe ut fra et fly uten fallskjerm, vandre gjennom et farligstrøk av byen klokken to om natten, eller la babyen din liggeubevoktet ved kanten av et svømmebasseng. Når de nødven-dige stressreaksjonene blir utløst, vil kroppens naturlige over-levelsesmekanismer hjelpe til med å beskytte deg selv og dinekjære. Slik sett kan den rette formen for frykt være gunstig forhelsen din. Den kan til og med redde livet ditt.

Heldigvis er det sjelden man virkelig blir truet på liv oglemmer. Vi hadde mye mer bruk for disse primitive instink-tene som forhistoriske mennesker, den gangen vi stadig bleutsatt for rovdyr, elementenes raseri, sult og sykdom. Mennå er alt annerledes. Det er ikke mange av dere som leserdenne boken, som står i fare for å bli spist av en tigereller sulte i hjel. Mesteparten av den frykten som plager ossi dag, eksisterer bare i fantasien. Det er ikke snakk om vir-kelige trusler, men amygdala i den primitive delen av hjer-nen klarer ikke å oppfatte det, så nervesystemet blir hengendefast i unødvendige stressreaksjoner. Varselsmekanismene våresvikter, og det ender med at vi føler en skrekk det ikke ergrunnlag for. Dette skader helsen vår og fører til unødvendiglidelse.

Hvis frykt kan skade deg og gjøre deg ulykkelig, vil du kan-skje gå ut fra at frykt er noe du bør kvitte deg med. Du fore-stiller deg kanskje at du bør sette opp «kurere frykt» som etpunkt på listen over nyttårsforsetter, sammen med «spise sunt»og «trene mer». Men det er ikke dette jeg kommer til å foreslåi denne boken. I stedet vil jeg oppfordre deg til å forandre ditt

16

forhold til frykt så frykten kan kurere deg i stedet for å skadedeg.

Bruk et øyeblikk til å la det synke inn. Hva om frykt ikke ernoe man skal unngå, bekjempe eller skamme seg over? Hva omfrykten i stedet er her for å hjelpe deg? Hva om frykten er denfingeren som peker på alt som står mellom deg og ekte velvære?De fleste av oss bruker en god del energi på å organisere livetvårt på en slik måte at vi unngår alt det vi frykter mest. Menfrykt kan være en budbringer som får øynene våre opp for alt ilivet vårt som fremdeles har behov for helbredelse. Hvis du foreksempel har tak over hodet og penger i banken, men likevel erredd for å gå konkurs, kan frykten peke på mønstre du lærte ibarndommen om mangel på penger. For å få tilgang til den fre-den som følger med overflod, må du kanskje ta tak i eventuellebegrensende holdninger til penger som hindrer deg i å ha detbra. Hvis du er redd for å gjøre deg sårbar og åpne hjertet dittfor kjærlighet, betyr det kanskje at frykten sender deg en mel-ding om at du har behov for varm og kjærlig omsorg. Hvis duer redd for å bli syk, signaliserer frykten kanskje at du må slutteå gi så mye og begynne å prioritere omsorg for deg selv i stedet.Frykten bringer med seg en viktig beskjed, og hvis du er villigtil å lytte til frykten i stedet for å flykte fra den, kan den hjelpedeg med å komme raskt i gang med å helbrede kropp, sinn ogsjel.

For å bli venner med frykten må du vite hvordan du skalreagere når den stikker hodet frem. Når livet ditt er i øyeblik-kelig fare, er det fryktens oppgave å gjøre deg handlekraftig.Men når det du frykter, bare eksisterer i din egen fantasi, mådu forsøke å fange opp det budskapet frykten forsøker å levere– ellers kan den ta makten fra deg og begynne å styre beslutnin-gene dine. Hvis du skal forvandle ditt forhold til frykten, kre-ver det at du kan skjelne mellom den frykten som peker på enreell fare her og nå, og den frykten som prøver å lære deg omde blinde flekkene og vekstmulighetene i livet ditt. Men hvor-dan skal du klare det?

