– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene

Nr. 1Mars 201517. årgang

Her finner du både denne og tidligere utgaver av Agdernæring:

www.agdernering.noog www.facebook.com/agdernering_

Internasjonal dobbeltbeskatning - Side 8

Framtidas bokonsept i Kristiansand - Side 12

Fokus på Vegårshei kommune - Side 42

Kortreiste byggevarer fra Agder - Side 64

Kunnskap, jobb og karriere - Side 24

Viktige kontakter i agderkommunene - Side 18

2

Auris HybridPrius

Yaris Hybrid

Visste du at 1 dieselbil forurenser like mye

Toyota Hybrid bidrar til friskere vinterluft!Det betyr at du kan kjøre en hybridbil på jobb i hele 30 dager før du harforurenset like mye som dieselbilen gjør på 2 dager. Slikt blir det renere luft av!

1,95%fastrente*

i 3 år på alle

våre hybrider

AURIS HYBRID Active+ kun 284 900,- Kampanjepris inkl. met.lakk, kompl. vinterhjul, navigasjon og 3 år/50 000 km vedlikeholdsavtale PRIUS fra 299 300,- YARIS HYBRID Active kun 219 900,- Kampanjepris inkl. met.lakk, kompl.vinterhjul, navigasjon og 3 år/50 000 km vedlikeholdsavtale PRIUS+ SEVEN fra 345 500,- AURIS HYBRID TOURING SPORTS kun 299 900,- Kampanjepris inkl. met.lakk, kompl. vinterhjul, navigasjon og 3 år/50 000 km vedlike-holdsavtale PRIUS PLUG-IN fra 340 500,-. Inkl. frakt, levering og reg.omkostninger samt 3 år/50 000 km vedlikeholdsavtale. Årsavgift kommer i tillegg. Eksempel billån: Betinger minimum 35% kontantandel Effektiv rente 4,49%Lånebeløp 150 000 o/5 år Etableringsgebyr 2 917,- Totalt 168 238,-. *Renten er subsidiert i 3 år for deretter å bli justert til normal markedsrente. **Eksempel med forholdstall 15-1, er regnet ut fra et NOx utslipp på diesel på75 mg/km. Det er brukt 5 mg/km for Hybrid. Hensikten med forholdstallet er kun å illustrere bensinhybridens energieffektive bykjøring, som har tilnærmet null utslipp av NOx. Dette er er underkommunisert for forbrukere. Et stortutvalg fra OFV på biler i mellomklassen viser at NOx utslipp fra diesel varierer fra 32-174 mg/km. Forholdstallet kan derfor variere på enkeltmodeller fra 6-1 til 34-1. NOx utslipp på den beste hybriden <1 mg/km (Prius Plug-in).Beste hybrid mot beste diesel gir forholdstallet 32-1. Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: AURIS HYBRID fra 0,38 l/mil, fra 87 g/km, fra 5,7 mg/km PRIUS fra 0,39 l/mil, 89 g/km, 5 mg/km YARIS HYBRID fra 0,33 l/mil, fra75 g/km, fra 6 mg/km PRIUS+ SEVEN fra 0,35 l/mil, fra 79 g/km, fra 6 mg/km AURIS HYBRID TOURING SPORTS fra 0,38 l/mil, fra 85 g/km, fra 5 mg/km PRIUS PLUG-INHYBRID fra 0,21 l/mil, fra 49 g/km, fra 0,9 mg/km. Avbildetmodell kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om trykkfeil.

Det kaller vi

utvikling!

DAGENS INDUSTRI BURDEBENYTTE SEGMERAVGÅRSDAGENS INDUSTRI.

Det avfallet som blir til overs ved ulike typer produksjon, kangjenvinnes og bli til nye råvarer. Vi er hele tiden på utkikk etternye løsninger som kan gjøre gammelt til nytt. Med riktig hånd-tering skaper vi lønnsomhet både for deg og miljøet. Vi tilbyren helhetsløsning og tar oss av alt fra brukte biler og malings-

bokser til TV-apparater og dekk. Kort og godt: Vi gjenvinner likegjerne ubåter som plastdinosaurer. Så neste gang du ikke heltvet hva du skal gjøre med det gamle bilbatteriet ditt, så husk påat vi gjerne vil ha det! Hilsen Stena Recycling.

Stena Recycling i KristiansandTlf. 380 00 380www.stenarecycling.no

D I S T R I BU S JON : POSTEN NORGE

R EDAKTØR E R :Beint Foss

beint@gpartner.no - 90 85 02 74og

Gunnar Skarpoddegunnar@gpartner.no - 90 17 66 81

ADR E S S E :H. Wergelands gt. 50B,

Postboks 384, 4664 Kristiansand STelefon 38 02 19 12

Stoff og annonser: post@gpartner.noANNONS E P R I S E R :

Prisene inkluderer fargetrykk og enkel layout.1/1 side kr. 13.000.- � 1/2 side kr. 7.000.-

1/4 side kr. 4.000.- - Rabatter ved gjentatte innrykk.

T RYKK :

ISSN 1501-9705

– det lokale næringslivsbladetfor Agderfylkene

NR. 1 - MARS 2015 - 17. ÅRGANG* * *

UTGIVER, REDAKSJON, ANNONSER, UTFORMINGOG PRODUKSJON:

Forsidefoto:Vegårshei ski- og aktivitetssenter.

FOTO: BEINT FOSS.

3

Automatgir er standard på alle våre hybridmodeller!

Prius+ SevenAuris Hybrid Touring Sports

Prius Plug-in

lokalt som 15 Toyota hybridbiler?**

Trøngsla 44400 FlekkefjordTlf. 38 32 60 60

http://flekkefjord.toyota.no

4560 VanseTlf. 38 39 63 00

http://farsund.toyota.no

SørlandsparkenKristiansand

Tlf. 38 05 60 00www.smithsauto.no

TOYOTA FLEKKEFJORD AS TOYOTA ARENDAL ASSkarpnes

4823 NedenesTlf. 37 05 80 00

http://arendal.toyota.no

BYGGENÆRINGA HAR ERKLÆRT KRIG mot svart arbeid. Beregninger viser at detunndras et tresifra milliardbeløp årlig fra beskatning i byggebransjen.– Vi ønsker derfor at det innføres et skattefradrag for de som benytter seg avseriøse håndverkere for å pusse opp eller renovere boligen sin ved hjelp av hånd-verkere, sier sekretær Per Anders Olsen i Kristiansand Håndverkerforening. – Vi er iferd med å få en todelt bransje bestående av de som følger lover og regler og desom bryter både arbeidslivets regler og lar være å betale skatt og avgifter.

SITUASJONEN ER I FERD MED Å BLI ALVORLIG for store deler av de tradisjonellehåndverkerkerne og vi mener det er nødvendig å snu denne trenden. KristiansandHåndverkerforening har i samarbeid med en rekke organisasjoner i bygningsbran-sjen foreslått at det innføres et såkalt ROT-fradrag etter modell fra Sverige ogDanmark. Dette betyr at forbrukere som benytter seriøse bedrifter ved renoveringav boligen sin, får tilbakebetalt en del av de skatter og avgifter som framkommerpå fakturaen fra håndverkeren. I vårt naboland er både skatteetat og bransje enigeom at ROT-fradraget har ført til betydelig mindre svart arbeid og at samfunnet fårinn mer penger enn det som er refundert til boligeierne.

VI KAN OGSÅ TA MED at bedrifter som benytter seg av svart arbeidskraft kan tapepå dette. Ved forsikringsskader eller feil er det ikke lett å finne tilbake til den somer ansvarlig, dersom det ikke foreligger faktura og garantibevis. En kortsiktiggevinst kan altså fort bli til et betydelig tap!

TIDA ER INNE til at det settes inn tiltak dersom vi ikke skal bli stående uten enseriøs bygningsbransje om noen år.

– – –Får du ikke Agdernæring? Ønsker du å motta bladet – som er gratis – er detbare så sende oss ei melding til post@gpartner.no. Oppgi navn og postadressse(gjerne også firmanavn, e-post og telefon), og vi skal føre deg opp på distribusjons-lista. Velkommen som leser! Agdernæring er tilbake i juni. Har du et tips, takontakt!

Svart arbeid i byggebransjen!

Å komme inn på Strand Hotel Fevik,er som å ta inn på et eksotisk fristedi skjærgården mellom Arendal ogGrimstad. Vedkubber som spraker ipeisen, kaffelukt og dype lenestoler medutsikt til havet og dovne bølger somskyller innover sandstranden.

Det er livlig i lobbyen. En forretningslunsjer nettopp avsluttet, og helgegjesterbooker inn til velværeavdelingen,kveldens konsert og en bedre middag.

– Glede og lidenskap kombinert medlitt galskap, svarer hotelldirektør AgnesBerntsen på spørsmål om hvordan hunklarte å forvandle et nedslitt hotell folkkjørte forbi, til et ettertraktet sted å gifteseg, holde konferanser eller bare ha etavbrekk fra hverdagen.

Den store, hvite trebygningen i funkisstilmed salong og spisesal ut mot strandenlokker med mer enn Sørlandets bestedansegulv. Her lever historien i veggene,

HOTELLET ISTRANDKANTENPå Strand Hotel Fevik sovner du til bølgene som skyller innoversandstranden og våkner til en ny dag med utsøkte måltider.

kjøkkenet har svingt seg opp på et høytnivå, og beliggenheten får tankene henmot Middelhavet.

I den legendariske spisesalen der havog himmel fyller vinduene satt også den

verdensberømte forfatteren Roald Dahlmed sin Oscarbelønte skuespillerkonePatricia Neal. De ferierte i årevis påStrand Hotel.

Nærområdet rundt Fevik er et skatt-kammer av råvarer, og hotellts gjesterkan fryde seg over fersk sjømat oggrønnsaker fra Hesnes Gartneri fåkilometer unna. Reddalspotetene somkongehuset får spesialtilsendt hver vår,det lokale ølet fra Nøgne Ø, og eksklusivenorske spekeskinker og en Mozzarellafra en italiener som produserer oster iHøvåg utenfor Lillesand.

Hotellets kjøkkensjef skifter meny etterårstider og tilgang på ferske råvarer. Oghvem takker vel nei til hotellets berømte,klassiske fiskesuppe?

Og utsikten? Den tar pusten fra deg.Enten fordi det blåser stiv kuling midtimot, eller fordi du lar deg fylle av denstemningen som følger treenigheten:hav, himmel og strand. I skiftende lys.

“Glede &lidenskap”

-Hotelldirektør Agnes Berntsen

Foto:ArnfinnNyland

Foto: Jan Peter Lehne

4

SØRLANDSSOMMER, KURS OG KONFERANSER PÅ IDYLLISKESTRAND HOTEL FEVIK

25 minutter fra Dyreparken finner du Sørlandets eneste funkishotell,beliggende i havgapet mellom Arendal og Grimstad. Med nytt hotellbygg og

doblet kapasitet, 90 lyse og innbydende rom/leiligheter/suiter, velværeavdeling,kortreist mat og Sørlandets mest spektakulære utsikt, er vi et naturlig

førstevalg for kurs og konferanse, ferie og feiring gjennom hele året. Velkommen!

Egne kampanjepriser på enkelte kategorier hotellrom forbarnefamilier i sommer!

STRAND HOTEL FEVIK • 4870 FEVIK TELEFON 37 25 00 00

FAKS 37 25 00 01 • EMAIL BOOKING@STRANDHOTELFEVIK.NO

WWW.STRANDHOTELFEVIK.NO

desi

gn:i

nnov

enti

/fot

o:JP

Lehn

e

5

6

Telefon 38 02 19 12 - 90 17 66 81Henrik Wergelands gt. 50B - Pb. 384, 4664 Kristiansand

E-brev: post@gpartner.no

Trykk - DigitaltrykkFargekopiering

� Tekstredaksjon � Scanning� Bildebehandling � Layout

� Orginalarbeid

Stedet har tidligere vært skipsverfthelt siden seilskutetiden, ogrommer i dag rederivirksomhet.Utgangspunktet for formidlingener hele Aust-Agders maritimehistorie. Når muséet åpner, fårpublikum oppleve to utstillingersom på ulike vis forteller om sjø-farten og hvilken betydning havethar hatt for regionen.

Kysten og havet som levebrødhar hatt en stor betydning forutviklinga av Aust-Agder-regionen. Sjøfartsmuséet i Aust-Agder favner, som navnet tilsier,det maritime feltet til hele fylket.Det har fokus på både kulturelle,sosiale og økonomiske sider vedsjøfarten, og dens betydning forregionen i fortid og nåtid.Formidlinga vil skje både innen-dørs og utendørs. Det vil også blitrukket veksler på andre maritimekultursteder i regionen. Muséetåpner med to utstillinger. Den eneheter «...har hvide seil oss bragt».Gjennom tre historier om første-reisgutten, kapteinen med frue ogskipsrederen får publikuminnblikk i sjøfartens oppturer ognedturer, farer og gleder.Utstillingen er produsert i samar-beid med oslofirmaet SixSides.Den andre utstillingen «Sol,sommer og Sørland» har fokus påframveksten av sommerferiekul-

turen rundt plastbåten etterkrigen og fram til 1970-tallet.

Uten gode støttespillere haddeikke sjøfartsmuseet sett dagenslys. Tilbudet om lokaler hosBergshav Management i 2012 vardet som satte i gang heleprosessen, noe som betød atGrimstad bys muséer fikk mulig-heten til å flytte sitt eksisterendesjøfartsmuseum inn større lokaler.Dette åpnet også for å tenkesjøfarten i en bredere kontekst forå vise hvordan regionen har levdav og utvikla seg på grunn av sinbeliggenhet. Grimstad kommuneog Aust-Agder fylkeskommunehar i hele prosessen fulgt oppbåde med finansiell støtte ogfaglig bistand. Like viktig har ogsådet faglige samarbeidet medsjøfartsmuséer i det nasjonale mu-seumsnettverket og universitetet iAgder vært. Når muséet nå kanåpne etter tre års planlegging, erdette takket være offentlig ogprivat engasjement og støtte.

– Vi gleder oss nå til å åpnedørene til et nytt og modernesjøfartsmuseum med egen restau-rant og museumsbutikk som ertilrettelagt for alle, både store ogsmå, sier Anita Estensen, avde-lingsleder for GrimstadAust-Agder museum og arkivIKS.

SJØFARTSMUSÉET I AUST-AGDER ÅPNER 1. APRIL

FRA UTSTILLINGA: Stålbarken«Pehr Ugland» av Arendal var envanlig skipstype i Aust-Agder på

1890-tallet. Skipet ble bygd iGrangemouth, Skottland, i 1891.

Modellen av skuta er laga avThorleif Bredesen.

Til påske åpnerSjøfartsmuséet i Aust-Agder som er et heltnytt tilbud i museums-verdenen. Muséet erplassert i de historiskeomgivelsene i Hassel-dalen i Grimstadkommune.

7

Avd. Sirdal (hovedkontor):Fokusbygget, TonstadTlf: 38 37 05 63

Avd. Kristiansand:Rigetjønnveien 3 (KEAS-bygget)Tlf: 38 62 05 86

www.karttjenester.no / post@karttjenester.no

www.norconsult.no

Norconsult AS, H. Wergelands gate 274612 Kristiansand, Tel. 38603460

Norconsult deltar medkompetanse ogtankekraft i spennendeprosjekter både iKristiansand og i restenav landet.

Attraktive bolig– og næringstomter i SirdalSirdal kommune tilbyr nå nye bolig– og næringstomter for salg. Ta gjerne kontakt:

www.sirdal.kommune.no / post@sirdal.kommune.no / Tlf. 38 37 90 00

KraftfullNærNyskapende

8

Deloitte Advokatfirma ASyter forretningsjuridisketjenester med hovedvekt påskatt, merverdiavgift,selskapsrett og eiendom.

Totalt er vi ca. 185 advokaterog advokatfullmektiger pålandsbasis, per i dag syvadokater/advokatfullmektigerpå Sørlandet. Vi har kontoreri Grimstad, Kristiansandog Lyngdal.

Kontaktpersoner:

Partner Jens-Petter Pedersenjenspedersen@deloitte.noMob. +47 958 88 025

Partner Svein Aage Larsensvlarsen@deloitte.noMob +47 975 26 627

Advokat Ingrid Tjessemitjessem@deloitte.no

Advokat Hanne Ribehribe@deloitte.no

Advokat Hans ChristianSundehsunde@deloitte.no

Advokat Christian Egelicegeli@deloitte.no

AdvokatfullmektigKjetil Bergemkbergem@deloitte.no

Forretningsadresse:Sør Arena,Stadionveien 21, inngang 74632 Kristiansand

Tlf. 38 12 27 22Fax 38 07 00 62www.deloitte.no

I et globalt og sammensattmarked er det et økendeantall bedrifter som jobber påtvers av landegrensene. Somfølge av dette oppstår detkomplekse og sammensatteproblemstillinger, blant annetspørsmål knyttet til beskatningav den næringsinntekten somoppebæres i det aktuelleland.

I Deloitte Advokatfirma har vi sett flere tilfellerder det har blitt trukket skatt på vare- ogtjenesteleveransen i det aktuelle land på bak-grunn av landets interne skatteregler. Dette tiltross for at denne praksisen i enkelte tilfellerkan være i strid med skatteavtalen som Norgehar med det aktuelle land.

BeskatningsregleneUtgangspunktet i norsk intern rett er at selskaphjemmehørende i Norge er skattepliktig hit forhele sin inntekt etter det såkalte globalinntekts-prinsippet. Dersom en norsk virksomhet, hjem-mehørende i Norge, gjør et oppdrag i f.eks.Singapore, har Norge etter norske skattereglerbeskatningsrett til inntekten. På samme tid kanskattereglene i Singapore, der varene ellertjenestene leveres, komme til motsatt konklu-sjon, altså at inntekten skal skattlegges i detteland. Oppstår en slik situasjon kommer detandre lands skatteregler i konflikt med dennorske beskatningsretten; både norske og uten-landske skattemyndigheter krever skatt forsamme inntekt.

Internasjonal dobbeltbeskatning er ikke for-budt etter alminnelig folkerett og forebyggesheller ikke av folkeretten. Likevel er det allmennenighet om at slik dobbeltbeskatning er uheldig.Det finnes derfor både nasjonale og internasjo-nale regler som tar sikte på å forebygge inter-nasjonal dobbeltbeskatning. De internasjonalereglene finner vi først og fremst i skatte-avtalene. Dette er avtaler som Norge harinngått med ulike stater rundt om i verden, ogsom skal forebygge konflikt mellom regel-settene og avklare hvem som har beskatnings-rett når det oppstår en konflikt om dobbelt-beskatning. For å avklare hvilket land som har

den endelige beskatningsrett må derfor disseavtalene tolkes, sett i lys av de faktiske forhold ihver enkelt sak.

Reglene varierer fra stat til stat og fra skatte-avtale til skatteavtale, men et spørsmål som oftekommer opp i saker som nevnt her er om dennorske bedriften har et «fast driftssted» i landetvaren eller tjenesten er levert. Utgangspunktet imange skatteavtaler er at «fortjeneste somoppebæres av et foretak i en kontraherende statskal bare kunne skattlegges i denne stat, medmindre foretaket utøver forretningsvirksomheti den annen kontraherende stat gjennom et fastdriftssted der». Begrepet «fast driftssted» måderfor vurderes særskilt der flere forhold eravgjørende. I vurderingen vil det blant annetvære av betydning hvor foretaket har sinledelse, om foretaket har en filial, et kontor,fabrikk, verksted e.l. eller hvor lenge ansatteoppholder seg i den aktuelle stat, Har manarbeidstakere utplassert over en lengre periodeog har leid et forretningslokale i landet, kan detderfor i noen tilfeller være nok til at Norge ikkelenger har beskatningsrett etter skatteavtalen.Grensedragningen som må gjøres er sværtkonkret, og skatteavtalene kan som nevnt væreulikt utformet og følgelig ha forskjelligemomenter som vektlegges.

Det betyr derimot ikke at den norske virk-somheten må betale skatt i begge land. For dettilfellet at skatteavtalen tillegger eksklusivbeskatningsrett til det annet land, finnes detnorske interne regler om fradrag i norsk skattfor skatt betalt i fremmed stat. Den aktuelleskatteavtale angir den metode som skalanvendes for å unngå dobbeltbeskatning; entenkreditmetoden eller den alternative fordelings-metoden, der kreditmetoden er den mest prak-tiske og forekommer hyppigst.

For det tilfellet at skatteavtalen tilleggereksklusiv beskatningsrett til Norge, og denannen stat allerede har trukket skatt slik vi vedflere anledninger har erfart, vil man måttepåberope seg skatteavtalen mellom eksempelvisNorge og Singapore og kreve den tilbakeholdteskatten refundert fra riktig instans i det aktuelleland.

Vi opplever at flere land, særlig i Asia ogSør-Amerika, har som praksis å foreta for-skuddstrekk, uten å ta hensyn til skatteavtalenmed Norge. I praksis skjer dette ofte ved at denutenlandske oppdragsgiveren trekker fra skattendirekte på fakturaen fra det norske selskapet nårdenne betales. Våre klienter har opplevd, i stridmed skatteavtalen Norge har med det aktuelleland, at millionbeløp er holdt tilbake. Gevinsten

Internasjonal doutfordring for ma

9

er derfor stor ved å kreve refusjon av denneskatten. Lar man vær å kreve beløpet refun-dert kommer man i den situasjon at det erbetalt skatt for samme inntekt i to land.Norske skattemyndigheter vil da i beste fallinnrømme et inntektsfradrag i henhold tilskattelovens § 6-15, for skattebeløpet somer endelig pådratt og dokumentert betalt idet andre land.

Tilbakebetaling av urettmessigtilbakeholdt skattVåre erfaringer er at de utenlandske skatte-myndighetene responderer på henven-delsene om refusjon, likevel slik at selvetilbakekrevingsprosessen kan være tidkre-vende og omstendelig.

Når det gjelder den faktiske tilbakeføringav pengene opererer enkelte stater fortsattmed såkalt bankremisse eller sjekk. Oftekreves omstendelig dokumentasjon, god-kjennelser og bekreftelser fra virksomhetenfør slike utstedes. Bankremissen sendes såper post til Norge, hvoretter den måsigneres av virksomheten og heves i ennorsk bank. Videre må den norske bankenkreve inn pengene fra skattemyndighetenefør pengene utbetales.

Vi har opplevd at flere sørlandskebedrifter nærmest har gitt opp å få tilbakeurettmessig trukket skatt i utlandet, selv omdet dreier seg om relativt store beløp de harkrav på, grunnet de uoversiktlige og rigidereglene, samt den omstendelig praksis forrefusjon mange land har.

Deloitte har kontorer i de fleste land iverden, og i tillegg til vår lokale kunnskaphar vi muligheten til å benytte oss av denkompetanse som finnes på andre kontorerrundt om i stater der norske virksomheteropererer. I tillegg har vi direkte kontaktermed skattemyndigheter i enkelte land, noesom ofte kan være en fordel. Normalt fårman tilbakebetalt urettmessig trukket skatt iutlandet, og det er i det minste verdt å fåundersøkt mulighetene.

ARTIKKELEN ER SKREVET AV:

SVEIN AAGE LARSEN,PARTNER/ADVOKAT, DELOITTE ADVOKATFIRMA

HANNE RIBE,ADVOKAT, DELOITTE ADVOKATFIRMA

KJETIL MOGÅRD BERGEM,ADVOKATFULLMEKTIG, DELOITTE ADVOKATFIRMA

bbeltbeskatning – enange Sørlandsbedrifter

Avtaler med eget selskapDersom man har eier-posisjoner i et selskap påpersonlig hånd, så er detfullt mulig at man inngårulike avtaler med seg selv.Dette kalles ofte «avtalermellom nærstående».

Utfordringen med disse avtalene er at deofte ikke er balansert nok, og at ubalansenofte er i selskapets disfavør – til eiers gunstmed positive skattemessige konsekvenserfor denne. Skatteetaten har nå et godtkommunisert, uttalt fokus på avtaler mellomnærstående som de omtaler som «Riks-prosjekt nærstående». Her ønsker etaten å fåskattyter til å handle riktig i slike transak-sjoner – som betraktes som et risikoområde.I den videre fremstilling vil vi kort gjørerede for noen fallgruver og utfordringerknyttet til dette, med utgangspunkt i totradisjonelle avtaletyper mellom enpersonlig aksjonær og et aksjeselskap.

Lån fra aksjeselskap tilpersonlig aksjonær:I dagligtalen omtales dette som et«aksjonærlån», og omfanget av slike avtalerhar økt vesentlig i omfang de siste årene.

År Lån til personlig aksjonær fraselskap med mindre ennseks eiere (i mrd. kr.)

2006 . . . . . . . . . . . . . . . . 6,72008 . . . . . . . . . . . . . . . . 15,52010 . . . . . . . . . . . . . . . . 17,82012 . . . . . . . . . . . . . . . . 20,6Kilde: NOU 2014:13 – Kapitalbeskatning i eninternasjonal økonomi (Scheel)/Skattedirektoratet

Bakgrunnen for denne utviklingen antas åvære skattleggingen av lovlig utdelt utbyttesom ble innført f.o.m. 2006, og ved aksjo-nærlån får man hentet ut kapital fraselskapet uten å utløse skatt. Det er imid-lertid et ubetinget krav i den skattemessigevurderingen at låneavtalen har realitet.

Utgangpunktet er at utbetalinger fra sel-skapet til nærstående anses som lønn ellerutbytte, og at det er skattyters plikt å doku-mentere hvorvidt utbetalinger er en del av etunderliggende reelt låneforhold.

Når man skal vurdere om låneforholdeter reelt skattemessig, så legges det vekt påom det foreligger en skriftlig låneavtalemellom partene. Låneavtalen må inneholdebestemmelser som fastsetter partenes plikteri tråd med praksis ved utlån; herunder hvemsom er låntaker, lånets størrelse/låneramme,rente- og tilbakebetalingsbetingelser. Denbør også omtale den sikkerhet som er stiltfor lånet.

I tillegg må lånet være i samsvar medregnskaps- og selskapsrettslige bestemmel-ser. Aksjeloven har bl.a. utfyllende regelsettsom regulerer adgangen til å yte kreditt tilnærstående, herunder særskilte krav tilbetryggende sikkerhet for tilbakebetaling.Skattekontorene tar en særskilt vurdering avsikkerheten for lånet dersom aksjonærlåneter fleksibelt med kun en øvre ramme.Aksjonærlån må behandles formelt i selska-pets styre, og må dessuten fremgå avligningspapirer til både selskap og aksjonær.

Det er også viktig at låneavtalen etter-leves i praksis. Man er i faresonen for om-klassifisering dersom ikke man kan doku-mentere at lånebestemmelsene er etterlevdhensett til tilbakebetaling, lånebeløp ogrentebestemmelser.

Forts. neste side

Deloitte - Forts. fra forrige side

10

Ovenfor har vi kun nevnt et utdrag av devurderinger skattemyndighetene vektlegger islike saker, og flere andre forhold tilleggesulike vekt fra sak til sak.

Spesielt om rentenivå:Hovedregelen ved aksjonærlån er at rentenskal fastsettes etter armlengdeprinsippet. Ipraksis har Skatteetaten i en årrekke prakti-sert dette slik at det er «normrenten for lån iarbeidsforhold» som skal legges til grunnsom den laveste rentesatsen selskapet kan giuten at det medfører en skattemessig fordelfor aksjonæren. Fra og med 1.1.2015 harskattemyndighetene endret denne praksisen,og rentesatsen skal nå gjenspeile hva uav-hengige parter i et låneforhold ville avtalt –det blir således naturlig å se hen til hvaaksjonæren kan få via ordinære bankerbasert på sin kredittverdighet på lånetids-punktet. Dersom det avdekkes en differansemellom den rentesats aksjonæren er gitt, oghva som er gjeldende markedsrente, vil detmedføre hhv. uttaksbeskatning for selskapet,og utbyttebeskatning for aksjonæren, avdifferansen.Leieavtaler mellom personligaksjonær og aksjeselskap:En avtaletype vi ser fra tid til annen, er leie-avtaler mellom en personlig aksjonær og etaksjeselskap. Selskapet leier lokaler aksjonæ-rens bolig, og ikke sjeldent er denne boligen

fritakslignet, noe som medfører at man vilkunne fradragsføre leiekostnadene i selska-pet, men leieinntekten blir ikke skattepliktigfor utleier/aksjonær.

