MEDLEMSMAGASIN FOR KRISTELIG FOLKEPARTI 03/2013

GJENNOMSLAGHistorisk samarbeidsavtale

2

INNHOLD:

BETYDELIG GJENNOMSLAGDet var stor spenning knyttet til både valgresultat og hva slags regjering Norge ville få etter 9. september. KrF var tydelige før valget på at vi ville være en løsning for et regjeringsskifte. Det var lite sannsynlig med en firepar-tiregjering på grunn av de store politiske forskjellene, men vi ville snakke med alle for å sikre en ikke-sosialistisk regjering. Valgfrihet og fleksibilitet for familien, kamp mot sorteringssamfunnet, lovfesting av heldøgns om-sorgsplass, minst 55 % kristendom i RLE-faget og nei til oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja var de fremste valgkampsakene våre.

KrF har holdt sitt løfte til velgerne. Selv om helheten tilsa at KrF ikke kunne gå inn i regjering, er det liten tvil om at våre representanter i sonderingene med Høyre, Frp og Venstre har gjort en formidabel jobb. De nærmere 150 000 personene som stemte KrF har virkelig fått valuta for stemmen; alle sakene over kan hakes av i samarbeidsavta-len. Det må kalles gjennomslag!

De neste årene skal KrF være et tøft, utfordrende og konstruktivt opposisjonsparti. Vi skal søke å finne løsninger med regjeringen, men skal bruke vår makt i Stortinget for å vri politikken i vår retning. Det kan gi enda flere gjennomslag.

Mona Høvset

Idé – 3/2013 Ansvarlig redaktør: Mona Høvset, mho@krf.no Redaksjonsråd: Julie Floberg, Erlend Kjærnsrød og Mona Høvset Foto forside: Mona HøvsetDesign: Susann Johansen (straydog.no) Tips: Send dine tips til ide@krf.no eller ring 23 10 28 00 Annonser: Kontakt Mona Høvset Tlf 982 87 021 eller e-post til ide@krf.no Trykk: Grøset AS Opplag: 25 200 Utgiver: Kristelig Folkeparti Utgitt med støtte fra Norad

REDAKTØREN HAR ORDET:

Mer enn store ord

Som nyvalgt stortingsrepresentant fra Rogaland ønsker Olaug Bollestad å bety en forskjell for dem som trenger det mest. - Mange mennesker som er berørt av rus og psykiatri har ikke noen som demonstrerer i tog for seg. De trenger vår stemme og vår hjelp, sier hun.Les mer på side 22

Kan ikke legge samvittigheten på gangenÅ nekte fastleger reservasjonsmulighet i spørsmål om liv og død bygger ned etisk beredskap til skade både for pasient og samfunn, mener fastlege Eilif Haaland. Les intervju både med ham og med KrFs Hans Olav Syversen om reservasjonsmuligheten.

Les mer på side 8

Avtale med mye god KrF-politikk

Vi hadde gode og konstruktive samtaler. På fjorten dager fikk KrF mer gjennom med Høyre, Frp og Venstre enn gjennom åtte år med rødgrønt styre, sier KrFs partileder Knut Arild Hareide om samarbeidsavtalen som KrF har inngått.

Les mer på side 4

SIDE 3 Hilsen fra generalsekretæren Min første jobbSIDE 7 Kristendom en nøkkel til å forstå SIDE 10 Totalitær debatt SIDE 11 Knut Arild og Trine er heltene i årSIDE 13 Lagde sang om partilederen SIDE 14 Liten, men viktig framgang

SIDE 16 Valgkampen i bilder!SIDE 18 Idealister på turSIDE 19 Må kjempe mot menneskehandel. Kvinnekonferansen 2013SIDE 20 Nye og gamle koster – nye oppgaver SIDE 20 Investering for utvikling SIDE 25 Ombudskvinnen

SIDE 26 Hva har skjedd siden sist, Helge Eide?SIDE 27 Fremtidsrettet KrFU-landsmøteSIDE 28 Ta vare på hjertetSIDE 29 Jubilanten: Ingmar Ljones Dagrun Eriksen blir nestleder på heltidSIDE 30 Vil sette verdens fattige førstSIDE 31 Utviklingspolitikk i en ny verden

3

Idé – 3/2013 Ansvarlig redaktør: Mona Høvset, mho@krf.no Redaksjonsråd: Julie Floberg, Erlend Kjærnsrød og Mona Høvset Foto forside: Mona HøvsetDesign: Susann Johansen (straydog.no) Tips: Send dine tips til ide@krf.no eller ring 23 10 28 00 Annonser: Kontakt Mona Høvset Tlf 982 87 021 eller e-post til ide@krf.no Trykk: Grøset AS Opplag: 25 200 Utgiver: Kristelig Folkeparti Utgitt med støtte fra Norad

Etter fantastisk innsats fra medlemmer, tillitsvalgte og ansatte klarte KrF ved årets valg et resultat på 5,6 prosent av stemmene (nesten 160 000 stemmer), og KrFs nye stortingsgruppe består fremdeles av 10 representanter. Selv om en del nok kunne tenkt seg at KrF hadde gått inn i regjering, var partiets ledende organer enige om at en samarbeidsavtale mellom Høyre og FrP-regjeringen og KrF og Venstre var det riktige i lys av valgresultatet.

Det aller viktigste er at KrF fra sin plass i Stortinget kan oppnå konkrete resultater og ha reell innflytelse på politikken de neste fire årene. Etter åtte år med rødgrønn flertallsregjering, har vi nå fått en ny regjering som forplikter seg til først å henvende seg til KrF og Venstre før de går til noen av de andre partiene. Det gir mange muligheter

for å sette et KrF-stempel på politikken, samtidig som det innebærer at vi må være med på noen kompromisser.

Vi gleder oss over KrFs muligheter framover, og har allerede blikket vendt mot det forestående kommune- og fylkestingsvalget i 2015. Her blir det viktig både å sørge for godt politisk arbeid i kommuner og fylker, samt å ha fokus på å rekruttere nye mennesker som er interessert i KrFs politikk. Vi vet at valglister er en forutsetning for å få stemmer. Ved valget i 2011 hadde KrF lister i 314 kommuner. Målet i 2015 er å ha lister i 325 kommuner. Dette arbeidet starter nå, og du kan bidra både ved å kapre listekandidater og ved å invitere folk inn i KrF-familien.

Jeg ønsker dere alle en god førjulstid, en velsignet jul og et godt nytt år!

GENERALSEKRETÆR KNUT H. JAHR

Knut H. Jahr

Hva var din første jobb?Min første jobb var å være lærer på en kombinert barne- og ungdomsskole i Lenvik kommune i Troms.

Har du fått bruk for noe du lærte i denne jobben senere?Å arbeide med barn og ungdom gir viktig kunnskap om hvordan relasjoner skapes, tillit bygges og hva som må til for å skape gode, stimulerende oppvekstmiljø. Dette er erfaringer som en tar med seg i alle sammenhenger som handler om relasjonsbygging. I tillegg ble det et trivelig møte med nordnorsk kultur og lynne.

Hvis du ikke hadde jobbet med politikk i dag, hva ville du gjort? Jeg ville enten ha fortsatt i mitt arbeid med næringsutvikling i Listerregionen eller jobbet med andre arbeidsoppgaver hvor jeg kunne brukt min yrkeserfaring fra skole og regionalutvikling.

HANS FREDRIK GRØVANSTORTINGSREPRESENTANT FOR VEST-AGDER

MIN FØRSTE JOBB:

TRENDEN ER SNUDD

TEKST: JULIE FLOBERG FOTO: GUNNHILD SØRÅS

4

TEKST: ERLEND KJÆRNSRØD FOTO: GUNNHILD SØRÅS, MONA HØVSET

Avtale med mye god KrF-politikk

- På fjorten dager fikk KrF mer gjennom med Høyre, Frp og Venstre enn gjennom åtte år med rødgrønt styre, sier KrFs partileder Knut Arild Hareide om samarbeidsavtalen KrF og Venstre har inngått med Solberg-regjeringen.

5

Etter to uker med sonderinger etter valget kom avklaringen rundt regjeringsspørsmålet den siste dagen i september. På en presse-konferanse på Stortinget presenterte lederne for Høyre, Frp, KrF og Venstre en historisk samarbeidsavtale.

- KrF har oppfylt det løftet vi ga velgerne. Vi mente landet trengte en ny regjering, og vi ville snakke med alle de ikke-sosialistiske partiene for å sikre et alternativ til de rødgrønne. Vi hadde gode og konstruktive samtaler, og vi har på bakgrunn av det inngått en samarbeidsavta-le, forklarer Knut Arild Hareide. Han presiserer at dette ikke betyr at KrF og Venstre er «støt-tepartier» for regjeringen.

- KrF og Venstre er ikke et parlamentarisk grunnlag for den nye regjeringen, men sammen tar vi ansvar for å gi landet en styringsdyktig regjering, slik vi lovet. Det er et ansvar som både hviler på KrF og Venstre og på regjerin-

gen Solberg. Det finnes en rekke saker de fire partiene er enige om, og vi har et godt samar-beidsklima.

Mye KrF-gjennomslagHareide mener KrF har fått satt et solid stem-pel på samarbeidsavtalen og ramser opp mange punkter han er godt fornøyd med.

- Vi løftet frem familie og menneskeverd i valgkampen. Nå får familiene mer valgfrihet og fleksibilitet, og vi står sammen om å stanse rei-sen mot sorteringssamfunnet blant annet ved at det blir ikke rutinemessig tidlig ultralyd. Det blir en lovfestet rett til sykehjemsplass for de som trenger det, hovedlinjene i alkoholpo-litikken ligger fast, og vilkårene for frivillig sektor blir styrket, forteller han.

