corporate finance
DESCRIPTION
Corporate Finance. Kap 12 The capital asset pricing model CAPM. Kapitalverdimodellen. Vi bygger videre på porteføljeteori. I praksis er det et stort antall usikre aktiva som kan settes sammen til en portefølje:. - PowerPoint PPT PresentationTRANSCRIPT
Corporate Finance
Kap 12The capital asset pricing model
CAPM
KapitalverdimodellenVi bygger videre på porteføljeteori. I praksis er det et stort antall usikre aktiva som kan settes sammen til en portefølje:𝜇𝑃
𝑅𝐹
𝜎 𝑃
𝑀
𝑁
𝑎
𝐷
Alle punkter i det skraverte området er teoretiske mulige sammensetninger av porteføljer.Men bare punkter på det heltrukne linjestykket a-M-D er effisiente. For alle andre punkter er slik at det finnes punkter på a-M-D som har samme risiko men større forventet avkastning.
Om det også finnes et risikofritt aktivum vil en oppnå størst mulig forventning hvis en kombinerer det risikofrie aktivum med porteføljen av risikable aktiva som utgjør tangeringspunktet M. Om en investerer i det risikofrie aktivum skjer tilpassingen langs RF – M. Skjer tilpassingen langs M-N tar en opp risikofritt lån for delvis å finansiere investeringen. Alle vil følgelig velge å investere i markedsporteføljen M.
Separasjon• Alle som investerer i risikable aktiva vil velge den samme sammensetningen av porteføljen
(av risikable aktiva), nemlig porteføljen som utgjør punktet M. • Preferansene avgjør kun om en vil låne eller investere i det risikofrie aktivum.• Vi har altså SEPARASJON:
Investeringene i usikre aktiva kan bestemmes uten hensyn til personlige preferanser.• Dette tilsvarer situasjonen under sikkerhet: Investeringene bestemmes uavhengig av
personlige preferanser – kun beslutninger om sparing eller låneopptak avhenger av preferansene.
• Porteføljen M vil altså holdes av alle investorer, og består av de samme risikable aktiva, med de samme relative vektandeler, uansett investors preferanser.
• Eneste forskjell mellom investorene vil være det absolutte kronebeløp investert i M.• Hvis et aktivum ikke er med i M, så vil ingen ønske å kjøpe det. Følgelig må prisen synke.
Dermed vil den relative avkastningen øke, helt til det blir attraktivt nok til å inngå i M, markedsporteføljen.
• Følgelig, i markedslikevekt må alle risikable aktiva være inneholdt i M.• Dermed må også andelen av hvert aktivum i en hvilken som helst portefølje tilsvare
aktivumets markedsverdi i forhold til markedsverdien av alle aktiva.
PorteføljeteoriM Risikofritt Ny portefølje
Avkastning +
Forventning +
Varians
Kovarians
Vektandel
Standardavviket til porteføljen er altså lik: Omformulering gir oss: 1P Mw
Avkastningen til en portefølje er altså lik den risikofrie avkastningen pluss en kompensasjon for risiko, som er lik prisen på risiko; multiplisert med mengden av risiko: Risikoen til en portefølje måles altså med porteføljens standardavvik.
1 P
M
w
Dermed kan vi skrive porteføljens forventning som:
1 1 1P PP F M
M M
E R R E R
M FP F P
M
RR
KapitalmarkedslinjenAvkastningen til effisiente porteføljer kan altså beskrives slik:𝜇𝑃
𝑅𝐹
𝜎 𝑃
𝑀
Porteføljer som plotter under linjen er ikke effisiente.Risikoaverse investorer krever kompensasjon for å påta seg risiko.Kapitalmarkedslinjen angir markedsprisen på risiko.Den angir også at for porteføljer så er standardavviket det relevante risikomålet.
Porteføljen angir totale investeringer, både i risikable og risikofrie investeringer. Dermed er det også total risiko, dvs. standardavviket til summen av alle investeringene, som er relevant risikomål. Vi har tidligere vist at for enkeltinvesteringer er samvariasjon mer relevant enn total variasjon.
𝜎𝑀
𝜇𝑀
M FP F P
M
RR
M F
M
R Enhetspris
på risiko
EnkeltprosjekterTilsvarende uttrykk for ett enkelt aktivum (utledningen vist i læreboken) er:
,M F
j F j MM
E R RE R R COV R R
VAR R
,
M Fj F j M j M
M
E R RE R R r
VAR R
Dermed får vi nesten identisk sammenheng som for porteføljer:
,M F
j F j M jM
RR r
• Avkastningen til et aktivum er altså lik den risikofrie avkastningen, pluss en kompensasjon for risiko; akkurat som i tilfellet for en portefølje.