Utgangspunktet i disse avtalene er også atde må inngås på armlengdes avstand, og atleieforholdet må være reelt. Vurderingen avdette beror på en helhetsvurdering hvor enrekke ulike momenter inngår, herunder omdet foreligger skriftlig leieavtale, hvorvidtselskapet har eksklusiv bruk over leie-arealene, at leieobjektet har nødvendige fasi-liteter, egen inngang mv.

Dersom leieforholdet vurderes til å værereelt, så må det foretas en vurdering av hvasom er markedspris for lokalene. I en ferskunderrettsdom legges det til grunn atmarkedsleie bl.a. må ta utgangspunkt iaktuell markedspris for kontorlokaler isamme område – hva utleier kunne fått vedutleie til boligformål får ikke betydning. Dennevnte dommen vektlegger i tillegg at leie avkontorer i boligfelt generelt er mindreattraktivt sammenlignet med kontor/-næringsbygg. En rekke forhold får betyd-ning i disse sakene, og avtalene bør vurderesnøye før de får økonomisk virkning. Manrisikerer å bli ilagt tilleggsskatt dersomSkatteetaten foretar kontroll og avdekkermisligheter. I tillegg kan leie av lokaler i egenbolig også få skattemessige konsekvenservet et eventuelt salg av boligen.

Ovenfor er det kun gitt en innføring iproblemstillingene, og det er all grunn til åtrø varsomt ved inngåelse av slike avtaler.

AV ADVOKAT CHRISTIAN EGELIDELOITTE ADVOKATFIRMA AS

ArtikkelforfatterChristian Egeli er advokati Deloitte Advokatfirma AS.

Kom og prøvekjør, spør etter RagnarMobil 95 87 29 39 - E-post: ragnar@masauto.no

Maskin & Auto Service Sør ASMjåvannsveien 8 - 4628 Kristiansand

VERDENS MESTFLEKSIBLEVAREBIL- Van of the year 2015.

- Verdens mest fleksible varebil

- Varerom fra 7,3–19,6 m3

- Totalvekt 3,5–7,0 tonn

- 8 trinns automatgir

11

Agdernæring stiller spalteplass til disposisjonfor landsdelens representanter på Stortinget.

Her kan de fortelle hvordan de kan kontaktes og skrive littom hva de arbeider med. Vi håper med dette å bidra til atveien til våre folkevalgte skal bli litt kortere for næringslivet.

FFrreeddddyy ddee RRuuiitteerr - A - Aust-AgderEE--ppoosstt:: freddy.de-ruiter@stortinget.no

SSvveeiinn HHaarrbbeerrgg -- HH -- AAuusstt--AAggddeerrMMoobbiill 90 94 56 78 - EE--ppoosstt:: svein.harberg@stortinget.noHHjjeemmkkoommmmuunnee:: GrimstadSSttoorrttiinnggsskkoommiittéé:: Har i fire år vært medlem av kirke-, utdannings og forskningskomitéen. Er nå leder for familie- og kulturkomitéen påStortinget. Komitéen har et vidt arbeidsfelt som angår mange og driverpolititisk utvikling som vil betyr mye for livskvalitet og gode opplevelser.Kunst, musikk, teater, idrett, frivilligheten, spill, medier, litteratur, barne-vern, familievern, likestilling og forbrukerpolitikk.

IInnggeebbjjøørrgg GGooddsskkeesseenn -- FFrrpp -- AAuusstt--AAggddeerrMMoobbiill 90 50 95 08 - EE--ppoosstt:: iag@stortinget.noBBlloogggg:: www.godskesenblogg.comHHjjeemmkkoommmmuunnee:: ArendalSSttoorrttiinnggsskkoommiittéé:: Transport og kommunikasjonskomitéen med ansvar forpost, tele, kollektivtransport og IT. Sitter i andre periode i komitéen. AAnnddrree vveerrvv:: Medlen av Nordisk råd, kultur- og undervisningskomitéen.Vara medlem av Europa rådet. Medlem av helse- og sosialkomitéen.Varamedlem av kultur, undervisning, forskning og IT. Medlem av Nordiskinformas jonskontor. Medlem av brukerrådet. Medlem av FrPs landsstyre.Varamedlem til FrPs gruppe styre,PPrriivvaatt:: Jeg er skilt, og har fire voksne barn. Jeg er opptatt av trafikk sikker -het, bygging av gode, sikre, trygge veier og å utvikle et godt kollektiv-tilbud. Jeg ønsker Arendal lufthavn Gullkanpp alt godt. Jeg liker også atfolk tar kontakt med meg for å legge frem en sak eller et problem, ogderfor reiser jeg mye rundt i kommunene.

KKaarrii HHeennrriikksseenn -- AA -- VVeesstt--AAggddeerrMMoobbiill 90 06 76 90 - EE--ppoosstt:: Kari.henriksen@stortinget.noHHjjeemmkkoommmmuunnee:: KristiansandSSttoorrttiinnggsskkoommiittéé:: JustiskomitéenAAnnddrree ppoolliittiisskkee vveerrvv:: Innpisker, styremedlem.Har jobba i rus- og psykisk helsevern, er utdan na spesialsykepleier ogMph. Gift, to barn, fire barne barn. Opptatt av å utjevne forskjeller og åbidra til at alle skal ha en jobb å gå til, at de øko nomiske forskjellenemellom folk er små, tilliten høy og at fellesskapet evner å fordele felles-goder på en rettferdig måte, nasjonalt og internasjonalt.

ÅÅssee MMiicchhaaeellsseenn -- FFrrpp -- VVeesstt--AAggddeerrEE--ppoosstt:: ase.michaelsen@stortinget.noHHjjeemmkkoommmmuunnee:: MandalSSttoorrttiinnggsskkoommiittéé:: Transport- og kommunikasjonskomitéen. (Tidligere vært ikirke-, utdanning- og uorskningskomitéen og justiskomitéen.)AAnnddrree ppoolliittiisskkee vveerrvv:: Medlem av stortingsgruppens styre, fraksjonsledertransport- og kommunikasjon, nestleder i Norges delegasjon til organisa-sjonen for sikkerhet og samarbeid OSSE, leder av Sørlands benken.Det viktigste for meg i denne perioden er å få omsatt mest mulig av FrP sinpolitikk. Utfordringen ligger i at vi har en mindretallsregjering som trengerstøtte fra andre partier i Stortinget for å få gjennomslag. Det blir spennendeå se hva vi kan få til!

HHaannss FFrreeddrriikk GGrrøøvvaann -- KKrrff -- VVeesstt--AAggddeerrMMoobbiill:: 90 05 09 18EE--ppoosstt:: hans-fredrik.grovan@stortinget.noHHjjeemmkkoommmmuunnee:: LyngdalSSttoorrttiinnggsskkoommiittééeerr:: Transport- og kommunikasjonskomitéen og Kontroll- og konstitusjonskomitéen.AAnnddrree vveerrvv:: Varamedlem til Europarådets parlamentarikerforsamling,leder for Israels Venner på Stortinget, nedlem av KrFs landsstyre.Ta gjerne kontakt for innspill og råd!

KKjjeellll IInnggoollff RRooppssttaadd -- KKrrff -- AAuusstt--AAggddeerrMMoobbiill 41 10 54 34 - EE--ppoosstt:: kjr@Stortinget.noHHjjeemmkkoommmmuunnee:: Evje og HornnesSSttoorrttiinnggsskkoommiittéé:: Andre nestleder i justis komitéen og talsmann for arbeids-livs- og ut viklings/bistandspolitiske spørsmål for KrF.AAnnddrree ppoolliittiisskkee vveerrvv:: Medlem i KrFs sentralstyre og da også landsstyre.Engasjert i de fleste felt og har bred bakgrunn fra både arbeids- og sosial-komitéen, energi- og mil jøkomitéen og som leder av Kristelig Folke partisUngdom. Takknemlig for inn spill og åpen for dialog om viktige politiskesaker.

IInngguunnnn FFoossss -- HH -- VVeesstt--AAggddeerrMMoobbiill:: 91 58 17 07EE--ppoosstt:: Ingunn.foss@stortinget.noSSttoorrttiinnggsskkoommiittéé:: Næringskomitéen.Spesielt fokus på forenkling og internasjonal handel.

OOdddd OOmmllaanndd -- AA -- VVeesstt--AAggddeerrMMoobbiill 99 21 63 11EE--ppoosstt:: odd.omland@stortinget.noHHjjeemmkkoommmmuunnee:: KvinesdalSSttoorrttiinnggsskkoommiittéé:: NæringskomitéenAAnnddrree ppoolliittiisskkee vveerrvv:: Varamedlem Europa parla mentet og Nordisk råd.

NNoorruunnnn TTvveeiitteenn BBeenneessttaadd -- HH -- VVeesstt--AAggddeerrMMoobbiill 40 40 82 74EE--ppoosstt:: norunn-tveiten.benestad@stortinget.noHHjjeemmkkoommmmuunnee:: KristiansandSSttoorrttiinnggsskkoommiittee:: Kirke-, utdanning- og forskningskomitéen.

Filadelfiamenigheten i Kristian -sand, som er eier av en stor delav kvartel 42 på hjørnet avDron ningens gate og Elvegata,fikk for noen år siden behov former og bedre plass til sin omfat-tende virk som het. Samtidig såmenig heten at de også kunnevære med å bidra til å ut vik le etgodt og variert bomiljøet iKristian sand. Flere ulike løs nin -ger ble lansert og vurdert førman kom fram til det prosjektetsom nå er i ferd med å reise segi seks etasjer på en av byensmest sentrale tomter.

Et flott bygg med en spesiellarkitektur, tegna av den pris be -lønte arkitekten Kristin Jarmund.

BakgrunnenNorge står overfor en seniorbølge. Denkom mer også til Kristiansand. I 2035 vil detvære over 8.000 flere personer over 67 år heri byen enn i dag. Undersøkelser viser også atstadig flere eldre ønsker å bo på et sted medmulighet for både felleskap og sosialt nett -verk.

– Etter flere år med planlegging, er vårtprosjekt endelig i ferd med å reali seres. Vi erfornøyd med planløsningene og glad for åkunne presentere innholdet i «Q42», som nåer i ferd med å reise seg på hjørnet avElvegata og Dron ningens gate, sier dagligleder Billy Øksendal i Kvartal 42 AS.

– Med Q42 Trivselbolig ønsker vi å taseniorenes ønsker på alvor. Vi vil legge tilrette for de som ønsker en senior til værelse ien sentralt beliggende leilighet med

nærhet til Kristiansands store og mang fol -dige kultur- og servicetilbud.

Utbyggerne har investert mye i å skape etbygg som etter hvert skal fylles med bådetrivsel og trygghet. Hele bygget oppføres somlavenergihus med livsløpsstandard og det er lagtstor vekt på gode og framtidsretta løsninger.

Leilig hetene skiller seg fra mange andreboligprosjekter ved bygget får mange sosialetreff punkter og et godt og tilrettelagt helse-og omsorgstilbud. – Vi legger til rette for entrygg og aktiv lisvsstil; rik på muligheter forfellesskap og sosiali sering når man ønskerdet. Samtidig som man kan nyte privat livetsfred i din egen leilighet når det passer bedre,fortsetter Øksendal.

Et godt sted å boBeliggenheten på hjørnet av Elvegata ogDronningens gate gjør det enkelt å ta segrundt i byen. Det er kort vei til bystranda,båthavna og den vakre strandpromenadensom strekker seg sammenhengende fraOdderøya til Ferjefjellet, videre langs Otra oghelt opp til Strai. Byens nye bade- og vel -være anlegg Aqua rama, og flere dagligvare -butik ker, ligger i umiddelbar nærhet. Buss -metroen stopper rett utenfor døra. «Q42» erutforma som et fredelig sted i sentrum avKristiansand. Når bylivet myldrer utenforbyggets vegger, kan man trekke seg tilbake tilleiligheten, delta i sosialt samvær på et av detilgjengelige fellesarealene eller delta i aktivi -tetene i bygget. Morgenkaffien kan nytessammen med en god nabo, om man ønskerdet, med flott utsikt over bylivet og en farge -rik hori sont.

Det arrangeres allerede turer selv førbygget står klart der beboere og andre kanmelde seg på. Har man en god hverdag ogfelleskap med andre mennesker er dettehelsebringende.

– Vi ønsker å motvirke ensomhet og vilbruke både teknologi og menneskeligeressurser for å yte et best mulig tilbud til allebeboere i «Q42», sier Øksendal.

InnholdsriktPå gateplan blir det vrimleområde med ulikeserverings- og service tilbud og kongres-senter for møter, konserter, underholdningog andre aktiviteter. Filadelfia menig hetenskal holde til i bygget og stå for arrange-menter av forskjellige slag.

I andre etasje blir det en stor usjenert ogtilbaketrukken takhage som beboerne kanbenytte utover de lange sørlandske sommer-kveldene. I denne etasjen kommer det ogsået trivselssenter som vil legge til rette for enrekke tjenester og servicetilbud for beboerne.Her kan man for eksempel bli med påtrening og en masse andre aktiviteter avforskjellig salg, spise et godt måltid eller fåtilgang til helse- og om sorgs tjenester. Det erselvsagt opp til den enkelte å benytte detman ønsker. Ønsker man å invitere tilselskap, men synes leiligheten er litt for liten,er det fullt mulig å bruke byggets egneselskaps lokaler og hjemmekoselige hotell.

Velutstyrte leiligheterHøyt i huset, fra 3. til 6. etasje med gode lys-og solforhold, finner man boligdelen bestå-ende av 71 velutstyrte to-, tre- og fireromsleiligheter i for skjel lig størrelse og prisklasse.

De minste leilig hetene blir på ca. 41 kvmpluss uteplass på fra 8 kvm, mens den størsteleiligheten blir på hele 134 kvm pluss touteplasser på hhv. 9 og 15 kvm. Prisleiet erheller ikke avskrekkende til sentrums leilig -

«Q42» – BYGGET MED MULIGHETER

Framtidas bokonsept i Kristiansand

heter å være! De rimeligste enhetene kommer påca. 2.350.000 kroner pluss parkering.

Det blir heis fra par kerings- og inngangs partietog opp til leilighetene, for den som ikke fore -trekker den mosjonen trappa gir. Alle leilighetenefår lyse og hyggelige rom med store vinduer somslipper lyset inn. Det er lagt vekt på praktiske løs -ninger og boligene får livsløps stander, blir terskel -frie, får store og moderne bad, gode gardero be løs -ninger og det blir en bod både i leiligheten og vedparkeringsanlegget. Alle leilighetene får en solrikbalkong og utsikt til takhagen i andre etasje.

I samarbeid med LOS vil Q42 utvikle tilleggs -funksjoner som tilbys til alle som kjøper leilig het.Ved hjelp av brukervennlig teknologi vil beboerfor eksempel kunne styre lys og låser. I tilleggønsker vi å skape gode bomiljø for eldre og andremed spesielle behov ved mulighet til å koble innkamera og bevegelses sensorer. Dette vil være medå skape trygghet og sikkerhet for beboer og depårørende.

Om en beboer skulle falle og ligge, utenmulighet til å komme i kontakt med noen, så vildette bli registrert av bevegelsessensoren som giralarm til personalet på bygget. Ved hjelp av foreksempel kamera, kan man kommunisere medbeboer og utøve rask hjelp.

Parkeringsetasjene i bygget har plass tilomkring 78 biler, hvorav 73 i grunnplanet og 5 påplan 1. «Q42» blir tilgjengelig fra både dronningsgate og Elvegata. – – –Av 71 leiligheter er 46 enheter (66% av verdien)allerede solgt, nesten halvannet år før innflyyting.EiendomsMegler1 forestår salget.

Framtidas bokonsept i Kristiansand

ET FLOTT felles uteområde i ly for trafikk og annen bylarm,står til beboernes disposisjon.

14

I 2015 stiller byggeier ogmyn digheter strenge krav tilhvor dan FDV-dokumenta-sjonen (Forvaltning Drift ogVed like hold) skal se ut og hvaden skal inneholde. Før var detnok med en perm – eller gjernefem.

Hvis et bygg skal fungereop ti malt i dag, må de som skaldrifte og vedlikeholde byggetha riktig og lett tilgjengeligdokumen tasjon. Det er gjerneekster ne firma som utførerdenne job ben, og da blir detkostbart for byggeier hvis manmå bruke kostbar arbeidstid påå lete fram nødvendig doku-mentasjon – og kanskje ikkeengang finne det man leteretter...

– Tekniske for skrifter ogPlan- og bygningsloven setterstrenge krav til riktig do ku men -tasjon. Dette er noe alle vi ientreprenør- og byggbransjenmå for holde oss til. I tillegg erder mange byggherrer som stil -ler krav ut over lovens minste-krav og vil ha all nødvedingdokumentasjon lett tilgjengeligpå sitt eget skrivebord eller på

nettbrettet, forteller region-leder i Sweco Kristiansand,Øystein Østerhus til Agder -næring.

– Dagens bygg er kompli-sert å forvalte, med avansertestyrings systemer for ventila-sjon, lys og varme – for ånevne noe. Nød vendig infor-masjon må der for finnes letttilgjengelig på et elektroniskformat.

Generell informasjon ogpro duktbrosjy rer tilfredsstillerikke dagens krav. Noen bygg-herrer kan være fornøyd medet en kelt Excel- eller Adobe-system. Andre velger et letttilgjengelig web-hotell, mens desom drifter mange og avan-serte bygg gjerne har et egetelektroniske FDV-system.

– FDV-dokumentasjonenlever med bygget. Den må der -for opp dateres når veggerflyttes og nye produkterkommer inn. Ellers er den liteverd! I Sweco har vi lang langerfaring med FDV-rådgivningog kan bistå i et hvert prosjekt,sier Østerhus til slutt.

FDV-dokumentasjon erikke lenger det den var

www.seierstad.no

Spunt- og pele-arbeidene vedQ42-anlegget

er utførtav

Q42

Leverandørav trelast ogbyggevarer

NEUMANN BYGG AS - KRISTIANSANDSørlandsparken • Barstølveien 28B • tlf. 38 12 27 70

Mjåvann • Mjåvannsvegen 26 • tlf. 38 18 18 94

Q42 - framtidas bokonsept i Kristiansand

15

Vi levereventilasjonog klima-løsninger

Q42

Rørlegger-arbeidet

utføres av

Ægirsvei 10 - 4632 KristiansandTelefon 97 10 13 30

E-post: kh@moi-ror.no

www.moi-ror.no

Q42

Sweco har hattansvar for følgende

i Q42:

• BYGGETEKNIKK • GEOTEKNIKK• BRANNTEKNIKK• ENERGIVURDERING• AKUSTIKK• TILSTANDSREGISTRERING• FDV DOKUMENTASJON

Q42

Kontakt vårt regionkontor i Kristiansand påtelefon 38 17 86 66eller besøk oss påwww.sweco.no

Elektroarbeidene utføres av

www.oneco.no

Q42

Q42 - framtidas bokonsept i Kristiansand

16 Q42 - framtidas bokonsept i Kristiansand

«Vigleder oss!»

Q42 sin trivselgruppe er i full sving allerede. Det lover godt for det sosiale miljøet! Her er Grethe (62) og Tom-Georg (61) på tur i Baneheia sammen med en del av gruppa.

De to har allerede kjøpt i Q42. Nå storgleder de seg til neste år.Da fl ytter de inn til en lekker, vedlikeholdsfri leilighet og supre tjenester og fellesrom: Hage, kafé, fellesstue, gjestehotell, vakt-mester, trimrom, badstue, bevertning og strålende service.

Se www.q42.no eller ring Janne på 48 11 72 78 for en hyggeligprat om hvordan Q42 kan passe for deg. Over halvparten er solgt, men vi har veldig gode ledige leiligheter fra 41 til 134 m2.

STRAI KJØKKEN. Avenyen Sørlandsparken. Tlf. 47 45 20 00. salg@strai.no. Åpningstider. Hverdager 10-20. Fredag 10-18. Lørdag 10-16.

strai.no

1929-2014

NOR

SK KVALITET

ÅR

VI HAR GLEDEN AV Å VÆRE LEVERANDØR TIL PROSJEKTET

BBEEBBOOEERRNNEE II QQ4422 ffåårr mmuulliigghheett ttiill åå bbeennyyttttee sstteeddeettss eeggeett ttrreenniinnggsssseenntteerr..

Dagens mennesker har merenn 98 % felles genmaterialemed steinaldermennesketsom levde for rundt 10.000år siden. Vi endrer oss rasktsosialt og kulturelt, men bio -logisk går det heller lang -somt. De menneskelige forut-setningene er dermed knyttetopp til forhold vi levde underfor flere tusen år siden. Davar vi ute mesteparten av tida,men nå er vi mest inne.

I sam menheng med dags -lys er dette viktig. Hva gjør lysmed oss mennesker?

Dannelse av viktige stoffer som melatoniner avhengig av at vi er ute i sollys. Legeneanbefaler sollys tidlig på dagen for å opp -rettholde en god døgnrytme, sola er også enviktig psykologisk energikilde. Årsaken tildette er at sola gir hele det viktige spekteretav lysfarger og stråler. En lyspære kan gimasse lysstyrke, men bare et lite farge-spekter. Man kan nesten sammenlikne dettelyset med et bitte lite utsnitt av regnbuen.

Behovet for lys økerogså med alderenDet er slett ikke rart at vi monterer opp flerelamper hjemme etter hvert som vi drar påårene. En 40-åring trenger dobbelt så myelys som en 20-åring – og er du 60 år trengerdu det dobbelte av dette igjen. I arbeidslivet

kan dette lett glemmes. Dersom en personsitter i en hule lik et steinaldermenneskemed dårlig lys, forstår vedkommende fort atnoe er galt. Hvordan er det da å sitte i etkontor uten vindu, eller med lite dagslys,eller for den saks skyld med lys som girbegrenset lysfarge?

Kontorene blir på et vis designet for enfrisk 20 åring, slik ser det i alle fall ut påbildene i planer og annonser. Men allerede i30–40- års alderen skjer det endringer somgjør at opplevelsen av rommet blir anner-ledes, både lyd- og lysmessig.

Et eksempel: Øyets hvilemodus er ikkelik avstanden til dataskjermen (ca. 70 cm),men opp mot sju–åtte meter fra naturensside. Dette er også gener arvet fra stein -aldermennesket.

For oss alle er det viktig å se klart ogtydelig. Vi ser også ansatte ved dataarbeids-plassen som «leser» på seg sittestillinger somer usunne i det lange løp. Det er lurt å tenkeat kontorarbeidsplasser skal være mest muligfleksible, slik at avstander endres, lys endres,sittestillinger endres – det anbefales også åstå og jobbe. Menneskekroppen er laget for variasjon. Kontorene våre er dessverre oftebegrensende i så måte.

Noen ansatte er plassert rett ved vin -duene, og mange ønsker dette. Kanskje erdet slik at mennesket fra naturens sideønsker å ha utsyn og oversikt? Spørsmålet eri så fall om genene av og til lurer oss litt.Dagslys er viktig, men sola kan også bli forsterk. Da blir det ubehagelig varmt og manblendes, i tillegg blir det store variasjoner ilysmengde, noe som også er anstrengendefor øynene. Et slikt arbeidsmiljø er opplagtheller ikke bra for arbeidslyst, produktivitetog kreativitet.

Når nye kontorer planlegges henter man

ofte inn eksperter på lys, men disse er ikkenødvendigvis eksperter på mennesker.

Bedriftshelsetjenesten blir vanligvis kon -taktet når noe går galt i arbeidsmiljøet. I densenere tid har arkitekter og planleggere ogsåbegynt å kontakte oss for å få innspill i plan-leggings-fasen. For å si det slik: – da snakkervi…

Et lite eksempel til slutt Kunstnere og utstillere har ofte god greie pålys, (kunsten skal framstå i et godt lys kanman vel si). Legg merke til hvordan lysbenyttes for å få fram farger og nyanser.Ikke for mye, men riktig farge og dybde.Legg merke til lys setting neste gang dubesøker en kunstutstilling, og la oss håpe atnorske arbeidsplasser også snart får selyset...

AV YRKESHYGIENIKER FRANK BECK OG ERGOTERAPEUT TONE MARIE TRONDAL

AGDER ARBEIDSMILJØ IKS

AAggddeerr AArrbbeeiiddssmmiilljjøø IIKKSS eerr ggooddkkjjeenntt bbeeddrriiffttsshheellsseettjjeenneessttee oogg vveeiilleeddeerr,,bbiissttåårr oogg uunnddeerrvviisseerr iinnnneenn aallllee HHMMSS oommrrååddeennee.. EE--ppoosstt:: aaggddeerr..aarrbbeeiiddssmmiilljjoo@@aaaa--mmiilljjoo..nnoo -- TTllff.. 3377 0000 6677 8800

HAR DU GODE BELYSNINGSFORHOLD?

«UNGE MENNESKERMED GAMLE GENER»

VVuurrddeerriinngg aavv ddeett ffyyssiisskkee aarrbbeeiiddss --mmiilljjøøeett iinnnnggåårr ssoomm eenn ddeell aavv kkrraavveennee ii AArrbbeeiiddssmmiilljjøølloovveenn §§ 44––44.. LLyyssffoorrhhoolldd nneevvnneess ssppeessiieelltt.. AArrbbeeiiddssmmiilljjøølloovveenn §§ 44--66.. SSæærrlliigg oomm ttiillrreetttteelleeggggiinngg ffoorr aarrbbeeiiddss--ttaakkeerree mmeedd rreedduusseerrtt aarrbbeeiiddsseevvnnee..

