hvordan (få) jobbe med universell utforming som kommuneergoterapeut?
DESCRIPTION
Wenche Lindberg, Eidskog kommune Foredrag 21.09.09. Hvordan (få) jobbe med universell utforming som kommuneergoterapeut?. Intensive 14 dagers kurs nvh.se eller fjernundervisning ved høgskolene. - PowerPoint PPT PresentationTRANSCRIPT
Hvordan (få) jobbe med universell utforming som kommuneergoterapeut?
Wenche Lindberg, Eidskog kommune
Foredrag 21.09.09
Øk ditt eget kunnskapsnivå Intensive 14 dagers kurs nvh.se eller fjernundervisning ved høgskolene. Litteratur produsert av Deltasenteret og funksjonshemmedes organisasjoner. Miljødepartementets hjemmeside på uu: www.universell-utforming.miljo.noPilotkommunenes hjemmeside på uu og deres veiledere på ulike tema.Delta på erfaringsverkstedUlike veiledere fra sentralt hold og pilotkommunene.
Argumenter med lederneTa kontakt med både leder for helse, men like viktig er leder for teknisk og administrasjonssjefen. Ordføreren/politikere hvis man er truet av nedskjæringer.
Miljøverndepartementet anbefaler bånd mellom teknisk og helse under arbeid med uu og pilotkommunene har jobbet slik.
Få ledelsen med på å søke bl.a. skjønnsmessige midler for å opprette en stilling.
Hva kan ergoterapeut tilby?Identifisere ressurspersoner til Rådet for funksjonshemmede i kommunen. Lovpålagt råd.Kvalitetssikre prosjekter fra A-Å.Være megler mellom Rådet for funksjonshemmede og teknisk enhet.Være den som oppdaterer seg på gode løsninger.Oppgavefordeling. Tilby din arbeidstid. Ta med Rådet for funksjonshemmede og kartlegg eksisterende bygningsmasse. Ta gjerne med ressurspersoner fra en pilotkommune eller brukerorganisasjoner på fylkesnivå for å bygge opp egen kompetanse helt i starten.Søke tilskuddsmidler eller kvalitetssikre søknader.
Vis til føringer fra sentralt hold
Uu er lovpålagt fra 2009 i nye byggeprosjekt, men også større rehabilitering.2015 uu inn i alt kommunalt planarbeid.2025 sentrum av tettsteder skal være tilrettelagt.2025 minst 2 friluftsområdet skal være tilrettelagt i kommunen.For eksisterende bygningsmasse vil det bli gitt egne frister. Skoler og rådhus er kommunale bygninger som vil få kortere frister.
Kostnader med uu Uu koster 3-5 % mer når uu tas med som kvalitet fra starten av prosjektet.Det blir dyrere jo senere uu kommer inn i prosjekt. Der ulike løsninger har samme kostnad, kan du anbefale den beste funksjonelle og estetisk beste løsningen.Du kan være med på å få kostnaden ned med din kunnskap. Ved god kjennskap til uu ser man hvilke forslag som «overtilrettelegger». Endre tegningene. (Eks. ledelinje i korridor kan være unødvendig.)
Plassering av ergoterapeut i organisasjonen
For ergoterapeut som jobber med uu, er ideell
organisert under teknisk, men viktigst er
geografisk samlokalisert med teknisk.
Dette anbefaler Miljøverndepartementet.
Dette fordi man får best oversikt over hva som
skjer på teknisk til en hver tid og terskelen for
teknisk til å ta kontakt er lavere.
Plassering og linjer i prosjekt
Gjelder både ergoterapeut og leder av Rådet for funksjonshemmede:
Ved plassering i referansegruppe: Det er viktig at man ikke brukes som alibi for bekrefte at løsningen er god nok. Be om tid. Avtal i starten å få dirkektelinjer til de som sitter i styringsgruppa, bl.a. administrasjonssjef og til ordfører. Slik at argumentene ikke stopper hos prosjektleder. Dokumentasjon av arbeid bør følge saken til behandling.
Plassering i styringsgruppe:En av dere bør sitte i styringsgruppa for prosjektet der beslutningene tas. Denne personen bør ha lederegenskaper og være godt forbredt. (Eks. Magnorprosjektet.)
Ergoterapeutens rolle sett opp motRådet for funksjonshemmede
Dere skal ikke oppleve hverandre som konkurrenter. Man er best tjent med samarbeid. Sammen vil dere stå sterkere enn hver for dere.Rådet for funksjonshemmede arbeider mye på frivillig basis. Det er ulikt hvor mye de enkelte medlemmene er villig til å jobbe «gratis». Her kommer ergoterapeuten inn som en ressurs som har betalt arbeid.Ergoterapeuten må sikre at løsninger som velges kommer alle til gode og ikke favorittiserer den som taler høyest.