• Og prisen på risiko er også den samme; • Men relevant risiko for et enkelt aktivum er ikke standardavviket for aktivumet,
men standardavviket multiplisert med korrelasjonskoeffisienten mellom aktivumet og markedsporteføljen;
Kapitalverdimodellen (CAPM)Avkastningen til et enkeltaktivum kan illustreres ved verdipapirmarkedslinjen:𝜇 𝑗
𝑅𝐹
𝑟 𝑗 ,𝑀 ∙𝜎 𝑗
𝑀
Enkeltprosjekter som plotter på eller over linjen gir en risikojustert avkastning som er minst like stor som markedet krever, og bør følgelig gjennomføres.Prosjekter som plotter under bør ikke gjennomføres, da avkastning og risiko ikke tilfredsstiller markedskravet.
Risikoen for et aktivum er isolert sett standardavviket, men i porteføljesammenheng er det bare den risikoen aktivumet tilfører porteføljen som er av interesse. Så lenge aktivumet ikke er perfekt positivt korrelert med porteføljens avkastning, vil en del risiko bli eliminert når aktivumet inkluderes i en portefølje hvor det inngår mange aktiva. Jo lavere korrelasjonskoeffisienten er, desto større del av risikoen forsvinner ved diversifikasjon.
𝜎𝑀
𝜇𝑀
,M F
j F j M jM
RR r
M F
M
R Enhetspris
på risiko
Systematisk og usystematisk risiko• Systematisk risiko, markedsrisikoen, er risiko som påvirker
alle aktiva og gjenspeiler avhengigheten alle aktiva har til markedet. Denne systematiske risiko kan man altså ikke bli kvitt.
• Den usystematiske risikoen er den risikoen som er spesiell for det enkelte aktivum. Denne risikoen kan man kvitte seg med ved å inkludere mange aktiva i porteføljen. Følgelig vil heller ingen kompensasjon for denne risikoen bli gitt, siden en kan unngå den.
• Det er altså bare den systematiske risikoen: man får kompensasjon for.
RisikofaktorerRisiko er variasjon i avkastningen, som er avhengig av framtidige kontantstrømmer. Hva påvirker framtidige kontantstrømmer?
Bedriftsspesifikke faktorer Markedsspesifikke faktorer
Ledelsens dyktighet Vekst i investeringer i økonomien
Forhold i bedriftens organisering Forbruksnivå
Markedsføring Rentenivå
Forskning og utvikling Oljepriser
Valutakursbevegelser
I hovedsak to faktorer som bestemmer systematisk risiko for en bedrift.1. Sensitivitet i bedriftens inntekter i forhold til generell økonomisk aktivitet.
Er utenfor bedriftens kontroll.(Matvarer – Feriereiser)2. Forhold mellom faste og variable kostnader (inklusiv finansiering).
Dette kan bedriften kontrollere.For eksempel vil høye faste kostnader medføre lav fleksibilitet og stor variasjon i resultatet ved konjunktursvingninger.
Alternative varianter av CAPM
,M F
j F j MM
E R RE R R COV R R
VAR R
,
M Fj F j M j M
M
E R RE R R r
VAR R
,M F
j F j M jM
RR r
j F M F jR R ,j M jj
M
r
2
,j Mj
M
COV R R
En mye brukt variant benytter j , som er en indeks for prosjekt j sin systematiske risiko i forhold til markedsrisikoen.Merk at om vi bruker beta som risikomål, så endres også enhetsprisen for risiko, den blir nå differansen mellom avkastningen på den risikable markedsporteføljen og risikofri avkastning: .
Merk at CAPM er en enperiodisk modell:
1,
0,
jj
j
XR
P
1,
0,
MM
M
XR
P
Disse modellene er på relativ form (%).
CAPM på absolutt form
,M Fj F j M
M
E R RE R R COV R R
VAR R
Xj = avkastning i kroner for aktivum j XM = avkastning i kroner for markedsporteføljen Pj = markedsverdi for aktivum j PM = markedsverdi for markedsporteføljen
La: jj
j
XR
P M
MM
XRP
,j F j ME R R COV R R
M F
M
E R RVAR R
1F Fr R
,j jF M
j j
X XE r COV RP P
,jj F j j Mj
XE X r P P COV R
P
1 ,j j j MF
P E X COV X Rr
, ,M F MMj j M
M M
E X r PXCOV X COV X XP VAR X
1 ,j j j MF
P E X COV X Xr
M F M
M
E X r PVAR X
Vi har her uttrykt prisen på den usikre kontantstrømmen Xj i absolutte størrelser, dvs. Pj tilsvarer nåverdien av den usikre kontantstrømmen. Sammenlign med første formel – vi har tilsvarende enhetspris på risiko, og tilsvarende mengdemål på risiko.
