erling eide rettsøkonomi 1 offentligrettslige emner mv

Erling EideRettsøkonomi 1

Offentligrettslige emner mv.

12 Skatt

13 Sivilprosess

14 Lovbrudd

15 Miljø

Kap. 12 Skatt• 12.1 Effektivitetsvirkninger

– 12.1.1 Skattekiler og dødvektskostnader– Figur 12.1

• E: etterspørselskurve• T: Tilbudskurve• C: Likevektsløsning (pris:9, omsatt mengde:12)• t: skattesats• A: Likevektsløsning med skatt• Konsumentpris: 11• Produsentpris: 6• ABC: dødvektskostnader

Pris, kr.

11

G 9

6

5

0 12 Mengde, kg

T*

T

E

t=5

C

B

A

8

Figur 12.1 Skattekile og dødvektstap

D

12.1.2 Betydningen av skattebasen

• Figur 12.2– Som figur 6.1, men også med en fordobling

av skattesatsen til 2t.– Dødvektstap med sats t: ABC– Dødvektstap med sats 2t: FGC– En reduksjon i skattesatsen fra 2t til t gir en

større reduksjon i dødvektskostnadene enn en reduksjon fra t til 0

– Reduserte dødvektskostnader og et gitt skatteproveny kan oppnås ved å utvide skattebasen og redusere marginalskattesatser.

B

C

A

G

F

E

T0

T1

T2

Mengde

Pris

t

t

Figur 12.2 Dødvektstap ved to skattenivåer (ABC og FGC)

12.2 Fordelingsvirkninger

• Nytteprinsippet (nytten av offentlige tjenester)• Evneprinsippet (proporsjonal, progressiv eller

regressiv)• Figur 12.3

– Definisjoner som i figur 6.1– OCD: Samfunnsøkonomisk overskudd før skatt– OCF: Produsentoverskudd før skatt– FCD: Konsumentoverskudd før skatt– OBG (=AHI): Produsentoverskudd etter skatt– AHD: Konsumentoverskudd etter skatt– ABGH: Skatteproveny– ABC: Dødvektstap som fordeles på konsumenter og

produsenter

Pris, kr.

H

0 Mengde, kg

T*

T

E t=5

C

B

A

864

D

F

G

Figur 12.3 Avgiftsbelastning ved uelastisk etterspørsel

I

13.2 Rettergangsskritt

• 13.2.1 Hvorfor/hvorfor ikke forlik

– Partenes ulike oppfatninger av hva en avgjørelse vil gå ut på

• Ulike oppfatninger om rettstilstanden• Usikkerhet om sakens utfall

– Forholdet mellom sakskostnader mv og hva en sak forventes å innbringe

***

– Forutsetter i det følgende rasjonelle aktører (ikke kverulanter)

Kap. 13 Sivilprosess

• 13.1 Innledning– Hvordan virker prosessregler?– Hvordan tilpasser rasjonelle aktører seg til

prosessreglene?• Viktig rettspolitisk: avveining mellom nytten av

sakenes rettsavklaring og sakskostnader• Viktig for advokater og parter for å kunne vurdere

forskjellige tvisteløsninger

-

13.2.2 Grunnleggende adferdsmodellEn potensiell saksøker vurderer å stevne en

motpart for å få erstattet et tap.• Se figur 13.1

– Trinn 1: Saksøker velger å fremme en sak eller la være

– Trinn 2: Hvis sak fremmes, fatter domstolen en beslutning

– Forutsetninger: • Tapende part må dekke sakskostnader• Begge parter har korrekt informasjon om kravets

størrelse og om sannsynlighet for at saksøker får medhold

• Partene velger det alternativ som gir størst forventet utfall (= sannsynlighet x beløp)

13.2.2 Grunnleggende adferdsmodell (forts.)

a

Sak-søker

Dom-stol

Stevning

Ikke sakTrinn 2

Saksøker: 0Saksøkt: 0

Saksøker: kravSaksøkt: (krav + sakskostnader)

Saksøker: sakskostnaderSaksøkt: 0

Medhold

Tap

Utfall

Figur 13.1 Partenes utfall med og uten sak, ikke forliksforhandlinger eller anke

Trinn 1


TalleksempelSituasjonen for (den rasjonelle) Peder Ås:

Tap for Peder Ås: 100 000 NOK

Sannsynlighet for medhold ved å reise sak: 0,6 (60%)

Sakskostnader for hver part 15 000 NOK

Sakens forventede utfall: 0,6 x 100 000 = 60 000

Peder Ås’ forventede sakskostnader: 0,4 x 30 000 = 12 000

Tabell 7.1 Sakens forventede nettoverdi for Peder Ås

Sakens forventede utfall 60 000

- Forventede sakskostnader 12 000

= Sakens forventede nettoverdi 48 000


Talleksempel (forts.)