Psykologer som er utdannet innenfor den grenen av psyko-terapien som kalles aksept- og forpliktelsesterapi (ACT), skjel-

17

ner mellom «ren smerte» og «uren smerte». Ren smerte skyl-des hendelser i det virkelige liv – for eksempel tapet av en somhar stått deg nær, et knust hjerte eller en skade. Uren smerteoppstår som følge av de mentale historiene vi skaper, og måtenvi bedømmer smertelige hendelser i livet vårt på. La oss foreksempel si at kjæresten din gjør det slutt med deg. Det forårsa-ker ren smerte. Den urene smerten følger når du dikter opp enhistorie om at du ikke er sexy nok eller intelligent nok til å for-tjene den fyren som vraket deg, og du lider under din egen selv-bedømmelse. Ren smerte oppstår når du brekker benet underen baseballkamp. Uren smerte kommer når du overbeviser degselv om at du kommer til å bli sparket ut av baseballaget, mistestipendet til college, aldri vil bli i stand til å spille baseball igjen,og kommer til å ende som en taper.

Frykt kan inndeles omtrent på samme måte. I utgangspunk-tet ble jeg inspirert av dette skillet til å snakke om det jeg haddetenkt å kalle «ren frykt» og «uren frykt». Men jeg ble bekym-ret for at betegnelsen uren frykt ville utløse en følelse av skamhos de menneskene som blir hemmet av denne formen for frykt.Det finnes ikke rom for fordømmelse i den prosessen der du larfrykten helbrede deg. I stedet skal vi snakke om «ekte frykt» og«falsk frykt», bare så du er klar over hvordan du skal bruke deninformasjonen frykten gir deg, for å få deg til å handle på engod måte. Ekte frykt er den formen for frykt som utløser nød-vendige stressreaksjoner som beskytter deg. Ekte frykt slår innnår liv eller lemmer står på spill, og den signaliserer til deg atdu må GJØRE NOE, og det fort! Ekte frykt utløser handlingersom kan redde livet ditt og bidra til å beskytte de menneskenedu er glad i, mot fare.

Den falske frykten eksisterer bare i fantasien din, på sammemåte som uren smerte. Det er den stemmen som sier at ekte-fellen din har et forhold på si, selv om det ikke foreligger noenbeviser på det – du er bare programmert til å tro det fordi farendin var utro mot moren din. Det er fantasien din som skravleri vei om at sjefen din har planer om å gi deg sparken, selv omdu faktisk nettopp har fått lønnsforhøyelse. Det er frykten forat ingen egentlig er glad i deg, og for at du kommer til å bli

18

helt alene til slutt, selv om du er omgitt av mennesker som villegjøre hva som helst for deg. Det er frykten for at du kommer tilå ende som uteligger, selv om du ikke har noen problemer medå betale husleien og sette mat på bordet, og det til og med utenden reserven du nå har i banken.

Alle mennesker på jorden opplever både ekte og falsk frykt,og begge deler kan hjelpe deg. Ekte frykt beskytter deg heltbokstavelig talt når du eller noen du er glad i, står i en farligsituasjon. Men falsk frykt kan også hjelpe deg, så sant du ervillig til å la den være din læremester. I denne boken vil du fåvite hvordan du kan avdekke ditt naturlige mot så den falskefrykten kan hjelpe deg med å vokse i stedet for å styre livet ditt,undergrave helsen din og stjele gleden fra deg. I stedet for å ladeg dirigere av tanker som stammer fra falsk frykt, vil du fålære hvordan du kan få tilgang til fryktens budskap ved å la dendelen av deg jeg kaller din «indre ledestjerne», oversette det fordeg.

Din indre ledestjerne

Din indre ledestjerne er den alltid like strålende, alltid like glit-rende, 100 prosent genuine åndelige gnisten som utgjør selvekjernen i deg. Kall den sjelen din, ånden din, ditt virkelige jeg,din kristne bevissthet, Buddha-naturen din, ditt høyere jeg ellerdin indre healer – denne delen av deg er ren bevissthet. I sammeøyeblikk som selve idéen om deg oppsto, ble denne gnisten tent,og siden har den glødet for fullt.