TalleksempelAnta at risikofri rente er 6%. Hvis en investerer for 10 i markedsporteføljen, vil avkastningen i neste periode være 13 eller 9, begge utfall med lik sannsynlighet. Tilsvarende vil prosjekt X koste 100, og i neste periode gi enten 110 eller 130.
t=0 t=1 t=0 t=1Markedet Tilstand Sans XM Prosjekt Tilstand Sans X1
PM 10 1 0,5 13 X0 -100 1 0,5 110RF 0,06 2 0,5 9 2 0,5 130
Forventet 11 Forventet 120 0 0,5 13 0,5 9 11ME X 0 1 0,5 110 0,5 130 120E X
1, 0,5 110 120 13 11 0,5 130 120 9 11 20MCOV X X
2 20,5 13 11 0,5 9 11 4MVAR X
1
1 11 1,06 10120 20 115,091,06 4XP
1 ,j j j M
F
P E X COV X Xr
M F M
M
E X r PVAR X
Vi har her beregnet prisen (på tidspunkt 0) av den usikre kontantstrømmen X1.Det usikre prosjektet X har altså en markedsbestemt nåverdi lik -100 +115,09 = 15,09.Denne nåverdiberegningen er gjort uten bruk av risikojustert rente.
Nåverdier er additiveVi kan splitte kontantstrømmen til det usikre prosjektet i en sikker og en usikker del.
Max sikker Min usikkerTilstand Sans XM Tilstand Sans X1 Tilstand Sans XS
1 Tilstand Sans XU1
1 0,5 13 1 0,5 110 1 0,5 110 1 0,5 02 0,5 9 2 0,5 130 2 0,5 110 2 0,5 20
Forventet 11 Forventet 120 Forventet 110 Forventet 10
0 0,5 13 0,5 9 11ME X 0 1 0,5 110 0,5 110 110SE X
1 , 0,5 0 10 13 11 0,5 20 10 9 11 20UMCOV X X
2 20,5 13 11 0,5 9 11 4MVAR X
1
1 11 1,06 1010 20 11,321,06 4
UXP
1 ,j j j MF
P E X COV X Xr
M F M
M
E X r PVAR X
0 1 0,5 0 0,5 20 10UE X
Kovariansen mellom markedsavkastningen og prosjektavkastningen er den samme, uansett oppsplitting av kontantstrømmen.
1
10
110100 11,32 15,091 1,06U
S
XF
XNV X PR
Nåverdien er altså der den samme, uansett oppsplitting av kontantstrømmen.
0100 115,09 15,091,06
NV
Relative verdierOm vi skal bruke CAPM på relativ form, dvs. beregne %-vis avkastning (internrente), må internrenten baseres på markedsbestemte priser, ikke investeringsbeløpet.
Markedet Prosjekt Tils Sans XM X1 RM RX RU
PM 10 P(X0) 115,09 1 0,5 13 110 (13-10)/10 = 0,3 110/115,09-1 = - 0,04423 0/11,32 - 1 = - 1RF 0,06 P(XU) 11,32 2 0,5 9 130 (9-10)/10 = - 0,1 130/115,09 -1 = 0,12955 20/11,32-1 = 0,76678
0,1 0,04266 -0,11661 0 0,5 0,3 0,5 0,1 0,1ME R
0 0,5 0,04423 0,5 0,12955 0,04266XE R 0 0,5 1 0,5 0,76678 0,11661UE R
2 20,5 0,3 0,1 0,5 0,1 0,1 0,04MVAR R 2 21 1 4 0,04
10M MM
VAR R VAR XP
, 0,5 0,04423 0,04266 0,3 0,1 0,5 0,12955 0,04266 0,1 0,1 0,017378X MCOV R R
11 1 1 1, , 20 0,017378
115,09 10X M MX M
COV R R COV X XP P
,M F
j F j MM
E R RE R R COV R R
VAR R
, 0,5 1 0,11661 0,3 0,1 0,5 0,76678 0,11661 0,1 0,1 0,17668U MCOV R R
Kovariansen mellom internrentene er ikke er uavhengig av oppsplittingen av kontantstrømmen.
0,1 0,060,06 0,017378 0,042620,04XE R
0,1 0,060,06 0,17668 0,116680,04UE R
Risikojustert rentekrav:
Nåverdier basert på risikojustert rentekrav• Risikojustert rentekrav til den totale usikre kontantstrømmen er 4,262%.• Rentekravet er faktisk lavere enn den risikofrie renten. Det skyldes at prosjektet har
negativ kovarians med markedsavkastningen (negativ korrelasjonskoeffisient).• Den forventede avkastningen (internrenten) er 4,266%. Den forventede
avkastningen er altså større enn det risikojusterte rentekravet, og prosjektet bør derfor aksepteres.