- Vi bedrer situasjonen for mange av de lengeboende asylbarna, og vi får en varig løsning for asylbarn i Norge gjennom en

lovendring. Det blir ikke oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Vi får 55 % kristendom i RLE-faget i skolen, som skifter navn til KRLE, og vi sikrer samvittighetsfrihet for fastleger.

Avtale, ikke regjering- En del har stilt spørsmål om hvorfor KrF ikke valgte å gå inn i regjering, når man likevel hadde blitt enige om så mye. Hva svarer du dem?

- Jeg forstår at noen kan oppleve skuf-felse over at KrF ikke ble en del av den nye regjeringen. Jeg vil være tydelig på at vi gikk inn i disse samtalene med et åpent sinn og en positiv innfallsvinkel. Samti-dig sa vi også gjennom hele valgkampen at vi mente en firepartiregjering var lite sannsynlig fordi den helhetlige politisk avstanden var for stor, forklarer Hareide.

INNLEDNING• Sonderingene har vært ført

med åpenhet og gjensidig respekt, og har bragt de fire partiene nærmere hverandre.

• Flertallet skal i størst mulig grad forvaltes i fellesskap gjennom stortingsperioden.

• Samarbeidet mellom partiene i regjering og partiene i Stortinget skal være preget av den samme åpenhet og tillit som er vist i sonderingene.

Familie• Familiene skal gis valgfrihet

og fleksibilitet.• Fedrekvoten settes til 10

uker. Det åpnes for en tillits-basert unntaksordning etter objektive kriterier.

• Engangsstønaden økes.• Det utarbeides en tiltakspakke

rettet mot barn i fattige familier (jmf felles representantforslag)

og differensieringen av foreldre-betaling i barnehager og SFO økes.

Menneskeverd• Bioteknologiloven evalueres. Det

innføres ikke et offentlig tilbud om tidlig ultralyd eller et tilbud om NIPD-blodprøve til alle gravide.

• Samvittighetsfrihet (bare KrF, Høyre og Frp, ikke Venstre)

• Det gis reservasjonsmuligheter for fastleger etter dialog med Den norske legeforening.

Frivillighet• Fradragsordningen for gaver til

frivillige organisasjoner styrkes, og byråkratiet overfor frivillige organisasjoner reduseres.

Alkohol• Hovedlinjene i norsk

alkoholpolitikk ligger fast.Eldreomsorg• Lovfestet rett til heldøgns pleie

og omsorg utredes med sikte på innføring i perioden.

Skole• Det gjennomføres et lærerløft

i skolen.• RLE-faget endrer navn til KRLE

(Kristendom, religion, livssyn og etikk), og kravet om at faget, i tråd med kompetansemålene, skal inneholde minst 55 pst kristendom gjeninnføres.

Helse• Behandlingstilbudet

for rusavhengige styrkes, blant annet ved å kjøpe flere behandlingsplasser og etablere et mer sammenhengende behandlingsløp.

• Behandlingstilbudet innen psykiatri styrkes, blant annet ved å etablere et bedre lavterskeltilbud i kommunene.

Landbruk• Avtaleinstituttet i landbruket

opprettholdes, og det legges vekt på forutsigbarhet og reformer som kan gi økt lønnsomhet.

Miljø• Ikke åpne for petroleums-

virksomhet, eller konsekvens-utrede iht petroleumsloven, havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i perioden 2013-2017, og ikke iverksette petroleumsvirksomhet ved Jan Mayen, iskanten, Skagerak eller på Mørefeltene. Det etableres en miljøbase/oljevernbase i Lofoten og Vesterålen.

• Naturmangfoldloven ligger fast, men praktiseringen gjennomgås.

• Det innføres et skattefradrag for ENØK-investeringer i hjemmet.

• Satsingen på kollektivtransport i storbyene forsterkes.

PUNKTER FRA SAMARBEIDSAVTALEN

I listen er noen av de konkrete punktene i samarbeidsavtalen som er inngått mellom KrF, Venstre, Høyre og Frp.

Det er også mange punkter som ikke er nevnt her. Les hele avtalen ved å skanne QR-koden

- Jeg vil si at vi har snakket godt sammen. Og ja, jeg vil si at vi har kommet nærmere hverandre som partier, men likevel ikke så langt at det er naturlig å sitte i regjering sammen. For eksempel kan vi være enige om en del felles satsin-ger, men samtidig være temmelig uenige om hvor man skal kutte for å få råd til sat-singene. I det løpende regjeringsarbeidet vil styrkeforholdet mellom partiene ha mye å si, sier han, og viser til at Høyre ble fem ganger så store og Frp tre ganger så store som KrF i oppslutning ved valget.

Selv om det ikke ble regjering, er Knut Arild Hareide trygg på at KrF har gode muligheter for politisk gjennomslag i stortingsperioden som ligger foran.

- KrF har hele tiden sagt at for oss er politikken viktigere enn posisjonene. KrF ønsker å bidra til en politikk som kan være mest mulig til hjelp for de mest sårbare og de som trenger det mest. Dette har vært kjernen i vår politikk helt siden starten, og det vil fortsette å være det i fremtiden. Og for å få enda større mulighet til det trenger KrF alle de støt-

tespillerne vi kan få fremover, sier han og peker på at alle de som ønsker å bidra til mer gjennomslag for KrFs verdier og politikk har alle muligheter til å engasjere seg i partiet fremover.

AsylbarnaI samarbeidsavtalen er det en egen delavtale om utlendingsfeltet. I denne ligger det blant annet tiltak for de lenge-boende asylbarna. Hareide har i etterkant innrømmet at kommunikasjonen rundt dette var litt upresis. Samtidig fastholder han at de har fått til en reell endring som vil være virkningsfull, noe som også har blitt bekreftet av asyladvokater.

- Jeg har beklaget at jeg ordla meg på en måte skapte forhåpninger om at vår

engangsløsning omfattet flere asylbarn enn den gjorde. Samtidig er det viktig å huske på at vi skal ha en varig regelend-ring som gjør at barnefaglige aspekter skal tillegges større vekt.

Konstruktiv opposisjonDa regjeringserklæringen ble lagt frem, uttalte partilederen at han synes det var en god og balansert erklæring på mange punkter, men var samtidig tydelig kritisk til deler av den nye regjeringens politikk. Det er noe regjeringen må være forberedt på, ifølge KrF-lederen.

- KrF har vært tydelige på at hvis vi ikke sitter i regjering, så vil vi være et konstruktivt opposisjonsparti. Vi kommer til å være konstruktive når regjeringen kommer til Stortinget. Men vi kommer samtidig til å være tydelige på det vi synes ikke er godt nok ut fra vårt program og våre standpunkter, utdyper Hareide. Han er klar for en spennende tid med reell innflytelse for KrF i årene som kommer.

- KrF vil nå bruke vår nøkkelposisjon i Stortinget til å kjempe videre for et var-mere samfunn med nestekjærlighet, for-valteransvar og menneskeverd i sentrum. Vi kommer til å gjøre vårt aller beste for at det blir gjennomført mest mulig KrF-politikk i Norge i årene som kommer. Den samarbeidsavtalen vi nå har inngått er et godt utgangspunkt for nettopp det, avslutter Knut Arild Hareide.

6

KrF vil bruke nøkkelposisjonen i Stortinget til å kjempe for et samfunn med menneskeverd i sentrum

Fornøyde partiledere feiret med sjokoladekake da samarbeidsavtalen var et faktum.

7

I samarbeidsavtalen med regjeringen er det bestemt at kristendom kommer tilbake i navnet på religionsfaget i den norske grunnskolen. Faget skal hete Kris-tendom, religion, livssyn og etikk (KRLE), og minst 55 prosent av undervisningen skal omhandle kristendom, slik kravet var før 2007. KrFs nestleder Dagrun Eriksen er godt fornøyd med å ha fått fullt gjen-nomslag i saken.

- Dette er en viktig sak. Kristendommen har spilt og spiller en unik rolle i samfun-net vårt. Det handler om verdigrunnlaget vårt, om viktige referanser og uttrykk innen litteratur, kunst, språket vårt og så videre. Vi trenger å gi elevene våre noen nøkler for å forstå det samfunnet de lever i, og da er det helt nødvendig med kjennskap til kristendommen, sier Eriksen.

OmstridtEndringen av faget har skapt en del debatt, og enkelte har hevdet at navne-skiftet kan være i strid med menneske-

rettighetene. Det avviser Dagrun Eriksen på det sterkeste.

- Det er helt uproblematisk at kristen-dommen blir nevnt i fagnavnet, fastslår hun.

I 1997 innførte Norge KRL (Kristen-doms-, religions- og livssynskunnskap), og faget fikk en dom mot seg i den euro-peiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i 2007.

- Dommen pekte på viktige ting som vi alt hadde sett, sier Dagrun Eriksen. Hun

forklarer at Bondevik II-regjeringen alle-rede hadde gjort nødvendige endringer i faget før denne dommen kom.

- EMD sa det ikke var nødvendig med et navnebytte, og dommen sier klart at kristendommen kan ha en større plass i faget på grunn av den spesielle betyd-

ningen den har hatt i vår historie og vårt samfunn. Likevel brukte de rødgrønne den anledningen til å fjerne K-en fra navnet, og til å fjerne kravet om 55 prosent kristendom. Nå får vi dette på plass igjen, sier Eriksen.