AARRBBEEIIDDSSPPLLAASSSSFFOORRSSKKRRIIFFTTEENNhhttttppss::////lloovvddaattaa..nnoo//ddookkuummeenntt//SSFF//ffoorrsskkrriifftt//22001111--1122--0066--11335566

FFOORRSSKKRRIIFFTT OOMM OORRGGAANNIISSEERRIINNGG,, LLEEDDEELLSSEE OOGG MMEEDDVVIIRRKKNNIINNGGhhttttpp::////wwwwww..lloovvddaattaa..nnoo//ffoorr//ssff//aadd//aadd--2200111111220066--11335555..hhttmmll

FFOORRSSKKRRIIFFTT OOMM KKRRAAVV TTIILL UUTTFFOORRMMIINNGG OOGG IINNNNRREETTNNIINNGG AAVV AARRBBEEIIDDSSPPLLAASSSSEENNhhttttpp::////wwwwww..lloovvddaattaa..nnoo//ffoorr//ssff//aadd//aadd--2200111111220066--11335566..hhttmmll

FFOORRSSKKRRIIFFTT OOMM UUTTFFØØRREELLSSEE AAVV AARRBBEEIIDDhhttttpp::////wwwwww..lloovvddaattaa..nnoo//ffoorr//ssff//aadd//aadd--2200111111220066--11335577..hhttmmll

LLYYSSKKUULLTTUURR hhttttpp::////wwwwww..llyysskkuullttuurr..nnoo//

AAuusstt AAggddeerr ffyyllkkeesskkoommmmuunneeFFyyllkkeessoorrddfføørreerr BBjjøørrgguullvv SSvveerrddrruupp LLuunnddTlf. 37 01 73 00 - bjorgulv.sverdrup.lund@austagderfk.nowwwwww..aauussttaaggddeerrffkk..nnoo

Regionalsjef Kirsten BorgeTlf. 37 01 73 74 - Fax 37 01 73 65 - Mobil 91 86 41 90kirsten.borge@aa-f.kommune.no

VVeesstt AAggddeerr FFyyllkkeesskkoommmmuunneeFFyyllkkeessoorrddfføørreerr TTeerrjjee DDaammmmaannTlf. 38 07 45 18 - Mob. 90519 670 - terje.damman@vaf.nowwwwww..vvaaff..nnoo

Næringssjef Johan PensgaardTlf. 38 07 46 94 - johan.pensgard@vaf.no

SSeetteessddaall rreeggiioonnrrååddDDaagglleegg lleeiiaarr SSiiggnnee SSoolllliieenn HHaauuggååTlf. 37 93 75 25 - Fax 37 93 75 15 - Mob.48 23 73 00 - ssh@setesdal.nowwwwww..sseetteessddaall..nnoo

AArreennddaall kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr EEiinnaarr HHaallvvoorrsseenn Mob. 90 59 12 50 - einar.halvorsen@arendal.kommune.nowwwwww..aarreennddaall..kkoommmmuunnee..nnoo

Næringssjef Kåre AndersenTlf. 37 00 67 62 - Mobil 90 23 87 77kare.andersen@arendal.kommune.no

AAuuddnneeddaall kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr TTøønnnneess SSeellaannddTlf. 38 28 20 01 - Mob. 97 10 10 01 - ordforer@audnedal.kommune.nowwwwww..aauuddnneeddaall..kkoommmmuunnee..nnoo

Enhetsleder Terje ÅgedalTlf. 38 28 20 71- Fax 38 28 20 99 - Mob.terje.agedal@audnedal.kommune.no

BBiirrkkeenneess kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr AArriilldd WWiinnddssllaannddTlf. 37 28 15 00 - Mob. 92 64 61 19arild.windsland@birkenes.kommune.nowwwwww..bbiirrkkeenneess..kkoommmmuunnee..nnoo

Næringskonsulent Jakob Olaus MoTlf. 37 28 15 00 - Fax 37 28 15 01 - Mob. 91 60 84 44jakob.olaus.mo@birkenes.kommune.no

BByyggllaanndd kkoommmmuunneeOOrrddfføørraarr LLeeiivv RRyyggggTlf. 37 93 47 19 - Mob. 94 53 29 55 - leiv.rygg@bygland.kommune.nowwwwww..bbyyggllaanndd..kkoommmmuunnee..nnoo

Rådmann Aasmund LauvdalTlf. 37 93 47 12 - Fax 37 93 47 01 - Mob. 95 49 6178aalauvdal@bygland.kommune.no

BByykkllee kkoommmmuunneeOOrrddfføørraarr JJoonn RRoollff NNææssssTlf. 37 93 85 00 - Fax 37 93 85 01 - Mob. 92 83 45 67jon.rolf.naess@bykle.kommune.nowwwwww..bbyykkllee..kkoommmmuunnee..nnoo

BYKLE OG HOVDEN VEKST AS Næringssjef Svein Hjorth-OlsenTlf. 37 93 85 00 - Fax 37 93 85 01 - Mob. 90 02 25 53svein.hjorth-olsen@bykle.kommune.no - wwwwww..bbhhvv..nnoo

EEvvjjee oogg HHoorrnnnneess kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr BBjjøørrnn RRooppssttaaddTlf. 37 93 23 05 - Mob. 95 93 30 15 - bropstad@e-h.kommune.nowwwwww..ee--hh..kkoommmmuunnee..nnoo

EVJE UTVIKLING A/S: Daglig leder Ståle OlsenTlf. 37 92 70 20 - Fax 37 92 70 11 - Mo. 90 29 60 28sjo@evje-utvikling.no - wwwwww..eevvjjee--uuttvviikklliinngg..nnoo

FFaarrssuunndd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr RRiicchhaarrdd IIvvaarr BBuucchhTlf. 38 38 20 09 - Mob. 90 10 11 80 - Fax 38 38 20 01ribu@farsund.kommune.nowwwwww..ffaarrssuunndd..kkoommmmuunnee..nnooFARSUND NÆRINGSSELSKAP A/S:Bernt Erik SpinnangrTlf. 38 38 22 11 - Fax 38 38 20 01 - Mob. 90 09 58 98adm@fns.as - wwwwww..ffnnss..aass

FFlleekkkkeeffjjoorrdd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr JJaann SSiiggbbjjøørrnnsseennTlf. 38 32 80 01 - Fax 38 32 80 09 - Mob. 90 86 40 98jan.sigbjornsen@flekkefjord.kommune.nowwwwww..fflleekkkkeeffjjoorrdd..kkoommmmuunnee..nnooSamfunnsplanlegger/næringssjef Rolf Terje KlunglandTlf. 38 32 81 83 - Fax 38 32 81 39 - Mob. 41 45 75 81rolf.terje.klungland@flekkefjord.kommune.no

FFrroollaanndd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr SSiiggmmuunndd PPeeddeerrsseennTlf. 37 23 55 16 - Mob. 91 68 55 28 -sigmund.pedersen@froland.kommune.nowwwwww..ffrroollaanndd..kkoommmmuunnee..nnooRådmann Willy HægelandTlf. 37 23 55 00 - E-post: willy.haegeland@froland.kommune.noKultur- og næringsrådgiver Ole TomTlf. 37 23 55 00 - E-post: ole.tom.tjuslia@froland.kommune.no

GGjjeerrssttaadd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr KKjjeellll TTrryyggvvee GGrruunnnnssvvoollllwwwwww..ggjjeerrssttaadd..kkoommmmuunnee..nnooKultur- og næringskonsulent Rolf PihlstrømTlf. 37 11 97 22 - Fax 37 11 97 02 - Mobil 48 86 59 49rolf.pihlstrom@gjerstad.kommune.no

GGrriimmssttaadd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr HHaannss AAnnttoonnsseennTlf. 37 25 03 00 - Mob. 41 44 66 57hans.antonsen@grimstad.kommune.nowwwwww..ggrriimmssttaadd..kkoommmmuunnee..nnooGRIMSTAD NÆRINGSTRÅD Daglig leder Arvid JohannesenTlf. 37 25 45 00 - Fax 37 25 45 01 - Mobil 99 64 12 55arvid@grimstad-nr.no - wwwwww..ggrriimmssttaadd--nnrr..nnoo

HHææggeebboossttaadd kkoommmmuunneeOOrrddfføørraarr ÅÅnneenn WWeerrddaallTlf. 38 34 91 18 - Fax 38 34 91 01 - Mob. 97 70 99 01anen.werdal@haegebostad.kommune.nowwwwww..hhaaeeggeebboossttaadd..kkoommmmuunnee..nnoo

Natur- og nær.sjef Odd A. KvinneslandTlf. 38 34 91 22 - Fax 38 34 91 01 - Mobil 90 85 45 49odd-arve.kvinnesland@haegebostad.kommune.no

IIvveellaanndd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr GGrroo AAnniittaa MMyykkjjåållaannddTlf. 37 96 12 02 - Fax 37 96 12 01 - Mob. 95 82 19 68gro-anita.mykjaaland@iveland.kommune.nowwwwww..iivveellaanndd..kkoommmmuunnee..nnoo

Rådgiver Egil Mølland Tlf. 37 96 12 49 - Fax 37 96 12 01 - Mobil 908 75 626 egil.molland@iveland.kommune.no

KKvviinneessddaall kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr SSvveeiinn AArrnnee JJeerrssttaaddTlf 38 35 78 20 - Fax 38 35 77 01 - Mob. 48 00 69 33svein.arne.jerstad@kvinesdal.kommune.nowwwwww..kkvviinneessddaall..kkoommmmuunnee..nnooKommunalsjef Jostein RøyselandTlf. 38 35 77 24 - jostein.royseland@kvinesdal.kommune.no

INNOVASJON KVINESDAL Daglig leder Liv ØyulvstadMob. 94 51 02 18liv@innovasjonkvinesdal.no - wwwwww..kkvviinneessddaall..nnoo

VIKTIGE KONTAKTER I AGDERKOMMUNENE

19

KKrriissttiiaannssaanndd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr AArrvviidd GGrruunnddeekkjjøønnTlf. 38 07 50 42 - Mob. 92 61 78 52 - ordforer@kristiansand.kommune.nowwwwww..kkrriissttiiaannssaanndd..kkoommmmuunnee..nnooNæringsrådgiver Valborg LangeveiTlf. 38 01 96 75 - Fax 38 07 56 00 - Mob. 99 21 94 74valborg.langevei@kristiansand.kommune.noRådgiver Øyvind Lyngen LaderudTlf. 38 09 68 83 - Fax 38 07 56 00 - Mob. 47 64 84 92oyvind.l.laderud@kristiansand.kommune.no

LLiilllleessaanndd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr AArrnnee TThhoommaasssseennTlf. 37 26 15 01 - Fax 37 26 15 98 - Mob. 91 34 39 05arne.thomassen@lillesand.kommune.nowwwwww..lliilllleessaanndd..kkoommmmuunnee..nnoo

LLiinnddeessnneess kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr JJaannnnee FFaarrddaall KKrriissttooffffeerrsseennTlf. 38 25 50 92 - Fax 38 25 51 01 - Mob. 95 22 53 55jfk@lindesnes.kommune.nowwwwww..lliinnddeessnneess..kkoommmmuunnee..nnoo

LLyynnggddaall kkoommmmuunnee OOrrddfføørreerr JJaann KKrriisstteennsseennTlf. 38 33 40 00 - Mob. 95 55 99 50 - jan.kristensen@lyngdalpolitiker.nowwwwww..llyynnggddaall..kkoommmmuunnee..nnoo

VEKST I LYNGDALNæringssjef Karl Erik LohrTlf. 38 33 48 32 - Mob. 41 62 22 20 lkarlerik@vekstilyngdal.no - wwwwww..llyynnggddaall..nnooReiselivssjef Anne Grete LølandTlf. 38 33 48 33 - Mobil 95 94 52 66annegrete@vekstilyngdal.no

MMaannddaall kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr TToorree AAsskkiillddsseennMob. 99 03 47 85 - tore.askildsen@mandal.kommunewwwwww..mmaannddaall..kkoommmmuunnee..nnooRådmann Knut SætherTlf. 38 27 30 00 - knut.saether@mandal.kommune.no

LINDESNESREGIONENS NÆRINGSHAGE ASAre Østmoare@naringshagen.no

MMaarrnnaarrddaall kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr HHeellggee SSaannddååkkeerr Tlf. 38 28 90 01 - Fax 38 28 90 99 - Mob. 90 54 31 87 helge.sandaker@marnardal.kommune.nowwwwww..mmaarrnnaarrddaall..kkoommmmuunnee..nnoo

Rådmann Hans StusvikTlf. 38 28 90 02 - Fax 38 28 90 99 - Mob. 90 17 66 76hans.stusvik@marnardal.kommune.no

RRiissøørr kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr PPeerr KKrriissttiiaann LLuunnddeenn Tlf. arb. 37 14 96 35 - Fax 37 14 96 01 - Mob. 91 64 85 22 per.kristian.lunden@risor.kommune.nowwwwww..rriissoorr..kkoommmmuunnee..nnoo

Næringssjef Kamilla SolheimTlf. 37 14 96 23 - Fax 37 14 96 01 - Mobil 98 66 04 83kamilla.solheim@risor.kommune.no

SSiirrddaall kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr JJoonnnnyy LLiillaanndd wwwwww..ssiirrddaall..kkoommmmuunnee..nnoo Næringssjef Øyvind SjøtrøTlf. 38 37 91 63 - Mobil 90 90 65 63 - Oyvind.Sjotro@sirdal.kommune.no

SIRDALSVEKST KFDaglig leder Sivert HansenTlf. 38 37 91 63 - Fax 38 37 90 01sivert.hansen@sirdal kommune.no

SSoonnggddaalleenn kkoommmmuunneeOrrddfføørreerr JJoohhnnnnyy GGrreeiibbeessllaanndd Tlf. 38 18 33 01 - Mob. 93 46 78 16johnny.greibesland@songdalen.kommune.nowwwwww..ssoonnggddaalleenn..kkoommmmuunnee..nnoo

Avd.sjef Thor SkjevrakTlf. 38 18 34 12 - Fax 38 18 33 99thor.skjevrak@songdalen.kommune.no

SSøøggnnee kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr ÅÅssee RR.. SSeevveerriinnsseennTlf. 97 99 03 65 - Mob. 41 61 91 54aase.severinsen@sogne.kommune.nowwwwww..ssooggnnee..kkoommmmuunnee..nnooNæringskonsulent Jahn. A. StrayTlf. 38 05 55 83 - Fax 38 05 55 16 - Mobil 90 67 62 50jahn.a.stray@sogne.kommune.no

TTvveeddeessttrraanndd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr JJaann DDuukkeenneeTlf. 37 19 95 99 - Mobil 90 84 60 01jan.dukene@tvedestrand.kommune.nowwwwww..ttvveeddeessttrraanndd..kkoommmmuunnee..nnoo

Næringssjef Anette PedersenTlf. 37 19 95 60 - Fax 37 19 95 05 - Mobil 91 60 21 71anette.pedersen@tvedestrand.kommune.no

VVaallllee kkoommmmuunneeOOrrddfføørraarr TTaarraalldd MMyyrruummTlf. 37 93 75 13 - Mob. 90 10 19 46tarald.myrum@valle.kommune.no wwwwww..vvaallllee..kkoommmmuunnee..nnoo

Næringsutviklar Rune IngebretsenTlf. 37 93 75 00 - Fax 37 93 75 15 - Mobil 94 50 22 99rune.ingebretsen@valle.kommune.no

VVeeggåårrsshheeii kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr KKjjeettiill TToorrppTlf. 37 17 02 32 - Mob. 95 06 63 18 E-post: kjetil.torp@vegarshei.kommune.no wwwwww..vveeggaarrsshheeii..kkoommmmuunnee..nnoo

Rådgiver miljø og næring Liv StrandTlf. 37 17 02 14 - Fax 37 17 02 01liv.strand@vegarshei.kommune.no

VVeennnneessllaa kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr TToorrhhiilldd BBrraannssddaallTlf. 38 13 72 10 - Mob. 98 29 97 01wwwwww..vveennnneessllaa..kkoommmmuunnee..nnoo

Næringsrådgiver Torgeir HaugaaTlf. 38 03 73 83 - Mob. 90 98 48 38torgeir.haugaa@vennesla.kommune.no

ÅÅmmllii kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr RReeiiddaarr SSaaggaaTlf. 37 18 52 06 - Mob. 92 29 37 71 reidar.saga@amli.kommune.no wwwwww..aammllii..kkoommmmuunnee..nnooPlan- og næringsleiar Kristin MoodTlf. 37 18 52 53 - Mob. 94 79 12 12kristin.mood@amli.kommune.no

ÅÅsseerraall kkoommmmuunneeOOrrddfføørraarr OOddddmmuunndd LLjjoossllaannddTlf 38 28 58 16 - Mob. 47 46 92 92oddmund.ljosland@aseral.kommune.nowwwwww..aasseerraall..kkoommmmuunnee..nnooAvdelingssjef Øyvin MoltumyrTlf. 38 28 58 00 - Fax 38 28 58 01 - Mobil 91 13 64 83oyvin.moltumyr@aseral.kommune.no

VIKTIGE KONTAKTER I AGDERKOMMUNENE

Vennligst kontakt Agdernæring ved endringer - post@gpartner.no

Hvert eneste år er det fleretusen bygningsbranner her ilandet. Mange menneskelivgår tapt og verdier for mil -liarder går opp i røyk. Allesom har vært så uheldige åoppleve en brann vet hvorforferdelig det kan være.

I et moderne samfunn er det i praksis uunn-gåelig at branner oppstår – uansett hva vigjør. Men det vi absolutt kan gjøre noe meder å velge materialer som vil hindre at eneventuell brann sprer seg, inntil den blirslukket eller dør ut av seg selv.

Hva menes med passiv brannbeskyttelse?Byggeforskriftene stiller konkrete krav tilsikkerhet ved brann i et bygg. Det er imid-lertid viktig å huske på at dette er mini-mumskrav! Kravene gjelder for både boligerog næringsbygg. I hovedsak er brannbeskyt-telsen i en bygning delt inn i passiv og aktivbrannbeskyttelse.

I motsetning til aktive brannsikringstiltak,som kjennetegnes ved at de aktiveres vedbrann eller av mennesker (eks. brann-alarmer, slukkesystemer, dørlukkere osv.), erden passive brannbeskyttelsen «innebygd» ikonstruksjonen slik at bygningen kan mot -stå en brann i en nærmere angitt tidsperiode.

Passiv brannsikring handler om at manhindrer eller forsinker en brann fra å spreseg fra en branncelle til en annen. En brann-celle kan f. eks. være et rom eller en boen -het. Dermed er den passive brannsikringenmed på å opprettholde bygningens stabilitetog bæreevne, begrense skadene og gi tid ogsikkerhet evakuering.

I praksis innebærer den passive brann -sikringen at man bygger slik at spredning oggjennomslipp av flammer, røyk og brann -farlige gasser hindres. Viktige tiltak i dennesammenheng er blant annet:

- brannsikker avstand mellom bygninger- inndeling i brannsikringsenheter (brann-

celler) og brannvegger- brannbegrensende materialer og overflater

i vegger, gulv og tak - både innvendig og utvendig - sikring av gjennomføringer (ved rør, kabler

og kanaler) i brannvegger etc

Steinull – den sikre brannbeskyttelsenValg av bygningsmaterialer og hvordan debrukes kan være helt avgjørende for omman oppnår det forskriftsmessige kravet tilpassiv brannbeskyttelse. At ulike typer avisolasjonsmaterialer kan ha ulik virkning påden passive brannbeskyttelsen er noe ikkemange tenker på.

Omfattende dokumentasjon og testerviser at isolasjonsmaterialer reagerer sværtforskjellig på høye temperaturer eller brann-

påvirkning. ROCKWOOL steinull er blantmarkedets mest brannsikre isolasjonsmate-riale og har et smeltepunkt på over 1000 °C.Dette gir ikke en sikkerhet mot at en brannkan oppstå, men dersom uhellet er ute vil enkonstruksjon med steinull motstå en vesent -lig lenger enn en konstruksjon med andretyper isolasjonsmaterialer. Dette kan giverdifull tid til å redde liv og verdier.

Spesialprodukter av steinullI tillegg til de anerkjente steinullproduktene,som for eksempel ROCKWOOL FLEXI A-PLATE og REDAir FLEX, finnes detogså spesialprodukter til passiv brannsikring. Prinsippet bak passiv brannsikring er at allekonstruksjoner og materialer som benyttesskal bidra til å hindre en brann i å spre segeller en konstruksjon i å miste bæreevnen ogkollapse. Passiv brannsikring fungerer ved åbeskytte de kritiske punktene (eksempelviskonstruksjoner av stål eller betong) i enbygning mot varme – for å hindre kollapsog muliggjøre et trygt slukkearbeid.

De ulike steinullproduktene fra ASRockwool i produktserien Conlit er utviklanettopp til brannbeskyttelse av stål, betongog gips, for ikke å glemme ventilasjons-kanaler som også kan isoleres med Csonlitfor å hindre brannspredning gjennom kanal-systemet.

Conlitproduktene kan ofte brukes somalternativ til brannsikring med f. eks. sprink-leranlegg, branngips og brannmaling.

Passiv brannsikring er en kontinuerlig prosessI et nybygg er den passive brannsikringennoe som tas hensyn til ved oppføringen avbygningen – både når det gjelder selve kon -struksjonen og materialene som benyttes.

Men en bygning er ikke statisk – verkennår det gjelder innhold eller bruk. Derfor erdet grunn til å være spesielt oppmerksom påhvordan man opprettholder, eller aller helstforbedrer, den passive brannsikringen iforbindelse med bruksendringer, ombyg-ninger og rehabilitering. Slurv og unnlatelsepå dette området kan koste svært dyrt.

BRUK AV RIKTIG isolasjon gir øktbrannsikkerhe.

2200

Passiv brannsikringangår oss alle

21

STORE VERDIER går årlig tapt i bygningsbranner.

Passiv brannsikringangår oss alle

Rådgivende ingeniører – MRIFAKUSTIKK – STØY – VIBRASJONER

SINUS AS avd. KristiansandSkippergata 4 - 4611 Kristiansand S

Tlf. 38 12 07 70

www.sinusas.no

Vi hjelper dere med støyforholdene på arbeidsplassen. Vi utfører :

• Støymålinger

• Vibrasjonsmålinger

• Måling av støyeksponering (dosimetri)

• Kartlegging av støykilder

• Målinger av etterklang/akustisk demping

• Tiltaksvurderinger

GODE RÅD OM LYD

Støy på arbeidsplassen?

Sikkerhetsløsninger gjennom mennesker

Beredskap og sikkerhet

2222 Beredskap og sikkerhet

www.agdersprinkler.noE-post: kta@agdersprinkler.no

Aktiv brannsikring vår profesjonTrøffelveien 92, 4824 Bjorbekk Telefon 918 12 546Barstølveien 3, 4836 KristiansandTelefon 958 61 827

Noe for enhver smak6000 eks. til næringsliv og offentlig sektor

www.agdernering.no

4 utgaver i året Neste kommer i juni 2015

Annonsepriser:1/4 side 4.000.-1/2 side 7.000.-1/1 side 13.000.-

Tlf. 38 02 19 12

post@gpartner.no

23

De siste årene har beredskapblitt synonymt med terror iNorge, men det har vært nok avandre typer hendelser som harsatt beredskapsapparatet påprøve. En rekke ekstremvær,branner i Lærdal, på Flatangerog på Frøya, flommer i Gud -brands dalen, Østerdalen og påVestlandet er noen eksempler påhva beredskaps-Norge harmåttet håndtere. Felles for alledisse hendelsene er at hele sam -funn har blitt rammet og ikkeavgrensede grupper.

Norge er et rikt land. Rike land er ofte opp -tatt av moderne teknologi som erstatningfor kvantitet. Dette gjelder også beredskaps -etatene. Men dessverre er det slik at i omfat-tende kriser er det ofte hender til å løfte ogbære man trenger og ikke så mye moderneteknologi. I beredskaps-Norge er det i dagsvært få aktører som har særlig kvantitet åstille med i store kriser.

I praksis betyr dette at det ved omfat-tende kriser vil være kamp om ressursene.Disse må prioriteres i forhold til hvorbehovet er størst. Jo færre problemer mantrenger å håndtere i en krise, jo lettere vil detvære å prioritere innsats.

Og her er det egenberedskapen kommerinn. Hva mener vi med egenberedskap?Egen beredskap er det den enkelte gjør ellerikke gjør for å kunne klare seg best mulig ien krisesituasjon og for ikke å være en byrdefor beredskapsapparatet. Med andre ord:Hvilket ansvar kan den enkelte av oss ta forå gjøre krisehåndteringen så god som mulig?

La oss starte med hva man ikke trenger ågjøre. Man trenger ikke sette seg selv unødigi situasjoner som gjør at beredskapsetatene

må bruke ressurser på å berge en, ressursersom det er bruk for andre steder. Ekstrem værturisme ser ut til å være envekstnæring her i landet, en næring somunderbygges av medias gjentagende oppfor-dringer om å «sende inn bilder av ekstrem-været». Det er spennende å se på etekstremvær i full utfoldelse men manbehøver ikke å håndhilse på det. Og hvis deter meldt rufsete vær i fjellet så kan kanskjebilturen over Haukeli vente en liten stund,selv om det er kolonnekjøring.

Det var noe av det man ikke trenger ågjøre. Hva så med det man bør gjøre? Fordet første bør man tenke gjennom hva somkan skje hvis en krise oppstår. Strømmenkan gå, telefon og internett kan forsvinne ogdet kan bli vanskelig å komme seg ut avhuset og dit man vil. Og hvis man kommerseg til butikken kan det være umulig åkomme seg inn fordi de elektriske døreneikke åpner seg fordi strømmen har gått. Påbakgrunn av det man ser for seg kan skje,bør man forberede seg også hjemme.

Man kan eksempelvis lage seg et lite lagermed nødvendigheter som ved, hermetikk,batterier til den batteridrevne radioen, flas-kevann, mel, gjær, stearinlys, fyrstikker osv.Hvis familien har flere mobiltelefoner børman vurdere å ha forskjellige tjenesteleve-randører. Det kan f. eks. godt være atNetcoms mobilnett fungerer selv om ikkeTelenor sitt gjør det – og omvendt.

Man bør også tenke gjennom hva manbør gjøre i sitt hus eller på sin eiendom der -som for eksempel et ekstremvær skulle ram -me der du bor. Som nevnt over er det da endel ting man bør ha i hus, og ting man mågjøre. En fornuftig løsning kan være å lageen sjekkliste for din egen eiendom, noe somvil gjøre at man husker bedre og man kanogså forberede andre medlemmer i hus stan -den bedre, i tilfelle man ikke er der selv.Rense sluk/kum utendørs, sjekke takrennerog nedløp, samt andre steder hvor man vet

det kan samles opp vann. For hvis man førstfår en lekkasje eller vann på ville veier, blirskaden ofte ganske stor.

Beredskap – også etansvar for den enkelte

KKrriissttiiaannssaannddss--kkoonnffeerraannsseenn 2200115521. april går den tredje Kristian sands -konferansen av stabelen i Kilden.Kristiansandskonferansen er etsamarbeid mellom Vest-Agder sivilfor-svarsdistrikt, Kristiansand kommuneog Fylkesmannen i Vest-Agder.

Hovedmålsettingen med konferansener å bringe beredskapsaktørene påSørlandet sammen slik at de blirbedre kjent og kan samarbeidebedre i det daglige og samvirkebedre ved hendelser.

Den første konferansen i 2013hadde som mål at beredskapsaktø-rene skulle bli bedre kjent med hver-andre – kort og greit. I den andrekonferansen ble det satt fokus pålæring. I årets konferanse vil vi settesøkelyset på den uventede hendelsenog hvordan vi best kan forberede osspå den.

Som nettverkskonferanse harKristiansandskonferansen en klarfunksjon. Ringvirkningene er alleredeidentifisert gjennom tettere kontaktog samarbeid med industrien, menpotensialet for ytterligere synergier erstort. For ytterligere informasjon omårets konferanse: hhttttpp::////wwwwww..ffyyllkkeessmmaannnneenn..nnoo//VVeesstt--AAggddeerr//KKuurrss--oogg kkoonnffeerraannsseekkaalleennddeerr//KKrriissttiiaannssaannddsskkoonnffeerraannsseenn--22001155//

Styrket samspill mellom skoleog lokalt næringslivUngt Entreprenørskap jobber som bro byg -ger i spennet mellom skole og næringsliv, ogarbeider for å styrke båndet mellom læringog næring, økt relevans, samt praksis ogvariasjon i utdanning. Ved å fasilitere pro -gram som Innovation camp stimuleres dettil samarbeid til fordel for involverte parter.

– Jeg er glad for at vi har utviklet en kul -tur for nært samarbeid med universitetet. Vier heldige som har UiA så nært oss geo -grafisk, og universitetet er en viktig rekrut -teringskilde når det gjelder nyutdannede sierKen Hugo Jørgensen i HR-seksjonen iStatens vegvesen, som er leder av kontakt -utvalget mellom Vegvesenet og UiA.

Det er i år fjerde gang Innovation camp

FORNØYD VINNERE.Foran fra v.: Gerhard Gravdal, Daniel Chaille, Torill Furenes og Adrian

Bugge Halvorsen. Bak fra v.: Kjell Inge Davik, regionvegsjef Statensvegvesen og Vemund Ruud, rådgiver Ungt Entreprenørskap Agder.

FOTO: STATENS VEGVESEN

KREATIVE GRUPPE-PROSESSER. FOTO: STATENS VEGVESEN

12.–13. februar ble det gjennomført Innovation camp ved UiA i samarbeidmed Statens vegvesen og Ungt Entreprenørskap Agder. 120 ingeniørstu-denter på bachelorprogrammet byggdesign, samt 15 australske utveks-lingsstudenter konkurrerte om å utvikle de beste løsningene.

Ungt Entreprenørskap tilbyr innovasjoncamp som metode for å fremmefokus på innovasjon, entreprenørskap, kreativitet og tverrfaglig samarbeid.Studentene arbeidet i grupper gjennom to intense dager, for å finne nyeløsninger på reelle problemstillinger gitt av Statens vegvesen Region sør.

INNOVATIONS CAMPFOR INGENIØR-STUDENTER

UNGT ENTREPRENØRSKAP AGDER I SAMARBEID MEDSTATENS VEGVESEN OG UNIVERSITETET I AGDER

KUNNSKAP - JOBB - KARR I ERE – i samarbeid med og flere andre2244

arrangeres ved UiA i samarbeid med UngtEntreprenørskap og Statens vegvesen. Sam -arbeidet har medført at flere ingeniør -studenter nå velger vegfag som fordypnings-emne. Fagkoordinator Paul Svennevig sierdet har vært en merkbar dreining fra atnærmere 80 prosent valgte konstruksjon, tilat det nå er en relativ lik fordeling mellomkonstruksjon areal- og vegplanlegging.

– Det har sin klare sammenheng i atVegvesenet er mye mer synlig i fagene påstudiet, og at de har vært med på Innovationcamp og karrieredagen her hos oss, sierSvennevig.

Kreative og nyskapende dagerutenom det vanligeI to intense dager jobbet ingeniør stu dentenepå Innovation camp i tverrfaglige grup perfor å komme frem til nye løs nin ger på reelleproblemstillinger. Inn led nings vis ble studen-tene utfordret på å ta i bruk ulike kreativeøvelser for å stimulere til idémyldring og

løsningsorienterte prosesser.