Din indre ledestjerne, som er motets fødested, har kraft tilå forvandle alle de skremmende, nedbrytende tankene fra denfalske frykten til budskap som er ment å skulle helbrede deg utfra din innerste kjerne. Stemmen fra denne kloke delen av degviser seg i form av intuisjon, og til forskjell fra de tankene somutløses av den falske frykten, kan du alltid stole på at den vilveilede handlingene dine. Når du lærer å lytte til denne stem-men og følge rådene fra den, blir du ufattelig modig. I bokenUnlearning Back to God gir filosofen Mark Nepo en vakkerbeskrivelse av denne delen av deg som det opprinnelige, ufor-

19

gjengelige sentrum for selvet ditt. Han skriver: «Alle menneskerer født med en ubesudlet kjerne, fri for forventninger og anger,fri for ambisjoner og forlegenhet, fri for frykt og bekymringer– en nådens navle der hver enkelt av oss første gang ble berørtav Gud. Dette er det nådestedet som freden stråler ut fra.»

Du trenger ikke å være religiøs, ikke engang spesielt åndelig,for å være i harmoni med veiledningen fra din indre ledestjerne.Du må bare være villig til å huske sannheten om hvem du vir-kelig er. Din indre ledestjerne brenner aldri ut, selv ikke i demørkeste øyeblikkene i livet ditt, men den kan bli matt – og nårdu mister kontakten med denne essensielle delen av den du er,er du mer utsatt for å la falsk frykt styre livet ditt. Når du ikkehar opprettet forbindelse med din indre ledestjerne, kan du hel-ler ikke høre de budskapene den falske frykten prøver å gi deg,og da er det umulig å la frykten helbrede deg. I stedet vil fryk-ten ikke bare gjøre deg ulykkelig, men – som jeg skal bevise fordeg senere i denne boken – kanskje også gjøre deg syk eller tilog med ta livet av deg.

Nå skal jeg fortelle hva som skjedde med meg etter at jeghadde stått der med en pistol mot nakken.

Hvordan falsk frykt skapte store problemer for meg

Etter det som skjedde i Colorado Springs, hadde jeg marerittder jeg kikket bort på Rebecca og så henne ligge i en blodpøl påden svarte asfalten. I en annen variant kjente jeg hvordan pisto-len ble presset inn mot bakhodet mitt, hørte skuddet og merkethvordan varm væske strømmet nedover ansiktet mitt, og dennegangen ble hånden min farget rød når jeg rørte ved den. I overett år våknet jeg flere ganger hver natt med hamrende hjerte,elektriske støt som bølget gjennom meg, og pulsen tordnende iørene mine.

Når jeg var på nattevakt på fødeavdelingen eller gynekolo-gisk avdeling, kunne jeg gå bortover korridoren med en pasi-ent på en båre, og plutselig, uten noe åpenbart forvarsel, varjeg tilbake på åstedet igjen. Selv om den fornuftspregede delenav bevisstheten min visste at jeg var trygg, gikk kroppen min i

20

panikk. Som travel turnuskandidat arbeidet jeg 16 timer i døg-net, og jeg søkte ikke profesjonell hjelp, slik jeg burde ha gjort.I stedet famlet jeg meg igjennom ettervirkningene av overfallet,og dette falt sammen med at ekteskapet mitt gikk i oppløsning.

Allerede før denne hendelsen i Colorado Springs slepte jegrundt på en enorm frykt for all verdens store og små ting. Jegvar redd for å bli voldtatt når jeg reiste med offentlig kom-munikasjon til sykehuset klokken fire om morgenen. Jeg varvettskremt for å gjøre noe galt på sykehuset og forårsake etdødsfall. Jeg var livredd for å skuffe foreldrene mine. Jeg varbekymret for at jeg aldri ville bli en god lege. Jeg var redd forå bli helt alene etter skilsmissen. Jeg var til og med redd forkakerlakker. Jeg anstrengte meg nesten over evne for at ingenskulle gjennomskue den masken av perfeksjonisme jeg haddelaget meg i håp om at andre skulle elske meg og akseptere megtil tross for alle mine feil og mangler.

