• Hva skal vi lære av Stavrianos?– Fakta– Hovedteser– Teori og metode– Konklusjoner

”All macrohistory is autobiography”

Marxistisk historiesyn: Basis og overbygning

• Samfunnets basis er materiell og økonomisk

• Produksjonsforholdene er historiske og endres med produktivkreftenes utvikling

• Basis gjenspeiles i samfunnets overbygning: Statens eksistens og former, verdensbilder og virkelighetsforståelse, kultur og ideologi

• Overbygningen kan ikke reduseres til ren avspeiling av basis

Historien om hvordan alt gikk galt

Historien om hvordan alt gikk galt

Slektskapssamfunn, – 3500 f.v.t.

• Stavrianos’ hovedteser:– Rikt og sammensatt næringsgrunnlag– Lav arbeidsinnsats– Rikt sosialt liv. Tilfredshet

Tributtsamfunn, 3500 f.v.t. – 1500 v.t.

• Stavrianos’ hovedteser:– Jordbruksrevolusjonen– En befolkning av jordbrukere overlater

produksjonsoverskuddet til en elite eller herskerklasse

– Urbanisering, oppkomst av sivilisasjoner– Hierarkiske samfunnsstrukturer– Høy- og lavkultur

Kapitalismen, 1500 –

• Stavrianos’ hovedteser:– Vest-Europeisk verdensdominans: Kolonialisme,

imperialisme, kapitalisme– Kapitalismen som økonomisk system: investering

og profitt– Innovasjonskultur og kommandoøkonomi

Stavrianos: ”Livslinjer”

• Mennesket formes av sine omgivelser• Menneske er verken godt eller destruktivt av

natur• Historien er en beretning om hvordan

økonomisk vekst, teknologisk utvikling og samfunnsorganisering følges av utbytting, undertrykking, konflikt og miljøødeleggelse

• Menneskearten står i dag foran undergang eller omstilling

Stavrianos’ alternativer

• En fremskrittshistorie?– Avtakende dødelighet– Økonomisk velstand– Statsdannelser skaper sivile samfunn og kan gi økt

trygghet og forutsigbarhet– Opplysning, myndiggjøring, politikk og demokrati– Mot et mer jevnbyrdig kjønnssystem?– Omsorg for samfunnets svake

Sannhet i historieskrivningen

• Er det sant, det Stavrianos skriver?

• Sannhetens nivåer: – Fra ”fakta” til manifest– Fra verifikasjon til identifikasjon

Kjeldstadli: Objektivitet

• Mellom relativisme og absolutisme

• Er ”relativisme” subjektiv og vilkårlig?

• Må objektivitet være nøytral?

Revisjonismens ubehag

• David Irving

Kjeldstadli: Objektivitet

• Er det mulig å være objektiv historiker?– Historikeren står selv innenfor, ikke utenfor

historien– Forskningen formes av forskningsprosessen:

• Emnevalg

• Metodevalg

• Teorier

• Form

• - og er det ønskelig å være objektiv historiker?

Kaldal: Sanning

• Korrespondanse: Samsvaret mellom tekst og virkelighet

• Leopold von Ranke: ”wie es eigentlig gewesen” – men for hvem?

Kaldal: Sanning

• Hvordan etterprøver vi en historisk fremstilling?– Kan etterprøves mot kildene og mot annen

litteratur– Kan ikke etterprøves mot en bakenforliggende

virkelighet

Når fremmede reisende etter slitsomme dager på dårlige veier over ødslige fjellvidder og gjennom trange daler kom fram på kanten av Steinberget, ble de alle grepet av det synet som møtte dem. Der nede lå Trondhjem omslynget i sør og øst av elva, mens bølgene ved flo vasket helt inn til bryggene på Bakkene. Bak den takkete rekken av bryggetak kunne en skimte en skog av master, og på reden utenfor Ila lå skip ved skip og lastet bord og planker. Mot fjorden og elva sto tett i tett av batterier, og på Kalvskinnet, Lademoen, Ilevollen og Kongsgården var det ekserserplasser. Ute i fjorden lå den idylliske Munkholmen med sine kanoner, og bak det hele tronet Kristianstens mektige profil mot østhimmelen. Over landskapet lå noe barskt og kaldt. Men de nakne Ilabergene, den blå fjorden og den buktende elva bidro bare til å framheve selve byen med de brede gater, trange veiter og røde teglstenstak.

Knut Mykland, Fra Søgaden til Strandgaten 1807 – 1880. Trondheim bys historie bd. 3 (1955)

Kaldal: Sanning

• Objektivitet:– Fravær av subjektive vurderinger– Fravær av verdioppfatninger – Muligheten av intersubjektiv enighet

Kaldal: Sanning

• Thomas Kuhn: The Structure of Scientific Revolutions (1961)– Normalvitenskap og paradigmeskifter– Historiefaget uten klare paradigmer, men sterke

teoretisk-metodiske brytninger

• Positivismedebatten, sent 1960-tall

Kaldal: Sanning

• Relativisme og konstruktivisme– Språket avslører ikke sannhet, men skaper sannhet

• Hva er historiefagets kritiske funksjon?– Avsløring– Denaturalisering

• Umuligheten av det nøytrale faktum

Sannheten i fortiden

Sannheten i fortiden

• Galileo og den katolske kirken, 1618/1633– Krav om etterprøvbarhet– Krav om anerkjent vitenskapelig metode– Krav om samsvar med annen litteratur– Galileo ”hadde rett, men var ennå ikke i det sanne”

Hekseprosess, Salem, Mass. 1692

François Lemoyne Tiden redder sannheten fra falskheten og

misunnelsen (1737)