– Å hevde seg på innovation camp kreverinitiativ, samarbeidsevner, kreativi tet, samtdet å kunne formidle egne idéer.Entreprenørielle ferdigheter er etterspurt inæringslivet, og det er nettopp slike ferdig-heter vi liker å trigge, sier Vemund Ruud,rådgiver i Ungt Entreprenørskap Agder.

De hadde så 30 timer på å løse et selv-valgt oppdrag fra Statens vegvesen. Løs -nings forslaget ble til slutt presentert for enjury som vurderte løsningene ut fra et settmed kriterier hvor innovasjon, tverrfaglig -het, gjennomførbarhet og presentasjon blevektlagt. Veiledere fra Statens vegvesen ogUiA var tilgjengelige underveis. 19 grupperdeltok og i finalen konkurrerte seks avgruppene om heder og ære, samt flottepremier.

En ny tilnærmingFor flere av studentene er dette en helt nymåte å tilegne seg kunnskap på, og campen

blir derfor en skikkelig utfordring. Mange avdeltakerne har heller ikke tidligere jobbetsammen, dagene preges av usikker het ogtidspress med behov for tett samarbeid,samtidig som det skal tas en rekke viktigebeslutninger underveis i prosessen. Dette erfaktorer som bidrar til økt læring, og stimu-lerer til nye refleksjoner for mange avstudentene.

– En interessant del av denne prosessenvar å definere og finne sin rolle i gruppa.Gruppedynamikk og gruppesammen setningblir ekstremt viktig, sier ingeniør studentAdrian Bugge Halvorsen.

Det var også flere australske utvekslings-studenter som deltok på campen, og fordem var dette også en ny opplevelse.

– It was interesting because the way weworked involved building and evolving eachidea, and try to make it grow. Some of theideas were not that innovative, so when wefinally picked one, we thought: win big orlose big. Sometimes you have to take risks,sier student Daniel Chaille.

INNOVATIONS CAMPFOR INGENIØR-STUDENTER

KUNNSKAP - JOBB - KARR I ERE – i samarbeid med og flere andre 2255

1. mars starter kompetanseprosjektet som skalgjøre Sør landet til Norges ledende region innenautomasjon og robotisering – «Future Robotics». Iløpet av to år skal 4,5 millioner kroner gi øktkunnskap og flere roboter i bedriftene.

– UiA deltar for å øke vår generelle kunn -skap om hvordan roboter og automasjonkan brukes i produksjonssammenheng, i vidforstand fra mekanisk verksted til borerig ger,sier seniorrådgiver ved UiA og prosjektma-nager i GCE-NODE, Søren Kragholm, tilAgdernæring.

Sterke krav om kostnadseffektivitetSørlandet har mange bedrifter som brukerroboter og automatisert produksjon i dag.Nå gjelder det å ta i bruk erfaringene – ogøke bruken – for å oppnå målet om leder -posisjon. Da handler det om to ting: Å ut -vikle automatisert produksjon og robotersom en forretning i seg selv, og å ta i brukroboter og automasjon som integrert verk -tøy i produksjonen for å levere bedre ogbilligere produkter.

Kravene om kostnadseffektivitet øker,ikke minst offshore i takt med synkendeoljepriser. For å få levere industrivarer i detinternasjonale markedet er det nødvendig åøke bruken av roboter og automatiseringbåde ved framstillingen av produktene oginnebygd i produktene selv.

Derfor gjelder det å øke kompetansen,både i forskningsmiljøene og ute i bedrif-tene. Høyt kompetansenivå gjør det lettere åoppnå kontakt med ledende bedrifter inter-nasjonalt – og kanskje rekruttere ledendeforskere til Sørlandet også.

– En forutsetning for å bygge opp mil jøeter at deltakerne i «Future Robotics»-programmet deler erfaringer, problemstil-linger, løsninger og resultater med hver-andre. Det vil øke muligheten for å skapeinnovative produkter og løsninger som

DETALJ FRA STEWART-PLATTFORMEN iMIL-laboratoriet på UiA CampusGrimstad. Stewart-plattformen brukes tilå generere bølgebevegelser som igjenskal kompenseres av en hydraulisk arm.Utstyret kan etterligner værforholdene ifor eksempel Nordsjøen, og er viktig forforskningen innen mekatronikk.

Fellesløft for robotisert framtid for Sørlandet

KUNNSKAP - JOBB - KARR I ERE – i samarbeid med og flere andre2266

kundene ønsker seg i fremtiden, konstatererKragholm.

Dessuten vil et sterkt fagmiljø også kunneutvikle prosjekter som kan få finansieringgjennom EUs Horizon 2020 eller Forsk -nings rådet, og slik ytterligere bidra til at denpositive spiralen fortsetter oppover.

Starta opp 1. mars«Future Robotics» hadde offisiell oppstart 1.mars 2015. Universitetet i Agder er prosjekt-eier, øvrige deltakere er EYDE-nettverket,GCE-NODE, SINPRO, DIGIN, STN (Sør -landsportens Teknologinettverk).

Totalbudsjettet er 4,5 millioner over to år.Sørlandets kompetansefond støtter med 2,5millioner kroner. I tillegg bidrar de delta-kende bedriftsnettverkene – NODE, EYDE,DIGIN, SINPRO, STN og Lister-Alliansen -med 1,6 millioner, og de resterende 400.000kronene er UiAs andel gjen nom MIL –Mechatronics Innovation Lab, som har auto-masjon og robotikk som sen tral aktivitet.

«Future Robotics» satser også på øktfinan siering gjennom for eksempel EUsHorizon 2020, Forskningsrådets pro gram -mer og andre muligheter nasjonalt og ikkeminst internasjonalt.

UiA også i EU-program

UiA deltar også i EU-programmet «TheEuropean Robotics Public Private Partner -ship (Robotics PPP)».

Dette er et samarbeid mellom ledendeeuropeiske partnere i automatiseringsindu -strien, forskning, akademia og EU-kommi-sjonen, sistnevnte som folkets og forbruker -nes representanter. Formålet med RoboticsPPP er å styrke posisjonen Europa har innenautomatisering.

Robotics PPP i EU er naturligvis en vik tigkraft for det mer spesialiserte, regionaleFuture Robotics-programmet.

– Alle deltakerne i «Future Robotics» harrobotikk og automasjon høyt på dagsorde -nen, i SINPRO er for eksempel automatise-ring og robotisering ett av tre hovedområdersom medlemmene ønsker å samarbeide om.Når vi koordinerer innsatsen vil vi styrkekompetansen og kapasiteten på dette for heleSørlandet, sier Kragholm.

Eyde har allerede sitt «automasjons-forum» i aktivitet, mens NODE la vekt pårobotikk og automasjon i den innvilgedesøknaden om GCE-status (Global Centre ofExpertise) og i søknaden om Senter forforskningsdrevet innovasjon - SFI OffshoreMechatronics.

MIL – første trinn i SørlandslabUiA er spesielt opptatt av roboter og –auto-matisering, særlig i sammenheng medMechatronics Innovation Lab (MIL) vedFakultet for teknologi og realfag på UiAsCampus Grimstad. MIL er meget viktig ogsåfor «Future Robotics». Robotikk og automa-sjon er alt i dag en del av arbeidet som gjøresi lab’en, både i form av forskning og testingav eksisterende utstyr.

– I Europa er mekatronikk betraktet som«the science of robotics». Derfor erkoplingen region – MIL – PPP Roboticsviktig for fremtidens utvikling for Sørlandet,sier Kragholm.

Målet er at MIL skal bli betrakteligutvidet. Ved dette ressurssenteret vil indus-trien kunne teste nyvinninger og sertifisereprodukter under et nøytralt tak. En konse-kvens av rollen er også at UiA vil kunne deltai forkant av utviklingen i «real life», samtidigsom industrien har tilgang til forsknings-fronten. Vinn-vinn, med andre ord.

TEKST & FOTO: TOR MARTIN LIEN

FØRSTE MØTE I «FUTURE ROBOTICS». Fra venstre: Marie Søraker (Eyde), Kjell G. Robbersmyr (UiA), Raymond Johnsen(Innoventus/VRI), Per Arnt Tellefsdal (STN), Marit Dolmen (NODE), Fabian Aaberge (NODE), Ronny Glöckner (Eyde), MeretheNøsted von Zernichow (SINPRO), Bjørn Saltermark (NODE-SMB program), Søren Kragholm (UiA), Thore Jarle Sørensen(Teknova), Alf Holmelid (UiA) og Sverre Lunøe-Nielsen (Virtex/Digin).

KUNNSKAP - JOBB - KARR I ERE – i samarbeid med og flere andre 2277

En gang i måneden møtes 30mennesker for å lære avhverandre, utfordre hver-andre og løfte Sørlandet. Deter morgendagens ledere franæringslivet, akademia,offentlig og frivillig sektorsom deltar i det regionaleleder utviklingsprogrammet«Summit». Programmet erinitiert av NHO Agder i sam -arbeid med Kristiansandkom mune, Vest-Agder fylkes-kommune, Aust-Agder fylkes -kommune og Uni versi tetet iAgder. Fylkes mannen i Vest-Agder og Fylkes mannen iAust-Agder er også bidrags -ytere.

Summit er et annerledes lederprogram derhovedfokuset er noe mer enn egenutvikling.Deltakerene får innsikt i hvordan nærings-livet, offentlig sektor og politikk hengersammen.

NHO Agders regiondirektør SiriMathiesen sier at vekst og læring hørersammen. – En god leder handler om å væreen god rollemodell – en inspirator, slik athandlekraft utløses. NHO Agder invitererigjen til et nytt og spennende lederprogram –SUMMIT 3, hvor mulighetsmuskulaturenskal trenes systematisk. Agder trenger merenn noen gang å bygge en felles kultur for ådyrke potensialet og ta vare på talentene. Desom tenker og kanskje er litt annerledes, sierMathiesen til Agdernæring. – Det er viktigfor ledere å forstå sammenhenger og utvidenettverket sitt. Det gir bedre ledere og bedrebedrifter. Det gjør at Sørlandet klarer åmarkere seg nasjonalt og internasjonalt.Suksessformelen er å velge ut kandidater fraulike bransjer som ikke bare ønsker segegenutvikling, men som også brenner for åbygge regionen. Det funker. Årets kull blirferdig i mai, og NHO er allerede på jakt etter

kandidater til neste kull som starter tilhøsten.

Daglig leder for Sound of Happiness ogsummitdeltaker Vidar Mortensen sier at hanhar fått mange nyttige kontakter gjennomprogrammet, og mye innspill på professio -nalisering av organisasjon og ledelse. – I minbransje er det utrolig viktig. Summit gir ossmuligheten til å sammenlikne erfaringer og vifinner faktisk mere likheter enn forskjeller,og det gjør det utrolig interessant.

Studieturen til KøbenhavnSummit består av seks døgnsamlinger iAgder, en tur til Oslo og en studietur til ut -lan det. I år gikk studieturen til Københavnfor å lære mer om hvordan danskene lykkesmed innovasjon. Deltakerne møtte defremste policymakers i Dansk Industri, dennorske ambassadøren, fikk foredrag vedCopenhagen Business School, jazzkonsert påTivoli og god tid til å bli kjent medhverandre.

Kvalitetsleder ved GE Healthcare Lin des -nes og Summit deltaker Siri Tønnessentrekker fram turen til Danmark som et

SUBMITDELTAKERE fra Agder på stortingsbesøk.

Summit – et annerledes lederprogram

KUNNSKAP - JOBB - KARR I ERE – i samarbeid med og flere andre2288

høyde punkt. – Det var spen-nende å se hvor proffe DanskIndustri var, forteller hun. – Formeg personlig har jeg møtt massenye mennesker som jeg ikke villemøtt til vanlig. Jeg jobber iprivate næringslivet og det erspesielt spennende å møte desom jobber i kommunen ogoffentlig sektor.

I tillegg til samlingene får hverdeltaker en mentor med mangeårs ledererfaring. Deltakerne blirenda bedre kjent med hverandregjennom gruppearbeid mellomsamlingene.

– Det viktigste i tillegg til detfaglige, og vi er innom veldigmange temaer innenfor ledelsespesielt, er de diskusjonene vi harmellom oss, sier Per ChristianNygård, leder for småbåthavnen iKristiansand kommune ogsummitdeltaker. – Det er detmest verdifulle, føler jeg person -

lig.Tema for Summit er innova-

sjon, endring og omstilling, inter-nasjonalisering, kommunikasjonog mediehåndtering, etikk ogom dømme, og balansert ledelse.Foredrags hol dere kommer fraUiA og BI, og deltakerne fårhyppig besøk av framtredendeledere fra både privat of offentligsektor.

– Jeg synes det viktigste er åbli kjent med mennesker på tversav faglinjer på hele Agder, sierBirgitte Klækken, redaktør forKristian sand Avis og summit -deltaker. – Jeg lærer ganske myeav å se meg selv i ulike situasjo -ner og jeg lærer mye av å se påandre i ulike situasjoner. Så har vihatt mange interessante fore -lesere og en flott tur til Køben -havn.

SUBMITDELTAKERE fra Agder på stortingsbesøk.

Summit – et annerledes lederprogram

Telefon 38 02 19 12 - 90 17 66 81 Henrik Wergelands gt. 50B

Postboks. 384, 4664 Kristiansandpost@gpartner.no

TrykksakerTidsskriftredaksjonBildebehandling

TrykksakerBøkerAviser

Brosjyrer Logo

KUNNSKAP - JOBB - KARR I ERE – i samarbeid med og flere andre 2299

Universitetet i Agder har merenn 100 ulike studiemulig-heter på bachelor- og master-nivå. – UiA var midt i blinkenfor meg, sier masterstudentKingsley Dankwah. Han er enav 20 deltakere i årets«Talentjakten».

Talentjakten har som mål å framheve ogutfordre Norges toppstudenter, med ekstraengasjement, driv og skaperkraft.

– Det var egentlig en tilfeldighet at jegble med, men jeg sendte inn en søknad ogtenkte at det verste som kan skje er ingen-ting, så jeg hadde ikke noe å tape, fortelelrhan til Agdernæring. – Jeg er glad for å væremed, det er en utrolig interessant og lærerikopplevelse. For meg er det viktig å alltid si jaog prøve å takle utfordringer man blirpresen tert. Det lærer man mye av. Som minfar sier; «man må være i bevegelse for åsnuble over noe», sier Dankwah.

I august i fjor begynte 27 år gamle Kings -ley Dankwah på en master i industriell øko -nomi og teknologiledelse (IndØk), og for -teller at han vurderte flere alternativer førhan valgte UiA.

– Jeg tok bachelorgrad på Høgskolen iOslo og Akershus, men ønsket å ta mastereni litt roligere og mindre stressende omgi-velser enn i hovedstaden. Jeg hadde fleremuligheter, men da jeg kom over IndØk påUiA forstod jeg raskt at det var det riktigestudiet og det riktige studiestedet for meg.

Etablerte eget firmaI sitt andre år av bachelorstudiet, etablerteDankwah agenturfirmaet My Alter Ego,hvor han importerer klær og tilbehør tilnorske butikker.

– Jeg og kameraten min var lei av det littkjedelige utvalget i butikkene og valgte ågjøre noe med det selv. Driften av dette

selskapet var en viktig faktor i mitt valg avIndØk-studiet. Jeg ønsket nemlig en bredkompetanse i stedet for å spisse meg innmot ett enkelt fagområde, og det får jeg her.

IndØk-studiet på UiA gir blant annetfordypning innen bedriftsøkonomi, strate-gisk økonomistyring, ledelse av verdikjeder,innkjøp, prosjektledelse og risikostyring.

– Det er ikke tvil om at jeg vil dra stornytte av dette studiet videre inn i arbeids-livet. Foreleserne er dyktige, og vi er en flottgjeng i klassen som alle er motiverte for ålære mer.

Engasjert studentSelv om studiene krever sitt, passer han på åfinne tid til annet enn skole. – Det finnes enrekke studentforeninger og arrangementer.Jeg er en type som ikke klarer å la være å

involvere meg, og har allerede inntatt rollensom leder for linjeforeningen IndØk Sør,som sørger for møtepunkter og tett kontaktmellom studenter og bedrifter. Jeg er ogsåmedlem i Karrieredagen og har vært med påå starte Innovasjon UiA, et program som isamarbeid med DNB skal gi kapitalstøtte ogveiledning til studenter med gode forret-ningsidéer.

– Alle studentforeningene og aktiviteteneskaper et godt samhold blant studenteneher, og gjør det gøy å være student på UiA,sier Dankwah.

Les mer: Les mer om studentforeningene ved UiA.Bachelorstudent Ola Haraldstad er ogsåvalgt ut til Talentjakten. Her ser du alledeltakerne.

MASTERSTUDENT KINGSLEY DANKWAH er en av 20 deltakere i årets utgave av«Talentjakten».

KINGSLEY DANKWAHer meget imponert overGrimstad, som hanomtaler som en fin litenby med et flott campus.

MED I TALENTJAKTEN

KUNNSKAP - JOBB - KARR I ERE – i samarbeid med og flere andre3300

KUNNSKAP - JOBB - KARR I ERE – i samarbeid med og flere andre 3311

Bare et snaut år etter at UiAfikk i oppdrag å utvikle et merfolkefinansieringsvennligNorden, har arbeidet vaktinternasjonal oppmerk-somhet.

Det er klart etter at både UiA og Senter forEntreprenørskap ble framhevet i et omfat-tende intervju på nettstedet crowdfundin-sider.com rett før jul – som en av folke- -finan sieringsaktørene i Europa som harframhevet seg i året som har gått.

– Dette er fantastisk eksponering påinternasjonalt nivå. Vi er stolte og ydmykeover å bli nevnt på crowdfundinsider.com,som sannsynligvis er den ledende globalenettsiden dedikert til nyheter om folke -finansiering, sier førsteamanuensis RotemShneor ved Senter for Entreprenørskap/ -Handels høyskolen ved UiA.

I oppslaget går det særlig fram at det erarbeidet med å tilrettelegge for folkefinan -sierte prosjekter (crowdfunding) over lande-grenser som vekker oppmerksomhet. Akku -rat dette er også tidligere omtalt i det ameri-kanske næringslivsmagasinet Forbes.

– Å få internasjonal omtale rundt vårtarbeid styrker også vår tro på at vi harkommet opp med noe viktig som har impli-kasjoner for et bredt publikum, sier Shneor.

Startet i mars i fjorDet var i mars i fjor at Senter for Entre -prenør skap ved UiA påtok seg ledertrøyenda Nordisk innovasjon, som er en del avNordisk ministerråd, etablerte den nordiskefolkefinansieringsalliansen Nordic Crowd -funding Alliance. Alliansen er et samarbeidmellom akademia og næringslivet. Med lem -mene er:

- Booomerang.dk (Danmark)- Bidra.no (Norge)- Invesdor.com (Finland) - Karolina Fund (Island)- Mesenaatti.me (Finland)- UiAs Senter for Entreprenørskap

Hovedmålet er å utvikle et mer folkefinan -sieringsvennlig Norden, og samtidig fremmegründervekst gjennom samarbeid overlande grensene.

– Vi tror blant annet at ved å lakampanjer kjøre på flere plattformer iforskjellige land samtidig, vil det bidra til atprosjektene får større eksponering, samt

forbedre sjansene for å både få og hevesum men de trenger. De vil også kunne for -bedre produktene sine ved det de lærer gjen -nom dialog med interesserte publikummere,sier Shneor.

Selvstendig fra 2017I første omgang går prosjektet fram til 2017.Håpet er da at alliansen vil fortsette å ope -rere som et selvstendig organ viet til å frem -me, støtte og utvikle folkefinansiering i Nor -den.

– Det er nytt, og mange synes folkefinan-siering er et spennende område. Uansetthvor jeg drar og hvor jeg snakker om dette,så er folk interessert, sier han.

Folkefinansiering kan løse finansierings-problemer for grupper som har slitt medøkonomien i lang tid – for eksempel grün -dere, innovatører, kunstnere, sosiale aktivis -ter, ja også forskere som ønsker å komme igang med gode prosjekter.

Det åpner også for at flere folk kan deltai prosesser knyttet til ting de er interesserte iog lidenskapelig opptatt av.

– Spesielt i forbindelse med egenkapitalåpner folkefinansiering nye muligheter. Ener ikke lenger avhengig av få og rike beslut-

ningstakere som håndplukker få prosjekterde investerer i. Gjennom folkefinansieringstyrkes bunnen av pyramiden, så å si, og girflere folk muligheten til å engasjere seg på ettidlig stadium i vellykkede – og mislykkede –prosjekter, sier Shneor.

Enkelt å forståDet er enkelt å delta i et prosjekt som frem -mes gjennom folkefinansiering. For eksem -pel via nettsidene til medlemsvirksomhetenei Nordic Crowdfunding Alliance. Bidragenekan varieres etter innskyterens ønske, kan -skje fra så lite som 50 kroner og oppover tilflere tusen. Dersom målet nås, finansieresprosjektet. Dersom ikke målet nås og pro -sjektet skrinlegges, tilbakeføres pengene tilinnskyteren.

Sosiale medier, nettsamfunn og betalings-teknologi har gjort det enklere å nå fram tilpotensielle tilhengergrupper og betaling kanskje trygt og til en lav kostnad. Et av de kan -skje mest kjente formidlingsselskapene eramerikanske Kickstarter, som har formidletprosjekter siden 2009 for over 1 milliarddollar på verdensbasis.

TEKST: JAN ARVE OLSENFOTO: TOR MARTIN LIEN

PROFESSOR BALTASAR BEFERULL LOZANO skal lede forskningsarbeidet som harfått støtte fra Petromaks 2-programmet.

Folkefinansieringsarbeid skaperinternasjonal oppmerksomhet

IKT-miljøet ved Universitetet iAgder blir sentral i arbeidetmed å øke utvinningsgradenog redusere klimagassutslip-pene fra oljeplattformene iNordsjøen.

Det er klart etter at UiA gjennom Instituttfor informasjons- og kommunikasjonstek-nologi (IKT) og Fakultet for teknologi ogrealfag nylig fikk 19,96 millioner kroner tilforskning på intelligente datasystemer ogsensorteknologi som kan gi nye muligheterfor bedre overvåking og vedlikehold av bådeproduksjonsprosesser og maskineri påoffshore oljeplattformer.

Tilskuddet er et av de største direkteforskningstilskuddene i universitetetshistorie, og sees på som en klar bekreftelsepå at IKT-miljøet ved UiA er blant deledende i landet.

– Målet er at vi etter hvert kan utvikleløsninger som blant annet kan forbedrevedlikeholdet på plattformene gjennom øktsmidighet og reaksjonsevne, økt operativtilgjengelighet, redusere livsløpstotale eier-kostnader og også øke sikkerheten om bord,sier professor og prosjektkoordinatorBaltasar Beferull Lozano ved Institutt forIKT, som leder arbeidet på UiA, til Agder -næring.

Petromaks 2Tildelingen til UiA kommer fra Norgesforsk ningsråd og storprogrammet Petro -

maks 2. Dette er ett av Norges og Forsk -nings rådets sju store forskningsprogram,der hensikten er å bygge langsiktig kunn -skap for å stimulere til innovasjon og øktverdiskaping og å medvirke til å løse priori-terte samfunnsutfordringer.

For Petromaks 2 sin del er målet å utøveet helhetlig ansvar for forskning som fører

til en best mulig forvaltning av de norskepetroleumsressursene og en framtidsrettetnæringsutvikling i denne sektoren.

I alt fordelte styret i Petromaks 2 hele250 millioner kroner til forskningsmiljøeneog den oljerelaterte industrien i Norge påsitt siste styremøte 18. desember i fjor.Tildelingene går til 13 prosjekter på univer-sitetene og forskningsinstituttene og 9prosjekter hos bedriftene i Norge.

Les mer om prosjektet i utvidetnyhetssak på uia.no/forskning

TEKST OG FOTO: JAN ARVE OLSEN

PLATTFORM INORDSJØEN.ILL.FOTO: WIKIPEDIA

PROFESSOR BALTASAR BEFERULL LOZANO skal lede forskningsarbeidet som harfått støtte fra Petromaks 2-programmet.

Fikk 20 mill. kr. til banebrytendeoffshorerelatert forskning

KUNNSKAP - JOBB - KARR I ERE – i samarbeid med og flere andre3322

KUNNSKAP - JOBB - KARR I ERE – i samarbeid med og flere andre 3333

Lærling til din bedrift?

Visste du at 95 prosent av norske lærebedrifter synes lærlingordningener en god måte å rekruttere ansatte på?I Aust-Agder er 1 000 lærlinger i arbeid hos lærebedrifter innen 160 ulike fagområder.Likevel trenger vi flere læreplasser til dyktige elever som skal ut i lære fra høsten 2015!

Les mer om tilskuddsordningene til lærebedrifter påwww.austagderfk.no/larebedrifteller kontakt fagopplæringen på telefon 37 01 73 00.

3344

Etablerersenter Vest-Agder IKS (EVA) tilbyr etablererkurs, individuell rådgiving, kontor-plasser i veksthus samt oppfølgingsprogram for etablerere. Vi dekker kommunene i Vest-Agder samt Birkenes, Iveland og Lillesand kommuner i Aust-Agder. Vi holder til på EVA-senter:

Les mer på www.evasenter.noEtablerersenter Vest-Agder IKS

Torridalsveien 21A, 4630 Kristiansand – Telefon 38 12 95 00E-post: post@evasenter.no – Facebook :Etablerersenter Vest-Agder

ETABLERERSENTER VEST-AGDER

MINOS Mona Johansen Online plattform for informasjon ogsamhandling innen forebyggendearbeid blant barn og unge: OKEI –fra bekymring til samhandling.Daglig leder Mona Johansen Mobil 40 40 11 13www.minos.no

C-SOL ASCay-Ove VallesverdUtvikling av teknologi m.v. for håndverksbransjen.Mobil 90 92 42 14www. c-sol.no

DOMINUSOFT ASMads OtterslandVi utvikler din mobilapp, nettside,nettbutikk og alt annet innen programmering Mobil 40 61 34 04www.dominusoft.no

IDÉKLEKKERIET ASNikolai HøiboHelautomatisk salgstrakter forbedrifter på nett.Mobil 90 87 20 31www.klareffekt.no

MARKEDSLABBEN AS Klaus VogstadProgramvare for design av vindkraftparkerMobil 92 85 10 67www.windfarmdesigns.com

TRADE WIND AS Kjellan SpinnangrSalg og promotering av små vind-møller, solceller og kortreist energiMob. 92 82 51 34tradewindsas@gmx.comwww.tradewind.no

BANJARA ASVaibhav Bhutoria og Ida Ulrikke KarlsenVi utvikler et effektivt transportsy-stem. IKT. Web/mobilapp.Vaibhav: Mobil 45 69 72 93Ida : Mobil 92 20 87 07http:/banjara.no

VITAM ASLinn Kristin BrændenVITAM utvikler tjenester for ivs stils endring, vektreduksjon og mestring.Mobil 91 86 06 35www.vitaunivers.no

ENTO ASMarianne FuruholtDriver rådgivning innen energiledelse og immaterielle rettigheterMobil 94 50 17 12post@entoas.nowww.entoas.no

We are a global familyWe believe in

purposeful innovationWe believe in

service above all

3355

Gladmelding tilvåre annonsører!INGEN PRIS-ØKNING I 20151/4 side 4.000.- 1/2 side 7.000.- 1/1 side 13.000.-

Neste utgavekommer i juniNeste utgavekommer i juni

H. Wergelands gt. 50B Pb. 384,4664 Kristiansand

Telefon 38 02 19 12post@gpartner.no

«Kvinne-undertrykking

i agderversjon»SSaammmmee ddaagg ii ttoo ffoorr --sskkjjeelllliiggee aavviisseerr::«Rett vest i Sør» erover skriften SiriMathie sen, region -direktør i NHOAgder, får i DagensNæringsliv fredag27.02.2015.

«Vi er nødt til å ta inn oveross begredelighetens tall ogløfte blikket», sier hun.

Saken gjelder NHOsNærings-NM, der Sørlandetraser ned over resultatlistene.Kristian sandregionen, inklu-dert Ven nesla, Iveland,Birkenes, Søgne, Songdalen ogLillesand, ligger på 42.-plass avlandets 80 regi oner. Til og medVest-Finn mark ligger foran.