• Tilsvarende forhold har vi for den oppsplittede kontantstrømmen. (Sjekk tallene!)• Vi kan beregne nåverdien basert på det risikojusterte rentekravet.
110 1 1
US
F U
E XXNV XR R
0 120100 15,091,06 1,04262
NV
110 10100 15,091,06 1 0,11668
NV
• Risikojustert rentekrav er avhengig av hvordan kontantstrømmen splittes opp.
• Forventet avkastning (internrente) må være markedsbestemt.
• Nåverdien kan da beregnes ut fra forventet kontantstrøm og risikojustert rente.
Forutsetninger bak CAPM• En enperiodisk modell (kan utvides, men vanskelig).• Investor maksimerer forventet nytte, men er kun interessert i forventning og
varians i sluttformuen. (Symmetriske fordelinger?)• Investor har risikoaversjon.• Investorene har homogene forventinger, og samme oppfatning av
sannsynligheter.• Det eksisterer (minst) ett risikofritt aktivum.• Innlåns- og utlåns -renten er den samme.• Avkastningen er den samme for enhver. (ingen, eller like skatter).• Alle aktiva er omsettelige i markedet (inklusive «human capital»).• Perfekte (kapital-)markeder (lik og gratis informasjon, prisfast
kvantumstilpassing).En del av forutsetningene er urealistiske. Men det er uvesentlig – det som betyr noe er: Virker modellen? Beskriver den virkeligheten bra?
Empiriske tester av CAPM• Det er mange metodiske problemer med å teste CAPM.• Må bruke historiske, ofte upresise data, og inkludere ALLE
mulige aktiva, ikke bare aksjer.• Resultatene er ikke entydig positive. Det ser ut til at
konstantleddet (risikofri rente) er undervurdert, mens stigningen (prisen på risiko) er overvurdert.
• Modellen ser altså ut til å gi systematiske feil, men gir grovt sett et tilnærmet riktig bilde av virkeligheten.
• For øyeblikket er det uansett den beste modellen vi har. Selv om det er mange faktorer som påvirker avkastningen, så er beta den aller viktigste.
Security market line (SML)Om vi bruker som risikomål, vil CAPM ha følgende form:𝜇 𝑗
𝑅𝐹
𝛽 𝑗 ,𝑀
𝑀
Enkeltprosjekter som plotter på eller over linjen gir en risikojustert avkastning som er minst like stor som markedet krever, og bør følgelig gjennomføres.Alternativt kan en bruke estimert risikojustert avkastningskrav j for å beregne nåverdien av forventet kontantstrøm.
Estimering av beta gjøres av mange, og er tilgjengelig på internett. For et nytt prosjekt j brukes ofte historiske data som estimat. For eksempel selskapets historiske , hvis det nye prosjektet ligner på selskapets kjernevirksomhet. Om prosjektet heller ligner på noe fra andre bransjer, kan en benytte fra selskap som en mener har samme type usikkerhet som det nye prosjektet j .
1
𝜇𝑀
,j F M F j MR R
M FR Enhetspris på risiko
Egenskaper ved
1
N
p i ii
a
Verdipapir Andel E(Rj) j
A 0,6 14,4% 1,6B 0,1 12,8% 1,2C 0,3 10,8% 0,7
Forventning 13,16% 1,29
Beta-verdien til en portefølje er lik et veid snitt av betaene til enkeltinvesteringene.
Priser på aksjer, avkastning og beta.,1 ,0
,0
( )j jj
j
P PR
P
,1 ,0
,0
[ ( ) ]j jj F m F j
j
P PR R E R R
P
,1
,0
( )1 [ ( ) ]
jj
F m F j
E PP
R E R R
Risikotillegg utover risikofri rente:
Nåverdiberegninger• CAPM er en enperiodisk modell. De fleste prosjekt har en
mye lengre tidshorisont.• Om vi bruker den samme risikojusterte renten i hver
periode ved neddiskontering av forventet kontantstrøm, forutsettes det at risikoen øker over tid etter et helt bestemt mønster.
• Teoretisk sett hadde det vært tryggere å la renten kun ta hensyn til tidsaspektet (risikofri rente), og bruke andre metoder for å ta hensyn til usikkerhetsdimensjonen.
• Men i praksis blir en teoretisk korrekt framgangsmåte for komplisert, og en tyr til tilnærmede metoder.