LærerutdanningenKrFs nestleder skulle også gjerne hatt religionsfaget tilbake som obligatorisk fag i lærerutdanningen, men foreløpig er det ikke blitt enighet om det.

- Kun KrF var kritiske til at de rød- grønne fjernet RLE som obligatorisk fag i lærerutdanningen. I et samfunn med stadig mer mangfold av religioner og livssyn er det viktigere enn noensinne.

- Dette er en sak vi skulle komme tilbake til når regjeringen kommer med sitt opplegg for lærerutdanningen. Da blir KRLE en av de viktige sakene som KrF vil ta opp, og du skal ikke se bort fra at vi kan lykkes også i dette, avslutter Dagrun Eriksen.

- For fullt ut å forstå det norske samfunnet, det norske språket og norsk og vestlig historie og kultur, er man avhengig av å ha kjennskap til kristendommen, sier KrFs nestleder Dagrun Eriksen.

Kristendommen har spilt og spiller en unik rolle i samfunnet vårt

KRISTENDOM EN NØKKEL TIL Å FORSTÅ TEKST: ERLEND KJÆRNSRØD FOTO: GUNNHILD SØRÅS.

8

Fastlegen fra Bergen har vært en av de fremste forkjemperne for reservasjonsmulighet ved henvisning til abort.

Hva var det som først fikk deg til å engasjere deg for fastlegers reservasjonsmulighet?

–Å få beskjed om at jeg som lege med forvalteransvar for mennesker må legge fra meg samvittigheten på gangen, var en så hårreisende melding at den ikke kunne stå uimotsagt. Det er umulig å fungere et-ter legeyrkets karakter om så skulle skje. At jeg i tillegg skulle kunne miste jobben min om jeg ikke ville la meg redusere til en lydig funksjonær, provoserte meg kraftig.

Sonderingene gir i en separatavtale mellom KrF, Frp og H fastleger mulighet til å reservere seg mot å henvise til abort. «Det gis reservasjonsmuligheter for fast-leger etter dialog med Den norske lege- forening» står det i avtalen som ble kjent ved sonderingsslutt. Dette avtalepunktet har vært et av de mest debatterte i etterkant.

Punktet om reservasjonsmulighet i avtalen mellom tre av samarbeidspartiene har fått mange til å steile. Hvorfor tror du at så mange reagerer på dette nå?

– Det kan være flere muligheter til dette. Saken ble satt på den offentlige dagsorden igjen, og mange motstandere våknet fordi det nå er blitt en realitet. Noen har også reagert på at Høyre, som har hatt mange motstandere mot reservasjonsad-gang, går bort fra tidligere uttalelser om ikke å godta reservasjonsmulighet.I Norge har helsepersonell rett til å reservere seg mot å utføre abortinngrep. Men her er det snakk om henvisning til abort. Hvorfor mener du at også dette kan oppleves som etisk problematisk?

Kan ikke legge samvittigheten på gangenEilif Haaland beskriver det som en spesiell dag da det ble klart at den nye regjeringen vil beskytte reservasjons- muligheten til fastlegene.

TEKST: JULIE KRISTINE FLOBERG FOTO: PRIVAT

Eilif HaalandYrkestittel: Fastlege Alder: 62 Bosted: Fana i Bergen

Pasienter har rett til et helsevesen med høy etisk integritet

9

Dette er saken• Debatten rundt samvittighetslegene var et resultat av at

regjeringen og Helsedepartementet i 2011 kom med en ny tolkning av forskrift § 7, som ville resultere i en endring i etablert praksis når det kommer til fastlegens reservasjonsmulighet.

• Ifølge Helsedepartementet skal abortsøkende kvinner ha blitt avvist av fastleger med samvittighetskvaler, og dette skulle være bakgrunnen for at de så behov for en presisering.

• En kartleggingsstudie utført av Helsedirektoratet på oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet, viser derimot at ikke en eneste pasient har klaget på leger som ikke har henvist til abort.

• I samarbeidsavtalen mellom de ikke-borgerlige partiene ble det oppgitt at fastleger skulle få reservasjonsmulighet.

• Helseminister Bent Høie (H) presenterte i oktober en skisse til hvordan reservasjon skal kunne foregå uten at det kompliserer prosessen for den abortsøkende kvinnen/ paret.

– Fordi man som fastlege er så sterkt involvert i prosesskjeden fram mot inngre-pet. Med innføring av medisinske aborter som nå utgjør 80 prosent av abortene, er fastlegen i praksis den som er aller mest involvert i denne prosessen.

Motstandere av reservasjonsmuligheten argumenterer med at denne ordningen truer retten til selvbestemt abort. Haaland er på sin side opptatt av at dette ikke er en omkamp rundt abortloven og kvinnerettigheter.

– Vi har hele tiden argumentert to ting så tydelig vi kan. Det første er at dette gjelder spørsmålet om samvittighetsfrihet og dermed etisk integritet. Samtidig har vi vært tydelige på at kvinnens lovmessige rettigheter skal ivaretas. Det vil si at vi skal

oppfylle abortlovens krav om retten til selvbestemmelse, men at vi må gjøre det gjennom hjelp fra en kollega.

Underveis i debatten så fastlegen at

dette ikke kun dreide seg om hensyn til noen leger, men også av hensyn til pasienten.

– Pasienter har rett til et helsevesen med høy etisk integritet. Reservasjons-nekt bygger ned etisk beredskap til skade både for pasient og samfunn, tror Haaland.

Han mener kampen om legers samvittig-

hetsfrihet også bør ses i et større perspektiv.– Dette er grunnleggende en

kamp for tanke- og samvittighetsfrihet, altså grunnleggende demokratiske

verdier. Hvordan denne saken kommer ut, vil legge føringer for hvordan framti-den vil se ut på disse feltene.

På hvilken måte mener du at manglende reservasjonsmulighet kan være brudd på menneskerettighetene?

– Ifølge menneskerettighetenes § 18, som Norge har ratifisert, har jeg en iboende rett til samvittighetsfrihet. Utøvelsen av denne må imidlertid alltid prøves mot andre rettigheter. Dette medfører at man må få på plass vel- definerte kriterier for reservasjonsadgang.

Dette er grunnleggende en kamp for tanke- og samvittighetsfrihet

10

Hvorfor var det viktig for KrF å få i gjennom reservasjonsmulighet til fastleger i samarbeidsavtalen?

– Fordi dette er en viktig samvittig-hetssak for mange fastleger som går inn i kjernen av deres yrkesetikk. Dessuten opphevet den forrige regjeringen en reservasjonsmulighet som i praksis har ligget der siden abortloven ble vedtatt uten engang å drøfte den med de det gjelder. Antall klager fra pasientene kan telles på én hånd, det viser at her kan man kombinerepasientrettigheter og grunnleggende samvittighetsspørsmål.

Hvordan har du opplevd debatten om reser-vasjonsmulighet og samvittighetslegene i etterkant av at avtalen ble offentliggjort?

– Det har jo blitt en storm i offentlig-heten, og vi ser jo at mange ikke ønsker å snakke om fakta, men ønsker seg en følelsesladet abortdebatt. Jeg synes det er tankevekkende at slike viktige debat-ter fort sporer av til å dreie som om noe helt annet. Samtidig er jeg glad for at det blir fokus på denne type viktige debatter selv om de ofte blir banalisert i de tabloide mediene. Mer alvorlig synes jeg det er at mange viser at toleranse kun er et honnørord, og at det er overraskende mange totalitære trekk som kommer til

overflaten, som for eksempel at flere på prinsipielt grunnlag mener at ethvert samvittighetsspørsmål må underkastes statsmakten.

I oktober gikk helseminister Bent Høie ut med en skisse til innhold i en ny lovsak.

Denne skal sikre at fast-legens reservasjon ikke skal komplisere kvinners mulighet til å få henvisning til abort. Noen kommentarer til denne?

– Vi er opptatt av at liv-død- problematikk omfattes av reservasjonsad-gangen og ser fram til å arbeide for at dette nå lovfestes.

Totalitær debattTEKST: JULIE KRISTINE FLOBERG FOTO: KRF

KrFs Hans Olav Syversen er en av dem som har engasjert seg i debatten rundt fastlegenes reservasjonsmulighet. Han mener det må gå an å sikre samvittighetsfrihet også for fastleger på en god måte.

Overraskende mange totalitære trekk kommer til overflaten

11

Ordene runget mot Knut Arild Hareide og Trine Skei Grande da Natur og Ungdom møtte dem med sang utenfor Stortinget. Med samarbeidsavtalen er det klart at det blir ingen konsekvens-utredning eller oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja de neste fire årene.

Gleden var stor over at KrF og Venstre vant denne kampen i avtalen, og ikledd T-skjorter med tekst «Klubb Knut Arild» og «Team Trine», delte ungdommene ut kake og champagnebrus til de to partilederne.

- Trine har gjort en fenomenal innsats, sa Knut Arild Hareide og viste til Venstres partileder. - Jeg synes jeg har gjort en god innsats sjøl, men dere har hjulpet oss, sa han til de fremmøtte ungdommene. - For vi har visst at det har vært folkelig engasje-ment for dette. Selv om det er et stort flertall på Stortinget for konsekvensutredning og oljeboring, er det norske folk enig med oss. Tusen takk!

Knut Arild og Trine er heltene i år

TEKST: MONA HØVSET FOTO: MINA RØED, NATUR OG UNGDOM

I samarbeidsavtalen ble partiene enige om følgende: lkke åpne for petroleumsvirksomhet, eller konsekvensutrede i henhold til petroleumsloven, havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i perioden 2OL13-2O17, og ikke iverksette petrole-umsvirksomhet ved Jan Mayen, iskan-ten, Skagerak eller på Mørefeltene. Det etableres en miljøbase/oljevernbase i Lofoten og Vesterålen.