«Det å levere barna ibarnehagen fordi man måttefå kaba len til å gå opp pga.øko no mi og forpliktelser,det er hva jeg har opplevdsom mest undertrykkende iforhold til det å værekvinne», sier bystyrerepresen-tant fra Høyre, HannahDybesland, i Mandal bystyre.Fædrelandsvennen gir sakenførstesideoppslag.

Dette er Agder 2015. Begre -deligheten har visst ingen ende. Fra næringshold blir det hevdetat vi har et for ensidig nærings -liv på Agder og at vi er for dår -lige til å tenke nytt. Andre siervi er for dårlige til å samar-beide. Alt det er sikkert riktig.Og samtidig føler høyrerepre-sentanten det undertrykkendeå måtte bruke barnehagen for åfå den økonomiske kabalen tilå gå i hop.

Ingen nekter noen å værehjemme med barna sine. Noener av ulike årsaker i en livssitua-

sjon der det også er nødvendig.Vi har i forhold til alle andre

land, gode ordninger i slikesituasjoner.

Andre velger å være hjem -me. Det er et valg som vi mårespektere. Men derfra til atsamfunnet skal betale for dette,er meningsløst. Like menings-løst som det ville være at mankunne holde skole for egnebarn og be om at samfunnetbetalte det en skoleplass i rea li -teten koster. Vi som i årevishar kjempet for barnehager,fordi vi mener at samfunnethar bruk for oss i arbeidslivetog fordi barn har godt avtilbudet, gremmes over denholdningen som uttales fratalerstolen i Mandal bystyre.

Og det er da jeg undres påom ikke en vesentlig del av år -saken til et ensidig næringsliv,liten evne til nytenking og sam -arbeid, nettopp er manglendedeltakelse av flere kvinner medmassevis av talent, alternativeidéer, organiseringskompe-tanse, virkelyst, entusiasme oggjennomføringskraft. Sør lan dethar en stor ubrukt arbeidskraft.Vi er en landsdel med «Nor -ges mesterskap» i deltidsarbei-dende kvinner og kvinner heltute av arbeidslivet.

Bare vi selv kan gjøre noemed det.

Spørsmålet er hvordan viskal klare å få en mer positiv ogmotiverende holdning til åarbeide, til å bidra til fellesska -pet med verdiskapende virk-somhet. Jeg mener det gjør ossalle rikere i dobbel forstand.

3366

AAggddeerrnnæærriinngg ssttaarrttaa ii 22000055 eenn pprree --sseenn ttaassjjoonn aavv kkvviinnnneerr ssoomm hhaarr ggjjoorrttsseegg ssyynnlliiggee ii nnæærr iinnggss -- oogg ssaamm --ffuunnnnss lliivv.. DDeennnnee ggaannggeenn pprreesseenn--tteerreerr vvii LLiilllleessaanndd SSppaarreebbaannkkss ssjjeeff;;AAnnnnee GGrreetthhee SSuunndd..

Nr. 2 - 2005Agnes Berntsen

Nr. 4 - 2005Torhild Brandsdal

Nr. 3 - 2005Tine Sundtoft

Nr. 1 - 2006Tulla Wahlstedt

Nr. 2 - 2006Torhild R. Larsen

Nr. 1 - 2007Dagny Anker Gevelt

Nr. 3 - 2007TorunnLauvdal

Nr. 1 - 2008Gunn Eggebø

Nr. 3 - 2008Bente Urdal

Nr. 1 - 2009Solveig V.Solbakken

Nr. 4 - 2009Kirsten Lindeberg

Nr. 3- 2010Vibeke BalsBorge Håverstad

Nr. 4- 2010BirteUsland

Nr. 1- 2011HeleneFalchFladmark

Nr. 1- 2012RannveigTobiassen

Nr. 1- 2013SiriMathiesen

Nr. 3- 2013Anne GreteEllingsen

Nr. 4- 2013LindaRabbeHaugen

Nr. 1- 2014GretheHindersland

Nr. 3- 2014ElseRænnevig

Nr. 2- 2012CamillaEspedalen

Nr. 3- 2012RachelFunderudSyrtveit

Nr. 4- 2012AnetteSkeieJakobsen

Nr. 2- 2011SolNodeland

Nr. 3 - 2006Anne GroSmith

Nr. 2 - 2007Eli Løite

Administrerende banksjef iLillesand Sparebank er en avganske få kvinnelige banksjeferi landet, og hun er den femtebanksjefen i ei rekke på femsiden banken ble grunnlagt i1852. Og den første kvinneligei den samme rekka. Hun heterAnne Grethe Sund, og hun erdette nummerets kvinneportrett.

At bankbransjen har vært et mannsdominertarbeidsområde, er vel ikke ukjent for de fleste,men at det fremdeles finnes såpass få kvinner itopplederstillinger, kan virke litt underlig i2015. Anne Grethe Sund er den første kvinne-lige banksjefen i en av landets få gjenværendeselvstendige sparebanker.

– Jeg fikk en telefon i 2010 fra et rekrutte-ringsbyrå som spurte om jeg kunne tenke megå søke på denne jobben. Det kunne jeg, og jegfikk den, smiler hun over kaffekoppen. – Deter jo ofte tilfeldig hvor man havner i et yrkesliv,særlig når man har en noenlunde bred kompe-tanse. Min utdannelse startet med to-årigøkonomisk administrasjon på AID ettervideregående, forteller hun til Agdernæring.– Jeg trives med å jobbe med mennesker ogikke bare tall, så jeg valgte å gå videre medpersonalledelse og kompetanseutvikling itillegg til økonomi. Karrieren starta i Stavangersom cost-controller i Aker Offshore Partner.Det ble ledig en stilling som personalkonsu-lent, og vi ble der til vi flytta tilbake til Lille -sand. Vi venta familieforøkelse, og da synes videt var greit å komme hjem igjen. Jeg begyntepå Hydralift som cost controller og kom etterhvert over i personalavdelinga der. I 2001utlyste Bravida en stilling som personal- ogøkonomiansvarlig i Agder, og der fikk jeg enutfordrende tid med mye omstillingsprosjektersom innebar en del nedbemanning. Slike om -stillinger er krevende, både for den som skaliverksette dem, og for de som blir utsatt fordet. Det må gjøres på en mest mulig smidigmåte, og vi lykkes med å få til det. Slike erfa-ringer er nyttige å ta med seg.

Svigermora til Anne Grethe hadde sitt egetregnskapskontor, og i 2000 ville hun gå av. Dabestemt Anne Grethe seg for å kjøre porte-føljen og bygge det opp.

– Jeg tok autorisasjon som regnskapsførerog fikk firmaet til å vokse fra én ansatt til fem.

Like før hadde jeg vært med i Female Future.Der tok jeg også styrerkompetanse. I tilleggtok jeg en del økonomifag på BI. Det var myejobb å drive regnskapsfirmaet, men det varutrolig lærerikt, forteller hun.

Så kom telefonen fra rekrutteringsbyrået.– Jeg var egentlig ikke på jakt etter ny jobb,men magefølelsen sa at dette var noe jeg kunnetenke meg. Det er jo en bank med lange tradi-sjoner og stabile ledere. Å være den femtebank sjefen siden 1852 sier en del om stabilitet,og det er ikke så vanlig i vår tid. Forgjengerenmin hadde sittet i sjefsstolen i 37 år. Å overtasom første kvinne var også litt spesielt, menjeg har aldri opplevd at det har vært vanskelig.Tvert imot synes jeg at mine mannlige kollegergjennom hele min yrkesaktive karriere harbidratt til å løfte meg opp og fram. Ikke fordide var i tvil om kompetansen min, men fordide hadde tillit til meg. Det er et paradoks at detfinnes mange kvinner i mellomlederstillinger,som ofte innebærer mange store utfordringer,enn det er kvinner i topplederstillingene.Kvinner burde tørre mer og satse mer, menerhun.

Hun opplever av og til at journalister stillerhenne spørsmål som en mann aldri hadde fått.Blant annet om hvordan hun greier å kombi-nere en sånn jobb med familie.

– Familien kommer først, påpeker AnneGrethe. – Men det er ikke bare den ene for -elderen som har ansvar for at det skal gå rundt.Jeg er veldig opptatt av at ungene mine skal hadet greit, og det er faren også. Jeg føler megheldig som har en fleksibel jobb som gir megmuligheten til å jobbe mye hjemmefra. Jeg fårenergi av å oppleve at det blir resultater av detvi gjør, og det er veldig givende å lede og jobbemed mennesker. Energien bruker jeg på hjem-mebane. Jeg har fått med meg et ordtak framin mor: «Du kan hvis du vil!» Det er enviktig ting å lære ungene sine – uansett om deter gutter eller jenter, og jeg tror nok at dagensunge kvinner er bedre skodd enn sine for -mødre når det gjelder frihet i yrkesvalg. Dethadde vært fint om man kunne kåre årets lederi stedet for årets kvinnelige leder, men jeg serjo at det fremdeles er nødvendig å skyvekvinner fram for å utjevne forskjellene.

Det er vilje, styrke og kompetanse i dagenskvinner, og Anne Grethe er et bevis på det. Viheier henne videre mens vi stadig etterstreberen samfunnsgagnlig balanse som får flere men -nesker inn på arenaer de ikke kunne entre forhundre år siden.

AV ELISABETH SMITH - FOTO: BEINT FOSS

Nr. 4 - 2007Ann Kristin Olsen

Nr. 2 - 2008MetteGundersen

Nr. 4 - 2008Tone Foss By

Nr. 2 - 2009Grete Fossen

Nr. 1 - 2010Lill Hege Hals

Nr. 3- 2011Pernille KringGullowsen

Nr. 4- 2011Marianne Sigurdson Lyngvi

VEIEN BLIR TIL MENS MAN GÅR DEN

3377

VEIEN BLIR TIL MENS MAN GÅR DEN

3388 SAMFERDSEL - TRANSPORT - LOGISTIKK

Det går an å utvikle et bedrearbeidsmiljø, bli en bedre leder,gripe tak i eget liv og få en bedrehverdag!

Men kanskje vet du ikke helt hvordan? Kanskje trenger du, eller din organisasjon/ -bedrift, hjelp til å finne ut mer om hvilke muligheter som finnes og hvilke redskaper somkan brukes? Eller hjelp til å sette i gang gode og konstruktive prosesser? Priore Kommunikasjon tilbyr «matnyttige» ogpositive fordrag, kurs og temadager med fokuspå livskvalitet og jobbmestring:�� «Ta det med ro det er stress nok til alle!»

Om å mestre stress og unngå utbrenthet og sykefravær.

�� «Livsgnist og arbeidsglede.» Om å få det beste ut av livet og jobben!

�� «La tale bli gull!» Om god kommu nikasjon –på jobben og hjemme!

�� «Bli ditt beste jeg.» Veier til god selv følelse, og fast grep om eget liv!

�� «Stadig bedre.» Gi deg selv og arbeidsmiljøet et LØFT!

�� «Sammen er vi dynamitt.» Samarbeid oglagbygging for en effektiv jobbhverdag

�� Coachings-/utviklingssamtaler med fokus påmestring og personlig vekst og utvikling. Forenkeltpersoner og små grupper.

�� Utviklingsprogram, temadager og foredragmed fokus på ledelse spesielt.

�� Nærværsarbeid, ledelse, kommunikasjon,motivasjon, lederen som coach, LØFT iarbeidslivet, konflikthåndtering, omstilling,organisasjonskultur, arbeidsmiljø og lag -bygging.

UUlliikkee kkoonnssuulleennttttjjeenneesstteerr:: Arbeidsmiljø- og kompetanseutvikling, konflikthåndtering, omstilling, evaluering, LØFT-prosesser, teambyggingsprosesser med mer.Du kan lese mer på www.priore.noTa gjerne kontakt for en uformell samtale og tilbud!

Cand polit Hanne Kristin Lervik Daglig leder/seniorkonsulentPPrriioorree KKoommmmuunniikkaassjjoonn Spindsodden 24, 4550 FARSUND Tlf.97 00 18 99 E-post: hanne@priore.no

«Slik gjør vi det her hos oss» Organisasjonskulturen ersom lufta de ansatte pusterinn i løpet av arbeids-dagen, og du som leder ernødt til å sørge for at luftaer frisk og helsebringendeslik at de ansatte fårmulighet til å yte sitt beste,utvikle seg og gjøre en godjobb. En god organisasjons-

kultur er imidlertid ikke noeman bare kan bestemmeseg for å innføre overnatta, men et resultat avmålrettet, systematisk ogstrategisk arbeid over tid.Når det gjelder å lede enbedrift eller organisasjon erdet nemlig en liten, menslett ikke uvesentlig,forskjell på å gjøre tingriktig og det å gjøre deriktige tingene!

Der to eller flere er samlet skapes detover tid en mer eller mindre felles måtebåde å tenke på, og å gjøre ting på. Detkan fort begås ufrivillige «dødssynder»om man som eplekjekk, nyansatt leder,eller medarbeider, ikke utviser tilstrek-kelig nennsomhet og snubler i organi-sasjonens uskrevne «dyder». For nådeden som ikke gjør ting slik vi alltid hargjort dem! Ser man nøyere etter så vilman nemlig kunne finne at allebedrifter og organisasjoner har sin mereller mindre distinkte kultur. Kleskode,stammespråk, tenkemåte og væremåte.Organisasjonskulturen sitter først ogfremst i medlemmenes hoder og

hjerter, og påvirker både hvordan manfortolker det man opplever, hvordanman oppfører seg og hva man tenkerog føler. Den er kanskje ikke helt fellesblant alle organisasjonens medlemmer,men man kan absolutt ane en tilstede-værelse av noe som knytter de ansattesammen. Noe som gjør at det er et «vi»i motsetning til «de andre». Kulturen erlikevel ikke statisk. Den skapes og gjen-skapes kontinuerlig, samtidig som denoverføres til nye medlemmer og etteren tid blir tatt mer eller mindre for gitt.

På godt eller ondtOrganisasjonskulturen bidrar til å fargede ansattes oppfatning av situasjonende står i og vil ha stor betydning forden enkeltes tanker om egne mulig-heter til å utgjøre en forskjell, oghvilken muligheten man har til åpåvirke sin egen situasjon. I en positiv,støttende og motiverende kultur vil deansatte ha engasjement og motivasjonog føle seg frie til å gjøre sitt beste, utenredsel for å feile, fordi de faktisk har tropå at man sammen kan skape kon -struk tive og gode resultater. I ennegativ, konkurransepreget og destruk -tiv kultur vil folk derimot holde segtilbake og trå forsiktig. Frykten ogangsten som ofte gjennomsyrer en slikorganisasjon holder de ansatte fra åstikke hodet for langt fram, ogbedriften går dermed glipp av derespotensielt verdifulle bidrag.

Spille motsamme målEn omfattende studie som ble gjort iUSA for noen år siden, hvor 23.000ansatte i ulike bedrifter ble spurt omsitt forhold til arbeidsplassen sin ogjobben sin, må kunne sies å male etheller deprimerende bilde av nivået påde ansattes engasjement og motivasjon;bare 37 prosent av de spurte gavnemlig uttrykk for at de hadde en klarforståelse av hva som egentlig er orga-

MELLOM DYDER OG DØDSSYNDER:

Lederen som kulturbygger og endringsagent

3399SAMFERDSEL - TRANSPORT - LOGISTIKK

MELLOM DYDER OG DØDSSYNDER:

Lederen som kulturbygger og endringsagent nisa sjonens mål , hva en prøver å oppnåog hvorfor. Bare en av fem var videreentusiastiske med tanke på å nå måleneog samme antallet, cirka en av fem, sa dehadde en klar forståelse av sammen-hengen mellom egne arbeidsoppgaver ogorganisasjonens måloppnåelse. Bare 15prosent av de spurte trodde dessutenorganisasjonen kunne gjøre dem i standtil å nå de viktige målene. To av ti stoltefullt ut på den organisasjonen de jobbetfor.

Bare tenk om de var et fotballag somvar spurt i undersøkelsen, og det visteseg at bare cirka fire av de elleve spillerneegentlig visste hvilket mål som var dereseget. Mens det bare var to av dem somegentlig brydde seg om det. Det vardessuten bare to av spillerne på lagetsom forsto hvilken posisjon de skullespille og hadde en klar formening omhvorfor de var på banen i det hele tatt.Nesten alle spillerne, ni stykker, villealtså faktisk på en eller annen måteheller konkurrere mot sitt eget lag iste-den for mot motstanderen. Sånnt blir detjo ikke særlig god butikk ut av! Vi kan velvære enige om det?

Tørre å si at «keiseren er naken»!Endringer oppstår imidlertid ikke barefordi vi ønsker oss bedre resultater. I detmiste må vi legge merke til, og tørre åpåpeke, at keiseren faktisk er naken: Atorganisasjonskulturenfaktisk ikke virker frem-mende, men derimotdirekte hemmende påmåloppnåelse og resul-tater. Derom stridesriktignok de lærde, omhvor enkelt ellervanskelig, for ikke å siumulig, det er å endre eninngrodd kultur, meningenting skjer i alle fallfør man har prøvd. Omdet ikke er lett å se løs nin gene sånn vedførste blikk, så finnes det fak tisk mangegode eksemp ler på bedrifter og organisa-

sjoner som har blitt snudd på hodet ogoppnådd utrolige resultater gjennombevisst kulturbygning og kulturendring.De ansattes engasjement i jobben sin eret område som i så måte får myeoppmerksomhet. Effekten av engasje-ment og begeistring fenger. Ledere ogtrenere leter etter de engasjerte, drivkraf-tige menneskene til teamene sine.Forskere og forfattere skriver nestenuten stopp om engasjementet og begeist-ringens effekt på organi-sasjonen. Og mye tyderpå at virkelig engasjertemedarbeidere faktisk harminst tre viktige fortrinn.De framsnakker arbeids-plassen sin til kollegaer,kunder og jobb-kandi-dater. De ønsker virkelig åvære en del av organisa-sjonen eller bedriften de jobber i og de erdedikerte i sin innsats for å bidra medsitt beste.

Nøkkel -ingrediensenRoger D’Aprix, som er en kjent ameri-kansk orga nisasjonskonsulent harskissert et enkelt, men like fullt spen-nende perspektiv på ansattes engasje-ment. Han mener ansatte leter etter klaresvar på seks sentrale spørsmål. De treførste er indremedisinske for den enkeltearbeidstakeren: Hva er min jobb? Hva erdet jeg gjør her? Er det i det hele tatt

noen som bryr seg?Har den ansatte svarenepå disse, så er hankanskje klar for åspørre videre med etblikk på hele organisa-sjonen: Hvordan har videt her hos oss? Gjør vivår del?

Og, sist men ikkeminst, hva kan jeg gjørefor å hjelpe? Og det erdet siste spørsmålet i

rekka som er den virkelige nøkkelen tilansattes engasjement, energi og motiva-sjon. Det som kan utgjøre den store for -

skjellen i en bedrifts suksess eller fiasko,skal vi tro D’Aprix . Slik er det denansatte selv som sitter på nøkkelen somkan slipper fri entusiasme, energi ogbegeistring og slik bidra til organisasjo-nens suksess.

Tillit og respektMen dersom det er den ansatte selv somsitter på nøkkelen, hva er det lederen

eller treneren kan og måbidra med? Det er ansvaretfor å gjøre det de kan for åskape en organisasjonskulturhvor de tre første spørsmå-lene i rekka lett kan besvarespå en ærlig og oppriktigmåte, og dermed bane vei forde tre neste. Som leder hardu nemlig ansvaret for gjøre

det du kan for å skape et slikt arbeids-miljø og en slik kultur på arbeidsplassenat dette blir naturlig. Gjør du ikke det,hvordan kan du da vente at dine ansatteskal bidra med sitt beste? Som leder børdu derfor forsøke å sikre deg nettopp atalle vet hva som er deres jobb. Gi demen enkel oversikt over viktige arbeids-oppgaver, deres plass i organisasjonen ogen klar oppfatning hva du, som leder,for venter av dem. De ansatte må også fåvite hvordan det går. Du som leder måjevnlig gi feedback på jobb utførelsen.Hva som er bra og hvor det trengsforbedringer. Dagens mennesker lever iet multimediasamfunn og er vant medøyeblikkelig respons. De ønsker, ogtrenger, enkel, umiddelbar og høy -frekvent feedback. Nærmest på en dagligbasis. De må også vite at du faktisk bryrdeg. Så gi ikke bare den jevne tilbakemel-dingen i årvisse medarbeidersamtaler,men anerkjennelse og belønning somstår i stil med de oppnådde resultatenenår som helst det passer. Da bygger dutillit, og tillit er sakens kjerne. Forskningpå bedrifter som nyter stor tillit fra sineansatte leverer alltid gode resultater! Myetyder på at den tilliten du skaper til dineansatte er veien til «best i test»!

AV HANNE KRISTIN LERVIKPRIORE KOMMUNIKASJON

«Not everythingthat is faced canbe changed, butnothing can bechanged until it is faced.»JAMES BALDWIN

«Kultur spiser strategi til frokost.»UKJENT

4400

FRILUFTS-LIVETS ÅR

Flere friluftsorganisasjoner: Turistforenin -gen (DNT-Sør), Midt-Agder Friluftsråd,Kristian sand Jeger og Fisk, KristiansandOrien teringsklubb (KOK), KristiansandKajakk-klubb og Skogselskapet hadde allegått sammen om en stand på nedre torgmot Markensgate. Her luktet det bål og detble servert grillet fisk og kaffe. En godbringebærdessert ble også tilbudt. Selveåpningen ble markert av ordføreren iKristiansand og fylkesordføreren ved at de ifelleskap saget over en bjørkestokk. Grovtanslag viser at omtrent 400–500 menneskervar innom «friluftsarenaen». Mange fikk

Under mottoet «Nå er det din tur»har Klima- og miljø -departementet tattinitiativet til at 2015skal være friluftslivetsår. Og det er liten tvilom at de lokale frilufts-organisasjoner følgeropp. I Kristian sand bleoppstarten markerttirsdag 13. januar.

ORDFØRER I KRISTIANSANDArvid Grundekjøn og Vest-Agders fylkesordørerTerje Damman erklærer friluftlivets år åpnet. FOTO: LARS VERKET

EN TRIVELIG TURPRAT VED BÅLET. FOTO: HARALD FLÅ

4411

sikkert et lite puff til å komme seg ut inaturen.

I en brosjyre utgitt av Miljødirektoratetsakser vi litt av formålet med å ha et egetfriluftslivets

År: «Året skal gi varige resultater i formav økt deltakelse i friluftsliv i alle deler avbefolkningen, og være med på å gifriluftsliv økt oppmerksomhet. Året skal giøkt bevissthet om friluftslivets positiveeffekter knyttet til folkehelsen.» De lokalefriluftsorganisasjoner, som har vært sværtaktive i en årrekke, trenger kanskje ikke noeekstra impuls, men de tar i hvert fall utfor-dringen ved å tilby ekstra mange frilufts-tiltak i år. Frilufts rådet, MAF, som for øvrighevder at hvert år er et friluftslivets år fordem, har spe sielt som mål å tilrettelegge forfriluftslivet. Ikke minst om vinteren er detde som gir oss god informasjon gjennomsin WEB-side om hvor de gode skiløypene

finnes. Ellers kan nevnes at MAF satser påfriluftsskole, organiserer naturlosturer,opparbeider løyper og har et flott tilbud iHelleviga for å nevne noe. Turist -foreningen legger til rette for opp imot 200aktiviteter i 2015. Det er ny rekord! For dehelt unge er Barnas Turlag et godt tilbud,for de noe eldre Fjellsportgruppa og for detilårskomne er seniorgruppa et god alter-nativ. For øvrig arrangerer turistfore ningenfellesturer i fjellet både i vinter og tilsommeren. Så her er det bare å melde segpå. På WEB-sidene til turistforenin genwww.dntsor.no og friluftsrådet www.midt-agderfriluft.no kan du finne nesten alt detdu ønsker om friluftsliv.

Det er mange som setter pris på or ga ni -serte tiltak i forbindelse med friluftslivet,men de fleste kommer seg nok ut på egenhånd. Å komme seg ut i skog og mark bådevinter og sommer krever lite ut over et initi-

ativ. Mange setter pris på å ta seg ut på tursammen med andre. Det er ikke få venne-grupper som regelmessig treffes på tur iskog og mark. De fleste har nok en tendenstil å gå på kjente løyper og stier, men detkan være spennende å komme ut i ukjentterreng. Med litt kunnskap og trening ibruk av kart og kompass på tur i ukjenteområder, kan turen bli ekstra spennende ogtrivelig. Ønsker du å lære litt mer om brukav kart og kompass anbefales kontakt medKristiansand orienteringsklubb (KOK).«Ut på tur, aldri sur», er en sannhet utenmodifikasjoner. Kom deg ut og du vilmerke at humøret stiger. At det har betyd-ning både for den fysiske og mentale helsener hevet over tvil. Forskning bekrefter det.

God tur med eller uten ski!AV HARALD FLÅ

EN TRIVELIG TURPRAT VED BÅLET. FOTO: HARALD FLÅ

4422

Agdernæring har helt siden 2007 presen tertbåde fylkene og kommunene på Agder. Visupplerer stoffet med et portrett intervju medfylkes ord fører/ ordfører. Formålet er at leserenskal bli bedre kjent med både kommundne ogden politiske ledelsen.

For noen år siden var vi på besøkhos den daværende ordføreren iVegårs hei, og vi fikk et solid inntrykkav at dug nads viljen var sterk hos inn -byg gerne der. Fel les ska pet ble ogsåhøyt verdsatt. Nå har vi vært derigjen og truffet Kjetil Torp. Det ser uttil at vegårsheiingene har den sam -me holdningen til dug nad og felles -skap fremdeles.Kjetil Torp sitter som ordfører for KrF og for -teller at det kanskje ikke var helt tilfeldig at hanhavnet i politikken. – Jeg ble på en måte flasketopp med politikk fra jeg var liten, sier han tilAgdernæring. Min far var aktiv i KrF, og som11-åring var jeg med på mange samlinger i «Neitil EF» (EU). Det var nok gjerne det som vekketsamfunnsengasjementet mitt. I tillegg bidro nokmamma til sosialt engasjement. Jeg ser ikke påmeg selv som en typisk politiker, men jeg ergenerelt interessert i samfunnsspørsmål, og jeger veldig engasjert i Vegårshei som kommune.Ikke så rart, kanskje – jeg bor jo her, smiler han.

Kjetil kom til Vegårshei som 31-åring, og detvar da den politiske aktiviteten slo rot. – Jegsynes politisk aktivitet er et feil ord. Jeg kallermeg heller en engasjert vegårsheiing som liker åta del i det som skjer. På grunn av engasjeme n -tet mitt ble jeg spurt om jeg kunne tenke meg åstille som ordførerkandidat, og det sa jeg ja til,forteller han.

Når vi spør ham om hvordan han synes deter i den jobben, svarer han resolutt: – Arbeid.Det er mye arbeid. Men det er et veldig spen-nende arbeid, påpeker han. – Jeg får anledningtil å stikke nesa borti det som foregår, jeg trefferutro lig mange foretaksomme og dyktigemennes ker. Det er jo gjerne sånn at de som vilnoe, de tar kontakt med meg. Og vi har mangeflinke folk som vil noe her. Det er et privilegiumå møte dem. Det høres kanskje ut som om ord -fører jobben bare er fryd og gammen, og det erdet selvsagt ikke. Det finnes også tunge sakersom skal håndteres. Men vi har gode folk i kom -munestyret som er i stand til å løse utfordringerpå tvers av partipolitikk. Det er lite tak tik keri.Folk er ikke ute etter å mele sin egen kake, menfellesskapets, og det er et gemyttlig miljø og enbehagelig enighet om de store linjene. Helleringen store skurringer i uenighetene. Det betyrikke at det er et tannlaust kommunestyre ellertannlause politikere eller kommunemedarbei-dere. Det er stor vilje til smidighet og samarbeidfor å drive kommunen framover. Vi trekker somregel i samme retning.