Men etter Colorado Springs var jeg redd for absolutt alt– mørket, høye lyder, tunneler, utsiktspunkter, kabrioleter, fly,fremmede mennesker i parken, å miste noen jeg var glad i, å tasjansen på å forelske meg igjen. Jeg var til og med redd for åsnakke med andre om den panikken som vokste frem i kjølvan-net av overfallet, redd for at jeg skulle virke svak, redd for atdet ville skade mitt profesjonelle omdømme, redd for at noenville skrive ut medikamenter til meg for å dempe panikken,redd for at jeg i så fall ville bli avhengig av pillene og havne påen avrusningsklinikk, eller det som verre var – bli spent fast ien tvangstrøye og sperret inne for godt.

Den frykten jeg følte da jeg sto der med pistolen mot hodet,var ekte frykt. Livet mitt var virkelig i fare. Men all den fryktensom fulgte etter, var falsk. Den eksisterte bare i min egen fantasi,og ikke noe av alt det jeg var redd for, skjedde noen gang. Dennefalske frykten forsøkte desperat å riste meg våken og vise megsannheten om den posttraumatiske stresslidelsen jeg var ram-met av. Den bønnfalt meg om å søke hjelp, men jeg befant megfremdeles i dyp søvn på det tidspunktet, helt uten kontakt medmin indre ledestjerne og uten noen anelse om at frykten kunnekurere meg hvis jeg bare var åpen for det. I stedet skapte denne

21

falske frykten så mye unødvendig lidelse i livet mitt. Med heledenne kakofonien av stemmer fra falsk frykt skrikende i bevisst-heten følte jeg meg bare fortapt, ute av kontakt med meg selv ogandre, og utlevert på nåde og unåde til en farlig verden.

Midt oppe i alt dette burde det ikke ha kommet som noenoverraskelse for meg da en rutinemessig legeundersøkelse visteat blodtrykket var faretruende høyt. En henvisning til en kar-diolog avdekket enda flere sykdomstegn – en bilyd på hjertet,en hjerterytmeforstyrrelse, og et blodtrykk som var blitt endahøyere enn før. Kardiologen undersøkte meg grundig for åse om det kunne være andre årsaker til det høye blodtryk-ket – nyrearteriestenose, en svulst i binyrene, hypertyreose,Cushings syndrom – men alle prøveresultatene var normale.

Legene ga meg diagnosen «essensiell kronisk hypertensjon»og utstyrte meg med tre forskjellige typer medisin. Men blod-trykket mitt reagerte ikke på medisineringen. Legene sa at til-standen var kronisk, at jeg måtte ta medisiner resten av livet,og at jeg antagelig ville dø av en hjertesykdom i ung alder, etter-som blodtrykket var så høyt og jeg var så ung da jeg fikk dia-gnosen. Ingen av dem spurte noen gang hva som ellers foregikki livet mitt, og siden jeg var blitt hjernevasket til å akseptere detskillet skolemedisinen har etablert mellom kropp og sinn, strei-fet det aldri meg heller å spørre om det høye blodtrykket oghjerteproblemene kunne ha noen sammenheng med den omfat-tende frykten jeg slet med.

Først da jeg gjorde forarbeidet til boken Sinnet styrer dinsunnhet nesten 15 år senere, gikk det virkelig opp for megat frykten ikke bare hadde kapret bevisstheten min, men ogsåkroppen. Jeg led ikke bare av den emosjonelle og åndeligeettervirkningen av det som hadde skjedd i mitt personlige ogprofesjonelle liv, fra overfallet til skilsmissen til påkjenningeneved den anstrengende jobben min. Nervesystemet mitt var gåttfullstendig amok, og dette påvirket hver eneste celle i krop-pen gjennom en komplisert rekke hormonelle reaksjoner somgjorde meg syk.