Situasjonen for (den rasjonelle) Marte Kirkerud:

Forventede sakskostnader: 0,6 X 30 000 = 18 000

Tabell 13.2 Marte Kirkeruds forventede tap

Sakens forventede utfall 60 000

+ Forventede sakskostnader 18 000

= Forventet tap 78 000


Sak eller ikke?

- Peder Ås reiser sak fordi sakens forventede nettoverdi er positiv (48 000)

- Marte Kirkerud vil ikke godta kravet på 100 000 NOK fordi det forventede tap er lavere (78 000)

- Forlik mulig ved et beløp mellom 48 000 og

78 000. (Forutsetter kostnadsfrie forhandlinger)

- Forlik krever enighet om fordeling av samarbeidsoverskuddet (30 000).

Forliksintervall

48000 78000 Kr.

13.2.3 Generaliseringer av grunnmodellenModellen kan generaliseres ved å inkludere:• partenes informasjon om regelverk og om faktum

– flere mulige utfall med tilhørende sannsynligheter (usikkerhet om hvilket beløp domstolen vil fastsette)

• regler om rettsgebyr• forskjellige regler om hvem som skal bære

sakskostnadene• andre kostnader enn de rene sakskostnader• usikkerhet om størrelsen av forskjellige kostnader

– beregning av forventede sakskostnader

• forskjellig holdning til risiko (annet enn risikonøytralitet)

Kap 14. lOVBRUDD

• Virkninger av primære rettsregler: lite studert• Virkninger av sekundære rettregler: enda mindre studert• Hovedformål med emnet:

– Undersøke teoretisk og empirisk hvorvidt trusselen om straff har en almenpreventiv virkning

• 14.1 Straffens formål– Hevn– Soning – Uskadeliggjøring (innesperring)– Informasjon om samfunnets normer– Opplæring og behandling– Almenprevensjon: de formelle sanksjoners avskrekkende

virkning• Almenprevensjon selv om formålet er hevn, soning,…

14.2.Forbrytelse som rasjonell adferd

• Hovedformål med avsnittet – Undersøke hvorvidt trusselen om straff har en allmennpreventiv

virkning uansett hvilke teorier som er relevante mht til å forklare lovbrudd

– Konstruksjon av en analyseramme der de forskjellige teorier kan innpasses

• 14.2.1 Hypotesen om normavhengig rasjonell adferd:– En aktør velger handlinger under hensyntagen både til egne

normer og til egne behov for å oppnå det beste resultat ifølge egne preferanser. (Upresist)

• Spesialtilfeller:– Normfri rasjonell adferd (konstante normer)– Normbestemt adferd (omgivelser, inkl. rettsregler, uten

betydning)• Viktig å skille mellom:

– Individuelle normer– Sosiale normer– Rettsnormer

14.2.2 Forbrytelse som normfri rasjonell adferd

• En aktør velger den handling blant de mulige som med de gitte omgivelser, inkl. rettsregler, gir det beste resultat ifølge egne preferanser vedrørende resultatet– Individuelle normer uten betydning for adferd– Konsekvensialistisk teori

Preferanser (prioritering av behov)

Mulighetsområde for handlinger

Omgivelser inkl.rettsregler med sanksjonstrusler

Mulighetsområde for resultater

14.2.3 Forbrytelse som normavhengig rasjonell adferd

• En aktør velger den handling blant de mulige som med de gitte omgivelser, inkl. rettsregler, gir det beste resultat ifølge egne preferanser (inkl. individuelle normer)– Lovbrudd avhenger av den enkeltes

• valgmuligheter (mellom lovlige og ulovlige handlinger

• omgivelser inkl. formelle og uformelle sanksjoner

• Avveining mellom individuelle normer og behov

Preferanser

Normer Behov

Mulighetsområde for handlinger

Omgivelser inkl.rettsregler med sanksjonstrusler

Mulighetsområde for resultater

14.2.4 Begrensninger i relevansen av hypotesen om rasjonell adferd

• Individenes egenskaper– Kognitive begrensninger– Ustabile preferanser– Expressive forbrytelser

• Analyseproblemets art– Samfunnet, ikke individet– Hvilken adferdsteori kan forklare

observasjoner (bl.a. av straffens eventuelle virkninger)

14.3 Tilbudsmodeller for kriminalitet

• Faktorer som kan påvirke antall lovbrudd et individ vil begå, særlig usikkerhet– Forventet gevinst

• verdi x sannsynlighet

– Forventet straff (eller annen sanksjon) • straffens strenghet x sannsynlighet for straff

– Forventede kostnader ved å begå lovbrudd• Materielle (spaning, kubein, fjerning av spor,…)• Psykiske (dårlig samvittighet?)