Vegårshei er en kommune med stor vekst ifolketallet. På de siste tre årene har inn byg -gertallet årlig vokst med 1,45 % årlig, og det ertredje mest i fylket. – Grunnen til den storetilflyttinga er nok velferdstilbudene kommunen

har. Små barns foreldre vil gjerne at ungene skalvokse opp i trygge forhold, og vi har alt enfamilie trenger for å kunne trives her. Fritids -aktivitetene er mange, det er full barne hage dek -ning, og vi planlegger å bygge ut ungdoms-skolen i løpet av få år fordi vi trenger mer plasstil flere ung dom mer. Det er veldig hyggelig,synes vi. Elever fra kommunen har rekordlavtfrafall i videregående skole – under ti prosent –og vi ser at elevene har gode resul ta ter. Dettyder gjerne på høy trivsel, og det blir en godsirkel. Kriminalitet og rus finnes det relativt liteav, og det er også en grunn for at familier medbarn vil slå seg ned her.

Diskusjonen omkring kommune sam men -slåing går høyt om dagen, og vi kan ikke la væreå spørre ham om hva han tenker om den saken.– Jeg tror at vi som kommune kan klare oss fintpå egen hånd, men det er sentrale politikeresom også har en stemme i den debatten.Kommunalt arbeid handler om å ta strategiskevalg til beste for kommunen og dens innbyg-gere, og vi erfarer at vi finner gode løsninger. Vier for eksempel i gang med å utvikle digitalinfrastruktur og har som mål å få full fiberdek-ning i hele kommunen. For å få det til måmange trekke lasset sammen. Vi kan bare innseat Vegårshei ikke en kom mer sielt interessantkommune, så vi må derfor ta tak i prosessenselv. Vi har fått midler fra Nasjonalkommunikasjons myn dig het (tidl. Post- og tele-tilsynet), og opp lever at mange innbyggerestiller med den kom pe tan sen de har for at detskal lykkes. Folk her bryr seg om mer enn segselv, og dugnadsånden løfter bygda. Nærhet tilkommunehus og administrasjon slik at folkenkelt kan komme innom når det passer, gjør atdet er lettere å få utrettet ting. Politikerne er ikkefjerne figurer, men naboer og folk du kjennerog har et forhold til. Vår erfaring er at dette blirdet god lokalsamfunnsutvikling av. Det er veldigpositivt å se etableringen av nye arbeids plasser –unge mennesker med nye idéer og pågangsmotdriver kommunen framover! Jeg skulle like å seden storkommunen som ville prioritere å drivelokalsamfunnet Vegårshei fram over på sammemåte!

Vi er på besøk en solrik februardag midt ivinterferien, og det er stor aktivitet i skibakken.Vegårshei Ski- og Aktivitetssenter AS er i sterktutvikling og blir presentert og som vi presen-terer grundigere i en annen artikkel i denne utgi-velsen. Det er i alle fall liten tvil om at utkant -kom mu nene har mye å by på, og at ordførerenvil gjøre det han kan for at tilbudet skal økeytterligere. Å rette blikket bort fra storbyene og sentrums -områdene er i sannhet en hyggelig opplevelse...

AV ELISABETH SMITHFOTO: BEINT FOSS

Nr. 3 - 2007Harald VestølBirkenes

Nr. 1 - 2008Hans AntonsenGrimstad

Nr. 4 - 2007Kay JeiskelidBykle

Nr. 2 - 2008Jan DukeneTvedestrand

Nr. 4 - 2008Laila ØygardenAust-Agder

Nr. 1 - 2009Helge SandåkerMarnar dal

Nr. 4 - 2009Solveig K.LarsenSøgne

Nr. 3 - 2010ThoreWestermoenVest-Agder

Nr. 2 - 2010JohnnyGreibeslandSongdalen

Nr. 2 - 2009RuneHagestrandGjerstad

Nr. 3 - 2009OddmundLjoslandÅseral

Nr. 4 - 2010SigmundPedersenFroland

Nr. 1 - 2011Ingunn FossLyngdal

Nr. 2 - 2011Ole MagneOmdalIveland

Nr. 3 - 2011Odd OmlandKvinesdal

Nr. 4 - 2011Per KristianLundenRisør

Nr. 1 - 2012JanSigbjørnsenFlekkefjord

Nr. 2 - 2012Reidar SagaÅmli

Nr. 3 - 2012Bjørn RopstadEvje ogHornnes

Nr. 3 - 2013JohnnyLilandSirdal

Nr. 3 - 2014Arne ThomassenLillesand

Nr. 4 - 2014Richard IvarBuchFarsund

Nr. 4 - 2013Janne FardalKristoffersenLindesnes

Nr. 1 - 2014Leiv RyggBygland

Nr. 2 - 2014Bjørgulv S.LundAust-Agder

Nr. 4 - 2012ArildWindslandBirkenes

Nr. 1 - 2013ToreAskildsenMandal

Nr. 2 - 2013ÅnenWerdalHægebostad

STABIL DUGNADSÅND OG STERKT FELLESSKAP

Nr. 3 - 2008Stein A. YtterdahlFarsund

Nr. 1 - 2010Maye TwedtBerliVegårshei

VegårsheiFlatvidde: 355 km2

Innbyggertall : Ca. 2000.Beliggenhet: Grenser mot Nissedal,Gjerstad, Risør, Tvedestrand og Åmli.Ordfører: Kjetil Torp.

4433

STABIL DUGNADSÅND OG STERKT FELLESSKAP

Gode minner fra barndoms-hjemmet på Langmyr i Tvede -strand var bakgrunnsteppetfor Aud Vegerstøl (58) da hunstarta sin egen bedrift i 2012.Farmor kom på besøk til små -bruket, fyrte i bakerovnen ogbakte brød. Alle ungene i søs -ken flokken fikk lov til å bakesitt eget lille brød, og smakenog luktene sitter ennå igjensom frydefulle minner.

Vegårshei kommune deltok i et prosjekt somble kalt Den levende bygda for noen år til bake,og Aud fikk oppgaven med å skaffe kom mu -nen en vedfyrt bakerovn. Hun fant en pas -sende ovn i Italia, og bestilte like godt en til

seg selv også. Etter en vellykka innvielse avden kommunale ovnen med NRK Sørlandettil stede, fikk Aud mange henvendelser frafolk som også ønska seg ovn.

– Og da var du i gang?– Ja, etter å ha importert noen få ovner

som raskt ble solgt, bestemte jeg meg for åsatse skikkelig og bestilte 20 ovner. Disse bleogså revet vekk, og de siste årene har jegimportert ca. 60 ovner hvert år, samt en deleltemaskiner til større deiger. I tillegg arran-gerer jeg kurs, og til nå har jeg nok lært opp300 mennesker rundt omkring i landet. Ca.20% av de som går på kurs, ender opp med åkjøpe en ovn også.

– Og hvorfor ble det import fra Italia, finnes detikke produsenter nærmere?

– Nei, ingen lager byggesett til vedfyrteovner eller ovner på hjul i Norden, og minvelrenommerte og familieeide produsent iItalia har eksistert siden 1950. De leverer ov -ner til hele verden, og jeg tror nok at pizza -tradisjonen har bidratt til at italienerne er sågode på dette. Halvparten av ovnene jeg tarinn er komplette på hjul, mens resten erbyggesett. De minste har plass til åtte rundebrød, mens de største tar 60.

– Hva er det som er så stas med en vedfyrtbakerovn?

– Jeg synes at selve fyringen er veldigfascinerende, også er det veldig sosialt. Mankan lage maten sammen, og man kan lagenydelig mat til mange gjester. Mine egnefavo ritter er brød som hever lenge og har litegjær, jeg har oppskrifter som gir meget saf -tige og gode brød. Også langstekt lammelår,det er noe helt spesielt. Ellers kan man lageall slags mat i ovnen, det er bare fantasiensom setter grenser.

– Hvem er en typisk kunde hos deg?– Det er like mange menn som kvinner

som er interessert i vedfyrte ovner, og alderer 40 pluss. Kundene mine er veldig sosialemennesker, som er glade i å tilberede mat.Jeg har også solgt ovner til frivilligsentraler,kommuner, skoler, barnehager og lag ogforeninger. Ovner fra meg er plassert mange

steder i landet, f.eks. står det en på Lindesnesfyr, en på Norges vestligste punkt på en øyved Stadt og en i Hammerfest!

– Hvordan ser du på framtida for firmaet?– Nå har jeg ca. 50% stilling i firmaet, og

har fast jobb ved siden av. Jeg ønsker å fort-sette med virksomheten så lenge det er etmarked for produktene, så lenge jeg synesdet er moro og jeg sitter igjen med en aksep-tabel økonomi. Jeg samarbeider med mindatter og svigersønn som driver en gård vedLillehammer, og etter hvert kan det væreaktuelt at de driver virksomheten videre. Deter absolutt liv laga for forretningsidéen!

– Har du møtt på noen spesielle utfordringerunderveis?

– Det har gått fint. I oppstarten var det endel utfordringer med tanke på logistikk oglager, men dette fungerer bra nå. Jeg fikkogså et tilskudd fra Regionalt næringsfondfor Østregionen, noe som var til stor hjelp.Da fikk jeg bl.a. mulighet til å gjen nom føre etviktig markedsføringsframstøt. Jeg har ikkeopplevd noen hindre fordi jeg er kvinne, ogjeg synes det har vært gøy og spennende åskape noe eget. Jeg kan svært lite italiensk,men kommunikasjonen med produsenten iItalia går fint på engelsk. Vi har vært påbesøk hos hverandre, og kjemien stemmer!

AV LIV STRAND

10. KLASSE på Vegårshei skole koserseg med nystekte brød til lunsj hver 14. dag. FOTO: CHANTAL VAN DER LINDEN

AUD FYRER OPP TIL BRØDBAKST.FOTO: CHANTAL VAN DER LINDEN

ILDSJEL OG TRADISJONS-

BÆRER

4444

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ VEGÅRSHEI KOMMUNE

4455

VEGÅRSHEIKOMMUNE

Vi ønsker alle hjertelig velkommen tilkommunen vår som vokser i folketall– og vi har god plass til deg også!

Vi har flotte boligtomter i Mauråsen-felteti sentrum til salgs. I tillegg har vi mange mulig-heter for spredt boligbygging i hele bygda. Ta gjerne kontakt for en hyggelig prat, entendet gjelder bolig, næring eller gode opplevelser.

Telefon 37 17 02 00www.vegarshei.kommune.nopost@vegarshei.kommune.no

4466

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ VEGÅRSHEI KOMMUNE

4477

Vi møter Heidi Larsen (48) ogSiw Elena Larsen (26) en tidligmorgenstund i blomster -butikken i Myra sentrum.Butikken er lys og intim, detlukter godt fra et stort utvalgav planter som er lekkertutstilt og det er koselig ogvarmt å komme inn.

Mor og datter har tid til enprat før kundene inntar butik -ken, og før kranser og buket -ter skal ordnes og leveres tilen forestående begravelse.De jobber fulle stillingerbegge to, og samarbeidetdem imellom karakterisererde som godt og fruktbart.

Hvordan begynte det hele?Heidi forteller at det var hennes mor, Kjel -laug Sørensen, som starta med butikkdrifteni 1989 sammen med Signe Opdal, ved at deovertok et konkursbo etter en annen blom-sterhandler. De fikk mange dystre advarslerom at dette nok ikke ville gå, men de jobbaknallhardt – og mer enn 25 år senere leverbutikken i beste velgående!

Den gang ble det solgt langt flere potte-planter enn i dag, og store, grønne plantervar populært. Det samme var tørka blomster– som ble tørka i sand på bakrommet.

I 1994 bygde Kjellaug og mannen nytthus et steinkast unna med butikklokale iførste etasje, og her har butikken vært siden.

Og så kom neste generasjon inn i bildet Heidi jobba sporadisk i butikken i flere år,men bestemte seg for å kjøpe seg inn ogsatse for fullt i 2005.

– Min mor fikk tidlig i stand en avtale omå levere blomster til Hellerdals Begravelses -byrå, og i dag er dette vår viktigste kunde.Denne avtalen er grunnlaget for at vi kantilby privatkundene våre et bredt utvalg avferske varer. Vi leverer blomster til ca. 130begravelser i året.

Mye snittblomsterI dag selger vi mye flere snittblomster enntidligere, det er en økende trend fra fire–femår tilbake. Vi ser at kundene i stadig størregrad kjøper friske blomster til seg selv ihelga, og ikke lenger bare til spesielle anled-ninger. Roser selger fremdeles mest, og deter som kjent sesong for roser hele året. Minegen favoritt på denne årstiden er helt klarttulipaner.

Nye trender er viktigHeidi og Siw Elena presiserer at blomster erden viktigste varen, men at de hele tida erbevisste på betydningen av mersalg.

– Butikken har alltid tilbudt andre varersom lys og servietter, og interiør- og pynte-gjenstander er et viktig supplement i dagensvaresortiment. Det er viktig å følge nøyemed på trendene, slik at vi til enhver tid harde produktene som kundene etterspør.

Den nyeste kostenSiw Elena har etter mange år flytta tilbake tilhjembygda, og gikk inn i familiefirmaet i2012. Etter hennes inntreden har omset-ninga økt etter en noe tung økonomiskperiode. Med seg i bagasjen har hun fagbrevsom blomsterdekoratør.

– Jeg og mamma arbeider veldig godtsammen, og utfyller hverandre på en finmåte. Arbeidsmessig er det rom for i alle fallen halv stilling til, og vi vurderer å utvidestaben på sikt om økonomien tillater det. Jegønsker å bidra til at driften styrkes, og foku-

serer på å levere på et høyt nivå. Og det erviktig å følge med tida og fornye seg!

ArbeidsgledeDe dyktige damene understreker at de erveldig glade i de lokale, faste kundene sine,og at det er veldig koselig å jobbe i butikken.

– Vi gleder oss til å gå på jobb hvermorgen, det er aldri kjedelig her. De trofastekundene våre er viktige for oss, og vi satserpå å yte en god service. Vi gjør alt for åskaffe det kundene ønsker seg, og gir råd ogveiledning! Vi har lange arbeidsdager ogstramme frister for levering, men vi stor-trives og ønsker å videreutvikle virksom-heten vår. Vårt mål er at det skal være bådenyttig og opplevelsesrikt å handle på Vegårs -heia!

AV LIV STRAND

MOR OG DATTER-BUTIKK:Siw Elena Larsen og Heidi Larsenønsker velkommen til blomster -butikken i Myra sentrum.FOTO: CHANTAL VAN DER LINDEN

BLOMSTRENDESAMARBEID I TREGENERASJONER

Helt avhengig av dugnadsarbeidVi møter daglig leder Laila Sigridnes Løwe(41) og faren hennes som er styremedlem iVegårtun AS, Gudmund Sigridnes (66). Lailahar 60% stilling som daglig leder, ellers drivesVegårtun på dugnad. De forklarer at Vegår -tun ikke kunne ha blitt sånn det er i dag, utenildsjelene og den store dugnadsinnsatsen. Deter mange engasjerte mennesker som holdervedlike byggene og uteområdet. Vegårtuneies og drives av 35 menigheter tilknyttaMisjonsforbundet, og har vært i drift siden1962. Driften er helt avhengig av ildsjeler ogdugnadsarbeid. Engasjementet er stort: styreter representert med medlemmer fra Skien tilKristiansand.

Daglig leder Laila kommer fra Åmli,studerte og bodde i Kristiansand fram til2011 da hun flyttet til Vegårshei med fami liensin Da hun var ung tilbrakte hun de flestesommrene på Vegårtun på bibel campen, somblant annet faren hennes hadde ansvaret for.

Den første bibelcampingen var i 1979, oggjentas fortsatt årlig.

UtviklingerI dag er Vegårtun leirsted et populært, stortområde med flere bygg og mange muligheter.I 2011 stod det ferdig et nytt internat med 20rom med bad. Vegårtun har pr. i dag 197soveplasser fordelt på fire internat. Menbehovet er større. Laila forklarer at de er igang med å bygge to mindre leilighetsbygg,hver med fire leiligheter. Reguleringsplanenfor området legger til rette for ytterligere treleilighetsbygg.

DAGLIG LEDER Laila Sigridnes Løwe og styremedlem Gudmund Sigridnessier Vegår tun ikke kunne ha blitt det er i dag uten ildsjeler og stor dugnadsinnsatsen.

På Killand i Vegårshei ligger Vegårtunleirsted idyllisk til ved vannet Vegår, en av destørste innsjøene i Agder.Stedet er velegnet for leirer og arrange-

menter hele året, og har god kapasitet påovernatting med sine 197 sengeplasser,spisesal, møtesal, grupperom, gymsal ogandre oppholdsrom. Uteområdet er solrikt,med mye plen, ballbinge, sandvolleyball-bane og lekeplass, badestrand, brygge,kanoer med mere.

IDYLLISKE VEGÅRTUN LEIRSTED

4488

Laila forteller at Vegårtun leies mest ut ihelgene og i sommerferien. Leietakerne erofte menigheter og speidere, men også andreuten slik tilknytning som for eksempel skolereller bedrifter som har kursopplegg ellerseminarer.

I 2014 var det aktivitet på Vegårtun i 40helger og fem hele uker, og sommerensbibel camp er en stor suksess. Stedet er ogsåpopulært for bygdas egne innbyggere, særligom sommeren. Vegårtun er et sted hvor mankan slappe av og bygge gode relasjoner hvisman vil. – Vi får mye gode tilbakemeldingerfra de som leier Vegårtun og har arrange-menter her, forteller Laila til Agdernæring.

Vegårtun egner seg også godt for kurs-opplegg, teambuilding og seminarer. Det ermulighet for matservering og overnatting.

– Slike arrangementer og kursprogram -mer kunne vi gjerne hatt flere av. Vi kanbåde sørge for matserveringen og hjelpe tilmed å sette sammen en kurspakke, sier Laila.

Vegårtun leirsted markedsfører stort settseg selv gjennom relasjoner og menighetene.Ellers har de egen hjemmeside og finnes påFacebook.

Om Vegårtun leirsted- Etablert i 1962- Eid av Misjonsforbundet (35 Menigheter)- Kapasitet: 197 sengeplasser- Kan leies med full pensjon- Hjemmeside: www.vegartun.no

TEKST: CHANTAL VAN DER LINDENFOTO: CHANTAL VAN DER LINDEN

OG SIGMUND LINDTVEIT

IDYLLISKE VEGÅRTUN LEIRSTED

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ VEGÅRSHEI KOMMUNE

4499

Den skaltidlig krøkes…..Gunnar Lindtveit (13) erkanskje Vegårsheis yngstegründer. I en alder av elleveår etablerte han egen bedrift.Det fortjener Agdernæring sinoppmerksomhet!

– Virksomheten starta som bruktbu, men nåselger vi ut og satser på kafédrift. Det blirkaffi, brus, ferske boller, potetgull, sjoko-lade, pommes frites og pølser.

Gunnar og kompanjong Anders Nilsen(13) har nettopp gått av skolebussen foranFjordbygd kafé og brukthandel. Med seg pålaget har de Rune Smeland (13), og de treutgjør bedriftens styre. I ei nyoppussa bu, fåmeter fra veien, starta Gunnar butikk høsten2013. På veggen mot veien står logoen«L$H» med store bokstaver – LindtveitHandel.

Den lille og koselige kaféen i nærheten avregionens største innsjø; Vegår, holder åpnetpå lørdagene og i de fleste feriene. Folkkommer særlig om sommeren og våren; fra

leirstedet Vegårtun som ligger rett rundthjørnet, fra de mange hyttene langs Vegåreller er beboere i Fjordbygda.

– Vi vil lage en liten veranda foran kaféenslik at folk kan sitte og spise i solveggen, sierGunnar og Anders

Daglig leder Gunnar er kjøkkensjef ogAnders er butikkansvarlig og servitør. Beggeto driver butikk og kafé fordi de synes «deter gøy og for å treffe folk».

– Vi markedsfører bedriften gjennom våregen hjemmeside, Facebook og plakater

som henges opp i Fjordbygda og i Vegårsheisentrum.

– Velkommen til oss, avslutter de i kor.

Om «L$H» - Bruktbutikk etablert høsten 2013- Fjordbygd kafe framover- Yngste daglig leder på Vegårshei: 13 år

TEKST OG FOTO: CHANTAL VAN DER LINDEN

GRÜNDERNE Gunnar Lindtveit (t.v.) og Anders Nilsen på plass foran Fjordbygd kafé og brukthandel.

UTSALG. Anders Nilsen (t.v.) og Gunnar Lindtveit skal tønne butikken og satse påkafédrift.

Lindtveit kafé og handel

5500

Rune Aune tok med segfirmaet sitt og ble med konaMagnhild til hennes slekts-gård på Haukenes, Vegårsheii 2012. Ingen av dem harangra på det valget!

Vi møter Rune (41) og Magnhild påkontoret i Myra lenge etter normalarbeids-dagens slutt;– Ungene er på vinterferie hos beste for eld -rene i Klæbu, så vi kan bruke dageneakkurat som vi vil – ganske så uvant.

Og ekteparet bruker nok vanligvis tidagodt. Han har tatt med seg firma sitt tilVegårshei, mens hun er i ferd med åetablere sitt eget i disse dager.

– Firmanavnet «Quattro Vidcom» gir behov forforklaring Rune – hva holder dere på med?

– Vi er leverandør av et såkalt «in-store-videopromotion-konsept». Vi selger varermed video som salgsfremmer. Vare sorti -men tet er innenfor byggevarer, kjøkkenarti-kler og leker.

– En interessant kombinasjon? – Vi er gode på video, men ikke spesialis -

ter på spesielle varesortimenter. Det somkjen ne tegner en god videoartikkel er at deter et smart og innovativt produkt somlikevel trenger en forklaring…

Rune forteller at varene kommer fraKina, og at «Quattro Vidcom» har samar-beid om innkjøp og videoproduksjon medseks–sju tilsvarende firmaer i andre euro-peiske land.

– Vi reiser sammen til Kina i april ogokto ber, gjør innkjøp og planlegger. Kine -serne er dyktige på handel og ryddige åforholde seg til.

Han forteller videre at de største vare-handelshusene i Norge; Coop, Bauhaus,Megaflis m.fl er å finne blant kundene. Detarbeides bevisst og målretta for å utvidekundekret sen, og han mener det er poten-siale for ekspansjon – firmaet er stort sett erene -rådende på konseptet i Norge.

– Tidligere var firmaet etablert i Oslo. Hva ererfaringene etter 2 år på Vegårshei?

– Prisen for en container fra Kina er densamme. Faktisk er fraktkostnadene totaltsett gunstigere med Vegårshei som base, ogleie pris for lager langt lavere. Minusfaktor erat jeg må reise noe mer til Oslo, men detveies mer enn nok opp av reisetid daglig tiljobb. Tidligere brukte jeg mellom 40 min

og 1,5 time både til og fra jobb – her går detti minut ter, også i «rushtia».

– Noen har spurt meg hvordan det ermulig å drive fra Vegårshei. Jeg spør hellerhvorfor i alle dager det ikke skulle væremulig?

Han forteller videre at overgangen fraGjerdrum til grenda Haukenes har gått brafor guttene Daniel (11) og Andreas (9). Destortrives med alle de mulighetene livet pålandet gir. Foreldrenes lille bekymring omat kanskje sosiale aktiviteter kunne bli enutfordring er også gjort til skamme. Medvilje til nødvendig skyssvirksomhet er detikke noe problem.

Men noe kunne vært bedre på Haukenes:Mobil- og internett-muligheter:

– Det er viktig både for oss som nærings-drivende og familie. Vi er derfor glad for atkommunen har engasjert seg for å legge tilrette for et bedre mobil- og bredbånds-tilbud.

Quattro Vidcom er en spennendenyskapning i det lokale næringsliv: Trolig harfirmaet en skjerm i et varehus nær deg...

Om Quattro Vidcom- Etablert i 1986- Heleid av Rune Aune siden 2012- In-store video promotion- 4 ansatte i dag, i tillegg til 2 selvstendige

salgsagenterTEKST: KJETIL TORP

OGSÅ ET SMART PRODUKTtrenger en forklaring. Rune Aune

ved en av Quattro Vidcoms mange videostander.

FOTO: QUATTRO VIDCOMS

Med firmaet på flyttelasset

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ VEGÅRSHEI KOMMUNE

5511

Aksjeselskapet Vegårshei ski- ogaktivitetssenter (VSA) ble stifta 25.april i 1990. VSA er et senter derbåde store og små kan få ut fol -det seg i natur skjønne omgivel -ser. Vegårs hei ski- og aktivitets-sen ter ligger i Myra, sentralt i Ve -g årshei kommune. Aksjene i sel -skapet er fordelt mellom Vegårs -hei kommune, Vegårshei idretts -lag, Aust-Agder Næringsselskapog Aust-Agder skikrets.

Stor bygningsmasseAud Torunn Vegerstøl er daglig leder forVegårshei ski- og aktivitetssenter. Hun for tellerom stor aktivitet vinterstid, og muligheter forsommeraktiviteter.

– Vi har et omfattende anlegg å drifte. Vi harverksted, garasjer, nytt klubbhus, tre gapa huker,grillhytte, trekkbu og målbu. Ved hoppbakkenvår er det et dommertårn og et laftet hus somkan brukes til varmestue. I tillegg drifter vi detkommunalt eide bygget Fjellheim, sier hun.Fjellheim inneholder festsal, kjøkken, garde-rober, kontorer, overnattingsdel, samt en innen-dørs skytebane.

Vinter og sommer– I anlegget har vi alpinbakken med tilstøtendeskogsløyper og akebakke, vi har langrennsløypepå 10 kilometer, turløype for ski gåere på 12kilometer og lysløype på om lag 5,5 kilometer,forteller Aud. I tillegg har ski skytterstadion, ogen 90-meters hoppbakke som for tiden ikke er idrift, informerer hun.

– Det er naturlig å tenke at dette er et an leggfor vinteraktiviteter. Det er det i aller høyestegrad, men det er også viktig å merke seg at lang-rennsløypene er utmerkede til bar markstreningsom for eksempel løping og syk ling, frem-holder Aud.

Stor arbeidsplassI tillegg til Aud er gjerne Torgny Straum å finnepå anlegget.

– Han er teknisk leder ved senteret. I vinter -sesongen når alpinbakken er åpen så har vi ogsåover 20 sesongarbeidere i sving. De hjelper tilmed kiosk, billettsalg, parkering, løypekjøring,snøproduksjon og med å kjøre skitrekket,kommenterer Aud.

– Det at vi trenger en del sesongarbeideregenererer arbeidsplasser for flere ungdommer ibygda, legger hun til.

Mange besøkendeVegårshei ski- og aktivitetssenter har en variertbrukergruppe. Gammel som ung benytter segav de flotte skiløypene, alpinbakken er åpenhver helg og to kvelder i uka gjennom sesongen.I tillegg har slalåmklub ben i Arendal fastetreningskvelder.

– Vi har besøkende fra et stort omland. Deter mange som sokner hit, mener Aud. Vi harhver vinter besøk av skoleklasser fra Risør i øst,til Arendal i vest. De benytter seg først ogfremst av alpinbakken, men også av skiløypene,informerer hun. Ellers er anlegget mye brukt avalle barnehagene i Vegårshei kommune, avbofellesskap for utviklingshemmede, lag ogforeninger som leier bakken til egne tider, fort-setter Aud fornøyd.

Ser lyst på framtida– Etter min oppfatning er økonomien tilVegårshei ski- og aktivitetssenter sunn. Ettermange år med negative resultater, er vi nå inne ien positiv trend, sier den daglige lederen.

– Framover ønsker jeg at vi skal legge tilrette for at flest mulig skal kunne bruke anleg -gene. Det skal være attraktivt å være her. Viønsker å tjene penger slik at vi kan investere ianleggene slik at de kan bli enda mer attraktivefor folk å oppsøke, fortsetter hun.– Det er verd å merke seg at i så å si alle bolig-annonser for hus og hytter som skal selges påVegårshei, så står det opplyst at det er kortavstand til VSA der man finner alpinbakke oglangrennsløyper, avslutter hun stolt.

Styreleder i Vegårshei ski- og aktivitetssenter,Reiulf Heen, forteller at selskapet holder på medet utviklingsprosjekt. – Målet er et pro sjekt somkan styrke og ut vikle VSA på en slik måte at viblant annet kan bidra til god folkehelse. Viønsker også å bidra til lokal og regional nærings-utvikling, framholder Heen.

– VSA er under en kontinuerlig utvikling, itillegg har vi nå et konkret prosjekt der vi ser påulike utviklingsmuligheter, forteller han. Ut vik -lingsprosjektet styres av en prosjektgruppe ledetav Kjetil Torp, ordføreren i Vegårshei kommune.