«Vi skal feire i dag, for dokker gjorde bra, for Lofoten er vår. Ja, Hareide og Trine er heltene i år.»

12

Siden oppstarten 4. september 1933, da Kristelig Folkeparti ble dannet i Hordaland, og Nils Lavik ble partiets første representant på Stortinget, har partiet stått opp for menneskeverdet i alle livets faser.

Gjennom hele KrFs historie har bærebjelkene for politikken vært det kristne menneskesynet, nestekjærlighet og forvalteransvaret. Disse verdiene har fått KrF til å gå i bresjen for sosiale ordninger for mennesker som lever under trange kår, og lede an i kampen mot sorteringssamfunnet og for en verdig alderdom.

Fellesnevneren er kampen for menneskeverdet – hvert enkelt menneskes unike egenverdi.

Det ble storstilt feiring, da KrF markerte sin 80-årsdag 4. september. Med to digre marsipankaker til 1000 personer, hadde nåværende og tidligere partiledere sin fulle hyre med å dele ut kake til folket.

med menneskeverd i sentrumFOTO: JULIE BERG OG JULIE FLOBERG TEKST: MONA HØVSET, JULIE BERG

80 år

KrF gjennom 80 år

3 STATSMINISTRE

7 REGJERINGER

40 STATSRÅDER

32 000 MEDLEMMER

360 LOKALLAG

13

Lagde sang om partilederenTEKST: MONA HØVSET FOTO: KRF

Han har lært oss å stå på stand, og vist oss hvordan man bør oppføre seg på landsmøte. Det var egentlig bare et tidsspørsmål før det kom en sang og en musikkvideo. Idé har snakket med Torstein Eidem Nordal.

Humoristen Torstein E. Nordal, alias lokal-lagsleder i Brennesla KrF Martin Ekdal, har vært en gjennomgangsfigur i partiet over lengre tid. Til melodien Kamilla og Tyven, fra filmen med samme navn, kom en ny tekst om Knut Arild Hareide på KrFs 80-årsdag. «Hvem er du egentlig, Knut Arild, er du en som jeg kan stemme på?»

- Ideen dukket egentlig opp av seg selv, forteller Torstein. - Jeg hadde spilt sangen Kamilla og Tyven mange ganger for sønnen min på ett år, og så begynte teksten om Knut Arild å forme seg. Mange omtaler Knut Arild som stand up-komiker, så spørsmålet blir om han bare er morsom, eller om han er en jeg kan stemme på.

Snakket med Morten HarketOriginalsangen synges av Morten Harket, og mange har bemerket at de to har ganske lik stemme. – Det er en sang som passer meg å synge, sier Torstein beskjedent, men kan fortelle at Harket syntes det var en morsom idé, da han snakket med ham før opptak.

Med seg på innspillingen fikk Torstein hovedrolleinnehaver Veronika Flåt, som

spilte rollen som Kamilla i filmen Kamilla og Tyven fra 1988. Idé synes likevel at det er noe mistenkelig kjent ved stemmen i musikkvideoen.

- Det er en krevende sang å synge og Veronika stilte opp i studio selv om hun hadde feber. Så stemmen tilhører Hilde Ekeberg. Martin og Hilde henger jo sammen.

Slaktet på VG TV VGTV var raske med å plukke opp den nye videoen. Men mottakelsen var ikke like hjertelig. På direktesending med Erna Solberg, ble den slaktet.

- Først ble jeg skikkelig sur. Hadde de sagt at det ikke var morsomt, så hadde det vært greit, men dette var kritikk på feil grunnlag. De forsto ikke at det var humor, selv om Martin er fra Brennesla. Men det har skapt entusiasme i KrF-skuta, og det var det viktigste.

Det var Hilde Ekeberg som skjulte seg bak stemmen til Kamilla Pytten, alias Veronika Flåt.

Har du ikke sett musikkvideoen enda? Skann qr-koden med din mobil eller søk etter «Knut Arild og stemmen» på Youtube.com

14

Liten, men viktig framgangTEKST: MONA HØVSET FOTO: ROGALAND KRF, KARI SØRHEIM, C.F. WESENBERG, JULIE FLOBERG, JULIE BERG, MONA HØVSET, DAG FEDØY, GUNNHILD SØRÅS

Etter å ha tapt oppslutning ved hvert stortingsvalg siden brakvalget i 1997, kunne KrF notere seg en beskjeden, men like fullt framgang ved valget 9. september.

Fylke Oppslutning Endring

1 Østfold 5,6 -0,2

2 Akershus 3,2 0,1

3 Oslo 2,8 0,1

4 Hedmark 2,5 0,0

5 Oppland 3,2 0,1

6 Buskerud 3,2 0,0

7 Vestfold 4,9 0,2

8 Telemark 6,8 0,2

9 Aust-Agder 11,2 0,0

10 Vest-Agder 13,9 -1,6

11 Rogaland 10,6 -0,7

12 Hordaland 7,7 0,6

13 Sogn og Fjordane 8,1 1,3

14 Møre og Romsdal 8,9 0,5

15 Sør-Trøndelag 3,7 -0,1

16 Nord-Trøndelag 3,5 -0,5

17 Nordland 3,7 0,0

18 Troms 4,1 0,5

29 Finnmark 3,0 0,2

78,2 % fremmøte

KrFs oppslutning fylke for fylke

Balestrand KrF satte ny Guinness verdensrekord i fingerstrikking. De kreative KrF-erne strikket gul midtstripe på 12 908 meter og 13 cm.

15

I parttilederens hjembygd Bømlo i Hordaland gikk partiet fram hele 5,4 %, og endte til slutt på 23,2 %.

Hva er hemmeligheten?- Bømlingene er begeistret for

Knut Arild, ser det ut som. Jeg tror han har hatt positivt innvirkning på resultatet på Bømlo, sier lokallagsle-der Roy Pedersen. – Det var mange på stand som denne gang skulle stemme KrF, og vi har følt at vi er godt likt.

En nyvinning hos Bømlo KrF, var å arrangere KrF-quiz på stand. I premie vanket det iPad, med inngra-vert «Bømlo KrF» og «Menneskeverd i sentrum».

- Det var noe ingen andre på Bømlo gjorde. Vi hadde KrF-quiz på stand, og dermed fikk vi mange i tale. Det ble en stor bøtte med svar, og vi Tordis, moren til Knut Arild trakk vinneren. Det var veldig vellykket.

5,6 %, eller 158 475 personer, valgte å legge KrFs stemmeseddel i valgurnen. Høyest oppslutning fikk partiet i Vest-Agder, selv med en tilbakegang på 1,6 prosent, med Aust-Agder og Rogaland hakk i hæl. Den største framgangen hadde imidlertid Sogn og Fjordane, der KrF gikk fram 1,3 prosent til 8,1.

Gratulerer med framgangen, fylkesleder Norunn Lunde Furnes!

- Takk! Jeg mener vi har drevet en god valgkamp, men vi er ikke fornøyd siden vi ikke fikk Trude inn på Stortin-get, sier fylkesleder Norunn Lunde Furnes. Framgangen var nemlig ikke nok til å sikre Trude Brosvik en stor-tingsplass. Én av grunnene er at Sogn og Fjordane har mistet ett mandat siden forrige valg.

Dere er fylket med størst framgang. Hva har dere gjort?

- Ikke noe veldig spesielt, sier hun. - Vi hadde noen kommuner som

gjorde det veldig bra, som Gloppen, for eksempel. Der gikk vi fram med 8,1 % siden 2009 til 19,8 %. Her var det ikke minst samferdselspolitikk og trasévalg for E39 som var avgjørende.

- Vi har satset på å være til stede i alle kommuner med første- og andrekandidaten, i tillegg til fylkesle-der, og har tilbudt oss å komme. Også hadde vi en god valgkampåpning, med verdensrekord i gul midtstripe, og utnyttet at Knut Arild skulle komme til Balestrand. Folk er positive til han som leder av KrF. Det kom folk fra hele fylket og vi fikk god medie-dekning, forteller fylkeslederen.

I øykommunen Finnøy i Rogaland, ble KrF største parti med 26,2 %, en framgang på 1,4.

Hvorfor står KrF så sterkt på Finnøy?- Det bor mange kristne og mange

bønder her, forteller lokallagsleder Tor Arne Gard, som mener at KrFs land-brukspolitikk var viktig i valgkampen.

Nest høyest oppslutning og en fram-gang på 1,4 %. Er det noe spesielt dere har gjort i valgkampen?

- Vi har egentlig ikke gjort noe spesielt, men vi har lokalpolitikere som gjør en god jobb og KrF klinger bra i kommunen. Vi har jo vært over 30 % tidligere, sier Gard. – Også tror jeg det var en Bollestad-effekt på Finnøy. Hun var her i forkant av valget og gjorde et veldig godt inntrykk. Andrekandidaten i Rogaland Geir S. Toskedal var i en landbruksdebatt her og scoret mange poeng.

Norunn Lunde Furnes

Tor Arne Gard

Roy Pedersen

Bollestad-effekt på Finnøy

Hareide-effekt på Bømlo

16

VALGKAMPEN I BILDERFOTO: ROGALAND KRF, KARI SØRHEIM, C.F. WESENBERG, JULIE FLOBERG, JULIE BERG, MONA HØVSET, DAG FEDØY, GUNNHILD SØRÅS

17

18

Rapport fra KrFs sommerteam.Jentene har i løpet av sommeren besøkt en rekke kristne festivaler på KrFs vegne og har også stått på stand på flere bytorg. Hvilke temaer engasjerte i størst grad?

