Til døden

Hilde Lindset

Til dødenNoveller

© CAPPELEN DAMM AS 2016ISBN 978-82-02-50099-3

Omslagsdesign: Miriam EdmundsOmslagsillustrasjon: Christopher Rådlund

Sats: Type-it AS, Trondheim 2016Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2016

Satt i 11,1/14 pkt. Sabon og trykt på Munken print cream 80g/1,5.

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovensbestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver

eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i denutstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med

Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar oginndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

www.cappelendamm.no

Innhold

En og en halv centimeter fra bordkanten. . . . . . . .

Kjærlighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Enkel. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mehmet og Elise . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vegg-til-vegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tiden i rommet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Samtale om ingenting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Like ny som dagen foran henne. . . . . . . . . . . . . . .

#Føltesegheldig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Pardans . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hurra for horen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ulver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Samtale om alt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kvinner og menn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kaninen i vinduet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bryllupsdag om høsten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Samme gamle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Til døden. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7

19

27

41

59

67

77

81

91

103

111

127

155

163

171

185

195

213

En og en halv centimeter fra bordkanten

Femtito festkledde går mot bordene som er plassert i enhestesko. På langsidene er det to rader med stoler, el-leve på hver rad, på kortsiden kun én rad med åtte sto-ler vendt mot langsidene. Femtito tallerkener står en ogen halv centimeter fra bordkanten, ved siden av tallerke-nene to hundre og seksti bestikkdeler med to centimetersmellomrom; knivene med skarpkanten mot tallerkenene,gaflene med taggene mot taket, dessertskjeene ovenfortallerkenene med håndtaket mot høyre. I en rett linje frahver kniv på høyre side nærmest tallerkenen står et hvit-vinsglass, i rett linje fra hvitvinsglasset et vannglass, ogtil venstre for vannglasset et rødvinsglass: De tre glas-sene danner til sammen et triangel; ved bordet er detfemtito triangler, og til sammen ett hundre og femtiseksglass.

På de to langsidene av hesteskoen står fire blomster-oppsatser på hvert bord. På kortsiden som vender motrommet står det tre; de elleve blomsteroppsatsene er ihvitt, rosa og lilla, bladene er sølvaktige.

De femtito festkledde har funnet ut hvor de skal sitte,og trekker ut stolene. Noen av mennene trekker ut sto-lene for damene ved siden av seg, noen trekker ut stolenefor seg selv, noen trekker ut stolene for seg selv og ser seg

9

rundt, ser hva de andre mennene gjør, og trekker deretterut stolene for damene ved siden av seg.

Stolene som skraper mot gulvet og summingen av men-neskestemmer ligner lyden av en voldsom maskin. Idet defemtito har satt seg, kommer tre kvinner i sorte skjørt oghvite bluser og to menn i sorte bukser og hvite skjorterinn i rommet, alle bærer vin. Flaskene er i burgunderfar-get glass med lys væske. Vinen som skjenkes i glassene lig-ner gull.

Trettifem gjester enser ikke glasset med det samme, deser seg til sidene og venter; sytten løfter glasset i det øye-blikket de har fått vinen, og drikker; åtte av dem setterdet fort ned og ser seg om og venter; ni setter det saktened, men venter under fem sekunder før de tar det oppigjen.

Brudeparet som sitter midt på kortsiden av hesteskoen,vendt mot resten av rommet, reiser seg. De er unge. Lig-ner barn. Etter hvert som de andre ser at brudeparet harreist seg slutter de å snakke. Snart er det bare to stemmersom summer. Bruden har hvit kjole og brunt hår som ersatt opp med små spenner. Lokkene som henger ned påhver side av ansiktet ser ut som de har falt ut av seg selv,men når hun snur raskt på hodet, ser man at de er heltstive av hårlakk eller voks, og følger bevegelsene hennesunaturlig synkront.

Brudgommen ser på bruden hele tiden. Han har tykke,rødspraglete kinn og er blank i pannen. Bruden ser ut irommet. Damen som sitter vis-à-vis to av gjestene somsnakker lener seg frem og hysjer på dem. Ingen av de fem-tito festkledde snakker lenger; én kremter, én hoster, syvsetter ned glasset, seks tar det opp. Bruden løfter hodet.

