Ståle Navrud Handelshøgskolen ved UMB

Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning

Hva koster energi?

Hva er det verdt å unngå landskapsestetiske effekter?

• Sjøkabelutvalg IV: http://www.regjeringen.no/pages/15604222/Utvalg_IV.pdf

Merkostnad i forhold til luftledning = ca. 3.400 mill kr

• Om berørt landskap er nasjonalt fellesgode:

90 kr/husstand/år i 35 år

• Om berørt landskap er regionalt fellesgode:

1000 kr/ Husstand i Hordaland/ år i 35 år

Er det å unngå dette landskapsinngrepet verdt denne ekstrakostnaden?

Er folk villig til å betale dette for å unngå landskapsinngrepet?

Hva er den eksterne kostnaden?

Hva koster det samfunnet å produsere 1 kWt?

• Samfunnsøkonomisk kostnad

= Produksjonskostnad + Eksterne Kostnader

• Eksterne kostnader (miljøkostnader) av produksjon og distribusjon av energi

– klimagassutslipp

– lokale luftforurensning og dets effekter på folkehelse, økosystemer og korrosjon av kulturhistoriske bygninger

– effekter på biodiversitet (vannkraft-fisk, vindkraft-havørn)

– landskapsinngrep, etc.

Eksterne kostnader / miljøkostnader – Hvor store?

- EUs forskning ExternE (External Costs of Energy)

- Fossile vs. Fornybare

- The answer is blowin´ in the wind….?

- Miljøkostnader av vindkraftutbygging i Norge

- Gir mange små vannkraftutbygginger mindre

eksterne kostnader enn få store?

- Miljøkostnader av kraftledninger

- Høyspentledninger – i luft eller i (f)jord ?

ExternE Skadefunksjons- Metoden

External costs of Energy (ExternE) eurocents pr kwt www.externe.info

Samfunnsøkonomisk Skadekostnad av CO2 (Sosial Cost of Carbon) Meta -analyse av studier av skadekostnaden av CO2

Sannsynlighetsfordeling av 200 estimater (US $/tC; divider med 3.6 for å få US $/tCO2). for ulike tidspreferanserater/diskonteringsrente (Tol 2008).

Stern rapporten fant 85 US $/tCO2, som er I øvre del av denne fordelingen (306 US $/tC

Miljøkostnader av vindkraft i Norge En nasjonal betalingsvillighets- undersøkelse

EFFEKTER AV VANNKRAFT-OPPRUSTNING OG VINDKRAFT

To måter å dekke vårt årlige strømunderskudd på mellom 1,5 og 6.7 TWt

1 TWt = 1 terrawatt-time = 1 milliard kilowattt-timer (kWt) = årlige strømforbruk for 50.000 husstander.

ALTERNATIV 1

Modernisering av

de mange gamle vannkraftverk i

Norge(Nye turbiner i dagens fjellhaller og

kraftstasjoner som utnytter vannet bedre)

FORNYBAR ENERGI

KOSTER MEST

-ØKT STRØMREGNING

INGEN NYE NATURINNGREP

ALTERNATIV 2

Utbygging av vindkraft langs Norskekysten

FORNYBAR ENERGI

KOSTER MINST

- STRØMREGNING SOM I DAG

NYE NATURINNGREP•VINDMØLLENE SYNES OVER STORE AVSTANDER

•LANDSKAPSINNGREP VED VINDMØLLER, ADKOMSTVEIER OG

NYE KRAFTLINJER

•STØYPLAGER INNENFOR 500 METER, MEN OFTEST VIL FÅ

HUSSTANDER OG HYTTER BERØRES

•KAN FORSTYRRE DYRE- OG FUGLELIVET

EFFEKTER AV IMPORTERT KULLKRAFT OG VINDKRAFT

To måter å dekke vårt årlige strømunderskudd på mellom 1,5 og 6.7 TWt

1 TWt = 1 terrawatt-time = 1 milliard kilowattt-timer (kWt) = årlige strømforbruk for 50.000 husstander.

ALTERNATIV 1

Import av strøm fra kullfyrte kraftverk i

Danmark

IKKE-FORNYBAR ENERGI

KOSTER MINST

-STRØMREGNING SOM I DAG

MILJØEFFEKTER

•GIR UTSLIPP SOM BIDRAR TIL

SUR NEDBØR, SOM BLANT ANNET GIR

FISKEDØD I SØR- NORGE

•GIR UTSLIPP AV KARBONDIOKSID, SOM

BIDRAR TIL GLOBAL OPPVARMING – DEN

SÅKALTE DRIVHUSEFFEKTEN. DENNE

VIRKNINGEN ER GLOBAL (GJELDER HELE

JORDA). GLOBAL OPPVARMING KAN ENDRE

KLIMAET PÅ JORDKLODEN OG GI MER UVÆR,

OVERSVØMMELSE AV LAND, OG ENDREDE

FORHOLD FOR JORDBRUKSDRIFT OG FOR

PLANTE- OG DYRELIV - OG DERMED FOR OSS

MENNESKER.