– Det var stor interesse for temaer som menneskeverd. Særlig diskusjo-ner rundt sorteringssamfunnet skapte stort engasjement. I tillegg var det mange velgere som ønsket å prate om regjeringssamarbeid og bekjennelses-paragafen, sier Moe.

– Ja, og en del var redd for at vi var i ferd med å miste vårt kristne verdigrunnlag, så vi har brukt mye tid i samtale med velgere om at ver-

digrunnlaget fortsatt er det samme, legger Theisen til.

– Ellers er jo familiepolitikk alltid et stort tema, legger jentene til.

Hva er ditt beste argument til en som vurderer å bli KrF-medlem?– Dersom man er enig i at politikk bør baseres på kristne verdier som menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar, bør det være enkelt å velge KrF, mener Maria.

– Som medlem av KrF er man i til-legg med på å gi oss større gjennom-slagskraft for våre saker, legger hun til. Hun har selv vært engasjert i KrF i to år, nå som fylkesleder i Østfold KrFU.

Theisen, som er 1.nestleder i Akershus KrFU, føyer til hvor verdifullt det er å ha en påvirkningskanal og et sted å få gjennomslag for tanker.

– KrF er et supert sted for dette. Her blir man virkelig hørt! For meg handler det om at jeg ønsker og fort-satt tror på, et verdibevisst samfunn som husker på de minste. Et samfunn med rom for alle. Er du idealist og brenner for menneskeverdet, er KrF stedet for deg, sier Theisen med overbevisning en politiker verdig. Det har da også sørget for mange nye KrF-medlemmer i løpet av sommeren.

Idealister på tur

TEKST: JULIE FLOBERG FOTO: HILDEGUNN BERNSEN

Mange ville snakke om verdien av et liv, reisen mot sorterings- samfunnet og om KrF burde gå i regjering eller ei. Maria Moe og Astrid-Therese Theisen slapp ikke opp for gode samtaleemner.

19

Lørdag 26. oktober var det duket for den årlige Kvinne-konferansen i KrF, og en fullsatt sal med forventnings-fulle kvinner var på plass for å få med seg et spennende program. Leder i KrF Kvinner Mariam Rapp satte i sin innledning fokus på temaene likelønn, frihet fra vold og kvinnehelse.

Barne-, likestillings- og diskrimineringsminister Solveig Horne fra Frp innledet om likestillingspolitik-ken med en ny ikke-sosialistisk regjering. Senere var det innledninger både fra Norsk Sykepleierforbund, hovedor-ganisasjonen Virke og sedelighetsseksjonen ved Kripos som belyste aktuelle kvinnepolitiske saker innen sine arbeidsområder.

KrFs kvinnelige stortingsrepresentanter Line Henri-ette Hjemdal, Olaug Bollestad og Rigmor Andersen Eide hadde innlegg om sine viktigste likestillingspolitiske saker. Nestleder i KrF Bjørg Tysdal Moe hadde en flott seanse med diskusjoner og samtale om hvilke tiltak man mente man burde ta tak i for å få flere kvinner høyt oppe på listene til neste valg.

Må kjempe mot menneskehandel

- Vi trenger mer kompetanse og samarbeid for en forsterket kamp mot menneskehandel og moderne slaveri, sa leder i KrF Kvinner Mariam Rapp i en innledning på Nordisk Kvinnekonferanse i oktober. Årets Nordiske Kvinnekonferanse ble arrangert i Helsing-fors 5. oktober. Temaet for konferansen var menneske-handel, med fokus på kvinner og jenter. Leder i KrF Kvinner Mariam Rapp hadde innlegg om menneskehandel og norske erfaringer.

- Menneskehandel har blitt en større business på verdensmarkedet enn narkotikahandel. Mennesker kan selges flere ganger, det kan man ikke med en dose dop.

- Noen barn blir brukt til tigging og stjeling om dagen og prostitusjon om kvelden og natten. Barn kan tjene 160 000 euro eller ca 1,3 millioner norske kroner i året til bakmen-nene. Det er tall fra Storbritannia, men ifølge politiet i Hordaland kan fortjenesten være like stor i Norge. Økono-miske krisetider i Europa og økonomiske forskjeller i verden forøvrig, gjør at Norge med solid økonomi, er interessant for menneskehandlere, sier Mariam.

Menneskehandel er grenseoverskridende, organisert kriminalitet og et alvorlig brudd på grunnleggende men-neskerettigheter. Antall ofre anslås til om lag 4 millioner i året, hvorav omtrent 1,2 millioner barn blir solgt hvert år. Menneskehandel forekommer i mange former, for eksempel i husarbeid, restaurantnæring, vaskebyrå, bilpleietjenester, byggenæringen, tigging, gatesalg, organdonasjon, produk-sjon og omsetting av narkotika.

- Det er viktig med kompetanse og samarbeid for å få oversikt over hvem som kan være og er utsatt for mennes-kehandel og for å avgjøre hvilke tiltak som må settes i gang, presiserer Mariam Rapp.

KVINNEKONFERANSEN 2013

ÅSE WISLØFF NILSSEN. FOTO: INGELIN NORESJØ

20

Med unntak av Hans Olav Syversen, som fortsetter i finanskomiteen, men denne gang som leder, ble det full omrokering av KrFs stortingsgruppe.

Olaug V. Bollestad (1961) Rogaland: Helse- og omsorgskomiteen

Geir S. Toskedal (1954)Rogaland: Kommunal- og forvaltningskomiteen

Anders Tyvand (1980)Vestfold: Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen

Hans Fredrik Grøvan (1953) Vest-Agder: Transport- og kommunikasjons- komiteen, Kontroll- og konstitusjonskomiteen

Ny!

Ny! Ny!

Ny!

NYE OG GAMLE KOSTER – nye oppgaver

21

Rigmor Andersen Eide (1954) Møre og Romsdal: Energi- og miljøkomiteen

Kjell Ingolf Ropstad (1985)Aust-Agder: Justiskomiteen, 2. nestleder

Hans Olav Syversen (1966)Oslo: Leder av Finanskomiteen, parlamentarisk nestleder

Geir Jørgen Bekkevold (1963)Telemark: Familie- og kulturkomiteen1. nestleder

Line Henriette Hjemdal (1971)Østfold: Næringskomiteen, medlem av Stortingets presidentskap

Knut Arild Hareide (1972)Hordaland: Parlamentarisk leder. Utenriks- og forsvarskomiteen.

22

De som kjenner henne godt, beskriver henne som raus og sosial og som en dame med stor kapasitet og tydelig tale. Hun er også kjent for å kjempe den sårbares sak. Nå er Bollestad, som har jobbet som ordfører de siste årene, klar for oppgaven som en av Rogalands representanter på Stortinget.

– Jeg grugleder meg. Det har vært så kjekt å få være ordfører i Gjesdal i de årene jeg har vært det. Samtidig er jeg klar for nye utfordringer, sier den ferske stortingsrepresentanten.

Hvordan fungerer pendlertilværelsen?– Det å pendle fungerer bra. Jeg

er gift med verdens beste mann og har voksne barn. Hunden Filip går det også bra med. Han er glad når matmor kommer hjem. Mannen min Jan Frode reiser av og til inn til Oslo også – også har vi to døtre her.

Mannens sykdom ledet til politikkBollestad bestemte seg for å engasje-re seg i politikken etter en opplevelse da mannen hennes ble alvorlig syk for noen år tilbake.

– Mannen min ble på et tidspunkt så alvorlig syk at jeg trodde jeg skulle miste han. Midt oppe i denne tøffe

situasjonen barna og jeg opplevde, fikk vi også se et lokalsamfunn som brydde seg og stilte opp på mange ulike måter. Dette gjorde at jeg fikk et inderlig ønske om at flere skulle oppleve et samfunn som er der når en trenger det som mest.

– Jeg ville være med å skape et lokalsamfunn der hverdagslivet og barna får en naturlig rolle, legger hun til.

Vil løfte etikken høytEn hjertesak som opptar deg?

– Norge er godt på vei til å bli et sorteringssamfunn. Vi evner ikke å forvalte bioteknologien på en god måte, men tøyer stadig grensene. Jeg ønsker å være med å bidra til tydeligere grenseoppganger og at etikken løftes høyt.

Den ferske stortingsrepresen-

tanten har blitt valgt til helsepolitisk talskvinne for KrF og sitter i Helse- og omsorgskomiteen. Som utdannet intensivsykepleier og mange års erfaring som både ansatt og leder, kjenner hun feltet godt.

– Jeg har i mange år hatt leder- ansvar både på akuttmottak og hjerteutredning. Det mest krevende er å ha med seg verdier inn i helse. Respekt for livet, mennesket og døden. Alt er jo snart mulig teknisk – men er det rett etisk?

Hjelp til de som trenger det mestHvilke saker ser du som viktigst å ta tak i nå?

– De menneskene som det virkelig haster at får vår hjelp først og som er sykest. Så for meg er mennesker be-rørt av rus og psykiatri sentralt. De har ingen som demonstrerer i tog, bruker blålys eller uniformer som roper høyt for deres sak. De trenger vår stemme og vår hjelp.

– Og når vi sier dette, så kan det ikke bli med praten. Vi må prioritere tydelig og utdanne nok folk til å jobbe med dette, avslutter rogalendingen.

TEKST: JULIE KRISTINE FLOBERG FOTO: KRF

Tidligere intensivsykepleier og leder på akuttmottak Olaug Vervik Bollestad (52) vil la politikk bli mer enn prat.