Hvis jeg ikke hadde fått øynene opp for de mange måteneen stadig gjentatt stressreaksjon påvirket kroppen min på, ikke

22

bare ved å bidra til det høye blodtrykket og hjerteproblematik-ken, men også ved å utløse en hel hærskare av andre lidelsersom tæret på helsetilstanden, ville jeg antagelig ennå ha tatt desyv medikamentene legene til sammen forordnet til meg. Hel-digvis fikk jeg denne innsikten. Jeg begynte å forstå at når vimister kontakten med vår indre ledestjerne, vil falsk frykt for-lede oss til å benekte sannheten for oss selv, og dette sviketmot vår personlige integritet gjør kroppen disponert for syk-dom. Den sjokkerende sannheten i denne lærdommen var stikki strid med alt jeg hadde lært gjennom tolv års medisinske stu-dier, og da jeg begynte å sette spørsmålstegn ved alt jeg troddejeg visste om medisin, kollapset hele egoet mitt.

De psykiske og åndelige røttene til sykdom

På det tidspunktet var jeg ikke klar over at denne endringen imin bevissthet om hva det virkelig betyr å være «frisk», ikkebare skulle komme til å forvandle den fysiske kroppen min– den skulle også sende meg ut på en vei som førte meg til dype,åndelige spørsmål og oppdagelser. Jeg har fortsatt mye å lærenår det gjelder alt som bidrar til å gjøre kroppen tvers igjennomfrisk og sunn, men det jeg virkelig har forstått etter mine egnepersonlige erfaringer og mange års arbeid med pasienter, er atdet er nytteløst å forsøke å forebygge og behandle sykdom utensamtidig å lære hvordan man skal forholde seg til den falskefrykten som gjør oss disponert for sykdom, hvis vi ikke forstårhvordan vi kan la den helbrede oss.

Mange leger og andre helsearbeidere er i ferd med å fåøynene opp for denne sannheten, og et stadig større antallbevisstgjorte pasienter åpner seg for forestillingen om at detkan være en forbindelse mellom frykt og sykdom. Likevel erdette fremdeles en radikal tanke for mange andre innenfor hel-sevesenet. Flertallet er ennå opptatt av å finne de biokjemiskeårsakene til sykdom uten å tenke noe særlig over de psykolo-giske og åndelige faktorene, selv om det er bevist at de kanpåvirke kroppens biokjemi. En stigende interesse for integra-tiv medisin (helhetsmedisin) har økt bevisstheten om fordelene

23

ved positive helsetiltak som kosthold, trening, naturlige alter-nativer til farmasøytiske legemidler, komplementær og alterna-tiv medisin, og stressdempende redskaper som meditasjon ogyoga, men likevel har man lagt altfor liten vekt på de ånde-lige årsakene til sykdom, og på de diagnostiske og behandlenderedskapene healere har brukt i årtusener for å sørge for sjelenshelse. Dette lite utforskede området av medisinen, der viten-skap og åndelighet krysser hverandre, er blitt gjenstand for enintens interesse fra min side, både profesjonelt og personlig.

Min entusiasme for dette aspektet av medisinen har ikkebare utløst min egen selvhelbredende utvikling – den har ogsågitt opphav til dr. Lissa Rankins Whole Health MedicineInstitute, et opplæringsprogram for leger og andre helsearbei-dere, utarbeidet med hjelp fra nytenkende leger som RachelNaomi Remen, Bernie Siegel, Larry Dossey, Christiane North-rup, Aviva Romm, Sara Gottfried og Pamela Wible, i tillegg tilandre revolusjonerende krefter som livsveileder Martha Beck,cellebiologen Bruce Lipton, Whole Body Intelligence-terapeu-ten Steve Sisgold, mayasjamanen Martin Prechtel og eksperti bevegelsesmedisin (movement medicine) og niagrunnleggerDebbie Rosas. Sammen med de visjonære healerne som deltari programmet, har vi som mål å helbrede helseomsorgen ved ågjenforene medisinen med dens hjerte og sjel, samtidig som viinspirerer pasientene til å styrke og bedre sin egen helse ved åfinne mot til å la frykten skape vekst, styrt av visdommen ogmotet du finner hos din indre ledestjerne. Når du lar din indreledestjerne overta førerskapet i livet ditt, vil du ikke bare fri-gjøre deg selv fra unødvendig lidelse, men også bane veien foroptimal helse.