ALTERNATIV 2

Utbygging av vindkraft langs Norskekysten

FORNYBAR ENERGI

KOSTER MEST

-ØKT STRØMREGNING

NYE NATURINNGREP

•VINDMØLLENE SYNES OVER STORE AVSTANDER

•LANDSKAPSINNGREP VED VINDMØLLER, ADKOMSTVEIER OG

NYE KRAFTLINJER

•STØYPLAGER INNENFOR 500 METER, MEN OFTEST VIL FÅ

HUSSTANDER OG HYTTER BERØRES

•KAN FORSTYRRE DYRE- OG FUGLELIVET

BETALINGSKORT – 1.5 TWt

1) SPØR DEG SELV: Vil min husstand nesten helt sikkert betale 120 kr som tilleggsavgift pr. år for å unngå naturinngrep ved

å bygge ut 1.5 TWt ny vindkraft som vist på kart 2, og heller få strøm fra modernisering av gamle norske

vannkraftanlegg uten nye naturinngrep ? 2) Om svaret er ”Nei”, si ”Null kroner” Om svaret er ”Ja”, fortsett med neste beløp 3) Stopp når du må må si ”Nei” til et beløp. 4) Oppgi det høyeste beløpet, om noe, du kan svare ”Ja” til Kroner per år tilsvarer Kroner per måned 120 10 240 20 600 50 1.200 100 1.800 150 2.400 200 3.600 300 4.800 400 6.000 500 9.000 750 12.000 1.000 18.000 1.500

Resultater - Grunnlagsdata

Vindkraft

1.5 TWh

Vindkraft

6.7 TWh

Vindkraft -

Kullkraft

1.5 TWh

Vindkraft -

Kullkraft

6.7 TWh

Totalt antall

obs. 230 230 226 224

Nullsvar (%) 42 38 29 28

Ekte

0-svar (%) 23 21 9 8

Protest

0-svar (%) 19 17 19 19

Resultater – Betalingvillighet (BV) Miljøkostnader

Vindkraft

1.5 TWh

Vindkraft

6.7 TWh

Vindkraft -

Kullkraft

1.5 TWh

Vindkraft -

Kullkraft

6.7 TWh

Gj.snitt

BV (kr)

855 1009 1325 1400

Total BV

(mill. kr)

1.678 1.980 2.600 2.746

Miljø-

kostnad

pr. kWt (kr)

1.10 0.30 1.70 0.40

Miljøkostnader av vannkraft Eksempel: Sauda

Saudautbyggingen (1300 Gwh/år)

• 0.006 kr /kWh Utvidelse av eksisterende utbygging • 0,02 -0,03 kr/kWh Uberørte områder med fosser • 0,04 kr /kWh Hytteområde; elv brukt til rekreasjon • 0,14 kr/kWh Sagfossen; 98 % reduksjon i vannføring; ses fra Sauda

Voss/Vaksdal-utbyggingen (42,5 Gwt/år)

Før utbygging

Etter utbygging

Miljøkostnader av

Voss/Vaksdal-utbyggingen (kr/kwt)

Totalt (0.04 TWh)

Rasdals-

elva (0.02TWh)

Geit-

åni (0.02TWh)

Skårdals

-elva (0.0018 Twh)

Fosse-

gjelet (0.0007Twh)

2003 0.09 0.17 0.05 0.29 0.65

2004 0.08 0.08 0.05 0.29 0.70

Prinsippskisse mast og kabel

Er det samfunnsøkonomisk lønnsomt å kable utvidelse av Norges høyspentnett?

• Sjøkabelutvalg IV fant at merkostnad ved endret kablingspraksis

for høyspentledninger i hele Norge: 730 kr / husstand /år

• Nasjonal betalingsvillighetsstudie (Contingent Valuation) viser

at norske husstander i gjennomsnitt er villig til å betale

1150 - 1400 kr/husstand/år kr i økt strømregning for å kable utbygging av høyspentnettet i Norge.

Ved å ta inn eksterne kostnader i form av landskapsestetiske effekter i den samfunnsøkonomiske analysen synes det samfunnsøkonomisk lønnsomt å kable høyspentledninger.

Konklusjon

• Produsere energi til minst mulig samfunnsøkonomisk kostnad pr kWt

• Sammenligne produksjonskostnader og eksterne kostnader pr kWt av ulike energikilder;

- inklusive eksterne kostnader av distribusjon (kraftlinjer) , og ekstern nytte av system som gir høy forsyningssikkerhet)

• Fornybare energikilder kan ha potensielt store eksterne kostnader; men de kan reduseres ved avbøtende tiltak