Øk kunnskapen til samarbeidspartnere
Arranger erfaringsverksted for teknisk, administrasjon og formannskapet. hjelpemidler lånes fra brukerorganisasjoner og hjelpemiddelsentralen.Dra på studietur til eks til en pilotkommune teknisk sammen med Statens vegvesen og Rådet for funksjonshemmede.Hold minikursing også for arkitekt og entreprenør og håndverkere.Gå til innkjøp av enkelt kartleggingsutstyr til felles bruk.
Universell utforming:Arbeide med detaljer er avgjørende for hvor bra resultatet blir. Kobling til helse og brukergrupper er viktig, selv når ny teknisk forskrift vil forsterke kravet om uu. Fordi erfaring er viktig. Det er mange valg som skal tas.
Uu er lovpålagt. Da er alt ok?
Mye kan fremdeles gå galt i prosjekter:Hvis arkitekten starter med feil utgangspunkt og likevel har stor innflytelse for gjennomslag for sine løsninger. Hvis ambudsdokumentene ikke ivaretar detaljer på uu godt nok.Hvis man ikke ber om vareprøver, kan man bli skuffet over levert vare.Purr på et bedre produkt og enda et til eller hjelp til selv å finne det. La det ikke stoppe opp.Husk å kontrollere også det utførende siste ledd.
Advarsel
Vær forsiktig med å selge tjenester på privat basis. En fagperson alene er sjelden verdensmester. Det er tverrfaglig kunnskap som er styrke sammen med brukenes erfaringer og felles ideer. Brukergrupper vil kontrollere din rapport og si sin sanne mening om du har oversett noe eller pyntet på inntrykket.
En brølerKrisepakka 2009, også kalt «tilskudd universell
utforming»:
Hvor mange kommuner tok med helsepersonell
eller rådet for funksjonshemmede i debatt om hva
pengene skulle brukes til?
Hvor mange kommuner var smarte nok til å brukte
deler av tilskuddet som egenandel ved søknad om
ytterligere midler av ulike slag?
Sansepyramide –det komplette menneske
av spes.ped. Jørgen Haug, Kongsvinger
Når noen brikker mangler
Mangler mange grunnleggende brikker, faller også det komplette menneske
Uu samarbeidspyramide i kommunen
Å lære av feil, kan bli dyrt…
Planleggingsverktøy
Veiledere i Universell Utforming-arbeidsverktøy
Veiledere og sjekklister tar for seg ulike tema.
Disse er utarbeidet av bl.a. Husbanken, Deltasenteret og de ulike funksjonshemmedes organisasjoner.
OBS: Sjekk publikasjonsår
OBS: Kryssende interesser
Kryssende interesser
Rullestolsbruker - Ikke seende
Hørselshemmet – Allergiker
Nedsatt skarpsyn - Tunnelsyn
Voksne - Barn
Om veiledere
Ta veiledere i bruk, men tilpass innholdet til egen kommune. Ta rådet for funksjonshemmede med på høring.
Hvor langt skal vi tillate Universell Utforming å gå?
Brukermedvirkningi Eidskog
Fritt etter Asle Farner, Albert Gjørtz
Rådet for funksjonshemmede
Bredt sammensatt med mennesker med ulike funksjonshemminger:
2 rullestolsbrukere2 ulike synshemminger1 hørselshemmet2 med skjult handikap1 representerer barn generelt+ utviklingshemmede1 politisk representant1 sekretær
Kunnskapsnivå/Bakgrunn medlemmende
• Byggebransjen
• Erfaringer med hjelpemidler knyttet til sine funksjonshemminger
• Være pårørende, ikke bruker
• Politisk og samfunnsmessig engasjement
Gode råd er ikke dyre!
Ungdomsrådet
2 faste ungdommer har møte og talerett i
kommunestyret og egne
stoler. Uttaler seg i saker som angår dem.
Voksenkontakt i ungdomsrådet er fast
representert i planutvalget. Fullverdig
medlem med stemmerett.
Eidskog tar folket med på høring i byggesaker
• Kommunen arrangerer folkemøter før sentrumsopprustning
• Politikere og administrasjonssjef stiller uformelt til diskusjon på unge og eldres møtearenaer.
Møteplassen
• Møteplassen
-daglig samlingspunkt og cafè.
• Samfunnsspørsmål diskuteres. Politikere kommer uformelt innom for en diskusjon over en kopp kaffe.
Ingen armer? Ingen kake!
Bok: Om funksjonshemmede i arbeidslivet og som folkevalgt. Utgitt av Sosial og Helsedirektoratet 2007
Informasjon til innbyggerne
Informasjon om hva vi gjør i ”I Eidskog” blad
og lokalavisa Glåmdalen.
Kursing
Kommunen har hatt kursing av
byggebransjen, men også med vri:
Entreprenørene forteller hvordan de tenker
UU.
Erfaringsverksted
Ansatte, politikere og entreprenører har selv
fått prøve seg som:
Rullestolbruker
Svaksynt
Blind
Hørselshemmet
Tilrettelegging av fysisk miljø i Eidskog
Magnor sentrum
Opprustning av Magnor sentrum, hvor
gågate er første trinn
Vekterveien
Eidskog har fått 2,3 millioner av Gjensidigefondet for bygging av
turvei som skal knytte alle tettstedene i Eidskog sammen.