Mer enn S T O R E O R D

De har ingen som demonstrerer i tog, bruker blålys eller uniformer som roper høyt for deres sak

23

Jeg fikk et inderlig ønske om at flere skulle oppleve et samfunn som er der når en trenger det som mestStortingsrepresentant Olaug V. Bollestad

24

Etter fire år som KrFs familiepolitiske talsperson måtte Øyvind Håbrekke forlate Stortinget etter valget i september. Å plukke ut det beste minnet fra årene som stortings- representant er ikke helt lett.

- Det er så mange gode minner at det er vanskelig å velge ett. Landsmøtet i Trondheim i 2011 med valget av Knut Arild som partileder var en spesiell begivenhet. Jeg synes også det var veldig inspirerende å se mange avis-kommentatorer ikke minst i Aftenpos-ten og VG dele mange av våre perspek-tiver og tenkning innenfor spørsmål om bioteknologi og menneskeverd, forteller han.

Han er derimot ikke særlig imponert over innsatsen til en del av de rødgrøn-ne statsrådene.

- Bortsett fra det å ikke bli gjenvalgt, så må vel det mest frustrerende de siste årene være å se Barne- og fami-liedepartementet bli styrt av statsråder uten forståelse for familiens betydning.

Handler om menneskesyn- Du har hatt ansvaret for å fronte KrFs familiepolitikk, som er et veldig viktig område for partiet. Hva vil du si er den viktigste barne- og familiepolitiske saken for KrF i de kommende årene?

- Den viktigste kampsaken for barna er kampen om menneskesynet. På flere områder ser vi at barn i stadig større grad blir brikker på brettet i de voksnes spill. Barn skal produseres for å sikre «likebehandling» og bekjempe «diskriminering» mellom voksne – og de som ikke holder mål skal kunne sorteres vekk. Barn er ingen bestillings-vare, men hvert menneske er unikt og har den samme verdi som andre. Barna og menneskeverdet taper når indivi-dualismen på denne måten tar over for familieverdiene.

- Hva er det beste rådet ditt til de som nå er helt nyvalgte representanter for KrF?

- Jeg vil råde dem til å gjøre den dag-lige jobben med medieprofilering, men

ikke la mediehverdagens kortsiktighet ta blikket ditt vekk fra de lange linjene. Hold fast ved den klare tanke og de store målene.

Takk til KrF-erneDa Øyvind i 2009 ble valgt inn på Stortinget, kom han fra en lederstilling i Energi Norge. Når han nå går ut, er det derimot andre oppgaver som venter.

- Jeg begynner etter nyttår å arbeide i Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon. Så skal jeg også være fotballtrener for laget til en av guttene mine. Jeg gleder meg til begge deler.

Selv om stortingsplassen røk for Øyvind Håbrekke denne gangen, kom-mer han definitivt til å beholde det store KrF-engasjementet i årene som kommer.

- Jeg vil gjerne takke alle KrF-med-lemmer i hele landet for at jeg fikk lov å representere dere i fire fantastiske år. Jeg sier som Arnold Schwarzenegger: «I’ll be back!»

Med barna i sentrum

ØYVIND HÅBREKKE

Født 20. desember 1969

Utdanning: Cand.mag. fra NTNU i sosiologi og statsvitenskap, høgskolekandidat fra Trondheim Økonomiske Høgskole

Leder av KrFU 1996-1999

Politisk rådgiver og statssekretær i Olje- og energidepartementet 2001-2004

Statssekretær i Miljøvern- departementet 2004-2005

Stortingsrepresentant for Sør-Trøndelag KrF 2009-2013

TEKST: ERLEND KJÆRNSRØD FOTO: KRF

- Den viktigste kampsaken for barna i årene fremover er kampen om menneskesynet, sier nylig avgått stortingsrepresentant Øyvind Håbrekke.

25

LAILA DÅVØY

Født 11.08.48

Utdanning: Sykepleier

Leder av Norsk sykepleierforbund 1992-1998

Arbeids- og administrasjons- minister 1999-2000

Barne- og familieminister 2001-2005

Stortingsrepresentant for Hordaland KrF 2005-2013

Etter 12 års pendling mellom Askøy og Oslo, er Laila Dåvøy glad for å få mer tid med familien. – Nå er jeg pensjonist og kan styre livet og dagene mine, sier hun fornøyd.

Sykepleien skrev at du er ferdig med politikken – er det mulig?

– Ja, ellers kunne jeg tatt en periode til. Jeg vet hvor krevende det er, og har ingen ønsker om å gå inn i en slik jobb igjen. Dessuten har KrF så mange andre gode folk.

Hun bedyrer at hun ikke har abstinenser, men følger med. – Jeg kommer ikke til å være den som ringer for å fortelle våre politikere hva de skal gjøre. Men jeg er tilgjen-gelig hvis noen trenger å snakke.

Men hva skal du gjøre nå? Du er jo bare 65 år.

- Jeg har fått mange henvendelser, men foreløpig vet jeg ikke hva jeg

skal engasjere meg i. Det eneste ver-vet jeg har i dag er som styremedlem i dansekompaniet Carte Blanche. Det er veldig kjekt. Jeg skal tenke meg om noen måneder, men jeg kommer ikke til å lene meg tilbake.

Hva har berørt deg mest som ombud for folket?

- De siste årene i helse- og omsorgskomiteen har det vært mennesker som ikke blir hørt og trodd, som kronikere og psykisk syke. Mest skremmende har vært nok vært møtet med ME-syke. Det gjelder ufattelig mange. Jeg reiste hjem til folk, for jeg måtte vite hva vi snakket om. Der møtte jeg men-nesker som lå i mørke rom fordi de ikke tålte lyset. Jeg har sett at hvis du får henvendelser fra flere som har de samme problemene, da er det ofte noe i det.

Har du noen råd til de nye representantene?

- Vær lyttende, og husk at du er der for andre mennesker. Man er privilegert som stortingsrepre-sentant, men har samtidig enormt ansvar. Jeg svarte på alle henven-delser og det anbefaler jeg sterkt. Og ikke vær redd for å få en sak som virker uoverkommelig. Bare det å lytte og forstå er hjelp, selv om du ikke kan hjelpe direkte. Selv om ting tar tid, så skjer det noe.

Ombudskvinnen

- Vær lyttende og svar på henvendelser, er Laila Dåvøys viktigste råd til de nye stortingsrepresentantene. Nå legger hun politikken på hylla.

TEKST: MONA HØVSET FOTO: GUNNHILD SØRÅS

26

Hva husker du best fra din tid i politikken? Det er nok de tilfellene hvor det var avgjørende prosesser som jeg var enten vitne til på nært hold, eller selv deltok aktivt i. Det gjaldt konkret i rikspolitikken det viktige spørsmålet i 2004 om hvilket fylke KrFs leder (Dagfinn Høybråten) skulle nomineres fra, som pågikk mens jeg var statssekretær for ham i Arbeids- og sosialdepartementet. Det gjaldt på samme tid arbeidet hans for å få best mulig gjennomslag for KrF i budsjettforslaget fra regjeringen. Og fra lokalpolitikken i Skedsmo; det politiske bråket omkring innføring av eiendomsskatt, som jeg gikk i bresjen for – for å kunne få midler til å investere i bl.a. breddeidrettsanlegg for barn og unge.

Hva er det viktigste du lærte i løpet av disse årene, og har du hatt bruk for dette senere?At det er masse fornuft og kunnskap

som er viktig å lytte til hos fagfolk både i kommuneadministrasjon og i departe- menter – og at hvis man legger vekt på å tolke andre politikere i verste mening kan man nok score noen retoriske poenger, men slite med å få gjennomslag.

Ser du annerledes på politikk i dag enn da du begynte i KrF?Respekten for den innsatsen folkevalgte og tillitsvalgte i KrF gjør, er akkurat like høy som da jeg meldte meg inn i KrFU som 14-åring. Men kunnskapen om og respek-ten for folkevalgte i de andre partiene, er vesentlig høyere i dag!

Hva har du gjort «siden sist»?”Siden sist” er vel da jeg sluttet som rådgiver i stortingsgruppen ved årsskiftet 2009/2010 og gikk av som varaordfører i Skedsmo. Det gjorde jeg siden jeg fikk stil-lingen som områdedirektør for interesse-politikk i KS – kommunesektorens organisa-sjon. Mine nærmeste politiske overordnede

kommer fra hele partispekteret lokalt og regionalt, og jeg vil være en like uhildet og lojal støtte for hver enkelt av dem.

Hva er det som har inspirert deg til å gjøre de yrkesvalgene du har gjort?Interesse for politikk generelt, og for lokal-demokrati og lokalt folkestyre spesielt.

Hvis du var statsminister for en dag, hva ville du ha gjort først?Hilst på dyktige medarbeidere på forvæ-relset og i den politiske og administrative staben på statsministerens kontor. De er kanskje ikke veldig eksponerte utad, men helt avgjørende alle sammen for at stats-ministeren faktisk skal kunne gjøre jobben som leder for statsforvaltningen.

Hva gjør du om 10 år?Det er altfor langt fram til at jeg mener noe om det.

Hva har skjedd siden sist? HELGE EIDE

Noen KrF-ere er godt synlige og fronter partiets politikk utad. Andre jobber mer i bakgrunnen, men bidrar med viktige råd og støtte for de valgte politi-kerne. En med erfaring fra begge disse rollene er Helge Eide. Han har vært rådgiver for KrFs stortingsgruppe og statssekretær i begge Bondevik-regje-ringene, i tillegg til å ha vært varaordfører i Skedsmo i Akershus. Men hva har Helge Eide gjort siden han gikk ut av partipolitikken for noen år siden?