Fryktens mange masker

Så lenge frykten lever sitt liv i skyggene, skjult av skam, oversettsom følge av uvitenhet, og uutforsket av din indre ledestjerne,vil den som regel forgifte deg. Du er kanskje ikke engang klarover hvor stor innvirkning frykten har på livet ditt. Dette skyl-des delvis at frykten i vår kultur gjerne maskerer seg som en hel

24

rekke andre følelser. Det later til at vi er mer villige til å inn-rømme at det er stress som plager oss, i stedet for å kalle detbekymring, engstelse eller frykt – kanskje fordi ordet stress istørre grad peker på en fysisk reaksjon enn en følelse. Mangeopplever det å være stresset som en slags hedersmedalje. Vi løf-ter frem stresset som et bevis på at vi er travle, produktive,verdifulle mennesker som setter spor etter oss i verden. Men formange mennesker er det å være stresset bare et annet ord for åvære virkelig, virkelig skremt.

Når vi er stresset på jobben, er vi vel egentlig bare redde?Redde for å gjøre feil, for å skuffe sjefen, for å skade noen vihar ansvaret for å hjelpe, for å bli oppfattet som «lite profe-sjonelle», for å forsvare det vi mener er riktig, for å ta livetav pasienten / tape saken / ikke vinne anbudet / la handelenglippe? Er vi ikke redde for å bli forbigått ved forfremmelser,miste betydningen, bli degradert, få sparken så vi ikke klarer åforsørge familien lenger? Er vi ikke redde for å kreve korterearbeidstid, be om å få ta noen timer fri fra jobben for å være tilstede på skoleteaterforestillinger og fotballkamper, og insisterepå at egenomsorg er like viktig som jobben? Er vi ikke reddefor å innrømme at vi føler oss utbrente og trenger et sabbatsår,eller sette grenser for dem vi arbeider sammen med ved å holdeoss borte fra e-posten i helgene eller slå av mobiltelefonen etterarbeidstid? Er vi ikke livredde for at andre skal oppdage at vier sårbare og utilstrekkelige, siden vi bruker så mye energi påå forsøke å bevise at vi er profesjonelle superhelter?

Mange av oss påberoper oss arbeidsrelatert stress som denmest akseptable hedersmedaljen, men vi innrømmer også utenvidere at forholdet til andre mennesker kan være stressende.Foreldre blir stresset på grunn av barna. Ektefeller blir stressetav hverandre. Vi stresser med å ta stilling til om vi skal gifte osseller få barn eller gjøre det slutt, og vi er forferdelig stresset nårvi er håpløst forelsket i en person som ikke gjengjelder følelsenevåre.

Men hva mener vi egentlig når vi sier at forholdene våre erstressende? Mener vi ikke at vi er redde for at de menneskenevi er glad i, skal forsvinne hvis de finner ut hvem vi virkelig er?

25

Er vi ikke innerst inne redde for svik, avvisning, utroskap, skils-misse, hjertesorg, å miste dem vi elsker, å bli sittende alene? Ervi ikke redde for å innrømme at vi lengter etter mer hengiven-het, mer nærhet, mer hjelp med barna, mindre kritikk, mindrefordømmelse, mer tid, mer sex, mer plass, mer frihet? Fryktervi ikke den sårbarheten som følger med hvis vi åpner hjertenevåre helt – og den fryktelige ensomheten hvis vi ikke gjør det?