10

Noen sekunder ser hun opp på et punkt på veggen midt i-mot henne, kanskje er det hjortehodet hun har oppdaget.Hun ser i alle fall mot det utstoppede hodet med det vold-somme geviret. Brudgommen ser på bruden og løfter ogsåglasset. Han har et skjerf som er knyttet stramt i halsen.Huden over skjerfet er lyserød og virker hoven og irritert.Han er fettet på fingrene og glasset glir litt i hånden hans.

Bruden ser fra hjortehodet til brudgommen; hun nik-ker til ham. Et par sekunder ser brudgommen også påhjortehodet, og han begynner å snakke fort, stotrende ognervøst:

– Nå har vi fått en tørr riesling fra Moseldalen i glas-sene, og forretten er kamskjell i blomkålskum, med entynn kjeks av parmesan.

Bruden klyper ham i armen.Brudgommen tier, og ser på hjortehodet igjen.– Velkommen, sier bruden og ser på brudgommen, som

ser på bruden før han lynraskt ser på hjortehodet og der-etter tilbake på henne.

– Er det nå jeg skal si skål? sier brudgommen så lavt atneppe særlig fler enn bruden og de fire som sitter nærmesthører det.

Bruden snurper munnen sammen, øyenbrynene hevesmens hun nikker så vidt.

– Skål! sier brudgommen litt ustøtt.Femtito glass settes til munnen, noen drikker flere slur-

ker, noen drikker én, noen later som de drikker, men svel-ger ingenting.

Brudgommen setter ned glasset.Igjen ser bruden på brudgommen. Det renner fra hår-

festet hans.

11

– Nå kan du si det! sier bruden.Så høyt at kanskje de åtte eller ti nærmeste hører

det.– Hva da? sier brudgommen. Men det er så lavt at bare

bruden og kanskje de to nærmeste kan høre.– Det med maten! sier hun.Høyere, kanskje hissigere enn hun hadde ment. Nå ly-

der det latter fra midten av venstre langbord.Bruden blir rød, brudgommen rødere, han sier ingen-

ting. Hånden hans skjelver litt. Blikket hans igjen på hjor-tehodet.

Bruden himler med øynene.– Vi har en riesling i glasset. Vi skal straks få kamskjell

med blomkålskum. Deretter urtebakt lam med saltbaktepoteter, i glasset blir det en Côte de Rhône.

Ordene høres innøvde og fremmede ut i munnen hen-nes. Som om hun snakker et språk hun ikke kjenner. Hunstanser og ser på brudgommen liksom for å gi ham sjan-sen til å komme inn, men han står taus og rødmende vedsiden av henne.

– Før vi avslutter med en sitronterte på marengsbunnfylt med friske villbringebær, fortsetter hun.

Flere av gjestene ser på hverandre og nikker og smiler,demonstrerer for hverandre og for brudeparet at de setterpris på det, at de synes at det høres flott ut, at menyen eret godt valg.

Brudeparet ser på hverandre, brudgommen skyver innstolen bak bruden, men ikke langt nok, og når hun setterseg, havner hun helt ytterst på setekanten. Paret som sit-ter til høyre for brudeparet begynner å klappe, så begyn-ner resten av kortsiden å klappe, og i løpet av tre sekun-

12

der klapper begge langbordene også, og så er det hundrehåndflater som slår mot hverandre.

Applausen høres ut som en serie av skudd, som om deer midt i en krigssone.

Brudgommen tar av seg jakken. Han har store våteflekker med en radius på bortimot syv centimeter underhver arm.

Bruden kjenner med høyre peke- og langfinger på destive hårlokkene.

Det lyder stemmer fra alle steder.De fem servitørene kommer med forrettene.Brudgommen ser på bruden. Bruden peker på det

minste bestikket. Brudgommen tar det minste bestikketopp, og bruden ser strengt på ham.

– Vent til alle har fått, sier hun.Igjen rødmer hun, og igjen blir brudgommen enda rø-

dere, og ser ned i tallerkenen.Det blitzer fra ulike steder i rommet, en dame har reist

seg og stilt seg foran dem med et kamera. Damen trykkerfire ganger på avløseren.