Flere hoppbakker– I tillegg til å forbedre dagens anlegg, ønskerprosjektgruppa blant annet å få på plass en asfal-tert rulleskiløype og en offpist løype for terreng-

OMFANGSRIKT:Vegårshei ski- og aktivitetssenter eralpinbakke og så

mye mer.FOTO: HÅVARD SMELAND

LEDER ANLEGGENE: Selskapets styreleder Reiulf Heen og daglig leder Aud TorunnVegerstøl samarbeider godt om å fremme senteret.

FOTO: LIV-TORILL HEEN ESPELAND

VIL UTVIKLE: Tidligere styreleder i VSA, Kjell Asbjørn Straum, viste sportssjefen forhopplandslaget Clas Brede Bråthen og andre rundt i anleggene som skal utvikles.

FOTO: ØYSTEIN K. DARBO/TVEDESTRANDSPOSTEN

Vegårshei ski-og aktivitetssenter

VIL BLI BEDRE

5522

sykling. Dette er anlegg som styrker VSAstilbud i sommerhalvåret, mener styrel -ederen. Iplanene ligger det også et område for skileik,med skibånd, slik at også de minste barna får etgodt alpintilbud, fortsetter han.

Det største punktet i utviklingsprosjektet eren utvidelse av dagens hoppanlegg. – Pr. i daghar vi en K-90 meters bakke. Den må rustesopp. I tillegg ønsker vi å anlegge fire bakker til istørrelsene K-10, K-20, K-40 og K-70, infor-merer Heen. Dette er den største enkeltinveste-ringen i prosjektplanen.

– Etablering av hoppsenter på Vegårshei glirrett inn i Skiforbundets filosofi om «kom plette»sentre for vinteridrett og aktivitet. Geografisklokalisering er helt ideell, mener Clas BredeBråthen som er sportssjef for hopplandslaget

Bred utvikling– Vi ønsker også en utvidelse av langrenns -løypene, slik at vi kan binde sammen hopp -anlegget med alpin- og langrennsanleggene somligger der i dag, forklarer han. Styre lederennevner at skøytebane, treningssenter, størrelager, opprustning av utstyr til snøproduksjon,ny kommunal badeplass og gangsti langs denkommunale veien mot hoppanlegget også erblant oppgavene som ligger i prosjektet.

– De innholdsrike planene kan først reali-seres om generalforsamlingen sier ja til det,bekrefter Heen.

Vil øke rekrutteringenProsjektgruppa jobber for tida med å kvalitets-sikre prisene de har lagt til grunn i kostnadso-verslagene sine.

– Slik det ser ut nå vil alle investeringenesom kan gjøres i forbindelse med utviklingspro-sjektet få en total kostnadsramme på nær mere60 millioner kroner, informerer Kjetil Torp.Finansieringa skal etter planen gjøres gjennombruk av spillemidler, dugnad, moms refusjon,bidrag fra eierne og sponsorbidrag.

– Vi har også fått klare signaler fra sentralefylkespolitikere, med fylkesordføreren i spis sen,om at de vil støtte opp om prosjektet, bekrefterTorp.

– 60 millioner kroner er en høy sum, erkjen -ner Heen som er sikker på at investeringene vilgi positive effekter. Vi vet at til gjengelighet tilgode idrettsanlegg øker rekrut teringen. Vi kanbare se til håndballgruppa her på Vegårshei. Iløpet av de få åra vi har hatt idrettshall her, såhar håndballgruppa opparbeidet seg om lag 80spillere fordelt på vel ti lag. Det er kjempebra,mener Heen. Et annet eksempel er at den nye

kunstgressbanen i sentrum av Vegårshei haravla mange fotballspillere. I tillegg vil mange ien vid geografisk utstrekning se til Vegårsheifor å benytte seg av anleggene her, mener Heenbestemt.

– Med den sentrale plasseringen Vegårsheiski- og aktivitetssenter har i forhold til skolen,bosetting, næringsliv og offentlige tjenester servi det som spesielt viktig at VSA utvikles som ethelårs aktivitetssenter, og at det legges til rettemed tanke på fysisk aktivitet for barn, ungdom,voksne og eldre, understreker Geir Waagsnessom er daglig leder for Friluftsrådet Sør.

Bra for regionen– En ny alpinbakke er også på ønskelista tilprosjektgruppa.

– Vi ser for oss en ekstra nedfart, med nytttrekk, i samme område som hoppanlegget blirliggende. Hoppanlegget og dagens alpinbakkeligger på hver sin side av en ås, så det vil væreveldig positivt å få alpinbakker på begge siderav heia, mener Heen.

– Vi i Arendal slalåmklubb ser på VSA somvårt hjemmeanlegg, og ønsker langsiktighet ibruk og tilknytning. Utvikling av anlegget medny nedfart og nytt trekk vil gi oss muligheter tilå gi tilbud til flere barn og unge, sier lederen iklubben Camilla Koch Christensen. Hun leggertil at de gjerne bidrar med dugnadshjelp underanleggsperioden.-Prosjektgruppa er ikke i tvil om at en utbyg-ging av VSA vil være en av Vegårshei sinefremste muligheter til å bidra til positiv utviklingfor vår region, fremholder vegårsheiordførerKjetil Torp. Vegårshei er idrett og friluftsliv, ogvi må utvikle oss på det vi er gode på, sier hanvidere.

AV LIV-TORILL HEEN ESPELAND

VIL UTVIKLE: Tidligere styreleder i VSA, Kjell Asbjørn Straum, viste sportssjefen forhopplandslaget Clas Brede Bråthen og andre rundt i anleggene som skal utvikles.

FOTO: ØYSTEIN K. DARBO/TVEDESTRANDSPOSTEN

Vegårshei ski-og aktivitetssenter

VIL BLI BEDRE

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ VEGÅRSHEI KOMMUNE

5533

Birgit Løvdal Bakken (34) har ankra opp påVegårshei – ingen selvfølge for ei damemed fartstid på seilskuter og supplybåter.

– Jeg trivdes veldig godt med tida på sjøen,fikk oppleve mange spennende destinasjonerog fantastiske seilaser over de store havene,forteller Birgit Løvdal Bakken til Agder -næring. – Men, skiftordning, små barn ogfamilieliv er en vanskelig kombinasjon. Nå erjeg veldig godt fornøyd med livet her påVegårshei!

– Hvorfor «Matglede», Birgit?– Det var endel navneforslag, og vi endte

med noe som står i stil med det vi ønsker åformidle. Det er mye glede rundt god mat,og gode måltider gir mening!

Birgit forteller at hun alltid har likt seg påkjøkkenet, og det var ingen tvil om at det varkokk hun skulle bli. Hun har som så mangeandre hatt drømmen om å starte for seg selv,en drøm hun realiserte litt tidligere enn opp -rinnelig tenkt.

– Jeg hadde egentlig tenkt å vente tilbegge ungene var begynt på skolen, men jeghadde så lyst, og torde ikke vente – tenk omandre starta opp før meg. Det valget angrerjeg ikke på!

Firmaet starta med cateringvirksomhet i2011 og utvida med cafédrift i 2014.Etableringsfasen til kaféen var særlig hektiskmed oppussing og ombygging av et tidligerebutikklokale omtrent midt i «Myrakrysset».

– Det hadde aldri gått uten hjelp frafamilie og venner. Familien trår fortsatt tilnår det trengs, og jeg hadde nok ikke turtsette i gang uten å ha full støtte derfra.

I den korte tida intervjuet pågår kommerkunder med og uten barnevogner, og de girtydelig uttrykk for at et slikt tilbud varsavnet. Lukten av nystekt brød og kanel-boller blir aldri feil, og lattergenerasjonen harogså inntatt Vegårshei. Birgit forteller at hun

får mye skryt både for bløtkaker og koldt-bord. Lokale råvarer bruker hun også:Elgkjøtt fra Espeland, svinekjøtt fra Bakkenog kalvekjøtt fra Løvnes.

– Jeg opplever lojale kunder som stadigkommer med tips og innspill både til menyog annet, men ikke mer lojale enn at de tørklage hvis de ikke er fornøyd... Tilbake mel -dinger er viktig for å kunne bli bedre. Hel dig -vis er det stort sett «go»-ord å få!

Nett opp nære og små forhold oppleverBirgit som en stor fordel, og hun menervegårs heiinger generelt er opptatt av å benyt -te lokale tilbud – folk vet at det ikke er noenselvfølge at en har «alt».

– Lokale bedrifter og private er den vik -tigste kundegruppa for cateringvirksomhe -ten, og det å kunne kombinere kafedrift seksdager i uka med catering er ideelt. Virksom hetene bygger opp under hverandre.

– Du har traktert mannskap på supply-båter iMexicogulfen og i Nordsjøen, og vært i byssa påskoleskipene «Sørlandet» og «Statsråd Lehmkuhl».Hva har du tatt med deg av lærdom fra sjøliv?

– Å jobbe på en båt krever mye disiplin.Det er ingen mulighet til å stikke over veienog kjøpe noe man trenger til neste måltid,man må klare seg med det en fikk ombordfør båten la fra kai. Krav til ryddighet,hygiene og effektivitet er også høyere påsjøen enn på land. Erfaringene fra sjøen hargjort meg godt rustet for å drive egenbedrift.

Matglede - Etablert i 2011- Kaféen etablert i 2014- Eid av Birgit Løvdal Bakken- 5 ansatte, heltid selv, deltid de andre- Catering og kafédrift

TEKST: KJETIL TORPFOTO CHANTAL VAN DER LINDEN OG MATGLEDE

– MMMMMM!Amalie Lunner Karlsen nyter Birgitssjokoladedrikk.

BIRGIT BAKDISKEN.

Lukten av kanel-boller og nystekte

brød blir aldri feil!.

MATGLEDE– en trivelig og viktig møteplass.

Matglede i sentrum!

5544

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ VEGÅRSHEI KOMMUNE

5555

Jeg innehar en stilling som kalles «rådgiver for næring og miljø», oginnenfor denne tittelen arbeider jeg i en liten kommune med mangeulike oppgaver, deriblant næring.

Kommunen selv er største arbeidsgiver i bygda med over 200årsverk, og ca. 50% av den arbeidsføre delen av befolkningen krysserkommunegrensa for å komme seg på jobb. Vi har befolkningsøkning ikommunen, og ser at alt som er godt for østregionen er godt for oss –og omvendt. Østregionen er et felles bo- og arbeidsmarked.

Tradisjonelt har Vegårshei vært en sterk skogbrukskommune, og idag er fremdeles avvirkningen relativt høy og det er god aktivitetinnenfor skog kulturen. Tidligere var pelsdyrnæringa også viktig, noesom reven i kommune våpenet tydelig viser. Det er få pelsdyrgårder idrift i kommunen i dag. Kom mu nen har et variert næringsliv, med endominans av trebearbeidende industri og små- og mellomstoretømrerbedrifter. Handels- og tjenestetilbudet er begrensa, men bygde-folket er flinke til å bruke de lokale butikkene og tjenestene somfinnes.

Både nyetablerere og etablerte bedrifter har mulighet til å søketilskudd i Regionalt næringsfond for Østregionen til ulike utviklings-prosjekter. Fondet er et svært viktig virkemiddel, i tillegg til egenveiledningstjeneste. Kommunen er aktivt med i et nytt initiativ i regiav Østre Agder, der målet er å styrke næringssamarbeidet. Sammenmed Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Åmli, Arendal og Grimstadarbeides det med en felles Strategisk næringsplan for regionen, somalle kommunene skal behandle politisk i løpet av våren. Et slikt samar-beid er helt nødvendig for å imøtekomme alle utfordringer vi stårovenfor i framtida! Det er nytt og spennende å arbeide sammen om såmange oppgaver, og målet er at dette skal være effektivt og fruktbartfor næringslivet i regionen. LIV STRAND

Næringsrådgiverens spalte

5566

Arnold og Kristine Simonstadfant mange gode grunner til åoverta slektsgården Simonstad i2013, men det var ett minus:Det kunne godt vært noen flerenaboer. Da prosessen med nykommuneplan ble satt i gangtok de skjeia i egen hånd og fikkregulert flere tom ter rundt vakreSimon stad vann til boligformål.

Responsen lot ikke vente på seg. I dag er detbyggearbeider på 2 tomter! – Det er veldigkjekt å kunne se vinduer med lys i og hanabolag med leikekamerater for ungene, sierKristine til Agdernæring.

– Vi har flotte naboer, og naboforhold erkanskje viktigere her enn for de som bormer sentralt. Derfor vil vi gjerne ha noenflere, sier Arnold.

Nærmeste nabo, Gunnar Haugaas harikke flytta inn enda, men vi treffer den tidli-gere holtingen i det som i løpet av året blirhans, kona Guros og sønnen Jonas nyehjem.

– Er det ikke en risiko å legge mye penger i nybolig ei mil fra sentrum?

– Dette er drømmeplassen for oss som er

interessert i frihet og aktivitet – litt som åvære på hytta 365 dager i året. Det er en storavgjørelse, men vi ser ikke for oss at vi noengang skal selge. Noen lurer på hvorfor vi vilbo «så langt fra der ting skjer», men når dekommer hit forstår de. Dessuten – det er joher det skjer!

De valgte Vegårshei av mange grunner,men god skole, bra miljø og sunneoppvekstvilkår var viktigst. De hadde nytthus på Nesheia, men var redd for at skolenpå Holt kom til å forsvinne og ønska ikke atungene når den tid kom skulle måtte tabussen til Tvedestrand fra første klasse.

– Vi opplever at en i Vegårshei har lagtfor holdene til rette for folk som ikke ønskerå bo i byggefelt, noe som bidro positivt tilavgjørelsen om å flytte.

Dette er ingen unik historie i Vegårshei,snarere tvert imot. Over 150 tomter er til -gjen gelige i rundt 50 ulike områder for desom måtte ønske å bo utenfor sentrum. Desiste årene har det vært omfattende bolig-bygging i kommunen, og mange av de nyeboli gene er nettopp blitt reist på denne typetomter. For tida er fire slike byggepro-sjekter på gang. Et lite kommunalt tilskuddpå 30.000 til «spredt boligbygging» betyrkanskje ikke all verdens rent økonomisk,

men viser i hvert fall at kommunen setterpris på nye innbyggere som er med å skapeliv og vekst også i kretsene.

Når vi spør Gunnar om det er noe hanvil ha sagt på slutten av intervjuet er hanresolutt:

– Vi har et stort ønske om at Vegårsheikan fortsette å være en egen kommune!Vegårs hei blir ikke det samme som i daghvis vi blir en del av en storkommune , mendet er jo politikk….

Ja Gunnar – det er det i høyeste grad…!TEKST OG FOTO: KJETIL TORP

BENDIK (8) peker på nabohuset og gleder seg sammen med Tomine (9), Margit (4) og Julie (2) til naboinnflytting.

DETTE ER MIN DRØMMEPLASS, sierGunnar Haugaas.

Lykken er gode naboer!

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ VEGÅRSHEI KOMMUNE

5577

Navnet MMyyrraa MMaannuuffaakkttuurr kanlure deg til å tro at du ikkefinner annet enn buksestrikkog helsetrøyer i denne butik -ken, men der tar du skamme -lig feil! Butikken er vel verdt etbesøk, og når du kommer in -nen for dørene møter du etstort vareutvalg og en sværtvennlig, proff og blid betje-ning.

Tre generasjoner med dyktige kvinner stårbak familiebedriften som har eksistert påVegårshei siden 1961. Astrid Olimstad (80),Ingunn Knuten (53), Stina Knuten Dalen(30) og søster Guro Knuten Haugaas (27) eret godt team som evner å samarbeide godt.

Hvordan det hele begynteAstrid er fra Vegårshei, og som ung flyttahun med egen familie inn i nytt hus som lålangs «gata» i sentrum av bygda. Astriddrømte om egen virksomhet, og starta snartbutikk i første etasje med dame- og herre-klær, samt garn. I tillegg solgte hun ogsåmye stoffer, og tok på seg gardinsøm.Astrid utdyper:

– Jeg har alltid hatt så mange gildekunder, flest fra Vegårshei, men også fraGjerstad, forteller hun til Agdernæring. – Etter hvert måtte jeg utvide butikkarealetog tok i bruk garasjen som lå ved siden av.Jeg hadde små barn, og hadde en kjempe-flink barnepike, som også fungerte somhushjelp og butikkmedarbeider. Vi løp omhverandre opp og ned trappene her for å fåalt til å fungere!

Skulle butikken leve videre?Astrid drev butikken godt, og inntjenings-pila pekte oppover fra starten til Astridbegynte å nærme seg pensjonsalder. Dastagnerte det litt, mye på grunn av at detikke sto noen klare til å overta virksom-heten.

– Jeg hadde jo arbeidet i butikken i perio -der, men ikke noe fast, forteller Ingunn. – Iutgangspunktet hadde jeg ikke tenkt at detteogså skulle bli min arbeidsplass, men såendra dette seg litt etter litt, og i 2002 be -stem te jeg meg for å satse for fullt. Nå eierjeg bedriften, og har utvida vareutvalgetetter hvert. Jeg synes vegårsheiingene erflinke til å stikke innom her og bruke

butikken før de eventuelt reiser til byen, ogjeg har trofaste kunder.

Vareutvalget vårt er fremdeles garn,hånd arbeidsprodukter og klær til dame ogbarn, men vi har utvida dette betrakteligetter hvert.

Ny generasjon på banenStina og Guro har tatt utdannelse og boddutenfor Vegårshei i mange år, men har nyligtatt med seg familiene sine og bosatt seg påHeia. De tok med seg nye vaner, og sådermed et potensiale for mer salg i butik ken.Stina har 40% stilling i butik ken, og Gurohar fått tittelen tilkallingsvikar.

– Vi savna mange tilbud lokalt, og det varjo ingen grunn til at vi ikke skulle gjøre noemed det, sier Stina. – Vi fikk overbevistmamma om at dette var en god idé, og harfått temmelig frie tøyler til å utvide vareut-valget. Jeg er interessert i interiør og farger,og har i hovedsak valgt ut varer som jeg likerselv. Nå har vi kom plettert med merbarnetøy til unger opp til seks år, velvære-produkter og husholdningsprodukter, kaffe,te og godteri samt ulike interiørprodukter.

– Vi bruker Instagram og Facebookaktivt som markedsføringskanal, og jeglegger daglig ut nye oppdateringer slik atleserne får en liten ny smak hver dag. Detblir gjerne kveldsarbeidet i sofaen etter atungene har sovna, det er en gullkanta tid.Resultatet har vært økt besøk og omsetningden siste tida!

FramtidsutsikterIngunn og Stina er samkjørte, men også for -skjellige. – Vi er flinke til å samarbeide, oghar vår egne nisjer som vi er gode i, sierIngunn. – Stina er rask, og jeg blir utfordrapå å ta avgjørelser med korte frister. Det eruvant, men jeg ser nødvendigheten av åfølge med på trender og utnytte nye mar -keds kanaler.

– Det beste med jobben er at jeg møterså mange fine folk, og at jeg får utfoldekreativiteten min. Jeg er veldig glad for atStina og Guro nå er med i drifta, det gjør detennå gildere å jobbe her. Vi ønsker å driveen butikk der kunder med både rullatorer ogbarnevogner kan trives!

TEKST: LIV STRAND

GURO, ASTRID, STINA med vesle Aron og Ingunn er kvinnene du møter påMyra Manufaktur. FOTO: CHANTAL VAN DER LINDEN

MED TRADISJONSRIKBUTIKK INN I FRAMTIDA

Det er gått 3 år siden AsbjørnOlimstad (50) slo til på et slitentgammelt ungdomshus iutkanten av Ubergsmoen. Hanvar egentlig på jakt etter etlager, men den planen ble fjer -net med Plumbo!

– Jeg kjøpte bygget usett, men etter en gjen -nomgang så jeg at her var potensiale. Vegar -heim var i bedre forfatning enn først antatt,og siden jeg egentlig er snekker klødde detlitt i fingrene etter å få noe mer ut avbygningen.

Derfor satte den foretaksomme grün-deren i gang innvendig make-up, fikk bruktinventar fra Petter Stordalen, booketPlumbo og leide lys og lyd-utstyr. Det bleknallsuksess med stinn brakke og 100.000 ioverskudd.

– Da var jeg solgt – dette hadde jeg lysttil å holde på med!

Siden den gang har bygget blitt totalreno-vert innvendig i tillegg til utvendige

bygningsmessige forbedringer. Leid tekniskutstyr er bytta ut med nytt og selveid av høykvalitet. «Vegarheim» er blitt Ubergsmoens«Fugl Føniks», til glede for alle med godeminner derfra.

– Det er mye arbeid, og ingen opplagtfor retningside å bli rik på, men jeg haddelyst til å få til noe «heime på Vegårshei» ettermange år i Oslo.

Og at han mener alvor er tydelig. Jobbeni Oslo er sagt opp, og snekkeren Asbjørnsatser på musikk og kultur. Lokalene medplass til drøyt 400 er i ferd med å gjenvinnegammel popularitet. Han opplever stor på -gang fra både artister og publikum og kanskilte med navn som TNT, Vassendgutaneog evig unge Rune Rudberg.

– Det er ikke så mange lokaler som detteigjen. Vi har god gammeldags scene og artis-tene kommer nær publikum. Vi kan tilbybyg de fester med positivt fortegn i etkomplett konsertlokale med mye historie iveggene!Festene på Vegarheim hadde i sin tid et visstrykte….

– Joda, vi har jo bar, men det er stortfokus på at det skal være trivelig å være påarrangementer på Vegarheim. På konsertmed Vassendgutane var det 25 på jobb –mange av disse er vakter og sørger for ro ogorden. På større helgearrangementer er poli -tiet også flinke til å komme innom. Det ersjelden problemer.

Han forteller at i tillegg til konserter erlo kalene populære til selskaper konfirma-sjon, bryl lup, bursdager og møtevirksomhetfor lag og foreninger. Nylig var helsemi-nister Høie på besøk.

– Det hadde vært veldig kjekt med flerlo kale kulturarrangementer, bygdekvelder oglik nende. Jeg ønsker at Vegarheim kan væreet samlingssted for alle – et kulturhus iordets beste forstand.

Neste store booking er Åsmund ÅmliBand 4. april, og det er tydelig at kultursnek -ker Asbjørn gleder seg. Planene for videre-utvikling av lokaler og uteområde er mange,og idéer og tanker popper opp under inter-vjuet.

– Denne virksomheten kan jeg tenkemeg å holde på med til jeg blir pensjonist!

De som kjenner Asbjørn tviler vel på omhan noen gang kommer til å pensjonere seg,men det er en annen sak…

Om Vegarheim Kulturhus AS- Etablert i 2012- Eid av Asbjørn Olimstad- Møte- selskaps- og konsertlokale

TEKST OG FOTO: KJETIL TORP

VEGÅR VOCALE på arrangementet «Smak av Yme».

ASBJØRN OLIMSTADhadde lyst til å få til noe«heime på Vegårshei».

KULTURSNEKKEREN

5588

Vegårshei er sommange andreinnlandskommunerpå Agder; det kanvære så som så medmobildekning og deter langt mellom fiber-tilkoblingene. Derforhar kommunestyretengasjert seg sterktfor å bedre dendigitale infra -strukturen.Kommunen søkte og fikk500.000 kroner fra Post og tele-tilsynet (nå Medietilsynet) tilbred båndsutbygging påUbergsmoen, og i disse dagersluttføres anbudsforhandlingermed to tilbydere. Resultatet avdette blir etter alt å dømme atsamtlige av de drøyt 130husstandene i området vil fåtilbud om fiber.

– Dette er starten på det vihåper skal bli utbygging av

fibernett i hele kommunen, sånå er det viktig at folk påUbergsmoen kjen ne sin besøkel-sestid, uttaler en ivrig varaord-fører, Lars Espeland til Agder -næring.

– Jeg tror god digital infra-struktur vil være avgjørende forat vi skal oppleve befolknings-vekst også i årene som kommer.Derfor prioriterer vi dette høyt.

Espeland er medlem av densåkalte «Fiber komitéen» nedsattav kommunestyret. Det er bareå erkjenne at kommersiell utbyg-ging i hele den vidstraktekommunen ikke er realistisk.Derfor legger en inn et elementvegårsheiingene er kjent for,nemlig dugnadsvilje. Alle«kretsene» har valgt «fiberkon-takter», og en er nå i starten aven prosess med kartlegging forforberedelser. Planen er å byggeut fibernettet fra kant. Søknadom statlig til skudd til bred-båndsutbygging til rundt 25husstander på Haukenes ogRomunstad ga dessverre ikkeuttelling. Likevel er det dialogmellom oppsittere, tilbydere og

kommunen for å se på mulig-heter for realisering.

Det Digitale Agder (DDA) erpå vegne av kommunene ogfylkeskommunene på Agderansvarlig for gjennomføringeneav mobil prosjektet og har ogsåen koordinerende rolle forkommuner som søkerMedietilsynet om til skudd tilbredbåndsprosjekter. I DDA erKjell Pedersen Rise sentral, oghan er tydelig på at engasjertepolitikere og lokalsamfunn kanvære utslagsgivende.

– Vegårshei har fått goduttelling både i mobilprosjektetog mht. statstilskudd tilbredbånd. Det er ingen tvil omat det store lokale engasjementetså langt har gitt resultater tilbeste for kommunens innbyg-gere.

Inge Vaaje bor på gårdenVåje og har over flere år jobbetfor bedre mobilforhold ogmuligheten for bredbånd. Haner svært fornøyd med kommu-nens og velforeningen TangenGrendelag sitt engasjement.

– At Ubergsmoen i løpet av

2016 sannsynligvis har både fullmobildekning og til bud omhøyhastighets bredbånd tilsamtlige husstander er en sværtgod nyhet. Jeg mener at dennetype tilbud bør være likt overalt ilandet.

Når DDAs mobilprosjektavsluttes i 2016 vil det fortsattvære områder på Vegårshei somhar dårlig mobildekning. Derforer det viktig å opprettholdetrykket for videre utbygging avmobilnettet.

– Jeg er sikker på at også detnye kommunestyret vil følgeopp det gode arbeidet som er igang både når det gjelder mobilog fiber, avslutter en svært enga-sjert varaordfører.

AV KJETIL TORP

LARS ESPELAND – engasjert varaordfører som jobber forgod digital infrastruktur. FOTO: LIV-TORILL HEEN ESPELAND

DIGITAL FRAMTID– også på Vegårshei

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ VEGÅRSHEI KOMMUNE

5599

Alt innen betongarbeid�Forskaling, armering

og støyping�Gulvstøyp med pussing,

bolig- og industrigulv�Betongsaging og

kjerneboring

roald@nilsenentreprenor.no

6600

Tilbaketrukket og diskré,innerst på industriom-rådet Myrvang, ligger etnytt og moderne kontor-bygg som huser en avkommunens viktigstevirksomheter. Jeg trårinnenfor en tidlig mars-morgen, og møterSteinar Sunde (40), sjeffor kommunens enesteautoriserte regnskapsfø-rerfirma.Steinar er ekte vegårsheiing, og har bosattseg i huset etter sin farmor og farfar.

– Farfar Nils var selvlært regnskaps-fører, og jeg husker godt at jeg lå på gulvetpå loftet og sorterte bilag. Det er godebarndomsminner med atmosfæren deroppe, luktene og lydene, den rødglødendeJøtul-ovnen om vinteren og at jeg fikkvære med å hjelpe fra sju–åtteårsalderen.Farfar drev med denne virksomheten fra60-tallet og hele sitt yrkesaktive liv, og far -mor serverte kaffemat da folk kom medsjølmeldinga, forteller Steinar Sunde tilAgdernæring.

Kanskje det var disse opplevelsene i tid -lige år som påvirka Steinar til å bli revisor,og i 1998 startet han sitt eget firma på

Vegårshei. Kundene kom sigende litt etterlitt, og i 2001 ble det rom for å ansette enny medarbeider. I årene som fulgte fort-satte den positive utviklinga, og i 2005 blevirksomheten et AS og i dag har Steinar niansatte i ca. seks årsverk. I 2013 flytta helevirksomheten inn i eget bygg, velegna foreffektivitet og trivsel for både ansatte ogkunder.

– Hva driver egentlig et regnskapsfirma med?– Vi fører regnskap, rapporterer moms

og skatter, fører lønn, sender inn årsopp-gjør osv., forklarer han. – Kort sagt har viansvar for at kundene har alt på stell i for -hold til sine økonomiske forpliktelser. Vier tre stykker i firmaet som er autoriserteregnskapsførere, noe som er et krav for ådrifte en slik virksomhet. Vi har ikke spe -siali sert oss på en bransje, men har kunderfra veldig mange virksomheter, både storeog små fra hele Aust-Agder. Nå har vi ca.380 kunder, noe som er en passendemengde oppdrag med nåværende beman-ning.