Vi stresser med pengesaker også, men penger er bare papir-biter som ligger i banken. Det vi egentlig er redde for, er vel åmiste den makten, komforten og tryggheten vi tror pengene giross? Er vi ikke redde for at vi ikke skal klare å betale husleien,få mat på bordet, holde en bil, eller dekke utgiftene til leger ogmedisiner? Er vi ikke redde for at vi ikke skal klare å spare pen-ger til barnas utdannelse eller vår egen pensjonisttilværelse? Ervi ikke redde for at vi ikke har et tilstrekkelig solid sikkerhets-nett dersom livets usikkerhetsmomenter skulle spinne rundt ogtreffe oss midt i mellomgulvet?

Skam kan også være en maske for frykt. Når vi føler skam– over nederlagene våre, over kroppen vår, over seksualite-ten vår, over avhengigheten vi sliter med, over måten vi opp-drar barna våre på, over hvordan vi fremtrer på arbeidsplas-sen – er det i virkeligheten frykt som plager oss: frykt for å bli«uthengt» som mislykket, frykt for avvisning, frykt for ikke åfortjene den kjærligheten og samhørigheten vi har behov for,alle sammen. Akkurat som vi skjuler frykten under et slør av«stress», skjuler vi skammen under en kappe av arroganse,dømmesyke og forakt. Men under de voksne maskene vårebærer vi alle med oss et skremt lite barn som er redd for at ingenvil akseptere oss som de menneskene vi faktisk er.

Frykten kan være lumsk, den kan vise seg i mange forskjel-lige forkledninger som hindrer deg i å oppdage hvordan denstyrer livet ditt. Mange mennesker har problemer med i det heletatt å innrømme at frykt skaper problemer. Vi ser på fryktensom en svakhet, noe vi må holde skjult for andre og overvinnepå egen hånd. Men dette er så langt fra sannheten som over-hodet mulig. Ekte frykt er en naturlig overlevelsesmekanismesom er her for å beskytte deg, og falsk frykt er et viktig redskap

26

i lærdommens tjeneste, beregnet på å gjøre deg klokere. Fryktpåvirker hver og en av oss. Den er ingenting å legge skjul på.Tvert imot er den noe som bør undersøkes nærmere, så den kanvise oss en bedre måte å leve på, en måte som bringer oss i kon-takt med vårt naturlige mot og støtter oss i bestrebelsene på åoppnå optimal helse.

Veien til mot

Hva er egentlig mot? Bokmålsordboka definerer det slik: «Detå være modig, uredd; evne til å overvinne angst i en farlig situa-sjon, sinnsstyrke til å våge noe; djervhet; selvtillit». Men mothandler ikke om å være uredd eller fryktløs. Noen av våre mestfeirede helter og heltinner har stått på skjelvende ben mens dehar utført handlinger som har krevd et enormt mot. Merriam-Websters ordbok definerer det som «evnen til å gjøre noe du veter vanskelig eller farlig». Men selv om evnen til å gjøre vans-kelige, farlige ting kan kreve mot, er det av og til modigere åunngå vanskelige, farlige handlinger.

Til tross for hva Hollywood kanskje vil forlede deg til å tro,er mot ikke nødvendigvis glamorøst eller sexy. Det krever ingenfanfarer eller uniformer eller medaljer eller tilbedende fans somjubler på tribunene. Av og til er mot en indre reise du foretar påegen hånd – og hvert enkelt menneskes reise er unik. For noenkan det være en ubegripelig bragd bare å komme seg ut av sen-gen om morgenen.

Mot handler ikke om å være dumdristig. Det er ikke våghal-sen som hopper i fallskjerm fra en fjelltopp med skarpe klipperlangt der nede, eller han som balanserer på stram line mellomto skyskrapere midt i en tornado. Det er ikke den enslige kvin-nen som går gjennom en mørk sidegate midt på natten mensintuisjonen hennes skriker til henne at hun risikerer å bli vold-tatt. Det er ikke alenemoren med fire barn som slutter i den altannet enn ideelle jobben sin og til slutt ikke er i stand til å for-sørge barna sine lenger. Det handler ikke om å gå inn i en mane-sje sammen med en okse som er ute etter å gjøre deg om til pyntpå hornene sine.

27