Bruden smiler stivt, brudgommen smiler forsøksvis;begge smiler kun med munnen, blikkene jagede.

De ser på hverandre, så på hjortehodet.Alle de femti gjestene har fått forrett.Hun nikker til brudgommen, som tar det minste bestik-

ket, og begynner å spise.Bruden tar en gaffel og løfter et kamskjell dekket av

gulhvitt skum, og ser på brudgommen som sluker maten,hun ser på dette som om det er nytt for henne. Femtitogafler gnisser mot tallerkenene med kamskjell. Det lyderhissig som fekting. Bruden spiser overdrevent langsomt,

13

med nesten ubevegelig munn, som om hun mimer. Brud-gommen tørker seg rundt munnen med neven som blirenda mer glinsende. Bruden legger gaffelen ned, smalnerøynene og peker på en sammenkveilet tøyserviett. Brud-gommen tar den opp og tørker hendene uten å brette denut.

En mann som sitter tre stoler bortenfor bruden rei-ser seg, han slår gaffelen i glasset og begynner å snakke,brudgommen ser på mannen, bruden ser også på mannenet par sekunder, så ser hun på hjorten, kort, før hun serned på hendene sine, og kjenner på gullringen på høyreringfinger, begynner å dreie den rundt og rundt. Av og tilkaster hun et raskt blikk opp på mannen som snakker,før hun ser ned på ringen igjen. Mannen sier noe som fårsytten av gjestene til å humre; tre ler overraskende høyt,én ler inn i servietten, elleve nikker smilende og ser påbrudeparet, syv ser seg rundt, smiler og åpner munneneuten en lyd, åtte løfter glasset og drikker, én lener segfrem og hvisker noe over bordet, to tar hverandres hen-der og blunker. Brudgommen drar ut en krøllet papirlappfra jakkelommen, som han legger i fanget slik at barehan kan se den. Bruden kan se den om hun lener seg til-bake, men hun er fremdeles konsentrert om å dreie på rin-gen, brudgommen glatter hånden over papirlappen utenat den blir mindre krøllet. Idet mannen er ferdig med åsnakke, løfter han og resten av de førtini gjestene glasset,så løfter bruden glasset, brudgommen ser opp fra lappen,på bruden, og løfter glasset, som nå er tomt.

Servitørene bærer ut forrettstallerkenene og kommermed rødvin. Det blitzer fra kortsiden og fra begge lang-sidene. Brudgommen bretter lappen sammen og skyver

14

den innunder tallerkenen. Bruden drikker en stor slurk avrødvinen, svelger og rynker på nesen som om hun ikkevar forberedt på smaken, som om hun hadde forventet atdet skulle smake søtere.

Så kommer tallerkenene med lam. Det damper frakjøttstykkene. Hver tallerken har et stykke kjøtt, fire småpoteter, og på siden en bue av saus med små tagger somligner en tornekvist.

Bruden begynner å spise i det samme tallerkenen stårforan henne.

Brudgommen ser på bruden uten å ta opp bestikket.Han åpner munnen og lukker den.

– Det er varm mat, sier hun.Han nikker, og blir sittende stille, han ser på hjorteho-

det og på de andre gjestene som fremdeles venter på å bliservert.

– Spis, hvisker bruden.Noen ørsmå dråper forlater munnen hennes. Bruden

ser seg raskt rundt.Brudgommen tar det innerste bestikket og skjærer i

kjøttstykket. Det pipler lyserød væske fra lammet nårkniven glir gjennom det.

En dame på venstre langside har reist seg og løftet glas-set.

Femtito glass løftes. Brudgommens venstre kinn bulerav kjøtt han ennå ikke har rukket å tygge. Huden kjøttbi-ten presses mot er stram og hvitere enn resten av ansiktet.

Bruden bøyer seg mot gulvet, løfter opp en veske medpaljetter som ligner små skjell, åpner hekten formet somen sommerfugl, stikker høyre hånd oppi, roter litt rundt,finner et speil og snur speilet, uten å ta det opp, ser ned i

15

vesken, skyter leppene så vidt ut, ser opp og så ned igjen.Når hun presser sommerfuglvingene sammen, spretter deopp, hun trykker dem mot hverandre fire ganger før hungir opp, og setter den gapende vesken på gulvet.