TEKST: ERLEND KJÆRNSRØD. FOTO: JOHNNY SYVERSEN/KS

27

Landsmøtet til Kristelig Folkepartis Ungdom vedtok fem uttalelser som viser hva ungdomspartiet vil jobbe med framover. Én av dem hadde fokus på framtidens velferdsordninger.

- Perspektivmeldingen viser at dagens velferdsordninger ikke er bærekraftige i et lengre perspektiv. Det er vår jobb som morgendagens skattebetalere og vel-ferdsytere å si ifra og sørge for å evaluere velferdsordninger, slik at det lønner seg å jobbe og vi får et godt og sosialt velferds-samfunn også i framtiden, sier Erstad.

Mathea Fjukstad Hansen fra Oslo var på landsmøtet for første gang og er glad for at KrFU tar opp saken.

- Vi må være litt framtidsrealister og ikke sende oss selv en kjemperegning som dagens unge vil sitte igjen med, sier Hansen til Idé.

Klare til å utfordre KrFUnder landsmøtet ble det valgt et nytt sentralstyre. Emil André Erstad ble enstemmig valgt som ny leder, etter at Elisabeth Løland takket nei til gjenvalg etter tre år ved roret. Framover vil både Erstad og Løland møte i KrF sitt sentral-styre, og de er klare til å utfordre KrF på de politiske områdene hvor det er uenighet.

- Det nye skolemanifestet til KrFU sen-der tydelige signaler om at ideen

rundt test-skolen er feilslått, og at vi ønsker fokus på lærerne ved å gjøre utdannelsen om til en femårig master, sier Erstad.

Han legger vekt på viktigheten av å høre på dagens ungdom når saker som omhandler dem blir diskutert i moderpartiet.

- Det er viktig for KrFU å bli hørt i saker som omhandler både skolepolitikk og framtidens velferdssamfunn. Det er vi som ungdom som enten kjenner eller vil kjenne det på kroppen, og landsmøtet vårt har gitt klar beskjed om sitt syn i disse sakene, avslutter Erstad.

Årets KrFU-venn Under hvert landsmøte deler KrFU ut prisen «årets KrFU-venn» til en KrF-er som har vist et ekstra engasjement for KrFU. I år gikk prisen til KrFs nestleder, Dagrun Eriksen. Emil synes det er viktig for organisasjonen å se hvor mye bra hun gjør for ungdomspartiet.

- Dagrun Eriksen er lett å jobbe med og følger ofte opp KrFU sine saker i moderpartiet. Hun møter oss alltid med en positiv innstilling og både lytter og kommer med gode råd, sier Erstad.

- Vi har et ansvar å vise KrF i hvilken retning vi ønsker å dra politikken, sier nyvalgt leder i KrFU, Emil André Erstad.

FRAMTIDSRETTET LANDSMØTE TEKST: RUBEN RAMIREZ-SKÅLEVIK FOTO: MONA HØVSET

Landsmøtet til KrFU, 18.-20. oktoberThon Hotel Vettre i Akershus100 delegater fra 17 fylker.

Nytt sentralstyre:Leder: Emil André Erstad

1. nestleder: Ida Lindtveit2. nestleder: Tone Marit Håland Dyrkolbotn

3. nestleder: Tore StorehaugSentralstyremedlemmer:

Ellen SmenesKristoffer Rolland

Reid Ivar Bjorland DahlSynøve Marie Johansen

Thor Håkon Lindstad

28

Elisabeth, «Ella», Løland og Emil André Erstad sitter i sofaen på KrFU-kontoret. Hun kan se tilbake på tre spennende år som leder for Norges mest idealistiske ungdomsparti. Han har nettopp blitt enstemmig valgt som ny KrFU-leder.

- I KrFU får du oppleve utrolig mye. Noe av det jeg vil huske aller mest, er møtene med ungdommer fra andre land som KrFU jobber med. Vi samar-beider med ungdommer i Hviterussland og i Kenya. Det er lite som slår følelsen av å få introdusere eller støtte opp om demokratiet til mennesker som har levd under mer eller mindre totalitære regimer, sier Ella.

Emil kom nettopp hjem fra en tur til Kenya. Han er enig i at demokratiutviklingsprosjektene til KrFU er viktige.

- Jeg ønsker å fortsette det positive samarbeidet KrFU har med ungdom-mer i andre land. Det er lett for oss her hjemme å glemme hvor heldige vi er som lever i et velfungerende demokrati,

sier den nyvalgte KrFU-lederen.Ellas aller beste minne fra KrFU-

tiden er derimot ikke noe Emil kommer til å oppleve.

- Det er fra da min mann Andreas Løland fridde til meg under et KrFU-møte. Men nå er jo Emil allerede godt gift, så det blir jo ikke noe han får gleden av å oppleve, sier Ella og ler.

Krevende utfordringerNår man er leder av et politisk ung-domsparti, vil det dukke opp mange ulike og innimellom krevende situa-sjoner, som det kan være vanskelig å

vite hvordan man skal håndtere i øyeblikket. Når det stormer i media eller på andre

måter, har Ella et klart råd til etterfølgeren Emil.- Ta vare på hjertet. Det er viktig å vite at man håndterer vanskelige saker på en måte som gjør at man kan holde hodet oppreist, og at man bevarer sin egen integritet.

Ønsker gjennomslagEmil ble aktiv i KrFU rett før Ella ble leder for tre år siden. Han har tidligere vært fylkesleder i Hordaland KrFU, og det siste året har han vært politisk nestleder på nasjonalt nivå.

- Jeg setter stor pris på den jobben Ella har gjort for organisasjonen, sier Emil, som har klare tanker om hvordan han ønsker at ungdomspartiet skal utvikle seg under hans ledelse.

- Jeg ønsker å se et KrFU med store politiske gjennomslag i KrF i fattig-doms- og miljøpolitikken. Her er KrFU og KrF i stor grad enige, men det er viktig at vi som ungdomsparti pusher KrF i enda større grad. Det er også viktig at vi jobber mer for å få inn alle engasjerte ungdommer som er enige i vårt verdigrunnlag og den politikken vi fører. Jeg håper å se et mer mangfoldig KrFU før jeg en gang takker for meg som leder, sier Emil.

Avtroppende KrFU-leder Elisabeth Løland er klar i rådet til sin etterkommer: Ta vare på hjertet og bevar integriteten.

TA VARE PÅ hjertetTEKST: RUBEN RAMIREZ-SKÅLEVIK FOTO: MONA HØVSET

Jeg håper å se et mer mangfoldig KrFU

29

JUBILANTEN: INGMAR LJONES

Korleis vert det å fylla 70 år? Eg har hatt eit interessant og rikt liv og opplevd mykje. Syttiårsdagen ser eg fram til med glede. Då skal eg mellom anna takka kona mi, Berit, for alt ho har betydd for meg.

Korleis var ditt ungdomsopprør? Tidleg på 1960-talet engasjerte eg meg i debatten om kommunesamanslåing. Eg var for kommune- samanslåing, men ueinig i «Schei-utvalet» sitt forslag.

Kva opprørar deg i dag? Forfølging, undertrykking, manglande respekt for menneskeverdet frå unnfanging til naturlig død, at så mange fell utanfor i vårt velferdssamfunn og motstanden mot reservasjonsretten.

Kva er det beste KrF-minnet ditt? Å vera ordførar i Bergen gav meg utruleg mange spennande og gjevande oppgåver og mange gode minne. Det beste KrF-minne trur eg likevel må vera ein samtale eg som KrF-politikar hadde med politi-karar frå land med tidlegare kommunistisk styre. Eg presenterte med frimod KrF sitt program og kristne verdigrunnlag. Då kom det eit herleg svar: «Ja, dette verdigrunnlaget treng også vi når vi skal gjennomføra demokratisk styre i alle ledd.»

Kva er det viktigaste du har lært? «Å leia, det er å tena.» Å leia inneber også å ta ansvar, vera tydeleg og samstundes visa lojalitet, omtanke og omsorg.

Ingmar Ljones har ei lang og inn-haldsrik tid bak seg i politikken. Han blei første gong vald inn i by-styret i Bergen i 1979, og seinare var han mellom anna ordførar i Bergen i til saman seks år. Frå 2001 til 2005 representerte han Hordaland KrF på Stortinget. Den 3. desember i år fyller Ingmar 70 år, og det er noko han gler seg til.

TEKST: ERLEND KJÆRNSRØD FOTO: BJØRGVIN BISPEDØMEKONTOR

Dagrun Eriksen blir nestleder på heltid

KrFs nestleder Dagrun Eriksen engasjeres som nestleder på fulltid fra nyttår. – Jeg setter pris på muligheten til å fortsette arbeidet for KrF, sier Eriksen.

Sentralstyret til KrF har vedtatt at Eriksen engasjeres på fulltid fra nyttår som nestleder, og vil jobbe med politikk og organisasjon i KrF frem til landsmøtet 2015.

- Det ligger mange muligheter for partiet i tiden fremover. Når partileder og sentralstyret ønsker meg med på laget videre, takker jeg for mulighetene dette gir, legger Eriksen til.

Fungerende partileder etter nyttårDen erfarne KrF-politikeren vil fra nyttår også fungere som parti-leder i tre måneder, mens Knut Arild Hareide er i pappapermisjon.