– Individuelle normer

14.3.1 Kriminalitet som rasjonell adferd under usikkerhet

• 14.3.2.1 Forventet verdi av et lovbrudd• G: gevinst ved lovbruddet (kr.)• T: Tap ved lovbruddet (bot) (kr.) • P: sannsynligheten for straff• V: Forventet verdi av lovbruddet

– V = (1 - P)G – PT– Lovbruddet begås hvis V > 0– Jo større G og jo mindre P og/eller T, desto flere lovbrudd vil ha

positiv forventet verdi– Penger som måleenhet

• Pengeekvivalenter

• 14.3.2.2 To tolkninger av modellen– ”Bokstavelig”– Grunnlag for empiriske studier– Illustrasjon

15 Miljørett • 15.1 Norsk forurensningsrett

– Rådighetsfordeling– Rådighetsbeskyttelse– Adgang til å omsette ”miljørådigheter”

• 15.2 Problem- og målanalyse• 15.2.1 Forurensningsproblemet

– Uforenlig (konkurrerende) bruk av miljøet• Ekstraheringstjenester• Rekreasjonstjenester• Renovasjonstjenester

• 15.2.2 Optimal mengde utslipp (forurensning) (figur 9.1)– Minimalisering av summen av skade- og rensekostnader– Modell:

• Partiell analyse: gitt aktivitetsnivå• Bare den ene part kan redusere utslipp (og skade)• TK og administrasjonskostnader = 0• Gitt renseteknologi

Totale kostnader

Skadekostnader

Rense-kostnader

Marginalerense-kostnader

Marginale skadekostnader

Kostnader

Marginalekostnader

Mengde utslipp

Mengde utslippU1U*

t

Figur 15.1 Bestemmelse av optimal mengde utslipp (for to eller flere parter)

15.2 Problem- og målanalyse (forts)

• 15.2.4 Informasjonsbehov– Verdsettelse av skader og ulemper

• Materielle skader• Helseskader• Langsiktige miljøskader

– Beregning av rensekostnader

– Metoder• NKA• Tilstrekkelig å fastlegge segmenter av kostnadskurvene

– .– .

15.3 Virkemiddelanalyse

• 15.3.1 Realisering av ønsket forurensning– Lovgivning

• private løsninger• Privatrett• miljøavgifter

– Forvaltning• Utslippstillatelser (”cap and trade”)

– Domstoler• Tålegrense• Fredning

– Sammenligning av virkemidler• Effektivitet (Nytte-kostnadsanalyser)• Fordeling

15.3 Virkemiddelanalyse (forts.)

• 15.3.1 Lovgivning• 15.3.2.1 Private løsninger

– Coase-teoremet (figur 9.2 og 9.3)• Sølevik og Hvitvask: Avtale (lave TK, TK=0)• Sølevik og fiskere: Ingen avtale med høye TK

• 15.3.2.2 Privatrettslig forurensningskontroll– Plassering av rådighet– Beskyttelse av rådighet– Tålegrenseansvar– Miljøavgifter

• Pigou

• 15.3.3 Forvaltning: Utslippstillatelser• 15.3.4 Dømmende virksomhet

– Tålegrense (figur 9.4)


Marginale skade-kostnader

Marginalekostnader

Mengde utslipp

U1Uh

t

U*

Kh

Sh

K1

Figur 15.2 Forhandlinger om en kostnadsreduksjon



Marginalekostnader

Mengde utslipp

U1U*

Figur 15.3 Partenes fordel av en avtale: skravert område

b

c

d

a

abcd: totale skadekostgnader av utslipp mellom U* og U1

abd: totale rensekostnader ved å redusere utslipp fra U1 til U*

Totale kostnader

Skadekostnader

Rense-kostnader

Kostnader

Mengde utslipp

Tålegrense

Figur 15.4 Tålegrense ved optimale utslipp

Fete kurver: forurenserens kostnader ved tålegrense med erstatning

15.3.5 Sammenligning av virkemidler

• 15.3.5.1 Effektivitetsvirkninger

• 15.3.5.2 Fordelingsvirkninger– Figur 15.5

• RK: Bedriftens kostnader ved utlippstillatelse U*• SK: Skadekostnader• Skravert areal: avgiftsbeløp ved miljøavgift t• ESB: Ekstra avgiftsbelastning (utover

kompensasjon til samfunnet for SK)



Marginalekostnader

Mengde utslippU1U*

Figur 15.5 Fordelingsvirkninger for forskjellige virkemidler

RKSK

ESB

SK

erling eide rettsøkonomi 1 offentligrettslige emner mv

Documents