En mann øverst på høyre langside reiser seg. I venstrehånd har han en liten bok som han slår opp, ti tier umid-delbart, trettitre fortsetter å snakke og tier ikke før hanhar begynt å lese, fire tier ikke før de blir hysjet på, og tosnakker hele tiden. Brudeparet er stille. Bruden ser ned ivesken på gulvet. Så ser hun fort opp på hjortehodet, ogpå mannen som leser og setter seg før noen har begynt åklappe.

Brudgommen tygger iherdig. Bruden skråner blikketmot brudgommen uten å snu hodet. Selv om han tyggerhele tiden, ser det ikke ut som kjøttstykket på tallerkenenminker. Så drikker han og det kommer en lav surklendelyd fra svelget hans, han setter glasset ned, tar hånden tilhalsen, drar litt i tørkledet, og sitter fremoverlent, før hanskjærer en liten bit potet, og tygger noen sekunder medåpen munn.

Bruden ser på brudgommens åpne munn, på matensom kastes rundt der inne, og øyenbrynene trekker segsammen, hun løfter rødvinsglasset og fortsetter å se påham, når hun styrer glasset mot munnen, slår hun venstrehånd i stetten og heller rødvin utover kjolen.

Bruden trekker haken inn mot brystet, leppene hennesstrammes og øynene blir våte. Brudgommen setter fra segglasset, bøyer seg over henne, hun skyver ham bort, reiserseg fra bordet, går raskt med klaprende hæler ut av rom-met, og blir borte i åtte minutter.

16

Når hun kommer tilbake, har hun en lyserød utflytendeflekk like under kjolelivet.

Hun sitter med hendene i fanget, og ser ikke mot ka-meraet idet en ny gjest kommer for å ta bilde, øynene hen-nes er røde, under øynene er hun litt oppsvulmet.

Etter en time og førtitre minutter ligger ett hundre ogfire bestikkdeler på tallerkenene, ni har lagt knivene oggaflene med toppene mot hverandre og endene fra hver-andre som en speilvendt «v», seksten har lagt kniveneog gaflene samlet, inntil hverandre, pekende mot venstre,fjorten har lagt knivene og gaflene samlet inntil hver-andre, pekende mot høyre, åtte har lagt knivene og gaf-lene pekende rett frem, fem har lagt gaflene over kniveneslik at de danner et kors.

Brudgommen bretter ut papirlappen igjen. Han ser segrundt. Ser på hjortehodet og på bruden. Nå er han blek,med bare noen spredte røde flekker i ansiktet som lignerutslett. Han støtter hodet i hånden, ser på lappen og påbruden, smiler til henne, men hun ser ikke, og han krøllerlappen til en liten ball og putter den tilbake i jakkelom-men.

Sitrontertene kommer på bordet.Brudgommen løfter skjeen og begynner å spise med

det samme. Bruden sier ingenting, og spiser hun også. Enmann øverst på venstre langside lener seg ut fra stolen ogtar bilde av dem. De ser ikke opp. Begge er ferdige meddesserten, og fremdeles er det syv gjester som ikke harrukket å bli servert. Bruden og brudgommen sitter urør-lige mens dessertskjeene klirrer i skålene, stemmene sum-mer fra alle sider rundt dem.

Tjueni stoler skraper mot gulvet, ti lager ingen lyd, syv

17

flyttes bare så vidt, fire står allerede så langt fra bordet atde ikke skyves på i det hele tatt.

Til slutt er det bare de to igjen.De ser slitne ut, nesten utmattede, som overtrøtte barn

som har vært oppe for lenge. Og festen har så vidt begynt.Bruden og brudgommen vender ansiktene mot hjorteho-det, dette utstoppede dyret ingen av dem kan ta øynenefra. Og nå er det som om blikkene deres klamrer seg tildet. Det digre geviret som kunne ha spiddet dem begge.Så er det i alle fall noe de deler en liten stund, og kanskjefor alltid. En frykt.