Eidskog legesenter
• Trinnfri adkomst• Kontrastfarger• Ledelinje fra inngang
til resepsjon og videre til inngang fellesdør for legene. Taktil og visuell kontrast.
• Skranke teleslynge er installert
• Håndløper foran vindu ved skranke.
Etablering av NAV-kontor
Etableres i eksisterende rådhus:
Argumenter for:
• Samle tjenester under ett tak for brukerne.
• Større arbeidsmiljø.
• Ansatte i kommunen skal få like gode arbeidsforhold som ansatte i NAV. NAV har fokus på arbeidsmiljø.
Bruk av ungdomsskolen• Kantine med varmmat. Elevene bidrar daglig med mattilbereding sammen med
kokk.• Småkjøkken i hver etasje –populært.• Kosekroker, hvor elever hører hverandre i lekser.• Møblering for ungdom.• Lærene har hvert sitt rom. Ett mindre lærerværelse ved
administrasjon. Torgene brukes av elever og ansatte.• Egne elevrom til elever som har krav til det.• Showrommet: 100 sitteplasser.• Grupperom• PCer med ADSL-tilkobling
Konstruksjon og beredskap
Klasserom prosjektert etter elevantall på 15. Ingen innvendige bærevegger, mulig å flytte vegger.
Automatisk varsling til brannvesen.Trapperom trykksatt. Hvert klasserom oghver seksjon tåler brannmotstand 30 min.
Time kirkePolitisk vedtak Time kommunestyre 21.08.05:”Kyrkja skal byggjast i tråd med prinsippa om universell utforming. Folk skal kunne gå altergang, døype barn, gifte seg og konfirmere seg jamvel om dei er bevegelses- eller orienteringshemma, og det utan særlege tiltak for dei”
Korleis har kyrkjelyden møtt utfordringa?1) Gjennomgang av prosjektet ved hjelp av tema-heftet Bygg for alle, dokumentert i form av mulighets-studie2) Tett prosjektoppfylging: a) bevisstgjering av arkitekt og entreprenør og 2) kontroll av detaljløysingar
Eksempel på løysingar:Adkomstveg: minimal høgdeforskjell, gangbru har varme-kablar, ledeline som del av kunstnerisk utsmykkingKyrkjesalen: ikkje motlys, mange ulike plassar for rullestol, tiltak for å kontrollere akustikk, fri adkomst til korparti utan rampe.Bygd med amfi for at alle skal kunne sjå best moglegKunst: utsmykkinga i foajen er til ”å ta og føle på”.Innlagt teleslynge i kyrkjesal, kyrkjestove og foaje
Konklusjon: universell utforming framstår som integrert i heilskapen.
Innviing 14.12.2008
Verdal –opplæring av ”mannen i gata” via konkurranse
Lønnsomhet UU i boligmarked
Flere kommuner har begynt å stille krav i reguleringsplan til høy prosentdel av leiligheter i blokker og hus skal ha tilrettelagt standard. Fordi dette vil føre til mindre kostnader på pleie- og omsorgsektoren, i det funksjonsnedsatte personer blir mer selvstendige i tilrettelagte hjem.
Erfaringer: Lettsolgte.
Tilgjengelighet kan markeres
I turistguide og på turkart, kan ulik
tilgjengelighet merkes
Hvordan lære mer om UU?
Kurstilbud
Nordiska Högskolan i Göteborg(Kurs sponses av nordiske ministerrådet.)Kunnskap og kontakter.
Høgskolen i Gjøvik(Fjernundervisning)
Høgskolen i Oslo
Gode kontakter og nettsteder
www.universell-utforming.miljo.nowww.shir.no/deltasenteretwww.regjeringen.nowww.husbanken.nowww.standard.nowww.norge.no
Kompetansesenter for funksjonshemminger Pilotkommunene
Nyttige kartleggingverktøy
• AMD-brille (Optiker Lie, Oslo.) PR-briller og blindestokk (Blindes Produkter.)• Fiskevekt med stor krok –tyngde dør.• Lightness meter www.ncscolour.no måler kontrast i gråtoner.• Desibel måler (Instrumentkompaniet.)• Luxmåler (krever kunnskap i bruk.)
(Instrumentkompaniet.)• Tommestokk.
Hvor stor er en rullestol?
TRAX
-Den mest populære
rullestolen er større enn
standardmål.
Husk å ta høyde for
framtiden under
planleggingen!
Takk for meg!Velkommen til å ta kontakt.
Les og se prosjektarbeid på www.eidskog.kommune.no
Eidskog kommune er en av ressurskommunene i Miljøverndepartementets nye satsning på ressurskommuner i uu. Ressurskommunene skal hjelpe andre i gang og tilbyr kursing.