TEKST: JULIE FLOBERG FOTO: GUNHILD SØRÅS

30

KrF har flere ganger tidligere foreslått å sette av en del av Statens pensjonsfond utland (SPU) til investeringer i bærekraftig næringsliv i fattige land. Dette har de ikke-sosialistiske partiene vært enige om, og utviklingspolitisk talsmann i KrF Kjell Ingolf Ropstad er glad for at regjeringen nå vil satse på dette i tiden fremover.

- Det afrikanske markedet er nå i enorm vekst, og samti-dig er det behov for økte investeringer for å skape arbeids-plasser. Det som blir viktig nå er å sikre at investeringene faktisk kommer fattige mennesker til gode, og at det ikke kun er rike eiere som blir sittende igjen som vinnere, sier han.

Satsing på utdanningKrF har tidligere kritisert de rødgrønne for at andelen bistand til utdanningsformål har gått ned de siste årene. Ropstad er derfor positiv til at H-Frp-regjeringen sier at de vil prioritere utdanning høyt.

- KrF er stolte over å kunne bidra til at Norge igjen tar en lederrolle for å gi utdanning til verdens fattige. I tiden fremover vil det bli viktig å sikre at det ikke bare bygges skoler, men at det også utdannes lærere og at kvaliteten på undervisningen er god nok.

Den nye regjeringen har derimot ikke villet forplikte seg til målet om 1 % av BNI skal gå til bistand. I regjerings-

erklæringen står det at regjeringen vil «opprettholde et høyt nivå på norsk bistand». Dette er ikke godt nok ifølge KrFs stortingsrepresentant fra Aust-Agder.

- I budsjettforhandlingene med regjeringen kommer bistanden til å bli et av KrFs hovedpunkter. Vi skal sørge for at Norge fortsatt skal sette av minst en krone av hver hundrelapp vi tjener til verdens fattige, men i tillegg blir det svært viktig å sørge for at innholdet i bistanden blir stadig bedre, påpeker Ropstad.

KrF vil passe påKnut Arild Hareide har vært kritisk til at Erna Solberg valgte å fjerne utviklingsministeren som en egen statsråds-post. Ropstad er enig i denne kritikken. Han varsler at KrF kommer til å følge regjeringen med argusøyne for å passe på at verdens fattige blir husket på.

- Vi ønsker Erna velkommen til gode og konstruktive utviklingsdebatter, og vi ser frem at regjeringen skal gi en årlig utviklingspolitisk redegjørelse i Stortinget, slik de nå har varslet. Arbeidet på Stortinget og KrFs roller der blir nå viktigere enn på veldig lenge, særlig med tanke på at regjeringen har lagt ned utviklingsministeren, avslutter Kjell Ingolf Ropstad.

VIL SETTE VERDENS FATTIGE

FØRSTTEKST: ERLEND KJÆRNSRØD

- Jeg er veldig glad for at KrF har fått gjennomslag for noen viktige utviklings-saker, men samtidig er det noen områder der regjeringen ikke leverer godt nok, og der skal KrF passe på i tiden fremover, sier KrFs stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad.

31

Ny modell for utviklingSiden slutten av den kalde krigen har Vestens utviklingsmodell, med åpen markedsøkonomi og demokrati, vært regnet som eneste farbare vei for enhver leder som ønsker å skape vekst i hjemlandet sitt. Denne vedtatte sannheten har nå blitt utfordret av utviklingen i Kina, og andre stater som har tatt lignende politiske veivalg. Disse landene har lyktes med å skape en velstandsøkning kombinert med begrensede sivile og politiske rettigheter for befolkningen. I stedet for politisk frihet fokuseres det på økono-misk velstand, stabilitet og nasjonal identitet.

Det nye lederskapet i Kina har for eksempel tatt i bruk uttrykket «den kinesiske drøm» i sine taler. En kollektivistisk versjon av den amerikanske drømmen, med mål om sammen å løfte landets fattige inn i middelklassen gjennom å rendyrke «den kinesiske ånd», og gjenskape landets historiske posisjon som verdens midtpunkt. Kinas utviklingsmodell med fokus på å dekke folkets økonomiske rettigheter gjennom nasjonal enhet fungerer som det perfekte forbilde for ledere av fattige land som ønsker å beholde makten. At Kina står klar med tilbud om handels- og investerings-samarbeid gjør det hele enda mer fristende.

For KrF er det selvsagt at mål om frihet og demokrati ikke kan utsettes, med argumenter om at fattigdom ennå ikke er bekjempet. Mennesker har ikke bare materielle behov, men har også behov for, og rett på frihet. I møte med undertrykkelse må Norge og andre

land være tydeligere på hvilke forventninger vi har til samarbeidspartnere. Økt velstand og vekst reduserer ikke behovet for demokratisk valgte statsledere som må stå til ansvar over-for egen befolkning. Ny rikdomMange land i Afrika har hatt god økonomisk vekst de siste 10 årene, hele syv av de ti landene i verden som har raskest økonomisk vekst finnes her. Dette er selvsagt en fantas-tisk utviklingstrend, men det er ingen selv-følge at denne veksten kommer kontinentets fattige til gode. Betingelsen for at det skal skje, er at de inkluderes i veksten gjennom økt tilgang på arbeidsplasser og forbedrede offentlige tjenester ved hjelp av økte skatteinntekter.

Med økende rikdom i deler av verden som tradisjonelt har vært fattige, vokser også potensialet for fattigdomsbekjempelse. Ved å tette hull i skattesystemet, kan stater sørge for nødvendig omfordeling. Ved å bygge ster-kere institusjoner, kan de sikre at økt inntekt ikke forsvinner i korrupsjon. Derfor utvides også verktøysettet rike land har for å bidra til en mer rettferdig verden.

Nye verktøyEt verktøy som blir mer nyttig og aktuelt med økonomisk vekst er at bistand i økende grad kan rettes inn mot verdiskaping og arbeids-plasser. Her kan tilrettelegging for norske bedrifters samarbeid med lokale aktører

være viktig for økte private investeringer og næringsvirksomhet. Samtidig kan norsk finanspolitikk brukes til å øke oljefondets inves-teringer i fremvoksende økonomier, da særlig i fornybar energi for også å bidra til at veksten er bærekraftig.

Norge har også et godt renommé som forvalter av naturressurser, da særlig olje, vannkraft og fisk. Innen alle disse områdene øker samarbeidet med utviklingsland. Programmene olje-for-utvikling og nyetablerte fisk-for-utvikling er gode eksempler på dette. Dette gode renommeet som forvalter må også brukes til å vektlegge viktigheten av, og den norske suksessen med å hele tiden søke demokratisk kontroll, innsyn og åpenhet.

Selv om vi har fått nye verktøy for fattig-domsbekjempelse, betyr dette likevel ikke at de «klassiske» bistandsområdene er mindre vik-tige enn før. Gode helse- og utdanningstjenester er en forutsetning for inkluderende vekst, og må prioriteres der hvor norsk satsing ikke un-dergraver landenes egen tjenestelevering.

Ulike verktøy, samme målI denne fireårsperioden har KrF fått en nøkkel-rolle på Stortinget. Denne rollen skal brukes til å sikre at Norge benytter de verktøyene vi har tilgjengelig, og hele tiden ser etter nye muligheter for å bidra til en verden med mindre fattigdom og mer frihet. Dette er bare mulig dersom all norsk politikk er samstemt i sitt mål om å bidra til en rettferdig verden.

Utviklingspolitikk i en ny verden

AV INTERNASJONAL SEKRETÆR, ANDREAS H. LØLAND

Den tilsynelatende evigvarende kontrasten mellom rike Vesten og fattige resten har blitt erstattet med et mer komplisert verdensbilde der gråsonene blir stadig flere. Hvordan vi forholder oss til verden rundt oss endres i takt med denne utviklingen.

Returadresse: Kristelig Folkeparti, Postboks 478 Sentrum, 0105 Oslo

Følg Knut Arild Hareide på Facebook

facebook.com/knutarildhareide

VERV EN VENNKjenner du noen som tenker som deg? Spør om de også vil være medlem i KrF!Hvordan melde seg inn:

Nettside: www.krf.no/bli-medlemSMS: Send kodeord KrF og e-postadresse til 26112Post: Send personopplysninger til fylkeskontoret eller til landskontoretE-post: krf@krf.no

Pris for medlemskap:

• Ordinære medlemmer kr 250

• Pensjonister (alle over 67 år) kr 200

• KrFU-medlemmer kr 100Skann QR-koden med din

smarttelefon og meld deg innNYHET!

Innmelding

på SMS

Send <KrF + Navn +

e-postadresse> til

2 6 1 1 2

HVA SKJER?Desember5. Sentralstyremøte

Januar23. Sentralstyremøte 24. - 26. Lokalpolitikerkonferanse, Stavanger

Februar11. Kontaktmøte med kristne organisasjoner

Mars27. Sentralstyremøte

April11. - 12. Seniorforum 25. - 26. Landsstyremøte 26. Samling for fylkesledere29. Kontaktmøte med miljøorganisasjonene

FLYTTET?

Har du fått nytt postnummer eller endret adresse? Meld fra til oss på telefonnummer 23 10 28 00 eller e-post krf@krf.no.

FEIL KID-NUMMER PÅ HØSTENS GAVEAKSJONDessverre hadde høstens gavegiro påskrevet feil KID-nummer, hvilket gjør at du som har forsøkt å gi en gave via nettbank eller brevgiro har fått feilmelding. Forhåpentligvis har flere oppdaget at det er mulig å benytte melding i stedet for KID. KrFs kontonummer er 8200.01.43959.

Det er også mulig å gi en gave via SMS. Velg mellom beløpene 100, 200 eller 300 som belastes din mobil. Send kodeord KrF + beløp til 2377

Hjertelig takk for din støtte!