– Hva bruker du mest tid på i løpet av dagen?– Sant og si fører jeg ikke mye bilag selv,

jeg har en mer overordna rolle der jeg for -deler arbeidsoppgaver på de ansatte og haransvar for kvalitetskontroll. Jeg har ofteden direkte kundekontakten på kontoret,på telefon og e-post, noe som jeg likersvært godt. Det er mange som ønsker råd -giving, spesielt gründere og nyetablereresom skal starte for seg selv, og de kommerofte innom her. Jeg legger vekt på at detskal være lett å komme over dørstokken ogprate!

Et regnskapsførerfirma har konkur-renter over hele landet, men det er svært fåsom bytter ut Steinar. Steinar er en beskje -den kar, men forklarer slik:

– Jeg har så mange gilde kunder, somjeg liker godt å ha kontakt med. Jeg erbevisst på at vi alltid har et forbedringspo-tensiale, og legger stor vekt på at vi skalgjøre det beste for kunden. Vi bruker tidpå kundene, og bryr oss med hva de stellermed. Du vet, økonomi er noe som påvir -ker mange sider av livet, og etter hvertkjen ner vi folk både på godt og vondt. Dethar vi stor respekt for.

Det er også tre andre viktige ting sommå være på plass for at kundene skal værefornøyde med tjenestene våre. Prisen måvære konkurransedyktig, kvaliteten påarbeidet må være god og vi må responderekjapt på spørsmål så folk slipper å mase forå få svar.

– Hva tenker du om framtida?– Jeg ser at vi etter hvert går mer og mer

over på elektronisk dokumenthåndtering,og kommer til å jobbe mer og mer paralleltmed kunden og inneha en mer spesifisertkontrollfunksjon. Mine framtidige kunderblir nok mer og mer vant til sky, dropboxog pdf-filer, og vi må hele tida være påpas-selige med å henge med på den teknolo-giske utviklingen. Jeg må huske på at nårjeg er 65 år har jeg kunder på 25 som jegskal serve!

Vegårshei næringsforening ga Steinarden lokale næringslivsprisen for 2014, ogunderstrekte med det virksomhetens be -

STEINAR SUNDE har skapt et firma som er svært viktig for mange næringsdrivende. LITT AV STEINARS FLOTTE STAB! Ved siden av Steinar står Eilef Vierli, Tonje Ettestøl,Anne Sofie Lia, Kirsten Myren, Vigdis Vatne Alfsen og Stian Sunde.

Støttespiller som står trygt på egne bein

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ VEGÅRSHEI KOMMUNE

6611

Det er stor sannsynlighet for atdet siste tilskuddet av vegårshei-firmaer i Brønnøy sundregistrenebærer navnet Vegårshei KlassiskInteriør AS. Og hva er vel merklassisk for Vegårshei enn pro -duk sjon basert på tømmer-stokken?

Magnhild Dalen Aune (39) deler eierskapetmed sin onkel Reidar, eier av VegårsheiTrevare AS.

– Vår produksjon vil foregå i sammelokaler, sier Magnhild til Agdernæring. – Vivil med et nært samarbeid kunne benytteden kompetansen Vegårshei Trevare haropparbeidet seg gjennom 30 år i bransjen.

Hun forteller at forretningsidéen er salg,produksjon og montering av måltilpassakvalitetsinnredninger til kjøkken, bad oggarderobe. – Vegårshei Trevare har produk-sjon som strekker seg mot det ytterste avhva som er mulig å lage; en tidkrevende ogsvært komplisert produksjon. VegårsheiKlassiske Interiør AS satser på produktersom er tilpassa en noe større kundegruppe,men med samme gode kvalitet og service.

– Men hva er din bakgrunn for å satse på inte-riør produksjon?

– Jeg har arbeidet med salg i 20 år, er in -teres sert i interiør og har blitt kjent medbransjen gjennom min onkels firma. Dess -uten har jeg har vokst opp på et av de

mange sagbrukene på Vegårshei, etablert avmin bestefar, drevet videre av min far ognylig overtatt av meg.

Flis i fingrene har Magnhild hatt gjen -nom hele barndommen – oppvekst pågårds bruk og sagbruk har gitt glede over åkunne skape, og forståelse av viktigheten avarbeid. Et godt utgangspunkt for å lykkes!

Vegårshei Klassisk Interiør AS- Etablert 2015- Eiderskap: Magnhild Dalen Aune (50%)

og Reidar Dalen (50%)- Produksjon av interiør; bad, kjøkken og

garderobe TEKST: KJETIL TORP

MAGNHILD DALEN AUNE satser på salg av godt Vegårshei-håndverk.TOTO: CHANTAL VAN DER LINDEN

Klassisk Vegårshei – klassisk interiør

VIRKSOMHETEN FLYTTET til nye lokaler i 2013. STEINAR SUNDE har skapt et firma som er svært viktig for mange næringsdrivende.

tydning for annet næringsliv i kom mu nenog regionen. Steinar avslutter med å nevnenoen av de drivkreftene som forklarer

hans engasjement i firmaet:– Det aller viktigste for meg er å yte

service for andre. I tillegg er det veldig

moro å skape noe, og kunne ha folk iarbeid. Fikk du forresten notert at jeg harnoen flotte medarbeidere?

TEKST OG FOTO: LIV STRAND

Støttespiller som står trygt på egne bein

6622

Sigmund Lindtveit (33) harikke bidratt til Vegårsheisopp siktsvekkende gode stati -stikk når det gjelder drop-outfra videregående skole. Hansluttet. Siden den gang harhan begynt med svært mye!– Jeg har gode minner fra tida på Vegårsheiskule – men litt mindre gode fra videregå-ende. Når en hopper av skolegang tvingesen til å finne fram kreativiteten.

Og kreativ er han. I løpet av sitt unge livhar han blant annet etablert og utvikla sel -ska pet Agder Linjerydding AS, kjøpt ogtotal renovert et gårdsbruk, bygd driftsbyg-ning for slaktegris og regulert et stort om -råde for hyttebygging og boliger.

Han beskriver seg selv som «en guttungefra Nes» som liker å ta initiativ, tenke «uten -for boksen» og finne og utnytte potensialer.Han er utadvendt og glad i folk. Som tid -ligere fotballspiller er han en tro unitedfanog engasjert i Guds Menighet på Vegårshei.

– Det er sikkert noen som synes jeg er littstressende å forholde seg til…

Etter sommerjobb i skogen og arbeid forAT-skog tok han utfordringen da AgderEnergi satt linjeryddinga ut på anbud. Hanvar med og etablerte det som i dag er AgderLinjerydding AS og styrer nå en virksomhetmed over 20 mann i jobb. Arbeidstakerne erbåde unge mennesker som ønsker fysiskarbeid og mer voksne lokale grunneiere.

Selskapet inngikk ny treårskontrakt medAgder Energi ved nyttår og har hele fylketbortsett fra Setesdalsregionen som virkeom-råde.

– Det skal bli spennende å se hva AgderLinjerydding er om noen år!

Driver en virksomhet og får kontakt medulike mennesker åpner det seg stadig nyemuligheter. Det er plutselig ikke så mangebegrensninger!

Sigmund har nettopp inngått avtale omkjøp av tomt i sentrum for å se på mulig-heten for å realisere et næringsbygg

– I dag er vi et relativt anonymt firma.Det å ha en plass å drive utfra, og bli mersynlig, vil kunne løfte virksomheten. Det erikke nødvendigvis enkelt å etablere nyenæringsbygg på Vegårshei, men jeg håpervirkelig vi kan få det til.

– Du er svinebonde også?– Når vi kjøpte gårdsbruket på Nes

ønska vi å se på muligheten for å drive meden eller annen form for dyrehold. Det ble enstor investering i det som kan oppleves somen usikker næring, men vi angrer ikke.

På gården ligger området Husfjell, derSigmund og kona Monica har regulert inn120 hyttetomter. Det er høyt, fritt og sol -rikt, hyttene vil få god utsikt til Vegårsheisperle , innsjøen Vegår; eller «Fjorden» somfolk lokalt kaller den. De håper å kunnestarte utbygging der i sommer.

Sigmund hoppa av fra videregående, ogogså fra sin første jobb:

– eg fikk ikke permisjon for å gå påelgjakt….

Ingen tvil om at den mannen er ekteVegårsheiing!

Om Agder Linjerydding AS- Oppretta i 2004 (Vegårshei Skogservice)- Omsetning 2014 8,5 mill- Årsverk 15, fast ansatte og innleid

Nes Vestre Slaktegris- Oppretta 2007- Årlig omsetning 4,5 mill- 0,5 årsverk pluss avløser for 100 000,-

til ungdomTEKST: KJETIL TORP

FOTO: SIGMUND OG MONICA LINDTVEIT

GÅRDEN NES VESTRE – totalrenovert med nytt grisefjøs.

SIGMUND LINDTVEIT i kjent positurmed caps, solbriller og mobil

Produktiv og kreativ avhopper

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ VEGÅRSHEI KOMMUNE

6633

Midt i Vegårshei sentrum,bygger nyetablerere René (39)og Sadife Gaemers (27) detgamle lensmannskontoret om til«Koselig Butikk og Vel være».Rene og Sadife flytta sammenmed sin datter Ange lina fraNederland til Vegårshei påvårparten i fjor, og er dermedden sjuende nederlandskefamilien som har bosatt seg påVegårshei. De inngikk leiekon-trakt og overtok lokalene 1.januar 2015.

Da vi møter dem, holdt de på med å rive utde gamle vinduene for å erstatte disse mednye og større vinduer. De har tatt bort noenvegger og har akkurat kledd skranken og enav de veggene med bord og gitt det hele etmalingstrøk. Det begynner å bli synlig atdette blir «koselig», men det gjenstår en delarbeid. Rommet er egentlig større ennforventa når du står på utsida; det er på hele100 kvm. For å bygge lokalene om til butikkhar de hjelp fra den lokale snekkeren Lucas

Hric, også han er innflytter til Vegårshei ogdriver selvstendig snekkervirksomhet undernavnet Liten Husservice.

Så snart oppussinga er fullført, skal deåpne sin nye butikk, som skal etgter hvertskal få et både varierende og spennendeinnhold.

– Vi gleder oss, og er veldig spent påhvordan folk vil ta imot oss, sier René ogSadife til Agdernæring. De forteller at detskal selges blant annet leketøy, interiørartik -ler, make-up og et assortiment med pro duk -ter for hud- og kroppspleie. I tillegg har deto behandlingsrom til «beauty treatments»og massasje. Sadife gir klassiske wellness-massasje og hot stone-massasje mens Renéskal gi sine kunder japansk trykkmassasje.

Det blir også et lite kaffehjørne med salgav kaffe, kake, sunne smoothies, frukt shakesm.m. De har fått tilskudd fra regionaltnæringsfond for å kunne komme i gang.

Det varierende assortimentet de ønsker åtilby på vegårsheiboerne, kjennetegner nokogså Rene og Sadife som personer. De harbegge forskjellige evner og interesser og eraktive og kreative som forretningsdrivende.Sadife elsker for eksempel å danse og er fortida danseinstruktør for flere dansestilersom hiphop, powerswing, yoga, magedans

mm. på danseskoler i Tvedestrand ogGjerstad.

René er medeier av selskapet XionPG,som er spesialisert på sikkerhetsbekledningfor stuntmenn, forsvar, politi og ekstrem-sportutøvere. Fremdeles blir Rene leid innfor å bidra med struntmannoppdrag i ulikefilmer og jobber også litt for NorskStuntgruppe (Fiksern) i Oslo.

Tilbake til «Koselig» på Vegårshei. Reneog Sadife håper å gi et bidrag til det finevegårsheisamfunnet ved å åpne dennebutikken. Åpningstider blir fra tirsdag til ogmed lørdag, mens behandlinger gis etteravtale.

De skal markedsføre butikk og behand-linger ved bruk av hjemmeside, Facebookog lokalavisa. Men først prioriteres det åferdiggjøre butikken.

– Velkommen til Koselig på Myra,avslutter de i kor!

Koselig butikk og velvære- Åpner i april 2015- Interiørartikler, leketøy, kafé, hud- og

kroppspleie og velværsbehandlinger- drives av Rene og Sadife Gaemers

opprinnelig fra NederlandTEKST OG FOTO CHANTAL VAN DER LINDEN

RENÉ (39) OG SADIFE GAEMERS (27) er i full gang med å omskape det et gamle lensmannskontoret på Vegårshei til«Koselig Butikk og Vel være».

Etablerer butikk forvelvære midt i sentrum

KORTREISTE TAKSTEIN:

TAK FRA GRIMSTAD

I 96 ÅR

Familieforetaket Skarpnes AS er landets størsteprodusent av takstein og leverer til kunder overhele landet. I dag er det fjerde generasjon ifamilien Tveite som sitter ved roret og bådeomsetning og produksjon av betongtakstein erhøyere enn noen sinne.

Bedriften ble etablert i 1919. Etter bare to årsdrift hang konkursspøkelset tungt over bedriftenog i 1921 overtok Sigvart Tveite det hele. Kjø pe -summen var 40.000 kroner. Siden den gang harbedriften vært styrt av Tveite-familien, og i dag erdet brødrene Jens, Jon og Jørn Tveite som eierbedriften i fellesskap. De har alle tre sentralelederroller i den daglige drifta.

Som fabrikksjef har Jens ansvaret for pro duk -sjonen, Jørn er logistikksjef og tar hånd omordremottak, ekspedisjon og vareflyt, mens Jontar seg av den tekniske biten med utstyr, tekniskeforbedringer og vedlikehold av maskinparken.

– Vår målsetting er at vi alltid skal være best imarkedet på service, leveringssikkerhet ogkvalitet. Et godt tak skal i tillegg til å ta vare påverdiene, også være en investering for fram tida,forteller Jens Tveite til Agdernæring.

En viktig faktor bak Skarpnes’ ube stridteposisjon i markedet, er at bedriften har liggetlangt framme på det teknologiske området. På1960-tallet begynte for alvor satsingen på nyetekniske løsninger og mye arbeid ble nedlagt i åauto matisere produksjonen. En prosess som

kulminerte i 1989 da det nye fabrikkbygget påØsterhus i Grimstad sto ferdig med landets mestmoderne produksjonsan legg for takstein. Menikke før produksjonen i de nye lokalene haddestarta opp, slo en sterk og langvarig konjunktur-ned gang inn over landet. Bygge næringa lå snartmed brukket rygg – samtidig som Skarpneshadde satt seg i gjeld for å få realisert det nyefabrikkanlegget. – Fa brik ken var til tider påkonkursens rand, for teller Jens Tveite. – Dengang var det vår far, Knut, som sto midt oppe iproblemene og styrte bedriften gjennom de –spesielt for byggebransjen – økonomisk dårligetidene.

Nytt utstyrSatsing på nytt produksjonsanlegg viste seg imid-lertid å bære frukter, og når krisa først var overog byggebransjen hadde henta seg inn igjen, varSkarpnes klare til å høste gevinsten av de investe-ringene som var gjort i forbindelse mednybygget.

– Jeg vil også understreke at vi har mangedyktige og engasjerte medarbeidere som gjennomårene har vært – og er fortsatt – med og drarlasset i riktig retning. De er vår viktigste ressursog bedriften er takknemlig for den innsatsen vår40 ansatte gjør.

– Som aktive og langsiktige eiere er vi ogsåsterkt opp tatt av å ta vare på arven fra generasjo-

I vår serie om kortreiste byggevarer er turen kommet tilen sørlandsbedrift mange huseiere og de fleste utbyg gereog andre i boligbransjen har et for hold til; Skarpnes AS iGrimstad – som i snart 100 år har gjort sand og sementom til vakre tak. Den første taksteinen fra grimstadbe-driften så dagens lys så tidlig som i 1919....

64 Kortreiste byggevarer fra Agder

nene før oss og er innstilt på å gjøre deriktige grepene for å bringe virksomhetenvidere framover.

– Som eiere deler vi også en felles inter-esse om å bevare merkenavnet Skarp nes ogser det som vær viktigste oppgave å tryggearbeidsplassen til våre ansatte. Ut over det ervi forskjellige som typer og opptatt å spillepå hver våre sterke sider, påpeker JensTveite. Brødrene har hver for seg over 20 årsfartstid i familiebedriften, og har alle lært segyrket fra bunnen av. Selv om det nok kanhende at de er uenige seg i mellom, er forde-lene med at eierne deler lederfunksjonenemange: – Det er lite byrå krati og kortebeslutningslinjer med denne eiermodellen,noe vi ser på som en stor fordel, sier JørnTveite.

Overskudd fra drifta investeres i stor gradi stadig nytt og mer moderne produksjonsut-styr, slik at bedrif ten hele tida ligger i forkantav den teknologiske utviklinga i bransjen.

Ser framoverDe tre brødrene ser verdien av å bygge steinpå stein i arbeidet med beholde Skarpnes’sterke stilling i markedet. Gode produkter oget topp moderne produksjonsanlegg er viktigi så måte, men like avgjørende er det å be -holde det gode, velfungerende teamet påfabrik ken: – Vi er om lag 40 ansatte i dag oghar vært så heldig å beholde våre finke med -arbeidere over mange år. Ellers er det hardtarbeid som gjelder for å lykkes, og målet vårter å drive bedriften på en fornuftig måteogså i åra som kommer. Skarpnes er kjentfor å levere kvalitet. Det er forretningsidéenog oppskriften for at også framtidas huseierevil foretrekke våre takstein, sier de tre Tveite-brødrene.

Fra sand til taksteinSkarpnes bruker sand fra et lokalt sandtak iproduksjonen av betongtakstein. Det ersandens spesielle sammensetning og ka rak tersom gir skarpnessteinen sin unike styrke. Fra

sandtaket kjøres sanden til selskapets tofabrikker i Grimstad og Aren dal. Her blirsanden sammen med sement, vann og fargefor vandla til solide takstein. Det datastyrtepoduk sjonsapparatet sørger for at tak -steinene får lik sammensetning, form ogfarge. Etter at sandkorn er blitt til første-klasses takstein er de klare for å legges på takover hele landet. – Mange kunder ønskertakstein levert direkte på tak, og skarpnessjå-førene er kjent for sin punktlighet, fortellerJens.

20% teglstein– Omkring 20% av salget vårt består av tegl-

stein, sier Jon. Tegl produseres dess verreikke lenger i Norge og vi får denne varen fraTyskland, der vi har forbindelse med enprodusent av kvalitetstegn med 120 årserfaring som tilvirker av tegl. Den ne kan vitrygt anbefale lagt på norske tak med deutfordringene vårt nordlige klima byr på.Takteglene skal som kjent vare betydeliglenger enn sementstein og vil beskytte husetmot vær og vind i generasjoner.

Skarpnestak over hele landetBedriften og dens 40 ansatte omsatte for ca.110 millioner kroner i 2013. Bak dette talletligger det omkring 10.000 tak. Når pro -duksjon og leveranser går for fullt er det stortrafikk til og fra fabrikken på Østerhus. – Ihøysesongen sender vi ut opptil 100 tak omdagen, forteller logistikkansvarlig Jørn. – Etttak veier i snitt ca. fire tonn og det betyr at iløpet av en hektisk dag er det bortimot 400tonn som forlater lagerplas sen. I tillegg skaldet inn store mengder sand, sement og andrevarer til produksjonen. Vi bruker omkringlike mange tonn sand og sement til produk-sjonen, så det sier seg selv at logistikk er etområde som vies stor oppmerksomhet.

– Er bedriften avhengig av svingningene i bolig-bygginga?

– Vi er selvsagt påvirka av svingningene iboligbygginga. Men markedet er stort og vileverer over hele landet. Mange av våre leve-ranser går også til å renovere eldre hus. Salgav stein til utskifting av eldre tak betyr myefor oss og vi satser sterkt på å være den fore-trukne leverandøren også i dette mar ke det.

LYSE UTSIKTER. Familieforetaket Skarpnes AS vokser seg større, til glede for eierneJørn (t.v.), Jens og Jon Tveite og de omlag 40 medarbeiderne på fabrikken.

PÅ REKKE OG RAD. Takstein på vei til tørk, herding og pakking på paller.

65

Det er hyggelig å kunne presentereen bedrift mange bolig eiere oghånd verkere over hele landet har etforhold til; huntonitt fabrikken påVigeland i Vennesla.

Huntonitt AS, eller «Wal l boar -den» som den ofte om tales i agder-fylkene, er i dag den største pri vatearbeids gieren i Ven nesla og blantSørlandets største byggevareprodu-senter. Bedrif ten kan sies å være entypisk representant for norsk indus-trireising etter 2. verdenskrig

Initiativet til wallboardfabrikken ble tatt avVennesla kommune i 1946. Dette var ei tidmed stort behov for nye arbeidsplasser, skogei-erne trengte avsetting for mindre verdigetrevirke og sagbrukene hadde store menger flisog kapp som kunne videre foredles.

Industri kon su lent Olaf Ruenes ble engasjertav kom mu nen for å ta seg av prosjektet, og eninvitasjon til aksjetegning i AS Ven neslaWallboard fabrikk ble lagt ut. Minimumskapitalvar ikke nådd ved utløpsdato, og Ruenes tokkontakt med Mosvold Ship ping i Farsund for åse om det var andre finansieringsmuligheter.Mosvold familien er lokale mest kjent for sinerederivirksomheter, men det er også mye sør -landsindustri som kan takke «mos voldin gene»for sin eksistens. Av byggrelaterte virksom-heter kan nevnes at velkjente bedrifter somfibonitt fabrikken (Fibo-Trespo AS) i Lyngdalog ferdighusfabrikken AgderBygg AS kom i

gang med initiativ og kapital fra Mosvold-familien.

Mosvoldrederiet påtok seg å bygge fabrik -ken i Vennesla og å drive den som eneinne-haver med Martin Mosvold som styreformann.Oluf Ruenes ble ansatt som første administre-rende direektør. Våren 1948 kom anleggs- ogbyggearbeidene i gang for det som skulle bliNorsk Wall boardfabrikk AS med det etterhvert vel kjente produkt- og merkenavnetFibonete.

12. mai 1950 produserte fabrikken sin førstetrefiberplate. Da starta fabrikken med eiproduksjonslinje for harde umalte plater itykkelse 3 til 6 mm. Antall ansatte var 95 vedproduksjonsstart.

Både huntonitfabrik ken og produktene hari løpet av disse 65 årene vært gjennom mangeendringer, opp- og nedturer, og det har vært envold som utvikling når det gjelder bådeproduktspekter og produksjon. Det har værtflere eier og en enorm utvikling i produksjons-teknologien i løpet at årene. Torry Mosvoldovertok som styreformann i 1959 og satt ivervet til 1973. I 1971 fusjonerte bedrifteneHunton Bruk AS på Gjøvik med NorskWallboartfabrikk AS skifta navn til NorskWallboard AS og tok i bruk merkenavnetHuntonit. Sam ar beidet varte til 1986 dapartene skilte lag, men fortsatte et salgssamar-beid på en del produkter. Dagens hovedak-sjonær Geir Drangsland overtok og bedriftenskifta navn til Huntonit AS og er nå et selskap iden velkjente og børsnoterte Byggma Groupsom kontrolleres og eies Geir Drangsland oghans familie.

Det meste av pro duk sjonen går til detnorske markedet, men de ferdig behandledeplatene selger også bra i både Skandi navia ogen del andre europeiske land.

I dag er Huntonit AS landets eneste produ-sent av harde trefiberplater.

HUNTONITPLATER FRAVENNESLA I 65 ÅR

Fra lokaltråstoff til

miljøvennligebygningsplater

VENNESLABEDRIFTEN er gjennomrasjonalisert og klarer seg godt i etkrevende marked.

ADM. DIR. Roy Kenneth Grundetjernog hovedaksjonær Geir Drangesland.

66 Kortreiste byggevarer fra Agder

Miljøvennlige produkter– Alle våre plater produseres av miljøvennligeråvarer, forteller direktør Roy KennethGrundetjern til Agdernæring. – Huntonitproduseres etter våtmetoden og består ute luk -kende av treflis fra furu og gran. Som bin de -midel bruker kun lignin – også et natur pro -dukt fra treet. Huntonitplatene avgir ingengiftige gasser, og alle våre produkter, inkludertvåre ferdigmale tak plater, veggplater og panel-bord er – som de eneste bygningsplatene påmarkedet – anbefalt av Norges Astma- ogAllergi forbund. Hun tonit pro duktene er ogsågodkjent av Det Danske TeknologiskeInstitutt i Køben havn og kan merkes medDansk Indeklima Mærke.

Store ringvirkninger– Produksjonen av trefiberplater er viktig forbåde skogeierne og treforedlingsbedriftene påSørlandet og i Telemark. Råvarene til produk-sjonen henter vi hovedsaklig inn fra nærom-rådet vårt. Vi benytter både hele tøm -merstokker som ikke egner seg til skur, sag -spon, hunved, annet sekundær virke og flis.Uten vår til stede værelse ville f. eks. sagbru-kene i Sør-Norge hatt pro blemer med å finneavsetning for flis, hunved og andre restpro-dukter fra skurtømmeret. Unike produkterVenneslabedriften leverer mest ferdig be -handla interiørprodukter for vegg, tak og gulv,men et av de eldste produktene, oljebehandlaundertakplater (sutakplater), har vært en delav produksjonen fra 1973. – Til nå har viprodusert 89,5 millioner kvadratmeter avdenne kvaliteten, forteller Grundetjern.

– Vi har utvikla en helt ny produksjonsme-tode hvor vi presser forskjellige strukturer ogoverfalter inn i platene. Denne teknikken, somvi er aleine om, har gitt oss et fortrinn vårekonkurrenter ikke har tilgang til.

Huntonit har også ut vikla og tatt verdens-patent på en ny metode for på før ing avmaling. Platene kan leveres i et utall fargevaia-sjoner, hvitkalkede, laserte, med betong pregog mange andre lekre over f later og design.

– Hvor stor er årsproduksjonen?– Vi hadde en fin økning i både omsetning

og resultat fra 2013 til 2014. Sluttlinja på fjorå-rets regnskap viser et solid overskudd på hele104 millioner etter en omsetning på 1.8 milli-arder. I 2014 produserte og solgte vi over50.000 tonn, eller vel sju millioner kvadrat-meter, svarer Grunde tjern. – Til dagensproduksjon går det med i overkant 90.000kubikkmeter tømmer, så det sier seg selv at vier en betydelig kunde hos de lokale skogei-erne.

– Vi har pr. i dag konsesjon på å foredel60.000 tonn trevirke. Med bortimot 20.000kvadratmeter produksjonslokaler og ei tomtpå 78 mål, har vi også muligheter for vekstgodt utover hva dagens konsesjon tillater.

Bedriften har i dag 170 ansatte og omset-ninga var i 2013 like i underkant av 450 milli-oner kroner. – Vi har mange dyktige og enga-sjerte medarbeidere som gjennom årene harvært med og bidratt til en solid utvikliong.Dette er vår viktigste ressurs og bedriften ertakknemlig for den innsatsen våre ansatte yter.

Nytt produksjonsutstyrHuntonitt AS skal investere 55 millioner iløpet av inneværende år. Færst og fremstgjøres dette for å effektivisere produksjonenslik at konkurransefortrinnet opprettholdesog arbeidsplassene i bedriften sikres, meninvesteringene vil også gi en betydelig reduk-sjon i energiforbruket.

FRA TØMMERSTOKK via oppmalt tre tilhuntonitplater...

...som viderebehandles til ferdig profi-lerte og malte interiørplater.

67

– en drivkraft for utvikling Folkestyre - kompetanse - samarbeid

Vest-Agder fylkeskommuneRegionalavdelingenTordenskjolds gate 65, Kristiansand

Tlf. +47 38 07 45 00www.vaf.no

fornyskaping

kompetanse

kommunikasjon

internasjonalisering

energi og klimaog utviklingav infrastruktur

skaper grunnlag forforandringsevne,konkurransekraftog lønnsomme arbeidsplasser

Seksjon for samfunns-og næringsutvikling

– en drivkraft for utvikling Folkestyre - kompetanse - samarbeid

reiselivs- og primæ

rnæringen er også

viktig for en positiv utvikling

KulturKILDE: BDBWEBReturadresse:13608-314-211099Grafisk PartnerPb. 3844664 Kr.sand S